Partnarskapen i Sogn og Fjordane Framtidsfylket Søknad til VRI-programmet i NFR, mai 2007

Transkript

1 Partnarskapen i Sogn og Fjordane Framtidsfylket Søknad til VRI-programmet i NFR, mai 2007 Det står bra til i Sogn og Fjordane for tida. Næringslivet går godt. Det er mangel på arbeidskraft. Vellykka omstillingar er gjennomførde i fleire industrikommunar. Men det er i gode tider vi må leggje grunnlaget for framtidig vekst. Ei sterkare kopling mellom forskingsmiljøa i fylket, næringslivet og bedriftene er éin viktig og fornuftig utviklingsstrategi. Ein slik strategi vil bidra til å skape fleire og meir spennande arbeidsplassar. Dette er nødvendig for å redusere nedgangen i folketal i fylket. VRI-prosessen i Sogn og Fjordane har så langt skapt ein fruktbar dialog mellom næringsliv og kunnskapsinstitusjonane i fylket. Vi er opptekne av å sikre langsiktige relasjonar og utvida samarbeid langs fleire aksar. Med hovudmål om å utvikle eit konkurransedyktig og høgt kvalifisert nærings- og arbeidsliv i regionen, har partnarskapen valt å satse på næringar som er viktige i fylket i dag, og som har eit marknads- og ressursmessig potensial for framtidig verdiskaping: - Reiseliv - Fornybar energi - Marine næringar I tillegg vert det lagt vekt på å utvikle kunnskap kring området endringsleiing. 1 Forankring og rolleavklaring 1.1 Geografisk avgrensing Søknaden er utarbeidd av Partnarskapen i Sogn og Fjordane. Han er geografisk avgrensa til Sogn og Fjordane fylke. Undervegs har det vore dialog med tilgrensande fylkeskommunar, spesielt med Hordaland. Vi ønskjer å utvikle vestlandssamarbeidet gjennom bruk av fleire av verkemidla, spesielt kompetansemekling. Satsingsområdet Marine næringar er knytt til Vestlandsrådets arbeid med Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsartar 1.2 Strategisk forankring og gjennomføring VRI-arbeidet i fylket vårt har skjedd i regi av ein partnarskap, leia av Sogn og Fjordane fylkeskommune. Arbeidet er basert på mål og strategiar i fylkesplanen og skal bygge opp under prioritert arbeid i handlingsplanen for Handlingsplanen har fire satsingsområde innanfor temaet verdiskaping; (jf.: Industri Tenester/nye næringar Småskala næringar/bruk og vern Fiskeri og havbruk Følgjande er med i partnarskapsarbeidet og styret for VRI-Sogn og Fj.: Sogn og Fjordane fylkeskommune; Innovasjon Noreg - Sogn og Fjordane; Innovasjonsforum i Sogn og Fjordane; NHO, Sogn og Fjordane; LO, Sogn og Fjordane; Inkubatoralliansen i Sogn og Fjordane; Vestlandsforsking; Høgskulen i Sogn og Fjordane. Noregs forskingsråd (v/regional representant for Hordaland) er observatør. Sidan hausten 2006 har det vore fleire formelle møte i partnarskapen. Det er no oppnemnd eit eige styre med arbeidsutval. Undervegs i arbeidet har det vore skipa til ulike seminar, m.a. i regi av NHO og Innovasjonsforum om ulike VRI-tema. Førebels satsingsområde for VRI Sogn og

2 Fjordane vart peikte ut på partnarskapsmøtet i desember. For alle områda har det vore god kontakt med bedrifter og verksemder i dei aktuelle næringane og med næringsorganisasjonar. Dei tematiske satsingane er godt forankra i gjeldande fylkesplan og regionale utviklingsplanar. Fylket har svært gode naturgitte føresetnader for vidareutvikling av marine næringar, reiseliv og fornybar energi. Men alle desse næringane er no stilte overfor særlege utfordringar knytte til auka merksemd rundt ulike former for landskapsvern. Det er viktig å utnytte forskingsressursar til å bidra til å sørgje for at vi på ein optimal måte kombinerer næringsutvikling og verneinteresser. 1.3 Milepålar og resultatskildring Det vil vere mange milepålar i løpet av eit fleirårig VRI-prosjekt. Avgjerande i første omgang vil vere a) den annonserte foresight-analysen for reiseliv, b) dialogkonferanse om fornybar energi, og c) i kva grad vi får til ei vellykka kompetansemekling, aleine og saman med nabofylka. Får vi t.d. til å integrere meklar(los)-ordninga for marine næringar med dei andre kompetansemeklingsprosjekta som alt er i gang? Resultata frå desse aktivitetane vert avgjerande for konkret utforming av søknaden vår for Vi viser elles til søknadsskjemaet når det gjeld fleire milepålar. 1.4 Budsjett og finansiering Vi har sett opp eit førebels rammebudsjett for VRI Sogn og Fjordane. Budsjettet er usikkert, og vil måtte endrast. Men budsjettet illustrerer bruken av verkemiddel overfor dei ulike satsingsområda, slik det går fram av kap. 3. VRI S og Fj. Budsjett etter verkemiddel Sum 2 Kompetansemekling IT (i organisasjonar) Foresight/framtidskonferansar Regionale læringsarenaer Dialog og brei medverknad Nordisk/europeisk samarbeid Personmobiilitet Forprosjektmidlar (bedr. innov.prosj.) Vidareføre fou-prosjekt Utvikle nye fou-prosjekt Gjennomføre (nye) fou-prosjekt Andre verkemiddel Sekretariat, drift SUM Finansiering NFR Næringsliv, eigeninnsats (30 pst) Næringsliv, tilskot (20 pst) Reg. styresm. eigeninns. (20 pst) Reg. styresm, tilskot (30 pst.) SUM Tematisk fordeling - anslagsvis Sum Reiseliv Marine næringar

3 3 Fornybar energi Endringsleiing Fleire område/andre område Sekretariat, drift Sum Budsjettet er førebels. Det vert teke atterhald om endringar. Det er, jf. kap. 3, knytt uvisse til bruken og storleiken av fleire av verkemidla i 2008 og Prosjektleiing Det er ikkje tilsett eller utpeikt prosjektleiar for VRI-Sogn og Fjordane. I søknadsskjemaet er fouleiar Georg Arnestad, Høgskulen i Sogn og Fjordane ført opp som prosjektleiar. Dette fordi Arnestad har hatt ansvaret for å ferdiggjere søknaden. Han fungerer som kontaktperson inntil vidare. Som prosjektleiar ønskjer vi ein person med brei erfaring og høg tillit både i næringsliv, fou-miljø og verkemiddelapparat. 2 Mål, strategiar og potensial 2.1 Mål og delmål VRI Sogn og Fjordane skal: betre konkurranseevna til næringslivet i fylket mobilisere for og stimulere til auka bruk av fou i bedrifter gjere arbeidsplassane i fylket meir attraktive for godt kvalifisert arbeidskraft styrkje den internasjonale orienteringa i næringslivet sørgje for at vi på ein optimal måte kombinerer vern, miljø og næringsutvikling styrkje rekrutteringa til næringsretta høgare utdanning i fylket 2.2 Hovudstrategiar for heile kontraktsperioden utvikle gode arenaer for samarbeid og dialog mellom fou-miljø og bedrifter leggje til rette for at bedrifter tek i bruk høg fou-kompetanse skape tettare samarbeid mellom forvaltning, næringsliv og forsking fokus på omstilling til marknadsorientering i industrien 2.3 Langsiktig utviklingspotensial Sogn og Fjordane si kanskje største utfordring i dag er å redusere nedgangen i folketal. Å utvikle spennande og moderne kompetansearbeidsplassar som gjer at folk, særleg kvinner, i alderen kjem til fylket og vert verande her, er ei spesielt stor utfordring, som har fått stor lokal politisk merksemd siste året. Vi har kalla vår søknad Framtidsfylket. Det er ein ambisiøs tittel. Men dei valde innsatsområda, den målretta bruken av kunnskapsbaserte verkemiddel vi legg opp, og den gode prosessen vi alt har fått til, gjer oss optimistiske: Saman skal vi klare å realisere dei djerve målsetjingane! 3 Prioriterte satsingsområde og bruk av verkemiddel 3.1 Innsatsområda VRI-SogFj. er bygd opp kring tre innsatsområde: Reiseliv: Vi vert omtalt som indrefileten i norsk reiseliv. Fjordane våre er utnemnde som verdas vakraste reisemål. Samtidig skal vi ivareta den skjøre verdsarven. Dette inneber fantastiske mulegheiter og store utfordringar. Marine næringar: Vi er eit stort oppdrettsfylke, der bedriftene innanfor marinsektor har vist seg å vere innovative. Men potensialet i næringane er enno ikkje fullt utnytta.

4 4 Fornybar energi: Vi er eit fylke med lange tradisjonar innanfor energi, i ein periode der global oppvarming er eit heitt tema. Dette kan gi oss særlege fortrinn. For å kunne utløyse potensialet og takle utfordringane i åra framover, er det nødvendig å kople næringslivet tettare til forskingsmiljøa. Det er dette vi vil leggje til rette for i VRI Sogn og Fjordane. Partnarskapen er også samd om vi skal leggje vekt på å utvikle kunnskap kring endringsleiing. Det skal skje med særleg vekt på bruk av it og organisasjonsutvikling som reiskapar for å snu produktorienterte bedrifter til å verte marknadsorienterte, og dermed auke verdiskapinga. Dette er ei utfordring for mange industriverksemder i fylket. I VRI SogFj er dette særleg knytt til vidareføring av eit vellykka samarbeidsprosjekt innanfor VS Reiseliv Mål Avklare vegval - for å sikre ei berekraftig reiselivsutvikling Fleire bedrifter skal lykkast ved å tilby natur- og kulturbaserte opplevingar på kommersiell basis Utvikle nye samhandlingsmodellar mellom bedrifter og mellom det lokale og regionale nivåett Styrkje verdiskapinga i heile reiselivet med vekt på opplevingsnæringane Strategiar Stimulere og generere kunnskap frå lokale og regionale utviklingsprosessar Regional samhandling og læring Internasjonalt samarbeid Utvikle Senter for geoturisme og berekraftig reiseliv til eit leiande forskingsinstitutt Forankring Reiseliv er eit av dei prioriterte områda i gjeldande fylkesplan ( ). Reiselivsnæringa har eit stort potensial, heiter det i planen. Både gode føresetnader og lang røynsle tilseier at denne næringa kan bli svært viktig for Sogn og Fjordane. Kompetanseutvikling er éin av strategiane, etablering av eit nasjonalt fagmiljø (institutt) for å driva geoturisme ein annan strategi. Å få til eit betra samarbeid og kunnskapsoverføring mellom dei (få) store og dei (mange) små aktørane, er òg eit siktemål i RUP Kunnskapsmiljø Sogn og Fjordane har gode kunnskapsmiljø og forskingsmiljø i reiseliv og turisme. Desse er knytte til Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF) med utdanning i turisme og reiseliv og Vestlandsforsking (VF), som har eit godt forskingsmiljø med vekt på berekraftig reiseliv og miljø og reiseliv. HSF og VF etablerte 3. mai i år Forskingssenter for geoturisme og berekraftig reiseliv med Stortingets næringskomité til stades. Det er tilsett eigen forskingsleiar for forskingssenteret, som skal drive oppdragsbasert forsking (regionalt, nasjonalt, internasjonalt) Arbeidsfelt Når vi har valt å la reiseliv vere eit prioritert tema i VRI Sogn og Fjordane, kviler dette i hovudsak på ønske frå bedrifter, næring og offentlege aktørar om å bruke Geoturisme og berekraftig reiseliv som utviklingsstrategi saman med kompetansen til Fou-miljøa i fylket. Aktørane meiner at dette vil styrkje verdiskapinga i heile reiselivet med fokus på utvikling av opplevingsnæringane. Dette har gått fram av dialogseminar og kontaktar mellom bedrifter, næringsorganisasjonar og forskingsmiljøa. Figuren nedanfor oppsummerer det som kom fram på eit slikt seminar :

5 5 Overordna tema / kunnskapsområde - DØME på prosjekt - Kvalitetssikring Heilårsturisme - sesongutviding levande bygder Geoturisme og berekraftig reiseliv Opplevingsnæringane - samarbeid små og store Utvikle kvalitetskriterium og måleparameter for opplevingsprodukta spesielt, verdifastsette ikkje-kommersielle verdiar (reint vatn, fauna, kulturlandskap, ro, kulturminne osv.) Nye natur- og kulturopplevingar Korleis utnytte verdiane i verna område i opplevingsprodukt motor i utvikling Korleis støtte opp under opplevingsentreprenøren? Omsetje prinsippa til bedriftskvardag; utvikle kvalitetskriterium også for destinasjonar/bygdesamfunn, måleparameter, sertifisering Marknads- og trendanalysar; identifisere interessante marknader og segment, nye reisande, nye reisemønster osb. Samarbeid og organisering, næringsaktørar, lokale styresmakter, bygdefolk; utvikle modellar. Distribusjon - internettløysingar Rammevilkår Forpliktande samhandling utvikling og drift, bookingsystem, pakking mm Bruk av IKT for forbetra samhandling og kommunikasjon mellom aktørane i reiselivet Konsekvensar for opplevingsprodukt av klimaendringar klimasårbarhet ifht marknad og innhald i tilbod Korleis utvikle meir miljøvennlege produkt Det virtuelle destinasjonsselskapet utvikle web m/booking, opplæring, Marknadsanalyse endringar Kriterium for miljøvennlighet - produkt, innsatsfaktorar, ny teknologi Politikk for bruk av verna område Kommentarar: Tema og kunnskapsområda i figuren vil vere utgangspunkt for å ein foresight H-2007 VRI-SogFj skal forsterke prioritert arbeid og klargjere mål og vegval. Partnarskapen får ansvar for å fordele prosjektaktivitet mellom VRI og andre delar av verkemiddelapparatet Innanfor ramma av VS2010-programmet har VF gjennomført ein aksjonsforskingsinspirert utviklingsprosess for betre samarbeid mellom små og store reiselivsbedrifter og organisasjonar i Aurland. Arbeidet er no vidareført inn i etablering av Nærøyfjorden Verdsarvpark som eit regionalt instrument for å gjere områdevern og Unesco-verdsarvstatus til ein strategisk utviklingsressurs for reiselivet, lokalt, regionalt og nasjonalt. Eit doktorgradsprosjekt har kome i gang for å studere og følgje desse prosessane vidare gjennom aksjonsforsking. Spørsmålet om vidareføring av dette vil bli drøfta på foresight-seminaret H Ein forskarsøknad om dette prosjektet vert no sendt frå Vestlandsforsking. 3.3 Marine næringar Mål Gjere forskingsbasert rettleiingskapasitet tilgjengeleg for bedrifter og for kommersielt samarbeid mellom bedrifter Bidra til utvikling av større kommersielle utviklingsprosjekt innanfor nye oppdrettsartar Styrkje bransjenettverk og sikre kontakt mellom desse regionalt, nasjonalt og internasjonalt I første omgang koordinere forskingsinnsats for å løyse flaskehalsar innanfor produksjon av oppdrettstorsk med vekt på heile verdikjeda Strategiar Vidareføre og styrkje allereie etablert nettverksarbeid Byggje ut forskingsbasert kompetansemekling på Vestlandet Utvikle samarbeid med forskingsinstitusjonane i Hordaland Utvikle eit godt samarbeid med dei andre vestlandfylka Forankring

6 Marin næringsutvikling er ei av fem satsingar i Fylkesplanen for Sogn og Fjordane, og er ei oppfølging av satsinga frå førre planperiode. Gjennom Vestlandsrådet sitt arbeid med Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsartar har ein sidan 2004 gode erfaringar med fylkesovergripande samarbeid mellom vestlandsfylka innanfor det marine fagfeltet Kunnskapsmiljø I Sogn og Fjordane har vi ingen større marine kompetansemiljø. HSF har lagt ned akvakulturutdanninga pga av dårleg rekruttering. Men fagfolka er enno tilsette ved høgskulen, og forskingsstasjonen i akvakultur (i Sogndal) vert inntil vidare driven vidare, truleg av nye næringsretta aktørar. Det er bygd opp eit marint laboratorium i tilknyting til Havlandet Havbruk i Florø. Det vert utført mykje fou i næringa. Havbruksnæringa i fylket har òg lange tradisjonar i å søkje kompetanse der den finst, uavhenging av fylkesgrenser. Dei marine kompetansemiljøa i/ved Bergen og Stavanger fungerer som regionale forskingsmiljø for fleire av Vestlandsfylka Arbeidsfelt Sogn og Fjordane er eit stort og viktig oppdrettsfylke. Mange av verksemdene i næringa ha no eigarar utanfor fylket. Innanfor VRI-programmet vil vi søkje å vidareføre og styrkje det nettverksarbeidet som alt er etablert på Vestlandet. Frå Sogn og Fjordane si side ønskjer vi to satsingar med oppstart i 2007/tidleg i Dette gjeld: Vidareføring LOS-ordninga (kompetansemekling) frå Arenaprosjektet MarinVEST med vekt på forskingsbasert kompetansemekling Vidareutvikling av næringspotensialet for oppdrett av torsk Arena-prosjektet MarinVEST er ei felles satsing på næringsutvikling innanfor marin sektor på Vestlandet. Prosjektet og sju MarinVEST-losar (kompetansemeklarar) koplar bedrifter, forvaltning og kunnskapsmiljø saman i konkrete utviklingsprosjekt i heile verdikjeda i havbruks- og sjømatnæringa, dreg i gang felles kompetansehevingstilbod og etablerar møteplassar mellom dei. Alle fylka på Vestlandet vil inkludere marine næringar som satsingsområde i VRI, og eit fylkesovergripande samarbeid innan den marine satsinga skal vidareutviklast gjennom VRI. Satsingane (jf. vedlegget) byggjer på dialog mellom næring, verkemiddelapparat, forvaltning og forskingsmiljø. Vår intensjon er at ordninga med kompetansemeklarar skal byggjast ut, og fungere for heile Vestlandet under eitt. Satsinga på vidare forsøk med oppdrett av torsk kviler på forarbeidet med Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsartar, og eit samarbeid med nokre store bedrifter i vårt fylke som arbeider med (kommersiell) torskeoppdrett og med kompetansemiljø ved UiB, Havforskingsinstituttet, NIFES og NHH. 3.4 Fornybar energi Mål Auke den langsiktige kompetanseoppbygginga knytt til produksjon, tilrettelegging og bruk av fornybar energi Auke regional verdiskaping i form av forretningsutvikling og arbeidsplassar Gi viktige bidrag til å redusere miljøproblem Bidra til ein berekraftig energibalanse ved å tilføre meir fornybar energi Strategiar Skape tettare samarbeid mellom bedrifter, forvaltning og FoU-institusjonar Etablere løpande dialog mellom industri, vertskommunar og styresmakter Etablere forum for (fornybar) energi i Sogn og Fjordane Deltaking i nasjonale og internasjonale nettverk 6

7 Forankring Sogn og Fjordane har lang tradisjon som energifylke. Vi er blant dei tre fylka i landet med høgast vasskraftproduksjon. Vi har med andre ord erfaring og kompetanse i produksjon av fornybar energi. Vidare er kraftprodusentane i fylket blant dei største aktørane på marknaden for ny og fornybar energi. Sogn og Fjordane er òg i ferd med å få fleire arbeidsplassar innanfor fornybar energi. Situasjonen har i løpet av få år endra seg svært mykje; først og fremst ved at det tradisjonelle energifylket har vorte meir allsidig. Gjeldande fylkesdelplan for klima og energi (frå 2003) var ein framsynt plan, som trekkjer fram behovet for auka bruk av nye og fornybare energikjelder i sin strategi. Ein av hovudstrategiane for reduksjon av klimagassutslepp er å bidra til ein berekraftig energibalanse ved å tilføre meir fornybar energi (vasskraft, vindkraft, bioenergi m.m.). SIVA har nyleg peikt ut Årdal som pilot i det nye verkemiddelet Industrielle knutepunkt. Fornybar energi vil truleg vere ein samnemnar når dette nye regionale verkemiddelet vert introdusert og omsett i praktisk arbeid med utgangspunkt i Årdal Kunnskapsmiljø Noreg ligg langt tilbake når det gjeld forsking på dette området. Fylket vårt har god FoUkompetanse på feltet VF har etablert seg som ein anerkjent og svært kompetent forskingsinstitusjon innanfor energi- og miljøforsking. VF si miljøforskingsgruppe består av 11 forskarar, der av fire med doktorgrad/professorkompetanse. Dei kombinerer teknologisk innsikt med kunnskap om fornybar energi. HSF har god kompetanse innanfor energiøkonomi, entreprenørskap og regional innovasjon, marknadsføring og automatiseringsprosessar. Vidare vil Hydro etablere eit (forskings)senter for fornybar energi i Årdal. På nokre område er det likevel aktuelt å trekkje inn FoU-miljø utanfor fylket nasjonalt og kanskje også internasjonalt. Det er etablert gode kontaktar med slike miljø Arbeidsfelt Den veksande interessa for fornybar energi internasjonalt og nasjonalt er i første rekkje knytt til fleire forhold. Auka bruk av fornybar energi vert sett: på som eit viktig ledd i arbeidet for å redusere miljøproblem i samanheng med langsiktig ressurstenking i samanheng med høg oljepris og reduserte kostnader for fornybar energiteknologi som eit forretningsområde med stort potensial for verdiskaping og næringsutvikling I førearbeidet har vi drøfta tema, problemstillingar og utfordringar på dette feltet med fleire bedrifter og med verkemiddelapparatet. Mange av desse er interesserte i å delta i eit regionalt VRIprogram om fornybar energi. Vi har i løpet av søknadsprosessen identifisert dei viktigaste aktørane og aktuelle tema/problemstillingar som vi vil følgje opp. Fire tema har skilt seg ut så langt: solenergi, hydrogen, vindkraft, bioenergi. Dette er vidare utdjupa i vedlegget. Vi ser ein situasjon med raske endringar, tunge og til dels nye aktørar og mogelege kimar til energi-cluster i fylket som ikkje er utforska. Situasjonen i Sogn og Fjordane er unik, og til dels uventa ved at store og nye aktørar etablerer seg. Partnarskapen må gripe tak i dei mulegheitene som no byr seg. I første omgang vert det skipa til ein dialogkonferanse for å finne regionale samnemnarar innanfor forsking og utvikling, og skipe eit energiforum for fylket. 3.5 Endringsleiing Dette innsatsområdet er i første omgang avgrensa til vidareføring av eit vellukka VS2010 prosjekt Mål

8 8 Gjennomføre endringsprosessar i samspelet mellom leiing og tilsette som fremjar innovasjon og nyskaping I første omgang; endre etablerte bedriftskulturar og leiingsstruktur i INC-gruppen Overføre erfaringar til andre bedriftsklyngjer Strategiar Mobilisere til aktiv deltaking og få til samhandling. Styrkje marknadsorienteringa Gjennomføre eit doktorgradsarbeid basert på aksjonsforsking Utvikling av betre kommunikasjonsplattform Forankring Som nemnt under kap 3.1 er det semje hos partnarskapen om å nytte VRI til utvikling av kunnskap kring endringsleiing. Den konkrete bakgrunnen for dette er eit alt oppstarta VS2010-prosjekt om omstilling og organisasjonsutvikling i INC-gruppen i Florø 1. INC har gjennom VS2010 hatt ein prosess på gang som skal endre konsernet frå å vere produktorientert til marknadsorientert. Dette er godt i gang med støtte av midlar frå Hovedavtalens Fellestiltak (HF-midlar). Dette inneber endring av bedriftskultur og leiingsstruktur. Prosessen vert fylgd av eit fou-prosjekt basert på aksjonsforsking (Vestlandsforsking), som m.a. skal gi empiri som skal resultere i ein doktorgrad. Styret for VS2010 har tilrådd at forskingsprosjektet vert ført vidare i VRI. Prosessen og resultata skal overførast som eksempel til andre bedriftsklyngjer i fylket, og eventuelt samanliknast med tilsvarande prosessar andre stader i landet. Dei 18 selskapa i konsernet er no i kartleggingsfasen. Det vert no levert ein forskarsøknad om dette frå Vestlandsforsking Kunnskapsmiljø Det er høg kompetanse på dette feltet i fagmiljøet ved HSF si masterutdanning i organisasjon og leiing, m.a. gjennom SHP-prosjektet Lokal velferdsleiing i system under press. HSF har både professorstilling og fleire fagfolk med doktorgrad på området. VF har betydeleg erfaring frå aksjonsprega forskingsprosjekt og god kompetanse kring IT og organisasjonsutvikling Arbeidsfelt Vi viser til det som er nemnt under pkt ovanfor. Vi vil eventuelt leggje inn midlar til utvikling av nye FoU-prosjekt i 2008 eller 2009 og mogleg utviding/overføring til andre bedrifter/område, dersom partnarskapen kjem fram til det i løpet av perioden. Vi held dette ope inntil vidare. 3.6 Andre VRI-relaterte aktivitetar (og aktørar) i fylket Samarbeidet mellom fou-miljøa, forvaltning, verkemiddelapparat og næringsliv i vårt fylke har kome inn i gode spor siste år. Dette gjeld mellom anna arbeidet innanfor NFR-programma VS2010, nhs og Kompetansemekling. Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane kom i verksemd i Sogndal i 2003, og i 2006 vart Innovasjonsforum for Sogn og Fjordane oppretta. Saman med SIVA vart det i 2005/06 stifta to inkubatorar: Fjord Inkubator (distribuert inkubator) og Inkubator Vest (industriinkubator) i Stryn. Det er òg næringshagar fleire stader i fylket, skipa med eller utan medverknad frå SIVA. I 2005/06 vart Bedriftsnettverket i Sogn og Fjordane skipa. Det har i dag rundt 80 medlemmer innan industri, marine næringar og andre næringar. Bedrifts-nettverket skal saman med andre aktørar i Sogn og Fjordane stimulere til auka satsing på forskings- og utviklingsarbeid i bedriftene. Nettverket sprang ut frå og har arbeidd nært saman med ingeniør- og naturfaga ved høgskulen. Høgskulen har dei siste åra har stått i spissen for ei betydeleg satsing i 1 INC-gruppen er eit konsern som består av 18 bedrifter innanfor fem hovudområde (havbruk, vedlikehald, oljerelatert verksemd, tekniske tenester og eigedom).

9 9 vårt fylke på ulike former for entreprenørskapsopplæring, saman med NHO, Fylkesmannen, Fylkeskommunen og delar av industrien. Eit nytt verkemiddel som har blitt teke i bruk siste åra, er eit fylkesoverbyggjande traineeprogram for kandidatar med bachelor- og masterutdanning. I dag er dette eit samarbeid mellom ulike verksemder i fylket. NHO og Bedriftsnettverket er også partar. Ordninga er no sikra finansiering utover dette driftsåret, og talet på bedrifter vert truleg utvida.. Det overordna målet er å auke talet på unge menneske med høg utdanning som vil arbeide og bu i fylket. Dette er eit spennande verkemiddel som det ikkje er aktuelt å ta inn i VRI-porteføljen. Men VRI vil samarbeide med Bedriftsnettverket, Kunnskapsparken og næringshagane for å sjå dei ulike verkemidla i samanheng med kvarandre. Innovasjonsforum har vidare teke initiativ til å opprette ei toårig prosjektstilling saman med Noregs forskingsråd og Fylkeskommunen. Målet med denne stillinga er å kartleggje forskingsaktivitet og -behov i fylket, og på den måten leggje grunnlaget for ein langsiktig FoU-strategi for fylket. Det vil vere viktig å unngå overlappingar. 3.7 Verkemiddel i VRI Sogn og Fjordane Fleire av verkemidla i VRI vil verte tekne i bruk i prosjektet vårt. Partnarskapen har valt å prioritere følgjande to tema som horisontale innsatsområde: 1) Kompetansemekling 2) IT i organisasjonar Kompetansemekling Interessa for kompetansemekling er først og fremst knytt til å utvikle dette som eit mobiliserande verkemiddel for å få bedriftene til å definere eigne FoU-behov. Som del av prosessen med å definere innhald i VRI Sogn og Fjordane vart det halde ein regional workshop (mars 2007), der forskingsbasert kompetansemekling var tema. Det var eit klart ønske om å vidareføre forskingsbasert kompetansemekling i Sogn og Fjordane. Ein vil følgje opp utfordringane næringslivet i fylket står overfor, og også ha eit internasjonalt perspektiv i arbeidet. Målsetjing Vi ønskjer å gi hjelp til om lag 25 bedrifter i året (12 i 2007). Bidra til å etablere prosjekt som koplar bedrift og kunnskapsmiljø Aktiv rolle i koordinering med andre i førstelinjetenesta for bedriftene (næringshagar, utviklingselskap, kunnskapspark); arbeide for å finne fornuftig arbeidsdeling Betre FoU-miljøa si evne til å samarbeide med næringslivet Målgruppe Bedrifter i Sogn og Fjordane, uavhengig av bransje, men med FoU-behov. Det inkluderer: o Bedrifter i satsingsområda til VRI o Gode enkeltbedrifter og bedriftsgrupperingar utanom satsingsområda o Fokus på bedrifter med kapasitet til å gjennomføre prosjekt, vil ofte bety >=5 tilsette, og meir enn 3 mill i omsetning, men det finst unntak o Bedrifter med FoU-behov men som har lite erfaring med FoU Kopling med andre verkemiddel Kompetansemekling må sjåast i samanheng med bruken av andre verkemiddel. Med grunnlag i erfaringane frå kompetansemekling og regionale læringsarenaer vil vi lage eit oversyn over verkemiddel i verktøykassa for næringsutvikling. Spele på lag med Innovasjon Norge, næringshagar, kommunale næringssjefar, Kunnskapsparken Sogn og Fjordane, NHO og andre som har eit etablert forhold til bedriftene. Vi vil òg bruke eksisterande databasar som Skattefunn, DAA, i samarbeid med Innovasjon Norge.

10 10 Vi ønskjer å opprette eit team av kompetansemeklarar, der vi ser Sogn og Fjordane og eit eller fleire andre vestlandsfylke under eitt. Kompetansemekling skal vere innretta også mot bedrifter utanom satsingsområda. Det vert viktig å få til ei samordning og rolledeling innetter i kompetansemeklarkorpset. Vi ønskjer òg bruke Studentfunn-ordninga 2 som eit aktuelt og utfyllande verkemiddel til kompetansemekling. Det same gjeld SkatteFUNN-prosjekt. Vidareføring og meir forskingsretting av kompetanseordninga overfor bedrifter i marin næringsverksemd skal inngå som ein del av VRI-kompetansemekling. Minimum må ein starte med to meklarar i halv stilling. Meklarane skal kome frå VF eller HSF. I figuren nedanfor har vi illustrert arbeidet med kompetansemekling: IT ( i organisasjonar) Dette verkemiddelet er ikkje ført opp i dei oversyn over verkemiddel som VRI sentralt har laga til. IT er eit verkemiddel, men kan òg oppfattast som eit horisontalt innsatsområde. Fleire IT-prosjekt og IT-relaterte prosjekt spelar alt ei rolle når det gjeld utvikling av distribusjonssystem for reiselivsverksemder, av kvalitetssystem for reiselivet, organisasjonsutvikling i INC-gruppen osv. Formål IT skal vere eit integrert verkemiddel for bedrifts- og næringsutvikling i VRI -SogFj med særleg vekt på: Styrkje og utvikle samhandlingsaktivitetar i bedriftene knytte til organisasjonsendring Styrkje og utvikle IT- og andre kunnskapsbaserte aktivitetar innanfor satsingsområda reiseliv, marine næringar og fornybar energi Få til kostnadseffektiv samhandling mellom tilbydarar og kostnadseffektiv samhandling med kundar Bidra til overføring av kunnskap frå offentleg IT-satsing til privat IT-verksemd Utvikle og understøtte internasjonalt retta prosjekt og samarbeidsaktivitetar 2 StudentFUNN: Kunnskapsparken i S og Fj utfordra i 2005 studentar frå NTNU, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Norges Handelshøyskole til å etablere ei meklingsteneste som koplar studentar på bachelor og mastergradsnivå på desse studiestadane opp mot konkrete utviklingsoppgåver hos bedrifter i Sogn og Fjordane.

11 11 Målgruppe Bedrifter og organisasjonar innanfor satsingsområda i VRI SogFj Kompetansemeklingsprosjekt med internasjonale oppgåver/utfordringar FoU-aktivitetar der IT blir kopla mot andre tematiske satsingar i VRI Kopling med andre verkemiddel Bruken av IT må sjåast i samanheng med bruken av andre verkemiddel, og den verktøykassa som er nemnt i avsnittet ovanfor. IT kan koplast særleg fruktbart med kompetansemekling og mobilisering, med satsingsområdet reiseliv (men også med marine næringar og fornybar energi) og med endringsleiing og omstilling i bedrifter og bedriftsklyngjer. Det kan òg utviklast innovasjonsog organisasjonsfagleg forsking med utgangspunkt i IT-relaterte problemstillingar. Når vi ønskjer å nytte dette som eit særskilt verkemiddel, har det også sin bakgrunn i erfaringar i SogFj. med mange IT-støtta (og ofte IT-initierte) utviklingsprosjekt både i privat og offentleg sektor. Sogn og Fjordane har sidan 1995 hatt eige IT-forum, der offentlege institusjonar, fou-miljø og større og små verksemder, både IT-bedrifter og andre, møtest 3.8 Regionale læringsarenaer/regional foresight/framtidskonferanse VRI-satsinga skal sikre ein plattform for pågåande læring mellom dei ulike aktørane. Dette er både ønskjeleg og nødvendig, m.a. fordi det er ulike forventningar hos dei forskjellige aktørane, fordi dei snakkar ulike språk og fordi nettopp læringserfaring kring regional utvikling og innovasjon er eit viktig idégrunnlag bak VRI-programmet. Ein regional foresight vil verte nytta innanfor reiseliv for å drøfte og trekkje opp strategiar for utviklinga av opplevingsnæringane i fylket i lys av utfordringar om opplevingsturisme og geoturisme/berekraftig reiseliv, med vekt også på avklaring av forskingsutfordringar i programmet (H-2007), jf. figuren under Når det gjeld fornybar energi, legg vi opp til både ein innleiande Dialogkonferanse og ein foresight i samråd mellom forvaltning, bedrifter, fou-institusjonar. Regionale læringsarenaer vil verte utvikla som dialog- og drøftingsforum for næringane, bedrifter, forskingsmiljøa og verkemiddelapparatet. Med særleg vekt på læringsoverføring og oppsummering/tolking og mogleg iverksetjing av fou-resultat. Desse arenaene tek vi sikte på bruke som verkemiddel både generelt og overfor dei enkelte næringane (satsingsområda). Vi vil arbeide hardt med å få VRI til å verte ein god og utbytterik samhandlings- og læringsarena. Dette er krevjande. Og det finst fleire slike arenaer for før. Vi vil trekkje lærdom m.a. av arbeidet i ITforum i Sog Fj., som har hatt stort gjennomslag i fylket og vore ein motor for fylkets deltaking i mange internasjonale program, m.a. fleire store EU-prosjekt. 3.9 Dialog og medverknad i bedrifter, nettverk og region/forskingsprosjekt Verksemdene uttrykkjer eit tydeleg behov for samarbeid rundt utvikling av større miljø og rekruttering. Ein vil her m.a. utvikle sterkare samarbeid mellom IT-forum, FoU-miljøa og næringslivet. Vi vil her òg leggje til rette for utvikling av bedriftsstyrte innovasjonsprosjekt. Mogleg vidareføring av pågåande utviklingsprosess knytt til Nærøyfjorden Verdsarvpark og områdebasert kvalitetssystem i reiselivet i kombinasjon med forskingsprosjekt er eit anna nettverksprosjekt. Det er vekt på å utvikle organisering og innovasjonsprosessar som kan gjere områdevern og verdsarvstatus til ein strategisk fordel for lokal bedrifts- og næringsutvikling. Gjennom eit doktorgradsprosjekt er det lagt opp aksjonsbasert følgjeforsking av prosjektet. Vidareføring av oppstarta VS2010-prosjekt om omstilling og organisasjonsutvikling i INCgruppen i Florø er òg eit omfattande nettverks- og bedriftsprosjekt prosjekt.

12 Nordisk/europeisk regionalt samarbeid Kompetansemeklingsprogrammet i Sogn og Fjordane har vore retta mot internasjonalisering av bedrifter og støttemiljøa gjennom kopling til EU-programmet ENABLE (Enable Entrepreneurship) i INTERREG IIIC gjennomført i samarbeid mellom Sogn og Fjordane, Hordaland, Thüringen i Tyskland, Kärnten i Austerrike og Kaunas i Lithauen. Ein internasjonal dimensjonen som påbygging til regionale utviklingsprogram (RUP) har vore godt motteke hos verksemder og kompetansemiljøa, og bør vidareførast i VRI. Fleire store EU-program er for tida under oppstart med programperiode frå 2007 til Det gjeld a) 7. rammeprogram for FoU, b) Interreg aiv, der Sogn og Fjordane kan ta del i heile fire geografiske regionar (Nordsjøen, Austersjøen, Nordleg periferi, c) Interreg IVC (over heile Europa) og d) det nye næringsretta programmet CIP. Med kompetansemiljøa si over 10-årige historie frå aktivitetar i EU-program og eit titals prosjekt er det særs viktig å kople dette med næringsbehov i ein brei mobiliseringsaktivitet for internasjonalisering i VRI. Satsinga på kompetansemekling bør også omfatte tema som kan mobilisere kring internasjonal prosjektutvikling. Gjennom mange EU-prosjekt har særleg IT-fagmiljøet i fylket lang erfaring frå internasjonalt samarbeid. Mange av utfordringane for den naturbaserte turismen i Sogn og Fjordane og på Vestlandet er globale. Det same er tilfellet på felta det marine feltet og energiområdet. Deltaking i internasjonale reiselivsnettverk og fou-prosjekt (7.rammeprogram/ Interreg) er aktuelt. Å vidareutvikle det gode internasjonale kontaktnettet ser vi som viktig i og utviklande for VRI-arbeidet Andre verkemiddel Personmobilitet Vi vil føre vidare ordningar med utveksling av studentar ved HSF og forskarar med tilsette i eit utval bedrifter, særleg reiselivsbedrifter. Slik utveksling av personale vil òg i stigande grad vere aktuelt på feltet fornybar energi (forskarar/tilsette i energiverksemder). HSF har gjort gode erfaringar med slike utvekslingar i nhs-programmet. Det gjeld særleg i tilknyting til konkrete undervisningsopplegg. Det har omfatta praksisplassar for studentar, gjesteforelesarar og forskarar ved Høgskulen, omvendt forskarmobilitet, osv. Dette er òg med og styrkjer rekrutteringa til næringsretta utdanningar ved HSF Bedriftsstyrte innovasjonsprosjekt Det er enno ikkje sett av midlar til dette verkemiddelet i VRI. Vi ønskjer å søkje midlar til forprosjekt 2007 for seinare bedriftsprosjekt på to område: 1) Forsøk med oppdrett av torsk. Sogn og Fjordane er nasjonalt leiande innanfor oppdrett av torsk, og skal/bør ha ansvar for å dele denne kunnskapen med andre næringsmiljø som skal utvikles andre steder i landet.? Ei ung, ny næring med store FoU-behov, og samtidig eit stort nasjonalt og politisk fokus på å utnytte/videreutvikle Norges marine potensiale. 2) IT og reiseliv og booking/internett som marknadsføringskanal (jf. hotellgruppa i Sogn). I fleire år har VF samarbeid med hotellgruppa i Sogn, m.a. med IT som eit verkemiddel i nyskaping for organisering, informasjon, formidling og sal SHP-prosjekt Strategiske høgskuleprosjekt (SHP) hadde søknadsfrist i februar Høgskulen i Sogn og Fjordane leverte då to søknader til NFR om (1) Næringsklynger, innovasjonssystem og regional utvikling og (2) Changing cultural landscapes in a tourist region. Begge prosjekta er relevante for VRI-søknaden vår, spesielt for reiselivsdelen. Næringsklynge-søknaden har ein delstudie av klyngedanning og innovasjonspolitikk i reiseliv (Aurland, opplevingsturisme og store/små aktørar).

13 Dette høver godt inn i VRI-prosjektet. Det same gjeld delstudien av offentleg innovasjonspolitikk i nokre regionar, m.a. vårt fylke, med IT som case. Kva har dette betydd for innovasjon i områda? 3.13 Oppsummering Reiseliv Å stimulere og generere kunnskap frå pågåande lokale utviklingsprosessar, regional samhandling og læring, og internasjonalisering dannar føringane for verkemiddelbruken. Hovudverkemidla i den første fasen (2 åra) av vårt arbeid vert dialog og brei medverknad i bedrift, nettverk og region i kombinasjon med it og med forskingsprosjekt. Understøttande verkemiddel vert regional foresight, kompetansemekling, personmobilitet, regional læringsarena og internasjonalt forskingssamarbeid Marine næringar Å generere kunnskap frå alt utviklingsarbeidet i bedriftene saman med forskingsinnsatsen er ei viktig oppgåve. Det same gjeld å styrkje rettleiingsverksemda overfor dei mange bedriftene. Hovudverkemidla er kompetansemekling og brei medverknad kopla med it og forskingsprosjekt. Regionale læringsarenaer, dialog og medverknad saman med bedriftsstyrte innovasjonsprosjekt er understøttande verkemiddel Fornybar energi Eit regionalt VRI-program om fornybar energi skal bidra til å utvikle kompetansen slik at aktørane skal stå best mogleg rusta til å møte utfordringar og mulegheiter. Hovudverkemidla er dialog og brei medverknad, foresight og forskingsprosjekt. Understøttande verkemiddel er it og kompetansemekling, personmobilitet, regionale læringsarenaer og internasjonalt fou-samarbeid. 4 Innovasjons- og organisasjonsfagleg forsking Forskingsprosjektet med grunnlag i INC-gruppen vil verte ført vidare i VRI. Vidareføring av eit påbegynt forskingsprosjekt med tiknyting til samordning og innovasjon i Nærøyfjorden Verdsarvpark vil verte drøfta H-2007 i samband med Foresight-analyse. Det er ikkje teke stilling til igangsetjing av andre moglege forskingsprosjekt. Men fleire prosjekt har vore drøfta. 4.1 Reiseliv Følgjande tema for moglege nye forskingsprosjekt i VRI-reiseliv: - samarbeid og organisering små og store aktørar, styresmakter, bygdefolk; utvikle modellar - identifisering av interessante marknader og trendar i marknadene; nye (typar) reisande, nye reisemønster, osv - utvikling av kvalitetskriterium og måleparameter for opplevingsprodukt og andre delar av næringa, verdifastsetjing av ikkje-kommersielle produkt, nye typar resultatmålingar - bruk av IKT for distribusjon og kommunikasjon om forbetra samhandling i reiselivet 4.2 Marine næringar Hovudutfordringa er å få til ein koordinert forskingsinnsats for å løyse flaksehalsar innanfor produksjon av oppdrettstorsk med vekt på heile verdikjeda. Dette dreier seg både om avl og genetikk, matfiskproduksjon, fangstbasert torskeoppdrett, marknader, bearbeiding og produktutvikling. Forskinga vil skje i samråd med dei fylka på Vestlandet. 4.3 Fornybar energi Aktuelle forskingsområde: - solenergi: råstoff- og energieffektivisering ved produksjon av Si-wafere - hydrogen: a) vurdere tekniske løysingar for konvertering til diesel/biodiesel til hydrogenrik gass, og b) utvinning av karbonpartiklar frå naturgass - vindkraft: konkrete problemstillingar og forskingsbehov vil verte utvikla seinare 13

14 - bioenergi: a) meir effektiv og økonomisk attraktiv tørking av flis og verke til småskala produksjonsanlegg, og b) meir effektiv og økonomisk attraktiv innsamling av kvist og kapp til produksjonsanlegg? Reiselivs- og energiprosjekta vil verte utførte ved Vestlandsforsking og Høgskulen, og er knytte til forskingskompetansen der. Når det gjeld reiseliv, er det også viktig at forskinga byggjer opp om og utviklar kompetansen ved det nyskipa Senter for geoturisme og berekraftig reiseliv. Det vil vere nær dialog med brukarane om utviklinga av prosjekta, og om etablering av formidlingsarenaer. Men vi vil samtidig leggje vekt på at forskinga og forskingsresultata skal bidra inn mot det internasjonale forskarsamfunnet gjennom publisering i internasjonale publikasjonskanalar som vitskaplege tidsskrift, faglege konferansar osv. 5 Relasjonar og dynamikk i VRI-satsinga 5.1 Fellesinteresser, fou-utfordringar og fou-miljø Innanfor partnarskapen er det semje om at det er viktig å få til eit velfungerande regionalt innovasjonssystem. Det er òg semje om behovet for å utvikle éin felles arena der partane kan møtast for å drøfte utviklinga. Så langt har det regionale innovasjonssystemet og møta mellom dei ulike aktørane vore noko fragmentert. VRI skal verte den naturlege fellesarenaen. Fou-utfordringane i Sogn og Fjordane er mange. I nærings- og innovasjonssamanheng er det ei utfordring at kompetansemiljøa er små. Fylket saknar eit teknologisk fagmiljø av særleg omfang, men har gode og konkurransedyktige fag- og forskingsmiljø på miljø, regional utvikling, organisasjon og leiing, kulturlandskap, ikt, energi og reiseliv. Ved Høgskulen er det profesjonsutdanningar som utgjer hovuddelen av studietilbodet og fagpersonale. HSF har 270 tilsette og vel studentar fordelt på fem avdelingar og ei heil rekkje fagstudium. HSF har skåra høgt når det gjeld publikasjonspoeng (forskingspublikasjonar) samanlikna med mange andre og større høgskular. Høgskulen spissar no forskingsinnsatsen sin gjennom å velje ut nokre forskingsområde med eigne forskingsleiarar. Regional utvikling/organisasjon og leiing er eitt slikt område. HSF har saman med VF skipa Senter for geoturisme og berekraftig reiseliv. Vestlandsforsking har 25 tilsette og dekkjer fire forskingsområde: brukarvennlege IT-system, miljø, endring og nyskaping og reiseliv. Årsomsetninga er ca. 16 mill kroner. Grunnløyving frå stat og fylkeskommune utgjer ca. 10 pst. av inntektene Vestlandsforsking er eit internasjonalt forskingsinstitutt med regional forankring, og har lenge hatt ein høg del av inntektene frå internasjonalt finansierte FoU-oppdrag. VF skal delta i forskingsfronten nasjonalt og internasjonalt og vere ein aktiv aktør i utvikling på Vestlandet. Vestlandsforsking og HSF vil har nett inngått ein ny generell rammeavtale og ein samarbeidsavtale om Forskingssenter for geoturisme og reiseliv. Dei to institusjonane vil i lys av desse avtalane samarbeide nært om oppgåver og verkemiddelbruk i VRI Sogn og Fjordane. 5.2 Arenaer og etablerte forum Det er etablert mange partnarskapsarenaer i Sogn og Fjordane. Vi skal kort nemne nokre: Innovasjonsforum Sogn og Fjordane; ein arena mellom verkemiddelapparatet og næringslivet, der næringsretta FoU er eit av tre satsingsområde. Månadleg leiarmøte mellom kunnskaps- og forvaltningsinstitusjonar på fylkesnivå Programgruppa for utvikling av opplevingsnæringar Programgruppa for utvikling av fiskeri og havbruksnæringa 14

15 15 IT-forum har fokus på IT i offentleg og privat sektor. Utviklingsarbeid innanfor IT har dessutan vore motoren for deltaking i internasjonale program. Dette er nyttig i VRIsamanheng. VRI arbeidet skal byggje opp under og forsterke det utviklingsarbeidet som føregår på dei arenaene som er nemnde ovanfor. Vi må likevel passe på at dei mange arenaene ikkje overlappar kvarandre. 6 Nasjonal og internasjonal orientering Vi gir her ein kortfatta omtale av fou-miljøa si nasjonale og internasjonale orientering. 6.1 Nasjonalt samarbeid Vestlandsforsking (VF) og Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF) har sterke nasjonale faglige nettverk, både av nyare og eldre dato. Det gjeld innanfor alle satsingsområda. Fornybar energi: Geoturisme og berekraftig reiseliv: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Gjennom dei etablerte nasjonale nettverka for FoU og kunnskapssamarbeid på reiseliv, IKT og energi vil VRI medverke til auka kompetanseoverføring mellom regionalt næringsliv og nasjonale kunnskapsmiljø. 6.2 Nasjonal arbeidsdeling Geoturisme og berekraftig reiseliv er FoU-miljøet i Sogn og Fjordane i hovudsak åleine om i landet. BI Oslo og Universitetet i Stavanger har komplementære fagmiljø som vi samarbeider med. Øvrige fagmiljø ved Høgskulen på Lillehammer, Høgskolen i Finnmark m.fl. har ein noko annan kompetanseprofil. Innanfor området semantisk web er VF langt framme nasjonalt. Miljøet har særleg fokus på koplinga Regional utvikling og IKT og Organisasjonsutvikling og IKT. HSF har framståande forskingsmiljø innanfor regional utvikling, organisasjon og leiing, og kulturlandskap. 6.3 Internasjonalt samarbeid Vestlandsforsking er det klart mest internasjonalt orienterte av dei regionale forskingsinstitutta. FoU-miljøet i Sogndal har sidan 1992 delteke i EU sine rammeprogram for FoU (4., 5. og 6. RP), Interreg-programma for regional utvikling og fleire andre internasjonale programsatsingar m.a. for støttefunksjonar for næringslivet på kontrakt med DG Enterprise (Euro Info Centre). EU-prosjekt har dei siste åra utgjort mellom 20 og 30 % av omsetninga ved VF. Dette er resultatet av ei langsiktig og strategisk satsing og har ført til at vi i dag har eit omfattande europeisk nettverk og hospitering frå europeiske universitetsmiljø hos oss, samt at forskarar hospiterer hos andre. Både VF og HSF har dei siste åra hatt fleire forskarar med lengre forskingsopphald i utlandet, m.a. også Kina og Japan. HSF har utvikla kurset Entering China ; eit kurs for næringslivet som HSF arrangerer i samarbeid med Beijing Normal University og Innovasjon Norge i Sogn og Fjordane 7 Læring og suksessfaktorar 7.1 Kritiske suksessfaktorar Dei kritiske suksessfaktorar ligg i skjeringsfeltet mellom ambisjonar, midlar, forventningar, konsensus og leiing av prosjekt. Kritiske faktorar: - Tilgang på midlar frå NFR - Engasjement; m.a. delfinansiering frå næringslivet - Kommunikasjon mellom aktørane

16 16 - Kompetanse og oppfølging i sekretariatet - Korleis møteplassane fungerer - Fordeling av eigenandelar og eigeninnsats i prosjektet 7.2 Opplegg for læring og formidling Når det gjeld læring, viser vi til det som er sagt i søknaden om arenaer for samhandling. Vi vil bruke desse også som lærings- og dialogarenaer. Vi vil første tida leggje særleg vekt på oppsummere erfaringane frå arbeidet med forskingsbasert kompetansemekling og frå arbeidet med it og organisasjonsutvikling overfor målgruppene. Prosjektet skal få si eiga heimeside, som skal innehalde rikhaldig informasjon om aktivitetar og innhald i prosjektet. Vi vil knyte til oss profesjonelle krefter i dette arbeidet. Vi ser det òg som viktig å samarbeide med lokale media. Her knyter vi oss m.a. opp til Høgskulen som har eit fruktbart kronikksamarbeid med dei to største avisene i fylket. Vi viser elles til punktet Formidlingsplan i søknadsskjemaet, der formidlings- og læringsarbeidet vårt er betydeleg utdjupa.