Myndighetene og sjøsikkerhet samrøre eller effektiv utnyttelse av statlige ressurser?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Myndighetene og sjøsikkerhet samrøre eller effektiv utnyttelse av statlige ressurser?"

Transkript

1 KONTROLLERES MOT FREMFØRELSE 1 Myndighetene og sjøsikkerhet samrøre eller effektiv utnyttelse av statlige ressurser? Foredrag ved Haugesundskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav, Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Det er ingen tvil om at den sterkt økte skipstrafikken langs norskekysten, og spesielt tanktrafikken i Nord-Norge, har gjort det nødvendig å stille kritiske spørsmål om sikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt. Ikke minst viste det tragiske forliset til Rocknes i januar med all tydelighet at man ikke kan gardere seg mot ulykker til sjøs. Derfor er det viktig at vi hele tiden retter et kritisk, men konstruktivt blikk på de enkelte elementene i sjøsikkerheten og kystberedskapen. Det har vært rettet til dels hard kritikk mot den måten vi har organisert kystberedskapen. Kritiske utsagn etterlater seg et inntrykk om at myndighetene betrakter havovervåkning og sjøsikkerhet som en kasteball som ingen riktig vil ta tak i, at oppgaven er fordelt på for mange aktører, som ikke ser lenger en sin egen nese og ikke er villige til å ta de kostnadene en troverdig beredskap medfører. En tidligere sjef for Kystvaktskvadron Nord hevdet i en artikkel at ansvar og opptreden ikke er koordinert og at det må etableres et eget frittstående organ hvor Stortinget innflytelse, i tillegg til at Kystvakten må legges under Justisdepartementet. Kystberedskap og sjøsikkerhet er imidlertid en svært sammensatt utfordring. Det dreier seg om navigatørenes kompetanse, menneskelige faktorer, skipenes tilstand, sjøkart og merking av skipsleder, trafikkregulering i spesielle områder, situasjonsforståelse, innsatsressurser og evne til å lede aksjoner, og beredskap til å håndtere akutt forurensning. Dersom vi nå ser hvilke aktører som har aksjer i dette, er det ikke vanskelig å forstå at det virker forvirrende. Fra et ideelt ståsted ville det være naturlig og hensiktsmessig å samle linjene og gi en etat et mer helhetlig ansvar utover sitt primære område. Kystverket har fått utvidet ansvar innen oljeforurensning og aksjonsberedskap gjennom en reorganisering og overføring av SFT og deres tidligere ansvar for aksjonsberedskap. Dette en riktig utvikling fordi tidligere aksjoner har vist at det har vært en uklar organisering, og med gråsoner og til dels overlappende ansvar mellom aktørene. Det kunne derfor være en ide å samle enda mer ansvar hos Kystdirektøren, med målsetting om å skape en mest mulig helhetlig, rendyrket og strømlinjeformet nasjonal organisasjon for kystberedskap og sjøsikkerhet. Fordelene med dette vil være mange, men det er også mange utfordringer og begrensninger, ikke minst knyttet til økonomi og kosteffektivitet. Spørsmålet blir da hvor langt det er hensiktsmessig å trekke en slik prosess? En del oppgaver og ressurser vil fortsatt måtte bli liggende hos andre etater. Det er for eksempel vanskelig å tenke seg å løsrive utdanning av sjøfolk løsrevet fra annen utdanning, eller at en etat under Fiskeridepartementet skulle utføre suverenitetshevdelse eller andre militære oppgaver. Kyststaten Norge har små ressurser i forhold til de store kyst- og havområdene vi er satt til å forvalte. Det er neppe kosteffektivt å ha store ressurser som er eksklusive for sjøsikkerhet. I stedet må vi satse på en effektiv utnyttelse av de ressursene som er tilgjengelig. Et godt eksempel her er Kystvaktens fartøyer som blir utrustet med s/i:\88_kht\pro\880208_sea-it\databaseinfo\myndighetene_og_sjosikkerhet.doc

2 2 KONTROLLERES MOT FREMFØRELSE oljevernutstyr fra Kystverket, og at mannskapet blir trenet for dette formål. Kystvaktens fartøyer representerer dermed en viktig del av den statlige havgående oljevernberedskapen, gjennom sin daglige tilstedeværelse på havet. Når man vurderer beredskapssituasjoner, er det lett å fokusere på det man kan ta og føle på, dvs antall innsatsmidler, antall brannbiler, antall soldater, eller i vårt tilfelle antall slepebåter, redningsskøyter eller oljevernfartøyer. Manglende synlige ressurser fører ofte til at mer eller mindre populistiske utspill finner grobunn. Dette blir galt. Det man må fokusere på, er vår evne og vår handlingskraft. For det første må man ha et best mulig situasjonsbilde og god forståelse av situasjonen, slik at man kan reagere på avvik og iverksette tiltak for å unngå en katastrofe. Situasjonsforståelsen må ikke begrenses til de ulike sektorene, men legge vekt på en mest mulig helhetlig tilnærming. Dernest må man ha god ledelsesevne, dvs personell som er utdannet og trent i å lede beredskapsaksjoner, med døgnkontinuerlig beredskap og et operasjonsrom med tilstrekkelig informasjons- og kommunikasjonsutstyr. Dernest er det viktig at trafikken seiler slik at det oppstår minst mulig fare for sammenstøt eller grunnberøringer. Dette oppnås ved en kombinasjon av trafikkledelse, påbudte seilingsleder og generell anmodning til fartøyene om å holde en spesiell avstand fra kysten. 1 januar utvidet Norge sin territorialgrense fra 4 til 12 nm. Samtidig ble det opprettet et separasjonssystem på strekningen Vardø Nordkapp innenfor territorialgrensen. Dette er positive bidrag i det helhetlige bildet. Det er imidlertid viktig at vi ikke gjør oss forestillinger om at det vil løse alle problemene ved å innføre beinharde kontroll- og trafikkregimer langs Norskekysten, spesielt når vi ser hvor sammensatt skipstrafikken er, og når vi også legger andre næringsmessige hensyn til grunn, for eksempel fiskeri. Det er også viktig at vi ikke trekker fartøyene, og spesielt risikotransport, nærmere kysten enn det som ellers ville vært naturlig. Gjennom en god dialog med fartøyene har vi for en stor grad oppnådd dette for tanktrafikken utenfor Nord-Norge. Et videre mål må være å få etablert trafikkseparasjonssystemer også på utsiden av territorialgrensen i spesielle område. Forsvaret er en betydningsfull bidragsyter i disse oppgavene, særlig når det gjelder overvåkning og ledelsesevne. Forsvaret har også et spesielt fokus på risikotransporten langs kysten, men har ikke mulighet til å drive regulær trafikkledelse av alle fartøy. Til sist må man ha innsatsmidler som er relevante i forhold til utfordringene. Den statlige slepebåtberedskapen ble opprettet i Nord-Norge mvf 1. november 2003 gjennom et direkte samarbeide mellom Kystverket og Forsvaret, og er derfor et viktig statlig samarbeidsprosjekt på tvers av sektorgrensene. For kystberedskapen er i tillegg Orion-fly, helikopter og spesielt Kystvakten viktig. Forsvarets maritime tilstedeværelse i nord er mer relevant og har bedre beredskap opp mot utfordringene enn noen gang før!. For å styrke sjøsikkerheten trenger vi relevante kapasiteter, og da er det primært Kystvaktens ressurser som er interessante. Det er allikevel noen som mener at dette ikke er nok og at Forsvaret i større grad burde dimensjoneres ut fra denne typer oppgaver. Og det er ingen tvil om at Forsvaret både som kommandoorganisasjon, med personell som er trenet i beredskapstenkning og med store overvåknings og ledelsesfasiliteter og innsatsmidler, ville være særdeles godt egnet til dette. Når vi vet at vi i 2003 hadde passeringer av 238 lastede tankfartøyer

3 KONTROLLERES MOT FREMFØRELSE 3 langs kysten av Nord-Norge, og like mange fartøyer i ballast på retur, og at vi om noen år kan forvente å ha 3 x tonnere fullastet med olje langs kysten av Nord-Norge daglig, er det heller ingen tvil om at sikkerhet til sjøs faller inn under et utvidet sikkerhetsbegrep. Det er allikevel ingen god idé å la Forsvaret være hovedaktør. Forsvarets rasjonale, er å kunne utøve militær makt for å trygge Statens sikkerhetspolitiske interesser utad. Forsvaret gjennomlever i dag betydelige endringer i de viktige rammefaktorene sikkerhetspolitikk, økonomi og teknologi. Til sammen fører disse til at vi nå opplever et kvantesprang i effektivitet, gitt at vi tar konsekvensen av dem. Dette betyr i praksis at vi i langt større grad enn tidligere må fokusere på kjernen i militær virksomhet, nemlig evnen til å utøve reell militær makt. Samtidig er det innlysende at en forvaltning av våre hav- og kystområder som ikke er troverdig, vil ha en undergravende sikkerhetspolitisk effekt, som på sikt kan invitere til problemer. Derfor er det i Forsvarets interesse at disse oppgavene blir utført skikkelig, men det betyr ikke nødvendigvis at det er Forsvaret som må utføre alle oppgavene. Det kan ikke bli en primæroppgave for Forsvaret hverken å drive trafikkontroll eller å ha ansvar for oljevernberedskapen. I stedet må vi bidra med det vi har for å løse primæroppgavene. Kystvakten er Statens viktigste myndighetsutøver til havs i fredstid. Kystvakten er skreddersydd til tilstedeværelse, suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse, ressurskontroll og overvåkning. Og fordi vi ikke behøver å bruke store ressurser på den uhyre komplekse oppgaven moderne krigføring er, kan Kystvakten fokusere på de krevende, men annerledes oppgavene. Man blir spesialister på hvert sitt felt. Dette styrker dette beredskapen i Nord. Et hardt vinterklima og en krevende kyst fordrer stor forutsigbarhet når det gjelder tilgjengelige sleperessurser og oljevernberedskap. Forsvaret har tatt konsekvensene av dette, og stilt krav til gode slepeegenskaper på nye kystvaktfartøy. I tillegg har Kystvakten samarbeidet nært med SFT og Kystverket i en årrekke. Det syvende havgående fartøyet til KV Nord skal være et nybygg med stor slepekapasitet og god oljevernkapasitet. Fartøyet leveres vinteren 2004/05. I mellomtiden er KV Normand Trym, også den med betydelig slepekapasitet, satt inn i Nord-Norge. Marinens støttefartøy, KNM Valkyrien, har fått oppgradert slepekapasitet for å inngå i den statlige slepebåtberedskapen, og den er oppøvet spesielt for dette formålet. KV Svalbard som også har en betydelig slepekapasitet, kan dermed prioriteres til sine primære operasjonsområder langt nord, men kan trekkes nærmere kysten når det er behov for det. Sammen med den slepe- og oljevernkapasiteten som Kystverket opererer, utgjør dette en vesentlig styrking av beredskapen i Nord-Norge. De øvrige kystvaktfartøyene utgjør også en betydelig ressurs gjennom sin daglige tilstedeværelse og aksjonsberedskap. Et av områdene hvor vi virkelig har et militært primærbehov, er overvåkning av sjø- og luftområdene i nord. Det militære behovet grunner seg først og fremst i betydningen av å ha en høy situasjonsforståelse for militær aktivitet i våre nærområder, slik at vi kan gi bidrag til den uten- og sikkerhetspolitiske beslutningsprosessen. Selv om vi har et godt og stadig bedre militært samarbeid med Russland, må vi forholde oss til at dette nabolandet er en regional stormakt med betydningsfull militær aktivitet i våre nærområder. Kunnskap om dette er viktig, og militær etterretningsvirksomhet er derfor en del av den militære oppgaveporteføljen, også i nord.

4 4 KONTROLLERES MOT FREMFØRELSE Som Statens myndighetsutøver til havs, driver Forsvaret ressurskontroll og myndighetsutøvelse, og primært med Kystvakten som virkemiddel. Dette er en primærvirksomhet i nord, og som krever en tidsriktig og presis informasjonstilgang og utviklet situasjonsforståelse. Kontroll av Schengens sjøgrense er egentlig ingen militær primæroppgave, men noe som Forsvaret utøver på vegne av Justisdepartementet. Det krever imidlertid både god overvåkning og situasjonsforståelse, og relevante innsatsmidler. I tillegg til dette, bruker Forsvaret sin situasjonsforståelse til annen støtte til det sivile samfunnet. En stor del av det sivile behovet, men ikke alt, vil kunne dekkes av det som Forsvaret uansett utfører for å støtte militære primæroppgaver. Forsvaret blir derfor største bruker. Som militær sjef har jeg ikke behov for overta oppgaver etter største brukerprinsippet, men som samfunnsborger ser jeg at det er hensiktsmessig å dele ressursene. En del av det militære bildet må skjermes av sikkerhetshensyn, og sivil side har behov for en del detaljinformasjon. Vi tilstreber derfor en viktig nasjonal synergieffekt mellom militær og sivil side, ved at ugradert overvåkningsinformasjon kan overføres fra Forsvaret til sivile beredskapsetater som hovedredningssentralene og Kystverket spesielt. Jeg vil gjerne si litt mer om Forsvarets overvåkning i Nordområdene. Den etterretningsmessige dimensjonen lar jeg av naturlige årsaker ligge. Kystradar Nord er en moderne og fullt operativ kjede av 8 radarer som er integrert og termineres i overvåkningssenteret ved LDKN på Reitan. I tillegg er grensevaktens radar knyttet inn i kjeden. Kystradaren dekker det meste av transittområdet utenfor kysten. Operativiteten er meget god. Radarene gir et sanntids råvideobilde, og det krever godt operatører med erfaring i å tolke bildet. Siden kystradarene gir oss råvideo-bilde, må vi I tillegg benytte store ressurser på å få identifisert bildet, først da gir det oss reell verdi. Automatisk Informasjonssystem (AIS) er opprinnelig et anti kollisjonssystem til bruk mellom fartøy, og som bruker maritim VHF som kommunikasjonsbærer. Det sender ut informasjon om eget fartøy med posisjon, kurs, fart, last, bestemmelsessted etc automatisk. Alle fartøyer bygd etter 1 juli 2002 over 300bt og oppover som seiler internasjonalt skal ha AIS om bord. 500bt og oppover for fartøyer som seiler nasjonalt. Fra 1 jul 2004 skal alle fartøyer på bt og mer ha AIS om bord. I løpet av 2004 skal det i regi av Kystverket monteres AIS mottakere langs hele kysten. Forsvarets maritime VHF kjede brukes som basis. AIS gir god informasjon, og representerer et viktig bidrag for å få bildet i sann tid. LDKN installerte imidlertid systemet på 3 av kystradarstasjonene høsten 2003 som følge av sin rolle som ansvarlig for kystberedskap i Nord-Norge. Dette er en forskuttering på den permanente løsningen, gir oss gode inngangsverdier for resten av overvåkningen. Kystvakten er et bærende element i den daglige overvåkningen. De 7 havgående kystvaktfartøyene settes inn i de områdene hvor det er størst behov, alt etter situasjonen. I tillegg til fartøyenes egne sensorer, utgjør de fartøysbaserte helikoptrene en vesentlig ressurs. Det er besluttet at Forsvaret skal skaffe 14 nye helikoptre til kystvaktfartøyene og de nye fregattene. Dette vil styrke overvåkningskapasiteten gjennom lengre rekkevidde og bedre sensorer. I forhold til statiske systemer representerer Forsvarets mobile plattformer en unik mulighet til nautisk vurdering og oppfølging.

5 KONTROLLERES MOT FREMFØRELSE 5 For å dekke farvannene lengst i nord leier vi også inn sivilt fly. Dette er en kosteffektiv måte å få god oversikt over et område, og gir godt grunnlag for å disponere øvrige ressurser. Flyet er for øvrig det samme som brukes kommersielt internt på Svalbard. Den viktigste flyressursen er imidlertid Luftforsvarets Orion-fly. Flyene er spesialutrustede for overvåkning. Samtidig med at de utfører sine primære militære oppgaver, brukes de for å identifisere og oppdatere andre kontakter, og for å kunne vurdere en situasjon på stedet. Orion-flyene er et veldig godt eksempel på vi kan få en betytydelig sivil nytteeffekt av en militær ressurs. Forsvaret kjøper også bilder fra en kommersiell radarsatellitt som gir en god indikasjon på aktiviteten i områder langt unna, hvor det ellers er liten tilgang til informasjon. Basert på hva vi ser på bildene, gir det oss en god mulighet til å styre både Kystvaktfartøy og Orionfly på en kosteffektivt. Det har vært stilt spørsmål om Norge skulle anskaffe et nasjonalt småsatellittsystem som man selv kunne ha kontroll med. Dersom dette skal anskaffes over forsvarsbudsjettet, er det viktig at behovet vurderes opp mot andre militære behov, og hva en slik satellitt kan gi av informasjon i en skarp situasjon. Når et fartøy kommer inn i vårt område, er vi ofte orientert på forhånd, for eksempel ved at skipets agent har meldt fra. Når fartøyet kommer inn i vårt område, blir det identifisert f eks av Orion, AIS eller av fartøyer, og kontakt med fartøyet blir opprettet. Vi utveksler informasjon, og fartøyene oppfordres til jevnlige rapporter. Denne frivillige dialogen er særdeles viktig, og har ført til at nesten all trafikk holder en forsvarlig avstand til kysten, dvs mer enn 12 nm. Dette er viktig, fordi det øker vår reaksjonstid og mulighet til å sette inn relevante midler hvis det skulle bli nødvendig. Til tross for at det er opprettet trafikk- separasjonssystem innenfor territorialgrensen på strekningen Vardø Nordkapp, fortsetter vi å oppfordre trafikken til å holde mer enn 12 nm avstand fra kysten, i forståelse og koordinering med Kystverket. Vi foretar også en nautisk vurdering, for å få et inntrykk av sikkerheten. Fartøyene som inngår i den statlige slepebåtberedskapen utfører primært dette. Avhengig av fartøyets status i lys av været, vurderer vi om de bør seile lengre ut fra kysten, overvåkning, eskortering med fartøy med slepekapasitet, alternative havner, nødhavner osv. Etter mitt skjønn leverer Forsvaret et betydelig bidrag til sjøsikkerheten. Det sentrale blir da å sørge for at dette bidraget blir utnyttet til samfunnets beste. For aksjoner som skal redde liv, er Hovedredningssentralens ansvar helt entydig. Det er HRS som har ansvaret. Forsvaret støtter med de innsatsmidlene man har. Dette er noe som både gjøres og øves regelmessig, og Forsvaret er også representert i HRS under større aksjoner. Samarbeidet er også gjenstand for regelmessig evaluering. For aksjoner hvor det er oljeforurensning eller det er en forurensningsfare, har Kystverket primæransvaret. Forsvarets døgnbemannede ledelsessentra, med situasjonsforståelse, sambandsmidler og aksjonsmidler, gjør at Forsvaret er tillagt et ansvar for kystberedskap og aksjonsledelse. Dette ansvaret utøves fra Fellesoperativt hovedkvarter i Stavanger, og fra landsdelskommmamdoen. Ansvaret skal sikre handlekraft fra første øyeblikk når en ulykke eller unormal hendelse inntreffer, inntil primæretaten er klar til å overta. Hensikten er å sørge for handlekraft i begynnelsen av aksjonen.

6 6 KONTROLLERES MOT FREMFØRELSE Forsvaret har derfor, i samarbeid med Kystverket, utarbeidet et planverk for kystberedskap og aksjonsledelse. Når Kystverket er klar til å overta, skjer overtagelsen etter en klar prosedyre. Planen har vært benyttet en rekke ganger, og fungerer godt. Inntil Kystverket er fullt operativ mht overvåknings- og ledelsesressurser på døgnbasis, er dette en god løsning. Når Trafikkontrollsentralen i Vardø er operativ, bør rutinene muligens gjennomgås på nytt. Forsvaret vil uansett være en viktig bidragsyter i dette arbeidet. Jeg tror derfor at vi må fortsette planarbeidet. Særlig vil det være viktig å simulere situasjoner for å øve planverket med tanke på å avklare grensesnitt. Dette vil også kunne bidra til å skape synergi mellom bidragsyterne. Etter mitt syn er det både godt mulig og fornuftig å samle enda mer ansvar til en etat, når det gjelder forbyggende samt utøvende ansvar og arbeid innen sjøsikkerhet og beredskap. Kystverket er den etat som peker seg ut for dette. Det er imidlertid neppe hensiktsmessig å samle absolutt alt ansvar til en etat, Enkelte andre etater vil derfor fortsatt ha ansvar og ressurser for sine primære formål, men vil være bidragsytere i den helhetlige beredskapsmodellen. Det er derfor avgjørende at vi oppnår en kosteffektiv drift opp mot de enkelte etatens primæroppgaver, slik at den daglige driften kan gjøres mest mulig rasjonell og kosteffektiv. Det er imidlertid viktig at vi kontinuerlig gjennomgår den sikkerhetsmessige utfordringen vi har på kysten, og at alle bidragsytere samles i dette arbeidet. Vi har et meget godt planverk for dette i dagens KYBAL-plan, men det bør vurderes om dette bør utvides for å dekke nye grensesnitt. Dernest er det viktig at alt planverk øves for å avdekke uklarheter og for å trene aktørene. Sjøsikkerhet er, og vil være et ansvar som omfattes av flere departementers virkefelt. I Norge har vi et system hvor det er Regjeringen som er det nivået hvor trådene fra det enkelte departement samles. Det er viktig at vi legger opp til et system hvor dette ikke blir en tvangstrøye, men i stedet et nettverk hvor de ulike bidragsyterne samhandler minst mulig byråkratisk. Faktisk er det nok slik at vi i større grad bør pleie hverandre, snakke godt om hverandre og i større grad utveksle personell i on the job training. Etter mitt syn er vi kommet langt på vei med å få en effektiv og helhetlig utnyttelse av statlige ressurser på tvers av sektorgrensene. Samarbeidets ånd preger det daglige bildet mellom aktørene. Det er dermed ikke sagt at vi ikke kan bli og må bli enda bedre. Det viktigste å vektlegge fremover er proaktive tiltak.

Forsvarets overvåkning i nordområdene. Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge

Forsvarets overvåkning i nordområdene. Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Forsvarets overvåkning i nordområdene Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Ny forretningsidé for Forsvaret? Militære utfordringer i Nord

Detaljer

Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003

Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003 Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003 Sortland, 30.10 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Samarbeidet med kystvakten om oljevern Samarbeid om oljevern

Detaljer

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet

Detaljer

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Johan Marius Ly, beredskapsdirektør Naionell konferens oljeskadeskydd, Göteborg, 2. desember 2015 Kystverket Kystverkets ansvarsområder

Detaljer

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer?

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Haugesundkonferansen 2004 Statssekretær Janne Johnsen Alle foto: Kystverket Verdier fra havet - Norges framtid Rocknes -ulykken

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Norsk Oljevernberedskap

Norsk Oljevernberedskap Norsk Oljevernberedskap Generell struktur og aktører 3 nivåer Privat beredskap Kommunal beredskap Statlig beredskap Privat beredskap NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) er en sammenslutning

Detaljer

MD - T-1375 Regjeringens handlingsplan for økt sikkerhet og beredskap langs kysten

MD - T-1375 Regjeringens handlingsplan for økt sikkerhet og beredskap langs kysten Page 1 of 8 Nynorsk Sámegiella Normalvisning Innholdsfortegnelse Forrige Neste Lignende dokumenter Forebyggende tiltak Utvidelse av territorialfarvannet Siden 1812 har Norges territorium strukket seg omkring

Detaljer

Norsk Oljevernberedskap. Generell struktur og aktører

Norsk Oljevernberedskap. Generell struktur og aktører Norsk Oljevernberedskap Generell struktur og aktører 3 nivåer Statlig beredskap Privat beredskap Kommunal beredskap Privat beredskap NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) er en sammenslutning

Detaljer

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Justis- og beredskapsdepartementet For: Departementsråd Tor Saglie Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høvik 5. oktober 2012 HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Redningsselskapet viser til

Detaljer

Bodø som beredskapshovedstad i nord

Bodø som beredskapshovedstad i nord Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke

Detaljer

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten?

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Haugesundkonferansen 2004 Kystdirektør Øyvind Stene Sjøsikkerhet og beredskap er prioritert høyt Utfordringer Værhard og komplisert kyst Betydelig

Detaljer

Landsdelskommando Nord-Norge operativ blindtarm eller indrefilet?

Landsdelskommando Nord-Norge operativ blindtarm eller indrefilet? (Må holdes opp mot fremføringen) 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund 27. oktober 2003 ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef for Landsdelskommando Nord-Norge Landsdelskommando Nord-Norge operativ blindtarm

Detaljer

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap Innsatsgruppe kyst IGK Norsk Oljevernforening For Operatørselskap NOFOs formål og hovedoppgave NOFO har som formål å administrere og vedlikeholde en oljevernberedskap som inkluderer personell, utstyr og

Detaljer

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011 Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord NOFO Samarbeidet om oljevern i Norge I over fire tiår har olje- og gassindustrien vært en viktig del av norsk

Detaljer

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi NOFO og Kystverkets teknologiutviklingsprogram Oljevern205 Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi Stavanger 9. september 204 Steinar L.Gyltnes Seksjonsleder,

Detaljer

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Nye konsepter, nye metoder og ny teknologi Eni Norge og partner Statoil har i samarbeid med Norsk Oljevernforening For Operatørselskaper (NOFO) utarbeidet

Detaljer

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1 ressurser pr. 7.02.4 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE Ressurser fra Barriere og 2 kan benyttes i kystnært oljevern NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 2 Operativ organisering

Detaljer

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet TØI rapport 644/2003 Forfatter: Viggo Jean-Hansen Oslo 2003, 82 sider Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet Innledning Som et ledd i arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet,

Detaljer

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Beredskapsforum 2.2.2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Strategi for styrket oljevern i nord Målsettinger og vilkår Organisering av prosjektet

Detaljer

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Fagdirektør Johán H. Williams, Havressurs- og kystavdelingen Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 Sandnessjøen, 24. og 25. mars 2011 Verdier

Detaljer

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Organisasjon Kystdirektorat - Ålesund 40 - Beredskapsavd 32 5 distriktskontor: - Arendal 225 - Haugesund

Detaljer

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3.

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3. Nasjonal beredskap mot akutt forurensning Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3.2011 Hva skal jeg si noe om.. Kystverkets rolle og mandat Ansvar og oppgaver

Detaljer

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører KYSTBEREDSKAPSKONFERANSEN PÅ HELGELAND 2011 NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører Organisasjon - Ressurser - Samarbeid - Teknologiutvikling Strategier/Tiltak www.nofo.no NOFO Samarbeidet om oljevern

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene

Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene Oppdragt juni 2010 fra Regjeringen til Kystverket: Forberede etableringen av et helhetlig system for informasjonsformidling og

Detaljer

Redningstjeneste i Nord

Redningstjeneste i Nord SAR - organisasjon Redningstjeneste i Nord Folk og faktorer i Nord Ressurser www.hovedredningssentralen.no Redningsleder HRS NN Redningsleder HRS NN HRS oppgaver Kunne motta og reagere hurtig på fare-

Detaljer

Kystvakten. Rolle, ansvar og myndighet. Orientering 24.april 2015. Ved Orlogskaptein Erling H. Øksenvåg Leder Fiskeriseksjonen Sjef Kystvakten Stab

Kystvakten. Rolle, ansvar og myndighet. Orientering 24.april 2015. Ved Orlogskaptein Erling H. Øksenvåg Leder Fiskeriseksjonen Sjef Kystvakten Stab Rolle, ansvar og myndighet Orientering 24.april 2015 Ved Orlogskaptein Erling H. Øksenvåg Leder Fiskeriseksjonen Sjef Stab alltid tilstede alltid tilstede Primær oppdrag er å bidra til suverenitetshevdelse

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Nasjonalt Beredskapsseminar mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Oddbjørg V. Greiner Direktør Operativ www.nofo.no Operatørselskap

Detaljer

Beredskap i Kystverket. Stasjonsleder Arvid Hugo Kråkenes Kystdirektoratet - Beredskapsavdelingen Bergen

Beredskap i Kystverket. Stasjonsleder Arvid Hugo Kråkenes Kystdirektoratet - Beredskapsavdelingen Bergen Beredskap i Kystverket Stasjonsleder Arvid Hugo Kråkenes Kystdirektoratet - Beredskapsavdelingen Bergen 1 2 Beredskapsavdelingen Beredskapsdirektør Horten Seksjon for Teknikk og logistikk (BLT) Seksjon

Detaljer

Mareano som kunnskapsleverandør til BarentsWatch Frode Kjersem Kystverket

Mareano som kunnskapsleverandør til BarentsWatch Frode Kjersem Kystverket Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må

Detaljer

UGRADERT. Side 2 av 5

UGRADERT. Side 2 av 5 Til Forsvarsdepartementet Vår saksbehandler: BFO v/regionstyret for Nord-Norge +4791111783, rsl-nord@bfo.no Kopi til Vår referanse 2015/BFO/RSL Vår dato 10.11.2015 Internt Styret i BFO Region Nord-Norge

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Oddvar Larsen Spesialrådgiver Helse Nord RHF Helse Nord RHF Hovedprinsipper og strategi Norsk lovgivning: Ansvar Nærhet Likhet Samvirke Hovedstrategi

Detaljer

Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN

Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN SJØTRANSPORTEN VIKTIG FOR NORGE KYSTVERKETS MÅL Å bidra til effektiv sjøtransport Å sikre trygg ferdsel i norske farvann Å hindre

Detaljer

Et helhetlig informasjons-og overvåkingssystem for de nordlige hav- og kystområder

Et helhetlig informasjons-og overvåkingssystem for de nordlige hav- og kystområder Et helhetlig informasjons-og overvåkingssystem for de nordlige hav- og kystområder Oppdragt juni 2010 fra Regjeringen til Kystverket: Forberede etableringen av et helhetlig system for informasjonsformidling

Detaljer

Etablering av statlig aksjonsledelse under forurensningssituasjoner med ekstremt omfang der petroleumsindustrien er ansvarlig

Etablering av statlig aksjonsledelse under forurensningssituasjoner med ekstremt omfang der petroleumsindustrien er ansvarlig Etablering av statlig aksjonsledelse under forurensningssituasjoner med ekstremt omfang der petroleumsindustrien er ansvarlig Kathrine Idås Seniorrådgiver BEA Kystverkets beredskapsplan Utvides til å omfatte

Detaljer

Kapasitet hos sivile helikopteroperatører for styrket redningstjeneste

Kapasitet hos sivile helikopteroperatører for styrket redningstjeneste Kapasitet hos sivile helikopteroperatører for styrket redningstjeneste Arne Roland, administrerende direktør i CHC Helikopter Service AS og styremedlem NHO Luftfart Kort om oss NHO Luftfart er en interesse-

Detaljer

Beredskap Nordland. Fylkesråd for næring Arve Knutsen. 25.03.2011 s. 1

Beredskap Nordland. Fylkesråd for næring Arve Knutsen. 25.03.2011 s. 1 Beredskap Nordland Fylkesråd for næring Arve Knutsen 25.03.2011 s. 1 Synlige resultater Petroleumsvirksomheten må gi synlige resultater i Nordland. Foto: Gro Eli Sørensen Oljevernberedskapen i nord må

Detaljer

Sjøsikkerhetsanalysen beredskap i forhold til behov. Sjøsikkerhetskonferansen, Haugesund 24/9-2014

Sjøsikkerhetsanalysen beredskap i forhold til behov. Sjøsikkerhetskonferansen, Haugesund 24/9-2014 Sjøsikkerhetsanalysen beredskap i forhold til behov Sjøsikkerhetskonferansen, Haugesund 24/9-2014 Sjøsikkerhetsanalysen 2014 Helhetlig analyse som ser de ulike sjøsikkerhetstiltakene i sammenheng Sammenhengen

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag

Detaljer

Testing & tilpasning av Renomar 1.0 Utført av Vesterålen Fiskeripark

Testing & tilpasning av Renomar 1.0 Utført av Vesterålen Fiskeripark Prosjektrapport Testing & tilpasning av Renomar 1.0 Utført av Vesterålen Fiskeripark Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag...2 2. Bakgrunn og mål...3 3. Resultater av testene utført i Norge og Færøyene...5

Detaljer

Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis

Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis Lørdagsuniversitetet, 13. februar 2016, Tromsø Maaike Knol Norges Fiskerihøgskole Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi UiT Norges

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

Landsorganisasjonen i Norge LO i Vesterålen

Landsorganisasjonen i Norge LO i Vesterålen Landsorganisasjonen i Norge LO i Vesterålen LOs lokalorganisasjon for organisasjonsledd som har medlemmer i Vesterålen, og som omfatter kommunene: Andøy, Bø i Vesterålen, Hadsel, og Øksnes PRESSEMELDING

Detaljer

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen,

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen, Longyearbyen som arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 lysbilde Hvorfor tiltak? Mest tydelige tegn på klimaendringen i Arktis Temperaturen øker dobbelt så mye som andre steder Tidligere

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Nye brukere og Nødnett Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon. @LarsOttoL

Nye brukere og Nødnett Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon. @LarsOttoL Nye brukere og Nødnett Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig Direktoratet for nødkommunikasjon @LarsOttoL Forberedelser til å håndtere «Nye brukergrupper» Nødetatene har betydelige ressurser satt av i sine

Detaljer

Masseskadesituasjoner i utkantstrøk. Kari Schrøder Hansen

Masseskadesituasjoner i utkantstrøk. Kari Schrøder Hansen Masseskadesituasjoner i utkantstrøk Kari Schrøder Hansen Konklusjon Masseskader i utkantstrøk kommer til å skje Vi vet ikke når eller hvor. Planer og basiskunnskaper må være på plass Stikkord: Enkelt,

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

Nye utfordringer krever bedre kyst- og havovervåkning. Foto: Christian Åslund/Greenpeace)

Nye utfordringer krever bedre kyst- og havovervåkning. Foto: Christian Åslund/Greenpeace) FFI-FOKUS F o r s v a r s f a g l i g t i d s s k r i f t u t g i t t a v F o r s v a r e t s f o r s k n i n g s i n s t i t u t t m a i 2 0 0 3 3 Nye utfordringer krever bedre kyst- og havovervåkning

Detaljer

Møtedeltakerne introduserte seg selv og deres rolle i Kystverket og i tilknytning til prosjektet.

Møtedeltakerne introduserte seg selv og deres rolle i Kystverket og i tilknytning til prosjektet. MØTEREFERAT Prosjektnavn : Konseptvalgutredning Stad skipstunnel Prosjektnr : BA000758 Referatnr. : ## / CARPET Fra : Det Norske Veritas Dato : 2010-11-09 Referent : Carl Erik Høy-Petersen Emne Oppsummering

Detaljer

S S ys y s s elm s a e n l nen m p a å n Sva n l e ba n rd

S S ys y s s elm s a e n l nen m p a å n Sva n l e ba n rd Sysselmannen på Svalbard Innhold 2-3 Sysselmannen på Svalbard 4-5 Miljøvern 6-7 Politi og påtale 8-9 Andre gjøremål 10 Satsingsområder 11 Materielle ressurser 12 Om Svalbard Sysselmannen er regjeringens

Detaljer

Akutt forurensning - oljevernberedskap Hilde Dolva

Akutt forurensning - oljevernberedskap Hilde Dolva Akutt forurensning - oljevernberedskap Hilde Dolva Innhold Kystverket og oppgaver Full City aksjonen Oljes egenskaper og skjebne Olje og marine organismer Miljøundersøkelser Kystverkets hovedkontor Kystdirektør

Detaljer

Teknologiutvikling og drift av hurtiggående fartøy og ferger

Teknologiutvikling og drift av hurtiggående fartøy og ferger Teknologiutvikling og drift av hurtiggående fartøy og ferger Hurtigbåt og sikkerhet 2. desember 2010 Sjøulykke med hurtigbåten Helgeland ved Lovund 13. desember 2009. Gjennomgang av funnene fra sikkerhetsundersøkelsen

Detaljer

Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012. Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern. Sjur W.

Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012. Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern. Sjur W. Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012 Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern Sjur W. Knudsen Adm.dir. www.nofo.no Den første tiden.. Fra 1961 hadde Esso

Detaljer

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Goliatfeltet

Detaljer

KYSTVERKETS KURS. Beredskap mot akutt forurensning

KYSTVERKETS KURS. Beredskap mot akutt forurensning KYSTVERKETS KURS Beredskap mot akutt forurensning 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Innledning Senter for marint miljø og sikkerhet 1) Kurs i aksjonsledelse (AKL) 2) Kurs i skadestedsledelse i kyst-/strandsonen (SKL-K)

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

efarled enhanced fairway by electronic means Hva er efarled? Forholdet mellom efarled og enavigasjon Tjenester i efarled Videre arbeid

efarled enhanced fairway by electronic means Hva er efarled? Forholdet mellom efarled og enavigasjon Tjenester i efarled Videre arbeid Navigasjonskonferansen, Sjøkrigsskolen, Bergen 4. desember 2014 efarled enhanced fairway by electronic means Hva er efarled? Forholdet mellom efarled og enavigasjon Tjenester i efarled Videre arbeid 1

Detaljer

Felles situasjonbilde

Felles situasjonbilde Felles situasjonbilde Silje Berger - Kystverket Kristin Klem Huseby - NOFO Felles situasjonsbilde - COP Samarbeid mellom Kystverket og NOFO om kartbasert beredskapsløsning : Kystinfo beredskap NOFO COP

Detaljer

Arkiv nr.: 122. Kystverkets innspill til arbeidet med tiltaksprogram i vannregionene

Arkiv nr.: 122. Kystverkets innspill til arbeidet med tiltaksprogram i vannregionene HOVEDKONTORET Se mottakerliste Deres ref.: Vår ref.: 2013/1163-4 Arkiv nr.: 122 Saksbehandler: Elisabeth Voldsund Andreassen Dato: 19.12.2013 Kystverkets innspill til arbeidet med tiltaksprogram i vannregionene

Detaljer

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Nordisk samarbeid, Hagaerklæringen Erklæring om nordisk samarbeid vedtatt på nordisk ministermøte i 2009, Hagaerklæringen

Detaljer

Innspill til Transportplan for Nordland

Innspill til Transportplan for Nordland Sør-Helgeland Regionråd v/ Arnljot Arntsen 8900 Brønnøysund Brønnøysund, 3.11.11 Innspill til Transportplan for Nordland Brønnøy Havn KF vil med dette melde inn Brønnøyleden som tiltak i transportplan

Detaljer

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger Haugesund, 31.01.2012 Finn Martin Vallersnes Utenriksdepartementets oppgave er å arbeide for Norges interesser internasjonalt. Norges interesser bestemmes

Detaljer

Kystdirektoratets beredskapsavdeling

Kystdirektoratets beredskapsavdeling Kystdirektoratets beredskapsavdeling Sjøsikkerhet og oljevernberedskap Regional beredskapskonferanse Nord-Trøndelag 14-15. Juni 2005 Fagrådgiver Morten Hauge Innhold: Kystverket/Kystdirektoratet Trusselbildet,

Detaljer

Nødoperasjoner i nordlige farvann

Nødoperasjoner i nordlige farvann Nødoperasjoner i nordlige farvann Presentasjon - Maritim innovasjon 2009 2009.03.13 Tor Einar Berg Innholdsoversikt Utfordringer knyttet til nødoperasjoner i nordlige farvann Forskjellige former for nødoperasjoner

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys

Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys Brigader Tor Sæther, Sjef lokal øvingsledelse Innhold Øvelsenes hensikt Fakta om øvelsene Øvingsaktiviteten (tid/sted) Sikkerhet

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Exercise Barents Rescue 2005

Exercise Barents Rescue 2005 Barents Rescue 2005 Exercise Barents Rescue 2005 Brannsjefkonferansen i Alta 30. mai 2008 v/helge Eidsnes Organisering av BR 2005 v/utenriksdept Sentral planleggingsgruppe Aktive deltakere 1 Øvingsledelse

Detaljer

MARITIM IT FORSKNINGSRÅDSDAGEN Oslo Konserthus 17.SEPTEMBER 1998 FoU direktør Svein Ording Kystdirektoratet

MARITIM IT FORSKNINGSRÅDSDAGEN Oslo Konserthus 17.SEPTEMBER 1998 FoU direktør Svein Ording Kystdirektoratet MARITIM IT FORSKNINGSRÅDSDAGEN Oslo Konserthus 17.SEPTEMBER 1998 FoU direktør Svein Ording Kystdirektoratet Fremføring av skip er vanskelig nesten uansett område, men spesielt i våre farvann. Seilas på

Detaljer

MS GODAFOSS GRUNNSTØTNING 17. FEBRUAR 2011 KL. 2005

MS GODAFOSS GRUNNSTØTNING 17. FEBRUAR 2011 KL. 2005 MS GODAFOSS GRUNNSTØTNING 17. FEBRUAR 2011 KL. 2005 Stavern 03.03.2011 Oljevern av Stein Storlien Agenda Litt om Redningsselskapet Varsling Redningsskøytens logg fra innledende fase. Synspunkter fra besetningen

Detaljer

Redningsselskapet er ryggraden i norsk sjøredning. Redningsselskapet Trygg på sjøen

Redningsselskapet er ryggraden i norsk sjøredning. Redningsselskapet Trygg på sjøen Redningsselskapet er ryggraden i norsk sjøredning Redningsselskapets formål Redde liv Berge verdier Verne kystmiljøet Opplysnings- og ulykkesforebyggende arbeid for å bedre sikkerheten til sjøs Vår flåte

Detaljer

KØBENHAVNAVTALEN PLAN FOR SAMARBEIDE KAPITTEL 4 NASJONAL ORGANISASJON

KØBENHAVNAVTALEN PLAN FOR SAMARBEIDE KAPITTEL 4 NASJONAL ORGANISASJON KAPITTEL 4 NASJONAL ORGANISASJON Antall sider: 8 Denne side er nr. 1 OG BEKJEMPELSESMATERIELL Revisjon 5 Dato: 03/11 4.3 Norge 4.3.0 Innhold 4.3 NORGE... 1 4.3.1 ORGANISERING AV BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING...

Detaljer

Mål for øvelsen del 1 og 2

Mål for øvelsen del 1 og 2 SNØ 2010 evaluering Evalueringsgruppen: Tone D. Bergan, DSB, Tove Heidi Silseth, Helsedirektoratet, Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, Olav Sønderland, Politidirektoratet, Asle Michael

Detaljer

Hvordan kan havbruk, fiskeri og olje/gassvirksomhet få likeverdige muligheter til utvikling, samtidig som miljøet blir ivaretatt.

Hvordan kan havbruk, fiskeri og olje/gassvirksomhet få likeverdige muligheter til utvikling, samtidig som miljøet blir ivaretatt. HAVET DEN STORE SKATTEKISTEN. Svolvær 6. mai 2004 Hvordan kan havbruk, fiskeri og olje/gassvirksomhet få likeverdige muligheter til utvikling, samtidig som miljøet blir ivaretatt. Av politisk rådgiver

Detaljer

Innst. S. nr. 178. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra samferdselskomiteen. St.meld. nr. 14 (2004-2005)

Innst. S. nr. 178. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra samferdselskomiteen. St.meld. nr. 14 (2004-2005) Innst. S. nr. 178 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra samferdselskomiteen St.meld. nr. 14 (2004-2005) Innstilling fra samferdselskomiteen om På den sikre siden - sjøsikkerhet og oljevernberedskap

Detaljer

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap -

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap - Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap - Johan Marius Ly Beredskapsdirektør KLIF/ OLF Beredskapsforum, 2. februar 2011 Hva skal jeg si noe om.. Fra Full City

Detaljer

MTF Landsmøte 2011 MTU Vedlikehold vs Flyvedlikehold

MTF Landsmøte 2011 MTU Vedlikehold vs Flyvedlikehold MTF Landsmøte 2011 MTU Vedlikehold vs Flyvedlikehold Mats Torbiornsson 13. Mai 2011 Krav, etablering og gjennomføring av vedlikehold på helikopter Side 2 Norsk Luftambulanse AS Påbegynt 9.924 oppdrag hvorav

Detaljer

FFI i 2015 og trekantsamarbeidet mellom FORSVARET INDUSTRIEN FFI

FFI i 2015 og trekantsamarbeidet mellom FORSVARET INDUSTRIEN FFI FFI i 2015 og trekantsamarbeidet mellom FORSVARET INDUSTRIEN FFI 1 2 Trekantmodellen er navnet vi bruker på den måten vi samhandler på i forsvarssektoren for å ta fram avansert teknologi på en kosteffektiv

Detaljer

Krav til fiskefartøyer i oljevernberedskap

Krav til fiskefartøyer i oljevernberedskap Krav til fiskefartøyer i oljevernberedskap Trond Nygård Stasjonssjef Sjøfartsdirektoratet stasjon Sandnessjøen Gjennomgang Bakgrunn og prosess for forskriften Sjøfartsdirektoratets mål med forskriften

Detaljer

Referat møte i NORDREDs kontaktgruppe 4. 5.november 2010 - Reykjavik

Referat møte i NORDREDs kontaktgruppe 4. 5.november 2010 - Reykjavik Referat møte i NORDREDs kontaktgruppe 4. 5.november 2010 - Reykjavik 1. Nytt fra de nordiske land a. Norge: i. Kjøp av nye redningshelikoptre status: 1. Det har pågått en kvalitetssikringsprosess, som

Detaljer

Kystverket Delrapport 1

Kystverket Delrapport 1 Delrapport Som en del av bestillingen har Samferdselsdepartementet bedt Kystverket om å bearbeide prosjektets mål og krav med det formål å oppnå tilfredsstillende sammenheng og konsistens mellom disse.

Detaljer

Maritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Norvald Kjerstad

Maritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Norvald Kjerstad Utfordringer for sjøsikkerhet sikkerhet i polare områder av Norvald Kjerstad Professor, Nautical Science Høgskolen i Ålesund / Høgskolen i Tromsø nk@hials.no Maritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Det

Detaljer

Beredskap mot akutt forurensning

Beredskap mot akutt forurensning Beredskap mot akutt forurensning - Ansvar, roller og forventinger - Johan Marius Ly Beredskapsdirektør Sjts Sikkerhetsseminar 2013 15. oktober Kystverkets ansvarsområder Maritim infrastruktur og maritime

Detaljer

Luftforsvarets 330 skvadron 2014

Luftforsvarets 330 skvadron 2014 Luftforsvarets 330 skvadron 2014 Visjon 330 skvadron Overordnet organisasjon Justisdepartementet Redningstjeneste Innkjøp av helikoptre Forsvarsdepartementet Driftsansvar for Sea King Utdanning personell

Detaljer

Planlegging for krisehåndtering

Planlegging for krisehåndtering Planlegging for krisehåndtering Bjørn Ivar Kruke ESRA Norge-seminar på UIS 8. november 2012 Eksempel: politiets helikopterberedskap Politihelikopteret på Gardermoen Bruk av forsvarets helikoptre, for eksempel

Detaljer

Vi er i ferd med å ruste opp Luftforsvaret

Vi er i ferd med å ruste opp Luftforsvaret Vi er i ferd med å ruste opp Luftforsvaret Tale ved Luftmaktseminaret 1. februar 2011 Forsvarsminister Grete Faremo (sjekkes mot framføring) Om ettermiddagen, søndag 2. mai i fjor gikk alarmen i operasjonssenteret

Detaljer

Sammendrag - høringsuttalelse til Forsvarssjefens Fagmilitære råd

Sammendrag - høringsuttalelse til Forsvarssjefens Fagmilitære råd SØRREISA KOMMUNE Ordføreren Dato: 04.01.2012 Deres ref: Arkiv - arkivsak: X10-11/157 Vår ref: 140/12 Direkte telefon: 77875001 E-post: paul.dahlo@sorreisa.kommune.no Org.nr. 940755603 Sammendrag - høringsuttalelse

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

Høring Forslag til forskrift om bruk av fartøy i oljevernberedskap

Høring Forslag til forskrift om bruk av fartøy i oljevernberedskap Vår dato Vår referanse og arkivkode 03.09.2010 201021803-1/ Deres referanse Vår saksbehandler / Direkte telefon Yngve Folven Bergesen 52 74 53 55 Se liste over høringsinstanser Høring Forslag til forskrift

Detaljer

Innspill til Melding til Stortinget om forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning. Innspillskonferanse 3.

Innspill til Melding til Stortinget om forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning. Innspillskonferanse 3. Innspill til Melding til Stortinget om forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning Innspillskonferanse 3. april 2014 Arve Dimmen, sjøsikkerhetsdirektør Johan Marius Ly, beredskapsdirektør

Detaljer

Skal Lofoten/Vesterålen åpnes for kystnær olje- og gassvirksomhet

Skal Lofoten/Vesterålen åpnes for kystnær olje- og gassvirksomhet Vågan Næringsforening i samarbeid med Svolvær Fiskerihavn Seminar 26. mai 2008 Skal Lofoten/Vesterålen åpnes for kystnær olje- og gassvirksomhet Johan Petter Barlindhaug Styreleder, North Energy Prof.

Detaljer