Vedlegg 2 - DKS i Osloskolen

Transkript

1 Utdanningsetaten Foto: Elin Aasheim. Skulptur av Elin Aasheim

2 Utdanningsetaten Side 3 Innholdsfortegnelse 1. Osloskolenes vurderinger DKS utøveres rapporter DKS faggruppens observasjoner Det muliges kunst Kulturutredningen Forskningsrapport 2013 Den kulturelle skolesekken Ludvigsenutvalgets utredninger og blogg Mål og retningslinjer for Den kulturelle skolesekken... 11

3 Utdanningsetaten Side 4 1. Osloskolenes vurderinger Alle lærere som har elever som deltar på DKS produksjoner oppfordres til å sende en vurdering i etterkant i et standard elektronisk vurderingsskjema. I vurderingsskjema stilles spørsmål om: Utøverens profesjonalitet på Det kunstneriske Formidling Det praktiske Skolens profesjonalitet på Forberedelsen av elevene Integrering av opplevelsen i læringsarbeidet Det praktiske I tillegg gis skolene anledning til å komme med andre tilbakemeldinger i et åpent kommentarfelt. Skolenes tilbakemeldinger registreres fortløpende i løpet av skoleåret. Ved slutten av hvert skoleår sammenfattes alle vurderingene. DKS noterer og registrer viktige tilbakemeldinger både fortløpende og samlet ved skoleårsslutt, med spesielt fokus på følgende: Om det er noen generelle tendenser, utvikling, utfordringer eller annet som går igjen i mange vurderinger som faggruppen skal følge opp Om det er tilbakemeldinger på spesielle produksjoner som utmerker seg positivt eller negativt som DKS skal følge opp Om det er tilbakemeldinger på samarbeidet med DKS av positiv eller negativ karakter som DKS skal følge opp

4 Utdanningsetaten Side 5 2. DKS utøveres rapporter Alle utøvere i DKS Oslo sitt program forplikter seg til å levere en rapport etter gjennomføring. Rapportmalen ligger nedlastbar på DKS sine hjemmesider, og inneholder følgende overskrifter: Fakta om produksjonen Beskrivelse av opplegg og gjennomføring Vurdering av egen gjennomføring og av møtene med elevene og skolen Tilbakemeldinger på samarbeidet med DKS Åpent kommentarfelt Ved slutten av hvert skoleår sammenfattes alle utøvernes rapporter, og DKS noterer og registrer viktige tilbakemeldinger, med spesielt fokus på følgende: Om det er noen generelle tendenser, utvikling, utfordringer eller annet som går igjen i mange rapporter som faggruppen skal følge opp Om det er tilbakemeldinger på skoler eller trinn som utmerker seg positivt eller negativt i rapportene som DKS skal følge opp Om det er tilbakemeldinger på samarbeidet med DKS av positiv eller negativ karakter som DKS skal følge opp

5 Utdanningsetaten Side 6 3. DKS faggruppens observasjoner Faggruppen for DKS praktiserer jevnlige besøk til kulturinstitusjonene og skolene for å overvære gjennomføringer med DKS. Rutinene for dette er som følger: Før skolestart: Gjennomgang av utøveres rapporter fra forrige skoleår, og registrering av hvilke skoler som får spesielle tilbakemeldinger i disse, enten av positiv eller negativ karakter. Etter påmeldings- og tildelingsperioden i august: Gjennomgang av skolenes kulturprogram, og registrering av skoler med høy, middels og lav deltakelse. Oppsett av en skolebesøksplan: Skoler med middels og lav deltakelse prioriteres, og skoler som har spesielle bemerkninger i utøveres rapporter prioriteres. Ved besøk på skolene: Det avtales møte med kulturkontakten før eller etter gjennomføringen, og DKS har med seg et knippe tentative spørsmål: Hvordan det går som kulturkontakt? Hvordan er DKS organisert hos dere? Er ledelsen involvert? Er lokalene ok til DKS-bruk? Er informasjonen fra oss god nok/ofte nok/for mye? Finner du fram på hjemmesiden vår? Har du andre kommentarer?

6 Utdanningsetaten Side 7 4. Det muliges kunst Ekspertgruppe for kunst og kultur i opplæringen ble oppnevnt av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet høsten I mandatet for ekspertgruppas arbeid beskrives behovet for å få en bedre koordinert og samlet innsats i arbeidet med kunst og kultur for barnehage og skole. Statsrådene har i rapporten Det muliges kunst fått en liste med ti konkrete tiltak som råd fra ekspertgruppen. Ekspertgruppen anbefaler samarbeid mellom sektorene og et reelt samarbeid mellom Den kulturelle skolesekken og kulturskolen, som del av den kulturelle grunnmuren lokalt. Ekspertgruppens sammensetning: Leder: Eirik Birkeland, musiker og tidligere rektor ved Norges Musikkhøyskole. Magne Espeland, professor ved Høgskolen Stord/Haugesund, avd. for lærarutd. og kulturfag Berit Kirksæther, rådgiver i rådmannens fagstab i Trondheim Aslak Sira Myhre, daglig leder av Litteraturhuset Ole Hamre, musiker og kunstnerisk leder i Fargespill Elisabeth Sørheim, formidlingsleder i Norske kunsthåndverkere Ann Evy Duun, kulturskolerektor i Fosnes kommune Sissel Andsnes, tidligere leder for DKS i Karmøy kommune Relevans for DKS: Utvalgets rapport er relevant i DKS sitt arbeid med videreutvikling både fordi kunnskap om de forskjellige tiltakene og satsningene som vedrører kunst- og kultur i opplæringen generelt har betydning for både innhold og organisering av DKS, men også fordi utredningen spesifikt omtaler DKS og kommer med observasjoner og råd til politikerne ift ordningen. Les rapporten

7 Utdanningsetaten Side 8 5. Kulturutredningen 2014 I statsråd ble det opprettet et utvalg som skulle gjennomgå kulturpolitiske mål, virkemidler og tiltak i perioden etter 2005, og fremme forslag om endringer i disse på bakgrunn av sine vurderinger. Anne Enger, fylkesmann i Østfold, ledet utvalget, som ellers var sammensatt av personer med bred kunnskap om norsk kultur- og samfunnsliv. Utvalget leverte sin NOU 2013: 4 Kulturutredningen2014 til kulturminister Hadia Tajik 4. mars Sekretariatet: Utredningsleder Erik Henningsen og Rådgiver Live Nermoen Utvalgets sammensetning: Leder: Anne Enger, Moss Fylkesmann i Østfold, tidligere kulturminister ( ) Anne Eriksen, Oslo Professor, kulturforsker ved UiO Karen Espelund, Trondheim tidligere generalsekretær Norsk Fotballforbund, nå fylkesdirektør for kultur og kommunikasjon, Sør-Trøndelag Lene Hansen, Tromsø grunnlegger av Riddu Riđđu festivalen Corinne Lyche Campos - danser og produsent Marit Eikemo, Bergen - Forfatter og journalist, leder Litteratursymposiet i Odda Ingrid Røynesdal, Bergen - klassisk pianist og statsviter, avdelingsdirektør Troldhaugen Tale Hungnes, Oslo - generalsekretær LNU Kjell Magne Mælen, Tromsø - dekan UiT, doktorgrad i publikumsutvikling Martin Revheim, Oslo direktør i MIC. Grunnlegger av Blå, tidligere leder Kongsberg Jazzfestival og kringkastingsorkesteret Eivind Nåvik, Lillehammer konsulent for Kulturskolerådet i Oppland og Hedmark Sjur Paulsen, Stavanger daglig leder, Filmkraft Rogaland AS Geir Berdahl, Bærum forlagssjef Oktober, leder Forleggerforeningen Arne Nøst, Stavanger maler, grafiker, musiker med mer. Teatersjef Rogaland Teater Relevans for DKS: Utvalgets rapport er relevant i DKS sitt arbeid med videreutvikling både fordi kunnskap om kunst- og kulturpolitikk generelt har betydning for både innhold og organisering av DKS, men også fordi utredningen spesifikt omtaler DKS og kommer med observasjoner og råd til politikerne ift ordningen. Les utredningen

8 Utdanningsetaten Side 9 6. Forskningsrapport 2013 Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken kan sies å være både et kulturpolitisk og et utdanningspolitisk prosjekt. Men hva betyr ordningen for kunstnere, elever, lærere og forvaltere? Hvordan jobber skolene, kommunene og fylkeskommunene med Den kulturelle skolesekken? Hvordan velges prosjektene? Dette er noen av spørsmålene som utforskes i boka som nå er publisert. Boka er et resultat av det treårige forskningsprosjektet om Den kulturelle skolesekken utført av Uni Rokkansenteret og Høgskolen i Bergen i perioden på anbudsoppdrag fra Kulturdepartementet. Prosjektleder Jan-Kåre Breivik har sammen med Catharina Christophersen redigert boka Den kulturelle skolesekken, som er en artikkelsamling som beskriver hvordan ordningen forstås og tolkes av ulike aktører: elever, lærere, kunstnere og forvaltere. Elevene, lærerne og kunstnerne Flere av elevene som er intervjuet har et selvfølgelig og positivt forhold til kunst og kultur i skoletiden og mange ser ut til å være åpne for ulike sjangre og uttrykk. Noen yter også motstand mot forventninger som stilles til dem som disiplinert publikum. Ønsket om deltakelse og involvering er størst hos de yngre barna, mens eldre barn og ungdommer i større grad reflekterer over kunstens rolle i livet. Lærerne som har deltatt i studien er svært positive både til skolesekken som ordning og til kunstnere og mener den kan gi viktige bidrag til elevenes faglige, personlige og sosiale vekst. De er dessuten positive til det faglige utbyttet de selv kan få ved å jobbe tett på kunstnerne. - Likevel kan det være vanskelig for lærerne å finne en plass innenfor ordningen og det er grunn til å stille spørsmål ved at lærerne i mange tilfeller settes på sidelinjen, sier prosjektleder Jan-Kåre Breivik, ved Uni Rokkan-senteret. Flere av kunstnerne er kritiske til det de oppfatter som en manglende gjennomsiktighet og forutsigbarhet i utvalgsprosesser og programmering. I boka reises det også spørsmål omkring skolesekkens mulige slagside mot en snill og tekkelig kunstformidling, hvor utvelgernes smaksprefeanser ser ut til å dominere. I forlengelsen av dette reises spørsmålet om Den kulturelle skolesekken virkelig er for alle. Les forskningsrapporten

9 Utdanningsetaten Side Ludvigsenutvalgets utredninger og blogg I juni 2013 ble det nedsatt et utvalg som skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Professor Sten Ludvigsen leder utvalget, og arbeidet skal være sluttført i Utvalgets sammensetning: Leder: Professor Sten Ludvigsen, Oslo Styreleder Kjersti Kleven, Ullsteinvik Journalist Sigve Indregard, Oslo Skolesjef Eli Gundersen, Stavanger Rektor Tormod Korpås, Sarpsborg Lege/samfunnsdebattant Bushra Ishaq, Oslo Prosjektleder Helge Øye, Gjøvik Professor Mari Rege, Stavanger Doktorgradsstipendiat Sunniva Rose, Oslo Lektor Daniel Sundberg, Växjö, Sverige Professor Jens Rasmussen, København, Danmark Sekretariatet ledes av Hege Nilssen. Blogg For utvalget har åpenhet rundt dilemmaer og diskusjoner vært viktig. Gjennom bloggen, ønsker utvalget å invitere flest mulig inn i arbeidet frem mot hovedutredningen. På bloggen ligger utvalgets sakspapirer, referater og oppsummeringer utvalget har fått fra forskningsmiljøer og nasjonale sentre. Ludvigsen-utvalget, som ligger under Kunnskapsdepartementet (KD), har det redaksjonelle ansvaret for disse sidene. Departementenes servicesenter (DSS) bistår med drift og utvikling. Det er Ludvigsen-utvalget selv som skriver på bloggen eller inviterer andre til å skrive. Alle kan kommentere på innleggene, så lenge kommentarene er i tråd med retningslinjene som fremgår på bloggsidene. Relevans for DKS Utvalgets utredninger og diskusjonene på bloggsidene er relevante i DKS sitt arbeid med videreutvikling både fordi DKS er og skal være en del av opplæringen generelt, men også fordi kreative kompetanser, innovasjon, evne til nysgjerrighet og samarbeid og arbeid med praktisk estetiske fag og kulturforståelse vektlegges spesielt. Les bloggen, der også saksdokumenter og utredninger kan lastes ned

10 Utdanningsetaten Side Mål og retningslinjer for Den kulturelle skolesekken Hva er Den kulturelle skolesekken? Den kulturelle skolesekken (DKS) er et samarbeid mellom Kultur- og Kunnskapsdepartementet. Prinsippene er nedfelt i St.meld. 8 ( ) Kulturell skulesekk for framtida. 1 Ordningen finansieres av overskuddet fra Norsk Tipping A/S, og blir kanalisert gjennom Kulturdepartementet. Ordningen er for alle elever i grunn- og videregående opplæring. Hvorfor står Den kulturelle skolesekken på timeplanen? DKS er en del av opplæringen i skolen, med særlig relevans ift. generell del av læreplanene. Overskriftene i generell del av læreplanverket er: Det meningssøkende mennesket, det skapende mennesket, det arbeidende, allmenndannende, samarbeidende, miljøbevisste og integrerte mennesket. De nasjonale målene for Den kulturelle skolesekken er: Mål 1: Sikre et profesjonelt kulturtilbud til alle elever i grunn- og videregående skole Mål 2: Legge til rette for at elevene skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for kunst- og kulturuttrykk av alle slag Mål 3: Bidra til å utvikle en helhetlig og bevisst innlemmelse av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål Nasjonale prioriteringer Særskilte satsningsområder nasjonalt kan oppsummeres med følgende stikkord: 1. Kulturelt mangfold; øke elevenes kunnskap om og respekt for kulturelt mangfold 2. Kultur, inkludering og deltaking; legge til rette for at alle får tilgang til å delta 3. Samiske kunst- og kulturuttrykk; styrke kunnskapen om det samiske 4. Språklig identitet; ønskelig med en viss andel nynorsk språklige tilbud Hva særpreger Den kulturelle skolesekken i Oslo? Oslo er en internasjonal storby og mangfoldighet kjennetegner både kulturlivet og byens befolkning. Oslo favner om alt fra store nasjonale og kommunale institusjoner til enkeltstående kunstnere. Mangfoldet blant både elevene og i kulturlivet blir både en styrke og en utfordring i arbeidet med å gi elevene et kulturtilbud av høy kvalitet. Oslo har følgende prioriteringer skoleåret 2015/16: 1. Produksjoner som vektlegger identitet og fellesskapsfølelse til Oslo gjennom å møte og oppleve byens samtidskultur og kulturminner 2. Produksjoner som utfordrer elevenes kreativitet og nysgjerrighet, gjennom elev- og lærermedvirkning 3. Produksjoner som benytter varierte formidlingsformer og læringsarenaer 4. Produksjoner som kan bidra til å markere nasjonale og kommunale jubileer/feiringer innenfor skoleåret 1

11 Utdanningsetaten Strømsveien 102 Pb 6127 Etterstad, 0602 Oslo Tlf: Faks: