Strategi for samhällsentreprenörskap - exemplet Steinkjer

Transkript

1 Strategi for samhällsentreprenörskap - exemplet Steinkjer Grete Waaseth, 19. oktober 2016

2 Utviklingsaktør Tjenesteprodusent Innovasjon Drift Forvaltningsorgan

3 Hva mener vi med samfunnsentreprenørskap? Samfunnsentreprenørskap? En egen sektor? blogginnlegg av Chris Klemmetvold

4 FoU-strategi - Hvorfor? Hva? Hvordan?

5 Hvorfor? Dels for å oppnå mer sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft

6 Hvorfor? Dels fordi vi ikke kan løse morgendagens utfordringer med dagens løsninger Samfunnsinnovasjon

7 Hva? - Det faglige innholdet

8 Hvordan? - Et FoUI-system som rammeverk

9 Levende laboratorier som ressurs

10

11

12 Bygdefibermodellen

13 UtstyrsBUA

14 Lærings og Mestringssenter - flokeløser

15

16 Opplæringsprogram landbruk

17 Takk for meg! Grete Waaseth Rådgiver, Plan- og utredningstjenesten E-post: Telefon: / Weblenker:

18 Bilde 10 Gårdbrukerens sikkerhetsnett: Kommentarer till bilderna Gårdbrukerens sikkerhetsnett ble etablert i 2010 etter oppfordring fra næringsorganisasjonen bondelaget og Steinkjer avløserlag. Landbruket har hatt større økning i produktivitet enn noen annen industri over de siste seksti årene. Grafen er ikke så lett å lese, men de grønne søylene viser nedgangen i antall gårdsbruk, og den røde linja viser utviklingen i antall dekar dyrka mark per gårdsbruk. De fleste norske gårdsbruk er enkeltpersonforetak. Kombinasjonen av ekstremt høyt ansvar og arbeidspress, og mangel på kolleger i hverdagen gjør at gårdbrukere har høyere risiko for å utvikle helseproblemer enn andre yrkesgrupper. Tall fra bl.a. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag viser det. Kommunen er det forvaltningsnivået som er tettest på innbyggerne og næringslivet. Vi har 1. linjetjeneste innen både landbruksforvaltning og helsetjenester, og vi er tilgjengelig for alle, uansett organisasjonstilhørighet. Men kommunen må samarbeide med gårdbrukerne, landbruksorganisasjonene og rådgivningstjenesten for å lykkes med å forebygge helseproblemer. Derfor har en rekke aktører samarbeidet om kartlegging, erfaringsdeling, utvikle kampanjemateriell, og teste metoder for et helhetlig, koordinert tjenestetilbud som tar hensyn til både helsa til gårdbrukeren og gårdsdrifta.

19 Bilde 11 Bolystteam: Arbeidsmetoden bolysttam ble utviklet i et toårig utviklingsprosjekt, og i fjor ble den tatt i bruk av kommunen og sivilsamfunnet i Steinkjer. Bolystteamet er et fagteam som legger til rette for at innbyggerne skal ha mulighet til å utvikle sitt lokalmiljø på en positiv måte. Teamet består av håndplukkede fagpersoner fra kommunen. Teamet rykker ut i lokalmiljøet, hvor de jobber sammen med innbyggerne, og med de tingene som innbyggerne er opptatt av. Vi har hatt følgeforskning fra Trøndelag Forskning og Utvikling underveis. Forskerne beskrev metoden som "Omvendt medvirkning". Innbyggermedvirkning skjer som oftest ved at kommunens fagfolk lager en plan, som blir presentert for innbyggerne, og som de får mene noe om. Vi snudde det på hodet. Det er innbyggerne som styrer både planlegging og gjennomføring av tiltakene, mens fagpersonene fra kommunen støtter opp om den lokale aktiviteten. På den måten får vi mer lokal kunnskap inn i samfunnsutviklingen. Fordi det er jo innbyggerne som er eksperter på sitt lokalmiljø. De seks lokale gruppene som har vært i aktivitet i Steinkjer har gjennomført mange tiltak. Det kan være utbedringer i alt fra mer trafikksikkerhet, arbeid for bredbåndsutbygging, å plante blomster og trær, etablere flere møteplasser, spille teater, legge til rette for fysisk aktivitet og mye mer. Tilhørighet er viktig for å trives i lokalsamfunnet. Og gjennom å ta ansvar for eget lokalsamfunn skapes det relasjoner mellom mennesker og tilhørighet til stedet man bor på. Bolystteamet legger til rette for det.

20 Bilde 12 Bygdefiber: Bygdefiber er en modell for utbygging av bredbånd i områder hvor utbyggingen ikke er kommersielt lønnsom. Kommuner, fylkeskommunen, innbyggere og private bedrifter deltar med kunnskap, erfaring, tid og ressurser. Samarbeidet er beskrevet i ei handbok og avtalefestet. Steinkjer kommune har satt av 1 mill. kr årlig i kommunal anleggsstøtte til samarbeidet siden Det har skapt et privat engasjement for å få opp utbyggingsprosjekter. Og vi ser at det gir gevinster lokalt. Foreløpig har de fem millionene som kommunen har investert ført til at det er bygd ut fiberbredbånd til en verdi av 100 mill. kr i Steinkjer. Kommunen har bidratt til at terskelen for å få i gang utbygging er senket.

21 Bilde 13 UtstyrsBUA: Den første UtstyrsBua dukket opp i Oslo-området for noen år siden. Det er ei ordning hvor unger og ungdommer kan låne utstyr til sports- og fritidsaktiviteter gratis. Det er sosialt hållbart, fordi det ikke lenger blir et spørsmål om du har råd til utstyret du trenger for å være med på aktiviteter. I tillegg er det miljømessig hållbart, fordi det blir mindre bruk og kast av utstyr. Nå finnes det 30 UtstyrsBuer over hele landet og BUA Steinkjer åpner nå i høst. Det er et eksempel på at vi ikke trenger å lage konseptene selv. Det er mest effektivt å adoptere ting som andre har skapt. Bakgrunnen for at det blir opprettet ei UtstyrsBu i Steinkjer var et politisk initiativ overfor kulturavdelingen i kommunen. Ordningen ble utviklet sammen med Kirkens bymisjon i Steinkjer. Det kommunale næringsselskapet og studenter på gründercamp i regi av Nord Universitet bidro til konseptutviklingen.

22 Bilde 14 Lærings og Mestringssenter: Dette er ganske forvirrende, tenker jeg. Her ser dere et aktørkart for unge voksne (16-30 år) som har sammensatte helseproblemer, som gjør at de ikke mestrer hverdagen. Det kan være en kombinasjon av dårlig psykisk helse, dårlig selvbilde, lett funksjonshemming eller rusproblemer. Felles for disse ungdommene er at de ikke klarer å nyttiggjøre seg av hjelpetilbudene som finnes i aktørkartet, fra NAV, Fylkeskommunen, kommunen og spesialisthelsetjenesten. De dropper ut av skolen og klarer ikke å stå i fast arbeid. Sammen med bedriften Friskgården utviklet kommunene i Inn-Trøndelagssamarbeidet, som Steinkjer er med i et lærings- og mestringstilbud og en flokeløser, som ungdommene kunne ha kontakt med uansett når på døgnet de hadde behov for det. 19 ungdommer fikk tilbudet. Resultatet er at 16 av dem er enten tilbake på skolebenken eller i fast jobb. Dette har store gevinster. Først og fremst for hver enkelt av disse ungdommene, men også for samfunnet. For å få tilbudet i drift, må det jobbes mer med eierforhold, og forretningsmodell. Det skal vi jobbe med i året som kommer.

23 Bilde 15 Steinkjerlanbruk.no: Landbrukskontoret i Kommunen har vært med på å utvikle en nasjonal veileder til hvordan kommuner kan bidra til mer likestilling og mangfold. Det er mest etnisk norske menn i landbruket. Veilederen ble utarbeidet i samarbeid med Kun senter for kunnskap og likestilling og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Arbeidet omfattet gjennomgang av alle deler av tjenestetilbudet innen landbruk og miljø. Vi behandlet ulike tema, blant annet intern og ekstern kommunikasjon og juridiske og praktiske forhold ved eierskap i landbruket. Dette var tema på møter med rådgivningstjenesten i steinkjerregionen. I tillegg ble det etablert kvinnenettverk og det ble testet metodikk for lokal samfunns- og næringsutvikling.

24 Bilde 16 Opplæringsprogram Landbruk: For å bidra til økt mangfold i landbruket, har vi også vært med på å utvikle et opplæringsprogram for å kvalifisere flyktninger for å jobbe som gårdsarbeidere eller avløsere ved ferier og sykdom. Opplæringa skjer ved et gårdsbruk som tilbyr "Inn på Tunet-tjenester", Mære landbruksskole og Steinkjer Voksenopplæring. Nødvendige avtaler er og rutiner for innsøking og å avlegge eksamen er inngått, kursmateriellet er klart og det er gjennomført et test kurs med seks deltagere.