OFFENTLIG SAKLISTE KOMMUNESTYRET KOMMUNEDELPLAN TYNSET TETTSTED 1.GANGS BEHANDLING HØRING ST.MELDING NR 12 REGIONALE FORTRINN - REGIONAL FRAMTID

Transkript

1 OFFENTLIG SAKLISTE KOMMUNESTYRET Møtested: Midtvang, Brydalen Møtedato: Tid: kl Brydalen kirke, omvisning Info/orientering fra brydøler kl Vedtaksmøte Saksnr. Tittel 40/07 41/07 42/07 43/07 44/07 45/07 46/07 47/07 48/07 49/07 KOMMUNEDELPLAN TYNSET TETTSTED 1.GANGS BEHANDLING UTBYGGING/OMBYGGING SKOLER HØRING ST.MELDING NR 12 REGIONALE FORTRINN - REGIONAL FRAMTID SØKNAD OM TILSKUDD TIL ETABLERING AV FRIVILLIGHETSSENTRAL PÅ TYNSET OPPRUSTING AV KULTURKAFEEN - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING RESSURSER SPESIALPEDAGOGISKE TILTAK I GRUNNSKOLEN FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 IT-SATSING I SKOLEN. PILOTPROSJEKT MED SKOLE-FARTT NAV-KONTOR I RÅDHUSET OMDISPONERING AV BOLIG TIL BARNEHAGE 50/07 RESSURSSENTER I NORD-ØSTERDAL TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 1 av 65

2 Sak 40/07 51/07 52/07 53/07 54/07 BREDBÅND I GRENDENE PÅ TYNSET SØKNAD NÆRINGSFONDET NEMO BRØNNBORING AS HOLMEN BIOVARME AS - AKSJEKAPITALUTVIDELSE 2007 LOKAL FORSKRIFT OM SIKRING AV HUND OG BÅNDTVANG ETTER HUNDELOVEN - ENDELIG GODKJENNING TYNSET, den Borgar Valle (s) ordfører Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er lagt ut til gjennomsyn på Servicetorget og Tynset bibliotek. Sak 40/07 KOMMUNEDELPLAN TYNSET TETTSTED TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 2 av 65

3 Sak 40/07 Arkiv: Arkivsaksnr.: 02/791 Saksbehandler: Magnar Often Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 60/02 Kommunestyret /02 Kommunestyret /03 Kommunestyret /04 Kommunestyret /05 Kommunestyret /06 Kommunestyret /07 Kommunestyret Vedlegg 1. Planbeskrivelsen 2. Delplankartet 3. Oversikt over innspill til planen Andre dokumenter i saken 1. Tilbud på utarbeidelse av grøntstrukturkart, datert Komiteutredning, datert Kommunedelplan tynset tettsted, datert Medling om vedtak, kommunestyresak 60/02, datert Arealplan for kjæreng, datert Arealplan for kjæreng, datert Kommunedelplan tynset tettsted, datert Kommuneplan for tynset sentrum, datert Kommunedelplan tynset tettsted, datert Foreløpig svar - kommuneplan for tynset sentrum, datert Kommunedelplan tynset tettsted, datert Vedr. Kommunedelplan tynset tettsted, datert Kommunedelplan tynset tettsted, datert Melding om vedtak - planprogram, datert Kommunedelplan tynset tettsted søknad om skjønnsmidler, datert Kommunedelplan tynset tettsted - tilbakeholdte skjønnsmidler, datert Møtereferat delplan tynset tettsted, datert Innkalling styringsgruppa for delplan tynset tettsted, datert Møtereferat delplan tynset tettsted, datert Flyttet til sak 04/ opprettet som nytt dok /04, datert Annonse - oppstart av rullering, datert Kommunedelplan tynset tettsted - gangvei i kjæreng, datert Kommunedelplan tynset tettsted, datert Foreløpig svar - kommunedelplan tynset tettsted - gangvei i kjæreng, datert Innkalling styringsgruppa for delplan tynset tettsted, datert Foreløpig svar - kommunedelplan tynset tettsted, datert Kommunedelplan tynset tettsted uttalelse fra tynset eldreråd, datert TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 3 av 65

4 Sak 40/ Flyttet til sak 04/ st/sto/ks tidligere løpenummer /04, datert 29. Innkalling styringsgruppa for delplan tynset tettsted, datert Møtereferat styringsgruppa , datert Møtereferat styringsgruppa , datert Utgår st/sto/ks tidligere løpenummer /05, datert Innspill til rullering av arealplan tynset sentrum, datert Innspill til kommunedelplan tynset tettsted, datert Svar - innspill til rullering av arealplan tynset sentrum, datert Rørosbanen, jernbaneundergang tynset sentrum. Dokumentasjon, datert Innspill til mest mulig bilfri torvplan innspill gunnar alme, datert Innspill til rullering av tettstedplan tynset kommune, datert Svar - torvplan for tynset sentrum innspill gunnar alme, datert Svar - innspill til rullering av tettstedplan tynset, datert Innspill til delplan tynset tettsted, datert Utgår st/sto/ks tidligere løpenummer /05, datert Foreløpig svar - innspill til delplan tynset tettsted, datert Foreløpig svar - innspill til kommunedelplan tynset tettsted, datert Møtereferat fra styringsgruppa , datert Kommunedelplan tynset tettsted innspill, datert Svar - kommunedelplan tynset tettsted innspill, datert Situasjonsplan 71/88, datert Innspill til kommunedelplan tynset tettsted, datert Innspill - fradeling av tomter, datert Kommunedelplan tynset tettsted, datert Svar - tomt til boligformål 71/88, datert Svar - innspill til kommunedelplan tynset tettsted, datert Svar: innspill - fradeling av tomter, datert Flyttet til sak 05/ st/sto/ks tidligere løpenummer /05, datert 56. Flyttet til sak 04/ st/sto/ks tidligere løpenummer /05, datert 57. Flyttet til sak 04/ st/sto/ks tidligere løpenummer /05, datert 58. Innspill til kommunedelplan tynset tettsted, datert Svar - innspill til kommunedelplan tynset tettsted, datert Flyttet til sak 04/ st/sto/ks tidligere løpenummer 6249/05, datert 61. Flyttet til sak 04/ st/sto/ks tidligere løpenummer 6250/05, datert 62. Flyttet til sak 04/ st/sto/ks tidligere løpenummer 6519/05, datert 63. Flyttet til sak 04/ st/sto/ks tidligere løpenummer 6532/05, datert 64. Tynset tettsted innspill til delplan, datert Innspill til kommunedelplan tynset tettsted, datert Innspill til delplan tynset tettsted, datert Tynset tettsted godkjenning oppføring av fritidsbolig, datert Svar - tynset tettsted innspill til delplan, datert Svar - innspill til kommunedelplan tynset tettsted, datert Svar - innspill til delplan tynset tettsted, datert Delplan tynset tettsted møteinnkalling styringsgruppa, datert Delplan tynset tettsted møtereferat , datert Innspill til kommunedelplan tynset tettsted, datert TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 4 av 65

5 Sak 40/ Flyttet til sak 04/ st/sto/ks tidligere løpenummer 3645/06, datert 75. Svar - innspill til kommunedelplan tynset tettsted, datert Bekreftelse på oppdrag, datert Bekreftelse av oppdrag - kulvert under jernbanen - tynset sentrum, datert Planmelding - kommunedelplan tynset tettsted, datert Utgår st/sto/ks tidligere løpenummer 06, datert Kommunedelplan tynset tettsted, datert Møte vedrørende boliger i området brennerud, datert Innspill til kommunedelplan tynset tettsted, datert Delplan tynset tettsted - innkalling til styringsgruppemøte, datert Kommunedelplan tynset tettsted - oversendelse av visuell beskrivelse av tynset tettsted, datert Svar - innspill til kommunedelplan tynset tettsted, datert Testkart kommunedelplan tynset tettsted, datert 87. Delplan tynset tettsted - referat fra styringsgruppemøte, datert Invitasjon til åpent møte kjæring, datert Utbyggingsplaner i kaldbekkdalen, kongsveien og bjørnsmoen, datert Kommunedelplan tynset tettsted, datert Svar - utbyggingsplaner i kaldbekkdalen, kongsveien og bjørnsmoen, datert Innspill til kommunedelplan tynset tettsted, datert Delplan tynset tettsted - innkalling til styringsgruppemøte , datert Delplan tynset tettsted referat fra styringsgruppemøte , datert Byggeplaner i tynset sentrum, datert Kommunedelplan tynset tettsted møtereferat planforum, datert Melding om vedtak sendes ut fra saksbehandler til: Fylkeskommunen, berørte statlige organer og organisasjoner m.v. som har særlig interesse i planarbeidet. SAKSOPPLYSNINGER Hensikten med overordnet planarbeid er at kommunestyret skal kunne trekke opp langsiktige strategiske føringer på blant annet arealbruken som sikrer at Tynset blir et attraktivt sted for den som vil bo, arbeide og drive næringsvirksomhet. Det er derfor viktig at kommunestyret i dette arbeidet tenker langt fram og ikke tenker enkeltsaker. I lovverket er det kommunen som har fått denne i rollen som i enkelte situasjoner kan stå i motsetning til den enkelte innbygger eller den enkelte bedrift sine mer kortsiktige egeninteresser. Strategiene som velges i dette planarbeidet bør henge sammen med kommunens overordnede styringskort og med den stedsmarkedsstrategien som kommunen utvikler og erfarer i arbeidet med Flytt Hit - prosjektet. I henhold til plan og bygningsloven (pbl) skal hver kommune utarbeide en kommuneplan. Planen skal bl.a. inneholde en langsiktig del som omfatter en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. Minst en gang i løpet av hver valgperiode skal kommunestyret vurdere kommuneplanen samlet, herunder om det er nødvendig å foreta endringer i den. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 5 av 65

6 Sak 40/07 Arealdelen, herunder areldelplaner skal i nødvendig utstrekning angi: 1. Byggeområder. 2. Landbruks-, natur- og friluftsområder. 3. Områder for råstoffutvinning. 4. Andre områder som er båndlagt eller skal båndlegges for nærmere angitte formål i medhold av denne eller andre lover og områder for Forsvaret. 5. Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag, herunder ferdsel-, fiske-, akvakultur-, natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon med en eller flere av de nevnte bruks kategorier. 6. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet. Til arealdelen kan det gis utfyllende bestemmelser: a) For områder avsatt til utbyggingsformål, områder for råstoffutvinning og for områder langs vassdrag inntil 100 m fra strandlinjen kan fastsettes at tiltak som nevnt i denne lovs 81, 86a, 86b og 93 ikke kan finne sted før området inngår i reguleringsplan eller bebyggelsesplan. b) For områder avsatt til utbyggingsformål kan det fastsettes at utbygging skal skje i bestemt rekkefølge, og at utbyggingen innenfor vedkommende områder ikke kan finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester som elektrisitetsforsyning, kommunikasjon, herunder gang- og sykkelvegnett, helse- og sosialtjeneste, herunder barnehager, skoler og fritidshjem, m.v. er etablert. I tilknytning til utbyggingsområder og i landbruks-, natur- og friluftsområder der spredt utbygging er tillatt, kan det også fastsettes bestemmelser om tillatt byggehøyde, grad av utnytting og andre former for styring av bygningers og anleggs størrelse, form m.v. Det kan også gis nærmere kriterier for lokalisering av ulik utbygging og arealbruk innen byggeområdene. c) For landbruks-, natur- og friluftsområder kan det gis bestemmelser om omfang og lokalisering av spredt boligbebyggelse og ervervsbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden næring, og om fritidsbebyggelse, herunder stille krav om bebyggelsesplan. d) For byggeområder og for landbruks-, natur- og friluftsområder der det er adgang til spredt utbygging av boliger, kan det stilles areal- og funksjonskrav til lekearealer og andre uteoppholdsarealer, herunder krav om samtidig ferdigstillelse av bolig og uteområde. e) For hele kommunen eller deler av den kan det fastsettes at oppføring av ny eller vesentlig utvidelse av bestående fritidsbebyggelse ikke skal være tillatt. f) For områder langs vassdrag inntil 100 m fra strandlinjen kan det fastsettes at det skal være forbudt å sette i verk bestemt angitte bygge-og anleggstiltak. g) For enkelte strekninger og enkelte tiltak på vegnettet kan det fastsettes at det er tilstrekkelig at området inngår i bebyggelsesplan før anlegg settes i gang. I god tid før utkast til kommuneplan behandles i kommunestyret skal kommunen sørge for å gjøre de mest aktuelle spørsmål i kommuneplanarbeidet kjent på en måte den finner hensiktsmessig, slik at de kan bli gjenstand for offentlig debatt. Prosessen Utgangspunktet for arbeidet med Tettstedsplan (delplan sentrum), Torgplan og Estetisk veileder er kommunestyrets behandling av planprogrammet for Tynset tettsted i møte den k.sak 66/04. I tillegg har kommunestyret behandlet organiseringen av prosjektet i en egen sak i møte k.sak 33/05. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 6 av 65

7 Sak 40/07 Det er gjennomført følgende punkter som gjelder delplan Tynset tettsted: o o o o o o o o o Registreringer og forutsetninger er utarbeidet og behandlet i styringsgruppa. Det er mottatt innspill til delplanen og disse er kartfestet Det er, i samarbeid med enhetsfylket, satt i gang et delprosjekt som går ut på å legge opp ei løype for presentasjon av planene på nett fortløpende i planprosessen Det er etablert et eget nettsted hvor plangrunnlaget og planforslagene presenteres Det er gjennomført et seminar i samarbeid med fylkeskommunen hvor fokus var bygdebyen sine utfordringer. Det har vært to møter i planforum i fylket, hvor planforslagene er drøftet med sektormyndighetene Møter med grunneiere, utbyggere og foreninger og næringsinteresser er gjennomført Melding om planarbeidet ble lagt fram for kommunestyret den sak 38/06. Det er utarbeidet temakart og en visuell beskrivelse av Tynset tettsted ved passering og ankomst Styringsgruppe for planarbeidet har vært formannskapet. SAKSVURDERING I forhold til framdriftsplanen planmeldinga er prosessen forsinket med ca 6 mnd. Dette skyldes noen ekstra runder etter ønske fra styringsgruppa og kapasitetsbegrensninger, spesielt på utarbeidelse av kart, samt at vi ikke får sluttbehandlet planen før sommerferien. Det er i planen lagt vekt på å beholde Tynset som et kompakt regionsenter med boligbygging knyttet til sentrum. Det er dermed i begrenset grad lagt opp til spredt boligbygging i planen. Det visuelle I forhold til tidligere planer er det i denne planen lagt vekt på de visuelle sidene gjennom grundige vurderinger av kulturlandskapet og av hvordan Tynset presenterer seg for den som passerer og ankommer stedet. Ganglinjer Gjennomgående og forutsigbare ganglinjer og grønnstruktur er viktig for å gjøre tettstedet funksjonelt for myke trafikanter og for å redusere bilbruken. Dette har betydning både i et helseperspektiv og for forurensingssituasjonen. Det har også betydning for den generelle trivselen. Sentrumsnære boligområder Kompakthet har vært Tynset sitt fortrinn. Når det nå er behov for å se seg om etter nye boligområder er det prioritert å legge disse så nært sentrum som mulig med gode ganglinjer inn mot sentrum og kort avstand til vann og kloakk. Det er i planen gjort et klart valg ved å føre en restriktiv politikk på boligbygging utenfor de sentrumsnære boligområdene. Til gjengjeld er det lagt noe utbygging på dyrka mark nært sentrum. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 7 av 65

8 Sak 40/07 Det er gjennom punktene foran fokusert på de overordnede problemstillingene, som en ofte glemmer ved behandling av hvert delområde. Handlingsplanen Det er laget en handlingsplan som en integrert del av planen. Hensikten er å fange opp innspill som er kommet i løpet av planprosessen, men som ikke løses gjennom det formell plandokumentet. RÅDMANNENS ANBEFALING Kommunestyret slutter seg til forslaget av til kommunedelplan for Tynset tettsted Planen legges ut til offentlig ettersyn i samsvar med plan- og bygningslovens 20-5 og oversendes fylkesmannen, statlige organer og kommunale utvalg til uttalelse.... Sett inn saksutredningen over denne linjen Ordførerens innstilling: ::: Sett inn forslag til vedtak under denne linjen Kommunestyret slutter seg til forslaget av til kommunedelplan for Tynset tettsted Planen legges ut til offentlig ettersyn i samsvar med plan- og bygningslovens 20-5 og oversendes fylkesmannen, statlige organer og kommunale utvalg til uttalelse. ::: Sett inn forslag til vedtak over denne linjen TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 8 av 65

9 Sak 41/07 UTBYGGING/OMBYGGING SKOLER Arkiv: 614 &47 Arkivsaksnr.: 05/480 Saksbehandler: Leif I. Østgårdstrøen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 25/05 Kommunestyret /06 Kommunestyret /07 Kommunestyret Vedlegg: Oversikt over kostnader etter tilbudsåpning Uttalelse fra rådet for funksjonshemmede vedr Fåset skole. Uttalelse fra rådet for funksjonshemmede vedr Tynset barneskole. Andre dokumenter i saken Melding om vedtak sendes Prosjektleder Tekniske tjenester Byggekomiteen Fåset skole Tynset barneskole Økonomiavdelingen Rådet for funksjonshemmede SAKSOPPLYSNINGER Kommunestyret behandlet i mai 2006 rammene for utbygging av skoler i Tynset. (Fåset skole og Tynset barneskole) Bakgrunnen var at en etter arkitektkonkurranse hadde kommet fram til anbefalte forslag fra skolene som for Fåset skole hadde en kostnad på 18.8 mill kr og for Tynset barneskole13 mill kr. Dette var over vedtatte rammer og Tynset kommunestyre hadde en inngående debatt om økonomiske rammer, skolestruktur og videre arbeid med saken. Det ble fattet vedtak om at planene måtte reduseres og rammen ble for Fåset skole satt til 12 mill kr og for Tynset barneskole ble rammen forutsatt uendret. 9,3 mill kr som i budsjettvedtak er økt til 10 mill kr. Det ble samtidig vedtatt at utbygging skulle gjennomføres ved begge skoler. Forutsetningene var at Fåset skole skulle bygges ut slik at en tok høyde for et ønsket økt barnetall opp mot elever. Det forutsettes at en etter utbyggingen har en fullverdig skole. For Tynset barneskole skulle en bygge et musikk samlingsrom, nytt baserom for et årstrinn og rom for elever med multihandikap (Tynset kommune vet at en i løpet av få år får noen slike elever ved Tynset barneskole). Likeledes må garderobe og tilgangen på grupperom bedres ved skolen hvis en skal løse oppgavene som kravene til dagens skoler stiller. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 9 av 65

10 Sak 41/07 Etter vedtaket i kommunestyret startet plan- og byggekomiteen arbeidet med å utarbeide prosjekt som holdt seg innenfor rammer gitt av kommunestyret. Dette arbeid ble gjort i konstruktivt samarbeid med skolenes representanter. (Rektorer og ansatterepresentanter). For Fåset skole ble det valgt å redusere arealer mens funksjonene i hovedsak ble beholdt. Samtidig valgte lokalsamfunnet på Fåset å tilby dugnad på garderobeanlegg til gymsal. Det forutsettes da at disse lokaler også i framtiden skal være tilgjengelige for idrettsaktiviteter i lokalsamfunnet. Tynset barneskole valgt å redusere noe på arealene men å løse de arealbehov som skolen hadde. Installering av ny heis ble diskutert. Heissjakt har hele tiden vært med. Det er i dag heis ved skolen som dekker mellomplan, første og andre etg. Den dekker ikke framtidig 2,5 etg. (Som inneholder et klasserom.) M.a.o Tynset barneskole har en eksisterende heis som gir atkomst til 97 % av skolens framtidige arealer. Unntaket er et nytt klasserom. Som vedtatt i retningslinjer for Tynset kommune er planene for offentlige bygg oversendt rådet for funksjonshemmede til uttalelse. De har avgitt uttalelser. Uttalelsene berører punkter om hvilken rolle rådet skal ha i planlegging av offentlige bygg. Dette tar plan- og byggekomiteen ikke standpunkt til. Bør behandles som prinsippsak. Plan og byggekomiteen har oversendt planene til uttalelse etter gjeldende retningslinjer. Rådet har behandlet byggesaken primært ut fra krav om universell utforming for personer med bevegelsesmessig funksjonshemming. Det er her gitt bemerkninger som plan og byggekomiteen må vurdere i arbeidet fram mot byggestart. I de foreliggende planer til utbygging har en forsøkt også gjort tilpassing til personer med synshemning, hørselshemning og psykisk hemning. Erfaringsmessig har hørselshemning vært funksjonshemning med flest antall elever i skolene i Tynset de senere år. For Tynset barneskole har det vært samarbeid med ergoterapaut i utformingen av avdeling for elever med multihandicap. Plan og byggekomiteen har i møte vedtatt å medta ny heis i prosjektet. Kostnad framgår nedenfor. Det ble etter henvendelsen fra rådet foretatt en gjennomgang av det foreliggende prosjektmateriale av arkitekt i samarbeid med tiltakshaver. Følgende ble avdekket. Inngangspartier: Terskel og trinnfrie, tilrettelagt for åningsautomatikk. Heis. Tilgang til alle plan og tilfredsstiller HC krav til kupe. Dørterskler-dørbredder. Alle dører er min 1000 m.m som tilfredsstiller kravene. Dører er generelt tersklelfrie hvor det ikke er brann og eller lydkrav. Der hvor det er dette er terskler maks 25 m.m som forskriftskrav. I tillegg er det forutsatt skrå kant for ytterligere tilpassing. I den eldste del av barneskolen er det noen få terskler uten skråkant. De vil bli utbedret. Snuplass rullestoler. Forskriften sier 1400 m.m. Anbefaling fra 2003 anbefaler m.m.. Rådet er om 1600 m.m. Det er 1600 m.m som er brukt i begge prosjektene. Ved Fåset skole er det i 2 tilfeller brukt dørbredder på 1300 m.m. for å oppnå dette. Etter dette gjenstår på Tynset barneskole flytting av 1 vegg i stellerom. Dette rommet er utformet i samarbeid med ergoterapaut og kreves det ytterligere utvidelse ut over hva som ligger i prosjektet kan det enkelt løses. Videre er forhøyet gulv i samlingsrom kommentert. (Scene) Dette er i utgangspunktet ingen scene men en følge av høyden på fundamentene til skoen og underliggende teknisk rom. Viser byggingen og avdekkingene av eksisterende fundamenter at en kan senke teknisk rom så mye at en unngår forhøyelse av gulv så vil dette bli gjort. Forhøyelsen av gulvet er ikke en ønsket løsning far skolen hvis den kan unngås. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 10 av 65

11 Sak 41/07 For Fåset skole må prosjektmaterialet bearbeides noe for å imøtekomme anbefalingene fra rådet Kostnadene ved dette er medtatt i nedenforliggende budsjett. Dette gjøres ved å legge inn et unisex/hc toalett og bearbeide inngangspartiene noe. Gir små endringer av prosjektet. Tilbudsåpning i uke ga kostnader som framkommer av vedlegg. Kontrollregning og evaluering av anbud pågår fortsatt når saken skrives. Forbehold kontrollregning er innlagt så langt vi har oversikt over. Det var varierende interesse og antall tilbydere innen de forskjellige fag. For noen fag har manglende konkurranse sannsynligvis gitt økte priser. Kostnader som følge av uttalelse fra rådet for funksjonshemmede når det gjelder Fåset skole er medtatt i oversikt.. Etter dette er kostnaden for Tynset barneskole 10,886 mill kr + heis med kr 0,5 mill kr. Fåset skole 15,627 mill kr. Prisene er pr mai Rammen av statlige rentefrie lån som er avdragsfrie de første år er for Tynset kommune knapt 16 mill kr. M.a.o ca 10 mill kr må finansieres på annen måte. SAKSVURDERING Som før opplyst var rammene 12 mill kr for Fåset skole og 10 mill kr for Tynset barneskole. Priser pr mai Kostnadene i mai 2007 er 15,627 mill kr for Fåset skole og ca kr 11,38 mill kr for Tynset barneskole inkl heis. Prisindeksen for byggebransjen (Statistisk sentralbyrå) har siste år økt med 7,3 %. (Totalindeksen) En får da følgende oppstilling. Tekst Budsjett mai 06 Kost inkl Kostnad mai 2007 Overskridelse Prisstign.2007 Tynset skole Fåset skole Erfaringsmessig registrerer SSB indeks endringer noe i ettertid. Det er derfor rimelig å anta at den i begrenset grad har tatt opp i seg den kraftige prisstigning byggebransjen har opplevd de siste måneder. Korrigert for dette er prosjektet for Tynset barneskole tilnærmet i henhold til budsjett. For Fåset skole er det en overskridelse på knapt 20 %. Her må en se at kostnaden er redusert fra 18,8 mill + prisstigning (totalt 20,17 mill i prosjekt våren 2006) til kr 15,627. Dette er gjort gjennom konstruktiv deltagelse fra skolen og dugnad fra lokalsamfunnet (Ca 0,5 mill kr) Det er i ovennevnte forutsatt byggestart våren Kontrahering i juni 2007 og begrensede vinterutgifter. Vedståelsesfrist i tilbudene er 90 dager. Hvis kontrahering utsettes må en gjennom nye forhandlinger om blant annet vinterutgifter. Utbyggingen vil foregå i 2007 og Økningen av kostnader vil derfor ikke ha betydning for budsjett Restbevilgning vil skje i TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 11 av 65

12 Sak 41/07 Plan- og byggekomiteen har behandlet det foreliggende materiale i møte og vil enstemmig anbefale at en går videre med de foreliggende prosjekter og at en ivaretar de bemerkninger rådet for funksjonshemmede har i sine uttalelser. RÅDMANNENS ANBEFALING Fordi det er gått 1 år siden vedtaket om bygging/ombygging ved skolene er gjort, må man ta prisstigningen dette året med i betraktning, og se budsjettet ut fra 2007-kroneverdi, og ikke 2006-kroneverdi som står i investeringsbudsjettet mai Anbudet for Fåset er således ca. 20% over budsjett og for Tynset barneskole er anbudet å anse som i henhold til budsjett inkl heis. Økningen i anbudstallene er ikke så stor at rådmannen vil fraråde bygging/ombygging av de to skolene. Tilsammen vil kommunens låneopptak bli mill kr mill kr til Tynset Barneskole (inkl heis) mill kr til Fåset skole Rådmannen anbefaler videre at det taes initiativ til dialog med Rådet for Funksjonshemmede for å sikre at alle punkter "Rådet" skriftlig har kommet med innvendinger på - gjennomdrøftes og er funnet løsninger på. Ordførerens innstilling: 1. Utbygging av Tynset barneskole gjennomføres innenfor en kostnadsramme på kr 11,4 mill kr. Kostnadsnivå mai Utbyggingen av Fåset skole gjennomføres innenfor en kostnadsramme på 15,7 mill kr. Kostnadsnivå mai Nødvendige bevillinger tas inn i budsjett Plan- og byggekomiteen gis fullmakt til å inngå kontrakter og å gjennomføre utbyggingen innenfor rammer gitt i punkt 1 og 2 i denne sak. 5. Anbefalinger fra rådet for funksjonshemmede ivaretas i det videre prosjekt. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 12 av 65

13 Sak 42/07 HØRING ST.MELDING NR 12 REGIONALE FORTRINN - REGIONAL FRAMTID Arkiv: 024 Arkivsaksnr.: 07/873 Saksbehandler: Borgar Valle Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 39/07 Kommunestyret /07 Kommunestyret Vedlegg (er sendt ut tidligere) Kortversjon av Stortingsmelding nr. 12 Grunnlagsnotat til dialogmøter i forbindelse med høring på st.mld. 12 Brev til kommunene av Andre dokumenter i saken 1. HØRING ST.MELDING NR 12 REGIONALE FORTRINN - REGIONAL FRAMTID, datert HØRING ST.MELDING NR 12 REGIONALE FORTRINN - REGIONAL FRAMTID, datert Melding om vedtak sendes til Hedmark Fylkeskommune Kommunal og Regionaldep. SAKSOPPLYSNINGER Kommunal- og regionaldepartementet la 8. desember 2006 fram St.meld.nr 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid. Her presenteres oppgaveporteføljen til de nye regionene. Kommunene er nå invitert gjennom Fylkeskommunen og direkte fra departementet til å ta stilling til: 1. Prinsipielt begrunnet preferanse for forsterket fylkesmodell eller regionmodell. 2. Forslag til egen tilknytning innenfor a) foretrukket modell, b) den øvrige modellen. Fylkeskommunen skal fatte vedtak i to omganger et foreløpig vedtak innen 30. juni 2007, og et endelig vedtak innen 1. desember Forvaltningsreformen bygger på en forutsetning om at kommunesammenslutninger fortsatt skal være frivillige, og at reformen ikke skal føre til sentralisering innad i regionene. Alternative modeller for inndeling Stortingsmeldingen presenterer tre alternative modeller for oppgaver og inndeling av det nye regionnivået. Modellene bærer med seg ulike egenskaper og konsekvenser. Oppgaveporteføljen må veies opp mot konsekvensene av omstillinger. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 13 av 65

14 Sak 42/07 I en forsterket fylkesmodell vil regioninndelingen i all hovedsak tilsvare dagens fylkesinndeling, men enkelte fylker kan sluttes sammen. Det foreslås at de nye regionene får ansvar for de oppgaver som fylkeskommunene har i dag, med mulig unntak av tannhelsetjenesten som skal vurderes i en egen stortingsmelding våren Videre vil regionene få ansvar for kjernen av nye oppgaver som er beskrevet i meldingen, det vil si oppgaver innen samferdsel, næringsutvikling, landbruk, miljøvern, marin sektor, kultur, forskning og utdanning samt regional planlegging. Innbyggernes og kommunenes identitet og tilhørighet vil bli relativt uendret i en forsterket fylkesmodell. En mellommodell innebærer et middels antall regioner, og vil føre til relativt mange inndelingsendringer. Innbyggernes og kommunenes identitet og tilhørighet vil bli endret, da de fleste av dagens fylker vil bli berørt gjennom sammenslutning med ett eller flere nabofylker. Regionene vil kunne få ansvar for oppgavene nevnt ovenfor, og i tillegg kan det vurderes overført ytterligere oppgaver innen samferdsel ved at regionene kan få ansvar for hoveddelen av Statens vegvesen. Dette vil imidlertid være svært krevende. Stordriftsfordeler knyttet til dagens inndeling av Statens vegvesen vil gå tapt. Premisset om at forvaltningsreformen ikke skal føre til sentralisering innad i regionen vil være under press i en mellommodell. I en regionmodell vil regionene i stor grad tilsvare en landsdelsinndeling. Inndelingsendringer vil berøre alle dagens fylker, som enten vil bli slått sammen med ett eller flere nabofylker, eller delt mellom to eller flere regioner. Regionene vil kunne få ansvar for oppgavene som er nevnt under forsterket fylkesmodell. I tillegg kan det også være aktuelt å overføre ytterligere oppgaver innenfor samferdsels- og kulturområdet. Inndelingsendringene vil føre til et skifte i opplevelse av identitet og tilhørighet hos innbyggerne og kommunene. En konsekvens av regionmodellen kan være sentralisering innad i landsdelen, men dette kan motvirkes av planlagt fordeling av regionale arbeidsplasser innad i regionen. Både den forsterkede fylkesmodellen og regionmodellen vil kunne være aktuelle ved gjennomføring av forvaltningsreformen. Regjeringens foreløpige vurdering er at det kan overføres betydelige oppgaver uten store geografiske endringer. Regjeringen anser det som lite hensiktsmessig å legge mellommodellen til grunn for den framtidige inndelingen av det regionale nivået. For nærmere beskrivelse av oppgaver og modeller vises det til kapittel 4 og 8 i meldingen. Kriterier for regiontilhørighet I vurderingene av regiontilhørighet bør det tas utgangspunkt i tre kriterier: - Størrelse - Funksjonalitet - identitet De nye regionene skal bidra til en bedre og forsterket regional utvikling i landet. Den enkelte region skal være bærekraftig, samtidig som den ikke skal bli så stor at koblingen til kommunenivået blir vanskeliggjort. Den enkelte region skal utgjøre en helhet der både tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling har gode kår. Regioner må bygges rundt flere byer og tettsteder med omland på en måte som gjør at de utfyller hverandre for å få velfungerende arbeidsmarkeds-, bo- og serviceregioner. Det bør tas TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 14 av 65

15 Sak 42/07 utgangspunkt i etablerte samarbeidsområder for kommuner, fylkeskommuner, næringsliv og andre aktører. Det bør tilstrebes at geografisk naturlig sammenhengende områder ikke blir delt på en slik måte at den regionale samordningen blir dårlig og at man mister mulige samordningsgevinster. Samtidig bør regionene inneholde flere samarbeidsområder for å motvirke sentralisering innad i regionene. Grensedragningen mellom regionene må vurderes nøye før forslag om regioninndeling fremmes. Grensedragning er i denne sammenhengen knyttet til to forhold. Et sentralt forhold er at regiongrensene ikke skal skjære gjennom sammenhengende områder. Et annet viktig forhold for kommunene er plasseringen av randsonekommuner. Når nye regioner skal deles inn, vil det i de fleste tilfeller være enkeltkommuner som kan være knyttet til flere regioner. Vurderinger av funksjonalitet og identitet vil være sentrale kriterier for å avgjøre plasseringen av enkeltkommuner. Den endelige avgrensningen av alle regionene skal så langt som mulig tilpasses i overensstemmelse med ønsker fra randsonekommunene, samtidig som også hensynet til regionene ivaretas. SAKSVURDERING Prinsipielt begrunnet preferanse for forsterket fylkesmodell eller regionmodell. En forsterket fylkesmodell: Vil være en modell der man opprettholder et fylke eller velger å slå sammen to eller flere fylker til nye regioner. For Tynset sin del vil dette sannsynligvis innebære muligheter til å knytte seg til enten Innlandet (Hedmark og Oppland) eller (Nord-Trøndelag og Sør- Trøndelag) Fra St.meld. nr. 12: Det foreslås at de nye regionene får ansvar for de oppgaver som fylkeskommunene har i dag, med mulig unntak av tannhelsetjenesten som skal vurderes i en egen stortingsmelding våren Videre vil regionene få ansvar for kjernen av nye oppgaver som er beskrevet i meldingen, det vil si oppgaver innen samferdsel, næringsutvikling, landbruk, miljøvern, marin sektor, kultur, forskning og utdanning samt regional planlegging. Innbyggernes og kommunenes identitet og tilhørighet vil bli relativt uendret i en forsterket fylkesmodell. Størrelse: Disse to regionene vil gi henholdsvis ca innbyggere i Innlandet og ca innbyggere i Trøndelag. Områdene i Innlandet vil være innlandskommuner mens det i Trøndelag også vil innebefatte kystkommuner. Funksjonalitet: I Innlandet vil det kunne bli en dragkamp og kanskje splittelse av regionhovedstadsfunksjonene mellom Hamar og Lillehammer. For Tynset vil det sannsynligvis fungere greit enten man legger regionsenteret til Hamar eller Lillehammer, men en deling vil være uheldig ut i fra ønske om å stå fram som en helhetlig og samlet region. Hedmark og Oppland har i hovedsak de samme utfordringene når det gjelder utvikling. Innlandet preges av noe stagnasjon, med unntak av Mjøsområdet. Landbruket står sentralt i begge fylker. I Trøndelag gir spørsmålet om regionhovedstad seg selv, det vil være Trondheim. Mye av utviklingen i Trøndelag vil være forskjellig. Det er en voldsom utvikling i Trondheimsområdet og delvis langs kysten, mens innlandskommunene er mer stillestående. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 15 av 65

16 Sak 42/07 Vil regioner av denne størrelsen bli funksjonelle? Befolkningsmessig er disse regionene fremdeles små i forhold til det sentrale Østlandet, men geografien tilsier at skal man opprettholde noen lunde nærhet til kommunene og deres innbyggere er sannsynligvis en slik region tilstrekkelig stor. Regionene vil kunne løse de oppgavene det nå legges opp til fra Regjeringen samt de oppgavene som foreslås fra Hedmark/Oppland (Vedlegg side 4). Men disse regionene vil være for små til for eksempel i framtiden å håndtere sykehus. Kommunikasjonsmessig er det jevnt over bedre linjer sørover enn nordover. Dette vil endre seg radikalt med en høyhastighets jernbane gjennom Østerdalen. Identitet: Sannsynligvis vil det være vår identitetsfølelse som blir avgjørende for den enkeltes standpunkt når det gjelder valg av regionmodell og regiontilhørighet. Situasjonen i dag er at vi har noe forskjellig identitet/tilhørighet ut i fra blant annet bosted i Tynset og i hvilken sammenheng det diskuteres. Kvikne er naturlig nok vendt nordover i mange sammenhenger. Det er vesentlig kortere til Trondheim enn Hamar/Oslo. Mange av innbyggerne på Kvikne er innflyttere fra Trøndelag osv. Lenger sør i kommunen vil man kanskje vurdere tilhørigheten ut i fra i hvilken sammenheng man tar det opp. De fleste beslutningsprosesser foregår sørover. Man identifiserer seg med Hedemark når det gjelder landbruk, øvrige næringsliv, veg osv. Når det gjelder høyere utdanning velger Tynsetingene i dag vel så ofte å studere i Trondheim som å velge alternativer sørover. Spesialisthelsetjeneste velges ut i fra andre hensyn enn regional tilhørighet og det sendes pasienter både nordover og sørover. I en regionmodell vil regionene i stor grad tilsvare en landsdelsinndeling. Inndelingsendringer vil berøre alle dagens fylker, som enten vil bli slått sammen med ett eller flere nabofylker, eller delt mellom to eller flere regioner. Regionene vil kunne få ansvar for oppgavene som er nevnt under forsterket fylkesmodell. I tillegg kan det også være aktuelt å overføre ytterligere oppgaver innenfor samferdsels- og kulturområdet. Inndelingsendringene vil føre til et skifte i opplevelse av identitet og tilhørighet hos innbyggerne og kommunene. En konsekvens av regionmodellen kan være sentralisering innad i landsdelen, men dette kan motvirkes av planlagt fordeling av regionale arbeidsplasser innad i regionen. For Tynset sin del vil dette sannsynligvis innebære muligheter til å knytte seg til enten en større region i de nordlige delene av Sør-Norge dvs. Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane (Hordaland, Buskerud) eller en midtnorsk region med Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Sør- Helgeland, Nordmøre og Nord-Østerdal. Størrelse Disse to regionene vil være vesentlig større enn dagens fylker og en eventuell forsterket fylkesmodell. De nordlige delene av Sør-Norge vil ha ca innbyggere (inkl Hordaland, Buskerud) og Midt-Norge ca innbyggere. Begge regioner vil gå tvers over landet og innbefatte både innlandskommuner og kystkommuner. Funksjonalitet Når det gjelder funksjonalitet vil landsdelsregioner være robuste og kunne ta større oppgaver, men fremdeles er regionene for små til å håndtere for eksempel sykehus. identitet TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 16 av 65

17 Sak 42/07 Man bør kunne legge de samme vurderinger tilgrunn når det gjelder identitet/tilhørighet i en regionmodell som ved den tidligere nevnte forsterket fylkesmodell. Plassering av regionhovedstad vil også her være mer uklart i den sørvendte regionen. Konklusjon: Den forsterkede fylkesmodellen er å foretrekke, da det vil gi en høyere grad av nærhet til den enkelte kommune. Det faglige miljøet i regionadministrasjonen vil komme nærmere virkeområdet, kortere avstander. Kompetansen vil dermed kunne være bedre tilpasset Fjellregionens behov. Modellen gir også en fornuftig størrelse rent geografisk (avstander og arealer). Selv med enda større regioner i en regionmodell er det vanskelig å se hvilke flere oppgaver disse kan håndtere, jfr. sykehus. For Tynset vil det også være viktig å unngå å bli liggende i randsonen til en region. Hvilken retning bør kommunestyret anbefale at Tynset vender seg? Tynset har i dag en sterk posisjon som regionsenter i Nord-Østerdal og innehar flere fylkes-funksjoner Fylkesmannens lanbruksavdeling, videregående skole, regionrådssekreteriat, osv. Det er ikke gitt at Tynset får beholde dette i en region som også innbefatter Røros. Med dagens fylkesgrense unngår Tynset å havne i randsonen av en region. Mye av næringslivets og det offentliges kommunikasjon vil gå sørover mot Oslo uansett. Fjellregionen er en naturlig AMB-region og spørsmålet om regiontilhørighet vil ikke endre noe på fjellregionens arbeidsmarkeds- og bosettings-mønster. Tynset og Røros vil derimot kunne fortsette å dra resurser og kompetanse fra hver sin region og forene dette til Fjellregionens beste. Oppsummert vil jeg anbefale kommunestyret å velge tilhørighet til den forsterkede fylkesmodellen Innlandet. Ordførerens innstilling: Uttalelse til st. mld nr 12 fra Tynset Kommunestyre: Tynset kommunestyret foretrekker primært opprettet regioner etter forsterket fylkesmodell og ønsker tilknytning til Innlandet (Hedmark og Oppland). Skulle utfallet av prosessen bli at man lander på regionmodellen. Bør Tynset søke tilhørighet mot Midt-Norge, men forutsatt at alle kommunene i fjellregionen slutter seg til. Prinsipielt begrunnet preferanse for forsterket fylkesmodell eller regionmodell? Den forsterkede fylkesmodellen er å foretrekke, da det vil gi en høyere grad av nærhet til den enkelte kommune. Det faglige miljøet i regionadministrasjonen vil komme nærmere virkeområdet, kortere avstander. Fagkompetansen vil dermed kunne være bedre tilpasset Fjellregionens behov. Modellen vil gi en mer finmasket politisk representasjon i fylkestinget, og gir også en mindre størrelse rent geografisk (avstander og arealer). Selv med enda større regioner i en regionmodell er det vanskelig å se hvilke flere oppgaver disse kan håndtere, jfr. sykehus. For Tynset som regionsenter vil det også være viktig å unngå å bli liggende i randsonen til en region. Behandling i kommunetyret : Det ble enstemmig vedtatt å ikke behandle saken fordi den ble ettersendt rett før pinse. Vedtak: Saken tas ikke til behandling. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 17 av 65

18 Sak 42/07 Ordførerens innstilling: Uttalelse til st. mld nr 12 fra Tynset Kommunestyre: Tynset kommunestyret foretrekker primært opprettet regioner etter forsterket fylkesmodell og ønsker tilknytning til Innlandet (Hedmark og Oppland). Skulle utfallet av prosessen bli at man lander på regionmodellen. Bør Tynset søke tilhørighet mot Midt-Norge, men forutsatt at alle kommunene i fjellregionen slutter seg til. Prinsipielt begrunnet preferanse for forsterket fylkesmodell eller regionmodell? Den forsterkede fylkesmodellen er å foretrekke, da det vil gi en høyere grad av nærhet til den enkelte kommune. Det faglige miljøet i regionadministrasjonen vil komme nærmere virkeområdet, kortere avstander. Fagkompetansen vil dermed kunne være bedre tilpasset Fjellregionens behov. Modellen vil gi en mer finmasket politisk representasjon i fylkestinget, og gir også en mindre størrelse rent geografisk (avstander og arealer). Selv med enda større regioner i en regionmodell er det vanskelig å se hvilke flere oppgaver disse kan håndtere, jfr. sykehus. For Tynset som regionsenter vil det også være viktig å unngå å bli liggende i randsonen til en region. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 18 av 65

19 Sak 43/07 SØKNAD OM TILSKUDD TIL ETABLERING AV FRIVILLIGHETSSENTRAL PÅ TYNSET Arkiv: 233 F08 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 07/338 Komite 1 Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 43/07 Kommunestyret Vedlegg Rapport fra komite 1 Melding om vedtak sendes til Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Komite 1 SAKSOPPLYSNINGER Komité 1: Asbjørn Strømseng (leder), Signe S Aamodt, Harald Nygaard, Per Roger Bekken, Knut Frøyseth, Ranveig Ødegård (sekretær) Mandat: Komiteen skal vurdere grunnlaget for en frivillighetssentral på Tynset. Dette må gjøres gjennom en dialog med lag og foreninger, eldrerådet og andre interessenter. Komiteen skal videre; -utarbeide mål og målgrupper -sentralens oppgaver og funksjoner -organisering, herunder eier- og styrestruktur -lokalisering -lokal finansiering Det skal til slutt utarbeides en søknad til Kultur- og Kirkedepartementet på statlige midler til frivillighetssentral. Da søknadsfristen allerede var 15. februar (først opplyst 1.mars), ble det av praktiske årsaker leder og sekretær som utarbeidet søknaden, i samarbeid med ordfører og rådmann. Søknaden ble delvis skrevet etter opplysninger fra forrige komitéarbeid fra I tillegg ble det utarbeidet et budsjettforslag,, samt et resymé som beskriver lokal forankring hvor det går fram at Tynset har et sterkt ønske og behov for frivillighetssentral. Det er til sammen avholdt 5 møter i komiteen og et åpent informasjonsmøte. SAKSVURDERING Tynset kommune har etter søknad sendt av komite 1, fått muntlig tilsagn om støtte til frivillighetssentral fra KKD på kr ,00. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 19 av 65

20 Sak 43/07 I tillegg er det behov for lokal finansiering. Komiteen har utarbeidet en rapport som viser et årlig behov på ca kr ,00 per år. Rapporten er vedlagt saken Komiteens innstilling: Komiteen anbefaler at Tynset Frivillighetssentral opprettes som en stiftelse, hvor Tynset kommune bidrar med kr i stiftelseskapital. Komiteen foreslår at vedtekter utarbeidet i 2001 blir benyttet, hvor bl.a mål og målgrupper, samt oppgaver og funksjon er beskrevet. Komiteen anbefaler at frivillighetssentral blir lokalisert på Nytrøa i sambruk med Pensjonistforeninga. Det er bevilget tilskudd fra KKD, og det kreves i tillegg 40 % lokal finansiering for å få tilskuddet. Det er ikke uten videre grunnlag for bidrag til drift fra frivillige foreninger i første omgang. Flere frivillige foreninger har signalisert at de ønsker å gi gaver til inventar osv. Komiteen foreslår at det forhandles med styret i stiftelsen, hvor stort det årlige beløpet til drift fra kommunen skal være. Det utnevnes et interimstyre som består av følgende 3 personer: Åge Sparingen, Irma Moen og en representant fra kommunestyret. Interimstyret skal opprette sentralen som en stiftelse, forhandle ang leie/kjøp av lokaler, samt lyse ut stillingen som daglig leder. Det forventes at stiftelsesmøtet avholdes innen utgangen av august. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 20 av 65

21 Sak 44/07 OPPRUSTING AV KULTURKAFEEN - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 07/953 Saksbehandler: Jon Ole Hokstad Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 44/07 Kommunestyret Andre dokumenter i saken 1. Skisser og beskrivelser Melding om vedtak sendes til Kommunestyret Kulturtjenesten SAKSOPPLYSNINGER I kommunestyresak 79/06 Virksomhetsplan bevilget kommunestyret kr ,- til fornyelse av møblementet i Kulturkafeen. Dette forslaget dreide seg bare om utskifting av stoler og bord. Interiørarkitekt Chr. Aalstad, Hamar, som var interiørarkitekt for kulturhuset da det ble bygd, kom opp med et forslag om å foreta en grundigere opprusting av kafeen etter 20 års drift. Bare å skifte ut bord og stoler ville føre til at kontrasten mellom nytt og gammelt ville bli iøynefallende og ikke særlig pent. Hans forslag går også ut på i større grad å skjerme kafeen mot det store åpne rommet mot helsestasjonen og utgangen bak med nye skjermer. Samtidig foreslår han å legge inn effekter for å senke takhøgda i kafeen, og skjerme mer mot inngangen til WC og vaktmesterarealet inn i rådhuset. På samme måte vil han også skjerme inngangen til kjøkkenet, slik at oppsamlingsbordet ikke blir en del av det åpne kaferommet. Skjermene som skiller kafeen fra det øvrige lokalet er foreslått høgere og med felt for opphenging av kunst: bilder, malerier etc. på begge sider. Dette kan binde sammen galleriet og Nystua på en positiv måte. Hele forslaget er gjennomarbeidet med tanke på stoffvalg, utforming og farger, og er et helhetlig konsept. Den totale kostnaden beløper seg til kr ,-. Da er det også lagt inn et lite forbehold om uforutsette utgifter som er knyttet til lokal produksjon, eventuelt ved ARBO AS, av noen ekstra skjermer. SAKSVURDERING Det er ingen tvil i Kulturtjenesten om at en slik opprusting som Aalstad foreslår vil bety at kafeen vil få en helt annen, mer intim og innbydende utforming. Det store åpne rommet har bestandig virket kaldt og nakent. De som har sittet i kafeen har hatt følelsen av å sitte på utstilling i all trafikken fram og tilbake mellom de to inngangene. Det vil fortsatt bli mulig å åpne rommet i forbindelse med arrangementer som krever hele Nystua. Det gjøres ved at noen av de større skjermene som er planlagt, blir montert på hjul og kan trilles bort. Noe av åpenheten ved slike arrangementer vil vi likevel miste, men fordelen med en langt triveligere kafé som er i bruk daglig er langt større enn ulempene ved mindre åpenhet i forbindelse med sjeldne arrangementer. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 21 av 65

22 Sak 44/07 Kulturkafeen er en meget viktig del av hele kulturhuset og rådhuset. Det er her besøkende får sitt første inntrykk av å komme inn i huset. En trivelig velkomst vil bestandig bli sittende igjen som noe positivt. Samtidig er kafeen kantine for tilsatte i rådhuset, og jo triveligere den er, jo større blir forhåpentligvis besøket, og funksjonen som felles samlingssted vil styrkes. Da det allerede er bevilget kr ,-, vil merkostnaden komme på kr ,-. Ordførerens innstilling: 1. Det tilleggsbevilges kr ,- til opprustingen av Kulturkafeen 2. Beløpet dekkes av ubundet investeringsfond TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 22 av 65

23 Sak 45/07 RESSURSER SPESIALPEDAGOGISKE TILTAK I GRUNNSKOLEN Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 07/283 Saksbehandler: Jan Inge Grøndalen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 45/07 Kommunestyret /07 Formannskapet Vedlegg Andre dokumenter i saken Søknad fra skoler, unntatt offentlighet Melding om vedtak sendes til Grunnskolene SAKSOPPLYSNINGER Rådmannen har fått inn begrunnede søknader om ekstra ressurser til spesialpedagogiske tiltak i For å få en bred bakgrunnsinformasjon og sette dette inn i en helhetlig ressurssituasjon for grunnskolene i Tynset, vises til Økonomiplanen Se særlig begrunnelsen for ressurser til spesial pedagogiske tiltak under rådmann og staber, punkt 3 SAKSVURDERING Under behandlingen av økonomiplanen i kommunestyret i desember 2006 fikk ikke tjenesteområdene det som det var dokumentert behov for. Det ble vedtatt rammereduksjoner på ca.2,5 %. For Tynsetskolene ble det totalt kr Denne summen inkluderer kr i reduserte øremerkede midler til spes.ped. tiltak. Sped.ped. ressursen ligger i budsjettrammen til rådmannen. Grunnlaget for den spesialpedagogiske rammen som skolene ba om for 2007 er gjeldende enkeltvedtak for skoleåret pluss kjente endringer i løpet av året Det siste gjelder elever som begynner eller slutter på skolen i agust Det gjelder også nye elever i løpet av høsten 2006 som har spesielle behov og som ut fra sakkyndig vurdering har rett på enkeltvedtak. Her følger vedtaket fra mars i år om fordeling av spes.ped. midler for Det viser hvordan reduksjonen på kr er fordelt. Tildeling av ressurser til spesialpedagogiske tiltak i grunnskolen for 2007: Behov ut fra enkelt vedtak Reduksjon Tildelt Fåset skole og barnehage : kr = kr Tylldalen skole : kr = kr Tynset barneskole : kr = kr TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 23 av 65