&--- Y.': %.. %- ... i;..

Transkript

1 &--- %.. %- Y.':..... i;..

2 gishets Gang & INNHOLD - CONTENTS Tema Slkkema - avdelingsleder Magnar Renstad 1 Norges FWdag: - Fiskcme er oppiaii av sikkerhet Subject Ceairity: Head of department, Magnar R0nstad. Norwegian - Fishermen Association: Fishermen cares about seairity 1 87 Utgitt av Fkkeridirektmren Bakgrunn: Dette r sfkkehebopplæring for iiskere This is how Nonvegian fishermen are educated in securiiy 190 L I An-. to. ARGANG Nr Uke Utgir hver 14. dng ISSN redakter: Sigbiorn Lomelde Kontorsjef Redaksjon: Vidar Hsviskeland ari IosZiFi5WTon I 0ysiein Økland Ekspedisjon: Dagmar Meling Ftwydis Madsen Fiskets Gangs adrense: Fiskeridirektoratet Postboks Bergen Telf. : (05) Trykt i offset h John Grieg - Slkkemetsopplaerlng for iiskere - erfaringer og framtidwyw SecurQeducation for fishermen - experience and fuhire perspectives 191 For mange flokete omkommsr: W a#rsmetsoppkrhig To many fishamen are lost at work: We need cibiiiatory education 1 96 Sikkerhet p& Islandske fi- Ceairity on Icelandii fishing vessels 198 fl.ki#narhda4bok-learsidlg~ Fisherman's heatihbook - easy to rw W gimi tolookat 200 t Anmetcrforoppdretteme: Odd Stcinsbe. - Ujevn kvalkei kan nonrk opd- 1 Annual meeting for fishfarrners: Odd Steirtsb0: - D0n.t destroy our good reputation by dling bad q d i 201 Andm8 Blom: - All oppdrettoftsk mh sortcne under oppdrettaer orgcin~jom# Andreas Blom: - All kind of farnied fish must be cold by the ar mers saiesorganisation 203 Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbelspet pa postgirokonto p& konto nr Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr pr. ar. Denne pris gjelder ogsa for Danmark, Finland. Island og Sverige. Øvrige utland kr pr. &r. Utland med fly kr Fiskerifagstudenter kr PRISTARIFF FOR ANNONSER: Tekstsider: 111 kr kr. 700 li2 kr Eller kr pr. spalte m.m. Andre annonsealternativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADETOPPGIS SOM KILDE ISSN mitfbkkansesjoner 83 new licens for fishfaming given 204 UMkling av vlbriosevaksine Development of vadne against vibtiose on fish 205 Nytt fra fisk-: Nybygg, k/ep og salg av fiskeiartmy over 13 m under 100 brt. Nem about the Norwegian fishing fleet 209 i l Nor-Flshing '84? Nor-Fishing ' i kstehrekk og kullseiling gir ny film New Norwegian film about the rescue service statistikk statistics Redaksjonen avslutta Forsidefoto: Yathhs Gardamon

3 sikkerhet - Avdelingsleder Magnar Renstad i Norges Fiskarlag: - Fiskerne er opptatt av sikkerhet F M e n er en farlig arbeidsplass. Men de siste Brene er b& fiskemes ; organisasjoner og myndigheter Mi : mer OP- N dette- Og sek om innsatsen kunne vært Stme. biir det n& Wg satt av statlige midler for 4 bedre fomoldene. Satsingen har ' blant annet gitt seg utsiag i aidet n& ~ finnesettilkidomoppsekendesikker- arbeid melkin fiskerimyndightene, NorgesFiskaiiagag-Sjanannsforbuid. Og ogs8 p4 andre mwei krsekermann&4bedreoomoldeneog ; SkapeennyholdiingtiIdisSeviklige I Noiges Fiskarlag er blant andre avdeiingsleder Magnar R8ns&d seniraiidetabidetsomgj0respbdette om&et. Men sehr om fbkark@ de siste &em utvilsomt har blitt langt mer opptatt av d i spwsm8sene enn tidligere, hjelper det? Blir fomoldene bed- G? Og,- ikke minst, er fiskerne seiv o@ opptatt av dette. Positiv - men langt fram - Til det siste sptadet kan jeg svare et ubetinget ja, sier Rmstad til F i i Gang. Det er bli en heit annen holdni til spmmh, og man er opptatt av sikkerheten p4 en helt annen mate enn far. Etter min mening er det og& en helt klar sammenheng mellom dette og det arbeidet som har vært drevet med oppsakende sikkerhetsoppiæring. For eksempel n& det gjekier sikkedwbmtymt var dette noe man tidiii knapt tenkte N eller SA paferbeholretforbbrukeutstyretvar der, idag er det en heit annen holdning. Men sehrsagt er det mye som kan og ~gj0resfortsatt,ogviifmarlagetvil gjeme understreke for at vi skal komme noen vei i dette aheidet, er vi helt avhengigavetgodtlolcattsamarbeid Av Jon Inge Vikan mellom prosjekt asikkehmppbring=, de lokaie fiskedagene og med den lokale rettlednien, Sier Renstad. --- Det mer syst- arbeidet med sikkerheten i fiskergten km Sa Cmatt igang i 1979, da InstiWet for fiskerifag -gjordespredte-med oppsdcende sildcemetskurs. Dette var Miidleinid&passdykketatmanbestemte seg for 4 uhrude arbeidet videre. I 1979 og 1980 ble det diedes drevet fortsatte forsac. fortrinnsvis i Nord- Norge.Ogi1980idckmanforfmte gangoflentligstettetilabidetvedat det ble gitt en beviignii pa ca. 52miliii kroner som en del av akspnsplanen for Nord-Norge. Det lykkest Ogsa d skaffe fram midler i tiliegg til dette, slik at forsekerte kunne gjlandsomfattende. Og& i 1982 ble det gitt bevilgninger p4 ca. 2.3 mill. kroner til virksomheten. men pa Kirke og undervisningsdepartementets budsjettforslag for 1983 var det ikke tatt med noen bevilgning til dette prosjektet. Imidlertid forandret Stortinget pil dette, slik at det bie gitt ca, 2.5 mill til driften av prosjektet i 1983, og for 1984 er det g& en Innenfor d i 8konomie rammene er sikkemetsopplaeringen organisert som et prasjeki, under ledelse av en styringsgruppe. Med i siyringsgrup pen er r e p r m r for Norges Fiskatiag, Fiskeridirektoratet, Sjanannsforkindet, Kirke- og unde&ingsdepartemendet og R&et for arbeidstilsy- &t p8 skip. D6siste &ene har prosjektet Mert knyttet til Norges FM-- skole, med basis i Tromw. Administrativt vil vimheten fra hasten 84 være knyttet fl Tromse Maritime l-bgskde.

4 - sikkerhet men den skal likevel være landcomfattende. Formidet for prosjektet er d gi oppiæring i sjeredning, brannvern, farbysikring, personsikring og personskadebehandling. Forelebig har man ferst og fremst drevet oppsakende kursvirksomhet ved at man har leiet fartqer og dratt ut dit fiskerne samles for d avhoide kurs. Med det er også meningen at man skai forsake i f til mer permanente tilbud dersom midler til det kan skaffes til veie. C Vanskelig å få aksept - Men, Rmstad. er du og fiskarlaget fomeyd med situasjonen i sikkerhetsopplæringen idag, eller er det noe som skulle ha vært gjort annerledes? - For det farste er det veldig vanskelig i fd aksept for at det var et behov for en opps&ende opplæring. Vi er derfor svært glad for at det har lykkes oss B komme frem til en pemianeirt ordning, og at det ser ut til at myndighetene er villig til d felge opp den saken. Det er klart at man hele tiden rna justere oppiæringen etter behovene, og man mi ta hensyn til den situasjonen man har med en spesiell ahkisstil for fiskerne. De flytter fra landsdel til landsdel i takt med fiskesecongene, og med den oppsakende sikkerhetsopp læringen har vi funnet den miten som er enklest og billi for d nd frem til den enkelte og sikre en forsvarlig sikkerh8tsopplæring. Men det er også klart at i tillegg til den oppsakende sikkerhetsopplæringen m& man også ha et tilbud med opplæring i mer permanente institusjoner, for det er alltid noen som av en eller annen grunn ikke kan være tilstede ndr opplæringsfartoyet fra prosjektet er på stedet. Derfor ser vi det som naturlig a tenke seg et samarbeid med de regionale sikkerhetsopplæringssentrene. Men med det vi ser idag er det klart at hovedtyngden av opplæringen mb være knyttet til den oppsekende virksomheten. Forskjell på olje og fisk - Blir fiskerinæringen diskriminert i forhold til f.eks. oljevidsomheten i sikkerhetsspmsmid? - Det er i alle fall forskjell pa de midlene som det offentlige satser pa de to næringene. Og det er dette vi prmer i gjere noe med ved d satse pa d bygge opp den oppsakende sikkemetsopplæringen. - Er det for vanskdg for fiskere d fd plass pa de regionale sikkerhetsopplæringsentrene? -Ja, særlg siden det nd i stadasen ferst og fremst har vært siktemaet A dekke oljevirksomhetens opplæringsbehov. Men disse kursene har heller ikke passet alle fiskere. De er lagt opp over flere uker, og det kan være vanskelig for mange fiskere B være borte SA lenge for d gh igjennom et slikt samiet sikkerhetskurs. Derfor md vi og& forsake d finne frem til et noe annet tilbud. gjeme bygget opp av elementer i forn av mer korlvarige kurs som tilsammen blir en helhet, og som skal gi en tilsvarende kompetanse. Og slike byggek klosse kurs^ kan anangeres bade pd regionale sentra og som ledd i den oppsakende virksomheten. Dette fordi det kan være vanskdg d være borte fra Mten i lang tid, og fordi sesongene er variable. På rett spor - Men tross alt er man pd rimg spor i denne sikkerhetsopplæringen? - Det er man. men det g& ikke an se p& sikkerhetsopplæringen krevet fra det sikkerhetsutstyret som er ombord i Mtene. Opplæringen gjm folkene mer i stand til d bruke utstyret. men det gjm ogdi at folk blir mer og mer oppmerksom pa de ahrorlige svakhetene dette utstyret har. Dette gjelder for eksempel ndpeilesendere. Mye av det sikkerhetsutstyret fiskefldten har idag er mest preget av at det egentlig er konstruert for handelsflaten og er blitt overfm til fiskeflaten uten at man spesielt har vurdert om det er egnet eller ikke. Demr er det nedvendig B satse en god del ph planlegging av sikkerhetsutstyr som er spesielt tilpasset fiskefldtens behov. Ndr vi ser at f.eks. dpeilesendere ikke virker i minst 10 prosent av tilfellene, er det en altfor hay feilprosent. Ndr de i tillegg ser ut til d være bortimot ~bnikeliig i arktiske farvann, der store deler av fiskefliten oppholder seg store deler av Aret, kan man sparre om utstyret er mer egnet til d gi en falsk trygghetsf0ielse enn d bety noe for sikkerheten. Dette gjelder ndpeilesendere, men generelt sett er det behov for en 188 F. G. nr. 718, uke

5 - sikkerhet gjennomgang for alt redningsutstyr for fiskefiaten, for B se om det finnes noe bedre eller om det man har er det mest aktuelle på omwt. Fmrig har vi tatt opp dette med Handelsdepartementet for B fb en gjennomgang av systemet som finnes. I ;- - Ramtad peker og& pli at det er et tredje. element. man ikke m4 glemme i dwqotm om sikkerheten i iiskefldten, det gjelder fiskernes helsesituam. - Fiskerne m4 kunne bruke sikkerhe-t, utstyret mb være godt nok, og samtidig ml det satses p& B bedre helsetiktanden. - Vi har fatt laget en.helsebok for iiskere~, som er distribuert til alle medlemmer i Norges Fiskarlag, og vi har og& in@tt en rammeavtale med den norske legeforening om en lokal helsetieneste hr, I I - - -,i I --- FIBnstad gir ah& uttrykk for stort sett l væm fomeyd med retninger i arbeidet, selv om det fortsatt er mye usprt - Vi har for lite penger til denne virksomheten, og det betyr at vi bare kan holde en Mt i virksomhet. Med denne skal vi n4 wer hele landet, og det gjbt at det er vanskelig B fa opplegget fleksibelt nok. Derfor m& man ogs4 regne med at vi ikke kan nb alle steder, og at vi heller ikke kommer p4 ei sted n& det passer best, slik at det kan bli holdt enkeit kurs med lavt oppfwte. Det trengs mer penger. mens vi fikk oppimot 3 mill. i 1984 mener prosjektgruppen seiv f.eks. at det trengs minst 4. Behov for mer penger - Betyr det at arbeit ikke blir tatt ahrorli nok fra myndighetenes side n& man skai bevilge penger? - Jeg vil ikke forniulere meg pa den Men. Vi er inne i en oppbyggingsfase, og vi f& bevilgninger som tyder pi3 at myndighetene er i ferd med a bygge opp aktiviteten. Dette skal vi være glad for, seiv om vi fra v& side ser ei klart behov for mer penger. Og vi g& ut fra at vi ettemvert skal greie h legge frem SA klare argumenter for B bygge ut virksomheten at vi kan fb deri opp p& et tiifredsstiliende nivl. - Er det noe i arbeidet som kunne vært gjort annerledes eller bedre, etter Norges Fiskarlags mening? - Vi har jo v& folk med i styringsgruppen. og det er jo klart at man til enhver tid mb justere tilbudet i forhold til situasjonen. Stort sett synes jeg det fungerer tilh.edsctillende. Men det er jo klart at noe kan gjms annerledes. Pmjektgruppa har seiv I>BpeM behovet for B bygge ut det elementet som gjelder personsikring, det vil si vemearbeidet. Og det er og& andre ting vi tidligere har papekt som Bnskdg B se nærmere pb. Dessuten blir det arbeiit med skaffe frem skikkelige Iæremidler. Dette skjer i samarbeid mellom Norges Fiskarlag, FTFI og prosjekt =Sikkerhetsopplæring=. Dette er og& noe som krever ressurser dersom man skal fii gode resultater. Myndighetene mb steti(ere inn her. F. G. nr uke 15,

6 Dette er sikkerhetsopplæring for Fiskere Av Erik Veigård "n""" forfiskereharsin AksjonsplanforNord-Norgepg= = g - ~. b r a m, ~ UndeddSlhiVeM8- ment som en engaiigsbevilgnrig. nin&-ogf-v-wog- OBtiTromsegjennonaatei1978for& Iwn inridlert[d en like stor ~.TiinBharmelkmmogfira rinne ut hvwdan det stod til med s~m.dkatcla~for1983 ~Rskerevarrtgennomkuset. ~ i Wce vill ~ bevilge mer kom det mester. Dasensweter--p& hltatet av uidersekelsen var fra alle benarte paiter* Ettef press kurs pr. Ar. Det vil med andre ord ta rmwhde.detvard8iligstellmed b- Stortaiget 25 mlllbner. For femogtyvegrfmaslelandetsfiskerefar -wkn#iskapenm 1984 er 2,8 rrmknerko- gjemomg8ini-meddagensbeuilgdet p& en rekke faitey. Norges Fwlcar- ner.cehrmdssebevi~ildce ninser: iag og -ndet tmdde ta erknmstet,tarmrhgamfaiicde Stynngsgnippenforoppemnet~enrekkegangeri grligesumnenemetidertsigialom Mngenharfwed8ttatlcurseneskal ~~syto8vaojemomwihrersite- at-for- WBfe~.Deskalfremdelgsvaue ~~iikkmannbsvartp8i eclopmmetfor&#. -med-anangeite bevetsanameisendekurs.hele ewp8aidetmeffekoaim InstiaittetfarFiskerifagveclUnS ~frauiseyisanil~j9kobs- a v d i s s e t i h n e ~ OetiTnomsato~sikksmets- ehrinorderbesal&dewkshsbuk- do#es.detmbblitreameisende ~ ~ krsfwrskereitidsromnet1978# ISBO. tereneleieretfaiteysandemisw Mdtme&P&romanrtermyea&eide Mltsristedetf0ren.-@i uiderkantavtreriillionertreiigeri#ce treoblesforbmal<tedetie,rnenmb ~ 2 3 m i l a o n e r Iw Wcemne & bli oppsel& atea,gensksimdagfw&baeremerner li1 Rere kurs. M i ble tabt fra Kwseneg&overenukeogtarfar kostnadene. 1 F. G. nr uke 15,1984

7 - sikkerhet Sikkerhetsopplæring for fiskere - - i Siden starten i 1981 har ~Sikkemetsfor iiskere* drettet arbeidet eiter de behov fiskerne har hatt for sikkemetsopplæring. Dette behov er knyttet til de 8konomie fonitsetninger fiskerne har for h kunne ta del i opplaeringen. W m&. og& i fremtiden, retteossetterdebehovfiskerne harfor den kunnskapen vi skal representere. VimAogskalværeetredskapfor fiskerne. OppMngen d drives p& fiskemes premisser. Ikke anskelig med ensarting D e t ervesentl' ge forskjeller p4 sikf hetsopplæring. Den egenarten son. av prosjektleder TOR ZACHARIASSEN Foredrag under Sikkerhetskonferansen i Ålesund 12. og 13. april har blitt et offentlig a n l i og et sentralt samiunnsansvar. sfxmmm om sikkemetsopplæring for fiskere bie flere ganger tatt opp med -hetene og med Kirkeog u ~ ~ e m n t efra or- t, ganisaspnene. InstiMi for fiskerifag ved Universite- tet i Trans0 foretok sommeren 1978 en karaegging av arbeidsmilja og sikkemetsfomoldene i deler av fiskaten. S& vel kyst- som havfiskeflhten var med i undersekelsen. Undersakelsen avdekker vesentlige mangler b&& ved sikkehtwpjdæring og mlse ombord, og til kunnskapen om bniken av personlig verne og sikkerhetsutstyr og 1979 gjennomfatte Norges Fiskarlagisamarbeidmedlnstituttfor Merifag ved Universitetet i Tromse to kursserier i sikkethebopplæring for fiskere. Ved silt praktiske engasjement i s i v r i n g a og det behov for lainnskap som ogsi her bie avdekket, ble det tatt et vhtl'g framsteg for A framdrive en permanent opplæni dramatikk til katastrofen. Slik har det vært og slik er det og& i dag. Store ulykker amme til» Det var dimensjonene ved de store skips- og borenggulykkene i slutten av 1960 og -70 Bfene som medfrarte at sikkerheten til sjm, p& en heit ny &te I sp.rsmbkt om Redningsddrapet burd e o m r t a d ~ h n r værtralst,m inz&whmanermknck til om dem vii fure til mindre utaifter for

8 for fiskere. I-bsten 1980 ble det fra myndighetenes side lagt grunnlaget for prosjektet, da midler ble bevilget til -Sikkerhetsopplæring for fiskere* gjennom aksjonsplan for NorbNorge. Samtidig som den fmte bevilgning ble gitt. ble det og& opprette en egen styringsgruppe for prosjektet hvor Mde myndighetene og organisasjonene er med. Denne gruppen har hatt ansvaret for fremdriften av prosjektet, samtidig som de og& bie Magt A utarbei en -Plan for den frembidi sikkwhetsop plæring for fiskerem. Pengene setter grenser Bevilgningene har satt grenser for hvor stort personell man har kunnet engasjere, og hvilket aktiietsnivii opplæringen skal ha. Vi har i prosjektperioden leiet fartey. Ingen av fatqene har vært spesialutrustet for sikkerhetsopplaeringen, noe som har skapt visse problemer med gjennomfering av realistiske rqkdyk- fremtiden, skal opplæringen ikke overstige 40 timer, eller kurs av en ukes varighet. Vi har i prosjektperioden undervist i fetstehjelp, sjeredning, brannvern og røykdykklng, samt i person- og fartøysikring. I fremtiden vil fartøysikring bli utskilt som et eget emne og personsikring vil fa mere karakter av verne- og arbeidsmilje. Fleksibelt opplegg Kursenhetene har en oppbygning som gjw at de kan undervises i separat fra hverandre. Dette gir et fleksibelt opplegg som gjar det mulig B tilpasse undervisningen den muligheten fiskerne pti det enkelte sted har til A fdge opplæringen. Fra v& side har det vætt viktig at kursenhetene har en oppbygging som tilfredsstiller de krav som settes til en ambulerende og desentralisert undervisning i fiskemes eget milje. Denne desentraliserte undmsningen gir i tillegg til kunnskapsfomidling, og& en klar holdningsmessig og opplysende effekt i yrkesukwemes lokalmilje. Den grunnleggende ide for denne undenrisningsformen er at deltagerne ikke skal ha avbrekk i fiske eller ha tap i inntekt fiskere på kurs Vel 170 steder fra On- til Vestre Jakobselv har bli besekt siden starten i PA disse stedene har ca fiskere i lepet av d i tre bene fatt opplming i ett eller flere av fagene vi underviser i. Vi har i prosjektperioden Mde brukt bil og farby for transport av materiell og personell. Begge formene har visi seg hensiktsmewg og det er med minimal forskjell pa utgiftene mellom -- kingsmelse-likehold av materi- d i m - 7. Wira-etell. I Hi er WS -Halten* leiet av totalvurdering er det imidlertid mest Redningscelskapet. hensiktsmescig A benytte kursfarby To av instrukiorene har og& hatt m i fremtidenskipperamvaret for kursfarteyet, samt Parallelt med kursvirksomheten har hatt hovedansvaret for kursgjennomfs vi drevet et utstrakl informasjonsarringen p& det enkelte sted. Som kjent beid. Dette artieidet har fore@ p& tre fordier det nomialplaner for sikker- forskjellige plan, nemlig: hetsopplæring for personell i off-skre 1. Inf~unngjeuing om hvert sekmen og handelsfihten. Dette kre- enkelt kurs. ver kurs av to ukers varighet. For 2. Generell informasjon om sikkersikkerhetskurs for fiskere finnes det hetsopplæring. ingen slike nomalplaner. Vi har valgt A 3. HoldningspAvirkende informasjon ta utgangspunkt i ovemevnte normal- om sikkerhet for li og helse p& planer og tilpasset disse de krav og havet. behov fiskerne har. I den undervisningen vi driver og som ligger i planen for Vi har forsakt B utgi informasjonsblad. Det skal vise litt av virksomheten og gi opplysninger om kursaktiviteten. I tillegg arbeiis det konstruktivt med videoprogram. som b&de skal være instruerende og holdnings-skapende. Vi forseker og& A få overspilt noe av det 16 mm film materiellet som i dag er p6 markedet, til videokassett. Videre arbeides det med A fa produsenter av sikkerhets- og redningsutstyr til A produsere videoprogrammer om bruk av det enkelte produkt. Disse kassettene skal kun være et supplement til bruksanvisninger og til den opplæringen i bruken av materiellet vi driver. Kassetten bnr distribueres ved salget av utstyr- Samarbeid Vi har i prosjektperioden basert undervisningen og mingene p& utstyr som generelt er å finne p4 fartqene. Deked har vi unngått en mengde av det tyngre og betydelige mer kapitalkrevende utstyr som ellers er i bruk i slik opplæring. Vi har hatt og ma og& i fremtiden ha, et nært samatbeid med fiskernes organisasjoner. Gjennom samait>eide med fylkeslagene og de lokale fiskarlagene blir det ph hvert enkelt kurssted oppnevnt kontaktpersoner. Disse har gjennom sitt engasjement vært med A effektivisere den opps&ende kursvirksomheten og lagt grunnlaget for sikkerhetsopplaeringens vellykkethet. Dessverre har ikke samarbeidet med rederorganisasjonene innenfor fiskerinæringen vært tilfredsstillende. Det er imidlertid tatt kontakter som vi tror vil trekke og& denne delen av fiskerinæringen med inn i-et aktivt samarbeid. Laeremidler Det har ikke vært utarbeidet lære middel i fagomriidene tilpasset vart -m undervisningsopplegg. Det er n& i gang et arbeie med utarbeidelse av læremiddel i de firenem kursenhetene sik- C '- kerhetsopplæringen skal unde~se i. ' 'r Forutsetningen for dette arbeidet er at det meste skal kunne være fdg i Hi. Vi har til r& vært administrativt undedagt Norges FiskerihPigckole. Dette har muliggjort en sentral ledelse av opplæringa i nær tilknytning til fiskernes organisasjon pa den ene siden og til det forskningsmilje som er engasjert i virksomheten tilknyttet sikkerheis- og arbeiiilje for fiskere. pa den andre siden. Den virksomheten vi har drevet i prosjektperioden kan deles i tre hovedgrupper etter organiseringlhensikt: - Kurs i samband med sesongfiskeriene. - Kurs i lokallagene (på fiskernes hjemplass). - Kurs for havfiskeflåten. Hjemme best B&de ut fra et pedagogisk og ut fra et generelt forebyggende synspunkt har kursene ph fiskernes hjemplass vært de mest vellykkede. Dette gjelder bade kort kurs p& to dager og ukes kurs. Deltagelsen p& kursene har vært friviilig og med tilfredsstillende oppslutning. I gjennomsnitt har ukekursene hatt ca. 25 deltagere. Selv om oppslutningen er tilfredsstillende, velger mange fiskere fremdeles A vurdere &onorni opp mot d 192 F. G. nr uke 15,1984

9 sikkerhetsopplæring. Noe som er for- opplaenngen b4de for 1983 og 1984 StBelg n& man vet de 8konomiske kan kun tydes p4 en mate: usikker- Wielser som dhviler fartmene. he- for fiskem er kommet De& har igjen medrpnt at for Mi. trwidet1penoderi1q<eernenutmneti orh hold tii den kapasitet ku- har. ing for fiskere være administrativt underlagt Tnnnso maritime skoie. Med en systematisk opplaering pd dagens niva med et kursfartay. vil det ta minimum 25 L A f& gitt alle iiskeme Som kjent foresi0 ikke regjeringen noen bevilgning til sikkemetsopplænngen for Men ved Stortingets behandling av 1983 budsjettet ble det beviiget midler til pmsjektd. For i L er det bevilget ca. kr. 2.9 milli. NiAet p4 aktiviieten i 1984 skal være den samme som i Den desentraliserte og ambulerende sikkerhetsopplæringen med kursfarbyer, har en kapasitet på ca. 30 deltakere pr. uke. Man vil med 38 kursuker pr. dr, kunne gi 1000 fiskere opplæring. Basert pb bevilgningene for 1984 vil dette gi en utgift fi kr pr. deltaker pa et 40 timers kurs. Med behandling av hts budsjett i Stortinget uttalte Kirke- og undewisningskomiteen vedmende admmisjonssted for sikkemetsopplseringen: a m Fiskarlag og Norsk mannsforbund har uitaii at ansvaret for administraspnen av sikkemetsopplæringen for fiskere bnr legges til Troms0 Maritime skoie. Skolen er positiv til dette og komiteen finner en slik Mng rimeig.. Konklusjonen etter Stortingets behandling av -et til sikkerhets- For mange omkommer Rentstatistiskhardetdessvierrevist seg at 25 fiskere omkommer pr. &r. I 1983 omkom 33 fiskere, det h0yeste antaii på 10 &r. Totalt omkom 116 peisoner i arbeidsuiykker i fjor. At.beidsulykker med daden til fage i fiskeriene, utgjorde demied 35.2 %. Av de vel 1,9 millioner syseisatte i Norge er det ca som er yrkesaktive fiskere. Mens fiskerne utgjw 1 % av den yrkesaktive befolkningen, representerer de 352 % av antall arbeidsulykker med deden til felge. Disse fakta skulle dokumentere hva som er den farligste aheidsplassen VI har her i landet. Sehr om det registreres en viss tilbakegang i antall fiskere pr. 6, viser det seg aw ai antall ulykker ikke synker. Bgde sjeforklaringer og Havarikommisjonens rapporter har avslat at ulykker kunne vært unngstt, om fiskerne hadde de mdvendii kunnskaper om bruk av utstyr og viten om enkelte sikkerhewmmtahinger. WMningen for sikkemetsopplæringen er redusere antall ulykker. Mg få motivere flere For 6 opp& en snarkg reduksjon i antall ulykker og skape en trygg ar- beidsplasssombarværeattraktbfor ungdom. mener M at omfanget av sikkerhetsoppiæring for fiskere m& fa en heit annen dimensjon enn den som har vætt drevet i prosjektperioden. Det erallgtunntilbsiillespmdom hvor lenge man kan forverite et heyt deltagemtall baseri Pa frivillighet. Ingen skalværeoverrasketom rnanom kort W vil oppleve at interessen for sikkerhetsopplaeringen vil synke. Arsakene til det kan skykles at: 1. Sikkerhetsopplæringen ikke lengre har nyhetens interesse. 2. Fiskerne mener selv de har Ott tilstrekkelig opplysniinger gjennom samtaler. film og TV. De mener at dette er tilfredsstillende. 3. En del fiskere lar seg ikke motivere til frivillig opplæring. 4. Det tap ved 4 delta vurderes for stort. 5 5 fwholdene til rette for fiskerne. Giennom akt innsats d infomasjo&ekbren og holdningsskapende arbeid kan noe av dette moivirkes..[)et er imidlertid kun en systematisk opp lætingsomkangifiskemeeninnfaing i kuk av utstyr, kunnskap om verne- og arbeidsmiljiaogiruiinersomskalfrdges ved havari. Vi har foreslatt at det innbes pabudt sikkemetsopplaenng for alle som skal drive enrecvsmessig fiske. Et mindretall av medlemmene i styringsgnippen for prosjektet gikk inn for at p&ud matte mye vurders i samarbeid med fiskemes organisasjoner. Det var imidlertid bred enighet om at dersom påbudt sikkerhetsopplæring Mir gjort gjeldende for fiskerne, ma det gjennomfm en tidsramme 10 C. Som styringsmekanisme for B kontrollereeneventue)tpbbudtsiidcemetsopplæring, foreslar stytingsgruppen at ingen kan sa i fiskermanntallet eller seile som mannskap pa fiskefarbyer, uten & ha gjennomgatt gtunnleggende sikkerhetsopplæring. I sin h0ringsuttalebe har Norges Fiskarlag bedt om at et eventuelt p8bud m& vurderes særskilt fra den 0vrige plan. Det rna en offensiv holdning til for a bedre arbeidsmiljaet i fiskmen. Initiativ til trygging av arbeidsplassene i fiskeflaten m& komme fra fiskerne sehr og deres organisasjoner. Derfor burde det ikke trenges iiere wrdennger sikkerheisopp iæring. Tallene over arbeidsulykkene i fiskeftaten burde i seg selv dokumente- i. G. nr. 718, uke

10 - sikkerhet re behovet for bade pabudt sikkerhetsopplæring og forsterket innsats pil veme- og arbeidsmiljasektoren. Med en overgangsordning pil 10 Ar, ville det være mulig bade d korrigere opplegg, ake undervisningskapasiteten og wrdere registreringsrnetodene. Gunstig å ambulere Den desentraliserte undervisningen vi driver har vist seg d passe utmerket. Selv om den ambulerende undervisningen stiller meget store krav til opplegg, administrering og instruksjon har erfaringene fra prosjektperioden vært positive. De kritiske merknadene som har framkommet har for det meste vært av bagateller d regne. Tradisjonelt vil mange av de som er elever i grunnskolen i dag, i kysikommunene, for kortere eller lengre tid finne sin arbeidsplass p& havet. I fiskerikommunene har steget fra skolepulten til fiskebaten aldri vært særhg lang. Styringsgruppen foreslik derfor at elever i 8 og 9 klasser som velger fiske og sjdart som valgfag, gis grunnleggende utdanning i sikkerhetsopplæring. Elevene i fiskarfagskdene far i dag en sikkerhetsopplæring som i hele sin form er rettet mot oljesektoren og handelsfldten. Dette er selvfwlg vel og bra. Men det er viktig d poengtere at de som g& pa videregdende skoler pi linjer tilknyttet fiskeriene, md fd en sikkerhetsopplæring som er tilpasset de forhold og det utstyr som er i fiskefldten. Behov for repetisjon Det er avslart et klart behov blant farere av fiskefartøyer for repetisjon i stabilitetsiære og fartqsikring. Det er grunn til d tro at kunnskapen i dag er for drlig p& fiere omrbr, særlig nar det gjeider stabilitet. For farere av fiskefarbyer rrd det derfor gis et tilbud om repetisjonskurs og stabilitetslære og fati0ysikting. For ferere uten nautisk utdanning ma det gis tilbud om innf* ringskurs i de samme fagene. Det blir fra mange hold reist cp~rsmiil om etablering av et permanent havarivemsenter for sikkerhetsoppiaeringen for fiskere, og at dkse burde tilknyttes et allerede etablert havarisenter eller de videreghende skoler med fiskerilinjer. Et slikt sp0rsma m& vurderes fra Mde en 8kmmisk og praktisk synsvinkel. Utstyr Det utstyr som trenges for d gi fiskerne en tilfredsstillende sikkerhetsopplgring, er av langt mindre omfang enn det som brukes i opplæring for off-shore og handel&ten. Vi har i vdr opplæring lite behov for H undervise i bruk av lit. Ved de fleste havari og forlis med fiskebiiter vil bruk av redningsii&te være det beste redningsmidlet. Heldi har det vist seg at ulykker ved brann eller fiske farbyer er av liten omfang. Man har derfor ikke samme behov for denne typen opplæring, som det oljepersoneil og andre sjdolk har. Den ambulerende virksomheten vi driver. har vist at man bade kan gi teoretisk og praktisk w- else i brannvern og et forsvarl'g niv& For fiskere vil det som oftest by pil vanskeligheter d bryte av fiske for d reise p& kurs. Uansett hvor i landet fiskeren er fra, reiseveien vil bli lang til et av de permanente opplæringsstedene. Hva vil en slik form for opplaering koste? Hvem skai betale den? Vil den bli faglg bedre enn den naværende opplæringen? 0komisk vil opplæring ved pemnent havarivernsenter falle dyrere, enn den ambulerende. Det fagiii innhold m& være dei samme, og det vil bli minimalt d nivhii. Det har iiere ganger vært tatt opp spmrn&et om. Redningsseiskapet burde overta sikkerhetsopplæringen, for demied d utnytte deres ledige ressurser bedre. Til tross for at vi i fjor og i &r bare har gode erfaringer med bruken av RIS Bergen Kreds og WS Halten som kursfarby, stiller vi w meget ivilende til om det for staten lier noen besparelse i d kombinere den oppgave Redningsselskapet i dag har, med ansvaret for sikkerhetsopp- Iæringen for fiskere. Men det bm ikke sees bort fra at Redningsselskapets farbayer og mannskap representerer en ressurs som kan benyttes i sikkemetsopwringen. Om sikkemetsopplæringen i fremtiden blir d leie fartcay eller eie fartgc er ikke det vesentligste, det vesentiigste er at famyene har en starrelse som gjw at det kan frakte materiell og mannskap p& en forsvarlig mdte. Farbyetm&ogs&haenstarrelsesomgjw det mulig d komme inn i fiskerihavnene. Havfiskef låten Det har p& mange m&er vært vanskelig d fd til et tilfredsstillende opplegg av sikketttetsopplæring, for fiskere i havfiskefldten. Havfiskefldtens spesielle driftsform tilsier at det md tilbys et alternativt opplegg for sikkerhetsopplæring for fiskere enn den ambulerende. Et slikt altemativt opplegg md utformes i samarbeid mellom rederorganisasjonen og sikkerhetsopplæringen. Fra vdr side er det foresl& internatkurs, men at og& disse blir gratis pil samme mate som det fiskerne i den wrige fldten far tilbud om. Alt av instruksjon og materiell m& sa gratis til disposisjon. Utgiftene til hotellopphold, reiser etc. bar dekkes av et fond som opprettes etter avtale rneliom arbeierne og arbeidsgiverne. For i det hele tatt d kunne wrdere effekten av opplæiingen md det til en ~ i T ~ A. b j w n ~ / r. ~ e fomwnn i styringsgruppm for *Silaarhasopplaring for fiskere*. Foto: Erik Veigw. 194 F. G. nr. 718, uke

11 -sikkerhet systematisk registrering av deltagerne basert p& bikb fylke, kommune og sted. Dette vil og& gi et bedre grunnlag for fordeling av opplæringstilbudet mellom de enkelte fyfker/kommuner/ fiskevær. En slik systematisk registrering vil kunne gi svar om hvilken kategori fiskere som benytter seg av opplae ringstilbudet. Forhapentliis vil det om ikke & alt for lang tid komme i gang en bedre systematisk registrering av deltagerne, b&e for de som har kurs og for de som i fremtiden mker A delta H kursene. Sehr om opplæringen n& Mir underlagt en videmende skole. biar den organiseres som en egen avdeling med et eget rildgiie utvalg for vikomheten. Sammensetningen av dette r&det biar ha en lik sammensetning som dagens styrings- WPPe.. Den plan som styringsgnippen fremia 30. mai 1983 inneholdt 25 konklus@- ner. Haringsuitalelsene er rd til behandling i Kike- og undervisningsdepartementet. Hva skai SA skje? Det vi vet. er at i IS4 vil virksomheten ha et omfang lik de fornende Brene i pro- sjektpenoden, uten m n g av ak- tivitet og perconel1 som styringsgruppen hadde foreslatt. Dermed er det et faktum at opplaermgen i deler av 1985 kun kan skje fra et kursfarby. Ikkje tilfredsstillende Er detie tiihkstillende for a f& redusert aniail arbeidsulykker i fiskdaten? Svaret er nei! Selv om det er et uomtvistelig faktum at sikkerhetsopp- IHng for fiskere gjennom sin virksomhet har bidratt til a hqne kunnskapsni- vbt i bruk av sikkerhetsutstyr, er omfanget og unde~sningskapasiteten for lav. Samtidig som sikkerhetsopplæringa blant fiskere har avslert mangler N elementære kunnskaper om vern- og sikkerhetsrutiner, indikerer ulykke- staliene meget hqt risikoniva for fiskeme. Milmlastningene forevrig er egd meget store. Derswn malet er d giare fiskernes arbeidsplass sikrere og mindre belastende, er det nedvendig med en mer samordnet innsats fra alle de ansvarlige parter, - fra myndighetene sentrait til fiskerne lokalt. Det er viktig a ikke ha for snevre rammer i definisjon om hva som er vern- og sikkertet for fskeren. Dersom fiskerne skai kunne f& en like trygg arbeiiplass som de som har sitt yrke N land, N djeinstallasjonene, m4 de samme ressurser stilles til disposisjon for fiskere som for andre virksomheter. M& variere undervisningen Men bar sikkerhetsopplæringen i frem- Wen bare foregl fra kursfartrsy? Svatet m& være NEI! Det er viktig i den fremtidige sikkerhetsoppiæringen for fiskere & trekke inn bade gninn~k~len og den videregaende skolen. Jeg har ingen wersikt. wer hvor mange skoler 8 og 9 klassetrinn som tilbyr -Fiske og sje fart. som valgfag for elevene. Men i kystkommunen har en eller flere av ungdomskolene dette som vaigfag. I kyst- og fiskerikommunene har steget fra skdepulten til fiskebaten aldri værl særlig lang. Mange eiever vil for korte re dier lengre tid finne sin arbeidsplass. og for mange, sin ferste arbeids- plass. i fis-ten. Det er derfor viktig at elever som tar valgiaget.fiske og sjdartm, og& far en grunnleggende utdanning i sik-ring. En vesentlig ressurs i all sikkerhetsoppiænngfordesom sjtaen, er CM videreg&ende skolene sain har dette sin kursplan. Deres sikkerhetsopplæring ba faglig koordinere$ med den fagplan som sikkehemppkring for fiskere har. Dersom dette prakbsk kan gjenmmfms, vil og& de som har siit arbeid i fiskeriene ~ et tilbud som tilfredsstiller de krav denne yrkesgruppen har. Praktisk kan dette gjennomfm ved at fmte ukes oppiæring ved de videregaende skolene har den samme undervisningsiammen som den ambulerende opplæringen. En annen meget vesentlig del som de videregaende skolene bar tilby i sine kurstilbud, er repetisjonskurs i stabilietslære og fwsikring. Der er ingen grunn til 21 legge skjul pa vare medarbeidere i prosjektperioden har avslert et sterkt behov for slik etterutdanning for ferere av fiskefartayer. I den forbindelse er det ogsa viktig d se M muligheten for A gi forere av mindre og ikke sertifiseringspliktige fiskefarmer, et tilbud om innferingskurs i de samme emnene. Bsr få eget fagråd Det er vel og& bare a erkjenne at i innsatsen for bedre fiskernes arbeidcmilje har det oppstatt en rekke misforstaelser og konflikter mellom myndighetene. organisasjoner, fiskere og forskere. Gjennom sit arbeii, har Radet for skip forsakt A foreta en faglig og Bkmisk for- svarlig samkjming innenfor feltet sikkerhet og arbeidsmilje i fskeflaten. Men skal Met fungere som en Samordner og inspirasjonskiide for bedring av fiskernes arbeiismilje, m& det tilflytes langt flere ressurser enn det som i dag stilles til ddghet. Det m& og& være lov til A stille et spersmal om rildets organisatoriske oppbygning tilfredsstiller intensjonene for bedring av arbeidsmiljfdet for de som har sitt arbeid til sjm. Det er stor ulikhet mellom de som er i oljesektoren og de som har sitt arbeii i fiskdten. Kanskje bar det oppnevnes et faglig rad for hver av de seksjonene man i dag har definert innenfor virksomhet pa havet. Et slikt fagr&d m& være et kringsorgan for de ansvatiii myndigheter, fiskemrganisasjoner, forskningsinstitusjoner, fiskere m.f. Et slikt fag&& sammensetning ma ikke være for snevert. Eksempelvis m& bkie Fiskeridepartementet og Statens Fiskarbank bli involvert st0rre ansvar for sikkerhetsstandard og fiskerens arbeiimilje. I dette forumet. erdetspesiettviktigat~akti.~ fiskere er med. Disse innehar tross alt den praktiske innsikt i milje og sikkerhetsforhold, som de ndvendiiis vil erfare og føle pci kroppen under fiskeriaktmtet. Mdet for arbeidstilsyn skip rna fortsatt være det koordinerende organ. Fortsettelse side 197 Det w viktig 8 kunne bruke det utayrei atnn fin- ombord n&r ulykken er ute. - 4

12 -sikkerhet For mange fiskere omkommer: sikkerhetsopplæring #Mer en tredve omkomne fiskere hvert år er altfor mye. Å gå inn i fiskeryrket betyr å være blant de som har stmrrst sikkerhetsrisiko i hele landet. Jeg ser ingen grunn til at det skal være slik. Vi må ha en påbudt sikkerhetsopplæring for fiskere, og den må komme innen ti år.» Det er Asbjørn Rasch som kommer med denne kraftsalven. Foruten å være fiskerisjef i Troms er han formann i styringsgruppen for prosjektet -Sikkerhetsopplæring for Fiskere*. Denne gruppen leverte for et år siden sin innstilling til Kirke og undetvisningsdepartementet vedrørende fiskemes sikkerhet. I innstillingen g& gruppen inn for at påbudt sikkerhetsopplæring m i være et faktum før ti & er gått. Gruppen mener gjennomgatt kurs skal være en betingelse for å bli registrert i fiskarmanntallet. Norges Fiskarlag har sagt atjam til forslaget, og departementet venter på nærmere vurderinger fra fiskerorganisasjonene før de vil ta stilling. - Hvorfor et påbudt sikkerhetskurs, Asbjørn Rasch. Lever vi ikke i et land med nok av påbud? - Behovet for sikkerhetsopplæring er tilstrekkelig dokumentert. Vel tredve omkomne fiskere hvert år og rapporter om mannskap som ikke visste hvordan sikkerhetsutstyret skulle brukes da ulykken var ute, synes jeg berettiger krav om sikkerhetsopplæring. I en rekke andre yrker er sikkerhetskurs en forutsetning for å få jobb. Oljearbeidere får ikke reise ut på plattformene uten å ha gjennomgått kurs. Jeg kan ikke skjønne hvorfor det skulle være annerledes for fiskere. Vi når ikke alle gjennom tilbud om frivillige kurs, så vi må ha pabud. eksempel får vi stad'q flere og bedre sikkerhetsdetaljer; bremser, beiter O.S.V. Er det noen som tror at vi ikke betaler for det? Jeg vil dessuten hevde at kursene ikke er dyre. Kursene oppsaker fiskerene der de bor, og vi skal være villig til all mulig smidighet for å finne tidspunkt som passer best. I lepet av en overgangsperioden ph ti ar vil de fleste kunne avsette en uke til kurset. Jeg vil se p& det som en billig livsforsikring. - Sjdartsdirektoratet har hevdet at det vil bli vanskelig å kontrollere pabudet? - Nei, overhodet ikke. Jeg foreslår at vi setter gjennomgatt kurs som betingelse for opptak i fiskarmanntallet. De fleste vil gjeme stå i mantallet og dermed kontrollerer det hele seg selv. - Er det mulig å satse på andre former for sikkerhet. Tiltak som istedet forhindrer ulykker? - Vi må selvfølgelig satse også på slike former. Vi må ha mere og bedre sikkerhetsutstyr. Allikevel vil det alltid skje ulykker. Da er det viktig at de det gjelder vet hva de skal gjøre. at de vet hvordan de skal bruke utstyret. Vi har mange eksempler på havari hvor sikkerhetsutstutsiyret har vært på topp, men hvor mannskapet ikke har visst hvordan det skulle brukes. Det er tragisk. - Men etter kurset kan man handle riktig? - Ja, ;et er hensikten. For det første er det viktig a gjennomgå utstyr og bbj Ra& jr. Foto: Erik VeigBrd ulykken skulle være ute gir det enorme fordeler å ha vært gjennom det en gang før. På kurset blir du drillet i å gjøre det rette. Ettersom sekundene teller må du ikke bare handle riktig, du må også handle hurtig. Det kan komme mange ovenaskelser for de som ikke har prøvd utstyret. Vi har sett folk få panikk når de har fått pa seg overlevingsdrakt. Drakten slutter tett til kropp og ansikt, og mange har fått klaustrofobi og har villet rive av seg drakten. Derfor er det viktig å ha trent på situasjonen. Det samme gjelder ndpeilesendere, raketter og flåter. En ting er å ha lest bruksanvisningen, noe helt annet å ha øvet på det i praksis. Sikkerhet koster - Det blir dm for den enkelte fisker? prosedyrer i teorien. Man må forsta påb y overlevingsdrakter - Javel, la oss innse at sikkerheten hvordan utstyret virker, og lære seg - Hva er den ideelle sikkerhetssituakoster. På andre omrader betaler vi riktig behandling. Dernest er det sjonen for fiskere? for sikkerhet. Når det gjelder biler for viktig å ha prevd det i praksis. Om - Det er for det første at alle har 196 F. G. nr. 718, uke 15,1984

13 gjennorngatt sikkerhetskurs. Der- \ nest skai alle Mtene være utstyrt med fornuftig sikkerhetsutsiyr. J& synes et minstekrav er overlevningsdrakter til hele mannskapet, uansett Mtens starrelse. I dag er bare bater over femogtredve for filagt A ha drakter. Vi vet at det er de minste Mtene som er mest utsatt for ulykker, SA alle bar ha drakter ombord. Videre mener jeg det må satses p& A utviklet en ripidpeilesender som er liten nok og d billig 4 produsere at hver werievingsdrakt kan utstyres med en. Når det gjelder flater er det en grense for hvor små bater som kan ha de med seg, men jeg synes det må komme klarere retningslinjer for hvor flatm skai plasseres. I dag kan vi se helt utrolige monteringer p& enkelte Mter. Snx3 bater.bar ha sikkerhetsliner - montert ombord. Det er ei enkelt og 1 billig hjelpemiddel. Meidepli! vil jeg ikke ta stilling til. Det er nedsatt et utvalg som skal vurdere det. sats p& milja Til slutt mener jeg det l i r mye upleyd mark i bedring av arbeidsmiiij ombord. Vi skai huske at langt fra aiit? ulykker pa sjiien er haveri. Fiskere er utsatt for Wemskader,. 1 -: ,. ill slag, fall p& glatt dekk O.S.V. Mange av d i ulykkene oppstat. fordi man utvidet satsing M sikkethet i dag ikke tenker sikkerhet ved bygging og betyr mye for rekrutteringen til fiskerombygging av fickemer. Hadde fis- yrket i fremtiden. Holdningen til sikkeflaten vært vaniii arbeidsplasser kehtswsdl, bade fra myndigunderlagt arbeidsrniljeloven, ville mi- hetenes side og fra utmerene selv. - Ijeet ombord vært betydel'g amer- d bedres for A gjm fisketyrket mer Wes. attraktivt. overgang fra side 195 Fomddet mellom arbeidsgiver og arbeiiaker i fiskeflaten er forskjellige fra de forhoid man finner i land og i andre næringer på siraen. I fiskebatnæringen finner man alt fra store rederier til en og tomannsblter. Ansvar, opplæring og gjennomfrwing av vem- og arbeidsmiljatiltak kan derfor ikke sammenlignes med andre deler av norsk arbeidsliv. Finansiering Andqaprosjektet har vist at med enkle tekniske løsninger kan arbeidsmiljeet pa den enkeite fiskebåt bedres radikalt. Men selv de små endringstiltakene koster penger. De langt fleste fiskemtrederne enten de eier stor eller iiten bat, sliter med tildeis stor gjeld. Dersom det er polisk vilje til A bedre siertteten og arbeiimiljmt i fiskeflilten. btar det kunne gis bedre finansieringsmuligheter enn det som er i dag. Enten gjennom bedre avsetningsmuligheter eller gjennom bedre statl'g investeringsiilskott. Som kjent er farby under 35 fot holdt utenfor de regler som Sj8fafWirektoratet arbeider etter. Vi rna imidlertid erkjenne at nettopp denne fartmiytypen er blant de mest utsatte for arbeidsulykker. Norges Fiskarlag har tidligere tatt opp spersmålet om pabud av sikkerhetsmateriell for de fartay under 35 fot som er fiskeriregistrert. Det er meget fornuftig. Det bar være grunn til t3 stille sparsmålet: Bnr ikke alle fartq som er fiskeriregistrert uansett stbrrelse ha mrne krav til sikkerhet, vem- og arbeidsmiljø? Dersom man i frerniiden msker en stabil rekruttering til fiskeryrket og beholde den hqe faglige standarden, vil det være for sneveri kun a &p& dette som et spersma om tradisjonelle inntektsrammer. Iframtiden vil de som velger yrke Mde se pii inntektsmuligheten. og p& veme- og sikkerhetsforholdene som er p& den enkelte arbeidsplass. Dersom disse ikke er tilfredsstillende i fiskeriene, vil dette g& utover en stabil rekruttering til yrket. Manglende kunnskap Sild<edWsopplæring for fiskere har gjennom sin virksomhet avsiert et stort behov for kunnskap om sikkerhet og arbeidsmilje hos de som har sitt arbeid i fiskebåten. I sin plan for den fremtidige opplæringen konkluderer styringsgruppen med 25 forslag. Det burde ikke være nødvendig å vente lengre for å kunne iverksette tiltak og &e tilbudet om ei faglig forsvarlig sikkerhetsopplæring for fiskere. F. G. nr. 7/8, uke 15,

14 - sikkerhet Sikkerhet på Islandske fiskefartøyer Sikkerheten ombord i norske fiskefarbyer er et tema som stadg dukker opp i diskusjonen b&& i fiskeripressen, fiskarorganisasjoner og hos fiskerimyndighetene. Lover og regler vedrierende sikkerhetsutstyr og bruken av dette, samt sikkerhetsopplæring er sentrale tema. Det er mange som hevder at islendingene har vært særlig fiiie og framtidsorienterte n& det gjelder & ta i bruk utsiyr og & lage regler som &er sikkerheten ombord i den islandske iiskeflaten. Det kan derfor være nyw d oppsummere li hvordan -oenen er i sikkerhetssp~rrcmal for islandske fiskere og fiskefldten. Oppsummeringen bygger pd en nylig publisert artikkel i det islandske fiskeritidsskriftet ~Sjhvar - ftettir-. Ved lov av 12/5-70 har Sjdartsdirektoratet ansvar for ettersyn og kontroll med nybygging av fiskdmer, utstyr, ombygginger og import om. Denne kontrollfunksjonen hadde f~r vært ivaretatt av =Statens skipskon- troil.. De siste &ene har uhriklingen gatt fort, og en har stadig rakt kravene til kvaliteten pli sikkerhetsutstyr og kontroil. samtid'g som en har fulgt mye med forandringer og nyheter fra det internasjonale sikkerhetsmilje. Redningsflåter I &rene 1980 og 1981 gjennomfarte det islandske sjdattsdirektoratet omfattende forcek med redning-ter. Disse forsekene medfrarte at krav til egenskap og produksjon av redninsfldter ble revidert og forandret. Hensikten med disse forsakene var & utpreve forskjellige nye ideer og tanker om redningsfl&- tens egenskap og funksjon. Som folge av forsekene ble regelverket om redningsflater forandret slik at f.eks. flbtens stabilitet ble forbedret med faki ballast og forandring pl drivtanker. Inngangsderen ble forandret og krav til sige ble skjerpet m.m. Alle redningsflater som importeres i dag er laget etter de nye regler som forøvrig m& være godkjent av Sjefartsdirektoratet. Det sies at disse nye regler har oppnadd internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse. Utlasnings- og - utskytingsmekanisme for redningsflåter Ved lov av og 28/1-83 Mdte regier om plassering av utlesnings- og utskybngsrnekanisme for redningsfl&- ter pi3 dekte farteyer ikraft. Reglene har bestemmelser om at plassering av redningdiater skal være slik at utknings og utskyting kan utbres med et heuidtak fra minst to forskjellige steder pli farteyet. P& hvert fart0y skal det likeledes være en redningsflate utstyrl med godkjent a-ngsmekanisme* d.v.s. en mekanikk som auto- & slipper Raten og fsler denne med luft. Dette skjer n& trykket &er som falge av at fartniyet synker. Som felge av & nye regler kom det fram fiere interessante ibeer fra islandske innovabrer og oppfinnete som etterhvert medf~rte at en bestemt ulesningsmekanisme ble godkjent. Se Av Matthias Gardarsson iigur. Det er n4 p&udl at alle islandske -er skal være utstyrt med denne utskytningsmekaniie. Pr. i dag er det kun en liten del av den islandske fiskefldten som ikke har fatt slikt utstyr ombord. Brannvern SjdatWkektoratet arbeider n& med nye regier for brannvern ombord i fwkefarteyer. Det ventes ai d i nye regler blir presentert i kapet av meget kort tid. Overlevingsdrakter Det pligpr n& en undersekeise om hwnvidt det skal innfram ei w d om 198 F. G. nr. 7#, uke 15,1984

15 at samtlige fiskefattrayer skal være utsiyrt med overlevingsdrakter. Islendingene er m.a.0. ikke kommet d veldig langt ph dette omddet. Det ser ut som man ph Island har ddte meningerm hvilkeegenskapersomerde viktigste for werlevingsdrakter. Man forventer dog at i den nærmeste framtid vil alle redere fa p hd om at hver mann ombord skal være forsynt med overlevingsdrakt. Stabilitetsundersekelser Islendingene har satt i gang et st0rre prosjekt som tar for seg stabiliteten hos den islandske fiskefliiten. Det er ikke tanken A underseke samtlige farby. men A satse alle krefter p& Bkt informa- Sikkerhet og ~konomi gh hand i hand for norske fiskarar. Dette innlegget gir oss et lite inntrykk av kvina sine tankar omtemaet, en av de berarte : parter som vi ---- heller sjelden harer uttale - P- seg I tisiienene - dessverre. Innlegget er skrevet av Liv Monsen fra Hamn~y og ble framf~rt under tiskarmøte på Ramberg i Lofoten 1. april i år. 400 personer var samlet for å diskutere problemene i næringa med fiskeriminister Thor Listau. =Det står i skriften, ai en kvinne skal tie i forsamiingen. Jeg synes at vi fikerkoner har tidd lenge nok. Nå tror jeg at vi m& rope litt vi ogsd. Nd har b& ordfbrere og andre stå# her pd talerstolen og forklart den fortvilte situasjonen fiskerirueringen er kommet opp i. De har snakker om ressurser, regulerings0- konomi. Jeg skal også snakke litt men om den som er, eller kanskje rettere sagt mangler i de mange hjem langs kysten i dag. Hadde jeg visst ar det nyitet, sd skulle jeg ha lagt meg pd kne fremfor statsrdden, men trua begynner nå d henge i en tynn trdd. Dere snakket sd fint om at vi må hjelpe til med å fd naringen over kneika, at alle md &re sin til, Hvor langt skal vigd? Skal Gi sitte med hendene ifanget og se pd at hjemmet gdr pd tvangsauksjon. for det er det som nå mange spekulerer p&. Mange sjarkfikere har fått avslag i Statens Fkkarbank. og Iht i privat bank, med huset som pant. Ndr feilslått sesong kommer dr pd dr, sd begynner n6 ringvirkningene d merke seg. Vi har ihvertfall merket det. Mennene vdre har rustet for ny sesong igjen, kjgpt line og gam for titusener av kroner som sthr ubetalr i de fleste tilfeller. Det er mange sjon til fiskere og skippere Mde gjennom det eksisterende SkohyStem og med ekstraordinære informasjoncprogrammer. Billedbank om sikkerhet i fiske Fiirnes billedbank ble opprettet i fjor. Bak si& interesseorganisasjoner. Bankens hovedm&seiting er A skaffe til veie hensil<tsmessig billedstoff om sikk- i fiske for distribusjon til fiskerne. Fiikarfa@ohe har og& benyttet banken ved undewisning og kursvirksomhet for fiskere. Banken disponerer allerede omlag 400 biliedb8nd (filmer), der i Mant en islandsk undervisninw synger ut som har forlatt Lofoten for ca. l uke siden og g& nordover for om mulig pr/ve d rette opp lin av den fe&ldtte Lofotresongen i dr. Det er vel lite enig for oss fikarkoner d fd telejonen om ai drtkkdvmmwhjemfbrde mh-ut-pd nysesong. Vi vet ai & har satt pd, i mange dfekr tan rasjanser med d gd ut pd havet foi d berge bruket som har stdrt i flere d~gn pga &lig var. Vi har i mange tilfelle hlltr behov for d ha mannen mere hjemme enn vi har. Det er mange problemer som vi m& &se helt alene, sykdom blant ungene, problemer med ungene, og alle sp~rsmdlenefto de små som ikke forstdr hvorfor pappa må vare sd mye borte. Der er vi som har den Mplese oppgaven med d fd endene til d Ntes med 1100,- pr. uke. Enhver kan jo tenke seg hvor Inngt vi kommer med det. Vi ber ikke om stette til hverkenkonserthus eller svmre kulturbygg. Vi ber om hjelp til d bevare hjemmet og lokalmiij0et. Til d opprettholde den bosettingen som er langs kysten i dag. til at ungene kan få gd pd den skolen de er begynr på. og fd leke i det milj@et de er vant til. Er dette for mye forlangt i dagens velferdr-norge? Alle vet hvordan det blir hvis det blir fraflytting, usikkerheten og fortvilelsen som rdr. Mennene vdre har ikke de svare utdnnnelsene som skal til for d fd jobb i dagens EDB-Norge. De fleste har jobbet p& et bdtdekk siden de var 25 dr, og det er vel tungt for dem d sette seg pd skolebenken når de har passefl tredve dr, og #konomkk sett er det vel d#mt pd forhdnd. Jobber som sddanne vokser ikke pi m r her i Lofoten. Sd miklingen fram er dyster. Willoch lovet nye arbeidsplasser og nye millioner for d film M bruk av redningsflater. filmer om brannslukking, dhjelp m.m. Filmer om stabilitet ph fiskefarbyer. bruk av m-er, intemasjo- nale sjefartsregler o.fl. ventes A komme med det f9nste. Konklusjonen p4 denne oppsumm ringen mtt være at islendingene er svært opptatt av A &e sikkerheten for de islandske fiskerne. Det gjeider meget sirenge krav til utforning og egenskap av redningsfliiter samt utkning og utskytingsmekanisme for disse. Islendingene legger særdeles star vekt p4 opplænngs- og informasjonsvirksomhet om sikkerhet ombord i ikkefarm- hjelpe pd arbeihl@sheten. Vi ber ikke om nye arbeidrplasser, la oss i G& navn fd lov d beholde de vi har. Det er de som vi har i dog, vi kjemper for d beholde, ikke med 8 eller 6 timers -d arbeidsdag, men med timers dog, sjeskvea og blodilit uten risikodlegg! - &-&-fwjn)iefor~afrdr- sto i tre uker for torskefiikeriene for dra. Andre ser fram til hvite viddar og hytteferie i denne tid. Fjellvettregelen begynner snart d terpa p& av bhde presse, radio og TV. Tusenvir av fn'villige ligger klar for d ta vare pd alle som kommer i skade eller opp i uvar. Da er det litt sdri d tenke pd ai de minste bdrene som gikk ut på Moskenesgmmn for om mulig preve d berge lin av fortjenesten, skal bli kah for bå& dgdfgjmgen og andre ting. De gikk ikke nahke mil fra land i s d sjarker for fornøyelsens skyld, det var kun desperasjon og fortvilelse som drev dem. Den mindre del av kysrfdten har ikke de muligheter som kanskje swrre båter har, verken for utrustning av redskap eller muligheten for å gd langt til havs å hente fiken. Skal disse bort? I så fall, sd la oss fd vite det, så slipper flere å sette seg i gjeld. Det kan jo nesten se sånn ut ndr Statens Fiskarbank er lite villig til d gi lån til små båter. Det er ikke mange årene siden det var omvendt. Vet de noe som ikke vi vet? Reguleringene er vi villige til, men skal vi reguleres bort? Det er i mange tilfelle det som skjer. La ikke resten av kyst-norge bli slik som Øst-Finnmark. Det kan bli kostbart d bygge opp igjen. Hjelp oss over kneika, la det bli et tverrpolitisk mål d oppfylle, og stå for en gangs skyld samlet om dette dl. Dette er ei b ~nn fra frrkarkvinnene hngs kysten vdr. Takk for oppmerksomheten! F. G. nr. 718, uke 15,

16 p K--'- lesverdig oppslagsverk Hel- og ahidsmiljm til gemm, er,, fiskarane har fram til dei, siste Bra vore vigd liten oppmerksomhet, thss i at vi veit at skadefrekvensen for de' ~liimi~ignala er hw i fiskerinæringam Dd siste Ara har det heidiis vist seg at mange byjar B fb augene opp for problerna og interessen for B betra tilhma er nok utan tvil aukande. Som eit ledd i dette vart det i 1980 starta ei eiga helsespalte i ME'A med lege Per Fugelli som fagleg anmarleg. Mellom anna med bakgrunn i denne spalta. gav Norges Fiskarlag i slutten av 1983 ut Fiskerens Helsebdc med Fugeili som forfattar. M&t er B gi v- med si eiga helse og sin eigen ar- beidssituasjon. og - ikkje minst - fii augene opp for sarnanhengen mellom desse to faktorane. Ein annan ting er at fiskaren sj& vil kunne vere helsetenesta si i rett lei ved B setje seg inn i bakgrunnen for at dei einskilde skadene oppsth. Og arbeidet for B fb til ei fast helseteneste for fiskarane er etter kvart bli ei prioritert oppgbve for Fiskarlaget. Forfattaren vonar at denne boka kan gi viktg informasjon i tillegg til dei praktiske mynslene fiskaren har tilegna seg ombord. Bdta er oversiktleg og skjematisk oppbygd. Fugelli byrjar med ein over- sikt over fiskaren sine yrkesmedisinske problem der han tek for seg bbde det fysiske. psykiske og sosiale arbeidsmiliaet. Deretter tar han for seg skadetyper, -Arsaker og vernetiltak. Han har gitt slitasjesjukdomane i musklar. sener og ledd eit eige kapitel far han gilr dei einskilde organa. Rygg, mage og hud har filtt sine kapitel bygd etter same lest. Ferst oppbygging og virke- &te, SA baker til sjukdom i det einskilde oman. deretter siukdomsbilete, undegigar og behandling. Til slutt ein del om forebygging. Helseproblem i egnebuene har fatt eit eige kapitel der arbeiimilje, hudsjukdomar og plager fr& musklar, sener og ledd vert omtala. hm; stress, tobakk, alkohol og le- gier den lettlest og underhaldande. kap, bar, Eg kunne godt tenkt meg rneir illuer hjait4ukdomar og strasjonar i delar av boka, men godt -Vær din eaen heises srnedn har lay-out arbeid gjer at stoffet trass i fb Fugelli kalt eit &itel der han gjer greie illustrasjonar er lett tilgjengeleg. kroppen sjehr gir skal Fiskarlaget i samardersom vi overbelastar den, tilferer den beid med Universitetsforlaget gi ut ei g,eller let vere B vedlikehaide den ny bok. Den skal ha tittelen ufiierisom vi bar. medisin. En innfering for helsear- Arbeidet med il fil til ei bedriitshelse- beidere. teneste for fiskarar og tdsettinga med ei slik teneste er breidt omtala. det Per Fugelli: same gjeld sarnanhengen mellom fi- Fiskernes Helsebok skarlagsatbeii og helsearbeid. Per Fu- Universitetsforlaget 1984 gelli meiner at fiskerimedisin og fiskeripolitikk er to sider av same sak og han B Kari Østetvold Toft &r sterk inn for at helsetenking og helseomsyn mb koma inn i alt som har med fiskerinæringa B gjera. Fugelli -v nar og fiskerimyndigheten spelar ein like viktig, om ikkje viktigare roile, i det forebyggande helsearbeidet for fiskarane enn legen gjer. Den siste delen av boka er vigd fetstehjelp. og er etter mi meining kanskje den mest matnyttige dden av boka. Grunnane til at fiskaren bcw lære seg fmehjdp er mange, ikkje minst tel at ulukkene som oftast skjer langt fra land og den som vert raka er heilt avhengig av sine kameratar ombord. Førstehjelpsdelen har fbtt eige register, nok0 som gjer at den er lett B finna fram i. Dessutan er den rikt illustrert med teikningar og bilete slik at den fungerar som oppslagsverk for den som kjenner seg kva som er rett i ein slik situasjon. Berre denne siste delen skulle tilseia at boka fanns ombord i kvar einaste Mt. uansett storieik. At boka dessutan er krydra med historiar f d Per Fugelli si Cd som distriktslege på Veriay og Rest, Generalforsamlinq for trålrederne Norske Tdlrederiers Forening holder sin generalforsamling i Kirkenes 18. og 19. juni i Br. Planene for met er ikke enddige, men situasjonen for fiskeriene i Finnmark og særlig i Øst-Finnmark, vil bli viet stor oppmerksomhet. Rederiforeningen har og& bedt den sovjetiske ambassaden om en orientering om Sovjets fiske og fangst i det nord- 0stlige Atlanterhav. Den ordinære generaiforsamling vil nok en gang legge de 8konomiske og strukturelle forhold i tranæringa. K0T Dålig marked for canadisk sild! Markedet for canadisk sild fanget utenfor Nova Scotia har sunket sterkt i det siste, heter det i en artikkel i marsutgaven av Fishing News International. Markedsutsiktene for canadisk sild er heller ikke oppløftende. Mesteparten av denne silda blir eksportert til det europeisle markedet. Den stadige 0kningen i det europeiske sildefisket skaper et usikkert marked for canadisk sild. Innenlandsmarkedet er og& mindre levedyktig enn tidligere. Det er heller ikke Mi satt i gang aitemative markedsfmingstiltak for sild i Canada F. G. nr uke 15,1984

17 ODD STEINSBØ: -. Ujevn kvalitet kan ødelegge norsk oppdrettsnæring - Selv om temaet kvalitet ikke sto på sakslista da Fiskeoppdretternes Salgslag holdt sitt grsmiete i Trondheim 30. mars ble dette likevel gjort til det sentrale debattement. Formannen i styret for salgslaget, Sivert Grmrntvedt, adm. dir. Odd Steinsbra og flere av innlederene advarte strekt mot tendensen til 4 slappe av på kvaliteten og slippe sekunda vare ut p& markedet. Det virker som om de ansvarlige i salgslaget var kjent med hvem som driver denne formen for markedsstrategi og flertallet av forsamlingen hadde tydelig sympati for ledelsen i laget da de hudflettet utbryterne som verst. Den eneste årsaken til at noen opp drettere slapper av p& kvaliteten ser ut til å være kortsiktige profittmotiv. Nd kan det ikke være, norske fiskeoppdrettere har aldri tjent &h godt som n&! - De oppdretterne som ikke er i stand -tiwpreelmkvaiitet-har-- tid i v& næring. De &legger dessuten d mye for de andre at de m& anmodes om i3 finne noe annet B ta seg til, og det så brt som mulig! Han brukte harde ord Odd Steinsba, & han kommenterte den tendensen til utglidning p4 kvalitetssiden som er kommet opp i dagen de siste m& nedene. Adm. dir. Odd Steinsbe i Fiskeopp dreiiernes Salgslag summerte opp den ulviklingen som har vært næringa si- den den spede begynnelsen. - Vi har overvunnet skepsisen og i Iqet av f& &r gjort produktene vike verdenskjente. På markedssiden er det bli nedlagt et arbeid og vist en innsats fra eksporterer og distributerer som knapt har sett sidestykke i Norsk fiskerinæring. I teorien tror jeg og& vi alle er enige om at vi skal forsøke & holde p& den posisjon vi har fått. Vi må fortsatt selge v&e produkter til en hey pris for d kunne drive lennsomt fiskeoppdrett. Men det som nti skjer i praksis er stikk imot den markedsstrategi vi har vært enige om & folge, sa Odd Steinsba i innlegget sitt. Steinsbra pekte p& at det i den siste tida har vært mulig d kjepe norsk oppdrettslaks i supermarkedene helt ned mot 17 kroner pr kilo. - Det nytter ikke &selge utkastiaks til l7 kroner den ene dagen for d A forlange 80 til 100 kroner dagen etter. Det er en effektiv mbte å delegge Odd Wnsbs F. G. nr. 718, uke 15,

18 gishets Gang markedet N. Produktene vbre kommer i vanry, sa Steinsba blant annet. Hans P Meland ville vite om Fiskeoppdretternes Salgslag er fomeyd med de kontrollordninger soin eksisterer i dag: - Vi vet at mange av oss oppdrettere er villige CI 98 langt pi3 fellesskapets bekostning, n& det er snakk om B tjene noen kroner ekstra. Har salgslaget mulighet for B kontrollere hva som skjer ute pa markedet? spurte Meland. Til dette svarte Steinsba at salgslaget ikke har verken mulighet eller vilje til B kontrollere i detalj hva m skjer ute ph markedet. - Dette er' heller ikke salgslagets oppgave, mente Odd Steinsba som imidlertid understreket at laget har kontakt med de forskjellige markedene og som regel fh vite hva sqm skjer. Kvalitet hovedsak Direkter Halivard Lemy jr. orienterte om omsetningsapparatet for oppdrettsfisk. men ogdi han var opptatt av den sviktende kvaliteten: Lemy advarte mot det han betegnet som Klondyke stemning, det alle vil ha &et produksjon for sikre kortsiktig fortjeneste. Han minnet forsamlingen om at det siste bra tross alt finnes eksempler p& at bade oppdrettere og kjepere har g& konkurs, næringa er ikke bare gullkantet. Nytt rekordår 1983 var det et iel<ordh for norsk fiskeoppdrett. Lakseprodukspnen &e fra tonn i 1982 til tonn i fjor. 0freipfodukspnen steg fra tonn til tonn, og fmtehandsverdii av norsk oppdrettsfwk gikk opp med 300 millioner kroner til 762 millioner i Det er fremdeles eksportmarkedet som er viktig. 90 % av laksen blir eksportert mens eksport- for m t er ca 30 %. Sdv om l-en til USA stiger for hvert &r som g&, n& er det faktisk lastekapadteten pa fiyene som begrenser salget, er Frankrike fremdeles det viktigste enkeharkedet. Verdi av utfarsel av fisk og fiskeprodukter, seifangst- og hvalfangstprodukter februar Janfiebr kr iisk og fkkepmdukter F&, krepsdyr og bletdyr F&, krepsdyr og Mdyr, tilberedt eller konservert Silddje og annen fiskedje Tran (herunder haitran og w- visaminholdig tran og olje) Herdet fett (fra fisk og sjepattedyr ~jalogpu~~fisk.krepsdyr eller bkmyr Tang- og tarem@ Andre fiskeprodukter I alt l alt jan.-febr Hvalfangstprodukter: Hvalkjen Hvaioije... Spenn-ogbattlenoseolje... - HvalkjatWstrakt... - KjGml~... - Andre hvalfangstprodukter I alt jan.* i alt 113 Saltwsstpmdufdar. Sekl je... - Ra og beredte pelsskinn av sei. kobbe@lerkbppmyss Ialt 1152 i alt jan.-febr HaHvard lemy jr. Lofotfiske (Oppsynsdistriktet) pr. 1. april 1984 Uken 26/3-114 Fangst tonn Fiskevekt... 3,l-3.7 Kg iisk p. hl. lever Tranprosent Antall farkocter Antall mann TW: Tonn: Henging... a Salong...a Salongtil filet Fersk Frysing. mnd Frysing filet Hermetikk Damptran... hl Lever til an.anv Rogn, skarpsaitet Rogn. sukkersaltet... m Rogn,fersk...a 757 Rogn,fiysing Rogn, hernietisk... a 442 Rogn. dyrefor... Totalfangst - Tonn Pr. 1/ Pr Pr. 27/ Pr Pr. 4/ Pr. 3/ Pr. 2w Pr Pr l 202 F. G. nr uke

19 ANDREAS BLOM - ALL OPPnnETTSFISK MÅ SORTERE UPn7R - Hvis vi skal få til en livskraftig næring med flere bein å stå på, må vi også få fortgang i arbeidet med å utvikle andre fiskeslag, sa formannen i Norske Fiskeoppdretters Forening, Andreas Blom, da han åpnet årsmatet i foreningen i Trondheim 29. mars. Blom gikk inn for at de organisatoriske forholdene på dette området må avklares så fort som mulig. - Uten unntak er oppdretterne av den oppfatning at deres egne oranisasjoner og omsetningsapparat må bli tillagt ansvaret for all oppdrettet fisk, sa Blom og anmodet fiskeriminister Thor Listau om å ta denne saken opp. Denne problemstillingen vil vesentlig Apne for mange interessante meningsutvekslinger mellom oppdretterne og de wrige norske fiskesalgslagene i tida som kommer. Talsmenn for oppdretterne vil nok hevde at den eneste mulige måten å drive Imnsom oppdrett av for eksempel er å markedsfere denne fisken separat fra -vill= torsk og i en helt annen og hayere prisklasse, en slags -supertorsk.. Etter dagens lover er imidlertid torsken som biologisk art underlagt andre salgslag. Etableringer i utlandet Lokallaget av Norske Fiskeoppdretters Forening i Rogaland skapte bruddlinje på årsmøtet da de satte fram forslag om å stenge ute alle personer med tilknytning til oppdrettsinteresser i utlandet fra alle tillitsverv i foreningen. Rolf Torissen var en av de som gikk hardest ut: - Vi er ikke tjent med at vedtak og ideer fra for eksempel sagstyret vårt skal gå direkte pr telex til utlandet, slik at våre konkurrenter kan ta sine forholdsregler, sa Torrissen. Thor Mowinchel, sentral tillitsmann i oppdretterorganisasjonene og selv etablert i Skottland gjennom Norsk Hydro. reagerte skarpt på disse uttalelsene. - Jeg er skuffet og lite imponert over en del av forsamlingens vidsyn, sa Mowinchel og forårsaket stor opp sandelse da han sluttet innleget sitt med å stille sine tillitsvetv til disposisjon. Anders Talleraas fra Stortingets sj0- farts- og fiskerikomite mente at forslaget var utilbørlig. - Når vi representerer ei næring som eksporterer 90 % av produksjonen skulle det si seg selv at enhver form for proteksjonisme vil slå tilbake på oss selv, sa Talleraas. Styret i Norske Fiskeoppdretters Forening avviste ogsa forslaget fra Rogaland, og siden dette bare var en onenteringssak tok representantene debatten til etterretning. Det ble ikke votert over forslaget. F. G. nr. 718, uke 15,

20 gishets Gang Kvænangen: Kristian Lys0 NS, V/ M n og Kristian B. Lysia Lenvik: Nord-!%nja Fiskeindustri NS %Anland: Norvald Niaisen Fiskeridirektmen har tildelt 83 fore- mfend Salangen: Salaks NS, v/odd Bekkeli konseslonerforo~pdrettav*t- Vega: Vega Laks NS, vmo Fre- Balsijord: Malangen Maffiskanlegg. v/ iisk. Konsesjonene er giii til felgende aksen Hilmar Svendsen anlegg: Træna: Seivær Laks NS Alstadhaug: Per Broch Biansa &&y: Myken Fiskeoppdrett, v N i 83 matfiskkonsesjoner Hordriland Masijoden: 'Fr0yfisk NS, VIAH Fager m VIK rruii. Fitjar: Fitjar Fiskeindustri FQar: Hans Kvarven Austevoll: Hestholmen Fiskeoppdrett, v1johannes Berentsen Sogn og Fjordam Flora: Rognaldsv4g fiskemottak, v/ Sigmund Rogmey Wund: Budaylaks NS, v/john M i Cdund: Lending-Laks, vlarne Lending &emanger: Brdr. Larsen, v/- larsen Selje: Venqiaks, vijon Ivar Runderheim - V&gsnyrHjeligFikefami;~HjeIle- Askvoll: Sandnes fiskeoppdiett NS, vmlilly A. Sandnes. Askvoll: Osland laks NS, vnngvar Osland Gildeskail: Fleinvær Oppdrettsanlegg. vlmagne Jensen Hamamy: Bu@ Sj0produkter Andey: Hans kistianseri 0ksrn?s: AhrsVact Fiskeforedlim NS Bra: Egil Kristo&rsen & Sankr NS VBgan: Jul. NBtnes Moskenes: Wub%y fiskeoppdrett, v/ Johannes Gyiseth Vdgey: Boysen Fikk NS, v/boy Ade Markussen Flakstad: Solaylaks, v/finn %by RBSt: R8stlaks NS, vitor G. Johansen Hadsel: Haneyfisk A m: -fisk NS, vn<ristian Fr. m, arl lei Johansen og Knut Eilertsen Gratangen: GratanQsIaks NS. v/erling ~undberg, Geir -bndberg og TOG Ywr, og Romsdal Sanday: Elias Marey Lundberg Aure: Vikafisk, v/oddmund Thevik m.fl. m: Roy Pettersen Tustna: Tustna Seafarm NS Karisy: Odd Olaisen Haram: NS SøMisk, vkerje Morsund Kam: Per Steinar Fræna: Per Hamrnem Skjemy: Am0y Laks NS, viior Nyga- Nesset: Bredr. Ivar & Ole Stormyr ard og Arvid Kjellsberg Giske: Hauge & Fumes Fiskeoppdrett Torsken: Sifjord Fiskeindustri, vikjell NS, v/johnny Fumes og Per Hauge G- Hemy: Tavikfisk NS,vlKristen Torvik Torsken: Veimannsfjorden Laks VIL& Hansen og Tore Hansen Ser-Tremlelag Traney: Skrolsvik Fiskeoppdrett NS, hjord: Kolbjam Svenning vleldar Benjaminsen og Kenneth Osen: Selskap under stiftelse, vih. Belamincen Hansen Roan: E. Bjørshols Eftf., vlr. Henn ksen Snillfjord: V&gan Fiskeoppdrett VIP. Aastum Ørland: Harald Grmtvedt Hitra: Karl Fjeldvær Nord-Twndelag Frosta: Frostadfisk AIL Flatanger: Amt og Øyvind Marvik Flatanger: Ragnar Stamnes l Fosnes: Snorre Vanebo Fosnes: Torleif Ugset Næq: Gunnar Dille Næq: Paul Bam og Tormod Haugan Nærey: Roy Stenes selskap ulstiftelse Vikna: Sigmund Williksen Vikna: RBMk Fisk og Fkkernatforretning l Finnmark Loppa: Gunnar Jakobsen Loppa: Paul Guttormsen Loppa: Sigmund Mathiassen Loppa: Amt Seljevoll Hammerfest: Harald A Vdden MaJey: Bjørgvin Jensen og Erling wals0e MaJey: Arvid Reinholdsen m.fl. MBsey: Svein Mathiben Mby: Trygve Johannes Olsen Gamvik: Sture Olsen Hasvik: Chr. A. Nilsen m.fl. Hasvik: K h Nikm m.fl. Hasvik: Breivikbotn Hande( Flyseri, v/ S. Johannessen Samysund: Odd Svendsen m.fl. Caeysund: Age Driveklepp -KvaBond: -Hany- Olaussen Kvalsund: Toniii Olsen m.fl. Kvalsund: Petter Nilsen og Johan Eide V i er 8 andre skere innstilt, men for d i foreligger det ikke tilsirekkel'ge opplysninger for & kunne sende ut tilsagn. Fiskeridirekimen vil derfor innhente ytterligere opplysninger fra fiskerisjefene W d i konsesjonene blir tildelt. Det gjelder en saker fra Hordaland, to fra Sogn og Fjordane, en fra Nordland, to fra Troms og to fra Finnmark. Tilsagn for Rogaland og ~ka~errakkysten er forel0pg ikke klar for utsending. 204 F. G. nr. 718, uke