Uviss framtid for de svakeste

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Uviss framtid for de svakeste"

Transkript

1 november Uviss framtid for de svakeste side > Maskespill i villmark > råskinnet > bingo snart kan de norsk >

2 Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 leder. Lytt nøye til Levanger, Jens og Kristin > Statsminister Jens Stoltenberg ble tatt varmt imot da han besøkte landsmøtet til Utdanningsforbundet på Lillehammer i begynnelsen av måneden. Det samme ble kunnskapsminister Kristin Halvorsen da hun holdt sin hilsningstale. Statsministeren og kunnskapsministeren sa mye som delegatene i salen kunne skrive under på både når det gjelder barnehage og skole. Arbeiderpartiet gikk til valg på et budskap om at alle skal med. Det gjelder spesielt for skolen, sa statsministeren. Han viste til det som står i den nye Soria Moria-erklæringen hvor det blant annet heter at «regjeringen vil legge til rette for flere lærere gjennom styrket kommuneøkonomi og ved å endre Opplæringsloven for å sikre en maksimumsgrense for tallet på elever per lærer på hver skole.» Dette burde ikke være til å ta feil av, og vi regner med at det skjer noe snart. For i virkelighetens verden ser det dessverre helt annerledes ut enn i valgbrosjyrene og hilsningstalene. Bare noen få dager etter at Stoltenberg hadde holdt sin tale på Lillehammer, var det politisk streik ved Nesset ungdomsskole i Levanger. Lærerne streiket en time på slutten av en skoledag i protest mot nedskjæringene på skolebudsjettet. Og streiken var ikke først og fremst rettet mot kommunale politiske myndigheter, den var rettet mot rikspolitikerne alle dem fra ulike partier som i valgkamp etter valgkamp lover langt mer enn de kan holde. Vi angriper ikke kommunepolitikerne selv om også disse burde ha prioritert skole på en bedre måte men vi laster de sentrale politikerne som ikke viser noe vilje til å gjøre det som er nødvendig for å skape en best mulig skole: Øremerking og en økt tildeling til grunnskolen, heter det fra Nesset-lærerne. Siden årsskiftet 2007/2008 har elevtallet ved skolen gått ned med rundt 10 prosent, mens personalet er blitt kuttet med 20 prosent. Du må være politiker for å få dette til å se ut som en satsing på skole, sier lærerne i sin uttalelse. Også skolelederne i Levanger kommune er frustrerte over ressurssituasjonen, det kom klart fram i et oppslag i Trønder-Avisa nylig. I et møte med formannskapet i kommunen hadde skolelederne fortalt om en hverdag hvor det ikke blir satt inn vikarer ved sykdom, hvor klasserommene fylles til randen i praktiske fag og hvor man har alt for knappe ressurser å sette inn i spesialundervisning. Det er ingen grunn til å tro at Levanger eller Nesset ungdomsskole er i en spesiell situasjon, heller tvert om. Lignende signaler renner inn fra hele landet, det er mange kommuner, skoler og lærere og skoleledere som kommer med sterke bekymringsmeldinger. Vi synes statsministeren og kunnskapsministeren snarest mulig helst i lovlig hastighet bør legge turen til Levanger og ta en lengre prat med lærerne på Nesset ungdomsskole. Det kan bli både mye god lærdom å ta med seg tilbake og et spennende oppslag i Utdanning. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Kirsten Ropeid, Ylva Törngren Journalister: William Gunnesdal, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Marianne Ruud, Liv Skjelbred, Harald F. Wollebæk Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulenter: Hege Neuberth, Berit Kristiansen Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Nina Mietle, Randi Skaugrud, Fax: Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Fax: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 OSLO e-postadresse: Godkjent opplagstall: Per 2. halvår 2008 og 1. halvår 2009: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Midtlyngutvalget møter knallhard kritikk med sin utredning om hvordan spesialundervisningen skal omorganiseres. Settes utredningens forslag ut i livet, vil de svekke de svakeste, mener kritikerne. Foto: Thor Nielsen Leder: Helga Hjetland Nestleder: Per Aahlin Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 innhold. Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 Tema: Spesialundervisning SIDE Midtlyngutvalget svekker de svakeste Rektorer fordømmer utredningen Kritikerstorm fra ulikt hold Vi har svart på oppgaven SIDE Nyheter/Aktuelt: 4... Kamp for sentral lønsfastsetting 5... Nominasjoner til Ungdommens kritikerpris 6... Slutt for videregående i Skånland 7... Lærere i streik 8... Ferskinger i utdanningskomiteen 9... Nye arbeidstidsforhandlinger Virke og viten: Nye lærere må få obligatorisk veiledning Foreldre er ikke engasjert i det viktige Oppdatering i fysikk Xbox for bedre skole Bingo snart kan de norsk SIDE 20 SIDE 26 SIDE 56 Rett fram: Aktuell profil: Elisabeth Rasmusson «Langskudd» Innspill Debatt Rett på sak: Øivind Stenersen Kronikk: Skole, nei takk! Faste spalter: Litt av hvert Mitt tips: Maskespill i villmarka Portrettet: Råskinnet Fotoreportasje: Lærere under 2. verdenskrig Bøker Lett Gylne øyeblikk Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 63 67

4 Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 aktuelt. > Landsmøtet i Utdanningsforbundet Kamp for sentral lønsfastsetting Lønsdanninga skal skje gjennom sentrale forhandlingar. Det er målet Utdanningsforbundet skal sikte mot. Tekst: Harald F. Wollebæk, Lillehammer > Utdanningsforbundet vil arbeide for eit lønssystem som er basert på sentrale og kollektive tariffavtalar, og ikkje på lokale forhandlingar som er baserte på individuelle prestasjonar og resultat. Det slo landsmøtet i Utdanningsforbundet fast då det på den siste dagen gjorde vedtak i saka «Morgendagens barnehage og skole». Eit framlegg frå Østfold om å overføre forhandlingsansvaret for skuleverket frå KS til staten vart oversendt til det nye sentralstyret. Ti fylkeslag hadde årsmøtevedtak om det same tidlegare i år. Landsmøtet vedtok òg eit krav om at mindrelønsutviklinga i skuleverket vert snudd og at det vert kompensert for lønstapet. Utdanningsforbundet meiner det må vere meir konsistent styring mellom nasjonalt og lokalt nivå. Forbundet meiner nasjonale standardar, føreseielege økonomiske rammer og god finansiering er naudsynt for å skape likeverdige tilhøve i utdanningssektoren. I løpet av landsmøteperioden skal Utdanningsforbundet arbeide for å styrke kvalifiseringa til medlemsgruppene. Det skal ein oppnå mellom anna ved at fleire skal ta mastergrad og at det kjem i stand eit varig system for vidare- og etterutdanning. I vedtaket heiter det òg at førskulelærarar, lærarar og leiarar har rett og plikt til å vedlikehalde, oppdatere og vidareutvikle kunnskapane sine. Lærarutdannarane må få samanhengande tid til forsking, slik at dei kan bidra til kunnskapsplattformen til profesjonen. Utdanningsforbundet vil òg at det ikkje lenger skal vere høve til å få dispensasjon frå utdanningskravet i barnehagen. For å gje medlemsgruppene betre moglegheit til å vere profesjonelle yrkesutøvarar skal forbundet arbeide for at dei får betre tid til kjerneoppgåvene sine. Forbundet vil òg arbeide for sterkare vektlegging av pedagogisk leiing og tek til orde for å styrke den pedagogiske leiarrolla til rektorar og styrarar. Det «nye» Utdanningsforbundet Slik blir de nye styrene og komiteene i Utdanningsforbundet: Leder: Mimi Bjerkestrand, 1. nestleder: Haldis Holst, 2. nestleder: Ragnhild Lied Sentralstyret: Kontaktperson barnehage Elin Bellika, Nordland, kontaktperson grunnskole Elisabet Dahle, Oslo, kontaktperson videregående opplæring Evy Ann Eriksen, Telemark, kontaktperson høgskole og universitet Magne Rydland, Hedmark, kontaktperson faglig administrativt støttesystem Gunnar Opstad, Rogaland, ledere Tove Marie Børresen, Hedmark, fra barnehage Hege Valås, Sør-Trøndelag, fra grunnskole Kolbjørg Ødegaard, Møre og Romsdal og Steffen Handal, Oslo, fra videregående opplæring Solveig Eldegard, Sør-Trøndelag. Varamedlemmer til sentralstyret: 1. varamedlem grunnskole Reidun Blankholm, Akershus, 2. varamedlem videregående opplæring Anita Rose Bakke, Hordaland, 3. varamedlem ledere Frank Bergli, Møre og Romsdal De øvrige 19 medlemmene av representantskapet er (i tillegg til sentralstyret og fylkeslederne): Tor Egeberg, grunnskole, Østfold, Geir Lyngstad Strøm videregående opplæring, Akershus, Ellen Hoogerwerf, grunnskole, Oslo, Frode Sørhus grunnskole, Hedmark, Terje Lerberg, videregående opplæring, Oppland, Helle Christin Nyhuus videregående opplæring, Buskerud, Frøydis Vaagsland ledere (barnehage), Vestfold, Ole E. Hansen Grunnskole, Telemark, Linda Thorstein Karlsen barnehage, Aust-Agder,Janne Røer- Skaara barnehage, Vest-Agder, Inger Grødem Haraldsen ledere (barnehage), Rogaland, Mildrid Kronborg Økland, videregående opplæring Hordaland, Connie Hamre grunnskole, Sogn og Fjordane, Jorunn Sagevik ledere (grunnskole), Møre og Romsdal, Turid Buan Øfsti grunnskole, Sør-Trøndelag, Anders Lindstrøm barnehage, Nord-Trøndelag, Svein Olav Ludvigsen ledere (grunnskole), Nordland, Karin Rørnes høgskole og universitet, Troms, Bjørnar Mjøen ledere (videregående opplæring), Finnmark Ranghild Lied, Mimi Bjerkestrand og Haldis Holst blir Utdanningsforbundets ledertrio. Foto: Tom-Egil Jensen Kontrollkomiteen og varaer: Leder: Kristia Svendsen, Østfold, nestleder: John Arne Henden, Møre og Romsdal Medlemmer: May Erna Karlsen, Vest-Agder, Lise Lautin, Akershus, Kari Sletten, Nordland, 1. vara Gunnar Wibe, Sør-Trøndelag, 2. vara Hugo Rode Berntsen, Vestfold Valgkomiteen: Faste medlemmer: Tone Stangnes Gjerstad, barnehage, Hedmark, Randi Lillegård, barnehage, Troms, Grete Hovde Parr, barnehage, Akershus, Rolv Sæter, grunnskole, Møre og Romsdal, Ellen Stigum, grunn- 4

5 Den nye leiaren Mimi Bjerkestrand konstaterer at landsmøtet vedtok eit krav om at mindrelønsutviklinga i skuleverket vert snudd og at det vert kompensert for lønstapet. Foto: Tom-Egil Jensen skole, Østfold, Runar Dammen, grunnskole, Vestfold, Gunn Marit Haugsbø, grunnskole, Sogn og Fjordane, Gunn L. Nordstrøm, videregående opplæring/fagskole, Nord-Trøndelag, Sjur Veim, videregående opplæring/fagskole, Hordaland, Maja Henriette Jensvoll, høgskole og universitet, Nordland, Nils Kristian Sklett Larsen, faglig administrativt støttesystem, Vest-Agder. Varamedlemmer: Anders Lindstrøm barnehage 1, Nord-Trøndelag, Åse Løvdal, barnehage 2, Vest-Agder, Anne Løkse Bertinussen, grunnskole 1, Troms, Ellen Hoogerwerf grunnskole 2, Oslo, Eva Baumann grunnskole 3, Oslo, Unni Hegstad, videregående opplæring/fagskole 1, Sør-Trøndelag, Alf Reidar Myrstad, videregående opplæring/fagskole 2, Sogn og Fjordane, Eva Birgitta Riiser, videregående opp(l) 1, Troms, Astrid Askildt, høgskole og universitet 1, Sogn og Fjordane, Lisbet Holand, høgskole og universitet 2, Nordland, Elisabeth Jansen, faglig administrativt støttesystem 1, Vestfold. Jorunn Lindland, faglig administrativt støttesystem 2, Rogaland. Står sammen om forsvaret av enhetsskolen Utdanningsforbundet og LO står sammen om forsvaret av enhetsskolen. Dere er blant frontsoldatene i kampen for velferdsstaten, sa nestleder i LO, Tor Arne Solbakken. Tekst: Knut Hovland, Lillehammer > Vi har mange felles interesser og står sammen om mye. En undersøkelse Fafo har gjort, viser at Utdanningsforbundet er mer enig i LOs politikk enn det flere av våre egne medlemsforbund er, sa Solbakken og fikk applaus. Han fortsatte med å gi ros til tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal fra SV, som fikk stoppet privatiseringen av norsk skole. Det er kanskje det aller viktigste den rødgrønne regjeringen har gjort på det utdanningspolitiske området, mente nestlederen i LO. Vi har hatt et godt samarbeid med dere under nåværende ledelse, og jeg er sikker på at vi også får et godt samarbeid med den nye ledelsen. Når Utdanningsforbundet og LO står sammen, kan ikke Kristin Halvorsen overse oss, sa Solbakken og fikk ny applaus. Han utfordret Utdanningsforbundet til å ta enda større del i samfunsdebatten framover, det er ikke nok bare å gjøre gode vedtak på et landsmøte. > Litteratur Nominasjonene klare til Ungdommens kritikerpris Klasser fra videregående skoler over hele landet skal de neste månedene kåre åtte av årets beste bøker. Ungdommens kritikerpris 2009 er i gang. > Juryen er i år rekordstor med over 200 elever, melder Foreningen les. Den er satt sammen av elever fra elektrolinje, dans- og musikklinje og studieforberedende linje. Bøkene elevene skal lese er valgt ut blant all norsk skjønnlitteratur for voksne, utgitt i En jury fra Norsk kritikerlag står bak nominasjonene. Elevene er grundige og usnobbete lesere med klare meninger, sier prosjektleder Bjarte Bakken. Juryens valg og begrunnelser er alltid et friskt pust inn i den litterære offentligheten, sier Bakken. Dette er femte året Ungdommens kritikerpris skal deles ut. Prisen er et samarbeid mellom Foreningen les, Norsk kritikerlag, Den norske Forleggerforening, Kunst og Kultur i opplæringen og Utdanningsforbundet. Fjorårets vinner var Nicolai Frobenius med Jeg skal vise dere frykten. Prisen deles ut den 4. mars 2010, samme dag som Kritikerprisen. De nominerte er: Jon Øystein Flink: Sex, død og ekteskap, (Cappelen Damm) roman, Nicolai Houm: Alle barn er laget av ild, (Tiden) noveller, Karl Ove Knausgård: Min kamp 1, (Oktober) roman, Arne Lygre: Min døde mann, (Aschehoug) roman, Gabriel M.V. Moro: Der lyset slipper inn, (Aschehoug) roman, Ingrid Storholmen: Tsjernobylfortellinger, (Aschehoug) fortellinger/kortprosa, Steinar Opstad: Avhymninger, (Kolon) dikt, Anne Oterholm: Toget fra Ajaccio, (Gyldendal) roman. Flyktninghjelpen takker for > I år gikk landsmøtegaven til utdanning for barn som har vært utsatt for krig og konflikt i Uganda. Dette er en julegave som virkelig varmer. Jeg kan love at hver krone vil komme til nytte, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Elisabeth Rasmusson, og takker medlemmene i Utdanningsforbundet for den sjenerøse gaven fra Utdanningsforbundets landsmøte

6 Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 aktuelt. > Skolenedleggelse Slutt for videregående i Skånland Fylkesrådet i Troms vedtok 10. november å legge ned Skånland videregående skole. Tekst: William Gunnesdal > Elevene fra kommunene Evenes, Tjeldsund og Skånland, som har soknet til Skånland videregående skole, skal overføres til Heggen videregående skole i Harstad. Undervisningen i samisk ved Skånland blir erstatta i den forstand at Samisk språksenter i Lavangen tilføres kroner på neste års budsjett. Fylkesrådet vedtok videre at Høgtun videregående skole i Målselv blir samordnet med Bardufoss videregående skole. Skjervøy videregående skole, som også var diskutert lagt ned, får fortsette. Grunnen til forslagene om skolenedleggelsene er at de videregående skolene i fylket i år vil ende opp med et samlet underskudd på 28 millioner kroner. Troms fylkeskommune ville opprinnelig legge ned tre videregående skoler i distriktene: Høgtun, Skjervøy og Skånland. Det har vakt storm i de berørte lokalsamfunnene, spesielt fordi alle videregående skoler i Tromsø kommune foreslås beholdt. Fylkesråd for utdanning i Troms, Julius Skogholt (SV), har trukket seg fra stillingen. Til Harstad Tidende sa Skogholt at det var umulig for SV å gå inn for å legge ned skolene i Skjervøy og Skjervøy. Magne Reigstad i Utdanningsforbundets fylkesstyre i Troms er hovedtillitsvalgt for videregående skole. Han sier til Utdanning at fylkesstyret skal diskutere hvordan organisasjonen skal forholde seg til konsekvensene av det vedtak som nå er gjort i fylkesrådet. Reigstad regner det som sikkert at Fylkestinget følger vedtaket i Fylkesrådet. Svensk LO vil ha likelønnspott Svensk LO vil minske lønnsgapet mellom kvinner og menn i lønnsoppgjøret i En egen likelønnspott skal fordeles på sektorer der gjennomsnittslønna ligger under et visst nivå. Tekst: Knut Hovland > Samtlige av svensk LOs 14 forbund står samlet i kravet om en egen likelønnspott. Målet er å gi LO-forbundenes kvinnedominerte yrker et større lønnsløft enn de mannsdominerte, skriver FriFagbevegelse.no. I Norge er også likelønn et sentralt tema før neste års hovedtariffoppgjør. Regjeringen har sagt at den vil bidra for å få likelønn, men har også understreket at mye er opp til partene under forhandlingene. Kristin Halvorsen sa på Utdanningsforbundets landsmøte på Lillehammer nylig at mannsdominerte grupper må holde igjen for at kvinnedominerte grupper skal kunne tette igjen lønnsgapet mellom kjønnene. Det skulle ikke bare bli en «one-night stand». Kunnskapsministeren mente også at mennene ville bli lykkeligere dersom kvinnene fikk bedre lønn, dermed ville det bli en vinnvinn-situasjon. Små forskjeller i engelsk Svensk LO vil gi kvinnedominerte yrker et større lønnsløft enn mannsdominerte. I Norge er likelønn forventa å bli viktig ved lønnsoppgjøret. Illustrasjonsfoto: Tom-Egil Jensen > Resultatene fra nasjonale prøver i engelsk er nå publisert. Foreløpige analyser av resultatene fra de nasjonale prøvene i engelsk viser at det er små forskjeller mellom gutter og jenter på både 5. og 8. trinn. Spredningen er større blant guttene enn blant jentene. Det vil si at en større andel gutter befinner seg på lavt og høyt mestringsnivå. Resultater fra nasjonale prøver blir presentert ved hjelp av gjennomsnitt, standardavvik (spredning) og som prosentfordeling på en skala med tre nivåer for 5. trinn og fem nivåer for 8. trinn. Resultatene for hele landet, fylker og kommuner ligger på Utdanningsdirektoratets nettsted Skoleporten. Resultater for nasjonale prøver i lesing og regning blir publisert i ukene 47 og 48. 6

7 > Streik Tillitsvalgt Per Odd Trapnes og kollegene ved Nesset ungdomsskole fikk kake fra Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag under streiken. Foto: Trond Blikø, Trønder- Avisa Lærere i streik Alle lærerne ved Nesset ungdomsskole i Levanger i Nord-Trøndelag gikk til en times politisk streik tirsdag 10. november. > De streikende retter aksjonen mot sentrale myndigheter. Vi laster de sentrale politikerne som ikke viser noe vilje til å gjøre det som er nødvendig for å skape en best mulig skole: Øremerking og ei økt tildeling til grunnskolen, sier lærerne i et innlegg publisert på Utdanningsnytt.no Skolelederne kritiserer Skolelederne i Levanger kom nylig med krass kritikk av budsjettarbeidet i kommunen. De hevder skolens virkelighet ikke er i samsvar med kommunens mål og visjoner. > I forbindelse med budsjettarbeidet fikk et samlet formannskap møte resultatenhetslederne. Ifølge Trønderavisen benyttet talsmann for skolesektoren, Geir Mediås, anledningen til å ta et kraftig oppgjør med sparetiltakene som rammer skolene. Han minnet om at det er en sammenheng mellom ressursbruk og kvalitet. Samtidig minnet han både ordfører og rådmann om deres uttrykte visjon som går ut på at Levanger skal bli en foregangskommune i skolesammenheng. Ber om mer penger Da håper jeg det settes fokus på kvalitet og innhold, og ikke en fortsatt strukturdebatt, som har ridd oss som en mare i flere år, sa han. Forslaget til budsjett for 2010 foreslås det ved Nesset ungdomsskole å ta bort det meste av positive tiltak som: frukt- og grønt-ordning, leirskole, skidag/høsttur og svømmeopplæring. I tillegg fjernes ca to årsverk, heter det. Siden årsskiftet 2007/2008 har elevtallet ved vår skole gått ned med ca 10 prosent, mens vi samtidig har redusert arbeidsstokken med ca 20 prosent. Du må være politiker for å få dette til å se ut som ei satsing på skole, understrekes det. På vegne av sine kolleger fremsatte Mediås et sterkt ønske om at Levanger-skolene i hvert fall får opprettholde dagens nivå neste budsjettår, noe som betyr 2 til 3 millioner kroner ekstra i potten. I motsatt fall mener Mediås at politikerne bør se på andre tiltak. Han gikk langt i å antyde at kvalitet er viktigere enn struktur. I klartekst betyr det at han mener nedleggelse av skoler er prisen man kanskje må betale for å forbedre kvaliteten. Mediås er nemlig ikke i tvil om at det er de svakeste elevene som taper mest på dagens underbudsjettering av skolene. Vanskelig hverdag Mediås ga et innblikk i en skoleverden hvor vikarer ikke blir benyttet ved sykdom, hvor man fyller klasserommene til randen i praktiske fag og hvor man har altfor knappe ressurser å sette inn i spesialundervisning. Lover satsing, skjærer ned Jeg forstår godt frustrasjonen når sentrale politikere lover å satse på skolen, samtidig som lokale tillitsvalgte opplever nedskjæringer og færre lærere, sier Jens-Syver Løvli. Tekst: Marianne Ruud > Løvli er hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Levanger kommune, og var til stede under den politiske streiken på Nesset ungdomsskole. Hva er bakgrunnen for dette? Bakgrunnen er økt satsing på basisferdighetene; lesing, skriving og regning. Den satsingen skjer på de laveste årstrinnene. En tettere oppfølging av elevene på barnetrinnet vil helt sikkert gi gode læringsresultater på ungdomstrinnet om noen år. Men de elevene som går på ungdomstrinnet allerede, får ikke nyte godt av den satsingen. Da blir det feil å ta midler fra ungdomstrinnet nå, mener Løvli. Han understreker at lokallaget ikke er ute etter å ta æren for organiseringen. Initiativet har skjedd lokalt. Etter min mening klarte lærerne på Nesset ungdomsskole å få til en veldig fin markering. Budskapet deres kom klar fram. Det fikk også lokale medier med seg, sier Løvli. Er det flere slike politiske markeringer på gang i forbindelse med årets budsjett? Ikke som vi har klart å fange opp. Men jeg vil tro at flere skoler er i samme situasjon som Nesset ungdomsskole, sier han til Utdanning. 7

8 Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 aktuelt. > Politikk Ferskinger i utdanningskomiteen www. utdanningsnytt.no 9 av 16 medlemmer i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har null års ansiennitet i Stortinget. Dagrun Eriksen (KrF) og Trine Skei Grande (V) er «veteranene». Tekst: Marianne Ruud > Ferskingene er Mette Hanekamhaug og Bente Thorsen fra Fremskrittspartiet, Anne Tingelstad Wøien fra Senterpartiet, Aksel Hagen fra Sosialistisk Venstreparti, Hadia Tajik og Tor Bremer fra Arbeiderpartiet og Henning Warloe, Svein Harberg og Kent Gudmundsen fra Høyre. Sistnevnte møter for den mer erfarne Elisabeth Aspaker, som har permisjon. Jeg synes vi har en god blanding av ferske og erfarne representanter. De ferske er jo bare ferske på Stortinget. De har mye annen nyttig erfaring fra politikk og samfunnsliv, sier komitéleder Marianne Aasen fra Arbeiderpartiet. Du tror det handler om at KUF-komiteen har lav status? Det må i så fall andre enn oss som sitter der svare på. Selv ønsket jeg meg til KUF-komiteen, og for Arbeiderpartiet er utdanningspolitikk blant prioriterte områder, sier Aasen til Utdanning. Barnehager priset > Kirkebakken kulturbarnehage i Mo i Rana, Svartlamoen kunst- og kulturbarnehage og Brøset barnehage i Trondheim, Sansli barnehage i Bergen og Røkeberg barnehage på Vestfossen har fått pris for fremragende arbeid innen kunst, kultur og kreativitet knyttet til små barn. Prisen deles ut av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. De ferske er jo bare ferske på Stortinget. De har mye annen nyttig erfaring fra politikk og samfunnsliv, sier komitéleder Marianne Aasen fra Arbeiderpartiet. Foto: Scanpix Ett medlem, Svein Gjelseth fra Arbeiderpartiet, har to års ansiennitet. Fra 2005 til 2007 møtte han i transport- og kommunikasjonskomiteen. Fire komitémedlemmer er inne i sin andre stortingsperiode. Blant dem er komitéleder Marianne Aasen. Hun var medlem av finanskomiteen i forrige periode. De tre andre med fire års ansiennitet er andre nestleder Tord Lien fra Fremskrittspartiet og Anna Ljunggren og Truls Wickholm fra Arbeiderpartiet. Wickholm møter fast for utenriksminister Jonas Gahr Støre. Trine Skei Grande og Dagrun Eriksen er de eneste med erfaring fra KUF-komiteen. Nytt likestillingsombud 13. november utnevnes Sunniva Ørstavik til nytt likestillingsombud, ifølge NRK. Hun kommer fra jobben som generalsekretær i Rådet for psykisk helse, hvor hun har vært siden Hun erstatter Beate Gangås, som har vært ombud siden starten 1. januar Likestillingsombudet bekjemper diskriminering og fremmer likestilling uavhengig av blant annet kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering og alder. [13.11.] NTNU sier nei til boikott Styret ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) vedtok i dag å avvise forslaget om boikott av Israel. Vedtaket var enstemmig og i tråd med rektors innstilling. [12.11.] Gudstenester i skoletida Skoler kan gjennomføre gudstenester som ein del av den generelle kultur- og tradisjonsformidlinga si, men gudstenesta kan ikkje vere ein del av faget religion, livssyn og etikk, presiserer Utdanningsdirektoratet på sine nettsider. [12.11.] Regler og vett på nett for unge Teknologirådet, Datatilsynet og Utdanningsdirektoratet har lansert «Du bestemmer», en ny undervisningspakke for nett skreddersydd for elever i 5., 6. og 7. trinn. [12.11.] Språkprisen 2009 Språkprisen 2009 gjekk til forfattar Stephen Walton og bokprosjektet Flerspråklighet i skolen med redaktør Rita Hvistendahl. Prisen er Språkrådets pris for framifrå bruk av norsk språk i sakprosa. [12.11.] Dobbelt til videreutdanning av lærere Høyre vil doble kronebeløpet som skal gå til etter- og videreutdanning for lærere. > Vi vil gi 400 millioner kroner ekstra til et kunnskapsløft for lærerne, i tillegg til de 400 millionene regjeringen allerede har satt av, sier Høyres finanspolitiske talsmann, Jan Tore Sanner, til Utdanning. Hvorfor vil Høyre gjøre Kristin Halvorsen til budsjettvinner? Fordi hun har regjeringens viktigste jobb, sier Sanner til Utdanning. Undervisning om seksualitet Det er kome eit nytt ressurshefte for lærarar med tema knytt til seksualundervisning. Heftet inneheld mellom anna idear til elevaktivitetar og viser kjelder og litteratur som kan nyttast i opplæringa, skriv Fylkesmannen.no. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd heftet, og på deira nettsider kan du laste ned heftet. [05.11.] 8

9 > Arbeidstid Nye arbeidstidsforhandlinger Utdanningsforbundet skal møte KS 7. desember for å forhandle ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet. Tekst: Marianne Ruud > Leder i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, sier til Utdanning at kravene fra KS er mer ytterliggående enn hun hadde sett for seg, og at det foreløpig er stor avstand mellom partene. KS ønsker blant annet at lærerne skal være to uker på skolen utenom elevenes skoleår og at fellestiden skal økes. Men vi håper likevel det skal være mulig å inngå en ny avtale innen fristens utløp 1. januar 2010, sier Hjetland til Utdanning. Hva skjer hvis dere ikke kommer fram til en avtale nå? Lar det seg ikke gjøre å komme fram til en løsning, vil arbeidstid bli tema i hovedtariffforhandlingene til våren. Det har skjedd før, konstaterer Hjetland. Skoleungdom i Kiev feirar at ferien er begynt. Høyrer dei til den russiske minoriteten, kan dei også feire at dei i ferien kan snakke morsmålet. Foto: Konstantin Chernichkin/Svanpix Forbyr russisk på skulen Lærarar i offentlege skular i Ukraina risikerer disiplinære tiltak dersom dei snakkar russisk med elevane i skuletida. Tekst: Harald F. Wollebæk > Ifølgje dei nye reglane som regjeringa i den tidlegare sovjetrepublikken har innført, skal berre det ukrainske språket nyttast, både i skuletimane og i friminutta, skriv den russiske avisa Izvestija. Brot på desse reglane kan i verste fall føre til oppseiing. «Ein kan berre snakke russisk ustraffa dersom ein går til utkantane av skuleområdet. Om barna smugrøykjer i pausane, kan lærarane gå til den same staden for å snakke saman i det skjulte», konkluderer avisa. Det einaste unntaket frå reglane er skular for nasjonale minoritetar. Utdanningsdepartementet i landet meiner bruk av russisk i friminutta fører til at barna får eit negativt syn på det ukrainske språket, og ein rektor ved ein skule i hovudstaden Kiev åtvarar mot at barn kan få vanskar med å snakke ukrainsk, som er det einaste offisielle språket i landet. Språkspørsmålet er eit av stridsemna i tilhøvet mellom dei to store folkegruppene i Ukraina. Rundt 75 prosent av folket har ukrainsk som morsmål, medan 20 prosent har russisk som førstespråk. Men på Krim-halvøya og i den austlege delen er det ein endå større del av innbyggjarane som er russiskspråklege. kort fra kloden > England Kjemper for rettighetsfag > Ungdomsskoleelever i engelske skoler kjemper for å bevare undervisningen i borgerrettigheter, ifølge en studie fra National Foundation for Educational Research, offentliggjort i oktober. Borgerrettigheter ble gjort til et obligatorisk fag i læreplanen av 2002, men skoler blir forhindret fra å praktisere det på grunn av svakt lederskap, fagets lave status og pensumpress. Studien viser at elever som får undervisning i faget, får bedre selvtillit, oppførsel og toleranse og får et mer bevisst forhold til nyheter. > USA Unødvendig lærerevaluering > nordamerikanske lærere og 1300 skoleledere i 12 distrikt og fire stater, inkludert Chicago, Denver, Cincinnati og Little Rock, er evaluert etter et standard evalueringsskjema. Ifølge evalueringa er 1 prosent av lærerne uskikket til jobben. Likevel meinte 59 prosent av lærerne og 63 prosent av skolelederne at skoleadministrasjonen i deres område ikke gjorde nok for å avsløre uegnede lærere. I avisa Washington Post blir den konklusjonen trukket at evalueringa er unødvendig. Argumentet er spriket mellom den høye ratingen lærerne får på den ene sida og lærernes egen oppfatning av uegnede lærere på den andre. > tyskland Reformer uten sosial effekt > De svake PISA-resultatene har satt i gang en voldsom reformiver i den tyske skolen. Men det er lite som tyder på at reformene vil føre til et skolesystem med mer sosial utjamning, sier Frieder Wolf ved institutt for politisk vitenskap ved Universitetet i Heidelberg til avisa Frankfurter Rundschau. 9

10 Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 aktuell profil! Hvem: Elisabeth Rasmusson (55) > generalsekretær i Flyktninghjelpen. Aktuell med: I stedet for kopper og krus, mapper og bager til delegatene gikk landsmøtegaven fra Utdanningsforbundet til Flyktninghjelpens prosjekt til skoler i Uganda.! Flyktningsjefen Elisabeth Rasmusson er ingen nybegynner i arbeidet med flyktninger. Allerede i 1993 ble hun ansatt i Flyktninghjelpen, den gang Norsk Flyktningeråd, som ansvarlig for Latin- Amerika. Tekst: Liv Skjelbred Foto: Flyktninghjelpen > Siden da har hun skaffet seg omfattende internasjonal erfaring på området, blant annet som feltkoordinator for FN i Angola, delegat for Den internasjonale Røde Kors-komiteen i Colombia, nestleder for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i Bosnia og Hercegovina, landdirektør for Flyktninghjelpen i Georgia, sjef for Flyktninghjelpen i Genève og FNs humanitære koordinator i Uganda. Hun kom til den humanitære verden etter fire år som rådgiver for Norsk Lærerlag. Det anser hun for å være en viktig periode i livet der hun lærte mye om fagforeningsrettigheter og politikk, ifølge egen uttalelse på organisasjonens nettside. Som seniorrådgiver for FNs nødhjelpsorganisasjon har hun bidratt til å styrke og utvikle FNs humanitære koordinatorers rolle og funksjon. Barneårene tilbrakte hun på Nordstrand i Oslo i en såkalt bedrestilt familie. Faren drev en møbelog interiørbedrift som ifølge Dagens Næringsliv blant andre hadde Slottet, Oslo rådhus og FNs sikkerhetsråd som kunder. I fritiden drev hun med svømming, turn, teater og slalåm. Men idyllen tok en brå slutt da farens bedrift gikk konkurs, og familien mistet alt. I ett år var de splittet, inntil de flyttet inn i en gammel bygård på Tøyen. Hun tok artium på naturfaglinjen fordi hun ville bli veterinær, men forlot ideen etter ett år på Romerike folkehøyskole. Da kom drømmen om å bli skuespiller. Utferdstrang førte henne til Colorado i USA, med dette målet for øye. Hun jobbet på hotell i helgene, spilte teater om kveldene og sto slalåm i ukedagene. I 1977 dro den eventyrlystne jenta til Bergen på en internasjonal konferanse om sjøpattedyr. Der traff hun aktivister i Greenpeace og lot seg verve som medlem. Hun ble med i en kampanje mot selfangst i Canada hvor selveste Brigitte Bardot stilte opp. Ferden med Greenpeace fortsatte til Honolulu. Men pengene tok slutt, og hun vendte tilbake til Norge for å spare til ny reise som denne gangen skulle gå til Mexico. Dette ifølge Vårt Land. Mens de livnærte seg som frilansjournalister for norske aviser og ukeblader, bodde hun og en venninne i tre år blant mayaindianere på Yukatanhalvøya og fattige fiskere ved kysten. Der møtte hun fattigdommen på nært hold og forsto hvor urettferdig godene var fordelt. Mexico-tiden førte også til en trang til å forstå ulike kulturer. Derfor ble det første faget sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Senere fortsatte hun med offentlig rett og statsvitenskap. Spør noen om hva som har gjort sterkest inntrykk av det hun har sett i det humanitære arbeidet, svarer hun at det er et besøk i et fengsel i Groznyj i Tsjetsjenia i 2001, der unge menn satt stuet sammen som dyr i små, stinkende celler. I forhørsrommet så hun torturinstrumentene. Uten at noen fortalte det, kunne hun se at dette var helvete på jord, og at de alle kom til å dø. «Hjemme» for Rasmusson er landsbygda i Bourgogne i Frankrike i et 200 år gammelt hus som hun eier sammen med ektemannen Gerard. En weekend i måneden tilbringer de der, med sine to hunder, den ene plukket opp på en motorvei i Frankrike, den andre medbrakt fra Afrika. 42 millioner mennesker er i dag tvunget på flukt på grunn av krig og konflikt. Flyktninghjelpen bygger skoler, deler ut mat, driver flyktningleirer og gir utdanning og fri rettshjelp. Rasmusson er veldig glad og stolt over at NRKs TV-aksjon 2010 skal gå til Flyktninghjelpens nødhjelp til mennesker på flukt i områder hvor det er akutt krise. Like viktig som selve innsamlingsaksjonen er folkeopplysningskampanjen i tiden før aksjonsdagen, mener hun. Da inviterer hun gjerne lærerne. «Uten at noen fortalte det, kunne hun se at dette var helvete på jord, og at de alle kom til å dø.» 10

11 Kildesorter og redd regnskogen! GRATIS klassesett på Plakat (70 x 100cm) til å henge opp på veggen i klasserommet med felt nederst som skraveres etter hvert som drikkekartonger blir levert til gjenvinning. Det følger også med klistremerker til å feste på plakaten etterhvert som riktig antall drikkekartonger returneres og dyr reddes.

12 Svekker de svakest

13 Utdanning > nr 21 / tema. Midtlyng-utvalgets utredning om omorganiseringen av spesialundervisningen holder ikke mål fordi den svekker tilbudet til elevene med størst behov, utelater minoritetsspråklige og rammer lærerne som får alle elevene inkludert i klassen uten mer penger. Kritikken kommer fra utvalgsmedlemmer, fagmiljø og skolen. Høringsfrist er 27. november.. Side > e Språkløse Kristoffer Anton Jonsrud mister tilbudet i autismesenteret og må over i vanlig klasse, hvis Midtlyngutvalget får det slik de vil.

14 Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 tema.spesialundervisning Tekst: Lena Opseth, Foto: Thor Nielsen Rektorer fordømmer utredningen Rektornettverket i Midtbyen i Trondheim er sterkt kritiske til utredningen ledet av deres egen kommunaldirektør, Jorid Midtlyng. Tilbudet til de svakeste elevene svekkes. Og lærerne får elevene i fanget uten ekstra ressurser! sier rektorene. > Utvalget konkluderer med at alle elever har det best i klasserommet. Dette er virkelighetsfjernt og dårlig dokumentert! En slik alminneliggjøring av spesialpedagogikken svekker elevenes tilbud og deres individuelle rettigheter, sier rektor på Åsveien skole, Turid Stenseth, spesialpedagog med solid grasroterfaring fra feltet. Utvalget sier at det beste for elever med særskilte behov er å integrere dem i klasserommet. Hva blir resultatet for disse elevene? Hvordan skal vi forsvare overfor lærerne at de får elevene i fanget uten ekstra ressurser? Som rektorer må vi stå opp for våre elever og lærere. Vi må si fra når skolehverdagen blir umulig! sier hun. Det er tidlig morgen på Åsveien skole. Samme dag holdes en konferanse om Midtlyngutvalget i byen. Utdanning skal dit, men møter altså først «grasrota»: rektorene Iren Rambraut, Selsbakk skole; Ingjerd Finsaas Kvisvik, Lianvatnet skole; fagleder ved Åsveien skole og ressurssenter for autisme Anne-Grethe Tøssebro og morfar Per Ketil Jonsvold, som har barnebarnet sitt på autismesenteret. Rektornettverket i Midtbyen, det vil si en fjerdedel av Trondheims rektorer, er blant de første med høringsuttalelse til Midtlyngutvalget. De skriver: «Utredningen er preget av til dels mange motsigende og lite dokumenterte utsagn». «Utredningen har for ensidig fokus på allmennpedagogiske løsninger og for lite på de dilemmaer som oppstår i praksis når det gjelder elever med spesielle behov», «Resultatet av begrepsbruken kan bli at allmennlæreren blir sittende igjen med ansvaret for en enda vanskeligere virkelighet enn den vi har i dag.» Er uttalelsen et grasrotoppgjør mot Midtlyngutvalget? Ja. En så omfattende utredning blir i liten grad lest av lærerne. Grasrota i denne saken blir vi rektorer, sier Stenseth. Hun er overgitt over konsekvensene Midtlyngutvalget kan få for hennes skole. I 25 år har hun kjempet for et tilrettelagt tilbud for den tyngste gruppa av elever med autisme og store sammensatte lærevansker i Trondheim. I høst kom endelig vedtaket om at tilbudet utvides til å omfatte veiledning til elever med autisme i grunnskolen i byen. Dette vil utvalget avskaffe! Varige spesialgrupper av elever med samme diagnose foreslås Rektorene Ingjerd Finsaas Kvisvik, Turid Stenseth og Iren Rambraut mener utredningen langt på vei er starten på å avskaffe spesialundervisningen. lagt ned! Hvordan skal det gå, når enkeltlærere i skolen skal overta elevgruppa uten kompetanse eller ekstra ressurser? spør fagleder Tøssebro ved senteret. Rektor Kvisvik skyter inn: Loven sier at elever har rett til en type positiv diskriminering dersom de ikke får nok utbytte av den ordinære undervisningen. Vi mener det kan være å gi ulik opplæring, ikke bare ekstra tilrettelegging i klassen. Når utvalget foreslår å legge ned spesialpedagogiske sentre som Åsveien, gjør de det uten å drøfte hvordan spisskompetansen sentrene har, skal utvikles og ivaretas. Det er lite kunnskap om autisme i skole og barnehage. Utvalget har ikke rådført seg med de spesialpedagogiske miljøene innen vårt felt før de kom med sine forslag, sier Tøssebro. Uholdbar ressurssituasjon Dersom Midtlyng-innstillingen går gjennom, øker assistentbruken i spesialundervisningen. Fakta. Utfordringene > Ulike nasjonale tilsyn har de siste årene avdekket ulovligheter rundt organiseringen av spesialundervisningen i 90 prosent av kommunene > En tredel av spesialundervisningen gis av ufaglærte assistenter > Flere får spesialundervisning på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet > Det er store kommunale forskjeller i hvor mye spesialundervisning som gis > Minoritetsspråklige faller i størst grad fra i videregående opplæring > Spesialundervisningen øker, og gis i dag til én prosent av barna i barnehagen og 6,3 prosent, eller elever, i grunnskolen (GSI 08) 14

15 Utvalget foreslår: > Alle skal få inkluderende opplæring i vanlig klasse > De 13 statlige spesialpedagogiske kompetansesentraene (Statped) reorganiseres i fire regionale sentre med spisskompetanse i syn, hørsel, språk/tale/kommunikasjon, ervervet hjerneskade og omfattende og sammensatte lærevansker. > De statlige sentrene for sammensatte lærevansker nedbygges. Kommunene bør ha kompetanse til å håndtere de mest vanlige lærevanskene. > Frigjorte midler brukes til å styrke pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) > Rett til spesialundervisning etter paragraf 5.1 erstattes med rett til ekstra tilrettelagt opplæring > Det innføres ei Læringsbok som skal følge elevenes utvikling > Tiltakene skal holdes innen dagens ressursramme. Utredningen er starten på å avskaffe spesialundervisningen, sier rektor Iren Rambraut på Selsbakk skole. Hun tror ikke skolene får en øre mer til spesialundervisning, selv om flere elever skal integreres i klassen. Hun tror heller ikke det blir mer hjelp å få fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) til elevgruppa, selv om utvalget foreslår å styrke tjenesten. Hun slutter seg til bekymringene rundt økonomien: Rektornettverket gikk allerede i vår ut med at ressurssituasjonen angående elever med spesielle behov er uforsvarlig. Nedskjæringer i år ga færre lærerstillinger. Da blir elever med behov for tilpassede løsninger ekstra sårbare. I Trondheim har vi gjennom flere år arbeidet for å redusere enkeltvedtak til fordel for tilpassede løsninger. Men for å lykkes med dette trengs nok ressurser. Til den vedtatte styrkingen på trinn i høst fikk vi to millioner kroner til økt lærertetthet ved 35 barneskoler. Ut fra rammebevilgningene skulle vi hatt 13. I ungdomsskolen mangler vi ressurser til et godt tilbud for utviklingshemmede. Og med økte kompetansekrav, ny vurderingsforskrift og dokumentasjon tåler ikke lærerne flere oppgaver. Og nå vil utvalget innføre Læringsboka, uten at dens funksjon, omfang og juridiske status er utredet! sier Rambraut. Finsaas Kvisvik synes det er rart at utredningen ikke har drøftet hvorfor dagens spesialundervisning mislykkes. Når det sies i utredningen at spesialundervisning har liten effekt, er det fordi den er for dårlig og for en stor del drives av ufaglærte. Forskning viser at spesialundervisning virker positivt når den drives av faglærte, når den blir tilrettelagt for den enkelte og når man tar høyde for kompleksiteten, sier hun. Stenseth frykter at kommunene i enda mindre grad vil holde seg til dagens lovverk dersom forslaget fra utredningen blir vedtatt om å erstatte retten til spesialundervisning, paragraf 5.1, med en «rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen», uten enkeltvedtak. Hvorfor skulle kommunene lytte mer til de fine ordene fra utvalget enn til lovverket? sier hun. Grasrota skal tilbake på jobb. Utdanning slår følge med Per Ketil Jonsvold til Ressurssenteret for autisme på Åsveien. Her møter han barnebarnet Kristoffer Anton, tydelig glad for å se morfaren. Det er tragisk om tilbudet her blir nedlagt, utbryter morfaren. Her blir gutten tatt godt vare på, får den opplæringen han har behov for og har det bra. I en vanlig klasse blir han forstyrret, det har vi erfart. Her får han være med de andre i friminutt og timer der han kan ha utbytte. Vi foresatte opplever at kampen for et godt tilbud for de aller svakeste er beintøff, hele tida! sier han. På ovennevnte konferanse seinere på dagen spør fagleder Tøssebro fra salen om det virkelig er slik at Åsveien ressurssenter skal legges ned? Jorid Midtlyng og de to øvrige representantene fra utvalget, Einar Christiansen og Øystein Lund, unngår å svare på spørsmålet. Det oppfatter Tøssebro som svar godt nok. 15

16 Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 tema.spesialundervisning Kritikerstorm fra ulike hold Høringsrunden pågår om Midtlyngutvalgets innstilling. Fem av utvalgets 16 medlemmer mener innstillingen ikke svarer på oppgaven. > KS vil i sin høringsuttalelse slutte seg til særmerknadene fra sin representant i utvalget, rådgiver Jorun Sandsmark. Hun tilhører mindretallet på fem som uttaler at utredningen ikke svarer på mandatet om å beskrive, analysere og vurdere spesialundervisningen for å komme fram til konkrete forslag til en helhetlig tiltakskjede. Utredningen tilslører også uenigheten i utvalget, sier Sandsmark, som er den i utvalget som har tatt flest dissenser, som KS slutter seg til. Innfallsvinkelen om integrering av alle elever blir for generell, og hva som er «bedre læring», «særskilte behov», er ikke drøftet. Mangfoldet i elevgruppa kommer ikke fram; den tunge elevgruppa forsvinner. Dilemmaene lærerne, skolen og kommunene kommer opp i med for lite ressurser, er ikke diskutert, sier hun. Sandsmark er for en reorganisering av Statped, slik utvalget foreslår. Men hun mener forslagene i utredningen ikke er godt nok utredet: Det må brukes tid på å utrede hvordan en skal beholde og videreutvikle spisskompetansen for å oppnå en god fordeling av spesialpedagogisk kompetanse mellom skole, kommune og stat, sier hun. Kritikk fra forskermiljø Midtlyngutvalget idylliserer spesialundervisningen i klasserommet, mener stipendiat Marit Uthus ved pedagogisk institutt, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet. Utvalget ser seg blind på det inkluderende fellesskapet uten å problematisere hvor vanskelig dette er å få til i praksis. Uthus har studert hvordan spesialundervisningen praktiseres i dag gjennom dybdeintervjuer med 12 spesialpedagoger. Arbeidet inngår i et større forskningsarbeid om skolen som arbeidsplass. Mine foreløpige funn viser at utstøtingsmekanismene i skolen er sterkere enn noen gang på grunn av prestasjonsorienteringen. Elever med særskilte behov er ikke ønsket i klassen, sier Uthus, og tilføyer at det er forbausende at utvalget ikke berører denne problemstillingen. Det er avdekket ekstreme og uverdige forhold i spesialundervisningen i dag, påpeker Uthus. Hun sier at hennes informanter tenker både/ og når det gjelder elever med spesialpedagogiske behov: Noen elever har det best når de kan være både i klasse og i egne tilbud. Hvis utvalget, slik de sier, vil lage en rommelig undervisning, må det være plass til både/ og. Det er på tide å erstatte det problemfokuserte synet på spesialundervisning som råder i dag, med spesialpedagogenes mer helhetlige blikk for hva som er det beste for eleven. Brukernes syn For utviklingshemmede er det ingenting å hente i utredningen. Og lærere vil ikke finne et eneste godt råd, mener Jens Petter Gitlesen, leder av Norsk Forbund for Utviklingshemmede. Utredningen er full av departementalt tomgangsspråk, generelle anmodninger og uspesifiserte utsagn. Det er i liten grad klasseromskompetanse i utvalget, hevder han, og tilføyer at utvalget hopper bukk over utfordringen i dagens skole: Aldri har så mange elever fått spesialundervisning alene eller i grupper på fem som i dag, ca Og aldri har det vært avdekket flere lovbrudd i opplæringen. Forslagene i utredningen bedrer ikke rettstilstanden for disse elevene. Derimot foreslås en nedbygging av det statlige pedagogiske støttesystemet for i stedet å styrke kommunal PPT i gjennomsnitt med en kvart stilling per kommune! Den styrkingen kan vi se langt etter så lenge pengene ikke er øremerket. Hvor skal lærerne etter dette få hjelp med spesialundervisningen? Utredningen bør rett i skuffen, sier Gitlesen. Jeg savner konkrete forslag om hvordan vi skal få til en inkluderende skole, hvilken kompetanse som trengs, og hvordan kompetansen skal nå ut til dem som trenger den. Savner virkelighetstilnærming Utredningen tar ikke utgangspunkt i virkeligheten, sier sektorsjef for skole og barnehage i Lillesand, Brit Lauvrak Andersen. At «alle barn og unge skal være en del av et inkluderende fellesskap som gir mulighet for læring og utvikling», lyder godt. Men jeg hadde ønsket at utvalget drøftet hvordan kommunen skal få til dette, drøftet dilemmaene for elever, Språkløse Kristoffer Anton Jonsvoll trives med eneundervisningen på Åsveien ressurssenter for autister. Kristine Sørnes Jenssen underviser. Fagleder Anne-Grethe Tøssebro bak. foreldre og kommunen når vi skal lage god opplæring i en inkluderende skole, sier hun. Endringen av det statlige pedagogiske støttesystemet for å bringe kompetansen til kommunene synes hun er vel optimistisk. Små kommuner med liten PPT vil måtte kjøpe kompetanse fra Statped. I Lillesand bruker vi for eksempel Sørlandets kompetansesenter mye. Vi vil lide under at det legges ned. Hun er ikke begeistret for forslaget om Læringsboka, og spør hvordan den skal brukes, hvem som skal eie den, hva slags juridisk status skal den ha. Dette må utredes grundig før noe slikt innføres, sier hun. Hun er videre usikker på om det er rett å erstatte paragraf 5,1 i loven om rett til spesialundervisning med «rett til ekstra tilrettelegging» uten enkeltvedtak, slik det foreslås. Jeg vil se jussen utredet, før jeg går inn for dette, sier hun. 16

17 Jorid Midtlyng på høringskonferansen. Utvalgsmedlem Einar Christiansen (t.v.) og Øystein Lund (t.h.) Kompetansesentrene: Vi trengs Å legge ned de statlige sentrene for sammensatte lærevansker (SLV) pulveriserer kompetansen og reduserer kommunenes muligheter for å få hjelp i kompliserte elevsaker, hevder Knut Slåtta ved Torshov kompetansesenter. > Dette senteret skal i likhet med de øvrige sentrene for SLV bygges ned, 80 prosent av ressursene fjernes. Mesteparten av innsatsen blir dermed borte når det gjelder elever med utviklingshemming, komplisert AD/HD eller Tourettes syndrom, nonverbale lærevansker, minoritetsproblematikk kombinert med lærevansker, hevder han. Samarbeidsforumet ved Torshov kompetansesenter har avgitt høringsuttalelse til utredningen. Her heter det: «Kommunene er ikke klare til å overta det arbeidet sentrene gjør i fag, og tilbudet til brukerne blir skadelidende. PPtjenesten har ikke den ønskelige kompetansen innenfor området store sammensatte lærevansker, og vil ikke få det i nær framtid». NAFO: Minoritetsspråklige elever utelatt Jeg er bekymret over at minoritetsspråklige med spesialpedagogiske behov er utelatt i utredningen. Det er en ansvarsfraskrivelse, sier seniorrådgiver Liv Bøyesen ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO). > Hun sier at utredningen begrunner dette med at Østbergutvalget vurderer opplæringen av minoritetsspråklige. Men de skal bare se på den vanlige opplæringen, ikke på elever med spesielle behov, sier hun og påpeker at minoritetsspråklige i større grad enn andre faller utenfor i skolen. Derfor er det uhyre viktig at de blir kartlagt og utredet på en sikker måte slik at de kan få adekvat hjelp. Hvordan det skal skje, burde vært drøftet i utredningen. Midtlyngutvalget: Vi har svart på oppgaven Utvalgsleder Jorid Midtlyng parerer kritikken med at ulike syn på dokumentets kvalitet og forslag er naturlig. Oppdragsgiver mener vi har svart på oppgaven, sier hun. > Hun sier at utfordringen har vært å få til en bedre undervisningsorganisering slik at alle elevene får utnyttet sitt potensial. Utredningen foreslår en retning på dette arbeidet. Hvis man ikke liker forslagene, oppfordrer jeg alle til å komme med andre forslag i høringsprosessen, sa hun på konferansen i Trondheim. Hun sa at utvalget har vært pålagt å holde seg innenfor dagens ressursramme. Når utvalget går inn for å styrke enkelte områder, må ressurser tas fra andre. Utvalget går inn for statlige regionale tjenester i tett samspill med kommunene, samt en styrking av PPT. Et omfattende kompetanseprogram er lagt inn. Målet er å gi skolene et verktøy slik at opplæringen i klassefellesskapet blir regelen, sa Midtlyng. Mange tapere Høringsprosessen om utredningen pågår fortsatt i Utdanningsforbundet. Forbundet har fått forlenget høringsfrist til 12. desember. Rådgiver Marit Dahl i Utdanningsforbundet som har sittet i utvalget, støttet innstillingen. Seksjonsleder for høgskole, universitet og kompetansesentre i Utdanningsforbundet, Christine Moe Hovind, har imidlertid uttalt seg sterkt kritisk. Det blir mange tapere i kjølvannet av Midtlyngutvalget dersom forslagene går igjennom, sa hun på høringskonferansen i Trondheim. Departementet Statssekretær Lisbeth Rugtvedt uttalte på høringskonferansen om Midtlyngutvalget i Trondheim at «utvalget har svart godt på et omfattende mandat». Hun sa videre at hun så alle innspill rundt utredningen som nyttige, og oppfordret fagmiljøer til å fylle på med problemstillinger i forhold til videre arbeidet med en stortingsmelding. 17

18 Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 litt av hvert. Blogg best til undervisning Åpenhet og deling i internettmedia er viktig for den fremtidige utviklingen av skolen, heter det i en fersk doktoravhandling. Ill.foto: Erik Sundt Værtegn «Vi hadde om vær og værtegn. Elevene skulle spørre hjemme om noen visste om slike tegn. Dette kom: Når postmannen er våt, da regner det veldig.» Sitater fra skoledagen fra Nina Warloe, Sande i Vestfold. > Læringsportalene på nett er i liten grad tilpasset de ulike studienes behov. Bloggene gir mer valgfrihet og kontroll til brukerne, hevder Jon Hoem. Dette er ikke fordi systemene er dårlige. Men de samme systemene brukes til alle fag uten hensyn til ulike behov, mener Jon Hoem, som har forsket på blogger som læringsmetode. De altomfattende læringsportalene er lagd ut fra tankegangen om at de skal passe alle, sier Hoem til Forskning.no. Forskeren har nylig forsvart sin doktorhandling «Personal Publishing Environments». Han mener at åpenhet og deling i internettmedia er viktig for den fremtidige utviklingen av skolen. Gjennom å bruke blogg som et åpent forum for å diskutere skolemateriale, kan elevene oppnå store læringsgevinster. Et av problemene med de mest brukte studiestøttesystemene har vært at de i stor grad brukes til lukket kommunikasjon mellom lærer og studenter. Systemene tar mer hensyn til administrator enn til brukerne. Hoem etterlyser mer oppmerksomhet på digital kompetanse, særlig i lærerutdanningene. Lærerstudentene har gjerne lært seg å bruke en bestemt læringsplattform og presentasjonsverktøy, men der stopper det gjerne. Det sier seg selv at dersom studentene kun møter et begrenset utvalg verktøy, vil heller ikke de som utdannes til lærere, ta i bruk mer differensierte verktøy og metoder når de selv skal undervise, sier Hoem. Åpen scene > Barne- og ungdomsteateret ved Rogaland Teater åpner lørdagskafé, Teatoriet, en gang per måned. Dette er et ledd i satsningen på å nå flere ungdommer som vil stå på scenen. Målet er at Teatoriet skal bli et møtested for teaterinteressert ungdom i stavangerområdet. Her blir det åpen scene og mulighet for å eksperimentere med teater som utrykksform. Barne- og ungdomsteateret samarbeider med kulturskolene i Stavanger og Sandnes om teaterkafeen, som åpna med gateteater på FN-dagen 24. oktober. Helsesøster mot skoleskulk > Helsesøstre skal være med på et prosjekt for å redusere skulk på ungdomstrinnet i Bergen. For å få skulkerne tilbake på skolebenken skal de blant annet få tilbud om hjemmebesøk av helsesøster, skriver Kommunal Rapport. De skal også få tilbud om individuelle samtaler, samt henvisninger til videre utredning og eventuell behandling. Inntil videre er det kun tre ungdomsskoler som er med på prosjektet og disse tre ligger i områder hvor det er større sosiale utfordringer enn ellers i byen. En undersøkelse har avdekket at skulkerne oftere sliter med helseproblemer og sosiale utfordringer både i hjemmet og andre steder, sier Gunn Hagen, som er helsesøster ved Sandgotna ungdomsskole i Bergen. Bergensklinikken har gjennomført en undersøkelse blant 108 ungdommer som har hatt problemer med skulking. Den viser at disse ungdommene ruser seg mer enn andre ungdommer, har betydelige psykiske vansker og deltar mindre i organiserte fritidsaktiviteter enn andre. De bor dessuten oftere med én av foreldrene og er vesentlig trøttere og har mer søvnproblemer enn annen ungdom. Fire av fem sier de sliter med konsentrasjonen og har lesevansker. Skulkerne sliter oftere med helseproblemer og sosiale utfordringer. Nå vil en prøve å trekke helsesøstrene sterkere inn for å hjelpe dem. Illustrasjonsfoto: John Roald Pettersen 18

19 Ann.ordlister.okt:Layout Side 1 Oppdaterte ordlister? Har skolen oppdaterte ordlister? Uslåeleg tilbod på dei beste skoleordlistene Alf Hellevik: Nynorsk ordliste og Hjulstad og Sødal: Bokmålsordliste, begge med siste opplag i Korleis barn skal møte nynorsk barnelitteratur er eit av fleire tema under konferansen i Kulturhuset i Suldal, Sand i Ryfylke i februar. Foto: Anne Lise Flavik Nynorsk i barnehagane > 9. februar vert det konferanse om nynorsk i barnehagen på Kulturhuset i Suldal, Sand i Ryfylke. Spørsmåla som skal opp, er kvifor barna bør høyre nynorsk litteratur i barnehagen, kvifor vi bør formidle den lokale dialekten og den nynorske songskatten til barna og korleis nynorsken kan stå sterkare i barnehagen. I panelet sit mellom andre Sylfest Lomheim frå Språkrådet, Ingeborg Mjør frå Universitetet i Stavanger og Janne Karin Støylen frå Nynorsksenteret. Det er Suldal Mållag saman med Rasmus Løland-markeringa, Ryfylkemuseet og Suldal kommune som inviterer til konferanse. Ideen om ein konferanse vart langt på veg skapt då Suldal Mållag hadde møte med ordførarar og rådmenn i kommunane Hjelmeland, Sauda, Suldal og Vindafjord der ein mellom anna tok opp språksituasjonen i barnehagane. Målgruppa for konferansen er tilsette i barnehagar, skular og kommunar, politikarar, føresette og andre interesserte. 25% RABATT 25 % rabatt om du tingar minst 10 eksemplar. (Normal pris: kr 134,00, tilbodspris kr 100,00 per bok).gjeld fram til 11. desember. Bruk kupongen eller gå inn på Gratis undervisningopplegg! Korleis bruke ordlister riktig? Gratis undervisningsopplegg til Nynorsk ordliste og Bokmålsordliste. Du finn det på Vi bestiller:... (tal) Hellevik: Nynorsk ordliste à kr 100,00... (tal) Hjulstad og Sødal: Bokmålsordliste à kr 100,00 «Adlyd ingen» > Universitetsbiblioteket i Münster i Tyskland er utsmykket av den tysk-iranske kunstneren Babak Saed med 2,2 meter høye bokstaver som former setningen «Gehorche keinem», «adlyd ingen». Flere av de vitenskapelig ansatte misliker dette sterkt. Noen meiner det oppfordrer til anarki og motarbeider demokratiet. Andre kaller det ugudelig. Språkforskerne er indignerte fordi det står «keinem», og meiner at på korrekt tysk heter det «Gehorche niemandem», melder Frankfurter Rundschau. Namn: Skole: Adresse: Postnr./-stad: Det Norske Samlaget Postboks 4672 Sofienberg, 0506 Oslo Tlf

20 Utdanning > nr 21 / 20. november 2009 mitt tips. > I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om teater. Toril Hægeland er forteller og dukkefører for Lodin. Kristine Haugland, som her er revemor, er maskespiller. Maskespill i villmarka Gjennom fortellingen om gaupeungen Lodin Lynx får elever lære hvordan ville dyr klarer seg i naturen. Lodin har mistet mammaen sin og må lære seg å finne mat på egen hånd. tekst og foto: Marianne Ruud > Elever i femte trinn på Grefsen skole i Oslo har gått to kilometer langs en natursti til Sæteren gård i Bærumsmarka i Akershus. De har lært om dyrespor, ekskrementer og vegetasjon. Nå sitter de musestille på sitteunderlag i et skogholt for å se forestillingen «Lodin Lynx på ville veier». Gaupeungen Lodin sitter på en stubbe og er sulten og alene. Han ber revemor om hjelp til å finne mammaen sin. Men revemor er betenkt over å lete etter en voksen gaupe. Hun råder Lodin til å spørre elgen og lærer ham å følge spor. Gaupeungen treffer et dyr med horn. «Er du elgen?» spør Lodin. «Å nei, ikke elgen. Men jeg er i samme familie. Vi er hjortedyr eller klovdyr», svarer rådyret. Barn kan ofte mye om eksotiske dyr, men lite om våre egne. Det var bakgrunnen for at vi laget forestillingen, sier dukkefører og forteller Toril Hægeland. Sammen med musiker Marius Løkse og maskespiller Kristine Haugland utgjør hun teatergruppa Villniss. Hægeland har selv bakgrunn som lærer og har jobbet med læremidler i forlag. Tidligere har Villniss satt opp forestillingen «Mitt skip er lastet med», som handler om kystkultur. Vi har jobbet med forestillingen om Lodin i to år. Våren 2009 prøvde vi den ut på elever og lærere. Tilbakemeldingene var så gode at vi valgte å fortsette. Gjennom Den naturlige skolesekken har to skoler nå fått støtte til å delta, sier Hægeland. Lærere ved Hagaløkka skole og Jar skole, begge i Bærum, gir følgende tilbakemeldinger i sine skriftlige evalueringer: «Vi ble veldig imponert over den røde tråden i alt dere formidlet.» «Dyr og dyrespor ble repetert, med stadig nye innfallsvinkler. Bra!» «Barna hang med hele veien.» «Selv på en kald dag var det fint med scene ute». Etter å ha snakket litt mer med rådyret, fortsetter Lodin å lete etter elgen. Snart møter han skogens konge, som leser dikt av Arnulf Øverland. Elgen føler omsorg for gaupeungen hvis mor trolig er skutt. Selv har elgen mistet flere slektninger under høstjakta. Når revemor dukker opp igjen, forteller Lodin: «Elgen sier at mamma kanskje er død.» «Akkurat som jeg fryktet», svarer revemor og lærer Lodin å jakte på mat selv: «Klorende, hvesende, fresende. Smygende, hoppende, svevende» underviser hun. 20

Årsmøte 8.-10. mai 2012

Årsmøte 8.-10. mai 2012 Årsmøte 8.-10. mai 2012 Sak 8 Valg a. Leder Tone Stangnes Gjerstad, Åmot. Tone Stangnes Gjerstad, Åmot, velges som leder i fylkesstyret for perioden 01.08.2012 31.07.2015. b. Nestleder Oddny Andreassen,

Detaljer

Utdanningsdirektoratets råd for inkluderende opplæring

Utdanningsdirektoratets råd for inkluderende opplæring Utdanningsdirektoratets råd for inkluderende opplæring 2009-2011 Direktoratet har opprettet et eget råd for inkluderende opplæring, og har også, gjennom Brukerforum for likeverdig opplæring, jevnlige møter

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Innst. 27 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 27 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 27 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument 8:150 S (2009 2010) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer ,, ^^n ^'!"+^ ' ' ^ ^ ^^ / ^ ^ l ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Statlige høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010 Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

20 ÅR ETTER HVPU REFORMEN

20 ÅR ETTER HVPU REFORMEN Seksjon Helse og Sosial Hordaland AVD.743 SØRLANDET SYKEHUS ARENDAL Invitasjon til Nasjonal konferanse 20 ÅR ETTER HVPU REFORMEN Hvordan ønsket vi det skulle bli? Hvordan ble det? Scandic Bergen City Mandag

Detaljer

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene LANDSMØTET 2015 LANDSMØTET 2015 2. 5. november Bakgrunnsdokument til landsmøtesak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling Et blikk på organisasjonen Dette bakgrunnsdokumentet er ment å gi et innblikk i organisasjonens

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro.

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro. Nummer 2. 30.4.2009 Viktig beskjed: Har vi oppdatert kontaktinformasjon til lokallagene? I samarbeid med fylkesekretærene har vi et pågående arbeid for å få oppdatert kontakt- og styreinformasjon til lokallagene.

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi. OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010 Entreprenørskap Vrådal 19. november 2010 Hva er Ungt Entreprenørskap? Hva er entreprenørskap i utdanning? Hvorfor entreprenørskap i utdanning? Stanley Jacobsen Daglig leder i Ungt Entreprenørskap Telemark

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Velkommen! Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Tusen takk for flott jobb med Tariffhøringen! Den største tariffhøringen i Utdanningsforbundets historie I løpet av september og oktober har det vært

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Disse ble valgt enstemmig: Kaja Graff Huster Johanne Volden Roar Johnsen Senere ble Atle Rasmussen valgt som stedfortreder for Kaja Graff Huster.

Disse ble valgt enstemmig: Kaja Graff Huster Johanne Volden Roar Johnsen Senere ble Atle Rasmussen valgt som stedfortreder for Kaja Graff Huster. Landsmøte i Norsk Lektorlag Holmen Fjordhotell, Asker, 11. - 12. november 2011 PROTOKOLL 1. Åpning ved leder Gro Elisabeth Paulsen 2. Godkjenning av møteinnkallingen Godkjent enstemmig. 3. Valg av møteledelse

Detaljer

SVAR PÅ SPØRSMÅL TIL MØTE I KOMMUNESTYRET

SVAR PÅ SPØRSMÅL TIL MØTE I KOMMUNESTYRET SVAR PÅ SPØRSMÅL TIL MØTE I KOMMUNESTYRET GRAN KOMMUNE 11.10.12 Spørsmål til ordføreren om realisering av lean, fra Rune Meier (H) Spørsmål til ordføreren om biblioteket i Brandbu, fra Øyvind K Myhre (Gbl)

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring

Detaljer

Hindrer og lindrer nød

Hindrer og lindrer nød Norges Røde Kors hovedkontor 24.08.2012 Distriktskontorer* Generalsekretær Røde Kors Ungdom Spesialrådgiver for Generalsekretær Generalsekretærens stab Kvalitetssikring og internrevisjon Avdeling Kommunikasjon

Detaljer

Grunnleggende prinsipper for læring

Grunnleggende prinsipper for læring Grunnleggende prinsipper for læring Mulighet til å forstå Oppleve mestring Se mening og sammenheng Oppleve inkludering og anerkjennelse Oppleve at man er betydningsfull An-Magritt Hauge 1 Konferanse om

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Dialogmøte om mangfold og inkludering i, Ålesund 13. november 2014 Marianne Solbakken, Distriktssenteret Identitet og tilhørighet

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte

Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte www.utdanningsforbundet.no Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 28.november

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 15.04.2010 Tid: 16.30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

Kommunestyret. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 12.10.2015 Tid: 09:00 10:30

Kommunestyret. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 12.10.2015 Tid: 09:00 10:30 Kommunestyret Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 12.10.2015 Tid: 09:00 10:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Alf Einar Jakobsen Ordfører AP Marianne Sivertsen Næss ordfører AP

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.»

Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.» Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.» Til Kunnskapsdepartementet Fra brukerrepresentantene i Statpeds faglige samarbeidsråd for syn 22.06.15 Statpeds

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Bakgrunn for omstilling av Statped

Bakgrunn for omstilling av Statped Bakgrunn for omstilling av Statped likeverdig tilgang til Statpeds tjenester for kommuner og fylkeskommuner («tettere på») mer enhetlig oppfatning av hvem som er brukere av Statped mer enhetlig strategi

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Innst. 204 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Komiteens merknader.

Innst. 204 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Komiteens merknader. Innst. 204 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument 8:41 S (2010 2011) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag

Detaljer

Lørdag 26. april 2008, Clarion Hotell Oslo Airport. Gardermoen

Lørdag 26. april 2008, Clarion Hotell Oslo Airport. Gardermoen PROTOKOLL REPRESENTANTSKAPSMØTE I NFF Lørdag 26. april 2008, Clarion Hotell Oslo Airport. Gardermoen Sentralstyret er representert ved: Forbundsleder Mona Boysen Fungerende forb.leder Tone F. Zakariassen

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Nyhetsbrev Fylkesårsmøtet i bilder (Trønderhelsa nr. 2 2015)

Nyhetsbrev Fylkesårsmøtet i bilder (Trønderhelsa nr. 2 2015) Nyhetsbrev Fylkesårsmøtet i bilder (Trønderhelsa nr. 2 2015) Nasjonalforeningen for folkehelsen, fylkeskontoret i Trøndelag, Nordre gate 6, 7011 Trondheim. Telefon: 73 52 62 64 E-post: nosot@nasjonalforeningen.no

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24.

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. april 2009 Metode og gjennomføring Metode: Webbasert online - undersøkelse

Detaljer

Oversikt over tillitsvalgte som er på valg i 2014

Oversikt over tillitsvalgte som er på valg i 2014 Norges Bondelag Innstilling Vår dato Revisjon Vår referanse 29.04.2014 13/00826-36 Utarbeidet av Åse Berit Valle Til Kopi til Årsmøte 2014 Valgnemndas innstilling til Norges Bondelags årsmøte 2014 Oversikt

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

PROTOKOLL REPRESENTANTSKAPSMØTE I NFF

PROTOKOLL REPRESENTANTSKAPSMØTE I NFF PROTOKOLL REPRESENTANTSKAPSMØTE I NFF Lørdag 22. april 2005, Rica Hotel Gardermoen Sentralstyret er representert ved: Forbundsleder Mona Boysen Nestleder Eva Steen Johansen Styremedlem Torill Høgseth Styremedlem

Detaljer

CEREBRAL PARESE-FORENIN EN Bergsallpåen 21, 0854 Oslo

CEREBRAL PARESE-FORENIN EN Bergsallpåen 21, 0854 Oslo CEREBRAL PARESE-FORENIN EN Bergsallpåen 21, 0854 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, den 27. november 2009 Høring NOU 2009: 18 Rett til læring Cerebral Parese-foreningen mener

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Valglistens navn: Fremskrittspartiet 1 Torkel Johnsen 1980 2 Elise Pedersen 1995 3 Birgitte Benjaminsen 1996 4 Are Benjaminsen 1955 5 Rune Kvåle 1971 6 Barbro Yvonne Johnsen 1980 7 Tor Iver Benjaminsen

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 163 107 55 109 53 92 71 78 85 0-49 12 10 13 11 11 21-6 16 50-99 16 18 13 20 8 28-12 20 100-199 29 25 36 33 21 51-26 32

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

: UTDANNINGSFORBUNDET TROMS PROTOKOLL FST-SAKNR.: 1. Utvalg. Møtetid : 13.-14. april 2015. Møtested : Fylkeskontoret, Tromsø

: UTDANNINGSFORBUNDET TROMS PROTOKOLL FST-SAKNR.: 1. Utvalg. Møtetid : 13.-14. april 2015. Møtested : Fylkeskontoret, Tromsø FST-SAKNR.: 1 Utvalg : UTDANNINGSFORBUNDET TROMS Møtetid : 13.-14. april 2015 Møtested : Fylkeskontoret, Tromsø PROTOKOLL Tid: 13.-14. april kl 10:30 15:30 Til stede fra styret: Thomas Nordgård Anita Richardsen

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

*** Spm. 1 *** Er du...

*** Spm. 1 *** Er du... *** Spm. 1 *** Er du... Gutt 53 57 52 52 57 52 Jente 46 42 47 48 42 47 Ubesvart 1 1 1-1 1 *** Spm. 2 *** Hvor gammel er du? 9 år 12 9 9 14 12 16 10 år 87 88 89 85 87 82 11 år 1 3 2 0-1 Ubesvart 0-0 - 1

Detaljer

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken Kommentarer Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken to syn på samme virkelighet Brev til Michael fra Per Nyborg og Kaare R. Norum Michael 2014; 11: 541 5. To av de nyeste Michael-utgivelsene er bøker

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Støtte til skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet GNIST nasjonalt KD Udir FM Universiteter,

Detaljer

Referat fra møte i FAU 28. februar 2012

Referat fra møte i FAU 28. februar 2012 Referat fra møte i FAU 28. februar 2012 Tilstede: Tanja Skjervheim, Tone Pettersen, Randi Vaeng, Nina Jørgensen Nikolaisen, Halfdan Sætherskar, Ann-Mari Nergård og May Elin Hals Forfall: Venke Heide, John

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

«Forslag til nytt punkt: Spesialundervisninga vert skjerma for nedskjeringar, særleg elevar med rett til eit 4.og 5. opplæringsår.

«Forslag til nytt punkt: Spesialundervisninga vert skjerma for nedskjeringar, særleg elevar med rett til eit 4.og 5. opplæringsår. Fylkestinget 11.12.12 Tom Skauge sette fram slikt forslag: «Forslag til nytt punkt: Spesialundervisninga vert skjerma for nedskjeringar, særleg elevar med rett til eit 4.og 5. opplæringsår.» Tom Skauge

Detaljer

GSI'09. Grunnskole (Gr) skjema. bokmål

GSI'09. Grunnskole (Gr) skjema. bokmål I'09 Grunnskole (Gr) skjema bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 12 Grunnskolens Informasjonssystem (I) I09, Grunnskoleskjema Generelt Enhetens navn Postadresse Postnummer/sted Besøksadresse Postnummer/sted

Detaljer

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Takk for at du velger å avsette noen minutter til å svare på denne undersøkelsen! Undersøkelsen handler om kommunikasjon og deltakelse i egen organisasjon.

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Presentasjon av nominerte til kontrollkomiteen 2016 2019

Presentasjon av nominerte til kontrollkomiteen 2016 2019 Presentasjon av nominerte til kontrollkomiteen 2016 2019 Nominasjonene presenteres med utgangspunkt i verv. Der hvor det er nominert flere kandidater til vervet, blir kandidatene presentert i alfabetisk

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993 NASJONAL MENINGSMÅLING 1993 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1993. "Skolevalget 1993,

Detaljer

: UTDANNINGSFORBUNDET TROMS PROTOKOLL FST-SAKNR.: 1. Utvalg. Møtested : Fylkeskontoret, Tromsø

: UTDANNINGSFORBUNDET TROMS PROTOKOLL FST-SAKNR.: 1. Utvalg. Møtested : Fylkeskontoret, Tromsø FST-SAKNR.: 1 Utvalg Møtetid : UTDANNINGSFORBUNDET TROMS : 12.-13. januar Møtested : Fylkeskontoret, Tromsø PROTOKOLL Tid: 12. januar kl. 10.30-15.40 13. januar kl. 09.00-15.30 Til stede fra styret: Forfall:

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

FST-SAKNR.: 1. Thomas Nordgård. Randi Lillegård, Jon A. Haugen

FST-SAKNR.: 1. Thomas Nordgård. Randi Lillegård, Jon A. Haugen FST-SAKNR.: 1 Utvalg : UTDANNINGSFORBUNDET TROMS Møtetid : 18.-19.10.10 Møtested : Fylkeskontoret Møteledere: Randi Lillegård, Jon A. Haugen PROTOKOLL Tid: 18.10.10 kl 10.30-16.00 19.10.10 kl 09.00-15.30

Detaljer

Hordaland og Vestlandet sin representasjon i den politiske leiinga i departementa og i stortingskomiteane 2009-2013

Hordaland og Vestlandet sin representasjon i den politiske leiinga i departementa og i stortingskomiteane 2009-2013 Hordaland og Vestlandet sin representasjon i den politiske leiinga i departementa og i stortingskomiteane 2009-2013 November 2009 AUD- rapport nr. 14-09 1 2 Hordaland og Vestlandet sin representasjon i

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Organisering av samspill- og beslutningsgrupper for skoleutbygging Verdalsøra barneskole, Verdalsøra ungdomsskole, svømmehall og flerbrukshall Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi

Detaljer

Informasjon om tildeling av midler til gjennomføring av etterutdanning for ansatte i PPT på prioriterte områder 2015, kap. 226.

Informasjon om tildeling av midler til gjennomføring av etterutdanning for ansatte i PPT på prioriterte områder 2015, kap. 226. Vår saksbehandler: Kim Asphaug Direkte tlf: 23 30 27 93 kim.asphaug@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 16.02.2015 Deres dato: Vår referanse: 2015/1245 Deres referanse: Kommuner og fylkeskommuner Interkommunale

Detaljer

Årsberetning Skolelederforbundet Troms.

Årsberetning Skolelederforbundet Troms. Årsberetning Skolelederforbundet Troms. Beretningsperiode 17. februar 2011 21. mars 2012. 1. Tillitsvalgte: Leder: Kjell Olav Mentzoni vgs Tromsø Nestleder: Rigmor Abrahamsen, gsk Tromsø 2013 Styremedl:

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Gjennomført av Synovate Februar 2009 Synovate 2009 1 Innhold - Prosjektinformasjon - Resultater elever Svømmeundervisning Svømmehall Svømmedyktighet Påstander

Detaljer

Ny GIV - Overgangsprosjektet

Ny GIV - Overgangsprosjektet Ny GIV - Overgangsprosjektet Presentasjon kurs for tillitsvalgte i vgo Utdanningsforbundet 15. og 16. mars 2011. Presentasjon fra prosjektleder Troms fylkeskommune: Randi Ovesen og prosjektleder Tromsø

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer