Studieplan for Fagskoleutdanning REHABILITERING

Transkript

1 Studieplan for Fagskoleutdanning REHABILITERING

2 Innhold Kapittel 1: Generell informasjon Innledning Innholdskrav til en fagskole... 5 Kapittel 2: Mål og hovedmomenter Overordnede kompetansemål Helsepolitiske handlingsplaner Utdanningens yrkesrelevants Entreprenørskap innen helse- og omsorgssektoren Mål for fagskoleutdanningen... 7 Kapittel 3: Fagplaner og lærestoff Studieteknikk og bruk av IKT Etikk Helse- og miljøkunnskap Kommunikasjon og yrkesroller Velferdssamfunnet Mangfold og inkludering IKT- kommunikasjon og saksbehandling...11 Fordypning innen Rehabilitering emne 2, 3 og Emne 2 Målgruppen for rehabilitering...12 Emne 3 Rehabilitering som virksomhet Rehabilitering som virksomhet...13 Emne 4 Rehabiliteringsprosessen Rehabiliteringsprosessen og brukermedvirkning...15 Emne 5 HOVEDPROSJEKT Fordypning innen Rehabilitering Hovedeksamen prosjektarbeid i rehabilitering med individuell muntlig høring Prosjektstyring Prosjektfaglig veiledning...19 Kapittel 4: Timeplaner og progresjon...19 Kapittel 5: Undervisnings- og arbeidsmetoder Praksisopplæring...26 Folkeuniversitetet Sør-Øst Fagskole Helse og miljø Side 2

3 Kapittel 6: Eksamens- og vurderingsordringene...27 Litteraturliste...30 MAL FOR SKRIVING AV PROSJEKT...33 Folkeuniversitetet Sør-Øst Fagskole Helse og miljø Side 3

4 Kapittel 1: Generell informasjon 1.1 Innledning Utdanningstilbudet er basert på rammeplanene for videreutdanning av helsepersonell, utviklet av Sosial- og helsedirektoratet samt en kravspesifikasjon for Inkluderende Arbeidsliv utarbeidet av Trygdeetatens Arbeidslivssenter. Tilbudet er tilpasset organiseringen av Fagskole Helse og Miljø ved at utdanningsløpet blir avviklet innen rammen av en koordinert plan for denne skolens samlede tilbud. Stortingsmeldingen om Mangfold gjennom inkludering og deltakelse (St.meld ) har også gitt føringer for lærestoffet om flerkulturelle forhold. Samfunnsutviklingen påvirker og endrer helse- og sosialarbeiderens daglige arbeid. Innen medisinsk utvikling og befolkningens helsetilstand skjer det raske endringer og de siste årene har vært preget av gjennomgripende helseog sosialpolitiske reformer. Helse- og sosialtjenesten står overfor nye utfordringer i takt med befolkningens sammensetning med økende flerkulturelt og internasjonalisert arbeids- og bosettingsmønster. Samtidig som mange av de klassiske sykdommene er under kontroll, oppstår nye sykdommer, lidelser og trusler mot folkehelsa og mot de krav til livskvalitet og egen medvirkning som dagens innbyggere stiller. Demografiske forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og sosialtjenester gjør at det er av avgjørende betydning for vårt velferdssamfunn, og at vi klarer å rekruttere nytt og beholde kompetent fagutdannet personell. Dette krever en kontinuerlig utvikling og endring som de ansatte må ta del i. Det er viktig at fagskoleutdanningen tar utgangspunkt i og reflekterer samfunnsutviklingen. Dette er behandlet i Stortingsmelding 25 hvor fremtidens omsorgsutfordringer blir omtalt. Sentrale mål for Kompetanseløftet 2015 er å styrke videreutdanningstilbudet for helse- og sosialpersonell med videregående utdanning. I tillegg vektla den behovet for å heve kompetansen på sentrale fagområder i den kommunale omsorgstjenesten. Regjeringen la i juni 2009 fram Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen: Rett behandling på rett sted til rett tid. I meldingen står styrkingen av kommunens tjenester opp mot mennesker som har behov for rehabilitering og habilitering sentralt. Stortingsmeldingen bygger på at bedre samhandling bør være et av de viktigste utviklingsområder framover. Helsetjenesten har stort fokus på behandling av og sen komplikasjoner, framfor tilbud innrettet på å mestre hverdagen. Når de kommer til prioriteringssituasjoner viser det seg gjerne at forebygging og tidlig innsats blir tapere i kampen mot de mer spesialiserte tjenestene. I samhandlingsreformen legges det til grunn at den forventede veksten i behov for en samlet helsetjeneste i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, behandling og oppfølging. I utviklingsarbeidet må det være oppmerksomhet mot spekteret av ulike fagprofesjoner og at man evner å utvikle en samlet tjeneste som gjør bruk av faglige egenskaper og fortrinn hos den enkelte gruppe. Folkeuniversitetet Sør-Øst Fagskole Helse og miljø Side 4

5 All aktivitet rettet mot rehabilitering og habilitering må ta utgangspunkt i at dette er en svært sammensatt gruppe med varierende behov. Derfor må studentene lære å tenke helhetlig i sin tilnærming i møte med den enkelte pasient/bruker. Det vil ikke alltid være mulig å rehabilitere eller forvente bedring hos den enkelte. Da må studentene lære å fokusere på å bevare den enkeltes funksjoner, ressurser og kunne møte pasientenes behov/problemer på en løsningsfokusert måte. Yrkesutøverens kompetanse og erfaring vil prege ytelsene av tiltak og tjenester. Dersom intensjonen med reformen skal innfris forutsettes det at man må gi tilbud om utdanning og gi helsepersonell muligheter til å skaffe seg økt kunnskap og kompetanse. Å rekruttere og beholde personell er en viktig forutsetning for god kvalitet på tjenestene innen helse- og sosialsektoren. Erfaringer viser at muligheter for fagutvikling innenfor sitt felt er et av flere viktige virkemidler i denne sammenhengen. Et viktig aspekt i den forbindelse er å sikre at kompetansebehovene ivaretas og fanges opp. Samfunnsutviklingen påvirker og endrer helse- og sosialarbeiderens daglige arbeid. Innen medisinsk utvikling og befolkningens helsetilstand skjer det raske endringer og de siste årene har vært preget av gjennomgripende helseog sosialpolitiske reformer. Helse- og sosialtjenesten står overfor nye utfordringer i takt med befolkningens sammensetning med økende flerkulturelt og internasjonalisert arbeids- og bosettingsmønster. 1.2 Innholdskrav til en fagskole Dette utdanningstilbudet oppfyller Fagskoleloven s krav til et utdanningstilbud på fagskolenivået ved at utdanningens volum tilsvarer ett års fulltidsstudium utdanningen ligger på nivå over fullført videregående skole eller tilsvarende realkompetanse utdanningsløpet avvikles på deltid over tre semester med avsluttende prøve etter hvert emne, som gir grunnlag for kompetansebevis avsluttet og bestått prøve for 1. emne legger grunnlaget for å ta en eller flere av spesialutdanningene Hovedprosjekteksamen etter den 5. emne, med individuell muntlighøring, gir grunnlag for vitnemål for fullført fagskoleutdanning Folkeuniversitetet Sør-Øst Fagskole Helse og miljø Side 5

6 Kapittel 2: Mål og hovedmomenter 2.1 Overordnede kompetansemål De overordnede kompetansemålene for utdanningstilbudet er definert av Stortingets utdanningskomité i innstillingen til lovproposisjonen, der komiteen bl.a. fastslår at fagskoleutdanningene skal være et alternativ til høyere utdanning, og et reelt alternativ til de lange akademiske utdanningsløpene. De skal ivareta yrkes- og næringslivets behov for omstillings-, endrings- og spisskompetanse i en raskt skiftende hverdag. Samfunnet endrer seg raskt og Helse- og sosialsektoren står overfor store utfordringer med hensyn til kvalitet på tjenestene og rekruttering av personal. Denne utdanningen skal bidra til å dekke behovet for kompetanse innenfor både de institusjonsbaserte tiltakene og i de kommunale tiltakene til mennesker med et rehabiliterings- eller habiliteringsbehov. Personer med tilleggskompetanse innenfor rehabilitering vil bli viktige bidragsytere i oppbyggingen av faglige gode tilbud til denne brukergruppen. Det er derfor viktig at det over hele landet er hjelpepleier, omsorgsarbeidere og andre helsearbeidere med faglig kompetanse innenfor området som kan mestre dette. 2.2 Helsepolitiske handlingsplaner Utdanningstilbudet er i seg selv en integrert del av de helse- og sosialpolitiske handlingsplanene ettersom rekruttering av kvalifisert helsepersonell står på dagsorden i den offentlige utbyggingen av helse- og velferdspolitikken. I Stortingsmelding 25 blir fremtidens omsorgsutfordringer omtalt. Sentrale mål for Kompetanseløftet 2015 er å styrke videreutdanningstilbudet for helse- og sosialpersonell med videregående utdanning. I tillegg vektla den behovet for å heve kompetansen på sentrale fagområder i den kommunale omsorgstjenesten. 2.3 Utdanningens yrkesrelevants Denne utdanningen er en videreutdanning for helsepersonell som har fullført yrkesutdanning innen helse/omsorgssektoren på videregående skoles nivå eller som kan dokumentere tilsvarende realkompetanse. Utdanningen representerer derfor en påbygging og ajourføring av den fagkompetansen som er utviklet i grunnopplæringen. Videreutdanningen er yrkesrettet og praksisrelatert. Opplæringen foregår i et samspill mellom teori og praksis. Den skal bidra til å utdanne reflekterte yrkesutøvere med et kompetansegrunnlag som er i stand til å møte de utfordringer som allerede finnes i dag, og i tiden fremover innenfor tiltak og tjenester for mennesker med rehabiliterings- eller habiliteringsbehov. Etter endt utdanning skal studentene: inneha høy yrkesetisk forståelse ha utviklet gode evner og praktiske ferdigheter knyttet til faget inneha bred yrkesfaglig kompetanse 2.4 Entreprenørskap innen helse- og omsorgssektoren I takt med at befolkningens sammensetning endrer seg og blir mer kvalitetsbevisst og flerkulturell, oppstår det økt behov for differensierte og tilpassede tjenester innen helse- og sosialsektoren. Nyskaping av tilbud og muligheter for etablering av tjenester med en annen eller ny faglig struktur vil derfor være en del av det tankegodset som en fagskoleutdanning skal formidle. I forhold til denne utdanningen vil både lærestoff og arbeidsoppgaver stimulere til nytenkning og analyse av dagens tjenesteorganisering. Folkeuniversitetet Sør-Øst Fagskole Helse og miljø Side 6

7 Studentene bør ha fokus på anvendt folkehelsearbeid med vektlegging på helhetstenking, livskvalitet, brukermedvirkning og empowerment. For eksempel vil prinsippene knyttet til NaKuHel tankegangen kunne representere nye muligheter og perspektiv innen helse- og omsorgssektorens tjenestetilbud og verdisyn. 2.5 Mål for fagskoleutdanningen Etter endt utdanning har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskapsmål har kunnskap om helhetlig sykepleie har kunnskap om ulike sykdommer med behov for rehabilitering/habilitering innehar høy yrkesetisk forståelse har kunnskap om ulike metoder som benyttes i rehabiliterings/habiliterings prosesser har kunnskap om læring og mestring av dagliglivets gjøremål har kunnskap om hverdagsrehabilitering har kunnskap om sammenhengen mellom helse og livsstil og hva som hemmer og fremmer god helse har kunnskap om kost og ernæring har kunnskap til sosiale rettigheter, trygdelovgivning og aktuelt lovverk har kunnskap om motivasjonsmetoder og endringsprosesser har kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid har kunnskap om salutogenese, brukermedvirkning, empowerment, mestringsstrategier og livskvalitet har fordypet seg i et valgt tema, innhentet, vurdert og bearbeidet teori og drøftet sammenhengen mellom teori og praksis Ferdighetsmål har utviklet gode praktiske ferdigheter knyttet til faget har ferdigheter i veiledning og motivasjon til pasienter og pårørende i ulike situasjoner har ferdigheter i ulike kommunikasjonsmetoder kan samarbeide med ulike yrkesgrupper kan skape gode relasjoner til pasient med fokus på ressursene anvender faglig relevant kunnskap og kan begrunne sine vurderinger på et faglig, etisk og juridisk grunnlag reflekterer over egen fagutøvelse og justerer denne under veiledning viser empati og sosial kompetanse kan observere pasient i ulike situasjoner og rapporterer videre deltar i utarbeidelse av individuell plan og i habilitering- og rehabiliteringsopplegg ser muligheter for bedring av livskvaliteten gjennom natur, kultur og helseaktiviteter kan systematisere, utvikle og formidle erfaringsbasert kunnskap Folkeuniversitetet Sør-Øst Fagskole Helse og miljø Side 7

8 Kompetansemål innehar bred yrkesfaglig kompetanse innen sitt fagområde har forståelse for at menneskesyn har konsekvenser for yrkesutøvelsen har forståelse for den enkelte pasients behov og ønsker kan observere muligheter for bedring av livskvaliteten for pasienter innehar evne og vilje til å handle på bakgrunn av saklig og faglig innsikt reflekterer over faglige temaer knyttet til studiet tar ansvarlige valg forankret i faget rehabilitering/habilitering og handler på bakgrunn av ervervede kunnskaper, holdninger og ferdigheter har forståelse for empowerment og verdien av å styrke pasient egne krefter og ressurser har innsikt i betydningen av helsefremmende og forebyggende arbeid viser forståelse for og innsikt i nyervervet kunnskap og kunne omsette dette i praksis Kapittel 3: Fagplaner og lærestoff Studieplan for felles tverrfaglig 1. emne Emnenes målsettinger Studentene skal ha grunnleggende kunnskap om og utvikle en felles forståelse for referanserammen for yrkesutøvelse i helse- og sosialtjenesten. Kunnskapen skal danne grunnlag for utvikling av felles holdninger og ferdigheter Kunnskapsmål: har kunnskap om historien og utviklingen innen helse- og sosialfagene kan gjøre rede for oppbyggingen og ulike funksjoner ved helse- og sosialtjenesten og velferdssamfunnets utvikling kjenne til lovverket som regulerer helse- og sosialvesenets virkefelt har kunnskap om andre yrkesgrupper har kunnskap om verdioppfatninger, menneskeforståelse og livssyn har kunnskap om sammenhengen mellom natur, kultur og helse forstår hvordan psykososiale forhold påvirker motivasjon og arbeidsevne har kunnskap om hvilke utfordringer som ligger i samhandlingen med mennesker med ulik kommunikasjonsevne, ulikt funksjonsnivå og flerkulturell bakgrunn har kunnskap om hva et helhetlig menneskesyn innebærer har forståelse for og ser betydningen av begrepene kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling innen helse- og sosialsektoren Folkeuniversitetet Sør-Øst Fagskole Helse og miljø Side 8

9 Ferdighetsmål har evne til å reflektere over og begrunne sin virksomhet i forhold til overordnede faglige og etiske perspektiver ser sin egen yrkesrolle i et kritisk lys tar medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndighet om hjelpebehov, virkning av tiltak og uheldige samfunnsforhold bidrar til at den som trenger hjelp fra helse- og sosialsektoren får et egnet tilbud utvikler en forståelse og evne til å samarbeide med ulike yrkesgrupper på alle forvaltningsnivåer kommuniserer med pasient, pårørende og samarbeidspartnere på en trygg og tillitsvekkende måte kan veilede ut i fra ulike veiledningsteorier og er bevisst og reflektert i forhold til eget kunnskapsnivå har evne til å arbeide i gruppe med prosjektarbeid anvender IKT bevisst og kritisk i sin yrkesutøvelse Kompetansemål er bevisst på egne holdninger og kan diskutere disse har medansvar i tverrfaglig samarbeid reflekterer over og begrunner sin virksomhet i forhold til faglige og etiske perspektiver er kjent med utdanningens mål og studieplan arbeider løsningsfokusert og prosjektbasert Emne 1 Felles innholdsdel 3.1 Studieteknikk og bruk av IKT Faglige temaer studieteknikk og læringsmiljø arbeidsteknikker samarbeid og deling studieplanlegging læringsstrategier erfaringsbasert læring problembasert læring prosjektarbeid gruppearbeid rollespill logg veiledning Folkeuniversitetet Sør-Øst Fagskole Helse og miljø Side 9

10 nettbasert læring den elektroniske læringsplattformen hva er en elektronisk læringsplattform? dokumentasjon, differensiering, vurdering, samhandling og samarbeid dokumentasjon og kildekritikk 3.2 Etikk Faglige temaer: menneskerettighetene samfunnsmessige perspektiv og utfordringer i helse- og sosialsektoren sett i forhold til verdier og normer verdioppfatninger, menneskeforståelse og livssyn aktuelle verdier og normer i samfunnet og helse- og sosialfagene, hvordan de henger sammen og styrer praktisk handling yrkesetikk taushetspliktens etiske sider makt, tvang og kontroll etiske dilemmaer, etikk og moral Faglige temaer: 3.3 Helse- og miljøkunnskap arbeidsmiljøet som en helhet o internkontroll o HMS-prinsippene o kvalitetssikring o metoder og modeller for kvalitetsutvikling o tverrfaglig samarbeid, gruppearbeid og endringsprosesser NaKuHel prinsippene o helhetsprinsippet o mestringslyst og motivasjon o identitet og selvrespekt o livsstil og livskvalitet 3.4 Kommunikasjon og yrkesroller Faglige temaer kommunikasjonsteori, samhandling og konfliktløsning tverrkulturell kommunikasjon kommunikasjon i smågrupper og organisasjoner roller: bruker - helse- og sosialarbeider pårørende motivasjons- og mestringsteorier forsvarsmekanismer og kriseteori gruppepsykologi og nettverksteori Folkeuniversitetet Sør-Øst Fagskole Helse og miljø Side 10

11 3.5 Velferdssamfunnet Faglige målsettinger Faglige temaer samfunnet og velferdsstatens utvikling helse- og sosialpolitiske prioriteringer konsekvenser for levekår og opplevde helse- og sosialproblemer lovverket som regulerer helse- og sosialsektorens virkefelt forvaltningsnivåer og beslutningsprosesser offentlig og privat ansvar og omsorg profesjonalisering i helse- og sosialsektoren finansiering av tjenestene og brukerbetaling 3.6 Mangfold og inkludering Faglige temaer familien som sosial og kulturell institusjon helse- og sosial ulikhet og kulturelt mangfold makt avmakt i et flerkulturelt samfunn utviklingsteorier valgpremisser og muligheter mestringsteorier relatert til mangfold og inkludering veiledning i et inkluderende og flerkulturelt perspektiv arbeidsdeltakelse og kulturutfordringer 3.7 IKT- kommunikasjon og saksbehandling Faglige temaer lover som regulerer IKT og personvern IKT og sikkerhet elektroniske dokumentasjonsverktøy databaser Folkeuniversitetet Sør-Øst Fagskole Helse og miljø Side 11

12 Fordypning innen Rehabilitering emne 2, 3 og Emne 2 Målgruppen for rehabilitering Målsetting Studenten skal tilegne seg og anvende kunnskap om ulike sykdommer funksjonshemminger med spesiell vekt på rehabilitering/habilitering. Det vil bli lagt vekt på forståelsen av pasientens livssituasjon med funksjonssvikt og tap av helse som utgangspunkt for helsearbeiderens utførelse. Mål for studiet er at studenten skal utvikle holdninger, ferdigheter og kunnskaper til å samarbeide, hjelpe, motivere, gi omsorg til og støtte pasienten. Med utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn, sentrale teorier og aktuelle kunnskaper skal studenten utføre sykepleie, miljøarbeid, pleie og omsorgsoppgaver og habilitering/rehabilitering. Utdanningen har som mål å gi studentene grunnleggende fagkunnskaper innen rehabilitering/habilitering. Studenten skal få kunnskap om å kunne mestre ulike kommunikasjonsmetoder og vise gjennom praktisk samhandling evne til å møte den enkelte pasients behov og ønsker. Studenten skal bidra til at den som har behov for bistand styrker evnen til å ta i bruk egne ressurser og øke muligheten til å mestre egen livssituasjon. Det skal derfor legges vekt på at studenten utvikler sin forståelse for samarbeid med andre mennesker, gjennom refleksjon over praktisk erfaring, egne verdier og ressurser i møte med disse. Kunnskapsmål Studenten: har kunnskap om årsaker til sykdom og funksjonshemming har kunnskap om hvordan samfunnet historisk har forholdt seg til mennesker med funksjonshemminger kjenne til ulike perspektiver, teorier og behandlingsmodeller knyttet til rehabilitering/habilitering har kunnskap om grunnlagstenkning innen fagområdet har forståelse for at egne verdier og holdninger har betydning i møte med mennesker har kunnskap om ulike former for funksjonsnedsettelse av fysisk, sansemessig, miljømessig, atferdsmessig, psykisk og sosial karakter har kunnskaper om forhold som kan utgjøre en risiko for psykiske/fysiske problemer Ferdighetsmål anvender ulike former for kompetanse i forståelsen og yrkesutøvelsen mestrer å vise empati og sosial kompetanse har evne til å etablere, opprettholde og avslutte relasjoner har ferdigheter i å organisere og gjennomføre rehabilitering/habiliteringtiltak samarbeider tverrfaglig om ulike tilnærmingsmetoder kan motivere og inspirere for å styrke pasientenes mestringsevne Folkeuniversitetet Sør-Øst Fagskole Helse og miljø Side 12

13 kan evaluere tiltak for å oppnå et helhetlig tilbud for den enkelte pasient arbeider etter et holistisk menneskesyn har fokus på det friske i mennesket Kompetansemål har forståelse for hva det innebærer å være i en rehabilitering/habiliteringsprosesser - både for pasient, pårørende og omgivelser har forståelse for endret selvbilde har utviklet en etisk holdning i arbeid med ulike behov kan omsette teoretisk kunnskap innen fagfeltet i praksis kan utføre arbeidet målrettet og tverrfaglig med et løsningsorientert fokus kan sette seg inn i konsekvenser av nedsatt funksjonsevne Faglige temaer historikk, normalisering, integrering funksjonshemming og funksjonsnedsettelse i forhold til barn, unge, voksne og eldre funksjonsnedsettelse av fysisk, sansemessig, miljømessig, atferdsmessig, psykisk og sosial karakter FN sine standardregler for funksjonshemmede inkludering og integrering empowerment, salutogenese, mestringsstrategier etiske retningslinjer, dilemmaer sammenhengen mellom samfunnsskapte barrierer og rehabiliteringsbehov Emne 3 Rehabilitering som virksomhet 4.1 Rehabilitering som virksomhet Målsettinger Studenten skal kunne planlegge, tilrettelegge og arbeide målrettet med utgangspunkt i brukerens behov, utvikle sin personlige og faglig kompetanse i samhandling med pasienter, pårørende og andre yrkesgrupper, med sikt på å legge til rette for vekst og utvikling. Studenten skal få økt kunnskap om aktuelle lovverk, bli bevisst på forskjellen mellom forvaltningsnivåene, og dyktiggjøre seg i mellommenneskelige ferdigheter. Studenten skal tilegne seg kunnskaper, holdninger og erfaringer innen helsearbeiderens ansvars- og funksjonsområde. De skal i tillegg kunne veilede og tilrettelegge for opplevelse av mestring og livskvalitet. Folkeuniversitetet Sør-Øst Fagskole Helse og miljø Side 13

14 Kunnskapsmål har kunnskap om rehabilitering/habilitering og ulike tiltak og behandlingsopplegg har kunnskaper om synet på funksjonshemming i forskjellige kulturer har kunnskap om ulike sykepleietiltak og målrettet miljøarbeid har kunnskap om hverdagsrehabilitering kar kunnskap om å etablere, opprettholde og avslutte relasjoner har kunnskap om veiledning og veiledningsmetoder har kunnskap om individuell plan og utarbeidelse av denne har kunnskap om hvordan de nye rollene virker inn i samspillet mellom pasient og helsepersonell har kunnskap om samtale som metode for innhenting av pasienters opplevelse og erfaringer har kunnskaper om fysisk aktivitets betydning for helsen, og sammenhengen mellom helse og livsstil Ferdighetsmål anvender sin personlige og faglige kompetanse i samhandling med pasient, pårørende og andre yrkesgrupper anvender sin faglige kompetanse innen rehabilitering/habilitering anvender sine ferdigheter til å etablere, opprettholde og avslutte relasjoner anvender ulike former for kompetanse og kunnskap i forståelsen og utøvelsen av rehabilitering/habiliteringsprosesser anvender kunnskap og ferdigheter i kommunikasjon anvender enkle teknikker i veiledning i møte med pasient og pårørende har ferdigheter til å motivere pasient til å se muligheter og føle mestring Kompetansemål forstår sammenhengene mellom menneskesyn, livskvalitet, menneskers tro og adferd under vekslende forhold har forståelse for empowerment -tankegangen og betydningen av å styrke egne krefter og ressurser reflekterer over pasienten situasjon og kunne vurdere ulike tiltak med fokus på mestring har forståelse for pasient og familiens behov, samt barn og unge som pårørende har utviklet etisk holdning og kommunikasjon i møte med pasienter har forståelse for fysisk aktivitet og kost og ernæringens betydning for helse anvender kunnskap om ulike arbeidsmetoder evaluerer mål og tiltak for å oppnå et helhetlig tilbud til den enkelte pasient Folkeuniversitetet Sør-Øst Fagskole Helse og miljø Side 14

15 Faglige temaer habilitering og rehabilitering lovverk, forvaltningsnivå habilitering og rehabilitering i et historisk og framtidsperspektiv hverdagsrehabilitering relasjonskompetanse knyttet til pasienten og deres nettverk metoder for å utvikle gode relasjoner rehabilitering versus forebygging rehabilitering versus behandling, pleie, og omsorg og opptrening Emne 4 Rehabiliteringsprosessen 5.0 Rehabiliteringsprosessen og brukermedvirkning Målsettinger Studenten skal kunne planlegge, tilrettelegge og arbeide målrettet med utgangspunkt i pasientens behov. De skal utvikle sin personlige og faglig kompetanse i samhandling med pasienter, pårørende og andre yrkesgrupper, med sikt på å legge til rette for vekst og utvikling. Studenten skal dyktiggjøre seg i mellommenneskelige ferdigheter og oppøve sine evner til klar og direkte kommunikasjon og til empati. Med utgangspunkt i egen fagkompetanse skal de utføre løsningsfokusert arbeid. Kunnskapsmål har kunnskap om relasjonsbygging til pasient og yrkesutøver, pårørende og ulike samarbeidspartnere har kunnskap om metoder for å utvikle gode relasjoner har kunnskap om rehabiliteringsprosessen har kunnskaper om ulike funksjonshemminger og funksjonsnedsettelser har kunnskap om metoder for rehabilitering/habilitering har kunnskap om tilrettelegging av ulike tiltak og tjenester har kunnskap om brukermedvirkning har kunnskap om psykososialt arbeid har kunnskap om løsningsfokusert tilnærming har kunnskap om aktuelt lovverk har kunnskap om organisasjoner for pasient og pårørende Folkeuniversitetet Sør-Øst Fagskole Helse og miljø Side 15

16 Ferdighetsmål har ferdigheter i å utvikle relasjoner i møte med andre mennesker har ferdigheter i å samhandle med pasient og pårørende kan utføre og tilrettelegge tiltak med fokus på mestring og utvikling ut fra den enkeltes behov/ressurser ser egen rolle i samhandling med pasient motiverer og deltar aktivt i rehabilitering/habiliteringsprosesser jobber målrettet og løsningsfokusert med rehabilitering/habilitering har klar og direkte kommunikasjon og viser empati identifiserer behov, igangsetter og evaluerer tiltak i samhandling med pasient og annet fagpersonell samarbeider med ulike faggrupper Kompetansemål ser egen rolle i samhandling med pasienten anvender kunnskap og ferdigheter innenfor fagområdet motiverer og deltar aktivt i tilrettelegging av rehabilitering/habiliteringsprosesser har en etisk reflektert grunnholdning arbeider etter en løsningsfokusert tilnærmingsmodell ivaretar brukermedvirkning har forståelse for relasjonens betydning for mestringsfølelse og empowerment har kjennskap til aktuelt lovverk har fokus på humorens betydning for samhandling har utviklet personlig kompetanse i evnen til å lytte, medopplevelse og samarbeide med enkeltindivider, familie og grupper viser helhetsforståelse gjennom sitt arbeid er bevisst egne kunnskaper og ferdigheter og kan erkjenne egne grenser faglig og personlig Faglige temaer tverrfaglig og tverretatlig samarbeid rundt enkeltpersoner ulike metoder for rehabilitering og habilitering rehabiliteringsprosessen løsningsfokusert tekning individuell plan brukerens perspektiv og hverdagsliv selvstendighet, mestring og funksjonsforbedring kartlegging av ressurser, muligheter og begrensning prognose og diagnose som hindring og mulighet egen rolle i samhandling med pasienten mestringsfølelse og empowerment metode for å utvikle gode relasjoner samarbeid og teamarbeid aktuelt lovverk Folkeuniversitetet Sør-Øst Fagskole Helse og miljø Side 16

17 livskvalitet og det sosiale nettverk fritid og livsstil humorens betydning for samhandling brukermedvirkning avtalestyring Emne 5 HOVEDPROSJEKT 6.0 Fordypning innen Rehabilitering Målsettinger Studenten skal gjennomføre et obligatorisk fordypningsarbeid/fagutvikling. Fordypningsarbeidet/fagutviklingen skal være praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens emner. Studenten skal gjennom fordypningsarbeidet/fagutviklingen vise refleksjon og bruke både teori og erfaring fra praksis. Fordypningsarbeidet kan gjennomføres i gruppe eller individuelt. Kunnskapsmål Studenten har fordypet seg innenfor et valgt tema, har innhentet, vurdert og bearbeidet teori, og drøftet sammenhengen mellom teori og praksis. Ferdighetsmål Studenten kan systematiser, utvikle og formidle erfarings basert kunnskap Generell kompetanse Studenten har utviklet og er bevisst sin profesjonelle kompetanse, sin kreativitet og sitt mot, og forvalter kompetansen og bidrar til faglig utvikling på egen arbeidsplass. Folkeuniversitetet Sør-Øst Fagskole Helse og miljø Side 17

18 7.0 Hovedeksamen prosjektarbeid i rehabilitering med individuell muntlig høring Mål Hovedmålet for Emne 5 er at studenten skal vise at grunnleggende fagkunnskap innen rehabilitering er oppnådd. Han/hun skal videre bli mer bevisst sine egne kunnskaper og ferdigheter ved bruk av teori og erfaringer fra praksis. Studentene skal gjennomføre et obligatorisk fordypningsarbeid/hovedprosjekt. Prosjektet skal gjennomføres i gruppe på 2-5 studenter. Emnet for hovedprosjektet skal være praksisrettet, forankret i relevant teori samt konkret være knyttet til praksis og ett eller flere tema i utdanningens moduler. Studentene skal gjennom hovedprosjektet vise refleksjon og bruke både teori og erfaringer fra praksis. Studenten skal ha: Fordypet seg i et tema/problemstilling innenfor rehabilitering og gjennomført fordypningsarbeidet der kritisk tenkning og refleksjon inngår Vist faglig innsikt i hovedprosjektet Er mer bevisst sine egne kunnskaper og ferdigheter gjennom refleksjon og ved bruk av teori og erfaringer Forstår og anvender etiske retningslinjer for oppgaveskriving Har utarbeidet en skriftlig fordypningsoppgave samt utviklet ferdigheter i å skrive oppgaver Utviklet sin personlige kompetanse i forhold til å være kritisk vurderende og reflekterende i spørsmål knyttet til psykisk helsearbeid Vist innsikt i hvilke faktorer som påvirker samhandling med brukeren Har innsikt i relevant lovverk innen helse- og sosialsektoren Vist evne til å vurdere egne handlinger sett i lys av de yrkesetiske retningslinjene Anvender systematisk tenkning og kritisk vurdering 7.1 Prosjektstyring Faglige målsettinger Studenten skal lære: å formulere en faglig problemstilling for en prosjektoppgave å utarbeide en detaljert plan for en helhetlig prosjektoppgave å velge arbeidsmetoder som er egnet for prosjektet å sette opp en systematisk fremdriftsplan for prosjektet å sette opp egne læringsmål for sitt hovedprosjekt Folkeuniversitetet Sør-Øst Fagskole Helse og miljø Side 18

19 Faglige temaer hva kjennetegner et prosjekt som arbeidsform hvilke arbeidsmetoder kan være aktuelle hvilke ressurser er tilgjengelige og nødvendige hvilke krav bør stilles til relevans, konsistens og objektivitet hvilke mål og betingelser gjelder for en god presentasjon hvordan svare på problemstillingen 7.2 Prosjektfaglig veiledning Faglige målsettinger Studenten skal, gjennom veiledning få avklart spørsmål som angår den faglige problemstillingen og kravspesifikasjonen for prosjektoppgaven få tilbakemelding på om den prosessen de har valgt er faglig tilstrekkelig og relevant for å oppnå et forsvarlig resultat få støtte i arbeidet med å utvikle oppgaven faglig og resultatmessig Veiledningsnotat som grunnlag for veiledning Studenten skal i forkant av veiledningen levere et notat til veileder som viser hva som ønskes å ta opp i veiledningen. Veiledningen skal være innenfor fire timers avtalt veiledning pr. student. Veiledningen skal avtales god tid i forkant, og kan knyttes opp mot samlingene. Kapittel 4: Timeplaner og progresjon Bakgrunn for valgt progresjon Utdanningen har en samlet normert studietid på ett år, men tilrettelegges som deltidsstudium over ett og et halvt år. Undervisningen er tilrettelagt med undervisning hovedsakelig på kveld, men også med noe undervisning og veiledning på dagtid og i helgene. Praksis er en obligatorisk del av studietiden og en viktig metode for å oppnå fagskoleutdanningens målsetting. Praksisen avvikles parallelt med teoriundervisning. Praksis utgjør 10 uker Hensikten med videreutdanningen er å utdanne reflekterte yrkesutøvere. Gjennom valgte progresjon vil studentene, på bakgrunn av tidligere ervervede kunnskaper, tilegne seg nye kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Gjennom å være nysgjerrig, kreativ, samarbeids- og lærevillig vil studenten få økt sin faglige kompetanse gjennom teori, obligatoriske oppgaver og praksis. Teori og refleksjoner i emne 1, 2, 3 og 4 danner grunnlaget for den videre progresjonen. Å tilegne seg ny kunnskap danner grunnlaget for dypere faglig innsikt og evnen til å anvende denne i daglig arbeid med mennesker med funksjonshemming. Studenten vil gjennom hovedprosjektet arbeide med hensiktsmessig planlegging, systematisk tenkning og Folkeuniversitetet Sør-Øst Fagskole Helse og miljø Side 19

20 problemløsning. Videre vil studenten få opparbeidet evnen til å gå inn i mellommenneskelige forhold ved å ha gode kommunikasjonsevner, situasjonsforståelse og selvinnsikt. Emne 1 Fellesfag 12 fagskolepoeng 84t undervisning 46t gruppearbeid 40t veiledning 100t selvstudie Faglig innhold Studieteknikk og bruk av IKT Etikk Helse- og miljøkunnskap Kommunikasjon og yrkesroller Velferdssamfunnet Mangfold og inkludering IKT- kommunikasjon, Saksbehandling Arbeidsformer Teori, forelesning Gruppearbeid Individuelle oppgaver PBL Selvstudium med veiledning Obligatoriske arbeider 1 gruppeoppgaver Arbeidsmappe Refleksjonsnotat Avsluttende tverrfaglig prosjekt i emnene med klassekonferanse Vurderingsformer Gruppearbeider og individuelle oppgaver vurderes til bestått/ikke bestått Avsluttende tverrfaglig prosjekt vurderes med gradert karakter Annen type evaluering Miljøevaluering Folkeuniversitetet Sør-Øst Fagskole Helse og miljø Side 20

21 Emne 2 Målgruppen for Rehabilitering 135 t undervisning 60 t gruppearbeid 40 t veiledning 12 Fagskolepoeng 130 t selvstudie Faglig innhold Målgruppen for rehabilitering Historikk, normalisering og integrering Funksjonshemming og funksjonsnedsettelse i forhold til barn, unge, voksne og eldre Funksjonsnedsettelse av fysisk, sansemessig, miljømessig, atferdsmessig, psykisk og sosial karakter Hverdagsrehabilitering Empowerment Inkludering, integrering Arbeidsformer Teori, forelesning Gruppearbeid Individuelle oppgaver PBL Digitalt verktøy Rollespill Selvstudium med veiledning Obligatoriske arbeider 1 gruppeoppgave Arbeidsmappe Avsluttende tverrfaglig individuell eksamensoppgave Vurderingsformer Gruppearbeider og individuelle oppgaver vurderes til bestått/ikke bestått Avsluttende tverrfaglig eksamensoppgave vurderes med gradert karakter Annen type evaluering Miljøevaluering Samlingsevaluering Praksisevaluering og praksisrapport som vurderes til bestått/ikke bestått Praksis i 2. og 3. semester kan tas samlet. Det vil da bli gjort en midtevaluering etter første 20 dager. Totalt 50 dager Folkeuniversitetet Sør-Øst Fagskole Helse og miljø Side 21

22 Emne 3 Rehabilitering som virksomhet 165 t undervisning 60 t gruppearbeid 40 t veiledning 16 Fagskolepoeng 140 t selvstudie Faglig innhold Habilitering/rehabilitering Lovverk, forvaltningsnivå Rehabilitering versus forebygging Rehabilitering versus behandling, pleie og omsorg og opptrening Empowerment og salutogenese Arbeidsformer Teori, forelesning Gruppearbeid Individuelle oppgaver PBL Digitalt verktøy Rollespill Selvstudium med veiledning Obligatoriske arbeider 1 gruppeoppgaver Arbeidsmappe Avsluttende tverrfaglig individuell eksamensoppgave Vurderingsformer Gruppearbeider og individuelle oppgaver vurderes til bestått/ikke bestått Avsluttende tverrfaglig eksamensoppgave vurderes med gradert karakter Annen type evaluering Miljøevaluering Samlingsevaluering Praksisevaluering Praksis, antall dager 50 dager praksis i løpet av studiet Folkeuniversitetet Sør-Øst Fagskole Helse og miljø Side 22

23 Emne 4 Rehabiliteringsprosessen 60 t undervisning 35 t gruppearbeid 40 t veiledning 8 Fagskolepoeng 80 t selvstudie Faglig innhold Samarbeid og teamarbeid Livskvalitet og sosialt nettverk Individuelle prosesser Tverrfaglig og tverretatlig arbeid Individuell plan Brukermedvirkning Ulike metoder Prognoser og diagnoser Motivasjon og forandring Fritid og livsstil Organisasjoner for pasienter og pårørende Mestringsfølelse og empowerment Humorens betydning Metode for å utvikle gode relasjoner Recovery Arbeidsformer Individuelt arbeid med fordypningsoppgaven Teori og forelesning knyttet til samlingene PBL IKT/digitalt verktøy Rollespill Selvstudium med veiledning Obligatoriske arbeider 1 gruppeoppgaver Arbeidsmappe Avsluttende tverrfaglig individuell eksamensoppgave Vurderingsformer Studenten skal forsvare fordypningsoppgavens innhold i muntlig eksamen Oppgaven og muntlig eksamen vurderes med gradert karakter Kompetansebevis utstedes ved bestått emne. Annen type evaluering Miljøevaluering Samlingsevaluering Praksisevaluering Folkeuniversitetet Sør-Øst Fagskole Helse og miljø Side 23

24 Emne 5 Hovedprosjekt 12 Fagskolepoeng 50 t undervisning 4t veiledning pr.student 250t gruppearbeid/selvstudium/ arbeid med hovedprosjektet Faglig innhold Prosjektstyring Aktuelt IKT-verktøy Metoder Veiledning og kommunikasjon Prosjektfaglig veiledning Arbeidsformer Gruppearbeid med hovedprosjektet Teori og forelesning knyttet til Hovedprosjektet og problemstillingene PBL IKT/digitalt verktøy Selvstudium med veiledning og nettstøtte Obligatoriske arbeider Hovedprosjekt Vurderingsformer Studentene skal forsvare Hovedprosjektets innhold i muntlig eksamen Oppgaven og muntlig eksamen vurderes med gradert karakter Annen type evaluering Miljøevaluering Undervisningsevaluering Praksisevaluering Totalt 60 fagskolepoeng Totalt antall timer 1559 Samlet vurdering, rehabilitering Grunnlag: Obligatoriske arbeider i: Bestått alle obligatoriske arbeider og eksamener gir grunnlag for utstedelse av vitnemål fra 1. emne Fagskole Helse og Miljø. Vitnemålet inneholder 2. emne følgende: 3. emne Resultater fra de fire emne - 4. emne eksamenene 5. emne Bestått obligatorisk praksis Med fordypningsoppgave Obligatoriske krav til praksis Folkeuniversitetet Sør-Øst Fagskole Helse og miljø Side 24

25 Kapittel 5: Undervisnings- og arbeidsmetoder Fagskole Helse og Miljø benytter følgende undervisning og arbeidsmetoder: Studentsamtaler Evalueringssamtaler Gruppearbeid Prosjektarbeid og fordypningsoppgave Veiledning Klassekonferanse med plenumssamtaler Problembasert læring og løsningsfokusert tilnærming Erfaringslæring Aksjonslæring Forelesing Ansvar for egen læring/selvstudie Rollespill Opplæring i praksis Videreutdanningen innen rehabilitering baserer seg på et holistisk menneskesyn hvor forståelsen for enkeltmenneske står i sentrum. Studentene lærer best når de er aktive og engasjert under læringsprosessen. Det legges vekt på å skape gode relasjoner mellom lærere og studenter. Utdanningen benytter ulike pedagogiske metoder hvor man vektlegger motivasjon, inspirasjon og aktiv deltakelse. Arbeidsformene som benyttes skal bidra til å styrke studentenes motivasjon for egen videreutdanning, samt bidra til at studentene opplever nytte og gjensidighet gjennom faglig samarbeid. Studentene ved dette studiet utveksler erfaringer fra eget arbeid. Det vil bli lagt vekt på at teori og veiledet praktisk erfaring styrker helhetsforståelsen for faget. Problembasert læring og aksjonslæring stimulerer studentene til egen aktivitet, refleksjon rundt faglige temaer, samarbeid med medstudenter og erfaring fra praksis Klassekonferanse gjennomføres etter hvert emne. Studentene arbeider i grupper med prosjekt relatert til emnets mål. Prosjektet legges frem av gruppen for medstudenter og hovedlærere. I tillegg leveres det skriftlige prosjektet til vurdering. Samtlige studenter må delta aktivt. Arbeidsmappe er en systematisk samling av alle arbeider som til sammen gir et inntrykk av studentens læring og utvikling gjennom studiet. Studenten samler sine arbeider i sin personlige mappe. Dette kan være; individuelle oppgaver gruppeoppgaver prosjektoppgaver refleksjonsnotat fra praksis og logg refleksjonsnotater fra undervisningen fordypningsoppgave fra praksis Folkeuniversitetet Sør-Øst Fagskole Helse og miljø Side 25

26 8.0 Praksisopplæring Mål for praksisperioden Målet for videreutdanningen er å øke den faglige kvaliteten på helse- og sosialtjenester ved å videreutvikle yrkesutøverens faglige kompetanse, læringskompetanse, yrkesetiske kompetanse samt praktiske kompetanse. Videreutdanningen fører ikke til et nytt yrke eller ny autorisasjon. Etter endt videreutdanning skal fortsatt yrkesutøveren holde seg innen sitt faglige kompetanseområde og ikke overskride sine faglige kvalifikasjoner. Karrieremessig kan likevel utdanningen innebære tilbud om ny stilling eller endring i arbeidsoppgavene. Studenten som skal gjennomføre sin praksisperiode har gjennomført og bestått første semester og skal gjennomføre den fagspesifikke praksisen med grunnlag i kunnskap, ferdigheter og holdninger fra fagskoleutdanning. Praksisstedet skal ha stor grad av ansatte med autorisert helsepersonell, med spesialutdanning innen fagfeltet, for å sikre studentens faglige utvikling Aktuelle praksissteder/aktuelle arbeidsplasser etter endt utdanning ulike tiltak/institusjoner/steder for mennesker med funksjonshemming, kommunale tiltak, statlige eller private rehabiliteringssentre kurbad frisklivssentraler fritids- og kulturtiltak vernede bedrifter og aktivitetssentre livsstilssentre NaKuHel - sentre Mål for studenten i praksisperioden Studenten skal utvikle sine egne mål for praksisperioden med utgangspunkt i utdanningens mål. Målene skal inneholde kunnskap, ferdighets og holdningsmål. Disse er tenkt som hjelp til å strukturere praksisperioden. Studenten skal skrive refleksjonsnotat hver uke og loggbok underveis.(se egen praksishåndbok) Studenten har et selvstendig ansvar for å ta opp eventuelle problemer underveis, primært med praksisveilederen, sekundært med fagskolens praksisveileder. Det beregnes 10 uker praksis á 35 timer fordelt på emne 3 og 4. Oversikt over hvilke kompetanseområder eleven skal legge til grunn for sine læringsmål er beskrevet i praksishåndboken. Folkeuniversitetet Sør-Øst Fagskole Helse og miljø Side 26

27 Kapittel 6: Eksamens- og vurderingsordringene Fagskoleloven krever at utdanningen skal ha en sluttevaluering og et vitnemål, og at utdanningsplanen skal beskrive hva som ligger til grunn for vitnemålet. Bakgrunn for valgte vurderings- og evalueringsformer Fagskole Helse og Miljø holder en høy kvalitet på undervisningen og praksisopplæringen. Det blir praktisert både underveisevaluering og sluttevaluering. Evalueringene har både et individuelt faglig formål og fokus på læringsmiljøet. Underveis i studiet er det valgt vurderings- og evalueringsformer som vil gi både studenten og faglærer/hovedlærer et grunnlag til å vurdere i hvilken grad studenten viser selvstendighet og ansvarlighet i arbeidsprosessen. Vurdering av studentens faglige prestasjoner har til hensikt å beskrive studentens oppnådde kompetanse og gir informasjon underveis om hva studenten bør ha fokus på. Typer evaluering Følgende blir vurdert: studentens personlige innsats og engasjement studentens yrkesfaglige holdninger og ferdigheter studentens forståelse for aktuelle kvalitetskriterier studentens utvikling i forhold til studiefaglige resultater undervisning, klassekonferanser og opplegg læringsmiljøet generelt og spesielt. Miljøevaluering I hvert semester foretas en evaluering av læringsmiljøet og undervisningsformene. Fagskolen har møte med klassene og lærerne og disse fyller ut evalueringsskjemaer for hvert semester. Sammenfatting av evalueringene legges fram til drøfting på tillitsmannsmøte og på lærermøte. Konkrete endringstiltak avtales med frist for tilbakemelding. Det er rektor i samarbeid med de faglig/pedagogisk personell som har ansvar for disse tiltakene. Evaluering av undervisning/undervisningsopplegg Gjennom hele videreutdannelsen stilles det krav til studenten om egenrefleksjon. Hensikten med undervisningsevalueringen er både å få en vurdering fra hver student av undervisningsmetodene/opplegg, rammene rundt og omfanget av hvert tema. Evalueringen skal ta utgangspunkt i både positive erfaringer og eventuelle ønskede forandringer. Folkeuniversitetet Sør-Øst Fagskole Helse og miljø Side 27

28 Evaluering underveis Emne Studenten skal gjennomføre prosjekt i gruppe i hver emne. Gruppeprosjektet legges fram på klassekonferanse. Prosjektoppgavene blir vurdert skriftlig og muntlig med gradert karakter. Studentene skal lage egne refleksjonsnotater og gjennomføre gruppearbeid underveis i utdanningen som samles i studentens arbeidsmappe. Dersom alle oppgaver er vurdert til bestått kan kompetansebevis utstedes. Emne 5 Studenten gjennomfører i dette emne et omfattende hovedprosjekt. Prosjektet gjennomføres fortrinnsvis i gruppe fra 2-5 medlemmer. Prosjektet leveres til vurdering av intern og ekstern sensor. Med utgangspunkt i hovedprosjektet går studentene opp til individuell muntlig høring. Tema for hovedprosjektet skal være praksisrettet og konkret, være knyttet til læremålene i studieplanen og egne læringsmål. Arbeidet med oppgaven foregår parallelt med undervisningen i emne 5. Innen fastsatt tidspunkt må studenten/studentene ha levert forslag til problemstilling. Denne skal inneholde: foreløpig problemstilling med begrunnelse, begrensning, framdriftsplan og rollefordeling i gruppen. Forholdet mellom skriftlig besvarelse og resultatet av den muntlige gjennomgangen vektes i sluttevalueringen med 60 prosentpoeng for den skriftlige besvarelse, og 40 prosentpoeng for den muntlige gjennomgangen. Hovedprosjektet og muntlig eksamen vurderes helhetlig med gradert karakter. Spesielle forhold som kan påvirke vurderingen Fagskolen fører fremmøteprotokoll. Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen og til deltakelse i gruppesamlingene som beskrevet i bestemmelsene i Fagskolen reglement. Studentene må levere sykemelding ved langvarig fravær. Fagskolen vil legge til rette for studentene slik at de eventuelt kan fullføre utdanningen innen 2 år. Ved utsatt emneeksamen, etter søknad, må fagskolen legge til rette slik at eksamen blir gjennomført innen emnenes utgang. Sykdom i praksisperioden må ikke overstige 10 %. Overstigende praksistimer må tas igjen for å få fullført og bestått praksis. Studenter som har gyldig fravær til hovedeksamen kan søke om usatt eksamen som gjennomføres påfølgende semester. Folkeuniversitetet Sør-Øst Fagskole Helse og miljø Side 28

29 Vitnemålet Bestått eksamen i de 5 emnene og bestått praksis med fordypningsoppgave, gir grunnlag for utstedt vitnemål fra Fagskole Helse og Miljø. På vitnemålene påføres alle karakterene fra de 4 emneeksamenene, samt avsluttende eksamen emne 5. Karakterskala Fagskole Helse og Miljø, benytter følgende karakterskalaer i samsvar med internasjonale karakterstandarder (ECTS-skala European Credit Transfer System). A Fremragende B Meget godt C God D Nokså god E Tilstrekkelig F Ikke bestått Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Svært godt kunnskaps- og ferdighetsnivå. Viser stor grad av selvstendighet og refleksjon Prestasjon som viser meget godt kunnskaps- og ferdighetsnivå. Viser tydelig evne til selvstendighet og refleksjon Prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Har et godt kunnskaps- og ferdighetsnivå. Viser i noen grad evne til selvstendighet og refleksjon. Prestasjon med en del vesentlige mangler, som viser begrenset kunnskaps- og ferdighetsnivå. Viser begrenset evne til selvstendighet og refleksjon. Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaps- og ferdighetsnivå, men heller ikke mer. Viser i liten grad evne til selvstendighet og refleksjon. Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene. Denne skalaen blir benyttet ved teorieksamenene i 1., 2., 3. og 4. emne samt ved vurdering av hovedprosjektoppgaven i 5. emne. Folkeuniversitetet Sør-Øst Fagskole Helse og miljø Side 29

30 Emne 1: Litteraturliste Forfatter/Forlag Tordis Lien Fagbokforlaget ISBN: Kristoffersen og Solvik (2005) ISBN: Eide og Eide (1996) Ad Notam AS ISBN: Damm Gyldendal Tittel Veiledningens hemmelighet Læring og relasjoner Psykologi og Samfunnsfag Kommunikasjon i relasjoner Aktuelt lovverk Gunnar Tellnes ISBN Akademica NaKuHel konseptet i teori og praksis Liv Toril Kvaløyseter Eduke AS Bli kjent med IKT Microsoft Office 2007 Folkeuniversitetet Sør-Øst Fagskole Helse og miljø Side 30

31 Emne 2, 3 og 4 Forfatter/Forlag Per K. Solvang, Åshild Slettebø Gyldendal Akademiske 2012 ISBN Trine Normann, Johans Tveit Sandvin, Hanne Thommasen Kommuneforlaget ISBN Jarle Eknes, Jon A. Løkke Universitetetsforlaget ISBN Leif Bollingmo, Kari Høium, Bjørn Erik Johnsen ISBN Ebba Langum Bredlanf, Oddrun Anita Linge, Kjersti Vik Gyldendal akademiske ISBN Rehabilitering Tittel Om rehabilitering mot helhetlig og felles forståelse Utviklingshemming og habilitering Det er mitt liv Brukermedvirkning, nye hjelperoller i Habilitering/Rehabilitering Det handler om verdighet Turid Hegerstrøm Universitetetsforlaget ISBN Ivar Lie Ad Notem Gyldendal ISBN Hanne Tuntland Høyskoleforlaget ISBN Om relasjoner i hjemmetjenesten Rehabilitering og habilitering. Prinsipper og praktisk organisering En innføring i ADL Teori og intervensjon Folkeuniversitetet Sør-Øst Fagskole Helse og miljø Side 31

32 Tilleggslitteratur Forfatter /Forlag Egil W.Martinsen Fagbokforlaget ISBN Lovdata.no Greta Marie Skau Cappelens Akademiske 2011 ISBN G.Romsland B.Dahl, Å Slettebø Gyldendal Akademiske 2015 ISBN Knut Gundersen, Luke Moynahan Haugtussa forlag 1995 Tittel Kropp og sinn Fysisk aktivitet og psykisk helse Samhandlingsreformen Lov om psykisk helsevern Lov om spesialhelsetjenesten m.fl. Gode fagfolk vokser Personlig kompetanse i arbeid med mennesker Sykepleie og rehabilitering Nettverk og sosiale ferdigheter Lars Gunnar Lindås Gyldendal 2013 ISBN Hanne Tuntland Damm 2005 ISBN Ingvard Wilhelmsen Hertvig forlag 2008 ISBN Ansvar for likeverd Etikk i tverrfaglig arbeid med habilitering og rehabilitering Forebygging, rehabilitering og omsorg Sjef i eget liv en bok om kognetiv terapi Folkeuniversitetet Sør-Øst Fagskole Helse og miljø Side 32