Medlemsblad for Nysgjerrigper, årgang

Transkript

1 Medlemsblad for Nysgjerrigper, årgang Avsender: Norges forskningsråd Returadresse: Nysgjerrigper Norges forskningsråd Postuttak St. Hanshaugen 0131 Oslo Fotundersøkelse Fiskeforskning

2 Smart kråke Betty er ikkje som andre kråker. Ho har utført ting som ingen andre dyr tidlegare har greidd. Forskarane er mektig imponerte over Bettys bragder. TEKST: TERJE STENSTAD Betty held hus på Behavioral Ecology Research laboratory ved Oxford University i England. FOTO: DEP. OF ZOOLOGY/OXFORD UNIVERSITY/SCIENCE Betty held hus i eit laboratorium ved Oxford-universitetet i England. Hit kom ho som nyfødd i mars 2000, frå Ny-Caledonia. Ho er av arten kaledonsk kråke. Denne arten er svært flink til å skaffe seg mat ved å bruke greiner og fjør som reiskap. Men Betty har teke eitt steg vidare i forhold til artsfrendane sine. Betty bruker reiskapar og løyser problem som inga kråke eller noko anna dyr har greidd før. Hei Ved Oxford-universitetet deler ho eit stort innandørs rom (og eit lite utandørs) med Abel. Han er av same art, men har opphalde seg ti år i zoologisk hage før han kom til laboratoriet. Krok og ståltråd Bettys bragder begynte med ei oppgåve ho skulle løyse saman med Abel. Forskarane plasserte små bitar av yndlingsretten til kråkene, grisehjarte, I Norge kan det bli mangel på flinke forskere om noen år. Det er rart, for når vi undersøker hvordan det står til blant barn og ungdom, kryr det av superinteresserte forskertalenter! Ikke minst er det tydelig under Forskningsdagene, og i konkurransen Årets Nysgjerrigper. Det ser man også av denne utgaven av Nysgjerrigper. Mange barn velger bort matematikk, kjemi og andre realfag når de kommer til høyere klassetrinn. Det kan virke som de tror det er vanskeligere enn andre fag (feil!), eller at de har glemt hvor morsomt fysikk eller biologi er. Det er også rart, for det er jo nettopp innenfor flere av disse fagene det skjer en fabelaktig utvikling i vår tid. Tenk for eksempel på bioteknologien, datateknologien og mikroteknologien. Kanskje blir det akkurat du som om noen år er blitt forsker, og sørger for en fantastisk, ny oppdagelse? Det håper vi. i eit smalt og høgt glashylster. Kråkene fekk «utdelt» ein ståltråd og ein krok. Kva for ein ville dei velje? Abel var raskt ute og huka til seg kroken og begynte å fiske etter maten. Det var då Betty gjorde noko uventa: Ho greip fatt i ståltråden og forma han til ein krok. Forskarane stod måpande og observerte. Ti nye ståltrådar Forskarane utfordra Betty med ei ny oppgåve. Denne gong fekk ho ti rette ståltrådar. Ni av ti gonger gjekk ho rett på, bøygde ståltråden til ein krok og fiska etter mat. Ikkje nok med det, men Betty forbetra kroken for kvar gong. Dei beste krokane laga ho ved å stille seg med føtene på ståltråden og forme kroken med nebbet. Eksperimentet vart ikkje utført på Abel. Forskarane veit at hannar vel meir effektive, men ofte mindre smarte strategiar. Hann-kråkene ventar gjerne til nokon andre har utført arbeidet, og stel maten frå dei. Men kva er så spesielt med dette? Betty har ikkje hatt nokon til å lære seg å gjere noko slikt. Ho har heller aldri vore i nærleiken av ein ståltråd. Det er Alex Kacelnik som fortel dette til Nysgjerrigper. Han er ein av tre forskarar som har studert Betty. Så vidt vi veit, er det ingen andre dyr som har klart å lage ein krok på denne måten, og brukt han til å løyse eit heilt nytt problem. Betty er målretta og viser innsikt i det ho gjer. Her var det ikkje snakk om prøving og feiling, og ho dreg vekslar på sine eigne erfaringar. Sjølv ikkje sjimpansar har klart noko slikt utan at nokon har lært dei det, seier forskaren. Kan dyr tenkje? Spørsmålet om dyr kan tenkje, har oppteke forskarar i all tid. Mange forskarar er ueinige om dette. Vi er ikkje sikre på kva vi skal kalle det Betty gjer, når vi snakkar om dyr. Men når menneske gjer det, så kallar vi det for å tenkje, seier Kacelnik. Smartare enn som så? Forskarane vil no undersøkje kvar Betty står i forhold til andre kaledonske kråker. Kanskje er ikkje Betty så annleis enn andre kråker? Det blir interessant å sjå om kråkene også klarer å løyse oppgåver som ikkje omfattar reiskapar, avsluttar Kacelnik. Det er tvilsamt om Betty hadde klart opptaksprøvane til Oxford-unversitetet, men vi skal følgje med. Nysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle elever og lærere i klasse. En sentral del av tilbudet er klubben og bladet Nysgjerrigper. Bladet formidler forskning og utfordrer leserne til å stille spørsmål og delta i konkurranser. Hovedmålet er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet, utforskertrang og fantasi, og det er selvsagt Forskningsrådets forsøk på en tidlig rekruttering av unge forskere. Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd. Ansvarlig redaktør: Paal Alme Redaktør: Mona Gravningen Rygh Redaksjon: Stenstad Kommunikasjon Prosjektleder Nysgjerrigper-tiltaket: Marianne Løken Design og illustrasjon: Forsidebilde: Terje Stenstad Trykk: Naper Informasjonsindustri A/S Opplag: Nynorsk oversettelse: Aud Søyland Adresse: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo Telefon: / Telefaks: Internett: E-post: nys@forskningsradet.no Norges forskningsråd ISSN: Nysgjerrigper , 9. årgang

3 sigarhaien Gåten om Forskerne har samlet ledetrådene. Kan du løse mysteriet? TEKST: HANNE S. FINSTAD FOTO: NATUREFOCUS Forskere jobber ofte som detektiver når de løser naturens gåter. Noen ganger tar det mange år å løse et mysterium. Det var tilfelle med sigarhaien, en liten, selvlysende hai som ble oppdaget i subtropiske farvann i Forskere har lenge undret over sigarhaiens merkelige bruk av lys. Edith Widder løste gåten uten å ha sett på en eneste sigarhai. I stedet leste hun grundig det andre forskere hadde funnet ut om haien. Klarer du det samme? Ledetråd 1: Spisevaner Sigarhaien skjærer ut kjøttbiter fra byttet sitt ved hjelp av store tenner i underkjeven. Den spiser ikke hele byttet, bare en bit, og den etterlater seg et sår som ser ut som om det er trykket ut med en rund kakeform. Derfor blir haien også kalt for en kakekutterhai. Sigarhaien jakter på raske dyr, som delfiner og andre haier. Forskernes spørsmål: Hvorfor spiser den ikke opp hele dyret? Ledetråd 2: Kroppsform I likhet med andre saktesvømmende haier, har sigarhaien små kroppsfinner og en avrundet halefinne. Det største eksemplaret som er funnet, er omtrent en halv meter langt. Forskernes spørsmål: Hvordan kan en liten, treg svømmer fange hurtiggående bytte? Ledetråd 3: Øyne Sigarhaier lever på 1000 til 3000 meters dyp, og kroppsformen og plasseringen av øynene lar dem se nedover uten å bevege hodet. Forskernes spørsmål: De fleste av havets jegere ser oppover for å kunne se silhuetten til byttet mot sollyset, så hvorfor skulle denne jegeren ønske å se ned? Ledetråd 4: Magebelysning Sigarhaien har en mengde celler på magen som produserer lys, hele veien fra nesen til haletippen. Sett fra undersiden vil lyset fra cellene blande seg med sollyset, slik at den lille haien faktisk har innebygd kamuflasje. Men kamuflasjen er ikke gratis. Cellene trenger energi for å lage lys. Med mange lysproduserende celler trengs det mye energi. Og for å få mer energi, må haien jage og spise mer. Litt rart for denne saktesvømmende haien, som bare tar småbiter av byttet sitt. Forskernes spørsmål: Hvorfor har denne haien så mange lysproduserende celler på magen? Ledetråd 5: Krage Rundt «halsen» har sigarhaien en mørk krage som ikke er selvlysende. Hvis det er så at haien bruker den selvlysende magen som kamuflasje, kan det virke ganske dumt å «skru av» kamuflasjen på en del av kroppen. Mens hodet og halen blir usynlige i lyset, blir huden på kragen godt synlig for en jeger som befinner seg under haien. Kragen er nesten som et skilt som sier «Hallo, jeger! Se på meg!» Forskernes spørsmål: Hvorfor har ikke sigarhaien kamuflert hele magen? Klarer du å finne svaret på disse spørsmålene? Svar: Nøkkelen til gåten ligger i den merkelige bruken av kamuflerende lys. Tenk deg hva en rovfisk ser når den ser opp på en sigarhai. Den ser bare kragen. Og det er akkurat det sigarhaien vil kragen fungerer som lokkemat! En rovfisk som ser opp etter et bytte, får øye på en mørk flekk. Den tror det er en liten fisk som sperrer for sollyset. Kjapt og stille svømmer «jegeren» mot flekken. Sigarhaiens ovale øyne og andre sanser gjør den oppmerksom på rovfisken som nærmer seg. Men rovfisken lar seg lure, selv når det kommer svært nær sigarhaien. Hvorfor? Fordi tusenvis av lysceller på magen til haien gjemmer resten av kroppen fullstendig. Og akkurat når jegeren kommer nær nok: Wosh! Snurr! Grafs! Så tar sigarhaien en bit av det forskrekkede dyret. Den som skulle ha vært jegeren, ble plutselig et byttedyr, og sigarhaien fikk seg en porsjon middag. Men den rekker selvfølgelig bare å ta en bit før byttet stikker av. Siden sigarhaien lurer byttet til seg, bruker den veldig lite energi på å jakte etter mat. Det forklarer hvorfor den kan bruke så mye energi på å belyse kroppen. Edith Widder løste mysteriet om sigarhaien. FOTO: TOM SMOYER/HB01 Selv om mange selvlysende dyr bruker lyset som agn, er sigarhaien den eneste vi kjenner som bruker fraværet av lys for å tiltrekke byttedyr. Ingen vet hvor mange sigarhaier som finnes, eller hvor de hovedsakelig lever, men de trives i varmere farvann enn dem vi har rundt norskekysten. Nøkkelen til gåten om sigarhaien ligger i bruk av kamuflerende lys. Når en rovfisk ser opp på en sigarhai, ser den bare kragen. Kragen fungerer som lokkemat! Haifakta Haier har svømt rundt i havet i minst 350 millioner år. De fantes lenge før dinosaurene og har overlevd minst fire store masseutryddelseskatastrofer gjennom historien. Det finnes mellom 350 og 450 forskjellige arter. De fleste haier må være i bevegelse hele tiden for å få oksygenrikt vann over gjellene. De klarer ikke selv å pumpe vannet. Hai kan ha opp til 3000 tenner på samme tid. Når en tann detter ut, blir den erstattet av neste tann som bare brettes ut. De fleste haier har fem rekker med tenner. Forskere sammenlikner hai med rotter og fugler når det gjelder evne til å lære og huske. I Norge finnes følgende haier: brugde, håkjerring/kall, småflekket rødhai, gråhai, pigghå, svarthå og blåhai er også på besøk av og til. Nysgjerrigper , 9. årgang 3

4 ved Hanne S. Finstad Du trenger: Et utvalg av familiens sokker som for eksempel våt ullsokk, tørr ullsokk, tørr bomullssokk, våt bomullssokk, nylonsokk, termosokk osv. Like mange halvliters brusflasker som antall sokker. Flaskene må være helt like. En ledig hylle eller kurv i fryseren. Klokke, gjerne på komfyren. Hva er egentlig temperatur? Hvorfor er noe varmere enn noe annet? Svaret finnes i bevegelsene til atomene og molekylene, de små byggesteinene som alt er lagd av. Når temperaturen stiger, beveger disse seg raskere. De får tilført bevegelsesenergi og blir varmere. Når temperaturen synker beveger de seg saktere. De mister bevegelsesenergi og blir kaldere. Slike temperaturforandringer kan brukes til mye rart, som for eksempel å teste ut kvaliteten på sokker eller å lage iskrem. Den store sokketesten Du gjør: 1 Fyll alle flaskene helt fulle med kaldt vann fra springen. Skru igjen korken. Det er viktig at du lar vannet renne litt før du fyller det på flasken, fordi vannet i alle flaskene skal ha lik temperatur. 2 Tre en sokk på hver flaske og sett dem i fryseren. 3 Se på vannet i flaskene hvert 15. minutt, og noter hvor lang tid det tar før vannet fryser til is i de ulike flaskene. 4 Sokken som er utenpå den vannflasken som bruker lengst tid på å fryse, isolerer best. Den er den beste termiske isolatoren, som det heter på forskerspråk. Med en slik sokk er det derfor gode sjanser til å holde seg varm på beina i sprengkulde. Men skulle du ut i verdensrommet måtte du hatt en enda bedre isolator, for der er det fryktelig kaldt. Derfor har romfartsorganisasjonen NASA forsket seg fram til tekstiler som isolerer ekstremt godt mot kulde. Din temperatursans Vi mennesker er veldig gode til å oppdage bevegelsesenergi som flytter på seg. Under huden har vi nerver som er eksperter på å kjenne temperaturforandringer. Faktisk er huden vår først og fremst utrustet for å kjenne temperaturforandringer. Noen nerver merker at huden blir varmere, andre kaldere. Nervecellene merker altså når energi flytter seg fra et sted til et annet. Det blir tydelig for deg hvis du finner fram tre skåler og gjør følgende: I den ene tar du iskaldt vann, i den andre lunkent vann, og i den tredje varmtvann fra springen. Hold først hånden i det iskalde vannet en stund, og ta deretter hånden over til det lunkne. Hvordan kjennes det? Varmt og deilig? Hold deretter hånden så lenge du klarer i det varme vannet før du tar hånden i det lunkne. Hvordan kjennes det nå? Kaldt? Denne effekten er grunnen til at badevannet om sommeren kan virke kaldere i stekende solskinn enn om du bader om kvelden eller i regnvær. Hva skjer: Vannet i flaskene er varmere enn lufta i fryseboksen. Vannmolekylene dytter hele tiden borti veggen på flasken slik at molekylene i veggen begynner å bevege seg mer. Det går bevegelsesenergi fra vannet til flaskeveggen. Molekyler fra flaskeveggen dytter igjen på molekyler i sokken, som igjen dytter på molekyler i lufta i fryseboksen. Denne forflytningen av bevegelsesenergi slutter ikke før alt får samme temperatur. Underveis, når vanntemperaturen kommer ned til 0 o C, fryser vannet til is. Da har vannmolekylene så lite bevegelsesenergi at de nesten står stille. Vannet går fra væskeform til fast stoff. 4 Nysgjerrigper , 9. årgang

5 Iskremfakta Vi er ikke helt sikre på når iskremen ble oppfunnet. Noen hevder at kokken til den engelske kongen Charles I, som levde på 1600-tallet, var oppfinneren. Men det finnes historier om fruktis så langt tilbake som da keiser Nero hersket i det gamle Romerriket. Fløtefettet i iskremen gjør smaken fyldig og gir iskremen den myke, deilige konsistensen. Iskrem må lages under stadig omrøring eller risting, for da blir proteinene i fløten og melken omdannet til et skum som kan omslutte luft og fettdråper. Opptil halvparten av volumet på iskrem er luft. Uten luft hadde iskremen vært en isbit. Sukkeret gir iskremen den søte, gode smaken. Dessuten hindrer sukkeret at alt vannet i iskremen fryser. Derfor blir ikke iskrem steinhard selv om den er frossen. Termodynamikkens lover Hvorfor smelter iskrem i romtemperatur? Eller hvorfor kunne ikke vannet i flaskene bli oppvarmet i fryseboksen i stedet for å bli nedkjølt? Svaret finnes i en naturlov, og som har det merkelige navnet «termodynamikkens andre lov». Den kan skrives ned med lange formler eller vanskelige ord, men det går også an å tenke på den slik: Hvis energi får mulighet til det, vil den spontant gå fra å være konsentrert på ett sted til å bli spredt utover. Hvis vi setter to gjenstander med ulik temperatur ved siden av hverandre, vil alltid den hvor molekylene beveger seg mest (den varmeste), varme opp den kalde, og ikke omvendt. Til slutt har begge samme temperatur. Så når vannmolekylene i flaska inneholder mer bevegelsesenergi enn fryseboksen, vil energien flytte seg fra flaska til boksen. Bevegelsesenergien som finnes i de kalde molekylene i fryseboksen, vil ikke begynne å varme opp vannet i flaska. Termodynamikkens andre lov er årsaken til at mye som skjer her i verden, bare skjer én vei. Når du slenger en tennisball i gulvet, vil bevegelsesenergien i ballen bli overført til gulvet mens ballen spretter av gårde. Når ballen til slutt ligger i ro, vil aldri energien bli konsentrert i ett punkt og sende ballen opp igjen til deg. Forfriskende iskrem Du trenger En liten fryseplastpose (må være vanntett) En større fryseplastpose (må være vanntett) Fløte H-melk Sukker Vaniljesukker Isbiter Salt Et kjøkkehåndkle To hjelpende hender (velg gjerne enn venn du vil dele isen med) Det finnes også en termodynamikkens første lov. Den sier rett og slett at: Mengden av energi i universet er konstant. Energi kan forandre seg, omdannes til nye former, flytte over til andre gjenstander, men vi kan ikke skape ny energi fra ingenting. Noen ganger forflytter energi seg litt uventet. Ved hjelp av salt er det for eksempel mulig å få en isbit med vann til å bli enda kaldere enn den er. Det merker du raskt hvis du legger en isterning på en asjett og strør salt på halve isbiten. Når saltet har trukket inn i isbiten, legger du en pekefinger oppå der saltet forsvant og den andre der hvor det ikke er noe salt. Kjenner du noen forskjell? Der saltet trenger inn og smelter isbiten, blir det mye kaldere enn på resten av isen. Isen smelter fordi saltmolekylene trenger seg mellom vannmolekylene og ødelegger bindingene mellom dem. Denne reaksjonen «stjeler» bevegelsesenergi fra vannmolekylene slik at de blir skikkelig kalde. Så når en omgir isbiter med rent salt, kan det bli skikkelig kaldt. Denne kulda kan du utnytte til å lage en fantastisk god iskrem på 10 minutter: Du gjør: 1 I den lille posen blander du: 0,5 dl sukker 1,5 dl melk 1,5 dl fløte 1/2 teskje vaniljesukker 2 Knyt igjen og legg den lille posen oppi den store. Deretter fyller du på med isbiter og 6 10 spiseskjeer med salt. Knyt igjen den store posen og pakk det hele inn i kjøkkenhåndkleet. 3 Rist posene i minutter. Stopper du tidlig, får du softis. Venter du litt, blir isen hardere. Fordi posen blir mye kaldere enn om det bare hadde vært is inni, er det godt å ha håndkleet rundt. Når du blir sliten, sender du posen over til medhjelperen din, som får smake på isen som belønning. Fordi saltet kjøler ned isen til en temperatur som er godt under 0ºC, får du dannet iskrem. Nysgjerrigper , 9. årgang 5

6 Nysgjerrigper under Tidligere i høst var det forskningsdager over hele landet. I Oslo var Forskningstorget det største arrangementet, med mye spennende å se, høre og gjøre. Tannpusse-figuren Bronto hadde tatt turen til torgs. FOTO: TERJE STENSTAD Laber bris eller stiv kuling? Hos Meteorologisk institutt fikk de som ville teste «vindstyrke» med egen lungekapasitet. Vinnerne av Årets Nysgjerrigper 2002 åpnet Forskningsdagene sammen med forskningsminister Kristin Clemet. Også i Bergen, Trondheim og Tromsø ble det arrangert forskningstorg som del av Forskningsdagene. Nysgjerrigper var til stede flere steder i landet for å vise at forskning er gøy. I Oslo hadde vi blant annet aktiviteter som matte-tivoli, «slime»- laging og iskrem av nitrogen. 200 skolebarn hjalp Amersham Health og Nysgjerrigper å lage 40 meter sammenhengende DNA-molekyler av seigmenn og tannpirkere. Kanskje satte vi verdensrekord? Teknoteket hadde et eget telt fylt med spennende aktiviteter. DNA-molekyl-bygging med seigmenn og tannpirkere. I Nysgjerrigpers bod var det blant annet fysikkeksperimenter. Maskeavtrykk i gips. Hvorfor blir huden rynkete når vi er lenge i vannet? TEKST: DAGNY HOLM Jeg elsker å bade, både i sjøen og i badekaret. Men når jeg har badet lenge, blir fingrene og tærne så skrukkete at de ser ut som rosa rosiner. Hva er det som skjer? For å forstå dette, må vi vite litt om huden. Huden består av flere lag, og det ytterste laget består av døde, harde hudceller. Disse hudcellene inneholder fettstoffer og keratin, et stoff som suger til seg vann. Når du for eksempel vasker opp en kjempeoppvask og har hendene lenge i oppvaskvannet, suger keratinet til seg mye vann og eser ut. Men vannet når bare inn i laget av døde hudceller. De levende cellene dypere nede i huden suger ikke til seg vann (heldigvis!) og blir ikke større enn før. Dermed blir det ytterste, våte hudlaget for stort og lager rynker og skrukker. Når du tar på deg en altfor stor og lang «sæggebukse», legger buksebeina seg i bulker nedover beina. Og når det ytterste hudlaget suger til seg vann og blir for stort, lager det skrukker og rynker. Dette skjer særlig med huden på fingrene og tærne, fordi det er her det ytterste hudlaget er tykkest. (Neglene og håret inneholder forresten også keratin og kan suge til seg vann. Derfor er neglene mykere og lettere å klippe like etter at du har badet). Når du er ferdig med å bade eller vaske opp, fordamper vannet i huden nokså fort, og baderynkene forsvinner. Huden blir faktisk tørrere enn før, fordi en del av fettstoffene forsvinner sammen med vannet. Men hvis du smører deg med lotion eller badeolje mens huden ennå er fuktig, beholder den mer av fettet. Så badeolje og lotion er ikke bare jåleri! 6 Nysgjerrigper , 9. årgang

7 Matematiske utfordringer Oppgave 2: Hjelp Annette med å sette sammen sju rektangulære bord slik at det blir plass til 22 gjester og ingen tomme plasser. OPPGAVENE ER LAGD AV MATEMATISK INSTITUTT VED UNIVERSITETET I OSLO Vet du hva hun skal hete? Nei, jeg tror ikke det er bestemt ennå, selv om det bare er tre dager igjen til dåpsdagen! Mia og Marius sitter på bussen på vei til Stranda på Sunnmøre. De skal i barnedåp til en liten jente som bare er to måneder gammel. Foreldrene til babyen er barndomsvenner av pappaen til Mia og Marius. Mammaen til babyen heter Annette og er matematiker. Mia og Marius er også veldig glade i matematikk, særlig i å løse oppgaver og de gleder seg derfor til å bo hjemme hos Annette i noen dager. Bussen duver av gårde over fjellet og selv om utsikten er flott er det vanskelig ikke å duppe av litt. Langt inne i drømmeland får Mia øye på en flokk babyer. De ligger utover en stor slette i et trekantmønster, med spissen ned. En prest i rosa kappe kommer svevende mot Mia og sier med tordenrøst: Disse barna kan ikke døpes før du har lagt dem i et nytt trekantmønster hvor spissen på trekanten peker oppover! Og du får ikke flytte flere enn to av babyene. Oppgave 1: Kan du ved å flytte kun to babyer få spissen til å peke oppover, dvs. at bildet blir seende slik ut: Mia, vi er framme! Mia blir brått revet ut av søvnen og kommer seg på beina. Presten i den rosa kappen står fortsatt klart for henne og hun ler litt for seg selv av det komiske synet. På kjøkkenet til Annette er alle i full gang med forberedelsene til dåpsfesten. Ut over kjøkkenbordet ligger masse ludobrikker og små rektangulære pappskiver, hvor den ene siden er dobbelt så lang som den andre. Annette forteller at rektanglene forestiller bord og brikkene dåpsgjester. Bordene har plass til én person på kortsiden og to på langsiden. Med seks gjester hadde vi trengt ett bord og med åtte eller ti gjester hadde vi trengt to bord. Ja, da kunne vi gjort sånn, og sånn, sier Marius og flytter på pappbiter og brikker, først for åtte gjester og deretter for ti: Men Annette har invitert 22 gjester til barnedåpen og trenger hjelp av Mia og Marius til å plassere bord og gjester. Hun har sju bord, og for å få plass til maten må hun bruke alle sammen. Hun vil heller ikke at det skal være noen tomme plasser, så bordene skal være maksimalt utnyttet med to gjester på langsidene og én på kortsidene, bortsett fra de plassene der det står et annet bord inntil. Endelig kommer den store dåpsdagen. Annettes mann, Eivind, er bussjåfør og skal kjøre alle gjestene og noen naboer til kirken. Han parkerer bussen utenfor huset, og alle som skal være med stiller seg i en lang kø. Det er 50 stykker i alt. Marius er sent ute og kommer derfor sist i køen. Han bestemmer seg for å snike i køen for å få en bedre plass i bussen. Hver gang en ny passasjer går inn i bussen, sniker Marius seg forbi to stykker i køen. Det vil si, han trenger ikke akkurat å snike for de står bare og skravler og er ikke så nøye på hvem som kommer først om bord. Oppgave 3: Til å begynne med er det 50 stykker i køen og Marius er bakerst. Hver gang en ny passasjer går inn i bussen sniker Marius to plasser i køen. Hvor mange passasjerer er det inne i bussen når Marius går om bord? Inne i kirken er det etter hvert ganske fullt. Oppe ved døpefonten står det sju personer som Annette har bedt om å være faddere. Én av dem skal være gudmor. Det morsomme er at det er ingen av de sju som vet hvem det blir. Men Annette og Eivind vet det, og Mia og Marius, for det var de som fant på hvordan de skulle gjøre det. De sju personene står i ring rundt døpefonten. Annette sier at hun skal begynne å telle på en bestemt person og telle med klokka (for eksempel 4, 5, 6, 7, 1, 2...) Den femte hun kommer til skal ikke være gudmor. Så fortsetter hun å telle videre, men nå hopper hun over og teller derfor ikke med de som allerede er plukket ut til ikke å være gudmor. Hun fortsetter å telle rundt og rundt. Hver gang hun kommer til fem, eliminerer hun en person. Til slutt er det bare én person igjen: gudmoren. Tips læreren din om nettstedet Matteundervisningen kan bli morsommere ved å ta i bruk spill, nøtter og komplette opplegg til undervisningen på alle trinn. Her finnes også artikler om matematikk, biografier og mye annet spennende. Alle Mia og Mariusfortellingene som har stått i Nysgjerrigper de to siste årene, finner du også her. Oppgave 4: Annette har planlagt at det er nummer 1 som skal være gudmor til barnet hennes. Hvilken person må Annette begynne å telle på for at nummer 1 skal være igjen til slutt? Nysgjerrigper , 9. årgang 7

8 For premiepengene reiste gjengen med hurtigruta til Tromsø. Besøket på Polaria var høydepunktet. Her ved steinbitbassenget. FOTO: YNGVE OLSEN SÆBBE Smaksforskning gav sølv Hvis du er glad i å fiske i sjøen, har du kanskje undret deg over det samme som forskerjentene fra Vest-Finnmark: Smaker fisk som lever inne ved land, annerledes enn fisken ute i havet? TEKST: TERJE STENSTAD Silje, Kamilla, Marthe, Maria, Lisa Anette og Signe ble koner rikere av å forske på dette spørsmålet. Sammen med lærer Rebecca Norheim, vant jentene i klasse ved Sandland skole i Finnmark andrepremie i Årets Nysgjerrigper Tidligere i år var det noen som fortalte dem at fisken ute på fjorden smaker annerledes enn fisken inne ved land, kaia eller moloen. Stemmer det? Dette ville jentene undersøke Fiskemat minst populært nærmere. Og dersom det stemmer hvorfor er det sånn? På fisketur Jentene fant derfor fram fiskeutstyr, hentet syklene sine og syklet ned til sjøen. Denne første fisketuren gikk ikke helt som de håpet på, for fisken var ikke særlig villig til å bite på kroken. Det var kjedelig ikke å få fisk, forteller Kamilla. Men verken hun eller de andre mistet motet etter en fisketur der hele fangsten ble to små mort (liten sei). Det ble heller ikke noen tur ut på sjøen denne dagen; Bor du i Nord-Norge? Da er sjansen for at du liker fisk mye større enn hvis du for eksempel bor på Østlandet. Forskere ved Fiskeriforskning har undersøkt hva ungdom spiser. Over hele landet er pizza, pasta, taco, hamburger og andre retter av kjøtt og kylling mest populært. Fiskekaker, kokt torsk og fiskesuppe er den minst populære maten. Ungdom synes dessuten at fisk stort sett er den kjedeligste maten. Flere enn halvparten av de unge liker likevel fisk, men vil helst spise annen mat. Til tross for at fisk er sunn mat noe også de unge er godt klar over. Forskerne har nå tatt utfordringen om 8 å lage fiskeretter som ungdom synes er gode, spennende og moderne. Ungdom i Nord-Norge spiser fisk dobbelt så ofte som ungdom på Østlandet. I nord spiser man i gjennomsnitt fisk 2,3 ganger per uke, på Østlandet ikke mer enn 1,2 ganger per uke. de kjøpte derfor en torsk av en fisker. Torsken hadde han fisket langt til havs. Smaksforskjeller Prøvesmakingen foregikk på skolekjøkkenet. Torsken kokte de, mens småseien fikk seg en omgang i steikepanna. Alle unntatt Marthe syntes torsken smakte godt, mens de fleste syntes småseien var tam på smak. Ifølge Signe smakte den fælt. De unge forskerne kunne derfor fastslå at fisken ute i fjorden smaker annerledes og bedre enn den inne ved land. Men hvorfor er det slik? De satte opp tre mulige grunner: 1) Fisken ute på fjorden spiser annen mat enn fisken inne ved land. 2) Vannet er renere ute på fjorden enn inne ved land. 3) Fisken ved land smaker annerledes fordi denne fisken er mindre enn den ute i fjorden. Stor og liten fisk smaker forskjellig. Tur med legebåten Vi må komme oss ut på fjorden! Kanskje vi kan bruke legebåten til å dra på fisketur? tenkte jentene. Sandland har nemlig ikke egen lege, og legen kommer derfor i båt hver fjortende dag. Mens han arbeider, ligger båten til kai og venter. Så neste gang legebåten kom, ble det tur på fjorden. Nå var fiskelykken langt større enn sist gang. På kort tid fikk jentene to store sei. De sørget også for å ta vannprøver ute i fjorden og inne ved land. Her fisket de også et par nye småmort. Etter fisketuren sløyde de fisken og undersøkte nøye hva som var i magene. Kamilla forteller: Magesekken til småseien var full av rogn og marote! Marote er en tangloppe. Rognen kom fra fisken rognkjeks. Magen til storseiene var full av krill. Krillen er viktig mat for fisk som lever i kalde havområder. Rent vann Vannprøvene undersøkte de i mikroskop. De virket helt rene. Det eneste jentene fant var kiselalger, som er planteplankton. Med ett var derfor ikke hypotese nummer to en sannsynlig forklaring på smaksforskjellene. Vel tilbake på skolen tilberedte gjengen den nye fangsten, og gjorde ny prøvesmaking. Resultatet ble det samme som sist: Seien fra utpå fjorden smakte bedre enn den inne ved land. I fagbøkene fant de ikke svar på spørsmålet om stor og liten fisk har forskjellig smak. De snakket derfor med fiskere og andre med peiling på fiskesmak. Osvald, en av fiskerne, mente at smaken på fisken avhenger av hva fisken spiser. Kostholdet avgjør Ut fra hva de selv hadde sett, hørt og gjort gjennom arbeidet, konkluderte jentene med at smaksforskjellene skyldes at fisken ute på fjorden spiser annen mat enn den inne ved land. Nysgjerrigper , 9. årgang FOTO & TEGNINGER FRA PROSJEKTRAPPORTEN

9 Fikk møte biskopen Veronica, Anette, Kristina og Linn brukte premiepengene til to dagers tur til Hamar og Lillehammer. På Hamar var de så heldige å få møte biskop Rosemarie Køhn. Hun var kjempegrei og virket helt vanlig, forteller jentene. Hvorfor fremstilles Gud som en mann? Fire sjuendeklassejenter slo til med en helt spesiell forskningsoppgave og gjorde det skarpt i konkurransen. Hvorfor fremstilles Gud som en mann i litteratur og kunst? lurte jentene på. TEKST OG FOTO: TERJE STENSTAD Veronica, Anette, Kristina og Linn fra Vevelstadåsen skole kom på tredjeplass og vant 5000 kroner i konkurransen. De forteller: Vi valgte oppgaven fordi vi alltid har lest og sett bilder av kristendommens Gud som en mann. Nå som vi er blitt eldre lurer vi på hvorfor bøker og tegninger av Gud alltid er av en mann. Ren tilfeldighet? Jentene gikk grundig og systematisk til verks, noe juryen berømte. Hypotesene de arbeidet med, var blant annet: 1) Gud omtales som en mann fordi det var menn som skrev Mosebøkene, 2) fordi de som levde på den tiden, syntes at menn var mer verdt enn kvinner, 3) det var ren tilfeldighet, og 4) fordi noen har sett Gud. Fikk biskop i tale Så satte de seg ned med mange forskjellige bøker og oppslagsverk og de fordypet seg selvsagt i Bibelen. Vi måtte også sjekke hva kvinnelige prester i Norge mente, så vi skrev like godt brev til blant andre biskop Rosemarie Køhn, forteller Veronica ivrig. Og vi fikk svar! Når selveste biskopen tok seg tid til å svare jentene, var det sikkert fordi de i brevet var klare og tydelige og hadde gode spørsmål. Fant mange svar Bøkene, brevene og intervjuene gav jentene en rekke svar som belyste hypotesene. De fikk for eksempel vite at Moses stort sett selv skrev Mosebøkene, men med litt hjelp fra andre forfattere. Biskop Rosemarie Køhn svarte at det var «helt umulig» at kvinner kunne brukes til noe så viktig som å fortelle eller lære andre om Gud. Presten de hadde kontakt med, fortalte dem at forfatterne av Mosebøkene var med på å fremheve Gud som en mann. I bøker om oldtiden leste de om samfunn der menn i stor grad var mer verdt enn kvinner. Men de fant unntak. For eksempel Hatshepsut, som var den første kvinnen som styrte oldtidens Egypt. I samme land ble Kleopatra den siste faraoen. I Domkirkeruinene på Hamar fikk de høre gregoriansk sang. Det ble også tur til Hunderfossen familiepark, pizza på Peppe's, overnatting på luksushotell på Lillehammer og masse marsipankake for premiepengene. En svart kvinne? Har noen så sett Gud? Den ene presten jentene var i kontakt med fortalte om en ung amerikaner som var veldig opptatt av å få se Gud. En dag kom han til vennene sine i sjokk. Han kunne fortelle at «jo, endelig har jeg sett Gud». Hvordan så han ut? lurte vennene. Gutten svarte: Hun er svart!! Jeg tror det ville ha vært mange flere slike historier hvis Gud virkelig hadde vist seg fram, smiler Kristina. Vår konklusjon etter å ha arbeidet med denne hypotesen, var derfor at i ingen har sett Gud. Menn hadde makten Jentene er samstemte når de skal fortelle om hva de først og fremst tror er årsaken til at Gud er fremstilt som en mann: Vi tror først og fremst at Gud blir fremstilt som en mann fordi menn hadde makten på den tiden, og det var de som skrev Bibelen. FOTO: GRO WOLLEBÆK Hørtes Vevelstadåsen skole kjent ut? Jentene gikk i parallellklassen til vinnerelevene i Årets Nysgjerrigper I det hele tatt gjorde Vevelstadåsen skole det meget skarpt i konkurransen. Så mange som fem bidrag nådde den regionale finalen, alle med naturfaglærer Gro Wollebæk som veileder. Årets Nysgjerrigper 2003 Vi inviterer deg, gjerne sammen med klassen din, til å bli med i neste års konkurranse. Konkurransereglene er som før: Dere forsker på noe dere lurer på, setter gjerne opp hypoteser (mulige forklaringer på det dere lurer på), samler inn opplysninger, og konkluderer. Rapporten fra arbeidet sender dere inn til konkurransen. I år har vi lagd et eget konkurransehefte som vi håper kan inspirere dere til å delta. Her er råd og tips til læreren, og inspirerende lesning om tidligere deltakere i konkurransen. Konkurranseutlysningen sender vi ut like før jul. Vi frister med flotte premier både til deltakerne og lærerne bak prosjektene. Som vanlig er fristen for innsending 1. mai, så hvis dere ikke allerede er i gang, er det på tide å begynne planleggingen. Du kan lese mer om konkurransen på Internett: Nysgjerrigper , 9. årgang 9

10 Fotforskerne Hva har elever ved Øvre Vats Skule til felles med den kanadiske forskeren William Brown? Svaret finner du nederst på bena: føttene dine. TEKST: HANNE S. FINSTAD Det var mye spionering i gymtimen på Øvre Vats Skule i vår. Elevene hadde nemlig bestemt seg for å delta i Årets Nysgjerrigper, og ville forsøke å finne ut hvorfor bare tre elever i klassen hadde like lange føtter. Av de andre 17 elevene, hadde ni lengst høyrefot mens åtte hadde lengst venstrefot. I all hemmelighet kikket de på andre elever i gymtimen mens de sparket og kastet ball. De ville finne ut om det kunne være slik at den ene foten var lengst fordi den ble mest brukt. Dessverre gav gymspioneringen ikke noe svar på gåten. Mange som var keivhendte og brukte venstre fot og arm, hadde lengst høyrefot. De undersøkte også om forskjellene i fotlengde kunne være arvelig. Dette gjorde de ved å måle føttene til foreldrene sine. Men, nei. Det var ingen klar sammenheng der heller. En jente i klassen hadde for eksempel lengst høyrefot, mens moren og faren hennes hadde lengst venstrefot. De fant ikke noe svar på gåten, men ble allikevel blant de 15 beste i årets konkurranse. For uten å vite det, hadde de stilt et spørsmål som selv ikke de fremste forskerne i verden helt vet svaret på. Omtrent samtidig satt William Brown på den andre siden av Atlanterhavet og sammenliknet med millimeters nøyaktighet bredden på føttene til 50 forsøkspersoner. Han ville finne ut om forskjeller i bredden på føttene kunne skyldes ørsmå forstyrrelser under fosterutviklingen, fra da man lå i mors mage. I så fall burde det være like vanlig å ha bredest venstrefot som høyrefot. Noen mennesker burde også ha like brede føtter fordi det ikke hadde skjedd forstyrrelser under deres fosterutvikling. Resultatene til William avslørte at det var akkurat slik. Av de 50 menneskene han studerte, var det like vanlig å ha bredest venstrefot som høyrefot. Jeg er ikke sikker på hvorfor noen har en fot som er lenger enn den andre, men kanskje også det kan skyldes små forstyrrelser under fosterutviklingen, forteller William til Nysgjerrigper. I så fall burde det være like vanlig å ha lengre høyrefot som venstrefot. Hvis noen hundre barn måler føttene sine og sender inn resultatene, burde vi klare å finne et svar. Fotforskerne ved Øvre Vats skule kom til finalen i Årets Nysgjerrigper William Brown forsker på føtter til daglig. Her måler han bredden på foten til en forsøksperson. BEGGE FOTO: PRIVAT Bli med på Nysgjerrigpers store fotundersøkelse Vi vil finne svar på hvordan det står til med lengden på føtter i Norge. Målingene registrerer du på Internett. Er det mest vanlig med lengst venstrefot, lengst høyrefot eller å ha like lange føtter? Dette trenger du for å gjøre målingen: En linjal En blyant eller penn Et papirark som er lengre enn føttene dine Du har funnet fram sakene? Fint. Før vi går videre: En god forsker leser alltid hele oppskriften for å forstå den før forsøket begynner. Hvis det er vanskelig, kan du spørre en voksen om hjelp. Ta av deg skoene og sokkene. Legg arket på gulvet. Sett en fot på arket, og gjør følgende (du må ikke bevege foten før du har gjort alt, så her gjelder det å stå stille!): Legg linjalen tett inntil stortåa di. Merk av en strek like under linjalen, rett over stortåa. Ta bort linjalen uten å bevege foten, og sett en ny strek inn mot midten av stortåa (se tegningen.) Gjør det samme nedenfor hælen din. Tegn en strek på papiret i underkant av hælen. Ta bort linjalen og tegn en strek på midten nedenfor hælen. Ta foten vekk fra arket og mål avstanden i millimeter mellom strekene, fra midt på stortåa til midt på hælen. Følg samme oppskrift når du skal måle den andre foten din. Tallene fra målingen registrerer du nederst på denne nettsiden: 10 Nysgjerrigper , 9. årgang

11 Hvorfor blir avispapir gult når det blir gammelt? TEKST: DAGNY HOLM Mette rydder på rommet. Alle bladene og avisene legger hun pent i en haug som hun bærer opp på loftet. Et par måneder senere er det papirinnsamling, og Mette går opp og henter bunken med aviser. Hun legger merke til at avispapiret er blitt gult, særlig på den avisa som har ligget øverst, rett under vinduet. Hva er det som har skjedd? Papir lages av tre. Tre er satt sammen av flere forskjellige stoffer, blant annet lignin og cellulosefibre. Lignin virker som et lim som holder cellulosefibrene sammen og gjør treet hardt og stivt. Et tre uten lignin ville ikke blitt mer enn et par meter høyt. Cellulosefibre er hvite, men lignin blir gult hvis det utsettes for lys og luft. Når tre skal bli til papir, blir det raspet opp og kokt i forskjellige kjemikalier, slik at cellulosefibrene løsner fra hverandre og blir myke. Hvis papirfabrikken lager avispapir, brukes både fiber og lignin, for det er billigst. Men ligninet gjør at papiret blir gult når det blir utsatt for lys og luft, slik som på loftet til Mette. For å lage fint, hvitt papir må man fjerne ligninet og bleke cellulosefibrene med klor eller et annet blekemiddel. Men papp og gråpapir inneholder ekstra mye lignin for å bli ekstra sterkt. Brunt blir det også, men det gjør ikke så mye når det ikke skal trykkes så mye på det. De aller første plantene på jorda I 470 millioner år har det levd planter på landjorden. De aller første landplantene var moser som utviklet seg fra grønnalger i ferskvann. Moser, kråkefotplanter, sneller, bregner og bartrær var lenge de som dominerte. Først etter at dinosaurene forsvant for cirka 65 millioner år siden, har blomsterplanter tatt over å dominere planteriket. I Botanisk hage i Oslo kan du se hvordan planter har forandret seg over lang tid. Vi kaller dette evolusjon. En av plantene i Evolusjonsrommet, er konglepalmen. Den er en gammel plantegruppe som var mest utbredt i trias- og juratiden for cirka millioner år siden. På denne tiden var en av fem planter en konglepalme, og de vokste også i Norge. I dag vokser konglepalmene i varme strøk i Afrika, Australia og Amerika, men de er truet av utrydding. Palmene er fjerne slektninger av gran og furu. Du kan lese mer om de tidligste landplantene og hvordan de har utviklet seg på Paleontologisk museums hjemmeside: bothage/cycadeer Nysgjerrigper i bokform Nysgjerrigper har fått sin egen bok, den første i det som skal bli en hel serie. I boken «Puslespill fra fortiden» møter du viktige oppdagere, du får bli med på utvalgte oppdagelsesferder og stifte kjennskap til fascinerende kulturer fra fortiden. Kast loss med Vasco da Gama til krydderlandet India, bli med på tokt i vikingland eller ta plass på Kon-Tikiflåten og opplev den spennende seilasen til vår egen eventyrer, Thor Heyerdahl. Bli med til sanfolket i Afrika. Følg arkeologenes utgravning av Erkebispegården i Trondheim og les om steinaldermannen Ötzi, et av vårt tids fremste arkeologiske funn. Her er et par glimt fra boken: I 1911 drog den amerikanske arkeologen dr. Hiram Bingham til Peru for å lete etter spor etter inkaene, indianerne som regjerte i deler av Sør-Amerika i flere hundreår fram til slutten av 1500-tallet. Full av eventyrlyst reiste han til inkahovedstaden Cuzco og startet jakten etter skjulte ruiner. Han klatret opp fjellsider og gikk over skrøpelige broer. Plutselig kom han til en labyrint av ruiner som var dekket av røtter og planter. Her inne i jungelen hadde han funnet Machu Picchu inkaenes siste by. Den første oppdageren vi kjenner historien til, het Hirkhouf. Hirkhouf levde i Egypt rundt år 2300 f.kr. Det var på den tiden da pyramidene ble bygd. Faraoen, som var kongen i Egypt, sendte ham ut for å utforske veien til landet Yam. Historien om Hirkhouf kjenner vi fordi han var så lur at han fikk noen til å hugge inn viktige ting fra livet sitt på gravstøtten sin. Det må ha vært litt av en gravstøtte han hadde! For her fortelles det blant annet om at han kom tilbake med massevis av gaver fra sin første oppdagelsesferd. Tredje gangen vendte han tilbake med 300 esler som var lastet med røkelse, elfenben, ibenholt og andre kostelige skatter. Og den siste gangen kom han tilbake med en dansende dverg! Kongen var så ivrig etter å se dvergen at Hirkhouf måtte reise 800 kilometer til hovedstaden Mefis for å vise ham fram. Boken selges i bokhandelen. Konglepalme. FOTO: KRISTINA BJUREKE Nysgjerrigper , 9. årgang 11

12 Reisebrev fra Svalbard Her er fangststasjonen hvor vi bor. FOTO: STEIN P. AASHEIM Jeg trekker garn med pappa. September 2002: No har eg vore på Austfjordneset i fire veker, og her kjem det første reisebrevet: Sammen med familien min foran fangsthytta. Austfjordneset er den nordlegaste fangststasjonen som finst, og hytta ligg innarst i Wijdefjorden nord på Spitsbergen, den største øya på Svalbard. Da eg og pappa kom, brukte vi dei første dagane til å rydde på plass tinga våre, få start på forskjellige motorar og å sjå oss litt rundt i området. Vi fekk start på påhengsmotoren, og i løpet av dei neste dagane hadde vi eit par turar ut til holmen som ligg like utanfor neset. Det er ein del ærfugl der, og eg og pappa plukka nokre ærfuglegg og litt dun. Ærfuglduna er veldig verdifull. Det er lov å ta eitt egg frå kvart reir. Ein har lov til å ta all duna der fuglen har forlate reiret, men der fuglen framleis ligg, kan ein berre ta litt. Duna kan ein reinse og bruke til puter, dyner og andre ting. Ærfuglen er Noregs største dykkand. Dei neste dagane gjekk vi ein del på tur. Vi plukka ein del blomstrar. Blomstrane vi såg, var harerug, snøstjerneblom, snøarve, blindurt, raudsildre, trådsildre, reinrose, kantlyng og snøull. Eg hadde eigentleg tenkt å lage herbarium, men det blei ikkje noko av. Vi fann og ut kva fuglar vi såg, og det var storjo, tjuvjo, smålom, havhest, ringgås, ærfugl, sandløpar, polarmåke, raudnebbterne, teist, alkekonge, snøsporv og krykkje. Men vi har ikkje sett ei einaste rype, og vi håpar verkeleg at vi ser nokre lenger utpå hausten når rypejakta begynner. Då mamma og Ingvill kom, måtte vi jakte, for vi hadde lova mamma at ho skulle få skyte den første reinen. Så no har vi hatt ein del jobbing med å partere kjøttet og leggje noko av det i salt. Det gjer vi fordi det da held seg lenger. Vi har òg vore på fisketur og sett garn. Vi fekk ein god del fisk, og fiskeartane vi fekk, var pukkellaks og røye. Vi har både raka og røykt fisken, og det vart kjempegodt. Vi har sett to isbjørnar, men på lang avstand frå hytta. Den første såg eg og pappa frå båten, og den la på sum med ein gong han såg oss. Den andre kom etter at vi hadde slakta reinen oppe i lia her. Han åt opp alt som var igjen etter slaktinga, og vi trudde han skulle komme ned til oss for å leite etter meir kjøtt. Men det gjorde han ikkje, og vi har ikkje sett meir til han. Helsing Eline Bitteliten må få mat! Fisken må sløyes og renses. Eg heiter Eline Aasheim og er 13 år. Eg bur i Isfjorden, som ligg i Møre og Romsdal. På fritida spelar eg handball, er med vener, ser på gutar osv. Frå sommaren som var og til juli neste år skal eg, mamma, pappa og veslesystera mi, Ingvill, bu på Austfjordneset. Det er ein fangststasjon inst i Wijdefjorden nord på Svalbard. Hytta er 40 kvadratmeter stor, og av det er halvparten lager og vedskjul. Det er staten som eig fangststasjonen, og han låner ut hytta til folk som har lyst til å drive fangst eit par år. Hytta ligg cirka 15 mil frå nærmaste butikk, og derfor har vi med oss mat for eit heilt år, og vi må sjølv jakte på det vi skal ha av kjøtt. Fangststasjonen har stått frå før krigen, og han blei bygd for folk som dreiv med fangst. Dei viktigaste fangstinntektene fekk dei for skinnet frå isbjørn og rev, og dun frå ærfugl. Men etter at isbjørnen blei freda, blei og mesteparten av inntekta borte, og da gjekk det ikkje an å leve av fangst lenger. No er det berre lov til å vere her i maks to år. Svalbard er namnet på fleire øyar som ligg i Nordishavet mellom Noreg og Nordpolen. Meir enn halvparten av øyane er dekte av isbrear. Svalbard er norsk territorium. Om lag 1500 nordmenn bur her, dei fleste i Longyearbyen. Nesten dobbelt så mange russarar gjer det same. Dei fleste arbeider i kolgruvene. Svalbard er ein viktig stad for forskarar. Her driv dei mellom anna med polarforsking, biologisk-, luft- og miljøforsking og romforsking. I dei neste utgåvene av Nysgjerrigper kan du følgje Eline Aasheims opplevingar på Svalbard. Skal du ut på ei annleis reise? Nysgjerrigper høyrer gjerne frå deg! 12 Nysgjerrigper , 9. årgang

13 Vet du svaret? DYR 5 poeng 4 poeng 3 poeng 2 poeng 1 poeng Navnet på dyret betyr skrekkøgle. Dyrene levde i periodene trias, jura og kritt. Fotspor etter slike fortidsdyr ble funnet på Svalbard av en norsk forsker tidligere i år. Dyrene ble sannsynligvis utryddet av en kjempesvær meteoritt for 65 millioner år siden. Ett av de mest kjente av dyrene kalles for Tyrannosaurus Rex. KJENT PERSON Eventyrer og vitenskapsmann som vi ofte forbinder med Polynesia-øyene. Født i Larvik i Den videregående skolen her er oppkalt etter ham. Kjent for blant annet ekspedisjonene Ra og Tigris. Tilbringte 101 dager på en balsaflåte. Museum i Oslo har samme navn som denne ekspedisjonen. Nysgjerrigpers eneste Æresnysgjerrigper. Døde tidligere i år, 87 år gammel. LITT AV HVERT Ord for å forandre arvestoffet til en plante eller et dyr. Ny-Caledonia ligger i dette verdenshavet. Den siste og eneste kvinnelige farao som levde i det gamle Egypt. Avtrykk eller rester etter planter eller dyr. Blir også kalt den røde planeten. I HAVET Tallet åtte forbindes med dette dyret. Er en mester i å kamuflere seg. Fortidsdyr som fortsatt lever i havet. De eldste dyrene som fortsatt lever på kloden vår. Har åtte armer og sugekopper. Bruker blekk for å kamuflere seg. GEOGRAFI Her finner du Ny- Ålesund. Isbreer dekker mer enn halvparten av landområdene. Øygruppe i Nordishavet. Isbjørner lever her. Gruvedrift med utvinning av kull er den viktigste næringen. Norsk territorium hvor stort sett nordmenn og russere bor. Svar: Dyr: Dinosaurus Kjent person: Thor Heyerdahl Litt av hvert: Genmodifisere (5 poeng) Stillehavet (4 poeng) Kleopatra (3 poeng) Fossil (2 poeng) Mars (1 poeng) I havet: Blekksprut Geografi: Svalbard Det største korallrevet i verda funne utanfor Lofoten I vår fann havforskarar det som viste seg å vere det største djuphavskorallrevet i verda. Korallrevet ligg utanfor Røst i Lofoten. TEKST: TERJE STENSTAD OG DAGNY HOLM FOTO: ERLING SVENSEN/OCEAN PHOTO Du trudde kanskje at korallrev er noko vi berre finn i tropiske strøk. Men nei, i Noreg har vi korallrev frå yttarst i Oslofjorden og heilt nord i Finnmark. Desse korallreva blir kalla djuphavskorallrev. Det er fordi dei veks på djupt vann der det ikkje kjem sollys til. Korallrevet utanfor Røst ligg på mellom 300 og 400 meters djup. Forskarane oppdaga revet med ekkolodd. Revet er av typen Lophelia, det er 35 kilometer langt og tre kilometer på det breiaste. Ved korallrev er det ofte eit rikt dyreliv. Nesten 800 artar lever ved forskjellige Lophelia-rev. Derfor er korallreva viktige for mange artar. Samtidig er reva rike på fisk, så det er populære fiskestader. Men forskarane ønskjer å verne revet, fordi mange korallrev i Noreg har vorte øydelagde av fisking. Dei skjøre reva blir særleg skadde av botntråling. Det tek nemleg svært lang tid å byggje dei opp igjen: Kaldtvasskorallar bruker 300 år på å vekse to meter. Forskarane held no på å undersøkje revet ved Røst. Dei ønskjer i det heile å kartleggje havet betre, sidan havet er så viktig for oss i Noreg. For éin ting er sikkert: Havet skjuler heilt sikkert mange andre skattar. Korallfakta Eit rev er ein slags haug eller ås nede på havbotnen. Eit korallrev er bygd opp av korallar, som er små dyr. Sjølve koralldyret liknar litt på ein pose med opninga opp. Botnen sit fast, på sjøbotnen eller på ein annan korall. Opninga er munnen til korallen, og rundt munnen har han ein krans av fangarmar som han bruker til å skaffe seg mat med. På fangarmane sit det tett i tett med nesleceller (akkurat som på trådane til brennmaneta). Neslecellene inneheld ei gift som korallen bruker til å lamme byttet sitt med før han stappar det i munnen. Ein korall bur ikkje aleine. Han lever tett, tett saman med slektningane sine. Både gamle og unge, levande og døde. Millionar av korallar bur og lever saman i store koloniar. Når ein korall er vorten lang nok, deler han seg i fleire greiner, akkurat som eit tre. Men desse greinene er forferdeleg tynne og ville knekke som fyrstikker viss dei stod aleine. Heldigvis har korallgreinene ei eiga evne til å smelte saman og støtte kvarandre. Slik kan korallane byggje fleire meter høge koloniar utan at dei knekk saman, og det kan fort ta hundre år. Då har dei vorte så tunge at dei nedste delane går sund. Dessutan blir dei angripne av små dyr som borar hol i skjelettet, og etter kvart blir dei døde korallane til eit fast og hardt lag der nye korallar kan slå seg ned. På den måten veks korallreva, sakte, men sikkert. Nysgjerrigper , 9. årgang 13

14 TEKST: DAGNY HOLM ILLUSTRASJON: INGEBJØRG BERG HOLM En vitenskapelig forklaring Når Per skal ta bildet, er det nokså mørkt i rommet. Bestemor stirrer på Per og kameraet hans. Pupillene hennes er store og åpne for å slippe inn mest mulig lys. Plutselig fyrer Per av blitsen, og bestemors pupiller rekker ikke å trekke seg sammen før bildet er tatt. Masse blitslys strømmer inn i øyet og treffer netthinnen inni øyet. Netthinnen er rød fordi den har så mange blodårer. Dermed sendes det rødt lys tilbake til filmen inne i fotoapparatet. Lysglimtet varer ikke lenger enn et tusendels sekund, så det er ingen som rekker å se bestemors røde øyne. Bare kameraet. Men Passopp, da? Øynene hans lyser jo blått i stedet for rødt. Hvorfor det? Har ikke hunder blodårer på netthinnen? Jo, hunder har netthinner som likner på våre. Men de har noe annet også. De har et ekstra «reflekslag» like bak netthinnen, som er nokså gjennomsiktig. Dette laget inneholder celler som reflekterer lyset spesielt godt og sender det tilbake til netthinnen. Lyset fra det hunden ser på, treffer altså netthinnen to ganger. Derfor ser hunder bedre i mørket enn det vi gjør. Slik er det også med mange andre dyr. Hos hundevalper er reflekslaget stort sett blått. Selv om netthinnen reflekterer rødfarge, sender reflekslaget tilbake så mye blåfarge at valpeøynene ofte ser blå ut på bilder som er tatt med blits. Men voksne hunder har forskjellige farger på reflekslaget alt etter hvilken rase de tilhører. En Labrador har for eksempel grønt reflekslag, og en Cocker Spaniel har gult. Alle som har vært ute og kjørt bil om kvelden, vet at i mørket er alle katter grå. Øynene er grønne og ser ut som om de lyser av seg selv. Lyset kommer fra billyktene, og katteøyets grønne reflekslag sender det tilbake til oss i bilen. Per prøver igjen Bestemor blir IKKE glad når hun får se spøkelsesbildet Per har tatt. Hun blir faktisk så sint at hun kaster fotografiet fra seg på gulvet, og Passopp tygger det i småbiter på et blunk. (Det kan jo være fordi han synes det er et godt bilde ). Per prøver igjen. Tre ganger. Med tre forskjellige antirøde-øyne-metoder. 1 - Ikke se på meg! Per overtaler Bestemor til å stirre på den venstre skulderen hans i stedet for å se inn i kameraet. Han håper at det er nok til at det røde lyset som kastes tilbake fra netthinna, treffer et annet sted enn midt i kameralinsen. 2 - Blend først! Når bestemor og Passopp er klare, fyrer Per av blitsen én gang før han skynder seg å ta bildet på ordentlig. Det første blitssjokket får pupillene til å trekke seg sammen, slik at de er små og slipper inn lite lys når Per like etter tar bildet på ordentlig. Når Per blir rik, kan han kjøpe seg et moderne kamera som sender ut mange små blink fra blitsen like før bildet blir tatt. 3 - Blitsen bort fra kameraet! Per låner mammas dyre kamera med løs blits, og passer på å holde blitsen et godt stykke til siden for kameraet når han tar bildet. Bestemor og Passopp ser på kameraet og ikke på blitsen. Blitslyset kommer skrått inn i øynene deres og refleksen treffer utenfor kameraet. Slik virker øyet For at vi skal se, må lyset fra det vi ser på, komme inn i øyet. Lyset slipper inn gjennom pupillen den svarte, runde «lysåpningen» midt i øyet. Når det er mye lys, trekker pupillen seg sammen. Lysåpningen blir liten, slik at det ikke kommer altfor mye lys inn i øyet. Når det er lite lys, åpner pupillen seg og slipper inn så mye lys som mulig. Innerst inne i øyet treffer lyset netthinnen. Netthinnen oppfatter forskjell på forskjellige farger og på sterkt og svakt lys. Opplysningene fra netthinnen blir sendt til hjernen, og der blir de satt sammen til et bilde. 14 Nysgjerrigper , 9. årgang

15 Her ser du et fossil av en blekksprut. Ordet fossil kommer fra det latinske fossilis, som betyr å grave opp. Fossiler er rester av planter eller dyr som en gang var levende. Et fossil kan være et avtrykk, et omriss, et spor, en plante eller en kropp. Det banker i berget Slemmestad, Norge, en våt lørdag i september: Jeg har funnet gull! Martin, 11 år, er skråsikker allerede før han er kommet skikkelig på plass ved bergveggen. Han har entret felten utstyrt med hammer, meisel og vernebriller. Martin er på sin første fossiltur. På fossiljakt med hammer, meisel og vernebriller. TEKST OG FOTO: TERJE STENSTAD Det er også jeg, og oi!, så morsomt det er. Da får det ikke hjelpe at himmelens sluser har åpnet seg og regnet siler ned. Selv om det ikke er gull Martin har funnet, viser det seg at Slemmestad er den rene geologiske gullgruven. Folk som hamrer i fjellet, er ikke et ukjent syn på Slemmestad. Området er helt spesielt i Norge, her finnes store forekomster av fossiler i bergarter fra den gang jorda var ung. Vi er med på Forskerfabrikkens første, store høstutflukt, som samler et trettitalls barn og noen av familiene deres. De voksne er vel så ivrige som barna. Trilobitter og blekkspruter Fossiljakten konsentrerer seg om tidsperioden kambrosilur. Kambrosilur er betegnelsen på periodene kambrium, ordovicium og silur fra jordas oldtid (mellom 410 og 550 millioner år siden). Vi jakter først og fremst på trilobitter, blekkspruter og brachiopoder. Trilobittene ble sist sett på jordas overflate for 200 millioner år siden. De levde i havet, der de svømte eller krøp rundt, den gang hele Norge var dekket av hav. Blekksprutene og brachiopodene lever fortsatt på jorda. Fossiler fra urtiden Det bankes innbitt og hakkes i et voldsomt tempo. Brage er 10 år og en av de ivrigste denne lørdagen, han hakker og meisler seg god og svett. Vet du hva? sier han og ser lurt opp på meg. Jeg har kjøpt en liten, hel trilobitt som er 540 millioner år gammel. Jeg har den hjemme, og jeg har kjøpt den fra USA for massevis av dollar. Ja, og så har jeg en annen, en liten blekksprut som er krøllet sammen, og så har jeg avtrykk av Joda, han vet godt hva han snakker om, og jeg har en følelse av at han kommer til å utvide samlingen sin i dag, så ivrig som han er. Oda, 11, har også et godt tak om meiselen. Hun har funnet seg et kalkfjell fra jordas oldtid, med stein som er mer enn 500 millioner år gammel. Hun er ikke helt sikker på hva hun hakker etter, men gøy er det uansett. Og på en dag som dette gjør det ikke noe å bli møkkete. Det synes ikke Frederikke og Thea heller. De synes det er verre med alle edderkoppene som kryper og kravler. Æsj! Enda en! Juveler i sikte Det viser seg at jeg får rett når det gjelder samlingen til Brage. For her kommer han med en trilobitt som han har hakket fram med liv og lyst fra fjellsiden. Se her! Se der! Den satt der! Han peker og fekter og viser stolt fram sin siste ervervelse, et snegleliknende fossil. Ekspedisjonsleder Hanne tilkalles, og kan konstatere at funnet virkelig er en trilobitt. Det er likevel 11-årige Markus som finner juvelen på denne fossilturen. Se! Jeg fant en blekksprut! Flere av de andre stimler sammen, og ser både oppglødd og slukkøret ut på samme tid. Denne blir det vanskelig å overgå. Eller? Mamma! Ma-maaaaaa! Jeg har funnet diamanter! Denne gang er det åtteårige Stian som er sikker i sin sak. Du lyver, roper et av de eldre barna. For ingen har noen gang funnet diamanter på Slemmestad. Men det gjør kanskje ikke noe å la fantasien spille fritt. Stian har nemlig funnet et fossil han, og for en fossilsamler er det for rene diamanten å regne. En stolt Brage med ny trilobitt til samlingen sin. Frederikke og Thea hakker i fjell fra oldtiden, stein som er mer enn 500 millioner år gammel. Trilobittene døde ut for mer enn 200 millioner år siden. De levde i havet der de svømte eller krøp rundt på bunnen. Blekksprutene er de eldste dyrene som fortsatt lever på jorda. Den tropiske blekkspruten nautilus er den eldste etterkommeren. Som blekksprutene fra oldtiden, har den et utvendig skall med mange kamre. Etter hvert som dyret vokser, flytter den seg over i et nytt og større kammer. Brachiopodene lever fortsatt i dag, blant annet utenfor norskekysten. De likner muslinger. Jorda er omtrent 4,6 milliarder år gammel. De eldste fossilene vi kjenner er fra encellete organismer i 3600 millioner år gamle bergarter. Interessert i geologi og fossiler? Besøk Slemmestad geologisenter, som deler lokale med biblioteket. Du finner opplysninger på Internett: Nysgjerrigper , 9. årgang 15

16 Kryssord Bortover: Nedover: 1 99% av arvestoffet er likt 1 Planet i solsystemet vårt menneskets 2 Forkortelse for «junior» 9 Type 3 Land 10 Skrift vikingene skrev 4 Verbform 11 Den europeiske unionen 5 Utrop (Norge er ikke medlem av 6 Anonym, ukjent denne unionen) 7 Sted for dyrene, gjerne om 12 Dyr sommeren 13 Høyde 8 Planet i solsystemet vårt 14 Fra sauen 11 Frukt 16 Gjør vi gjerne om sommeren 15 Dyr 19 Lite fjell/fjellside 21 To like 20 Stedet vi gjerne kjøper 25 Uavgjort i sjakk reiser/ferieturer 27 Russisk konge 22 Han hadde arken i Bibelen 28 Dyr som liker seg i vann, 23 Norske kroner (fork.) glad i kvister 24 Til å ro med 29 I brus 25 Bokstaver som kommer 30 Utrop, gjerne spøkelser etter hverandre i alfabetet 32 Brenne litt, glør gjør dette 26 To like 33 Yrke 28 I ørkenen 35 På beina 31 og dus (uttrykk) 36 Kjent postmann 34 Vekst/plante kjent fra 37 Eivind, Rune, Berit «Nordens Paris» (forkortelse) 38 Surt! Brukes av og til som ingrediens i Forskerfabrikken 39 Kroppsdeler 40 Fra Asia 41 Forkortelse som har med datamaskiner å gjøre Medlemskap For enkeltmedlemmer koster det 100 kroner i året. I første tilsending får du en velkomstpakke med små overraskelser sammen med bankgiro. Deretter mottar du bladet Nysgjerrigper fem eller seks ganger årlig. Husk underskrift fra en voksen. Klassemedlemskap koster 100 kroner i året. Både elev og lærer får hver sin avis (maks. 30 eks.) Klassemedlemmer mottar ikke velkomstpakke. Reg. dato: Sendt dato: Medl. nr.: For Nysgjerrigper: Vervet av: Antall elever og lærer(e) i klassen: Foresattes/lærers underskrift: Foresattes/lærers navn: Fødselsdato og -år: Telefon: Postnummer: Poststed: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo Adresse: Navn på medlem (eller skole og klasse): Nysgjerrignøtta Bær, frukter, urter, nøtter eller annet fra naturen er ofte ingredienser i produkter som skal gjøre hud og hår vakrere. I mange land arbeider mange mennesker med å lage slike produkter. Et par eksempler: I land i Afrika tørker man blader fra henna, som vokser i ørkenen, og maler bladene til pulver. Når man blander det med vann får man et fargestoff som gir glans og volum til håret. I Brasil sanker man bassiasnøtter som man knuser med øks, og deretter presser olje ut av nøttekjernene. Oljen egner seg til å bruke i kropps- og håndkremer fordi den fukter huden uten av den føles fet. Fasit Vi inviterer deg til å bli med i en annerledes konkurranse denne gangen. I Norge har vi også lokale tradisjoner på å bruke ting fra naturen til skjønnhets- eller velværeprodukter. Hvordan er det der du bor? Finner du tak i en god oppskrift eller en historie om hvordan man lagde produkter for velvære og skjønnhet før i tiden eller kanskje i dag? Snakk med eldre folk, ta kontakt med historielaget eller museet der du bor. Kanskje har de tips. Send inn til Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo Frist: 23. desember 2002 Fem bidrag premieres med bøker, T-skjorter og caps 17 personer sitter i bussen når Marius går inn. Riktig svar er nr. 3. De går ut i følgende rekkefølge: 7, 5, 4, 6, 2, 3, og da er nr. 1 igjen. Vinnere av Nysgjerrignøtta i forrige nummer: Riktig tall er 4. Hvis du legger sammen tallene som står over hverandre får du fra venstre mot høyre 9, 8, 7, 6 (og dermed 4 over 2), 5, 4. Fem vinnere har fått tilsendt Nysgjerrigpers bok «Puslespill fra fortiden»: Ole Stenhaug i Knarrevik, Mats Fredriksen på Skjerstad, Maria Ròs Kristjansdòttir på Reykjavik, Amalie Fjermedal i Færvik og Johanne Aurora Røkholt på Eidsvoll.