&--- Y.': %.. %- ... i;..

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "&--- Y.': %.. %- ... i;.."

Transkript

1 &--- %.. %- Y.':..... i;..

2 gishets Gang & INNHOLD - CONTENTS Tema Slkkema - avdelingsleder Magnar Renstad 1 Norges FWdag: - Fiskcme er oppiaii av sikkerhet Subject Ceairity: Head of department, Magnar R0nstad. Norwegian - Fishermen Association: Fishermen cares about seairity 1 87 Utgitt av Fkkeridirektmren Bakgrunn: Dette r sfkkehebopplæring for iiskere This is how Nonvegian fishermen are educated in securiiy 190 L I An-. to. ARGANG Nr Uke Utgir hver 14. dng ISSN redakter: Sigbiorn Lomelde Kontorsjef Redaksjon: Vidar Hsviskeland ari IosZiFi5WTon I 0ysiein Økland Ekspedisjon: Dagmar Meling Ftwydis Madsen Fiskets Gangs adrense: Fiskeridirektoratet Postboks Bergen Telf. : (05) Trykt i offset h John Grieg - Slkkemetsopplaerlng for iiskere - erfaringer og framtidwyw SecurQeducation for fishermen - experience and fuhire perspectives 191 For mange flokete omkommsr: W a#rsmetsoppkrhig To many fishamen are lost at work: We need cibiiiatory education 1 96 Sikkerhet p& Islandske fi- Ceairity on Icelandii fishing vessels 198 fl.ki#narhda4bok-learsidlg~ Fisherman's heatihbook - easy to rw W gimi tolookat 200 t Anmetcrforoppdretteme: Odd Stcinsbe. - Ujevn kvalkei kan nonrk opd- 1 Annual meeting for fishfarrners: Odd Steirtsb0: - D0n.t destroy our good reputation by dling bad q d i 201 Andm8 Blom: - All oppdrettoftsk mh sortcne under oppdrettaer orgcin~jom# Andreas Blom: - All kind of farnied fish must be cold by the ar mers saiesorganisation 203 Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbelspet pa postgirokonto p& konto nr Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr pr. ar. Denne pris gjelder ogsa for Danmark, Finland. Island og Sverige. Øvrige utland kr pr. &r. Utland med fly kr Fiskerifagstudenter kr PRISTARIFF FOR ANNONSER: Tekstsider: 111 kr kr. 700 li2 kr Eller kr pr. spalte m.m. Andre annonsealternativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADETOPPGIS SOM KILDE ISSN mitfbkkansesjoner 83 new licens for fishfaming given 204 UMkling av vlbriosevaksine Development of vadne against vibtiose on fish 205 Nytt fra fisk-: Nybygg, k/ep og salg av fiskeiartmy over 13 m under 100 brt. Nem about the Norwegian fishing fleet 209 i l Nor-Flshing '84? Nor-Fishing ' i kstehrekk og kullseiling gir ny film New Norwegian film about the rescue service statistikk statistics Redaksjonen avslutta Forsidefoto: Yathhs Gardamon

3 sikkerhet - Avdelingsleder Magnar Renstad i Norges Fiskarlag: - Fiskerne er opptatt av sikkerhet F M e n er en farlig arbeidsplass. Men de siste Brene er b& fiskemes ; organisasjoner og myndigheter Mi : mer OP- N dette- Og sek om innsatsen kunne vært Stme. biir det n& Wg satt av statlige midler for 4 bedre fomoldene. Satsingen har ' blant annet gitt seg utsiag i aidet n& ~ finnesettilkidomoppsekendesikker- arbeid melkin fiskerimyndightene, NorgesFiskaiiagag-Sjanannsforbuid. Og ogs8 p4 andre mwei krsekermann&4bedreoomoldeneog ; SkapeennyholdiingtiIdisSeviklige I Noiges Fiskarlag er blant andre avdeiingsleder Magnar R8ns&d seniraiidetabidetsomgj0respbdette om&et. Men sehr om de siste &em utvilsomt har blitt langt mer opptatt av d i spwsm8sene enn tidligere, hjelper det? Blir fomoldene bed- G? Og,- ikke minst, er fiskerne seiv opptatt av dette. Positiv - men langt fram - Til det siste sptadet kan jeg svare et ubetinget ja, sier Rmstad til F i i Gang. Det er bli en heit annen holdni til spmmh, og man er opptatt av sikkerheten p4 en helt annen mate enn far. Etter min mening er det og& en helt klar sammenheng mellom dette og det arbeidet som har vært drevet med oppsakende sikkerhetsoppiæring. For eksempel n& det gjekier sikkedwbmtymt var dette noe man tidiii knapt tenkte N eller SA paferbeholretforbbrukeutstyretvar der, idag er det en heit annen holdning. Men sehrsagt er det mye som kan og ~gj0resfortsatt,ogviifmarlagetvil gjeme understreke for at vi skal komme noen vei i dette aheidet, er vi helt avhengigavetgodtlolcattsamarbeid Av Jon Inge Vikan mellom prosjekt asikkehmppbring=, de lokaie fiskedagene og med den lokale rettlednien, Sier Renstad. --- Det mer syst- arbeidet med sikkerheten i fiskergten km Sa Cmatt igang i 1979, da InstiWet for fiskerifag -gjordespredte-med oppsdcende sildcemetskurs. Dette var Miidleinid&passdykketatmanbestemte seg for 4 uhrude arbeidet videre. I 1979 og 1980 ble det diedes drevet fortsatte forsac. fortrinnsvis i Nord- Norge.Ogi1980idckmanforfmte gangoflentligstettetilabidetvedat det ble gitt en beviignii pa ca. 52miliii kroner som en del av akspnsplanen for Nord-Norge. Det lykkest Ogsa d skaffe fram midler i tiliegg til dette, slik at forsekerte kunne gjlandsomfattende. Og& i 1982 ble det gitt bevilgninger p4 ca. 2.3 mill. kroner til virksomheten. men pa Kirke og undervisningsdepartementets budsjettforslag for 1983 var det ikke tatt med noen bevilgning til dette prosjektet. Imidlertid forandret Stortinget pil dette, slik at det bie gitt ca, 2.5 mill til driften av prosjektet i 1983, og for 1984 er det g& en Innenfor d i 8konomie rammene er sikkemetsopplaeringen organisert som et prasjeki, under ledelse av en styringsgruppe. Med i siyringsgrup pen er r e p r m r for Norges Fiskatiag, Fiskeridirektoratet, Sjanannsforkindet, Kirke- og unde&ingsdepartemendet og R&et for arbeidstilsy- &t p8 skip. D6siste &ene har prosjektet Mert knyttet til Norges FM-- skole, med basis i Tromw. Administrativt vil vimheten fra hasten 84 være knyttet fl Tromse Maritime l-bgskde.

4 - sikkerhet men den skal likevel være landcomfattende. Formidet for prosjektet er d gi oppiæring i sjeredning, brannvern, farbysikring, personsikring og personskadebehandling. Forelebig har man ferst og fremst drevet oppsakende kursvirksomhet ved at man har leiet fartqer og dratt ut dit fiskerne samles for d avhoide kurs. Med det er også meningen at man skai forsake i f til mer permanente tilbud dersom midler til det kan skaffes til veie. C Vanskelig å få aksept - Men, Rmstad. er du og fiskarlaget fomeyd med situasjonen i sikkerhetsopplæringen idag, eller er det noe som skulle ha vært gjort annerledes? - For det farste er det veldig vanskelig i fd aksept for at det var et behov for en opps&ende opplæring. Vi er derfor svært glad for at det har lykkes oss B komme frem til en pemianeirt ordning, og at det ser ut til at myndighetene er villig til d felge opp den saken. Det er klart at man hele tiden rna justere oppiæringen etter behovene, og man mi ta hensyn til den situasjonen man har med en spesiell ahkisstil for fiskerne. De flytter fra landsdel til landsdel i takt med fiskesecongene, og med den oppsakende sikkerhetsopp læringen har vi funnet den miten som er enklest og billi for d nd frem til den enkelte og sikre en forsvarlig sikkerh8tsopplæring. Men det er også klart at i tillegg til den oppsakende sikkerhetsopplæringen m& man også ha et tilbud med opplæring i mer permanente institusjoner, for det er alltid noen som av en eller annen grunn ikke kan være tilstede ndr opplæringsfartoyet fra prosjektet er på stedet. Derfor ser vi det som naturlig a tenke seg et samarbeid med de regionale sikkerhetsopplæringssentrene. Men med det vi ser idag er det klart at hovedtyngden av opplæringen mb være knyttet til den oppsekende virksomheten. Forskjell på olje og fisk - Blir fiskerinæringen diskriminert i forhold til f.eks. oljevidsomheten i sikkerhetsspmsmid? - Det er i alle fall forskjell pa de midlene som det offentlige satser pa de to næringene. Og det er dette vi prmer i gjere noe med ved d satse pa d bygge opp den oppsakende sikkemetsopplæringen. - Er det for vanskdg for fiskere d fd plass pa de regionale sikkerhetsopplæringsentrene? -Ja, særlg siden det nd i stadasen ferst og fremst har vært siktemaet A dekke oljevirksomhetens opplæringsbehov. Men disse kursene har heller ikke passet alle fiskere. De er lagt opp over flere uker, og det kan være vanskelig for mange fiskere B være borte SA lenge for d gh igjennom et slikt samiet sikkerhetskurs. Derfor md vi og& forsake d finne frem til et noe annet tilbud. gjeme bygget opp av elementer i forn av mer korlvarige kurs som tilsammen blir en helhet, og som skal gi en tilsvarende kompetanse. Og slike byggek klosse kurs^ kan anangeres bade pd regionale sentra og som ledd i den oppsakende virksomheten. Dette fordi det kan være vanskdg d være borte fra Mten i lang tid, og fordi sesongene er variable. På rett spor - Men tross alt er man pd rimg spor i denne sikkerhetsopplæringen? - Det er man. men det g& ikke an se p& sikkerhetsopplæringen krevet fra det sikkerhetsutstyret som er ombord i Mtene. Opplæringen gjm folkene mer i stand til d bruke utstyret. men det gjm ogdi at folk blir mer og mer oppmerksom pa de ahrorlige svakhetene dette utstyret har. Dette gjelder for eksempel ndpeilesendere. Mye av det sikkerhetsutstyret fiskefldten har idag er mest preget av at det egentlig er konstruert for handelsflaten og er blitt overfm til fiskeflaten uten at man spesielt har vurdert om det er egnet eller ikke. Demr er det nedvendig B satse en god del ph planlegging av sikkerhetsutstyr som er spesielt tilpasset fiskefldtens behov. Ndr vi ser at f.eks. dpeilesendere ikke virker i minst 10 prosent av tilfellene, er det en altfor hay feilprosent. Ndr de i tillegg ser ut til d være bortimot ~bnikeliig i arktiske farvann, der store deler av fiskefliten oppholder seg store deler av Aret, kan man sparre om utstyret er mer egnet til d gi en falsk trygghetsf0ielse enn d bety noe for sikkerheten. Dette gjelder ndpeilesendere, men generelt sett er det behov for en 188 F. G. nr. 718, uke

5 - sikkerhet gjennomgang for alt redningsutstyr for fiskefiaten, for B se om det finnes noe bedre eller om det man har er det mest aktuelle på omwt. Fmrig har vi tatt opp dette med Handelsdepartementet for B fb en gjennomgang av systemet som finnes. I ;- - Ramtad peker og& pli at det er et tredje. element. man ikke m4 glemme i dwqotm om sikkerheten i iiskefldten, det gjelder fiskernes helsesituam. - Fiskerne m4 kunne bruke sikkerhe-t, utstyret mb være godt nok, og samtidig ml det satses p& B bedre helsetiktanden. - Vi har fatt laget en.helsebok for iiskere~, som er distribuert til alle medlemmer i Norges Fiskarlag, og vi har og& en rammeavtale med den norske legeforening om en lokal helsetieneste hr, I I - - -,i I --- FIBnstad gir ah& uttrykk for stort sett l væm fomeyd med retninger i arbeidet, selv om det fortsatt er mye usprt - Vi har for lite penger til denne virksomheten, og det betyr at vi bare kan holde en Mt i virksomhet. Med denne skal vi n4 wer hele landet, og det gjbt at det er vanskelig B fa opplegget fleksibelt nok. Derfor m& man ogs4 regne med at vi ikke kan nb alle steder, og at vi heller ikke kommer p4 ei sted n& det passer best, slik at det kan bli holdt enkeit kurs med lavt oppfwte. Det trengs mer penger. mens vi fikk oppimot 3 mill. i 1984 mener prosjektgruppen seiv f.eks. at det trengs minst 4. Behov for mer penger - Betyr det at arbeit ikke blir tatt ahrorli nok fra myndighetenes side n& man skai bevilge penger? - Jeg vil ikke forniulere meg pa den Men. Vi er inne i en oppbyggingsfase, og vi f& bevilgninger som tyder pi3 at myndighetene er i ferd med a bygge opp aktiviteten. Dette skal vi være glad for, seiv om vi fra v& side ser ei klart behov for mer penger. Og vi g& ut fra at vi ettemvert skal greie h legge frem SA klare argumenter for B bygge ut virksomheten at vi kan fb deri opp p& et tiifredsstiliende nivl. - Er det noe i arbeidet som kunne vært gjort annerledes eller bedre, etter Norges Fiskarlags mening? - Vi har jo v& folk med i styringsgruppen. og det er jo klart at man til enhver tid mb justere tilbudet i forhold til situasjonen. Stort sett synes jeg det fungerer tilh.edsctillende. Men det er jo klart at noe kan gjms annerledes. Pmjektgruppa har seiv I>BpeM behovet for B bygge ut det elementet som gjelder personsikring, det vil si vemearbeidet. Og det er og& andre ting vi tidligere har papekt som Bnskdg B se nærmere pb. Dessuten blir det arbeiit med skaffe frem skikkelige Iæremidler. Dette skjer i samarbeid mellom Norges Fiskarlag, FTFI og prosjekt =Sikkerhetsopplæring=. Dette er og& noe som krever ressurser dersom man skal fii gode resultater. Myndighetene mb steti(ere inn her. F. G. nr uke 15,

6 Dette er sikkerhetsopplæring for Fiskere Av Erik Veigård "n""" forfiskereharsin AksjonsplanforNord-Norgepg= = g - ~. b r a m, ~ UndeddSlhiVeM8- ment som en engaiigsbevilgnrig. nin&-ogf-v-wog- OBtiTromsegjennonaatei1978for& Iwn inridlert[d en like stor ~.TiinBharmelkmmogfira rinne ut hvwdan det stod til med s~m.dkatcla~for1983 ~Rskerevarrtgennomkuset. ~ i Wce vill ~ bevilge mer kom det mester. Dasensweter--p& hltatet av uidersekelsen var fra alle benarte paiter* Ettef press kurs pr. Ar. Det vil med andre ord ta rmwhde.detvard8iligstellmed b- Stortaiget 25 mlllbner. For femogtyvegrfmaslelandetsfiskerefar -wkn#iskapenm 1984 er 2,8 rrmknerko- gjemomg8ini-meddagensbeuilgdet p& en rekke faitey. Norges Fwlcar- ner.cehrmdssebevi~ildce ninser: iag og -ndet tmdde ta erknmstet,tarmrhgamfaiicde Stynngsgnippenforoppemnet~enrekkegangeri grligesumnenemetidertsigialom Mngenharfwed8ttatlcurseneskal ~~syto8vaojemomwihrersite- at-for- WBfe~.Deskalfremdelgsvaue ~~iikkmannbsvartp8i eclopmmetfor&#. -med-anangeite bevetsanameisendekurs.hele ewp8aidetmeffekoaim InstiaittetfarFiskerifagveclUnS ~frauiseyisanil~j9kobs- a v d i s s e t i h n e ~ OetiTnomsato~sikksmets- ehrinorderbesal&dewkshsbuk- do#es.detmbblitreameisende ~ ~ krsfwrskereitidsromnet1978# ISBO. tereneleieretfaiteysandemisw Mdtme&P&romanrtermyea&eide uiderkantavtreriillionertreiigeri#ce treoblesforbmal<tedetie,rnenmb ~ 2 3 m i l a o n e r Iw Wcemne & bli oppsel& atea,gensksimdagfw&baeremerner li1 Rere kurs. M i ble tabt fra Kwseneg&overenukeogtarfar kostnadene. 1 F. G. nr uke 15,1984

7 - sikkerhet Sikkerhetsopplæring for fiskere - - i Siden starten i 1981 har ~Sikkemetsfor iiskere* drettet arbeidet eiter de behov fiskerne har hatt for sikkemetsopplæring. Dette behov er knyttet til de 8konomie fonitsetninger fiskerne har for h kunne ta del i opplaeringen. W m&. og& i fremtiden, retteossetterdebehovfiskerne harfor den kunnskapen vi skal representere. VimAogskalværeetredskapfor fiskerne. OppMngen d drives p& fiskemes premisser. Ikke anskelig med ensarting D e t ervesentl' ge forskjeller p4 sikf hetsopplæring. Den egenarten son. av prosjektleder TOR ZACHARIASSEN Foredrag under Sikkerhetskonferansen i Ålesund 12. og 13. april har blitt et offentlig a n l i og et sentralt samiunnsansvar. sfxmmm om sikkemetsopplæring for fiskere bie flere ganger tatt opp med -hetene og med Kirkeog u ~ ~ e m n t efra or- t, ganisaspnene. InstiMi for fiskerifag ved Universite- tet i Trans0 foretok sommeren 1978 en karaegging av arbeidsmilja og sikkemetsfomoldene i deler av fiskaten. S& vel kyst- som havfiskeflhten var med i undersekelsen. Undersakelsen avdekker vesentlige mangler b&& ved sikkehtwpjdæring og mlse ombord, og til kunnskapen om bniken av personlig verne og sikkerhetsutstyr og 1979 gjennomfatte Norges Fiskarlagisamarbeidmedlnstituttfor Merifag ved Universitetet i Tromse to kursserier i sikkethebopplæring for fiskere. Ved silt praktiske engasjement i s i v r i n g a og det behov for lainnskap som ogsi her bie avdekket, ble det tatt et vhtl'g framsteg for A framdrive en permanent opplæni dramatikk til katastrofen. Slik har det vært og slik er det og& i dag. Store ulykker amme til» Det var dimensjonene ved de store skips- og borenggulykkene i slutten av 1960 og -70 Bfene som medfrarte at sikkerheten til sjm, p& en heit ny &te I sp.rsmbkt om Redningsddrapet burd e o m r t a d ~ h n r værtralst,m inz&whmanermknck til om dem vii fure til mindre utaifter for

8 for fiskere. I-bsten 1980 ble det fra myndighetenes side lagt grunnlaget for prosjektet, da midler ble bevilget til -Sikkerhetsopplæring for fiskere* gjennom aksjonsplan for NorbNorge. Samtidig som den fmte bevilgning ble gitt. ble det og& opprette en egen styringsgruppe for prosjektet hvor Mde myndighetene og organisasjonene er med. Denne gruppen har hatt ansvaret for fremdriften av prosjektet, samtidig som de og& bie Magt A utarbei en -Plan for den frembidi sikkwhetsop plæring for fiskerem. Pengene setter grenser Bevilgningene har satt grenser for hvor stort personell man har kunnet engasjere, og hvilket aktiietsnivii opplæringen skal ha. Vi har i prosjektperioden leiet fartey. Ingen av fatqene har vært spesialutrustet for sikkerhetsopplaeringen, noe som har skapt visse problemer med gjennomfering av realistiske rqkdyk- fremtiden, skal opplæringen ikke overstige 40 timer, eller kurs av en ukes varighet. Vi har i prosjektperioden undervist i fetstehjelp, sjeredning, brannvern og røykdykklng, samt i person- og fartøysikring. I fremtiden vil fartøysikring bli utskilt som et eget emne og personsikring vil fa mere karakter av verne- og arbeidsmilje. Fleksibelt opplegg Kursenhetene har en oppbygning som gjw at de kan undervises i separat fra hverandre. Dette gir et fleksibelt opplegg som gjar det mulig B tilpasse undervisningen den muligheten fiskerne pti det enkelte sted har til A fdge opplæringen. Fra v& side har det vætt viktig at kursenhetene har en oppbygging som tilfredsstiller de krav som settes til en ambulerende og desentralisert undervisning i fiskemes eget milje. Denne desentraliserte undmsningen gir i tillegg til kunnskapsfomidling, og& en klar holdningsmessig og opplysende effekt i yrkesukwemes lokalmilje. Den grunnleggende ide for denne undenrisningsformen er at deltagerne ikke skal ha avbrekk i fiske eller ha tap i inntekt fiskere på kurs Vel 170 steder fra On- til Vestre Jakobselv har bli besekt siden starten i PA disse stedene har ca fiskere i lepet av d i tre bene fatt opplming i ett eller flere av fagene vi underviser i. Vi har i prosjektperioden Mde brukt bil og farby for transport av materiell og personell. Begge formene har visi seg hensiktsmewg og det er med minimal forskjell pa utgiftene mellom -- kingsmelse-likehold av materi- d i m - 7. Wira-etell. I Hi er WS -Halten* leiet av totalvurdering er det imidlertid mest Redningscelskapet. hensiktsmescig A benytte kursfarby To av instrukiorene har og& hatt m i fremtidenskipperamvaret for kursfarteyet, samt Parallelt med kursvirksomheten har hatt hovedansvaret for kursgjennomfs vi drevet et utstrakl informasjonsarringen p& det enkelte sted. Som kjent beid. Dette artieidet har p& tre fordier det nomialplaner for sikker- forskjellige plan, nemlig: hetsopplæring for personell i off-skre 1. Inf~unngjeuing om hvert sekmen og handelsfihten. Dette kre- enkelt kurs. ver kurs av to ukers varighet. For 2. Generell informasjon om sikkersikkerhetskurs for fiskere finnes det hetsopplæring. ingen slike nomalplaner. Vi har valgt A 3. HoldningspAvirkende informasjon ta utgangspunkt i ovemevnte normal- om sikkerhet for li og helse p& planer og tilpasset disse de krav og havet. behov fiskerne har. I den undervisningen vi driver og som ligger i planen for Vi har forsakt B utgi informasjonsblad. Det skal vise litt av virksomheten og gi opplysninger om kursaktiviteten. I tillegg arbeiis det konstruktivt med videoprogram. som b&de skal være instruerende og holdnings-skapende. Vi forseker og& A få overspilt noe av det 16 mm film materiellet som i dag er p6 markedet, til videokassett. Videre arbeides det med A fa produsenter av sikkerhets- og redningsutstyr til A produsere videoprogrammer om bruk av det enkelte produkt. Disse kassettene skal kun være et supplement til bruksanvisninger og til den opplæringen i bruken av materiellet vi driver. Kassetten bnr distribueres ved salget av utstyr- Samarbeid Vi har i prosjektperioden basert undervisningen og mingene p& utstyr som generelt er å finne p4 fartqene. Deked har vi unngått en mengde av det tyngre og betydelige mer kapitalkrevende utstyr som ellers er i bruk i slik opplæring. Vi har hatt og ma og& i fremtiden ha, et nært samatbeid med fiskernes organisasjoner. Gjennom samait>eide med fylkeslagene og de lokale fiskarlagene blir det ph hvert enkelt kurssted oppnevnt kontaktpersoner. Disse har gjennom sitt engasjement vært med A effektivisere den opps&ende kursvirksomheten og lagt grunnlaget for sikkerhetsopplaeringens vellykkethet. Dessverre har ikke samarbeidet med rederorganisasjonene innenfor fiskerinæringen vært tilfredsstillende. Det er imidlertid tatt kontakter som vi tror vil trekke og& denne delen av fiskerinæringen med inn i-et aktivt samarbeid. Laeremidler Det har ikke vært utarbeidet lære middel i fagomriidene tilpasset vart -m undervisningsopplegg. Det er n& i gang et arbeie med utarbeidelse av læremiddel i de firenem kursenhetene sik- C '- kerhetsopplæringen skal unde~se i. ' 'r Forutsetningen for dette arbeidet er at det meste skal kunne være fdg i Hi. Vi har til r& vært administrativt undedagt Norges FiskerihPigckole. Dette har muliggjort en sentral ledelse av opplæringa i nær tilknytning til fiskernes organisasjon pa den ene siden og til det forskningsmilje som er engasjert i virksomheten tilknyttet sikkerheis- og arbeiiilje for fiskere. pa den andre siden. Den virksomheten vi har drevet i prosjektperioden kan deles i tre hovedgrupper etter organiseringlhensikt: - Kurs i samband med sesongfiskeriene. - Kurs i lokallagene (på fiskernes hjemplass). - Kurs for havfiskeflåten. Hjemme best B&de ut fra et pedagogisk og ut fra et generelt forebyggende synspunkt har kursene ph fiskernes hjemplass vært de mest vellykkede. Dette gjelder bade kort kurs p& to dager og ukes kurs. Deltagelsen p& kursene har vært friviilig og med tilfredsstillende oppslutning. I gjennomsnitt har ukekursene hatt ca. 25 deltagere. Selv om oppslutningen er tilfredsstillende, velger mange fiskere fremdeles A vurdere &onorni opp mot d 192 F. G. nr uke 15,1984

9 sikkerhetsopplæring. Noe som er for- opplaenngen b4de for 1983 og 1984 StBelg n& man vet de 8konomiske kan kun tydes p4 en mate: usikker- Wielser som dhviler fartmene. he- for fiskem er kommet De& har igjen medrpnt at for Mi. trwidet1penoderi1q<eernenutmneti orh hold tii den kapasitet ku- har. ing for fiskere være administrativt underlagt Tnnnso maritime skoie. Med en systematisk opplaering pd dagens niva med et kursfartay. vil det ta minimum 25 L A f& gitt alle iiskeme Som kjent foresi0 ikke regjeringen noen bevilgning til sikkemetsopplænngen for Men ved Stortingets behandling av 1983 budsjettet ble det beviiget midler til pmsjektd. For i L er det bevilget ca. kr. 2.9 milli. NiAet p4 aktiviieten i 1984 skal være den samme som i Den desentraliserte og ambulerende sikkerhetsopplæringen med kursfarbyer, har en kapasitet på ca. 30 deltakere pr. uke. Man vil med 38 kursuker pr. dr, kunne gi 1000 fiskere opplæring. Basert pb bevilgningene for 1984 vil dette gi en utgift fi kr pr. deltaker pa et 40 timers kurs. Med behandling av hts budsjett i Stortinget uttalte Kirke- og undewisningskomiteen vedmende admmisjonssted for sikkemetsopplseringen: a m Fiskarlag og Norsk mannsforbund har uitaii at ansvaret for administraspnen av sikkemetsopplæringen for fiskere bnr legges til Troms0 Maritime skoie. Skolen er positiv til dette og komiteen finner en slik Mng rimeig.. Konklusjonen etter Stortingets behandling av -et til sikkerhets- For mange omkommer Rentstatistiskhardetdessvierrevist seg at 25 fiskere omkommer pr. &r. I 1983 omkom 33 fiskere, det h0yeste antaii på 10 &r. Totalt omkom 116 peisoner i arbeidsuiykker i fjor. At.beidsulykker med daden til fage i fiskeriene, utgjorde demied 35.2 %. Av de vel 1,9 millioner syseisatte i Norge er det ca som er yrkesaktive fiskere. Mens fiskerne utgjw 1 % av den yrkesaktive befolkningen, representerer de 352 % av antall arbeidsulykker med deden til felge. Disse fakta skulle dokumentere hva som er den farligste aheidsplassen VI har her i landet. Sehr om det registreres en viss tilbakegang i antall fiskere pr. 6, viser det seg aw ai antall ulykker ikke synker. Bgde sjeforklaringer og Havarikommisjonens rapporter har avslat at ulykker kunne vært unngstt, om fiskerne hadde de mdvendii kunnskaper om bruk av utstyr og viten om enkelte sikkerhewmmtahinger. WMningen for sikkemetsopplæringen er redusere antall ulykker. Mg få motivere flere For 6 opp& en snarkg reduksjon i antall ulykker og skape en trygg ar- beidsplasssombarværeattraktbfor ungdom. mener M at omfanget av sikkerhetsoppiæring for fiskere m& fa en heit annen dimensjon enn den som har vætt drevet i prosjektperioden. Det erallgtunntilbsiillespmdom hvor lenge man kan forverite et heyt deltagemtall baseri Pa frivillighet. Ingen skalværeoverrasketom rnanom kort W vil oppleve at interessen for sikkerhetsopplaeringen vil synke. Arsakene til det kan skykles at: 1. Sikkerhetsopplæringen ikke lengre har nyhetens interesse. 2. Fiskerne mener selv de har Ott tilstrekkelig opplysniinger gjennom samtaler. film og TV. De mener at dette er tilfredsstillende. 3. En del fiskere lar seg ikke motivere til frivillig opplæring. 4. Det tap ved 4 delta vurderes for stort. 5 5 fwholdene til rette for fiskerne. Giennom akt innsats d infomasjo&ekbren og holdningsskapende arbeid kan noe av dette moivirkes..[)et er imidlertid kun en systematisk opp lætingsomkangifiskemeeninnfaing i kuk av utstyr, kunnskap om verne- og arbeidsmiljiaogiruiinersomskalfrdges ved havari. Vi har foreslatt at det innbes pabudt sikkemetsopplaenng for alle som skal drive enrecvsmessig fiske. Et mindretall av medlemmene i styringsgnippen for prosjektet gikk inn for at p&ud matte mye vurders i samarbeid med fiskemes organisasjoner. Det var imidlertid bred enighet om at dersom påbudt sikkerhetsopplæring Mir gjort gjeldende for fiskerne, ma det gjennomfm en tidsramme 10 C. Som styringsmekanisme for B kontrollereeneventue)tpbbudtsiidcemetsopplæring, foreslar stytingsgruppen at ingen kan sa i fiskermanntallet eller seile som mannskap pa fiskefarbyer, uten & ha gjennomgatt gtunnleggende sikkerhetsopplæring. I sin h0ringsuttalebe har Norges Fiskarlag bedt om at et eventuelt p8bud m& vurderes særskilt fra den 0vrige plan. Det rna en offensiv holdning til for a bedre arbeidsmiljaet i fiskmen. Initiativ til trygging av arbeidsplassene i fiskeflaten m& komme fra fiskerne sehr og deres organisasjoner. Derfor burde det ikke trenges iiere wrdennger sikkerheisopp iæring. Tallene over arbeidsulykkene i fiskeftaten burde i seg selv dokumente- i. G. nr. 718, uke

10 - sikkerhet re behovet for bade pabudt sikkerhetsopplæring og forsterket innsats pil veme- og arbeidsmiljasektoren. Med en overgangsordning pil 10 Ar, ville det være mulig bade d korrigere opplegg, ake undervisningskapasiteten og wrdere registreringsrnetodene. Gunstig å ambulere Den desentraliserte undervisningen vi driver har vist seg d passe utmerket. Selv om den ambulerende undervisningen stiller meget store krav til opplegg, administrering og instruksjon har erfaringene fra prosjektperioden vært positive. De kritiske merknadene som har framkommet har for det meste vært av bagateller d regne. Tradisjonelt vil mange av de som er elever i grunnskolen i dag, i kysikommunene, for kortere eller lengre tid finne sin arbeidsplass p& havet. I fiskerikommunene har steget fra skolepulten til fiskebaten aldri vært særhg lang. Styringsgruppen foreslik derfor at elever i 8 og 9 klasser som velger fiske og sjdart som valgfag, gis grunnleggende utdanning i sikkerhetsopplæring. Elevene i fiskarfagskdene far i dag en sikkerhetsopplæring som i hele sin form er rettet mot oljesektoren og handelsfldten. Dette er selvfwlg vel og bra. Men det er viktig d poengtere at de som g& pa videregdende skoler pi linjer tilknyttet fiskeriene, md fd en sikkerhetsopplæring som er tilpasset de forhold og det utstyr som er i fiskefldten. Behov for repetisjon Det er avslart et klart behov blant farere av fiskefartøyer for repetisjon i stabilitetsiære og fartqsikring. Det er grunn til d tro at kunnskapen i dag er for drlig p& fiere omrbr, særlig nar det gjeider stabilitet. For farere av fiskefarbyer rrd det derfor gis et tilbud om repetisjonskurs og stabilitetslære og fati0ysikting. For ferere uten nautisk utdanning ma det gis tilbud om innf* ringskurs i de samme fagene. Det blir fra mange hold reist cp~rsmiil om etablering av et permanent havarivemsenter for sikkerhetsoppiaeringen for fiskere, og at dkse burde tilknyttes et allerede etablert havarisenter eller de videreghende skoler med fiskerilinjer. Et slikt sp0rsma m& vurderes fra Mde en 8kmmisk og praktisk synsvinkel. Utstyr Det utstyr som trenges for d gi fiskerne en tilfredsstillende sikkerhetsopplgring, er av langt mindre omfang enn det som brukes i opplæring for off-shore og handel&ten. Vi har i vdr opplæring lite behov for H undervise i bruk av lit. Ved de fleste havari og forlis med fiskebiiter vil bruk av redningsii&te være det beste redningsmidlet. Heldi har det vist seg at ulykker ved brann eller fiske farbyer er av liten omfang. Man har derfor ikke samme behov for denne typen opplæring, som det oljepersoneil og andre sjdolk har. Den ambulerende virksomheten vi driver. har vist at man bade kan gi teoretisk og praktisk w- else i brannvern og et forsvarl'g niv& For fiskere vil det som oftest by pil vanskeligheter d bryte av fiske for d reise p& kurs. Uansett hvor i landet fiskeren er fra, reiseveien vil bli lang til et av de permanente opplæringsstedene. Hva vil en slik form for opplaering koste? Hvem skai betale den? Vil den bli faglg bedre enn den naværende opplæringen? 0komisk vil opplæring ved pemnent havarivernsenter falle dyrere, enn den ambulerende. Det fagiii innhold m& være dei samme, og det vil bli minimalt d nivhii. Det har iiere ganger vært tatt opp spmrn&et om. Redningsseiskapet burde overta sikkerhetsopplæringen, for demied d utnytte deres ledige ressurser bedre. Til tross for at vi i fjor og i &r bare har gode erfaringer med bruken av RIS Bergen Kreds og WS Halten som kursfarby, stiller vi w meget ivilende til om det for staten lier noen besparelse i d kombinere den oppgave Redningsselskapet i dag har, med ansvaret for sikkerhetsopp- Iæringen for fiskere. Men det bm ikke sees bort fra at Redningsselskapets farbayer og mannskap representerer en ressurs som kan benyttes i sikkemetsopwringen. Om sikkemetsopplæringen i fremtiden blir d leie fartcay eller eie fartgc er ikke det vesentligste, det vesentiigste er at famyene har en starrelse som gjw at det kan frakte materiell og mannskap p& en forsvarlig mdte. Farbyetm&ogs&haenstarrelsesomgjw det mulig d komme inn i fiskerihavnene. Havfiskef låten Det har p& mange m&er vært vanskelig d fd til et tilfredsstillende opplegg av sikketttetsopplæring, for fiskere i havfiskefldten. Havfiskefldtens spesielle driftsform tilsier at det md tilbys et alternativt opplegg for sikkerhetsopplæring for fiskere enn den ambulerende. Et slikt altemativt opplegg md utformes i samarbeid mellom rederorganisasjonen og sikkerhetsopplæringen. Fra vdr side er det foresl& internatkurs, men at og& disse blir gratis pil samme mate som det fiskerne i den wrige fldten far tilbud om. Alt av instruksjon og materiell m& sa gratis til disposisjon. Utgiftene til hotellopphold, reiser etc. bar dekkes av et fond som opprettes etter avtale rneliom arbeierne og arbeidsgiverne. For i det hele tatt d kunne wrdere effekten av opplæiingen md det til en ~ i T ~ A. b j w n ~ / r. ~ e fomwnn i styringsgruppm for *Silaarhasopplaring for fiskere*. Foto: Erik Veigw. 194 F. G. nr. 718, uke

11 -sikkerhet systematisk registrering av deltagerne basert p& bikb fylke, kommune og sted. Dette vil og& gi et bedre grunnlag for fordeling av opplæringstilbudet mellom de enkelte fyfker/kommuner/ fiskevær. En slik systematisk registrering vil kunne gi svar om hvilken kategori fiskere som benytter seg av opplae ringstilbudet. Forhapentliis vil det om ikke & alt for lang tid komme i gang en bedre systematisk registrering av deltagerne, b&e for de som har kurs og for de som i fremtiden mker A delta H kursene. Sehr om opplæringen n& Mir underlagt en videmende skole. biar den organiseres som en egen avdeling med et eget rildgiie utvalg for vikomheten. Sammensetningen av dette r&det biar ha en lik sammensetning som dagens styrings- WPPe.. Den plan som styringsgnippen fremia 30. mai 1983 inneholdt 25 ner. Haringsuitalelsene er rd til behandling i Kike- og undervisningsdepartementet. Hva skai SA skje? Det vi vet. er at i IS4 vil virksomheten ha et omfang lik de fornende Brene i pro- sjektpenoden, uten m n g av ak- tivitet og perconel1 som styringsgruppen hadde foreslatt. Dermed er det et faktum at opplaermgen i deler av 1985 kun kan skje fra et kursfarby. Ikkje tilfredsstillende Er detie tiihkstillende for a f& redusert aniail arbeidsulykker i fiskdaten? Svaret er nei! Selv om det er et uomtvistelig faktum at sikkerhetsopp- IHng for fiskere gjennom sin virksomhet har bidratt til a hqne kunnskapsni- vbt i bruk av sikkerhetsutstyr, er omfanget og unde~sningskapasiteten for lav. Samtidig som sikkerhetsopplæringa blant fiskere har avslert mangler N elementære kunnskaper om vern- og sikkerhetsrutiner, indikerer ulykke- staliene meget hqt risikoniva for fiskeme. Milmlastningene forevrig er egd meget store. Derswn malet er d giare fiskernes arbeidsplass sikrere og mindre belastende, er det nedvendig med en mer samordnet innsats fra alle de ansvarlige parter, - fra myndighetene sentrait til fiskerne lokalt. Det er viktig a ikke ha for snevre rammer i definisjon om hva som er vern- og sikkertet for fskeren. Dersom fiskerne skai kunne f& en like trygg arbeiiplass som de som har sitt yrke N land, N djeinstallasjonene, m4 de samme ressurser stilles til disposisjon for fiskere som for andre virksomheter. M& variere undervisningen Men bar sikkerhetsopplæringen i frem- Wen bare foregl fra kursfartrsy? Svatet m& være NEI! Det er viktig i den fremtidige sikkerhetsoppiæringen for fiskere & trekke inn bade gninn~k~len og den videregaende skolen. Jeg har ingen wersikt. wer hvor mange skoler 8 og 9 klassetrinn som tilbyr -Fiske og sje fart. som valgfag for elevene. Men i kystkommunen har en eller flere av ungdomskolene dette som vaigfag. I kyst- og fiskerikommunene har steget fra skdepulten til fiskebaten aldri værl særlig lang. Mange eiever vil for korte re dier lengre tid finne sin arbeidsplass. og for mange, sin ferste arbeids- plass. i fis-ten. Det er derfor viktig at elever som tar valgiaget.fiske og sjdartm, og& far en grunnleggende utdanning i sik-ring. En vesentlig ressurs i all sikkerhetsoppiænngfordesom sjtaen, er CM videreg&ende skolene sain har dette sin kursplan. Deres sikkerhetsopplæring ba faglig koordinere$ med den fagplan som sikkehemppkring for fiskere har. Dersom dette prakbsk kan gjenmmfms, vil og& de som har siit arbeid i fiskeriene ~ et tilbud som tilfredsstiller de krav denne yrkesgruppen har. Praktisk kan dette gjennomfm ved at fmte ukes oppiæring ved de videregaende skolene har den samme undervisningsiammen som den ambulerende opplæringen. En annen meget vesentlig del som de videregaende skolene bar tilby i sine kurstilbud, er repetisjonskurs i stabilietslære og fwsikring. Der er ingen grunn til 21 legge skjul pa vare medarbeidere i prosjektperioden har avslert et sterkt behov for slik etterutdanning for ferere av fiskefartayer. I den forbindelse er det ogsa viktig d se M muligheten for A gi forere av mindre og ikke sertifiseringspliktige fiskefarmer, et tilbud om innferingskurs i de samme emnene. Bsr få eget fagråd Det er vel og& bare a erkjenne at i innsatsen for bedre fiskernes arbeidcmilje har det oppstatt en rekke misforstaelser og konflikter mellom myndighetene. organisasjoner, fiskere og forskere. Gjennom sit arbeii, har Radet for skip forsakt A foreta en faglig og Bkmisk for- svarlig samkjming innenfor feltet sikkerhet og arbeidsmilje i fskeflaten. Men skal Met fungere som en Samordner og inspirasjonskiide for bedring av fiskernes arbeiismilje, m& det tilflytes langt flere ressurser enn det som i dag stilles til ddghet. Det m& og& være lov til A stille et spersmal om rildets organisatoriske oppbygning tilfredsstiller intensjonene for bedring av arbeidsmiljfdet for de som har sitt arbeid til sjm. Det er stor ulikhet mellom de som er i oljesektoren og de som har sitt arbeii i fiskdten. Kanskje bar det oppnevnes et faglig rad for hver av de seksjonene man i dag har definert innenfor virksomhet pa havet. Et slikt fagr&d m& være et kringsorgan for de ansvatiii myndigheter, fiskemrganisasjoner, forskningsinstitusjoner, fiskere m.f. Et slikt fag&& sammensetning ma ikke være for snevert. Eksempelvis m& bkie Fiskeridepartementet og Statens Fiskarbank bli involvert st0rre ansvar for sikkerhetsstandard og fiskerens arbeiimilje. I dette forumet. erdetspesiettviktigat~akti.~ fiskere er med. Disse innehar tross alt den praktiske innsikt i milje og sikkerhetsforhold, som de ndvendiiis vil erfare og føle pci kroppen under fiskeriaktmtet. Mdet for arbeidstilsyn skip rna fortsatt være det koordinerende organ. Fortsettelse side 197 Det w viktig 8 kunne bruke det utayrei atnn fin- ombord n&r ulykken er ute. - 4

12 -sikkerhet For mange fiskere omkommer: sikkerhetsopplæring #Mer en tredve omkomne fiskere hvert år er altfor mye. Å gå inn i fiskeryrket betyr å være blant de som har stmrrst sikkerhetsrisiko i hele landet. Jeg ser ingen grunn til at det skal være slik. Vi må ha en påbudt sikkerhetsopplæring for fiskere, og den må komme innen ti år.» Det er Asbjørn Rasch som kommer med denne kraftsalven. Foruten å være fiskerisjef i Troms er han formann i styringsgruppen for prosjektet -Sikkerhetsopplæring for Fiskere*. Denne gruppen leverte for et år siden sin innstilling til Kirke og undetvisningsdepartementet vedrørende fiskemes sikkerhet. I innstillingen g& gruppen inn for at påbudt sikkerhetsopplæring m i være et faktum før ti & er gått. Gruppen mener gjennomgatt kurs skal være en betingelse for å bli registrert i fiskarmanntallet. Norges Fiskarlag har sagt atjam til forslaget, og departementet venter på nærmere vurderinger fra fiskerorganisasjonene før de vil ta stilling. - Hvorfor et påbudt sikkerhetskurs, Asbjørn Rasch. Lever vi ikke i et land med nok av påbud? - Behovet for sikkerhetsopplæring er tilstrekkelig dokumentert. Vel tredve omkomne fiskere hvert år og rapporter om mannskap som ikke visste hvordan sikkerhetsutstyret skulle brukes da ulykken var ute, synes jeg berettiger krav om sikkerhetsopplæring. I en rekke andre yrker er sikkerhetskurs en forutsetning for å få jobb. Oljearbeidere får ikke reise ut på plattformene uten å ha gjennomgått kurs. Jeg kan ikke skjønne hvorfor det skulle være annerledes for fiskere. Vi når ikke alle gjennom tilbud om frivillige kurs, så vi må ha pabud. eksempel får vi stad'q flere og bedre sikkerhetsdetaljer; bremser, beiter O.S.V. Er det noen som tror at vi ikke betaler for det? Jeg vil dessuten hevde at kursene ikke er dyre. Kursene oppsaker fiskerene der de bor, og vi skal være villig til all mulig smidighet for å finne tidspunkt som passer best. I lepet av en overgangsperioden ph ti ar vil de fleste kunne avsette en uke til kurset. Jeg vil se p& det som en billig livsforsikring. - Sjdartsdirektoratet har hevdet at det vil bli vanskelig å kontrollere pabudet? - Nei, overhodet ikke. Jeg foreslår at vi setter gjennomgatt kurs som betingelse for opptak i fiskarmanntallet. De fleste vil gjeme stå i mantallet og dermed kontrollerer det hele seg selv. - Er det mulig å satse på andre former for sikkerhet. Tiltak som istedet forhindrer ulykker? - Vi må selvfølgelig satse også på slike former. Vi må ha mere og bedre sikkerhetsutstyr. Allikevel vil det alltid skje ulykker. Da er det viktig at de det gjelder vet hva de skal gjøre. at de vet hvordan de skal bruke utstyret. Vi har mange eksempler på havari hvor sikkerhetsutstutsiyret har vært på topp, men hvor mannskapet ikke har visst hvordan det skulle brukes. Det er tragisk. - Men etter kurset kan man handle riktig? - Ja, ;et er hensikten. For det første er det viktig a gjennomgå utstyr og bbj Ra& jr. Foto: Erik VeigBrd ulykken skulle være ute gir det enorme fordeler å ha vært gjennom det en gang før. På kurset blir du drillet i å gjøre det rette. Ettersom sekundene teller må du ikke bare handle riktig, du må også handle hurtig. Det kan komme mange ovenaskelser for de som ikke har prøvd utstyret. Vi har sett folk få panikk når de har fått pa seg overlevingsdrakt. Drakten slutter tett til kropp og ansikt, og mange har fått klaustrofobi og har villet rive av seg drakten. Derfor er det viktig å ha trent på situasjonen. Det samme gjelder ndpeilesendere, raketter og flåter. En ting er å ha lest bruksanvisningen, noe helt annet å ha øvet på det i praksis. Sikkerhet koster - Det blir dm for den enkelte fisker? prosedyrer i teorien. Man må forsta påb y overlevingsdrakter - Javel, la oss innse at sikkerheten hvordan utstyret virker, og lære seg - Hva er den ideelle sikkerhetssituakoster. På andre omrader betaler vi riktig behandling. Dernest er det sjonen for fiskere? for sikkerhet. Når det gjelder biler for viktig å ha prevd det i praksis. Om - Det er for det første at alle har 196 F. G. nr. 718, uke 15,1984

13 gjennorngatt sikkerhetskurs. Der- \ nest skai alle Mtene være utstyrt med fornuftig sikkerhetsutsiyr. J& synes et minstekrav er overlevningsdrakter til hele mannskapet, uansett Mtens starrelse. I dag er bare bater over femogtredve for filagt A ha drakter. Vi vet at det er de minste Mtene som er mest utsatt for ulykker, SA alle bar ha drakter ombord. Videre mener jeg det må satses p& A utviklet en ripidpeilesender som er liten nok og d billig 4 produsere at hver werievingsdrakt kan utstyres med en. Når det gjelder flater er det en grense for hvor små bater som kan ha de med seg, men jeg synes det må komme klarere retningslinjer for hvor flatm skai plasseres. I dag kan vi se helt utrolige monteringer p& enkelte Mter. Snx3 bater.bar ha sikkerhetsliner - montert ombord. Det er ei enkelt og 1 billig hjelpemiddel. Meidepli! vil jeg ikke ta stilling til. Det er nedsatt et utvalg som skal vurdere det. sats p& milja Til slutt mener jeg det l i r mye upleyd mark i bedring av arbeidsmiiij ombord. Vi skai huske at langt fra aiit? ulykker pa sjiien er haveri. Fiskere er utsatt for Wemskader,. 1 -: ,. ill slag, fall p& glatt dekk O.S.V. Mange av d i ulykkene oppstat. fordi man utvidet satsing M sikkethet i dag ikke tenker sikkerhet ved bygging og betyr mye for rekrutteringen til fiskerombygging av fickemer. Hadde fis- yrket i fremtiden. Holdningen til sikkeflaten vært vaniii arbeidsplasser kehtswsdl, bade fra myndigunderlagt arbeidsrniljeloven, ville mi- hetenes side og fra utmerene selv. - Ijeet ombord vært betydel'g amer- d bedres for A gjm fisketyrket mer Wes. attraktivt. overgang fra side 195 Fomddet mellom arbeidsgiver og arbeiiaker i fiskeflaten er forskjellige fra de forhoid man finner i land og i andre næringer på siraen. I fiskebatnæringen finner man alt fra store rederier til en og tomannsblter. Ansvar, opplæring og gjennomfrwing av vem- og arbeidsmiljatiltak kan derfor ikke sammenlignes med andre deler av norsk arbeidsliv. Finansiering Andqaprosjektet har vist at med enkle tekniske løsninger kan arbeidsmiljeet pa den enkeite fiskebåt bedres radikalt. Men selv de små endringstiltakene koster penger. De langt fleste fiskemtrederne enten de eier stor eller iiten bat, sliter med tildeis stor gjeld. Dersom det er polisk vilje til A bedre siertteten og arbeiimiljmt i fiskeflilten. btar det kunne gis bedre finansieringsmuligheter enn det som er i dag. Enten gjennom bedre avsetningsmuligheter eller gjennom bedre statl'g investeringsiilskott. Som kjent er farby under 35 fot holdt utenfor de regler som Sj8fafWirektoratet arbeider etter. Vi rna imidlertid erkjenne at nettopp denne fartmiytypen er blant de mest utsatte for arbeidsulykker. Norges Fiskarlag har tidligere tatt opp spersmålet om pabud av sikkerhetsmateriell for de fartay under 35 fot som er fiskeriregistrert. Det er meget fornuftig. Det bar være grunn til t3 stille sparsmålet: Bnr ikke alle fartq som er fiskeriregistrert uansett stbrrelse ha mrne krav til sikkerhet, vem- og arbeidsmiljø? Dersom man i frerniiden msker en stabil rekruttering til fiskeryrket og beholde den hqe faglige standarden, vil det være for sneveri kun a &p& dette som et spersma om tradisjonelle inntektsrammer. Iframtiden vil de som velger yrke Mde se pii inntektsmuligheten. og p& veme- og sikkerhetsforholdene som er p& den enkelte arbeidsplass. Dersom disse ikke er tilfredsstillende i fiskeriene, vil dette g& utover en stabil rekruttering til yrket. Manglende kunnskap Sild<edWsopplæring for fiskere har gjennom sin virksomhet avsiert et stort behov for kunnskap om sikkerhet og arbeidsmilje hos de som har sitt arbeid i fiskebåten. I sin plan for den fremtidige opplæringen konkluderer styringsgruppen med 25 forslag. Det burde ikke være nødvendig å vente lengre for å kunne iverksette tiltak og &e tilbudet om ei faglig forsvarlig sikkerhetsopplæring for fiskere. F. G. nr. 7/8, uke 15,

14 - sikkerhet Sikkerhet på Islandske fiskefartøyer Sikkerheten ombord i norske fiskefarbyer er et tema som stadg dukker opp i diskusjonen b&& i fiskeripressen, fiskarorganisasjoner og hos fiskerimyndighetene. Lover og regler vedrierende sikkerhetsutstyr og bruken av dette, samt sikkerhetsopplæring er sentrale tema. Det er mange som hevder at islendingene har vært særlig fiiie og framtidsorienterte n& det gjelder & ta i bruk utsiyr og & lage regler som &er sikkerheten ombord i den islandske iiskeflaten. Det kan derfor være nyw d oppsummere li hvordan -oenen er i sikkerhetssp~rrcmal for islandske fiskere og fiskefldten. Oppsummeringen bygger pd en nylig publisert artikkel i det islandske fiskeritidsskriftet ~Sjhvar - ftettir-. Ved lov av 12/5-70 har Sjdartsdirektoratet ansvar for ettersyn og kontroll med nybygging av fiskdmer, utstyr, ombygginger og import om. Denne kontrollfunksjonen hadde f~r vært ivaretatt av =Statens skipskon- troil.. De siste &ene har uhriklingen gatt fort, og en har stadig rakt kravene til kvaliteten pli sikkerhetsutstyr og kontroil. samtid'g som en har fulgt mye med forandringer og nyheter fra det internasjonale sikkerhetsmilje. Redningsflåter I &rene 1980 og 1981 gjennomfarte det islandske sjdattsdirektoratet omfattende forcek med redning-ter. Disse forsekene medfrarte at krav til egenskap og produksjon av redninsfldter ble revidert og forandret. Hensikten med disse forsakene var & utpreve forskjellige nye ideer og tanker om redningsfl&- tens egenskap og funksjon. Som folge av forsekene ble regelverket om redningsflater forandret slik at f.eks. flbtens stabilitet ble forbedret med faki ballast og forandring pl drivtanker. Inngangsderen ble forandret og krav til sige ble skjerpet m.m. Alle redningsflater som importeres i dag er laget etter de nye regler som forøvrig m& være godkjent av Sjefartsdirektoratet. Det sies at disse nye regler har oppnadd internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse. Utlasnings- og - utskytingsmekanisme for redningsflåter Ved lov av og 28/1-83 Mdte regier om plassering av utlesnings- og utskybngsrnekanisme for redningsfl&- ter pi3 dekte farteyer ikraft. Reglene har bestemmelser om at plassering av redningdiater skal være slik at utknings og utskyting kan utbres med et heuidtak fra minst to forskjellige steder pli farteyet. P& hvert fart0y skal det likeledes være en redningsflate utstyrl med godkjent a-ngsmekanisme* d.v.s. en mekanikk som auto- & slipper Raten og fsler denne med luft. Dette skjer n& trykket &er som falge av at fartniyet synker. Som felge av & nye regler kom det fram fiere interessante ibeer fra islandske innovabrer og oppfinnete som etterhvert medf~rte at en bestemt ulesningsmekanisme ble godkjent. Se Av Matthias Gardarsson iigur. Det er n4 p&udl at alle islandske -er skal være utstyrt med denne utskytningsmekaniie. Pr. i dag er det kun en liten del av den islandske fiskefldten som ikke har fatt slikt utstyr ombord. Brannvern SjdatWkektoratet arbeider n& med nye regier for brannvern ombord i fwkefarteyer. Det ventes ai d i nye regler blir presentert i kapet av meget kort tid. Overlevingsdrakter Det pligpr n& en undersekeise om hwnvidt det skal innfram ei w d om 198 F. G. nr. 7#, uke 15,1984

15 at samtlige fiskefattrayer skal være utsiyrt med overlevingsdrakter. Islendingene er m.a.0. ikke kommet d veldig langt ph dette omddet. Det ser ut som man ph Island har ddte meningerm hvilkeegenskapersomerde viktigste for werlevingsdrakter. Man forventer dog at i den nærmeste framtid vil alle redere fa p hd om at hver mann ombord skal være forsynt med overlevingsdrakt. Stabilitetsundersekelser Islendingene har satt i gang et st0rre prosjekt som tar for seg stabiliteten hos den islandske fiskefliiten. Det er ikke tanken A underseke samtlige farby. men A satse alle krefter p& Bkt informa- Sikkerhet og ~konomi gh hand i hand for norske fiskarar. Dette innlegget gir oss et lite inntrykk av kvina sine tankar omtemaet, en av de berarte : parter som vi ---- heller sjelden harer uttale - P- seg I tisiienene - dessverre. Innlegget er skrevet av Liv Monsen fra Hamn~y og ble framf~rt under tiskarmøte på Ramberg i Lofoten 1. april i år. 400 personer var samlet for å diskutere problemene i næringa med fiskeriminister Thor Listau. =Det står i skriften, ai en kvinne skal tie i forsamiingen. Jeg synes at vi fikerkoner har tidd lenge nok. Nå tror jeg at vi m& rope litt vi ogsd. Nd har b& ordfbrere og andre stå# her pd talerstolen og forklart den fortvilte situasjonen fiskerirueringen er kommet opp i. De har snakker om ressurser, regulerings0- konomi. Jeg skal også snakke litt men om den som er, eller kanskje rettere sagt mangler i de mange hjem langs kysten i dag. Hadde jeg visst ar det nyitet, sd skulle jeg ha lagt meg pd kne fremfor statsrdden, men trua begynner nå d henge i en tynn trdd. Dere snakket sd fint om at vi må hjelpe til med å fd naringen over kneika, at alle md &re sin til, Hvor langt skal vigd? Skal Gi sitte med hendene ifanget og se pd at hjemmet gdr pd tvangsauksjon. for det er det som nå mange spekulerer p&. Mange sjarkfikere har fått avslag i Statens Fkkarbank. og Iht i privat bank, med huset som pant. Ndr feilslått sesong kommer dr pd dr, sd begynner n6 ringvirkningene d merke seg. Vi har ihvertfall merket det. Mennene vdre har rustet for ny sesong igjen, kjgpt line og gam for titusener av kroner som sthr ubetalr i de fleste tilfeller. Det er mange sjon til fiskere og skippere Mde gjennom det eksisterende SkohyStem og med ekstraordinære informasjoncprogrammer. Billedbank om sikkerhet i fiske Fiirnes billedbank ble opprettet i fjor. Bak si& interesseorganisasjoner. Bankens hovedm&seiting er A skaffe til veie hensil<tsmessig billedstoff om sikk- i fiske for distribusjon til fiskerne. har og& benyttet banken ved undewisning og kursvirksomhet for fiskere. Banken disponerer allerede omlag 400 biliedb8nd (filmer), der i Mant en islandsk undervisninw synger ut som har forlatt Lofoten for ca. l uke siden og g& nordover for om mulig pr/ve d rette opp lin av den fe&ldtte Lofotresongen i dr. Det er vel lite enig for oss fikarkoner d fd telejonen om ai drtkkdvmmwhjemfbrde mh-ut-pd nysesong. Vi vet ai & har satt pd, i mange dfekr tan rasjanser med d gd ut pd havet foi d berge bruket som har stdrt i flere d~gn pga &lig var. Vi har i mange tilfelle hlltr behov for d ha mannen mere hjemme enn vi har. Det er mange problemer som vi m& &se helt alene, sykdom blant ungene, problemer med ungene, og alle sp~rsmdlenefto de små som ikke forstdr hvorfor pappa må vare sd mye borte. Der er vi som har den Mplese oppgaven med d fd endene til d Ntes med 1100,- pr. uke. Enhver kan jo tenke seg hvor Inngt vi kommer med det. Vi ber ikke om stette til hverkenkonserthus eller svmre kulturbygg. Vi ber om hjelp til d bevare hjemmet og lokalmiij0et. Til d opprettholde den bosettingen som er langs kysten i dag. til at ungene kan få gd pd den skolen de er begynr på. og fd leke i det de er vant til. Er dette for mye forlangt i dagens velferdr-norge? Alle vet hvordan det blir hvis det blir fraflytting, usikkerheten og fortvilelsen som rdr. Mennene vdre har ikke de svare utdnnnelsene som skal til for d fd jobb i dagens EDB-Norge. De fleste har jobbet p& et bdtdekk siden de var 25 dr, og det er vel tungt for dem d sette seg pd skolebenken når de har passefl tredve dr, og #konomkk sett er det vel d#mt pd forhdnd. Jobber som sddanne vokser ikke pi m r her i Lofoten. Sd miklingen fram er dyster. Willoch lovet nye arbeidsplasser og nye millioner for d film M bruk av redningsflater. filmer om brannslukking, dhjelp m.m. Filmer om stabilitet ph fiskefarbyer. bruk av m-er, intemasjo- nale sjefartsregler o.fl. ventes A komme med det f9nste. Konklusjonen p4 denne oppsumm ringen mtt være at islendingene er svært opptatt av A &e sikkerheten for de islandske fiskerne. Det gjeider meget sirenge krav til utforning og egenskap av redningsfliiter samt utkning og utskytingsmekanisme for disse. Islendingene legger særdeles star vekt p4 opplænngs- og informasjonsvirksomhet om sikkerhet ombord i ikkefarm- hjelpe pd Vi ber ikke om nye arbeidrplasser, la oss i G& navn fd lov d beholde de vi har. Det er de som vi har i dog, vi kjemper for d beholde, ikke med 8 eller 6 timers -d arbeidsdag, men med timers dog, sjeskvea og blodilit uten risikodlegg! - &-&-fwjn)iefor~afrdr- sto i tre uker for torskefiikeriene for dra. Andre ser fram til hvite viddar og hytteferie i denne tid. Fjellvettregelen begynner snart d terpa p& av bhde presse, radio og TV. Tusenvir av fn'villige ligger klar for d ta vare pd alle som kommer i skade eller opp i uvar. Da er det litt sdri d tenke pd ai de minste bdrene som gikk ut på Moskenesgmmn for om mulig preve d berge lin av fortjenesten, skal bli kah for bå& dgdfgjmgen og andre ting. De gikk ikke nahke mil fra land i s d sjarker for fornøyelsens skyld, det var kun desperasjon og fortvilelse som drev dem. Den mindre del av kysrfdten har ikke de muligheter som kanskje swrre båter har, verken for utrustning av redskap eller muligheten for å gd langt til havs å hente fiken. Skal disse bort? I så fall, sd la oss fd vite det, så slipper flere å sette seg i gjeld. Det kan jo nesten se sånn ut ndr Statens Fiskarbank er lite villig til d gi lån til små båter. Det er ikke mange årene siden det var omvendt. Vet de noe som ikke vi vet? Reguleringene er vi villige til, men skal vi reguleres bort? Det er i mange tilfelle det som skjer. La ikke resten av kyst-norge bli slik som Øst-Finnmark. Det kan bli kostbart d bygge opp igjen. Hjelp oss over kneika, la det bli et tverrpolitisk mål d oppfylle, og stå for en gangs skyld samlet om dette dl. Dette er ei b ~nn fra frrkarkvinnene hngs kysten vdr. Takk for oppmerksomheten! F. G. nr. 718, uke 15,

16 p K--'- lesverdig oppslagsverk Hel- og ahidsmiljm til gemm, er,, fiskarane har fram til dei, siste Bra vore vigd liten oppmerksomhet, thss i at vi veit at skadefrekvensen for de' ~liimi~ignala er hw i fiskerinæringam Dd siste Ara har det heidiis vist seg at mange byjar B fb augene opp for problerna og interessen for B betra tilhma er nok utan tvil aukande. Som eit ledd i dette vart det i 1980 starta ei eiga helsespalte i ME'A med lege Per Fugelli som fagleg anmarleg. Mellom anna med bakgrunn i denne spalta. gav Norges Fiskarlag i slutten av 1983 ut Fiskerens Helsebdc med Fugeili som forfattar. M&t er B gi v- med si eiga helse og sin eigen ar- beidssituasjon. og - ikkje minst - fii augene opp for sarnanhengen mellom desse to faktorane. Ein annan ting er at fiskaren sj& vil kunne vere helsetenesta si i rett lei ved B setje seg inn i bakgrunnen for at dei einskilde skadene oppsth. Og arbeidet for B fb til ei fast helseteneste for fiskarane er etter kvart bli ei prioritert oppgbve for Fiskarlaget. Forfattaren vonar at denne boka kan gi viktg informasjon i tillegg til dei praktiske mynslene fiskaren har tilegna seg ombord. Bdta er oversiktleg og skjematisk oppbygd. Fugelli byrjar med ein over- sikt over fiskaren sine yrkesmedisinske problem der han tek for seg bbde det fysiske. psykiske og sosiale arbeidsmiliaet. Deretter tar han for seg skadetyper, -Arsaker og vernetiltak. Han har gitt slitasjesjukdomane i musklar. sener og ledd eit eige kapitel far han gilr dei einskilde organa. Rygg, mage og hud har filtt sine kapitel bygd etter same lest. Ferst oppbygging og virke- &te, SA baker til sjukdom i det einskilde oman. deretter siukdomsbilete, undegigar og behandling. Til slutt ein del om forebygging. Helseproblem i egnebuene har fatt eit eige kapitel der arbeiimilje, hudsjukdomar og plager fr& musklar, sener og ledd vert omtala. hm; stress, tobakk, alkohol og le- gier den lettlest og underhaldande. kap, bar, Eg kunne godt tenkt meg rneir illuer hjait4ukdomar og strasjonar i delar av boka, men godt -Vær din eaen heises srnedn har lay-out arbeid gjer at stoffet trass i fb Fugelli kalt eit &itel der han gjer greie illustrasjonar er lett tilgjengeleg. kroppen sjehr gir skal Fiskarlaget i samardersom vi overbelastar den, tilferer den beid med Universitetsforlaget gi ut ei g,eller let vere B vedlikehaide den ny bok. Den skal ha tittelen ufiierisom vi bar. medisin. En innfering for helsear- Arbeidet med il fil til ei bedriitshelse- beidere. teneste for fiskarar og tdsettinga med ei slik teneste er breidt omtala. det Per Fugelli: same gjeld sarnanhengen mellom fi- Fiskernes Helsebok skarlagsatbeii og helsearbeid. Per Fu- Universitetsforlaget 1984 gelli meiner at fiskerimedisin og fiskeripolitikk er to sider av same sak og han B Kari Østetvold Toft &r sterk inn for at helsetenking og helseomsyn mb koma inn i alt som har med fiskerinæringa B gjera. Fugelli -v nar og fiskerimyndigheten spelar ein like viktig, om ikkje viktigare roile, i det forebyggande helsearbeidet for fiskarane enn legen gjer. Den siste delen av boka er vigd fetstehjelp. og er etter mi meining kanskje den mest matnyttige dden av boka. Grunnane til at fiskaren bcw lære seg fmehjdp er mange, ikkje minst tel at ulukkene som oftast skjer langt fra land og den som vert raka er heilt avhengig av sine kameratar ombord. Førstehjelpsdelen har fbtt eige register, nok0 som gjer at den er lett B finna fram i. Dessutan er den rikt illustrert med teikningar og bilete slik at den fungerar som oppslagsverk for den som kjenner seg kva som er rett i ein slik situasjon. Berre denne siste delen skulle tilseia at boka fanns ombord i kvar einaste Mt. uansett storieik. At boka dessutan er krydra med historiar f d Per Fugelli si Cd som distriktslege på Veriay og Rest, Generalforsamlinq for trålrederne Norske Tdlrederiers Forening holder sin generalforsamling i Kirkenes 18. og 19. juni i Br. Planene for met er ikke enddige, men situasjonen for fiskeriene i Finnmark og særlig i Øst-Finnmark, vil bli viet stor oppmerksomhet. Rederiforeningen har og& bedt den sovjetiske ambassaden om en orientering om Sovjets fiske og fangst i det nord- 0stlige Atlanterhav. Den ordinære generaiforsamling vil nok en gang legge de 8konomiske og strukturelle forhold i tranæringa. K0T Dålig marked for canadisk sild! Markedet for canadisk sild fanget utenfor Nova Scotia har sunket sterkt i det siste, heter det i en artikkel i marsutgaven av Fishing News International. Markedsutsiktene for canadisk sild er heller ikke oppløftende. Mesteparten av denne silda blir eksportert til det europeisle markedet. Den stadige 0kningen i det europeiske sildefisket skaper et usikkert marked for canadisk sild. Innenlandsmarkedet er og& mindre levedyktig enn tidligere. Det er heller ikke Mi satt i gang aitemative markedsfmingstiltak for sild i Canada F. G. nr uke 15,1984

17 ODD STEINSBØ: -. Ujevn kvalitet kan ødelegge norsk oppdrettsnæring - Selv om temaet kvalitet ikke sto på sakslista da Fiskeoppdretternes Salgslag holdt sitt grsmiete i Trondheim 30. mars ble dette likevel gjort til det sentrale debattement. Formannen i styret for salgslaget, Sivert Grmrntvedt, adm. dir. Odd Steinsbra og flere av innlederene advarte strekt mot tendensen til 4 slappe av på kvaliteten og slippe sekunda vare ut p& markedet. Det virker som om de ansvarlige i salgslaget var kjent med hvem som driver denne formen for markedsstrategi og flertallet av forsamlingen hadde tydelig sympati for ledelsen i laget da de hudflettet utbryterne som verst. Den eneste årsaken til at noen opp drettere slapper av p& kvaliteten ser ut til å være kortsiktige profittmotiv. Nd kan det ikke være, norske fiskeoppdrettere har aldri tjent &h godt som n&! - De oppdretterne som ikke er i stand -tiwpreelmkvaiitet-har-- tid i v& næring. De &legger dessuten d mye for de andre at de m& anmodes om i3 finne noe annet B ta seg til, og det så brt som mulig! Han brukte harde ord Odd Steinsba, & han kommenterte den tendensen til utglidning p4 kvalitetssiden som er kommet opp i dagen de siste m& nedene. Adm. dir. Odd Steinsbe i Fiskeopp dreiiernes Salgslag summerte opp den ulviklingen som har vært næringa si- den den spede begynnelsen. - Vi har overvunnet skepsisen og i Iqet av f& &r gjort produktene vike verdenskjente. På markedssiden er det bli nedlagt et arbeid og vist en innsats fra eksporterer og distributerer som knapt har sett sidestykke i Norsk fiskerinæring. I teorien tror jeg og& vi alle er enige om at vi skal forsøke & holde p& den posisjon vi har fått. Vi må fortsatt selge v&e produkter til en hey pris for d kunne drive lennsomt fiskeoppdrett. Men det som nti skjer i praksis er stikk imot den markedsstrategi vi har vært enige om & folge, sa Odd Steinsba i innlegget sitt. Steinsbra pekte p& at det i den siste tida har vært mulig d kjepe norsk oppdrettslaks i supermarkedene helt ned mot 17 kroner pr kilo. - Det nytter ikke &selge utkastiaks til l7 kroner den ene dagen for d A forlange 80 til 100 kroner dagen etter. Det er en effektiv mbte å delegge Odd Wnsbs F. G. nr. 718, uke 15,

18 gishets Gang markedet N. Produktene vbre kommer i vanry, sa Steinsba blant annet. Hans P Meland ville vite om Fiskeoppdretternes Salgslag er fomeyd med de kontrollordninger soin eksisterer i dag: - Vi vet at mange av oss oppdrettere er villige CI 98 langt pi3 fellesskapets bekostning, n& det er snakk om B tjene noen kroner ekstra. Har salgslaget mulighet for B kontrollere hva som skjer ute pa markedet? spurte Meland. Til dette svarte Steinsba at salgslaget ikke har verken mulighet eller vilje til B kontrollere i detalj hva m skjer ute ph markedet. - Dette er' heller ikke salgslagets oppgave, mente Odd Steinsba som imidlertid understreket at laget har kontakt med de forskjellige markedene og som regel fh vite hva sqm skjer. Kvalitet hovedsak Direkter Halivard Lemy jr. orienterte om omsetningsapparatet for oppdrettsfisk. men ogdi han var opptatt av den sviktende kvaliteten: Lemy advarte mot det han betegnet som Klondyke stemning, det alle vil ha &et produksjon for sikre kortsiktig fortjeneste. Han minnet forsamlingen om at det siste bra tross alt finnes eksempler p& at bade oppdrettere og kjepere har g& konkurs, næringa er ikke bare gullkantet. Nytt rekordår 1983 var det et iel<ordh for norsk fiskeoppdrett. Lakseprodukspnen &e fra tonn i 1982 til tonn i fjor. 0freipfodukspnen steg fra tonn til tonn, og fmtehandsverdii av norsk oppdrettsfwk gikk opp med 300 millioner kroner til 762 millioner i Det er fremdeles eksportmarkedet som er viktig. 90 % av laksen blir eksportert mens eksport- for m t er ca 30 %. Sdv om l-en til USA stiger for hvert &r som g&, n& er det faktisk lastekapadteten pa fiyene som begrenser salget, er Frankrike fremdeles det viktigste enkeharkedet. Verdi av utfarsel av fisk og fiskeprodukter, seifangst- og hvalfangstprodukter februar Janfiebr kr iisk og fkkepmdukter F&, krepsdyr og bletdyr F&, krepsdyr og Mdyr, tilberedt eller konservert Silddje og annen fiskedje Tran (herunder haitran og w- visaminholdig tran og olje) Herdet fett (fra fisk og sjepattedyr ~jalogpu~~fisk.krepsdyr eller bkmyr Tang- og 854 Andre fiskeprodukter I alt l alt jan.-febr Hvalfangstprodukter: Hvalkjen Hvaioije... Spenn-ogbattlenoseolje... - HvalkjatWstrakt... - KjGml~... - Andre hvalfangstprodukter I alt jan.* i alt 113 Saltwsstpmdufdar. Sekl je... - Ra og beredte pelsskinn av sei Ialt 1152 i alt jan.-febr HaHvard lemy jr. Lofotfiske (Oppsynsdistriktet) pr. 1. april 1984 Uken 26/3-114 Fangst tonn Fiskevekt... 3,l-3.7 Kg iisk p. hl. lever Tranprosent Antall farkocter Antall mann TW: Tonn: Henging... a Salong...a Salongtil filet Fersk Frysing. mnd Frysing filet Hermetikk Damptran... hl Lever til an.anv Rogn, skarpsaitet Rogn. sukkersaltet... m Rogn,fersk...a 757 Rogn,fiysing Rogn, hernietisk... a 442 Rogn. dyrefor... Totalfangst - Tonn Pr. 1/ Pr Pr. 27/ Pr Pr. 4/ Pr. 3/ Pr. 2w Pr Pr l 202 F. G. nr uke

19 ANDREAS BLOM - ALL OPPnnETTSFISK MÅ SORTERE UPn7R - Hvis vi skal få til en livskraftig næring med flere bein å stå på, må vi også få fortgang i arbeidet med å utvikle andre fiskeslag, sa formannen i Norske Fiskeoppdretters Forening, Andreas Blom, da han åpnet årsmatet i foreningen i Trondheim 29. mars. Blom gikk inn for at de organisatoriske forholdene på dette området må avklares så fort som mulig. - Uten unntak er oppdretterne av den oppfatning at deres egne oranisasjoner og omsetningsapparat må bli tillagt ansvaret for all oppdrettet fisk, sa Blom og anmodet fiskeriminister Thor Listau om å ta denne saken opp. Denne problemstillingen vil vesentlig Apne for mange interessante meningsutvekslinger mellom oppdretterne og de wrige norske fiskesalgslagene i tida som kommer. Talsmenn for oppdretterne vil nok hevde at den eneste mulige måten å drive Imnsom oppdrett av for eksempel er å markedsfere denne fisken separat fra -vill= torsk og i en helt annen og hayere prisklasse, en slags -supertorsk.. Etter dagens lover er imidlertid torsken som biologisk art underlagt andre salgslag. Etableringer i utlandet Lokallaget av Norske Fiskeoppdretters Forening i Rogaland skapte bruddlinje på årsmøtet da de satte fram forslag om å stenge ute alle personer med tilknytning til oppdrettsinteresser i utlandet fra alle tillitsverv i foreningen. Rolf Torissen var en av de som gikk hardest ut: - Vi er ikke tjent med at vedtak og ideer fra for eksempel sagstyret vårt skal gå direkte pr telex til utlandet, slik at våre konkurrenter kan ta sine forholdsregler, sa Torrissen. Thor Mowinchel, sentral tillitsmann i oppdretterorganisasjonene og selv etablert i Skottland gjennom Norsk Hydro. reagerte skarpt på disse uttalelsene. - Jeg er skuffet og lite imponert over en del av forsamlingens vidsyn, sa Mowinchel og forårsaket stor opp sandelse da han sluttet innleget sitt med å stille sine tillitsvetv til disposisjon. Anders Talleraas fra Stortingets sj0- farts- og fiskerikomite mente at forslaget var utilbørlig. - Når vi representerer ei næring som eksporterer 90 % av produksjonen skulle det si seg selv at enhver form for proteksjonisme vil slå tilbake på oss selv, sa Talleraas. Styret i Norske Fiskeoppdretters Forening avviste ogsa forslaget fra Rogaland, og siden dette bare var en onenteringssak tok representantene debatten til etterretning. Det ble ikke votert over forslaget. F. G. nr. 718, uke 15,

20 gishets Gang Kvænangen: Kristian Lys0 NS, V/ M n og Kristian B. Lysia Lenvik: Nord-!%nja Fiskeindustri NS %Anland: Norvald Niaisen Fiskeridirektmen har tildelt 83 fore- mfend Salangen: Salaks NS, v/odd Bekkeli konseslonerforo~pdrettav*t- Vega: Vega Laks NS, vmo Fre- Balsijord: Malangen Maffiskanlegg. v/ iisk. Konsesjonene er giii til felgende aksen Hilmar Svendsen anlegg: Træna: Seivær Laks NS Alstadhaug: Per Broch Biansa &&y: Myken Fiskeoppdrett, v N i 83 matfiskkonsesjoner Hordriland Masijoden: 'Fr0yfisk NS, VIAH Fager m VIK rruii. Fitjar: Fitjar Fiskeindustri FQar: Hans Kvarven Austevoll: Hestholmen Fiskeoppdrett, v1johannes Berentsen Sogn og Fjordam Flora: Rognaldsv4g fiskemottak, v/ Sigmund Rogmey Wund: Budaylaks NS, v/john M i Cdund: Lending-Laks, vlarne Lending &emanger: Brdr. Larsen, v/- larsen Selje: Venqiaks, vijon Ivar Runderheim - V&gsnyrHjeligFikefami;~HjeIle- Askvoll: Sandnes fiskeoppdiett NS, vmlilly A. Sandnes. Askvoll: Osland laks NS, vnngvar Osland Gildeskail: Fleinvær Oppdrettsanlegg. vlmagne Jensen Hamamy: Sj0produkter Andey: Hans kistianseri 0ksrn?s: AhrsVact Fiskeforedlim NS Bra: Egil Kristo&rsen & Sankr NS VBgan: Jul. NBtnes Moskenes: Wub%y fiskeoppdrett, v/ Johannes Gyiseth Vdgey: Boysen Fikk NS, v/boy Ade Markussen Flakstad: Solaylaks, v/finn %by RBSt: R8stlaks NS, vitor G. Johansen Hadsel: Haneyfisk A m: -fisk NS, vn<ristian Fr. m, arl lei Johansen og Knut Eilertsen Gratangen: GratanQsIaks NS. v/erling ~undberg, Geir -bndberg og TOG Ywr, og Romsdal Sanday: Elias Marey Lundberg Aure: Vikafisk, v/oddmund Thevik m.fl. m: Roy Pettersen Tustna: Tustna Seafarm NS Karisy: Odd Olaisen Haram: NS SøMisk, vkerje Morsund Kam: Per Steinar Fræna: Per Hamrnem Skjemy: Am0y Laks NS, viior Nyga- Nesset: Bredr. Ivar & Ole Stormyr ard og Arvid Kjellsberg Giske: Hauge & Fumes Fiskeoppdrett Torsken: Sifjord Fiskeindustri, vikjell NS, v/johnny Fumes og Per Hauge G- Hemy: Tavikfisk NS,vlKristen Torvik Torsken: Veimannsfjorden Laks VIL& Hansen og Tore Hansen Ser-Tremlelag Traney: Skrolsvik Fiskeoppdrett NS, hjord: Kolbjam Svenning vleldar Benjaminsen og Kenneth Osen: Selskap under stiftelse, vih. Belamincen Hansen Roan: E. Bjørshols Eftf., vlr. Henn ksen Snillfjord: V&gan Fiskeoppdrett VIP. Aastum Ørland: Harald Grmtvedt Hitra: Karl Fjeldvær Nord-Twndelag Frosta: Frostadfisk AIL Flatanger: Amt og Øyvind Marvik Flatanger: Ragnar Stamnes l Fosnes: Snorre Vanebo Fosnes: Torleif Ugset Næq: Gunnar Dille Næq: Paul Bam og Tormod Haugan Nærey: Roy Stenes selskap ulstiftelse Vikna: Sigmund Williksen Vikna: RBMk Fisk og Fkkernatforretning l Finnmark Loppa: Gunnar Jakobsen Loppa: Paul Guttormsen Loppa: Sigmund Mathiassen Loppa: Amt Seljevoll Hammerfest: Harald A Vdden MaJey: Bjørgvin Jensen og Erling wals0e MaJey: Arvid Reinholdsen m.fl. MBsey: Svein Mathiben Mby: Trygve Johannes Olsen Gamvik: Sture Olsen Hasvik: Chr. A. Nilsen m.fl. Hasvik: K h Nikm m.fl. Hasvik: Breivikbotn Hande( Flyseri, v/ S. Johannessen Samysund: Odd Svendsen m.fl. Caeysund: Age Driveklepp -KvaBond: -Hany- Olaussen Kvalsund: Toniii Olsen m.fl. Kvalsund: Petter Nilsen og Johan Eide V i er 8 andre skere innstilt, men for d i foreligger det ikke tilsirekkel'ge opplysninger for & kunne sende ut tilsagn. Fiskeridirekimen vil derfor innhente ytterligere opplysninger fra fiskerisjefene W d i konsesjonene blir tildelt. Det gjelder en saker fra Hordaland, to fra Sogn og Fjordane, en fra Nordland, to fra Troms og to fra Finnmark. Tilsagn for Rogaland og ~ka~errakkysten er forel0pg ikke klar for utsending. 204 F. G. nr. 718, uke

Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning,

Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning, Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning, Sertifisering og Bemanning) Det norske storting ratifiserte

Detaljer

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Nr. 2 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Til stede for dagens sjøfolk Sjøfolkene fortsatt i våre hjerter Totalt har vi cirka 17 000 norske sjøfolk verden rundt, og Sjømanns

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

NOU 1986:10. side 1 av 5

NOU 1986:10. side 1 av 5 Dokumenttype NOU 1986:10 Dokumentdato Tittel Sikkerhet i fiskeflåten Utvalgsleder Hansen Arnold Utgiver Departementet for handel og skipsfart Oppnevnt 1984-05-18 Sider 108 Sammenlignet med andre yrker

Detaljer

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.

Detaljer

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større.

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større. Ærede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, så heter jeg Embla Sofie Kristiansen Sørensen, og er leder i Fauske Ungdomsråd. Dette er noe jeg ser på som en utrolig viktig rolle,

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Fiskernes helse og arbeidsmiljø i fokus

Fiskernes helse og arbeidsmiljø i fokus Konferansen "Sikker fisker", Svolvær, 29. 30. oktober 2014 Fiskernes helse og arbeidsmiljø i fokus Ingunn Marie Holmen, forskningsleder Ingunn.Holmen@sintef.no Telefon 93059057 SINTEF Fiskeri og havbruk

Detaljer

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Trine: 1 001 L Hvilket klassetrinn kan du tenke deg å jobbe på? 002 S Nei, enten realfag i ungdomsskolen eller hele klassetrinnet på mellomtrinnet (4-6) 003

Detaljer

METODERAPPORT FANGST OG FORTIELSE

METODERAPPORT FANGST OG FORTIELSE METODERAPPORT FANGST OG FORTIELSE NRK Brennpunkt Sendt : 17. februar 2004 1 1. Journalister: Kurt Salo Svein Bæren Rune Ytreberg 2. Tittel: Fangst og Fortielse 3. Publisert: Brennpunkt 17. februar 2004

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Arbeidstilsynet Kompass Tema nr Hovedtrekk ved dødsulykkene 2012

Arbeidstilsynet Kompass Tema nr Hovedtrekk ved dødsulykkene 2012 Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2013 Hovedtrekk ved dødsulykkene 2012 Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2013 Hovedtrekk ved dødsulykkene 2012 Utgitt av: Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720, Sluppen

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

P R E S E N TA S J O N AV F O R B E D R I N G S P R O G R A M M E T «L I N K I T» F R O K O S T M Ø T E B A 2 0 1 5

P R E S E N TA S J O N AV F O R B E D R I N G S P R O G R A M M E T «L I N K I T» F R O K O S T M Ø T E B A 2 0 1 5 P R E S E N TA S J O N AV F O R B E D R I N G S P R O G R A M M E T «L I N K I T» F R O K O S T M Ø T E B A 2 0 1 5 VÅR BEDRIFT CA 340 ANSATTE 14 LOKASJONER I NORGE, SVERIGE OG DANMARK ARKITEKTUR, INTERIØR,

Detaljer

vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er???

vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er??? 1 2 vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er??? 3 Kan vel egentlig svare Hvorfor ikke? Begrunnelsen er hentet fra den sentrale fartsforskiften som gjelde rhele landet. Denne forskriften hjemler

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige Produksjon: polinor.no Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige En miniveileder om samarbeid mellom kommunenes hørsels kontakter og HLFs likemenn HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel - vår sak

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Motivasjonsjonskampanjen 2012 - alle skal sortere.no

Motivasjonsjonskampanjen 2012 - alle skal sortere.no Avfall Innlandet, 2012/01/27 Motivasjonsjonskampanjen 2012 - alle skal sortere.no Holdningsanalysen: Om tiltro og tillit til miljøgevinst og gjenvinning Kjersti Kildahl, prosjektleder Avfall Norge http://www.youtube.com/watch?v=xgoytntswyy

Detaljer

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her. Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03 1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Ideen Hva med oss? sa hun, - rektor på en gammel videregående skole. Skal de gamle skolene bare forfalle og sakke akterut nå? Det var høsten 2001,

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2014-15 Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 10/2015 Innhold Studentmedvirkning 2014-15 Oppsummering og vurdering... 3 1. Innledning... 3 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Sikkerhetsstandarden i den norske sjarkflåten, Loa < 35 fot

Sikkerhetsstandarden i den norske sjarkflåten, Loa < 35 fot Sikkerhetsstandarden i den norske sjarkflåten, Loa < 35 fot Resultater fra Sjøfartsdirektoratets kartlegging 2005 En presentasjon av resultater framlagt av senioringeniør Bjørn Pettersen, Sjøfartsdirektoratet

Detaljer

ETABLERER- BANKEN I TANA

ETABLERER- BANKEN I TANA ETABLERER- BANKEN I TANA - en uvanlig bank for kvinner som vil starte for seg sjøl TROR DU AT ETABLERERBANKEN ER NOE FOR DEG? Kontakt utviklingsavdelingen i Tana kommune, tlf. 7892 5300 ETABLERERBANKEN

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA TILSYN MED Oppland fylkeskommune. 24. august 2011 til 28. februar 2012. Kontaktpersoner i Oppland fylkeskommune:

SLUTTRAPPORT FRA TILSYN MED Oppland fylkeskommune. 24. august 2011 til 28. februar 2012. Kontaktpersoner i Oppland fylkeskommune: SLUTTRAPPORT FRA TILSYN MED Oppland fylkeskommune Tidsrom: Adresse: Fylkesmannens tilsynsgruppe: Kontaktpersoner i Oppland fylkeskommune: 24. august 2011 til 28. februar 2012 Oppland fylkeskommune Postboks

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

Brukerstyrt utvikling av verne- og helsetjeneste for fiskere

Brukerstyrt utvikling av verne- og helsetjeneste for fiskere Brukerstyrt utvikling av verne- og helsetjeneste for fiskere Forsker, siv.ing. Ingunn Holmen Geving Konferanse Sikkerhet og arbeidsmiljø i fiskeri Thorshavn 30.04.2004 Logistikk og sporbarhet Kystforvaltning

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Styret i Berg montessoriforening. 9385 Skaland 13.01.2015 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Berg montessoriforening eier skolebygget til Berg montessoriskole

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

BARNEOMBUDET. Høringssvar - Høring av rapport fra Tvibit ungdomshus - Nasjonalt kompetansesenter

BARNEOMBUDET. Høringssvar - Høring av rapport fra Tvibit ungdomshus - Nasjonalt kompetansesenter BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00452-2 Thomas Wrigglesworth 008;O;KFM 5.4.2013 Høringssvar

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

LØSNINGER FINNES 2 3

LØSNINGER FINNES 2 3 BLI KJENT MED OSS LØSNINGER FINNES 2 3 BLI EN AV OSS NÅR DU SKAL VELGE ARBEIDSSTED, ER DET MYE SOM ER VIKTIG. Advokatfirmaet Haavind er ett av Norges ledende advokatfirmaer, og vi er stadig i vekst. Vi

Detaljer

Krav til arkivkunnskap i kommunene

Krav til arkivkunnskap i kommunene Krav til arkivkunnskap i kommunene Av Harald Lindbach Kommunenes arkivtjeneste har gjennomgått stor forandring i de senere årene. Mens det før var alminnelig med en desentralisert arkivtjeneste der nærhet

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

HØRING FRA HEDMARK FYLKESKOMMUNE TIL FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN

HØRING FRA HEDMARK FYLKESKOMMUNE TIL FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN Fylkesdirektøren Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Dato: 15.01.2007. Vår ref.: Sak. nr. 04/4875-9 Ark. A40 &00 Saksbeh. Paal Morken Andersen tlf. 62 54 44 52 fax. 62 53 24

Detaljer

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»

Detaljer

80 TIMERS INSTRUKTØRKURS

80 TIMERS INSTRUKTØRKURS FAGPLAN FOR 80 TIMERS INSTRUKTØRKURS I LASTEBIKKRANFØREROPPLÆRING F-2708 KIRKE-, UTDANNINGS- OG U 729 FORSKNINGSDEPARTEMENTET 1 Copyright (C) Kirke- og undervisningsdepartementet 1988. Denne fagplanen

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning.

Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Et bredt spekter av fagskoleutdanninger bygger på

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet NAV Arbeidslivssenter Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet Din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter finnes i alle fylker og er

Detaljer

Grunnlagsdokument Frivillighetssentral I Våler

Grunnlagsdokument Frivillighetssentral I Våler Grunnlagsdokument Frivillighetssentral I Våler Utarbeidet av Per Skoglund for Våler kommune 1-Nov-07 1. Generelt I forbindelse med en planlagt opprettelse av Våler Frivillighetssentral er det viktig å

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Prosjekt effektiv skadefelling av bjørn i Sør-Trøndelag

Prosjekt effektiv skadefelling av bjørn i Sør-Trøndelag Prosjekt effektiv skadefelling av bjørn i Sør-Trøndelag Bakgrunn En del kommuner i Sør-Trøndelag har årlig store skader på husdyr som skyldes bjørn. Et av de tiltakene som kan iverksettes for å hindre

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120 Intensive Intermediate Norwegian, Level II Skriftlig eksamen (3 timer)

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

FAGPLAN FOR 16 TIMERS TEORI-/PRAKSISKURS FOR FØRERE AV FASTMONTERTE HYDRAULISKE KRANER. (Fiskebruk, båter, sagbruk og plattformer)

FAGPLAN FOR 16 TIMERS TEORI-/PRAKSISKURS FOR FØRERE AV FASTMONTERTE HYDRAULISKE KRANER. (Fiskebruk, båter, sagbruk og plattformer) FAGPLAN FOR 16 TIMERS TEORI-/PRAKSISKURS FOR FØRERE AV FASTMONTERTE HYDRAULISKE KRANER (Fiskebruk, båter, sagbruk og plattformer) F-3089 KIRKE-, UTDANNINGS- OG U 732 FORSKNINGSDEPARTEMENTET 1 Copyright

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Hva gjør Norges Fiskarlag for å rekruttere og øke kompetansen innad i næringen?

Hva gjør Norges Fiskarlag for å rekruttere og øke kompetansen innad i næringen? Hva gjør Norges Fiskarlag for å rekruttere og øke kompetansen innad i næringen? Janita Arhaug Rådgiver Møre og Romsdal Fiskarlag Norges Fiskarlags styringsgrupperepresentant i Sett Sjøbein Hva/hvem er

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave

HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave Systematisk HMS-arbeid Del 2 av HMS-dag for lærlinger HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave Arbeidsmiljølova kap. 3 3-1 Krav til

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KONTRAHERINGSTILSKUDD VED INNENLANDSKE LEVERINGER AV FISKEFARTØY

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KONTRAHERINGSTILSKUDD VED INNENLANDSKE LEVERINGER AV FISKEFARTØY MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-20-96 Bergen, 28.2.1996 FM/BS RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KONTRAHERINGSTILSKUDD VED INNENLANDSKE LEVERINGER AV FISKEFARTØY I henhold til Stortingets vedtak av 21.12.1994,

Detaljer

Taktisk brannventilasjon

Taktisk brannventilasjon Taktisk brannventilasjon Rapport studietur Uke 3, 2008 Tinglev, Danmark Odd Magnar Opgård, Varabrannsjef Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Side 1 av 7 Innledning Etter å ha fått innvilget min søknad

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

I sak 110-07 fattet Bergen bystyre den 21.05.07 vedtak om at Bergen skulle arbeide for å bli en Fairtrade-by.

I sak 110-07 fattet Bergen bystyre den 21.05.07 vedtak om at Bergen skulle arbeide for å bli en Fairtrade-by. Dato: 30. januar 2012 Byrådssak 34/12 Byrådet Videreføring av Bergen som Fairtradeby ESDR SARK-1252-201100319-107 Hva saken gjelder: Fairtrade er et handelssystem som er basert på partnerskap mellom produsenter

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

Partiprogram 2015-2019 MOSKENES

Partiprogram 2015-2019 MOSKENES Partiprogram 2015-2019 MOSKENES moskenes Moskenes Høyre Moskenes Høyre jobber ikke for folket, men med folket. Vi er et lyttende parti, vi skal stimulere til økt trivsel og sammen skal vi gjøre Moskenes

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

HMS i fiskeflåten -utfordringer, mål og tiltak

HMS i fiskeflåten -utfordringer, mål og tiltak HMS i fiskeflåten -utfordringer, mål og tiltak Innlegg på seminaret HMS i landbruket. 06.03.2009 Torleif Paasche Fagsjef i Norges Fiskarlag Båten som arbeidsplass Bevegelig arbeidsplattform Alle typer

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Jeg har spurt grunnlegger, Jørgen Østensen, om Topbridge fortsatt lever. I tilfelle der pustes, hvordan er livskvaliteten?

Jeg har spurt grunnlegger, Jørgen Østensen, om Topbridge fortsatt lever. I tilfelle der pustes, hvordan er livskvaliteten? Det er sikkert ikke så mange av dere nikker gjenkjennende til navnet Jørgen Østensen. Når jeg sier at han er den som drifter Topbridge, har programmert det meste og vært sentral i å lage konseptet rundt,

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Quality, Sarpsborg 3. november 2014. Her i dag: Ny IA avtale 2014-2018. Prosjekt

Detaljer

Framlagt på møtet 19.06.2014 Styresak 33/2014 Saknr. 14/00829 Arknr. 733.0. Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen

Framlagt på møtet 19.06.2014 Styresak 33/2014 Saknr. 14/00829 Arknr. 733.0. Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen 1. Innledning Bestemmelsen i finnmarkslovens 21 fastsetter hovedprinsippene for forvaltningen av de fornybare ressursene. FeFo

Detaljer

Sjøfartsdirektør Rune Teisrund

Sjøfartsdirektør Rune Teisrund Sjøfartsdirektør Rune Teisrund Betraktninger om hvordan Sjøfartsdirektoratet vurderer maritim utdanning, og sin rolle i forhold til dette. Iboende sikkerhetsrisiko i sjømannsyrket. Sjømannsutdanningen

Detaljer

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge - Et bidrag fra Regionstyret i TINE, Nord-Norge - - Landbruksutdanningen i landsdelen er satt under lupen ut fra fylkenes behov for å spare kostnader.

Detaljer

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og

Detaljer

St.prp. nr. 44 (2002 2003) Styrket innsats mot arbeidsledighet og endringer på statsbudsjettet for 2003

St.prp. nr. 44 (2002 2003) Styrket innsats mot arbeidsledighet og endringer på statsbudsjettet for 2003 St.prp. nr. 44 (2002 2003) Styrket innsats mot arbeidsledighet og endringer på statsbudsjettet for 2003 Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 7. februar 2003, godkjent i statsråd samme

Detaljer

BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG

BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG KJÆRE MEDARBEIDER! Knallhardt arbeid i treindustrien har over noen år forandret seg mot arbeid med færre fysiske utfordringer. I dag tilbringer over 50 % av de ansatte

Detaljer