KLASSETUR UNGDOMSKOLEN?

Transkript

1 KLASSETUR UNGDOMSKOLEN? Hva skal man velge? ELLER ELLER ELLER INGEN TUR? Veiledning for foreldre ved Øygard Ungdomsskole Sandnes Utarbeidet av skolens foreldreutvalg (FAU) (2016)

2 INTRODUKSJON Ungdomsskolen avslutter en lang skolegang for elevene, og på mange skoler arrangeres det derfor klasseturer som en liten avslutning på den obligatoriske skolegangen. Det har vært praksis ved Øygard ungdomsskole i mange år å arrangere en klassetur i løpet av disse 3 årene. Skolens budsjetter har imidlertid ikke vært tilpasset at slike turer skal arrangeres i skolens regi, og derfor det foreldrene som bidrar til at dette kommer i stand. Valg av turopplegg har vært forskjellig fra klasse til klasse, men det spres fort på skolen hvor de forskjellige klassene skal dra og det er noen alternativer som skiller seg ut. De mest populære turoppleggene blir ofte de dyreste og dermed bidrar dette til økt press på foreldrene siden økonomien blir vanskelig å håndtere. Mange foreldre har kanskje ikke tenkt gjennom dette og blir møtt med dette på første foreldremøte etter oppstart i 8. Klasse, og de blir presset til å være med for barnets skyld når flertallet bestemmer seg for et turopplegg. Slike turer er ikke arrangert av skolen. Det er foreldrene selv som tar på seg ansvaret for å planlegge og gjennomføre disse turene. For å hjelpe foreldrene i denne situasjonen har Foreldrearbeidsutvalget (FAU) ved Øygard ungdomsskole utarbeidet denne veiledningen. FAU vil hverken anbefale eller fraråde at foreldrene arrangerer slik turer for elevene, men vil med dette dokumentet gi råd om hva foreldrene må tenke over for å kunne ta de rette avgjørelsene. GRUNNLAG FOR BESLUTNING Formål Etter mange år med skolegang er det på mange måter en premiering som elevene får ved at det nå reises på en klassetur på slutten av 10 år med obligatorisk skolegang. De fleste elevene og deres foreldre er nok enig i at elevene fortjener en slik tur, men ofte er det økonomien i det som hindrer at alle blir med. Men overnattingsturer i nærområdet kan også være aktuelle dersom bedring eller styrking av klassemiljøet er det viktigste og at økonomien i slike turer passer bedre. Tidspunktet for når turen skal arrangeres, 8., 9. eller 10. klasse, er også med på å bestemme hvilke type tur som velges, og foreldrene må være med å styre valget slik at ikke alt bestemmes av elevene selv. Formålet med turen er det viktig å diskutere og turen bør kunne gi noe igjen for elevene slik som: Historie og kultur (dannelsesreise) Turer til Polen og Tyskland for å lære om Holocaust og 2. Verdenskrig (Fredsreiser), eller andre land for å lære om historie og kultur, osv. Språk Turer til England eller Tyskland for å bruke språket (avtaler med skoler for å delta i undervisning, osv.)

3 Mestring Turer som utfordrer elevenes mestring av uvante sider med seg selv (rafting på Evje, frilufts-leir ved Prekestolen, surfeskole, dykking, osv. NB! Dette kan være skummelt for noen og man kan komme opp i en situasjon hvor mange ikke tørr å være med). Skiturer kan også være et alternativ, men ikke alle har slikt utstyr, og folk med annen kulturbakgrunn har ikke noe forhold til slike vinteraktiviteter. Shopping tur Rene shopping turer til storbyer er vel ikke det som man bør fokusere mest på. Shopping kan man gjøre i andre sammenhenger, men selvfølgelig kan storbytur med opplevelser, historie, kultur og aktiviteter også være et alternativ, men krever et godt og gjennomtenkt opplegg Bli-kjent-tur Bli-kjent-opplegg kan alternativt arrangeres i samarbeid skole og foreldre-klassekontakter i 8. Klasse, så det store behovet for å bli kjent er nok ikke det som bør fokuseres mest når en slik klassetur skal bestemmes og planlegges. Men en slik tur fører ofte til at vennskap føres videre etter endt skolegang. Turen skal være et minne for livet. Alle skal ha det kjekt med mye kos. Dyrking av vennskap og fellesskap sammen med litt faglig påfyll eller utfordring for komfortsonen som ballast for resten av livet, bør være viktige ingredienser. Det er viktig at foreldre sammen med sine barn diskuterer dette på forhånd slik at man er forberedt når spørsmålet kommer opp. Må omfatte alle Turen må kunne omfatte alle. Kunnskap og ferdighet må ikke være en forutsetning for å kunne delta. Husk at det som kan være lett for dine barn kan være skummelt og vanskelig for andre. Det er også viktig å tenke på at det er flere som har bakgrunn fra andre land med de utfordringene det kan ha for en slik tur. Gutter kan f.eks. tøffe seg mer enn andre og jenter som ikke får reise alene uten foreldre, osv. Videre er det vært å merke seg at elever med utenlands pass ikke alltid er velkomne i andre land. Det kan være krav om visum som fordyrer turen og som må søkes om i god tid. Husk også at slike krav kan dukke opp under forberedelsene til turen ved at nye elever kommer til. Elever kan ha spesielle behov, og det må på et tidlig tidspunkt tas opp med turkomiteen. Tilrettelegging for visse behov kan ta tid, og det kan kanskje også være utfordrende. Gratisprinsippet For turer som arrangeres av skolen gjelder gratisprinsippet det vil si at alle skal være med. Deltakelse skal ikke være avhengig av evne til betaling fra foreldre. Skolen har ikke budsjett til slike turer og dermed er det foreldrene som arrangerer slike turer. Strengt tatt gjelder ikke gratisprinsippet for slike turer, men det anbefales at dette prinsippet legges til grunn når slike turer skal planlegges. Man må også huske på lommepenger også er en del av dette gratisprinsippet, og ikke bare kostnaden med selve reisen.

4 Det er viktig å huske på at slike turer må arrangeres utenfor skoletid, da det ikke er satt av tid i skoleruta for slike arrangement. Dermed er disse turene heller ikke omfattet av skolens forsikringer. Tur-alternativer Det er viktig å ha flere tur-alternativer å velge mellom når man skal ta beslutning. Tilbakemelding fra klasser som har reist før, nye spennende opplegg som ikke har vært prøvd før og mer tradisjonelle alternativer er viktige innspill. Engasjer elevene når alternativene skal foreslås. Alternativene må gjøres kjent både blant elever og foreldre slik at dette kan diskuteres både på skolen og i hjemmet før en avgjørelse blir tatt. I tillegg til de store turene er det flere klasser som velger å reise på turer mer lokalt for eks. leie firmahytter, hytter som eies av lag og foreninger, eller dra på aktivitetsweekend, osv. Slike turer kan gjennomføres med en langt lavere kostnad enn utenlandsturer, og det sosiale utbyttet kan være vel så godt som på turer med mye større budsjetter. Det må også være lov å kunne foreslå at klassen ikke skal dra på tur, og at det blir vurdert på lik linje som andre alternativer. Tidspunkt og varighet for tur Tidspunktet for når man skal reise på tur og hvor lenge man skal være borte er veldig avhengig av hva slags opplegg man velger. Noen velger rimelige løsninger med varighet på en utvidet langhelg, mens andre velger vinter / høstferie for lengre turer. Siden det er en tur for premiering og en markering av at en lang obligatorisk skolegang er over, er det vanlig å legge en slik tur til 10. klasse. Tiden fram til 10. klasse trenger man for å skaffe finansiering og planlegge turen. Høstferien i 10. klasse kan kanskje være å anbefale framfor våren fordi det er så mye annet som skal skje mot slutten av det siste skoleåret. BESLUTNING Starttidspunkt Starttidspunktet for en slik prosess må være så tidlig som mulig når man har begynt i 8. klasse. Kanskje burde noen informert foreldrene om dette med klasseturer allerede på slutten av 7. Trinn, ved informasjonsmøtet for ungdomsskolen. (FAU-leder?). På dette møtet foretas det også valg av klassekontakter og foreldrene vil være litt forberedt når de møter til første foreldremøte ved start i 8. Klasse. Det er viktig å komme tidlig i gang med diskusjonen, får avklart om det skal være en klassetur, hva slags tur det skal være, hvor man skal dra, hvor mye det skal koste, turkomite, finansiering, osv. Det er fornuftig å starte prosessen ved det første foreldremøtet på høsten i 8. klasse. Samle klassen etter at fellesmøtet, og klasselærerne har gjort det de skal gjøre. Da er de fleste foreldrene tilstede, og man kan starte diskusjonen. Denne veiledningen kan være til hjelp for

5 foreldrene i denne sammenhengen og bør sendes ut med møteinnkallelsen til foreldremøtet. FAU får samarbeide med lærerne for utsendelse av innkalling. Beslutning På foreldremøtet må det tas en beslutning om man skal planlegge en slik tur eller ikke. Dersom det er stemning for en slik tur må man legge noen føringer for videre arbeid. Hvis mulig må en turkomite etableres og det må besluttes hvordan dette skal gjennomføres. Beslutninger må settes inn i møtereferatet fra foreldremøtet. ORGANISERING, PLANLEGGING, OPPFØLGING Organisering En turkomite må etableres. Ofte er det noen foreldre som har veldig lyst til å arrangere en slik tur, og da er det greit. La de få gjøre det. Foreldrekontakter kan også være viktige resurser å spille på i denne sammenhengen. Hvor mange som bør være med er avhengig av interesse og de arbeidsoppgavene som skal gjøres. Kanskje burde noen elever også engasjeres i turkomiteen? Planlegging God planlegging lønner seg som regel alltid. Hva skal gjøres framover, påmelding, informasjonsutveksling, møteplan, osv. er det viktig å bli enig om. Etablering av en nettside (Facebook, osv.) for å gi informasjon om status, osv. kan være nyttig, og en felles-mail for informasjon og melding om dugnader osv., er viktig. Oppfølging Underveis må man holde foreldrene (og elevene) oppdatert på status. Beslutninger som må tas må gjørs basert på fakta, og da er det greit å være orientert. Bilder, brosjyremateriell, orienteringer, status på dugnader, økonomi, osv. er viktige parameter og holde oppdatert. FINANSIERING Uavhengig av hvilke turopplegg man velger så er det alltid krav til en viss form for finansiering. Ved rimelige arrangement kan de være nok at elevene/foreldrene betaler det det koster. Ved større turopplegg kan det være snakk om sparing og/eller dugnadsarbeid. Som sagt ovenfor er det overordnet et mål om at alle skal ha mulighet for å være med. Lag en finansieringsplan for å nå målet om at alle skal være med. Husk å få valgt en god kandidat som ansvarlig for klassekassen da det kan bli mye penger å håndtere! Innbetaling Noen foreldre ønsker ikke å være med på noe form for dugnad og velger å betale inn hele beløpet for sitt barn. Det må være lov å gjøre det, men det er viktig at dette blir betalt slik at ikke de andre blir skadelidende dersom det ikke skjer. Andre må da følge en eventuell sparings- eller dugnadsplan.

6 Sparing Månedlig sparing til en etablert konto kan også være et alternativ finansiering. Dette er imidlertid avhengig av at sparebeløpets størrelse kan håndteres av de som ønsker å være med. Dugnad Ved å organisere dugnad har de fleste samme mulighet til å være med. Elevene samler inn penger ved å gjøre tjenester som de får betalt for eller selger produkter med fortjeneste. Eksempler på dugnadsaktiviteter kan være: Selge tørkepapir Hudpleieprodukter Vafler/lapper i Langgata, i matbutikker eller ved arrangementer Fylte påskeegg, selge fruktkurver Pakke ting, sette i butikkhyller, male, vaske biler, hjelpe andre mennesker Osv. Bare fantasien setter grenser Ved salg av produkter kan man selge for felleskassen ved å selge et bestemt antall, og få godskrevet personlig konto med det som selges utover minste antallet. Dette sammen med premiering av beste selger kan motiver egeninnsats. Ved å gjennomføre gode dugnader ofte i felleskap oppnår man både å samle inn penger til turen og å få et godt sosialt felleskap og bli bedre kjent. Engasjer gjerne elevene i dette med valg av dugnadsaktiviteter, det vil ofte øke samholdet og fellesfølelsen. Husk at det i vårt samfunn er ulikt syn på og kultur for dugnad som et middel for å oppnå noe sammen. Ta derfor hensyn til at alle ikke vil delta på slike aktiviteter. Informasjon til foreldrene er viktig her som i de fleste andre sammenhenger. Før avreise Før avreise er det mye informasjon som skal til og fra reisekomiteen, elevene og foreldrene, som ikke må undervurderes. Informasjon om turen, opplegget og avreise/ankomst er viktig å få ut til alle elever og foreldre. De fleste elevene har i dag mobiltelefon slik at kontakt med hjemmet kan oppnås hvis det er ønskelig. Kontakttelefonnummer til noen av lederne er det også viktig å kommunisere. Ellers er følgende informasjon viktig å ha kontroll på: Fornavn (som i passet) Etternavn (som i passet) Passnummer (noen ganger ønsker man innsendelse av kopi av passet) Fødselsår Kjønn (gutt/jente) Eventuelle allergier Vegetarianer / ikke svinekjøtt Ønskes enerom (ja/nei) Hvem kan du tenke deg å dele rom sammen med Kopi av reiseforsikring og Europeisk helsetrygdekort (Helfo) Pute/teppe til bruk i buss Info angående kontanter/valuta eller bruk av betalingskort (visa/kreditt)

7 Nødvendige lommepenger til nødvendige måltider Anbefaling og beløpsgrenser for lommepenger Reisesyketabletter, osv., og informasjon om man må bringe spesielle medisiner Behov for varme klær eller badetøy, osv. Kladdebok for eventuell notater Dersom noen ønsker å lese opp noe / dele noe med de andre på tema- / sosiale kvelder (dikt, quiz, sang, underholdning, osv.) Eventuell niste på turen Pakking i bag, ryggsekk eller koffert Osv. På enhver tur er det viktig at alle er enige om spillereglene. Det bør settes opp en oversikt over ordensregler for hvordan man skal oppføre seg mot hverandre, tid for måltider og ro på rommene, hvem som har spesielle ansvar og generelt hva som er lov og ikke. Eksempel på slike ordensregler er vist nedenfor:

8 ENGASJERING AV SKOLEN Det er ikke skolen som arrangerer slike turer, men kanskje går det an å engasjere skolen litt. Dersom man velger historie-, språk- eller mestringstema så kan kanskje elevene forberedes litt på dette i forskjellige fag. Det går an å spørre lærene? De lengre turene legges ofte til vinter-, høst- eller sommerferier. OPPSUMMERING Det kan være positivt at elevene får reise på en klassetur på slutten av sin 10 år lange skolegang, og at vi foreldre bidrar til at dette blir en mulighet. Vi som foreldre må tenke på at gratisprinsippet bør gjelde og at alle kan være med. Økonomien må være overkommelig, og legg til rette for at elevene kan bidra til finansieringen gjennom dugnadsarbeid av forskjellig art. Begynn tidlig slik at det er mulig å skaffe nok midler ved dugnad til at flest mulig kan være med. NYTTIGE LENKER (trond@dugnaden.no, tel ) (sykkeltur på Hardangervidda -Rallarvegen) (rafting på Evje) LYKKE TIL! VEDLEGG Skolerute og avspasering (2012) Fylkesmannens vurdering Skolerute og avspasering (2012) Utdanningsdirektoratet Ikke mulighet for å gi permisjon for klasseturer arrangert av foresatte og foreldre Sandnes kommune) Retningslinjer for skoleturer i Sandnes kommune Fylkesmannens retningslinjer om gratisprinsippet og skoleturer