RSM NYHETSBREV 1/2017

Transkript

1 RSM NYHETSBREV 1/2017 RSM NYHETSBREV 1/2017 NYHETSBREV 1/2017 Les mer om: Oppdatert veiledning for pensjonsforutsetninger pr Publisert av Norsk RegnskapsStiftelse. SAF-T senere ikrafttredelse. RSM Frokostseminarer. Omdannelse av ANS/DA/KS til aksjeselskap start tidlig på året. Deltakerlignede selskaper, som ANS, DA og KS, har ikke lenger særskilt gunstige skatteregler, og i en del tilfeller heller motsatt. Det vil derfor være aktuelt å omdanne slike selskaper til aksjeselskapsform. Ny revisjonsberetning for 2016-regnskapet. De største endringene kommer for børsnoterte foretak, men det vil også være endringer for andre. Ny boligforskrift fra 1. januar Nye regler for finansforetak som yter lån med pant i bolig. Formålet med de nye reglene er å dempe utviklingen i boligprisene og husholdningenes gjeld. Ny partner i RSM Norge: Anders Magnus Løvaas. THE POWER OF BEING UNDERSTOOD AUDIT TAX CONSULTING

2 OPPDATERT VEILEDNING FOR PENSJONSFORUTSETNINGER PR Norsk RegnskapsStiftelse har publisert oppdaterte pensjonsforutsetning pr. 31. desember Veiledende forutsetninger Diskonteringsrente foretaksobligasjoner (OMF) 2,6 % 2,1 % 2,7 % Diskonteringsrente statsobligasjoner 2,0 % 1,4 % 1,9 % Forventet avkastning ved plassering i livselskap Ca. 3,6 % Ca. 3,0 % Ca. 3,3 % Gjennomsnittlig lønnsvekst inkl. karrieretillegg Ca. 2,5 % Ca. 2,25 % Ca. 2,5 % Regulering av pensjoner under opptjening i folketrygden Ca. 2,25 % Ca. 2,0 % Ca. 2,25 % Pensjonsregulering (min./max.) for ordninger etter foretakspensjonsloven Ca. 0,0 %/ 2,25 % Ca. 0,0 % / 2,0 % Ca. 0,0 % / 2,25 % Pensjonsregulering i offentlige ordninger Ca. 1,5 % Ca. 1,25 % Ca. 1,5 % Regulering av oppsatte rettigheter i offentlige/offentlig like ordninger Ca. 2,25 % Ca. 2,0 % Ca. 2,25 % Forventet inflasjon Ca. 1,5 % Ca. 1,5 % Ca. 1,5 % Det er verdt å merke seg endringene i satsene; det er først en reduksjon fra til Deretter endres satsene pr så å si tilbake til nivået som de lå på pr For dere som benytter forutsetninger pr bør dere vurdere om endring i de veiledende forutsetninger pr kan ha vesentlig betydning for pensjonsforpliktelsen. Vi vil samtidig minne om at veiledningen kun er et utgangspunkt for foretakets egne vurderinger i forbindelse med fastsettelse av egne forutsetninger. For å lese hele veiledningen, se her. 2

3 SAF-T SENERE IKRAFTTREDELSE I RSM Informerer 04/2016 i oktober skrev vi om standardformat for utveksling av regnskapsdata (SAF-T). Finansdepartementet foreslo i sitt høringsnotat at SAF-T skal iverksettes for bokføringsperioder som begynner 1. januar 2017 eller senere. Flere aktører uttalte i sitt høringssvar at ikrafttredelse av hensyn til næringslivet og systemleverandører bør utsettes til Den foreslåtte forskriftsendringen er fremdeles ikke vedtatt, og på Skatteetatens hjemmeside skriver de: «Vi forventer imidlertid at dette vil være en frivillig ordning fram til 1. januar 2018». RSM arrangementer Frokostseminarer DOKUMENTAVGIFTSFRI OMORGANISERING OSLO 1. FEBRUAR Les mer om temaet og seminaret i artikkel under. Invitasjon sendes separat. EIENDOMSSKATT OSLO 1. MARS Følg med på våre utsendelser for invitasjon, og/eller på Påmelding til alle seminarer kan også gjøres før invitasjon sendes ut via pamelding.oslo@rsmnorge.no Merk emnefelt med hvilket seminar du ønsker å delta på, og legg inn navn og telefonnummer. 3

4 OMDANNELSE AV ANS/DA/KS TIL AKSJESELSKAP START TIDLIG PÅ ÅRET Deltakerlignede selskaper, som ANS, DA og KS, har ikke lenger særskilt gunstige skatteregler, i en del tilfeller heller motsatt. Det vil derfor være aktuelt å omdanne slike selskaper til aksjeselskapsform. Reglene om skattefri omdannelse gir også fritak for dokumentavgiften. For at omdannelsen skal få virkning i inneværende år, må den gjennomføres før 1. juli. Prosessen bør derfor startes nå, særlig dersom det er nødvendig å legge inn virksomhet i selskapet for å kunne gjennomføre omdannelsen med fritak for skatt og dokumentavgift. Inntil det ble fritak for dokumentavgift ved omdannelse av ANS mv. til aksjeselskap fra 1. januar 2016, var det mange eiendomsselskaper som «satt fast» i deltakerlignet selskapsform. De nye reglene som ble innført stiller krav til virksomhet ved omdannelse for å kunne påberope seg fritaket. Dette innebærer at rene «hjemmelsselskaper» må drive tilstrekkelig grad av virksomhet for at omdannelse skal kunne gjennomføres uten å utløse skatt og dokumentavgift. For slike selskaper finnes det gode løsninger, men det krever planlegging og litt tid. Ugunstig selskapsform Som følge av endringer i skattereglene de siste årene, har deltakerlignede selskaper nå i beste fall like skattevilkår som aksjeselskaper. Ansvarlige selskaper har imidlertid ikke samme unntak fra 3 %-inntekten ved utdelinger til eiere med over 90 % av andelene eksempelvis, og dermed er vilkårene i noen tilfeller dårligere enn for aksjeselskaper. Fleksibiliteten i underskuddssamordning er også delvis fjernet. Samlet sett er det ofte ønskelig å omorganisere eierskapet til aksjeselskap fremfor å fortsette å være organisert som et ANS o.l. Fra og med 1. januar 2016 ble det mulig å omorganisere selskap etter skatteloven (sktl.) til et aksjeselskap (AS), uten at dette utløser dokumentavgift ved hjemmelsoverføringen. Typisk vil det kunne være aktuelt å omorganisere et ansvarlig selskap (ANS) eller selskap med delt ansvar (DA) til et AS. Vilkår for skattefri omorganisering Ved en omorganisering fra ANS eller DA til AS er det avgjørende for å kunne kreve fritak for dokumentavgiften at vilkårene for skattemessig kontinuitet anses oppfylt etter sktl til 11-5, og med tilhørende forskrifter. Det er vel å merke ikke et vilkår for dokumentavgiftsfritaket at omorganiseringen rent faktisk gjennomføres med skattemessig kontinuitet så lenge vilkårene for å gjøre det i utgangspunktet er oppfylt. Følgende vilkår stilles for slik skattefri omorganisering fra ANS eller DA til AS: 1. Foretaket må anses for å drive virksomhet 2. Overføring må skje til et selskap som er lovlig stiftet 3. Det mottakende selskapet må være nystiftet (les: uten å ha drevet virksomhet) 4. Det mottakende selskapet må være hjemmehørende i Norge 5. Omorganiseringen må ikke medføre noen forskyvning av eierinteressene i selskapet 6. Aksjekapitalens pålydende i det nye selskapet må ikke settes høyere enn den laveste av skattemessig egenkapital og reell egenkapital Det kan kanskje særlig være vilkåret om virksomhet, nr. 1 over, som er til hinder for omorganisering til et AS med fritak for dokumentavgift, samt at nr. 6 om skattemessig egenkapital kan gi utfordringer. 4

5 Krav til virksomhet Det fremgår av forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (FSFIN) (1) og at kun foretak som driver virksomhet kan omorganiseres skattefritt, og dermed også være fritatt fra dokumentavgift. Virksomhetsbegrepet er ikke lovdefinert. Hvorvidt en aktivitet utgjør virksomhet må avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle. I rettspraksis er det lagt avgjørende vekt på om aktiviteten: 1. tar sikte på å ha en viss varighet, 2. har et visst omfang, 3. er egnet til å gi overskudd, og 4. drives for skattyters regning og risiko Basert på de ovennevnte vilkår vil eksempelvis et ANS eller et DA, som kun formelt innehar grunnbokshjemmel til fast eiendom, ikke kunne anses for å drive virksomhet. Å eie hjemmelen er ikke tilstrekkelig. Dermed vil selskapet i utgangspunktet ikke kunne omorganiseres til et AS uten å bli pliktig til å betale dokumentavgift. Vi vil i det følgende gi et eksempel på hvordan dette kan løses. Krav til skattemessig egenkapital ved omdannelsen Det fremgår av FSFIN (4) at aksjenes pålydende, dvs. minimum egenkapital, må være minst lik skattemessig egenkapital. For å få gjennomført omdannelse til AS vil det være nødvendig å legge inn egenkapital forut for omdannelsen. I mange tilfeller vil dette imidlertid kunne være en midlertidig likviditetstilførsel, der man etter omdannelsen igjen kan dele ut det vesentlige av det som må være av skattemessig egenkapital på omdannelsestidspunktet. De skattemessige verdier kan ofte være langt lavere enn de virkelige/regnskapsmessige. Dette må imidlertid vurderes nærmere i hvert enkelte tilfelle, da mer eller mindre kapital kan bli bundet opp i AS-et etter omdannelse. Virkningstidspunkt Det er en forutsetning for at grunnbokshjemmelen kan overføres uten dokumentavgift i 2017 at selskapet kan lignes som selskap i Selskapsligning kan gjennomføres med virkning fra 1. januar 2017 dersom selskapet er blitt stiftet og melding er blitt sendt Foretaksregisteret innen 1. juli samme år, jf.fsfin Et eksempel er at et AS eier 99 % av et ANS, mens de siste 1 % eies indirekte. ANS-et har her grunnbokshjemmelen til en eiendom som er eiet av AS-et. En løsning for å kunne omorganisere ANS-et uten at dokumentavgiftsplikt utløses, er at hele eller tilstrekkelige deler av forvaltningsoppgavene for eiendommen overtas av ANS-et i en periode før omdanning. ANS-et vil da anses for å drive virksomhet og kan omorganiseres til et AS med fritak for dokumentavgift. Det er ikke oppstilt et vilkår om at virksomheten må ha vært drevet i lengre tid forut for eller i etterkant av omorganiseringen, så lenge oppgavene som overtas anses tilstrekkelig til å fylle kravene til skattemessig virksomhet på omdannelsestidspunktet. Når omdannelsen er gjennomført, vil det omdannede hjemmelsselskapet ofte bli fusjonert med AS-et. Dermed vil oppgavene som ble overført til det tidligere ANS-et tilbakeføres i AS-et, som da vil være både reell og formell eier av eiendommen. FROKOSTSEMINAR: DOKUMENTAVGIFTSFRI OMORGANISERING V/RSM ADVOKATFIRMA AS I Oslo holder vi frokostseminar om temaet onsdag 1.februar. Her vi vil gå mer i dybden på vilkårene for, og fremgangsmåten ved, skatte- og dokumentavgiftsfri omdannelse fra deltakerlignet selskap til aksjeselskap. Vi vil også belyse utvalgte problemstillinger og løsninger i noen typetilfeller, bl.a. der hjemmel til fast eiendom ligger i selskap uten virksomhet og der selskapet er eiet delvis via eget aksjeselskap. Invitasjon vil sendes separat, men påmelding kan gjøres allerede nå til pamelding.oslo@rsmnorge.no 5

6 NY REVISJONSBERETNING FOR 2016-REGNSKAPET For regnskapsåret 2016 blir det vesentlige endringer i revisjonsberetningen sammenlignet med tidligere år. De største endringene kommer for børsnoterte foretak, men det vil også være endringer for andre, ikke-noterte, foretak. Foretak som ikke er børsnotert vil kunne velge å få en beretning med samme innhold som et børsnotert foretak. Formålet med endringene er bedre informasjon for regnskapsbrukerne. Internasjonal tilpasning Endringene kommer etter en omfattende prosess i International Auditing and Assurance Standards Board (IAASB) der mange interessegrupper, herunder regnskapsbrukere, har gitt innspill. Formen på den nye revisjonsberetningen skal ta hensyn til brukernes ønske om mer informasjon om revisjonen og revisors vurderinger. Den endringen som alle vil legge merke til er at konklusjonen nå vil komme innledningsvis, rett etter identifikasjonen av hva som er revidert, etterfulgt av et avsnitt som kortfattet beskriver grunnlaget for konklusjonen. Ordlyden i konklusjonen og beskrivelsen av grunnlaget vil i det alt vesentlige være kjent fra før. Det kommer deretter et nytt avsnitt som beskriver ledelsens og revisors ansvar og oppgaver knyttet til «annen informasjon» i årsrapporten. I avsnittet om styrets og ledelsens ansvar er ansvaret for vurderingen av grunnlaget for fortsatt drift gjort tydeligere. Avsnittet om revisors oppgaver og plikter er utvidet betydelig. Deler av dette avsnittet kan gis som vedlegg eller ved en henvisning til en autoritativ hjemmeside der teksten gjengis. RSM Norge AS har foreløpig konkludert med at våre beretninger vil gjengi den fulle teksten i selve beretningen. Bedre informasjon for regnskapsbrukere Den største endringen vil som nevnt gjelde de børsnoterte foretakene. For disse foretakene vil det etter grunnlaget for konklusjonen komme et eget avsnitt om «Sentrale forhold ved revisjonen». Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold revisor etter sitt skjønn mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet. Avsnittet vil kortfattet beskrive hvordan disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse, men det vil ikke angis en særskilt konklusjon om det som angis som de sentrale forholdene ved revisjonen. Slike sentrale forhold ved revisjonen omtales ofte som KAM, som er forkortelsen for Key Audit Matters. Eksempler på forhold som typisk kan forventes omtalt under dette avsnittet vil være: Regnskapsposter e.l. der revisor har anslått risikoen for vesentlige feil som høy Regnskapsposter e.l. som er gjenstand for betydelige skjønnsmessige vurderinger fra ledelsen Hendelser eller transaksjoner som har betydelig virkning på regnskapet og revisjonen 6

7 NY BOLIGFORSKRIFT FRA 1. JANUAR 2017 Fra og med 1. januar 2017 trer nye regler i kraft for finansforetak som yter lån med pant i bolig. Formålet med boliglånsforskriften er å dempe utviklingen i boligprisene og husholdningers gjeld gjennom å innskjerpe kravene til finansforetakenes praksis for lån med pant i bolig. De sentrale endringene er knyttet til kundenes gjeldsgrad, betjeningsevne og belåningsgrad. Den nye regelen om belåningsgrad stiller krav om 40 % av verdien av sekundærbolig i egenkapital innenfor Oslo kommune. Videre er det noe endrede regler for den fleksibilitet finansforetakene har til å unnta fra boliglånsforskriftens krav. Boliglånsforskriften er imidlertid ikke begrenset til kun å gjelde lån som ytes til privatpersoner, og får anvendelse også for andre låntakere som f.eks. aksjeselskaper. Artikkelen vil følge forskriftens kronologi. 1. Virkeområde Den nye boliglånsforskriften gjelder for «finansforetak som yter lån med pant i bolig», jf. 1. Forskriften er ikke begrenset til å gjelde kun for privatpersoner, men får også anvendelse der finansforetak yter lån til andre kunder så langt reglene passer. Det medfører altså at de begrensningene forskriften setter også får anvendelse for et aksjeselskap som tar opp lån med pant i bolig. Forskriften gjelder kun for nye lån. Eksisterende lån kan imidlertid refinansieres uten at begrensningene i 3, 4, 5 og 7 får anvendelse, forutsatt at vilkårene i 9 første ledd er oppfylt. Det fremgår av denne bestemmelsen at det refinansierte lånet ikke vil være begrenset av reglene dersom det nye lånet: 1. «ikke overstiger det eksisterende lånets størrelse på refinansieringstidspunktet, 2. har pant i samme bolig, 3. har en løpetid som ikke er lengre enn gjenværende løpetid på det eksisterende lån og 4. har samme eller strengere krav til avdragsbetaling som eksisterende lån». 2. Betjeningsevne Det er gitt nærmere regler om betjeningsevne i 3. Det er særlig verdt å merke seg at finansforetaket skal legge inn en renteøkning på 5 prosent ved vurdering av kundens betjeningsevne. Det uttales her eksplisitt at lån ikke skal innvilges om lånekunden ikke har tilstrekkelig midler til å dekke normale utgifter til livsopphold etter en slik renteøkning. Gjeldende regler om krav til avdragsbetaling på 2,5 prosent per år, eventuelt avdrag tilsvarende et annuitetslån med 30 års løpetid dersom dette er lavere, er beholdt i 7. Men som det fremgår videre av bestemmelsen, er kravet utvidet til å gjelde lån som overstiger 60 prosent av boligens verdi, mot tidligere 70 prosent. 7

8 3. Gjeldsgrad En vesentlig endring som følger av den nye boliglånsforskriften, er at det ikke skal innvilges lån dersom «kundens samlede gjeld overstiger fem ganger brutto årsinntekt», jf. 4. Vi understreker her at det ved beregningen av gjeldsgraden ikke kun skal tas hensyn til det aktuelle låneopptaket, men altså den samlede gjelden til kunden. 4. Belåningsgrad I utgangspunktet stilles det krav om at nedbetalingslån med pant i bolig ikke skal overstige 85 prosent av «forsvarlig verdigrunnlag for boligen» på tidspunktet for innvilgelse av lånet, jf. 5 første ledd. I samme bestemmelse er det presisert at det med forsvarlig verdigrunnlag menes «markedsverdi fastsatt ut fra en forsiktig vurdering». I 5 andre ledd fremgår i den nye forskriften en særlig begrensning for nedbetalingslån med pant i «sekundærbolig» innenfor Oslo kommune: Lånet kan ikke «overstige 60 prosent av boligens verdi». Boligens verdi skal fastsettes etter 5 første ledd. Det er uttalt i pressemelding fra Finansdepartementet at man med sekundærbolig mener «en annen bolig enn boligen kunden skal benytte som sin folkeregistrerte adresse». Når det gjelder rammekreditter fremgår det av 5 tredje ledd at disse ikke kan overstige 60 prosent av boligens verdi. Beregningen av boligens verdi følger også her av 5 første ledd. Belåningsgraden for rammekreditter er ikke begrenset til Oslo kommune og gjelder for hele landet. 6. Fleksibilitet Det gjelder etter den nye forskriften dels endrede og dels nye fleksibilitetsregler for finansforetakene. Innenfor kvotene som fremgår av 8, kan finansforetakene innvilge lån som ikke oppfyller ett eller flere av vilkårene i 3, 4, 5 og 7. Fleksibilitetskvotene beregnes for hvert kvartal basert på utlånsvolum. Den nye forskriften fastsetter en særskilt kvote som innsnevrer finansforetakenes fleksibilitet knyttet til lån med pant i bolig i Oslo. Her kan finansforetakene innvilge lån for inntil 8 prosent av verdien av innvilgede lån hvert kvartal. Innen Oslo kommune kan finansforetaket alternativt innvilge lån som ikke oppfyller de ovennevnte vilkårene for inntil 10 millioner kroner hvert kvartal, dersom det er et høyere beløp enn 8 prosent av samlede lån i Oslo kommune. Kvoten som gjelder utenom Oslo kommune er 10 prosent, slik som tidligere. 7. Tidsbegrensning Forskriften som trådte i kraft 1. januar 2017 er avgrenset i tid og vil i utgangspunktet gjelde frem til 30. juni Det åpnes dermed for å korrigere de begrensningene for finansforetakene som følger av forskriften når man etter noe tid har dannet seg et inntrykk av effekten, eller eventuelt som følge av et omslag i boligmarkedet. Ved beregningen av belåningsgrad inngår alle lån med pant i boligen «herunder fellesgjeld i borettslag og boligsameie», jf. 5 fjerde ledd. 5. Særlig om boliglån for selskaper I pressemeldingen fra Finansdepartementet har de i sin tolkning av «sekundærbolig» etter 5 andre ledd lagt til grunn at alle boliger som et selskap eier skal anses som sekundærboliger. Regelen vil dermed omfatte alle lån selskap tar opp med pant i bolig. Innen konsernforhold kan det være tilfelle at morselskapet tar opp lån som legges inn som egenkapital i datterselskap til finansiering av bolig. Hvis finansforetaket her får pant i datterselskapets eiendom, får forskriften anvendelse og 60-prosentgrensen etter 5 andre ledd vil gjelde direkte. Ytes derimot lån mot pantesikkerhet i aksjene i datterselskapet, er man i utgangspunktet utenfor forskriftens virkeområde, jf. 1. Det er i kommentarene til forskriften ikke sagt noe om eventuelle omgåelsessynspunkter i slike tilfeller. 8

9 VI GRATULERER ANDERS MAGNUS LØVAAS SOM NY PARTER I RSM NORGE Vi er svært stolte av å kunne ønske Anders Magnus Løvaas velkommen som partner i RSM Norge fra og med 1.januar 2017! Anders kom til RSM i 2006 og har siden vært en stor ressurs for selskapet på flere områder. Han har bred erfaring innen finansiell revisjon og tjenester knyttet opp mot revisors kompetanseområder, med spesiell vekt på skatt, regnskap og selskapsrett. Anders har i tillegg verdifull bransjeerfaring innenfor alt fra næringseiendom og bygg og anlegg via formuesforvaltning og finans, til detaljhandel. Anders har de beste skussmål både når det gjelder revisjon og tilknyttede tjenester, lederskap, teamarbeid og når det kommer til kundeservice. Vi er trygge på at Anders vil være en sterk bidragsyter for våre kunder og i videreutviklingen av RSM i tiden fremover. ANDERS MAGNUS LØVAAS M aml@rsmnorge.no Vi gratulerer så mye! RSM Norge, avd. Oslo 9

10 Innholdet i dette nyhetsbrevet er kun en informasjonstjeneste fra RSM, og kan ikke regnes som en erstatning for individuell rådgivning. RSM tar intet ansvar for eventuell mangelfull eller uriktig informasjon i nyhetsbrevet. For å melde deg av nyhetsbrevet, trykk her RSM Norge AS Oslo Filipstad Brygge 1, 0252 Oslo Pb Vika 0112 Oslo RSM Norge AS Bergen Kanalveien 105 B, 5068 Bergen Pb. 63 Kristianborg 5822 Bergen RSM Norge AS Voss Strandavegen 11, 5705 Voss Pb Voss RSM Norge AS Stord Sæ Stord T T T T RSM Norge AS is a member of the RSM network and trades as RSM. RSM is the trading name used by the members of the RSM network. Each member of the RSM network is an independent accounting and consulting firm, each of which practices in its own right. The RSM network is not itself a separate legal entity of any description in any jurisdiction. The RSM network is administered by RSM International Limited, a company registered in England and Wales (company number ) whose registered office is at 50 Cannon Street, London EC4N 6JJ. The brand and trademark RSM and other intellectual property rights used by members of the network are owned by RSM International Association, an association governed by article 60 et seq of the Civil Code of Switzerland whose seat is in Zug. RSM International Association, 2016 THE POWER OF BEING UNDERSTOOD AUDIT TAX CONSULTING