DOKUMENTASJON I GEONIS

Transkript

1 Spesifikasjon DOKUMENTASJON I GEONIS Dok. ansvarlig: Ellen Melander Dok. godkjenner: Anita Bjørklund Gyldig fra: Distribusjon: Åpen Side 1 av 72 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 GENERELT OMFANG FORSKRIFTSKRAV RETNINGSLINJER, NORMER, INSTRUKSER MV KRAV TIL UNDERLAG VED SPENNINGSSETTING OG SLUTTFØRT DOKUMENTASJON UNDERLAG FRA ENTREPRENØR TIDSFRISTER FOR OVERLEVERING AV DOKUMENTASJON SAMKJØRING AV PLAN FØR OVERLEVERING AV DOKUMENTASJON INNMÅLING INNMÅLING AV NETTSELSKAPETS NETT (MED UNNTAK AV STIKKLEDNINGER 50MM2 SOM HAR ANDRE KVALITETSKRAV TIL INNMÅLING. SE NESTE PUNKT) INNMÅLING AV KABELSTIKKLEDNINGER 50MM IMPORT AV SOSI FILER SOSIKODER SOM ER DEFINERT I EKSISTERENDE SOSI-KONVERTERINGSPROSJEKT I GEONIS FOR IMPORT AV LANDMÅLINGSFILER KODING VED MÅLING AV LINJER KODING VED MÅLING AV PUNKTER KRAV TIL KVALITETSKODING KODER FOR MÅLEMETODE KODER FOR NØYAKTIGHET KODER FOR SYNBARHET DOKUMENTASJON I GEONIS GRAFISK KVALITET UTMÅL PLASSERING AV OBJEKT I KART FORTEGNING FORKLARING AV GAMMEL UTMÅLSMETODE SITUASJONSKART/PLANER AVSTAND MELLOM KABLER OG LINJER KOBLING I GEONIS RELASJONER I GEONIS TEKNOLOGISK ADRESSE STASJONER INNFØRINGSSTASJON TRANSFORMATORSTASJON Avgangsnummerering i Transformatorstasjoner NETTSTASJON Nummerering av samleskinner i nettstasjoner Stasjoner med 2 LS-skinner tilkoblet en Toviklingstrafo Tegning av Samleskinner og Avganger i nettstasjoner Status på samleskinner i Nettstasjoner Aggregatlist Stasjonstype Mastefot Uten Avgreiningspunkt Med Avgreiningspunkt Stasjoner med variable lister på LS siden (Kiosker) Stasjonstype Mast Arrangement - Trafokabel rett på avgang i skap på trabulant eller ved bakken

2 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 2 av Trafokabel rett på avgang lavspentstativ Stasjon med 2 LS-stativ med tilførsel fra KURS på ett stativ direkte på neste stativ Lavspentkabler tilkoblet sikringsskap i nettstasjon Lavspentkabler tilkoblet rett på LS-Skinne Provisorisk Nettstasjon KOBLINGSSTASJON TRANSFORMATORER I GEONIS TRANSFORMATORER RELATERES TIL FORDTRAFOPLASS OG KRAFTTRAFOPLASS TRAFOER MED SAMME SERIENUMMER TRANSFORMATOR PÅ LAGER TRANSFORMATOR MED INNEBYGD SIKRING OMBYGDE TRANSFORMATORER OVERGANGSTRAFO I LAVSPENNINGSNETTET Overgangstrafo i Fordelingsskap Overgangstrafo i mast LINJETRAFO 22 TIL 11 KV MASTEAVGRENING BRYTERE LINJEBRYTERE brytere i samme mast med 4 avganger Trafobryter i mast hvor Trafo/Stasjon ligger inntil 100 meter unna Effektbryter i linja. (Linjebryter) Linjebrytere plassert i stasjon og skap JORDBRYTER I SF6-ANLEGG BRYTER MELLOM TO HS-SAMLESKINNER BRYTERREKKEFØLGE I STASJONER SIKRINGER VED LINJEBRYTER TIL TRAFO I STASJON FORDELINGSSKAP FELT/AVGANGER GENERELT SKAP MED FLYTTBARE FELT SKAP MED FASTE FELT Nebb Stålskap, eksempel Nebb Stålskap, Eksempel KEV Støpejernskap Nebb Støpejernskap TENNPUNKTSKAP TENNPUNKTSKAP I NETTSTASJON TILKNYTNINGSPUNKT HØYSPENNINGS TILKNYTNINGSPUNKT Høyspentmåling på samleskinne Høyspentmåling av flere stasjoner LS-TILKNYTNINGSPUNKT Måler er tilkoblet samleskinnen på lavspentstativet hvor kablene frem til kunde er private Måler er tilkoblet samleskinnen på lavspentstativet hvor Hafslund Nett eier kablene frem til kunde Sletting/Flytting av tilknytningspunkt To stikkledninger til samme Tilknytningspunkt Parallellkobling av Overbelastningsvern Reklametårn MASTER ALLE MASTER SKAL MERKES MED ET UNIKT NUMMER PLASSERING AV MASTER MASTESKIFT EIERSKIFTE PÅ MASTER MAST MED LAMPEPUNKT (PRESENTASJON AV GAMLE OSLO RASTERDATA) MAST UTEN OPPDELING MAST MED MULIGHETER TIL OPPDELING ELLER OPPDELING... 55

3 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 3 av FELLESFØRING Avtaler for fellesføring i master (konverterte Oslo-data) Avtaler for fellesføring i stolper fra gamle Østnett GNISTGAP - AVLEDER HENGEKABLER HØYSPENNINGSKABLER BRUKES SOM LAVSPENNINGSKABLER SPENNINGSFORHØYER LINESKJØTER SNITT I GEONIS GENERELT HVORDAN 'TEGNE SNITT SNITT I GEONIS OG SNITT KONVERTERT FRA FACILPLUS Grøftesnitt Grøftesnitt med rør Rør som ikke tilhører Hafslund Nett Felleskanal Gangbar kanal/ kulvert Fiberoptisk kabel i rør med subrør Fiberoptisk kabel i T-banen Grafisk kurssnitt (konverterte Oslo-snitt ) En-lederkabler i snitt Tette rør FREMMEDKABLER JORDING SAMME KABELTYPE I FORSKJELLIGE ETASJER USIKKER FØRING FIBEROPTISK KABEL OG SUBRØR PARALLELLE KABLER LS-KABLER FRA 3 AVGANGER TIL SAMME TP STATUS I DRIFT UTE AV DRIFT KONDEMNERT FJERNET PRIVAT SUBTYPE VRAKET NETT UNNTAK FOR VRAKING REGIONALNETT KRYSSKOBLING PÅ ENLEDERKABLER Unntak - Krysskobling på 300kV kabler (NV2 og NØ2) TANKANLEGG 33KV, 47KV OG 300KV MÅLEPUNKTOLJEGASS SKJØTEMUFFER I OLJEKABELANLEGG KUMMER OG RØR DRENSRØR OG DRENSKUMMER MANGEKANTET KUM SIGNALNETTET KOMMUNIKASJONSKABLER Kommunikasjonskabler i Bærum kommune... 72

4 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 4 av 73 1 Generelt 1.1 Omfang Denne spesifikasjon gjelder krav til dokumentasjon av alle tiltak som nybygges eller som det foretas endringer på i Nettselskapets nett. Samarbeidspartnere, som Nettselskapet har prekvalifisert, har ansvaret for å oppdatere Nettselskapets nettinformasjonssystem GeoNIS i forhold til gjeldende dokumentasjonsspesifikasjoner. Leveransen utføres i henhold til de til enhver tid gjeldende forskrifter, spesifikasjoner, retningslinjer og instrukser fra Nettselskapet samt krav i dette dokument. 1.2 Forskriftskrav Dokumentasjon skal være utført iht. gjeldende forskrifter, herunder spesielt: Forskrift om elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F) Forskrift nr.1060 om elektriske lavspenningsanlegg (FEL) (samt tilhørende, gjeldende normer i NEK400) 1.3 Retningslinjer, normer, instrukser mv. Dokumentasjon skal i tillegg til forskriftskrav også følge krav i følgende dokumenter: Nettselskapets retningslinjer: Angir Nettselskapets prinsipper for bygging, drift og vedlikehold av nett eller tjenester. Nettselskapets spesifikasjoner: Dokumentasjon i GeoNIS Attributtdata i GeoNIS 041_00 Dokumentasjon generelt Vedlegg01 Metadata samsvarserklæring Vedlegg01 Nettsystem i GeoNIS Vedlegg02 Temperaturserier i GeoNIS Vedlegg03 Koblingsgrupper for transformatorer i GeoNIS Nummereringsregler DN Teknologisk anleggsmerking (TA) Driftsmerking_distribusjonsnett Skilt_distribusjonsnett Nettselskapets retningslinjer, spesifikasjoner, instrukser, rutiner og brukerspesifikasjoner finnes tilgjengelig på web, i Nettbiblioteket på Nettselskapets hjemmeside (se link via ).

5 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 5 av 73 2 Krav til underlag ved spenningssetting og sluttført dokumentasjon For at Nettselskapet skal få utført sluttkontroll av jobben før posting til GeoNIS databasen, er man avhengig av en del underlag til jobben. Alt underlag skal lagres i Elsmart eller på fellesområdet som følger alle nye jobber på F, eks. H:\Ekstern Entreprenør\Vedlegg\2009\Oslo\AO kv Jordal-Grønland\Underlag fra ekstern entreprenør Underlag på egenskapsdata lages ut fra Attributtdatafila i Nettbiblioteket. Tips: filtrer på Nettnivå der dette finnes (kolonne A og B). 2.1 Underlag fra Entreprenør Nettselskapets krav til underlag på oppdrag som Entreprenøren er ferdig med å bygge og dokumentere er: Er det en ny nettstasjon eller trafobytte, så skal elektronisk fil med trafokort/prøveprotokoll legges inn på mappen som følger jobben. Landmålingsskisser og alt annet underlag skal scannes og filer legges inn på mappen/område til jobben; o fra montasje transformatortrinning o skapskjema/oversikt over alle avganger i stasjoner med alle kurser (nye og eksisterende) o høyspenning enlinjeskjema (ny og gammel) o situasjonskart (brukes som underlag/skisse for stikkledningsjobber) o bilder, overenskomster, samkjøringsrapport mm som entreprenøren har produsert under jobben o Underlag på egenskapsdata for Muffer nummereres med henvisning til skisse Alle avvik eller endringer som det har blitt enighet mellom prosjektlederne om underveis må dokumenteres og tilgjengeliggjøres for Nettselskapet ved sluttkontroll. All korrespondanse angående jobben legges inn på mappen som følger jobben Når det tilkobles/frakobles kabel på samleskinne i skap eller stasjon skal det leveres dokumentasjon på alle kurser i skapet/stasjonen. 2.2 Tidsfrister for overlevering av dokumentasjon Utførende entreprenør skal før spenningssetting av nye komponenter/anleggsdeler som er etablert/bygget i Nettselskapets nett, ha levert i GeoNIS en komplett dokumentasjon iht. Nettselskapets spesifikasjoner. Disse jobbene skal avdeling Kvalitetskontroll kontrollere, godkjenne og poste til Default før spenningssetting. For lavspennings stikkledninger aksepteres at tilhørende dokumentasjon leveres innen 5 virkedager etter spenningssetting. For ytterligere leveringsfrister se punkt 4 i dokument 231_04_Byggeoppdrag_DN_admin. 2.3 Samkjøring av plan før overlevering av dokumentasjon Samkjøring mot default må utføres for at man til enhver tid skal ha de mest oppdaterte data tilgjengelig i den planen eller versjonen som det jobbes med. Dersom man samkjører versjoner og planer hver gang man åpner disse, er sannsynligheten for at det oppstår konflikter minimal. Oppstår det konflikter så MÅ disse løses.

6 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 6 av 73 Ved leveranse til Nettselskapet skal det ikke være noen konflikter i plan/versjon. Samkjøringsrapporten skal legges ved som vedlegg til jobben. Etter at jobben er ferdigmeldt, er det Nettselskapets ansvar å samkjøre og eventuelt løse konflikter.

7 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 7 av 73 3 Innmåling 3.1 Innmåling av Nettselskapets nett (med unntak av stikkledninger 50mm2 som har andre kvalitetskrav til innmåling. Se neste punkt) Merking og dokumentasjon skal utføres iht Nettselskapets dokumentasjonsspesifikasjoner; 041 Dokumentasjonskrav, 042 Nummerering, 043 Merking. Syntaksregler for TA tilordning gjelder ikke for Gatelysnettet, Signalnettet og det Optiske nettet All kartlegging av Nettselskapets nett skal foregå på åpen grøft Alle data skal registreres i GeoNIS via SOSI-filer. Det skal ikke legges inn nye utmål i kartverket Traseen skal måles med en nøyaktighet på +/- 30 cm (med unntak av Oslo sentrum innenfor ring 1 og utenfor innføringsstasjoner hvor +/-15cm er kravet). Traseen skal måles inn med tilstrekkelig antall punkt til å beskrive traseens forløp og utstrekning, tverravvik mellom bue og rettlinjen mellom to innmålingspunker skal maks være 30 cm (med unntak av Oslo sentrum innenfor ring 1 og utenfor innføringsstasjoner hvor 15cm er kravet). Trasebredde skal registreres i cm. Koordinater på kuvert/kanal/rør skal ha eksakte verdier og de registreres på senter trase med bredde trase som attributtdata. Endepunkter på nye rør, kulverter og kanaler må registreres. Fordelingsskap, Veilysskap, Høyspenningsmuffe, Høyspenningstamp og Tilknytningspunkt skal måles med x, y koordinater og en nøyaktighet på +/- 30cm LS-tamper, Lavspenningsmuffe, veilysmuffe, fibermuffe og signalmuffe plasseres på riktig kabel og mest mulig riktig i forhold til andre elektriske objekt og kartdetaljer Master skal måles med en nøyaktighet på +/- 1 meter. Master må plasseres riktig i forhold til andre kartdetaljer, eks. tomtegrenser, veilinjer, bygninger og det elektriske nettet. Det er viktig at vi har oversikt om mastene ligger på privat eller offentlig grunn. Master skal ligge i enden av de målte traseene slik at lengden på kablene blir riktige. Nye kabler i eksisterende dokumenterte trase tegnes riktig i forhold til eksisterende kabler. Kryssinger markeres Der det strekkes kabler i eksisterende rør må snittet oppdateres. 3.2 Innmåling av kabelstikkledninger 50mm2 Utførende entreprenør dokumenterer i GeoNIS hvor traseen og stikkledningen går, hvor inntaket på huset (tilknytningspunktet) er, og om stikkledningen er lagt i rør. Angivelse av eventuelle veikryssinger, fordelingsskap, tamper og skjøter er også viktig å få med. Det skilles ikke på om stikkledninger går på privat eller offentlig grunn. Stikkledninger med tverrsnitt 50 kvadrat skal plasseres riktig i forhold til eksisterende nett, tomtegrenser, terrenget og andre kartdetaljer. Tilknytningspunkt skal ha en nøyaktighet på +/- 1 meter og plasseres på riktig husvegg. Lavspenningsmuffe plasseres på riktig kabel og mest mulig riktig i forhold til andre el-objekt og kartdetaljer. Fordelingsskap skal plasseres riktig i forhold til andre kartdetaljer og på riktig adresse/ eiendom. Endepunkter på nye rør og kanaler i forbindelse med stikkledninger skal registreres med en nøyaktighet på +/- 1 meter. Stikkledninger med tverrsnitt >50mm2 har andre krav til innmåling, se punkt over.

8 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 8 av 73 4 Import av SOSI filer Koordinatfestede landmålingsdata importeres til GeoNIS vha SOSI-filer. SOSI-fila importeres til datasettet GEONIS.Autocad_Sosi til fiktive punkt, linjer og flater. Data må så legges over til riktige geoobjekt i rett datasett. Kommer nye objekter/trase i konflikt med gamle objekter/trase målt med utmål eller har usikker beliggenhet flyttes de gamle objekter/traseene. I GeoNIS skal SOSI-filnavnet registeres i attributtmenyen for objektet i feltet Kilde. 4.1 Sosikoder som er definert i eksisterende Sosi-konverteringsprosjekt i GeoNIS for import av landmålingsfiler For import av landmålingsdata har Nettselskapet opprettet et SOSI-konverteringsprosjekt som støtter den koding som Nettselskapet brukte når man utførte innmåling selv. Nettselskapet setter ingen krav til at disse SOSI-kodene må brukes men det er lagt inn som et tilbud til leverandørene. Brukes det andre SOSI-koder så støtter ikke eksisterende konverteringsprosjektet disse data. Leverandør må enten endre på prosjektet som finnes eller opprette sitt eget. 4.2 Koding ved måling av linjer Linjeobjekt SOSI-kode Gammel trase 8306 Hjørne bygninger 5002 Trase i kanal 8340 Kum (stor) 8721 Kulvert 8723 Luftledning udefinert 8000 Luftledning Lavspent 8011 Luftledning Lavspent som 8012 går som høyspent Luftledning Høyspent 8013 Lukket trase (opplytting/påvisning, kun 8390 senterlinje + evt. bredde) Frittstående mur 6003 Ny trase (målt på åpen grøft) 8300 Rør, senter 8320 Sandet grøft (kabler ikke synlige) 8310 Nettstasjon Takkant 8165 Nettstasjon Fasadeliv 8165 Trase i felleskanal 8330 Trase i sjø/vann 8380

9 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 9 av Koding ved måling av punkter Objekt Merknad SOSI kode Annet Div/uspesifisert 8399 Dele 8351 Ende kanal Målt på kant (topp) 8341 Ende kanal Målt på kant (bunn) 8341 Ende rør Senter 8321 Ende rør Kant 8321 Fremmed Telenor, UPC, OVA. osv.) 8398 Gammel grøft Skille ny - gammel grøft 8305 Gammet trase 8306 Bygninger Hjørne div. bygninger 5002 Fastpunkt egne 1001 Inntak 8352 Kanal (trasepunkt) Som ende kanal 8340 Kanal (trasepunkt) Som ende kanal (bunn) 8340 Kumlokk Rundt lokk (senter) 8714 Kumlokk Dobbelt firkantlokk 8712 Kumlokk Enkelt firkantlokk 8713 Kumlokk Tårn 8711 Kabelmerke 8397 Kryssing 8353 Kryssing Høyspent 8353 Kryssing Lavspent 8353 Kryssing Signal 8353 Kryssing Veilys 8353 Kryssing Rør 8353 Kum 8721 Kum Felleskum 8722 Kum Kulvert 8723 Kum Krysskoplingskum 8724 Kum Nettstasjonskum 8725 Kum Oljekum 8726 Kveil Høyspent 8331 Kveil Lavspent 8332 Kveil Signal 8333 Kveil Veilys 8334 Luket trase Punkt på trase 8390 Mast Stålmast senter 8501 Mast Tremast senter 8501 Mast Fagverk 8601 Mur Frittstående mur 6003 Muffe Uspesifisert 8315 Muffe Høyspent 8311 Muffe Lavspent 8312 Muffe Signal 8313 Muffe Veilys 8314 Muffe Subrør 8322

10 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 10 av 73 Objekt Merknad SOSI kode Ny trase Punkt på åpen ny trase 8300 Rør Senter rørtrase 8320 Rør Kant rørtrase 8320 Sandet grøft Punkt på åpen sandet trase 8310 Skap Fordelingsskap Lavspenning 8163 Skap Signal 8165 Skap Veilys 8166 Skap Tennpunkt 8167 Sonde 8704 Nettstasjon Trafo i mast 8164 Nettstasjon Hjørne 8165 Tamp 8311 Tamp Høyspenning 8312 Tamp Lavspenning 8313 Tamp Signal 8314 Tamp Veilys 8315 Felleskanal Punkt på felleskanal 8330 Trase i sjø/vann Punkt på trase Krav til kvalitetskoding Alle trasedata skal ha angitt en kvalitet, Nettselskapet bruker følgende begreper på kvalitet: MÅLEMETODE, NØYAKTIGHET og SYNBARHET. Begrepet MAX-AVVIK blir ikke brukt. MÅLEMETODE forteller hvordan data er fremkommet, NØYAKTIGHET forteller antatt nøyaktighet oppgitt i cm, og SYNBARHET benyttes for å angi hva som (evt) var synlig ved registrering i marka. 5.1 Koder for målemetode SOSI Forklaring 11 Totalstasjon 14 Ortogonal-metoden (målebånd og rettvinkelprisme) 80 Frihåndstegning (denne skal ikke brukes på nye jobber) 81 Stikkledning tegnet/målt av montør (for eksempel stikkledninger 50mm2) 96 GPS Fasemåling RTK (realtids kinematisk måling). 5.2 Koder for nøyaktighet Nøyaktigheten angis i cm som den nøyaktigheten innmålingen forutsettes å ha. Med nøyaktighet menes punktmiddelfeil (standardavvik) i grunnriss for punktet samt tverravvik for linjer (pilhøyde på buen mellom to registrerte punkter). 5.3 Koder for synbarhet Beskrivelse av hvor godt den kartlagte detalj var synbar ved kartleggingen. 0 Fullt ut synlig / Åpen. 1 Dårlig gjenfinnbar /Opplyttet (Benyttes bl.a for innmåling av ledninger på lukket grøft). 2 Middels synlig/lukket (benyttes på sandet grøft) 3 Dårlig synlig/ Anvist grøft

11 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 11 av 73 6 Dokumentasjon i GeoNIS Det skal alltid konstrueres en trase med relaterte kabler, linjer, rør og fremmedkabler. Unntak der vi har skap ved husvegg (eks bygg med flere anlegg/rekkehus) og stikkledning går rett inn i vegg eller privat skap inntil/bak skap, der tegnes ikke trase En trase er definert ved at innholdet og innmålingskvalitet er det samme fra start til slutt. Dersom en kabel går ut av traseen eller det kommer nye kabler til, må det defineres en ny trase. Endringer i rør eller fremmedkabler fører til ny trasedefinisjon. Endring i f.eks målemetode fører til ny trase Traseer skal snappes til hverandre da vi skal kunne spore i trasenettet Traseer skal snappes til geoobjektene stasjon (alle subtyper) og fordelingsskap (alle subtyper), gatelysskap og signalskap Trasebredde skal registreres i cm. Kabler, fremmedkabler og rør skal relateres til riktig trase. Kabler og fremmedkabler skal relateres til riktig rør Bytter kablene posisjon i traseen så må trase splittes og evt nytt snitt opprettes. Legges det en ny kanal eller nye rør må det konstrueres nye snitt som viser egenskapsdata til rør, hvilke rør som ligger hvor, hvilke rør er tomme og hvilke er i bruk, hvilken kabel /fremmedkabel går i hvilket rør. Nye kabler som legges i eksisterende grøft må plasseres innbyrdes riktig i forhold til eksisterende kabler i grøfta. Dersom det er trase der fra før (i GeoNIS) så må denne traseen oppdateres med det nye innholdet og snitt oppdateres. Mangler det trase der (deler av Oslo) så må det tegnes en trase og både gammelt og nytt nett må relateres og evt tegnes ut et snitt. Nye kabler som legges i ny grøft må plasseres riktig i forhold til eksisterende grøfter. Dersom nye kabler i ny grøft kommer i konflikt med de gamle traseene som ligger i GeoNIS, må det sjekkes hvordan de gamle traseene er innmålt og med hvilken kvalitet. Da er det mulig å ta stilling til hvordan traseene plasseres i forhold til hverandre og evt flytte/tilpasse traseene. Dersom nye kabler i ny grøft kommer i konflikt med grøfter i Oslo hvor det ikke er tegnet traseer ennå, må det sjekkes hvordan de gamle grøftene er innmålt og med hvilken kvalitet. Noen gamle grøfter er lagt inn etter SOSI-filer og disse har en Facil_KanalTrase og en henvisning til en SOSI-fil. Er det gamle raster- eller vektor utmål på de gamle grøftene, må disse målene sjekkes ut fra riktig punkt i vektorgrunnkartet for å se eksakt plassering. Da er det mulig å ta stilling til den nye traseens plassering i forhold til gamle grøfter og evt.flytte/tilpasse. Stasjon, Mast, Fordelingsskap, Kabler, Linjer og Tilknytningspunkt som fysisk fjernes ute skal vrakes i GeoNIS. Øvrige objekter som fjernes ute skal slettes fra GeoNIS. Se eget punkt. Egenskapsdata på objekter skal være i henhold til Attributtdata i GeoNIS. Relasjoner skal være i henhold til Attributtdata i GeoNIS. Det skal genereres Teknologisk Adresse på alle berørte komponenter i henhold til Nettselskapets syntaks-regler. Gatelysnettet og Signalnettet skal ikke ha TA Nettet skal være koblet topologisk riktig.

12 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 12 av 73 Fordelingskap med tilhørende samleskinner skal ligge samme vei (samme vinkel) i GeoNIS som det fysisk er plassert ute. Skapsymbol skal plasseres til venstre for samleskinnene. Avganger skal nummereres stigende med en og en; eks. 01, 02, 03 osv, dvs at det aldri nummereres f.eks 01, 03, 04. Veilysskap dokumenteres uten samleskinne. Kabler og linjer kobles sammen via junction i skap. Nettet skal være riktig dimensjonert ut fra Nettselskapets retningslinjer og spesifikasjoner. Det skal gjennomføres en kvalitetssjekk (QA) av trase og skare i GeoNIS. Unngå konflikt mellom vektorer (avstand og parallellitet). Vinklede kryssinger gir et tydeligere bilde enn buer. Kryssende kabler skal ikke skråes gradvis over øvrige kabler. Ved master hvor det er en oppdeling eller en mulighet for oppdeling skal ikke luftlinjer krysse hverandre. Kabler og linjer ut fra avganger i stasjoner og skap skal alltid gå rett ut som en forlengelse av avgangen før den knekker mot den retningen den går. Det skal ikke være overlappende informasjon. Vi må vite om kabler er tampet ute i grøft (nedgravet) eller om de ligger inne i kulvert, skap eller stasjon for at de lettest mulig skal gjenfinnes. Skriv en kommentar i Anmerkningsfeltet. Tampede kabler i master: Er det en eller flere tampede kabler i en mast legges de rett ved/utenfor masta. Skap på mast: Sørg for riktig bredde og plassering (ikke plasser skap og mast oppå hverandre). Sørg for riktig avstand mellom skap som står ved siden av hverandre. Det skal være tydelig hvorvidt det er ett eller flere skap, hvilke kabler som går til hvilke skap. Kabler/linjer og tilhørende objekter skal ha samme spenningsnivå som trafoen de tilhører. Linjer skal ikke tilkobles tamper. Frakobles en linje (uten at den fjernes) i mast så må det settes ut en koblingslinje (mulighet for oppdeling) med Enabled=False 7 Grafisk kvalitet 7.1 Utmål plassering av objekt i kart Nye utmål skal ikke plasseres ut i kartet. Data skal legges inn fra SOSI-filer, utmål eller tegnes inn i kartet. Traseinformasjon skal være geografisk riktig plassert på kartet og det er viktig at denne informasjonen kvalitetskodes og er innenfor Nettselskapets kvalitetskrav. Skareinformasjon vil alltid bli fortegnet og er dermed ikke geografisk riktig. 7.2 Fortegning Hus, stasjoner, master kummer osv. skal teoretisk sett ligge riktig geografisk plassert i forhold til hverandre på kartet. Dette er imidlertid ikke riktig i praksis siden ledningskartet er sterkt fortegnet. På gamle data er det derfor viktig å benytte de måleverdier og referansepunkter som er oppgitt på kartet ved utsetting av grøfter, og ikke måle med linjalen på kartet fra for eksempel en kum som er nærmere. Nye data som er målsatt ut fra oppdaterte vektorgrunnkart kan man måle med linjalen på kartet.

13 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 13 av Forklaring av gammel utmålsmetode. Rettvinkelmetode med målbånd og vinkelprisme Dette punkt er kun ment som en forklaring til å forstå gamle utmål i Oslo som er konvertert til GeoNIS. Det er ikke referert til de featureklassene som brukes i GeoNIS. Når målelinje går fra hus, plasseres retningspunktet på husveggen. Teksten 0,0 skal alltid henvises til origo-punkt. Utmål mellom to master Retningspunkt legges på den masta målelinja peker mot. Etter at utmålene er satt ut, forlenges linja til frammålet helt fram til den masta som markerer retningen. Det måles alltid fra husveggen (den ene masta) 0,0 og langs målelinja det antall meter som er oppgitt med strek under. Alle mål målt langs målelinja (fra 0-punktet) er understreket. Disse kalles abcisse (frammål). I eksempelet under er abcissen 3,0, og ordniaten (overmålet/sidemålet) 2,0. Teksten til ordinaten skal bestandig stå på motsatt side av målelinjen i forhold til det punktet som er målt inn. Alle vinkler skal være rettvinklede. 2,0-3,0 Ordinat (2,0) Abcisse (3,0) 0,0 Origo (0,0) HUS Referanselinje Hvis det er dårlig plass til å plassere måleteksten langs en gitt målelinje, kan målet regnes om, slik at man plasserer det langs en av de andre aksene i utmålssystemet. Innmålt punkt på kabelen er altså: Innmålt punkt Notasjonene under er to likeverdige måter å angi det innmålte punktet på. Hvis det er for dårlig plass til å plassere utmål, kan de regnes om på denne måten.

14 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 14 av 73 Hvis det langs målelinja bare er oppgitt et frammål merket med X, betyr det at kabelen krysser målelinja det antall meter frammålet viser (her 2,1 m) fra 0-punktet. Dette kalles kryssmål. I slike tilfelle kan frammålet plasseres på den siden av målelinja det er best plass. 7.4 Situasjonskart/planer Situasjonskart blir lagt inn på et eget datasett som heter GEONIS.Autocad_SOSI 7.5 Avstand mellom kabler og linjer Ved konstruksjon av kabler og linjer er det satt en fast verdi for innbyrdes avstand mellom kablene og linjene. Denne avstanden må følges for at resultatet skal blir mest mulig lesbart ved visning eller plotting i forskjellige målestokker. Er det kun en kabel i en trase så legges kabelen oppå traseen. Er det to kabler legges de parallelt på hver side av traseen med en gitt avstand. Er det flere kabler så skal den midterste kabelen legges i senter trase og de andre kan legges parallelt på riktig side med gitt avstand mellom. Avstanden mellom kabler som skal brukes i de fleste tilfellene er 0.35 meter. Avstandene vil variere litt i forhold til hvilke områder det jobbes i, se tabell undere. Der det er eksisterende kabler tilpasses avstanden med de gamle. NB! Spesielle regler for Regionalnetts linjer. Linjetraseer med regionalnettslinjer skal alltid plasseres i senterlinje mastekonstruksjon. RN_Linjer skal plasseres 3 meter ut fra lufttrase på hver side dersom det er dobbeltlinje. Er det kun en regionalnettslinje skal den plasseres 3 meter ut fra trase på den siden linja virkelig går, ofte er det ferdig oppheng til en linje på begge sider. Dersom linja går i midten så skal den fremdeles tegnes 3 meter ut, på den siden det er mest hensiktsmessig ut fra krysninger, plass ++. Går det linjer med andre spenningsnivå i samme lufttrase så skal disse følge de vanlige avstandsreglene i tabellen.

15 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 15 av Kobling i GeoNIS Pilspissen markerer hvor kabel/linje kobles til samleskinner Fordelingsskap med samleskinner uten oppdeling Linjeobjekt Symbol Forklaring Kabler og Kabler kobles til enden av linjer avgangene Nettstasjon med samleskinner, brytere, sikring, transformator Kabler og linjer Kabler kobles til enden av avgangene Stolpe med oppdeling eller med mulighet for oppdeling Gjennomføringsplater Kabler og linjer Samleskinne med subtype Gjennomføring Kobles til enden av koblingslinje. NB! Info om det er oppdelt eller ikke ligger på koblingslinje (Enabled= true eller false) Gjennomføring kobles til en avgang. Tilknytningspunktet kobles til den andre enden av gjennomføringen. Avgang Gjenomføring Fordelingsskap med mer enn en LSskinne Linjebryter ute i høyspenningsnettet Koblingspunkt med subtype Avgreningspunkt ute i høyspenningsnettet Samleskinne med subtype Koblingslinje Koblingslinje Koblingslinje Koblingslinje Er det oppdeling eller mulighet for oppdeling i et skap så skal det plasseres en koblingslinje mellom LSskinnene. Feltnavn Enabled må fylles inn med enten true (ikke oppdelt) eller false (oppdeling) Masteavgreninger i fordelingsnettet med nummer lavere enn M500 registreres som Skillebryter/Lastbryter. Disse bryterne plasseres mellom to koblingslinjer som høyspenningslinjer/kabler igjen kobles til. Masteavgreninger i fordelingsnettet med nummer høyere enn M500 registreres som Avgreningspunkt. Disse Avgreningspunktene plasseres mellom to

16 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 16 av 73 koblingslinjer som høyspenningslinjer/kabler igjen kobles til. 8 Relasjoner i GeoNIS Her vises en oversikt over alle relasjoner som skal opprettes i GeoNIS Objekt Relasjonstabeller Relasjoner Fordelingsskap Alle LS-skinner og Avganger skal være relatert til skapet de er plassert i. Stasjoner ( alle subtyper) 1. Alle typer Samleskinner i en stasjonen skal relateres til stasjonen de er plassert i. 2. Alle FordTrafoPlassene eller KraftTrafoPlassene skal relateres til den stasjonen de ligger i. 3. Alle Kondensatorbatterier skal relateres til den stasjonen de ligger i. Trafoplasser ( alle typer) Alle transformatorer skal relateres til riktig trafoplass. NB! Transformator er kun en relatert tabell, ikke et Geoobjekt som er plassert kartet. Effektbryterplass Alle effektbrytere skal relateres til riktig effektbryterplass. NB! Effektbryter er kun en relatert tabell, ikke et Geoobjekt som er

17 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 17 av 73 plassert kartet. HS og LS Tilknytningspunkt Alle Anlegg og Overbelastningsvern (OV) skal relateres til riktig tilknytningspunktet. I tillegg må alle OV relateres til tilhørende anlegg. I dette tilfellet er det ett anlegg og en OV. HS og LS Tilknytningspunkt I dette tilfellet er det tre anlegg med samme OV

18 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 18 av 73 HS og LS Tilknytningspunkt I dette tilfellet er det 7 Anlegg og 5 forskjellige OV. En OV er relatert til 3 Anlegg. De fire andre OV er relatert til ett Anlegg hver. 1. Kabler og linjer skal relateres til riktig trase Trase ( alle subtyper) 2. Fremmedkabler skal relateres til trase. NB! Fremmedkabel er kun en relatert tabell, ikke et Geoobjekt som er plassert kartet 3. Rør med riktige egenskapsdata skal relateres til riktig trase. NB! Rør er kun en relatert tabell, ikke et Geoobjekt som er plassert kartet

19 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 19 av 73 Snitt Ved bruk av ny snittfunksjonalitet så opprettes det automatisk riktige relasjoner og informasjon legges under Snittmatrise GatelysArmatur Alle GatelysArmatur skal relateres til det Gatelystennpunktet det styres fra. Når feltet 'Tennpunktnr' legges inn på GatelysArmatur så relateres det automatisk til dette GatelysTennpunktet. 9 Teknologisk adresse Teknologisk adresse (TA) er Hafslund Netts driftsmerking av alle komponenter i nettet. Syntaks regler finnes i eget dokument Teknologisk_Anleggsmerking (TA) TA er unik for alle komponenter. Det må genereres TA på alle nye kabler/linjer og komponenter som legges inn i GeoNIS. Skjer det en omkobling i en trafokrets, endring på eksisterende objekt, eller topologien til disse, så skal hele nettet før og etter omkoblingsstedet spores ut og det skal genereres ny TA på alt som blir berørt av endringen. I GeoNIS så brukes funksjonen Generer teknologisk adresse. TA genereres automatisk på alle komponenter utenom på Brytere og Regionalnetts kabler/linjer, der må B3 tastes manuelt eller godkjennes. Det kommer et forslag i B3 feltet på brytere og denne må sjekkes og enten aksepteres eller endres. Unntak hvor TA generator ikke fungerer og TA må legges inn manuelt; - Toviklingstrafo med to samleskinner - Høyspent Tilknytningspunkt - Overgangstrafo i lavspenningsnettet Se egne kapitler for disse tre komponentene. Selv om TA genereres automatisk så må dere se om resultatet er riktig! Er komponentdata og/eller topologi lagt inn feil så blir også TA feil. TA generering fungerer som en ekstra kvalitetssikring av jobben som er dokumentert.

20 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 20 av Stasjoner 10.1 Innføringsstasjon Innføringsstasjon finnes på spenningsnivå 300kV og 420kV. Utstrekning på innføringsstasjonen markeres med riktig subtype på featureklasse Stasjonsomriss Transformatorstasjon Transformatorstasjon finnes på spenningsnivå 33kV, 47kV og 132kV. Utstrekning på stasjonen markeres med Stasjonsomriss. Status på avgang i Transformatorstasjon følger samme regler som for HS-avgang i Nettstasjon. Samleskinnestruktur i Transformatorstasjon Avgangsnummerering i Transformatorstasjoner Ut fra understasjoner skal alle avganger til 11/22kV-kabler påføres et avgangsnummer fra transformatorstasjonen i henhold til Enlinjeskjema (ELS). De første sifrene er identisk med Transformatorstasjonsnummeret og de siste sifrene er identisk med avgangsnummeret til kabelen.

21 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 21 av 73 Avgangsnummeret skal legges inn på featureklasse Avgang i feltet Identifikasjon 10.3 Nettstasjon Nettstasjoner finnes på spenningsnivå 5kV, 11kV, 17kV og 22kV. Utstrekning på stasjonen markeres med Stasjonsomriss. Figur under viser komponentene i en nettstasjon i GeoNIS. Brytere Nettstasjon FordTrafoPlass Avganger Avgang Sikring Koblingslinjer HS-skinne LS-skinne

22 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 22 av Nummerering av samleskinner i nettstasjoner Det finnes nettstasjoner med flere HS-skinner. Disse får et fortløpende nummer, 1, 2, 3 osv. Driftsmerking blir da eks. SS1320-1, SS Hvis det er flere LS-skinner i nettstasjonen nummereres de med samme nummer som transformator, se eksempel under. Dersom det er samme spenningsnivå på de to LS-samleskinnene i en treviklingstransformator SSK- 2 må feltet Element endres manuelt til SSK-1 på samleskinne1 og SSK-2 på samleskinne 2 for at TA skal være unik.

23 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 23 av Stasjoner med 2 LS-skinner tilkoblet en Toviklingstrafo I enkelte stasjoner er det mer enn en LS-skinne tilkoblet en Toviklingstrafo. Disse tilfellene må håndteres spesielt: - Driftsmerking legges inn på Samleskinner SS+Stasjonsnummer-1, eks SS og SS TA på disse samleskinnene blir ikke unik når man kjører TA-generering. Element må endres slik at det blir SSK-1 og SSK Tegning av Samleskinner og Avganger i nettstasjoner Koblingslinjer fra transformator til LS.Skinne skal ikke krysses.

24 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 24 av Status på samleskinner i Nettstasjoner Det er kun Status Idrift og Ledig som skal brukes på HS-avganger i Nettstasjoner. Avgang med Bryter (lukket) og Kabel (I drift) er tilkoblet Enabled = True Status = I drift Avgang med Bryter (åpen) og Kabel (I drift) er tilkoblet Enabled = True Status = I drift Avgang med Bryter (åpen) og uten Kabel Enabled = True Status = I drift Avgang med Bryter (åpen) og Kabel (Ute av drift) er tilkoblet Enabled = True Status = I drift Avgang uten Bryter og Kabel (I drift) er tilkoblet Enabled = True Status = I drift Avgang uten Bryter og Kabel (Ute av drift) er tilkoblet Enabled = False Status = I drift Avgang uten Bryter og uten Kabel Enabled = False Status = Ledig Det er kun Status Idrift, Ledig og Mangler sikringslist som skal brukes på LS-avganger i Nettstasjoner. Avgang med Sikring og Kabel (I drift) er tilkoblet Enabled = True Status = I drift Avgang uten Sikring og Kabel (I drift) er tilkoblet Enabled = False Status = I drift Avgang uten Sikring og Kabel (Ute av drift) er tilkoblet Enabled = False Status = I drift Avgang uten Sikring og uten Kabel Enabled = False Status = Ledig Avgang mangler, det er kun satt av plass til en avgang Enabled = False Status = Mangler sikringslist

25 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 25 av Aggregatlist I dag brukes det kun 630A XLBM Aggregatlister, disse kan det kobles stikkledninger på om det er behov. I Oslo ble det før brukt BSL Aggregatlister som ikke kan brukes til annet enn aggregat. For å skille disse i GeoNIS så brukes feltene Status, Enabled og Anmerkning. Gamle BSL aggregatlister; Status = I Drift Enabled = True Anmerkning = BSL Aggregatlist Nye 630A Aggregatlister; Status= Ledig Enabled = False Anmerkning= 630A Aggregatlist

26 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 26 av Stasjonstype Mastefot Nettstasjon med Stasjonstype Mastefot står alltid ved foten av en eller flere master. (Mellom mastene eller på siden ved ett av mastebeina.) NB! Stasjonstype endres fra mastefot til kiosk når den flyttes vekk fra mastene og kabel må graves ned. I eksemplene under er det beskrevet ulike situasjoner med og uten Avgreiningspunkt Uten Avgreiningspunkt Linje, linje (hel linje) og kabel til mastefot Her går linja hel igjennom på mastene og det er tilkoblet 1 kabel fra linja, ned masta og inn på mastefoten. Dokumenteres slik i GeoNIS: - HS-linja splittes og kobles på hver sin HS-Avgang (uten bryter). - Kabelen fra linje til mastefot registreres ikke. - Her skal det ikke settes ut Avgreiningspunkt. -Avgangene skal ikke ha driftsmerking.

27 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 27 av Linje, kabel og kabel til mastefot Her går HS-forbindelsen hel igjennom (linje/kabel) og det er tilkoblet 1 kabel fra linja, ned masta og inn på mastefoten. Dokumenteres slik i GeoNIS: - HS-linje og HS-kabel kobles på hver sin HS-Avgang (uten bryter). - Kabelen fra HS-forbindelsen (linje/kabel) til mastefot registreres ikke. - Her skal det ikke settes ut Avgreiningspunkt. - Avgangene skal ikke ha driftsmerking.

28 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 28 av Linje, kabel til mastefot og kabel videre Her stopper HS-linje i mast. Det går en kabel fra linja, ned masta og inn på mastefoten. Dokumenteres slik i GeoNIS: - HS-linje og HS-kabel kobles på samme HS-Avgang (uten bryter). - Kabelen fra HS-linje til mastefot registreres ikke. - Her skal det ikke settes ut Avgreiningspunkt. - Avgangen skal ha driftsmerking=h1 (Avgangen skal også merkes ute med H1).

29 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 29 av Med Avgreiningspunkt Linje, linje (hel linje). Kabel til mastefot og kabel som går videre til neste stasjon. Her går linja hel igjennom på mastene og det er tilkoblet 1 kabel fra linja, ned masta og inn på mastefoten. Det går kabel videre til neste stasjon. Her skal det være Avgreiningspunkt. Dokumenteres slik i GeoNIS: - HS-linjen splittes - Avgreiningspunkt plasseres - Kabel fra Avgreiningspunkt til mastefot tilkobles H1(uten bryter) - Kabel videre til neste stasjon tilkobles også H1(uten bryter) - Avgangen skal ha driftsmerking=h1 (Avgangen skal også merkes ute med H1).

30 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 30 av Linje, linje, linje og kabel til mastefot. Her går det 3 linjer til mastene og det er kabel ned masta og inn på mastefoten. Her skal det være Avgreiningspunkt. Dokumenteres slik i GeoNIS: - HS-linjen splittes - Avgreiningspunkt plasseres - Kabelen fra Avgreiningspunkt til mastefot registreres - Avgangen skal ikke ha driftsmerking.

31 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 31 av Linje, linje og kabel til kiosk. Mastefot flyttet vekk fra mastene blir til kiosk Her går linja hel igjennom på mastene og det er tilkoblet 1 kabel fra linja, ned masta og inn på mastefoten som her er flyttet vekk fra mastene. NB! Stasjonstype endres fra mastefot til kiosk når den flyttes vekk fra mastene og kabel må graves ned. Dokumenteres slik i GeoNIS: - HS-linja splittes - Avgreiningspunkt plasseres - Kabelen fra Avgreiningspunkt til mastefot registreres - Avgangen skal ikke ha driftsmerking. NB! Stasjon med stasjonstype kiosk

32 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 32 av Stasjoner med variable lister på LS siden (Kiosker) I enkelte stasjoner er det SLK lister/brytere på variable lister, på lavspentsiden. Vi tegner KUN den eller de kursene som er tilkoblet kabel. - Feltet Ledig_Skinne_Lengde_LS(mm) fylles ut med ledig plass i mm. - Feltet Anmerkning fylles ut med SLK- lister med variabel bredde Stasjonstype Mast Arrangement - Trafokabel rett på avgang i skap på trabulant eller ved bakken. Der hvor lavspent fra trafo går inn på en avgang i skapet tegner vi denne på lik linje som om det skulle ha vært en samleskinne med anmerkning på avgang og koblingslinje. Eks. Det går to kabler ned til hvert sitt skap inn på avgang i skapet. Tegning 1: hvordan dette ser ut ute. PFSP 3X240AL Denne skal tegnes på denne måten i GeoNIS med anmerkninger både på koblingslinja og avgangene 2 og 5. OBS vi setter ikke nr. på disse avgangene. Vi legger heller ikke inn TA på kurser uten nummer.

33 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 33 av 73 Tegning 2 - GeoNIS - Det skal kun settes ut en LS-samleskinne - På koblingslinje fra trafo settes det i feltet Anmerkning 2 stk kabler (PFSP 3X240AL) til hvert sitt skap. - Avgang 02 og 05 skal ha status I drift - Avgang 02 og 05, skal ha teksten Trafokabel fra TR1 er tilkoblet denne avgang i feltet Anmerkning. - Fritekst SKAP 1 og SKAP 2 plasseres ved respektive avganger. OBS! Legg merke til at vi her snur avgangene i forhold til vanlig lavspentstativ. Dette fordi vi nå står foran et skap enten på trabulanten, eller ved mastefoten. Dette gjelder KUN der tilførsel går inn på en avgang. Der tilførsel fra trafo går til samleskinne i trabulantskapene tegnes denne som et vanlig lavspentstativ Trafokabel rett på avgang lavspentstativ. I enkelte tilfeller går tilførsel fra trafo inn på en Avgang på lavspentstativet, ikke til LS- Samleskinne. Tegning 1 viser hvordan det faktisk er ute.

34 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 34 av 73 Tegning 2 viser hvordan dette løses i GeoNIS - Avgang med identifikasjon 01 og 11 nummereres ikke og de skal ikke ha TA. - På Koblingslinje fra trafo 1 settes det inn i Anmerkning Parallellkoblet med T2 tilkoblet kurs 11 - Avgang 01 skal ha status I drift - På Avgang, felt Anmerkning settes det inn Trafokabel fra TR1 er tilkoblet denne avgang - På Koblingslinje fra trafo 2 settes det inn i feltet Anmerkning Parallellkoblet med T1 tilkoblet kurs 01 - Avgang 11 skal ha status I drift - På Avgang, felt Anmerkning settes det inn Trafokabel fra TR2 er tilkoblet denne avgang Stasjon med 2 LS-stativ med tilførsel fra KURS på ett stativ direkte på neste stativ. Det finnes situasjoner i stasjoner hvor det er to LS-stativ hvor direkte tilførsel til Samleskinne 2 (SS2) kommer fra en Avgang på Samleskinne 1 (SS1). Eks. på hvordan dette er koblet ute i stasjonen (LS-siden): Kobler vi dette på denne måten vil vi ikke få TA på kablene på kurs 7-9. Samtidig har vi en begrensning på de 3 siste kursene (7-9) da det kun går 95 PN som føder SS2 fra kurs 6 på SS1. En overbelastning av kurs 7-9 vil føre til at sikringene i kurs 6 går. Slike situasjoner må løses på denne måten i GeoNIS; - Koble en kabel (eks. 95PN) mellom samleskinne 1 og samleskinne 2, det vil opprettholde begrensningene. - Legg inn en tekst i anmerkningsfeltet på kurs 6 (Avgangen) 3X95 PN fra kurs 6 på samleskinne 1 direkte til samleskinne 2 - Samme teksten må settes i anmerkningsfeltet på kabelen. - Sett også ut samme teksten som LS-teks ved kabelen. Da vil vi få riktig TA på kablene. Samleskinne 2 får ikke TA.

35 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 35 av 73 Eks. på hvordan dette tegnes i Geonis: Lavspentkabler tilkoblet sikringsskap i nettstasjon Der lavspentkabler/småanlegg som antenneskap, park.automater etc. er tilkoblet sikringsskapet i nettstasjoner legger vi ut en avgang fra samleskinne med kurs nr. SK Vi legger inn en kommentar Tilkoblet sikringsskap i stasjon både på avgang, og på kabelen. Er det flere kabler i samme stasjon som er tilkoblet sikringsskap, legges disse til samme avgang. TA kjøres på alle disse kursene Lavspentkabler tilkoblet rett på LS-Skinne Der lavspentkabler er tilkoblet rett på samleskinne i nettstasjoner eller skap legger vi ut en avgang fra samleskinne med kurs nr. 00 Vi legger inn en kommentar Direkte tilkoblet samleskinne både på avgang og kabel. Er det flere kabler i samme stasjon som er tilkoblet rett på samleskinne, legges disse til samme avgang. TA kjøres på alle disse kursene Provisorisk Nettstasjon Det skal benyttes en egen nummerserie for midlertidige nettstasjoner. Driftsmerking på nye stasjoner skal være P og tre siffer. For eksempel P001 i Oslo. Alle andre kommuner bruker kommunebokstav foran P, så 3 siffer. F.eks. DP001 i Asker. Se Nettbibliotek Retningslinjer - kapittel Provisoriske anlegg Kopiert fra Midlertidige anlegg- ombygging nettstasjoner En midlertidig nettstasjon som er etablert ifb med ombygging av en permanent nettstasjon, forsyner permanente kunder og er i denne sammenhengen å betrakte som et permanent anlegg og skal dokumenteres i GeoNIS iht. gjeldende regelverk for permanente anlegg. Dette innebærer at også lavspenningsnettet skal flyttes over til den midlertidige nettstasjonen i byggeperioden og tilbake til den nye permanente nettstasjonen når den er ferdig. I GeoNIS løses dette ved at koblingslinjer fra FordTrafoPlassen i den provisoriske stasjonen kobles til LS-Skinna i den gamle stasjonen som skal ombygges. Hele LS-kretsen må spores ut og det må genereres ny TA på disse komponentene.

36 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 36 av Koblingsstasjon ID på koblingsstasjon skal være K og tre siffer, for eksempel K022, for Oslo. Alle andre kommuner bruker kommunebokstav foran K, så 3 siffer. F.eks. DK004 for Asker. Koblingsstasjon og Likeretter behandles som ett og samme objekt i GeoNIS, Enlinjeskjema (ELS) viser hvilken type det er. Det skal ikke relateres noen transformator til FordTrafoPlassen i Koblingsstasjoner.

37 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 37 av Transformatorer i GeoNIS 11.1 Transformatorer relateres til FordTrafoPlass og KraftTrafoPlass To- og Treviklingstransformatorer er kun tabelldata, de er ikke et geoobjekt med en koordinat. Transformatorene må relateres til riktig FordTrafoPlass eller KraftTrafoPlass eller se fig under; Egenskaper på transformatoren fylles ut fra trafokort/prøveprotokoll i henhold til Attributtdata m/vedlegg NB! Dersom det er en omkoblbar trafo, vær nøye med at feltene Merkespenningprim og Merkespenningsek stemmer med driftspenningen på stasjonen Trafoer med samme serienummer Det finnes trafoer i fordelingsnettet som har like serienummer og samme Fabrikat, men disse kan ha ulik merkeytelse og typebetegnelse. Disse må merkes spesielt både ute og inne. Endre serienummer til Serienummer-fabrikasjonsår på trafoen, for eksempel trafo med eksisterende nummer , til og Skriv i anmerkningsfeltet på disse trafoene; To trafoer med samme serienummer, '-2006' (eller ) er lagt til på serienummeret og det er merket med gult kabelskilt ute. Trafoen må merkes ute med gult kabelskilt; ved siden av det pregede serienummeret på trafoskiltet Transformator på lager Når en transformator tas ut av nettet for å settes på lager så må man passe på følgende i GeoNIS; - Feltnavn Status skal settes til Lagret - Feltene B1, B2, B3 og Element blir automatisk blanket ut når status endres til Lagret - Verdien på feltnavnet Driftsmerking skal fjernes - Verdien på feltnavnet Kommune skal fjernes - Verdien på feltnavnet Plassering skal fjernes - Transformatoren skal avrelateres fra FordTrafoPlass eller KraftTrafoPlass

38 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 38 av Transformator med innebygd sikring I stasjoner av typen Mastarrangement og Mastefot kan det settes inn transformatorer med innebygde sikringer; - Disse skal fylles ut med domeneverdien Ja på feltet Innebygd sikring. - Sikringer skal ikke plasseres ut i GeoNIS - Skillebrytere behandles som i andre typer transformatorer 11.5 Ombygde transformatorer Dersom en transformator er ombygd så skal det legges inn teksten Ombygd hos (firma) og Årstall for ombyggingen i Feltet Anmerkning på transformatoren. Grunnen til at vi vil vite om denne ombyggingen er at transformatoren får en ny prøveprotokoll og egenskapsfelter må oppdateres. NB! Feltet Fabrikasjonsår må ikke endres, her skal det opprinnelige årstallet stå Overgangstrafo i Lavspenningsnettet Der det er behov for et annet spenningsnivå enn det som stasjonen er bygd for eller der vi har lange linjer er det brukt overgangstrafoer. Eks 230V-1000V og 1000V-230V, i disse tilfellene må det transformeres både opp og ned slik at kunden får levert 230V Eks 230V-400V eller 400V-230V Det går ikke å kjøre TA automatisk på dette nettet, så TA må legges inn manuelt på alle komponenter. Send en melding til Postboks-320-Felles Geonis Support, hvis det er behov for veiledning i forbindelse med dokumentasjon av Overgangstrafo Overgangstrafo i Fordelingsskap Dersom overgangstrafoen sitter i et fordelingsskap er det to LS-skinner med en overgangstrafoplass i dette skapet. LS-skinnene MÅ snappes til Overgangstrafoplass. Fordelingsskapet skal ha FS-nummer I feltet Plassering på Overgangstrafoplass noteres eks i skap FS Overgangstrafo i mast Dersom overgangstrafoen sitter i en mast så kobles overgangstrafoplassen mellom kabler/linjer. Kabler og linjer MÅ snappes til Overgangstrafoplass. Mast skal ha driftsmerking = seks siffer I feltet Plassering på Overgangstrafoplass noteres eks i mast

39 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 39 av 73 Driftsmerking skal angis slik ; TU hvor; - To-/treviklingstrafoen i nettstasjonen får nummer 1 som før - 2 er den første overgangstrafoen som tilhører denne trafokretsen - Neste Overgangstrafo får nummer 3 osv. - Er det to eller flere trafoer i nettstasjonen får overgangstrafoene neste ledige nummer Legg inn en anmerkning på hvilke spenninger det transformeres mellom 11.7 Linjetrafo 22 til 11 kv Dette gjelder der en trafo transformerer fra høyspent til høyspent i nettet. Det kan være fra 22 til 11kV, 22 til 17,5kV eller 11 til 5kV. Alle disse tilfellene SKAL registreres som en nettstasjon. Finnes ikke nummer på dette, må det tas ut et nytt nummer. Se eksempel M1930 (22 til 17,5kV Frittstående hus)

40 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 40 av Masteavgrening Driftsmerking på T-avgreninger ute i Distribusjonsnettet skal være M og tre siffer >500 (M500 M999). Dette legges inn på featureklasse Koblingspunkt med subtype Avgreningspunkt Kommunebokstav skal legges inn før M i alle kommuner unntatt Oslo. Avgreningspunkt, Oslo M500 M999 Avgreningspunkt, Skedsmo SM500-SM Brytere Alle brytere skal ha TA og derfor må feltene Enabled og Status fylles ut slik; Enabled=True og Status=I drift 13.1 Linjebrytere Driftsmerking på Masteavgreninger/linjebrytere ute i Distribusjonsnettet skal være M og tre siffer <500 (M001 M499). Dette legges inn på featureklasse Bryter Kommunebokstav skal legges inn før M i alle kommuner unntatt Oslo. Skillebryter, Oslo M001- M499 Skillebryter, Skedsmo SM001-SM499 - Lastbryter med svepe - defineres som Lastbryter med anmerkning svepe. - Lastbryter med lasthode - defineres som Lastbryter med anmerkning lasthode. - Skillebryter med svepe - defineres som Skillebryter med anmerkning med svepe. - Skillebryter med lasthode - defineres som Skillebryter med anmerkning med lasthode. - Effektbryter i linja - tegnes som lastbryter i Geonis, med anmerkning Obs Effektbryter. - Skillebryter/kniv - Skillebryter brytere i samme mast med 4 avganger Slik er situasjonen ute i nettet. Linje nedenfra har ingen bryter, men er koblet sammen i punktet i midten. Riktig kobling av dette i GeoNIS er med 1 ekstra koblingslinje fra en av bryterne. I dette tilfellet fra bryter 3. Linja nedenfra kobles til den ene koblingslinjen, mens resten av koblingslinjene kobles sammen i et punkt. Bryter 1 og 2 har 2 koblingslinjer hver. Bryter 3 får 3 koblingslinjer. Kobles det slik så får vi generert TA.

41 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 41 av Trafobryter i mast hvor Trafo/Stasjon ligger inntil 100 meter unna. Trafokiosken må sees fra masta. Stasjonen ligger ca 50m fra mastene HS-kabel registreres ikke, men registreres i anmerkningsfeltet for Trase og Koblingslinje. Her legges inn type kabel, tverrsnitt og ledermateriale. Koblingslinje mellom HS-skinne og Trafo legges langs Trase frem til der Stasjonen og Trafoen står. Bryteren registreres som T1. Samtidig skal denne merkes ute også med stasjonsnavn. Se krets A7035 i Geonis.

42 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 42 av Effektbryter i linja. (Linjebryter) Der det er effektbryter som linjebryter må denne legges inn som lastbryter for å få TA på denne. Legg inn i anmerkningsfeltet at dette er en effektbryter. Sett også ut fritekst Effektbryter (Varsle Hafslund Driftsentral ved Erik Omvang om denne) Linjebrytere plassert i stasjon og skap Der vi har linjebrytere plassert i skap på stolpe skal denne fortsatt defineres som en linjebryter. Linjebryter nummeret settes på skapet og det legges inn anmerkning på bryteren i GeoNIS. Eks.(Bryter plassert i skap ved bakken) Der vi har linjebrytere plassert i stasjon (mastefotkiosk) mellom stolpene skal denne fortsatt defineres som en linjebryter. (Gjelder der dette er det eneste som er i nettstasjonen) Linjebryter nummeret settes på stasjonen og det legges inn anmerkning på bryteren i GeoNIS. Eks.(Bryter plassert i kiosk - type etc.) Få med alt av data på stasjonen, evt. om dette er effektbryter etc. Legg samtidig ut en stasjonslinje rundt bryteren. Se eks. HM006 hvor bryter er plassert i skap eks. HM005 hvor det er en effektbryter plassert i en mastefotkiosk Jordbryter i SF6-anlegg SF6-anlegg av typen ABB SafeRing har celle uten lastbryter, kun jordkniv. Dvs kabel er direktekoblet uten bryter. Ute i stasjonen merkes Jordkniven med gult skilt og med teksten 1J. I dag er det kun driftssentralen som skal ivareta disse bryterne. Jordkniver registreres ikke i GeoNIS på fordelingsnettet Bryter mellom to HS-samleskinner Er det to HS-Samleskinner så skal disse kobles sammen med en bryter. Splitt skinne, sett snapping til ende samleskinne og sett inn Bryter mellom HS-Samleskinne1 og HS-Samleskinne2. Driftsmerking på slike Brytere er f.eks B

43 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 43 av 73 Spor gjennom og sjekk at samleskinna henger sammen. NB: Husk at alle samleskinner skal relateres til Stasjon Bryterrekkefølge i Stasjoner Rekkefølgen av Brytere (H1, H2, T1 osv) skal stemme overens med slik de er plassert ute. 14 Sikringer ved linjebryter til trafo i stasjon Der sikringene står ved linjebryter som føder rett til trafo i en stasjon settes sikringen på koblingslinjen til linjebryteren og TA legges inn manuelt. B1 = stasjonsnummeret kabelen går til B2 = spenningsnivået B3 = T1 Element = SI I anmerkningsfeltet skrives Sikring går til stasjon K0629 slik at det ikke kan misforstås. I anmerkningsfeltet på FordTrafoplassen skrives sikring står ved linjebyter KM002

44 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 44 av 73 Eks: Sikringen settes inn her på koblingslinjen til linjebryteren. 15 Fordelingsskap Felt/Avganger 15.1 Generelt Vi har mange forskjellige typer skap i fordelingsområdet vårt. Når det gjelder dokumentasjon i GeoNIS så skiller vi på to hovedtyper skap; - Skap med flyttbare felt - Skap med faste felt Det er kun statusene I drift og Ledig som skal brukes på avganger i skap Under er det en forklaring med eksempler på hvilke felt som skal dokumenteres og ikke.

45 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 45 av Skap med flyttbare felt ABB KOU Her kan man sette inn nye og flytte eller fjerne lister. Ledig list hvor kabel ikke er tilkoblet skal ikke registreres i GeoNIS. List for bruk til provkabel skal ikke registreres som avgang men som ledig plass i mm. På fordelingsskapet er det feltet ANTLEDIGPLASS (i millimeter)som skal fylles ut. (NB! Domeneverdien Mangler sikringslist skal ikke brukes på fordelingsskap). Eks: BREDDE 600mm ANTLEDIGPLASS 150mm Avgangene skal registreres slik i dette eksempelet: K01 Enabled = True Status = I drift K02 Enabled = False Status = I drift (sikringer ikke montert men kabel tilkoblet) K03 Enabled = False Status = I drift (sikringer ikke montert men kabel tilkoblet) K04 Enabled = False Status = I drift (sikringer ikke montert men kabel tilkoblet) K05 Enabled = True Status = I drift K06 Enabled = True Status = I drift K07 Enabled = True Status = I drift Slik skapet er montert nå så er det 7 kurser i bruk. Dersom det settes inn 2 stk sikringslister etter K06 så skal K07 merkes om i GeoNIS til K9. De to nye kursene får K07 og K Skap med faste felt Her er det faste felt og det kan ikke settes inn nye, fjerne eller flytte lister. Ledig list hvor kabel ikke er tilkoblet skal registreres i GeoNIS. På fordelingsskapet er det feltet LEDIGE FELT som skal fylles ut.

46 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 46 av Nebb Stålskap, eksempel 1 ANTALLFELTTOTALT 4 LEDIGEFELT 1 Avgangene skal registreres slik i dette eksempelet: K01 Enabled = True Status = I drift K02 Enabled = True Status = I drift K03 Enabled = False Status = Ledig K04 Enabled = True Status = I drift Nebb Stålskap, Eksempel 2

47 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 47 av 73 ANTALLFELTTOTALT 10 LEDIGEFELT 2 Avgangene skal registreres slik i dette eksempelet: K01 Enabled = True Status = I drift K02 Enabled = True Status = I drift K03 Enabled = True Status = I drift K04 Enabled = True Status = I drift K05 Enabled = False Status = Ledig K06 Enabled = True Status = I drift K07 Enabled = True Status = I drift K08 Enabled = True Status = I drift K09 Enabled = False Status = Ledig K10 Enabled = True Status = I drift KEV Støpejernskap ANTALLFELTTOTALT 3 LEDIGEFELT 1 Avgangene skal registreres slik i dette eksempelet: K01 Enabled = True Status = I drift K02 Enabled = False Status = Ledig K03 Enabled = True Status = I drift

48 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 48 av Nebb Støpejernskap ANTALLFELTTOTALT 4 LEDIGEFELT 0 NB! Oppdeling mellom kurs 1 og 2 Avgangene skal registreres slik i dette eksempelet: K01 Enabled = True Status = I drift Dersom det står spenning på kabelen K01 Enabled = False Status = I drift Dersom det er spenningsløst på kabelen K02 Enabled = True Status = I drift K03 Enabled = True Status = I drift K04 Enabled = True Status = I drift 16 Tennpunktskap Tennpunktskap tilhører veilysnettet som er en kunde til fordelingsnettet. Det skal plasseres en lavspenning TP med type tennpunktskap ved hvert tennpunktskap. Huskeregler for tennpunktskap Det er alltid bare en lavspenningskabel som forsyner veilysnettet (via et tennpunktskap). Det er alltid 2 til 6 utgående veilyskabler fra et tennpunktskap. R på det manuelle veilys-kartet betyr at det går en signalkabel til tennpunktskapet (rele-styrt). K på det manuelle veilys-kartet betyr at det er en lavspenningskabel som gir tenningssignal til tennpunktskapet (kontaktor-styrt). Da går det ikke signalkabel til skapet. Lavspenningskabel til tennpunktskap skal kobles til TP. TP plasseres inntil tennpunktskapet Tennpunktskap i nettstasjon Det finnes tennpunktskap innvendig i noen nettstasjoner. Plasser både tennpunktskap, lavspenningskabel og TP med type tennpunktskap i nettstasjonen. 17 Tilknytningspunkt Med tilknytningspunkt menes det juridiske leveransepunktet til Hafslund Nett. Tilknytningspunkt forkortes TP.

49 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 49 av Høyspennings Tilknytningspunkt Vi har flere forskjellige høyspennings tilkoblinger - Kabel fra avgang i nettstasjon til HSTP - Kabel til HS-Elektrokjele - TP rett på avgang i stasjon - TP rett på samleskinne i stasjon - Kabel fra transformatorstasjon til TP/Elektrokjele Driftsmerking på HS-TP skal være; -Stasjonsnummer/Koblingsstasjonsnummer (m/kommunebokstav foran) som TP får tilførsel fra- mellomrom Eksempel , A og K , AK Transformatorstasjonsnavn (inntil de første 8 karakterene) som TP får tilførsel fra- mellomrom Eksempel Fornebu 200 og Pipervik 200 Driftsmerking på HS-Elektrokjele skal være; - Elektrokjelenummer - mellomrom Eksempel E TA på HS-TP må legges inn manuelt og skal være; B1=stasjonsnavn B2=driftspenning B3=de tre siste fra egen driftsmerking (200) Element=verdien som står i feltet FP_IPID Høyspentanlegg relateres til HS-TP. Er det flere HS leveringspunkter fra samme Stasjon/Koblingsstasjon så får de neste TP ene 201, 202 osv etter mellomrommet. NB! Det er viktig å bruke mellomrom før 200! Høyspentmåling på samleskinne Høyspentmålere på samleskinne i stasjon. Måler sitter på samleskinna midt mellom 2 felt. Det skal tegnes en avgang med id 00A, på riktig sted og en høyspent TP snappes til avgangen. Skriv Høyspentmåler rett på samleskinne i feltet Anmerkning på avgangen.

50 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 50 av 73 I eksempelet, Koblingsstasjon K043 under er det 2 stk målere. Avgangene får da id 00A og 00B.

51 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 51 av Høyspentmåling av flere stasjoner Dersom 2 eller flere nettstasjoner måles av en høyspentmåler, noteres det i feltet Anmerkning på TP hvilke nettstasjoner høyspentmåler måler. Eksempel: Høyspentmåler måler: T2519, T2521 og T2522. I feltet Anmerkning på nettstasjonene som inngår i høyspentmålingen, noteres det hvor måler er plassert. I dette eksemplet skal det stå: Høyspentmålt i T2519 Anlegget skal relateres til HS-TP LS-Tilknytningspunkt Lavspent tilknytningspunkt skal alltid ha et Anlegg og OV relatert. Unntaket er der hvor måler er montert et annet sted i nettet. Eksempel på umålte anlegg er Veilys, Telefonkiosker, Reklameskilt og lignende Måler er tilkoblet samleskinnen på lavspentstativet hvor kablene frem til kunde er private Kun den første Avgangen som måles skal tegnes TP snappes til enden av Avgangen Anlegget relateres til TP I dette eksempelet (se under) er Kurs 1-6 private I feltet Anmerkning skrives da Private avganger, Kurs 1-6 er lavspentmålt

52 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 52 av Måler er tilkoblet samleskinnen på lavspentstativet hvor Hafslund Nett eier kablene frem til kunde Kablene som tilhører Hafslund skal være tilkoblet og det settes ut TP i enden av kabelen uten anlegg (umålt). I adresse feltet til TP noteres: Umålt Hafslund. I feltet Anmerkning på TP noteres: Fellesmålt fra stasjon XXXXX. Vi oppretter en egen avgang som vi kaller K00. På denne avgangen setter vi ut en TP og relaterer anlegget som er i hovedtavlen. I feltet Anmerkning på avgangen, LS-Skinne og TP noteres; Private avganger, kurs 1-12 lavspentmålt Hafslund Nett eier kabel. Denne ligger det anlegg på (K00) Disse er uten anlegg med anmerkning Hvordan fylle ut OV i disse tilfellene OV noteres i anmerkningsfeltet til TP på K00 eks Kurs 1:OV 100A, Kurs 2:OV 125A osv Sletting/Flytting av tilknytningspunkt - Når et luftstrekk erstattes med en kabel skal eksisterende TP benyttes. Relasjon til Anlegg og OV (Overbelastningsvern) beholdes. - Når et hus rives og det bygges nytt hus på samme adresse, beholdes TP. - En TP skal ikke flyttes til en annen adresse, det må alltid plasseres ut en ny TP og den gamle TP en vrakes.

53 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 53 av To stikkledninger til samme Tilknytningspunkt Det finnes tilfeller der en stikkledning går fra en TP til en annen TP. Dette tilfelle er en lovlig kobling og løses som vist under. Linje TP Linje TP eller Linje TP Kabel - TP Er det tilfeller med Kabel til første TP så må det legges inn en kort ekstra LSKabel (med samme egenskaper som stikkledningen) til den første TP en for å få generert TA på kabelen Parallellkobling av Overbelastningsvern Det forekommer at et overbelastningsvern (OV) kan bestå av 2 parallelle vern for eksempel 2 * 3 * 630 A - I GeoNIS skal dette registreres som ett Overbelastningsvern. - OV = 3 * 1260 A - I feltet Anmerkning skrives 2 parallelle OV, 2 * 3 * 630 A Reklametårn En del nedstigningstårn til underjordiske nettstasjoner er erstattet med belyste reklametårn. Der hvor strømtilførsel til disse tas direkte fra lavspenningssamleskinnen er det plassert ut en avgang nederst på samleskinnen i stasjonen. Denne avgangen har driftsmerking 500 og B3=K500. I anmerkningsfeltet på Tilknytningspunktet i GeoNIS er følgende tekst lagt inn Strøm til reklametårn tas fra lysanlegg i stasjon fra egen 6A kurs. Det blir ikke tilkoblet flere nye reklametårn.

54 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 54 av Master 18.1 Alle master skal merkes med et unikt nummer. Alle nye master skal merkes med et unikt 6 sifferet nummer. Det finnes gamle master med annen driftsmerking og disse skal beholdes inntil masta erstattes av en ny. Da skal den nummereres med 6 sifferet nummer. Se dokument 043_01_Driftsmerking_distribusjonsnett for beskrivelse av hvilke master som skal ha driftsmerking. Se dokument 042_01_Nummereringsregler i distribusjonsnettet for beskrivelse av nummereringsregler for master Plassering av master Master plasseres på det punktet som er koordinatbestemt eller innmålt med målebånd. Kommer dette i konflikt med en gammel grøft, rettes grøfta opp etter den riktig plasserte masta, men er det mer en 4 kabler i grøfta flyttes masta i stedet. NB! Må masta flyttes er det viktig at den fremdeles er på riktig eiendom pga overenskomster mellom grunneier og Hafslund Nett. Flyttes masta så skal den riktige x og y verdien legges inn på feltene x fra GPS og y fra GPS Masteskift Når gamle master byttes ut med nye master skal alle opplysninger om Fellesføringer og Gul ring overføres fra den gamle til den nye masta Eierskifte på Master Når Hafslund Nett fjerner sitt nett i en mast og en Fellesføringsaktører overtar eierskapet på masta så skal masta legges over på subtype Mast_Vraket. Eier endres. I tillegg så legges det inn i feltet Anmerkning kommentaren Mast har skiftet eier 18.5 Mast med lampepunkt (presentasjon av gamle Oslo rasterdata) Alle veilysmaster som har armatur er markert i kartet. Ved siden av stolpen er det tegnet en sirkel i rasterlaget, se tegnforklaring. Lampepunkt som henger på wire mellom to bygninger er også tegnet på rasterlaget. Både wire og lampepunkt er tegnet i rasteret. Nye/endringer på gamle legges inn på egne featureklasser, Armatur og Wire.

55 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 55 av Mast uten oppdeling Dersom det er mer enn en linje i en mast så flyttes linjene ut ved siden av masta.. Dersom lavspenningslinja/-kabel har to tilførsler i samme mast som forsyner hver sin stikkledning så tegnes disse på hver sin side av masta Merk: Viktig at riktig kurs forsyner rett abonnent 18.7 Mast med muligheter til oppdeling eller oppdeling Der hvor det er muligheter for oppdeling skal dette legges inn. Ved en mulighet for oppdeling må det settes ut en koblingslinje som linjer/kabler kobles til. Lavspennings luftlinjer/kabler skal flyttes ut på samme side av stolpen og kobles mot riktig koblingslinje. Eksemplet viser en stolpe med en oppdeling. Om det er oppdelt eller ikke vises i feltnavn Enabled på Koblingslinje med verdiene; True = åpen eller False = lukket Det kan være flere oppdelinger i en mast. Er det tre muligheter til oppdeling i masta så legges det inn som under. Det må settes ut tre koblingslinjer med riktig koblingsstatus og kabler/linjer kobles til riktig ende på riktig koblingslinje.

56 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 56 av 73 Merk: Det er alltid en, tre eller flere koblingslinje ved oppdeling eller mulighet for oppdeling i en mast, aldri to. Mast med mulighet for inntil seks oppdelinger men hvor det kun settes ut fire oppdelinger. Det er viktig å være klar over at i dette tilfellet er det muligheter for krysskobling, noe det må det tas hensyn til når det kommer en eller flere oppdelinger i masta Fellesføring Fellesføring med andre aktører registreres som egenskaper på Mast. Er det flere enn 4 fellesføringer i en mast, benyttes feltet Anmerkning til å angi antall og eventuelt hvem det er fellesføringer med Avtaler for fellesføring i master (konverterte Oslo-data) Vi har mye gammel informasjon om fellesføringer og disse finnes kun i raster som en liten boble med referanselinje til objektet. Det finnes også noen nyere fellesføringer som er konvertert til featureklassene Mast_Fritekst og Mast_Frilinje. Informasjon om fellesføring som ligger på raster eller fritekst skal overføres til feltene FF1, FF2, FF3 eller FF4 på den masta det gjelder. Gammel raster/vektorinformasjon om FF i Oslo betyr; - den øverste tekstlinja viser avtaletypen (501.3 = FF med Telenor, = Private lamper tilknyttet Hafslund Netts lavspenningsnett) - den neste viser dato.årstall for inngåelse av avtalen. - den tredje linja viser evt flere fellesføringsaktører. Teksten i fellesføringsboblen er skrevet med fri tekst henvist til stolpen avtalen gjelder og tegn en sirkel i rasteret rundt fri teksten. Kontrakt om kryssinger (bl.a. fellesføringer med Telenor på master). Fellesantenne-anlegg (fellesføringer med Janco og Telenor Avidi)

57 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 57 av 73 Tillatelse til å sette opp master, ankerfeste og kabel på privat grunn (det vil ikke bli inngått nye). Tillatelse til hugging og kvisting (inngås ikke nye). Fellesføring med brannvesenet på master (opprettes ikke nye). Tillatelse til å henge lampefester på husfasader (inngås ikke nye). Private lamper tilknyttet Hafslund Netts lavspenningsnett. Forkortelser: FAA = fellesantenne-anlegg Avtaler for fellesføring i stolper fra gamle Østnett V T V= Veilys, Bokstav settes som fritekst v/stolpe T=Telenor, Bokstav settes som fritekst v/stolpe 19 Gnistgap - Avleder Gnistgap på Fordelingsnettet skal registreres som Avleder da de har samme funksjon. Disse skal plasseres ved siden av den masta de sitter i. 20 Hengekabler Der hvor hengekabel går som luftlinje skal den registreres som en linje, og relateres til en lufttrase. I feltet Anmerkning på luftlinje skal det stå: Hengekabel. Der hvor hengekabel går som kabel skal den registreres som en kabel, og relateres til en grøftetrase/kulvert. Dersom hengekabel går fra jord til luft, må den splittes i mast i GeoNIS. 21 Høyspenningskabler brukes som Lavspenningskabler I enkelte tilfeller så kan man bruke eksisterende høyspenningskabler på lavspenningsnettet. Dette må vi løse slik: - Det må settes ut en ny LS-Kabel på samme sted som den eksisterende HS-kabelen ligger - Egenskaper fra HS-Kabel overføres til LS-kabel - I Anmerkningsfeltet på LS-Kabelen legges denne teksten inn HS-Kabel brukes til Lavspenning - Trase, TA og Snitt oppdateres - Eksisterende HS-Kabel slettes 22 Spenningsforhøyer Spenningsforhøyere plasseres i Lavspenningsnettet for å opprettholde spenningen.

58 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 58 av 73 Ute sitter spenningsforhøyerne i mast. I GeoNIS skal Spenningsforhøyer snappes på den linja/kabelen den regulerer, ca 1 meter fra masta. Spenningsforhøyerne skal slettes når de demonteres, vi registrerer ikke at de er På lager. Når spenningsforhøyeren skal plasseres ut et nytt sted tas det ut et nytt nummer fra nummergeneratoren og egenskapsdata legges inn på nytt. 23 Lineskjøter De strømførende linene i HS-linjene er skjøtet med ulike typer skjøter. Skjøtene er plassert enten ute i spennet eller i avspenningsloopene. I regionalnettet er det hovedsakelig benyttet eksplosjonsskjøter, men det er også benyttet vriskjøter (gamle Cu-liner) og klemmeskjøter (i avspenningsloopene). I HS-distribusjonsnettet er det hovedsakelig benyttet Fargoskjøter ute i spennet og klemmeskjøter i avspenningsloopene. Lineskjøter snappes til enden på HS Linjer 24 Snitt i GeoNIS 24.1 Generelt Snitt settes ut i kartet for å gi informasjon om hva som befinner seg i en trase. Snitt må plasseres ut i kartet der det er kanaler, rør og fremmedkabler. Er det kun Hafslund Nett sine kabler (inkl jord) i traseen så skal ikke snittet settes ut i kartet. Hafslund Nett har fått utviklet en ny snittfunksjonalitet som nå brukes på alle nye snitt som settes ut, se egen brukerveiledning for nye snitt på H:\Geonis Rasterkart\Brukerdokumentasjon 9.2\BrukerveiledningSnitt.doc startet Hafslund Nett snittprosjektet hvor alle gamle Oslosnitt konverteres til nye snitt. Prosjektet oppretter trasenettverk i Oslo og oppdaterer alle snitt. På ArcFMsnitt er det satt i gang et prosjekt for å gjøre de om til nye snitt Hvordan 'tegne snitt Snitt i grøft tegnes vinkelrett i forhold til kablene i grøfta. NB! Rekkefølgen i snittet skal være i samsvar med rekkefølgen i traseen. Unntak: - Der vi har en trase med rør og kun en kabel og Jord - Der vi har kun en kabel med en eller flere Fremmedkabler 24.3 Snitt i GeoNIS og snitt konvertert fra facilplus Det som er beskrevet i resten av dette kapittelet er en forklaring på gamle Oslo-snitt og forklaringer/skjermdump på hvordan det skal se ut i GeoNIS.

59 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 59 av Grøftesnitt Hver grøft har snittlinje med henvisningslinjer rundt snittinformasjon og kabeltrase. Konverterte kabler over 11kV har en ramme rundt tverrsnittet. Dette gjelder ikke nye snitt satt ut i GeoNIS. Relasjoner på konverterte Oslo-snitt Eksempel på relasjoner i et konvertert snitt i GeoNIS

60 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 60 av Grøftesnitt med rør Ligger det rør i grøft (ikke støpt kanal), er det tegnet snittlinje med henvisningslinjer. Snittlinje brukes også til å beskrives kablenes plassering i rør. Gammelt Oslo-snitt og GeoNIS i dag: Rør som ikke tilhører Hafslund Nett Kanaler/ rør som har en annen eier enn Hafslund Nett, er markert med en liten kanal der hvor snittlinje krysser grøft i gamle Oslo-snitt. GeoNIS-snitt i dag. Rør relateres til trase og snitt settes ut. I dette tilfellet er Telenor eier av rør og ikke fellesføringsaktør.

61 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 61 av Felleskanal Noen kanaler har et klart skille mellom to eiere (f.eks Hafslund Nett og Telenor). Telenor Felleskanal Gangbar kanal/ kulvert Gangbar kanal/ kulvert er tegnet som kanal med kanalsnittlinje og henvisningslinje som hyller. Merk: Hvis det er usikkert hvor kabelen ligger i gangbar kanal/ kulvert er tallet til kabelen plassert på hylla og i tillegg er det skrevet -u med grafisk tekst til kabeltypen, og usik.før. (usikker føring) hvis man ikke vet hvilken hylle kabelen ligger på Fiberoptisk kabel i rør med subrør Posisjonen til fiberoptisk kabel står ved siden av subrøret hvis det går kabel i subrøret eller er fjernet hvis det ikke går kabel i subrøret.

62 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 62 av Fiberoptisk kabel i T-banen T-banens beliggenhet er stiplet i rasterlaget i GeoNIS med tilnærmet geografisk riktig beliggenhet. Fiberoptisk kabel ble tegnet som anvist, men med påskrift "kabelen ligger i T-banen". Fiberoptisk kabel kan ligge uten rør/ subrør i sporveiens kanal. Eks.: T k a b l e n l i g g e r i T-b a n e s p o r v. k a n a l G 8 x 1 0 /1 2 5 S n i t t l i n j e Grafisk kurssnitt (konverterte Oslo-snitt ) Grafisk kurssnitt er konvertert fra facilplus og viser hvilken kabel som er koblet til hvilken kurs i stasjonen. Grafisk kurssnitt er ikke noen featureklasse i GeoNIS og det skal ikke plasseres ut nye. Grafisk kurssnitt består av følgende klasser: KursSnittTekst, SnittTekst og Snittlinje. Kursnummer er konvertert til attributtdata på LS- avgangene. Skjer det endringer i kabelrekkefølgen, det legges nye kabler eller vrakes gamle kabler ved stasjonen skal eksisterende grafisk kurssnitt slettes. Husk å fjerne verdien i feltet fp_ipid på Snittlinje og SnitTekst, før det grafiske kurssnittet slettes.

63 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 63 av En-lederkabler i snitt Går det tre en-lederkabler i kanal/ rør, er kabelen splittet opp gjennom kanal, slik at det går én leder gjennom hvert rør. 3 en-lederkabler, som tilsammen er et kabelobjekt, dvs at det tegnes kun en kabel og informasjonen om at det er en en-leder kabel kommer frem i snittet. Eks: 3(1*240Al)33kV Vær oppmerksom på oppbygningen av grøftesnitt. Under konstruksjonen er samme kabelen plasseret 3 ganger i rørene og på grøftesnittet. Etter at kabelen er plassert 3 ganger i grøftesnittet, er to av tekstkomponentene slettet i grøftesnittet, slik at hver kabel blir stående igjen med én tekstkomponent + henvisningslinjer Tette rør I noen tilfeller er enkelte av rørene tette/defekte. Dette er spesifisert med et kryss i røret, tegnet med henvisningslinjer til røret. I tillegg er det skrevet tett med grafisk tekst til røret, og teksten er plasser utenfor kanalen.

64 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 64 av Fremmedkabler Fremmedkabler er ikke et geoobjekt som er plassert ut i kartet men kun en rad i en tabell. Tabellen er relatert til Trase. Informasjon om fremmedkabel vises kun i snittet og som en relasjon under trase. Eksempler på fremmedkabler er Telenor, Veilys, Jord,med mer Jording Informasjon om jordkabler finnes kun i snittet (Fremmedkabel). På Nettbiblioteket ligger retningslinjen for jording. 012_01_Jording_distribusjonsnett 24.6 Samme kabeltype i forskjellige etasjer Når samme kabeltype går i flere etasjer i kanalen kan man ikke alltid med sikkerhet si hvilken kabel som går i hvilket rør. Man vet i hvilke rør denne kabeltypen finnes. Riktig kabeltype plasseres i riktig rør. I tillegg må det i snittet skrives -u med featurklassen Fritekst utenfor kabeltypen AL-H -u 25-V 240 AL-H -u 50 Jord 24.7 Usikker føring Vet man ikke hvilket rør i kanalen kabelen går i, plasseres kabelen i fritt valgt rør som er tomt. I tillegg skriver man med Fritekst usik før, som viser at man ikke vet hvilke rør kabelen går i Fiberoptisk kabel og subrør Subrør er et spesialrør for føring av fiberoptisk kabel. Fiber blir skutt inn i subrøret med en spesiell teknikk. Med subrør menes ett eller flere rør som er kveilet opp på en trommel og legges i hele lengder. Subrør kan være fra en til n-løp, enten buntet sammen eller i flat forlegning. Fiberkabler kommer normalt i lengder på 5-6 km på grunn av at det ikke skal legges korte lengder, færrest mulig skjøter. 25 Parallelle kabler Parallelle kabler skal ha et felles TP(leveringspunkt), Skap eller koblet sammen i mast, og være tilkoblet hver sin avgang i stasjonen. TP en skal være sentrert mellom kablene ved leveringspunktet på husvegg. Angivelsen for at kabler er parallelle skrives inn på feltet Parallell med en stor bokstav. Første parallelle fra en stasjon får bokstaven A, neste B osv. Kabler som går i parallell skal ha samme bokstav. Se 042_01_Nummereringsregler i distribusjonsnettet. Det er kun kabler som har status i drift som skal inneholde informasjon om at de er parallelle.

65 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 65 av LS-kabler fra 3 avganger til samme TP Her må dere legge inne parallell på alle 4 kablene. Dette gjelder kun der vi bruker 2 eller flere avganger med flere kabler fra avgangen. Skulle det være problemer med å kjøre TA må dere koble fra kablene, sette snappingsreglene til snapping til samleskinne ende (I enkelte tilfeller kan det skje at dere snapper til kabel og ikke til samleskinne når det er 2 eller flere kabler koblet til samme avgang.) 26 Status Det finnes forskjellige status som geoobjektene kan være i. Riktig status må defineres på hele nettet I drift Alt nett som det er spenning på skal ligge på stadie i drift. Det skal ikke finnes tamper eller kveiler med denne statusen. For at et nett skal ha denne status må følgende informasjon være lagt inn: kabeltype stasjons-id avgangsnummer på fødekabler kursnummer i stasjon ID og attributtdata på skap kabelens riktige plassering i skap oppdeling i skap oppdeling i stolper tilknytningspunkt Unntak 1: Unntaket er dersom det er en tamp på en kabel med T-muffe der den andre enden går til et leveringspunkt som er på status i drift, se figur. I dette tilfellet er det spenning på alt ut fra kursen i nettstasjon og alt fra T-muffen, inkludert tamp, må ligge med status i drift. Teksten Tamp i drift knyttes til tampen. Unntak 2: Dersom en kabel er tilkoblet avgang i skap med sikring inne, går til et skap hvor kabel er tilkoblet avgang med sikring ute, skal kabel ha status i drift.

66 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 66 av Ute av drift - Alle kabler og linjer som er tampet i en eller flere ender, og alle mellomliggende objekter, skal ha status ute av drift. -Det skal ikke finnes tilknytningspunkter med denne statusen. -Regelen er at kabel som er ute av drift skal tampes i begge ender. Objekt med denne statusen skal ikke ha Driftsmerking, Driftspenning (på fordelingsnettet), B1, B2, B3, Element, Nettnivå. NB! Driftspenning på regionalnettskomponenter skal ikke fjernes 26.3 Kondemnert Det skal ikke finnes tilknytningspunkter med denne statusen. - Kabler som fremdeles ligger i bakken (Subtype LSKabel og HSKabel, RNKabel og SNKabel) men er skadet/ubrukelig/for tett med skjøter osv og er dødmerket av Hafslund Nett, skal ha status Kondemnert Fjernet - Alle kabler med subtype LSKabel_Vraket og HSKabel_Vraket (fysisk fjernet ute) skal ha Status = Fjernet Privat Alle private kabler skal tampes i begge ender. Siden kablene er private får vi ikke oppdateringer om de er i bruk eller ikke. Det som er viktig for oss er å beholde den geografiske plasseringen av kablene og tverrsnittet på dem. Det skal ikke finnes tilknytningspunkter med denne status siden TP er det juridiske leveringspunktet til Hafslund. Unntak: I Oslo finnes det tilknytningspunkter i havekoloniene og på noen øyer, men det skal ikke legges inn nye med status privat. 27 Subtype Vraket nett Alle kabler, linjer, tilknytningspunkt, stasjoner, fordelingsskap og master på det elektriske nettverket som fysisk fjernes ute skal ikke slettes i GeoNIS, de skal endres til subtype _Vraket. - Transformatorer skal avrelateres og alle egenskaper oppdateres. - Alle andre komponenter i stasjoner og skap skal slettes.(settes det ut nytt nett på samme sted skal ikke de gamle komponentene gjenbrukes) - Anlegg skal avrelateres. - Traseer, Overbelastningsvern, Snitt, Muffer og Tamper og tilhørende SOSI filer på vraket nett skal slettes. Komponenter med subtype Vraket nett skal ikke være tilkoblet nett med andre subtyper. Når det gjelder bruk av funksjonen 'GeoNIS Vrake' benyttes denne på nettverksobjekter. Det funksjonen gjør er å endre subtype til '[geoobjektklasse]_vraket'. For å vrake et nett ved hjelp av 'GeoNIS Vrake' velges et linjeobjekt. Alle linjeobjekter og punktobjekter som er en del av nettverket og som er koblet til det valgte linjeobjektet (kabel eller linje) blir samtidig vraket.

67 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 67 av 73 Dersom kun Tilknytningspunktet skal vrakes, og ikke tilkoblet linje eller kabel, endres subtypen på Tilknytningspunktet til 'TP_Vraket'. Dette kan gjøres i GeoNIS egenskapseditor. Dette gjelder også Mast, Skap og Stasjon som ikke er del av det elektriske nettverket. Driftsmerking på stasjon som vrakes skal legges inn på feltet HISTORISK STASJONSNUMMER. Alle vrakede komponenter SKAL oppdateres med årstall i feltet VRAKET AARSTALL. Vrakede objekt skal ikke ha Driftsmerking, Driftspenning (på fordelingsnettet), B1, B2, B3, Element, Gul ring, Felles_Foring_1-6, eller Avtalenummer, Nettniva. Vrakede objekt skal ha Status = Fjernet NB! Driftspenning på regionalnettet skal ikke fjernes Det er denne funksjonen som skal brukes for å vrake kabler og linjer Klipp og forkort brukes for å frakoble kabler/linjer som skal vrakes Objekt som er vraket skal brukes til historikk og rapporteringer Unntak for vraking Provstasjoner med driftsmerking Pxxx/kommunebokstavPxxx (P001/SP011) skal slettes og ikke vrakes. Noen av disse flyttbare provisoriske kioskene eies av entreprenørene og kan flyttes mange ganger i året. 28 Regionalnett 28.1 Krysskobling på Enlederkabler På grunn av magnetfelt mellom lederne i en regionalnettskabel, dreies feltet 120. Jordskjermen er delt. I GeoNIS så løses dette slik - Det må plasseres ut en muffe på kabelen (3 enlederkabler tegnes som en kabel.) der hvor krysskoblingen er. Krysskoblinger finnes i en kum, stasjon eller et skap. - Mellom krysskobling og muffe går det kabler. Disse kablene fungerer som jording og legges inn i GeoNIS som fremmedkabel relatert til trase. Type kabel som er brukt legges inn på feltet Type på Fremmedkabel, eks Krysskoblingskabel jord RK-95 ( gjelder Lørenskogkablene beregnes i hvert tilfelle). -Det går alltid 2 jordkabler fra hver fase, dvs at det skal relateres 6 jordkabler til trase mellom muffe og Krysskobling.

68 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 68 av 73 - Ved kabelende avsluttes krysskoblingskabel som endepunkt i skap, dvs at det skal relateres 3 jordkabler til trase mellom muffe og Krysskobling. Her skal det også legges inn type kabel som er brukt. - Krysskobling innmåles og plasseres på riktig sted. - Krysskobling har Identifikasjon KR og tre siffer, eks KR051 og KR Krysskoblinger merkes ute med samme Identifikasjon.

69 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 69 av Unntak - Krysskobling på 300kV kabler (NV2 og NØ2) På 300kV er det et unntak og 3 en-leder kabler tegnes som 3 kabler siden de er lagt i flat forlegning. Mellom krysskobling og muffer går det tre 11kV kabler med tverrsnitt XLPE 300Cu. Disse er skjøtet mot kabeltype TXSE240Cu-H som ble benyttet tidligere. Disse kablene fungerer som jording Tankanlegg 33kV, 47kV og 300kV Tankanlegg er anlegg med manometer og utstyr for etterfylling av olje. - Identifikasjon i GeoNIS skal være TR og tre siffer, TR001, TR002 osv. - Tankanleggene merkes ikke ute. - Det er alltid minst ett Tankanlegg og ett MaalepunktOljeGass til hver kabel. - Det kan være flere tankanlegg i hver kum, stasjon eller skap. - Alle tankanlegg har hvert sitt MaalepunktOljeGass. - Tankanlegg kan være plassert i Kum, i Stasjon eller i Skap. - Det må plasseres ut en muffe på kabelen der hvor Tankanlegget er. - Det går rør til hver muffe på oljekablene ( to rør til hver muffe på 300 kv). - Stoppskjøt (olje-olje) har 2 rør, ett til hvert sitt tankanlegg. - Stoppskjøt med SF6 midtstykke har 3 rør, ett til hvert sitt tankanlegg og ett til MaalepunktOljeGass. - Mateskjøt har 1 rør mellom skjøt og Tankanlegg/ MaalepunktOljeGass. - Overgangsskjøt har 1 rør. - Oljerørene innmåles og plasseres på riktig sted. - Attributtdata til rør legges inn, og det plasseres ut snitt.

70 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 70 av 73 Eksempel på 33kV kabel med Tankanlegg og MaalepunktOljeGass Eksempel på 300kV med Tankanlegg, MaalepunktOljeGass og Krysskobling Utsnitt av Oljekum med Tankanlegg og MaalepunktOljeGass

71 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 71 av MålepunktOljeGass MaalepunktOljeGass inneholder kraner (registreres ikke) og har først og fremst to funksjoner; 1. å ta oljeprøver 2. å ha en tilknytning til mobilt oljetankanlegg i forbindelse med oljelekkasje søk. - Identifikasjon i GeoNIS skal være MR og tre siffer, MR001, MR002 osv - Krysskoblinger merkes ute med samme Identifikasjon. - Det er et MaalepunktOljeGass ved alle Tankanlegg og disse plasseres ved siden av Tankanlegget - MålepunktOljeGass kan være plassert i Kum, i Stasjon eller i Skap. - Det må plasseres ut en muffe på kabelen der hvor MaalepunktOljeGass er. - Det går ett rør fra muffe til hvert MaalepunktOljeGass. - Der hvor det også er Tankanlegg er det et felles rør til MaalepunktOljeGass og Tankanlegg. - Oljerørene måles inn og tegnes på riktig sted. - Attributtdata til rør legges inn, og det plasseres ut snitt Skjøtemuffer i oljekabelanlegg Det finnes 4 ulike Funksjonsbeskrivelser på Skjøtemuffe: Stoppskjøt: Plassering av stoppskjøt i et nytt oljekabelanlegg må beregnes. For eksempel ved store høydeforskjeller langs traseen, deles kabellengdene opp med stoppskjøter for at ikke trykket i kabelen skal bli for høyt. - En Stoppskjøt har alltid minimum to MaalepunktOljeGass. - Stoppskjøt med SF6 midtstykke har alltid tre MaalepunktOljeGass. Normalskjøt: Dette er kun en sammenkobling av to kabellengder hvor oljen flyter gjennom skjøten. Mateskjøt: Normalskjøt hvor det tas ut rør for MaalepunktOljeGass /tilførsel av olje fra tankanlegg. Overgangsskjøt: Brukes i overgangen mellom oljekabel og Pexkabel. Der hvor det er en innskutt Pexkabel, mellom to oljekabler, er regelen at det legges oljerør parallelt med Pexkabel. Det kan også være innskutt Pexkabel, uten rør mellom overgangsskjøtene, og da er det alltid et MaalepunktOljeGass i overgangsskjøtene. 29 Kummer og rør 29.1 Drensrør og Drenskummer Der HN har Drensrør og Drenskummer skal disse innmåles og dokumenteres slik; - Det plasseres ut en trase på riktig sted - Relater inn et rør med disse egenskapene; Eier = Hafslund Nett Typebetegnelse = Drensrør Forlegningsår = Årstall røret ble lagt Målemetode Synbarhet

72 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 72 av 73 Nøyaktighet Planstatus=Ferdig bygd - Er det en Drenskum i enden plassers det ut et Trasepunkt med subtype Kum med disse egenskapene; Eier = I de fleste tilfeller er det en annen eier enn Hafslund Nett Anmerkning = Drensrør Målemetode Synbarhet Nøyaktighet Planstatus = Ferdig bygd Det er ikke nødvendig å sette ut snitt der det kun er Drensrør i traseen Mangekantet kum Kumlokk og/eller nedstigning til kum markeres med objektet Kum. Dersom utstrekningen av kummen er innmålt/kjent tegnes dette rundt kummen med hjelp av objektet KumOmriss. 30 Signalnettet Signalnettet er dokumentert i Geonis, men datakvaliteten er usikker. Alle endringer i HN sitt Signalnett skal dokumenteres i Geonis Kommunikasjonskabler Alle Signalkabler, med unntak av noen kabler i Bærum, er registrert som Kommunikasjonskabler og tegnet i GeoNIS Kommunikasjonskabler i Bærum kommune De fleste av HN sine Kommunikasjonskabler i Bærum, er kun dokumentert som Fremmedkabler som er relatert til trase. Oftest er det registrert et kabelnummer eks S23633 eller så står det Signalkabel, som er synlig som tekst i snittet.

73 Spesifikasjon : Dokumentasjon i GeoNIS Side 73 av 73 Dersom Signalkabler som skjøtes, eller legges om, ikke er tegnet ut som kabler fra før, skal de tegnes som nye kabler (inkl. ny skjøt) frem til neste endring i trase. Hvis det ligger registrert som Fremmedkabel fra før, må Fremmedkabelen slettes. Her er et eksempel hvor det er lagt nye kabler et stykke og de gamle er kun registrert som Fremmedkabeler.