Tilsynskampanje dyr uten eller med enkle oppholdsrom, Del B storfe

Transkript

1 Tilsynskampanje dyr uten eller med enkle oppholds, Del B storfe Referanse 2010/ SANDNES, RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE MATTILSYNET, REGION ROGALAND OG AGDER Foto: Privat samling

2 Sammendrag Mattilsynet, Regionen Rogaland og Agder gjennomførte i løpet av november og desember 2011 en regional tilsynskampanje på hold av storfe, med enkle eller uten oppholds. Det ble ført tilsyn i 57 besetninger med denne typen driftsform i regionen. Det ble funnet mangler i henhold til gjeldende regelverk i 84,2 % av de inspiserte dyreholdene. Dyra hadde store varierte områder, som til tross for store nedbørsmengder, var stort sett var godt egnet for dyrene. Dyreeierne viste god kompetanse, og med ett unntak var dyrene i godt hold. Samtlige produsenter hadde tamme og rolige dyr. Kampanjen viste at selv om dyrevelferden generelt var ivaretatt, ble det funnet mange avvik fra regelverket. I 35 av 57 besetninger ble det funnet avvik etter dyrevelferdsregelverket. De fleste avvikene var i forhold til oppbløtte og gjørmete fôringsplasser og liggeplassene. I 37 av 57 dyrehold ble det funnet avvik i forhold til merking og registrering av dyrene. Sandnes, 11.september 2012 Marit Ladegård Manhenke Leder av prosjektgruppen Innhold Sammendrag... 1 Bakgrunn... 2 Mål... 2 Om kampanjen... 2 Organisering... 3 Resultat... 3 Nærmere om de enkelte funn:... 4 Måloppnåelse... 5 Konklusjon

3 Bakgrunn Vinteren 2010 var uvanlig kald. Mattilsynet fikk denne vinteren inn mange bekymringsmeldinger om dyr som ikke hadde tilgang på oppholds. Hold av dyr ute, med eller uten tilgang til leskur, har økt betydelig de siste årene. Det er viktig å se nærmere på om dyreeiere klarer å opprettholde dyrevelferden for disse dyrene uavhengig av nedbørsmengder og temperatur. Mål Effektmål Bedre dyrevelferd for dyr uten tilgang til eller begrenset tilgang til oppholds Produsentene skal bli bedre på å følge regelverket Forebygge dyretragedier Mer effektivt og målrettet tilsyn med dyr som holdes ute Mer enhetlig, helhetlig og forutsigbart tilsyn Resultatmål Kartlegge storfebesetninger med tilgang til enkle eller ingen oppholds Informere næringen Gjennomføre tilsyn i risikobesetninger Veilede og følge opp de ansvarlige for risikobesetninger Om kampanjen Kampanjen ble gjennomført i november- desember Regionen tok utgangspunkt i de ulike storferasene som egner seg for utegang. Type rase som ble inspisert var derfor bestemmende for hvordan vi skulle vurdere egnetheten. Kampanjen skulle gjennomføres på 20 % av alle besetninger med storfe og minimum 10 eller alle besetninger i hvert distrikt i tidsmet november- desember. Perioden november desember ble valgt fordi det er et tidspunkt som normalt har mye nedbør. Dårlig egnede beiteområder og fôringsplasser vil fort bli skadet av store nedbørsmengder, og dyra vil få dårligere velferd. Eventuelle mangler ved fôringsrutiner og tilgang på fôr vil komme klart til syne på denne tiden av året. Mattilsynet skal ha oversikt over produsenter som har fått dispensasjon til hold av storfe uten tilgang til oppholds. Langt verre er det å skaffe oversikt over antall storfe med enkle oppholds/ leskur fordi dette ikke krever dispensasjon fra Mattilsynet. Vi har prøvd å skaffe oss en oversikt ut fra distriktskontorenes og landbrukskontorenes lokalkunnskap. Vi har også fått lister fra Fylkesmannen over besetninger som har søkt om tilskudd til ekstensive storferaser. Disse produsentene har ikke nødvendigvis storfe på utegang vinterstid. Mattilsynet har også fått medlemslister fra Norsk Highland Cattle- forening og Avlslaget for Galloway. Hvert distriktskontor har plukket ut risikobesetninger med utgangspunkt i disse listene og/ eller lokalkunnskap. 2

4 Risikoforhold som spesielt ga grunnlag for tilsyn: Storfehold med mistanke om brudd på holdforskriftene Rapportering til Husdyrregisteret Manglende kjennskap til besetningene Organisering Prosjekteier/-ansvarlig: Hallgeir Herikstad/ Gunnar Már Gunnarsson Prosjektleder: Marit Ladegård Manhenke Prosjektgruppe: Olav Tørresdal, Marie Nøkling, Anne Jorunn Hodne, Robert Ilievski, May Sabina Nicolaisen. Referansepersoner: Kommunikasjon- Eva Lillebakken/ Hege Robberstad RK, Juridisk- Petter Hirsch RK, Mette Olufsen DK, Mal- Hege Bysheim, HK Resultat Det ble ført tilsyn i 57 besetninger. 24 av disse besetningene hadde storfehold uten tilgang til leskur. 33 hadde helt eller delvis tilgang til leskur. Tabellen nedenfor viser fordelingen av antall tilsyn og antall dyrehold med og uten avvik i henhold til gjeldende regelverk: Antall tilsyn av dyrehold: Ant.tilsyn enkle Ant. tilsyn uten Ant. dyrehold uten mangler Med Uten Ant. dyrehold med mangler iht dvl** Med Uten Ant. dyrehold med mangler iht merke/ rapportering*** Med DK AA DK VA DK DSF DK MR 5* 7* DK H SUM *) En produsent hadde tillatelse til å holde dyr uten oppholds, men hadde leskur tilgjengelig for dyrene. **) Dyrevelferdsregelverket ***)I 7 dyrehold er det Ikke ført tilsyn etter sporbarhetsegelverket, 5 i Aust Agder, 1 i Midt- Rogaland og 1 på Haugalandet. Uten De inspiserte dyreholdene hadde storferaser som var mer og mindre egnet til helårs utegang. Rasene i de besetningene som det ble ført tilsyn i var i hovedsak skotsk Høylandsfe, Galloway, Charolais. Limousine, Grå tyroler, Aberdeen Angus eller blandinger med en av disse. De best egnede rasene til utedrift er egnet både i forhold til type hårlag, hvordan fettreservene lagres og hvordan de gjør seg nytte av ulike vekster på beiteområdet. I tillegg er de fleste rasene lettere enn de store melke- eller kjøttferasene og gjør derfor mindre skade på beiteområdet ved store nedbørsmengder. I tilsynsperioden november og desember 2011 var været mildt, men svært nedbørsrikt. Ved store nedbørsmengder vil sterkt belastede områder bli veldig oppbløtt og gjørmete dersom 3

5 forholdene ikke er lagt til rette for stor belastning. Dette blir særlig tydelig i området rundt fôringsplassen. Sterkt oppbløtte fôringsplasser kan i tillegg til å være et dyrevelferdsmessig problem, også føre til helsemessige problemer for dyra. Områdene som ble inspisert i vårt prosjekt var i utgangspunktet godt egnet med blanding av beitemark og skogsområder og med tilgang til naturlige vannkilder. Det ble likevel avdekket at områdene rundt fôringsplassene ikke var tilstrekkelig tilrettelagt, slik at disse var sterkt opptråkket og gjørmete, Liggeplassene var i svært mange tilfeller heller ikke tilstrekkelig tilrettelagt i forhold til antall dyr og egnet materiale til å ligge på. Nærmere om de enkelte funn: I 48 av de 57 dyreholdene (84,2 %) ble det observert et eller flere punkt som ikke var tilfredsstillende. 64,1 % av dyreholdene hadde avvik av dyrevelferdsmessig karakter. 64,9 % hadde avvik fra sporbarhetsregelverket. Avvikene førte enten til påpekning av plikt eller varsel om vedtak. Avvikene fra dyrevelferdsregelverket var som følger: 27 mangler i forhold til leskur og liggeplass. Eksempler: o Dyr uten oppholds uten tillatelse. I de fleste av disse tilfellene var forholdene i nære skogsområder godt egnet for ly, le og liggeplass slik at det senere ble gitt dispensasjon til utedrift uten leskur. o Ikke leskur for alle dyrene samtidig. o Manglende eller mangelfullt liggeunderlag, i hovedsak manglende eller bløtt strø, men også leskur der dyrene lå rett på betongen. o Utette vegger 17 mangler i forhold til fôringsplassen. Eksempler: o Sterkt oppbløtt grunn som følge av mangelfull drenering og reinhold o Tilgriset fôr på grunn av fôring direkte på bakken o Manglende overbygg av fôringsplassen. 5 mangler i forhold til kalvegjemme. Det var ikke tilrettelagt for kalvegjemme. 2 mangler i forhold til fikseringsmuligheter. 1 mangel i forhold til tilsyn, stell og fôring. Dyrene var tynne. Mangler i forhold til sykebinger, smitteforebyggende tiltak og tilstrekkelig lysforhold til kalver Avvikene i forhold til forskrift om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt mv var som følger: 25 mangler i forhold til husdyrregisteret 16 mangler i forhold til øremerker 13 mangler i forhold til individuelle helsekort 8 mangler i forhold til dyreholdjournal Avvik som følge av manglende sporbarhet har ikke direkte innvirkning på dyrevelferden, men indirekte ved sporing i forbindelse med eventuelle sykdomsutbrudd. Enkelte dyrehold fikk pålagt forflytningsforbud som følge av avvikene. I og med at det ikke ble ført tilsyn etter sporbarhetsregelverket i 7 dyrehold, kan det ikke utelukkes at det kan ha vært flere mangler enn det som er rapportert. 4

6 Måloppnåelse Effektmål Bedre dyrevelferd for dyr uten tilgang til eller begrenset tilgang til oppholds Tilsynskampanjen viste at i 61,4 % av besetningene ble det avdekket forhold som ikke var i tråd med dyrevelferdsregelverket. Dette viser at det er behov for oppfølging av slike typer dyrehold. Ved å avdekke mangler i dyreholdene vil dyreholder bli gjort oppmerksom på og må rette opp feil og mangler i dyreholdet. Bedre regelverksetterlevelse i dyrehold Se punktet over Forebygge dyretragedier Økt tilsynsaktivitet på et bestemt område vil kunne avdekke flere forhold på et tidlig stadium, og på den måte forebygge tragedier. Mer effektivt og målrettet tilsyn med dyr som holdes ute Hvis særlige dyrehold får ekstra oppmerksomhet vil det kunne føre til at dyreeiere får ekstra bevissthet på de pliktene de har overfor dyrene. Mattilsynet kan gi veiledning og eventuelt pålegg i forhold til det gjeldende regelverket. Mer enhetlig, helhetlig og forutsigbart tilsyn Prosjektgruppa utarbeidet lister over særlige punkter i dyreholdet som skulle inspiseres. Enkelte av punktene var detaljerte på forventninger til dyreholdet som for eksempel terreng med ly og beitegrunnlag, tilleggsfôring etc. I forventningsbrev til kampanjen ble på forhånd beskrevet hvordan Mattilsynet skulle reagere dersom mangler ved de ulike punktene ble avdekket. Kampanjen viser i stor grad likt reaksjonsmønster fra Mattilsynets side. Resultatmål Kartlegge storfebesetninger uten tilgang til oppholds Det ble lagt ned mye arbeid i forkant av kampanjen for å kartlegge dyrehold med disse driftsformene. Data fra landbruksforvaltning (søknader om tilskudd til kulturbeite) og lokalkunnskap ble benyttet. Kampanjen viser at kartleggingen er utfordrende, men viktig hvis vi skal klare å plukke ut risikodyrehold. Informere næringen Informasjon om begge kampanjene ble lagt ut på internett i mars. Prosjektgruppa hadde før kampanjens småfedel telefonisk møte med næringa. Dette opplevdes som nyttig. Dessverre ble det av ulike årsaker ikke gjennomført et tilsvarende møte før storfekampanjen skulle gjennomføres. Dette er beklagelig fra prosjektgruppas side og anbefales gjennomført for eventuelle senere kampanjer. Gjennomføre tilsyn i risikobesetninger senhøstes i storfebesetninger Det ble gjennomført tilsyn av 57 storfebesetninger med eller uten enkle oppholds i tidsmet november og desember Veilede og følge opp risikobesetninger Der det er varslet og fattet vedtak vil besetninger bli fulgt opp. Der det ikke er fattet vedtak, men gjort funn som ikke er tilfredsstillende vil type funn være avgjørende om dyreholdet følges opp videre. 5

7 Konklusjon Gjennom økt tilsyn brukte vi kampanjen til å skape oppmerksomhet rundt forholdene for en type hold av storfe. Tilsynskampanjen var viktig fordi Mattilsynet fikk registrert flere nye besetninger med denne typen dyrehold. 84,7 % av dyreholdene i kampanjen hadde avvik i forhold til krav i regelverket. Dette viser at en målrettet kampanje rettet mot en begrenset del av produksjonsdyrpopulasjonen er en effektiv måte å drive risikobasert tilsyn på. Det vært gjort grundige forberedelser i forkant av kampanjen i samarbeid med landbruksavdelinga hos Fylkesmannen og de enkelte landbrukskontor. De viktigste avvikene som er funnet er: Manglende eller utilstrekkelige leskur Manglende eller skitne og fuktige liggeunderlag Sterkt belastet og opptråkket grunn rundt fôringsplassene Avvik på sporbarhet av dyr i over to tredeler av dyreholdene. Hold av dyr på rein utegang, eller på utegang med enkle oppholds, er en ekstensiv driftsform. Ved god drift vil dyrene trives og ha det godt, men denne driftsformen setter store krav til dyreeieren. Blant annet: Dyras egnethet Terreng som gir dyrene tilstrekkelig beskyttelse for vær og vind Beiteområde som gir godt næringsgrunnlag og tilgang til vann Gode fôringsplasser tilpasset dyrenes behov Hyppig tilsyn av både flokken og enkeltindividene. Dyra skal være tamme. Til tross for at det ble funnet avvik i henhold til gjeldende regelverk i de fleste dyreholdene, viste kampanjen at de enkelte individ så ut til å ha god trivsel. Dyra vi førte tilsyn med hadde store varierte områder som til tross for store nedbørsmengder var godt egnet for dyra. Dyreeierne viste god kompetanse, og med ett unntak var dyra i god hold. Alle produsentene hadde tamme, rolige og tillitsfulle dyr. Det er likevel viktig at kravene i regelverket blir tilfredsstilt i det dette vil bidra til å forebygge og bedre uheldige dyrevelferdsmessige og smittemessige hendelser. Kampanjen hadde som hovedmål å bedre dyrevelferden i denne typen dyrehold. Antall dyrehold med mangler viser at det er behov for at næringa legger forholdene bedre til rette for storfe som holdes ute hele året. I tillegg må næringa sørge for at merking og registrering av storfe skjer i samsvar med regelverket. Kampanjen viser også at det er behov for større oppmerksomhet på denne typen dyrehold. 6