miljøfartsgrense riksveg 4

Transkript

1 miljøfartsgrense riksveg 4

2 INNHOLD Sammendrag 4 1 Innledning 5 Prosjektbeskrivelse 6 Informasjon 8 2 Resultater 11 Trafikk 12 Luft 13 Støy 14 Spørreundersøkelse 15 2

3 FORORD Vegslitasje og oppvirvling av veistøv er en av de største kildene til svevestøv (PM10) i norske byer, og fl ere befolkningsstudier har påvist sammenheng mellom eksponering av svevestøv og helseplager. For å redusere svevestøvkonsentrasjonene langs høytrafi kkerte veger i Oslo ble det vinteren 2004/05 gjort forsøk med permanent nedskiltet hastighet fra 80 km/t til 60 km/t, såkalt miljøfartsgrense. Forsøket ble gjennomført på riksveg 4 mellom Sinsen og Grorud. Denne rapporten tar for seg bakgrunn, gjennomføring samt en presentasjon av hovedresultatene av dette forsøket. Trafi kkseksjonen ved Stor-Oslo distrikt har vært ansvarlig for prosjektet. Følgende personer har bidratt i prosjektet: Sondre Meland (prosjektleder) Live Hesthagen Ingvild Kjos Geir Regbo Hans Christian Østrem Tor Eriksen Ellen Foslie Arumugadas Thambiaiyah Berit Kreken Knut Eilertsen Håkon Øverby Are Sturød Norsk institutt for luftforskning (NILU) har vært innleid konsulent og faglig ansvarlig for prosjektoppsett og evaluering i forhold til luftkvalitetsmålingene. Spørreundersøkelsen er utført av Markedsinfo. Den faglige rapporten og spørreundersøkelsen kan lastes ned fra Oslo-sidene på (under rapporter). Statens vegvesen september 2005 Lene Mürer Distriktssjef 3

4 SAMMENDRAG Vinteren 2004/05 ble det i Oslo på riksveg 4 mellom Sinsen og Grorud innført redusert skiltet hastighet fra 80 km/t til 60 km/t, såkalt miljøfartsgrense. Dette som et forsøk på å avklare om miljø fartsgrense er et egnet tiltak for å redusere svevestøvforurensning ene langs høytrafikk erte områder. Selv om den faktiske kjørehastigheten kun ble redusert med om lag 10 km/t, viste resultatene at svevestøvkonsentrasjonene ble redusert opp mot 39 % denne vinteren sammenlignet med vinteren 2003/04. Responsen fra publikum var mer positiv enn ventet og i en spørreundersøkelse svarte 4 av 5 at miljøfartsgrense er et akseptabelt tiltak hvis det medfører bedre luftkvalitet. Hastighetsnedsettelsen førte ikke til dårligere trafikkavvikling på strekningen. 4 Støymålingene før og etter tiltaket viste en reduksjon på 2 dba, noe som kan betegnes som merkbart.

5 1INNLEDNING Forurensningsforskriftens Del 3 Lokal luftkvalitet setter strenge krav til forurensningsnivået i utendørs luft. Grenseverdier for blant annet svevestøv (PM10) skal overholdes fra og det stilles strenge krav til anleggseiere som bidrar vesentlig til forurensningsnivået. I Oslo overskrides disse grenseverdiene og Statens vegevesen plikter dermed å gjennomføre tiltak for å sikre at luftforurensningene holdes innenfor de lovpålagte kravene. Slitasje og oppvirvling av vegstøv er en av de største kildene til svevestøv i Oslo og fl ere tiltak er utredet og iverksatt for å redusere dette problemet. Blant annet har Oslo kommune gjeninnført piggdekkavgiften, mens Statens vegvesen har gjennomført forsøk med magnesiumkloridløsning som støvdemper kombinert med økt renhold. Før vinteren 1998/99 ble det etablert en beredskapsgruppe for strakstiltaket Akuttiltak mot luftforurensning. Tiltaket gikk ut på å skilte ned hastigheten på hovedveinettet fra 80 km/t til 60 km/t for på den måten redusere slitasjen og oppvirvlingen av svevestøv på enkeltdager med mye forurensning. Beredskapsordningen viste seg å være både omfattende og ressurskrevende, og etter 3 år ble den avviklet. Det ble i stedet besluttet å utrede muligheten for en løsning med permanent redusert hastighet, heretter omtalt som miljøfartsgrense. I 2002 forelå rapporten Lavere vinterfartsgrense på innfartsveger i Oslo Betydningen for utslipp, støy, trafikkavvikling og trafikksikkerhet fra Transportøkonomisk institutt. Noen av konklusjonene fra denne rapporten er gjengitt til høyre. Statens vegvesen besluttet med bakgrunn i disse konklusjonene å gjennomføre et forsøk med miljøfartsgrense gjennom en hel vintersesong for å se om dette var et egnet tiltak. Riksveg 4 mellom Sinsen og Grorud ble valgt ut som forsøksstrekning. Gjennomsnittlig fartsreduksjon på 5-7 km/t er det som kan forventes ved en nedskilting av fartsgrensen fra 80 til 60 km/t. Ytterligere reduksjon krever tiltak som politikontroller, ATK etc. En fartsreduksjon på 5 7 km/t kan gi 13 % reduksjon i støvoppvirv lingen langs riksveg 4, mens en reduksjon på 10 km/t kan gi 22 % reduksjon En fartsreduksjon på 5 km/t på alle innfartsårene (65 km veg) vil kunne redusere det totale støvutslippet i Oslo med ca. 2 % En fartsreduksjon på 5 7 km/t kan gi en støyreduksjon på 2 dba 5

6 PROSJEKTBESKRIVELSE Prosjektet er sammensatt og hovedmålet reiser i tillegg tre delspørsmål: Hovedmål: Avklare om miljøfartsgrense bedrer luftkvaliteten i områder ved høytrafikkerte veger Delspørsmål 1: Hvordan vil miljøfartsgrense påvirke trafikkavviklingen på strekningen? Delspørsmål 2: Hvordan vil miljøfartsgrense oppleves av publikum? Delspørsmål 3: Hvilken effekt har miljøfartsgrense på støybelastningen fra vegen? For å evaluere forsøket ble det etablert to nye målestasjoner for luftkvalitet i området, en vegnær- og en bakgrunnstasjon (bilde side 7). Begge stasjonene målte timevise verdier av PM 2.5, PM 10 og NOx. Ved den veinære stasjonen ble det også tatt daglige fi lterprøver for å klarlegge kildene til sveve støvet (vegstøv, vedfyring, langtransportert forurensning osv.). I tillegg fungerte de andre målestasjonene rundt i Oslo som referansestasjoner. Meteorologiske målinger ble hentet fra Oslo kommunes målestasjon på Valle Hovin (bilde). Luftkvalitetsmålingene ved riksveg 4 startet opp januar 2004 for å ha en referanseperiode hvor skiltet hastig het var 80 km/t. Dette var essensielt for å ha mulighet til å sammenligne periodene før og etter innføring av miljøfartsgrense. 1. november 2004 ble miljøfartsgrensen innført og den ble ikke avviklet før 10. april Gjennom hele prosjektperioden ble timevise trafi kkdata samlet inn. Data som ble samlet inn var antall kjøretøy og kjørehastighet. For å evaluere trafi kkavviklingen ble det både benyttet trafi kktellinger og videoopptak av trafi kken. Med bistand fra Oslo kommune ble det også gjennomført støymålinger før og etter innføringen av miljøfartsgrensen, henholdsvis mars 2004 og mars Svevestøv: Svevestøv er en betegnelse på partikler som holder seg i lufta over en viss periode. Svevestøv betegnes PM (Particulate Matter) og med et tall som angir aerodynamisk diameterstørrelse i mikrometer (1 µm = 1/1000 mm). Disse partiklene er så små at de kan pustes inn. Svevestøv kan bestå av partikler fra forbrenningsprosesser, mineralpartikler og partikler dannet ved kjemiske reaksjoner i atmosfæren. De største partiklene med diameter under 10 µm (PM 10 ) avsettes i øvre luftveier mens partikler med diameter under 2,5 µm (PM 2.5 ) kan avsettes helt ned i lungene. Hovedkildene til svevestøv i norske byer er veitrafi kk og vedfyring. Kritiske effekter: Følsomme grupper: Økt mottagelighet for infeksjoner i luftveiene Barn og eldre Astmaanfall Hjerte- karsyke og lungesyke deriblant astmatikere Økt innleggelse for luftveis- eller hjerteproblemer Økt forekomst av dødsfall Kilde: Folkehelseinstituttet 6

7 Ring 3 Rv 4 Trondheimsveien RV 4 AKER SYKEHUS Ring 2 Sinsen AKER SYKEHUS E 6 LØREN Majorstua KIRKEVEIEN ALNABRU SKØYEN SOFIENBERGPARKEN VALLE HOVIN HAMMERSBORG E 18 Den vegnære målestasjonen ved riksveg 4 Aker sykehus bestod av kontinuerlige luftkvalitetsmålinger samt en enhet for filterprøvetakning. GRØNLAND Rv 190 MANGLERUD Gatestasjon Bakgrunnsstasjon Klimastasjon Forsøksstrekning E 18 E 6 Plassering av målestasjoner og trafikktellepunkt som er benyttet i prosjektet. 7

8 INFORMASJON Informasjon ble vurdert som et viktig virke middel for prosjekt et og det ble utformet en kommunikasjonsstrategi for å best mulig forklare bakgrunnen og hensikten med uttestingen av miljøfartsgrense. Overordnede mål: Informasjon og kommunikasjon skal: bidra til å synliggjøre miljøutfordringer langs riksveg 4 gi et bidrag til miljødebatten om manglende virkemidler synliggjøre kompleksiteten i miljøarbeidet og at det ikke fi nnes lettvinte løsninger For å nå ut med informasjon til publikum ble det rett før innføringen av miljøfartsgrensen sendt ut et eget nærinfoskriv til alle hustander i Grorudalen. Det samme skrivet ble også sendt til innbyggerne i Nittedal kommune da mange beboere der er pendlere og brukere av riksveg 4 inn til Oslo. I tillegg ble det annonsert gjennom aviser og på busser. Konkrete eksterne mål: Informasjon og kommunikasjon skal: bidra til å få frem bakgrunnen for prøveprosjektet i media, samt hvorfor det gjennomføres langs vegen bidra til å forklare brukerne hvorfor hastigheten er satt ned og hva de kan gjøre for å bedre miljøet bevisstgjøre beboerne langs veien hva prøveprosjektet innebærer og på hvilken måte de er tjent med gjennomføringen av prosjektet Det ble laget egen reklame for busser som trafikkerte strekningen. 8

9 Enten du liker det eller ikke.. Miljøfartsgrense gir renere luft! Dårlig luftkvalitet gir helseskader som luftveislidelser, hjerte og karsykdommer i tillegg til økt dødelighet. For å redusere svevestøvmengden i Oslo vil Statens vegvesen gjennomføre et prøveprosjekt der hastigheten blir redusert fra 80 til 60 km/t på Rv 4. Strekningen med miljøfartsgrense går fra Sinsen til Grorud i tiden 1. november 2004 til 10. april Statens vegvesen er gjennom forurensningsloven pålagt å gjennomføre tiltak som bidrar til å redusere mengden svevestøv. Prøveprosjektet Miljøfartsgrense kommer i tillegg til renhold og andre tiltak på utvalgte strekninger i Oslo. Se våre nettsider: og Dagen før og samme dag som innføri ng av miljøfartsgrense ble det satt inn annonse i avisene i Oslo-området. Omfattende skilting langs vegen sammen med annonsering og presseomtale viste seg å bli en viktig faktor for å gi pub likum informasjon om tiltaket. I en spørreundersøkelse svarte 68 % av de spurte at de hadde blitt kjent med tiltaket gjennom skilting og annonsering i aviser. En stor del hadde også fått informasjon gjennom reportasjer i media. For å fi nne ut mer hvordan publikum, være seg brukere eller beboere langs strekningen, oppfattet dette med miljøfartsgrense ble det gjennomført spørreundersøkelser både før og etter tiltaket. Første runde ble gjennomført i månedsskiftet september/oktober 2004 mens andre runde ble gjennomført siste uka i mars Spørreundersøkelsen ble gjennomført som telefonintervjuer av totalt 800 respondenter (1600 til sammen over to runder) hvorav 200 var ukentlige brukere av riksveg 4 fra Nittedal/Romerike, 200 var bosatt i områdene langs riksveg 4 mellom Sinsen og Grorud, og 400 var øvrige personer fra Oslo / Akershus. Hvordan ble du kjent med miljøfartsgrensene i Oslo? Oversikt over hvilke kanaler publikum ble kjent med miljøfartsgrense i Oslo. Det ble satt opp informasjonsskilter på alle innfartsveiene til riksveg 4. 9

10 10

11 2RESULTATER 11

12 TRAFIKK På slutten av prøveperioden ble det installert fartsmålere med visningstavler på strekningen. Trafikkmengde og kjørehastighet i begge retninger samlet Trafi kktellingene ved Aker sykehus viste at hastigheten gikk betydelig ned etter innføringen av miljøfartsgrensen (se fi gur til venstre og tabell under Luft). Gjennomsnittlig døgnhastighet før og etter innfør ingen var henholdsvis 77 og 67 km/t, en reduksjon på 10 km/t. Gjennomsnitthastigheten ligger over tillatt hastighet og en ytterligere reduksjon krever trolig økt kontrollvirksomhet. Trafi kkvolumet gikk også noe ned, imidlertid var denne nedgangen ikke så veldig stor, om lag 3 %. Trolig skyldes denne nedgangen at enkelte valgte å kjøre alternative ruter inn og ut av byen f.eks. riksveg 163 Østre Aker vei. Før oppstart av prosjektet var det en viss bekymring for at miljøfartsgrensen ville skape mer kø på strekningen. Våre undersøkelser viser imidlertid at miljøfartsgrensen ikke har ført til mer kø. Også tilbakemeldinger fra trafi kanter som daglig ferdes på strekninger peker på at køproblemene på strekningen ikke oppleves som verre med fartsgrense 60 km/t (se fi gur ). Spørreundersøkelse Har du opplevd endringer i trafikksituasjonen på riksveg 4 denne vinteren? Sammenligning av timemiddel for trafikkvolum og hastighet før og etter innføring av miljøfartsgrense. 12

13 LUFT I tabellen presenteres en sammenfatning av analysene med resultater fra hovedrapporten. For mer detaljert beskrivelse av resultatene kan man laste ned hovedrapporten i sin helhet fra Oslo-sidene på: (under rapporter) Sammendraget i tabellen viser at reduksjonen i PM 10 og i grovfraksjonen av PM 10 er av størrelse % fra første til andre vinter. Samtidig er altså trafi kkmengden redusert med 3 % i gjennomsnitt, og piggdekkandelen er redusert med ca. 10 % relativt. Samtidig var det høyere vindstyrke i gjennomsnitt andre vinter (3,1 m/s mot 2,7 m/s) og derved bedre spredning som vil gi lavere konsentrasjoner i gjennomsnitt. Imidlertid, ettersom riksveg 4-nivået sammenlignes med nivåene på Kirkeveien, Løren og Manglerud, er endring ene i piggdekkandelen og meteorologi nøytralisert ved at det er tilnærmet samme virkning på alle stasjonene (se fi gur). Selv om PM 10 fra trafi kken ble betydelig redusert den siste vinteren, var det likevel mer enn 35 overskridelser på riksveg 4 av grenseverdien for døgnmiddelverdi på 50 µg/m 3. Dette skyldes i hovedsak lange perioder med bare og tørre vegbaner og vegkanter. Toppverdiene ble betydelig redusert, men ikke antallet verdier over grenseverdien. Analyse basert på: Netto av PM grovfraksjon Samlet oversikt over henholdsvis endringene i forurensningsnivået og endringene i trafikale forhold mellom de to vintersesongene. 1 ) Nivå på riksveg 4 i forhold til gjennomsnittet av Kirkeveien, Løren og Manglerud. Nettonivå er riksveg 4 minus bakgrunnskonsentrasjonene fra Aker sykehus i forhold til netto nivå på Kirkeveien, Løren og Manglerud. 2 ) Nettonivå er riksveg 4 minus bakgrunnskonsentrasjonene fra Aker sykehus. Netto grovfraksjon på riksveg 4 i forhold til gjennomsnittet på Kirkeveien, Løren og Manglerud for hver måned i de to vintersesongene. Miljøfartsgrensen ble innført

14 STØY Støy fra vegtrafi kken skyldes en kombinasjon av motor-, dekk- og luftstøy. For hastigheter over 50 km/t dominerer dekk- og luftstøyen. To støymålinger ble gjennomført for å se om miljøfartsgrensen ga lavere støynivå. Begge måling ene ble gjennomført i marsmåned i 2004 og Mål ing ene viste henholdsvis 74 dba og 72 dba, en nedgang i lydnivået på 2 dba i peri oden med miljøfartsgrense (se tabell). En reduksjon av støynivået på 2 dba betegnes som merkbart (HBI Håndbok 47). Måling av veitrafikkstøy ved riksveg 4. Målingene er utført av Oslo kommune Helse- og velferdsetaten. Nedgangen er i tråd med det man hadde beregnet på forhånd. Gjennomsnittshastigheten i tiltaksperioden var 67 km/t, noe som betyr at støynivået kan reduseres ytterligere ved å få den reelle hastigheten ned mot skiltet hastighet, 60 km/t. 14

15 SPØRREUNDERSØKELSE Det ble gjennomført telefonintervju av totalt 1600 personer før og etter forsøket med miljøfartsgrense. Dette for å blant annet fi nne ut hvordan publikum opplevde tiltaket. Nedenfor presenteres et lite utvalg av resultatene? fra denne undersøkelsen. Hele undersøkelsen kan lastes ned fra Oslosidene på: (under rapporter). Ut i fra spørreundersøkelsen virker det som om folk synes miljøfartsgrense er et akseptabelt tiltak (se fi gur). Nesten 4 av 5 spurte synes tiltaket bør innføres som en fast ordning i vinterhalvåret dersom tiltaket gir bedret luftkvalitet. Dersom resultatene av prøveprosjektet på riksveg 4 viser at miljøfartsgrense gir bedre luftkvali tet lokalt, synes du da tiltak et bør innføres fast i piggdekksesongen på strekninger med mye svevestøv? Et av spørsmålene omhandlet hvorvidt folk hadde vanskeligere for å overholde en miljøfartsgrense på 60 km/t sammenlignet med normal skiltet hastighet på 80 km/t. 1 av 5 svarte at de syntes miljøfartsgrensen var lettere å overskride enn ordinære fartsgrenser (se fi gur). Dette resultatet var ikke overraskende da det lett kan oppfattes som unaturlig å kjøre i 60 km/t på en fi refelts motorvei med god standard. Dette underbygges av de faktiske hastighetsmålingene hvor gjennomsnitthastigheten i forsøksperioden var 7 km/t høyere enn skiltet hastighet (67 km/t), i motsetning til vinteren før hvor gjennomsnittshastigheten var 4 km/t under skiltet hastighet (76 km/t) (Figur side 12). Hvordan forholdt du deg / vil du forholde deg til miljøfartsgrenser sammenlignet med ordinære fartsgrenser? 15

16 Statens vegvesen Region øst Postboks 1010 Skurva, 2605 LILLEHAMMER