Teknas policy-dokumenter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Teknas policy-dokumenter"

Transkript

1 Teknas policy-dokumenter Næringspolitikk Lønns- og interessepolitikk Utdanningspolitikk Forskning Miljø Familie, likestilling og etnisk mangfold Offentlig forvaltningsutøvelse Etikk Energipolitikk Tekna, Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo, Telefon , 1

2 Næringspolitikk: Vi må skape verdier...2 Industripolitiske presiseringer...3 Lønns- og interessepolitikk: Kompetanse skal lønne seg...4 Utdanningspolitikk: Hvorfor kan fugler fly?...5 Forskning: Vi må vite mer...7 Forskningspolitiske presiseringer...8 Miljø: Kunnskap gir bedre miljø...9 En politikk for familie, likestilling og etnisk mangfold: Barn er viktigere enn overtid kompetanse viktigere enn etnisk bakgrunn...11 Offentlig forvaltningsutøvelse: Offentlig og privat sektor mot samme mål Etikk: Du har et ansvar for utviklingen Energipolitikk: Utvikling av Norge som energinasjon Næringspolitikk: Vi må skape verdier Å skape verdier Tekna mener at næringspolitikkens oppgave er å legge til rette for de virksomheter som skaper vår velstand og velferd. Tekna mener at næringspolitikkens mål er at det skapes verdier. Tekna mener at en langsiktig næringspolitikk må bygge på et verdisyn der samfunnsmessige og miljømessige kostnader tillegges nødvendig vekt. Næringspolitikken skal fremme et bærekraftig næringsliv. Et lite land langt mot nord Norge er et lite land med lite hjemmemarked og stor avstand til markedene. Norge har en ekstremt åpen og internasjonalisert økonomi. Vi har inntil videre valgt å stå utenfor det forpliktende europeiske samarbeidet innenfor EU samtidig som EØS avtalen eksponerer oss fullt ut for konkurransen innenfor det indre marked. Til forskjell fra mange andre land har Norge imidlertid naturressurser av betydelig størrelse. Norge har også en rik stat med store kapitalreserver. Mye kapital er plassert som direkte eierandeler i norske virksomheter og som porteføljeinvesteringer i Norge og utlandet. Dette gjør staten til en viktig eier og investor, mens de norske private eiermiljøene generelt er svakere enn i andre land. Eksporten er avgjørende På grunn av Norges åpne økonomi, er eksportrettet næringsliv særlig viktig. Norge har stor import av varer og tjenester som må betales med tilsvarende eksport. Med begrenset tilgjengelig arbeidskraft og for tiden store inntekter fra olje- og gassproduksjon, er det viktig at ressursbruken i skjermede næringer som offentlig administrasjon og annen tjenesteyting er effektiv og maksimalt produktiv, stabil og av høy kvalitet. Vi må skape vinnere Norsk eksportrettet virksomhet må være blant de beste på sine områder for å lykkes i den globale konkurransen. Ved prioritering av politiske virkemidler, må det tas spesielt hensyn til våre naturgitte fortrinn; menneskelige ressurser, teknologi og etablerte kunnskaps- og næringsmiljøer. Samtidig må den legge til rette for utvikling av lønnsomme og konkurransedyktige eksportrettede virksomheter på nye områder som ikke kan besluttes på forhånd. Politisk styrte virkemidler må derfor akseptere høy risiko for å kunne stimulere kapitaltilgang til ny innovativ virksomhet. Norge må være attraktivt Rammebetingelsene for næringslivet må være stabile og konkurransedyktige. Dette gjelder for eksempel skatter og avgifter, næringslovgivning, offentlig byråkrati, virkemiddelapparat, kommunikasjoner etc. Norge må ha langsiktige rammebetingelser som gjør landet interessant for næringslivsinvesteringer. I tillegg må Norge være attraktivt innen prioriterte områder, for eksempel gjennom teknologi og kompetanse koblet til ledende utviklingsmiljøer og levende 2

3 næringsliv innenfor dynamiske klyngedannelser. Et konkret eksempel er videreutvikling av norsk offshorekompetanse gjennom nasjonale investeringer og internasjonalisering. Investeringer, eierskap og kapital Norges spesielle situasjon med så mye kapital samlet hos staten, gjør at våre politikere må vise ansvar for kapitaltilgangen for å fremme næringsvekst på områder som kan skaffe landet inntekter i fremtiden. Virkemiddelapparatet må være innrettet mot utvikling og innovasjon. Vi må prioritere de områdene der Norge har langsiktige og konkurransedyktige fortrinn samtidig som det gir tilstrekkelig rom for de ville ideene som bare er rettferdiggjort gjennom et unikt teknologisk grunnlag eller en unik forretningsidé. Den offentlige finansieringen bør prioritere å få frem forretningskonsepter og -ideer i en tidlig fase, og kapitaltilgang ved en eventuell industrialisering. Midler til idéutvikling og kvalifisering av forretningsideer er derfor viktig i tillegg til en aktiv utvikling av innovasjons- og vekstsentra. Tekna går inn for å stimulere til utvikling av sterkere private eiermiljøer. Utdanning og forskning Forsknings- og utdanningspolitikken utdanner mennesker og skaper kunnskap og kompetanse som er grunnlag for næringsvirksomhet. Norge som nasjon må være forpliktet til å bidra med en teknologisk utdannelse og forskningsinnsats på et høyt internasjonalt nivå. For å realisere dette, må innsatsen økes betraktelig i forhold til dagens nivå. Vedtatt av Teknas hovedstyre 7. februar 2002 Industripolitiske presiseringer Teknas policy på dette området er som følger: Tekna ønsker å utvikle næringsvirksomhet i konkurranseutsatt sektor gjennom bl.a. bruk av naturgitte fortrinn, etablerte kunnskaps- og næringsmiljøer, effektiv arbeidsorganisering og utnyttelse av en arbeidsstokk med høy kompetanse. Tekna ønsker å satse på utdanning, forskning og innovasjon innen teknisk- naturvitenskapelig sektor, som virkemidler for å skape økt næringsvirksomhet i Norge Tekna ønsker gjennom dette å stimulere til etablering av ny næringsvirksomhet i Norge som kan gi lønnsomme arbeidsplasser Tekna ønsker forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår for næringslivet, også for risikovillig norsk og utenlandsk kapital. Tekna ønsker ikke å holde ulønnsom industri kunstig i live Produksjon som ikke kan gjøres lønnsom i Norge, bør flyttes til utlandet for å sikre lønnsomhet for norske bedrifter/produkter. Vedtatt av Teknas hovedstyre 12. november

4 Lønns- og interessepolitikk: Kompetanse skal lønne seg Tekna mener at lønnsutviklingen skal skje på grunnlag av lokale kollektive forhandlinger på den enkelte arbeidsplass. Lokale forhandlinger representerer en vesentlig del av det lokale demokrati på arbeidsplassene og er et alternativ til sentrale forhandlinger og til individuell lønnsfastsettelse utelukkende etter arbeidsgivers skjønn. Tekna mener de lokale partene best kan vurdere virksomhetens lønnsevne med hensyn til økonomisk stilling, fremtidsutsikter, konkurranseevne etc. Teknas lønnspolitikk innebærer: fri og selvstendig forhandlingsrett markedsrelaterte forskjeller i lønns- og arbeidsvilkår mellom bransjer, virksomheter, grupper og individer at lønns- og arbeidsvilkår er et aktivt personalpolitisk virkemiddel hvor utdanning, ansvar, innsats, kunnskap og kompetanse belønnes. Fri forhandlingsrett og selvstendighet i avtaleforhold Det er viktig at Tekna opprettholder selvstendige partsforhold der det er mulig, og inngår avtaler sammen med andre der det er nødvendig. Dette illustreres gjennom Teknas selvstendige partsforhold med NHO i privat sektor og gjennom samarbeidet innenfor Akademikerne i offentlig sektor. Teknas bidrag til lokal kollektiv lønnsdannelse er et demokratisk tilbud til samfunnet hvor Tekna tar ansvar for sine medlemmer, virksomheten og samfunnet. Dette motvirker en lønnsdannelse basert på kun individuell skjønnsmessig vurdering av lønns- og arbeidsvilkår og sikrer tilstrekkelig fleksibilitet ved den enkelte virksomhet i forhold til sentraliserte lønnsdannelsessystemer. Lokale kollektive avtaler innebærer fredsplikt for Teknas medlemmer og sikrer gode prosesser mellom virksomhet og ansatte, samt forutsigbarhet for samfunnet for øvrig. Markedsbestemt lønns- og arbeidsforhold Tekna mener at lokal lønnsdannelse skal skje i henhold til arbeidsmarkedet og de markeder virksomheten betjener. Dette innebærer en differensiering mellom bransjer, virksomheter, grupper og individer. Tekna mener at markedsbestemt lønn er nødvendig for å sikre at kompetansen finner veien dit hvor den skaper verdier og sikrer fortsatt vekst og velferd for samfunnet. Lønn som personalpolitisk virkemiddel hvor realkompetanse belønnes Lokal lønnsdannelse er en forutsetning for å benytte lønn som personalpolitisk virkemiddel. Landets høyeste teknisk-naturvitenskapelige utdanning kombinert med praktisk erfaring og fleksibilitet gir Teknas medlemmer en hurtig voksende realkompetanse som kan anvendes til betydelig verdiskaping for virksomhetene. Tekna mener at det gjennom medarbeidersamtaler og dokumentasjon av realkompetanse i den enkelte virksomhet kan legges et godt grunnlag for å benytte lønn som et aktivt personalpolitisk virkemiddel. Vedtatt av Teknas hovedstyre 21. mars

5 Utdanningspolitikk: Hvorfor kan fugler fly? Skole og utdanning med riktig kvalitet Kunnskap er vår viktigste nasjonale kapital, og kunnskapskapitalen overstiger langt verdien av naturressursene og verdiene av selskapene på børsen. Tekna ønsker en utdanningspolitikk som aktivt videreutvikler kunnskapskapitalen som grunnlag for nasjonal velferd og verdiskaping. Skole- og utdanningssystemet må være på høyt internasjonalt nivå og må kontinuerlig måles mot andre lands systemer, for å identifisere viktige områder for forbedring. Gode lærere gir god skole. Å sikre skolen gode lærere må være et høyt prioritert mål. Tekna går inn for at det settes mål for læring i basisfag, og at det stilles kvalitetskrav til læringsmiljøene. For å sikre god kvalitet må myndighetene føre systematisk tilsyn med skoler og skoleeiere, og ha effektive virkemidler i tilsynsarbeidet. Realfagene i skolen må styrkes Realfagenes kvalitet og omfang i grunnskolen må styrkes, samtidig som søkningen til disse fagene i den videregående skolen må forbedres. Tekna ser positivt på myndighetenes forslag om å gjøre matematikk til et basisfag og i tillegg integrere dette i alle andre fag. Undervisninga i matematikk og de andre realfagene må fornyes slik at de vekker interesse hos dagens ungdom. Det er et mål å øke jentenes interesse for naturfag og teknologi. Vi må styrke rekrutteringen av godt kvalifiserte og motiverte studenter til teknisk-naturvitenskapelig utdanning. Ett viktig virkemiddel for å få til dette er å styrke realfagene i lærerutdanningen. Det kan skje gjennom undervisningsopplegg som trekker til seg flere studenter og gir flere kandidater med gode faglige kvalifikasjoner. Konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår er et viktig virkemiddel for å oppnå høy faglig og pedagogisk kvalitet på undervisningspersonalet i realfag og tekniske fag. Medarbeidere med realfaglig bakgrunn bør finnes på alle forvaltningsnivåer hos utdanningsmyndigheten. Matematikk en rettighet Matematikk er det grunnleggende verktøy vi har for å kunne forstå våre fysiske omgivelser. Tekna mener at retten til å lære matematikk bør forankres i loven, på linje med retten til å lære å lese og skrive. Lærevansker på matematikkens område (dyskalkuli) skal tas like alvorlig som leseog skrivevansker (dysleksi). Utdanning på høyt internasjonalt nivå Tekna går inn for økte bevilgninger til høyere teknisk utdanning, slik at de ansatte får tilfredsstillende muligheter til selv å drive forsknings- og utviklingsarbeid som grunnlag for å tilby forskningsbasert undervisning. Videre må utdanningsinstitusjonene gjennom lønns- og arbeidsvilkår og personalpolitikk støtte opp under dette. Kvaliteten på høyere utdanning må sikres. Dette kan skje gjennom kvalitativ måling av norsk utdanning mot de fremste utenlandske utdanningsinstitusjoner, og ved å bidra til at næringslivets og samfunnets krav til utdanningen kommer fram. Det må også legges til rette for at norske studenter kan ta deler av den teknisk-naturvitenskapelige utdanningen i utlandet, særlig innen EU-/EØS-området og i USA. Norske studenter må få veiledning når det gjelder studier i utlandet slik at de også her tilbys utdanning av høy kvalitet. Våre universiteter må gjøres så attraktive at de tiltrekker seg utenlandske studenter. Gode studentvilkår Gode studentvilkår stimulerer til effektiv studiegjennomføring og er en viktig del av utdanningspolitikken. Tekna går blant annet inn for 50 prosent stipendandel og null realrente sammen med bedre arbeidsmiljø for studenter. Vi ønsker også økonomiske rettigheter ved svangerskap og fødsel, gode vilkår for studenter med barn og dagpenger ved ledighet etter endt studium. Tilleggsstipendordningen for studier av tekniske fag i utlandet bidrar til et bedre og mer effektivt utdanningssystem, og bør opprettholdes. 5

6 Samarbeidet må styrkes Tekna vil arbeide for samarbeid mellom læresteder og næringsliv slik at studentene gis muligheter for bedriftsbesøk og studieopphold i bedrifter, tilbys hovedoppgaver og relevante praksisplasser, samt faglige veiledere og lærerkrefter med erfaring fra næringslivet. Tekna vil videre arbeide for samarbeid mellom læresteder og næringsliv om forskning, og forskning som grunnlag for undervisning. En god lederutdanning Lederskap har stor betydning for verdiskaping, produktivitet og livskvalitet. Gode tilbud innen lederutdanning og lederutvikling er derfor av avgjørende betydning. Det er viktig at yngre innenfor høykompetansegruppene får gode tilbud innen lederutdanning og tilgang til faglig aktive nettverk. Den opplæring og utvikling som høykompetansegruppene får gjennom sine profesjonsforeninger er en viktig nasjonal ressurs og bør gis gode betingelser. Profesjonsrettede ledernettverk er et viktig supplement til de generelle ledernettverkene, og bør stimuleres. Innovasjonsutdanning Kravene til utviking av ny næringsvirksomhet og til fornyelse innen offentlig forvaltning øker. Innovasjon både innenfor og utenfor etablerte virksomheter er avgjørende for verdiskaping og konkurranseevne. Det bør etableres gode tilbud om innovasjonsutdanning knyttet til alle viktige høyere utdanningsinstitusjoner. Av særlig betydning er utdanning innenfor teknologi, naturvitenskap og andre områder som representerer basiskunnskap for utvikling av nye produkter, tjenester og prosesser. Innovasjonsutdanning må også være en del av etterutdanningstilbudet. Etter- og videreutdanning Tekna går inn for tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, næringsliv og forvaltning om videre- og etterutdanning, og at det utvikles ordninger for finansiering og livsopphold under slik utdanning. Tekna ønsker ordninger som gir lærere mulighet for å hospitere i næringslivet. Etterog videreutdanningstilbudet må være av høy kvalitet og tilpasset den enkeltes behov. Etter- og videreutdanning innenfor teknologi og naturvitenskap spesielt, og innenfor høykompetansegruppene generelt, er av stor betydning for nasjonal verdiskaping, og må derfor gis nødvendig prioritering. Først vedtatt av Teknas hovedstyre 21. mars 2002 Revidert 2. september

7 Forskning: Vi må vite mer Forskningen er avgjørende Tekna mener at forskningen skal skape teknologiske og kunnskapsmessige fortrinn som gjør Norge attraktivt som investeringsland for norsk og utenlandsk kapital. Forskningen skal i tillegg til dette gi kunnskapsgrunnlag for utvikling av næringsliv, offentlig forvaltning og for befolkningens velferd. Dersom forskningen skal lykkes i dette, må norsk forskning være på ledende internasjonalt nivå. Forskningspolitikken må også være integrert i en politikk for innovasjon og verdiskaping slik at lov- og regelverk, økonomiske virkemidler og administrative ordninger vurderes ut fra om de fremmer forskning, innovasjon og verdiskaping. Forskningen behandler viktige verdispørsmål og etiske spørsmål, og Tekna ønsker derfor en forskningspolitikk som fremmer forskningsetisk praksis i all norsk forskning Internasjonal tilgang til teknologi og kunnskap Det er bare egen forskning som kan gi det norske samfunn effektiv tilgang på den kunnskap og teknologi som skapes internasjonalt. Tekna ønsker derfor en forskningspolitikk som fremmer samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, forskningsinstitutter og næringsliv, som fremmer internasjonal mobilitet av forskere og som øker norsk deltakelse i europeisk og annet internasjonalt forskningssamarbeid. Fortsatt økning Tekna vil ha en forskningspolitikk som øker Norges forskningsinnsats innen så vel privat som offentlig sektor, og innen både grunnforskning og anvendt forskning. Norge bør i løpet av få år øke sin forskningsinnsats til over OECD-gjennomsnittet og opp til et nivå som er sammenliknbart med for eksempel våre beste nordiske naboer. Tekna vil arbeide for en forskningspolitikk som gir grunnleggende forskning i Norge vilkår tilsvarende de vi finner i de beste forskningsmiljøer internasjonalt og som fremmer samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringsliv. Forskning der potensialet for framtidig samfunnsmessig innsparing og verdiskaping er stort, må prioriteres ved tildeling av forskningsmidler. Styrket universitets- og høgskoleforskning Tekna vil i universitets- og høgskolesektoren arbeide for å styrke grunnforskningen gjennom økte basisbevilgninger, oppgradering av vitenskapelig utstyr og infrastruktur, gjennom økte bevilgninger og styrket forskerrekruttering. Et konkurransedyktig lønnsnivå for fast ansatt vitenskapelig personell og bruk av økonomiske motivasjonsfaktorer for å fremme kvalitet i forskningen er vesentlige forutsetninger for å lykkes. Det må også skapes vilkår som letter rekrutteringen av fremragende utenlandske forskere til norske institusjoner og som fremmer internasjonal mobilitet av forskere i sin alminnelighet. Styrking av privat FoU For å styrke den private FoU-innsatsen, vil Tekna arbeide for konkurransedyktige forhold for norske FoU-institutter i internasjonal sammenheng. Vi ønsker skatte- og avgiftsincentiver som styrker næringslivets forskningsinnsats, og offentlige økonomiske incentivordninger som stimulerer til forskning. Kontakt og utveksling mellom universiteter og høgskoler, FoU-institutter og næringsliv bør styrkes gjennom bedre utvekslingsordninger for forskere. Vedtatt av Teknas hovedstyre 21. mars

8 Forskningspolitiske presiseringer Teknas policy på dette området er som følger: Tekna ønsker økte bevilgninger til forskning og innovasjon innen teknisk- naturvitenskapelig sektor som virkemidler for å skape økt næringsvirksomhet i Norge Tekna ønsker økte bevilgninger både til grunnforskning og anvendt forskning Tekna ønsker å introdusere nye virkemidler for å få til en bedre kopling mellom forskningsmiljøer og næringsliv Tekna ønsker å premiere grunnforskning av høy kvalitet Tekna ønsker å premiere anvendt forskning som skaper lønnsom virksomhet for næringslivet Tekna ønsker i større grad å evaluere forskningen og kanalisere mer forskningsmidler til dem som skaper resultater Vedtatt av Teknas hovedstyre 12. november

9 Miljø: Kunnskap gir bedre miljø Et stort ansvar Utvikling og bruk av teknologi og teknologisk kunnskap er vårt viktigste virkemiddel for verdiskaping og velstandsutvikling. Men fordi teknologien er et så kraftig virkemiddel, er også teknologiens potensielle skadevirkninger store. Den som slipper løs teknologiens krefter påtar seg derfor også et stort ansvar ansvaret for å ta vare på naturen og verne om miljøet til glede for kommende slekter. Gjennom vårt engasjement i World Cleaner Production Society har Tekna vist at teknologi kan brukes til å temme teknologi. Forurensende utslipp fra produksjonsbedrifter i land som Russland, Polen, Tsjekkia og Aserbajdsjan er blitt betydelig redusert. Demokratisk kontroll Den teknologiske profesjonens oppgave er å bidra til å skape et godt samfunn gjennom utvikling og bruk av teknologi. Hva som er et godt samfunn er et verdispørsmål, og forutsetter aktive verdivalg. Tekna mener at verdivalg må underlegges demokratiske beslutningsprosesser. Tekna mener videre at våre medlemmer bør være seg bevisst det verdisyn som ligger til grunn for deres yrkesutøvelse. Dette skjer blant annet gjennom vårt arbeid i Etisk Råd. Teknologiutvikling Tekna erkjenner at menneskeheten må leve i pakt med naturen og anerkjenner FNs mål om en bærekraftig utvikling. Våre muligheter til å påvirke det økologiske system øker ettersom teknologien blir stadig mer avansert. Bruk av ny teknologi har imidlertid gitt store miljøbelastninger gjennom historien. Tekna mener at den eneste farbare veien mot et bærekraftig samfunn går gjennom utvikling og anvendelse av stadig mer miljøvennlig teknologi. Teknologer og naturvitere har stått sentralt i alle vesentlige miljøforbedringer gjennom de siste århundrene. Grenseløse miljøproblemer Dagens miljøproblemer er internasjonale; bare forpliktende internasjonalt samarbeid kan løse dem. Landenes miljøbidrag kan heller ikke måles rent nasjonalt, men må vurderes ut fra deres bidrag til den samlede globale miljøsituasjon. Renere produksjon Mange produksjonsprosesser gir forurensninger som skader miljø og helse. Samtidig er forurensninger sløsing med verdifulle råvarer. Utvikling av stadig renere produksjonsprosesser gjennom teknologiske forbedringer reduserer negative miljø- og samfunnskonsekvenser og gir økonomisk gevinst i tillegg. Det grunnleggende prinsipp må være at miljøsyndere skal dekke de kostnader miljøbelastningene fører med seg. Miljøkostnadene må komme til syne i prisen på de ferdige produktene. Myndighetene kan bidra til dette gjennom miljøavgifter og strenge miljøkrav. Strenge miljøkrav bidrar også til innovasjon og økt konkurransedyktighet for industrien. Miljøavgifter bør i størst mulig grad gjennomføres internasjonalt for ikke å forrykke konkurranseforhold på uheldige måter. Et godt samfunn Teknologi er den enkeltfaktor som har bidratt mest til forbedring av menneskers levekår. Tekna legger til grunn at den teknologiske utvikling også i fremtiden vil skape store forbedringer i menneskers levekår. Samtidig fører teknologiutviklingen til store samfunnsmessige endringer. 9

10 Særlig på kort sikt kan dette skape betydelige samfunnsbelastninger, ikke minst for svake grupper i samfunnet nasjonalt og globalt. Det er en viktig oppgave for Teknas medlemmer å bidra til at beslutninger om teknologiutvikling og teknologianvendelse gjøres på en slik måte at de negative samfunnskonsekvensene nasjonalt og globalt blir minst mulig. Konsekvens- og risikovurderinger Skal målene ovenfor nås, er det vesentlig at det gjøres gode konsekvens- og risikovurderinger ved beslutninger om utvikling og anvendelse av teknologi. Det er en viktig oppgave for Tekna og våre medlemmer å sørge for at dette skjer. Bistandspolitikk og utvikling Ikke minst i bistands- og utviklingsspørsmål er miljø- og samfunnskonsekvenser av teknologi av stor betydning. Tekna arbeider for en bistandspolitikk basert på overføring av teknologi og kunnskap, der aktiv forebyggelse av negative miljø- og samfunnskonsekvenser har en sentral plass. Vedtatt av Teknas hovedstyre 21. mars

11 En politikk for familie, likestilling og etnisk mangfold: Barn er viktigere enn overtid kompetanse viktigere enn etnisk bakgrunn Profesjonsutøver - og menneske Norsk arbeidsliv har gjennom de siste årene blitt påvirket av store endringer i familiestruktur, kvinners yrkesdeltakelse og etnisk mangfold. Svært mange av dagens yrkesutøvere lever i tokarrierefamilier eller som enslige. Mange merker økt press på den tid og de ressurser som går til familie, venner, fritidsaktiviteter og andre sider ved tilværelsen utenom yrkesutøvelsen. Innvandrere med høy kompetanse har i mange tilfeller vanskeligheter med å slippe til på arbeidsmarkedet. Dette gir nye arbeidstakerbehov og behov for tilrettelegging av tjenester fra samfunnet. Derfor er en politikk for familie, likestilling og etnisk mangfold viktig for Tekna. Flere kvinner i ledelse og i styreverv Det store misforholdet mellom antall kvinnelige og mannlige ledere i dagens arbeidsmarked, viser at likestillingen ikke er reell. Tekna vil arbeide for å få flere kvinner inn i lederposisjoner og i styreverv, fordi det er behov for både kvinner og menn i slike posisjoner. I en liten befolkning som vår, har vi både av etiske og økonomiske årsaker ikke råd til å gå glipp av halvparten av kompetansen ved at kvinner blir stengt ute. Tekna går inn for full kjønnskvotering til styreverv i allmennaksjeselskaper, og mener at dette bør gjelde for styrerepresentanter valgt både av eierne og de ansatte. Arbeidsglede, Livskvalitet og Tid (ALT) Folk i arbeidslivet har behov for å oppleve ARBEIDSGLEDE gjennom å være aktive yrkesutøvere i stadig utvikling samtidig som man skal kunne stille høye krav til LIVSKVALITET og ha TID til familie, fritidsinteresser og samfunnsengasjement. Dette utgjør ALT-begrepet. Tekna tror på en mer aktiv politikk i form av å innføre fleksibilitet og nye ordninger i arbeidslivet. Ikke minst er det viktig å endre holdninger til hva en god arbeidstaker er, og å tenke helhet i forhold til livsløp, ytelse og "det hele menneske". Yrkeslivet generelt, og forvaltningen av teknologi spesielt, vil tjene på at mennesker med ulik bakgrunn, i ulike livsfaser og i ulike livssituasjoner involveres i prosessene. Like muligheter Likestilling vil si lik rett til yrkesdeltakelse og karriere og ingen lønnsforskjeller basert på kjønn og etnisk opprinnelse. Rekruttering av studenter til teknologisk utdanning er viktig. Til tross for at likestilling tilsynelatende eksisterer i Norge, har valg av studieretning i videregående skole i de siste årene blitt stadig mer tradisjonell. Det er derfor viktig med tiltak for å sikre at jentene ikke velger bort fag som er nødvendige for å få studiekompetanse til teknologiske studier. Tekna arbeider for at begge foreldre får full lønn under fødselspermisjon. Diskriminering av mennesker av ulik etnisk bakgrunn er ikke akseptert i Norge. Til tross for dette kan det være vanskelig for mennesker med annen etnisk bakgrunn å få innpass på arbeidsmarkedet. Dette gjelder både innvandrere med høy kompetanse når de kommer til landet og de som skaffer seg høy kompetanse i Norge. Tekna arbeider for at medlemmer med annen etnisk bakgrunn skal få lettere innpass på arbeidsmarkedet. God samfunnsøkonomi En effektiv politikk for familie, likestilling og etnisk mangfold vil gi stor samfunnsøkonomisk uttelling gjennom høy yrkesdeltakelse og bedre utnyttelse av den enkeltes ressurser gjennom karrieren. Dette er svært viktig for den videre utvikling av norsk verdiskaping. Først vedtatt av Teknas hovedstyre 21. mars 2002 Revidert mai

12 Offentlig forvaltningsutøvelse: Offentlig og privat sektor mot samme mål Tekna mener verdiskapingen i samfunnet er avhengig av et godt samvirke mellom offentlig og privat sektor. Offentlig sektor må aktivt legge til rette og skape stabile rammevilkår for næringslivet. Samtidig må offentlig tjenesteproduksjon og -distribusjon være kostnadseffektiv for å sikre en best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser. Tekna ser positivt på endringene i offentlig sektor mot større desentralisering av ansvar og myndighet. Tekna mener dette understreker betydningen av en lønnspolitikk som tiltrekker mennesker med høy kompetanse. Uten konkurransedyktig lønn mister offentlig sektor muligheter til å beholde og trekke til seg de som har den rette fagkompetansen, i kombinasjon med erfaring og lederevner. Tekna mener gode fagmiljøer innen offentlig sektor gir god rettssikkerhet for den enkelte og for næringslivet som brukere av offentlige tjenester. Tekna støtter endringer og fornyelse som på en balansert måte ivaretar faglige hensyn og hensyn til effektivitet og lokale tilpasninger. I små miljøer er det viktig å opprettholde kompetansen ved lokalt samarbeid. Tekna mener at det ved endringer som innebærer oppsplitting og svekking av fagmiljøer må arbeides sterkere for å ivareta kvalitet i forvaltningen og rettssikkerheten for brukerne. Tekna mener lønn må brukes som et personalpolitisk virkemiddel. Derfor støtter Tekna utviklingen mot en mer lokal lønnsdannelse i offentlig sektor hvor kompetanse, dyktighet, innsats og ansvar belønnes. En slik politikk er avhengig av stor mobilitet på arbeidsmarkedet mellom privat og offentlig sektor, og mellom ulike offentlige virksomheter. Tekna mener derfor det er nødvendig med en kritisk gjennomgang av faktorer som begrenser en slik mobilitet. For å sikre høy mobilitet mener Tekna det er nødvendig å se på alt fra ansettelsesprosedyrer, klarerere ansvar og myndighet i jobbsituasjonen, muligheter for kompetanse- og karriereutvikling, samt lønns- og arbeidsvilkår. Målet er ikke at alt skal være likt, men at faktorer som åpenbart hemmer mobilitet og konkurranse underlegges en kritisk vurdering. Tekna mener næringslivet vil ha fordel av at offentlige myndigheter har et betydelig innslag av ansatte med erfaring fra de utfordringer private bedrifter står overfor. Representativitet ved ansettelser i offentlig sektor må ikke begrenses til kjønn og etnisk bakgrunn. Bakgrunn fra næringslivet må sees på som en ressurs for offentlige virksomheter som skal betjene bedriftene. Tekna har et pragmatisk syn på hvorvidt virksomheter innenfor offentlig sektor skal konkurranseutsettes eller ikke. Tekna registrerer imidlertid at det innenfor privat sektor i større grad er en konkurranseorientert lønnsdannelse for kompetent arbeidskraft, som fremmer effektivitet og verdiskaping. Tekna mener at offentlig sektor kan organiseres til å møte utfordringen for å opprettholde og bedre kvaliteten på forvaltningen, og derved verdiskapingen. I den grad dette ikke gjøres, kan konkurranseutsetting være et nødvendig virkemiddel for å sikre kompetanse, kvalitet og fornøyde brukere av offentlige tjenester. Vedtatt av Teknas hovedstyre 3. oktober

13 Etikk: Du har et ansvar for utviklingen Teknologi, samfunn og etikk. Teknologi og teknikk er kraftige virkemidler i menneskehetens tjeneste. Bruken av disse virkemidler har avgjørende betydning for hvordan samfunnet og det totale miljø utvikler seg. Feil anvendelse kan medføre alvorlige og uopprettelige skader på mennesker, natur og kulturelle verdier. Medlemmene av Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening er bærere, forvaltere og formidlere av kunnskap om teknologi og teknikk. Derfor har foreningens medlemmer ansvar for å si ifra om uetiske forhold i samfunnet, både som fagpersoner, og som samfunnsborgere med ansvar for rettskaffenhet, redelighet og respekt for andres meninger. Tekna vil ha etisk ledelse. Dette innebærer: At lederen ikke beriker seg selv på bekostning av virksomheten, eierne eller medarbeiderne. At lederen forvalter de materielle og menneskelige ressurser lederen har ansvaret for på en måte som gagner både mennesker og miljø. Tekna vil ha etisk produksjon og drift. Dette innebærer: At virksomheten har som mål å produsere varer og tjenester som er uten feil og mangler som kan skade helse, miljø eller materielle ressurser. At virksomheten minimaliserer negativ påvirkning på mennesker og miljø, både gjennom anskaffelser, ressursbruk, produksjonsmåte, produktutforming og avfallshåndtering. Tekna vil ha etisk tilsyn. Dette innebærer: At tilsynspersonell og tilsynsmyndigheter bruker og ikke misbruker - de fullmakter som lovgiver har gitt. At tilsynspersonell og tilsynsmyndigheter ikke lar seg påvirke av frykt eller favorisering overfor den de utøver tilsyn med. Tekna vil ha etisk saksbehandling. Dette innebærer: At saksbehandleren ikke tar parti i saken, at partene likebehandles og at det søkes å innhente tilstrekkelig underlag for de vurderinger som må gjøres for å vurdere fakta så nøytralt som mulig. At saksbehandleren overholder tidsfrister og avtaler. At saksbehandleren gir partene den informasjon de har krav på gjennom sakens gang, og gir den informasjon som er relevant og nødvendig for at alle berørte parter skal få like muligheter til å fremme sitt syn. Tekna vil ha etisk rådgivning. Dette innebærer: At rådgiveren arbeider for kundens beste, og ikke selv oppnår fordeler på bekostning av kunden. At rådgiveren søker å gi nøytrale, objektive og balanserte råd, uavhengig av egne eller andres interesser. At rådgiveren ikke går utover sitt eget kompetanseområde. At rådgiveren tar hensyn til mennesker, miljø og materielle verdier, og anbefaler løsninger i henhold til dette. Tekna vil ha etisk markedsføring. Dette innebærer: At virksomheten ikke villeder kunden med fordreide eller usanne påstander, og at informasjon om feil og mangler ikke holdes skjult for kunden. Vedtatt av Teknas hovedstyre 13. desember

14 Energipolitikk: Utvikling av Norge som energinasjon Tekna mener at den norske kraftproduksjonen, med ren fornybar vannkraft som fundament, også i fremtiden må være en sentral ressurs for utvikling av norsk industri og verdiskaping. Norsk kraftproduksjon har både rollen som sentral nasjonal infrastruktur og som en viktig næring med stort potensial. Tekna mener følgende mål bør ligge til grunn for videreutviklingen av kraftbransjen i Norge: Forsyningssikkerhet Å sikre trygg kraftforsyning til norske kunder er fortsatt en av den norske kraftbransjens hovedoppgaver. Norge har i dag en betydelig underbalanse i innenlandsk kraftproduksjon i forhold til behovet i et normalår. Dette øker kraftsystemets sårbarhet for leveringssvikt og prissvingninger. Tekna mener at Norges kraftforsyning snarest må trygges gjennom styrking av overføringskapasiteten med utlandet kombinert med utbygging av ny produksjonskapasitet. I tillegg til fornybare kilder som ny og modernisert vannkraft, vindkraft og bioenergi, mener Tekna at det skal satses på utbygging av gasskraftverk i Norge, først med tradisjonell teknologi og senere med CO2-håndtering. På denne måten bør Norge snarest reetablere seg som netto krafteksportør. I tillegg bør det vurderes om tørrårssikringen kan forbedres gjennom justeringer i rammebetingelser for regulering av kraftmarkedet innenfor rammen av et fritt norsk og nordisk kraftmarked. Effektiv ressursutnyttelse gjennom et fritt kraftmarked Tekna mener at Norge bør fortsette å holde seg i fremste rekke i utviklingen av det nordiske og europeiske kraftmarkedet, aktivt høste av den kunnskapen dette kan gi og legge til rette for utvikling av effektive norskbaserte aktører som kan posisjonere seg i det nordiske og europeiske kraftmarkedet. Sikring av grunnrente for fellesskapet Gjennom konsesjonslovene fra begynnelsen av 1900-tallet er det slått fast at de norske vannfallene er befolkningens felleseie og at det kreves konsesjon for å utnytte fallrettighetene til vannkraftproduksjon. Det er statens oppgave å sikre at en rimelig andel av avkastningen av vannkraften (grunnrenten) kommer fellesskapet til gode. Dette gjøres gjennom en kombinasjon av forutsigbare virkemidler som skatt, eierskap og ved at eiendomsretten til vannfallet vederlagsfritt tilfaller staten ved konsesjonstidens utløp (hjemfall). Tekna mener at staten fortsatt må sikre seg inntekter fra de norske vannfallene men at virkemidlene for dette bør gjennomgås på nytt slik at det stimuleres til nyinvesteringer og modernisering av eksisterende anlegg. Forsvarlig forvaltning av miljøet Norsk kraftproduksjon kan belaste naturmiljøet gjennom fysiske inngrep rundt utbygde vassdrag og for eksempel gjennom CO2-utslipp fra mulige gasskraftverk. Norsk kraftforsyning er likevel uten sammenlikning, og særlig i klimasammenheng, Europas miljømessig reneste. 14

15 Tekna mener at et velfungerende europeisk kraftmarked vil være en viktig forutsetning for å redusere klimautslipp fra energisektoren. Gjennom bruk av økonomiske virkemidler og selve markedsmekanismen kan miljøbelastende kraft fases ut til fordel for mer miljøvennlig kraft. Industriell utvikling og verdiskaping Tekna mener at Norge trenger en helhetlig og effektiv nasjonal verdiskapingspolitikk. Innenfor denne rammen bør det lages en samlet strategi for utvikling av Norge som energinasjon der olje, gass, vannkraft og andre energikilder ses i sammenheng. Vedtatt av Teknas hovedstyre 21. mai

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010 Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010 I. Hovedpunkter Kvalitet og mangfold i høyere utdanning må være en politisk prioritet, uavhengig

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014

Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014 Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014 Teknas interesseforening ved skoleverket har som formål å ivareta medlemmenes interesser i saker som angår lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai zot6 Tariffområdet IGS ak fn8 KRAVNR. r 12. april zot6 - kl. 13.oo Akademikernes inntektspolitikh Akademikernes overordnede målsetninger med inntektspolitikken er bl.a. følgende:

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Revidert i styret 20.08.2013.

Akademikernes policydokument om høyere utdanning Revidert i styret 20.08.2013. Akademikernes policydokument om høyere utdanning Revidert i styret 20.08.2013. I. Hovedpunkter Kvalitet og mangfold i høyere utdanning må være en politisk prioritet, uavhengig av stortingsflertall og regjeringskonstellasjoner.

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE Ledelse Lederne er en fag- og interesseorganisasjon for ledere og betrodde ansatte som kan ha ansvar for medarbeidere, økonomiske

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Akademikernes forskningspolitiske dokument Vedtatt i styret den 16. mai 2006, Revidert 10. mars 2008 FORSKNING GIR KUNNSKAP, KUNNSKAP GIR VELFERD

Akademikernes forskningspolitiske dokument Vedtatt i styret den 16. mai 2006, Revidert 10. mars 2008 FORSKNING GIR KUNNSKAP, KUNNSKAP GIR VELFERD Akademikernes forskningspolitiske dokument Vedtatt i styret den 16. mai 2006, Revidert 10. mars 2008 FORSKNING GIR KUNNSKAP, KUNNSKAP GIR VELFERD Hovedpunkter i Akademikernes forskningspolitikk Forskning

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

NHO-bedriftenes politiske prioriteringer

NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Samarbeid mellom arbeidsliv og utdanning erfaringer og behov Kompetansedirektør Are Turmo, Næringslivets Hovedorganisasjon Foto: Jo Michael Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

TEKNAS STRATEGISKE VEIVALG SPØRRESKJEMAET

TEKNAS STRATEGISKE VEIVALG SPØRRESKJEMAET TEKNAS STRATEGISKE VEIVALG SPØRRESKJEMAET Informasjon om utfylling Dere får nå oppført 6 motstridende påstander relatert til Teknas strategi. Dere skal fylle ut i hvilken grad dere foretrekker den ene

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? NITOs kommentarer til INGEVA Marit Stykket President NITO 1 Kort om NITO Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer Representerer ingeniører

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Norsk vannbransjes utfordringer og ambisjoner; hva kan og bør myndighetene gjøre? - og hva er igangsatt

Norsk vannbransjes utfordringer og ambisjoner; hva kan og bør myndighetene gjøre? - og hva er igangsatt Norsk vannbransjes utfordringer og ambisjoner; hva kan og bør myndighetene gjøre? - og hva er igangsatt Fagdirektør Magnar Sekse Bergen kommune IWA nasjonalkomiteen Innovasjonskonferanse 12.03.14 ms 1

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Staten som attraktiv arbeidsgiver

Staten som attraktiv arbeidsgiver Staten som attraktiv arbeidsgiver Istockphoto Jon Inge Grønningsæter Arbeidsgiverpolitisk avdeling Fornyings- og administrasjonsdepartementet Forgubbingsutfordringen 16 14 12 10 8 6 4 2 0 < 25 år 25-29

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 PERSONALPOLITISKE FØRINGER FORMÅL Etatens oppgave er å realisere arbeids- og velferdspolitikken. Personalpolitiske føringer

Detaljer

OMRÅDE 1: FORSKNING OG UTDANNING Mål Strategi Tiltak Status Norske breddeuniversiteter skal kvalitativt rangeres blant Europas beste

OMRÅDE 1: FORSKNING OG UTDANNING Mål Strategi Tiltak Status Norske breddeuniversiteter skal kvalitativt rangeres blant Europas beste Akademikernes handlingsplan Overordnet mål: Et verdiskapende og inkluderende kunnskapssamfunn Vedtatt 6.12.2013 OMRÅDE 1: FORSKNING OG UTDANNING Norske breddeuniversiteter skal kvalitativt rangeres blant

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 KUF-komiteen, Stortinget Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 Høring Stortingsmelding 30 (2008-2009), Klima for forskning Tekna viser til Stortingets høring av St meld 30 (2008-2009), Klima for forskning. Vi organiserer

Detaljer

Vedtatt av KST 11.06.15

Vedtatt av KST 11.06.15 Deanu gielda Tana kommune Vedtatt av KST 11.06.15 FORORD Lønnspolitisk plan fra 2004 skal revideres. Det er nedsatt en arbeidsgruppebestående av personalleder Vigdis Blien, virksomhetsleder Tone Orvik

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Morten Jørgensen, Medlem, Econas komite for inntektspolitikk og arbeidsforhold 1 Econas policydokumenter KIA og dagsorden i komiteen. Hvorfor policydokumenter?

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen?

Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen? 1 Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen? Torbjørn Digernes rektor NTNU Presentert på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar 6. november 2007 2 Universitetene møter utfordringen

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune 0 Innholdsfortegnelse 1. MÅL... 2 2. LØNNSFASTSETTING - POLITIKK... 2 2a Kriterier for individuell avlønning individuell vurdering... 3 2b Relevant etter- og videreutdanning...

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

LØNNSPOLITIKK ved Universitetet i Agder

LØNNSPOLITIKK ved Universitetet i Agder LØNNSPOLITIKK ved Universitetet i Agder Gyldig for perioden 01.09.10-30.04.15 1. INNLEDNING Hovedtariffavtalen og Statens lønnssystem forutsetter at de lokale parter har en egen omforent lønnspolitikk.

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Gruppe 1 Yrkesveiledning/Rekruttering Gruppe 2 Internasjonalisering Gruppe 3 Tilbudsstruktur /dimensjonering Gruppe 4 Elenergi/ kuldefaget Gruppe

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Skriftserien nr. 4/2015 1. INNLEDNING Universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er

Detaljer

Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø. Hvordan lykkes? UiO. Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no

Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø. Hvordan lykkes? UiO. Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø Hvordan lykkes? UiO Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no Samfunnsutviklingen: 4 megatrender Demografi / Talent Mismatch Individet i fokus

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune BERGEN KOMMUNE Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune Vedtatt i Byrådet 22.9.04, sak 1531/04. Bergen kommune, Arbeidsgiverseksjonen www.bergen.kommune.no/for_ansatte/arbeidsgiverpolitikk (internett)

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Rekrutteringsstrategi - Fokusområder

Rekrutteringsstrategi - Fokusområder Rekrutteringsstrategi - Fokusområder Profesjonalitet i rekrutteringsprosesser Stjørdal kommune skal gjennom gode og grundige ansettelsesprosesser rekruttere personell med riktig kompetanse til rett tid.

Detaljer

Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020

Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020 Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020 Hovedmål for Arbeidsgiverpolitisk plattform 2020 1. Asker kommune er en attraktiv og foretrukket arbeidsgiver 2. Asker kommune er en innovativ,

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Kunnskapsdepartementet Postboks 811 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201005790-/AT Vår ref: 207.19/NSS 20. februar 2011 Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Innledning Vi viser til brev

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer