Innovatøren. John M. Lunde, prosjektleder: -Graden av suksess er avhengig av evnen til samarbeid. i Innovasjon Rogaland. Selv

Transkript

1 Innovasjon Rogaland Innovatøren 5 utgave 5/2003 John M. Lunde, prosjektleder: -Graden av suksess er avhengig av evnen til samarbeid Han har lang erfaring fra næringslivet her hjemme så vel som ute. Konserndirektør John M. Lunde i Scana er ny i prosjektlederrollen i Innovasjon Rogaland. Selv om han har vært med i nettverket siden starten tidlig i 2002, skal han nå dra lasset sammen med resten av sekretariatet. -En uhyre spennende oppgave. Jeg har stor tro på at Innovasjon Rogaland er en vinner blant de mange satsingene her til lands, forutsatt at en del forutsetninger faller på plass, sier Lunde. Han framhever spesielt dialogen og samarbeidet de ulike medlemmene i nettverket imellom. -Jeg tror vi på sikt vil se hvor verdifull denne dialogen er. Bare det å ha forbindelse med andre selskaper, tenke utradisjonelt og på kryss og tvers av bransjer og produkter, vil vise seg å representere store verdier. Når kontakten nå etter hvert er god, vil neste utfordring være å få i gang de konkrete samarbeidsprosjektene, samarbeidet om utvikling av produkter og tjenester osv. Her er det allerede interessante spirer, og mye mer vil skje i tiden framover, mener Lunde. Et felles løft -Hva er det viktigste som skal til for at nettverket skal fungere? -Det er selvsagt mange faktorer som spiller inn. Ved siden av det nettverket vi nå har av private virksomheter, er det viktig å bygge bro til det offentlige. Skal vår næringspolitikk fungere hundre prosent, er vi avhengige av et sambruk og en privat og offentlig sektor som forstår hverandre. Også her er vi på god vei i vår region ettersom det offentlige satser mye på nyskaping. For øvrig er det klart at vi har spesielle utfordringer knyttet til forskning og utvikling (FoU). I likhet med Norge for øvrig ligger vi altfor langt bak andre land det er naturlig å sammenligne oss med. For Rogalands del vil selvsagt det kommende universitetet og forskningsmiljøet på Ullandhaug ha stor betydning. Et annet moment jeg mener er viktig, er samarbeidet med politikerne. Jeg tror ikke det er mulig å satse tungt på nyskaping i en region uten at det er en gjensidig forståelse fra både politikernes og næringslivets side. Også her har vi kommet langt i vår del av landet ved at de folkevalgte generelt sett viser stor forståelse for viktigheten av å skape nytt, sier John M. Lunde, som konkluderer: -Alle de ovennevnte faktorene er viktige for at Innovasjon Rogaland skal fungere. Vi når ikke målet kun ved egen hjelp. Tvert imot. Her må alle regionale krefter løfte sammen. Allsidige prosesser -Hva er det som gjør innovasjon så krevende? -Jeg tror ikke det finnes ett enkelt svar på det. Og slik må det nok også være. Tvert imot er det viktig at hver enkelt organisasjon finner sin måte å tenke nytt på. I noen bedrifter vil innovasjon innebære lansering av helt nye produkter og tjenester, mens vi i andre tilfeller ser at nyskapingen ligger i forbedring av det som allerede finnes. Basert på egen erfaring ser jeg også verdien av å forbedre interne produksjonsprosesser. Det er ofte ikke de store omveltningene som skal til, men snarere at man går ett og ett skritt om gangen. Mer effektive måter å produsere på, lavere kostnader fra råvare til ferdig produkt, en mer strømlinjeformet distribusjon også dette er eksempler på nyskaping. Hver organisasjon må som nevnt finne ut hva innovasjon handler om hos dem, sier prosjektleder John M. Lunde.

2 Kommentaren Nye utfordringer, nye krav for næringslivet Jæren og nyskaping. To sider av samme sak, vil mange mene. Jo da, vi har vært flinke i vår del av landet. Lyse hoder, mange spennende produkter. Og de siste tre tiårene; ikke minst alt det som er skapt som en del av olje- og gassvirksomheten. Dette og dagens satsing på energi, mat, havbruk, primærnæring osv. gir oss konkurransekraft. Med de siste tiårs erfaringer som ballast, er det tid for å se framover. For å se hva vår region og vi som bor og arbeider her, trenger i framtiden. For å få svar på hvordan Stavanger og omland skal kunne sikre og styrke posisjonen som en attraktiv del av Norge. Som et sted hvor det tenkes og arbeides på nye måter. Innovasjon Rogaland er til nettopp for å ta utfordringene knyttet til slike spørsmål. Gjennom nyskaping i allerede etablerte bedrifter skal vi skape ytterligere verdier, materialisert gjennom produkter, tjenester og arbeidsplasser. Nettverket har vel halvannet år bak seg. Den kanskje viktigste erfaringen vi har gjort så langt, er verdien av ja, nettopp nettverk. Evnen til å samarbeide, motivere og inspirere hverandre, arbeide på kryss og tvers av bransjer og produkter, samt tenke tverrfaglig. Innovasjon Rogaland eksisterer ikke i kraft av seg selv, men som et virkemiddel for at ting skal skje. Slik det har gjort siden tidlig i 2002, da satsingen var et faktum. Ikke minst innen de ulike ressursgruppene hvor informasjons- og kommunikasjonsteknologi, merkevarebygging og internasjonal forretningsledelse står på programmet, har det skjedd mye praktisk og konkret. Men også ellers i nettverket møtes og samarbeider medlemsbedriftene og de som representerer dem. Ikke uventet etterlyses nye produkter og tjenester når det satses på innovasjon. Resultater av det arbeid som finner sted i Innovasjon Rogaland. Nettverk som vårt vil over tid selvsagt bli vurdert ut fra evnen til å skape resultater. Slik er det også i vår sammenheng. Likevel er det interne samarbeidet medlemmene imellom det viktigste akkurat nå. Et samarbeid hvor bedrift møter bedrift og menneske møter menneske. Et sted hvor gode ideer og impulser krysser hverandres veier. Hans Abrahamsen, Styreleder i Innovasjon Rogaland

3 På barrikadene for nyskaping Styrken i vår region er entreprenørånden. Svakheten og samtidig utfordringen er kompetansenivået. Skal vi bli best, må vi stadig fylle på med ideer og kunnskaper og omsette dette i nye produkter, tjenester og prosesser. Det sier Bernt Rønningsbakk, dr. ingeniør og prosjektsekretær i Innovasjon Rogaland. Rønningsbakk har dyp og bred innovasjonskompetanse fra forskning og konsulentvirksomhet. I samarbeid med prosjeledelsen for øvrig vil han utgjøre den daglige ledelsen i nettverket. -Innovasjon Rogaland har gode forutsetninger for å lykkes. Generelt kan vi si at medlemsbedriftene er vel etablert i sine markeder. Men innovasjon krever nye ideer og ny eller i hvert fall fornyet kompetanse. For den enkelte bedrift er det verdifullt å bli tilført impulser fra egen bransje, andre virksomheter, fra universitets- og forskningssektoren samt fra offentlig sektor, sier Rønningsbakk. -For regionen sett under ett behøves det et løft i kompetansenivået. Vi trenger et universitet. Vi trenger flere akademikere ute i industrien. Og vi trenger flere industriaktører i akademia. Når høyere utdanning og forskningskompetanse blir alminneliggjort, vil industrien i større grad bli i stand til å gi FoU-sektoren utfordringer. Da kan vi få en FoU-sektor som gir betydelig større kommersiell uttelling enn tilfellet er i dag. Flere forskere med kommersiell teft og flere kommersielle aktører med teft for god forskning, framholder han og legger til: -Entreprenørånd har vi i regionen. Men nå gjelder det å parre denne med en positiv spiral der utdanning, forskning og industriell innovasjon skrur hverandre oppover. Innovasjon som virkemiddel for økt konkurransekraft -Lønnsnivå, kronekurs og rentenivå har ikke akkurat gitt eksportindustrien drahjelp det siste året. Store endringer i rammebetingelsene kan gjøre stor skade på sårbare, konkurranseutsatte næringer på ganske kort tid. Samtidig er det viktig å huske på at velstandsutvikling og kostnadsvekst går hånd i hånd. Vi er ett av de rikeste landene i verden, og kan ikke forvente å konkurrere utelukkende på pris. Vi må skape produkter som gir kundene en merverdi. Hele tiden. Hvis vi har høy verdiskaping knyttet til innovasjon og da særlig markedsføring og FoU kan vi ta ekstra betalt for produksjon. Norsk arbeidskraft med høy utdanning er relativt rimelig etter vestlig målestokk. Her kan vi konkurrere på pris. Dette er naturligvis en fordel for den enkelte bedrift. Samtidig er det nok dessverre også et uttrykk for at vi trolig har lavere avkastning på den intellektuelle kapital enn vi gjerne skulle ha hatt. Globalisering en nasjonal utfordring Det er ting som tyder på at vi som nasjon er for lite konkurransedyktige innen teknologi med potensial for vekst, mener Bernt Rønningsbakk. En sjelden gang iblant oppstår det unike muligheter for å utvikle ny industri. Mange av verdens mest verdifulle selskaper anno 2003 er blitt skapt i to epoker. Den første var knyttet til globalisering tidlig i forrige århundre. Da tok de store oljeselskapene, General Electric og en rekke andre multinasjonale konsern, fasong. Disse er fortsatt store. Mange av Norges mest betydningsfulle industribedrifter har også opphav i denne epoken. Den andre epoken kom senere og er knyttet til mikroprosessoren og IT. Herfra er selskaper som Microsoft og Oracle kommet til. Norge var lenge på banen. Vi hadde flaggskipet Norsk Data og en rekke andre selskaper som utviklet og solgte produkter basert på egen teknologi. Men ser vi på noteringslisten for Oslo Børs i dag, er denne epoken svakt representert. Norge fikk lite ut av denne store muligheten, mener prosjektsekretæren i Innovasjon Rogaland. Det spekuleres i at en ny epoke er rundt hjørnet, knyttet til bioteknologi. Tiden vil vise om vi i Norge lykkes bedre denne gang. Det kan se ut som vi i Norge er flinke til å finne opp ny teknologi samt til å bruke den. Vi hadde en av de første mobiltelefonprodusentene, Simonsen. I dag er vi et av de mest innovative markedene for bruk av denne teknologien, mens telefonene produseres i Sverige og Finland. Som forbrukere har vi mestret globaliseringsutfordringene godt, men hvordan gjør vi det som produsenter, spør han. -Men er det ikke slik at dagens kommunikasjonsmuligheter gjør det mulig å jobbe fra hvor som helst i verden nettopp underlagt de samme konkurranseforhold? -I utgangspunktet er det mye sant i dette. Man kan sitte med moderne kommunikasjonsutstyr på Hardangervidda og

4 gjøre en bedre jobb enn konkurrenten som prøver å få til noe i California. Så får man kanskje full klaff og napp hos Telenor, mens konkurrenten på en skoletilstelning møter en annen mor eller far som tilfeldigvis jobber med FoU i DuPont eller IBM. Det vil alltid være en fordel å ha nærhet til store, sterke og rike kunder, leverandører og andre aktører i en oppstartsfase. Tre år senere kommer IBM med et nytt produkt til Norge, mens vår gründer sitter på Hardangervidda med bedre teknologi. Veien til nye markeder er nok blitt kortere. Men fordelen av hjemmebane er ikke hva den engang var med mindre man er på en av verdens beste baner. Og det er mye kortere vei fra Amerika til Norge enn andre veien selv om man reiser mot klokka. Det blir stadig viktigere å være til stede der hvor det er størst dynamikk i forhold til det man holder på med. USA er ikke arnestedet for all nyskaping. I Norge finner vi mange nisjebedrifter som er i teten i global målestokk. Men det gjelder å spinne videre på de styrkene man allerede har, og søke nærhet til miljøer og clustere som ellers kan bli konkurrenter. I tillegg er vi rike på naturressurser som i mange sammenhenger kan gi oss det avgjørende forspranget. Energi, mat og industri -På hvilke områder er bedriftene i vår region og i Innovasjon Rogaland sterkest? -Olje, gass og energi generelt er jo opplagt. Olja er full av kompetanse og teknologi som det blir en utfordring å ta vare på ettersom aktiviteten på norsk sokkel avtar. Her bør det være gode innovasjonsmuligheter. Tradisjonell industri, som står sterkt i Rogaland, har betydelig mer kompetanse enn det man tidvis får inntrykk av. Men det har konkurrentene deres også. Vi tror at enkelte av våre medlemsbedrifter er avhengig av å bygge ny kompetanse inn i sine leveranser for å opprettholde eller øke aktivitetsnivået i regionen. Den matindustrielle klyngen er i bevegelse. En av hovedutfordringene her er økt verdiskaping hos produsentene. Mange av de store bedriftene her er i god form. Så her er det kanskje mulighetene og ikke truslene som frister. For øvrig er svært mange virksomheter innen ulike næringer godt posisjonert. Våre medlemsbedrifter kan trygt karakteriseres som motorer i regionen, sier Bernt Rønningsbakk. -En satsing på innovasjon krever mye kompetanse. Hva er status innen kunnskap i vår region i dag? -Det er helt klart her vi har vår største svakhet og utfordring. Den består i å styrke utdanningsnivået i regionen og kompetanseinnsatsen i det vi skaper. I så måte er Stavangers kommende universitet utvilsomt enormt viktig. Den kryssbestøving som foregår mellom bedriftene i Innovasjon Rogaland, er i så måte svært spennende, sier Bernt Rønningsbakk. Nye koster: Bernt Rønningsbakk og John M. Lunde skal, med god hjelp fra resten av nettverket, dra lasset i Innovasjon Rogaland den kommende tiden.

5 Nettverk fremmer vekst I morgendagens næringsliv blir utveksling av nye ideer og erfaringer bedrifter imellom viktigere enn noen gang før. Å skape gode nettverk vil dermed gi den enkelte virksomhet gode vekstmuligheter, mener Terje Osmundsen i Preview. Terje Osmundsen er partner i rådgivningsselskapet Preview og påtroppende redaktør i Ukebrevet Mandag Morgen. Blant et vidt spekter av tjenester, hjelper Preview virksomheter til å navigere mot en stadig mer komplisert framtid. Rådgivningen dreier seg om alt fra hva den enkelte virksomhet trenger av kjernekompetanse i årene som kommer, til hva som er framtidens kundebehov. -Vi er nå inne i et viktig skille i hele kunnskapssamfunnet, der det å bruke nettverk stadig får større betydning, sier Osmundsen. Bakgrunnen er åpenbar, mener han. Tidligere tilegnet bedrifter seg ny kunnskap og nye bedrifter på to hovedmåter enten ved å utvikle nye produkter selv eller ved å kjøpe opp virksomheter som satt på den kunnskapen eller de produktene bedriftene trengte. -Nå er det kostbart å utvikle nye ting selv, og det å kjøpe opp andre blir ofte svært kostbart. Dermed må næringslivet gå nye veier for å overleve i framtiden, sier Osmundsen. -Innovasjon er læring Å gå sammen i nettverk, som Innovasjon Rogaland, vil hjelpe virksomheter til å møte framtiden bedre enn om de velger å stå alene. I den pessimistiske framtidsvisjonen forvitrer næringslivet i regionen fordi virksomhetene kom for sent i gang med framtidsrettet tenking. I den positive visjonen har næringslivet klart å omstille seg. Næringslivet har lyktes i å utvikle spisskompetansebedrifter innen en rekke områder. Regionen framstår som et lysende eksempel også utenfor landets grenser. Samarbeid -Å skape gode nettverk er ikke nødvendigvis enkelt. Men jeg tror ikke det nødvendigvis dreier seg om å lage kompliserte og flotte modeller for hvordan man skal samarbeide. Det handler om å få nettverkene til å fungere og å dra nytte av hverandres kompetanse, sier Osmundsen. Han mener også at det offentlige kan påta seg en større rolle i innovasjon. -Til nå har myndighetene vært en alt for passiv aktør i forhold til næringslivet. Foruten å arbeide for gode rammebetingelser, har myndighetene en viktig oppgave som kunde. Gjennom kjøp av varer og tjenester kan det offentlige stille krav, som gjør at bedriftene er nødt til å bli mer innovative, sier han. Osmundsens syn får støtte av seniorrådgiver Jostein Djupvik i Nærings- og handelsdepartementet. -Ved å være en krevende kunde, kan det offentlige være en pådriver for innovasjon, sier Djupvik. -Til syvende og sist handler innovasjon om å lære av hverandre. Derfor vil det være nyttig å ha gode nettverk, sier han. Ifølge Osmundsen har Rogaland og Jæren lange tradisjoner i å samarbeide. Videreføring av det regionen lenge har nytt godt av, kan gi bedrifter her fortrinn i forhold til andre steder i landet. I en rapport Preview laget på oppdrag av næringsforeningene i Stavanger og Sandnes for et par år siden, ble det pekt på at regionen og næringslivet her må bli djervere. Det ble laget to scenarier for framtidens Nord-Jæren. Det ene pessimistisk, det andre optimistisk. Jobbe sammen: Å gå sammen i nettverk, slik Innovasjon Rogaland gjør, er framtiden, mener Terje Osmundsen.

6 Den krevende nyskapingen under lupen Det finnes ikke noen fasit for nyskaping. Arbeidet består i en kompleks prosess der man både prøver og feiler. Det sier Martin Gjelsvik, som sammen med kolleger fra Rogalandsforskning og Høgskolen i Stavanger har fulgt arbeidet med nyskaping i fire regionalt lokaliserte og veletablerte bedrifter. I vel ett år har forskerne hatt innovasjon i SpareBank 1 SR-Bank, Lyse Energi, Kverneland Group og Nutreco på dagsorden. De fire bedriftene representerer ulike virksomhetsområder, alt fra typiske servicetjenester til utstyr, teknologi og produkter for landbruk og havbruk. Samtlige fire foretak har stor betydning for regionen. SpareBank 1 SR-Bank: En organisasjon som har tatt i bruk et for så vidt velkjent konsept som balansert målekort, men som selv har videreutviklet konseptet til sine formål og implementert målekortet på en måte som overgår de fleste. Dette er et utmerket eksempel på en organisatorisk innovasjon, hvor det nyskapende er hvordan banken bruker kortet for å stimulere til økt salg og rådgivning, intern konkurranse og lederutvikling. Integrasjonen av nettbanken i SR-Banks totale distribusjonsstrategier er også et originalt grep som setter banken i stand til både å utnytte styrken i lokalkontorene og nettets fortrinn. -SR-Bank kunne valgt samme strategi som mange andre banker ved å bygge ned kontornettet. I stedet valgte man å satse både på kontorene og nettet, en spennende og innovativ måte å gjøre det på, som vil gi banken varige konkurransefortrinn, sier Gjelsvik. Kverneland Group: Nye og mer økonomiske og miljøvennlige måter å dyrke jorden på, er på vei inn i landbruket for fullt. Det stiller blant annet nye krav til måten bøndene pløyer på. Kverneland Group har over 100 års erfaring som produsent av nettopp plog, det har både fordeler og ulemper. Ulempen er at bedriften ikke makter å fri seg fra tradisjonelle forestillinger om hva en plog skal være, fordelene er bl.a. deres overlegne materialkunnskaper og gode markedsinnsikt. Den nye plogen er en kjempeutfordring for konsernet både internt og markedsmessig. Markedet må nemlig langt på vei skapes av Kverneland Group selv, men risikoen er antakelig langt større ved ikke selv å forsøke. -Konsernet har i de senere år hatt nyskaping som en ryggrad i virksomheten. De har nylig omorganisert hele konsernet på en måte som kan utløse kreative krefter på tvers av landegrensene, påpeker Martin Gjelsvik. Nutreco: Forskning og utvikling har vært stikkord i arbeidet med fiskefôr og oppdrett i en årrekke. Både på kostnads- og markedssiden gjelder det å utnytte fisken optimalt, og utvikle fôrtyper som er mindre følsomme for svingninger i prisen på marine oljer. Konsernet har derfor eksperimentert med vegetabilske oljer. -Norsk oppdrettsbransje og havbruk er ledende i verden. I Nutreco vet man at skal posisjonen opprettholdes, må dette arbeidet forseres, sier RFs forskningsleder. Lyse Energi: Inntil for noen år siden en tradisjonell strømleverandør som de senere år har utviklet seg enormt, ikke minst innen gass, bredbånd osv.

7 -Kanskje den organisasjon i vår region som på kort tid har gjennomgått de største endringene, kommenterer RFs Martin Gjelsvik. Høsten 2002 og våren 2003 gikk med til å følge nyskapingsprosessene i de fire bedriftene. Nå er resultatene etter hvert klare. Resultater som først er presentert i workshops i de enkelte bedriftene, og som senere vil være å finne mellom to permer som lærebok til bruk i faget endringsledelse ved HiS. -Vi hadde flere alternativer da vi skulle i gang med å studere de fire organisasjonene. Ett av dem var å se på det vi gjerne kan kalle nyskapingsklimaet. En slik innfallsvinkel mente vi imidlertid ville være for abstrakt og lite konkret. Derfor gikk vi inn og fokuserte hva bedriftene konkret gjør i innovasjonsarbeidet. Hvordan de tenker, planlegger og jobber. Hva som er enkelt, og hva som er komplisert. Feller man kan gå i. Faser av arbeidet osv., sier forskningslederen ved RF. Noe av det forskerne har sett på i bedriftene, er i hvor stor grad det er mulig å styre innovasjon og kreativitet. -Det å styre kreativitet er på mange måter meningsløst. Samtidig er det nødvendig å ha såpass kontroll med arbeidet at ideene ikke binder tid og ressurser som setter bedriftens økonomiske liv over styr. Det er viktig å ha et romslig og stimulerende forhold til nye ideer i organisasjonen, de må ikke drepes i fødselen. Men på et tidspunkt må ideer, konsepter og prototyper prioriteres. Dette bør skje før for store ressurser bindes opp. Hvordan man prioriterer, hvem som prioriterer og hvem som bestemmer reglene, om de er formelle eller uformelle, om de skjer i det skjulte eller i full åpenhet, alt dette er spennende forskningstema. Når innovasjonsprosessene brettes ut, ser vi en lang rekke dilemma som bedriftene må reflektere over, sier Gjelsvik. Et annet dilemma forskeren trekker fram, er hvor nyskapende bedriftene skal være. Skal vi satse på en videreutvikling og kontinuerlig forbedring av de produktene vi har i dag? Eller må vi simpelthen skape noe radikalt nytt for å ha en framtid? Spørsmålene og prioriteringene er mange og krevende. For de fleste bedrifter består utfordringen i å finne en balansegang mellom det eksisterende og det nye. -Finnes det en optimal måte å innovere på? -Nei, det tror vi ikke. Forestillingen om optimale budsjetter og prosesser forutsetter at alle involverte oppfører seg rasjonelt. Slik er det definitivt ikke når det gjelder innovasjon og kreativitet. Hver organisasjon må finne sin måte å møte utfordringene på. Det er imidlertid sammenheng ofte mellom strategi og innovasjon i den forstand at en bevisst nyskaping forutsetter en strategi som gir rom for det. Og er det først tilfellet, vil ofte både toppledelse og styre sitte med nøkkelen til at noe skal skje, sier Martin Gjelsvik som tror de fire bedriftene som er analysert, er fornøyde med prosessen. -Vi har vært ydmyke i vår tilnærming, og har sett det som vår viktigste oppgave å stille spørsmål. Vi kan ikke fortelle hvordan en bedrift skal skape nytt, men kan forhåpentligvis stimulere til nytenking rundt sine egne innovasjonsprosesser. De fire bedriftene har vært svært positive til å få sine interne prosesser gjennomlyst, sier han.

8 Returadresse: Innovasjon Rogaland Postboks Stavanger Ledere om nye ideer Frode S. Berg, Kverneland Group Evnen til å innovere å skape nytt har vært selve ryggraden i vår vekststrategi i en årrekke. I en internasjonal bransje der endring er regelen, ikke unntaket, er det ikke rom for andre enn de som hele tiden går nye veier. Karl Bøe Skogen, SND Morgendagens næringsliv er helt avhengig av innovasjon og nyskaping. Uten å tenke nytt vil næringslivet stoppe opp. Derfor er innovasjon et nøkkelbegrep for å komme oss videre. Hans Abrahamsen, Skretting Innovasjon og videreutvikling er bærebjelkene i vår organisasjon. Når vi har som mål å være nummer én i vår bransje, er vi nødt til hele tiden å fokusere på fornying. Derfor legger vi stor vekt på at nytenking skal gjennomsyre hele organisasjonen, fra produktutvikling til salg. Kjetil Alfsnes, Rogaland kunnskapspark Vår jobb er å bistå kunnskapsbedrifter i etableringsfasen. Skal vi lykkes med å realisere forskningsbaserte forretningsidéer, er tillitsforholdet mellom gründerne og oss helt vesentlig. I stikkordsform er våre bidrag til en målrettet nyskaping infrastruktur, kompetanse, nettverk og kapital. Atle Eide, styremedlem i Innovasjon Rogaland Behovet for nytenking er stort, og de fleste av oss møter spørsmålet nærmest daglig. Det er ingen overdrivelse å si at næringslivets framtid avhenger av nye ideer. Kjetil Stuland, Roglandsforskning Som forskningsvirksomhet er alle våre aktiviteter orientert mot innovasjon. Vår evne til å overleve er basert på at vi sår grunnlag for innovasjon og nytenking både i egen virksomhet og i de selskaper og organisasjoner vi arbeider for. Knud Daugaard, Gilde Vi søker hele tiden etter nye måter å gjøre ting på i alle områder av organisasjonen. Innovasjon er så mye. Ikke minst er det å være på jakt etter gode ideer hele tiden. Nyskaping omfatter alle de små hverdagslige forbedringer som driver oss framover. Martin Sigmundstad, direktør for industri og kommersialisering, Statoil Innovasjon er et betydelig latent verdipotensial i enhver bedrift. Spesielt for større etablerte organisasjoner synes det å være nødvendig med aktivt ledelsesfokus for å utløse dette potensialet. Odd Torland, Scana Industrier asa Innovasjon er svært viktig for oss. Uten å benytte oss av innovasjon i sin videste forstand, ville vi ikke hatt sjanse til å overleve som nordisk industrikonsern. Ole Imsland, Rogaland kurs- og kompetansesenter Innovasjon betyr alt for oss. Uten evnen til nytenking vil det meste stagnere. For oss som kunnskapssenter er det avgjørende at vi hele tiden ligger i forkant. Roar Feedt, Felleskjøpet Rogaland Agder Innovasjon er viktigere enn noen gang fordi endringstakten i industrien og samfunnet øker mer og mer. Utfordringen er å skape en kultur som gjør at medarbeiderne får mulighet til å drive innovasjon parallelt med sitt daglige arbeid. Rune Jensen, Allianse Vi er en organisasjon som hjelper kunder til å gjøre ting enklere og annerledes, samtidig som vi har et sterkt internt fokus på innovasjon. Dermed er det å komme med nye tanker og ideer svært viktig for oss som firma. Tor Dahle, økonomidirektør, SR-Bank Vi er i en bransje der vi er nødt til å være innovative hver dag. Gjennom Innovasjon Rogaland har vi i tillegg fått en bevisstgjøring innad i bedriften på hvor viktig utvikling og realisering av ideer er. Trond Smeby, Tine Meierier Sør For oss betyr innovasjon utrolig mye. Det er nytenking som skaper plattformen for hva vi skal leve av i framtiden. Ole Ertvaag, Hitec Vision Innovasjon er vårt viktigste investeringskriterium. Når vi er på jakt etter bedrifter å investere i, er det helt avgjørende at ledelse og ansatte i de virksomhetene har innovasjon og entreprenørskap høyt oppe på sin dagsorden. Norvald Skretting, leder av sekretariatet i ARNE-prosjektet Innovasjon handler om nettverk, samarbeid og optimal utnyttelse av ressurser. Dessuten er fokus på effektivisering et viktig utgangspunkt for det å tenke og jobbe på nye måter. Ikke minst i offentlig virksomhet er sistnevnte viktig. Tekst og foto: Compartner AS. Design: Pro&Contra. Tips til redaksjonen: helliesen@com-partner.no