NÅR SKAL MATTILSYNET VARSLES? DYREVELFERD FOR UTEGANGERSAU. Arve Viken Mattilsynet Region Sør og Vest Avd Bergen og omland
|
|
- Arnhild Holt
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NÅR SKAL MATTILSYNET VARSLES? DYREVELFERD FOR UTEGANGERSAU Arve Viken Mattilsynet Region Sør og Vest Avd Bergen og omland
2
3
4
5
6 INNLEDNING Mattilsynet skal drive risikobasert tilsyn. Da må vi være der ( føre tilsyn ) hvor risikoen er størst. Vi må derfor ha oversikt over tilsynsobjektene våre. Registreringsplikt for alle produksjonsdyr. Alle avdelingene i regionen har fått beskjed om å risikoklassifisere alle dyreholdene.
7 Risikobasert tilsyn Dyrehold i regionen blir klassifisert i forhold til risiko
8 Risikobasert tilsyn forts. Grønne dyrehold: Dyrevelferden er god. Regelverket følges. Liten risiko for dårlig dyrevelferd Gule dyrehold: Et middels dyrehold med forbedringspunkter. Noen avvik fra regelverket. Ukjent status. Røde dyrehold: Stor risiko for dårlig dyrevelferd. Mange og eller alvorlige brudd på regelverket. Manglende forståelse for regelverket. Manglende vilje til å følge opp pålegg. Fare for unødig lidelse hos dyr.
9 Hvordan plukker vi ut risikodyrehold? - historikk, lokalkunnskap problemdyrehold - meldinger fra praktiserende veterinærer, landbrukskontor - bekymringsmeldinger - info fra kjøttkontrollen ved slakteriene Søk i husdyrregister for storfe Søk i slf database om søknadstall og leveransedata
10 Hvordan definerer vi et risikodyrehold? Sau: historikk dårlig dyrevelferd, dårlige slakteresultat( mye P-lam og dårlige slaktevekter), dårlig tilsyn, høy dødelighet på beite, manglende etterlevelse av regelverket, dårlige hus, manglende tamhet. Storfe: historikk dårlig dyrevelferd, manglende etterlevelse av regelverket, tynne dyr, dårlig reinhold, skitne slaktedyr, dårlig klauvstell, dårlige hus. Gris: historikk, dårlig dyrevelferd, manglende etterlevelse av regelverket, mange meldinger fra kjøttkontroll (halebiting, bogsår, tynne dyr) Bondens holdning er det viktigste velferdsmomentet
11 Oppfølging av risikodyrehold To mulige scenario: - dyreholdet avvikles. Enten frivillig eller som alternativ til oppfølging av pålegg, evt aktivitetsnekt. - etter oppfølging og pålegg bedres forholdene og dyreholdet oppnår gul eller grønn status. Målet er at et dyrehold skal være på rød liste i kort tid. Gjengangere vet vi er et problem. Arbeid med disse er svært ressurskrevende.
12 Virkemiddelbruk i Mattilsynet - Påpeking av plikt (veiledning om regelverk ved mindre avvik. - Vedtak med pålegg med og uten forhåndsvarsel - Tvangsmulkt ved manglende oppfølging - Overtredelsesgebyr, en form for straff - Avvikling av dyrehold - Aktivitetsforbud - Politianmeldelse
13 Samarbeid med landbruksforvaltningen Landbruksforvaltningen kan trekke i produksjonstilskudd dersom bønder driver i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet. Avtale fra mai 2014 om informasjonsutveksling. Kommunen skal varsle MT om brudd på dyrevelferdsregelverk. Mattilsynet skal varsle kommunen om hastevedtak, vedtak som ikke følges opp og politianmeldelser
14 Dyrevelferdsloven og varsling 5 Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet. Varslingsplikten gjelder med de begrensninger som følger av annen lovgivning.
15 Klikk her Anledning til anonym varsling Melder er ikke part i saken og får normalt ikke informasjon om resultat av tilsyn. Det er ikke naturlig at landbrukskontoret varsler anonymt. Landbrukskontor kan også varsle i E-post til postmottak@mattilsynet.no Skriv hvilket avdelingskontor det gjelder, og hvilken kommune du representerer.
16
17 Hva er det aktuelt å varsle om for alle dyreslag? Alt som gjør deg usikker eller bekymret for dyrevelferd kan varsles om. Telefon i tvilstilfeller. Viktig med varsling ved alvorlige avvik som: Flere unormalt skitne dyr på fjøset Tynne/magre dyr Overfylte og skitne husdyrrom med dårlig inneklima. Dårlige bygninger og innredning som kan utgjør en fare for dyra Mangelfullt tilsyn og dårlige holdninger hos dyreeier. Høy dødelighet Generelt dårlig orden inne og ute er et faresignal
18 Når skal Mattilsynet varsles for utegangersau - Når det ikke er normal landbruksproduksjon - Slaktevektene på lamma skal ikke være dårligere enn 70 % av gjennomsnittet for den aktuelle rasen for villsau er denne grensa på ca 9,0 kg. - Reproduksjonsgraden skal ikke være vesentlig lavere enn gjennomsnittet fra sauekontrollen; 0,91 lammeslakt pr sau over 1 år. Viktig at Mattilsynet får melding om produsenter som slakter få dyr. - Det vesentligste av lamma skal slaktes om høsten. Ofte dårlig dyrevelferd å fôre små lam over vinteren. - Manglende oversikt og dokumentasjon på antall dyr og tapstall. Journal. - Mangelfull merking
19 Problemområder sau, utegang Manglende tillatelse til utedrift uten oppholdsrom. 18 Tamhet og kontroll over dyra Sanking vår og høst, med klipping og merking før 1.juli. Tilleggsfôring om vinteren er nødvendig for de fleste. Fôrhekk med tak om fôret ligger ute mer enn 2 døgn. Lite tilsyn og dårlig oppfølging av syke dyr Journal, dyreliste, helsekort, øremerker Store tap av voksne dyr og lam. Få slakt vs antall mordyr Store rovdyrtap. Ravn og kråke like aktuelt som rev. Slaktevekter/slaktekvalitet i SLFs database Hjemmeslakt for salg
20 Regelverk for UTEGANG FOR SAU To varianter med utegang for sau. - Tilgang på hus og daglig tilsyn om vinteren. Forskrift om velferd for småfe 17 Minimum tre tette vegger og tak. Liggeplass til alle dyra på tørt og varmeisolerende underlag. De fleste krav i regelverket gjelder. Kreves ikke noe løyve fra Mattilsynet. - Utedrift uten hus. Forskrift om velferd for småfe 18 Krever dispensasjon. Eget søknadsskjema. Må foreligge en driftsplan. Normalt inspeksjon fra Mattilsynet før løyve.
21
22
23
24 UTEGANG FORTS Hold av utegangersau uten hus er betinga av dispensasjon fra lov om dyrevelferd 23( jf. oppholdsromforskriften). Sauehold på øy-lokaliteter og i vanskelig tilgjengelig terreng hele året er i utgangspunktet risikodyrehold. For å forebygge unødig lidelse er derfor forebyggende arbeid viktig. Vesentlig for Mattilsynet å få oversikt over alle dyrehold med utegangersau.
25 Forskrift om velferd for småfe, utegangardrift 18. Unntak fra kravet om tjenlig oppholdsrom - utedrift Ved tillatelse til utedrift etter forskrifter 20. november 1976 nr. 2 om unntak fra plikten til å sørge for oppholdsrom for dyr, skal bestemmelsene i denne forskriften med unntak for og 27, være oppfylt. Dyretallet skal tilpasses beitegrunnlaget. Eier eller annen med ansvar for dyrene skal ha mulighet til raskt å skaffe tilstrekkelig og egnet fôr i tilfelle situasjoner der beitet ikke gir tilstrekkelig næring. Det skal etableres fôringsplass som gjør det mulig å fôre dyrene på en god måte.
26 Forskrift om velferd for småfe 18 forts. Terreng og vegetasjon skal gi tilstrekkelig ly, og dyrene skal ha beskyttende ullfell i den kalde årstiden. Det skal etableres innhengning som gjør det mulig å samle dyrene. Dyrene skal samles når det er nødvendig av dyrevernmessige hensyn, og minimum vår og høst for kontroll, merking, napping og klipping av ull, nødvendig parasittbehandling, o.l. Paring skal skje slik at lamming og kjeing kan forekomme når beite- og klimaforhold er gunstige. Tilsynet skal intensiveres før og under lamming.
27
28
29
30
31
32 Andre krav i småfeforskriften 6 Tamhet: Dyrene skal være tamme nok til å kunne stelles, fanges og håndteres på forsvarlig måte avhengig av driftsformen. - en utfordring når det er store arealer, et stort dyretall, ingen avgrensning av beiteområdet og ingen tilleggsfòring. 5 Krav til kompetanse. (Kunnskap+ferdigheter+holdninger) Mange nybegynnere/hobbypregede sauehold med utegang. Viktig med nettverk. Villsauboka.
33 19 tilsyn og stell Eier eller annen med ansvar for dyrene skal sikre at samtlige dyr får tilsyn etter behov. Dyr som holdes på utmarksbeite, skal sees etter minst en gang pr. uke i områder uten særskilt risiko. Ved mistanke om økt fare må tilsynet intensiveres slik at forhold som kan medføre dårlig velferd, syke, skadde og avmagrede dyr, oppdages så tidlig som råd er. Småfe skal ha godt og regelmessig stell, og klippes etter behov og minst årlig.. Mattilsynets forvaltningspraksis er at villsau som ikke har felt ulla naturlig skal være klippet senest 1.juli
34 20 for og vann (utdrag) Fôring av og beitegrunnlaget for småfe skal være tilstrekkelig og slik sammensatt at det dekker dyrenes behov for fôr og vann av god kvalitet, og de skal ha kontinuerlig tilgang til vann. Minst 15 dekar friske unge lyngbeiter pr sau om vinteren for bærekraftig drift uten tilleggsfôring Fôr og vann skal lagres og plasseres slik at kvaliteten ikke forringes. Tak over fôret dersom det ligger ute mer enn 2 døgn
35 21 Sykdom og skade (utdrag) Det skal arbeides for å forebygge skade og sykdom hos småfe. Syke eller skadde dyr skal behandles på forsvarlig måte. Ved behov skal veterinær konsulteres. Dersom det kan føre til unødig lidelse for dyret å leve videre, skal det avlives. Innvendige og utvendige snyltere et varierende problem 26 Forebyggende tiltak Dyr som ikke holdes i bygninger skal, når det er nødvendig og mulig, beskyttes mot rovdyrangrep, helsefare, underernæring, trafikkskader m.m.
36 Dyreholdjournal Skal vise hvilke dyr som er i flokken og vise skjebnen til dyr som har stått i flokken de siste 10 år. Identitetsnummer i opprinnelsesmerke Nummer i kvitt øremerke på innkjøpte dyr Fødselsdato, minimum måned og år Dødsdato/slaktedato Alle midlertidige og permanente overføringer og forflytninger navn og adresse på avsende og mottaker antallet dyr som flyttes dato for flytting Andre situasjoner med kontakt med andre dyrehold ((Informasjon om foreldreidentitet til alle dyr))
37
38 En variant av elektronisk journal i exel
39
40 Sauekontrollen som journal Sauekontrollen sine lister gir nødvendige opplysninger som oppfyller krav til journal. Forutsetningen er at alt blir registrert og at det gjøres fortløpende. Det finnes også et dataprogram LED-sau som er mye likt sauekontrollen, men ikke krever medlemsskap der.
41 Krav om helsekort Skal sikre sporbarhet for medisinbruk på slaktedyr. Dokumentasjon på at syke dyr følges opp Informasjonsutveksling mellom praktiserende veterinærer Egne kort for individbehandling og flokkbehandling
42 Erfaringer fra tilsynskampanje i Rogaland Tilsynskampanje i Rogaland i Da var det ca 380 dyrehold m utegang i Rogaland. Gjennomført tilsyn i 83 dyrehold i kampanjen. - Varsla vedtak i 42 dyrehold = 50% - Vedtak gjaldt for dårlig tilsyn, manglende merking, dyreholdjournal, fôring og beitegrunnlag, for dårlig tamhet, for stort tap av dyr og manglende dispensasjon for utegang uten tilgang på hus. - Etter hvert ble 5 dyrehold på en lokalitet avvikla pga manglende tamhet og for stort tap av dyr
43 Noen drøftingspunkt etter tilsynskampanjen Hvorfor får noen gode resultater og andre ikke? Tilleggsfòring er ikke hele svaret. Åpenbart at forgrunnlaget på mange av lokalitetene ikke er godt nok. Dårlig balanse mellom vinterbeite og sommerbeite.. Hvordan er vegetasjonen sammensatt? Lyng er ikke alltid kvalitetsfôr. Lammingstidspunkt, Lammetall, Parasitter Grensen for ønskelige slaktevekter og grensen for dyrevelferdsmessig uakseptable slaktevekter er ikke nødvendigvis den samme. Vi kan pålegge at dyretallet på en gitt lokalitet reduseres for å få en bedring i produksjonsresultatene.
44 Sanking minimum vår og høst ved utedrift Full vareopptelling av alle dyr og ajourføring av dyreholdjournal. Vårsanking senest 1.juli med merking av lam, klipping, og evt parasittbehandling. Høstsanking i september/oktober viktig: Utskilling av slaktedyr. Kontroll for egnethet til overvintring. Holdvurdering evt veiing av dyr. Magre dyr og små lam skal ikke overvintre ute uten regelmessig og tilstrekkelig vinterforing. Næringa bør utarbeide en veileder til holdvurdering av uteganger sau.
45 Tap av dyr på beite - En del mørketall da lamma i utedrift ikke blir registrert før ved sanking i juni. En del store tap av nyfødte lam. - Eksempler på en lokalitet med tap av lam fram til sanking om høsten på nærmere 60 % - Tap skal dokumenteres gjennom dyreholdjournal - styrt lamming vil kunne redusere noe av tapet. Bedre beiter, mer livskraftige lam. Lamming på mindre områder nær tunet eller områder med godt skjul. Noen setter inn dyr før lamming, og slipper dem ut igjen når lamma er en uke gamle.
46 Oppfølging fra mattilsynet - Dårlige produksjonsresultater. Meldinger fra kjøttkontrollen om lave slaktevekter og dårlige klasser. Vi følger videre med på produksjonsdata fra SLF. Mye P-lam og slaktevekter ned mot 4-5 kg forkommer stadig. Endel besetninger med gjennomsnittsvekter på 6-8 kg. Da snakker vi om dårlig dyrevelferd. - Disse følges opp med tilsyn så langt ressurssituasjonen tilsier det. - Hva gjør Mattilsynet? Vi veileder. Pålegg om reduksjon av dyretall, tilleggsfôring, ekstern rådgivning, bedre tilsyn osv.
47 Kontakt med landbruksmyndighetene Samarbeid og kontakt mellom landbruksmyndighetene og Mattilsynet kan fortsatt bedres. Norsk landbruk er avhengig av goodwill blant politikere og folk flest, og de stiller strenge krav til dyrevelferd. Enkelte useriøse ødelegger for fellesskapet. Bøndene bør oppfordres til å «passe på» hverandre og veilede hverandre.
48 Hva med disse?
Praktisk forvaltning av dyrevelferdsloven på Vestlandskysten
Praktisk forvaltning av dyrevelferdsloven på Vestlandskysten Arve Viken Seniorinspektør/veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland Mattilsynet avdeling for Bergen og omland 25 kommuner 3 kontorsteder
DetaljerMattilsynet og landbruket. Smittesluser på alle storfefjøs
Mattilsynet og landbruket Mattilsynet avd Bergen og omland Mattilsynet er statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler. Sammenslåing fra 1.januar 2004 av næringsmiddeltilsynet, dyrehelsetilsynet,
DetaljerUtegangersau Kommunesamling Tromsø 18. oktober Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad
Utegangersau Kommunesamling Tromsø 18. oktober 2017 Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad villsau. Gammelnorsk sau (GNS) (villsau/steinaldersau/ursau/utegangersau ) Liten og hornet,
DetaljerSauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær
Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær Aktuelt lovverk for hold av sau. Dyrevelferdsloven Forskrift om velferd for sau ( + velferd
DetaljerForskrift om velferd for småfe
Forskrift om velferd for småfe 1 Formål Legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. 5 Kompetanse Dyreeier skal ha nødvendig
DetaljerSau. Møte Skaun 17.03.2012. Aktuelt lovverk for saueholdere.
Sau. Møte Skaun 17.03.2012. Aktuelt lovverk for saueholdere. 1. Dyrevelferdsloven 2. Forskrift om velferd for sau ( + velferd for produksjonsdyr) 3. Merkeforskrift ( merking, dyreholdjournal, helsekort)
DetaljerDyrevelferden i Norge 3. tertial Mattilsynets funn på tilsyn
Dyrevelferden i Norge 3. tertial 2016 Mattilsynets funn på tilsyn Dyr skal ha det godt Mattilsynet skal fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Dyreholderen har ansvaret for at dyra har det bra. Mattilsynets
DetaljerDyrevelferden i Norge 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn
Dyrevelferden i Norge 2. tertial 2016 Mattilsynets funn på tilsyn Dyr skal ha det godt Mattilsynet skal fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Det er dyreholderens ansvar at dyra har det bra. Mattilsynets
DetaljerDyrevelferden i Norge 3. tertial Mattilsynets funn på tilsyn
Dyrevelferden i Norge 3. tertial 2015 Mattilsynets funn på tilsyn I perioden september-desember 2015 gjennomførte Mattilsynet tilsyn i 3478 dyrehold. På 92 % av disse tilsynene var dyrevelferd tema. Mattilsynet
Detaljer«Brudd på annet regelverk» Praktisering av bestemmelsene i PT/AVL-forskriftens 11
«Brudd på annet regelverk» Praktisering av bestemmelsene i PT/AVL-forskriftens 11 Fagdag 17.1.2017. Inger Skjerve Bjartnes Avkorting ved regelverksbrudd PT /AVL forskriftens 11 Dersom foretaket uaktsomt
DetaljerTilsynskampanje dyr uten eller med enkle oppholdsrom, Del B storfe
Tilsynskampanje dyr uten eller med enkle oppholds, Del B storfe Referanse 2010/225374 SANDNES, RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE MATTILSYNET, REGION ROGALAND OG AGDER Foto: Privat samling Sammendrag Mattilsynet,
DetaljerMattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial Mattilsynets funn på tilsyn
Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial 2018 Mattilsynets funn på tilsyn Resultater av tilsyn med dyrevelferd 1. tertial 2018 Fra 1. januar til og med 30. april 2018 gjennomførte Mattilsynet
DetaljerINFO FRA MATTILSYNET Møte Sveio sau og geit
INFO FRA MATTILSYNET Møte Sveio sau og geit 22.05.2018 Olav Tørresdal Spesialinspektør avdeling for Sunnhordland og Haugalandet OVERFØRING SMÅFE. Ny dyrehelseforskrift på gang - Ny dyrehelseforskrift sendt
DetaljerSamarbeid mellom Mattilsynet og landbruksforvaltninga i dyrevelferdsaker
Samarbeid mellom Mattilsynet og landbruksforvaltninga i dyrevelferdsaker Kommunekonferanse Nordland 15. april 2016 Spesialinspektør/regional fagrådgiver Asle-Håvard Miklegard Mattilsynet region Nord Avdeling
DetaljerOm dyrevelferd i Mattilsynet Miljø og tilskuddssamlling for kommunene i Troms Landbruk Tromsø, mars 2016
Om dyrevelferd i Mattilsynet Miljø og tilskuddssamlling for kommunene i Troms Landbruk Tromsø, 16 17 mars 2016 Anja Lindegård Aanstad, seniorinspektør, veterinær Mattilsynet Region Nord Det moderne Mattilsynet
DetaljerDyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle
Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle Marie Skavnes, veterinær Region Øst (Oppland, Hedmark, Vestfold, Buskerud, Telemark) 22.01.2019 Mattilsynet skal forvalte Dyrevelferdsloven Dyr skal behandles
DetaljerMattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. og 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn
Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. og 2. tertial 2018 Mattilsynets funn på tilsyn 1 Resultater av tilsyn med dyrevelferd 1. og 2. tertial 2018 Fra 1. januar til og med 31. august 2018 gjennomførte
DetaljerDyrevelferden i Norge 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn
Dyrevelferden i Norge 2. tertial 2015 Mattilsynets funn på tilsyn I perioden mai-august 2015 gjennomførte Mattilsynet tilsyn i 2534 dyrehold. På 94 % av disse tilsynene var dyrevelferd tema. Mattilsynet
DetaljerMattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial Mattilsynets funn på tilsyn
Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial 2019 Mattilsynets funn på tilsyn Resultater av tilsyn med dyrevelferd 1. tertial 2019 Fra og med 1. januar til og med 30. april 2019 gjennomførte
DetaljerHelse og Velferd for småfe
Helse og Velferd for småfe Møte med Fauske og Sørfold Bondelag 29.03.2011 Ved Gøril Moe Hagen, seniorinspektør i Mattilsynet, distriktskontor Salten Lover og forskrifter Samfunnets minimumskrav reflekteres
DetaljerMattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial Mattilsynets funn på tilsyn
Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial 2017 Mattilsynets funn på tilsyn 1 Resultater av tilsyn med dyrevelferd 1. tertial 2017 Sammendrag og kommentarer til noe av de viktigste funnene
DetaljerSamhandling mellom Mattilsynet og landbruksforvaltningen
Samhandling mellom Mattilsynet og landbruksforvaltningen Loen 21.10.2014 Trude Lien, seniorrådgiver, veterinær Mattilsynet Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fj. Samhandling Mattilsynet omorganiserer
DetaljerMattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 3. tertial Mattilsynets funn på tilsyn
Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 3. tertial 2017 Mattilsynets funn på tilsyn Resultater av tilsyn med dyrevelferd 3. tertial 2017 Fra 1. september til og med 31. desember 2017 gjennomførte Mattilsynet
DetaljerMattilsynets rolle i rovviltproblematikken
Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Møte Rovviltnemnda i Nordland Bodø 01.12.2016 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Region Nord Mattilsynets rolle i rovviltforvaltningen Sikre
DetaljerMattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn
Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 2. tertial 2017 Mattilsynets funn på tilsyn 1 Resultater av tilsyn med dyrevelferd 2. tertial 2017 Sammendrag og kommentarer til noe av de viktigste funnene
DetaljerTilsyn og oppfølging av brudd på dyrevelferdsloven i landbruket
Tilsyn og oppfølging av brudd på dyrevelferdsloven i landbruket 11.11.2016 Anne Marie Jahr Seksjonssjef dyr Romerike og Oslo Hva skal vi snakke om? Litt om Mattilsynet organisering og oppgaver Dyrevelferdsloven
DetaljerSammendrag 4. Metode 5. Antall dyrehold 7
Sideoversikt Sammendrag 4 Metode 5 Antall dyrehold 7 Antall tilsyn 8 Antall tilsynsbesøk i dyrehold totalt 8 Antall tilsynsbesøk i dyrehold hvor dyrevelferd har vært fokusområde 8 Antall dyrehold det er
Detaljer.,. E 32 TW W,»; 391)sl 1; an-../'
15231209 929034bO-c7ac-4cab-8ffb-6a7199a22eb6 1 Mattilsynet Postboks 383 [ T..t23871"?? 13133533q "x, ø., -.....- ;.._.._--,._ - 1 ).,. E 32 TW W,»; 391)sl 1; an-../' RISSA KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON
DetaljerDyrevelferd i utmark Bærekraft i beitenæringen Oslo 21. juni Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad
Dyrevelferd i utmark Bærekraft i beitenæringen Oslo 21. juni 2017 Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad Husdyras fem friheter(brambell) Frihet fra sult, tørst og feilernæring Frihet
DetaljerERFARING MED HÅNDTERING AV, OG AVKORTING I DYREVELFERDSSAKER. Marius Nilsen, Harstad kommune
Kommunesamling landbruk Fylkesmannen i Troms 17.-18.oktober 2017 ERFARING MED HÅNDTERING AV, OG AVKORTING I DYREVELFERDSSAKER Marius Nilsen, Harstad kommune Lovmessig forankring Dyrevelferdsloven (LOV-2009-06-19-97)
DetaljerDyrevelferd Roller og ansvar Nordland Bondelag - leiarmøte
Dyrevelferd Roller og ansvar Nordland Bondelag - leiarmøte 15.11.2017 Asle-Håvard Miklegard, fagrådgivar/spesialinspektør Mattilsynet region Nord Leiar av «Interregionalt fagforum Dyrevelferd» i Mattilsynet
DetaljerAvkorting ved brudd på regelverk for jordbruksvirksomhet - dyrevernsaker
Avkorting ved brudd på regelverk for jordbruksvirksomhet - dyrevernsaker PT-samling Rogaland 28. august 2013 Tordis Fremgården, Fylkesmannen i Hedmark Forskrift om produksjonstilskudd 12 Avkorting ved
DetaljerMattilsynets arbeid med dyrevelferd Fagsamling for produksjonstilskot og regionalt miljøprogram. Kristin Ness Avdelingssjef, avd.
Mattilsynets arbeid med dyrevelferd Fagsamling for produksjonstilskot og regionalt miljøprogram Kristin Ness Avdelingssjef, avd. Sunnmøre Jeg vil snakke om: Mattilsynet Organisasjonen Samfunnsoppdraget
DetaljerSauetilsyn 2017 Region Øst (Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark Evaluering
Sauetilsyn 2017 Region Øst (Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark Evaluering Marie Skavnes Seniorinspektør/veterinær Fagrådgiver beitedyrproblematikk Avdeling Gudbrandsdal (litt redigert av Sigurd
DetaljerTap av beitedyr. Mattilsynet sin rolle og ansvar
Tap av beitedyr Mattilsynet sin rolle og ansvar Hovedmål og organisering av Mattilsynet Direktorat. Består av 3 nivå, nasjonalt, regionalt og lokalt. Med få unntak foretas alt operativt tilsyn av lokalt
DetaljerSmittebeskyttelse i landbruket. Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland
Smittebeskyttelse i landbruket Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland Unikt god dyrehelse i Norge A og B-sjukdommer Mattilsynet overvåker og kontrollerer (OK-program
DetaljerMattilsynets tilsyn med dyrevelferd Kongsberg v/ Erik Sørlie, veterinær seniorrådgiver, Mattilsynet, Avd.
Mattilsynets tilsyn med dyrevelferd Kongsberg 07.02.2018 v/ Erik Sørlie, veterinær seniorrådgiver, Mattilsynet, Avd. Søndre Buskerud Oversikt 1. Om Mattilsynet 2. Om dyrevelferd 3. Regelverk og ansvar
DetaljerTap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd
Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras
DetaljerInformasjon fra Mattilsynet. Regionmøter 2019
Informasjon fra Mattilsynet Regionmøter 2019 Ny dyrehelseforskrift kom i juli 2018 Bekjempelsesforskriften var moden for revisjon Ny dyrehelselov i EU Alvorlige dyresykdommer på dørstokken til Norge Åpne
DetaljerDyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal
Dyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars 2018 Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal Mattilsynet skal forvalte Dyrevelferdsloven Felles forskrift for sau og geit Snart høring om ny
DetaljerGod dyrevelferd på utmarksbeite Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen
God dyrevelferd på utmarksbeite 18.02.2012 Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen Målsetting Flest mulig friske fine søyer og lam ut på hjemmebeite. Flest mulig friske fine søyer og
DetaljerAvkorting i produksjonstilskudd ved brudd på dyrevelferd. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark
Avkorting i produksjonstilskudd ved brudd på dyrevelferd PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Forskriftens 11 Avkorting ved regelverksbrudd «Dersom foretaket uaktsomt eller
DetaljerMattilsynets arbeid for dyrevelferd på beite
Mattilsynets arbeid for dyrevelferd på beite Beitekonferansen 2012 Bjørn Røthe Knudtsen Beitebruk Viktig fôrtilskudd Bidrar til produkt med høy kvalitet Utnytter ressurser Bevarer naturmangfold Dyrevelferd
DetaljerAVKORTING - MATTILSYNSSAKER. Kommunesamling Hedmark,
AVKORTING - MATTILSYNSSAKER Kommunesamling Hedmark, 26.09.2017 ERFARINGER FRA ROGALAND Foto: Linn Borsheim 2 GODT UTGANGSPUNKT Kommunene ønsker å følge opp Mattilsynssaker Mattilsynet er positive til samarbeidsavtalen
DetaljerInnhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma
Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller
DetaljerDyrevelferden i Norge 1. tertial 2016. Mattilsynets funn på tilsyn
Dyrevelferden i Norge 1. tertial 2016 Mattilsynets funn på tilsyn Dyr skal ha det godt Mattilsynet skal fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Det er dyreholderens ansvar at dyra har det bra. Mattilsynets
DetaljerStort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause
Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe
DetaljerRAPPORT Tilsynsprosjekt i region Hedmark og Oppland 2013 STORFE MED UTEGANG
+ RAPPORT Tilsynsprosjekt i region Hedmark og Oppland 2013 STORFE MED UTEGANG 1 Tilsynsprosjekt i region Hedmark og Oppland 2013, Storfe med utegang. Sluttrapport Referanse: Saksnr. 12/267032, Dato: 20.9.2013
DetaljerDyrevelferd. Samarbeid mellom Mattilsynet og andre etater. Geir Jakobsen Underdirektør Mattilsynet, Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane
Dyrevelferd. Samarbeid mellom Mattilsynet og andre etater. Geir Jakobsen Underdirektør Mattilsynet, Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Mattilsynet skal arbeide for : Overordnede mål: Helsemessig
DetaljerMattilsynets erfaringer tilsyn med hold av pelsdyr. Pelsdyrutvalget, januar 2014 Ole Fjetland, assisterende tilsynsdirektør, hovedkontoret
Mattilsynets erfaringer tilsyn med hold av pelsdyr Pelsdyrutvalget, januar 2014 Ole Fjetland, assisterende tilsynsdirektør, hovedkontoret Tilsynsmetoder Risikobasert utvalg av farmer Tidligere tilsynshistorikk
DetaljerVEILEDER FOR VEDTAK VED ROVDYRSKADE PÅ BEITEDYR MED HJEMMEL I DYREVERNLOVEN OG I FORSKRIFT 2005-02-18 NR. 160 OM VELFERD FOR SMÅFE
VEILEDER FOR VEDTAK VED ROVDYRSKADE PÅ BEITEDYR MED HJEMMEL I DYREVERNLOVEN OG I FORSKRIFT 2005-02-18 NR. 160 OM VELFERD FOR SMÅFE Formål: Dyreeier har ansvar for forsvarlig dyrevelferd og at dyrene ikke
DetaljerSmåfehold og beitebruk. Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar
Småfehold og beitebruk Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar Hovedmål for Mattilsynet Sikre: Dyrevelferd Folkehelse Dyrehelse Regelverk Dyrevelferdslova : 3. Generelt om behandling av dyr
DetaljerMattilsynets arbeid for dyrevelferd på beite
Mattilsynets arbeid for dyrevelferd på beite Jostein Dragset Seniorrådgiver, Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal Berkåk, 11. april 2012 Beitebruk Viktig fôrtilskudd Bidrar til produkt med høy
DetaljerBruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven
Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven Seminar om transport av levende dyr, Stjørdal 16. april 2016 Steinar Johnsen, Mattilsynet, Avdeling Trondheim og omland Telefon 908 32599 / stjoh@mattilsynet.no
DetaljerSporbarhet og merking
Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet
DetaljerForklaring til Årsrapport buskap
Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året
DetaljerER VELFERDEN FOR SLAKTEGRISEN GOD NOK? Mattilsynets tilsynsprosjekt på slaktegris i Rogaland. MAI APRIL 2018 SLUTTRAPPORT
ER VELFERDEN FOR SLAKTEGRISEN GOD NOK? Mattilsynets tilsynsprosjekt på slaktegris i Rogaland. MAI 2017- APRIL 2018 SLUTTRAPPORT «Grisen har siden den ble temmet i steinalderen vært en viktig faktor til
DetaljerOppfølging av produksjonstilskudd ved brudd på dyrevelferd. Seniorrådgiver Tordis Fremgården, FM i Hedmark PT-samling Agder 8.
Oppfølging av produksjonstilskudd ved brudd på dyrevelferd Seniorrådgiver Tordis Fremgården, FM i Hedmark PT-samling Agder 8. november 2018 Reaksjoner ved brudd på regelverk m.m. Avkorting ved brudd
DetaljerUtmarksbeite miljøvennleg og fornybart, men krev meir og meir ressursar til tilsyn. Oppland Sau og Geit
Utmarksbeite miljøvennleg og fornybart, men krev meir og meir ressursar til tilsyn Oppland Sau og Geit Lover/Forskrifter: Dyr som holdes i driftssystemer der velferden deres er avhengig av regelmessig
DetaljerÅ spille på lag med dyra er avgjørende for god villsaudrift
NSG - Norsk Sau og Geit Å spille på lag med dyra er avgjørende for god villsaudrift Forfatter Grethe Ringdal, Sauekontrollen, Animalia Vibeke Tømmerberg, Helsetjenesten for sau, Animalia Sammendrag Det
DetaljerVeileder for hold av hund utendørs Publisert: 24.01.2005 Fastsatt 15.05.2003 av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet).
Veileder for hold av hund utendørs Publisert: 24.01.2005 Fastsatt 15.05.2003 av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet). Veilederen representerer Mattilsynets vurdering av hvordan
DetaljerMATTILSYNET AVSLÅR SØKNAD - UTEDRIFT SMÅFE
INGEBORG REFSNES Refsnes 7110 FEVÅG Deres ref: Vår ref: 2016/256502 Dato: 20.12.2016 Org.nr: 985399077 MATTILSYNET AVSLÅR SØKNAD - UTEDRIFT SMÅFE Saken gjelder Sauehold, Produsentnummer 1624625339 Søknad
DetaljerVanlig jordbruksproduksjon. Sole, Ragnhild Skar
Vanlig jordbruksproduksjon Sole, 6.3.2018 Ragnhild Skar Grunnvilkår vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår vanlig jordbruksproduksjon Rundskriv nr 5/2018 (kommentarrundskrivet),
Detaljermenneskers og dyrs velferd
Én velferd - linken mellom menneskers og dyrs velferd Samarbeid mellom Mattilsynet og helsevesenet i dyrevelferdssaker Antonia Christiansen Mattilsynets arbeid i forbindelse med dyrevelferdssaker 520 veterinærer
DetaljerFORSKRIFT OM HOLD AV STORFE
RETNINGSLINJER FOR HOLD AV STORFE Fastsatt av Mattilsynet 22. juli 2005 FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE Fastsatt av LMD 22. april 2004 FORMÅL + GENERELT Legge forholdene til rette for god helse og god trivsel
DetaljerKravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark
Kravet til vanlig jordbruksproduksjon PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2): «Tilskudd etter forskriften kan
DetaljerNy Giv Tjen penger på sau
Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører
DetaljerI vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.
Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums
DetaljerAvkorting av produksjon- og miljøtilskudd. Bakgrunn Samarbeid og rutiner Saksbehandling Evaluering
Avkorting av produksjon- og miljøtilskudd Bakgrunn Samarbeid og rutiner Saksbehandling Evaluering Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket 1. Formål Formålet med tilskudd etter
DetaljerVurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift
Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift Frøydis Gillund Kommunesamling 18.10.2017 fmtr.no Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2) «Tilskudd etter
DetaljerHandlingsplan for dyrevelferd i saueholdet
Handlingsplan for dyrevelferd i saueholdet 2006 2008 Innhold Innledning side 3 Mandat og målsetting side 4 A. Kompetanse side 5 B. Oppstalling og stell side 6 1. Oppstalling side 6 2. Brannforebygging
DetaljerREGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008
REGLaR for sauekontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Sauekontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter for medlemmene. Reglene
DetaljerDen nye dyrehelseforskriften Dette betyr den for deg. Beate Lillebostad Veterinær i Mattilsynet Region Midt Avdeling Nordmøre og Romsdal, Molde
Den nye dyrehelseforskriften Dette betyr den for deg Beate Lillebostad Veterinær i Mattilsynet Region Midt Avdeling Nordmøre og Romsdal, Molde Dyrehelseforskriften: Forskrift om tiltak mot sjukdommer og
DetaljerSmåfe og varslingsplikt
1 Småfe og varslingsplikt Du har plikt til å varsle oss Du som eier småfe har plikt til å varsle oss i Mattilsynet dersom du har: 1. Levende, avliva eller døde småfe som viser eller har vist nevrologiske
DetaljerHøring. Forskrift om kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite pga rovvilt
Høringsinstansene, jf liste Vår dato: 24.03.2010 Vår referanse: 201000896-4/380 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: 3 Kopi til: Landbruks- og matdepartementet Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033
DetaljerTILSYNSRAPPORT MED BEKREFTELSE PÅ MUNTLIG ILAGT HASTEVEDTAK, OG VARSEL OM VEDTAK - ETTER TILSYN MED SAUEHOLD
BJØRNAR JAKOBSEN Deres 'efí Vei 1354 43 vârrer; 2016/057064 3100 Mls\//ER Dato: 29.03.2016 Org.nr: 985399077 C) 5,I_«.1=3z'au ;sl~:~:_j'1 lat: limt, (fly og; har: TILSYNSRAPPORT MED BEKREFTELSE PÅ MUNTLIG
DetaljerDeres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: Mattilsynet gjennomførte 22.10.2013 inspeksjon hos RUNE LEANDER HANSEN.
RUNE LEANDER HANSEN 5568 VIKEBYGD Deres ref: Vår ref: Org.nr: 2013/202279 28.10.2013 985399077 A O. s M n ' r r 3' ; > v, : n æ r r n d i ;; Mattilsynet BglB8 TILSYNSRÅPPØRT MED VARSEL OM VEDTAK OM PÅLEGG
DetaljerHøringsnotat. Forslag om endring av lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven)
Høringsnotat Forslag om endring av lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) Høringsfrist: 15. mai 2017 1 Innhold Høringsnotat... 1 1. OVERSIKT OVER HØRINGSNOTATETS FORSLAG... 3 2. GJELDENDE
DetaljerAvkorting - Brudd på annet regelverk (dyrevelferd) - Feilopplysninger
Fagsamling produksjonstilskudd og RMP 16.08.2016 Avkorting - Brudd på annet regelverk (dyrevelferd) - Feilopplysninger Nanna Aaby seniorrådgiver - jurist Landbruksavdelingen Fylkesmannen i Østfold Samme
DetaljerHvorfor luftegård? Hvilke dyrevelferdskrav skal en luftegård oppfylle. Bygningsseminar Stjørdal nov
Hvorfor luftegård? Hvilke dyrevelferdskrav skal en luftegård oppfylle Bygningsseminar Stjørdal 23-24 nov. 2009. Disposisjon Regelverk og krav til dyrevelferd ved bruk og utforming av luftegårder for storfe
DetaljerKSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene
KSL-medisinstandard Bruk av medisiner til produksjonsdyr KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene Alle foto: Håvard Simonsen, Faktotum Informasjon Innledning KSL-medisinstandard
Detaljer30.11.11. Lene Nilssen
30.11.11 Lene Nilssen Dokumentasjon Mottakskontroll Tillatelse frø Gjødsel Plantevernmiddel Parallellproduksjon planter Fôr Veterinærbehandling, journal Parallellproduksjon husdyr Husdyrrom Innkjøp av
DetaljerErstatning for husdyr som blir drept eller skadet av rovvilt Otta Otta 14. oktober Regelverk Vilkår Besetningslister Søknadsskjema
Erstatning for husdyr som blir drept eller skadet av rovvilt Otta Otta 14. oktober 2016 Regelverk Vilkår Besetningslister Søknadsskjema Tosidig målsetting: Stortinget i 2004 bestandsmål for Oppland: -
DetaljerRegelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.
Regelverk & Velferd -og noen erfaringer fra tilsyn Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd. Troms & Svalbard Disposisjon Innledning Utgangspunkt for innlegget Mattilsynets
DetaljerForhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017
1 Veiledning: Forhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017 Kravpunkt Regelverk Utdyping KP Utdyping i mal Observasjon Ok Avblødning ved avliving Ved bruk
DetaljerDyr på beite Mattilsynet si rolle Regionalt folkemøte om rovdyrpolitikk. Ingeborg Stavne, Mattilsynet region midt,
Dyr på beite Mattilsynet si rolle Regionalt folkemøte om rovdyrpolitikk Ingeborg Stavne, Mattilsynet region midt, 14.1.2019 Kva og kor? Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler Mål Tap av
DetaljerVedtak om omgjøring, avkorting og krav om tilbakebetaling av avløsertilskudd for 2014 og produksjonstilskudd for 2015
NN Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: 2015/8152 523.3 NAA Vår dato: 03.05.2016 Vedtak om omgjøring, avkorting og krav om tilbakebetaling av avløsertilskudd for 2014 og produksjonstilskudd for 2015
DetaljerKnut Ingolf Dragset. Forebyggende helsearbeid på sau. Hvordan komme i gang: Skriv kontrakt. På gården: Privatpraktiserende i Rennebu.
Knut Ingolf Dragset Forebyggende helsearbeid på sau Friskere geiter NVH 20.-21. november 2006 Privatpraktiserende i Rennebu. Vaktsamarbeid med Meldal fra 2003, med Oppdal fra 2005. 7000 vf. sau i Rennebu,
DetaljerSamarbeid og rutiner for informasjonsutveksling mellom Mattilsynet, kommunene og Fylkesmannen. v Jonny Storbråten FMOA
Samarbeid og rutiner for informasjonsutveksling mellom Mattilsynet, kommunene og Fylkesmannen v Jonny Storbråten FMOA Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler Samling pressregionnettverk,
DetaljerSkjema for velferdsvurdering sau Versjon januar 2008
Skjema for velferdsvurdering sau Versjon januar 2008 Hvordan bruke besetningsgjennomgangen? Gjennomgangen tar for seg forhold som er viktige for sauens velferd. Den omfatter både punkter som er et direkte
DetaljerFramtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar
Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning
DetaljerFor det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen.
Forord Reglene for Ingris er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter medlemmene har i forhold til medlemskapet. Reglene definerer også ansvarsforholdene i drift av kontrollen. For det enkelte
DetaljerAvkorting ved brudd på dyrevelferdsregelverket
Avkorting ved brudd på dyrevelferdsregelverket Frøydis Gillund Kommunesamling 17 18 oktober 2017 fmtr.no Informasjonsutveksling med Mattilsynet Dersom kommune på kontroll, ved tips eller annet mistenker
DetaljerProduksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017
Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017 Vanleg jordbruksproduksjon Grunnleggjande vilkår for å kunne motta
DetaljerKommunesamling produksjonstilskudd 27. august 2015
Kommunesamling produksjonstilskudd 27. august 2015 Program 0930-1000 Kaffe m.m. 1000-1010 Åpning v/joar Brukvangen, Fylkesmannen 1010-1025 Jordbruksoppgjøret 2015 v/ldir 1025-1130 Miljøkrava i forskrift
DetaljerVillsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge.
Seminar Dansk Landbrugsmuseum, Gl. Estrup. Gamle husdyrracer: Mad med merverdi og til bruk i Naturplejen. Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Utegangersau av gammel norrøn
DetaljerTILSYNSRAPPORT MED VEDTAK
RUNE LEANDER HANSEN 5568 VIKEBYGD Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: 2013/202279 26.11.2013 985399077 r» TILSYNSRAPPORT MED VEDTAK Mattilsynet gjennomførte 22.10.2013 inspeksjon hos RUNE LEANDER HANSEN.
DetaljerSjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø
Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Reinen er i en mellomposisjon mellom totalt frie dyr og husdyr Fri, mobil og
Detaljer-Stålkontroll med Sauekontroll
NSG - Norsk Sau og Geit -Stålkontroll med Sauekontroll Forfatter Mina Klaseie, Sauekontrollen/Animalia Sammendrag Marianne Aas og Arne Rud fra Nannestad i Akershus har vært medlemmer i sauekontrollen i
DetaljerKRISEPLAN KRISE HOS BONDEN
KRISEPLAN KRISE HOS BONDEN FREMGANGSMÅTE FOR ADMINISTRASJONEN Forebyggende: Sende skjemaet: «Hvis uhellet skulle være ute, og en fremmed skal i fjøset» til alle melkeprodusenter. Sende ut informasjonsplakaten
Detaljer