Den kulturelle skolesekken i Osloskolen

Transkript

1 Utdanningsetaten Foto: Erik Berg, I Fokinens verden

2 Utdanningsetaten Side 3 Innholdsfortegnelse 1. Dokumentinformasjon og referanser... 4 Innspillsseminar den videregående skolen, februar Innspillsseminar grunnskolen, juni Brukerundersøkelse den videregående skoen, høsten Brukerundersøkelse grunnskolen, våren Osloskolenes vurderinger av produksjoner 2014 og Utøveres rapporter 2014 og Faggruppens observasjoner... 4 Det muliges kunst. 10 råd til kunnskaps og kulturdepartementet Kulturutredningen 2014, Enger-utvalget... 4 Forskningsrapport 2013, Uni Rokkan senteret og høyskolen i Bergen... 4 Ludvigsenutvalgets utredninger og blogg... 4 Mål og retningslinjer for Den kulturelle skolesekken nasjonalt og kommunalt i Oslo Justeringer i modell og administrasjon Justeringer i modellen Justeringer i organisering og administrasjon Utviklingsområder... 10

3 Utdanningsetaten Side 4 1. Dokumentinformasjon og referanser Dette dokumentet er en oppsummering av en kartleggingsprosess Den kulturelle skolesekken i Oslo har gjennomført i Den kulturelle skolesekken vil heretter bli omtalt som DKS. Målet med arbeidet har, med utgangspunkt i brukerperspektivet; elev, lærer og skole, og formålsperspektivet; mandat og ordningens intensjon, vært å avdekke hva som fungerer godt, mangler, behov og forbedringspotensial i DKS Oslo. Resultatet er en justert DKSmodell for Osloskolen, og justeringene har blitt gradvis innført i løpet av prosessen. Alle justeringene er implementert fra og med høsten DKS sin styringsgruppe har blitt holdt løpende orientert om arbeidet i programinnstillingene for skoleåret 2014/15 og 2015/16. Programforslagene er godkjent av byråden. Dokumentet er delt i 3: DKS i Osloskolen, oppsummering Vedlegg 1: Innspillsseminarer og brukerundersøkelser Vedlegg 2: Andre kilder, rapporter og forskning Undersøkelser, rapporter og bakgrunnsmateriale som har dannet fundament for arbeidet med å justere modellen er følgende: Innspillsseminar den videregående skolen, februar 2015 Innspillsseminar grunnskolen, juni 2014 Brukerundersøkelse den videregående skoen, høsten 2015 Brukerundersøkelse grunnskolen, våren 2014 Osloskolenes vurderinger av produksjoner 2014 og 2015 DKS-utøveres rapporter 2014 og 2015 DKS-faggruppens observasjoner Det muliges kunst. 10 råd til kunnskaps og kulturdepartementet Kulturutredningen 2014, Enger-utvalget 2 Forskningsrapport 2013, Uni Rokkan senteret og høyskolen i Bergen 3 Ludvigsenutvalgets utredninger og blogg 4 Mål og retningslinjer for Den kulturelle skolesekken nasjonalt og kommunalt i Oslo o Stortingsmelding 8 Kulturell skulesekken for framtida o Tildelingsbrevet som følger spillemiddeltildelingen fra Kulturdepartementet o Læreplanverket o s budsjett og prioriteringer

4 Utdanningsetaten Side 5 2. Justeringer i modell og administrasjon 2.1 Justeringer i DKS-modellen Elementer som har vært vurdert, og justeringer som er foretatt m.h.t. programmodell: Faste produksjoner; Videreføres med noen justeringer jamfør punkt og Valgfrie produksjoner trinn: Videreføres uten endring, jamfør punkt Prosjekter trinn: Videreføres med noen justeringer jamfør punkt SKUP trinn: Videreføres med noen justeringer jamfør punkt Bydelstiltak: Er avviklet, jamfør punkt Bonusproduksjon: Er implementert, jamfør punkt Produksjoner "i andre kontekster": Prioriteres ikke, jamfør punkt Justering fast trinnbasert meny for grunnskolen Fast trinnbasert produksjon for grunnskolen er obligatorisk. Hensikten er at hver elev har fått presentert alle kunst- og kulturuttrykkene på ulike kulturarenaer i løpet av grunnskolen. På denne måtens sikres et helhetlig kulturprogram overfor den enkelte elev. Fast trinnbasert meny utgjør ett kunstmøte per skoleår per elev. Endringer / justeringer for 4. trinn og 8. trinn 4. trinn: Bymuseet har pilotert med en ny produksjon skoleåret 2015/16, På sporjakt i Oslohistorien. Gjennomføringen har vært vellykket, og produksjonen implementeres som fast for alle 4. trinns elever. 8. trinn: Norsk filminstitutt (NFI) har pilotert med en videreutviklet versjon av Stumfilmkonsert. Gjennomføringen har vært vellykket, og produksjonen implementeres som fast for alle 8. trinns elever. Begrunnelse Fast produksjon på 4. trinn og 8. trinn har tidligere vært Oslokino på 4. trinn og en meny med produksjoner fra kulturarvsmuseer på 8. trinn. Begge tilbudene hadde varierende kvalitet. DKS foretok derfor en ekstraordinær utlysning i 2014 og etterspurte produksjoner innen film og kulturarv til 4. og/eller 8. trinn. NFI sitt forslag, Stumfilmkonsert, ble kvalitetssikret og godkjent for en pilot høsten 2015 på 8. trinn. Bymuseets tilbud På sporjakt i Oslohistorien for 4. trinn ble også pilotert på høsten Piloteringene har vært vellykket og produksjonene implementeres i fast trinnbasert meny. Endringer / justeringer for 6. trinn og 10. trinn 6 trinn: Teknisk Museum tas ut av menyen blant annet fordi kulturuttrykket for 6. trinn endres fra kulturarv til scenekunst og en ny produksjon: Møt en kulturinstitusjon. Trinnet fordeles på fire, kulturinstitusjoner: Det Norske Teatret, Nationaltheatret, Oslo Nye Teater og Den Norske Opera & Ballet. Elevene får en omvisning i kulturhuset. På omvisningen møter de, forskjellige yrkesgrupper og de

5 Utdanningsetaten Side 6 får en smakebit fra kulturhusets program. Dette implementeres som fast for alle 6. trinns elever. 10 trinn: Tas ut av det obligatoriske 10-årige løpet. Begrunnelse Teknisk museum er lett tilgjengelig og hyppig besøkt av osloelever også utenom DKS. DKS prioriterer å fokusere på mer spesialtilpassede faste produksjoner. Videre er kulturarvssjangeren godt ivaretatt ved Oslo Museum i fast meny, og i den valgfrie menyen, der produksjoner fra Teknisk Museum vil kunne inngå. Teaterforestillingene tas ut av den faste menyen fordi dette behovet er dekket av den valgfrie menyen. Videre er forestillingene ved de store kulturinstitusjonene i Oslo tilgjengelige overfor elevene også på fritiden. Elevenes møte med hverdagen på kulturhusene gir bredere innsikt i Oslos kulturliv. 10. trinn tas ut av fast obligatorisk løp fordi o Vi får mange tilbakemeldinger om at skoletidsplan for 10. trinn er meget stram. o Fokus på kvalitet og spillemiddeltildelingen står stille: Vi prioriterer en solid og kvalitativt god fast meny til 1. 9.trinn innenfor samme budsjett. o Tidspresset og kravet til måloppnåelse tilspisses på 10. trinn med tanke på overgangen til vgs. Lærerne ser tydeligere nødvendigheten av å kunne velge produksjoner som kan tilpasses den enkel klasses læringsforløp og fagplan. 10. Trinnet tas ut av fast meny, men vil i større grad prioriteres ved tildeling av valgfrie produksjoner. Videreføres uten endring trinn: Oppsøkende frigrupper med interaktive produksjoner 3. trinn: Bibliotekar besøker elevene, og elevene nærmeste filial, Deichmanske 5. trinn: Konsert i Konserthuset, Filharmonien 7. trinn: Omvisning og verksted på Munchmuseet 9. trinn: Forfatterbesøk, Norsk Forfattersentrum Begrunnelse Tilfredshetsmålinger fra skolene, utøvernes rapporter og kartleggingen DKS har gjennomført (ref. vedlegg 1) tilsier at disse produksjonene er kvalitativt gode både mht. kunstnerisk kvalitet, men også mht. logistikk / administrasjon. Leverandører til faste produksjoner må kunne håndtere et stort antall elever, og kvalitet i administrasjonen har betydning for kvalitet på opplevelsen, både for elev og lærer Justering fast meny for grunnskolen fra Rikskonsertene Fast produksjon fra Rikskonsertene (RK) er også obligatorisk, og tildeles skolene slik at hver elev får en helhetlig meny som består av møter med alle typer musikkuttrykk. Fast meny fra RK utgjør to kunstmøter per skoleår per elev. Endringer / justeringer

6 Utdanningsetaten Side 7 Særlig på ungdomstrinn vil produksjonsteamet og DKS samarbeide om å finne gode løsninger som ivaretar skolenes behov på en mindre "standardisert" måte enn før. Det være seg for eks. at to konserter per år erstattes av ett større arrangement. Eller at det tilbys festival. e.a. Det er i Oslo med store skoler mulig å kunne tilpasse noen av produksjonene til smalere målgrupper enn trinn, slik at vi kan ha noen tilpassede konserter til trinn og trinn. Begrunnelse: DKS Oslo mottar tilbakemeldinger fra ungdomstrinnet med tanke på tidspress. De fleste melder at det er ønskelig og nødvendig at DKS Oslo har en obligatorisk meny for å sikre at tidspresset ikke medfører nedprioritering av DKS Oslo. Samtidig løsner vi litt på antall obligatoriske produksjoner for å møte opplevd tidspress. DKS Oslo har mottatt mange tilbakemeldinger på at konserter for trinn ofte ikke treffer hele målgruppa, da det er svært stort spenn fra en 1.trinns elev til en 7. trinns elev. Videreføres uten endringer: RK vil fortsatt lever to konserter per år per elev, eller tilsvarende. Overfor ungdomstrinnselevene har RK, etter påtrykk fra DKS Oslo, valgt i noen tilfeller å prioritere én større konsert per skoleår fremfor en per semester. Begrunnelse: To konserter per elev per år er mandatet RK har. kan enten motta alle skolekonsertene fra RK eller produsere deler av konsertene eller alle konsertene selv. Ny kontrakt mellom RK og UDA ble signert høsten 2014 og 100% leveres av RK. Det er ingen funn i kartleggingen (ref. vedlegg 1) som tilsier at Oslo kommune bør vurdere å produsere konsertene selv. RK er finansiert over statsbudsjett og er organisert som en abonnementsordning der kommunen betaler en pris per elev per år Valgfri meny for grunn- og videregående skole Valgfrie produksjoner er en meny produksjoner innen alle kunst- og kulturuttrykk som skolene melder ønske om. Videreføres uten endringer: Alle trinn velger i en valgfri meny som følger prinsippet om tilfeldig og rettferdig tildeling. Det er ikke først til mølla, og det etterstrebes å tildele i henhold til skolenes prioriteringer og ønsker. Begrunnelse: I forskning og rapporter (Ref. vedlegg 2) har det vært trukket frem at det er utfordringer i ordningen med Den kulturelle skolesekken nasjonalt når det gjelder skolenes opplevelse av eierskap og av påvirkningsmuligheter. Ved å tilby valgfrie produksjoner der skolene melder egen interesse, aktiviseres lærerne til å ta aktive valg. Tilfredshetsmålinger fra skolene, utøvernes rapporter og kartleggingen DKS har gjennomført (ref. vedlegg 1), tilsier at i de tilfeller der lærer foretar selvstendige valg, blir det større grad av opplevd eierskap samt treff på mål 3, DKS skal bidra til realisering av skolens læringsmål.

7 Utdanningsetaten Side Justering verksteder for grunn- og videregående skole DKS Oslo tilbyr verksteder (tidligere kalt prosjekter) med varighet mer enn én dag som skolene melder ønske om. Disse er produksjoner som går mer i dybden med fokus på elevog lærermedvirkning. Videreføres, med kun noen små justeringer: Verksteder videreføres ikke til videregående skoler Verksteder vil i større grad tilbys barnetrinn enn ungdomstrinn Begrunnelse: Tilbakemeldingene viser at det i vgs. er ønskelig med verksteder over flere dager, men at det i praksis ikke lar seg gjøre. Dette fordi skoleslagets innretning med fagavdelinger gir liten fleksibilitet ift. "bytte av timer". DKS Oslo prioriterer ikke å bruke midler på slike prosjekter til vgs. når etterspørselen er så lav. Tilbakemeldingene viser at det i gs.,og særlig på de lavere trinnene, er etterspurt å kunne motta produksjoner der elevene får anledning til "å gjøre selv" og å kunne fordype seg over tid. Tilbakemeldingene viser at det på ungdomstrinn ikke er samme grad av mulighet for å sette av flere dager DKS-verksteder som på barnetrinn Skoleutviklingsprosjekt - SKUP for grunn- og videregående skole Skoleutviklingsprosjektet SKUP gir skolene mulighet til å søke om og delta i skoleutviklingsprosjekter med kunst og kultur som metode. Veiledningstjeneste fra et pedagogisk kompetansesenter, høyskole eller lignende følger prosjektene. Videreføres uten endringer Alle skoler kan søke om å få delta i skoleutviklingsprosjekter i regi DKS Begrunnelse: I forskning og rapporter (Ref. vedlegg 2) har det vært trukket frem at det er utfordringer i ordningen med DKS når det gjelder skolenes opplevelse av kobling til opplæringen. Ved å tilby SKUP kobler Utdanningsetaten (UDE) flere satsninger inn i ett prosjekt: Elevene får møter med profesjonelle kunstnere, lærerne får et utstrakt samarbeid med profesjonelle kulturaktører og skolene får økt kompetanse. Kompetanseoverføring skjer i.f.t. å benytte kunst og kultur i opplæringen som metode for fag- og skoleutvikling og som en ressurs i arbeidet med grunnleggende ferdigheter og generell del av læreplanene Avvikling av bydelsbasert DKS Bydeler har kunnet søke per skoleår om spillemidler for å ha en egen bydelsbasert skolesekk i tillegg til det de mottar fra det ordinære programmet. Fra og med skoleåret 2015/16 har DKS i samråd med styringsgruppa konkludert med å avvikle støtteordningene til bydelsbaserte DKS-tiltak. Dette begrunnes med følgende: Midlene slår urettferdig ut, da bydelsmidler betyr mer spillemidler til noen elever i noen få bydeler, uten at skoler i andre bydeler får anledning til å delta. Videregående skoler og friskoler er ikke inkludert.

8 Utdanningsetaten Side 9 Bydelsbaserte tiltak har kun fått en liten del av sin totale satsning dekket av spillemidler, og muligheten for å videreføre bydelsbaserte tiltak, uten stimuleringsmidler fra DKS Oslo, er i stor grad tilstede. Innføringen av det nye konseptet Bonusproduksjon (se punkt 2.1.7) prioriteres fremfor å videreføre midler til bydelsbaserte tiltak Innføring av Bonusproduksjon for grunn- og videregående skole DKS Oslo har skoleåret 2014/15 pilotert et nytt konsept: Bonusproduksjon. Skolene kan søke midler til en kulturaktivitet de velger utenom DKS-programmet. Ansatte ved skolene eller elevene selv i samarbeid med lærer kan søke. DKS Oslo vurderer kulturaktiviteten utfra samme kvalitetskriterier som det øvrige og prisene på Bonusproduksjoner skal følge samme prinsipper og satser som DKS for øvrig. Bonusproduksjon innføres som en fast del av programmodellen, og presenteres som Støtte til skolens egen kulturelle skolesekk. Innføringen av Bonusproduksjon begrunnes med følgende: Alle elever på alle skoler i Oslo kan søke midler. I forskning og rapporter (Ref. vedlegg 2) har det vært trukket frem at det er utfordringer i ordningen med DKS når det gjelder skolenes opplevelser av eierskap og av påvirkningsmuligheter. Bonusproduksjon møter disse utfordringene, og gir både lærere og elever mulighet for direkte påvirkning av innhold og organisering på egen skole Produksjon "i andre kontekster" videre pilotering og eventuell innføring utsettes I forskning og rapporter (ref. vedlegg 2) har det vært trukket frem at det er utfordringer i ordningen med DKS. At DKS gjennomføres i skoletida sammen med andre skoleelever er en kontekst som kan påvirke elevenes opplevelser, både positivt og negativt. Det stilles spørsmål ved om DKS Oslo også bør tilby elevene DKS-arrangementer i andre kontekster, slik som sammen med ordinært publikum på kveldstid, organisert av elevene selv på kveldstid sammen med for eks. annet publikum fra eget skoleområde, eller annet. DKS har pilotert på et arrangement som var en produksjon i annen kontekst DKS -festival. Festivalen har vært gjennomført to ganger, arrangert av elever for elever. Hvorvidt dette skal videreføres er under vurdering. Et ankepunkt er at kostnad når det gjelder ressurser som går med til oppfølging av elevarrangørene er relativt høy med tanke på hvor få elever festivalen når. I løpet av kartleggingsprosessen av ordningen i Oslo har det vært vurdert å pilotere på flere typer DKS-arrangementer i andre kontekster. DKS vil ikke per i dag prioritere slike piloter. Dette begrunnes med følgende:

9 Utdanningsetaten Side 10 Spillemiddeltildelingen står stille, hvilket betyr en nedgang i økonomiske rammevilkår år for år. DKS ser ikke at vi kan prioritere arrangementer i andre kontekster på bekostning av andre deler av programmet. Merarbeidet ift. kvalitetssikring, økonomi og logistikk på dette vil gjøre prisen langt høyere enn andre produksjoner. Gevinsten ved en slik satsning står per i dag ikke i et forsvarlig forhold til prisen det vil ha, sett opp mot det øvrige programmet. 2.2 Justeringer i organisering og administrasjon Ny nasjonal etat for DKS - Kulturtanken: Høsten 2015 ble det kunngjort en strukturell endring i DKS. En ny etat ble opprettet i daværende RK. RK omorganiseres i løpet av 2016, og har fått nytt navn, Kulturtanken, som vil være operativ i ny organisasjonsform f.o.m. 1.januar Ansvaret for DKS ble overført fra Kulturrådet til Kulturtanken Kulturtanken skal bl.a jobbe med felles nasjonale anliggender som: Lønns- og honorarsatser, bedre kobling mellom kultur og opplæring, administrasjonsløsninger, kvalitet, kompetanse, med mer Ny seksjon for DKS Oslo i pedagogisk avdeling for utvikling og kvalitet i UDA: DKS Oslo ligger under Avdeling for pedagogisk utvikling og kvalitet (PED). Fra er det i PED opprettet en egen seksjon med ansvar for DKS. Seksjonen skal bl. a. se på mulighetene for bedre utnyttelse av potensialet i DKS Oslo ift. å skape synergier mellom DKS Oslo, opplæringen generelt, praktisk- estetiske fag og andre kunst og kultursatsninger for barn og unge. 2.3 Utviklingsområder Basert på funn fra kartleggingen (vedlegg 1), forskning og rapporter (vedlegg 2), UDEs strategiske kart og kommunens politiske mål og prioriteringer, vil DKS Oslo fortsatt ha fokus på videreutvikling innen en rekke områder. Nedenfor følger noen overskrifter på de områder DKS Oslo vil ha et fokus på fremover med tanke på videreutvikling, mulighet for forbedringer, synergier, uutnyttet potensial med mer Kulturkontaktordningen Ordningen med en eller flere kulturkontakter ved hver skole er avgjørende for ivaretakelsen av DKS på den enkelte skole, både faglig, sosialt og praktisk. Her vil vi se på muligheter og potensial blant annet knyttet til skolen som kulturarena på flere områder enn DKS Forankring og deltakelse i vgs. Hvor mange og hvilke elever på videregående som deltar i ordningen varierer fra skole til skole og internt på skolene. Forankring, implementering og økt elevdeltakelse i vgs. er et fokusområde for DKS Oslo.

10 Utdanningsetaten Side SKUP Skoleutvikling i regi DKS Oslo. Profesjonelle aktører fra kunst og kulturfeltet bidrar med kunst som metode, og skolene mottar en veiledningstjeneste fra pedagogisk kompetansesenter, høyskole eller lignende. Satsning spesielt retter seg mot å nå mål 3 med DKS. Her vil vi se på muligheter og potensial blant annet knyttet til ytterligere koblinger mot læreplanarbeid, praktisk- estetiske fag, samarbeidsformer med fagmiljøer utenfor skolen, med mer Programarbeid DKS Oslo skal ha en god modell for kvalitetssikring og gode prosedyrer for behandling av forslag til programmet. Her vil vi blant annet følge med på utviklingen av arbeid med kompetanse og kvalitet i den nye organisasjonen Kulturtanken Informasjonsarbeid Målrettet og tydelig informasjon bidrar til nødvendige rammefaktorer for skolenes ivaretakelse av ordningen, både faglig, sosialt og praktisk. Dette vil alltid være et viktig utviklingsområde Andre fokusområder - Elev- og lærermedvirkning i DKS Oslo - Kunstnerisk og faglig innhold - Samarbeid mellom DKS Oslo og organisasjoner / tiltak / opplæringsinstitusjoner m.m.

11 Utdanningsetaten Strømsveien 102 Pb 6127 Etterstad, 0602 Oslo Tlf: Faks: