Studieplan for Fagskoleutdanning. Psykisk helsearbeid

Transkript

1 Studieplan for Fagskoleutdanning Psykisk helsearbeid Innhold 1 Generell informasjon 2 Mål og hovedmomenter 3 Fagplaner og lærestoff 4 Timeplaner og progresjon 5 Undervisnings- og arbeidsmetoder 6 Eksamens- og vurderingsordningene

2 Kapittel 1: Generell informasjon 1.1 Innledning Utdanningstilbudet er basert på rammeplanene for videreutdanning av helsepersonell, utviklet av Sosial- og helsedirektoratet samt en kravspesifikasjon for Inkluderende Arbeidsliv utarbeidet av Trygdeetatens Arbeidslivssenter. Tilbudet er tilpasset organiseringen av Fagskole Helse og Miljø, Folkeuniversitetet ved at utdanningsløpet blir avviklet innen rammen av en koordinert plan for denne skolens samlede tilbud. Stortingsmeldingen om Mangfold gjennom inkludering og deltakelse (St.meld ) har også gitt føringer for lærestoffet om flerkulturelle forhold. Samfunnsutviklingen påvirker og endrer helse- og sosialarbeiderens daglige arbeid. Innen medisinsk utvikling og befolkningens helsetilstand skjer det raske endringer og de siste årene har vært preget av gjennomgripende helse- og sosialpolitiske reformer. Helse- og sosialtjenesten står overfor nye utfordringer i takt med befolkningens sammensetning med økende flerkulturelt og internasjonalisert arbeids- og bosettingsmønster. Samtidig som mange av de klassiske sykdommene er under kontroll, oppstår nye sykdommer, lidelser og trusler mot folkehelsa og mot de krav til livskvalitet og egen medvirkning som dagens innbyggere stiller. Demografiske forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og sosialtjenester gjør at det er av avgjørende betydning for vårt velferdssamfunn, og at vi klarer å rekruttere nytt og beholde kompetent fagutdannet personell. Dette krever en kontinuerlig utvikling og endring som de ansatte må ta del i. Det er viktig at fagskoleutdanningen tar utgangspunkt i og reflekterer samfunnsutviklingen. Dette er behandlet i Stortingsmelding 25 hvor fremtidens omsorgsutfordringer blir omtalt. Sentrale mål for Kompetanseløftet 2015 er å styrke videreutdanningstilbudet for helse- og sosialpersonell med videregående utdanning. Kompetanseløftet 2015 har som formål å skaffe tilstrekkelig personell og fagkompetanse til den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I handlingsprogrammet legges det vekt på at videreutdanning av personell gjennom fagskoleordning, er spesielt viktig for å øke kompetansen.( St. meld. Nr Mestring, muligheter og mening) Regjeringen la i juni 2009 fram Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen: Rett behandling på rett sted til rett tid. I meldingen står styrkingen av kommunens tjenester opp mot mennesker med psykiske lidelser sentralt. Stortingsmeldingen bygger på at bedre samhandling bør være et av de viktigste utviklingsområder framover. Helsetjenesten har stort fokus på behandling av sykdommer og tilleggsproblemer framfor tilbud innrettet på og kunne mestre hverdagen for mennesker med psykiske lidelser. Når de kommer til prioriteringssituasjoner viser det seg gjerne at forebygging og tidlig innsats blir tapere i kampen mot de mer spesialiserte tjenesten I samhandlingsreformen legges det til grunn at den forventede veksten i behov for en samlet helsetjeneste i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, behandling og oppfølging. I utviklingsarbeidet må det være oppmerksomhet mot spekteret av ulike fagprofesjoner og at man evner å utvikle en samlet tjeneste som gjør bruk av faglige egenskaper og fortrinn hos den enkelte gruppe. 2

3 All aktivitet rettet mot mennesker med psykiske lidelser må ta utgangspunkt i at dette er en svært sammensatt gruppe med varierende behov. Derfor må studentene lære å tenke helhetlig i sin tilnærming i møte med den enkelte pasient. Det vil ikke alltid være mulig å rehabilitere eller forvente bedring hos den enkelte. Da må studentene lære å fokusere på å bevare den enkeltes funksjoner, ressurser og kunne møte pasientenes behov/utfordringer på en løsningsfokusert måte. Yrkesutøverens kompetanse og erfaring vil prege ytelsene av tiltak og tjenester. Dersom intensjonen med reformen skal innfris forutsettes det at man må gi tilbud om utdanning og gi helsepersonell muligheter til å skaffe seg økt kunnskap og kompetanse. Å rekruttere og beholde personell er en viktig forutsetning for god kvalitet på tjenestene innen helse- og sosialsektoren. Erfaringer viser at muligheter for fagutvikling innenfor sitt felt er et av flere viktige virkemidler i denne sammenhengen. Et viktig aspekt i den forbindelse er å sikre at kompetansebehovene ivaretas og fanges opp. Samfunnsutviklingen påvirker og endrer helse- og sosialarbeiderens daglige arbeid. Innen medisinsk utvikling og befolkningens helsetilstand skjer det raske endringer og de siste årene har vært preget av gjennomgripende helse- og sosialpolitiske reformer. Helse- og sosialtjenesten står overfor nye utfordringer i takt med befolkningens sammensetning med økende flerkulturelt og internasjonalisert arbeids- og bosettingsmønster. 1.2 Innholdskrav til en fagskole Dette utdanningstilbudet oppfyller fagskoleslovens krav til et utdanningstilbud på fagskolenivået ved at utdanningens volum tilsvarer ett års fulltidsstudium utdanningen ligger på et nivå over fullført videregående skole eller tilsvarende realkompetanse utdanningsløpet avvikles på deltid over tre semester med avsluttende prøve etter hvert modul, som gir grunnlag for kompetansebevis avsluttet og bestått prøve for 1. Emne legger grunnlaget for å ta en eller flere av spesialutdanningene Hovedprosjekteksamen etter den 5. Emne, med individuell muntlighøring, gir grunnlag for vitnemål for fullført fagskoleutdanning Kapittel 2: Mål og hovedmomenter 2.1 Overordnede mål De overordnede målene for utdanningstilbudet er definert av Stortingets utdanningskomité i innstillingen til lovproposisjonen, der komiteen bl.a. fastslår at fagskoleutdanningene skal være et alternativ til høyere utdanning, og et reelt alternativ til de lange akademiske utdanningsløpene. De skal ivareta yrkes- og næringslivets behov for omstillings-, endrings- og spisskompetanse i en raskt skiftende hverdag. Det er viktig å styrke kompetansen i sykehusene og i den kommunale omsorgen med personer som har faglig kompetanse til å møte mennesker med psykisk lidelse og deres pårørende. 3

4 Personer med tilleggskompetanse innenfor psykisk helsearbeid vil bli viktige bidragsytere i oppbyggingen av faglige gode tilbud i kommunene i landet i tråd med sentrale føringer og politiske mål. Det er derfor viktig at det over hele landet er hjelpepleier, omsorgsarbeidere og andre helsearbeidere med faglig kompetanse innenfor området som kan mestre dette. 2.3 Helsepolitiske handlingsplaner Utdanningstilbudet er i seg selv en integrert del av de helse- og sosialpolitiske handlingsplanene ettersom rekruttering av kvalifisert helsepersonell står på dagsorden i den offentlige utbyggingen av helse- og velferdspolitikken. I Stortingsmelding 25 blir fremtidens omsorgsutfordringer omtalt. Sentrale mål for Kompetanseløftet 2015 er å styrke videreutdanningstilbudet for helse- og sosialpersonell med videregående utdanning. I tillegg vektla den behovet for å heve kompetansen på sentrale fagområder i den kommunale omsorgstjenesten. 2.3 Utdanningens yrkesrelevans Denne utdanningen er en videreutdanning for helsepersonell som har fullført yrkesutdanning innen helse/omsorgssektoren på videregående skoles nivå eller som kan dokumentere tilsvarende realkompetanse. Utdanningen representerer derfor en påbygging og ajourføring av den fagkompetansen som er utviklet i grunnopplæringen. Videreutdanningen er yrkesrettet og praksisrelatert. Opplæringen foregår i et samspill mellom teori og praksis. Den skal bidra til å utdanne reflekterte yrkesutøvere med et kompetansegrunnlag som er i stand til å møte de utfordringer som allerede finnes i dag, og i tiden fremover innenfor tiltak og tjenester for mennesker med psykiske lidelser. Etter endt utdanning skal studentene: inneha høy yrkesetisk forståelse ha utviklet gode evner og praktiske ferdigheter knyttet til faget inneha bred yrkesfaglig kompetanse 2.4 Entreprenørskap innen helse- og omsorgssektoren I takt med at befolkningens sammensetning endrer seg og blir mer kvalitetsbevisst og flerkulturell, oppstår det økt behov for differensierte og tilpassede tjenester innen helse- og sosialsektoren. Nyskaping av tilbud og muligheter for etablering av tjenester med en annen eller ny faglig struktur vil derfor være en del av det tankegodset som en fagskoleutdanning skal formidle. I forhold til denne utdanningen vil både lærestoff og arbeidsoppgaver stimulere til nytenkning og analyse av dagens tjenesteorganisering. Studentene bør ha fokus på anvendt folkehelsearbeid med vektlegging på helhetstekning, livskvalitet, brukermedvirkning og empowerment. For eksempel vil prinsippene knyttet til NaKuHel tankegangen kunne representere nye muligheter og perspektiv innen helse- og omsorgssektorens tjenestetilbud og verdisyn. 4

5 2.5 Mål for fagskoleutdanningen Etter endt utdanning skal studentene ha oppnådd følgende mål: Kunnskapsmål har kjennskap til felles kunnskapsgrunnlag, referanseramme, verdier og lovverk for helse og sosialfagene har kunnskap om ulike psykiske lidelser, symptomer, pleietiltak, miljøtiltak og behandling innehar høy yrkesetisk forståelse har kunnskap om læring og mestring av dagliglivets gjøremål har kunnskap om sammenhengen mellom helse og livsstil og hva som fremmer og hemmer god helse har kunnskap om tilleggsproblemer har kjennskap til sosiale rettigheter, trygdelovgivning og aktuelt lovverk som berører mennesker med psykiske lidelser har kunnskap om motivasjon og endringsprosesser har kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid har kunnskap om brukermedvirkning, empowerment, mestringsstrategier og livskvalitet har kunnskap om tverrfaglig samarbeid og de ulike tjenestetilbudene til mennesker med psykiske lidelser har fordypet seg innenfor et valgt tema, har innhentet, vurdert og bearbeidet teori, og drøftet sammenhengen mellom teori og praksis Ferdighetsmål har utviklet gode praktiske ferdigheter knyttet til faget har ferdigheter i veiledning og motivasjon til pasienter og pårørende i ulike situasjoner har ferdigheter i ulike kommunikasjonsmetoder kan samarbeide med ulike yrkesgrupper kan skape gode relasjoner til pasientene med fokus på ressursene anvender faglig relevant kunnskap og kan begrunne sine vurderinger på et faglig, etisk og juridisk grunnlag reflekterer over egen fagutøvelse og justerer denne under veiledning viser empati og sosial kompetanse kan observere pasienter i ulike situasjoner og rapporterer videre deltar i utarbeidelse av individuell plan og i habiliterings- og rehabiliteringsopplegg ser muligheter for bedring av livskvaliteten gjennom natur, kultur og helseaktiviteter kan systematisere, utvikle og formidle erfarings basert kunnskap 5

6 Kompetansemål innehar bred yrkesfaglig kompetanse innen sitt fagområde har forståelse for at menneskesyn har konsekvenser for yrkesutøvelse ovenfor mennesker med psykiske lidelser har forståelse for hva det innebærer å ha en psykisk lidelse kan observere muligheter for bedring av livskvaliteten for pasienter innehar evne og vilje til å handle på bakgrunn av saklig og faglig innsikt reflekterer over faglige temaer knyttet til studiet tar ansvarlige valg forankret i faget psykisk helsearbeid og handler på bakgrunn av ervervede kunnskap, holdninger og ferdigheter har forståelse for empowerment og verdien av å styrke pasientens egne krefter og ressurser har innsikt i betydningen av helsefremmende og forebyggende arbeid viser forståelse for og innsikt i nyervervet kunnskap og kunne omsette dette i praksis Kapittel 3: Studieplan og lærestoff Studieplan for felles tverrfaglig første emne Målsettinger Hovedmålsetting: Studentene skal ha grunnleggende kunnskap om og utvikle en felles forståelse for referanserammen for yrkesutøvelse i helse- og sosialtjenesten. Kunnskapen skal danne grunnlag for utvikling av felles holdninger og ferdigheter. Kunnskapsmål: har kunnskap om historien og utviklingen innen helse- og sosialfagene kan gjøre rede for oppbyggingen og ulike funksjoner ved helse- og sosialtjenesten og velferdssamfunnets utvikling kjenner til lovverket som regulerer helse- og sosialvesenets virkefelt har kunnskap om andre yrkesgrupper har kunnskap om verdioppfatninger, menneskeforståelse og livssyn ser sammenhengen mellom natur, kultur og helses betydning forstår hvordan psykososiale forhold påvirker motivasjon og arbeidsevne har kunnskap om hvilke utfordringer som ligger i samhandlingen med mennesker med ulik kommunikasjonsevne, ulikt funksjonsnivå og flerkulturell bakgrunn har kunnskap om hva et helhetlig menneskesyn innebærer har forståelse for og ser betydningen av begrepene kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling innen helse- og sosialsektoren 6

7 Ferdighetsmål har evne til å reflektere over og begrunne sin virksomhet i forhold til overordnede faglige og etiske perspektiver ser sin egen yrkesrolle i et kritisk lys tar medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndighet om hjelpebehov, virkning av tiltak og uheldige samfunnsforhold bidrar til at den som trenger hjelp fra helse- og sosialsektoren får et egnet tilbud utvikler en forståelse og evne til å samarbeide med ulike yrkesgrupper på alle forvaltningsnivåer kommuniserer med pasient, pårørende og samarbeidspartnere på en trygg og tillitsvekkende måte kan veilede ut i fra ulike veiledningsteorier og er bevisst og reflektert i forhold til eget kunnskapsnivå har evne til å arbeide i gruppe med prosjektarbeid anvender IKT bevisst og kritisk i sin yrkesutøvelse Kompetansemål er bevisst på egne holdninger og kan diskutere disse har medansvar i tverrfaglig samarbeid reflekterer over og begrunner sin virksomhet i forhold til faglige og etiske perspektiver er kjent med utdanningens mål og studieplan arbeider løsningsfokusert og prosjektbaseremne 1 Felles innholdsdel Studieteknikk og bruk av IKT Faglige temaer studieteknikk og læringsmiljø arbeidsteknikker samarbeid og deling studieplanlegging læringsstrategier erfaringsbasert læring problembasert læring prosjektarbeid gruppearbeid rollespill logg veiledning nettbasert læring den elektroniske læringsplattformen hva er en elektronisk læringsplattform? 7

8 dokumentasjon, differensiering, vurdering, samhandling og samarbeid dokumentasjon og kildekritikk Etikk Faglige temaer: menneskerettighetene samfunnsmessige perspektiv og utfordringer i helse- og sosialsektoren sett i forhold til verdier og normer verdioppfatninger, menneskeforståelse og livssyn aktuelle verdier og normer i samfunnet og helse- og sosialfagene, hvordan de henger sammen og styrer praktisk handling yrkesetikk taushetspliktens etiske sider makt, tvang og kontroll etiske dilemmaer, etikk og moral Helse- og miljøkunnskap Faglige temaer: arbeidsmiljøet som en helhet o internkontroll o HMS-prinsippene o kvalitetssikring o metoder og modeller for kvalitetsutvikling o tverrfaglig samarbeid, gruppearbeid og endringsprosesser NaKuHel prinsippene o helhetsprinsippet o mestringslyst og motivasjon o identitet og selvrespekt o livsstil og livskvalitet Kommunikasjon og yrkesroller Faglige temaer kommunikasjonsteori, samhandling og konfliktløsning tverrkulturell kommunikasjon kommunikasjon i smågrupper og organisasjoner roller: bruker - helse- og sosialarbeider pårørende motivasjons- og mestringsteorier forsvarsmekanismer og kriseteori gruppepsykologi og nettverksteori 8

9 3.5.0 Velferdssamfunnet Faglige målsettinger Faglige temaer samfunnet og velferdsstatens utvikling helse- og sosialpolitiske prioriteringer konsekvenser for levekår og opplevde helse- og sosialproblemer lovverket som regulerer helse- og sosialsektorens virkefelt forvaltningsnivåer og beslutningsprosesser offentlig og privat ansvar og omsorg profesjonalisering i helse- og sosialsektoren finansiering av tjenestene og brukerbetaling Mangfold og inkludering Faglige temaer familien som sosial og kulturell institusjon helse- og sosial ulikhet og kulturelt mangfold makt avmakt i et flerkulturelt samfunn utviklingsteorier valgpremisser og muligheter mestringsteorier relatert til mangfold og inkludering veiledning i et inkluderende og flerkulturelt perspektiv arbeidsdeltakelse og kulturutfordringer IKT- kommunikasjon og saksbehandling Faglige temaer lover som regulerer IKT og personvern IKT og sikkerhet elektroniske dokumentasjonsverktøy databaser 9

10 Emne 2,3 og 4 Fordypning innen psykisk helsearbeid Emne 2 Psykisk helsearbeid hvordan forstå psykiske lidelser Målsetting Studieretningen skal kvalifisere til arbeid med mennesker som har ulike psykiske lidelser innenfor den kommunale helse- og sosialtjenesten og spesialist -helsetjenesten. Mål for studiet er at studenten skal utvikle holdninger, ferdigheter og kunnskaper til å samarbeide, hjelpe, gi omsorg til og støtte personer med psykiske lidelser. De skal vite hvordan en psykisk lidelse kan virke inn på pasienten, familien og det sosiale nettverk, både fysisk, psykisk, sosialt og eksistensielt. Med utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn, sentrale teorier og aktuelle kunnskap skal studenten utføre metodisk miljøarbeid, psykiatrisk sykepleie, omsorgsoppgaver og habilitering/rehabilitering. Kunnskapsmål Studenten: tilegner seg kunnskap om ulike psykiske lidelser lidelse tilegner seg kunnskap om hvordan samfunnet historisk har forholdt seg til mennesker med psykiske lidelser kjenner bakgrunn for og konsekvenser av desentralisering av psykisk helsearbeid kjenner til ulike perspektiver, teorier og behandlingsmodeller knyttet til psykiske lidelser har kunnskap om grunnlagstenkning innen fagområdet psykisk helsearbeid har forståelse for at egne verdier og holdninger har betydning i møte med mennesker som har en psykisk lidelse har kompetanse til å kunne sette seg inn i opplevelser og konsekvenser av psykiske lidelser tilegner seg kunnskap om menneskets psykologiske utvikling og menneskelig mangfold. tilegner seg kunnskap om samhandling mellom mennesker samt kunnskapsutvikling innen psykisk helsearbeid tilegner seg kunnskaper om forhold som kan utgjøre en risiko for utvikling av psykiske lidelser Ferdighetsmål anvender ulike former for kompetanse i forståelsen og utøvelsen av psykisk helsearbeid mestrer å vise empati og sosial kompetanse samarbeider tverrfaglig om ulike tilnærmingsmetoder kan motivere og inspirere for å styrke pasientenes mestringsevne arbeider etter et holistisk menneskesyn har fokus på det friske i mennesket 10

11 Kompetansemål har forståelse for hva det innebærer å ha en psykisk lidelse både for pasient, pårørende og omgivelser har forståelse for endret selvbilde i forbindelse med en psykisk lidelse har utviklet en etisk holdning i arbeid med mennesker med psykiske lidelser kan omsette teorisk kunnskap innen fagfeltet i praksis kan utføre arbeidet målrettet og tverrfaglig med et løsningsorientert fokus etter målgruppens behov Faglige temaer psykiatrien og psykisk helseverns historie organisering av kommunale og statlige tjenester med tanke på hjelp til mennesker med psykiske lidelser helsearbeiderens arbeidsmåter i psykisk helsearbeid sett i et tverrfaglig perspektiv forholdet helse og mestringsevne menneskesyn, menneskerettigheter, lovverk sykdom, lidelse, funksjonssvikt og livskvalitet ulike perspektiver på psykiske lidelser etiske retningslinjer, dilemmaer Emne 3 Teorier og arbeidsmåter Behandlings og omsorgsmodeller, veiledningsteorier Målsettinger Studenten skal innen psykisk helsearbeid tilegne seg kunnskaper, holdninger og erfaringer innen helsearbeiderens ansvars- og funksjonsområde i og utenfor institusjonen. Studenten skal øke sine kunnskaper om psykiske lidelser og relaterte tilstander, og veilede og tilrettelegge for opplevelse av mestring og livskvalitet. Kunnskapsmål Studenten: kan gjøre rede for sammenhengen mellom helse og livsstil har kunnskap om psykiske lidelser og ulike tiltak og behandlingsopplegg tilegner seg kunnskaper om synet på psykiske lidelser i forskjellige kulturer og sammenhengen mellom migrasjon og psykisk helse 11

12 ser sammenhengene mellom medisinske, sosiale og samfunnsmessige forhold og psykiske lidelser har kunnskap om veiledning og veiledningsteorier har kunnskap om ulike plandokumenter og hvordan utarbeide disse i samarbeid med pasienten for å gi et helhetlig tilbud har kunnskap om hvordan de nye rollene virke inn i samspillet mellom pasient og helsepersonell har kunnskap om samtale som metode for innhenting av pasienters opplevelse og erfaringer har innsikt i erfaringskunnskap fra pasientene har kunnskaper om fysisk aktivitets betydning for helsen Ferdighetsmål anvender sin personlige og faglige kompetanse i samhandling med pasienter, pårørende og andre yrkesgrupper med sikte på å legge til rette for vekst og utvikling anvender sin kompetanse innen helsearbeiderens oppgaver i psykisk helsearbeid i og utenfor institusjonen anvender sine ferdigheter til å etablere, opprettholde og avslutte relasjoner anvender sin kompetanse i rollen som helsearbeider i et forpliktende samarbeid med pasienter, pårørende og andre yrkesgrupper anvender kunnskap og ferdigheter i kommunikasjon anvender ulike teknikker i veiledning i møte med pasienter og pårørende har ferdigheter til å motivere pasientene til å se muligheter og føle mestring Kompetansemål forstår sammenhengene mellom menneskesyn, livskvalitet, menneskers tro og adferd under vekslende forhold har utviklet forståelse for empowerment -tankegangen og betydningen av å styrke pasientens egne krefter og ressurser reflekterer over pasientens situasjon og kan vurdere ulike tiltak med fokus på mestring har forståelse for pasientens og familiens behov, samt barn og unge som pårørende har utviklet en etisk holdning og kommunikasjon i møte med mennesker med psykiske lidelser har forståelse for fysisk aktivitet og kost og ernæringens betydning for helse anvender helhetlig kunnskap om ulike arbeidsmetoder og veiledningsteorier i praksis Faglige temaer brukerperspektivet, brukermedvirkning psykiske lidelser og relaterte tilstander ulike tilnærmingsmetoder og omsorgsmodeller veiledningsteorier pårørende som ressurs miljøarbeid - et tverrfaglig samarbeid fysisk aktivitets betydning for psykisk helse 12

13 kost og ernæring empowerment og salutogenese rehabilitering /bevare pasientens ressurser kulturforskjeller barn som pårørende møte med mennesker som har rusrelaterte problemer mennesker med psykisk utviklingshemming og psykiske lidelser kriser lidelser samtale som metode roller i det psykiske helsearbeidet rettsikkerhet, tvang og lovverk individuell plan avtalestyring Emne 4 Relasjonskompetanse og psykososialt arbeid Relasjonskompetanse og psykososialt arbeid Målsettinger Studenten skal dyktiggjøre seg i mellommenneskelige ferdigheter og oppøve sine evner til klar og direkte kommunikasjon og til empati. Med utgangspunkt i egen fagkompetanse utfører problemløsende arbeid. Studenten har kompetanse innen psykososialt arbeid og forståelse av psykiske lidelser der de relasjonelle aspekter vektlegges. Kunnskapsmål Studenten: har kunnskap om relasjonsbygging til pasient, pårørende og ulike samarbeidspartnere har kunnskap om metoder for å utvikle gode relasjoner har kunnskap om tilrettelegging av tiltak og tjenester til mennesker med psykiske lidelser med vekt på inkludering og integrering har kunnskap om psykososialt arbeid har kunnskap om organisasjoner for pasienter og pårørende Ferdighetsmål har ferdigheter i å utvikle relasjoner i møte med andre mennesker har ferdigheter i å samhandle med pasienter, pårørende har samarbeidsevne, er ansvarlig og har kritisk tekning innenfor eget kompetanseområde er bevisst sin yrkesutøvelse i forhold til nærhet og avstand 13

14 kan identifisere behov, igangsetter og evaluerer tiltak i samhandling med pasienter og annet fagpersonell samarbeider med ulike yrkesgrupper og organisasjoner i for å fremme pasientenes interesser skiller mellom å være personlig, privat og profesjonell ovenfor pasienter og pårørende Generell kompetanse ser egen rolle i samhandling med pasienten anvender kunnskap og ferdigheter innenfor fagområdet forstår relasjonens betydning for mestringsfølelse og empowerment har fokus på humorens betydning for samhandling har utviklet personlig kompetanse i evnen til å lytte, medoppleve og samarbeide med enkeltindivider, familie og grupper viser samarbeidsevne viser helhetsforståelse gjennom sitt arbeid er bevisst på egen og andres kompetanse ivaretar brukermedvirkning og kan drøfte og formidle kunnskap innenfor fagfeltet deltar i å kvalitetssikre og videreutvikle praksis og forståelse på egen arbeidsplass Faglige temaer relasjonskompetanse knyttet til pasienten og dennes nettverk bevisstgjøring av yrkesutøvelse i forhold til nærhet distanse egen rolle i samhandling med pasienten sympati empati mestringsfølelse og empowerment metode for å utvikle gode relasjoner samarbeid og teamarbeid gruppedynamikk livskvalitet og det sosiale nettverk fritid og livsstil humorens betydning for samhandling organisasjoner for pasienter og pårørende 14

15 Emne 5 HOVEDPROSJEKT Fordypning innen psykisk helsearbeid Studenten skal gjennomføre et obligatorisk fordypningsarbeid/fagutvikling. Fordypningsarbeidet/fagutviklingen skal være praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens emner. Studenten skal gjennom fordypningsarbeidet/fagutviklingen vise refleksjon og bruke både teori og erfaring fra praksis. Fordypningsarbeidet kan gjennomføres i gruppe eller individuelt Mål Kunnskapsmål Studenten har fordypet seg innenfor et valgt tema, har innhentet, vurdert og bearbeidet teori, og drøftet sammenhengen mellom teori og praksis. Ferdighetsmål Studenten kan systematiser, utvikle og formidle erfarings basert kunnskap Generell kompetanse Studenten har utviklet og er bevisst sin profesjonelle kompetanse, sin kreativitet og sitt mot, og forvalter kompetansen og bidrar til faglig utvikling på egen arbeidsplass. 15

16 3.9.3 Hovedeksamen prosjektarbeid i psykisk helsearbeid, med individuell muntlig høring Mål Hovedmålet for Emne 5 er at studenten skal vise at grunnleggende fagkunnskap innen psykisk helsearbeid er oppnådd. Han/hun skal videre bli mer bevisst sine egne kunnskaper og ferdigheter ved bruk av teori og erfaringer fra praksis. Studentene skal gjennomføre et obligatorisk fordypningsarbeid/hovedprosjekt. Prosjektet skal gjennomføres i gruppe på 2-5 studenter. Emnet for hovedprosjektet skal være praksisrettet, forankret i relevant teori samt konkret være knyttet til praksis og ett eller flere tema i utdanningens moduler. Studentene skal gjennom hovedprosjektet vise refleksjon og bruke både teori og erfaringer fra praksis. Studenten skal ha : Fordypet seg i et tema/problemstilling innenfor psykisk helsearbeid og gjennomført fordypningsarbeidet der kritisk tenkning og refleksjon inngår Vist faglig innsikt i hovedprosjektet Er mer bevisst sine egne kunnskaper og ferdigheter gjennom refleksjon og ved bruk av teori og erfaringer Forstår og anvender etiske retningslinjer for oppgaveskrivning Har utarbeidet en skriftlig fordypningsoppgave samt utviklet ferdigheter i å skrive oppgaver Utviklet sin personlige kompetanse i forhold til å være kritisk vurderende og reflekterende i spørsmål knyttet til psykisk helsearbeid Vist innsikt i hvilke faktorer som påvirker samhandling med brukeren Har innsikt i relevant lovverk innen helse- og sosialsektoren Vist evne til å vurdere egne handlinger sett i lys av de yrkesetiske retningslinjene Anvender systematisk tenkning og kritisk vurdering 16

17 Prosjektstyring Faglige målsettinger Studenten skal lære: å formulere en faglig problemstilling for en prosjektoppgave å utarbeide en detaljert plan for en helhetlig prosjektoppgave å velge arbeidsmetoder som er egnet for prosjektet å sette opp en systematisk fremdriftsplan for prosjektet å sette opp egne læringsmål for sitt hovedprosjekt Faglige temaer hva kjennetegner et prosjekt som arbeidsform hvilke arbeidsmetoder kan være aktuelle hvilke ressurser er tilgjengelige og nødvendige hvilke krav bør stilles til relevans, konsistens og objektivitet hvilke mål og betingelser gjelder for en god presentasjon hvordan svare på problemstillingen Prosjektfaglig veiledning Faglige målsettinger Studenten skal, gjennom veiledning få avklart spørsmål som angår den faglige problemstillingen og kravspesifikasjonen for prosjektoppgaven få tilbakemelding på om den prosessen de har valgt er faglig tilstrekkelig og relevant for å oppnå et forsvarlig resultat få støtte i arbeidet med å utvikle oppgaven faglig og resultatmessig Veiledningsnotat som grunnlag for veiledning Studenten skal i forkant av veiledningen levere et notat til veileder som viser hva som ønskes å ta opp i veiledningen. Veiledningen skal være innenfor fire timers avtalt veiledning pr. student. Veiledningen skal avtales god tid i forkant, og kan knyttes opp mot samlingene. 17

18 Kapittel 4: Timeplaner og progresjon 4.1 Bakgrunn for valgt progresjon Utdanningen har en samlet normert studietid på ett år, men tilrettelegges som et deltidsstudium over ett og et halvt år. Undervisningen er tilrettelagt med undervisning hovedsakelig på kveld, men med noe undervisning og veiledning på dagtid og i helger. Praksis er en obligatorisk del av studietiden og en viktig metode for å oppnå utdanningens målsetting. Praksisen avvikles parallelt med teoriundervisning. Praksis utgjør 10 uker Hensikten med videreutdanningen er å utdanne reflekterte yrkesutøvere. Gjennom valgte progresjon vil studentene, på bakgrunn av tidligere ervervede kunnskaper, tilegne seg nye kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Gjennom å være nysgjerrig, kreativ, samarbeids- og lærevillig vil studenten få økt sin faglige kompetanse gjennom teori, obligatoriske oppgaver og praksis. Teori og refleksjoner i emne 1, 2, 3 og 4 danner grunnlaget for den videre progresjonen. Å tilegne seg ny kunnskap danner grunnlaget for dypere faglig innsikt og evnen til å anvende denne i daglig arbeid med mennesker med psykiske lidelser. Studenten vil gjennom hovedprosjektet arbeide med hensiktsmessig planlegging, systematisk tenkning og problemløsning. Videre vil studenten få opparbeidet evnen til å gå inn i mellommenneskelige forhold ved å ha gode kommunikasjonsevner, situasjonsforståelse og selvinnsikt. 18

19 Emne 1 12 fagskolepoeng Fellesfag 84t undervisning 46t gruppearbeid 20t veiledning 100t selvstudie Faglig innhold Studieteknikk og bruk av IKT Etikk Helse- og miljøkunnskap Kommunikasjon og yrkesroller Velferdssamfunnet Mangfold og inkludering IKT- kommunikasjon, saksbehandling Arbeidsformer Teori, forelesning Gruppearbeid Individuelle oppgaver PBL Selvstudium med veiledning og nettstøtte Obligatoriske arbeider 1 gruppeoppgaver Arbeidsmappe Refleksjonsnotat Avsluttende tverrfaglig prosjekt i modulen med klassekonferanse Vurderingsformer Gruppearbeider og individuelle oppgaver vurderes til bestått/ikke bestått Avsluttende tverrfaglig prosjekt vurderes med gradert karakter Annen type evaluering Miljøevaluering 19

20 Emne 2 Hva er Psykisk helsearbeid/ hvordan forstå psykiske lidelser Fagskolepoeng t undervisning 60t gruppearbeid 20t veiledning 130t selvstudie Faglig innhold Psykiatrien og psykisk helseverns historie Organisering av off tjenester til hjelp for mennesker med psykiske lidelser Arbeidsmåter i psykisk helsearbeid Helse og mestring Lovverk Ulike perspektiver på psykiske lidelser Etiske retningslinjer, dilemmaer Arbeidsformer Teori, forelesning Gruppearbeid Individuelle oppgaver PBL Digitalt verktøy Rollespill Selvstudium med veiledning og nettstøtte Obligatoriske arbeider 1 gruppeoppgave Arbeidsmappe Avsluttende tverrfaglig individuell eksamensoppgave Vurderingsformer Gruppearbeider og individuelle oppgaver vurderes til bestått/ikke bestått Annen type evaluering Avsluttende tverrfaglig eksamensoppgave vurderes med gradert karakter Miljøevaluering Samlingsevaluering Praksisevaluering og praksisrapport som vurderes til bestått/ikke bestått Praksis i 2. og 3. semester kan tas samlet. Det vil da bli gjort en midtevaluering etter første 20 dager 20

21 Emne 3 Teorier og arbeidsmåter 165t undervisning 60t gruppearbeid 20t veiledning 140t selvstudie Fagskolepoeng 16 Faglig innhold Brukerperspektiv Pårørende som ressurs Helsearbeiderens yrkesrolle Miljøterapi- tverrfaglig samarbeid Kulturforskjeller Rusrelaterte problemer Psykisk utviklingshemming og psykiske lidelser Kriser lidelser Samtale som metode Løft Brukermedvirkning Roller i psykisk helsearbeid Rettssikkerhet, tvang og lovverk Individuell plan Avtalestyring Arbeidsformer Teori, forelesning Gruppearbeid Individuelle oppgaver PBL Digitalt verktøy Rollespill Selvstudium med veiledning og nettstøtte Obligatoriske arbeider 1 gruppeoppgaver Arbeidsmappe Avsluttende tverrfaglig individuell eksamensoppgave Vurderingsformer Gruppearbeider og individuelle oppgaver vurderes til bestått/ikke bestått Avsluttende tverrfaglig eksamensoppgave vurderes med gradert karakter Annen type evaluering Miljøevaluering Praksis, antall dager Samlingsevaluering Praksisevaluering 50 dager praksis. Praksis i emne 3 og 4 kan tas samlet. Det vil da bli gjort en midtevaluering etter første 20 dager 21

22 Emne 4 Relasjonskompetanse og psykososialt arbeid Fagskolepoeng 8 60t undervisning 35t gruppearbeid 20t veiledning 80t selvstudie Faglig innhold Samarbeid og teamarbeid Livskvalitet og sosialt nettverk Fritid og livsstil Utdanning, kompetanse og arbeid Organisasjoner for pasienter og pårørende Sosial trening Relasjonskompetanse Bevisstgjøring av yrkesutøvelse i forhold til nærhet og distanse Sympati - empati Brukermedvirkning Relasjon til makt - avmakt Metode for å utvikle gode relasjoner Arbeidsformer Individuelt arbeid med fordypingsoppgaven Teori og forelesning knyttet til samlingene PBL IKT/digitalt verktøy Rollespill Selvstudium med veiledning og nettstøtte Obligatoriske arbeider 1 gruppeoppgaver Arbeidsmappe Avsluttende tverrfaglig individuell eksamensoppgave Vurderingsformer Studenten skal forsvare fordypningsoppgavens innhold i muntlig eksamen Oppgaven og muntlig eksamen vurderes med gradert karakter Kompetansebevis utstedes ved bestått emne. Annen type evaluering Miljøevaluering Samlingsevaluering Praksisevaluering 22

23 Emne 5 Antall dager/timer 12 Fagskolepoeng Hovedprosjekt 30 t undervisning 4t veiledning pr.student 250t gruppearbeid/selvstudium/ arbeid med hovedprosjektet Faglig innhold Prosjektstyring Aktuelt IKT-verktøy Metoder Veiledning og kommunikasjon Prosjektfaglig veiledning Arbeidsformer Gruppearbeid med hovedprosjektet Teori og forelesning knyttet til Hovedprosjektet og problemstillingene PBL IKT/digitalt verktøy Selvstudium med veiledning og nettstøtte Obligatoriske arbeider Hovedprosjekt Vurderingsformer Studentene skal forsvare Hoved prosjektets innhold i muntlig eksamen Oppgaven og muntlig eksamen vurderes med gradert karakter Kompetansebevis utstedes ved bestått modul. Annen type evaluering Miljøevaluering Undervisningsevaluering Praksisevaluering Totalt antall fagskolepoeng 60 Totalt antall timer 1829 Samlet vurdering, psykisk helsearbeid Grunnlag: Obligatoriske arbeider i: 1. Emne 2. Emne 3. Emne 4. Emne 5. Emne Bestått alle obligatoriske arbeider og eksamener gir grunnlag for utstedelse av vitenmål fra Fagskole Helse og Miljø, Folkeuniversitetet. Vitnemålet inneholder følgende: Resultater fra de fire emne- 23

24 Obligatoriske krav til praksis eksamenene Bestått obligatorisk praksis Med fordypningsoppgave med karakter Kapittel 5: Undervisnings- og arbeidsmetoder Fagskole Helse og Miljø, Folkeuniversitetet benytter følgende undervisning og arbeidsmetoder: Studentsamtaler Evalueringssamtaler Gruppearbeid Stasjonsundervisning Prosjektarbeid og fordypningsoppgave Veiledning Klassekonferanse med plenumssamtaler Problembasert læring og løsningsfokusert tilnærming Konfluent pedagogikk Erfaringslæring Aksjonslæring Forelesing Ansvar for egen læring/selvstudie Rollespill Opplæring i praksis Videreutdanningen innen psykisk helsearbeid baserer seg på et holistisk menneskesyn hvor forståelsen for enkeltmenneske står i sentrum. Studentene lærer best når de er aktive og engasjert under læringsprosessen. Det legges vekt på å skape gode relasjoner mellom lærere og studenter. Utdanningen benytter ulike pedagogiske metoder hvor man vektlegger motivasjon, inspirasjon og aktiv deltakelse. Arbeidsformene som benyttes skal bidra til å styrke studentenes motivasjon for egen videreutdanning, samt bidra til at studentene opplever nytte og gjensidighet gjennom faglig samarbeid. Studentene ved dette studiet utveksler erfaringer fra eget arbeid. Det vil bli lagt vekt på at teori og veiledet praktisk erfaring styrker helhetsforståelsen for faget. Problembasert læring og aksjonslæring stimulerer studentene til egen aktivitet, refleksjon rundt faglige temaer, samarbeid med medstudenter og erfaring fra praksis Klassekonferanse gjennomføres etter hver modul. Studentene arbeider i grupper med prosjekt relatert til modulens mål. Prosjektet legges frem av gruppen for medstudenter og hovedlærere. I tillegg leveres det skriftlige prosjektet til vurdering. Samtlige studenter må delta aktivt. Studenten samler sine arbeider med studiekrav i egen mappe. 24

25 Dette kan være; individuelle oppgaver gruppeoppgaver prosjektoppgaver refleksjonsnotat fra praksis refleksjonsnotater fra undervisningen fordypningsoppgave fra praksis 5.3 Praksisopplæring Mål for praksisperioden Målet for videreutdanningen er å øke den faglige kvaliteten på helse- og sosialtjenester ved å videreutvikle yrkesutøverens faglige kompetanse, læringskompetanse, yrkesetiske kompetanse samt praktiske kompetanse. Videreutdanningen fører ikke til et nytt yrke eller ny autorisasjon. Etter endt videreutdanning skal fortsatt yrkesutøveren holde seg innen sitt faglige kompetanseområde og ikke overskride sine faglige kvalifikasjoner. Karrieremessig kan likevel utdanningen innebære tilbud om ny stilling eller endring i arbeidsoppgavene. Studenten som skal gjennomføre sin praksisperiode har gjennomført og bestått første semester og skal gjennomføre den fagspesifikke praksisen med grunnlag i kunnskap, ferdigheter og holdninger fra fagskoleutdanning. Praksisstedet skal ha stor grad av ansatte med autorisert helsepersonell, med spesialutdanning innen fagfeltet, for å sikre studentens faglige utvikling Aktuelle praksissteder/aktuelle arbeidsplasser etter endt utdanning Kommunal helse og omsorgstjenester som for eksempel, hjemmetjenester, bo og omsorgssentre, rehabiliteringssentre og aktivitetssentre Arbeids og velferdsforvaltningen som for eksempel oppfølging av arbeidstrenings -og attføringstiltak. Spesialisthelsetjenesten i for eksempel tverrfaglig team og i behandlingsinstitusjoner som miljøarbeider Private tiltak og tjenester for mennesker med psykiske lidelser Frisklivssentraler, livsstilsentre, fritids- og kulturtiltak Mål for studenten i praksisperioden Studenten skal utvikle sine egne mål for praksisperioden med utgangspunkt i utdanningens mål. Målene skal inneholde kunnskap, ferdighets og kompetansemål. Disse er tenkt som hjelp til å 25

26 strukturere praksisperioden. Studenten skal skrive refleksjonsnotat hver uke og loggbok underveis.(se egen praksishåndbok) Studenten har et selvstendig ansvar for å ta opp eventuelle problemer underveis, primært med praksisveilederen, sekundært med fagskolens praksisveileder. Det beregnes 10 uker praksis á 35 timer fordelt på emne 3 og 4. Oversikt over hvilke kompetanseområder eleven skal legge til grunn for sine læringsmål er beskrevet i praksishåndboken. Kapittel 6: Eksamens- og vurderingsordringene Fagskoleloven krever at utdanningen skal ha en sluttevaluering og et vitnemål, og at utdanningsplanen skal beskrive hva som ligger til grunn for vitnemålet. 6.1 Bakgrunn for valgte vurderings- og evalueringsformer Fagskole Helse og Miljø, Folkeuniversitetet holder en høy kvalitet på undervisningen og praksisopplæringen. Det blir praktisert både førveiledning, underveisevaluering og sluttevaluering. Evalueringene har både et individuelt faglig formål og fokus på læringsmiljøet. Underveies i studiet er det valgt vurderings- og evalueringsformer som vil gi både studenten og faglærer/hovedlærer et grunnlag til å vurdere i hvilken grad studenten viser selvstendighet og ansvarlighet i arbeidsprosessen. Vurdering av studentens faglige prestasjoner har til hensikt å beskrive studentens oppnådde kompetanse og gir informasjon underveis om hva studenten bør ha fokus på Typer evaluering Følgende blir vurdert: studentens personlige innsats og engasjement studentens yrkesfaglige holdninger og ferdigheter studentens forståelse for aktuelle kvalitetskriterier studentens utvikling i forhold til studiefaglige resultater undervisning, klassekonferanser og opplegg læringsmiljøet generelt og spesielt Miljøevaluering I hvert semester foretas en evaluering av læringsmiljøet og undervisningsformene. Fagskolen har møte med klassene og lærerne, hvor de fyller ut evalueringsskjemaer for hvert semester. Sammenfatting av evalueringene legges fram til drøfting på tillitsmannsmøte og på lærermøte. Konkrete endringstiltak avtales med frist for tilbakemelding. Det er rektor i samarbeid med faglig/pedagogisk personell som har ansvar for disse tiltakene. 26

27 6.2.2 Evaluering av undervisning/undervisningsopplegg Gjennom hele videreutdannelsen stilles det krav til studenten om egenrefleksjon. Hensikten med undervisningsevalueringen er både å få en vurdering fra hver student av undervisningsmetodene/opplegg, rammene rundt og omfanget av hvert tema. Evalueringen skal ta utgangspunkt i både positive erfaringer og eventuelle ønskede forandringer Evaluering underveis Emne Studenten skal gjennomføre prosjekt i gruppe i hvert emne. Gruppeprosjektet legges fram på klassekonferanse. Prosjektoppgavene blir vurdert skriftlig og muntlig med gradert karakter. Emne 5 Studentene skal lage egne refleksjonsnotater og gjennomføre gruppearbeid underveis i utdanningen som samles i studentens arbeidsmappe. Dersom alle oppgaver er vurdert til bestått kan kompetansebevis utstedes. Studenten gjennomfører i dette emnet et omfattende hovedprosjekt. Prosjektet gjennomføres fortrinnsvis i gruppe fra 2-5 medlemmer. Prosjektet leveres til vurdering av intern og ekstern sensor. Med utgangspunkt i hovedprosjektet går studentene opp til individuell muntlig høring. Tema for hovedprosjektet skal være praksisrettet og konkret, være knyttet til læremålene i studieplanen og egne læringsmål. Arbeidet med oppgaven foregår parallelt med undervisningen i emne 5. Innen fastsatt tidspunkt må studenten/studentene ha levert forslag til problemstilling. Denne skal inneholde: foreløpig problemstilling med begrunnelse, begrensning, framdriftsplan og rollefordeling i gruppen. Forholdet mellom skriftlig besvarelse og resultatet av den muntlige gjennomgangen vektes i sluttevalueringen med 60 prosentpoeng for den skriftlige besvarelse, og 40 prosentpoeng for den muntlige gjennomgangen. Hovedprosjektet og muntlig eksamen vurderes helhetlig med gradert karakter. 6.3 Spesielle forhold som kan påvirke vurderingen Fagskolen fører fremmøteprotokoll. Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen og til deltakelse i gruppesamlingene som beskrevet i bestemmelsene i Fagskolen reglement. Studentene må levere sykemelding ved langvarig fravær. Fagskolen vil legge til rette for studentene slik at de eventuelt kan fullføre utdanningen innen 2 år. Ved utsatt emneeksamen, etter søknad, må fagskolen legge til rette slik at eksamen blir gjennomført innen modulens utgang. Sykdom i praksisperioden må ikke overstige 10 %. Overstigende praksistimer må tas igjen for å få fullført og bestått praksis. Studenter som har gyldig fravær til hovedeksamen kan søke om usatt eksamen som gjennomføres påfølgende semester. 27

28 6.4 Vitnemålet Bestått eksamen i de 5 Emnene og bestått praksis med karaktergitt fordypningsoppgave, gir grunnlag for utstedt vitnemål fra Fagskole Helse og Miljø, Folkeuniversitetet. På vitnemålene påføres alle karakterene fra de 4 emneeksamenene, samt avsluttende eksamen emne Karakterskala Fagskole Helse og Miljø, Folkeuniversitetet benytter følgende karakterskalaer i samsvar med internasjonale karakterstandarder (ECTS-skala European Credit Transfer System). A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Svært godt kunnskaps- og ferdighetsnivå. Viser stor grad av selvstendighet og refleksjon B Meget godt Prestasjon som viser meget godt kunnskaps- og ferdighetsnivå. Viser tydelig evne til selvstendighet og refleksjon C God Prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Har et godt kunnskaps- og ferdighetsnivå. Viser i noen grad evne til selvstendighet og refleksjon. D Nokså god Prestasjon med en del vesentlige mangler, som viser begrenset kunnskaps- og ferdighetsnivå. Viser begrenset evne til selvstendighet og refleksjon. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaps- og ferdighetsnivå, men heller ikke mer. Viser i liten grad evne til selvstendighet og refleksjon. F Ikke bestått Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene. Denne skalaen blir benyttet ved teorieksamenene i 1., 2., 3. og 4. emne samt ved vurdering av hovedprosjektoppgaven i 5. emne. 28

29 Litteraturliste: 1. Emne: Forfatter Lien, Tordis, Fagbokforlaget ISBN: Kristoffersen og Solvik (2005), Damm ISBN Eide og Eide (1996), Ad Notam Gyldendal AS ISBN: Tellnes Gunnar, Akademica, ISBN: Kvaløyseter Liv Toril, Eduke as Tittel Veiledningens hemmelighet Læring og relasjoner Psykologi og Samfunnsfag Kommunikasjon i relasjoner Aktuelt lovverk NaKuHel- konseptet i teori og praksis Bli kjent med IKT Microsoft Office og 4 Emne Forfatter Snoek, Engelstad,Engedal Akribe forlag ISBN Marit Borg og Alain Topor Kommuneforlaget ISBN Haugsgjerd, Jensen, Karlson og Løkke, Gyldendal Tittel Psykiatri kunnskap, forståelse, utfordringer Virksomme relasjoner Om bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser Perspektiver på psykiske lidelser Ellen Kværna og Bibbi Lund Gyldendal Akademisk Biter av et liv miljøterapeutiske fortellinger og refleksjoner 29

30 ISBN Arve Almvik og Lisbet Borge Fagbokforlaget ISBN Arve Almvik og Lisbet Borge Fagbokforlaget 2000 ISBN Thorgaard, Haga Hertervig forlag 2006 Ingvard Wilhelmsen Hertervig forlag 2008 ISBN Psykisk helsearbeid i nye sko Tusenkunstnerne muligheter og mangfold i psykisk helsearbeid Gode relasjonsbehandlere og god miljøterapi Relasjonsbehandling i psykiatrien Sjef i eget liv - en bok om kognitiv terapi Liv Strand Gyldendal 1991 Fra kaos mot samling, mestring og helhet 30

31 T i l l e g g s l i t t e r a t u r Egil W. Martinsen ISBN Fagbokforlaget Kropp og sinn Fysisk aktivitet og psykisk helse Askheim O. P. & Starrin B. (red) Gyldendal akademisk, 2007 ISBN Borge, Martinsen, Moe Fagbokforlaget, ISBN Empowerment i teori og praksis Psykisk helsearbeid mer enn medisiner og samtaleterapi Evjen, Kielland, Øiern, Universitetsforlaget, 2012 ISBN: Dobbelt opp Om psykiske lidelser og rusmisbruk Jan Kåre Hummelvold Gyldendal, 2012 ISBN Lars Gunnar Lingås Helt ikke stykkevis og delt Ansvar for likeverd Etikk i tverrfaglig arbeid Arnhild Lauveng I morgen var jeg alltid en løve Hanne Thommesen, Trine Norman, Johans Sandvin Kommuneforlaget ISBN Individuell plan: et sesam, sesam? Skårderud,Haugsgjerd,Stanicke Gyldendal Akademiske 2010 Psykiatriboken sinn, kropp - samfunn 31

32 ISBN MAL FOR SKRIVING AV PROSJEKT Forside: Problemformulering Fagskole Helse og Miljø, Folkeuniversitetet Studieretning Navn Årstall Studiested Forside kan ha bilde relatert til tema. Innholdfortegnelse: Kapitelloverskrifter og underoverskrifter med side henvisning Eksempel: 2.0 side side 4 Forord: Presentasjon av gruppemedlemmene bakgrunn, alder, erfaringer m.m (Dersom forordet bare inneholder dette står det før innholdfortegnelsen.) Begrunnelse for hvorfor gruppen valgte den aktuelle problemstillingen. (Hvis dette også er med skal forordet komme etter innholdfortegnelsen- da er det en del av oppgaven) Vil dere takke noen, gjør dere det her. Problemstillingen skal gå som en rød tråd gjennom oppgaven og være topptekst på hver side Innledning: Begrunnelse for valg av problemstilling. Her refereres gangen i arbeidet fra valg av tema, via idédugnad og andre innfallsvinkler til problemstillingen var klar. Begrensninger Synliggjør begrensningene som tid, ressurspersoner, informasjon, rammene rundt prosjektet. Viktig å jobbe med dette. Begrepsavklaring (definisjoner) Sentrale begrep må defineres her for å få forståelse av oppgaven. Særlig begrep som brukes daglig, men som ikke har klart definert innhold. Eksempel miljø, trivsel, livskvalitet osv. 32

33 Faglig del Teoridel Også sentrale begrep som er fagspesifikke eksempelvis aldersdemens, psykose når disse forekommer i oppgaven. Dette er oppgavens faktadel. Referer gi et resymé, med egne ord, av aktuell teori, lærebøker, informasjon, tidsskrift osv. i forhold til problemstillingen som er valgt. NB! Den faglige delen må ha en sammenhengende form. Den faglige delen skal senere brukes i drøftingsdelen. Kildehenvisning: Ved direkte sitat, ved gjengivelse av essensen i et kapitel i en bok, en brosjyre, tidsskrift m.m. skal dette settes inn i oppgaven. Skriv i parentes hvor stoffet er hentet fra og årstall (Hummelvold, 2012) Praksisdel innsamling og resymé av erfaringer fra praksisfeltet Drøfting Start denne delen med å beskrive hvilken metode som er benyttet for å samle inn erfaringer fra praksisfeltet. Metoder: 1. samtaler med ressurspersoner gjengitt i resymeform 2. intervjuer med ressurspersoner gjengitt i resymeform 3. spørreskjema gjengivelse av funn 4. praktisk gjennomføring Essensen av teoretisk stoff(faglig del) drøftes opp mot det de svarer fra praksisfeltet ( praksisdel). Gruppen gir uttrykk for det den mener er viktig og sentralt å få frem for å svare på problemstillingen. Denne delen viser ofte om gruppen har forstått og kan bruke det den har lært. Konklusjon Denne kommer som en naturlig del av drøftingskapitelet og skal alltid være et direkte svar på problemstillingen. Konklusjonen skal være beskrivende, grundig og oppsummerende. Den kan antyde for og imot, antyde tendenser, men ikke bastante påstander. Den kan åpne for nye spørsmål og refleksjoner fra gruppen. I denne delen kan dere komme med etiske refleksjoner. Her skal dere vise at dere forstår og kan bruke innsamlet stoff. Nå kommer gruppens synspunkter fram. Litteraturliste Referer brukt litteratur Vedlegg Framdriftsplan og gruppeprosess Oppgaven skal være på mellom sider, eksklusiv forside, innholdsfortegnelse og 33