Hvordan få «to verdener», EL-faglig forvaltning og Kartforvaltning, til å møtes. Kari Anne Endal 23.September 2015

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hvordan få «to verdener», EL-faglig forvaltning og Kartforvaltning, til å møtes. Kari Anne Endal 23.September 2015"

Gustav Ingvaldsen
8 år siden
Visninger:

1 Hvordan få «to verdener», EL-faglig forvaltning og Kartforvaltning, til å møtes. Kari Anne Endal 23.September 2015

3 Gauldal Nett AS Konsesjonsområdet er kommunene Midtre Gauldal og Holtålen med 8050 innbyggere, 5171 nettkunder, 5545 aktive målepunkt og et areal på 3069 km2. Våre anlegg består av: km HS-linje - 83 km HS-jordkabel nettstasjoner km LS-linje km LS-jordkabel stk. stolper HS stk. stolper LS

Våre anlegg består av: - 313 km HS-linje - 83 km HS-jordkabel - 419 nettstasjoner.

4 Ingen fasit Emnet er ingen fasit, men en del betraktninger på hvilke utfordringer vi har. Utfordringene er forskjellige ut fra hvilken kartprogram-leverandør, hvor godt kartlagt nettet er, kompetanse osv. til selskapene.

5 Hvorfor «to verdener» Kartverket (Geovekstavtalen) omhandler objekter kun over bakken. EL-faglig, så er det under bakken likeså interessant! Pga dette blir det ikke standardisert noe på objekter under bakken fra Kartverkets side. Ender opp med lokale versjoner og ulikheter i hvert selskap.

Pga dette blir det ikke standardisert noe på objekter under bakken fra

6 De to verdene Nettselskapene skal levere data til Kartverket på deres gjeldende produktspesifikasjon. Det er ikke gitt at produktspesifikasjonen er god å jobbe med til daglig i et nettselskap. Leverandører av kartprogram er nødt til å ta hensyn til både kravet fra Kartverket, og det et nettselskap har behov for. Utfordring til kartansvarlig i nettselskapene blir da å ta hensyn til begge deler. Kanskje Kartverket skulle fungert mer samlende?

Leverandører av kartprogram er nødt til å ta hensyn til både kravet fra Kartverket, og det et nettselskap har

7 Forskjeller Det er mange forskjeller på hvordan nettselskap registrerer objekter, og det Kartverket vil minimum skal registreres. Det er like store forskjeller på hva de forskjellige nettselskapene registrerer og bruker

8 Anleggsregister (komplett NIS) Nettselskapene er avhengig av en leverandør som kan levere anleggsregister, eller har mulighet til kobling/samkjøring mot kart Anleggsregistrene bør være rettet mot SOSIstandarden (objekttyper)

9 Mast SOSI 4.5 Representasjonspunkt for en mast er toppmast (enkeltpunkt),..ledn_høydereferanse brukes. Beregnes høyden fra målt punkt på bakken skal..h_målemetode 69 (beregnet) benyttes Hvis mastehøyden ikke kan beregnes skal høydereferansen FOT benyttes Gauldal Nett Praksisen som har vært benyttet, er et enkeltpunkt pr stolpe i et mastepunkt Høyde ikke registrert Større nettselskap er kanskje mindre interessert i hver stolpe i mastepunktet Vi navngir hver stolpe for å ha oversikt over tilstanden til stolpen,

.h_målemetode 69 (beregnet) benyttes Hvis mastehøyden ikke kan beregnes skal høydereferansen FOT benyttes Gauldal Nett Praksisen

10 Mast SOSI 4.5 Gauldal Nett

11 Mast Gauldal Nett har navngitt alle stolper i et mastepunkt. Økende verdi i linjeretningen, nummerering i retning klokken Enkelt å få oversikt over tilstanden på kontrollerte master, samt foreta vedlikehold

12 Masteomriss SOSI 4.5 Gauldal Nett Her er punkene som er ytterpunktet av mastens fotavtrykk ok, men mangler da kurven som skal være i mellom

13 Mast og masteomriss Mange forskjellige praksiser rundt om i nettselskapene Utfordring hos leverandører når alle vil være forskjellige

14 Trase (EL høyspent) SOSI 4.5 En trase skal registreres så lenge ikke avstanden på enkeltledninger overstiger 15 meter. Registreres som en rett linje mellom mastepunktene Gauldal Nett Har hel linje som starter ved en nettstasjon f.eks, går via mastene og ender i en ny nettstasjon eller avgreining Høyden er ikke registrert

15 Utlevering av data fra nettselskap Kartverket skal ha data levert på SOSI 4.5, objekter kun over bakken Entreprenører/konsulenter som driver prosjektering ønsker SOSI-fil over alt som finnes, spesielt det under bakken. Dybde er også interessant for dem Fra konsulenter kommer også spørsmål om å få data i NTM10 Entreprenører og privatkunder ønsker utskrift av kart, da gjerne på PDF. Da har det vært greit med like tegnforklaringer NRL (nasjonalt register over luftfartshinder) skal ha data på objekter som er over 15 meter høye. Den som bygger skal rapportere til Kartverket I forbindelse med utrulling av AMS, har vi levert koordinater og målerid på hvert målepunkt Hvis det skal leveres data til Vegvesenet, så bruker de egen standard for registrering i NVDB (norsk veidatabank). De har da laget noe egent for å dekke sine behov

Dybde er også interessant for dem Fra konsulenter kommer også spørsmål om å få data i NTM10 Entreprenører og privatkunder ønsker utskrift av kart, da gjerne på PDF.

16 Tema-koder Skal ikke brukes ved levering til Kartverket, da skal objekttyper brukes Lokalt og i KOF-filer vil jeg bruke tema-koder - Hvordan skal leverandørene imøtekomme dette? - Bør vi i nettselskapene slutte å bruke temakoder? - Noen programmer konverterer fra tema-kodene, som er gitt under innmåling, til objekttyper

17 Konklusjon Leverandører må gjøre det mulig for nettselskapene å registrere og levere på alle aktuelle formater Kanskje manus har vært greit å laget på noe over bakken, samt det under bakken GLA-gruppen (Geovekst ledningsdata arbeidsgruppe)

formater Kanskje manus har vært greit å laget på noe over

18 «Det vanskelige er en bagatell, det umulige er en utfordring!» Sitat Solan Gundersen

Like dokumenter

Produktspesifikasjon, FKB-Ledning 4.5. Fagsamling om FKB-ledning, Skien v/geir Myhr Øien, Kartverket

Produktspesifikasjon, FKB-Ledning 4.5 Fagsamling om FKB-ledning, Skien 2.12.2015 v/geir Myhr Øien, Kartverket Kartverkets forhold til ledningsdata Kartverket har som oppgave å samle inn, systematisere,