VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen :00

Transkript

1 VINJE KOMMUNE Møteinnkalling Utval Stad Dato Kl. Formannskapet Formannskapssalen :00 Saksliste Saksnr Tittel PS 16/27 Referat og meldingar PS 16/28 Vedtekter for kraftfond - Møsstrond PS 16/29 Fond for fisk/vilt/friluftsliv i medhald av Kgl av fornya Møsvasskonsesjon. PS 16/30 Vedtekter for næringsfondet PS 16/31 Forvaltning av kommunens aksjar 2016 PS 16/ Fast skjenkeløyve Rauland restaurant og skjenkestoge AS - fram til... PS 16/ Fast skjenkeløyve Kafe matglede (Galleri Straume) PS 16/34 Val av representantar frå formannskapet til arbeidsutval for fellestiltak. PS 16/35 Hovudsatsingsområde kommuneplanens samfunnsdel Plan- og byggjesakshandsamar Signe Vinje vil ha ei arbeidsøkt med utvalet vedkomande Kommuneplanens samfunnsdel. hovudsatsingsområda skal avklarast, og me skal utarbeide mål og strategiar. I denne fasen er det viktig med medverknad frå dei som skal vedta og bruke planen. Derfor vil det bli sett av tid til å koma med konkrete innspel til planen. I hovudsak gjeld dette mål og strategiar. Gyldig forfall skal meldast til administrasjonssekretæren i god tid. Varamedlemane skal berre møte dersom dei blir kalla inn. Innkallinga kan du og finne på kommunens heimeside Åmot, Jon Rikard Kleven ordførar Reidun Lofthus administrasjonssekretær -1-

2 Saksliste Saksnr Tittel PS 16/27 Referat og meldingar PS 16/28 Vedtekter for kraftfond - Møsstrond PS 16/29 Fond for fisk/vilt/friluftsliv i medhald av Kgl av fornya Møsvasskonsesjon. PS 16/30 Vedtekter for næringsfondet PS 16/31 Forvaltning av kommunens aksjar 2016 PS 16/ Fast skjenkeløyve Rauland restaurant og skjenkestoge AS - fram til... PS 16/ Fast skjenkeløyve Kafe matglede (Galleri Straume) PS 16/34 Val av representantar frå formannskapet til arbeidsutval for fellestiltak. PS 16/35 Hovudsatsingsområde kommuneplanens samfunnsdel -2-

3 PS16/27Referatogmeldingar RS16/9Møtebokfråførremøte -3-

4 -4- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephortevin/ html Side 1 av Fra: Edvard-Thorolf.Aspelund@kmd.dep.no[Edvard-Thorolf.Aspelund@kmd.dep.no] Dato: :06:54 Til: Tittel: 16/ Fylkeskommunene og kommunens innsats for å styrke de ansattes ytringsfrihet Se vedlagte saksdokumenter.

5 Statsråden Kommunene ved ordføreren Fylkeskommunene ved fylkesordføreren Deres ref Vår ref Dato 16/ Fylkeskommunene og kommunenes innsats for å styrke de ansattes ytringsfrihet Kjære ordførere og fylkesordførere, I dag avholdes Etikkonferansen Arrangementet er et samarbeid mellom KS, Transparency International Norge og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Ett av temaene i år er ytringsfrihet. Dette er stadig et aktuelt tema. Oppslag i mediene, uttalelser fra Sivilombudsmannen og undersøkelser fra presseorganisasjoner viser at enkelte kommuner har et forbedringspotensial når det gjelder å sikre de ansattes ytringsfrihet. Sivilombudsmannen har i en uttalelse 22. desember 2015 til departementet fremholdt at det i kommunene "hersker usikkerhet om hvor grensene for de ansattes ytringsfrihet går". Sivilombudsmannen uttaler at kommunene kan ha behov for økt kunnskap om temaet. Sivilombudsmannen sier videre at det er behov for konkrete tiltak for å styrke de ansattes ytringsfrihet i kommunene, og foreslår blant annet nytt rundskriv til kommunene. En kopi av uttalelsen følger som vedlegg til dette brevet. Jeg tror de problemene Sivilombudsmannen peker på i uttalelsen best lar seg løse gjennom lokalt arbeid i de enkelte kommunene og fylkeskommunene. Derfor sender jeg dette brevet til dere som ordførere og fylkesordførere. I det videre gjelder betegnelsen kommuner både kommuner og fylkeskommuner. Postadresse: Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon: Telefaks: Org. nr.:

6 Det er viktig at så vel folkevalgte, ledere og ansatte er kjent med rammene for de ansattes ytringsfrihet. Kommunestyret, som kommunens øverste organ, må ta sitt ansvar for at reglene om ytringsfriheten gjøres kjent. Den enkelte kommunen er best egnet til å vurdere hvilke tiltak som er mest hensiktsmessig for å sikre tilstrekkelig kunnskap hos folkevalgte, ledere og medarbeidere om grensene for de ansattes ytringsfrihet. Nedenfor viser jeg til noen tiltak som kommunene kan vurdere i sitt arbeid med å legge til rette for ytringsfrihet for sine ansatte. Kommunene bør først og fremst sørge for at de ikke har retningslinjer eller reglement som går for langt i å begrense de ansattes ytringsfrihet. Kommunene bør gjennomgå slike reglementer mv. og vurdere om de er i tråd med gjeldende rett. Slike reglementer skal ikke begrense ansattes ytringsfrihet som følger av Grunnloven 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 10, og bør heller ikke formuleres slik at de kan oppfattes som begrensende. Arbeidet for å sikre de ansatte en reell ytringsfrihet er en kontinuerlig prosess. Det krever mer enn bare gode retningslinjer og reglement. Kommunene bør derfor i tillegg til å gjennomgå reglement og rutiner, vurdere andre konkrete tiltak for å sikre de ansattes ytringsfrihet. Dette kan for eksempel være kurs, andre opplæringsprogram eller seminarer med både ledere og medarbeidere, hvor man sammen går gjennom hva som er lov og hva som ikke er lov. Det er nødvendig med en innsats for å veilede folkevalgte, ledere og medarbeidere. På den måten kan kommunene skape en felles forståelse av grensene for ytringsfriheten, og øke bevisstheten hos de folkevalgte og administrative lederne om hva en medarbeider har lov til å ytre seg om. Det er viktig å skape et arbeidsmiljø hvor de ansatte føler de kan ytre seg. Kommunene bør sette seg mål om å ha en ha en ytringskultur i kommunen, der ansatte i kommunen kan bruke ytringsfriheten sin. De ansatte i kommunene sitter på viktig kunnskap og har informasjon som kan bedre både samfunnsdebatten og kvaliteten på tjenestene. Samtidig må kommunene sikre at ledere og folkevalgte godtar at ansatte ytrer seg om kommunale forhold. Dette kan gjøres gjennom holdningsskapende arbeid om ytringsfrihetens grenser og innholdet i lojalitetsplikten. Jeg oppfordrer dere som ordførere og fylkesordførere til å ta med dere dette brevet inn i kommunestyret og fylkestinget og begynne diskusjonene om hvordan dere kan bidra til å styrke de ansattes ytringsfrihet. Med hilsen Jan Tore Sanner Vedlegg Side 2-6-

7 Kopi: KS Fylkesmannsembetene Side 3-7-

8 Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse S 10M Sak: 2015/940 UNDERSØKELSE AV EGET TILTAK OFFENTLIG ANSATTES YTRINGSFRIHET Sivilombudsmannen mottar jevnlig klager som gjelder offentlig ansattes ytringsfrihet. Temaet har blitt omtalt i flere av ombudsmannens årsmeldinger. I tillegg til klagene hit gir også andre henvendelser blant annet fra flere kommuner inntrykk av at det hersker usikkerhet både i statlig og kommunal forvaltningen om hvor grensen for ansattes ytringsfrihet går. Informasjon tilflytt ombudsmannen via andre kanaler, som media, forsterker dette inntrykket. Temaet ble derfor tatt opp i et møte mellom departementet og ombudsmannen 11. mars Etter møtet var det behov for ytterligere informasjon om departementets arbeid for offentlig ansattes ytringsfrihet. Sivilombudsmannen besluttet derfor å foreta en undersøkelse av eget tiltak. Ombudsmannens to brev og departementets svar i anledning undersøkelsen er publisert på ombudsmannens hjemmesider, Ombudsmannens syn på saken 1. Rettslig utgangspunkt og bakgrunnenfor ombudsmannens undersøkelse Friheten til å ytre seg er en grunnleggende rettighet. Den er nedfelt i Grunnloven 100 og følger også av internasjonale forpliktelser, blant annet EMK artikkel 10. Disse bestemmelsene verner også om ansattes ytringsfrihet. Det er den ansattes rett til å ytre seg på egne vegne som er beskyttet. Når det gjelder ytringer fremmet på virksomhetens vegne, vil arbeidsgiver stå fritt til å styre hvem som -8-

9 Uttalelse sak 2015/940 2 uttaler seg og hva som blir sagt. Spørsmålet om en ansatt oppfattes å ha ytret seg på egne eller arbeidsgiverens vegne, vil derfor kunne være avgjørende for om ytringen er beskyttet av ytringsfriheten. Ytringsfriheten har blant annet som formål å bidra til en best mulig opplyst debatt, og på den måten styrke demokratiet. Arbeidstakere vil ha en særlig innsikt i spørsmål som berører deres arbeid, både gjennom faglig kunnskap og tilgangen til informasjon som arbeidsforholdet fører med seg. Deres rett til å ytre seg på egne vegne, vil kunne bidra til å motvirke og avdekke ulovlige eller kritikkverdige forhold. For offentlig ansatte er ytringsfriheten også nært knyttet til allmennhetens rett til innsyn i offentlig virksomhet, og prinsippet om offentlighet er tatt inn som en del av den generelle ytringsfrihetsbestemmelsen i Grunnloven 100. Den ansattes rett til å ytre seg på egne vegne, er likevel ikke uten grenser. Skranker som følger av den alminnelige lovgivningen, som straffelovens bestemmelser om ærekrenkelser, gjelder også for ansatte. I tillegg kan ytringsfriheten begrenses av både lovfestet og avtalt taushetsplikt. En skranke som gjelder særlig for arbeidstakere, er den ulovfestede lojalitetsplikten. Lojalitetsplikten innebærer at ansatte har plikt til å opptre lojalt overfor virksomheten de arbeider i. Dette betyr likevel ikke at arbeidsgiver har fri adgang til å regulere eller sanksjonere ytringer som ansatte fremsetter på egne vegne, etter sin egen forventning til de ansattes lojalitet. Generelt skal det mye til før lojalitetshensynet utgjør en skranke for ytringsfriheten. Justisdepartementet har i St.meld. nr. 26 ( ) Om endring av Grunnloven 100 side 110 gitt uttrykk for at det som utgangspunkt bare bør være ytringer som påviselig skader eller påviselig kan skade arbeidsgiverens interesser på en unødvendig måte som må anses som illojale. Ombudsmannen har i flere tidligere uttalelser lagt til grunn som utgangspunkt at arbeidsgiver ikke har adgang til å reagere på en ansatts ytringer, med mindre det foreligger en åpenbar risiko for skade på arbeidsgiverens legitime og saklige interesser. Det er også pekt på at det skal mye til før grensene for den ansattes ytringsfrihet er overskredet. Ytringer som ikke er undergitt taushetsplikt, og som i hovedsak gir uttrykk for arbeidstakerens egne oppfatninger, vil det vanligvis være anledning til å komme med. Det gjelder også ytringer som arbeidsgiveren oppfatter som uønskede, uheldige eller ubehagelige. Offentlige ansatte har et vidt spillerom både i form og innhold for offentlig å gi uttrykk for sin mening, også om eget arbeidsområde og egen arbeidsplass. Det er i utgangspunktet arbeidsgiveren som må bevise at ytringen påfører eller kan påføre virksomheten skade. Når lovligheten av en ansatts ytring skal vurderes, må hensynene bak lojalitetsplikten i det konkrete tilfellet veies mot hensynene bak ytringsfriheten, i tråd med Grl. 100 og EMK artikkel 10 nr. 2. Ved avveiningen må det tas hensyn til at ytringsfriheten er en menneskerett, beskyttet av Grunnloven og EMK, mens lojalitetsplikten er et ulovfestet prinsipp, som i denne sammenheng skal ivareta arbeidsgiverens interesser. Dette innebærer at det er begrensningene i ytringsfriheten som må begrunnes, og at begrensningene må være forholdsmessige. -9-

10 Uttalelse sak 2015/940 3 Dersom hensynene bak ytringsfriheten veier tyngre, vil en ytring fra en ansatt måtte vernes også når arbeidsgiverens interesser kan bli skadelidende. Hvorvidt en ytring er illojal på en slik måte at den ikke er beskyttet av ytringsfriheten, beror på en konkret og sammensatt vurdering. Denne vurderingen vil kunne gi ulike resultater avhengig av situasjon. For eksempel vil den ansattes stillingsnivå eller funksjon i virksomheten kunne være av betydning. Dette medfører at det kan være vanskelig å gi klare retningslinjer for hva ansatte kan ytre seg om. Som ombudsmannen tidligere har uttalt, blant annet i sak 2014/91, må offentlige arbeidsgivere derfor være forsiktige ved utarbeidelsen av slikt regelverk. Det bør fremheves at ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet, og retningslinjene kan med fordel redegjøre for hensynene bak og fordelene med ansattes ytringsfrihet. Når det gjelder unntakene, bør det også her fokuseres på hensynene bak ytringsfriheten. På den måten kan retningslinjene lettere bidra til å være hjelpemiddel for tolkning, fremfor en rigid begrensning. 2. Sentral veileder til kommunene om ansattes ytringsfrihet Som nevnt innledningsvis har ombudsmannen en oppfatning om at det både i kommunal og statlig forvaltning hersker usikkerhet om hvor grensen for de ansattes ytringsfrihet går. Det er derfor behov for tiltak som sikrer økt kunnskap og veiledning om temaet. Når det gjelder kommunene, kan et virkemiddel for å oppnå økt kunnskap være å utforme en samlet veileder som beskriver de rettslige utgangspunktetene og som gir anbefalinger om tiltak og retningslinjer som vil sikre vernet om ytringsfriheten. Tilsvarende veiledere for kommunene er utformet på departements- og direktoratsnivå innen flere andre fagområder. Kommunene vil da kunne velge om de vil bruke veilederen, eventuelt en justert versjon av den. Det er altså ikke snakk om en instruks, men et hjelpemiddel. På tidspunktet for ombudsmannens undersøkelse fantes det en veileder, rundskriv H-2098 «Om ytringsfridom og lojalitetsplikt for tilsette i kommunar og fylkeskommunar». Rundskrivet var fra oktober 1997, og ikke var oppdatert. Som nevnt ble det i St.meld nr 26 ( ) uttalt at departementet ville revidere dette rundskrivet. En slik revidering ble aldri gjennomført, og departementet har i brev 15. september 2015 forklart at dette «ikke har vært en prioritert oppgave», og dermed har den måttet vike for annet arbeid. Departementet kom etter en nærmere vurdering frem til at «en oppheving av rundskriv er det mest hensiktsmessige tiltaket nå». Departementets uttalelse om at «en eventuell nærmere regulering av ansattes ytringsfrihet i retningslinjer eller normalreglement kan imidlertid oppfattes som å begrense den ytringsfriheten den ansatte har», kan tyde på at det heller ikke i fremtiden vil bli utarbeidet ny veileder. Det er i den forbindelse vist til Trygstad, Ytringsfrihet i arbeidslivet, Sosiologisk tidsskrift 01-02/2015. Videre er det vist til at det i ombudsmannens årsmelding for 2013 s. 22 er uttrykt at interne reglement fort blir statiske, og at de uten løpende oppdatering, informasjon og veiledning ikke vil fange opp den rettslige utviklingen. Både ombudsmannen og Trygstad har i ovennevnte tilfeller omtalt lokale kommunale reglementer. Departementet har anført at det samme vil gjelde retningslinjer for hele kommunesektoren, utformet på departementsnivå. -10-

11 Uttalelse sak 2015/940 4 Ombudsmannen ser at man ved utarbeidelse av en sentral veileder må være varsorn med ikke å bli for rigid, og det vises til det som er sagt om dette under punkt 1. Etter ombudsmannens syn har imidlertid ansvarlig fagdepartement innsikt, bevissthet og faglig kunnskap til å utarbeide gode retningslinjer. Ombudsmannen kan derfor vanskelig se at det er en reell fare for at en sentral veileder vil begrense ansattes ytringsfrihet. Som ombudsmannen kommer tilbake til under punkt 4, har også Kommunal- og moderniseringsdepartementet valgt å opprettholde etiske retningslinjer for statens tjenestemenn, der begrensningene i ytringsfriheten er relativt inngående behandlet. Ombudsmannens anbefaling er derfor at departementet oppdaterer gjeldende veileder, eventuelt at det utarbeides en ny felles veileder for kommunene om ansattes ytringsfrihet. Som nevnt i brev herfra er ombudsmannens anbefaling at mulighetene for lovlighetskontroll fremgår av veilederen. Når det gjelder spørsmålet om hvilket departement som skal stå ansvarlig for dette arbeidet, vises det til punkt 5 under. 3. Etiske retningslinjerfor statstjenesten a. Retningslinjene del 2 bærer overskriften Lojalitet, og første avsnitt lyder: «Lojalitetsplikten er et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp, og det følger av arbeidsforholdet at det er gjensidig lojalitetsplikt. Arbeidstakers lojalitetsplikt går ut på at arbeidstaker må opptre i samsvar med virksomhetens interesser. Blant annet skal arbeidstaker ikke uberettiget omtale arbeidsgiver eller virksomheten på en negativ måte» Etter ombudsmannens syn går dette for langt i å begrense den ansattes ytringsfrihet. Som nevnt under punkt 1 er det i utgangspunktet bare ytringer som påviselig skader eller påviselig kan skade arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte, som er illojale. Som det fremgår av retningslinjene, vil risiko for skade i noen tilfeller heller ikke være tilstrekkelig for å begrense ytringsfriheten, jf. punkt 1. Det kan derfor ikke kreves at arbeidstakeren på egne vegne må ytre seg i «samsvar med virksomhetens interesser». Retningslinjene gir heller ikke noe klart svar på hva som ligger i at en omtale er «uberettiget». Dersom meningen er at ytringene skal være sanne, vises det til at ombudsmannen tidligere har fastslått at absolutte krav til sannhet fører med seg vanskelige bevisspørsmål som i praksis kan uthule ytringsfriheten, se blant årsmelding for 2006 s. 83 (sak 2006/530). Også i St.meld nr 26 ( ) s.103 er det er uttalt at «et sannhetskrav vanskelig kan oppstilles for rene meningsytringer». At det i utgangspunktet bare er ytringer som kan skade virksomhetens interesser som begrenses av lojalitetsplikten, nevnes ikke noe sted under punkt 2 i retningslinjene. Denne svakheten innebærer at beskrivelsen av lojalitetsplikten under dette punktet ikke gir tilstrekkelig veiledning. Først i kommentaren til punkt 3 presiseres det at ytringen må -11-

12 -12-

13 Uttalelse sak 2015/940 6 i fem deler, samt en avsluttende del om forholdet til øvrig regelverk. Del 1 tar for seg «Generelle bestemmelser», deretter følger egne deler om 2. Lojalitet, 3. Åpenhet, 4. Tillit til statsforvaltningen og 5. Faglig uavhengighet og objektivitet. Retningslinjene synes ikke å være et dokument som i hovedsak er ment å regulere ansattes ytringsfrihet, men er likevel det nærmeste vi kommer til en generell veileder om dette i statstjenesten. I lys av dette kan det være uheldig at lojalitetsplikten, som tross alt er et unntak, omtales allerede etter den generelle innledningen, altså under punkt 2. Hovedregelen om ytringsfrihet omtales først senere, i del 3, underpunkt 3.3. Som nevnt inneholder retningslinjene formuleringer som står i et anstrengt forhold til Grunnloven 100. Departementet har anført at retningslinjene lest i sammenheng ikke er i strid med Grunnloven, men ombudsmannen er i tvil om dette er riktig. I alle tilfelle er det uheldig at såpass omfattende retningslinjer krever en slik helhetlig lesning og tolkning som departementet synes å forutsette. Ansvarlig departement Kommunal- og moderniseringsdepartementet har opplyst at det er Arbeids- og sosialdepartementet som er rett ansvarlig fagdepartement å henvende seg til dersom ombudsmannen ser et behov for en generell regulering av ansattes ytringsfrihet. Saken ble tatt opp med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, siden det er dette departementet som er ansvarlig for gjeldende veileder, og som ble angitt som ansvarlig for ajourføringen som ble bebudet i St.meld nr 26 ( ). Da all kommunikasjon i saken dessuten har skjedd med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, oversendes denne uttalelsen dit til oppfølging. Det bes om at en eventuell overføring av deler av oppfølgingen til et annet departementet meddeles ombudsmannen. Konklusjon Ombudsmannen mener det er behov for konkrete tiltak for å styrke offentlig ansattes ytringsfrihet, og at dette mest hensiktsmessig kan skje gjennom en mer aktiv veiledning fra departementets side. Anbefalte tiltak er å revidere/opprette rundskriv til kommunene om de ansattes ytringsfrihet, samt revidere Etiske retningslinjer for statstjenesten. Oslo, e Thor Falkanger ivilombudsmann -13-

14 -14-

15 -15- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephortevin/ html Side 1 av Fra: Postmottak@OED.DEP.no[Postmottak@OED.DEP.no] Dato: :29:27 Til: postmottak@vinje.kommune.no Tittel: Begjæring fra Vinje kommune om endring av vilkår for næringsfond i fornyet konsesjon til regulering av Møsvatn. Kgl.res. vedtatt 5. april 2016 Se vedlagte saksdokumenter/ Please see attached documents. Svar på denne forsendelsen, eller ny henvendelse, sendes på e-post til postmottak@oed.dep.no. Any answer to this , or new inquiry, please send to postmottak@oed.dep.no. Med hilsen /Yours sincerely Olje- og energidepartementet / Ministry of Petroleum and Energy Denne e-posten er beregnet for den institusjon eller person den er rettet til og kan være belagt med lovbestemt taushetsplikt. Dersom e-posten er feilsendt, vennligst slett den og ta kontakt med Olje- og energidepartementet. This is confidential and may also be privileged. If you are not the intended recipient, please notify the Ministry of Petroleum and Energy, immediately.

16 -16-

17 -17-

18 -18-

19 -19-

20 -20-

21 -21-

22 -22-

23 -23-

24 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2007/151 Løpenr.: 20881/2015 Arkivkode: S05 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet /28 Kommunestyret /42 Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Vedtekter for kraftfond - Møsstrond Vedlegg: 1 Utkast til vedtekter for kraftfond - Møsstrond 2 Konsesjon for tilleggsregulering av Møsvatn - oppnemning av arbeidsgruppe for utarbeiding av forslag til vedtekter for nytt fond 3 Departementets foredrag Møsvatn 4 Reglar for bruk av Bustadfondet på Møsstrond av 17.mars 1950 med endring av og Bakgrunn: Arbeidet med konsesjon for tilleggsregulering av Møsvatn har pågått i mange år. Ved kongeleg resolusjon av fekk Øst-Telemarkens Brukseierforening ( ØTB) nytt løyve til tilleggsregulering av Møsvatn på vilkår som fylgjer av Olje- og energidepartementet sitt foredrag av same dato. Vilkåra har 20 punkt og i punkt 2 ( Konsesjonsavgifter og næringsfond) er næringsfond omhandla ( 7. og 8. setning ): «Når konsesjon er gitt, plikter konsesjonæren å betale i alt kr. 30 mill. til kommunene, fordelt med kr. 25 mill. til Vinje kommune og kr. 5 mill. til Tinn kommune, som avsettes til næringsfond for kommunene. Konsesjonsmidlene og næringsfond danne ett og same fond særskilt for hver kommune som etter nærmere bestemmelse av kommunestyret skal anvendes til fremme av næringsliv i kommunen. Vedtekter for fondet skal godkjennes av fylkesmannen.» Frå 1950 har Møsstrond Bustadfond årleg fått overført midlar knytt til reguleringa av Møsvatn (konsesjonsavgiftsmidlar ). Desse skal brukast jordbruksføremål og elles til sams bate i samsvar med Reglar for bruk av Bustadfondet på Møsstrond frå Overføringa for 2015 var kr Kommunestyret vel styre for Bustadfondet blant -24-

25 møsstrendingar, og leiar i inneverande periode er Olav Henning Dagalid. Det blei sett ned ei arbeidsgruppe som har utarbeida forslag til nye vedtekter for det nye fondet. Formannskapet oppnemnde Jon Rikard Kleven, Olav Nystog og Lena Romtveit til medlemmar i arbeidsgruppa. Møsstrond bustadfond og Møsstrond grunneigarlag oppnemnde kvart sitt medlem til arbeidsgruppa, Olav Henning Dagalid og Halvor Lien. Administrasjonen vore representert ved Toril Nicolaisen og Gry Åsne Aksvik. Jon Rikard Kleven har vore leiar i gruppa, mens administrasjonen har vore sekretariat. Gruppa har hatt fleir møte, og har utarbeida forslag til vedtekter for kraftfond-møsstrond disse ligg ved saka. I arbeidet med vedtektene inngjekk også oppløysing av Møsstrond Bustadfond og innarbeiding av dette i det nye fondet. Midlar for 2016 utbetalast til Møsstrond Bustadfond. Det vert gjort framlegg om at Bustadfondet går inn i Kraftfond Møsstrond fom Midlar som eventuelt står igjen frå tidlegare år overførast da til Kraftfond Møsstrond. Arbeidsgruppa har hatt 3 møte og utkast til vedtekter frå gruppa framgår av vedlegg 1. Vurdering: Konsesjonsavgiftsmidlar og det nye næringsfondet skal inngå i eit nytt fond som skal brukast til å fremje næringslivet i kommunen jmf punkt 2. 7.setning i Vilkåra for løyve til ny regulering. Det er såleis ikkje eit eige fond for Møsstrond, men midlane frå det nye næringsfondet skal i hovudsak nyttast i dette området. Behov for ny lekter på Møsvatn Møsstrond Grunneigarlag har i mange år arbeidd for å finansiere ei utskifting av den gamle lekteren, som har vore i bruk på vatnet sidan tidleg i førre hundreåret. Lekteren er no i teknisk dårleg stand, er lite funksjonell for transportoppgåvene, og vanskeleg å manøvrere. Ein felles lekter er eit hovudelement i den infrastrukturen som gjer det mogleg å bu og drive næringsverksemd i den veglause delen av bygda. Realiseringa av prosjektet har lenge vori sett på som avgjerande for framtida til lokalsamfunnet, og møsstrendingane har sjølve ønskt å halde fram med å nytte vatnet som transportåre framfor å etablere ein veg innetter strendene. Derfor er også behovet for fraktbåt del av forliksavtala mellom ØTB og Vinje kommune frå år 2000: «3.4. Tilskudd til opprusting av fartøy ØTB yter et engangs kontanttilskudd, stort kr ,- til slik opprusting av ferje eller andre fartøy som Møsstrond Grunneigarlag selv finner formålstjenlig. Fra år 2001 og i 10 år framover yter dessuten ØTB et årlig tilskudd til drift av fartøy, stort kr ,-. Beløpet forfaller til betaling 1. mai vedkommende år, og skal justeres etter 5 år i samsvar med endringene i konsumprisindeksen. VK tar forbehold om å komme tilbake til transportforholdene på Møsvatn i forbindelse med konsesjonsbehandlingen.» ØTB har oppfylt pliktene sine på dette punktet. Midlane er betalte inn, men ikkje bruka. Grunneigarlaget har (dels saman med ØTB) vurdert ulike prinsipielle løysingar og sett på konkrete tilbod, m.a. ein lekter som var til sals ved Bømlo. Den avgjerande hindringa var at det ikkje var mogleg å transportere båten opp til Møsvatn. Dette problemet vil gjelde eit kvart innkjøp av eksisterande fartøy som er stort nok for dei fraktoppgåvene det skal utføre. -25-

26 Det ligg no føre eit alternativ som løyser transportproblemet og samstundes er rimelegare enn tilbodet frå Bømlo. Det er tinga fram eit tilbod frå verftet PTS Ltd. i Gdansk, Polen. Lekteren vil bli produsert og transportert til Møsvatn, der vil montørar frå verftet sveise i hop seksjonane og gjera lekteren klar for bruk. Lekteren blir spesialkonstruert for oppgåvene på Møsvatn. Den avtalte prisen for sjølve lekteren levert og montert ved Møsvatn er I Tillegg kjem ein del andre kostnader, slik at totalkostnaden for den ferdige og bruksklare farkosten er estimert til ca NOK, avhengig av valutakursen. Innskota frå ØTB (etter forliksavtala) på til saman kr i investeringstilskot og driftsstøtte er no grunnkapitalen i prosjektet. I tillegg er det noko renter. Dermed stend det att å finansiere rundt rekna 1,45 millionar kroner. Medan ØTB tidlegare var innstilt på å ytterlegare vera med på finansieringa, tyder signal frå styret på at ein no meiner at dette i staden må vera ei oppgåve for næringsfondet som er oppretta på grunnlag av den nye reguleringskonsesjonen. I framlegg til vedtekter frå arbeidsgruppa er det gjort framlegg om at det er avkastinga av fondet som i hovudsak skal nyttast til næringsføremål og kommunale og private fellestiltak på Møsstrond, mens fondskapitalen ikkje skal brukast: «3-1 Føremål Avkastinga av kraftfondet skal i hovudsak nyttast til næringsføremål og kommunale og private fellestiltak på Møsstrond. Det kan også nyttast til kommunale investeringar i varige driftsmidlar i området. Fondskapitalen skal ikkje brukast.» Rådmannen meiner at ny lekter til Møsvatn er eit svært viktig prosjekt for Møsstrond, og gjer framlegg om det opnas for bruk av fondskapitalen, slik at ein kan finansiere ny lekter. Lekterprosjektet ligg klårt innafor føremålet med fondet, og fondsavkastinga vil saman med dei «oppspara midlane» ikkje vera tilstrekkeleg for å finansiere lekteren. Det vil med andre ord seia at utan andre finansielle kjelder, blir det ikkje mogleg å nytte seg av tilbodet frå det polske verftet. Rådmannens framlegg til vedtak: 1. Møsstrond Bustadfond bli avvikla pr Eventuelle restmidlar i Møsstrond Bustadfond pr skal overførast til Kraftfond - Møsstrond. 3. Konsesjonskraftmidlane i Møsstrond Bustadfond skal frå inngå i Kraftfond Møsstrond. 4. Framlegg til vedtekter for kraftfond Møsstrond vert vedtekne slik dei ligg føre, med desse endringane: 3-1 Føremål Avkastninga av kraftfond Møsstrond skal i hovudsak nyttast til næringsføremål og kommunale og private fellestiltak på Møsstrond. Det kan også nyttast til kommunale -26-

27 investeringar i varige driftsmidlar i området. Fondskapitalen kan i særskilte høve nyttast på same måte som avkastninga. Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/ -27-

28 VEDTEKTER FOR KRAFTFOND MØSSTROND Vedtektene er vedtekne av kommunestyret i Vinje. Med godkjenning av Fylkesmannen i Telemark.. 1 Heimel Vedtektene er gjevne med heimel i Rundskriv H-1/11 frå Kommunal- og regionaldepartementet og erstattar også tidlegare Reglar for Møsstrond bustadfond av 17.mars 1950 med endringar. 2 Fondets midlar Fondskapitalen: Kraftfond Møsstrond (heretter kraftfondet) består i dag av 25 millionar kroner innbetalt av Øst-Telemarkens brukseierforening i medhald av pkt 2 i konsesjonsvilkåra for regulering av Møsvatn, oppretta ved Kongeleg resolusjon av 13.februar Avkastning: o Renter og annan avkastning av fondskapitalen, sjå kulepunkt over. o Del av konsesjonsavgiftene knytt til 1942-reguleringa stadfesta i Det utgjør eit kraftgrunnlag på naturhestekrefter og fondet skal ha 22,5 % av dette jmf. vedtak i formannskap 55/95. Midlane som her er omtalt skal disponerast i samsvar med vedtektene. 3-1 Føremål Avkastinga av kraftfondet skal i hovudsak nyttast til næringsføremål og kommunale og private fellestiltak på Møsstrond. Det kan også nyttast til kommunale investeringar i varige driftsmidlar i området. Fondskapitalen skal ikkje brukast. 3-2 Bruk Fellestiltak som kvart år kan få støtte frå fondet er mellom anna: Felles snøskuterløype og snøskuterveg Felles lagerbygg/sanitæranlegg på Varland Tiltak som kan styrke busetnaden på Møsstrond skal prioriterast. Fondsmidlane kan ikkje nyttast til å dekkje dagleg drift av kommunen. Unntak er kostnadar til administrasjonen i Vinje kommune som forvaltar fondet. -28-

29 Det kan ikkje ytast støtte til verksemder for å dekkje renter og avdrag på lån eller dagleg drift. Det bør ikkje ytast støtte til verksemder som motteke store overføringar frå staten. 4 Stønadsformer Det kan ytast støtte i form av tilskott. Kraftfondet bør ikkje nyttast til aksjeteikning i private verksemder. Dersom det bli teikna kommunale aksjar, kan dei ikkje utgjera meir enn 30 % av aksjekapitalen i selskapet. 5 Tilhøve til internasjonale forpliktelsar på støtteområdet Bruken av kraftfondet må vera i samsvar med internasjonalt regelverk Noreg har slutta seg til på statsstøtteområdet. 6 Forvaltning Rådmannen fastsett plassering i tråd med økonomireglement. Fondsmidlane skal plasserast slik at midlane til ein kvar tid er disponible. Rentar og avdrag tilbakeføres til fondet. Forvaltningshonorar dekkjast av fondet. 7 Styre Kommunestyret utnemner etter innstilling frå valnemnda eit fondsstyre på fem medlemmer og to vara medlemmar. Minst 2 av medlemmene som bli oppnemnd skal vera busett på Møsstrond og 3 av medlemmene vald frå formannskapet. Valnemnda skal hente inn framlegg frå Møsstrond grunneigarlag og kjem med forslag til leiar og nestleiar. Styret bli oppnemnd for 4 år. Fondsstyret utformer nærare reglar for tildeling og tildelar midlar, men kan i kurante saker delegere avgjerdsmynde til administrasjonen i Vinje kommune. Rådmannen førebur saker til styret og førar rekneskap. 8 Årsmelding og rapporteringsplikt Det skal kvar år leggjast fram ei årsmelding for kommunestyret. Kopi av denne skal sendast fylkesmannen og fylkeskommunen. -29-

30 9 Godkjenning av vedteker Vedtektene kan endrast etter vedtak i kommunestyret. Vedtaket treng godkjenning av fylkesmannen. Kopi av godkjente vedtekter skal sendast til fylkeskommunen. -30-

31 Vinje kommune Næringskontoret Arkiv saknr: 2007/151 Løpenr.: 7888/2015 Arkivkode: S05 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Sakshandsamar: Toril Nicolaisen Konsesjon for tilleggsregulering av Møsvatn - oppnemning av arbeidsgruppe for utarbeiding av forslag til vedtekter for nytt fond Vedlegg: 1 Departementets foredrag Møsvatn 2 Reglar for bruk av Bustadfondet på Møsstrond av 17.mars 1950 med endring av og Dokument i saka: Bakgrunn: Arbeidet med konsesjon for tilleggsregulering av Møsvatn har som kjent pågått i mange år. Ved kongeleg resolusjon av fekk Øst-Telemarkens Brukseierforening ( ØTB) nytt løyve til tilleggsregulering av Møsvatn på vilkår som fylgjer av Olje- og energidepartementet sitt foredrag av same dato. Vilkåra har 20 punkt og i punkt 2 ( Konsesjonsavgifter og næringsfond) er næringsfond omhandla ( 7. og 8. setning ): «Når konsesjon er gitt, plikter konsesjonæren å betale i alt kr. 30 mill. til kommunene, fordelt med kr. 25 mill. til Vinje kommune og kr. 5 mill. til Tinn kommune, som avsettes til næringsfond for kommunene. Konsesjonsmidlene og næringsfond danne ett og same fond særskilt for hver kommune som etter nærmere bestemmelse av kommunestyret skal anvendes til fremme av næringsliv i kommunen. Vedtekter for fondet skal godkjennes av fylkesmannen. «Den føreliggjande saka gjeld det nye fondet som kjem som fylgje av konsesjonen for tilleggsreguleringa for Møsvatn og arbeidet med å koma i gang med utarbeiding av forslag til nye vedtekter for dette fondet. Andre spørsmål knytt til konsesjonen for tilleggsregulering av Møsvatn bli ikkje omhandla i denne saka. -31-

32 Frå 1950 har Møsstrond Bustadfond årleg fått overført midlar knytt til reguleringa av Møsvatn (konsesjonsavgiftsmidlar ). Desse skal brukast jordbruksføremål og elles til felles bate i samsvar med Reglar for bru k av Bustadfondet på Møsstrond frå og overføringa for 2015 er kr Kommunestyret vel styre for Bustadfondet blant møsstrendingar og leiar i inneverande periode er Olav Henning Dagalid. Arbeidet med å utarbeide vedtekter for dette nye fondet må koma i gang så fort som råd, og det bør setjast ned ei arbeidsgruppe til å koma med forslag til vedteker som så skal leggjast fram til politisk behandling og godkjenning av Fylkesmannen i Telemark. Vurdering: Konsesjonsavgiftsmidlar og det nye næringsfondet skal inngå i eit nytt fond som skal brukast til å fremje næringslivet i kommunen jfr. punkt 2. 7.setning i Vilkåra for løyve til ny regulering. Det er såleis ikkje eit eige fond for Møsstrond, men midlane frå det nye næringsfondet skal vel i hovudsak nyttast i dette området. I arbeidet med vedtekter inngår også oppløysing av Bustadfondet og innarbeiding av dette i det nye fondet. Elles må arbeidsgruppa som grunnlag for arbeidet sitt ha ein gjennomgang og vurdering av det som kommunen sette fram som krav då kravet om næringsfond blei fremja. Det bør oppnemnast ei arbeidsgruppe til å utarbeide forlag til vedteker for den nye fondet. Vedtektene skal vedtakast av kommunestyret og så godkjennast av fylkesmannen. Arbeidsgruppa bør ha ei samansetjing av politikarar og frå Møsstrond med tre politikerar oppnemnd av formannskapet og ein representant oppnemnd av Møsstrond Bustadfond og ein av Møsstrond grunneigarlag. Arbeidsgruppa kan ikkje ha medlemmer som har søkt om midlar frå det nye fondet. Tinn og Vinje vann ikkje fram med krava m.o.t. storleik på næringsfonda kommunane. Kommunane har heller ikkje fått kompensert for rentetapet i perioden mellom gamal konsesjon gjekk ut og til ny konsesjon kom på plass. Dette synes, trass i kravet frå kommunalt hald om fiskeundersøking, urimeleg når konsesjonen gjekk ut 26. mars Rådmannen meiner kommunen må vurdere å krevje staten for Rådmannens framlegg til vedtak: 1. Det bli sett ned ei arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til vedtekter for det nye fondet som fylgjer av Vilkår for tillatelse for Øst-Telemarkens Brukseierforening til å foreta regulering av Møsvatn dagsett Formannskapet oppnemner til medlemmer i arbeidsgruppa. 3. Møsstrond bustadfond og Møsstrond grunneigarlag oppnemner kvar sin medlem til arbeidsgruppa. 4. Arbeidsgruppa skal koma med forlag til vedtekter innan Vinje kommune fremjar kompensasjonskrav for tap av kapitalinntekter som følgje av seindrektig sakshandsaming frå statens side. Rådmannen, Jan Myrekrok, rådmann /s/ -32-

33 IV. Departementets bemerkninger 1. Innledning Møsvatn har et magasininnhold på om lag 2,3 TWh og er det fjerde største kraftverksmagasin i landet regnet etter energiinnhold. Det er gitt tre reguleringskonsesjoner for Møsvatn. Konsesjonene fra 1903 og 1908 er uten tidsbegrensning og omfatter rett til totalt 12,5 m oppdemming og 2 m senkning. Reguleringskonsesjonen som ble gitt 26. mars 1942 og stadfestet ved kgl.res. 16. april 1948, omfatter rett til ytterligere 4 m oppdemming (kote 914,5 918,5). Tillatelsen ble gitt for et tidsrom av 60 år. Saken gjelder søknad etter vassdragsreguleringsloven til ny konsesjon for tilleggsregulering for Møsvatn på tilsvarende vilkår som konsesjonen gitt i 1942, men oppdatert med dagens standardvilkår og med endringer i manøvreringsreglementet. ØTB har etter alminnelig praksis tatt ansvar for anleggene og manøvrert etter det reglement og de vilkår som gjaldt frem til konsesjonen formelt utløp og også etter den tid basert på søknad av mars 2002 om midlertidig reguleringstillatelse på uendrede vilkår frem til søknaden ble sluttbehandlet. Med stilltiende samtykke fra departementet grunnet manglende svar, er det dermed intet å laste regulanten. Søker er Øst-Telemarkens Brukseierforening (ØTB), som består av kraftverkseiere i østre del av Skiensvassdraget. I henhold til nye vedtekter er foreningens medlemmer i dag Skiens Brugseierforening som representant for vannfallene i Skien, Skien Kraftproduksjon AS som eier av Skotfoss, Tinfos A/S som eier av Tinfoss og Sagafossens østre del, Norsk Hydro ASA som eier av Svelgfossfallene og som representant for eierne av Lienfoss, Skagerak Kraft AS som eier av Årlifoss og Grønvollfoss, Hydro Energi AS som eier av Rjukanfallene og Frøystulfoss, Statkraft Energi AS som eier av Mår kraftverk og Tinn Energi Produksjon AS som eier av fallet mellom Mårvatn og Kalhovdfjorden. Møsvatn er hovedmagasinet i Tinnvassdraget, som har sitt utspring på Hardangervidda, og som er et av delfeltene i Skiensvassdraget. Elven Måna drenerer fra Møsvatn, og hele elvestrekningen ned til Tinnsjøen er utbygd. Da det ble gitt fornyet ervervskonsesjon for kraftstasjonene Moflåt og Mæl i 1999, ble det satt som vilkår at konsesjonæren kunne pålegges å slippe minstevannføring forbi kraftstasjonene Moflåt og Mæl i forbindelse med fornyelse av Møsvatnkonsesjonen, jf departementets bemerkninger i kgl.res. 7. mai I søknaden er det forslått minstevannføring på strekningen fra dam Dale til Tinnsjøen forbi de to kraftstasjonene. I tillegg til økt kraftproduksjon og økt andel av vinterkraft bidrar den omsøkte tilleggsreguleringen også til flomdemping i hele vassdraget. Den reduserer flomtapet, og bidrar også generelt til økt kraftproduksjon i nedenforliggende kraftstasjoner. Reguleringen medfører utjevnet vannføring i vassdraget nedenfor Tinnsjøen. NVE karakteriserer imidlertid dette både som en positiv og negativ virkning av reguleringen. -33-

34 2. NVEs innstilling NVE anbefaler at Øst-Telemarkens Brukseierforening får tillatelse etter vassdragsreguleringsloven til den omsøkte tilleggsreguleringen av Møsvatn mellom kote 914,5 og 918,5. Intervallet mellom kote 918 og 918,5 tilrås imidlertid nyttet til flomdemping. Det foreslås et nytt manøvreringsreglement og mer miljøtilpassede konsesjonsvilkår som vil redusere ulempene ved reguleringen. Det anbefales fyllingsrestriksjoner for å sikre tilstrekkelig vannstand for båtferdsel og friluftsliv i Møsvatn, og det foreslås minstevannføring i Måna fra dam Mæland og ned til Tinnsjøen. NVE anbefaler tildeling av et næringsfond på totalt 10 mill. kroner til kommunene. 3. Departementets vurdering 3.1 Kunnskapsgrunnlaget Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal etter naturmangfoldloven stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. I samsvar med naturmangfoldloven 8 første ledd bygger departementet på følgende kunnskapsgrunnlag: - Melding med konsekvensutredning - Søknad av fra ØTB. - NVEs innstilling av med høringsuttalelser til søknaden. - Høringsuttalelser til NVEs innstilling. - Departementets befaring i Rjukan og ved Møsvatn samt åpent møte i forbindelse med befaringen i september Møter med ØTB og representanter fra de berørte kommunene. - Fiskerapport utarbeidet av UiO høsten Fornyelse av konsesjoner er ikke meldepliktige etter reglene om konsekvensutredninger (kap. VII a) i plan- og bygningsloven (pbl). For å sikre at søknaden ville gi tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for konsesjonsmyndighetene, valgte likevel ØTB frivillig å utarbeide en melding etter mønster av reglene i pbl i tråd med anbefaling fra NVE. Nærmere om kunnskapsgrunnlag for fisk i Møsvatn Som en del av grunnlaget for konsesjonssøknaden ble det foretatt prøvefiske med bunngarn og flytegarn. De som fisker i Møsvatn har opplevd nedgang i fisket de senere årene, og kommunen mener dette gir grunn til uro for fisket i tiden fremover. Vinje kommune ba i sin høringsuttalelse til innstillingen om at brukseierforeningen gjennomfører nye undersøkelser for å få utredet hvordan reguleringen påvirker fisket. Kravet er opprettholdt i møter avholdt mellom kommunene, konsesjonær og departementet. Undersøkelsene og prøvefisket ble foretatt i 1996/97, og departementet er enig i at dette utredningsmaterialet nå kan være for gammelt. Ut fra det alminnelige -34-

35 forvaltningsprinsippet om at en sak skal være tilstrekkelig opplyst, sammenholdt med prinsippet om tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag slik dette kommer til uttrykk i naturmangfoldloven, fant departementet behov for oppdatering av materialet. ØTB ble derfor bedt om å gjennomføre supplerende fiskeundersøkelser i Møsvatn, jf. departementets brev av Universitetet i Oslo utførte oppdraget. Rapporten Rekrutteringssvikt hos røye i Møsvatn, Telemark. Mulige årsaker ble oversendt ØTB i november 2011 og mottatt i departementet mars Se nærmere omtale av rapporten under Departementets vurdering av virkninger på biologisk mangfold i avsnitt 3.2 nedenfor. Departementet finner etter dette det samlede kunnskapsgrunnlaget å være i samsvar med det kunnskapsnivå om arters bestandssituasjon, utbredelse av naturtyper og den økologiske tilstand i området som kreves for at vedtak kan fattes. 3.2 Virkninger på biologisk mangfold og ferskvannsbiologi Fisk i Møsvatn Møsvatn har tre hovedtilløpselver som alle er uregulerte i tillegg til en rekke mindre elver og bekker. Fiskesamfunnet består av ørret, røye og ørekyte. Reguleringene har medført endrede rekrutterings- og leveforhold for fisk. Prøvefisket viste at ørreten vokser jevnt og er i god kondisjon. Som kompensasjonstiltak er det satt ut ørret i Møsvatn siden Utsatt fisk bidrar imidlertid ikke i vesentlig grad til den naturlige rekrutteringen. Det anses derfor som sannsynlig at dagens utsetting ikke bidrar til økt bestand av fangbar fisk, og det bør derfor vurderes andre tiltak enn utsetting. Departementet bemerker at ansvarlig myndighet (Miljødirektoratet) i medhold av standardvilkår om Naturforvaltning kan pålegge de undersøkelser og tiltak som anses nødvendig for å ivareta de naturlige livsbetingelsene for både fisk og øvrige naturlig forekommende plante- og dyrepopulasjoner. Prøvefiske i 1996/1997 viste at røye synes å være hardt beskattet. Det var ingenting den gang som tydet på dårlig rekruttering hos røye. De som fisker i Møsvatn har derimot opplevd nedgang i fisket de senere årene, og kommunen mener dette gir grunn til uro for fisket i tiden fremover. ØTB har som nevnt gjennomført supplerende fiskeundersøkelser i Møsvatn og departementet sendte rapporten Rekrutteringssvikt hos røye i Møsvatn, Telemark. Mulige årsaker ut på høring til kommunene. I uttalelse av fra Tinn kommune heter det: Så langt som det er grunnlag for det må konklusjonane i Åge Brabrand sin rapport innarbeidast i den nye konsesjonen. Utover det må det takast inn vilkår som sikrar vidare utgreiing av desse spørsmåla og ikkje minst må det avsetjast fiskefond som er tilstrekkelege til at alle naudsynte tiltak kan gjennomførast. Vinje kommune sier i sin uttalelse datert : -35-

36 Vinje kommune meiner utgreiinga syner at det er nødvendig å krevje tiltak med det same, for ikkje å risikere vidare skader på bestanden. Kommunen meiner OED om mogeleg bør følgje tilrådinga frå konklusjonen i rapporten om å påleggje restriksjonar i ei prøveperiode, for å gje betre grunnlag for endelege konklusjonar. Dersom ein meiner nytteverknaden av forslaget er for usikker, må det med det same setjast i gang andre undersøkingar for å skaffe eit tilfredsstillande materiale til å finne årsaka til endringane i bestanden. [...] Ettersom ein alt no kan konstatere nedgang i bestanden, med årsakssamanhang til reguleringa, meiner kommunen dette må vurderast som eit førebels tiltak alt no, dersom ein ikkje vil etterkome forslaget frå UiO. [...] Om utgreiinga Hovedkonklusjonane [... ] Utgreiinga får UiO konkluderer for det fyrste med at røyebestanden har endra seg frå 1998 til 2010 ved at lengda på fisken syner dramatisk endring (s 24). Det vert vidare konkludert (same stad) med at Signifikant større fisk er sterk indikasjon på at tettheten er betydelig lavere i 2010 sammenlignet med [... ] Med dei funna som er gjort med omsyn til endringar i bestanden, som rapporten omtalar som dramatiske, er det vanskeleg å finne andre forklaringar enn tappemønsteret. Dei vekstendringane som er registrert er også stadfesta av lokale observasjonar. Slik vi forstår rapporten, er det såleis ikkje avgjerande om manøvreringa ikkje har gitt seg utslag i bestanden før Rapporten slår fast at endring i tappemønsteret er den einaste sannsynte årsaka til ei dramatisk endring i bestanden. [...] Kommunen mener det bør fastsettes restriksjoner i en prøveperiode for å kunne samle sikrere materiale om hvilke tiltak som vil virke positivt fremover. Kommunen viser til naturmangfoldlovens krav om hvilke undersøkelser som bør gjøres før det kan tillates tiltak som har slik innvirkning på naturmangfoldet. Kommunen finner at utredningen fra UiO gir nok kunnskap om den innvirkning tappemønsteret har på røya til å kreve tiltak og at det bør innføres en prøveperiode på fem år hvor vannet ikke kan tappes under kote 910 før 1. mars. Dersom endring av tappemønsteret blir for økonomisk tyngende for regulanten, mener kommunen det må iverksettes strakstiltak med lokalt klekkeri og utsetting av røyeyngel. ØTB avviser at det på bakgrunn av denne undersøkelsen er grunnlag for å innføre en manøvreringsrestriksjon på Møsvatn for å avbøte en nedgang i røyebestanden, jf. brev 9. mars En restriksjon på manøvreringen slik rapporten foreslår, vil i følge ØTBs -36-

37 beregninger gi et restmagasin på om lag 100 mill. m 3, som ikke kan benyttes. Dette representerer en produksjon i de nedenforliggende kraftverk på om lag 200 GWh. Det anser ØTB som helt uakseptabelt, uansett årsaksforhold. Etter ØTBs oppfatning synes imidlertid undersøkelsen og drøftingene i rapporten å bekrefte opplysningene fra lokalt hold om rekrutteringssvikt av røye i Møsvatn de siste årene. Undersøkelsen kan derfor danne et godt grunnlag for å utarbeide et program for nærmere undersøkelser av enkelte forhold som blir drøftet i rapporten. Departementet bemerker at fiskerapporten viser at det har funnet sted endringer i tettheten av røye. Departementet legger derfor til grunn at det foretas videre undersøkelser for å finne årsaken til rekrutteringssvikten og at nødvendige avbøtende tiltak iverksettes. Departementet mener denne undersøkelsen ikke gir grunnlag for å kunne trekke klare konklusjoner med hensyn til årsak til rekrutteringssvikt, og til på nåværende tidspunkt å kunne foreslå faktiske tiltak. Dersom en restriksjon på manøvreringen slik det foreslås i rapporten representerer en tapt produksjon på om lag 200 GWh, har departementet ikke den nødvendige dokumentasjon som skal til for å kunne tilrå manøvreringsrestriksjoner av et slikt omfang nå. Vinje kommune ønsker at det iverksettes strakstiltak med lokalt klekkeri og utsetting av røyeyngel. NVE anbefaler imidlertid ikke vilkår om bygging av klekkeri og settefiskanlegg. Departementet viser til den hjemmel Miljødirektoratet har til å kunne pålegge de undersøkelser og tiltak som anses nødvendige for at de stedegne fiskestammene opprettholder naturlig reproduksjon og at de naturlige livsbetingelsene for fisk forringes minst mulig og ved tiltak styrke den naturlige rekruttering av fiskestammene, jf. standardvilkåret om naturforvaltning. Departementet er imidlertid enig med NVE i at vilkår om bygging av klekkeri og settefiskanlegg nå ikke er på sin plass. Departementet finner at den undersøkelsen som er utført av UiO kan danne et godt grunnlag for å utarbeide et program for nærmere undersøkelser, blant annet av de forhold som drøftes i rapporten. Et slikt program må imidlertid fastsettes i samråd med ansvarlig fiskeforvaltningsmyndighet og kan ikke pålegges nå. Departementet ber derfor fiskeforvaltningen følge opp videre arbeid i medhold av vilkåret om naturforvaltning, og i nær dialog med regulanten fremskaffe et bedre faglig grunnlag for den fremtidige fiskeforvaltningen i Møsvatn. Avbøtende tiltak som fastsettes, må stå i rimelig forhold til tap av kraftproduksjon Fugl Områdets betydning som hekkelokalitet for direkte vanntilknyttede arter som lomer, ender og vadefugler synes å være liten. Dette skyldes sannsynligvis reguleringen som gir strandsoner hvor alt finstoff er vasket vekk. I beskyttede viker og elveutløp med mer vegetasjon hekker enkelte vanntilknyttede arter krikkand, sandlo og vipe. Området har verdi som næringsområde for storlom, laksand og siland. For gressender og dykkender har området liten betydning. Møsvatn kan ha betydning for fiskespisende fugler og enkelte arter av vadefugl som benytter reguleringssonen som -37-