Studieplan for Fagskoleutdanning MILJØARBEID INNEN RUS

Transkript

1 Studieplan for Fagskoleutdanning MILJØARBEID INNEN RUS Innhold 1 Generell informasjon 2 Mål og hovedmomenter 3 Fagplaner og lærestoff 4 Timeplaner og progresjon 5 Undervisnings- og arbeidsmetoder 6 Eksamens- og vurderingsordningene

2 Kapittel 1: Generell informasjon 1.1 Innledning Utdanningstilbudet er basert på rammeplanene for videreutdanning av helsepersonell, utviklet av Sosial- og helsedirektoratet samt en kravspesifikasjon for Inkluderende Arbeidsliv utarbeidet av Trygdeetatens Arbeidslivssenter. Tilbudet er tilpasset organiseringen av Fagskole Helse og Miljø, Folkeuniversitetet ved at utdanningsløpet blir avviklet innen rammen av en koordinert plan for denne skolens samlede tilbud. Stortingsmeldingen om Mangfold gjennom inkludering og deltakelse (St.meld ) har også gitt føringer for lærestoffet om flerkulturelle forhold. Samfunnsutviklingen påvirker og endrer helse- og sosialarbeiderens daglige arbeid. Innen medisinsk utvikling og befolkningens helsetilstand skjer det raske endringer og de siste årene har vært preget av gjennomgripende helse- og sosialpolitiske reformer. Helse- og sosialtjenesten står overfor nye utfordringer i takt med befolkningens sammensetning med økende flerkulturelt og internasjonalisert arbeids- og bosettingsmønster. Samtidig som mange av de klassiske sykdommene er under kontroll, oppstår nye sykdommer, lidelser og trusler mot folkehelsa og mot de krav til livskvalitet og egen medvirkning som dagens innbyggere stiller. Demografiske forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og sosialtjenester gjør at det er av avgjørende betydning for vårt velferdssamfunn, og at vi klarer å rekruttere nytt og beholde kompetent fagutdannet personell. Dette krever en kontinuerlig utvikling og endring som de ansatte må ta del i. Det er viktig at fagskoleutdanningen tar utgangspunkt i og reflekterer samfunnsutviklingen. Dette er behandlet i Stortingsmelding 25 hvor fremtidens omsorgsutfordringer blir omtalt. Sentrale mål for Kompetanseløftet 2015 er å styrke videreutdanningstilbudet for helse- og sosialpersonell med videregående utdanning. I tillegg vektla den behovet for å heve kompetansen på sentrale fagområder i den kommunale omsorgstjenesten. Regjeringen la i juni 2009 fram Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen: Rett behandling på rett sted til rett tid. I meldingen står styrkingen av kommunens tjenester opp mot mennesker med rusavhengighet sentralt. Stortingsmeldingen bygger på at bedre samhandling bør være et av de viktigste utviklingsområder framover. Helsetjenesten har stort fokus på behandling av og sen komplikasjoner, framfor tilbud innrettet på å mestre hverdag for mennesker med rusavhengighet. Når de kommer til prioriteringssituasjoner viser det seg gjerne at forebygging og tidlig innsats blir tapere i kampen mot de mer spesialiserte tjenestene. I samhandlingsreformen legges det til grunn at den forventede veksten i behov for en samlet helsetjeneste i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, behandling og oppfølging. I utviklingsarbeidet må det være oppmerksomhet mot spekteret av ulike fagprofesjoner og at man evner å utvikle en samlet tjeneste som gjør bruk av faglige egenskaper og fortrinn hos den enkelte gruppe. 2

3 All aktivitet rettet mot mennesker med rusavhengighet må ta utgangspunkt i at dette er en svært sammensatt gruppe med varierende behov. Derfor må studentene lære å tenke helhetlig i sin tilnærming i møte med den enkelte pasient/bruker. Det vil ikke alltid være mulig å rehabilitere eller forvente bedring hos den enkelte. Da må studentene lære å fokusere på å bevare den enkeltes funksjoner, ressurser og kunne møte pasientenes behov/problemer på en løsningsfokusert måte. Gjennom rusreformen i 2004 har spesialisthelsetjenestens ansvar for forebygging og behandling av rusproblemer blitt større, og behovet for forskningsbasert undervisning i helse utdanningene er blitt tydeligere. Med rusreformen ble behandlingstilbudet til personer med ruslidelser en del av spesialisthelsetjenesten, sammen med somatikk og psykisk helsevern. Som en følge av reformen fikk personer med ruslidelser pasientrettigheter, noe de tidligere ikke hadde hatt.( Biong og Ytrehus, 2012) Yrkesutøverens kompetanse og erfaring vil prege ytelsene av tiltak og tjenester. Dersom intensjonen med reformen skal innfris forutsettes det at man må gi tilbud om utdanning og gi helsepersonell muligheter til å skaffe seg økt kunnskap og kompetanse. Å rekruttere og beholde personell er en viktig forutsetning for god kvalitet på tjenestene innen helse- og sosialsektoren. Erfaringer viser at muligheter for fagutvikling innenfor sitt felt er et av flere viktige virkemidler i denne sammenhengen. Et viktig aspekt i den forbindelse er å sikre at kompetansebehovene ivaretas og fanges opp. Samfunnsutviklingen påvirker og endrer helse- og sosialarbeiderens daglige arbeid. Innen medisinsk utvikling og befolkningens helsetilstand skjer det raske endringer og de siste årene har vært preget av gjennomgripende helse- og sosialpolitiske reformer. Helse- og sosialtjenesten står overfor nye utfordringer i takt med befolkningens sammensetning med økende flerkulturelt og internasjonalisert arbeids- og bosettingsmønster. 1.2 Innholdskrav til en fagskole Dette utdanningstilbudet oppfyller fagskoleslovens krav til et utdanningstilbud på fagskolenivået ved at utdanningens volum tilsvarer ett års fulltidsstudium utdanningen ligger på nivået over fullført videregående skole eller tilsvarende realkompetanse utdanningsløpet avvikles på deltid over tre semester med avsluttende prøve etter hvert modul, som gir grunnlag for kompetansebevis avsluttet og bestått prøve for 1. emne legger grunnlaget for å ta en eller flere av spesialutdanningene Hovedprosjekteksamen etter den 5. emne, med individuell muntlighøring, gir grunnlag for vitnemål for fullført fagskoleutdanning 3

4 Kapittel 2: Mål og hovedmomenter 2.1 Overordnede mål De overordnede målene for utdanningstilbudet er definert av Stortingets utdanningskomité i innstillingen til lovproposisjonen, der komiteen bl.a. fastslår at fagskoleutdanningene skal være et alternativ til høyere utdanning, og et reelt alternativ til de lange akademiske utdanningsløpene. De skal ivareta yrkes- og næringslivets behov for omstillings-, endrings- og spisskompetanse i en raskt skiftende hverdag. Samfunnet endrer seg raskt og Helse- og sosialsektoren står overfor store utfordringer med hensyn til kvalitet på tjenestene og rekruttering av personal. Denne utdanningen skal bidra til å dekke behovet for kompetanse innenfor både de institusjonsbaserte tiltakene og i de kommunale tiltakene til mennesker med rusproblem og deres pårørende. Personer med tilleggskompetanse innenfor miljøarbeid innen rus vil bli viktige bidragsytere i oppbyggingen av faglige gode tilbud til denne brukergruppen. Det er derfor viktig at det over hele landet er hjelpepleier, omsorgsarbeidere og andre helsearbeidere med faglig kompetanse innenfor området som kan mestre dette. 2.2 Helsepolitiske handlingsplaner Utdanningstilbudet er i seg selv en integrert del av de helse- og sosialpolitiske handlingsplanene ettersom rekruttering av kvalifisert helsepersonell står på dagsorden i den offentlige utbyggingen av helse- og velferdspolitikken. I Stortingsmelding 25 blir fremtidens omsorgsutfordringer omtalt. Sentrale mål for Kompetanseløftet 2015 er å styrke videreutdanningstilbudet for helse- og sosialpersonell med videregående utdanning. I tillegg vektla den behovet for å heve kompetansen på sentrale fagområder i den kommunale omsorgstjenesten. 2.3 Utdanningens yrkesrelevans Denne utdanningen er en videreutdanning for helsepersonell som har fullført yrkesutdanning innen helse/omsorgssektoren på videregående skoles nivå eller som kan dokumentere tilsvarende realkompetanse. Utdanningen representerer derfor en påbygging og ajourføring av den fagkompetansen som er utviklet i grunnopplæringen. Videreutdanningen er yrkesrettet og praksisrelatert. Opplæringen foregår i et samspill mellom teori og praksis. Den skal bidra til å utdanne reflekterte yrkesutøvere med et kompetansegrunnlag som er i stand til å møte de utfordringer som allerede finnes i dag, og i tiden fremover innenfor tiltak og tjenester for mennesker med rusavhengighet. Etter endt utdanning skal studentene: inneha høy yrkesetisk forståelse 4

5 ha utviklet gode evner og praktiske ferdigheter knyttet til faget inneha bred yrkesfaglig kompetanse 2.4 Entreprenørskap innen helse- og omsorgssektoren I takt med at befolkningens sammensetning endrer seg og blir mer kvalitetsbevisst og flerkulturell, oppstår det økt behov for differensierte og tilpassede tjenester innen helse- og sosialsektoren. Nyskaping av tilbud og muligheter for etablering av tjenester med en annen eller ny faglig struktur vil derfor være en del av det tankegodset som en fagskoleutdanning skal formidle. I forhold til denne utdanningen vil både lærestoff og arbeidsoppgaver stimulere til nytenkning og analyse av dagens tjenesteorganisering. Studentene bør ha fokus på anvendt folkehelsearbeid med vektlegging på helhetstekning, livskvalitet, brukermedvirkning og empowerment. For eksempel vil prinsippene knyttet til NaKuHel tankegangen kunne representere nye muligheter og perspektiv innen helse- og omsorgssektorens tjenestetilbud og verdisyn. 2.5 Mål for fagskoleutdanningen Etter endt utdanning skal studentene ha oppnådd følgende mål: Kunnskapsmål har kunnskap om en helhetlig tilnærming i møte med mennesker med rusavhengighet og rusrelaterte problemer har kunnskap om ulike rusmidler, virkning og skadevirkninger har kunnskap om ulike psykiske lidelser som kan bli en konsekvens av rusmisbruk har kunnskap om ulike metoder som benyttes i behandling av rusavhengighet har kunnskap om kartlegging av behov, planlegging, organisering og iverksetting av tiltak, rehabilitering og oppfølging har kunnskap om tverrfaglig samarbeid, kommunikasjon og brukermedvirkning har kunnskap om sammenhengen mellom helse og livsstil har kunnskap om forebyggende metoder og tiltak har kunnskap om kost og ernæring i forhold til mennesker med rusavhengighet har kjennskap til sosiale rettigheter, trygdelovgivning og aktuelt lovverk har kunnskap om motivasjon og endringsprosesser har kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid har kunnskap om positive faktorene hos pasient/bruker med vekt på empowerment, mestringsstrategier og livskvalitet Ferdighetsmål anvender kunnskap knyttet til faget i praksis arbeider helsefremmende og bidrar i samarbeid med pasientene/ brukerne, pårørende og fagpersoner til å forebygge problemutvikling, sykdom og 5

6 funksjonsnedsettelse kartlegger behov, planlegger, organiserer og iverksetter tiltak og evaluerer disse anvender ulike metoder for veiledning og motivering til pasient/bruker og pårørende i ulike situasjoner anvender ulike kommunikasjonsmetoder i samhandling med pasienter og pårørende samarbeider med ulike yrkesgrupper og forvaltningsnivå kan utvikle gode relasjoner til pasient/bruker med fokus på ressursene kan observere pasient/bruker i ulike situasjoner og rapporterer videre deltar i utarbeidelse av individuell plan for pasient/bruker deltar i habiliterings- og rehabiliteringsopplegg ser muligheter for bedring av livskvaliteten gjennom natur, kultur og helseaktiviteter Kompetansemål innehar bred yrkesfaglig kompetanse innen sitt fagområde anvender teoretisk kunnskap i praksis og begrunner sine tiltak på et faglig, etisk og juridisk grunnlag reflekterer over og evaluerer egen praksis har forståelse for at menneskesyn har konsekvenser for yrkesutøvelse ovenfor mennesker med rusavhengighet har forståelse for hva det innebærer å være rusavhengig tar ansvarlige valg forankret i faget miljøarbeid innen rus og handler på bakgrunn av ervervede kunnskap, holdninger og ferdigheter har forståelse for empowerment og verdien av å styrke pasient/bruker egne krefter og ressurser har innsikt i betydningen av helsefremmende og forebyggende arbeid viser forståelse for og innsikt i nyervervet kunnskap og kunne omsette dette i praksis innehar høy yrkesetisk forståelse 6

7 Kapittel 3: Studieplan og lærestoff Studieplan for felles tverrfaglig første emne Emnets målsettinger Hovedmålsetting: Studentene skal ha grunnleggende kunnskap om og utvikle en felles forståelse for faget miljøarbeid innen rus. Kunnskapen skal danne grunnlag for utvikling av felles holdninger og ferdigheter. Kunnskapsmål: har kunnskap om historien og utviklingen innen helse- og sosialfagene kan gjøre rede for oppbyggingen og ulike funksjoner ved helse- og sosialtjenesten og velferdssamfunnets utvikling kjenner til lovverket som regulerer helse- og sosialvesenets virkefelt har kunnskap om andre yrkesgrupper har kunnskap om verdioppfatninger, menneskeforståelse og livssyn ser sammenhengen mellom natur, kultur og helses betydning forstår hvordan psykososiale forhold påvirker motivasjon og arbeidsevne har kunnskap om hvilke utfordringer som ligger i samhandlingen med mennesker med ulik kommunikasjonsevne, ulikt funksjonsnivå og flerkulturell bakgrunn har kunnskap om hva et helhetlig menneskesyn innebærer har forståelse for og ser betydningen av begrepene kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling innen helse- og sosialsektoren Ferdighetsmål har evne til å reflektere over og begrunne sin virksomhet i forhold til overordnede faglige og etiske perspektiver ser sin egen yrkesrolle i et kritisk lys tar medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndighet om hjelpebehov, virkning av tiltak og uheldige samfunnsforhold bidrar til at den som trenger hjelp fra helse- og sosialsektoren får et egnet tilbud utvikler en forståelse og evne til å samarbeide med ulike yrkesgrupper på alle forvaltningsnivåer kommuniserer med pasient, pårørende og samarbeidspartnere på en trygg og tillitsvekkende måte kan veilede ut i fra ulike veiledningsteorier og er bevisst og reflektert i forhold til eget kunnskapsnivå har evne til å arbeide i gruppe med prosjektarbeid anvender IKT bevisst og kritisk i sin yrkesutøvelse 7

8 Kompetansemål er bevisst på egne holdninger og kan diskutere disse har medansvar i tverrfaglig samarbeid reflekterer over og begrunner sin virksomhet i forhold til faglige og etiske perspektiver er kjent med utdanningens mål og studieplan arbeider løsningsfokusert og prosjektbasert 8

9 Emne 1 Felles innholdsdel Studieteknikk og bruk av IKT Faglige temaer studieteknikk og læringsmiljø arbeidsteknikker samarbeid og deling studieplanlegging læringsstrategier erfaringsbasert læring problembasert læring prosjektarbeid gruppearbeid rollespill logg veiledning nettbasert læring den elektroniske læringsplattformen Hva er en elektronisk læringsplattform? dokumentasjon, differensiering, vurdering, samhandling og samarbeid dokumentasjon og kildekritikk Etikk Faglige temaer: menneskerettighetene samfunnsmessige perspektiv og utfordringer i helse- og sosialsektoren sett i forhold til verdier og normer verdioppfatninger, menneskeforståelse og livssyn aktuelle verdier og normer i samfunnet og helse- og sosialfagene, hvordan de henger sammen og styrer praktisk handling yrkesetikk taushetspliktens etiske sider makt, tvang og kontroll etiske dilemmaer, etikk og moral 9

10 3.3.0 Helse- og miljøkunnskap Faglige temaer: arbeidsmiljøet som en helhet o internkontroll o HMS-prinsippene o kvalitetssikring o metoder og modeller for kvalitetsutvikling o tverrfaglig samarbeid, gruppearbeid og endringsprosesser NaKuHel prinsippene o helhetsprinsippet o mestringslyst og motivasjon o identitet og selvrespekt o livsstil og livskvalitet Kommunikasjon og yrkesroller Faglige temaer kommunikasjonsteori, samhandling og konfliktløsning tverrkulturell kommunikasjon kommunikasjon i smågrupper og organisasjoner roller: bruker - helse- og sosialarbeider pårørende motivasjons- og mestringsteorier forsvarsmekanismer og kriseteori gruppepsykologi og nettverksteori Velferdssamfunnet Faglige målsettinger Faglige temaer samfunnet og velferdsstatens utvikling helse- og sosialpolitiske prioriteringer konsekvenser for levekår og opplevde helse- og sosialproblemer lovverket som regulerer helse- og sosialsektorens virkefelt forvaltningsnivåer og beslutningsprosesser offentlig og privat ansvar og omsorg profesjonalisering i helse- og sosialsektoren finansiering av tjenestene og brukerbetaling 10

11 3.6.0 Mangfold og inkludering Faglige temaer familien som sosial og kulturell institusjon helse- og sosial ulikhet og kulturelt mangfold makt avmakt i et flerkulturelt samfunn utviklingsteorier valgpremisser og muligheter mestringsteorier relatert til mangfold og inkludering veiledning i et inkluderende og flerkulturelt perspektiv arbeidsdeltakelse og kulturutfordringer IKT- kommunikasjon og saksbehandling Faglige temaer lover som regulerer IKT og personvern IKT og sikkerhet elektroniske dokumentasjonsverktøy databaser 11

12 Emne 2,3 og 4 Miljøarbeid innen rus Emne 2 Grunnlagstenkning og lovverk innen rusforebyggende arbeid og rusbehandling/miljøarbeid Målsetting Studieretningen skal gi studentene en tverrfaglig kompetanse i miljøarbeid innen rus og en fagspesifikk fordypning innen rus, rusforebyggende arbeid med vekt på brukermedvirkning, tverrfaglig og helhetstenkning. Mål for studiet er at studenten skal utvikle holdninger, ferdigheter og kunnskaper til å samarbeide, hjelpe, motivere, gi omsorg til og støtte personer med rusproblemer. Med utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn, sentrale teorier og aktuelle kunnskaper skal studenten utføre miljøarbeid, pleie og omsorgsoppgaver og habilitering/rehabilitering. Utdanningen har som mål å gi studentene grunnleggende fagkunnskaper i miljøarbeid innen rus. Studenten skal få kunnskap om å kunne mestre ulike kommunikasjonsmetoder og vise gjennom praktisk samhandling evne til å møte den enkelte pasient/bruker behov og ønsker. Studenten skal bidra til at den som har behov for bistand styrker evnen til å ta i bruk egne ressurser og øke muligheten til å mestre egen livssituasjon. Det skal derfor legges vekt på at studenten utvikler sin forståelse for samarbeid med andre mennesker, gjennom refleksjon over praktisk erfaring, egne verdier og ressurser i møte med mennesker med rusrelaterte problemer. Fagskoleutdanningen har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard som deltar aktivt i samfunnsdebatten, tar initiativ til å høyne standarden på omsorgstjenestene og tar initiativ til å planlegge og å igangsette tiltak i samarbeid med pasient/bruker. Fagskoleutdanningen skal ha et klart brukerperspektiv og knytte teori sammen med praksis til beste for pasient/bruker. 12

13 Kunnskapsmål Studenten: har kunnskaper om at årsaker til rusproblemer ofte er sammensatt av flere faktorer og at disse faktorene påvirker hverandre har innsikt i pasient/brukers livssituasjon med funksjonssvikt og tap av helse har kunnskap om hvordan samfunnet historisk har forholdt seg til mennesker med rusavhengighet har kunnskap til ulike perspektiver, teorier og behandlingsmodeller knyttet til rusavhengighet har kunnskap om grunnlagstenkning innen miljøarbeid innen rus har kunnskap om forebyggende arbeid blant barn og unge har kunnskap om problematferd, mobbing, aggresjon, vold og kriminalitet har kunnskap om menneskets psykologiske utvikling og menneskelig mangfold har kunnskap om samhandling mellom mennesker har kunnskap om forhold som kan utgjøre en risiko for utvikling av psykiske lidelser holder seg faglig oppdatert Ferdighetsmål anvender sine kunnskaper i utøvelsen av miljøarbeid innen rus benytter relevante tiltak og metoder og evaluerer disse mestrer å vise empati og har sosial kompetanse samarbeider tverrfaglig om ulike tilnærmingsmetoder og tiltak motivere og inspirere for å styrke pasient/brukers mestringsevne tilrettelegger forbyggende tiltak for barn og unge arbeider etter et holistisk menneskesyn kartlegger salutogene faktorer og har fokus på pasientens/brukers ressurser Kompetansemål har forståelse for hva det innebærer å være rusavhengig både for pasient/bruker, pårørende og omgivelser har forståelse for endret selvbilde i forbindelse med å være rusavhengig har innsikt i relevant lovverk har utviklet etiske holdninger for arbeid innen miljøarbeid innen rus anvender teoretisk kunnskap i miljøarbeid innen rus i praksis arbeider målrettet og tverrfaglig med et løsningsorientert fokus viser samarbeidsevne reflekterer over eget arbeid og viser ansvarlighet i yrkesutøvelsen 13

14 Faglige temaer rusomsorgens historikk menneskesyn, rettigheter, livskvalitet organisering av kommunale, frivillige og statlige tjenester med tanke på hjelp til mennesker med rusavhengighet helsearbeiderens arbeidsmåter i rusomsorgen sett i et tverrfaglig perspektiv aktuelle lover og forskrifter rusmidler, bruk og skadevirkninger dobbeltdiagnoser avhengighet, medavhengighet etiske retningslinjer og dilemmaer forholdet helse og mestringsevne barn, ungdom, barnevern forebyggende arbeid - primær, sekundær og tertiær forebygging livsløpsperspektiv, debutalder problematferd, mobbing, aggresjon, vold og kriminalitet betydning av trygge lærings- og oppvekstmiljø kommunikasjon med barn og ungdom mestringsstrategier 14

15 Emne 3 Teorier og arbeidsmåter Behandlings og omsorgsmodeller, veiledningsteorier Målsettinger Emne skal gi studenten kompetanse om rusproblematikk og tilleggsproblem for å kunne samarbeide med mennesker med rusavhengighet. Studenten skal innen miljøarbeid innen rus tilegne seg kunnskaper, holdninger og erfaringer innen helsearbeiderens ansvars- og funksjonsområde i og utenfor institusjonen. De skal i tillegg øke sine kunnskaper om rusavhengighet og relaterte tilstander, veilede og tilrettelegge for opplevelse av mestring og livskvalitet. Kunnskapsmål Studenten: kan gjøre rede for sammenhengen mellom helse og livsstil har kunnskap om rusavhengighet og ulike tiltak og behandlingsopplegg tilegner seg kunnskaper om synet på rusavhengighet i forskjellige kulturer har kunnskap om sammenhengene mellom medisinske, sosiale og samfunnsmessige forhold og rusavhengighet har kunnskap om veiledning og veiledningsteorier har kunnskap om ulike plandokumenter og hvordan utarbeide disse i samarbeid med pasienten for å gi et helhetlig tilbud har kunnskap om samtale som metode for innhenting av pasienters/brukers opplevelse og erfaringer har innsikt i erfaringskunnskap fra pasientene har kunnskaper om fysisk aktivitets betydning for helsen Ferdighetsmål anvender sin personlige og faglige kompetanse i samhandling med pasienter, pårørende og andre yrkesgrupper med sikte på å legge til rette for vekst og utvikling anvender sin kompetanse innen helsearbeiderens oppgaver i miljøarbeid innen rus i og utenfor institusjonen anvender sine ferdigheter til å etablere, opprettholde og avslutte relasjoner anvender sin kompetanse i et forpliktende samarbeid med pasienter, pårørende og andre yrkesgrupper anvender kunnskap og ferdigheter i kommunikasjon anvender ulike teknikker i veiledning i møte med pasienter og pårørende har ferdigheter til å motivere pasientene til å se muligheter og føle mestring tilrettelegger for fysisk aktivitet 15

16 Kompetansemål forstår sammenhengene mellom menneskesyn, livskvalitet, menneskers tro og adferd under vekslende forhold har utviklet forståelse for empowerment -tankegangen og betydningen av å styrke pasientens egne krefter og ressurser reflekterer over pasientens situasjon og kan vurdere ulike tiltak med fokus på mestring har forståelse for pasientens og familiens behov, samt barn og unge som pårørende har utviklet en etisk holdning og kommunikasjon i møte med mennesker med rusavhengighet og psykiske lidelser har forståelse for fysisk aktivitet og kost og ernæringens betydning for helse anvender helhetlig kunnskap om ulike arbeidsmetoder og veiledningsteorier i praksis Faglige temaer brukerperspektivet, brukermedvirkning kulturforskjeller rusavhengighet og relaterte problemer ulike tilnærmingsmetoder og omsorgsmodeller veiledningsteorier pårørende som ressurs miljøarbeid - et tverrfaglig samarbeid fysisk aktivitets betydning for helse kost og ernæring empowerment og salutogenese rehabilitering /bevare pasienten/brukers ressurser barn som pårørende somatiske tilleggsproblemer roller innen miljøarbeid innen rus individuell plan 16

17 Emne 4 Relasjonskompetanse og psykososialt arbeid Relasjonskompetanse og psykososialt arbeid Målsettinger Studenten skal dyktiggjøre seg i mellommenneskelige ferdigheter og oppøve sine evner til klar og direkte kommunikasjon og til empati. Med utgangspunkt i egen fagkompetanse utfører problemløsende arbeid. Studenten har kompetanse innen psykososialt arbeid og forståelse for rusavhengighet der de relasjonelle aspekter vektlegges. Kunnskapsmål Studenten: har kunnskap om relasjonsbygging til pasient, pårørende og ulike samarbeidspartnere har kunnskap om metoder for å utvikle gode relasjoner har kunnskap om tilrettelegging av tiltak og tjenester til mennesker med rusavhengighet med vekt på inkludering og integrering har kunnskap om psykososialt arbeid har kunnskap om organisasjoner for pasienter/brukere og pårørende Ferdighetsmål har ferdigheter i å utvikle relasjoner i møte med andre mennesker har ferdigheter i å samhandle med pasienter/brukere, pårørende har samarbeidsevne, er ansvarlig og har kritisk tekning innenfor eget kompetanseområde er bevisst sin yrkesutøvelse i forhold til nærhet og avstand kan identifisere behov, igangsetter og evaluerer tiltak i samhandling med pasienter og annet fagpersonell samarbeider med ulike yrkesgrupper og organisasjoner i for å fremme pasientenes interesser skiller mellom å være personlig, privat og profesjonell ovenfor pasienter og pårørende Generell kompetanse ser egen rolle i samhandling med pasienten/bruker anvender kunnskap og ferdigheter innenfor miljøarbeid innen rus forstår relasjonens betydning for mestringsfølelse og empowerment har fokus på humorens betydning for samhandling har utviklet personlig kompetanse i evnen til å lytte og samarbeide med enkeltindivider, familie og grupper viser samarbeidsevne viser helhetsforståelse gjennom sitt arbeid er bevisst på egen og andres kompetanse ivaretar brukermedvirkning og kan drøfte og formidle kunnskap innenfor fagfeltet deltar i å kvalitetssikre og videreutvikle praksis og forståelse på egen arbeidsplass 17

18 Faglige temaer relasjonskompetanse knyttet til pasient/bruker og dennes nettverk bevisstgjøring av yrkesutøvelse i forhold til nærhet distanse egen rolle i samhandling med pasienten sympati empati mestringsfølelse og empowerment metode for å utvikle gode relasjoner samarbeid og teamarbeid gruppedynamikk livskvalitet og det sosiale nettverk fritid og livsstil humorens betydning for samhandling organisasjoner for pasient/pasient og pårørende 18

19 Emne Fordypning innen Miljøarbeid innen rus Faglig fordypning Studenten skal utvikle sin evne til å anvende kunnskap og forståelse fra de ulike modulene, fagspesifikke teorier og arbeidsmåter, personlige yrkes- og livserfaringer og personlig kompetanse i samspill med mennesker med rusavhengighet og dennes pårørende Studenten: har evne til kritisk og etisk refleksjon i forhold til miljøarbeid innen rus har kunnskap om, og evne til å anvende eget fags særegne bidrag i tiltak og tjenester for mennesker med rusavhengighet har kompetanse i å etablere relasjoner med, og gi omsorg til mennesker rusavhengighet utarbeider hovedprosjekt på maks 25 sider, individuelt eller i gruppe på maks 2-5 personer. Dette inkluderer aktiv deltakelse i veiledningen. har individuell muntlig høring på eksamensprosjektet Mål Kunnskapsmål Studenten har fordypet seg innenfor et valgt tema, har innhentet, vurdert og bearbeidet teori, og drøftet sammenhengen mellom teori og praksis. Ferdighetsmål Studenten kan systematiser, utvikle og formidle erfarings basert kunnskap Generell kompetanse Studenten har utviklet og er bevisst sin profesjonelle kompetanse, sin kreativitet og sitt mot, og forvalter kompetansen og bidrar til faglig utvikling på egen arbeidsplass. 19

20 3.9.3 Hovedeksamen prosjektarbeid i miljøarbeid innen rus, med individuell muntlig høring Hovedmål Hovedmålet for modul 5 er at studenten skal vise at grunnleggende fagkunnskap innen miljøarbeid innen rus er oppnådd. Han/hun skal videre bli mer bevisst sine egne kunnskaper og ferdigheter ved bruk av teori og erfaringer fra praksis. Studentene skal gjennomføre et obligatorisk fordypningsarbeid/hovedprosjekt. Prosjektet skal gjennomføres i gruppe på 2-5 studenter. Emnet for hovedprosjektet skal være praksisrettet, forankret i relevant teori samt konkret være knyttet til praksis og ett eller flere tema i utdanningens moduler. Studentene skal gjennom hovedprosjektet vise refleksjon og bruke både teori og erfaringer fra praksis. Studenten skal ha: Fordypet seg i et tema/problemstilling innenfor miljøarbeid innen rus og gjennomført fordypningsarbeidet der kritisk tenkning og refleksjon inngår Vist faglig innsikt i hovedprosjektet Blitt mer bevisst sine egne kunnskaper og ferdigheter gjennom refleksjon og ved bruk av teori og erfaringer Forstått og anvendt etiske retningslinjer for oppgaveskrivning Oppøvd evnen til skriftlig framstilling samt utviklet ferdigheter i å skrive oppgaver Utviklet sin personlige kompetanse i forhold til å være kritisk vurderende og reflekterende i spørsmål knyttet til miljøarbeid innen rus Vist innsikt i hvilke faktorer som påvirker samhandling med brukeren Vist evne til å vurdere egne handlinger sett i lys av de yrkesetiske retningslinjene Oppøvd og videreutviklet evnen til systematisk tenkning og kritisk vurdering 20

21 Prosjektstyring Faglige målsettinger Studenten skal lære: å formulere en faglig problemstilling for en prosjektoppgave å utarbeide en detaljert plan for en helhetlig prosjektoppgave å velge arbeidsmetoder som er egnet for prosjektet å sette opp en systematisk fremdriftsplan for prosjektet å sette opp egne læringsmål for sitt hovedprosjekt Faglige temaer hva kjennetegner et prosjekt som arbeidsform hvilke arbeidsmetoder kan være aktuelle hvilke ressurser er tilgjengelige og nødvendige hvilke krav bør stilles til relevans, konsistens og objektivitet hvilke mål og betingelser gjelder for en god presentasjon hvordan svare på problemstillingen Prosjektfaglig veiledning Faglige målsettinger Studenten skal, gjennom veiledning få avklart spørsmål som angår den faglige problemstillingen og kravspesifikasjonen for prosjektoppgaven få tilbakemelding på om det prosjektet de velger, er faglig tilstrekkelig og relevant for å oppnå et forsvarlig resultat få støtte i arbeidet med å utvikle oppgaven faglig og resultatmessig Veiledningsnotat som grunnlag for veiledning Studenten skal i forkant av veiledningen levere et notat til veileder som viser hva som ønskes å ta opp i veiledningen. Veiledningen skal være innenfor fire timers avtalt veiledning pr. student. Veiledningen skal avtales god tid i forkant, og kan knyttes opp mot samlingene. 21

22 Sluttkompetanse Etter fullført utdanning skal yrkesutøveren ha økt kunnskap om miljøarbeid innen rus og hvordan møte den enkelte pasient behov. Studenten skal med utgangspunkt i det holistiske menneskesyn delta aktivt i et forpliktende samarbeid med pasient og ulike yrkesgrupper. Yrkesutøveren skal etter fullført studie ha kvalifikasjoner til å arbeide med mennesker med rusavhengighet innenfor den kommunale helse- og sosialtjenesten, spesialisthelsetjenesten og private helseforetak. Yrkesutøveren skal, med høy yrkesetisk standard og refleksjon ha følgende praktiske ferdigheter: er bevisst på egne holdninger og kommunikasjonsmåter i møte med mennesker med rusavhengighet viser empati og sosial kompetanse observerer og rapporterer ut fra en helhetsforståelse møter pasienten der hvor han/hun er, med fokus på empowerment deltar i utarbeidelse av tiltak for pasient/bruker og deres pårørende deltar i utarbeiding og gjennomføring av rehabilitering/habiliteringtiltak sammen med pasient/bruker og tverrfaglig team er bevisst pasientens egenomsorg med fokus på brukermedvirkning har kjennskap til aktuelt lovverk deltar i tverrfaglig veiledning til ansatte i ulike tiltak rettet mot mennesker med rusavhengighet å kunne se eventuelle muligheter for forebygging og bedring av livskvaliteten kan reflektere over pasientens/brukers situasjon og kunne vurdere ulike tiltak med fokus på mestring har forståelse for pasienten/bruker og familiens behov, samt barn og unge som pårørende viser evne til å vurdere egne handlinger sett i lys av de yrkesetiske retningslinjene tverrfaglig planlegging og gjennomføring av tiltak etter endt utdanning skal studenten inneha evnen og vilje til å handle på bakgrunn av saklig og faglig innsikt i og refleksjon rundt faglige temaer knyttet til studiet. Studenten skal på bakgrunn av ervervede kunnskaper, holdninger og ferdigheter handle, kritisk vurdere og ta ansvarlige valg forankret i faget miljøarbeid innen rus 22

23 Kapittel 4: Timeplaner og progresjon 4.1 Bakgrunn for valgt progresjon Utdanningen har en samlet normert studietid på ett år, men tilrettelegges som deltidsstudium over ett og et halvt år. Undervisningen er tilrettelagt med undervisning hovedsakelig på kveld, men også med noe undervisning og veiledning på dagtid og i helgene. Praksis er en obligatorisk del av studietiden og en viktig metode for å oppnå fagskoleutdanningens målsetting. Praksisen avvikles parallelt med teoriundervisning. Praksis utgjør 10 uker Hensikten med videreutdanningen er å utdanne reflekterte yrkesutøvere. Gjennom valgte progresjon vil studentene, på bakgrunn av tidligere ervervede kunnskaper, tilegne seg nye kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Gjennom å være nysgjerrig, kreativ, samarbeids- og lærevillig vil studenten få økt sin faglige kompetanse gjennom teori, obligatoriske oppgaver og praksis. Teori og refleksjoner i modul 1, 2, 3 og 4 danner grunnlaget for den videre progresjonen. Å tilegne seg ny kunnskap danner grunnlaget for dypere faglig innsikt og evnen til å anvende denne i daglig arbeid med mennesker med rusavhengighet. Studenten vil gjennom hovedprosjektet arbeide med hensiktsmessig planlegging, systematisk tenkning og problemløsning. Videre vil studenten få opparbeidet evnen til å gå inn i mellommenneskelige forhold ved å ha gode kommunikasjonsevner, situasjonsforståelse og selvinnsikt. 23

24 Emne 1 12 fagskolepoeng Fellesfag 84t undervisning 46t gruppearbeid 20t veiledning 100t selvstudie Faglig innhold Studieteknikk og bruk av IKT Etikk Helse- og miljøkunnskap Kommunikasjon og yrkesroller Velferdssamfunnet Mangfold og inkludering IKT- kommunikasjon, Saksbehandling Arbeidsformer Teori, forelesning Gruppearbeid Individuelle oppgaver PBL Selvstudium med veiledning Obligatoriske arbeider 1 gruppeoppgaver Arbeidsmappe Refleksjonsnotat Avsluttende tverrfaglig prosjekt i modulen med klassekonferanse Vurderingsformer Gruppearbeider og individuelle oppgaver vurderes til bestått/ikke bestått Avsluttende tverrfaglig prosjekt vurderes med gradert karakter Annen type evaluering Miljøevaluering 24

25 Emne 2 Grunnlagstenkning og lovverk innen rusforebyggende arbeid og rusbehandling/miljøarbeid 135 t undervisning 60 t gruppearbeid 20 t veiledning 12 Fagskolepoeng 130 t selvstudie Faglig innhold Rusomsorgens historie Organisering av off tjenester til hjelp for mennesker med rusavhengighet Arbeidsmåter innen rusforebygging og miljøarbeid Helse og mestring Rusmidler, bruk og skadevirkninger Menneskesyn Rusmiddelmisbruk og tillegsproblemer Livskvalitet Ulike perspektiver på rusavhengighet Etiske retningslinjer, dilemmaer Arbeidsformer Teori, forelesning Gruppearbeid Individuelle oppgaver PBL Digitalt verktøy Rollespill Selvstudium med veiledning Obligatoriske arbeider 1 gruppeoppgave Arbeidsmappe Avsluttende tverrfaglig individuell eksamensoppgave Vurderingsformer Gruppearbeider og individuelle oppgaver vurderes til bestått/ikke bestått Avsluttende tverrfaglig eksamensoppgave vurderes med gradert karakter Annen type evaluering Miljøevaluering Samlingsevaluering Praksisevaluering og praksisrapport som vurderes til bestått/ikke bestått Praksis i 2. og 3. semester kan tas samlet. Det vil da bli gjort en midtevaluering etter første 20 dager. Totalt 50 dager 25

26 Emne 3 Teorier og arbeidsmåter 165 t undervisning 60 t gruppearbeid 20 t veiledning 16 Fagskolepoeng 140 t selvstudie Faglig innhold Brukerperspektiv, brukermedvirkning Pårørende som ressurs Barn som pårørende Helsearbeiderens yrkesrolle Ulike tilnærmingsmetoder Miljøterapi- tverrfaglig samarbeid Kulturforskjeller Veiledningsteorier Samtale som metode Dobbeltdiagnoser Rusrelaterte problemer Fysisk aktivitet, kost, ernæring Empowerment og salutogenese Rehabilitering Kriser lidelse Roller i arbeid med rusavhengige Individuell plan Avtalestyring Arbeidsformer Teori, forelesning Gruppearbeid Individuelle oppgaver PBL Digitalt verktøy Rollespill Selvstudium med veiledning Obligatoriske arbeider 1 gruppeoppgaver Arbeidsmappe Avsluttende tverrfaglig individuell eksamensoppgave Vurderingsformer Gruppearbeider og individuelle oppgaver vurderes til bestått/ikke bestått Avsluttende tverrfaglig eksamensoppgave vurderes med gradert karakter Annen type evaluering Miljøevaluering Samlingsevaluering Praksisevaluering Praksis, antall dager 50 dager praksis i løpet av studiet 350t 26

27 Emne 4 Relasjonskompetanse og psykososialt arbeid 60 t undervisning 35 t gruppearbeid 20 t veiledning 8 Fagskolepoeng 80 t selvstudie Faglig innhold Samarbeid og teamarbeid Gruppedynamikk Livskvalitet og sosialt nettverk Fritid og livsstil Organisasjoner for pasienter og pårørende Mestringsfølelse og empowerment Relasjonskompetanse Bevisstgjøring av yrkesutøvelse i forhold til nærhet og distanse Humorens betydning Sympati - empati Relasjon til makt - avmakt Metode for å utvikle gode relasjoner Arbeidsformer Individuelt arbeid med fordypingsoppgaven Teori og forelesning knyttet til samlingene PBL IKT/digitalt verktøy Rollespill Selvstudium med veiledning Obligatoriske arbeider 1 gruppeoppgaver Arbeidsmappe Avsluttende tverrfaglig individuell eksamensoppgave Vurderingsformer Studenten skal forsvare fordypningsoppgavens innhold i muntlig eksamen Oppgaven og muntlig eksamen vurderes med gradert karakter Kompetansebevis utstedes ved bestått emne Annen type evaluering Miljøevaluering Samlingsevaluering Praksisevaluering 27

28 Emne 5 12 Fagskolepoeng Hovedprosjekt 30 t undervisning 4t veiledning pr.student 250t gruppearbeid/selvstudium/ arbeid med hovedprosjektet Faglig innhold Prosjektstyring Aktuelt IKT-verktøy Metoder Veiledning og kommunikasjon Prosjektfaglig veiledning Arbeidsformer Gruppearbeid med hovedprosjektet Teori og forelesning knyttet til Hovedprosjektet og problemstillingene PBL IKT/digitalt verktøy Selvstudium med veiledning og nettstøtte Obligatoriske arbeider Hovedprosjekt Vurderingsformer Studentene skal forsvare Hovedprosjektetets innhold i muntlig eksamen Oppgaven og muntlig eksamen vurderes med gradert karakter Kompetansebevis utstedes ved bestått emne Annen type evaluering Miljøevaluering Undervisningsevaluering Praksisevaluering Totalt 60 fagskolepoeng Totalt antall timer 1829 Samlet vurdering, miljøarbeid innen rus Grunnlag: Bestått alle obligatoriske Obligatoriske arbeider i: arbeider og eksamener gir 1. emne grunnlag for utstedelse av 2. emne vitenmål fra Fagskole Helse og 3. emne Miljø, Folkeuniversitetet. 4. emne Vitnemålet inneholder 5. emne følgende: Resultater fra de fire emne - Obligatoriske krav til praksis Eksamenene, samt hovedeksamen Bestått obligatorisk praksis Med fordypningsoppgave 28

29 Kapittel 5: Undervisnings- og arbeidsmetoder Fagskole Helse og Miljø, Folkeuniversitetet benytter følgende undervisning og arbeidsmetoder: Studentsamtaler Evalueringssamtaler Gruppearbeid Stasjonsundervisning Prosjektarbeid og fordypningsoppgave Veiledning Klassekonferanse med plenumssamtaler Problembasert læring og løsningsfokusert tilnærming Erfaringslæring Aksjonslæring Forelesing Ansvar for egen læring/selvstudie Rollespill Opplæring i praksis Videreutdanningen i miljøarbeid innen rus baserer seg på et holistisk menneskesyn hvor forståelsen for enkeltmenneske står i sentrum. Studentene lærer best når de er aktive og engasjert under læringsprosessen. Det legges vekt på å skape gode relasjoner mellom lærere og studenter. Utdanningen benytter ulike pedagogiske metoder hvor man vektlegger motivasjon, inspirasjon og aktiv deltakelse. Arbeidsformene som benyttes skal bidra til å styrke studentenes motivasjon for egen videreutdanning, samt bidra til at studentene opplever nytte og gjensidighet gjennom faglig samarbeid. Studentene ved dette studiet utveksler erfaringer fra eget arbeid. Det vil bli lagt vekt på at teori og veiledet praktisk erfaring styrker helhetsforståelsen for faget. Problembasert læring og aksjonslæring stimulerer studentene til egen aktivitet, refleksjon rundt faglige temaer, samarbeid med medstudenter og erfaring fra praksis Klassekonferanse gjennomføres etter hver modul. Studentene arbeider i grupper med prosjekt relatert til modulens mål. Prosjektet legges frem av gruppen for medstudenter og hovedlærere. I tillegg leveres det skriftlige prosjektet til vurdering. Samtlige studenter må delta aktivt. Arbeidsmappe er en systematisk samling av alle arbeider som til sammen gir et inntrykk av studentens læring og utvikling gjennom studiet. Studenten samler sine arbeider i sin personlige mappe. Dette kan være; individuelle oppgaver gruppeoppgaver prosjektoppgaver refleksjonsnotat fra praksis refleksjonsnotater fra undervisningen fordypningsoppgave fra praksis 29

30 5.3 Praksisopplæring Mål for praksisperioden Målet for videreutdanningen er å øke den faglige kvaliteten på helse- og sosialtjenester ved å videreutvikle yrkesutøverens faglige kompetanse, læringskompetanse, yrkesetiske kompetanse samt praktiske kompetanse. Videreutdanningen fører ikke til et nytt yrke eller ny autorisasjon. Etter endt videreutdanning skal fortsatt yrkesutøveren holde seg innen sitt faglige kompetanseområde og ikke overskride sine faglige kvalifikasjoner. Karrieremessig kan likevel utdanningen innebære tilbud om ny stilling eller endring i arbeidsoppgavene. Studenten som skal gjennomføre sin praksisperiode har gjennomført og bestått første semester og skal gjennomføre den fagspesifikke praksisen med grunnlag i kunnskap, ferdigheter og holdninger fra fagskoleutdanning. Praksisstedet skal ha stor grad av ansatte med autorisert helsepersonell, med spesialutdanning innen fagfeltet, for å sikre studentens faglige utvikling Aktuelle praksissteder/aktuelle arbeidsplasser etter endt utdanning ulike tiltak/behandlingssteder for mennesker med rusavhengighet - kommunale tiltak,frivillige, statlige eller private ruskollektiver frisklivssentraler fritids- og kulturtiltak vernede bedrifter og aktivitetssentre livsstilssentre Mål for studenten i praksisperioden Studenten skal utvikle sine egne mål for praksisperioden med utgangspunkt i utdanningens mål. Målene skal inneholde kunnskap, ferdighets og holdningsmål. Disse er tenkt som hjelp til å strukturere praksisperioden. Studenten skal skrive refleksjonsnotat hver uke og loggbok underveis.(se egen praksishåndbok) Studenten har et selvstendig ansvar for å ta opp eventuelle problemer underveis, primært med praksisveilederen, sekundært med fagskolens praksisveileder. Det beregnes 10 uker praksis á 35 timer fordelt på modul 3 og 4. Oversikt over hvilke kompetanseområder eleven skal legge til grunn for sine læringsmål er beskrevet i praksishåndboken. 30

31 5.4 Forholdet mellom ulike læringsformer og arenaer Denne utdanningen har ulike undervisnings- og læringsformer teoriundervisning inklusive egenstudium gruppearbeid og praktisk-teoretisk praksisopplæring på arbeidsplassen prosjektoppgaver, prøver og eksamen Det vil si at utdanningen inkluderer ulike læringsarenaer og metoder: forelesninger og demonstrasjoner ekskursjoner til aktuelle institusjoner og bedrifter med refleksjonsnotat mestringsøvelser og lagbygging i naturmiljøet praksisopplæring i relevant bedrift studietur med fokus på ulike tilnærmingsmetoder IKT-basert studiearbeid og informasjonssøking(pbl) gruppearbeid, lokalt eller studiestedorganisert (PBL) egenstudium, teoretisk eller praktisk-teoretisk Fremlegg av oppgaver (eks. rollespill, IKT) 31

32 Kapittel 6: Eksamens- og vurderingsordringene Fagskoleloven krever at utdanningen skal ha en sluttevaluering og et vitnemål, og at utdanningsplanen skal beskrive hva som ligger til grunn for vitnemålet. 6.1 Bakgrunn for valgte vurderings- og evalueringsformer Fagskole Helse og Miljø, Folkeuniversitetet holder en høy kvalitet på undervisningen og praksisopplæringen. Det blir praktisert både førveiledning underveisevaluering og sluttevaluering. Evalueringene har både et individuelt faglig formål og fokus på læringsmiljøet. Underveies i studiet er det valgt vurderings- og evalueringsformer som vil gi både studenten og faglærer/hovedlærer et grunnlag til å vurdere i hvilken grad studenten viser selvstendighet og ansvarlighet i arbeidsprosessen. Vurdering av studentens faglige prestasjoner har til hensikt å beskrive studentens oppnådde kompetanse og gir informasjon underveis om hva studenten bør ha fokus på Typer evaluering Følgende blir vurdert: studentens personlige innsats og engasjement studentens yrkesfaglige holdninger og ferdigheter studentens forståelse for aktuelle kvalitetskriterier studentens utvikling i forhold til studiefaglige resultater undervisning, klassekonferanser og opplegg læringsmiljøet generelt og spesielt Miljøevaluering I hvert semester foretas en evaluering av læringsmiljøet og undervisningsformene. Fagskolen har møte med klassene og lærerne og disse fyller ut evalueringsskjemaer for hvert semester. Sammenfatting av evalueringene legges fram til drøfting på tillitsmannsmøte og på lærermøte. Konkrete endringstiltak avtales med frist for tilbakemelding. Det er rektor i samarbeid med de faglig/pedagogisk personell som har ansvar for disse tiltakene Evaluering av undervisning/undervisningsopplegg Gjennom hele videreutdannelsen stilles det krav til studenten om egenrefleksjon. Hensikten med undervisningsevalueringen er både å få en vurdering fra hver student av undervisningsmetodene/opplegg, rammene rundt og omfanget av hvert tema. Evalueringen skal ta utgangspunkt i både positive erfaringer og eventuelle ønskede forandringer. 32

33 6.2.3 Evaluering underveis Emne Studenten skal gjennomføre prosjekt i gruppe i hver modul. Gruppeprosjektet legges fram på klassekonferanse. Prosjektoppgavene blir vurdert skriftlig og muntlig med gradert karakter. Emne 5 Studentene skal lage egne refleksjonsnotater og gjennomføre gruppearbeid underveis i utdanningen som samles i studentens arbeidsmappe. Dersom alle oppgaver er vurdert til bestått kan kompetansebevis utstedes. Studenten gjennomfører i denne modulen et omfattende hovedprosjekt. Prosjektet gjennomføres fortrinnsvis i gruppe fra 2-5 medlemmer. Prosjektet leveres til vurdering av intern og ekstern sensor. Med utgangspunkt i hovedprosjektet går studentene opp til individuell muntlig høring. Tema for hovedprosjektet skal være praksisrettet og konkret, være knyttet til læremålene i studieplanen og egne læringsmål. Arbeidet med oppgaven foregår parallelt med undervisningen i modul 5. Innen fastsatt tidspunkt må studenten/studentene ha levert forslag til problemstilling. Denne skal inneholde: foreløpig problemstilling med begrunnelse, begrensning, framdriftsplan og rollefordeling i gruppen. Forholdet mellom skriftlig besvarelse og resultatet av den muntlige gjennomgangen vektes i sluttevalueringen med 60 prosentpoeng for den skriftlige besvarelse, og 40 prosentpoeng for den muntlige gjennomgangen. Hovedprosjektet og muntlig eksamen vurderes helhetlig med gradert karakter. 6.3 Spesielle forhold som kan påvirke vurderingen Fagskolen fører fremmøteprotokoll. Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen og til deltakelse i gruppesamlingene som beskrevet i bestemmelser i Fagskolen reglement. Studentene må levere sykemelding ved langvarig fravær. Fagskolen vil legge til rette for studentene slik at de eventuelt kan fullføre utdanningen innen 2 år. Ved utsatt moduleksamen, etter søknad, må fagskolen legge til rette slik at eksamen blir gjennomført innen modulens utgang. Sykdom i praksisperioden må ikke overstige 10 %. Overstigende praksistimer må tas igjen for å få fullført og bestått praksis. Studenter som har gyldig fravær til hovedeksamen kan søke om usatt eksamen som gjennomføres påfølgende semester. 33

34 6.4 Vitnemålet Bestått eksamen i de 5 modulene og bestått praksis med fordypingsoppgave, gir grunnlag for utstedt vitnemål fra Fagskole Helse og Miljø, Folkeuniversitetet. På vitnemålene påføres alle karakterene fra de 4 moduleksamenene, samt avsluttende eksamen modul Karakterskala Fagskole Helse og Miljø, Folkeuniversitetet benytter følgende karakterskalaer i samsvar med internasjonale karakterstandarder (ECTS-skala European Credit Transfer System). A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Svært godt kunnskaps- og ferdighetsnivå. Viser stor grad av selvstendighet og refleksjon B Meget godt Prestasjon som viser meget godt kunnskaps- og ferdighetsnivå. Viser tydelig evne til selvstendighet og refleksjon C God Prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Har et godt kunnskaps- og ferdighetsnivå. Viser i noen grad evne til selvstendighet og refleksjon. D Nokså god Prestasjon med en del vesentlige mangler, som viser begrenset kunnskaps- og ferdighetsnivå. Viser begrenset evne til selvstendighet og refleksjon. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaps- og ferdighetsnivå, men heller ikke mer. Viser i liten grad evne til selvstendighet og refleksjon. F Ikke bestått Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene. Denne skalaen blir benyttet ved teorieksamenene i 1., 2., 3. og 4. emne samt ved vurdering av hovedprosjektoppgaven i 5. modul. 34