RSM NYHETSBREV 10/2016

Transkript

1 RSM NYHETSBREV 10/2016 RSM NYHETSBREV 10/2016 NYHETSBREV 10/2016 Du kan i denne utgaven lese mer om: Halv skatt på «julelønnen». Skatteetaten åpner for at arbeidsgivere kan redusere skattetrekk i november i stedet for desember. Tvangsmulkt ved manglende levering av pliktige opplysninger til Skatteetaten også for tredjemannsoppgaver. Skatteetaten kan ilegge tvangsmulkt ved for sen eller manglende levering, eller ved åpenbare feil ved levering av pliktige opplysninger. Aksjeeierbok og aksjonærregisteroppgave. Alle norske aksjeselskap skal utarbeide aksjeeierbok umiddelbart etter stiftelse og levere aksjonærregisteroppgave hvert år. Finansskatt. Regjeringen foreslår å innføre finansskatt på finansielle tjenester, for å motvirke svakheter ved merverdiavgiftsunntaket Transaksjonskostnader fradragsrett for merverdiavgift? Fradragsrett i forbindelse med salg av datterselskaper er fortsatt uklart. Høyesterett nektet fradrag for renter ved ulovfestet gjennomskjæring. Tap for IKEA i Høyesterett. THE POWER OF BEING UNDERSTOOD AUDIT TAX CONSULTING

2 HALV SKATT PÅ JULELØNNEN Julen er i anløp, og mange arbeidstakere gleder seg til å få utbetalt «julelønnen». Enkelte arbeidstakere får utbetalt denne i november, mens andre får den først i desember. Mange arbeidsgivere har i flere år gjennomført halvt skattetrekk i november, uten å ha loven i hånd. Gjennom en endring i forskrift til skattebetalingsloven ( ) åpner nå Skatteetaten for at arbeidsgivere og pensjonsutbetalere skal kunne gjennomføre redusert skattetrekk allerede i november, i stedet for desember. I en pressemelding uttaler Skatteetaten at tanken bak endringene er at redusert skattetrekk skal komme arbeidstaker til gode i god tid før jul. Endringen medfører at skattepliktige lønnsmottakere med månedsbetaling blir fritatt for forskuddstrekk for siste halvdel av november eller første halvdel av desember. Månedslønte og timelønte Gjennomføring i praksis avhenger av hvilken type avlønning man har (månedslønn, 14-dagerslønn, timelønn mv.). Forskrift til skattebetalingsloven ( 5-7-2) omtaler både arbeidstaker med månedsbetaling, samt time-, dageller ukelønn. Tilleggsytelser, overtidsgodtgjørelser Fritaket for forskuddstrekk før jul omfatter også overtidsgodtgjørelse og lignende tilleggsytelser. Skattebetalingsloven presiserer da at «Dette gjelder likevel bare så langt den samlede godtgjørelsen ikke overstiger arbeidstakerens gjennomsnittsfortjeneste hos arbeidsgiveren i denne del av inntektsåret». I praksis betyr dette at man ikke kan samle opp all overtidsgodtgjørelse m.m. gjennom året, for og så få disse utbetalt med halvt skattetrekk på «julelønnen». I slike tilfeller må arbeidsgiver trekke full skatt på tilleggsytelsen. Arbeidsgiver må i tillegg være oppmerksom på ansatte som eventuelt slutter eller begynner i månedsskiftet november/desember. Det kan være en idé å forhøre seg med tidligere arbeidsgiver om det har blitt trukket halv skatt i november eller desember. For arbeidstakere med månedslønn skal fritaket for forskuddstrekk gjennomføres for første halvdel av desember måned, eller siste halvdel av november måned. Dette medfører at arbeidsgivere kan velge å gjennomføre halvt skattetrekk enten i november eller i desember. For arbeidstakere med time-, dag- eller ukelønn skal fritaket for forskuddstrekk gjennomføres for to uker i siste halvdel av november, eller siste uke i november og første uke i desember. For arbeidstakere med 14-dagerslønn skal trekkfritaket gjennomføres i lønn eller godtgjørelse ved siste utbetaling i november eller første utbetaling i desember. 2

3 TVANGSMULKT VED MANGLENDE LEVERING AV PLIKTIGE OPPLYSNINGER TIL SKATTEETATEN OGSÅ FOR TREDJEMANNSOPPGAVER Fra og med inntektsåret 2016 kan Skatteetaten ilegge tvangsmulkt ved for sen eller manglende levering av pliktige opplysninger, eller dersom det er åpenbare feil i de opplysninger som gis. Med pliktige opplysninger menes blant annet selvangivelse, omsetningsoppgaver, terminoppgaver, aksjonærregisteroppgave mv. 1. januar 2017 trer den nye skatteforvaltningsloven i kraft. Loven innfører adgang for skattemyndighetene til å ilegge tvangsmulkt når skattepliktige eller tredjeparter ikke gir pliktige opplysninger innen fastsatte frister. Formålet med reaksjonene er å motivere til at korrekte opplysninger gis til rett tid, slik at skatten blir riktig fastsatt. Alle virksomheter som er opplysningspliktige om egne eller andres forhold, kan bli ilagt tvangsmulkt. Tvangsmulkt er en løpende daglig mulkt som øker med et fast beløp for hver kalenderdag leveringen uteblir. Dette vil i mange tilfeller medføre en langt sterkere reaksjon enn dagens forsinkelsesavgift. Tvangsmulkten ilegges ved et betinget vedtak, dvs. at det vil bli sendt ut et kombinert varsel og vedtak om ny frist for levering. Tvangsmulkten vil begynne å løpe fra den nye fristen og frem til enten opplysningene gis, et tidspunkt som skattemyndighetene har fastsatt ved skjønn, eller til maksimal beløpsgrense er nådd. Størrelsen på tvangsmulkten Størrelsen på tvangsmulkten følger rettsgebyret for 2017, som blir kr Følgende satser er fastsatt i forskrift til skatteforvaltningsloven: For manglende levering av skattemeldinger (fellesbetegnelse på selvangivelse, omsetningsoppgaver, terminoppgaver mv.) ½ rettsgebyr per dag, og maksgrense 50 rettsgebyr For manglende levering av tredjepartsopplysninger (ligningsoppgaver, aksjonærregisteroppgaven og annen grunnlagsdata) 2 rettsgebyr per dag, med maksgrense 50 rettsgebyr For bokføringspålegg 1 rettsgebyr per dag, og maksgrense på 1 MNOK I særlige tilfeller kan tvangsmulkten settes lavere eller høyere Ilagt tvangsmulkt skal komme til fradrag i eventuell beregnet tilleggsskatt for unnlatt levering. 3

4 AKSJEEIERBOK OG AKSJONÆRREGISTEROPPGAVE Alle norske aksjeselskap har plikt til å utarbeide aksjeeierbok og aksjonærregisteroppgave. Aksjeeierboken skal opprettes umiddelbart etter stiftelse og aksjonærregisteroppgaven skal leveres til myndighetene hvert år. Aksjonærregisteroppgaven I utgangspunktet har alle norske aksjeselskap plikt til å levere aksjonærregisteroppgaven til Skatteetatens aksjonærregister hvert år. Frist for levering av oppgaven for 2016 er 31. januar Selskaper som er registrert i Verdipapirsentralen (VPS), NUF, boligaksjeselskap og enkeltpersonforetak, trenger imidlertid ikke å levere aksjonærregisteroppgaven. Aksjonærregisteroppgaven danner grunnlaget for «Aksjeoppgaven RF-1088» til selskapets private aksjonærer, samt at den danner grunnlaget for forhåndsutfylling av skattepliktige beløp i selvangivelsen. Tanken er at selskapet skal hjelpe aksjonærene til å levere riktig selvangivelse. For sen levering eller feil kan få konsekvenser for både selskapet og dets aksjonærer. Skatteetaten vil mangle grunnlag for å sende ut aksjeoppgaven. Dette innebærer at aksjonæren får mindre hjelp til å kontrollere selvangivelsen og i tillegg må levere skjemaet «Aksjer og fondsandeler RF-1059». Selskapet på sin side kan bli ilagt tvangsmulkt som, fra og med inntektsåret 2016, vil beløpe seg til kr per dag. Aksjeeierbok I henhold til aksjeloven skal alle aksjeselskap, uten opphold etter stiftelse, opprette en aksjeeierbok for selskapet. Oversikten skal gjøre det enklere for selskapet å holde rede på hvem som til enhver tid eier seksapets aksjer. Ansvaret for utfylling av aksjeeierboken påhviler styret, og den skal inneholde samtlige aksjeeiere i alfabetisk rekkefølge, med angivelse av: Navn eller foretaksnavn Fødselsdato eller organisasjonsnummer Adresse til aksjeeier Antall aksjer for hver aksjeeier Nummer på aksjene Aksjeklasse (dersom selskapet har flere aksjeklasser) Ved eierskifte av aksjer, plikter selskapet uten opphold å innføre den nye eieren i aksjeeierboken og angi dato for innføringen. Selskapet skal oppbevare opplysninger om tidligere aksjeeiere i minst ti år. Pant i aksjer, kapitalforhøyelse, fusjon og fisjon skal også innføres i aksjeeierboken. Selskapet skal gi aksjeeiere melding ved innføring i aksjeeierboken eller ved endring av aksjeeiers andel. Aksjeeierboken skal være tilgjengelig for enhver som ønsker innsyn. Aksjeeierboken kan føres enten på papir eller elektronisk, og den kan for eksempel se ut som under: Foretakets navn: AS Navn: Fødselsdato/ org.nr: Adresse: Antall aksjer: Aksjenr. (fra-til): Aksjeklasse: Dato for innføring i aksjeeierboken: Solgt dato : Evt. merknader: 4

5 FINANSSKATT Regjeringen har, som nevnt i vårt nyhetsbrev om statsbudsjettet for 2017, foreslått at det innføres en finansskatt med virkning fra og med inntektsåret Her sier vi litt mer om hvem som rammes av de foreslåtte reglene, samt om tilpasninger og usikkerhet om den endelige utformingen av finansskatten. Kort om finansskatten Det foreslås at kravet til minste aksjekapital reduseres. Finansielle tjenester er som hovedregel unntatt merverdiavgift. Formålet med den foreslåtte finansskatten er å motvirke svakheter ved merverdiavgiftsunntaket, herunder vridning i produksjon og forbruk mot finansielle tjenester og insentiv til egenproduksjon i finansforetak. Den foreslåtte finansskatten består av to elementer: En skatt på lønnsgrunnlaget i finanssektoren, med samme regler for beregning, saksbehandling og innkreving mv. som for arbeidsgiveravgiften. Skattesatsen er foreslått satt til 5 prosent. I tillegg videreføres overskuddsbeskatningen i sektoren på 2016-nivå, det vil si at skatten på alminnelig inntekt for finansnæringen ikke reduseres fra 25 til 24 prosent. Hvem rammes? Finansskatten skal i utgangspunktet omfatte alle virksomheter med ansatte som utfører en eller flere aktiviteter innenfor næringsområde K «Finansierings- og forsikringsvirksomhet» i Statistisk sentralbyrås Standard for næringsgruppering (SN2007). Dette omfatter virksomheter med aktiviteter innenfor følgende områder: Bankvirksomhet Holdingselskap Verdipapirfond, investeringsselskap ol. Annen finansieringsvirksomhet, herunder finansiell leasing og annen kredittgivning Forsikring, herunder både livs- og skadeforsikring Gjenforsikring Pensjonskasser Tjenester tilknyttet finansieringsvirksomhet, herunder administrasjon av finansmarkeder, verdipapirmegling mv. Tjenester tilknyttet forsikringsvirksomhet og pensjonskasser, herunder risiko- og skadevurdering og forsikringsformidling Fondsforvaltningsvirksomhet Det er ikke registreringen hos Statistisk sentralbyrå som er avgjørende, men aktiviteten man faktisk utøver. Virksomheten må som nevnt ha ansatte for å rammes. Fra dette brede utgangspunktet er det foreslått tre unntak: Unntak for virksomheter med liten grad av K-aktiviteter Det er foreslått at virksomheter som bare i liten grad utøver finansielle aktiviteter («K-aktiviteter») skal skjermes fra finansskatt. Grensen er satt ved 30 prosent av virksomhetens totale avgiftspliktige lønnskostnader. 5

6 Ved vurderingen av om virksomhetens K-aktiviteter overstiger 30 prosent av dens totale lønnskostnader, er det avgiftsgrunnlaget for foregående år som skal legges til grunn. For 2017 er det foreslått at virksomheten alternativt kan basere seg på avgiftsgrunnlaget for januar For virksomheter som etableres etter januar 2017, er det første hele opplysningspliktige kalendermåned som skal legges til grunn for beregningen. Tilpasninger Unntak for virksomheter med høy grad av merverdiavgiftspliktig virksomhet innenfor næringshovedområde K I konsern hvor det inngår virksomheter både med og uten K-aktiviteter, vil ulike skattesatser kunne gi insentiver til overføring av overskudd ved hjelp av konsernbidrag. Det fremgår i proposisjonen at departementet vil vurdere om det er behov for endringer i reglene om konsernbidrag for å motvirke slike tilpasninger, og komme tilbake til eventuelle endringsforslag senere. Enkelte typer finansielle tjenester, for eksempel finansiell leasing og skadeoppgjør, er ikke omfattet av merverdiavgiftsunntaket. Det er uheldig om virksomheter som i stor grad driver merverdiavgiftspliktig virksomhet innenfor næringshovedområde K skal rammes av finansskatten. Det er derfor foreslått et unntak for virksomheter der lønn mv. knyttet til merverdiavgiftspliktige K-aktiviteter overstiger 70 prosent av virksomhetens samlede opplysningspliktige lønnskostnader. Unntak for finansinstitusjoner som driver ikkeøkonomisk aktivitet Det er ikke ønskelig at virksomheter som utøver viktige samfunnsoppgaver, og som ikke er å anse som økonomisk aktivitet i EØS-rettslig forstand, skal rammes av finansskatten for den ikke-økonomiske delen av virksomheten. Det er derfor foreslått at virksomheter med innslag av ikke-økonomisk aktivitet kan begrense beregningen av finansskatt på lønn til den delen av lønn mv. som er knyttet til den økonomiske virksomheten. Det er en forutsetning at virksomheten etablerer et klart regnskapsmessig skille mellom lønnskostnader mv. som er knyttet til henholdsvis økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet. Dersom virksomheten ikke dokumenterer skillet tilstrekkelig, kan det medføre at det må betales finansskatt av hele virksomhetens lønnsgrunnlag. 6 Den foreslåtte utformingen av finansskatten gir insentiver til tilpasninger. Herunder kan det være aktuelt å gjøre grep for å komme under terskelverdien for virksomheter med liten grad av K-aktiviteter, eller over terskelverdien for virksomheter med høy grad av merverdiavgiftspliktig virksomhet innenfor næringshovedområde K. Politisk uenighet Venstre og KrF har varslet at de ikke vil støtte regjeringens modell for beskatning av finansnæringen. Venstre har uttalt at den foreslåtte finansskatten er distriktsfiendtlig, at den kan true mange små sparebanker med ansatte rundt omkring i landet, og at den skaper insentiver for outsourcing. Partiet har foreslått en alternativ modell der skatt på lønnsgrunnlaget droppes, og finansnæringen i stedet får en alminnelig skattesats på 26,5 prosent. KrF og Arbeiderpartiet støtter Venstres forslag. Selv om det er usikkerhet om den endelige utformingen av finansskatten, synes det sikkert nok at en slik, eller tilsvarende skatt vil bli innført fra 1. januar Inntekten fra den er en del av grunnlaget for nedsettelse av den alminnelige skattesatsen for selskaper til 24 prosent.

7 TRANSAKSJONSKOSTNADER FRADRAGSRETT FOR MERVERDIAVGIFT? Hvorvidt et selskap vil ha fradragsrett for merverdiavgiften som påløper i forbindelse med salg av datterselskaper fra/til en fellesregistrert enhet er fortsatt uklart. Høyesterettsdom i Telenor-saken fra 2015, hvor Telenor ble nektet fradrag for transaksjonskostnader i forbindelse med salg av et datterselskap fra en fellesregistrert enhet, har ikke bidratt til endelig avklaring. Dommen står i klar kontrast til Skattedirektoratets tidligere uttalelser av 28. januar 2014 og BFU 18/07. Finansdepartementet har gitt uttrykk for sitt syn i en skriftlig «domskommentar» og det naturlige ville ha vært at de tidligere uttalelsene fra Skattedirektoratet eventuelt ble kommentert, eller trukket tilbake. Eiendomsbransjen er ikke nevnt, og det naturlige er at det må forstås som en bekreftelse på at fradragsretten for kjøp og salg av eiendomsselskaper fortsatt gjelder, også etter Telenor-dommen. Det synes som om Skattekontorene ikke er enig i dette. Skattekontoret oppfatter at det på bakgrunn av Telenorsaken ikke er grunnlag for å si at det gjelder særregler for salg av aksjer i eiendomsselskaper. Videre fremhever de at Høyesterett og instruks fra Finansdepartementet samlet tillegges større vekt enn en uttalelse fra Skattedirektoratet til én avgiftspliktig. Klagenemda for merverdiavgift synes å ha en annen oppfatning, og tillegger ikke Telenor dommen avgjørende betydning. Klagenemda har nylig innrømmet fradrag i to klagenemdssaker (KMVA 8884 og KMVA 8859). 7 Det siste nå er at Finansdepartementet vil utfordre avgjørelsene i klagenemda ved å ta en av sakene inn for retten. Det er ikke første gang vedtak fra klagenemda blir tatt inn for retten, men det spesielle nå er at det ikke er skatteyteren som påklager vedtaket. Oslo Tingrett har den 10. november 2015 avsagt dom i overprøving av vedtak fra klagenemda for merverdiavgift. Denne saken gjelder fradragsrett for oppkjøpskostnader som blir pådratt i samme termin som etablering av en fellesregistrering. Dommen er påanket og saken skal behandles i lagmannsretten i desember Dette er ikke den eneste dommen som er påanket. Oslo Tingrett har avsagt dom hvor Skattekontoret fikk medhold. Her gir retten uttrykk for at en konsekvens av Telenor-dommen må være at det ikke kan gis fradrag for anskaffelser som knyttes til avgiftsunntatt salg av fast eiendom, selv om denne har vært benyttet i avgiftspliktig virksomhet. Etter rettens oppfatning skal Telenor-dommen forstås som endelig rettskilde på manglende fradragsrett, samt at den slår fast at i den grad noe annet har vært lagt til grunn i avgiftspraksis tidligere, vil ikke dette lenger være gjeldene rett. Men som nevnt, også denne dommen er påanket. Siste ord er med andre ord ikke sagt, og det blir spennende å følge med i tiden som kommer.

8 HØYESTERETT NEKTET FRADRAG FOR RENTER VED ULOVFESTET GJENNOMSKJÆRING I en nylig avsagt dom i Høyesterett (HR A) ble IKEA, basert på ulovfestet gjennomskjæring, nektet fradrag for renter til utenlandsk långiver på låneopptak i forbindelse med omorganisering. Bakgrunnen for låneopptaket var en omorganisering hvor eiendommer ble utskilt fra den norske virksomheten Ikea Handel og Eiendom AS ved fisjon til syv enkeltstående eiendomsselskaper. Morselskapet Ingka Pro Holding BV benyttet aksjene i de syv eiendomsselskapene som tingsinnskudd til virkelig verdi i det nyopprettede Ikea Eiendom Holding AS som ble morselskap for eiendomsselskapene. Ingka Pro Holding BV solgte deretter aksjene i Ikea Eiendom Holding AS til eiendommenes opprinnelige eierselskap Ikea Handel og Eiendom AS, som finansierte kjøpet ved konserninternt lån i den belgiske konsernbanken Ikea Service Center. Saken dreide seg om hvorvidt Ikea Handel og Eiendom AS hadde rett til skattemessig fradrag for renter på finansieringen. Skattemyndighetene hevdet at rentefradrag kunne nektes både på grunnlag av skatteloven 13-1 om interessefellesskap og den ulovfestede regelen om gjennomskjæring i skatteretten. Høyesterett baserte seg på at det var enighet mellom partene om at det var et reelt låneforhold mellom konsernselskaper, og at det ikke forelå tynn kapitalisering som kan gi grunnlag for å omklassifisere gjelden til egenkapital. Høyesterett kom derfor til at den lovfestede gjennomskjæringsregelen ved interessefellesskap i skatteloven 13-1 ikke kunne komme til anvendelse, og uttalte i den sammenheng at bestemmelsen «ikke kommer til anvendelse der disposisjonsrekken omfatter reelle egenkapitaldisposisjoner som lovlig foretas etter norsk aksjelovgivning». Låneforholdet knytter seg til forhold før de nye reglene i skatteloven 6-41 om begrensning i rentefradrag for renter mellom nærstående. EFTAS overvåkingsorgan (ESA) har nylig slått fast at visse begrensninger knyttet til rentefradrag i den norske skatteloven strider mot EØS-reglene. Den norske modellen for begrensning av rentefradrag på lån mellom nærstående er i stor grad bygget på samme modell som Tyskland, en modell som i stor grad også er sammenfallende med anbefalinger fra OECD. Det må derfor antas at Norge vil videreføre regelverket, men det er foreløpig uklart hvilken betydning ESAs innsigelser vil få med tanke på nødvendige justeringer av regelverket. Dommens forutsetning om at det var et reelt låneforhold og at det ikke forelå tynn kapitalisering, tilsier at saken vil ha samme relevans i dag i tilfeller der rentebegrensningsregelen ikke er aktuell. Eksempelvis dersom låneopptaket ble foretatt hos en ikke nærstående långiver uten sikkerhetsstillelser fra eierselskaper. Ved spørsmålet om det var grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring, hevdet selskapet at man ved å skyte inn aksjene i Ikea Eiendom Holding AS som tingsinnskudd til virkelig verdi i Ikea Handel og Eiendom AS, kunne ha satt selskapet i samme skattemessig posisjon som ved det lånefinansierte kjøpet. Argumentasjonen forutsetter en gitt regnskapsmessig behandling, der selskapets rådgivere har hatt ulikt syn på regnskapsspørsmålet. 8

9 Under henvisning til ulike regnskapsrettslige kilder, og mangel på veiledning i autoritative kilder som Norsk Regnskapsstandard, gjorde selskapet gjeldende for Høyesterett at det på dette feltet gjelder en valgadgang for regnskapsføringen; at regnskapsreglene tillater både kontinuitet og virkelig verdi ved denne type transaksjoner. Høyesterett mente imidlertid at det ikke var nødvendig å ta stilling til hva som fulgte av regnskapsreglene. Dette ble begrunnet med at selskapet måtte bedømmes ut fra de faktiske disposisjoner som var foretatt, hvor det ble uttrykt at «Etter mitt syn er det ikke tvilsomt at skattebesparelse var den hovedsakelige - kanskje den eneste - motivasjonsfaktoren ved valget av fremgangsmåte». Selskapet hadde også en subsidiær anførsel om at det må gis rett til fradrag på renter på de deler av lånet som er benyttet til anskaffelse av driftsmidler i den inntektsgenererende norske virksomheten. Høyesterett tolket anførselen til at når lånet er fornyet, har dette til dels hatt sammenheng med at selskapet har benyttet lånet til å finansiere drift og andre anskaffelser, eller har finansiert slik aktivitet over drift i stedet for å nedbetale gjeld. Høyesterett mente at heller ikke et slikt syn kunne føre frem, og at selskapet måtte bedømmes ut fra de faktiske disposisjoner som var foretatt. Høyesterett har derfor ikke tatt stilling til hvorvidt selskapet, uten sammenheng med en omorganisering, kunne foretatt lånebaserte utdelinger innenfor rammen av den lånekapasitet som eksisterte. Ved et slikt alternativ ville imidlertid rammen for potensiell utdeling vært betydelig lavere da regnskapsreglene ikke gir adgang til en oppskrivning av fast eiendom, som ville gi grunnlag for utdeling målt ut fra eiendommenes virkelige verdi. Høyesteretts uttalelse om at skatteloven 13-1 ikke kommer til anvendelse der disposisjonsrekken omfatter reelle egenkapitaldisposisjoner som lovlig foretas etter norsk aksjelovgivning, tilsier at dommen ikke vil ha anvendelse for lånebaserte utdelinger innenfor et selskaps eksisterende reelle lånekapasitet. Mer usikkert er imidlertid i hvilken grad et tingsinnskudd basert på virkelig verdi ved omorganisering gir en varig begrensning i fremtidige lånefinansierte utdelinger. 9

10 Innholdet i dette nyhetsbrevet er kun en informasjonstjeneste fra RSM, og kan ikke regnes som en erstatning for individuell rådgivning. RSM tar intet ansvar for eventuell mangelfull eller uriktig informasjon i nyhetsbrevet. For å melde deg av nyhetsbrevet, trykk her RSM Norge AS Oslo Filipstad Brygge 1, 0252 Oslo Pb Vika 0112 Oslo RSM Norge AS Bergen Kanalveien 105 B, 5068 Bergen Pb. 63 Kristianborg 5822 Bergen RSM Norge AS Voss Strandavegen 11, 5705 Voss Pb Voss RSM Norge AS Stord Sæ Stord T T T T RSM Norge AS is a member of the RSM network and trades as RSM. RSM is the trading name used by the members of the RSM network. Each member of the RSM network is an independent accounting and consulting firm, each of which practices in its own right. The RSM network is not itself a separate legal entity of any description in any jurisdiction. The RSM network is administered by RSM International Limited, a company registered in England and Wales (company number ) whose registered office is at 50 Cannon Street, London EC4N 6JJ. The brand and trademark RSM and other intellectual property rights used by members of the network are owned by RSM International Association, an association governed by article 60 et seq of the Civil Code of Switzerland whose seat is in Zug. RSM International Association, 2016 THE POWER OF BEING UNDERSTOOD AUDIT TAX CONSULTING