Møteinnkalling. Side1. Utval: Fagskolestyret i Møre og Romsdal Møtestad: 102 Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10:30

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Side1. Utval: Fagskolestyret i Møre og Romsdal Møtestad: 102 Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10:30"

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Fagskolestyret i Møre og Romsdal Møtestad: 102 Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf eller som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Side1

2 Saksnr Innhald FAG 4/14 Økonomi. Rapportering pr FAG 5/14 Endring av vedtekter for fagskolestyret i Møre og Romsdal FAG 6/14 Rullering av strategiplanen for Fagskolen i Møre og Romsdal. 2 gongs behandling FAG 7/14 Godkjenning av kvalitetssikringssystemet for Fagskolen i Møre og Romsdal. Innsending av dokumentasjon til NOKUT (Rapportering frå fagskolen i Ålesund blir ettersendt) FAG 8/14 Tilstandsrapport for Fagskoler RS 1/14 Rapportering om fagskoleutdanning i helse- og sosialfag for 2013 Godkjenning protokoll Side2

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Melvin Tornes Saksnr Utval Møtedato FAG 4/14 Fagskolestyret i Møre og Romsdal Økonomi. Rapportering pr Bakgrunn Budsjettet for fagskolane i Møre og Romsdal er for 2014 fordelt slik: Hovedansvar Budsjett 2014 Fagskolen - styret Fagskolen i Kristiansund Fagskolen i Ålesund Totalt Rekneskapen 2013 viste følgjande resultat: I sak U 24/14 er følgjande foreslått: Ein rår til at mindreforbruket for fagskolestyret vert lagt til fagskolestyret si driftsramme for Ein rår vidare til at meirforbruket for fagskolen i Ålesund og fagskolen i Kristiansund vert dekt inn over 3 år. Side3

4 Vurdering Fagskolane har rapportert slik til fylkesutdanningssjefen pr : Fagskolen i Ålesund Fagskolen i Ålesund ventar eit meirforbruk for året på om lag 0,7 millionar kroner. Det er i driftsrekneskapen ført kjøp av utstyr for ca. kr som skal overførast til investeringsrekneskapen. I tillegg er det ført ca som skolen skal ha refundert frå Ålesund vidaregåande skole. Fagskolen i Kristiansund STATUS FOR DISPONERING AV RAMMER Ramme Beskrivelse Periode- Drift Rapportert Reelt Års- Års- Avvik budsjett hittil avvik avvik budsjett prognose årsprog. 31 Fagskole Fagskolen i Kristiansund ventar ikkje meirforbruk i Rekneskapen viser så langt eit lite mindreforbruk. Sjølv om tala er usikre, tyder alt på at forbruket har gått ned samanlikna med tidlegare år. Om dette er tilstrekkeleg i høve til det sterkt reduserte årsbudsjettet er litt tidleg å seie. Fagskolestyret Hovedansvar Periodebudsjett 2014 Perioderegnskap 2014 Periodeavvik 2014 Fagskolen -styret (44 411) For fagskolestyret ventar ein ikkje meirforbruk i Perioderekneskapen viser eit lite meirforbruk. Ein reknar med å dekke dette inn i løpet av året. Forslag til vedtak: Fagskolestyret tek saka til orientering. Sverre Hollen fylkesutdanningssjef Melvin Tornes leiar økonomi Side4

5 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Thorbjørn Myhre Saksnr Utval Møtedato FAG 5/14 Fagskolestyret i Møre og Romsdal Utdanningsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget Endring av vedtekter for fagskolestyret i Møre og Romsdal Bakgrunn Forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) tredde i kraft Nytt i forskrifta er mellom anna ei ytterlegare sikring av studentane sine rettigheter. Fylkesrådmannen syner til forskrifta sin «3-1 g)klageinstans. Styret selv fastsetter regler for klagebehandling. Minst én student skal være medlem av klageinstansen.» Fylkesrådmannen syner vidare til sak FAG-11/12 oppnemning av klagenemnd for fagskuleutdanning i Møre og Romsdal fylkeskommune. I denne saka vart klagenemnda oppretta og fekk slik samansetjing: to medlemar oppnemnd av fylkesrådmannen og eit medlem oppnemnd av studiestadene. Frå studiestadene vart ass. rektor Otto Blindheim ved Fagskulen i Ålesund oppnemnd som medlem, medan avdelingsleiar Rune Dyrstad ved Fagskulen i Kristiansund vart oppnemnd som varamedlem. Fylkesrådmannen oppnemnde juridisk rådgivar Kristine Svendsen og rådgivar Thorbjørn Myhre som dei to andre medlemane. Vurdering Vedtektene for Fagskolestyret i Møre og Romsdal 9 Klagenemd, har slik ordlyd: «Enkeltvedtak kan påklagast til klagenemnda for Fagskoleutdanning i Møre og Romsdal fylkeskommune. Klagenemnda skal ha 3 medlemer med personlege varamedlemer. 2 representantar skal veljast etter framlegg frå fylkesrådmannen. 1 representant skal veljast etter framlegg frå studiestadene.» For å sikre studentane sine rettigheter etter 3-1g) Klageinstans i fagskoletilsynsforskriften vil fylkesrådmannen foreslå følgjande endring/tillegg i 9 Klagenemnd i Vedtekter for fagskolestyret i Møre og Romsdal fylkeskommune: «Klagenemda skal ha 4 medlemer med personlege varamedlemer. 2 representantar skal veljast etter framlegg frå fylkesrådmannen. 1 representant skal veljast etter framlegg frå studiestadene. 1 representant skal veljast etter framlegg frå studentane. Side5

6 Ved stemmelikskap vert avgjerd gjennomført ved leiars stemme.» Forslag til vedtak: Fylkestinget vedtek framlegget til reviderte vedtekter for fagskolestyret i Møre og Romsdal Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Sverre Hollen fylkesutdanningssjef Vedlegg 1 Framlegg til vedtekter Side6

7 Vedtekter for fagskolestyret i MRFK, vedtatt i fylkestinget 6.juni 2011 Vedtekter for fagskolestyret i Møre og Romsdal Reviderte vedtekter vedtatt av Fylkestinget i sak T 42/ , erstatter vedtak i sak 58/ Fagskolestyret er oppretta med heimel i kommunelova 11, nr. 1 og lov om fagskoleutdanning 3, fjerde ledd. 1 Formål Fagskolestyret i Møre og Romsdal fylkeskommune skal arbeide for å utvikle og drive fagskoletilbod i samsvar med behovet for yrkeskompetanse i næringslivet og offentleg sektor i fylket. 2 Generalforsamling Fylkestinget er generalforsamling for Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune. Generalforsamlinga skal - velje representantar til styret - velje leiar av fagskolestyret - godkjenne vedtekter for fagskolestyret - fastsette budsjett og økonomiske rammer, og godkjenne rekneskap og årsmelding for fagskolen. Generalforsamlinga kan avsette styret (sjå 7). 3 Styret Styret er det øvste organet til Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune. 1. Styret har 7 medlemer med røysterett, med personlege varamedlemer. Styret skal ha slik samansetjing: Leiar i Utdanningsutvalet, ein representant frå Regional- og næringsutvalet, leiar og nestleiar i Yrkesopplæringsnemnda, og tre representantar frå nærlingslivet, oppnemnd av Yrkesopplæringsnemnda. Studentar og tilsette skal ha to representantar kvar med møte,- tale - og forslagsrett i fagskolestyret. Styremedlemane får godtgjering for vervet etter gjeldande reglar for godtgjering for politiske verv i Møre og Romsdal fylkeskommune. 4 Val av styret 1. Styremedlemane og personlege varamedlemer for desse vert vald for fire år. 2. Generalforsamlinga vel/oppnemner fire medlemer, og Yrkesopplæringsnemnda oppnemner tre eksterne medlemer. 3. Generalforsamlinga oppnemner styreleiar, og styret vel sjølv nestleiar. 4. Eit styremedlem blir ståande til nytt styremedlem er vald, om tenestetida er gått ut. Når særlege tilhøve ligg føre, har eit styremedlem rett til å tre tilbake før tenestetida er ute. Styret skal få rimeleg varsel på førehand. 5. Samansetjinga av eksterne styremedlemer skal gjenspegle strukturen i næringslivet/arbeidslivet i Møre og Romsdal. Forslag til styremedlemer og Side7

8 Vedtekter for fagskolestyret i MRFK, vedtatt i fylkestinget 6.juni 2011 varamedlemer frå næringslivet skal fremmast av bransjene sjølv til Yrkesopplæringsnemnda. 6. Ingen kan bli attvald som styremedlem dersom vedkomande har fungert i dette vervet i eit samanhengande tidsrom på åtte år. 7. Ved samansetjing av styret skal krava i likestillingslovens 21 om representasjon av begge kjønn vere oppfylt. 8. Studentrepresentantane blir vald av Studentrådet og tilsetterepresentantane blir vald mellom dei tilsette frå studiestadene. Det skal veljast 1 studentrepresentant og 1 representant for dei tilsette frå kvar av dei to studiestadene. 5 Oppgåvene til styret Styret for Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune har ansvaret for å drifte og utvikle fagskoletilbodet i samsvar med føremålet for fagskolen, innafor dei rammer fylkestinget gir etter 2. Styret har ansvaret for at opplæringa ved studiestadene til fagskolen er i samsvar med lover og forskrifter som gjeld for verksemda, og at tilbodet er i samsvar med godkjenninga frå NOKUT. Styret har ansvar for det fysiske og psykiske arbeids- og læringsmiljøet til tilsette og studentar. Styret skal, i samarbeid med Studentrådet, legge til rette for eit godt studiemiljø, og arbeide for ein god studentvelferd. Styret skal: Utarbeide planar for innhald, struktur, omfang og organisering av fagskoleutdanninga og korleis ho skal gjennomførast Tilsette den administrative og faglege leiinga for fagskolen, og fastsette kompetansekrav for administrativ og fagleg leiing. Fremme søknader om fagskoletilbod til NOKUT for godkjenning. Godkjenne kvalitetssystem og reglement for fagskoleutdanninga Følge opp kvalitets- og utviklingsarbeidet, mellom anna behandle årsrapporten med kvantitative indikatorar. Oppnemne klagenemnd og fastesette rutinar for klagebehandling. Ta avgjerd om omdisponering av midlar innafor vedtekne budsjett i fagskoleutdanninga Ta avgjerd om bruk av midlar som er inntente på oppdrag innafor fagskoleverksemda og midlar som elles er tilført fagskoletilboda utanom vedtatte driftsbudsjett Styret skal samarbeide med dei tilsette sine organisasjonar, for å skape gode arbeidstilhøve der det blir lagt vekt på mulgheiter for fagleg utvikling. Fylkesutdanningssjefen har ansvar for at møtesekretær blir stilt til rådvelde for fagskolestyret. 6 Styremøte Side8

9 Vedtekter for fagskolestyret i MRFK, vedtatt i fylkestinget 6.juni Styret skal behandle saker i møte (fjernmøte), med mindre styreleiar finn at saka kan leggast fram skriftleg eller behandlast på ein annan trygg måte. 2. Styret fastsett ein møteplan. I tillegg kan leiar av styret kalle inn til ekstraordinære møte ved behov, eller om 1/3 av medlemene krev det. Innkalling til møte skal skje med rimeleg varsel. 3. Medlem av styret har plikt til å møte om ikkje vedkomande har gyldig forfall. Forfall skal meldast, og varamedlem skal kallast inn. 4. Medlem av styret har plikt til å delta i forhandlingane og stemme. Det kan ikkje stemmast blankt. 5. Om ikke styret for einskilde høve bestemmer noko anna, har administrativ leiar rett og plikt til å være til stades, og uttale seg på styremøta. 6. Styremøta skal vere opne. Styret kan vedta at møta vert lukka, eller at bestemte saker skal behandlast med lukka dører, jf kommuneloven Styremøta vert leia av styreleiar eller i leiaren og nestleiaren sitt fråvær, den styret peiker ut som møteleiar. 8. Styret er vedtaksført når meir enn halvparten av medlemane er til stades og stemmer. 9. Vedtak vert gjort med ålment fleirtal av dei avgitte stemmene. Ved stemmelikskap i andre saker enn val er stemmen til møteleiar avgjerande. Ved stemmelikskap ved val vert avgjerd gjennomført ved loddtrekning. 10. Det skal førast møtebok for styret. 11. Alle styrerepresentantane og eventuelle andre som møter i styret har vanlig teieplikt, jf. Fvl. 13 og Strl Adgang til å avsetje styret Dersom styret ved sine disposisjonar fører verksemda i fare, kan Generalforsamlinga avsette styret og oppnemne eit nytt styre. 8 Fagleg og administrativ leiing Fagleg og administrativ leiing i fagskolen har ansvar for - å fastsette krav til lærar- og instruktørkompetanse - at søkarar og studentar får naudsynt informasjon om skolepengar, utdanningstilbod, søknadsfrister og opptakskrav. - Syte for etablering av studentåd som ivaretek interessene til studentane på kvar studiestad. - Fastsette prosedyrar som sikrar at studentrådet får medverknad i alle saker som vedkjem studentmiljøet, jf Vedtekter for studietillitsvalde og studentrådet. 9 Klagenemnd Enkeltvedtak kan påklagast til klagenemnda for Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune fylkeskommune. Side9

10 Vedtekter for fagskolestyret i MRFK, vedtatt i fylkestinget 6.juni 2011 Klagenemnda skal ha 4 medlemer med personlege varamedlemer. 2 representantar skal veljast etter framlegg frå fylkesrådmannen. 1 representant skal veljast etter framlegg frå studiestadene. 1 representant skal veljast etter framlegg frå studentane. Ved stemmelikskap vert avgjerd gjennomført ved leiars stemme. For behandling av klage gjeld habilitetsreglane i kommunelova 40 nr 3 c tilsvarande i tillegg til dei generelle habilitetsreglane i forvaltningslova 6. Side10

11 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Thorbjørn Myhre Saksnr Utval Møtedato FAG 6/14 Fagskolestyret i Møre og Romsdal Rullering av strategiplanen for Fagskolen i Møre og Romsdal. 2 gongs behandling Bakgrunn Fylkesutdanningssjefen syner til fagskolestyret sitt ønske om å bli sterkare involvert i prosessen med rullering av strategiplanen. I sak FAG 21/13 godkjende fagskolestyret prosessen der arbeidet med rulleringa skulle gå over to møter. Fylkesutdanningssjefen sendte Strategiplanen på høyring og fekk fem uttaler. I møte , sak FAG 3/14 fekk fagskolestyret første høve til å behandle strategiplanen. Etter framlegg frå leiar vart fylkesutdanningssjefen oppmoda om å innarbeide fagskolestyret sine kommentarar og høyringsuttalene i eit endeleg utkast til Strategiplan for Fagskolen i Møre og Romsdal. Vurdering I høyringsdokumentet bad fylkesutdanningssjefen om innspel til nokre sentrale element i strategiplanen: struktur, økonomi, rekruttering, samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv og kompetansemiljø, kvalitet i utdanninga. Fylkesutdanningssjefen syner til dei store utfordringane Fagskolen i Møre og Romsdal står ovanfor med omsyn til økonomi. Fagskolen i Møre og Romsdal har i fleire år hatt eit meirforbruk, og det er lite som tyder på at situasjonen vil endre seg i nær framtid. Fylkeskommunen subsidierer drifta av fagskolen med om lag 7 millionar kroner i Fylkesutdanningssjefen og fagskolestyret har saman og kvar for seg ved fleire høve gitt signal til sentrale styresmakter om at finansieringsmodellen ein nyttar i dag ikkje dekker omkostningane ved kostnadskrevjande tilbod som til dømes dei maritime utdanningane. Møre og Romsdal fylkeskommune har likevel vedteke å oppretthalde tilbodet fagskolen i fylket gir. Med bakgrunn i uttalene frå høyringsinstansane og drøftinga i fagskolestyret vil ikkje fylkesutdanningssjefen på noverande tidspunkt foreslå endringar i tilbodsstrukturen eller dei økonomiske rammene. Dei andre elementa er innarbeid i utkastet til strategiplanen. Forslag til vedtak: Fagskolestyret godkjenner framlegg til ny Strategiplan for Fagskolen i Møre og Romsdal. Side11

12 Sverre Hollen fylkesutdanningssjef Thorbjørn Myhre rådgivar Vedlegg 1 Framlegg til strategiplan 2 Brev frå NHO Side12

13 Strategiplan for fagskulen i Møre og Romsdal Side13

14 Innhald 1. Innhald side 2 2. Innleiing side 3 3. Fagskulen i Møre og Romsdal side Formål for fagskulen. side Nokre trekk ved utviklinga i Møre og Romsdal side Kor relevant er utdanninga side Fagskulen sin plass i utdanningssystemet side 5 4. Historikk. Status. side Organisering av Fagskulen i møre og Romsdal side Tilbod ved Fagskulen i Møre og Romsdal side Andre tilbod i Møre og Romsdal side Tilbod i Opplæringsregion nord (ORN) side Tilbod i andre regionar side 9 5. Fagskuleområde, marknaden og produkta side Kundar, brukarar, konkurrentar og samarbeidspartar side 9 6. Utviklingstrekk og utfordringar side Utviklingstrekk side Utfordringar side Økonomi i Fagskulen i Møre og Romsdal side Økonomi i den offentlege fagskulen side Økonomi i helsefagtilbodet side Utfordringar ved finansieringa av Fagskulen i Møre og Romsdal side Mål og Strategiar for fagskuleutdanninga side Mål 1. Kvantitative mål side Mål 2. Kvalitative mål side Mål 3. Godt arbeidsmiljø side Mål 4. Kvalitet i høve kjerneaktivitetar side Mål 5. Mål for samarbeid med eksterne partar side Mål6. Fleire studentar i helse og sosialfaga side Mål 7. Utvikling av nye utdanningstilbod side 15 2 Side14

15 2. Innleiing Møre og Romsdal fylkeskommune overtok frå 1.januar 2010 ansvaret for drift og finansiering av fagskuleutdanningar på tekniske og helse og sosialfaglege område. Fylkeskommunen fekk då i tillegg eit generelt ansvar for å syte for at det finst eit tilbod av godkjent fagskuleutdanning i fylket, som tek omsyn til behovet for kompetanse lokalt, regionalt og nasjonalt innan prioriterte samfunnsområde. 1 Fylkeskommunen står fritt til å avgjere om fagskuletilbodet i fylket skal realiserast i eigen regi eller gjennom finansiering av private tilbydarar. Fylkeskommunen er den instansen som etter lova har mynde til å gi tilskot til tilbydarar av godkjende fagskuleutdanningar. Fylkestinget ser Fagskulen i Møre og Romsdal som ein viktig reiskap for å vidareutdanne fagfolk i fylket. Fagskulen må difor utvikle og legge til rette tilboda i tett dialog med lokalt, regionalt og i nokre tilfelle og nasjonalt arbeidsliv. Frå regjeringa si side er det gitt uttrykk for at flest mogleg skal få anledning til å vidareutvikle sin kompetanse gjennom heile livet. Fagskulane med sine tilbod kan spele ei viktig rolle i arbeidet med å gi innbyggjarane i Møre og Romsdal moglegheit for livslang læring I kunnskapssamfunnet er det viktig å legge til rette for at fagarbeidarar skal kunne tileigne seg den kompetansen som arbeidslivet spør etter. Ungdom har behov for å sjå at det finst ein karriereveg som byggjer på fullført fag eller sveinebrev. Fagskuleutdanning kan tilby spesialiseringar i fag der arbeidslivet etterspør ulik spisskompetanse. Fagskulen i Møre og Romsdal skal: skape dei beste tilboda på fagområde som vert prioriterte av arbeidslivet og Fylkestinget vere den kompetansetilbydaren arbeidsgjevarar og studentar føretrekk på prioriterte fagområde synleggjere utdanningstilboda sine på ein oversikteleg måte Dette strategidokumentet omhandlar dei offentlege fagskuletilboda i Møre og Romsdal fylkeskommune ved Fagskolen i Møre og Romsdal. Den private Kunstfagskulen i Ålesund og andre private tilbydarar er ikkje omhandla, men berre nemt i oversikter i dette dokumentet. 1 Rundskriv H-04/09 frå Kommunal og regionaldepartementet 3 Side15

16 3. Fagskulen i Møre og Romsdal 3.1 Formål for fagskulen Fagskulen utviklar og tilbyr yrkesretta etter og vidareutdanning på tertiærnivå til studentar med fag -/sveinebrev eller tilsvarande som si grunnutdanning. Fagskulen skal utdjupe og supplere ei eksisterande grunnutdanning. Fagskuleutdanning er ei leiar og mellomleiarutdanning innafor mange yrke som ei ikkje-akademisk utdanning. Fagskuleutdanning er og sertifiseringsgrunnlag for ei rekkje yrke. Fagskuletilbod skal utviklast i tråd med arbeids- og næringslivet sine behov og vere organisert i einingar som er definerte som eit visst omfang fagskulepoeng. Tilboda skal vere normerte frå ½ år til 2 år rekna om til heiltidsstudium. 2 år fagskulestudium utgjør 120 fagskulepoeng. 3.2 Nokre trekk ved utviklinga i Møre og Romsdal Fagskuleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune skal gi fagskuletilbod av høg kvalitet i tråd med kompetansebehov i regionalt arbeids og næringsliv. Fagskuleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune skal: tilby fagutdanning av høg kvalitet i samsvar med NOKUT-krava utvikle kompetanse i høve til behovet i arbeids og næringslivet regionalt Tre område skil seg ut med omsyn til behov for auka kompetanse i vårt fylke dei næraste åra. Innanfor dei petroleumsrelaterte næringane syner utgreiingar frå Møreforskning våren 2012 og 2013 (Scenario 2020 og Ringvirkningsanalysen for Kristiansundsregionen) eit sterkt rekrutteringsbehov. Analysane tyder på at tal tilsette i oljebransjen vil vekse til 4100 dei neste sju åra; ein vekst på 33 %. Kvart år framover vert det behov for 200 nye tilsette; i første rekkje ingeniørar og folk med fagbrev. Næringslivet signaliserer eit auka behov for utdanning i havbotninstallasjonar i tråd med auka «subsea» - aktivitet i nordfylket. Andre undersøkingar syner at fagskulen utdannar 70% av dei norske offiserane i «norsk» skipsfart. FaFo rapporten «Frå sjø til land»2012:22 understreker tydinga av sjøbasert erfaring i maritime næringar. Erfaring frå sjø vert vurdert som verdifull kompetanse for alle verksemdene; reiarlag, verft, utstyrsprodusentar og tenesteleverandørar. Dyktige norske sjøfolk er avgjerande for innovasjonskrafta i heile maritim sektor. Det er ei stor utfordring å rekruttere nok offiserar. Det tredje området som skil seg ut er helse og omsorgssektoren. Mellom anna «Samhandlingsreforma» har auka kommunane sine behov for fagarbeidarar. Fagskulen må samarbeide tett med kommunane for å gje det rette tilbodet. Fagskulen vert tilført eigne middel til å utdanne personell til denne sektoren( Kompetanseløftet 2015). Ordninga gjeld til Når godkjenning frå NOKUT ligg føre, vil ein vurdere å tilby fleire utdanningar. Godkjende planar ligg føre. Målet for fagskuleutdanninga er å utdanne reflekterte yrkesutøvarar som er kvalifiserte for arbeids og leiaroppgåver i ulike yrke. Studentane skal etter gjennomført utdanning ha lagt eit grunnlag for livslang læring, kontinuerlig utvikling og omstillingsevne. Fullført og bestått toårig fagskuleutdanning 4 Side16

17 fører til følgjande sluttkompetanse i Møre og Romsdal; sertifisering frå Sjøfartsdirektoratet (dekksoffiser eller maskinoffiser), fagskuleingeniør (tekniske utdanningar), fagskulekandidat (helse og omsorgsfaga) 3.3 Kor relevant er utdanninga Eit mål på relevans er kor mange som kjem i arbeid etter fullført utdanning. NIFU rapport 31/2012 «Fagskoleutdannede hvem er de og hvor går de»; kap.6 Arbeidsmarkedssituasjonen, seier noko om dette. Undersøkinga som rapporten byggjer på vart gjennomført ¾ år etter at kandidatane vart uteksaminert frå fagskulen. Her vert fagskulekandidatane samanlikna med kandidatar med mastergrad, bachelor i økonomisk/administrative fag og bachelor i ingeniørfag. 67 % av kandidatane var yrkesaktive medan 22 % framleis studerte. Til saman 89 % var i relevant sysselsetting. Det er store variasjonar mellom fagområda. 91 % av kandidatane i helse og sosialfaga er yrkesaktive; det same er 79% av kandidatane med naturvitskaplege fag, handverksfag og tekniske fag og så låg som 29% i dei humanistiske og estetiske faga. Her er vidare studium hovudaktiviteten. Del arbeidsledige er lågare enn for masterkandidatar og bachelorkandidatar i økonomisk/- administrative fag, men noko høgare enn bachelorar i ingeniørfag. Særlig blant kandidatar i økonomisk/-administrative fag, mediefag og humanistiske/estetiske fag er ledigheten høg, medan ledighet er på det næraste ikkje-eksisterande innanfor helse og sosialfaga og svært låg i dei naturvitskaplege faga, handverksfaga og dei tekniske faga. Det er likevel store variasjonar med omsyn til fagområde, kjøn og subjektiv oppleving av kor relevant fagskuleutdanninga er. Tross desse variasjonane gir den yrkesretta profilen i fagskuleutdanninga gode moglegheiter på arbeidsmarknaden for mange av utdanningane. 3.4 Fagskulen sin plass i utdanningssystemet. Arbeidslivet vil etterspørje høgare kompetanse i framtida. Det vil vere snakk om eit generelt høgare utdanningsnivå i arbeidsstyrken, men og om høgare kompetanse innanfor mange av dei utdanningar vi finn i dag og innanfor nye yrke som vil oppstå. Nye opplæringstilbod til dei som utdannar seg og til dei som allereie er i arbeidslivet, må ein difor kunne etablere raskt. I kunnskapssamfunnet vert det viktig å sikre fagarbeidarar moglegheiter for omstilling for å kunne tilføre samfunnet nødvendig høgare kompetanse. Ungdom har behov for å sjå at det finst ein karriereveg etter fag eller sveinebrev. Tydelege karrierevegar vil truleg betre rekrutteringa til yrkesfaga.å synleggjere samanhengen mellom fagopplæring, fagskuleutdanning og yrkes og næringslivet vert avgjerande når det gjeld å sikre næringslivet kompetanse. (Karriereløypa) Fagskuleutdanning er ikkje berre ei yrkesretta spesialisering. Den kan og vere eit alternativ til ei profesjonsutdanning på høgskulenivå. I denne samanhengen er det naturleg å trekke fram Y-vegen. Y-vegen er ein yrkesfagleg veg til Bachelor i ingeniørfag og er eit tilbod til søkjarar med eksamen frå yrkesfaglege utdanningsprogram og relevante fagbrev. Ved høgskulen i Ålesund tilbyr ein Y-vegen innanfor fleire ingeniørutdanningar. Figuren på neste side syner fagskulen sin plass i det norske utdanningssystemet som ei toårig avslutta tertiærutdanning med moglegheit for overgang til vidare studium i høgskulesystemet. 5 Side17

18 4. Historikk. Status. I 2003 fekk fagskulane ein eigen lov der føremålet og virkeområdet for fagskulane vart stadfesta. Fylkestinget vedtok samrøystes å oppløyse fagskolestyra for Nordmøre/Romsdal og for Sunnmøre og opprette eitt felles styre for fagskuleutdanninga i fylket (T 58/08). I same sak vedtok fylkestinget å oppretthalde to opplæringsstader; ein i Kristiansund og ein i Ålesund. I 2010 vart det gjort ei tilføying i loven slik at fylkeskommunen vart ansvarleg for fagskuleutdanninga.møre og Romsdal fylke har to offentlege fagskular i tillegg til ein privat kunstfagskule i Ålesund. Dei tekniske fagskuletilboda er lagt til Fagskulen i Ålesund, delvis lokalisert saman med Høgskulen i Ålesund. (eiga avtale om deling av kostnader til drift av laboratoria, bibliotek m.m.) og til Kristiansund vidaregåande skule, avdeling Fagskulen i Kristiansund. I tillegg har ein oppretta eit tilbod innan psykisk helse i Kristiansund. Medan ein ventar på at NOKUT skal godkjenne kvalitetssikringssystemet for dei tekniske fagskulane i fylket har ein ikkje søkt om godkjenning av nye utdanningar Organisering av Fagskulen i Møre og Romsdal fylkeskommune Figuren på neste side syner korleis ein har valt å organisere fagskuleutdanninga. 6 Side18

19 Fylkesutdanningssjefen er den administrative leiaren. I tillegg er fylkesutdanningssjefen sekretariat for fagskulestyret. Rektorane for fagskuleutdanninga inngår i den styringsstrukturen ein har ved dei vidaregåande skulane. Fagskulestyret rapporterer til det politiske hovudutvalet for utdanning Utdanningsutvalet. Dette plasserer fagskulestyret naturleg inn i den utvalsstrukturen ein har i fylket. Leiar i fagskulestyret er leiar i Utdanningsutvalet. Fylkestinget Utdanningsutvalet Fagskulestyret Fylkesutdanningssjefen Rektor Fagskulen i Ålesund Rektor Fagskulen i Kristiansund Private fagskular 4.2 Tilbod ved Fagskulen i Møre og Romsdal Med Fagskulen i Møre og Romsdal meiner vi den offentlege fagskuleverksemda organisert med Fagskulen i Ålesund og Fagskulen i Kristiansund. I tabellen under er lista opp dei utdanningstilboda som ein finn i 2013/14 og planlagd aktivitet i planperioden. Fagskulen i Møre og Romsdal er mellom dei største i landet med omsyn til maritime utdanningstilbod. UTDANNINGSTILBOD VED FAGSKULEN I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Tal elevar ved Fagskulen i Ålesund Studieår Studenttal 2014/ / /2017 Utd.kode Planlagt kapasitet Kapasitet Kapasitet Kapasitet FTM01H Maritime fag, nautikk FTM01H Maritime fag, nautikk FTM02H Maritime fag, skipsteknisk drift FTM02H Maritime fag, skipsteknisk drift FTB01H Bygg og anlegg, bygg FTB01H Bygg og anlegg, bygg FTB02H Bygg og anlegg, anlegg FTB02H Bygg og anlegg, anlegg FTE01H Elektro, automatisering FTE01H Elektro, automatisering FTE03H Elektro, elkraft FTE03H Elektro, elkraft FTT04H Tekn. og ind.prod, maskinteknikk FTT04H Tekn. og ind.prod, maskinteknikk Studenttal totalt Side19

20 Tal elevar ved Fagskulen i Kristiansund Studieår Studenttal 2014/ / /2017 Utd.kode Planlagt kapasitet Kapasitet Kapasitet Kapasitet FTM01H Maritime fag, nautikk FTM01H Maritime fag, nautikk FTM02H Maritime fag, skipsteknisk drift FTM02H Maritime fag, skipsteknisk drift FTK01H Kjemi, prosesstknikk FTK01H Kjemi, prosessteknikk FTP01D Petroleumsteknologi, boring FTP01D Petroleumsteknologi, boring FTP01D Petroleumsteknologi, boring FTP04D Petroleumsteknologi, 1 * * * * havbotninstallasjonar FTP04D Petroleumsteknolog, 2 * * * * havbotninstallasjonar FTP04D Petroleumsteknologi, havbotninstallasjonar FHH01D Helse og sosialfag, Psykisk helse FHH01D Helse og sosialfag, Psykisk helse Studenttal totalt *Havbotninstallasjonar 1.og 2. studieår samkjørast med boring, studentane vert difor plassert i gruppe FTP01D 1. og 2. året. ** Tilbodet er ikkje sett i gang pga for få søkarar. 4.3 Andre tilbod i Møre og Romsdal Ein finn ei rekkje private tilbydarar av fagskuleutdanning i fylket. Det er særleg innanfor helse- og sosialfag ein finn private aktørar. Mange av desse er nasjonale og gjev tilbod i alle regionar i landet. Fagskulen i møre og Romsdal vil saman med kommunane arbeide for å utvide tilbodet innan helseog sosialfaga. Her finn vi og tilbod som konkurrerer med dei offentlege tilboda. Tabellen under syner private tilbydarar i Møre og Romsdal fylke 2013/14. Private fagskular Ålesund kunstfagskule NKS nettstudier RKK, Rogaland kurs og kompetansesenter Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Folkeuniversitetet nettstudier NKI ecademy A/S Tilbod Teikning, farge, skulptur, grafisk design, grafikk, digitale media/foto, kunsthistorie, kreativ komm. Helse og sosialfag Helse og sosialfag Helse og sosialfag Helse og sosialfag Helse og sosialfag Helse og sosialfag 4.4 Tilbod i Opplæringsregion nord (ORN) På mange område innafor utdanning, føregår det eit utstrakt samarbeid i dei enkelte regionar i landet, til ein viss grad også innafor fagskuleområdet. Mesteparten av tilboda i den offentlege fagskulen i Møre og Romsdal, finn ein i to eller fleire av dei andre fylka i opplæringsregion nord. 8 Side20

21 Felles utdanningar i region nord Privat Utdanningar Møre ST NT Nord. Trom. Finnm. alle fylke Sum tilbod Bygg/anlegg, bygg Bygg/anlegg, anlegg Elkraft Nautikk Skipsteknisk drift Maskinteknikk Sveiseteknikk Kjemi/prosessteknikk Datateknikk Helse- og sosialfag i kvart fylke Sum samanfallande fag Tilbod i andre regionar Fylka sør for oss Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland har på same viset samanfallande tilbod med Møre og Romsdal. Hordaland fylke har i tillegg tilbod i datateknikk, akvakultur og arborist ved Bergen tekniske fagskule. Vidare er Fusa fagskule ein rein helsefagskule med 8 ulike utdanningstilbod. Rogaland fylkeskommune har og eigen fagskule i helsefag ved Bergeland vidaregåande skule og tilbyr fleire petroleumsretta utdanningar ved Stavanger offshore tekniske fagskule. Dei maritime utdanningane er lokalisert til Karmøy vidaregåande skule. 5. Fagskuleområde, marknaden og produkta 5.1 Kundar, brukarar, konkurrentar og samarbeidspartar Kundane er verksemder, private firma og offentlege institusjonar som har ein produksjon eller aktivitet på eit kompetansenivå som svarar til fagbrev. Alle desse vil ha eit kontinuerleg behov for kompetanseutvikling. Fagskulen vendar seg og til einskildpersonar anten dei er tilsette i ei bedrift, søkjer utdanning eller treng omskolering. Fagskuleutdanning kan gi einskildpersonar grunnlag for å gå over i ein jobb som krev høgare kompetanse, anten i same verksemd eller for å auke attraktiviteten sin i arbeidslivet. For nokre av tilboda i Fagskolen i Møre og Romsdal, vil ein finne private institusjonar som konkurrerer om dei same studentane. Desse tilboda finn ein først og fremst innan helse og sosialfaga og petroleumsfaga. Her finn ein ei rekkje nasjonale tilbydarar som konkurrerer med vårt eige tilbod ved Fagskolen i Kristiansund.( sjå 4.3) Høgskular og universitet er og vil bli ein konkurrent til Fagskolen i Møre og Romsdal. Innanfor dei maritime utdanningane konkurrerer Fagskolen i Ålesund allereie med Høgskulen i Ålesund. Samstundes er Høgskulen i Ålesund ein viktig samarbeidspartnar. For nokre utdanningar kan studentar frå Fagskulen spare eit år av eit bachelorstudium ved overgang til høgskulen.(sjå 3.4) Lokalt og regionalt næringsliv vil alltid vere viktige samarbeidspartnarar. Fagskulen lyt difor ha eit nært samarbeid med næringslivet med omsyn til utvikling av nye tilbod. Fagskulen i Møre og Romsdal samarbeider og med ORN fagskule på ei rekke område; utvikling av nye tilbod, sensorsamarbeid, vurderingssamarbeid, læreplansamarbeid m.m. Tilsvarande samarbeid har ein med fylka sør for oss. 9 Side21

22 6. Utviklingstrekk og utfordringar 6.1 Utviklingstrekk I kunnskapssamfunnet vil det vere viktig å kunne gi fagarbeidarane tilbod om ei kontinuerlig oppdatering av deira kompetanse for å tilføre samfunnet nødvendig høgare kompetanse. Ungdom har behov for å sjå at det finnast ein karriereveg etter fullført fag og sveinebrev. Regjeringa har gitt uttrykk for at flest mogleg skal få høve til å utvikle sin kompetanse gjennom heile livet. Fagskulen tilbyr fleksible løysingar tilpassa ulike stadium i livet og har i større grad enn høgskular og universitet tradisjon for å tilpasse studia til arbeidslivets behov. Globaliseringa har og store konsekvensar for utdanningstilboda på fagskulenivå. Fagskulen har arbeidslivet sine behov for kompetanse som utgangspunkt for si verksemd. Det medfører tett samarbeid med bedrifter som i stadig større omfang satsar internasjonalt. Mange utanlandske bedrifter og arbeidstakarar etablerer seg i Noreg. Desse vert møtt med dei same kvalitetskrava til sine leveransar i vårt land noko som stiller krav til utdanning etter norske læreplaner for utanlands arbeidskraft. Av utdanningstilboda på fagskulenivå må stadig fleire tilfredsstille eit internasjonalt rammeverk for sertifisering. STCW-konvensjonen er ein slik sertifiseringsordning. Eit meir teknologisk samfunn krev kompetanse ut over fagbrevet. Fagskulen har difor eit potensial som tilbydar av utdanning for ei rekkje yrke. Auka kompetanse er ofte ein føresetnad for auka produktivitet eller auka kvalitet. Fagskulen bør sjølv ha ein ambisjon om å identifisere arbeidsprosessar der ein kan hente ut slike vinstar. Omstillingstakta aukar i heile samfunnet. Bedriftene og skulane må ta omsyn til denne utviklinga. Omstillingsevne er ein viktig føresetnad for å kunne gjennomføre endringar. Fagskolen kan vere verkty for bedrifter og offentlige institusjonar i ei omstillingsfase. Innanfor helsesektoren har samfunnet heilt spesielle utfordringar både nasjonalt og regionalt. Dersom ein skal kunne rekruttere nødvendig personell til sektoren, må stadig fleire ungdomar søkje helse og sosialfag innanfor vidaregåande opplæring. Samstundes trengs meir spisskompetanse innanfor sektoren, og her er fagskulen vegen å gå for å oppnå denne kompetansen. Ein må etablere eit nært samarbeid med kommunane om rekruttering og analyse av kva slag kompetanse helseinstitusjonane treng. 6.2 Utfordringar For tida er den største utfordringa å få kvalitetssikringssystemet for Fagskulen i Møre og Romsdal godkjent av NOKUT. Arbeidet starta i 2009, og Kvalitetsstyringsdokumentet med tilhøyrande rapporteringsrutinar og reglement vart godkjent av fagskulestyret i november Årsrapporten for 2011 var NOKUT sitt grunnlag for å vurdere systemet. På grunn av knappe fristar vart rapporteringa noko mangelfull, og NOKUT vedtok å ikkje godkjenne kvalitetssikringssystemet i september For at Fagskulen i Møre og Romsdal skal kunne løyse sine oppgåver, må NOKUT si godkjenning ligge føre. Dette arbeidet vil ha høgste prioritet i Side22

23 Fleksibilitet når det gjeld tilbod blir og ei stor utfordring. Å tilby fagskuleutdanning på nett, på jobben, på skulen, på heiltid og deltid, tyder at fagskulen sjølv må ha den fleksibilitet og evne til omstilling som det arbeidslivet den skal tene har. Det er mellom anna ein lang veg å gå frå å ha identifisert eit behov i arbeidslivet til realisering av utdanningstilbod. Å utvikle eit meir fleksibelt fagskuletilbod som raskare kan tilby utdanning der kompetansen trengs, er krevjande innanfor det rammeverk ein kjenner i dag. Både økonomi og godkjenningsordningar for å sette i gang nye tilbod, set grenser for kor raskt ein kan etablere nye tilbod. Finansieringsordningane er og krevjande å tilpasse seg. Nokre utdanningstilbod er dyrare enn andre. Varierande studenttal gir endringar i dei økonomiske rammene frå det eine året til det andre. Fagskulane har få eller ingen investeringsmiddel. Å halde tritt med dei teknologiske nyvinningane i næringslivet vert difor ekstra krevjande. Om kort tid kan ein få ein ny modell for finansiering av fagskultilbod der ein legg meir objektive kriterier til grunn enn i dagens modell. Dette veit ein blir særs krevjande for fagskulen i Møre og Romsdal. Fagskulen i Møre og Romsdal samarbeider i ORN-fagskule på ei rekkje område. Samanfallande tilbod i fylka i ORN (sjå.4.4) skulle tilseie ein vinst om ein kunne bli einige om kven som skulle gi tilboda og kvar dei skulle lokaliserast. Å gje avkall på eit utdanningstilbod, vil svekke eigen fagskule økonomisk med den finansieringa ein har i dag. Det er difor meir realistisk å sjå føre seg eit samarbeid om nye utdanningstilbod. Nord-Trøndelag har starta eit arbeid for å etablere eit nettbasert tilbod innan akvakultur/havbruk. Dette kan vere av interesse for næringslivet i Møre og Romsdal og. Elles melder Fagskolen i Kristiansund eit behov for eit fleksibelt tilbod i matfag. Her kan ein sjå for seg eit samarbeid med Sør-Trøndelag. ORN fagskule ser og på moglegheiter for samarbeid om oppgåvelaging, sensur og klagehandsaming. Det er og ei utfordring å halde seg a jour med endringar i krava til ulike næringar. Til dømes gjer endringar i STCW-konvensjonen det naudsynt å utarbeide nye planer for dei maritime utdanningane. Knappe freistar gjer det ekstra krevjande å tilpasse opplæringa så raskt at fagskulen kan løyse oppgåva si. I Møre og Romsdal er det eit stort og aukande behov for kompetanse innan olje og gass. Fagskulen bør spele ei viktig rolle i å utdanne denne kompetansen. 7. Økonomi i Fagskulen i Møre og Romsdal 7.1 Økonomi i den offentlege fagskulen Dei økonomiske rammene i dag baserer seg på eit aktivitetsstyrt tilskott frå staten etter studentteljing per kvart år. Endringar i studenttalet frå eit år til eit anna, gjer at statstilskottet varierer på same viset. Dei statlege overføringane for 2013 var på millionar kroner. For å gje fagskulen stabile rammer for si verksemd har fylkestinget i eiga sak løyvd midlar i heile økonomiplanperioden ( ). Midlane dekkjer differansen mellom statstilskottet og det som skal til for å oppretthalde dagens tilbod. (om lag 7 millionar). 11 Side23

24 Tabellen under syner fordelinga på skulane for Studentar maritime fag Studentar andre fag Studentar Løyving maritime studentar Løyving andre studentar Total løyving studentar Trekk Tidlegare meirforbr Andre løyvingar Løyving totalt Fagskulen i Kr.sund 57 72,8 129, Fagskulen i ,0 273, Ålesund Fagskulestyret Sum ,8 402, Statsbudsjettet for 2013 syner at tilskottet til Fagskulen i Møre og Romsdal vart redusert med om lag 2.3 millionar kroner. Om fylkestinget vel å oppretthalde tilbodet i 2014 og i åra som kjem, vert det naudsynt å løyve om lag 7 millionar til fagskuleutdanning. Myndigheitene har signalisert ei omlegging av finansieringa av fagskulane frå aktivitetsbasert finansiering til objektive kriterier. Det er berekna at ei slik omlegging vil halvere det statlege tilskottet til Fagskolen i Møre og Romsdal frå 36.7 millionar kroner til om lag 19 millionar kroner. Det er vanskelig å sjå føre seg at ein kan oppretthalde det tilbodet ein kjenner i dag med ei slik omlegging. Ei ny finansieringsordning vil først tre i kraft frå I 2013 fekk fagskulane eigen investeringsramme på 2 millionar kroner. Ramma er ført vidare med same beløp i økonomiplanperioden. Investeringsmidlane er fordelt med 1. 2millionar til Fagskulen i Ålesund og 0,8 millionar til Fagskulen i Kristiansund. 7.2 Økonomi i helsefagtilbodet. Fagskulen i Kristiansund gir eit stadbasert deltidstilbod innan psykisk helsearbeid. Om lag 40 studentar tek denne utdanninga til ei kvar tid. I tillegg finn ein ei rekkje nasjonale tilbydarar innanfor dette området. Helsefagtilboda vert finansierte over statsbudsjettet i ei eiga ordning administrert av Helsedirektoratet. Ordninga vil vare fram til Den einskilde fylkeskommunen har ansvaret for å tildele midlar til dei ulike tilbydarane etter innrapporterte studenttal. I 2014 vil Møre og Romsdal fylkeskommune ha om lag 2.8 millionar kroner til fordeling. 7.3 Økonomi. Utfordringar ved finansieringa av Fagskulen i Møre og Romsdal Statstilskottet har blitt redusert dei seinare åra noko som er ei stor utfordring med omsyn til drift av fagskulane. Utviklinga held fram i 2013, og Fagskulen i Møre og Romsdal fekk redusert statstilskottet med 2.3 millionar kroner. Det vert ei stor utfordring for skuleeigar å kompensere for ein slik reduksjon. Ein auke i studenttalet innanfor dei tilboda ein har i dag, vert ikkje tilstrekkeleg kompensert. Ein kan heller ikkje sjå at myndigheitene tek nok omsyn til at nokre utdanningstilbod, t.d. dei maritime, er mykje dyrare enn dei andre fagskuletilboda. Studenttalet veks i Møre og Romsdal, men andelen av tilskottet til Fagskulen i Møre og Romsdal går ned. I fleire år har drift av fagskulane synt eit meirforbruk. Det er no heilt naudsynt at fagskulane maktar å tilpasse drifta si til dei rammer fylkeskommunen har sett. Dette kan til dømes gjerast ved endringar i tilbodsstrukturen eller ved å redusere tal undervisningstimar ved den enkelte skulen. Tilskottet til dei maritime utdanningstilboda er for lågt. Fagskulane i ORN vil saman og kvar for seg gjere myndigheitene merksame på problema og kome med innspel i høve nye finansieringsmodellar. 12 Side24

25 Mål og strategiar for fagskuleutdanninga Mål og strategiar. 8.1 Mål 1. Kvantitative mål. Betre gjennomføring Strategi: Kvar studiestad skal utarbeide resultatindikatorar i årsplanane sine på følgjande område: Gjennomføring og fråfall Eksamensresultat Kandidatundersøkingar av relevant sysselsetting etter fullført studium 8.2 Mål 2. Kvalitative mål. Auka kvalitet i utdanninga Strategi: Kvar studiestad skal sette kvalitetsmål i årsplanane sine på følgjande område: Marknadsføring av fagskuletilbodet Kompetanseheving for sine faglege og administrative tilsette Samarbeid med andre fagmiljø i eksamensarbeidet Samarbeid med næringslivet og kommunane for å få yrkesrelevante utdanningar Arbeide målretta med ulike rekrutteringsstrategiar slik at ein har kompetente medarbeidarar på alle utdanningar 8.3 Mål 3. Godt arbeidsmiljø. Fagskuleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune skal vere kjenneteikna av eit godt arbeidsmiljø. Strategi Fagskuleutdanninga skal ha ein organisasjon som: Fremjar kreativitet og fleksibilitet Tydeleggjer rollar og ansvarsdeling Nyttar systematisert informasjon og evalueringar av arbeidsmiljøet som del av HMSsystemet i fylkeskommunen Fagskuleutdanninga skal byggje på kjerneverdiane i Møre og Romsdal fylkeskommune: respekt, likeverd, medråderett, openheit og fellesskapsansvar 13 Side25

26 8.4 Mål 4. Kvalitet i høve kjerneaktivitetar. Kjerneaktivitetane til Fagskulen i Møre og Romsdal skal vere kjenneteikna av høg kvalitet. Strategi Plankvalitet. Studieplanane skal gi eit godt grunnlag for gode og relevante studium, i samsvar med kompetansebehov i offentleg og privat sektor. Studiekvalitet. Studia skal gi studenten høve til å nå mål i studieplanane gjennom gode pedagogiske metodar, læringsstrategiar og involvering. Læringsmiljøkvalitet. Studiestadne skal vere prega av ein god læringskultur, med rammer, service og infrastruktur som bygger opp under læringsaktivitetane. Leiingskvalitet. Studia skal ha ein tydeleg fagprofil og god ressursutnytting. Kvalitetsarbeidet skal evaluerast årleg og konkrete betringstiltak skal settast i verk. Halde kvaliteten på dei maritime utdanningane ved å sikre investeringar i naudsynt teknologi 8.5 Mål 5. Mål for samarbeid med eksterne partar. For å utvikle gode yrkesrelevante utdanningar, er det svært viktig for fagskuleutdanninga å ha tett samhandling med næringsliv og kommunar lokalt og regionalt. Strategi Årleg systematisk innsamling av informasjon om behov for auka/endra kompetanse i næringslivet Etablere brei kontakt med lokalt og regionalt næringsliv Etablere brei kontakt med organisasjonane i arbeidslivet inkludert fagforeiningar lokalt og nasjonalt Fremme gode samarbeidsrutinar mellom fagskulen og eksterne samarbeidspartar Hospitering av lærarar 8.6 Mål 6. Fleire studentar i helse og sosialfaga Som eit ledd i nasjonale føringar, Kompetanseløftet 2015, skal Fagskolen i Møre og Romsdal auke tal studentar i helse og sosialfaga Strategi: synleggjere tilskottsordninga for eksterne tilbydarar sikre kvalitet på eige stadbasert tilbod samarbeide med departementet om auka tilskottsramme samarbeide tett og godt med eksterne tilbydarar saman med kommunane kartleggje behovet for kompetanse 14 Side26

27 8.7 Mål 7. Utvikling av nye utdanningstilbod Fagskulen i Møre og Romsdal skal samarbeide tett med lokalt, regionalt og nasjonalt arbeidsliv for å kunne tilby naudsynt kompetanse Strategi: NOKUT skal godkjenne kvalitetssikringssystemet rutinar for rapportering skal verte utarbeidd og implementert fagskulen skal saman med arbeidslivet kartlegge behovet for kompetanse i regionen samarbeide med ORN-fagskule om nye tilbod saman med kommunane utarbeide nye tilbod innan helse og sosialfaga saman med lokalt og regionalt arbeidsliv utarbeide nye tilbod innan petroleumsfaga 15 Side27

28 Side28 16

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Thorbjørn Myhre Saksnr Utval Møtedato FAG 7/14 Fagskolestyret i Møre og Romsdal Godkjenning av kvalitetssikringssystemet for Fagskolen i Møre og Romsdal. Innsending av dokumentasjon til NOKUT Bakgrunn Fylkesutdanningssjefen syner til den tidkrevjande prosessen med å få NOKUT si godkjenning av kvalitetssikringssystemet for Fagskolen i Møre og Romsdal. Fagskolestyret godkjende dei sentrale kvalitetsstyringsdokumenta i sak FAG 20/11 «Status i arbeidet med kvalitetsdokument i fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune» Sidan vedtaket vart fatta i møte 23. november 2011, vart det knapp tid for rapportering til NOKUT i mars 2012 og systema vart for seint implementerte til at dei kunne skaffe den dokumentasjonen NOKUT etterspurde. NOKUT vedtok difor å ikkje godkjenne kvalitetssikringssystemet for fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune; jf brev frå NOKUT 6. september I same brev vart fylkeskommunen beden om å skaffe dokumentasjonen som mangla. Fylkesutdanningssjefen vart i sak FAG 4/13 beden om å halde god dialog med NOKUT for å sikre prosessen. Dette var diverre ikkje mogleg, noko NOKUT beklaga. Først i januar 2014 kom dialogen i gang, og fylkesutdanningssjefen fekk tilbakemelding om kva tiltak ein måtte sette i gang. Vurdering NOKUT har feiltolka organiseringa av fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune og har i si vurdering av kvalitetssikringssystemet (KS) lagt til grunn at det er eit overordna kvalitetssikringssystem for verksemda. Då NOKUT i januar 2014 vart kjent med at verksemda er organisert på to fagskular med kvart sitt KS, vart det bestemt at NOKUT måtte godkjenne begge skolane sine KS. For å unngå mistydingar i framtida vart ein samd om å nytte nemninga «Fagskolen i Møre og Romsdal» på fagskoleutdanning i fylkeskommunen sin regi. I tillegg ønskjer NOKUT å få separate rapportar frå dei to fagskolane. Fagskolane har no oppdatert sine KS, innhenta data som NOKUT treng i sitt arbeid med godkjenning og utarbeid ein omfattande årsrapport. Spesielt leiinga si vurdering av dei innsamla opplysningane vil bli vektlagt i NOKUT si vurdering. Frist for rapportering til NOKUT med fagskolestyret si godkjenning er sett til 14. april Med bakrunn i dialogen ein no har etablert med NOKUT er det fylkesutdanningssjefen si oppfatning at fagskolane sine KS vert godkjent. Side32

33 Forslag til vedtak: 1. Fagskolestyret godkjenner årsrapporten frå Fagskolen i Kristiansund 2. Fagskolestyret godkjenner årsrapporten frå Fagskolen i Ålesund Sverre Hollen fylkesutdanningssjef Thorbjørn Myhre rådgivar Vedlegg 1 Rapportering frå Fagskolen i Kristiansund 2 Faglærers evaluering 3 Faglærers evaluering 2 4 Rapportering frå Fagskolen i Ålesund Side33

34 Ledelsens årsrapport for skoleåret 2012/2013. Fagskolen i Kristiansund Rapport for undervisningsperioden: Vedlegg: Rapport: Faglærers vurdering av utdanningstilbudet i kjemi/prosess Rapport: Faglærers vurdering av utdanningstilbudet i petroleumsteknologi Kompetansematrise for skoleåret 2012/2013 Rapport: Eksempel på evaluering av faglærer Rapport: Evaluering av klassemiljø for kjemi/prosess Rapport: Sensorers vurdering i kjemi/prosess Rapport: Kartlegging av studenter i relevant arbeid etter endt utdanning i kjemi/prosess. Tidligere studenters vurdering av utdanningstilbudet. Rapport: Kartlegging av markedsføringstiltak i kjemi/prosess Rapport: Kartlegging av markedsføringstiltak i maritime fag Godkjenning fra kommunelege. Miljørettet helsevern Dato: Side34

35 Innhold Ledelsens årsrapport for skoleåret 2012/2013. Fagskolen i Kristiansund... 1 Hvordan er årsrapporten bygd opp... 4 Presentasjon av skolen:... 4 Samarbeidsmøter der fagskolen deltar: (planer, referat er tilgjengelig)... 4 Kvalitative og kvantitative indikatorer for skoleåret 2012/ Samarbeid med næringslivet og kommuner- litt informasjon... 9 Markedsføring Kompetanse blant de ansatte Utstyr Eksamenssamarbeid med andre faglige miljø Refleksjon over egen læring Tiltak for å bedre rekruttering og gjennomføring Planarbeid Følgende evalueringer/kartlegginger har vært gjennomført og ligger til grunn for ledelsens årsrapport: Vurdering av utdanningstilbud i kjemi/prosess: Er utdanningstilbudet i kjemi/prosess tilbyr relevant for samfunnet og arbeidslivet? Vurdering av det faglige innholdet for utdanningstilbudet i kjemi/prosess Vurdering av samarbeid med næringsliv for utdanningstilbudet i kjemi/prosess Vurdering av markedsføring og gjennomførte tiltak: Vurdering av klasse og skolemiljøet for kjemi/prosess Vurdering av oppfyllelse av lover, forskrifter og standarder: Vurdering av undervisningspersonalets sammensetning og samlede kompetanse innenfor utdanningstilbudet i kjemi/prosess: Vurdering av utdanningstilbud i dekksoffiserutdanningen: Er utdanningstilbudet for dekksoffiser relevant for samfunnet og arbeidslivet? Vurdering av det faglige innholdet for dekksoffiserutdanning Vurdering av samarbeid med næringsliv for utdanningstilbudet for dekksoffiser: Vurdering av markedsføring og gjennomførte tiltak: Vurdering av klasse og skolemiljøet for dekksoffiserutdanningen Vurdering av oppfyllelse av lover, forskrifter og standarder: Vurdering av undervisningspersonalets sammensetning og samlede kompetanse for dekksoffiserutdanningen: Vurdering av utdanningstilbud i maskinoffiserutdanningen: Side35

36 Er utdanningstilbudet for maskinoffiserutdanning relevant for samfunnet og arbeidslivet? Vurdering av det faglige innholdet for maskinoffiserutdanningen: Vurdering av samarbeid med næringsliv for maskinoffiserutdanningen: Vurdering av markedsføring og gjennomførte tiltak: Vurdering av klasse og skolemiljøet for maskinoffiserutdanningen: Vurdering av oppfyllelse av lover, forskrifter og standarder: Vurdering av undervisningspersonalets sammensetning og samlede kompetanse innenfor maskinoffiserutdanningen: Vurdering av utdanningstilbud i petroleumsteknologi: Er utdanningstilbudet i petroleumsteknologi relevant for samfunnet og arbeidslivet? Vurdering av det faglige innholdet for utdanningstilbudet i petroleumsteknologi Vurdering av samarbeid med næringsliv for utdanningstilbudet i petroleumsteknologi Vurdering av markedsføring og gjennomførte tiltak: Vurdering av klasse og skolemiljøet for petroleumsteknologi Vurdering av oppfyllelse av lover, forskrifter og standarder Vurdering av undervisningspersonalets sammensetning og samlede kompetanse innenfor utdanningstilbudet i petroleumsteknologi: Tiltak for å bedre undervisningskvalitet: Vurdering av utdanningstilbudet i helsefag, psykisk helsearbeid Er utdanningstilbudet i helsefag, psykisk helsearbeid relevant for samfunnet og arbeidslivet? Vurdering av det faglige innholdet for utdanningstilbudet i helsefag Vurdering av samarbeid med næringsliv for utdanningstilbudet i helsefag Vurdering av markedsføring og gjennomførte tiltak: Vurdering av klasse og skolemiljøet for helsefag Forslag til nye tiltak, innspill og kommentarer: Vurdering av oppfyllelse av lover, forskrifter og standarder: Vurdering av undervisningspersonalets sammensetning og samlede kompetanse innenfor utdanningstilbudet i helsefag: Tiltak for å bedre undervisningskvalitet for helsefag: Vurdering av undervisning og velferdslokaler Kantine: Miljøfokus. Arbeidsmiljø Vurdering av kvantitative indikatorer Oppsummering: Side36

37 Hvordan er årsrapporten bygd opp Rapporten vil innledningsvis presentere skolen, fortelle litt om samarbeidsmøter der fagskolen deltar samt informasjon om års hjul. Deretter presenteres de kvalitative og kvantitative indikatorer skoleåret 2012/2013. Rapporten vil deretter gi generell informasjon om blant annet samarbeid med næringslivet, markedsføringstiltak og kompetanse. Evalueringer som ligger til grunn for denne rapporten ramses opp. Deretter vil foreta en vurdering av det enkelte utdanningstilbud med fokus på kvalitative indikatorer og til slutt en presenteres av resultat fra kvantitative indikatorer. Presentasjon av skolen: Fagskolen i Kristiansund er en del av skolesenteret på St.Hanshaugen, som består av en stor videregående skole med mange yrkesfaglige utdanningsprogram, kurssenter og landslinje for transport. Fagskoleutdanningen har en lang tradisjon innen maritime fag. I de siste årene er fagskoletilbudet utvidet til å omfatte kjemi, petroleum og helsefag. Fagskolen har ca. 21 tilsatte og 198 studenter ved skolestart. Fagskolen i Kristiansund har følgende utdanningstilbud skoleåret : Petroleumsteknologi fordypning boring Petroleumsteknologi fordypning havbunnsinstallasjoner Kjemi fordypning prosessteknikk Dekksoffiser Maskinoffiser Helse- og sosialfag fordypning psykisk helsearbeid Samarbeidsmøter der fagskolen deltar: (planer, referat er tilgjengelig) Fagskolen er organisert sammen med Kristiansund videregående skole, og deltar i møteaktivitet for fellesområder/ fellestema. Dette gjelder følgende møtetyper. (Referat og planer er tilgjengelig) 4 Side37

38 Samarbeidsutvalg Arbeidsmiljøutvalg Internrevisjonsgruppe Ledermøter Personalmøter Avdelingsmøter Lærerteam Fagkoordinator / fagseksjon Annet som eksempelvis Miljøfyrtårnsgrupper m.m. Styremøter Års hjul: Det er utarbeidet følgende års hjul ved skolen: års hjul for lærere ved fagskolen års hjul for avdelingsleder ved fagskolen års hjul for HMS arbeidet. Års hjul for rapportering Kvalitative og kvantitative indikatorer for skoleåret 2012/2013 Kvalitative indikatorer: Kvalitative indikator/ mål Tiltak: Ansvar Frist Utført/ resultat Samarbeid med næringslivet Oljens dag: Deltager programkomite foreleser Fagskolen Avdelingsleder September 2012 Utført Fagskolen er medlem i Kristiansund og omegn vekst: Deltar i lokal bransjegrupper innen petroleum. Fagskolen er medlem i Petropolen (eget student medlemskap): Lokale og nasjonale konferanser Kristiansund Omegn vekst Petropolen 4-5 møter hvert år. Deltatt som foreleser og deltager. 4-5 møter/foredrag hvert år for lærere og studenter Maritim forum Nordvest Avdelingsleder Informasjonsmøte til maritime studenter april 2012 Hvert tilbud skal ha minst et møte/seminar med næringslivet hvert skoleår. Deltatt som foreleser og deltager. Utført Avdelingsleder Juni 2013 Utført Studenter ved det enkelte tilbud skal delta på minst en ekskursjon/seminar med næringslivet hvert år. Studenter: Kjemi/prosess+ petroleum Sept Utført Utført 5 Side38

39 Oljens dag Studenter: Kjemi/prosess+ petroleum Deltakelse på Oilsim Studenter: Kjemi/prosess Simulatortrening ved AS Norske Shell Faglærer i faget prosess Sept Våren 2013 Utført Utført Markedsføring av skolens tilbud Informasjon om hospitantordning for ansatte avdelingsmøte og lærerteam Kartlegging av markedsføringstiltak blant studenter Brev til tidligere elever ved Kristiansund vgs. Oppdatert hjemmesideny standard Vurdere ny hjemmeside blant faglærere. Samkjøre informasjon om fagskole ved felles møter og informasjonstavler med vgs Felles markedsføring Møre og Romsdal Avdelingsleder September 2012 Utført KS-leder 1.termin Utført Avdelingsleder Februar 2013 Utført Fylkesnivå Februar 2013 Utført KS-leder 1.termin Utført. Gjennomført i forbindelse med faglærers vurdering av utdanningstilbudet Rektor Februar Utført Avdelingsleder Februar Ingen felles aktivitet Nasjonal kampanje RFF Høst Utført Kompetanseheving av ansatte. Etablere et nytt nettsted (studentum.no)for studenter og fagskolen Delta på minst to lokale informasjonsmøter om fagskolen Avdelingsmøte hvor behov for ny kompetanse kartlegges. Oppdatering av CV hvert år. Medarbeidersamtaler hvor kompetanse er tema. Søknad om nasjonale MARFAG2020 midler (kompetanse maritimt) Avdelingsleder Februar Utført Avdelingsleder Februar Utført Se over Avdelingsleder September Utført Alle ansatte Mai 2012 Utført Avdelingsleder Mai Utført Avdelingsleder Mai Utført Faglærere i maritime fag skal delta på: Maritim lærerkonferanse Maritim eksamenssamling Fra skoleåret 2012/2013 skal også støttefaglærere delta Maritim lærerkonferanse-okt 2012 Maritim eksamenssamling-jan 2013 Utført 6 Side39

40 Implementering av nye læreplaner Evaluering av klasse og skolemiljø Fagskoleutdanning omfattet av STCW konvensjonen. Fagskolen i Kristiansund: Lage ny læreplan for maskinoffiser operativt nivå funksjon 1. Evaluering av hver klasse Fagkoordinator/ avdelingsleder Februar 2013 Oktober/november 2012 Utfør Utført Evaluering av faglærer Eksamenssamarbeid mellom skolene. Alle linjer skal ha en samarbeidende skole til eksamenssamarbeid Faglærers vurdering av utdanningstilbud Evaluering av faglærer og læringsmiljø. Versjon med moduler Maritim avtale med minst tre maritime fagskoler. - Felles samling Gardemoen Petroleum Sots sensorsamarbeid + Ladejarl Trondheim (LØM) KS-leder Des 2012 Utført Avdelingsleder Fornyes jan 2013 Utført Avdelingsleder Mai 2013 Brukes, men ingen formell avtale Avdelingsleder KS-leder Sept/okt 2013 Utført Sensorers vurdering Øke svarprosent. Avdelingsleder KS-leder Jun aug 2013 Vår 2013: Svarantall: Kjemi og prosessfag: 4 Petroleumsteknologi: 2 Helsefag:0 Dekksoffiser: 0 Maskinoffiser: 0 Dekksoffiser og maskinoffiser: Kartlegging forlenget, nye purringer- ingen svar Våren 2012: Kjemi og prosessfag: 3 Petroleumsteknologi: 0 Nautisk: 0 Skipsteknisk drift: 1 Eksterne interessers vurdering Øke svarprosent. Avdelingsleder KS-leder Sept/okt 2012 Svarprosent har økt, men ikke tilstrekkelig. Svarantall: Kjemi/prosess: 0 Dekksoffiser: 0 Maskinoffiser: 1 Petroleumsteknologi: 0 Helsefag: psykisk helsearbeid: 4 Svarprosent har økt, men det er vanskelig å få tilbakemelding fra eksterne interesser. 7 Side40

41 Implementere retningslinjer fra NOKUT Aktuelle tema på avdelingsmøter Avdelingsleder KS-leder Kontinuerlig Utført. Hvert avdelingsmøte har hatt tema kvalitetssikring. Arbeidet fortsetter neste skoleår. Kvantitative indikatorer: Kvantitative indikator/ mål Gjennomstrømning Kvalitetsplan for fagskolene i Møre og Romsdal: Studiestadene skal årleg utarbeide statistikk som syner gjennomføring for kvart studium Skolens mål: 80% av studentene pr.1.10 hvert år skal gå opp til eksamen. Studenter i relevant arbeid: Kvalitetsplan for fagskolene i Møre og Romsdal: Kandidatundersøkelse av to utvalgte studium skal vise at minst 90% skal være i jobb etter 6 mnd. fullført studium. Eksamensresultat: minst 80% av studenter skal ha karakter E eller bedre Tiltak: Ansvar Frist Utført/ resultat Statistikk fra eksamen. Avdelingsleder September 2013 Utført Valg skoleåret 2012/2013: Helsefag Avdelingsleder Desember ,5 er i relevant arbeid 12,5% ( 1 person) har tidligere vært i relevant arbeid etter skoleslutt, men er pr dato ikke i en slik arbeidssituasjon. Skipsoffiser ledelsesnivå Avdelingsleder Desember % 11% ( 1 person) har omsorgsoppgaver for familien. Eksamensresultat legges i årsrapport Avdelingsleder sept 94% Begrunnelse for valg av kvantitative indikatorer: Samarbeid med næringslivet: Dette for å holde seg oppdatert på næringslivets behov, nye ønsker som kan medføre endringer i undervisningsplaner og behov for undervisningsmateriell. Markedsføring av skolens tilbud: Skolens tilbud skal være kjent for aktuelle nye studenter, næringslivet og de ansatte. Dette for i sikre god rekruttering av kvalifiserte studenter og gjøre fagskolen til en ettertrakter utdanning. 8 Side41

42 Kompetanseheving av ansatte: Sikre at de ansatte har nødvendig kompetanse for å få fornøyde studenter og ansatte. Dette for å kunne gi en undervisning som følger de kvantitative mål som er satt for fagskolen. Eksamenssamarbeid mellom skolene. Sikre kvaliteten på eksamensgjennomføring, og ha kvalifiserte samarbeidspartnere / sensorer fra andre godkjente fagskoler. Gjennomstrømning: Et mål for å kunne se hvor stor andel av studentene som slutter i skoleåret. Studenter i relevant arbeid: Det vil gi et grunnlag for å se om studiet er relevant for næringslivet. Eksamensresultat: Dette for å kunne vurdere både gode og dårlige resultat på gjennomføring av eksamen av de forskjellige klasser. Samarbeid med næringslivet og kommuner- litt informasjon Hva har vi gjort skoleåret 2012/2013: Fagskolen er medlem og representert i bransjegruppe Kristiansund og omegn vekst, petroleum Fagskolen er medlem i Petropolen nasjonal bransjegruppe (også gratis studentmedlem) DNV sertifisering maritime utdanning Forsvaret ved marinen egen forelesning for maritime studenter Sjøfartsdirektoratet(lokalt) egen forelesning for maritime studenter Opplæringskontoret for maritime fag Samarbeid med Maritim forum Nordvest Rådgiversamlinger næringsliv rådgivere skole Alle avgangsklasser har prosjekt fra lokalt næringsliv Lærere fra næringslivet brukes hele skoleåret. Det er gjennomført flere møter med politiske parti. Faglærere bruker lokalt næringsliv i undervisning Siste års studenter gjennomfører prosjekt i samarbeid med lokalt næringsliv, som Lerøy, Shell, Hydro, Tine og Statoil. Kjemi prosess studenter bruker simulator hos Shell og prosessanlegg til Skretting i undervisningen. Det brukes også lærekrefter fra petroleumsnæring som Odfjell, National Oilwelt og Shell. Eksempel på prosjekt kan legges ved rapport. Konferanse sted Når skoleåret Hvem Oljens dag Kristiansund September 2012 Ledelse hadde innlegg, deltagere lærer og studenter kjemi + petroleum Desember konferansen Kristiansund Desember 2012 Ledelse Det har vært flere møter med Shell, Rieber, Skretting, Statoil, Hustad Marmor, Odfjell drilling, Maersk, kommuner og fylke Hele året Rektor, avdelingsleder, lærer 9 Side42

43 Rådgiverkonferanse med maritim og offshore næringsliv, deltager programkomite Januar 2012 Leder fagskole, rådgivere, lærere Tabell viser studiebesøk / hospitering / besøk på skole Firma beskrivelse Når skoleåret Hvem Skretting hospitering prosess Høst Faglærer og studenter kjemi Simulatorkjøring hos Shell Vår Faglærer og studenter kjemi Ekskursjon: Statoil Tjeldbergodden Utsatt Faglærer og studenter kjemi Ekskursjon: Shell Ormen Lange Vår Faglærer og studenter kjemi Ekskursjon: GC Rieber Oils Høst Faglærer og studenter kjemi Forsvaret marinen, Sjøoffiserforbundet Maskinistforbundet undervisning Vår Vår Vår Faglærer og studenter maritim Ekskursjon: Vårdal elektro Vår Faglærer og studenter skipsteknisk maritim Maersk Drilling April Faglærer og studenter fagskole Odfjell Drilling April Faglærer og studenter fagskole Maritimt Forum Nordvest April Faglærer og maritime studenter Ekskursjon: Havnebesøk skip Hele året Faglærer og studenter maritim Ekskursjon Abyss Vår Faglærer og studenter kjemi Vestbase, FMC vår Faglærer og studenter petroleum Produksjonsskip petroleum Høst Faglærer og studenter petroleum Hjelseth Vår Faglærer og studenter helse Utplassering flere institusjoner Sjøfartsdirektoratet, Ksu Høst Faglærer og studenter maritim Markedsføring. Hva er gjort i løpet av siste skoleår? Det har vært et systematisk arbeid for å bli bedre på markedsføring. Blant annet har skolen hatt: Ny brosjyre for Fagskolen i Kristiansund i papir, presentasjon, mail og web Ny brosjyre er sendt på mail til alle kommuner i Møre og Romsdal. Vedlagt eget skriv om helsefagutdanning Ny brosjyre er sendt til alle opplæringskontor i Møre og Romsdal. Egen fagspesifikk brosjyre vedlagt Ny hjemmeside med ny tekst / bilder for Fagskolen. Informasjon til egne studenter om våre utdanningstilbud Annonse/informasjon på nettsiden Fagskolen.no Oppgradering av hjemmeside Det har vært sendt brev til aktuelle studenter fra videregående opplæring 10 Side43

44 Det har vært sendt brev til aktuelle bedrifter i nærmiljøet Stand på studiemesse Informasjon / presentasjon på rådgiversamling / bransje / petroleum Kompetanse blant de ansatte Det lages kompetanse og opplæringsmatrise for ansatte ved fagskolen for det enkelte skoleår. Her beskrives behov for opplæring samt gjennomført opplæring. Vedlagt følger kompetansematrise for skoleåret Kompetansematrise er også tema på medarbeidersamtale. Hver enkelte medarbeider registrerer gjennomførte kurs i Visma fortløpende. Medarbeiderundersøkelse ble utført i av Møre og Romsdal fylkeskommune i Delrapport for fagskolen i Kristiansund, og handlingsplan ble utarbeidet i samråd med de ansatte. Ny MI utføres i 2013 Tabell viser deltagelse på konferanser, kurs hvor faglig oppdatering er tema. Deltagere er pedagogisk personell og ledelse. Studieplaner, eksamens samarbeid og læringsmiljø er på agenda. Samling Når Hvem Nasjonal maritim lærer samling Kiel November 2012 Alle maritime lærere Maritim eksamens samling Gardemoen Januar 2013 Alle maritime lærere Lærerkonferanse Gjøvik September 2013 Fagkoordinator helse / leder Maritim utdanningsforum Kiel November 2012 Leder og fagkoordinatorer maritim Desember konferanse Desember 2012 Leder Oljens dag Oktober 2012 Kjemilærer og studenter Questback intro og videregående September 2012 Kvalitetsleder Pedagogisk utdanning Aug 2012 Petroleumslærer og Kjemi Det gjennomføres i tillegg en evaluering av den enkelte faglærer for å evaluere undervisningskvaliteten i det enkelte fag. Her vil også fremgå om den digitale læringsplattformen Fronter benyttes i faget og om faglærer kan å benytte aktuelle læringsmateriell. Vedlagt følger eksempel på en slik evaluering. Utstyr Hvilke innkjøp/investeringer er foretatt i løpet av siste skoleår? Alle lærere har nå bærbar pc. Og alle undervisningsrom komplett av utstyr. Det ble innkjøpt nye skjermer til navigasjonssimulator. Er det behov for innkjøp eller oppdateringer? 11 Side44

45 Hele fagskolen har vært gjennom en total renovering i de siste 4 år. Dette har medført at fagskolen har nye tidsmessige lokaler til undervisning, som ny elektrolabb, ny maskinsimulator, nye pc-rom for AMOS og nye GMDSS simulator. Fagskolen har fått innvilget investeringsmidler årlig på kroner i perioden Oppdatering på navigasjonssimulator med to side og en akter skjerm. Skoleåret Ecdis simulator med 8 arbeidsstasjon. Skoleåret Digitale tavler. Skoleåret Eksamenssamarbeid med andre faglige miljø Maritime linjer har formelt samarbeid med 4 andre fagskoler etter retningslinjer fra Sjøfartsdirektoratet. Skolene lager/godkjenner/sensurerer etter godkjente rutiner og inngått avtale. Petroleum og kjemi har samarbeid med fagskolen i Stavanger om sensur av eksamen. Det er ikke formalisert. Det har vært et møte i 2012 mellom fagskolene Kristiansund, Bergen og Stavanger for å formalisere dette arbeidet. Næringslivet blir også brukt til sensur. Helsefag har eksamenssamarbeid på helsefagkonferanse for alle skoler på nasjonal lærersamling på Gjøvik. Næringslivet var sensor ved eksamen. Refleksjon over egen læring Refleksjon over egen læring er et viktig moment i læringsprosessen. Studentene skal kunne reflektere over egen innsats/fremgang i fagene/modulene/funksjonene, og dermed oppnå en mer helhetlig forståelse over egen læringsprosess. Studentene skal fylle ut refleksjonsnotat som skal legges i vurderingsmappen for det enkelte faget/modulen. For skoleåret 2012/2013ble det laget refleksjonsnotat i Questback. Studentene får egen besvarelse på mail og denne leveres faglærer som leser gjennom og gir innspill til kontaktlærer. Innspill tas opp med studentene i studentsamtalene. Det ble fra skoleåret 2012/2013 bedt om refleksjonsnotat for den enkelte modul/funksjon i motsetning til det enkelte fag som tidligere. Totalt ble det levert inn 162 refleksjonsnotat for de ulike modulene/funksjonene. Tiltak for å bedre rekruttering og gjennomføring Forbedre evalueringsarbeidet med å innføre elektronisk vurdering i alle tilbakemeldinger, og behandle data systematisk med alle involverte. 12 Side45

46 Kompetanseheving på vurdering hos pedagogisk personell, og forbedre hjelpemidler til pedagogisk personell. Ped kurs start i 2012 Bedre samhandling med studenter og etablere sosiale ordninger, felles treningstider for alle studenter og studentfrokost. Vurdere andre kanaler for markedsføring, materiell etter å hatt undersøkelse hos nye studenter. Strategi for hjemmeside er valgt, og målsetningen er å få den oppe tidlig i Oppdatert og nye brosjyrer i alle studieretninger med nye bilder og tekst er gjennomført. Jobbe videre med egen brosjyre for fagskolen. Fagskolen i Kristiansund brukes nå som formelt navn. Merking på eget bygg utført, og det er tatt opp med styre om å få bedre profilering. Planarbeid. Møter med opplæringskontor for maritime fag, rådgivere og OK fisk gjennomføres hele året. For maritim utdanning har det hele skoleåret 2011/2012 vært et felles planarbeid mellom alle fagskoler om nye felles planer for alle maritime fagskoler, totalt 32 planer. Kristiansund har vært ansvarlig for funksjon 1, maskinoffiser operativt nivå, og er ferdig med dette arbeidet. Alle planer ble sendt på nasjonal høring 1.februar Dette arbeidet ble koordinert av Harry Haugen, Tromsø maritime skole. Det har vært to nasjonale plansamlinger og en samling med Fagskolen i Ålesund for pedagogisk personell. De nye planene ble implementert skoleåret 2012/2013. Annet: Revidert reglement for Fagskolene i Møre og Romsdal Følgende evalueringer/kartlegginger har vært gjennomført og ligger til grunn for ledelsens årsrapport: Evalueringene har vært gjennomført via den elektroniske nettportalen Questback. Skala i Questback: Evalueringene er i hovedsak utarbeidet som påstander man tar stilling til ved hjelp av en sekspunktsskala der 1 betyr svært uenig og 6 betyr svært enig. I tillegg har vi hatt betegnelsen - 1 som betyr: vet ikke Type evaluering/kartlegging Gjennomføringsperiode Resultat Kartlegging av Sept/okt 2012 markedsføringstiltak. Evaluering av klasse og skolemiljø respondenter Rapporter utarbeidet for den enkelte klasse. I tillegg er det utarbeidet samlerapporter for fulltidsstudenter og deltidsstudenter. Evaluering av faglærer og læringsmiljø NB! Vurdering i moduler/funksjoner og ikke i fag som tidligere. 13 Side46

47 Faglærers evaluering av utdanningstilbudet og kvantitative indikatorer. Utføres når skoleåret er gjennomført Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet innenfor det enkelte utdanningstilbud Sensorers evaluering av utdanningstilbudet innen det enkelte utdanningstilbud Tidligere studenters vurdering av utdanningstilbudet i kjemi/prosess. Kartlegging og evaluering fra studenter som var ferdig med utdannelse juni 2012 Kartlegging av studenter i relevant arbeid: Helsefag Kartlegging av studenter som var ferdig med utdannelse juni respondenter Rapporter utarbeidet for det enkelte utdanningstilbud. Sept /okt 2012 Antall respondenter angitt under vurdering av det enkelte utdanningstilbud Juni-august 2013 Antall respondenter angitt under vurdering av det enkelte utdanningstilbud Vurdering av utdanningstilbud i kjemi/prosess: Skolen har utdanning innen kjemi/prosess. Utdanningen gjennomføres som fulltidsstudier over 2.år, og pr var det 30 studenter på studiet. Fagretningen har behov for personell med en utdanning som bygger på praktisk erfaring fra næringslivet. Utdanningen skal bidra til å dekke industriens og næringenes behov både for lederutdanning og kompetanse for å håndtere avanserte tekniske oppgaver, og samtidig tilfredsstille ulike sertifiseringskrav. I dag skjer mye av produksjonen i store industribedrifter som spesialiserer seg på ulike bearbeidingsmetoder og produkter. En økende automatisering krever omstilling og igjen stadig mer kompetanse og etterutdanning på høyt nivå. Næringsmiddelindustrien og prosessindustrien produserer en rekke produkter ut fra svært forskjellig råstoffer. Dermed vil det produksjonsfaglige innholdet varierer mye fra bedrift til bedrift og mellom landsdeler. Det eksisterer likevel klare fellestrekk mellom forskjellige produksjonsbedrifter og mellom beslektede fagområder. Andre interessante utviklingstrekk ved industrien i dag er at bedriftene utvikles og forbedres når det gjelder arbeidsmiljø, organisering av arbeidet og oppdaterer sitt driftstekniske utstyr som igjen forbedrer kvaliteten av produktene. De fleste bedrifter innfører ulike kvalitetsstyringssystemer for i økende grad å kunne ivareta kvalitet men også for å stå sterkere i konkurransen på et internasjonalt marked. Skolen har fått følgende tilbakemeldinger på utdanningstilbud i kjemi/prosess skoleåret 2012/2013: Studenter: Kartlegging av markedsføringstiltak: Studenter: Evaluering av klasse og skolemiljø Faglærers vurdering av utdanningstilbud Sensorers vurdering Kjemi/prosess 1.år: 12 respondenter Kjemi/prosess 1.år: 12 respondenter Kjemi/prosess 1.år: 12 respondenter Kjemi/prosess 1.år: 12 respondenter Kjemi/prosess: 3 respondenter Kjemi/prosess: 4 respondenter 14 Side47

48 Eksterne interessers vurdering Tidligere studenters vurdering av utdanningstilbudet. Gjennomført i forbindelse med kartlegging av studenter i relevant arbeid. Kjemi/prosess: 0 respondenter Kjemi/prosess: 8 tidligere studenter herav 7 stk i relevant arbeid som har vurdert utdanningens relevans i forhold til arbeidssituasjon. Er utdanningstilbudet i kjemi/prosess tilbyr relevant for samfunnet og arbeidslivet? Påstand: Utdanningstilbudet gir relevant opplæring for lokalt næringsliv. Påstanden vurderes i: Faglærers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 3.( eget vedlegg) Sensorers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 3( eget vedlegg) Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet-ingen besvart Tidligere studenters evaluering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 8 Resultat: Faglærers vurdering. Fra «Faglærers vurdering av utdanningstilbudet» Sensorers vurdering Fra «Sensorers vurdering av utdanningstilbudet» Studentenes vurdering av utdanningstilbudet: «Fra Kartlegging av studenter i relevant arbeid» Ledelsens vurdering: Faglærers og sensorers vurdering konkluderer med at våre tilbud er relevant for samfunn og næringsliv. Tidligere studenter vurderer i forholdsvis høy grad (gjennomsnitt 4.57) at utdanningstilbudet er relevant for lokalt næringsliv. 15 Side48

49 Ledelsens har også den oppfatning at utdanningstilbudet i kjemi/prosess er relevant for lokalt næringsliv. Vurdering av det faglige innholdet for utdanningstilbudet i kjemi/prosess Påstand: Læreplanene som benyttes inneholder de aktuelle fag som er nødvendig for å tilby et godt undervisningstilbud: Påstanden vurderes i: Faglærers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 4.( vedlegg ) Sensorers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 4 Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet-ikke besvart Tidligere studenters vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 9 Faglærers vurdering. Fra «Faglærers vurdering av utdanningstilbudet» Sensorers vurdering Fra «Sensorers vurdering av utdanningstilbudet» Studentenes vurdering av utdanningstilbudet: «Fra Kartlegging av studenter i relevant arbeid» Påstand: Det enkelte fag inneholder tema som er aktuelle for næringslivet. Påstanden vurderes i: Faglærers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 5.( vedlegg ) Sensorers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 4 Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet-ikke besvart Tidligere studenters vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr Side49

50 Faglærers vurdering. Fra «Faglærers vurdering av utdanningstilbudet» Sensorers vurdering Fra «Sensorers vurdering av utdanningstilbudet» Studentenes vurdering av utdanningstilbudet: «Fra Kartlegging av studenter i relevant arbeid» Ledelsens vurdering: Faglærers og sensorers vurdering konkluderer med at læreplanene inneholder de aktuelle fag som er nødvendig for å tilby et undervisningstilbud og at det enkelte faget inneholder tema som er aktuelle for næringslivet. Tidligere studenter sier i stor grad at tema har vist seg aktuelle for næringslivet. 1 tidligere student er uenig i at læreplanene og tema i de enkelte fag er aktuelle for nåværende arbeidsplass. Arbeidet med ny lokal læreplan iht ny nasjonale plan må gjennomføres i løpet av skoleåret 2014/2015. Dette kan ikke sendes fra skolen før kvalitetssikringssystemet er godkjent. Skolen vil også jobbe for en mye tydeligere vinkling mot næringsmiddelteknologi. Ledelsen støtter faglærers og sensorers vurdering. Andre innspill fra faglærers vurdering av utdanningstilbudet: Ledelsens vurdering: Skolen har tidligere hatt tilbud om utdanning i maskinteknikk. Søkertallet var fallende de siste år, og det ble gjort tiltak med eksempelvis sammenslåing i støttefag med andre utdanningstilbud for å kunne opprettholde tilbudet. Kandidater til tilbudet er kvalifisert for utdanningstilbud i petroleumsteknologi når eksamen i Vg2 brønnteknikk er gjennomført. Styret har presisert at det ikke er aktuelt å vurdere nye tilbud før kvalitetssikringssystemet er godkjent. 17 Side50

51 Vurdering av samarbeid med næringsliv for utdanningstilbudet i kjemi/prosess Påstand: Skolen har et tett samarbeid med næringslivet. Påstanden vurderes i : Faglærers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr. 10 (vedlegg) Hospitering har vært tema å avdelingsmøte, og faglærer har vært oppfordret til å ta initiativ til hospitering. Faglærere har derfor fått spørsmål om de har ønsket å benytte seg av hospiteringstilbud. Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet- Ikke besvart Resultat: Faglærers vurdering. Fra «Faglærers vurdering av utdanningstilbudet» Hospitering av lærere er også et forsøk på å knytte skole tettere til lokalt næringsliv. 2 av faglærerne fra kjemi/prosess har skoleåret 2012/2013 vært på hospitering på Draugen plattform, Norske Shell. Skolen benytter også sensorer fra næringsliv til skriftlig og muntlig vurdering av hovedprosjekt i kjemi/prosess. Skolens studenter har simulatorkjøring i faget prosess hos AS Norske Shell. 18 Side51

52 Studentene har faste ekskursjoner på Tjeldbergodden (metanolfabrikk) og Nyhamna (gassmottak fra Ormen Lange feltet). Hovedprosjekt 2.år er direkte knyttet til lokalt næringsliv. Arbeidet framover: Planarbeid gjennomføres i avdelingsmøter med alle ansatte, lærerteam med faglærer og det blir brukt plandager til arbeidet av faglærer. Lokalt næringsliv blir også forespurt om valgfag. Avdelingsleder og fagkoordinatorer styrer prosessen. Det er ønske om å utarbeide nye valgfag i samråd med næringsliv. Skolen tilbyr i dag valgfag subsea og produksjon av olje og gass. Kristiansund er by med stor aktivitet innenfor offshorenæringen. Disse valgfagene har vært utformet i samråd med våre samarbeidspartnere innenfor offshorenæringen. I Kristiansund finnes bedriften GC Rieber oils som produserer høykonsentrert omega-3 fettsyrer. Fabrikken har vært under stadig utvidelse de siste år, og stadig flere av våre studenter har fått jobb hos denne virksomheten. Det er derfor ønske om å vurdere et valgfag innen næringsteknologi. Skolen har faglærer med mastergrad innen næringsmiddelteknologi. Ledelsens vurdering av samarbeidet mellom næringslivet for utdanningstilbudet i kjemi/prosess: Ledelsen vurderer samarbeidet innen kjemi/prosess som godt. Det er imidlertid ønske om å utvide og være initiativtaker til samarbeidet ovenfor flere virksomheter. Vurdering av markedsføring og gjennomførte tiltak: Påstand: Utdanningen er markedsført og synlig i lokalmiljøet. Faglærers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 9.( vedlegg nr 2) Faglærere har også vurdert ny hjemmeside som har vært et av våre tiltak for å bedre markedsføringen. I tillegg bes faglærere komme med tilbakemelding om de selv bruker hjemmesiden for markedsføring av fagskoletilbudene. Resultat: Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet- Ingen besvart Studenter: Kartlegging av markedsføringstiltak. ( Gjennomført samtidig med evaluering av klassemiljø, men resultat samlet i egen rapport) : 23 respondenter Faglærers vurdering. Fra «Faglærers vurdering av utdanningstilbudet» 19 Side52

53 Ledelsens vurdering: Det har vært benyttet store ressurser på annonsemateriell, men faglærers vurdering sier at vårt utdanningstilbud i kjemi og prosess er for dårlig markedsført og for lite synlig i lokalmiljøet. Faglærer synes den nye hjemmesiden har blitt fin, men etterlyser konkrete eksempel og intervju. Det bør jobbes mer med hjemmesiden fremover. 66,7 % av faglærer bruker selv hjemmesiden for å markedsføre våre fagskoletilbud. Denne prosenten bør økes. Saken tas opp på avdelingsmøte, og faglærer anbefales å ha link til hjemmesiden i 20 Side53

54 signaturfelt for mail og henvise til denne i ulike sammenhenger. I tillegg bør det legges link til brosjyrer i signaturfelt. Studentenes kartlegging av markedsføringstiltak viser at annonse i lokalavisa Tidens krav, nettsiden vigo.no, informasjon fra tidligere studenter, hjemmesiden for skolen og direkte kontakt med skolen selv har vært de mest aktuelle for dem. Annonser i andre lokalaviser, fylkeskommunale og nasjonale tidsskrift har ikke gitt respons. På grunn av begrenset økonomi vil det neste skoleår legges vekt på de markedsmedia som har gitt respons fra våre studenter. Da vårt tilbud innen kjemi/prosess er det eneste 2 årig fulltidsstudier innenfor fagskoleutdanning i kjemi/prosess vil vi fortsatt satse på en god og informativ hjemmeside, vigo.no og samarbeidet med nettstedet studentum.no, men samtidig også utvikle en bedre nasjonal presentasjon. Vurdering av klasse og skolemiljøet for kjemi/prosess. Klasse og skolemiljø har vært vurdert i egen kartlegging» Evaluering av klasse og skolemiljø» Spørsmål: Hvordan trives du på skolen Hvordan er samarbeidsklima i klassen Alt sett under ett, i hvor stor grad er du fornøyd eller misfornøyd med denne skolen? Det benyttes en sekspunktskala på evalueringer der 1 er svært dårlig og 6 er svært bra. Kjemi og prosesselinje, 1 år. Klasse 5PR1. 12 respondenter. Kjemi og prosesselinje, 2 år. Klasse6. 12 respondenter. ( Rapporten er lagt med som eget vedlegg) 21 Side54

55 Resultat av klassemiljø skal tas opp i klasse av kontaktlærer. Det skal lages forslag til tiltak der dette er nødvendig. Ledelsens vurdering av klassemiljø for kjemi/prosess: Klassemiljø i 5PR1 oppfattes som godt. I klasse 6PR1 ble satt inn tiltak mot forstyrrelse fra medstudenter og bruk av digitale media i undervisningstiden. I møte med kontaktlærer og studenter ble tiltakene vurdert som tilstrekkelig. Vurdering av oppfyllelse av lover, forskrifter og standarder: Ledelsen mener at utdanningen oppfyller lover og forskrifter for utdanningstilbudet i kjemi/prosess. Vurdering av undervisningspersonalets sammensetning og samlede kompetanse innenfor utdanningstilbudet i kjemi/prosess: Tiltak for å heve kompetanse for de ansatte er beskrevet i kompetansematrisen. For kjemi/prosess har det skoleåret 2012/2013 vært fokus på relevant og oppdatert yrkeserfaring, og enkelte faglærere har deltatt på hospitering som nevnt ovenfor. En faglærer mangler pedagogisk kompetanse, og har startet opplæringen Vurdering av utdanningstilbud i dekksoffiserutdanningen: Skolen har utdanning innen maritime fag, dekksoffiser på operativt og ledelsesnivå. Utdanningen gjennomføres som fulltidsstudier over 2.år, og pr var det 33 studenter på studiet. I Møre og Romsdal fylke finnes også utdanningstilbud for dekksoffiser i Ålesund. Behovet for maritimt personell må sees i et langsiktig perspektiv der også behovet for kompetanse og erfaring opparbeidet fra jobb på havet, kan nyttes i landbaserte stillinger. Det vil derfor være viktig å utvikle gode studietilbud i fagskolen som sammen med studier i Høgskolen, kan vedlikeholde og videreutvikle den maritime kompetanse næringen har behov for. Under behandling av St. meld. nr. 20 ( ) om korte yrkesrettede utdanninger etter videregående skole, slo Stortinget fast at den maritime sertifikatrettede utdanning skal ligge i fagskolen. Utdanningen defineres som tertiærutdanning og bygger på videregående opplæring og omfattes av lov om fagskoleutdanning av 20. juni Plan for skipsoffiserutdanningen i fagskolen skal sikre at det etableres kriterier for planlegging og gjennomføring av studiet på en slik måte at opplæringens kvalitet sikres i henhold til nasjonale og 22 Side55

56 internasjonale krav. Utdanningens hensikt er å utdanne skipsoffiserer med moral, holdninger, kompetanse og yrkesetikk som kjennetegn på den kvalitet som kreves for å møte morgendagens utfordringer. Skolen har fått følgende tilbakemeldinger på utdanningstilbud for dekksoffiser(nautiske fag)2012/2013: Studenter: Kartlegging av markedsføringstiltak: Studenter: Evaluering av klasse og skolemiljø Faglærers vurdering av utdanningstilbud Sensorers vurdering Eksterne interessers vurdering Dekksoffiser operativt nivå: 17 respondenter Dekksoffiser ledelses nivå: 6 respondenter Dekksoffiser operativt nivå: 17 respondenter Dekksoffiser ledelses nivå: 6 respondenter Dekksoffiser: 3 respondenter Dekksoffiser: 0 respondenter ( 3 purringer gjennomført) Dekksoffiser: 0 respondenter ( 3 purringer gjennomført) Er utdanningstilbudet for dekksoffiser relevant for samfunnet og arbeidslivet? Påstand: Utdanningstilbudet gir relevant opplæring for lokalt næringsliv. Påstanden vurderes i: Faglærers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 3. Resultat: Sensorers vurdering av utdanningstilbudet-ikke besvart Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet- Ikke besvart Faglærers vurdering. Fra «Faglærers vurdering av utdanningstilbudet» Ledelsens vurdering: Faglærere vurderer utdanningstilbudet i forhold til relevant opplæring med gjennomsnitt på 5, Side56

57 Ledelsens har også den oppfatning at utdanningstilbudet for dekksoffiser er svært relevant for lokalt næringsliv. Erfaringsmessig har vi sett at våre studenter kommer i relevant arbeid, og etterspørselen av personell har vært stor. Nasjonal kadettdatabase gir en god oversikt over etterspørsel etter maritime offiserer. Vurdering av det faglige innholdet for dekksoffiserutdanning. Påstand: Læreplanene som benyttes inneholder de aktuelle fag som er nødvendig for å tilby et godt undervisningstilbud: Påstanden vurderes i: Faglærers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 4. Sensorers vurdering av utdanningstilbudet-ikke besvart Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet-ikke besvart Faglærers vurdering. Fra «Faglærers vurdering av utdanningstilbudet» Påstand: Det enkelte fag inneholder tema som er aktuelle for næringslivet. Påstanden vurderes i: Faglærers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 5. Sensorers vurdering av utdanningstilbudet-ikke besvart Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet-ikke besvart Faglærers vurdering. Fra «Faglærers vurdering av utdanningstilbudet» 24 Side57

58 Ledelsens vurdering: Læreplanene har vært under revidering skoleåret 2012/2013. Faglærere synes de nye læreplanene inneholder de aktuelle fag som er nødvendig for å tilby et godt utdanningstilbud og at de enkelte fag inneholder aktuelle tema. Ledelsen støtter faglærernes syn på det faglige innholdet i utdanningstilbudet. Vurdering av samarbeid med næringsliv for utdanningstilbudet for dekksoffiser: Påstand: Skolen har et tett samarbeid med næringslivet. Påstanden vurderes i : Faglærers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 10 Hospitering har vært tema å avdelingsmøte, og faglærer har vært oppfordret til å ta initiativ til hospitering. Faglærere har derfor fått spørsmål om de har ønsket å benytte seg av hospiteringstilbud. Resultat: Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet- Ikke besvart Faglærers vurdering. Fra «Faglærers vurdering av utdanningstilbudet» 25 Side58

59 Ledelsens vurdering av samarbeidet mellom næringslivet for dekksoffiserutdanningen: I fagskolestyret sitter representanter for maritim næring. Det er faste møter og foredrag med Sjøforsvaret, maritimt forum og Maritimt opplæringskontor. Faglærere bruker lokale skipsanløp for ekskursjon. Alle maritime klasser skal ha gjennomført ekskursjoner i løpet av skoleåret. Ingen faglærere har etterspurt hospitering i næringslivet. Vurdering av markedsføring og gjennomførte tiltak: Påstand: Utdanningen er markedsført og synlig i lokalmiljøet. Faglærers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 9 Faglærere har også vurdert ny hjemmeside som har vært et av våre tiltak for å bedre markedsføringen. I tillegg bes faglærere komme med tilbakemelding om de selv bruker hjemmesiden for markedsføring av fagskoletilbudene. Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet- Ikke besvart Studenter: Kartlegging av markedsføringstiltak. ( Gjennomført samtidig med evaluering av klassemiljø, felles for maritim fag. Resultat samlet i egen rapport) : 45 respondenter. Kartleggingen er lagt med som vedlegg. Resultat: Faglærers vurdering. Fra «Faglærers vurdering av utdanningstilbudet» 26 Side59

60 Ledelsens vurdering: Det har vært benyttet store ressurser på annonsemateriell, men faglærers vurdering sier at våre utdanningstilbudet er for dårlig markedsført og for lite synlig i lokalmiljøet. 66,7 % av faglærer bruker selv hjemmesiden for å markedsføre våre fagskoletiltak. Denne prosenten bør økes. Studentenes kartlegging av markedsføringstiltak i maritime fag viser at brev til aktuelle studenter fra skolen, informasjon fra tidligere studenter, nettsiden vigo.no, nettsiden fagskolen.info, nettsiden studentum.no, direkte kontakt med skolen har vært de mest aktuelle for dem. Annonser i andre lokalaviser, fylkeskommunale og nasjonale tidsskrift har ikke gitt respons. Hjemmesiden videreutvikles for alle utdanningstilbud. På grunn av begrenset økonomi vil det neste skoleår legges vekt på de markedsmedia som har gitt respons fra våre studenter. 27 Side60

61 Vurdering av klasse og skolemiljøet for dekksoffiserutdanningen. Klasse og skolemiljø har vært vurdert i egen kartlegging» Evaluering av klasse og skolemiljø» Spørsmål: Hvordan trives du på skolen Hvordan er samarbeidsklima i klassen Alt sett under ett, i hvor stor grad er du fornøyd eller misfornøyd med denne skolen? Det benyttes en sekspunktskala på evalueringer der 1 er svært dårlig og 6 er svært bra. Dekksoffiser operativt nivå. Klasse 5 NA respondenter. Det ble gjort tilsvarende kartlegging for klasse 6 NA1. Resultat av klassemiljø skal tas opp i klasse av kontaktlærer. Det skal lages forslag til tiltak der dette er nødvendig. Det ble i tillegg utarbeidet en samlet evaluering av klasse miljø for fulltidsstudenter og deltidsstudenter. Ledelsens vurdering av klassemiljø for dekksoffiser: Klassemiljø i 5NA1 og 6NA 1 har vært noe varierende. Årsaken har i hovedsak vært forstyrrelse fra medelever og forstyrrelse fra naboklasserom (stort rom med skillevegg mellom klasser). Saken har 28 Side61

62 vært drøftet på lærerteam, og det ble satt strengere retningslinjer for uro i klassen. Tiltakene har fungert bra. Forslag til nye tiltak: Fra faglærers vurdering av utdanningstilbudet har det kommet forslag til følgende tiltak: Vurdering av forslag fra ledelsen: Det bør innkalles til et samarbeidsmøte med Fjord 1 for videreføring av samarbeid og hospitering. Både faglærere og studenter jobber i Fjord 1. Vurdering av oppfyllelse av lover, forskrifter og standarder: Ledelsen mener at utdanningen oppfyller lover og forskrifter for utdanningstilbudet for dekksoffiser. Skolen jobber for å bli godkjent etter Standard no maritim training providers. Sertifisering fra Veritas settes opp som et kvalitetsmål for maritim utdanning for fagskole, videregående skole og kursaktivitet skoleåret 2013/2014. Vurdering av undervisningspersonalets sammensetning og samlede kompetanse for dekksoffiserutdanningen: Tiltak for å heve kompetanse for de ansatte er beskrevet i kompetansematrisen. For maritim utdanning er det kartlagt behov for ny opplæring i forhold til nye læreplaner i kompetansematrisen. Tre faglærere som underviser i dekksoffiserutdanningen mangler pedagogisk kompetanse. Vurdering av utdanningstilbud i maskinoffiserutdanningen: Skolen har utdanning innen maritime fag, maskinoffiser på operativt og ledelsesnivå. Utdanningen gjennomføres som fulltidsstudier over 2.år, og pr var det 36 studenter på studiet. I Møre og Romsdal fylke finnes også utdanningstilbud for dekksoffiser i Ålesund. Behovet for maritimt personell må sees i et langsiktig perspektiv der også behovet for kompetanse og erfaring opparbeidet fra jobb på havet, kan nyttes i landbaserte stillinger. Det vil derfor være viktig å utvikle gode studietilbud i fagskolen som sammen med studier i Høgskolen, kan vedlikeholde og videreutvikle den maritime kompetanse næringen har behov for. Under behandling av St. meld. nr. 20 ( ) om korte yrkesrettede utdanninger etter videregående skole, slo Stortinget fast at den maritime sertifikatrettede utdanning skal ligge i fagskolen. Utdanningen defineres som tertiærutdanning og bygger på videregående opplæring og omfattes av lov om fagskoleutdanning av 20. juni Plan for skipsoffiserutdanningen i fagskolen skal sikre at det etableres kriterier for planlegging og gjennomføring av studiet på en slik måte at opplæringens kvalitet sikres i henhold til nasjonale og internasjonale krav. 29 Side62

63 Utdanningens hensikt er å utdanne skipsoffiserer med moral, holdninger, kompetanse og yrkesetikk som kjennetegn på den kvalitet som kreves for å møte morgendagens utfordringer. Skolen har fått følgende tilbakemeldinger på utdanningstilbud for maskinoffiser(skipsteknisk drift)2012/2013: Studenter: Kartlegging av markedsføringstiltak: Studenter: Evaluering av klasse og skolemiljø Faglærers vurdering av utdanningstilbud Sensorers vurdering Eksterne interessers vurdering Maskinoffiser operativt nivå: 12 respondenter Maskinoffiser ledelses nivå: 9 respondenter Maskinoffiser operativt nivå: 12 respondenter Maskinoffiser ledelses nivå: 9 respondenter Ingen respons. Saken har vært tatt opp som tema på avdelingsmøte ved flere avdelinger, og informasjon har vært gitt på Fronter. Maskinoffiser: 1 respondenter ( 3 purringer gjennomført) Maskinoffiser: 0 respondenter ( 3 purringer gjennomført) Er utdanningstilbudet for maskinoffiserutdanning relevant for samfunnet og arbeidslivet? Påstand: Utdanningstilbudet gir relevant opplæring for lokalt næringsliv. Påstanden vurderes i: Faglærers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 3-ikke besvart Sensorers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 2 Resultat: Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet- Ikke besvart Sensorers vurdering. Fra «Faglærers vurdering av utdanningstilbudet» 30 Side63

64 Ledelsens vurdering: Det er ikke akseptabelt at egne faglærere ikke svarer på evaluering av utdanningstilbudet. Saken har vært tatt opp ved flere anledninger på avdelingsmøte og på Fronter. Ledelsen må sette inn tiltak for bedre svarprosenten. Neste skoleår vil evaluering av utdanningstilbudet være tema i fagseksjon, og at faglærere må besvare evaluering på møtet. Ledelsens har den oppfatning at utdanningstilbudet for maskinoffiser er svært relevant for lokalt næringsliv. Nasjonal kadettdatabase gir en god oversikt over etterspørsel etter maritime offiserer. Vurdering av det faglige innholdet for maskinoffiserutdanningen: Påstand: Læreplanene som benyttes inneholder de aktuelle fag som er nødvendig for å tilby et godt undervisningstilbud: Påstanden vurderes i: Faglærers vurdering av utdanningstilbudet-ikke besvart Sensorers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 3 Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet-ikke besvart Sensorers vurdering. Fra «Faglærers vurdering av utdanningstilbudet» Nye læreplaner er implementert skoleåret 2012/2013. Fagskolen i Kristiansund har hatt ansvar for utarbeidelse for læreplan for maskinoffiser, operativt nivå, funksjon 1. Påstand: Det enkelte fag inneholder tema som er aktuelle for næringslivet. Påstanden vurderes i: Faglærers vurdering av utdanningstilbudet-ikke besvart Sensorers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 4 31 Side64

65 Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet-ikke besvart Sensorers vurdering Fra «Sensorers vurdering av utdanningstilbudet» Ledelsens vurdering: Sensorer synes de nye læreplanene inneholder de aktuelle fag som er nødvendig for å tilby et godt utdanningstilbud og at de enkelte fag inneholder aktuelle tema. Faglærere har vært involvert i arbeidet md de nye planene, høring av planer har vært tema i løpet av skoleåret. Vurdering av samarbeid med næringsliv for maskinoffiserutdanningen: Påstand: Skolen har et tett samarbeid med næringslivet. Påstanden vurderes i : Faglærers vurdering av utdanningstilbudet-ikke besvart Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet- Ikke besvart Ledelsens vurdering av samarbeidet mellom næringslivet for maskinoffiserutdanningen: Tilsvarende dekksoffiser da fora er felles for utdanning omfattes av STCW konvensjonen. Vurdering av markedsføring og gjennomførte tiltak: Påstand: Utdanningen er markedsført og synlig i lokalmiljøet. Faglærers vurdering av utdanningstilbudet-ikke besvart Studenter: Kartlegging av markedsføringstiltak. ( Gjennomført samtidig med evaluering av klassemiljø, felles for maritim fag. Resultat samlet i egen rapport) : 45 respondenter. Se kommentarer under vurdering av dekksoffiserutdanningen. Vurdering av klasse og skolemiljøet for maskinoffiserutdanningen: Klasse og skolemiljø har vært vurdert i egen kartlegging» Evaluering av klasse og skolemiljø» Spørsmål: Hvordan trives du på skolen Hvordan er samarbeidsklima i klassen 32 Side65

66 Alt sett under ett, i hvor stor grad er du fornøyd eller misfornøyd med denne skolen? Det benyttes en sekspunktskala på evalueringer der 1 er svært dårlig og 6 er svært bra. Maskinoffiser operativt nivå. Klasse 5SD1. 12 respondenter. Det ble gjort tilsvarende kartlegging for klasse 6SD1. Ledelsens vurdering av klassemiljø for maskinoffiser: Klassemiljø i 5SD1 og 6SD1 oppfattes som bra. Vurdering av oppfyllelse av lover, forskrifter og standarder: Ledelsen mener at utdanningen oppfyller lover og forskrifter for utdanningstilbudet som maskinoffiser. Skolen jobber for å bli godkjent etter Standard no maritim training providers. Sertifisering fra Veritas settes opp som et kvalitetsmål for maritim utdanning for fagskole, videregående skole og kursaktivitet skoleåret 2013/ Side66

67 Vurdering av undervisningspersonalets sammensetning og samlede kompetanse innenfor maskinoffiserutdanningen: Tiltak for å heve kompetanse for de ansatte er beskrevet i kompetansematrisen. For maritim utdanning er det kartlagt behov for ny opplæring i forhold til nye læreplaner i kompetansematrisen. Alle faglærere har pedagogisk kompetanse. Vurdering av utdanningstilbud i petroleumsteknologi: Skolen har utdanning innen petroleumsteknologi. Utdanningen gjennomføres som deltidsstudier over 3.år, og pr var det 43 studenter på studiet. Petroleumsproduksjon har også gjennomgått et teknologisk og operasjonelt paradigmeskifte. Utviklingen har gått fra produksjon på relativt grunne havdyp fra store faste plattformer, til undervannsteknologi der produksjon av olje og gass skjer fra havbunnsrammer fjernstyrt fra overflaten og flytende produksjonsanlegg, både plattformer og skip. Med stadig mer digitaliserte og automatiserte prosesser vil disse fagene få et spesielt fokus for produksjonspersonell. Det norske politiske miljø sørget, gjennom blant annet Leiro-utvalgets arbeid, for at Norge som eneste oljenasjon fikk bore- og brønnfagene inn i opplæringslovverket. Det har sikret norsk offshoreindustri en betydelig formell kompetanse innen boring- og brønnfag. I denne sammenhengen spiller teknisk fagskole, petroleumsteknologi en sentral rolle. For at kompetansen skal kunne sikres og utvikles videre, ønsker virksomheten å beholde en fleksibel skole som ivaretar industriens faglige opplæringsbehov, så vel som nasjonale målsetninger for utdanning. Skolen skal gi fagteknikere kompetanse til å tjene som bindeledd mellom fagarbeidere og ingeniører, slik at bore og brønnrelaterte planer og programmer kan omsettes i ferdigstilte prosjekter innen rammene for HMS og økonomisk drift. Utdanningen gjennomføres som deltidstudie over 3.år, og pr var det 34 studenter på studiet. I Norge finnes også utdanningstilbud i Bergen og Stavanger. Det norske politiske miljø sørget, gjennom blant annet Leiro-utvalgets arbeid, for at Norge som eneste oljenasjon fikk bore- og brønnfagene inn i opplæringslovverket. Det har sikret norsk offshoreindustri en betydelig formell kompetanse innen boring- og brønnfag. I denne sammenhengen spiller teknisk fagskole, petroleumsteknologi en sentral rolle. For at kompetansen skal kunne sikres og utvikles videre, ønsker virksomheten å beholde en fleksibel skole som ivaretar industriens faglige opplæringsbehov, så vel som nasjonale målsetninger for utdanning. Skolen skal gi fagteknikere kompetanse til å tjene som bindeledd mellom fagarbeidere og ingeniører, slik at bore og brønnrelaterte planer og programmer kan omsettes i ferdigstilte prosjekter innen rammene for HMS og økonomisk drift. Skolen skal foruten å tilby tidsmessig faglig opplæring, stimulere elevenes lederferdigheter med vekt på atferd og holdninger. Kunnskaper om kommunikasjon og formidling ved hjelp av digitale kommunikasjonsverktøy vil være viktige prioriteter. Kandidatene skal også få 34 Side67

68 opplæring i moderne databaserte systemer og verktøy for sikkerhetsstyring, økonomistyring og annen administrasjon. Skolen har fått følgende tilbakemeldinger på utdanningstilbud i petroleumsteknologi 2012/2013: Studenter: Kartlegging av markedsføringstiltak: Studenter: Evaluering av klasse og skolemiljø Faglærers vurdering av utdanningstilbud Sensorers vurdering Eksterne interessers vurdering Petroleumsteknologi 1.år: 2 respondenter Petroleumsteknologi 2.år: 8 respondenter Petroleumsteknologi 1.år: 2 respondenter Petroleumsteknologi 2.år: 8 respondenter Petroleumsteknologi: 3 respondenter Petroleumsteknologi: 2 respondenter Petroleumsteknologi: 0 respondenter Er utdanningstilbudet i petroleumsteknologi relevant for samfunnet og arbeidslivet? Påstand: Utdanningstilbudet gir relevant opplæring for lokalt næringsliv. Påstanden vurderes i: Faglærers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 3.( eget vedlegg) Sensorers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 3 Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet-ikke besvart. Resultat: Faglærers vurdering. Fra «Faglærers vurdering av utdanningstilbudet» Sensorers vurdering Fra «Sensorers vurdering av utdanningstilbudet» Ledelsens vurdering: 35 Side68

69 Faglærers og sensorers vurdering konkluderer med at våre tilbud er relevant for samfunn og næringsliv. Ledelsens har også den oppfatning at utdanningstilbudet i petroleumsteknologi er relevant for lokalt næringsliv. Vurdering av det faglige innholdet for utdanningstilbudet i petroleumsteknologi Påstand: Læreplanene som benyttes inneholder de aktuelle fag som er nødvendig for å tilby et godt undervisningstilbud: Påstanden vurderes i: Faglærers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 4.( vedlegg ) Sensorers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 3 Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet-ikke besvart Faglærers vurdering. Fra «Faglærers vurdering av utdanningstilbudet» Sensorers vurdering Fra «Sensorers vurdering av utdanningstilbudet» Påstand: Det enkelte fag inneholder tema som er aktuelle for næringslivet. Påstanden vurderes i: Faglærers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 5.( vedlegg ) Sensorers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 4 Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet-ikke besvart Faglærers vurdering. Sensorers vurdering Fra «Sensorers vurdering av utdanningstilbudet» Fra «Faglærers vurdering av utdanningstilbudet» Ledelsens vurdering: 36 Side69

70 Faglærers og sensorers vurdering konkluderer med at læreplanene inneholder de aktuelle fag som er nødvendig for å tilby et undervisningstilbud. Vurderingen om det enkelte faget inneholder tema som er aktuelle for næringslivet har fått en noe lavere skår. Ledelsen vurderer dette likevel som tilfredsstillende. Vurdering av samarbeid med næringsliv for utdanningstilbudet i petroleumsteknologi Påstand: Skolen har et tett samarbeid med næringslivet. Påstanden vurderes i : Faglærers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 10 ( vedlegg) Hospitering har vært tema å avdelingsmøte, og faglærer har vært oppfordret til å ta initiativ til hospitering. Faglærere har derfor fått spørsmål om de har ønsket å benytte seg av hospiteringstilbud. Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet- Ikke besvart Resultat: Faglærers vurdering. Fra «Faglærers vurdering av utdanningstilbudet» 37 Side70

71 Ledelsens vurdering av samarbeidet mellom næringslivet for utdanningstilbudet i petroleumsteknologi: 3 av våre faglærere jobber innenfor petroleumsbransjen. Hospitering av lærere er også et forsøk på å knytte skole tettere til lokalt næringsliv. 1 av faglærerne fra petroleumsteknologi har skoleåret 2012/2013 vært på hospitering på Draugen plattform, Norske Shell. Samarbeidet vurderes som godt. Vurdering av markedsføring og gjennomførte tiltak: Påstand: Utdanningen er markedsført og synlig i lokalmiljøet. Faglærers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 9.( vedlegg nr 2) Faglærere har også vurdert ny hjemmeside som har vært et av våre tiltak for å bedre markedsføringen. I tillegg bes faglærere komme med tilbakemelding om de selv bruker hjemmesiden for markedsføring av fagskoletilbudene. Resultat: Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet- Ingen besvart Studenter: Kartlegging av markedsføringstiltak. Faglærers vurdering. Fra «Faglærers vurdering av utdanningstilbudet» 38 Side71

72 Ledelsens vurdering: Faglærere synes utdanningstilbudet er markedsført meget godt. Ingen av faglærer bruker selv hjemmesiden for å markedsføre våre fagskoletiltak. Denne prosenten bør økes. Studentenes kartlegging av markedsføringstiltak viser at annonse nettsiden vigo.no, informasjon fra tidligere studenter, hjemmesiden for skolen og direkte kontakt med skolen selv har vært de mest aktuelle for dem. Annonser i andre lokalaviser, fylkeskommunale og nasjonale tidsskrift har ikke gitt respons. Vurdering av klasse og skolemiljøet for petroleumsteknologi Klasse og skolemiljø har vært vurdert i egen kartlegging» Evaluering av klasse og skolemiljø» Spørsmål: Hvordan trives du på skolen Hvordan er samarbeidsklima i klassen Alt sett under ett, i hvor stor grad er du fornøyd eller misfornøyd med denne skolen? Det benyttes en sekspunktskala på evalueringer der 1 er svært dårlig og 6 er svært bra. Petroleumsteknolgi 2.år: 39 Side72

73 Resultat av klassemiljø skal tas opp i klasse av kontaktlærer. Det skal lages forslag til tiltak der dette er nødvendig. Ledelsens vurdering av klassemiljø for petroleumsteknologi Klassemiljø i klassene oppfattes som godt. Forslag til nye tiltak: Fra sensorers vurdering fremkommer: Ledelsens vurdering av forslag: Skolen jobber aktivt med markedsføring for å få studenter fra lokalt næringsliv. Det har i løpet av skoleåret vært presentasjon av fagskolen i klasser på videregående skole, på informasjonstavler. Skolen sender også brev til aktuelle elever til tidligere elver på Vg2. Fagskolen har også arrangert bedriftspresentasjon for elever i vgs der behovet for personell med fagskoleutdanning blir presisert. Vurdering av oppfyllelse av lover, forskrifter og standarder. Ledelsen mener at utdanningen oppfyller lover og forskrifter for utdanningstilbudet i petroleumsteknologi. Vurdering av undervisningspersonalets sammensetning og samlede kompetanse innenfor utdanningstilbudet i petroleumsteknologi: Tiltak for å heve kompetanse for de ansatte er beskrevet i kompetansematrisen. 40 Side73

74 Tiltak for å bedre undervisningskvalitet: Studenter fra utdanningstilbudet i petroleumsteknologi har lav måloppnåelse i realfag. For å forbedre studiekvaliteten besluttes det fra skoleåret 2013/2014 å legge fagene matematikk og fysikk legges over 2 semester for å øke modningsforståelsen Vurdering av utdanningstilbudet i helsefag, psykisk helsearbeid Skolen har utdanning innen helsefag. Utdanningen gjennomføres som deltidsstudier over 2.år, og pr var det 36 studenter på studiet. Fagskoleutdanningene innen helse- og oppvekstfag går normalt som deltidsstudier over to år med omfang tilsvarende ett år som heltidsstudium. Alle som fullfører og består utdanningen, vil få vitnemål. Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag (NUFHO) ble etablert i Den generelle delen, som er felles for alle planene, er utarbeidet av NUFHO. Ifølge utvalgets mandat skal NUFHO være ansvarlig for framtidige revisjoner og eventuelle nye nasjonale planer. Planene skal sikre at utdanningene nivåmessig er i overensstemmelse med tilsvarende utdanninger internasjonalt. Skolen har fått følgende tilbakemeldinger på utdanningstilbud i helsefag 2012/2013: Studenter: Kartlegging av markedsføringstiltak: Studenter: Evaluering av klasse og skolemiljø Faglærers vurdering av utdanningstilbud Sensorers vurdering Eksterne interessers vurdering Helsefag 1.år: 13 respondenter Helsefag 1.år: 14 respondenter Helsefag 1.år: 13 respondenter Helsefag 1.år: 14 respondenter 3 respondenter 0 respondenter 4 respondenter Er utdanningstilbudet i helsefag, psykisk helsearbeid relevant for samfunnet og arbeidslivet? Påstand: Utdanningstilbudet gir relevant opplæring for lokalt næringsliv. Påstanden vurderes i: Faglærers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 3. Sensorers vurdering av utdanningstilbudet-ikke besvart 41 Side74

75 Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet. Sendt 57 respondenter, 4 besvart. Spørsmål 5 Resultat: Faglærers vurdering. Fra «Faglærers vurdering av utdanningstilbudet» Eksterne interessers vurdering Fra «Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet» Ledelsens vurdering: Faglærers vurdering konkluderer med at vårt tilbud i helsefag er relevant for samfunn og næringsliv. 25% av eksterne interesser vet ikke om tilbudet er relevant for næringslivet Ledelsens har den oppfatning at utdanningstilbudet i helsefag er relevant for lokalt næringsliv, men eksterne interesser/kommuner kjenner tilbudet og innhold i tilbudet for dårlig. Forslag til tiltak: Skolen etablerer en årlig fagskolekonferanse innen helsefag med deltakere fra Nordmøre og Romsdal. Vurdering av det faglige innholdet for utdanningstilbudet i helsefag Påstand: Læreplanene som benyttes inneholder de aktuelle fag som er nødvendig for å tilby et godt undervisningstilbud: Påstanden vurderes i: Faglærers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 4 Sensorers vurdering av utdanningstilbudet-ikke besvart Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 6 Faglærers vurdering. Fra «Faglærers vurdering av utdanningstilbudet» Eksterne interessers vurdering Fra «Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet» 42 Side75

76 Påstand: Det enkelte fag inneholder tema som er aktuelle for næringslivet. Påstanden vurderes i: Faglærers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 5. Sensorers vurdering av utdanningstilbudet-ikke besvart Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 7 Faglærers vurdering. Fra «Faglærers vurdering av utdanningstilbudet» Eksterne interessers vurdering Fra «Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet» Ledelsens vurdering: Faglærers vurdering konkluderer med at læreplanene inneholder de aktuelle fag som er nødvendig for å tilby et undervisningstilbud(gjennomsnitt 5). De eksterne interesser kjenner tilbudet for dårlig og 75% vet ikke innholdet i det enkelte fag. Det vises til tiltak ovenfor. Vurdering av samarbeid med næringsliv for utdanningstilbudet i helsefag Merknad: Skolen har inngått samarbeidsavtale med 11 kommuner/enheter og helseforetak. Påstand: Skolen har et tett samarbeid med næringslivet. Påstanden vurderes i : Faglærers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 10 Hospitering har vært tema å avdelingsmøte, og faglærer har vært oppfordret til å ta initiativ til hospitering. Faglærere har derfor fått spørsmål om de har ønsket å benytte seg av hospiteringstilbud. 43 Side76

77 Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål 10 Resultat: Faglærers vurdering. Fra «Faglærers vurdering av utdanningstilbudet» Eksterne interessers vurdering Fra «Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet» Ledelsens vurdering av samarbeidet mellom næringslivet for utdanningstilbudet i helsefag: Det fremkommer at eksterne interesser kjenner lite til tilbudet om fagskoleutdanning. Det må jobbes bevist for å gjøre lokalt næringsliv mer kjent med vårt utdanningstilbud. Skolen bruker eksterne foredragsholdere i flere av sine moduler. Vurdering av markedsføring og gjennomførte tiltak: Påstand: Utdanningen er markedsført og synlig i lokalmiljøet. Faglærers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 9 Faglærere har også vurdert ny hjemmeside som har vært et av våre tiltak for å bedre markedsføringen. I tillegg bes faglærere komme med tilbakemelding om de selv bruker hjemmesiden for markedsføring av fagskoletilbudene. Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet, spørsmål nr 9 Resultat: Studenter: Kartlegging av markedsføringstiltak. Faglærers vurdering. Fra «Faglærers vurdering av utdanningstilbudet» Eksterne interessers vurdering Fra «Eksterne interessers vurdering av utdanningstilbudet» 44 Side77

78 Ledelsens vurdering: Faglærere og eksterne interesser er enig i at utdanningstilbudet er for dårlig markedsført og synlig i næringslivet. Det ble laget egen plan for å markedsføre tilbudet i Møre og Romsdal. Det ble utarbeidet utført av ledelse og lærere ved studiet. Det må jobbes mer med skolens hjemmeside med eksempelvis klassebilder og intervju. 33,3% faglærer bruker selv hjemmesiden for å markedsføre våre fagskoletiltak. Denne prosenten bør økes Studentenes kartlegging av markedsføringstiltak viser at annonse nettsiden annonse i lokalavisen Tidens krav, informasjon fra tidligere studenter, hjemmesiden for skolen og informasjon fra eget arbeidssted har vært de mest aktuelle for dem. For helsefag har informasjon til arbeidssted lykkes bedre enn for øvrige utdanningstilbud. Det bør derfor fortsettes med denne satsningen i helsefag. Annonser i andre lokalaviser, fylkeskommunale og nasjonale tidsskrift har ikke gitt respons. Vurdering av klasse og skolemiljøet for helsefag. Klasse og skolemiljø har vært vurdert i egen kartlegging» Evaluering av klasse og skolemiljø» Spørsmål: 45 Side78

79 Hvordan trives du på skolen Hvordan er samarbeidsklima i klassen Alt sett under ett, i hvor stor grad er du fornøyd eller misfornøyd med denne skolen? Det benyttes en sekspunktskala på evalueringer der 1 er svært dårlig og 6 er svært bra. Helsefag 1 år. Resultat av klassemiljø skal tas opp i klasse av kontaktlærer. Det skal lages forslag til tiltak der dette er nødvendig. Det ble også utarbeidet rapport for helsefag 2.år Ledelsens vurdering av klassemiljø for helsefag Klassemiljø i klassene oppfattes som godt. Forslag til nye tiltak, innspill og kommentarer: Fra faglærers vurdering: Fra eksterne interessers vurdering: 46 Side79

80 Ledelsens vurdering av forslag: Det henvises til forslag til tiltakene ovenfor. Vurdering av oppfyllelse av lover, forskrifter og standarder: Ledelsen mener at utdanningen oppfyller lover og forskrifter for utdanningstilbudet i helsefag. Vurdering av undervisningspersonalets sammensetning og samlede kompetanse innenfor utdanningstilbudet i helsefag: Tiltak for å heve kompetanse for de ansatte er beskrevet i kompetansematrisen. For helsefag har vi en faglærer som mangler pedagogisk praktisk utdannelse. Opplæring vil starte høsten Tiltak for å bedre undervisningskvalitet for helsefag: Tilbakemelding fra fagpersonell viser at det er behov for innkjøp av digitale tavler for å muliggjøre lagring av materiell og utskrift av presentasjoner fra tavle. For å forbedre læringsmiljøkvaliteten besluttes innkjøp av digitale tavler på investeringsplan for skoleåret 2013/2014. Digitale tavler kombinert med ny forelesningspult vil også bedre de ergonomiske forholdene for faglærere, noe som har vært etterlyst. Vurdering av undervisning og velferdslokaler. Skolen er godkjent av kommunelege etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, , se vedlegg. Lokalitetene for fagskolen er universelt utformet. Lokalene for fagskolen ble renovert for om lag 3 år siden. Lokaler ble da utformet etter gjeldene forskrifter. Kantine: Studentevalueringer viste sist skoleår at studentene synes det var dyrt i skolens kantine. Kantina har innført gratis frokost og billige alternativ lunsj. Faglærers evaluering har vært benyttet for å vurdere effekten av de tiltakene som ble satt inn. Kjemi /prosess: Dekksoffiser: 47 Side80

81 Helsefag: Petroleumsteknologi: I tillegg har det vært innført sunnere alternativer i kantine med eksempelvis salatbar samt salg av økologiske matvarer. Ledelsens vurdering av effekt av tiltak: Faglærere synes ente tiltakene har vært tilfredsstillende eller vet ikke. Det har blitt innført rimelige og sunnere alternativer i kantina. Tiltakene har blitt videreført skoleåret 2013/2014. Dette har imidlertid ført til økonomisk underskudd for kantina. Tiltakene vurderes på nytt av ledelsen. Miljøfokus. Arbeidsmiljø Sertifisering som Miljøfyrtårn: Skolen jobber systematisk for å bli sertifisert som Miljøfyrtårn, og har skoleåret 2012/2013 gjennomført en rekke miljøtiltak som eksempelvis lyssensorer i klasserom, økt bruk av den digitale læringsplattformen Fronter, økt fokus på kildesortering, valg av miljøsertifiserte leverandører m.m. Skolen satser på å bli sertifisert som Miljøfyrtårn skoleåret 2013/2014. Skolen har et svært aktivt AMU som deltar i skolens systematiske HMS arbeid. Inneklima: Sist skoleår fikk inneklima mye negativ tilbakemelding tross i nylig ombygging. Det ble gjennomført tiltak for å bedre inneklima. 48 Side81

82 Leverandører har vært å regulert anlegget, og driftspersonalet har vært å justert klimaanlegg i de klasser som har meldt dette. I tillegg skulle alle faglærere sette fokus på utlufting i friminutt. Alle rom har nå automatisk overvåkning av inneklima. Faglærers evaluering har vært benyttet for å vurdere effekten av de tiltakene som ble satt inn. Resultat: Kjemi /prosess: Dekksoffiser: Helsefag: Petroleumsteknologi: Ledelsens vurdering av effekt av tiltak: Inneklima er fortsatt et diskusjonstema i klassene, og resultatet fra evalueringene viser at deet fortsatt er for dårlig luft i enkelte rom. Neste skoleår skal det gjennomføres en kartlegging av inneklima i alle klasser for å se nærmere på problemet for det enkelte rom. Ergonomisk tilpassede stoler Ergonomisk tilpassing: Fagskolen har mottatt klage på stoler sist skoleår, og har kjøpt inn nye stoler til 2.års studenter. Faglærers evaluering har vært benyttet for å vurdere om nye stoler er godt nok for å kunne kjøpe inn disse til alle klasser. Kjemi /prosess: Dekksoffiser: 49 Side82

83 Helsefag: Petroleumsteknologi: Avdelingsleder foreslår å prioritere innkjøpe av tilsvarende stoler for neste skoleår. Andre tiltak: Set ble skoleåret 2012/2013 kjøpt inn hjertestarter og gitt opplæring i førstehjelp for alle faglærere via bedriftshelsetjenesten. Skolen jobber sammen med politi for å utarbeide gode beredskapsrutiner. Beredskapsrutinene for brann og kart over oppmøtesteder ble oppdatert. Det settes fokus på jevnlig brannøvelser for studentene. Vurdering av kvantitative indikatorer Gjennomstrømning: Kvalitetsplan for fagskolene i Møre og Romsdal: Studiestadene skal årleg utarbeide statistikk som syner gjennomføring for kvart studium. Skolens mål: 80% av studentene pr.1.10 hvert år skal gå opp til eksamen. Utdanningstilbud Resultat Kjemi/prosess 80 Dekksoffiser 94 Maskinoffiser 94 Petroleumsteknologi 62 Helsefag 92 Ledelsens vurdering: Resultatet er tilfredsstillende for alle utdanningstilbud med unntak av petroleumsteknologi. Tiltak må settes i drift, eks med realfag som beskrevet ovenfor. Studenter i relevant arbeid: 50 Side83

84 Kvalitetsplan for fagskolene i Møre og Romsdal: Kandidatundersøkelse av to utvalgte studium skal vise at minst 90% skal være i jobb etter 6 mnd fullført studium. Utdanningstilbud Helsefag Resultat 87,5 er i relevant arbeid 12,5% ( 1 person) har tidligere vært i relevant arbeid etter skoleslutt, men er pr dato ikke i en slik arbeids-situasjon. Skipsoffiser ledelsesnivå 89% 11% ( 1 person) har omsorgsoppgaver for familien. Ledelsens vurdering av resultat: Resultatet er tilfredsstillende Kartlegging ble gjennomført pr telefon, og tidligere studenter har ikke vurdert utdanningens relevans i forhold til sitt arbeid. Eksamensresultat: Skolens mål: minst 80% av studenter skal ha karakter E eller bedre Resultat: 94% Ledelsens vurdering av resultat: Resultatet er tilfredsstillende Oppsummering: De kvantitative mål for skoleåret ble nådd. DBH statistikk for fagskolene og strategiplan vil gi bedre føringer for kvantitative mål neste skoleår. Informasjonshefte til studenter ble i år levert på nett og studenter signerte etter 2-3 uker at de har lest og akseptert skolens regleverk. Hospitantordninger ved skolen må videreføres. Samarbeid skole-næringsliv må fortsatt være fast tema på lærerteam for de ulike studieretningene. Ny investeringsplan er vedtatt av fagskolestyret. Studenter er i nyoppussede lokaliteter med ny ventilasjon. På tross av dette oppfattes inneklima fremdeles som et problem. Det skal gjennomføres inneklimakartlegginger i de enkelte rom. Satse spesielt på kompetanseheving på vurdering hos pedagogisk personell, og å forbedre hjelpemidler til pedagogisk personell. Flere lærere på pedagogisk kurs i Gjennomføre skolevandring (ledelsen ut i klasserommet). Vurdering som emne på felles samlinger ved skolestart Bedre samhandling med studenter, informasjon om tiltak og etablere sosiale ordninger, som felles treningstider for alle studenter, studentfrokost ble innført og rimelig lunch til studenter i kantine. Få frem nye forslag studentmiljø for fagskolen. Minst fire møter i studentråd gjennom skoleåret. 51 Side84

85 Side85 52

86 Antall Faglærers vurdering. Høsten Kjemi og prosesslinje :57 Faglærers vurdering. Høsten Kjemi og prosesslinje Faglærers vurdering av utdanningstilbud og kvantitative indikatorer. Høsten For å kartlegge styrker og svakheter ved utdanningstilbudet ved Fagskolen i Kristiansund, ønsker vi å gjennomføre en evaluering blant våre egne faglærere. Vi skal nå evaluere skoleåret 2012/2013. I tillegg ønsker vi å vurdere de tiltak(kvantitative indikatorer) som har blitt gjennomført. Vi ønsker at faglærere vurderer de utdanningstilbud de underviste i skoleåret 2012/2013. Det gjennomføres en evaluering pr utdanningstilbud. Vi håper derfor at du har anledning til å besvare spørsmålene nedenfor. På grunnlag av den informasjonen som disse evalueringene vil frembringer, skal ledelsen årlig foreta en overordnet vurdering av kvaliteten for utdanningstilbudet(ene) og gi en kortfattet skriftlig fremstilling (årsrapport) av denne for styret. Årsrapporten skal oppsummere og analysere den informasjon systemet frembringer og bør inneholde forslag til tiltak for å utvikle kvaliteten, slik at det i påfølgende år kan gjøres rede for de tiltak som er gjennomført. NOKUT kan be om kopi av fremstillingen. Det tar omlag 5-10 minutter å besvare undersøkelsen. Du vil få din egen besvarelse på mail når evalueringen er gjennomført. Skala i Questback: Evalueringene er i hovedsak utarbeidet som påstander man tar stilling til ved hjelp av en sekspunktsskala der 1 betyr svært uenig og 6 betyr svært enig. I tillegg har vi hatt betegnelsen -1 som betyr: vet ikke 2. Denne evaluering gjelder følgende utdanningstilbud Maritime fag.dekksoffi ser Maritime fag.maskinoffi ser 0 0 Kjemi og prosesslinje. Petroleumsteknologi. Helsefag.Psykisk helsearbeid Navn Antall Maritime fag. Dekksoffiser 0 Maritime fag. Maskinoffiser 0 Kjemi og prosesslinje. 3 Petroleumsteknologi. 0 Helsefag. Psykisk helsearbeid 0 N 3 Side86

87 Prosent Faglærers vurdering. Høsten Kjemi og prosesslinje :57 Nedenfor kommer en del påstander om utdanningstilbudet ved Fagskolen i Kristiansund. Min oppfatning av utdanningstilbudet ved fagskolen i Kristiansund der 1 er svært uenig og 6 er svært enig 3. Utdanningstilbudet gir relevant opplæring for lokalt næringsliv 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 33.3% 33.3% 33.3% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 1. Svært uenig Svært enig Vet ikke Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Utdanningstilbudet gir relevant opplæring for lokalt næringsliv 3 4,67 1,25 5,00 Navn Prosent 1. Svært uenig. 0,0% 2. 0,0% 3. 33,3% 4. 0,0% 5. 33,3% 6. Svært enig 33,3% Vet ikke 0,0% N 3 Side87

88 Prosent Faglærers vurdering. Høsten Kjemi og prosesslinje :57 4. Læreplanene som benyttes inneholder de aktuelle fag som er nødvendig for å tilby et godt undervisningstilbud.( maritim-nye læreplaner) 100% 90% 80% 70% 60% 50% 66.7% 40% 30% 33.3% 20% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 1. Svært uenig Svært enig Vet ikke Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Læreplanene som benyttes inneholder de aktuelle fag som er nødvendig for å tilby et godt undervisningstilbud.( maritim-nye læreplaner) 3 4,67 0,94 4,00 Navn Prosent 1. Svært uenig. 0,0% 2. 0,0% 3. 0,0% 4. 66,7% 5. 0,0% 6. Svært enig 33,3% Vet ikke 0,0% N 3 Side88

89 Prosent Prosent Faglærers vurdering. Høsten Kjemi og prosesslinje :57 5. Det enkelte faget inneholder tema som er aktuelle for næringslivet. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 66.7% 40% 30% 33.3% 20% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 1. Svært uenig Svært enig Vet ikke 0.0% Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Det enkelte faget inneholder tema som er aktuelle for næringslivet. 3 5,33 0,47 5,00 Navn Prosent 1. Svært uenig. 0,0% 2. 0,0% 3. 0,0% 4. 0,0% 5. 66,7% 6. Svært enig 33,3% Vet ikke 0,0% N 3 6. Skolen har relevant utstyr for å tilby utdanningen. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 33.3% 33.3% 33.3% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% 1. Svært uenig Svært enig Vet ikke 0.0% Side89

90 Prosent Faglærers vurdering. Høsten Kjemi og prosesslinje :57 Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Skolen har relevant utstyr for å tilby utdanningen. 3 4,50 0,50 5,00 Navn Prosent 1. Svært uenig. 0,0% 2. 0,0% 3. 0,0% 4. 33,3% 5. 33,3% 6. Svært enig 0,0% Vet ikke 33,3% N 3 7. Skolen har ansatte med relevant utdanning og relevant praksis 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 33.3% 33.3% 33.3% 20% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% 1. Svært uenig Svært enig Vet ikke 0.0% Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Skolen har ansatte med relevant utdanning og relevant praksis 3 5,00 0,82 5,00 Navn Prosent 1. Svært uenig. 0,0% 2. 0,0% 3. 0,0% 4. 33,3% 5. 33,3% 6. Svært enig 33,3% Vet ikke 0,0% N 3 Side90

91 Prosent Prosent Faglærers vurdering. Høsten Kjemi og prosesslinje :57 8. Skolen har relevante fasiliteter 100% 100.0% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 1. Svært uenig Svært enig Vet ikke Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Skolen har relevante fasiliteter 3 5,00 0,00 5,00 Navn Prosent 1. Svært uenig. 0,0% 2. 0,0% 3. 0,0% 4. 0,0% ,0% 6. Svært enig 0,0% Vet ikke 0,0% N 3 9. Utdanningen er markedsført og synlig i lokalmiljøet. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 33.3% 33.3% 33.3% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 1. Svært uenig Svært enig Vet ikke Side91

92 Prosent Faglærers vurdering. Høsten Kjemi og prosesslinje :57 Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Utdanningen er markedsført og synlig i lokalmiljøet. 3 4,33 1,25 4,00 Navn Prosent 1. Svært uenig. 0,0% 2. 0,0% 3. 33,3% 4. 33,3% 5. 0,0% 6. Svært enig 33,3% Vet ikke 0,0% N Skolen har et tett samarbeid med næringslivet 100% 90% 80% 70% 60% 50% 66.7% 40% 30% 33.3% 20% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 1. Svært uenig Svært enig Vet ikke Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Skolen har et tett samarbeid med næringslivet 3 4,67 0,47 5,00 Navn Prosent 1. Svært uenig. 0,0% 2. 0,0% 3. 0,0% 4. 33,3% 5. 66,7% 6. Svært enig 0,0% Vet ikke 0,0% N 3 Side92

93 Prosent Prosent Faglærers vurdering. Høsten Kjemi og prosesslinje : Utdanningen er godt organisert på klassenivå 100% 90% 80% 70% 60% 50% 66.7% 40% 30% 33.3% 20% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 1. Svært uenig Svært enig Vet ikke 0.0% Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Utdanningen er godt organisert på klassenivå 3 5,67 0,47 6,00 Navn Prosent 1. Svært uenig. 0,0% 2. 0,0% 3. 0,0% 4. 0,0% 5. 33,3% 6. Svært enig 66,7% Vet ikke 0,0% N Utdanningen er godt organisert på skolenivå 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 33.3% 33.3% 33.3% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 1. Svært uenig Svært enig Vet ikke Side93

94 Prosent Faglærers vurdering. Høsten Kjemi og prosesslinje :57 Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Utdanningen er godt organisert på skolenivå 3 4,33 1,25 4,00 Navn Prosent 1. Svært uenig. 0,0% 2. 0,0% 3. 33,3% 4. 33,3% 5. 0,0% 6. Svært enig 33,3% Vet ikke 0,0% N Utdanningen har en god nasjonal struktur, og følges opp nasjonalt. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 66.7% 40% 30% 33.3% 20% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 1. Svært uenig Svært enig Vet ikke Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Utdanningen har en god nasjonal struktur, og følges opp nasjonalt. 3 4,67 0,94 4,00 Navn Prosent 1. Svært uenig. 0,0% 2. 0,0% 3. 0,0% 4. 66,7% 5. 0,0% 6. Svært enig 33,3% Vet ikke 0,0% N 3 Side94

95 Prosent Faglærers vurdering. Høsten Kjemi og prosesslinje : Begrunn gjerne svarene ovenfor. Kom med kommentarer og innspill Maskinlinje bør vurderes oppstart igjen da lokalt næringsliv trenger linja. 15. Vurdering av tiltak Oppfølging fra studentevalueringer. Studentevalueringer viste sist skoleår at studentene synes det var dyrt i skolens kantine. Kantina har innført billige alternativ til frokost og lunsj. Evalueringene viste også at studentene ikke var fornøyd med skolens inneklima. Leverandører har vært å regulert anlegget, og driftspersonalet har vært å justert klimaanlegg i de klasser som har meldt dette. I tillegg skulle alle faglærere sette fokus på utlufting i friminutt. Alle rom har nå automatisk overvåkning av inneklima. Ergonomisk tilpassing: Fagskolen har mottatt klage på stoler, og har til skolestart høsten 2013 prioritert nye stoler til 2.års studenter. Studentene har også fått eget spiserom med kjøleskap. 16. Synes du skolens tiltak i kantina har vært tilfredsstillende? 100% 100.0% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0.0% 0.0% Ja Nei Vet ikke Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Synes du skolens tiltak i kantina har vært tilfredsstillende? 3 1,00 0,00 1,00 Navn Prosent Ja 100,0% Nei 0,0% Vet ikke 0,0% N 3 Side95

96 Prosent Prosent Faglærers vurdering. Høsten Kjemi og prosesslinje : Synes du skolens tiltak vedr inneklima har vært tilfredsstillende? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 66.7% 40% 30% 33.3% 20% 10% 0% 0.0% Ja Nei Vet ikke Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Synes du skolens tiltak vedr inneklima har vært tilfredsstillende? 3 1,00 0,00 1,00 Navn Prosent Ja 66,7% Nei 0,0% Vet ikke 33,3% N Oppfatter du at de nye stolene er av så god kvalitet at vi kan satse på ytterligere investeringer av disse? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 66.7% 40% 30% 33.3% 20% 10% 0% 0.0% Ja Nei Vet ikke Side96

97 Faglærers vurdering. Høsten Kjemi og prosesslinje :57 Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Oppfatter du at de nye stolene er av så god kvalitet at vi kan satse på ytterligere investeringer av disse? 3 1,00 0,00 1,00 Navn Prosent Ja 33,3% Nei 0,0% Vet ikke 66,7% N Begrunn gjerne svarene ovenfor. Kom med innspill og kommentarer. 20. Vurdering av tiltak. Forslag til nye tiltak. Samarbeid om vurdering i hovedprosjekt Jeg og noen flere fra skolen har hospitert på Draugen plattformen til Shell. 2 klassen har vært på tur til Ormen lange (Shell). Dette året har jeg bl. a. benyttet store deler av min sommerferie til å jobbe med design av skip etter forespørsel fra Møre Maritime. Jeg synes det har vært berikende både for meg selv og mine studenter at jeg i perioder bidrar i næringslivet. Det holder meg oppdatert med hva som skjer og oppdatert på nye metoder for konstruksjon. Det er imidlertid 3år siden sist jeg hadde et slikt privat "oppdrag" og ser det som nyttig at det ikke blir like lenge til neste gang. Dette tiltaket er av privat karakter og ikke i regi av skolen, men bidrar uansett sterkt til å styrke studentenes læring. Skolens hjemmeside. Skolen har fått ny hjemmeside hvor fagskolen er profilert tydeligere. Synes du informasjonen som ligger på hjemmesiden er tilstrekkelig? Kom med innspill. 21. Vurdering av hjemmeside Synes hjemmesiden ble fin og innholdsrik Mye bra på hjemmesiden, men den har et par forbedringspotensial. Jeg mener at det burde være noen flere konkrete eksempler på jobbmuligheter etter fagskolen. Muligheter for etterutdanning osv. Det burde også være intervju med noen tidligere studenter, hvordan de opplevde fagskolen, erfaringer i studiet, hvor de jobber nå, fremtidsmuligheter osv. Den er blitt mye bedre og kan fortsatt videreutvikles. Side97

98 Prosent Faglærers vurdering. Høsten Kjemi og prosesslinje : Bruker du fagskolens hjemmeside aktivt for å markedsføre fagskoletilbudene? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 66.7% 40% 30% 33.3% 20% 10% 0% Ja Nei Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Bruker du fagskolens hjemmeside aktivt for å markedsføre fagskoletilbudene? 3 1,33 0,47 1,00 Navn Prosent Ja 66,7% Nei 33,3% N 3 Hospitering hos næringsliv skoleåret 2012/2013. Skolen har lagt til rette for hospitering hos næringslivet. Informasjon har vært gitt på avdelingsmøte. Har du benyttet deg at tilbudet skoleåret 2012/2013? Hvilke erfaringer har du eventuelt gjort i forbindelse med dette? 23. Mine erfaringer Jeg har desverre ikke hatt tid å benytte meg av tilbudet Jeg har benyttet meg av dette. (Shell, Draugen). Jeg har gode erfaringer med dette og følte at jeg lærte mye på hospiteringen! Jeg ønsker også å benytte meg av en hospiteringsordning i fremtiden, kanskje over en litt lengre periode slik at jeg lærer enda mer. Side98

99 Prosent Faglærers vurdering. Høsten Kjemi og prosesslinje : Har du dette skoleåret ønske om å benytte deg av skolens hospiteringstilbud? 100% 100.0% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0.0% 0.0% Ja Nei Vet ikke Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Har du dette skoleåret ønske om å benytte deg av skolens hospiteringstilbud? 2 0,00 0,00 0,00 Navn Prosent Ja 0,0% Nei 0,0% Vet ikke 100,0% N Har du andre kommentarer eller innspill til gjennomføringen eller tiltakene skoleåret 2012/2013? Side99

100 Antall Faglærers vurdering. Høsten Petroleumsteknologi :11 Faglærers vurdering. Høsten Petroleumsteknologi Faglærers vurdering av utdanningstilbud og kvantitative indikatorer. Høsten For å kartlegge styrker og svakheter ved utdanningstilbudet ved Fagskolen i Kristiansund, ønsker vi å gjennomføre en evaluering blant våre egne faglærere. Vi skal nå evaluere skoleåret 2012/2013. I tillegg ønsker vi å vurdere de tiltak(kvantitative indikatorer) som har blitt gjennomført. Vi ønsker at faglærere vurderer de utdanningstilbud de underviste i skoleåret 2012/2013. Det gjennomføres en evaluering pr utdanningstilbud. Vi håper derfor at du har anledning til å besvare spørsmålene nedenfor. På grunnlag av den informasjonen som disse evalueringene vil frembringer, skal ledelsen årlig foreta en overordnet vurdering av kvaliteten for utdanningstilbudet(ene) og gi en kortfattet skriftlig fremstilling (årsrapport) av denne for styret. Årsrapporten skal oppsummere og analysere den informasjon systemet frembringer og bør inneholde forslag til tiltak for å utvikle kvaliteten, slik at det i påfølgende år kan gjøres rede for de tiltak som er gjennomført. NOKUT kan be om kopi av fremstillingen. Det tar omlag 5-10 minutter å besvare undersøkelsen. Du vil få din egen besvarelse på mail når evalueringen er gjennomført. Skala i Questback: Evalueringene er i hovedsak utarbeidet som påstander man tar stilling til ved hjelp av en sekspunktsskala der 1 betyr svært uenig og 6 betyr svært enig. I tillegg har vi hatt betegnelsen -vet ikke 2. Denne evaluering gjelder følgende utdanningstilbud Maritime fag.dekksoffi ser Maritime fag.maskinoffi ser Kjemi og prosesslinje. Petroleumsteknologi. Helsefag.Psykisk helsearbeid 0 Navn Antall Maritime fag. Dekksoffiser 0 Maritime fag. Maskinoffiser 0 Kjemi og prosesslinje. 0 Petroleumsteknologi. 3 Helsefag. Psykisk helsearbeid 0 N 3 Side100

101 Prosent Faglærers vurdering. Høsten Petroleumsteknologi :11 Nedenfor kommer en del påstander om utdanningstilbudet ved Fagskolen i Kristiansund. Min oppfatning av utdanningstilbudet ved fagskolen i Kristiansund der 1 er svært uenig og 6 er svært enig 3. Utdanningstilbudet gir relevant opplæring for lokalt næringsliv 100% 100.0% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 1. Svært uenig Svært enig Vet ikke Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Utdanningstilbudet gir relevant opplæring for lokalt næringsliv 3 5,00 0,00 5,00 Navn Prosent 1. Svært uenig. 0,0% 2. 0,0% 3. 0,0% 4. 0,0% ,0% 6. Svært enig 0,0% Vet ikke 0,0% N 3 Side101

102 Prosent Faglærers vurdering. Høsten Petroleumsteknologi :11 4. Læreplanene som benyttes inneholder de aktuelle fag som er nødvendig for å tilby et godt undervisningstilbud.( maritim-nye læreplaner) 100% 90% 80% 70% 60% 50% 66.7% 40% 30% 33.3% 20% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 1. Svært uenig Svært enig Vet ikke Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Læreplanene som benyttes inneholder de aktuelle fag som er nødvendig for å tilby et godt undervisningstilbud.( maritim-nye læreplaner) 3 4,67 0,47 5,00 Navn Prosent 1. Svært uenig. 0,0% 2. 0,0% 3. 0,0% 4. 33,3% 5. 66,7% 6. Svært enig 0,0% Vet ikke 0,0% N 3 Side102

103 Prosent Prosent Faglærers vurdering. Høsten Petroleumsteknologi :11 5. Det enkelte faget inneholder tema som er aktuelle for næringslivet. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 66.7% 40% 30% 33.3% 20% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 1. Svært uenig Svært enig Vet ikke Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Det enkelte faget inneholder tema som er aktuelle for næringslivet. 3 4,67 0,47 5,00 Navn Prosent 1. Svært uenig. 0,0% 2. 0,0% 3. 0,0% 4. 33,3% 5. 66,7% 6. Svært enig 0,0% Vet ikke 0,0% N 3 6. Skolen har relevant utstyr for å tilby utdanningen. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 66.7% 40% 30% 33.3% 20% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 1. Svært uenig Svært enig Vet ikke Side103

104 Prosent Faglærers vurdering. Høsten Petroleumsteknologi :11 Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Skolen har relevant utstyr for å tilby utdanningen. 3 4,33 0,47 4,00 Navn Prosent 1. Svært uenig. 0,0% 2. 0,0% 3. 0,0% 4. 66,7% 5. 33,3% 6. Svært enig 0,0% Vet ikke 0,0% N 3 7. Skolen har ansatte med relevant utdanning og relevant praksis 100% 90% 80% 70% 60% 50% 66.7% 40% 30% 33.3% 20% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 1. Svært uenig Svært enig Vet ikke Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Skolen har ansatte med relevant utdanning og relevant praksis 3 4,33 0,47 4,00 Navn Prosent 1. Svært uenig. 0,0% 2. 0,0% 3. 0,0% 4. 66,7% 5. 33,3% 6. Svært enig 0,0% Vet ikke 0,0% N 3 Side104

105 Prosent Prosent Faglærers vurdering. Høsten Petroleumsteknologi :11 8. Skolen har relevante fasiliteter 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 33.3% 33.3% 33.3% 20% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 1. Svært uenig Svært enig Vet ikke Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Skolen har relevante fasiliteter 3 4,00 0,82 4,00 Navn Prosent 1. Svært uenig. 0,0% 2. 0,0% 3. 33,3% 4. 33,3% 5. 33,3% 6. Svært enig 0,0% Vet ikke 0,0% N 3 9. Utdanningen er markedsført og synlig i lokalmiljøet. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 66.7% 40% 30% 33.3% 20% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 1. Svært uenig Svært enig Vet ikke Side105

106 Prosent Faglærers vurdering. Høsten Petroleumsteknologi :11 Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Utdanningen er markedsført og synlig i lokalmiljøet. 3 4,33 0,47 4,00 Navn Prosent 1. Svært uenig. 0,0% 2. 0,0% 3. 0,0% 4. 66,7% 5. 33,3% 6. Svært enig 0,0% Vet ikke 0,0% N Skolen har et tett samarbeid med næringslivet 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 33.3% 33.3% 33.3% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 1. Svært uenig Svært enig Vet ikke Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Skolen har et tett samarbeid med næringslivet 3 3,50 0,50 4,00 Navn Prosent 1. Svært uenig. 0,0% 2. 0,0% 3. 33,3% 4. 33,3% 5. 0,0% 6. Svært enig 0,0% Vet ikke 33,3% N 3 Side106

107 Prosent Prosent Faglærers vurdering. Høsten Petroleumsteknologi : Utdanningen er godt organisert på klassenivå 100% 90% 80% 70% 60% 50% 66.7% 40% 30% 33.3% 20% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 1. Svært uenig Svært enig Vet ikke Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Utdanningen er godt organisert på klassenivå 3 4,33 0,47 4,00 Navn Prosent 1. Svært uenig. 0,0% 2. 0,0% 3. 0,0% 4. 66,7% 5. 33,3% 6. Svært enig 0,0% Vet ikke 0,0% N Utdanningen er godt organisert på skolenivå 100% 90% 80% 70% 60% 50% 66.7% 40% 30% 33.3% 20% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 1. Svært uenig Svært enig Vet ikke Side107

108 Prosent Faglærers vurdering. Høsten Petroleumsteknologi :11 Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Utdanningen er godt organisert på skolenivå 3 4,33 0,47 4,00 Navn Prosent 1. Svært uenig. 0,0% 2. 0,0% 3. 0,0% 4. 66,7% 5. 33,3% 6. Svært enig 0,0% Vet ikke 0,0% N Utdanningen har en god nasjonal struktur, og følges opp nasjonalt. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 66.7% 40% 30% 33.3% 20% 10% 0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 1. Svært uenig Svært enig Vet ikke Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Utdanningen har en god nasjonal struktur, og følges opp nasjonalt. 3 4,67 0,47 5,00 Navn Prosent 1. Svært uenig. 0,0% 2. 0,0% 3. 0,0% 4. 33,3% 5. 66,7% 6. Svært enig 0,0% Vet ikke 0,0% N 3 Side108

109 Prosent Faglærers vurdering. Høsten Petroleumsteknologi : Begrunn gjerne svarene ovenfor. Kom med kommentarer og innspill Oppfølging fra studentevalueringer. Studentevalueringer viste sist skoleår at studentene synes det var dyrt i skolens kantine. Kantina har innført billige alternativ til frokost og lunsj. Evalueringene viste også at studentene ikke var fornøyd med skolens inneklima. Leverandører har vært å regulert anlegget, og driftspersonalet har vært å justert klimaanlegg i de klasser som har meldt dette. I tillegg skulle alle faglærere sette fokus på utlufting i friminutt. Alle rom har nå automatisk overvåkning av inneklima. Ergonomisk tilpassing: Fagskolen har mottatt klage på stoler, og har til skolestart høsten 2013 prioritert nye stoler til 2.års studenter. Studentene har også fått eget spiserom med kjøleskap. 15. Vurdering av tiltak 16. Synes du skolens tiltak i kantina har vært tilfredsstillende? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 66.7% 40% 30% 33.3% 20% 10% 0% 0.0% Ja Nei Vet ikke Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Synes du skolens tiltak i kantina har vært tilfredsstillende? 3 1,00 0,00 1,00 Side109

110 Prosent Faglærers vurdering. Høsten Petroleumsteknologi :11 Navn Prosent Ja 66,7% Nei 0,0% Vet ikke 33,3% N Synes du skolens tiltak vedr inneklima har vært tilfredsstillende? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 66.7% 40% 30% 33.3% 20% 10% 0% 0.0% Ja Nei Vet ikke Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Synes du skolens tiltak vedr inneklima har vært tilfredsstillende? 3 1,00 0,00 1,00 Navn Prosent Ja 66,7% Nei 0,0% Vet ikke 33,3% N 3 Side110

111 Prosent Faglærers vurdering. Høsten Petroleumsteknologi : Oppfatter du at de nye stolene er av så god kvalitet at vi kan satse på ytterligere investeringer av disse? 100% 100.0% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0.0% 0.0% Ja Nei Vet ikke Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Oppfatter du at de nye stolene er av så god kvalitet at vi kan satse på ytterligere investeringer av disse? 3 0,00 0,00 0,00 Navn Prosent Ja 0,0% Nei 0,0% Vet ikke 100,0% N Begrunn gjerne svarene ovenfor. Kom med innspill og kommentarer. 20. Vurdering av tiltak. Forslag til nye tiltak. Skolens hjemmeside. Skolen har fått ny hjemmeside hvor fagskolen er profilert tydeligere. Synes du informasjonen som ligger på hjemmesiden er tilstrekkelig? Kom med innspill. 21. Vurdering av hjemmeside Meget bra. Side111

112 Prosent Faglærers vurdering. Høsten Petroleumsteknologi : Bruker du fagskolens hjemmeside aktivt for å markedsføre fagskoletilbudene? 100% 100.0% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0.0% Ja Nei Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Bruker du fagskolens hjemmeside aktivt for å markedsføre fagskoletilbudene? 3 2,00 0,00 2,00 Navn Prosent Ja 0,0% Nei 100,0% N 3 Hospitering hos næringsliv skoleåret 2012/2013. Skolen har lagt til rette for hospitering hos næringslivet. Informasjon har vært gitt på avdelingsmøte. Har du benyttet deg at tilbudet skoleåret 2012/2013? Hvilke erfaringer har du eventuelt gjort i forbindelse med dette? 23. Mine erfaringer Side112

113 Prosent Faglærers vurdering. Høsten Petroleumsteknologi : Har du dette skoleåret ønske om å benytte deg av skolens hospiteringstilbud? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 66.7% 40% 30% 33.3% 20% 10% 0% 0.0% Ja Nei Vet ikke Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Har du dette skoleåret ønske om å benytte deg av skolens hospiteringstilbud? 3 1,00 0,00 1,00 Navn Prosent Ja 66,7% Nei 0,0% Vet ikke 33,3% N Har du andre kommentarer eller innspill til gjennomføringen eller tiltakene skoleåret 2012/2013? Side113

114 NOKUT Postboks 1708 Vika 0121 OSLO Møre og Romsdal fylkeskommune Fagskolen i Ålesund Deres ref: Deres dato: Vår ref: Vår saksbehandler: Vår dato: 19211/2014/ A40/&34 ' Asbjørn Nesse, l Klargjøring av system for kvalitetssikring for Fagskolen i Møre og Romsdal Vi viser til brev av til Fagskolestyret i Møre og Romsdal, samt oppklarende telefonsamtale i februar. Møre og Romsdal fylkeskommune har valgt å lage en egen overordnet kvalitetsplan for fagskolene i Møre og Romsdal. Det kan oppfattes, eller misforståes slik at de to offentlige fagskolene ikke har egne kvalitetssikringssystem med egen KS-leder. Begge fagskolene, både Fagskolen i Kristiansund og Fagskolen i Ålesund, har eget kvalitetssikringssystem og KS-leder. For Fagskolen i Ålesund (FIALS) har vi hatt kvalitetssikringssystem helt tilbake til 2004, da det ble innført som pålegg fra Sjøfartsdirektoratet. FIALS utdanner både maritime skipsoffiserer og utdanninger innenfor elektro, bygg og TIP. Siden den gang har kvalitetssikringssystemet vært i en kontinuerlig forbedringsprosess. I dag benytter vi et eget fagrom i fronter hvor KS-håndboken med alle dokumenter er lagret og fortløpende oppdatert/revidert. Om ønskelig kan vi gi tilgang til kvalitetssikringsrommet i fronter. Dokumentet Generelt - Ledelsens ansvar er lagt ved for å vise: Skolens mål og forpliktelser Strategi Ledelsens gjennomgang Ansvar og myndighet Organisasjonsplan for Fagskolen i Ålesund For å dokumentere vår aktive bruk av kvalitetssikringssystemet har vi valgt å ta utgangspunkt i skoleåret 2012/2013 da det er det siste avsluttede skoleåret. Vi har valgt å legge ved følgende dokumenter: 2.00.G.01 Generelt - Ledelsens ansvar 3.07.P.01 Prosedyre - Utarbeiding av nye fagskoletilbud 6.04.F.10 Rapport lærers evaluering 6.04.F.08 Rapport sensors- og ekstern evaluering 6.04.F.03 Rapport klasse-/skolemiljø evaluering 6.04.F.05 Rapport sluttevaluering 6.04.F.11 Ledelsens oppsummering av evalueringer Referat fra ledelsens gjennomgang 2012/2013 vedlegg 1 vedlegg 2 vedlegg 3 vedlegg 4 vedlegg 5 vedlegg 6 vedlegg 7 vedlegg 8 Det er avdelingslederne sammen med rektor/daglig leder som går igjennom evalueringene og foreslår eventuelle tiltak. Vedlegg som inneholder navn på personer er anonymisert. Endring av studieplan Studieplaner er basert på nasjonalt godkjente planer som finnes på fagskolen.info. Endringer av studieplaner krever en ny godkjenning av den aktuelle studieplan i NOKUT. Det er fagskolestyret som er den formelle søker overfor NOKUT. Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side114

115 Side 2 Opprettelse av nye studieretninger Når det gjelder utarbeidelse av nye studieretninger ble denne prosedyren tatt ut av vårt KS-system da den overordnede kvalitetsplanen til Møre og Romsdal fylkeskommune inneholdt den prosedyren. Vi har valg å ta den inn igjen og den ligger vedlagt her som vedlegg 2. Registrerte avvik Det ble dette skoleåret registrert to godkjente avvik, begge relatert til klassemiljøet. Det ene var klage på bruk av egne private stoler som skjermet for sikten frem til tavle. Det andre var for stor «kjøkkenaktivitet». Begge sakene er avsluttet og tiltak gjennomført. Ledelsens gjennomgang Ledelsens gjennomgang utføres i juni hvert år. Grunnlaget for ledelsens gjennomgang av skolens kvalitetssikringssystem skal blant annet omfatte og gi informasjon om: Resultater fra revisjoner (interne og eksterne) Avvikssystemet og status for forebyggende og korrigerende tiltak Tilbakemeldinger fra studenter og ansatte ved skolen Kvalitetsmål og skolens kvalitetsplan Tiltak for oppfølging av ledelsens tidligere gjennomganger Endringer som kan innvirke på systemet for kvalitetsstyring Anbefalinger for forbedring Vurdere behovet for nye fagskoletilbud Vi håper disse opplysninger og vedlagte dokumentasjon bekrefter at vårt kvalitetssikringssystem er i aktivt bruk og ber om at det bekreftes at vårt kvalitetssikringssystem blir godkjent. Det kan for øvrig også infornneres om at vi får revisjon på kvalitetssikringssystemet fra Sjøfartsdirektoratet i begynnelsen av april dette år. Med hilsen A rektor urvd (/', Otto Blindheim Ass.rektor/avd.leder maritim sbj rn Nesse avd.leder ingeniørfag Kopi: Thorbjørn Myhre Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side115

116 VEDLEGG 1 - Generelt - Ledelsens ansvar Møre og Romsdal fylkeskommune Dok.id: 2.00.G.01 Generelt LEDELSENS ANSVAR Fa skolen i Ålesund Utgave: Opprettet: Skrevet av: Gjelder fra: Godkjent av: Side: In er Sfinnin Alf Furland 1 av SKOLENS M L OG FORPLIKTELSER Fagskolen i Ålesund vil: videreføre skolenes lange og gode tradisjoner. utvikle en felles pedagogisk plattform. utnytte den yrkeserfaring som studentene har. drive kontinuerlig faglig og pedagogisk utviklingsarbeid. samarbeide aktivt med næringslivet og andre utdanningsinstitusjoner. søke aktiv medvirkning i planiegging og utvikling for studenter og ansatte. sikre et forsvarlig arbeidsmiljø gjennom vårt HMS-system. sikre at all utdanning skjer etter de til enhver tid gjeldende lover og regler, herunder også STCW-konvensjonen. Fagskolen i Ålesund har definert og dokumentert skolens mål og forpliktelser gjennom en kvalitetsplan. Avdelingsleder har ansvaret for at kvalitetsplanen blir gjennomført. Ledelsen har ansvaret for at kvalitetspolitikken blir ivaretatt for å kunne oppnå definerte kvalitetsmål. Dessuten skal ledelsen: gi personalet informasjon og opplæring slik at de kan utføre sine arbeidsoppgaver tilfredsstillende. sørge for et godt samarbeid med skolens eksterne kontakter. Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side116

117 Dok.id: 2.00.G.01 Generelt LEDELSENS ANSVAR Fa skolen i Ålesund Utgave: Opprettet: Skrevet av: Gjelder fra: Godkjent av: Side: In er Slinnin Alf Furiand 2 av 6 Side STRATEGI Kvalitetssikringssystemet (KS-systemet) skal beskrive ledelsens og de ansattes ansvar, myndighet og plikter innenfor kvalitetssikring. Dette skal benyttes som et styringsverktøy for å' sikre at vår undervisning tilfredsstiller de mål vi har satt oss. Internkontrollsystemet er en del av skolens kvalitetssikringssystem. HMS-systemet skal sikre nødvendig kvalitet mht. helse, miljø og sikkerhetsforhold ved Fagskolen i Ålesund. Det er rektors erklærte krav at samtlige ansatte og andre som utfører oppdrag for Fagskolen i Ålesund skal etterieve vårt KSsystem og følge opp de intensjoner som er lagt til grunn for dette. Ansvar for kvalitet og sikring av denne er desentralisert og integrert i hvert ledd i organisasjonen i følge den enkeltes stillingsbeskrivelse. 2.3 LEDELSENS WENNOMGANG Rektor gjennomfører ledelsens gjennomgang sammen med KS-leder, assisterende rektor og avdelingsledere innen mai hvert år. Utfylt formular for ledelsens gjennomgang skal arkiveres og skal omfatte beslutninger og tiltak. Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side117

118 Side 5 Dok.id: Generelt LEDELSENS ANSVAR Fa skolen Ålesund Utgave: Opprettet: Skrevet av: Gjelder fra: Godkjent av: Side: In er Slinnin Alf Furland 3 av ANSVAR OG MYNDIGHET Fagskolen i Ålesund har utviklet og dokumentert en organisasjon med definerte ansvarsområder og kommunikasjonslinjer. Ansvar og myndighet er dokumentert i stillingsbeskrivelser i KS-systemet GENERELT LEDERANSVAR Samtlige ledere ved Fagskolen i Ålesund er ansvarlig for: at virksomheten innenfor sitt ansvarsområde er formålstjenlig organisert. at personellet innenfor sitt ansvarsomdde gis nødvendig og formålstjenlig opplæring og gis anledning til faglig utvikling. at KS-oppgaver er definert og at det er utarbeidet hensiktsmessige prosedyrer, beskrivelser og formularer. - å vurdere de enkelte fagområdenes utdanningskapasitet personalbehov. å følge opp alle rnål og tiltak som blir satt i gang i henhold til gjeldende Kvalitetsplan DE ADMINISTRATIVE FORHOLD RUNDT UTDANNINGSTILBUDET Det henvises til Lov om fagskoleutdanning, 3. Styret for fagskoleutdanning i Møre og Romsdal er fagskolens øverste ansvarlige styringsorgan. Fagskolestyret har rettigheter og plikter som følger av skoleeiers til enhver tids gjeldende retningslinjer og pålegg. Daglig ledelse Rektor ved fagskolen er administrativ og faglig leder for den daglige driften av utdanningen innenfor de retningslinjer og pålegg styret og skoleeier har gitt. I rektors fravær er assisterende rektor stedfortreder. Skolens ledelse består av rektor, assisterende rektor og avdelingsledere. Ledelsen kan delegere oppgaver innen daglig drift og kvalitetsarbeid, men ansvaret vil alltid ligge hos rektor. Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side118

119 Dok 2_00.G.01 Generelt LEDELSENS ANSVAR Fa skalen i Ålesund Utga : Opprettet: Skrevet av: Gjelder fra: Godkjent av: Side: Inaer Slinni 17.06A3 Alf Furland 4 av 6 Side ORGANISASJONSPLAN FAGSKOLEN I ALESUND Fagskolestyret Stab: Merkantil og bibliotek RektOr IKT-Ingenfor KS-leder Råd og utvalg Samfunnskontakt Ass.rektor Avd,leder Avd.leder Mantime rag Ingeniorfag Studieleder Studieleder Studieleder Studieleder Studieleder Studieleder Nautisk Skipsteknisk Allmenn Bygg & anlegg Elektro TIP Samlings- Samlings- Samlings- styrer styrer styrer RAdin Sim 1Rb F\rikk lah, Avd.ingenior Elektro lab. Pedagogisk personell Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side119

120 Side 7 Dok.id: 2.00.G.01 Utgave: 004 Opprettel: Skrevet av: Inaer Sknni Generelt LEDELSENS ANSVAR Glelder fra: Godkjent av: Alf Furland Fa skalen i Ålesurd Side: 5 av Funksjonsbeskrivelser Detaljerte stillingsbeskrivelser finnes i kapittel 2 i KS-systemet. KS-LEDER For å sikre at kvalitetssysternet og internkontrollsystemet blir forstått, tilpasset og holdt effektivt i organisasjonen har ledelsen delegert ansvar og myndighet til KS-lederen. Arbeidsoppgaver er beskrevet i stillingsbeskrivelsen. Resultat fra internkontroller og revisjoner r pporteres til rektor, avdetingsledere og studieledere. Slike revisjoner omfatter gjennomgåelse av internkontroller samt ansvar for at KS-systemet til enhver tid skal virke hensiktsmessig og effektivt. REFERANSER 2.01.P.01 Prosedyre LEDELSENS GJENNOMGANG 2.01.F.01 Formular SAKSLISTE LEDELSENS GiENNOMGANG 2.02.P.01 Prosedyre VURDERING AV MALOPPNÅELSE 2.02.F.01 Formular OPPFØLGING AV MÅLOPPNÅELSE Stillingsbeskrivelse REKTOR Stillingsbeskrivelse KVALITETSSIKRINGSLEDER Stiliingsbeskrivelse ASSISTERENDE REKTOR 2.00.S.04 Stillingsbeskrivelse MERKANTIL KONSULENT Stillingsbeskrivelse SEKRETÆR Stillingsbeskrivelse SAMFUNNSKONTAKT Stillingsbeskrivelse PEDAGOGISK IKT-LEDER Stillingsbeskrivelse AVDELINGSLEDER 2.00.S.09 Stillingsbeskrivelse STUDIELEDER Stillingsbeskrivelse KLASSESTYRER 2.00.S.11 Stillingsbeskrivelse FAGLÆRER Stillingsbeskrivelse SAMLINGSSTYRER Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side120

121 Side 8 Dok.id: 2.00.G.01 Generelt LEDELSENS ANSVAR Fa skolen i Alesund Utgave: Oppret:e:: Skrevet av: Gielder fra: Godkjent av: Side: in er Slinni Alf Furland 6 av Stillingsbeskrivelse KURSLEDER Stillingsbeskrivelse VAKTMESTER Stillingsbeskrivelse IKT-INGENIØR 2.00.S.16 Stillingsbeskrwelse BI BLIOTEKAR Stillingsbeskrivelse AVDELINGSINGENIOR (laboratorieingenior) Kvalitetsplan for Fagskolen i Ålesund, se Kvalitetssikringsromrnet i Fronter Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side121

122 Side 9 VEDLEGG 2 - Prosedyre - Utarbeiding av nye fagskoletilbud Dok.id: 3.07.P_01 Prosed re UTARBEIDING AV NYE FAGSKOLETILBUD Fa skolen 1Ålesund Utgave: Opprettet: Skrevet av: Gjelder fra: Godkjent av: Side: Inger Shnning Alf Furland 1 av 2 11! Hensikt Hensikten med denne prosedyren er 3 sikre at nye fagskoletilbud dekker alle læremål beskrevet i Nasjonal plan for toårig teknisk fagskoleutdanning og i tillegg STCW-konvensjonen og IMOs modellkurs for maritim fagretning. Omfang og definisjoner Prosedyren gjelder all utarbeiding av nye fagskoletilbud ved Fagskolen i Ålesund. Ansvar og myndighet Avdelingsleder er sammen med sekretariatet ved fyiket ansvarlig for at nye kurs ivaretar krav etter Nasjonal plan for toårig teknisk fagskoleutdanning og i tillegg STCW-konvensjonen og IMOs modellkurs for maritirn fagretning. Studieleder er ansvarlig for utarbeiding. Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side122

123 Side 10 Dok.ic: 107,P.01 Prosed re UTARBEIDING AV NYE FAGSKOLETILOUD Fa skolen i Ålesund Utgave: Opprettet: Skrevet av: Gjelder fra: Godkjent av: Siae: Inger Sitnning Alf Forland 2 av 2 Fremgangsmåte og beskrivelse Det er fagskolestyret som avgjør om og når det skal bli etablert nye fa skoletilbud. Prosessen skal følge disse rutiner: Studiestedet ved rektor melder inn behov for nye tilbud til sekretariatet eller styreleder. Sekretariatet legger frem sak for fagskolestyret om igangsetting av arbeidet med et nytt fagskoletilbod. Saken skal inneholde begrunnelse for et nytt tilbud ut fra behov i regionalt nærings- og arbeidsliv, og ei vurdering av undervisningskompetansen i forhold til tilbudet p lærestedet eller i samarbeid med andre aktører. Mulig finansiering av tilbudet skal vurderes i saken. Fagskolestyret gir utviklingsoppdraget til aktuelle studiesteder, som i samarbeid med sekretariatet arbeider frem en søknad om godkjenning til NOKUT. Søknaden blir lagt fram for godkjenning i fagskolestyret før innsending til NOKUT og det er fagskolestyret som skal stå som ansvarlig søker. Referanser 3.07.F.01 Formular MAL BESKRIVELSE AV STUDIE Lov om fagskoleutdanning: htt : all hl html System for kvalitetssikring: htt : no Norsk-utdannin Fa skole S stern-for-kvalitetssikrin Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side123

124 Side 11 VEDLEGG 3 - Rapport lærers evaluering Dok.id: 6.04.F.10 Forrnular RAPPORT LÆRERS EVALUERING Fa skolen Ålesund Utgave: Opprettet: Skrevet avz Gjelder fra; Godkjent av: Side; Inger Slinning Alf Furland 1 av 4 kr: Rapportør: Dato: Asb'ørn Nesse Denne rapporten er en oppsummering av lærers evaluering av undervisningstilbudet ved Fagskolen i Ålesund. Oppsummering av evalueringer skat skrives av avdelingsleder. Rapporten undertegnes av avdelingsleder og rektor etter at presentasjon og diskusjon i ledelsesmøte og fellesmøte for ansatte er gjennomført. Avdelingsleder fyller ut kolonne 2 etter møtene er avholdt. Rapporten leveres KS-leder for arkivering. Læreplanen: Forslag til endringer i forhold ti1 eksisterende opplegg: I liten grad I stor grad Antall: Emne aktuelle for næringslivet: Forslag til endringer i forhold til eksisterende o le I liten grad I stor grad Antall: Pensumlitteraturjutstyr: 1 liten grad I stor grad Forslag til endringer i forhold til eksisterende o le Antall: YUyldllresse. l'ustuuks DU// LdfS9dIUCII OUL1 MICSIMU ICICIUII. /U 10 1/ UU ICICIdICS. /U 10 1/ l/1 e-post: Side124

125 Dok.id; 6.04.F.10 Utgave: Opprettet: _ Skrevet av: Inyer Slinnin9 Formular RAPPORT LÆRERS EVALUERING Gjelder fra: Side 12 i Alesund Godkient av: Side: Alf Furland 2 av 4 Egen utdanning/praksis: Liten grad i Stor grad Forslag til endringer i forhold tit ' eksisterende o le Antall: arkedsføring:. Helt uenig i ( ett enig Forslag til endringer i forhoid til eksisterende o legg; Antall: Samarbeid med næringslivet: Helt uenig Helt enig Forslag til endringer i forhold til eksisterende o le Antall: Godt organisert på klasse - /skolenivå: Helt uenig i Helt enig Forslag til endringer i forhold til eksisterende o le Antall: Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Alesund Telefon: Telefaks: e-post: Side125

126 Side 13 Dok.io: 6.04.F.1.0 Fc)r mul;,r RAPPORT LÆRERS EVALUERING Fia~ri.Å!erici Utgave: Oppretlet: Skrevet av: Gjeider fra: Gu-ikjent av: S,de: I,! In -er Sinninc, l 2 Atf rulland 3 av 4 God struktur i forhold til nasjonale læreplaner: y Helt uenig Helt enig Forslag til endringer i forhold til eksisterende opp_le, Antall: Hvor foregår storstedekn'avdervisningen? Ingeniørfag Mar time fag Antall: Andre kornmentarer: Forslag til endringer i forhold til eksisterende o le Underviser ikke i næringsorienterte linjefag (ref sp. 2 og 4) undervisningen er fordelt på teoriundervisning klassevis og praktisk arbeid på simulator og reelutstyr. Det er en utfordring å skaffe oppdatert pensumlitteratur! Jeg ville gjerne fått levere to evalueringer da ulikhetene er så store mellom avdelingene. Min evaluering gjelder kun for maritime fag. Kan i enda større grad tilpasses lokale næringslivs behov og ønske Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side126

127 Side 14 Dok. d F.10 lh:gdvu. Opprettet: Formul3r RAPPORT LÆRERS EVAWERING Fa skolen i Ålesund_ Skrevet av: fra: Godk;ent av: S7de: _Inger Slinning Alf Furland 4 av 4 Avdelingsleder Rektor Referanser 6.04.F.09 Formular LJERERS EVALUERING Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side127

128 - - Side 15 VEDLEGG 4 - Rapport sensors- og ekstern evaluering Dok.kl: 6.04.F.08 Formular RAPPORT SENSOR OG EKSTERN EVALUERING Fa skolen IÅlesund Utgave: Opprettet: Skrevet av: Gjekler fra: Godkjent av: Skle: If er Shrmin Alf Furl".1 I av 6 Å Å r: Rapportør: Dato: Asb'ørn Nesse Denne rapporten er en oppsummering av sensor og ekstern evaluering av undervisningstilbudet ved Fagskolen i Ålesund. Oppsummering av evalueringer skal skrives av avdelingsleder. Rapporten undertegnes av avdelingsleder og rektor etter at presentasjon og diskusjon i ledelsesmøte og fellesmøte for ansatte er gjennomført. Avdelingsleder fyller ut kolonne 2 etter møtene er avholdt. Rapporten leveres KS-leder for arkivering. SENSOR Relevant kompetanie: Forslag til endringer I forh-old til eksisterende opplegg: I liten grad I stor grad Antall: Aktuelle emner i læreplanen: Forslag til endringer i forhold til eksisterende opplegg: I liten grad I stor grad Antall: Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side128

129 Side 16 Dok.Tri: r, 04 F.08 Formular RAPPORT SENSOR OG EKSTERN EVALUERING Fa skolen i Ålesund _ litgave. Opprettet: Skrevet av: Ofrldvr fra: Godkjent av: Side: er Alf Furland 2 av (") Emner aktuelle for næringslivet: Forslag ttl endringer I forhold til eksisterende opplegg: I liten grad I stor grad Antall: 2 i 7 6 Nasjonal struktur: Forslag til endringer i forhold til eksisterende opplegg: Liten grad i Star grad Antall: Det benyttes m loppnaelsesskjema? Forslag til endringer i forhold til eksisterende opplegg: Liten grad S or grad Antan: Andre kommentarer: Forslag til endringer i forhoid til eksisterende opplegg: Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side129

130 Side 17 ric.)...57.: 6.04.F.08 FoTrnularr RAPPORT SENSOR OG EKSTERN EVAi UrUNc Fagskolen i kesund Utgave: OtipreUct: 5krevei av: Gjelder frz>: Godkjent av; Sic.W: In t.r Slirming Alt Furland ' iv 6 1 respondent 1.(;)Mi 2E,2M 1 Sensor i M8 MAFOSS sensor M9 2M TIP sensor kontematte M3 1E sensor 2BA M sensor IBA M si:.-ilsor1ba.m I sensor marifim 1 sensor martim 134-F1 1 sensor marifim D4-F2 sensor rnaritim I sensor maritim 1 sensor maritim 1 sensor maritim I sensor maritim 1 sensor maritim Totalt 16 Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side130

131 Dok.id: 04.F.08 Fr2rinukir RAPPORT 5ENSOR OG EKSTERN EVALUERING Utrjave: Opprettet: Skrevet av: Gielder fra: Godkjent av: , n er SNnnin Alf Furland _., Side 18 i Ålesund Sice: 4 av 6 EKSTERNE INTERESSENTER Relevant kompetanse: Forslag til endringer i forhold til eksisterende o le 1 liten grad I I stor grad Antall: 2 Faglig påfy11:: I liten guad I stor grad Forslag til endringer i forhold til eksisterende o Antall: i 5 Relevant utstyr: I liten grad I stor grad Forslag til endringer i forhold til eksisterende o le Antall: 5 Godt nok markedsfort: Liten grad Stor arad Forslag til endringer i forhold ti1 eksisterende opplegg: Antall: Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Alesund Telefon: Telefaks: e-post: Side131

132 Dok_id: 6.04.F.08 _.. Opprottc.q: 001 1, rormular RAPPORT SENSOR OG EKSTERN EVALUERING Skrevet av: Gjelder Gr:dkjit In er Slinnin Alf Furland Side 19 Fig5kolen Alf!sund Side: 5 av 6 Samarbeid med næringslivet: Liten grad Stor grad Forslag til endringer i forhold til eksisterende o le Antall: 2 i 2 Andre kommentarer: Forslag til endringer i forhold til eksisterende o le Volstad Shipping AS: Fagskolen og Høgskolen i Ålesund bør kunne samarbeide mye tettere for tilsammen kunne dekke behovet for maritm utdannelse p en bedre måte enn de gjør i dag. Bravida AS: Når vi ansetter folk med denne bakgrunn s`å er dette inn mot saksbehandlerstillinger som f.eks prosjektledere og serviceledere. Vi foretrekker da fagskoleutdanning pga faglig erfaring. Dog er det et sterkt ønske at disse har fått et større/bedre faginnhold p økonomi og ledelse p skolen... liavyard Eidsnes Elektro AS K. A. Aurstad AS Opplæringskontoret i Hararn Volstad Shipping AS Hravida Norge AS Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side132

133 Side F.08 Formular RAPPORT SENSOR OG EKSTERN EVALUERING ra_tkoien Alesund Utgave: Opprettet: Skrevet av: Gjelder ff[s: Godkjent av: Side: In er Shnnin Alf Furland 6 av 6, 7 Avdelingsleder Rektor Referanser 6.04.F.09 Formular LÆRERS EVALUERING Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side133

134 Side 21 VEDLEGG 5 - Rapport klasse-/skolemiljøevaluering titgave: F.03 Opprettet: Skrevet av: I In er Slinnin Formular RAPPORT KLASSE-/SKOLEMILJOEVALLIERING Gjelder fra: Godkjent av: Alf Furland Fa skolen i Ålesund 5.de: 1 av 7 Klasse: Alle Rapportør: Asbjørn Nesse Dato: Denne rapporten er en oppsummering av studentenes klasse-/skolemiljoevaluering. Rapporten skal skrives av avdelingsleder og undertegnes av avdelingsleder og rektor etter at presentasjon og diskusjon i ledelsesmote og fellesmote for ansatte er gjennomfort. Rapporten leveres KS-leder for arkivering. 1. Får du god nok informasjon?: Forslag til endringer I forhold til eksisterende opplegg: I liten grad I stor grad Antall: I hvilke grad lykkes med tverrfaglighet? Forslag til endringer I forhold til eksisterende opplegg: I liten grad I stor grad Antall: Gode tilbakemeldinger? Forslag tii endringer i forhold til eksisterende opplegg: I liten grad I stor grad Antall: Skolen tilpasset individuelle behov?: Forslag til endringer I-f-t;rhold til eksisterende opplegg: Side134

135 Side 22 Dck.id: 6.04.F.03 Formular RAPPORT KLASSE- SKOLEMIUSEVALUERING Fagskolen i Ålesund Utgave: Opprettet: Skrevet av: Gjelder fra; Godkjent av: Side: In er Slinnin Alf Furland 2 av 7 I liten grad i I stor grad Antall: Skolen tilpasset dine behov-nå-r-clit gjelder utfordringer? Forslag til endringer 1forhold iirekiiiierende opplegg: I liten grad I stor grad I Antall: Skolen tilpasset dine behov når det gjelder relevans? Forslag til endringer I forhold til eksisterende opplegg: I liten grad I stor grad Antall: Skolen tilpasset ditt behov når det giliiiier nivå? Forslag til endringer i forhold til eksister-e-nde opplegg: I liten grad I stor grad Antall: Fornøyd med læringsmiljøet? Forslag til endringer 1forhold til eksisterende opp1egg: I liten grad I stor grad Antall: Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side135

136 Side 23 Dok.id: 6.04.F.03 Formular RAPPORT KLASSE-/SKOlt..MILJOEV UER1NG Utgave: Opprettet: SkrnvK av: Gjelder fra: Godkjent av : ,11 InGer Slrinir Alf Furland Fa s'<o'en i Ålesund orneyd med broken av IKT på skolen? Forslag til endringer i forhold til eksisterende opplegg: I liten grad I stor grad Antall: Forneyd med tokaliteter og utstyr Forslag til endringer i forhold til eksisterende opplegg: liten grad I stor grad Antall: Admin tilgjengelig og serviceorientert? Forslag til endringer i forhold til eksisterende opplegg: I liten grad I stor grad Antall: Er ledelsen tilgjengelig og lydhør? Forslag til endringer i forhold til eksisterende opplegg: I liten grad I 5tor grad Antall: bboteket tilfredsstillende? Forstag til endringer I forhold til eksisterende opplegg: I liten grad I stor grad Antall: Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side136

137 Side 24 Dok.id: 6.04,F.03 Forrnular RAPPORT KLASSE- SKOLEMILMEVALUERING Fa skolen i Ålesund Utgave: Opprettet: Skrevet av: Gjelder fra: Godkjent av: Side: In er Slinnin Alf Furland 4 av 7 14.Er renholdet tilfredsstillende? ForsIag til endringer i forhold til eksisterende opplegg: I liten grad I stor grad Antall: Kantinetilbudet tilfredsstillen-dei Forslag tll endringer I forhold til eksisterende opplegg: I liten grad stor grad Antall: Er parkeringstilbudet tilfredsstillende? orslag til endringer I forhold til eksisterende opplegg: I liten grad I stor grad Antall: Kommentarer: Flere darlic9e lærere som ikke kan a lære fra seg i det hele tatt... Heldig vis har andre lærere bedre kompetanse so vi avogtil kan fa tjangs til a sørre dem etter hjelp.! Virker ikke så den bortlæringseven til lærerene er vurdert men barre hvor mange år det har med erfaring innen ett spesifikt fag desverre. Kommunikasjonen kunne vore bedre til elevar. Dette gjeld informasjon om praktiske ting rundt eksamensgjennomføringar; f.eks. kva lokale, kva tid startar eksamen og når får man vite eksamensresultata. Det hende også at ein lærar ville ha undervisning samme dag som 3 dagars LØM-eksamen starta. Parkering = Helt på trynettillill Dårli med utstyr/komponentar releatert til fag (Maskinist fag) Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side137

138 Side 25 Ook.d: 6,04.F 03 Formular RAPpORT KI ASSF /SKOLEMILJOEVALUERING Fdjskolen i Ålesund UCgave. Opprettet: Skreve: av: Gjelder fra: Godkjent av: Sidel A 1 In er Slinnin Alf Furland 5 av 7 Synest at ting går for fort frem, og at det kunne vært brukt litt mer personlig utspørring om fremgang... Noen lærere må skrive mer på tavlen og vise mellomregningene.ikke bare oppgaven og fasitsvaret. Og man må kunne forvente at løsningsforslag som legges ut på Fronter er etterrettlige og ikke fulle av feil som det er i enkelte tilfeller... Parkeringa he vert ett mareritt, heldiris bedra det seg når de ikke er en arbeidsplass der nede lengre. Lærerene er for dårlig i bruk av FRONTER! Lærerene er for darlig til å lage framdriftsplan Kommunikasjonsproblemer med lærer, språkbarriere. Har gått 1 termin no, å synst opplegyet virker useriøst, hvor vi har lærere som ikke har hatt faget før. 1 lærer som aldri er der 1 lærer som ikke kan skikkelig norsk, a ikke engelsk heller 3 lærer som ikke kan faget sitt, å har ikke undervist i det faget Rett å slett for dårlig! Klaget på lærer til ingen nytte Vanskelig å korne seg inn og ut frå parkeringsplassen grunna "vill" parkering. Noe som er bra med skalen: ffillea De skal ha skryt for god undervisning. Noe som er dårlig med skalen: En stor egoisme og en dårlig holdning i ledelsen. Dette gjør hverdagen til en mistrivsel, ag er svært u-rnotiverende..)eg kommer absolutt ikke til å anbefale denne skolen videre. Meinar måten somme lærarar legger fram eit fag ag underviser på, er alt for dårleg, som gjer at elevane ikkje fr den opplæringa dei treng får å få tilstrekkeleg med kompetanse i faget. Synes skolen ikke tilfredstiller den standaren den burde. At informasjon mellom lærere og elever/klassen ikke kommer frem.. Seriøsiteten når problemer blir tatt opp er så latterlig dårlig, at jeg har rett og slett problemer med å ta skalen seriøst, har snakket med flere som synes det samme. At en så fin skole skal ha så mye problemer med ledelse å lærere viser bare til at noe burde jøres med det.. IKT "mannen' burde også vært lettere tilgjengelig. Er for mye som ikke fungerer her og spesielt med endel fag/faglærer... Ingen tro på at evalueringen har noen nytteverdi. Has snakket med ledelsen om diverse problem både i klassen o KS systemet. Ingen forbedringer/endringer/tilbakemeldinger, Skjer det noe i det hele tatt? Vi får tittelen "fagskoleingeniører" nar vi har bestått eksamen. Trodde ingeniører hadde bedre faglig innsikt enn det vi har fått så langt... Simulator på bro, der skulle vi ha hatt mer tid til å kunne kjøre, ilag med lærer Altfor langt å å til arkerin s lassen. Blir sliten. Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Alesund Telefon: Telefaks: e-post: Side138

139 Side 26 flok k1: 6.04.F.03 Formular. RAPPORT KLASSE- SKOLEMILIØEVALUERING, Fa skolen i Ålesund Utgave: Oppretk'et: Skrevet av: GMtler fra: Godkjent av: Side: _ In er Slinnin Alf Furland 6 av 7 Liker ikke fronter, alt for mange rom(lite orientert for studenter), virker som det blir brukt på forskjellig måte av alle lærere(på noen innleveringer kommer det opp øverst til venstre på "rnin side" med innlevering frist, på andre innleveringer må studenten lete gjennom flere rom for å finne fram til hvor det skal leveres og når vi trur vi har funnet rett, får studenten høre fra andre med studenter at de kan lese igjennom deres private innlevering). Nytenkning kantina e nokke høgt prisa får studenta, parkeringa e totalt kaos, undervisninga e br-, men der e mye som blir lite relevant får framtida me tanke på ka kursen blir videre. fått bra med tilbakemeldinger i norsk, matte, tegning og dokumentasjon, å fårsåvidt nokke i IKT. andre fag er tiangt tifra på det ntivået. vti har og nå fått en lærer som fører 2tirner fravær om folk som kommer langeveis ifra kommer 5-10min fårseint til time. De e ikkje holdbart!!l utrolig vanskelig system dere har for å få bruke printerne.. når vi har logget på nettet er vi jo logget på. merkelig at vi må logge på en printer i tillegg.. ellers synes jeg alle lærere og alle andre som jobber ved fagskolen er veldtig hyggelige og irnøtekommende. selv om noen i ledelesen ikke er like lydhøre for innspill som folk ellers på skolen.. Parkeringstilhøva rundt skolen er DÅRLIG. Dette må det gjøres noe med. Avdelingsledere Rektor Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side139

140 Side27 Dok.id: 6.04.F.03 Utgave: Opprertet: Skrevet av: In er Slinrgn Formular RAPPORT KLASSE- SKOLEMILJOEVALUERING Gjelder Fra: Godkjent av: Alf Furldnd Fa skolen i Ålesund Side: 7 au 7 Referanser 6.04.F.02 Formular KLASSE-/SKOLEMILJØEVALUERING Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side140

141 Side 28 VEDLEGG 6 Rapport sluttevaluering Dok F- 0*, Fa,fnakir RAPPOR: SLUTTLVALUERING Dtgave: Opnrertet: Skrevet av: Gjeldr fra: In l't D Godkjent av: Alf Furia id F skoltn1 je: I av Studieretning: Avgangsår: Dato: In eniørfa + maritime fa Denne rapporten er en oppsummering av tidligere studenters sluttevaluering. Oppsurnmering av innsendte evalueringer skal skrives av sekretær og ieveres avdelingsleder. Rapporten undertegnes av avdelingsleder og rektor etter at presentasjon og diskusjon i ledelsesmøte og fellesmote for ansatte er gjennomfort. Avdelingsleder fyller ut kolonne 2 etter møtene er avholdt. Rapporten leveres KS-leder for arkivering. Fordeling ingeniorfag/maritime fag Ingeniørfag Maritime fag Antall: Fordeling utfylte evalueringer: Menn: 46 1Kvinner: rsaken til denne skjeve responsen kan være at de på maritim er p sjøen og ikke like enkelt har tilgang til sin epost/internett. Undersøkelsen blir kjørt ut begynnelsen av februar og stenger,_begynnelsen_ av mars. ' Forslag til endringer i forhold til eksisterende opplegg: 25 år eller yngre: r: år: 4 46 år eller eldre: 2 9 Bygg og anlegg 16 Elektro 9 TIP 8 Nautisk 5 Skipsteknisk Totalt utfylte evaluerin er: 47 av 125 Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Alesund Telefon: e-post: Telefaks: Side141

142 Side 29 Dokid: 6.04.F.05 Utgave: Op-prettet: Skrevet av: In.ger SI.nnhg Furmuldr RAPPORT SLIMEVALUERING G;elder fra: 01.08_12 Fag5kelen Ålesund Gesik:ert uv: Side: AU Furl:Ind 2 av 6 Læringsmiljøet I liten grad ved skolen: Forslag til endringer i forhold til eksisterende o le Antall: Brukermedvirkning: I liten grad I stor grad Forslag til endringer i forhold til eksisterende o le g Antall: aglig utbytte: I liten grad i I stor grad ' Antall: Kommentarer til dette spørsmålet: 1. Spesielt fagområdene innen konstruksjon og bygningsfysikk, geoteknikk var meget bra. (Bygg & Anlegg) 2, Trengs mer tid og mer grundig opplæring. Bor vurderes å kutte mengden av fagområder. (TIP) 3. Begrensede midler og tid i forhold til spekter er en utfordring. Kunne gjort grep for å gjøre læringen mer intressan og rettet til praktiske eksempel. Forslag til endringer I forhold til eksisterende op le : Siden kommentarer bare utgjør en eller to stemmer i det store bildet, kan vi ikke legge for stor vekt på den type ytringer. Mengden av fagstoff er bestemt nasjonalt. Er tatt opp med aktuelle faglærere Det er gjort tiltak ved å sette inn en er-faren lærer etter studenters ønske som tillegg. Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side142

143 Dok.id: 6.04.F.05 Utgave: Opprettet: Or, Skrevet av: Forrhular RAPPORT SLUTTEVALUERING Gjeltter fra: Gedkient av: Alf Farland Side 30 Fa skoleni Ale5,Ind 3 av (T1P) Det var mange dårlig forberedte lærere. Der var en lærer som ikke snakket norsk i et viktig fag. Dette var utrulig (Elektro) Opplegget med lab-øvinger var veldig rotete/clårlig. (Elektro) Treng fornying av materiell mot det vi møter ute i arbeidslivet. (Skipsteknisk) Datategning ble bare rot, og vi fikk lite utbytte av det. Det samme gjaldt landmåling på 2 året. Her ble det mye rot, og lite matnyttig. 1 året var bra med stikking og nivellering. Ellers mye bra av undervisningen. (Bygg & Anlegg) MIIIM er solide lærere som er kapable til å lære fra seg av erfaring og kunnskap. gjør at n er godt gjennomførbar. Belastningen som r på sine skuldre pa den e biten er ikke holdbar. Språkdelen er plankekjøring uavhengig av lærer. likever en meget oppegående jobb. (T1P) Lærere som ikke burde vært i en lærerposisjon på maskinistutdannelsen. Tenker da spesielt på Utenom det har jeg bare posetive ting å fortelle om (Skipsteknisk) 6. En kontinuerlig prosess dette. 8/9. Det hender fra tid til annen at enkeltpersoner blir nevnt med navn. Alle er erfarne lærere. aglig utb tte av hovedprosjektet: Forslag til endringer I forhold til eksisterende o le Liten grad Stor grad Antall: Faglig tryggere I jobben som følge av videreutdanningen: Forslag til endringer i forhold til eksisterende o egg: Helt uenig Helt enig AntaW rusiduresse: rusluuks DU/ / LdrsydrUen OUL1 AleSUFKI I elelufl: /U 10 1/ UU I eleiciks: e-post: /U 10 1/ Ul Side143

144 Side 31 On.k.in: 6.04.F_05Furinular RAPPORT SLUTTEVALUERING _ fagsk1en i Alesund... _ Utgave: OppreIlet: Skrevet.,.?: G2elder fra: GocPqent av: Sit.1e: _ :1.12 In er Slinnin 0: Alf Furlarui 4 av 6 Endret holdninger på en positiv måte: Helt uenig Helt enig Forslag til endringer i forhold til eksisterende o le Antall: rbedre lønns- eller arbeidsbetingelser som følge av videreutdanningen: Ja: 35 Nei: 12 Hva gjør du nå?: Er ny stilling: 39 T-P Forslag til endringer i forhold til eksisterende opplegg: t Forslag til endringer i forhold til eksisterende o le Arbeidsledig: I videre studie: 4 I samme stilling: 3 Vil du anbefale Fagskolen i Alesund? la: 29 Nei: 18 Fornøyd med videreutdannin en: Forsla til endrin eri forhold til Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side144

145 Side 32 Dok 6.04 F.05 Ulgave: OaprelluL: Formula- RAPP0R1 SLIJT TEVALLIERING Sk.reve,_ Gjelder fra: er Slnnii 01.0t3.12 Gdklpnt cv: Air Furland Fa <opr Ålestum Side: 5 av 6 Helt uenig i kelt enig eksisterende o Antall: Andre kommentarer: Teorigrunnlaget i landmåling 1. klasse var meget bra. Tror forovrig at utstyrsmangel må en del av skylden for at det praktiske innen landmåling ikke ble fulgt like godt opp.her er det rom for utviklig. Tegning er også et området som falt lftt mellom to stoler. Etter min mening vil det være bedre 3 konsentrere seg om et tegneprogram istedet for to slik det ble på vårt årstrinn. Autocad og Revit. (Bypg & Anlegg) 2. Skal gjerne anbefale skolen, men haper at ledelsen tar på alvor elevenes signaler om mangel på resurser og for mange fag pr. lærer. Fylket må få vite at det går feil vel med slike bevilgninger. Alt for lett å komme seg gjennom, ved 3 skrive av innleveringer, burde vært eksamen i alle fag. (Bygg & Anlegg) Vil anbefale utdanningen. Og mye er bra. Men det må bevilges mer penger og få mer lærerresurser. Læreplan må tilpasses begrensing i tid. (T1P) Skolen må gjøre en drastisk endring angående lærere på elektro. Dette var meget dårlig. (Elektro) Ser ingen vits i 3 anbefale Fagskolen til mine kollegaer, da de allerede har høyere utdanning:) (Elektro) Kunne vært litt mindre høytlesing av gamle PDF' er (Elektro) I bør avskaffes. Makan til barnslig oppførsel av en voksen mann til andre voksne menn. Dette er det eneste jeg har å utsette på skolen. Ellers er jeg meget fornøyd, å vil videre anbefale alle til denne utdannelsen. Dette skulle være anonymt, men jeg har hatt en plan om å sende inn kla e på ere. Mvh. nn Elektro Forslag til endringer i forhold til eksisterende _ opple Enkeltkommentarer har liten verdi som sanning. Det kan gi en indikasjon på at noe bør folges opp. Har derfor valgt å kommentere noen av punktene. Utstyr står på investeringslisten når det gjelder innkjøp av nytt utstyr. Det ene DAK-programmet er fjernet. 2 Ikke mer belastning der enn hos de andre lærerne 3 Dette er sendt over til Bygg & Anlegg og de må sette inn en større innsats på plagieringskontroll Når det gjelder TIP var det et problem med en faglærer som fikk en langtids sykemelding. Det forsøkte vi å kompensere ved at andre lærere steppet inn i enkelte fag. Det ble ikke en fullgod losning, men den beste vi klarte på kort tid. Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side145

146 Side 33 Dok..05 U7g,ive: OPr-ette,t: Skrevet av: In er Slinnin Formuldr RAPPORT SLUTTEVALUERING Gjelder fra: Godklent av: Alf Furland Fags<c..op LlulU Side: av 6 Stort sett fornøyd med ut-danningen, noe manglende tilbakemelding med enkelte lærere. Likte meg godt på Fagskolen. (Bygg & Anlegg) På et eller annet tidspunkt må ledelsen skjønne at ikke kan dra hele lasset til TIP. Å ansette en blind, døv og lam pensjonist som noe annet enn en morsom figur er en katastrofe. Er ansettelsesprosessen som blir undervist i LØM, noe som ledelsen ved FIALS aldri har hørt om? Blir ansettelser gjort med bind for øynene og "elle-mehe"? Hvordan er det mulig å ans~ og i tillegg gi han det enorme ansvaret parallelt med sin egen pedagogikkutdanning? Det er ingen som kan føle seg trygg på den kunnskapen de har tilegnet seg fra tavleundervisningen hans, og heiler ikke vurderingene som blir gjort av vårt innleverte arbeid. Jeg kan med sikkerhet si at FIALS ikke vil bli anbefalt såfremt ikke store ting skjer fremover. Hvis næringslivet blir gjort oppmerksom på tilstandene ved FIALS så vii skolen miste sitt omdørnme og studentene forsvinne~ Bortkastet ,-kr (TIP) Avdelingsleder Rektor Referanser 6.04.F.04 Formular SLUTTEVALUERING Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side146

147 Side 34 VEDLEGG 7 - Ledelsens oppsummering av evalueringer Dokid: 644.F.11 Ftrin k.r IEDELSENS oppsu mliurig AV EVALUER1NGER litgave Oppre:tet; skreve': wd: G;ekl.pr fra: Gedkjwit av: In9pr Slimlin 0: Alf Furldlid Fiviskoien i AkIsuud År: Rapportør: 'Asb'orn Nesse Dato: Dette formularet er en oppsurnmering av alle evalueringer av undervisningstilbudet ved Fagskolen i Ålesund. Oppsummeringen brukes ved Ledelsens gjennomgang. Rapporten leveres KS-leder for arkivering. FAGEVALUERING-- Konklusjoner: Vi er ikke fornoyd med tilbakemeldingene. Veldig mange svarer bare ok. K nskje burde vi forenkle denne evalueringen. Ikke noe spesielt har kommet f rern. Forslag til endringer i forhold til eksisterende o le Lage et utkast til skjema som er enklere og sende til horing blant lærere og studenter. KLASSE-/SKOLEMILJØEVALUERING Konklusjoner: Svarprosent: 67,9 %. Ved 95 cio konfidensniva: Feilmargin +/- 4,1 En ged respons. Forslag til endringer i forhold til eksisterende opplegg: På stort sett alle spørsrnål er studentene jevnt over mer negativ enn aret før. Ledelsen på skolen får den storste nedgangen. Dette henger nok sammen med saker på skolen som studentene ikke var fornøyd med og hvor ledelsen måtte sette foten ned. SLUTTEVALUERING Konklus Soner: Forsla til endrin er 1 forhold til Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Alesund Telefon: Telefaks: e-post: Side147

148 Dok.id: F.11 Utgave: Oppre*;.tel: Side 35 Formular LEDELSENS OPPSUMMER1NG AV EVALUER1NGM Fa skcflen i Ålesund...,...,.._ Skr~I av: Gieltler fra Godkjit av: Szile: In- er Slinviri Al1 Furland 2 av 5....,_......_ Svarprosent: 37,6 %. Ved 95 % konfidensniva: Feilmargin +/- 11,3 %. D rlig respons. Lærere som prater dårlig norsk er fortsatt et problem og vi hadde en langtidssyk lærer som ajorde store utslag. Det var vanskelig å dekke opp den læreren 1013 %. Noen lærere 5. far darlige skussmål. Det skjer fra år til annen. Ikke noe ent di konkret å ta tak i. eksisterende opplegg: Nar det gjelder dårlig norsk forventer vi at det vii bedre seg over tid, noe det til en viss grad også har skjedd. Det er en oppfolging på dette ved at en annen faglærer tar opp igjen stoff etter studenters ønske. Vi fortsetter med dette dgså neste skoleår.,sensors EVALUERING Konklusjoner: Det var 16 som responderte. I kke noe konkret å ta tak i. Forslag til endringer i forhold til eksisterende o le EKSTERNE BEDRIFTERS EVALUERING Konklusjoner: Det var 6 av 11 som svarte. Det gir en respons på 54,5%, som er lavt. Kommentarer viser bekymrips_rundt tinansieringen av ragskolen. Ikke noe konkret å ta tak i. Forslag til endringer i forhold til eksisterende o le : LÆRERS EVALUERING Konklusjoner: Forslag til endringer i forhold til eksisterende o le Det var 23 av 29 som svarte. Det som g.r igjen er mangel pa pensumlitteratur. Dette har vært kjent i mange år og siden det ikke finnes ressurser er det vanskelig å gjøre noe med dette nasjonale problemet. Faglærere på skolen lager egne kompendium for å bøte på dette. Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side148

149 Side 36 1Tink.: 6.01,F,11 Formular ILDELSENS OPPSUMNIERING AV FVAWERING1R Utga...e Op;:r.vttei: Skrevet dv: G)elrJer fea: Goci(jt av: _ 19.03,12...lr9er SlinnIn Alf Furland _... Ålesund Side; 3 av 5 Tiltak etter fagevaluering høsten 2012/varen ingeniørfag Det er fra 15 laerere levert inn evalueringer, flere innenfor flere fag. Følgende er kommet frem: Lærer for lite flink til å bruke fronter Samme lærer fra en annen klasse: bruker fronter, bra! Faglige tilbakemeldinger noe mangelfullt En klasse har stort fravær Ett tilfelle hvor det etterlyses fremdriftsplan Faglærer må variere undervisningen, ikke bare prosjektøren Følge fremdriftsplanen bedre Noen ønsker mer gruppearbeid Tunge teoribolker må følges opp med flere pauser Aktivitetsplan ikke fylt ut fra starten av semesteret Kommunikasjon ikke god med lærer som har utenlandsk opphav Labber i 2EE må prioriteres opp. Nils må raskt Dette resultatet blir presentert på avdeling ingeniørfag. De tiltak som er satt i verk er: - En ny runde med oppfordring til å bruke fronter mer aktivt Labber i 2EE er prioritert opp Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side149

150 Side 37 bek LI Utaave: Opprl I Skrevet av: Inuer Slaulinu Formular IkDELStNS pppswilltring AV EVAILJERINGFR Gjek.wr f.]: Gock)ent av: Aif Juranii Fa skolen i Ale nd 2V" 5 Avdelingsledere Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side150

151 Side 38 De.k.id: 6.04 F.11 Form.i1ar LFDELSFN5 OPPSUMMERTNC; AV FVÅ1.1.3FRTNG'FR _.. Fao!En i Åtpsiind Ulgdy32: Opl.;:.ettet: `.3.ueve.t av: GjelOcr fra.. Godkjent a w: '5,de: (11/1 _ lnger Sl.nn-ng._ 01.Z.:13.12 Alf Furland 5 av 5 ireferanser 6.04.P.01 Prosedyre EVALUERINGER AV UTDANNINGSTILBUDET 6.04.F.01 Formular FAGEVALUERING 6.04,F.03 Formular RAPPORT KLASSE-/SKOLEMILJØEVALUERING 6.04.F.05 Formular RAPPORT SLUTTEVALUERING 6.04.F.08 Formular RAPPORT SENSOR OG EKSTERN EVALUERING 6.04.F.10 Formular RAPPORT LÆRERS EVALUERING Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side151

152 VEDLEGG 8 Referat ledelsens gjennomgang IZØ, Møre og Romsdal fylkeskommune more og Romsdal fylkeskommune v 11; :4 7:4'. 13 REFERAT FRA LEDELSENS GJENNOMIGANG Dato: Til stede: rektor Alf Furiand, assisterende rektor Otto Blindheim, avdelingsleder for ingeniorfag Asbjorn Nesse, 1(5-leder Inger Slinning, Enine: 2.01 F 01 $riktibste Lf?de.iSen5glennomgang I skolens KS - system. Utfylt forrnular falger som vedego. Resultater fra revisjoner (Mterne og eksterne) og bruk av avvikssystemet Det ble gjennornfort internrevision våren Revisjonens fokus var hovedsak på se orn det n.ylig reviderte KS-systernet fungerte som forventet. Det konkluderes med at skolen vil gå t lanskaffelse av et. elektronisk KS-systern. Revlsjonen avdekket også behov for sikring av elektrolab. Dette arbeidet ble overtort til AMU,. hvor tiltak er salt i gang. Også ved gjennomgang av innsarnla avvik ble avdekket et behov for elektronisk K5, både for 3 tå. avvik inn I enklere og mer oversiktlige former. Bruk av avvikssysternet hadde lobet av ket blant annet medførf endringer i ordensreglementet som nåde korrigenundu og foreby~de Det ble ikke gjennernfort eksterne revisjoner I skoleåret Gjennomgang av innkomne årsrapporter Årsrapporter fra avdeilngsledere, 1(5-leder og kurskoordinator ble gjennorngstt, Ut fra avikaingsledernes rapporter ble det kopkludert med at kolen mlå Iegge enda mer vekt p. tydehggjore studentrokla, både for unngå frafail ferste iir og for 3 gjere læremildet bedre i klassene. Kornpetanseheving layere gjennomføres kontinuedigp begge,avdelinger, noe som også kømmer frernr r>q ffil9es. opp, medarbeidersamta1en. t. +.; 1.4. ef.0, - b 1.11 Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side152

153 Side 40 Interne og ekstern evalueringer fy 1,..igskrArn p!eniage evakierilger DIe g;ennornfoq, relles for alha sorn har evert ev&oering innhold. Faoskden i AWsund vil :=;tudieti b.idsom Je.!:lbnkr:rn,e.1.17!ingersom kzu kornmet frem fr:,) sti:dente.:nes bkle ano-wrne oq pienurnspvaluernoer, er- 02,r, ikke her: rver! :-.R.r..-,-.-:nsprosent enkells2 av vjr,2 vh vipiçï..i fo!-berlre.wr 1'orenklu del av spr.4-s1rrie o3/ efer u;ik2 m'a!o uppene. Kvaffitetsmål og skolenos kvahtetsplan,;:o:criskvali:elspkin L er: revidering varen 2013 og videre inn Ske,k:jrc rar ikke Iresjoi innen s!<r)lei Nye hasjor.ele p!arer rnailtim bruk sorn f-ækreftet s7.w. riange! tii5tr e kpiq r ri i dc uler tltt.2rj, rje'.der CJI5 OI incieniodc. der vil væua ojeideide fra skd'ejret 2014/15. 2t: Skai se muliohp.t-tme fo frigj re -c,35sur5er fc.,r oo :11 ukke- Fagfelt opp pronern: smv.. perla.utx...jsk!n7uk vd;eilaleia29 rnd 13tedet r.nr ulke SkcAer h r -3oDb3 en god del ri,ed bruk 3.Pmar;:w.vurdering oo wreernoskr tene' de s.ste men de: viser seg refts:itt vr store sprik i C1-1:1(hos lærerne. Avdeqneene.viro, lsa:t :obbe med dette og :211 vi f(jr: f--2m til (2n rnock2r1swn ve-di for b-,3 0g Vi har I Jkli. d reirtinw,h-ljut vi txj ksilrre Yiteresser. ber _satt For dette. arbeid(: fo- `LiU best rniçki t'verd.iq or st,..dentene, Se under pun'<tet Gjenlomrjang av kcrnnf pporte r Pled et ba.2-vært laoc ned mye arbeid fcn 1 til mer forphkbende 53marbe. flrx- b1.vlt irr h3 rii1trt tned rt?f) Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side153

154 Side 41 k.: -, : :-. F:;Ity,`,:f: : f t Royr.e.,orn bruk u utstyr. Still.ngsprosenten Isarrifu-mskbnlaktoke lor fkre kurs.. havn wt er, oç jdbe a mote næringeps A 011; rned kompetimse.pwr lar Pere lærere vart ursi lope.t /13. bi-e gjennon-rfort serr la ni2r;.;:rnen z.:-nsenre. KS-leder for! rd.gu'xikle HMS-plurl, i hon 7013 c r.ne AMI.1 kjn den rned bedripsicisif jexu_stun. I arbeidet for bedre Pet bsykosesiaie arbeidsrn;lioet r der. I<Ie ikke vært ajelnomicrt scesielie Ressursbehov mer.okalikels3vdarino for «Lurib-lao». Denne saken er skriyen oehandling '41;<.e.sat!rii:iisr_rasionen og er NMK 2. Et Nt" 2 f:cfore sr_ore investeriir;er nytt utstyr dersom skoten s.31 drive en r.idsriktiq Selv ried et årlig inve"inz;sosidsjett v cette kreve mer. InvesteringsbuPslet:eter utgardspunk:e': in1-1211e1.på :nves.~r (Jr,4sarnledo. kcki vel fl:rtsrifi vw.re kr:avendi-i i fricld ti rarrirm4r. friange'i på undervigarigspersonale e kreve.ls!de: pave I.cjOer hjr den hoyes'ze q:ernerns.niusa'.de-e,'! i Delle cfr kta.-eord'rlger :ekr..it'..er.r,ci 3 V hey priorrer_. etr.r denrie kenie bruke de ress.ursen,r for 1 i.reffe»r.et.7.e rng!rin,ppen, Fiere i1 ledf3e1ori!l"pet derfp ar:)eider rni en O er rin qod rarnmebetingeser for opprihide et godc XS-svs-teni. JtjIII fr, av et y5!..erri il krevf! re5surser, Med. f a21' Alf Ebrial j1 '- Rektor /, ' rigr SlinninQ K5-leder : 1.;,, Postadresse: Postboks 5077 Larsgården 6021 Ålesund Telefon: Telefaks: e-post: Side154

155 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Thorbjørn Myhre Saksnr Utval Møtedato FAG 8/14 Fagskolestyret i Møre og Romsdal Tilstandsrapport for Fagskolar Bakgrunn Dette er tredje året Kunnskapsdepartementet har utarbeidd tilstandsrapport for fagskolane. Etter kvart vil ein slik årleg gjennomgang gi moglegheit for å identifisere utviklingstrekk i sektoren. Sektoren var i stor grad dominert av tekniske fag, medan han no er prega av eit stor mangfald av tilbydarar og utdanningstilbod. I motsetnad til dei andre nivåa i det norske utdanningssystemet har fagskolesektoren eit stort tal private eigarar. «Fagskoleutvalget» vart oppretta av Kunnskapsdepartementet i Mandatet til utvalet er å sjå på fagskolen sin plass i utdanningssystemet, kvaliteten i utdanninga, fagskolen si rolle med omsyn til kompetanse i arbeidslivet, finansiering av fagskoleutdanninga, opptaksgrunnlag og samspel mellom fagskolar og universitet- og høgskolesektoren. Rapporten frå utvalet skal ligge føre i løpet av Samandrag Fylkesutdanningssjefen legg ved heile tilstandsrapporten og vil i denne saka berre trekke fram nokre hovudtrekk. Tal fagskolar I 2013 er det totalt 111 fagskolar som til saman dekkjer eit breitt spekter av utdanningar innanfor ei rekkje fagfelt. Private fagskolar utgjer om lag 60 % av fagskulane medan dei offentlege ligg i overkant av 40 %. Over 50 % av fagskolane er lokaliserte til det sentrale austlandsområdet. Det vart gitt tilbod om 744 ulike fagskoleutdanningar hausten 2013; 43 % av offentlege tilbydarar og 57 % av private tilbydarar. Om lag 50 % av fagskolane har under 50 studentar medan 8 fagskolar har meir enn 500 studentar. Fagskolestudentar Nær en tredel av fagskolestudentane går på skular i Oslo og Akershus. I 2013 var det totalt fagskolestudentar; 56 % ved private fagskolar og 44 % ved offentlege fagskolar. Dei mannlege fagskolestudentane er i overvekt og utgjer 60 % av studentane. Om lag 68 % av dei mannlege fagskolestudentane tek utdanning innan naturvitskaplege fag, handverksfag og tekniske fag. På desse områda utgjer ei om lag 94 % av studentane. Mannlege studentar er og i fleirtal på mediefag, samferdsel sikkerheit og servicefag. Side155

156 Kvinnelege fagskolestudentar vel i hovudsak helse sosial og idrettsfag, humanistiske og estetiske fag og økonomisk-administrative fag. På desse område er dei i klart fleirtal. Kandidatar Om lag 10 % av fagskolekandidatane våren 2013 har heldt fram med utdanninga si på universitet eller høgskole. Av kandidatane frå 2011 er 15 % registrert som studentar på universitet eller høgskule i Opptak Nær 66 % av fagskolestudentane er tatt opp på grunnlag av yrkesfagleg kompetanse, 20 % på grunn av generelle studiekompetanse og dei resterande 14% er tatt opp på bakgrunn av realkompetanse eller annan bakgrunn. Gjennomføring Nær 5000 fagskolekandidatar vart uteksaminerte våren % av desse var menn, 43 % var kvinner. Fleksibel utdanning I overkant 20 % av det samla tilbodet er fjernundervisning eller nettstudium. Fylkesutdanningssjefen ser det slik at den årlege tilstandsrapporten, kandidatundersøkinga og no den varsla rapporten frå «Fagskoleutvalget»vil gi fagskolane og skoleigarane god informasjon til arbeidet med å utvikle fagskolen vidare. Forslag til vedtak: Fagskolestyret tek orienteringa til vitande. Sverre Hollen fylkesutdanningssjef Thorbjørn Myhre rådgivar Vedlegg 1 Tilstandsrapport Side156

157 Tilstandsrapport Fagskoler 2013 Side

158 Tilstandsrapport Fagskoler 2013 Side158

159 Side159

160 1 FORORD Fagskolesektoren utgjør med sine 111 utdanningsinstitusjoner, nær 750 utdanningstilbud og over fagskolestudenter en mangfoldig og viktig del av det norske utdannings- og kompetansesystemet. For regjeringen er fagskolesektoren sentral i utviklingen av kompetansen det norske samfunnet trenger for å sikre økt verdiskaping og velferd i tråd med vår politikk. Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport for fagskolene er den tredje i rekken og bidrar kunnskap om fagskolesektoren. Fra departementet har det i 2012 og i 2013 også blitt initiert og finansiert kandidatundersøkelser, for å få kunnskap om fagskolekandidatenes arbeidsmarkedstilpasning og vurdering av utdanningen de har gjennomført. Det offentlig oppnevnte Fagskoleutvalget har fått i mandat å se på fagskolens plass i utdanningssystemet, utdanningskvalitet, fagskolenes rolle for arbeidslivets kompetansebehov nå og i fremtiden, finansiering av fagskoleutdanning, opptaksgrunnlag og samspillet mellom fagskoler og universitets- og høyskolesektoren. Rapporten fra utvalget, som vil foreligge i løpet av 2014, vil være et viktig bidrag til den videre utviklingen av fagskolesektoren. Med det økte kunnskapsgrunnlaget og den kommende utvalgsrapporten på plass går fagskolesektoren utvilsomt en spennende tid i møte. Signatur Torbjørn Røe Isaksen Torbjørn Røe Isaksen Side160

161 Side161 2

162 3 Innhold 1 Hovedpunkter om fagskolesektoren Fagskoler antall og eiere Fagskolenes størrelse Utdanningstilbud ved fagskolene Fagskolestudentene Opptaksgrunnlag Gjennomføring Fleksibel utdanning Finansiering av fagskolene Arbeidsmarkedet for fagskolekandidater Fagskoleutvalg og ekspertgruppe Fagskoleutvalget Ekspertgruppe for tilsyn og kontroll med private høyskoler og fagskoler Forskrift om fagskoleutdanning Figur- og tabellvedlegg Side162

163 4 Figurer Figur 2.1 Fagskoler per region, Antall Figur 3.1 Fagskoler fordelt etter antall fagskolestudenter, Figur 3.2 Fagskolestudenter per region, 2013 høst. Antall Figur 4.1 Fagskoler fordelt etter fagfelt, offentlig/privat, Antall Figur 5.1 Andel fagskolestudenter fordelt etter fagfelt i Figur 6.1 Fagskolestudenter etter opptaksgrunnlag, Antall Figur 9.1 Gj.snittlig studentbetaling for hele utdanningstilbudet fordelt på fagfelt) Side163

164 5 Tabeller Tabell 2.1 Fagskoler, fordelt på fylke og eierforhold, Antall Tabell 3.1 Fagskoler fordelt etter antall fagskolestudenter og fylke, Tabell 3.2 Fagskoler fordelt etter antall fagskolestudenter og fagfelt, Tabell 4.1 Offentlige og private fagskoler fordelt på fylke og fagfelt i Antall Tabell 4.2 Omkodingstabell: Fagfelt etter NUS-koder Tabell 5.1 Fagskolestudenter i offentlige og private fagskoler, fordelt på fylke Tabell 5.2 Fagskolestudenter fordelt på fagfelt, offentlig og privat Antall Tabell 5.3 Fagskolestudenter fordelt på fagfelt og kjønn i Antall og andel Tabell 5.4 Fagskolestudenter fordelt på kjønn og fylke i Antall og andel Tabell 5.5 Studenter fordelt på alder og fagfelt i Antall Tabell 5.6 Studentprofil, offentlige og private fagskoler, Tabell 5.7 Fagskolestudenter fordelt på statsborgerskap, Antall Tabell 5.8 Topp ti oppgitte utenlandsk statsborgerskap blant fagskolestud. 2013, fagfelt.. 33 Tabell 5.9 Fagskoler med høy andel utenlandske studenter, Andel Tabell 5.10 Fagskolekandidater senere registrert ved universitet eller høyskole, Tabell 5.11 Fagskolestudenter tidligere registrert ved universitet eller høyskole, Tabell 6.1 Fagskolestudenter etter opptaksgrunnlag, fordelt på fylke, Antall Tabell 6.2 Fagskolestudenter etter opptaksgrunnlag, fordelt på fagfelt, Antall Tabell 7.1 Fagskolestud. bestått et utdanningstilbud vår 2013, fordelt etter kjønn, fylke Tabell 7.2 Fagskolestud. bestått et utdanningstilbud vår 2013, fordelt på fagfelt. Antall Tabell 7.3 Strykprosent i avsluttende vurdering av emner våren Tabell 7.4 Fagskolepoeng, Tabell 7.5 Fagskolepoeng per heltidsekvivalent, fordelt på fagfelt, eierforhold, Tabell 7.6 Poeng per heltidsekvivalent, fagskole-, universitet- og høyskolesekt Tabell 8.1 Utdanningstilbud på heltid eller deltid fordelt på fylke i Antall Tabell 8.2 Stedbasert utdanning/fjern- og nettundervisning, 2013, fordelt på eierforhold.. 49 Tabell 8.3 Heltids- og deltidsstudier fordelt på fagfelt i Antall Tabell 8.4 Heltids- og deltidsstudier fordelt på eierforhold i Antall Tabell 8.5 Gj.snittlig antall samlingsdager, fjern- og nettundervisn. per fagfelt Tabell 9.1 Fagskolestudenter fordelt etter fylke og tilskudd høsten Antall Side164

165 6 Tabell 9.2 Fagskolestudenter fordelt etter fagfelt og tilskudd høsten Antall Tabell 9.3 Gj.snittlig studentbetaling for hele utdanningstilbudet per fagfelt, Tabell 9.4 Gjennomsnittlig studentbetaling per student i 2013, fordelt på fagfelt Tabell 9.5 Gjennomsnittlig studentbetaling per fagskolestudent, Tabell 9.6 Utdanningstilbud med høyest egenbetaling, Side165

166 7 Vedlegg Figur V 1 Fagskoler fordelt på fagfelt, offentlig/privat, Antall Figur V 2 Andel fagskolestudenter ved offentlige fagskoler fordelt etter fagfelt i Figur V 3 Andel fagskolestudenter ved private fagskoler fordelt etter fagfelt i Tabell V 1 Fagskoler fordelt etter antall fagskolestudenter, Tabell V 2 Fagskoler fordelt etter antall fagskolestudenter og fylker, Tabell V 3 Fagskoler fordelt etter antall fagskolestudenter og fylke, Tabell V 4 Fagskoler fordelt etter antall fagskolestudenter og fagfelt, Tabell V 5 Fagskoler fordelt etter antall fagskolestudenter og fagfelt, Tabell V 6 Offentlige fagskoler fordelt etter fylke og fagfelt, Antall Tabell V 7 Private fagskoler fordelt på fylke og fagfelt, Antall Tabell V 8 Utdanningstilbud ved off. fagskoler fordelt på fagfelt, fylker, vår Tabell V 9 Utdanningstilbud ved off. fagskoler fordelt på fagfelt, fylker, høst Tabell V 10 Utdanningstilbud ved priv. fagskoler fordelt på fagfelt, fylker, vår Tabell V 11 Utdanningstilbud ved priv. fagskoler fordelt på fagfelt, fylker, høst Tabell V 12 Fagskolestudenter fordelt på alder og fagfelt, kvinner i Antall Tabell V 13 Fagskolestudenter fordelt på fagfelt og alder, menn i Antall Tabell V 14 Stedbasert utd./fjern- og nettundervisn. i antall utd.tilbud, off. fagskoler Tabell V 15 Stedbasert utd./fjern- og nettundervisn. i antall utd.tilbud, priv. fagskoler.. 80 Tabell V 16 Utd.tilbud fordelt på utdanningsform og fagfelt ved off. fagskoler, Tabell V 17 Utd.tilbud fordelt på utdanningsform og fagfelt for priv. fagskoler, Side166

167 Side167 8

168 9 Innledning Kunnskapsdepartementet utarbeider for tredje år på rad en tilstandsrapport for fagskolene. En slik gjennomgang gir departement, fagskolesektor og øvrige interesserte mulighet til å identifisere utviklingstrekk i sektoren. Til tross for at data kun er tilgjengelig for de tre siste årene, er det likevel grunn til å peke på at sektoren over år har gjennomgått store endringer som ikke fremgår her; fra da fagskolene i stor grad var dominert av tekniske fag, til et stort mangfold av tilbydere og tilbud innenfor ulike fagfelt. Fagskoleutdanning skal være yrkesrettet og er i fagskoleloven definert som utdanning som gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. Etter loven skal fagskolene tilby utdanning av høy kvalitet og gi studentene tilfredstillende vilkår. Alle tilbydere av fagskoleutdanning skal ha utdanningen godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). For at utdanningen skal kunne godkjennes, må den tilfredsstille nasjonale kvalitetsstandarder. NOKUT fører tilsyn med fagskoleutdanningen og godkjenner også institusjonenes interne system for kvalitetssikring. Rapporten bygger på institusjonenes innrapporterte data til DBH-Fagskolestatistikk (DBH-F). DBH-F bearbeider datamaterialet og har laget alle tabeller som presenteres i rapporten. Alle rapporteringskravene er fremsatt på vegne av de viktigste aktørene i fagskolesektoren: Nasjonalt fagskoleråd, fagskolene, NOKUT, Lånekassen, SSB og Kunnskapsdepartementet. Siden fagskolene kun har rapportert til DBH-F siden 2011 er det viktig å ha oppmerksomhet på kvaliteten i dataene. Sektorens bruk og Kunnskapsdepartementets publisering av dataene i denne rapporten er et ledd i kvalitetssikringen. I tillegg til Fagskoleutvalget som skal gjennomgå fagskolesektoren, har Kunnskapsdepartementet også etablert en ekspertgruppe som skal utrede regelverket for private høyskoler og fagskoler. Denne gruppens arbeid skal også ferdigstilles i løpet av Tilstandsrapporten er utarbeidet av fagskoleteamet og analyseteamet i Universitets- og høyskoleavdelingen, Kunnskapsdepartementet. Følgende har bidratt: Øystein Holmedal- Hagen, André Kristiansen, Gro Beate Vige og Ingvild Marheim Larsen, med sistnevnte som faglig ansvarlig. Side168

169 Side169 10

170 Hovedpunkter om fagskolesektoren 11 1 Hovedpunkter om fagskolesektoren Antall fagskoler I 2013 er det totalt 111 fagskoler som til sammen dekker et bredt spekter av utdanninger innenfor en rekke fagfelt. De private fagskolene utgjør litt under 60 prosent og de offentlige følgelig litt over 40 prosent. Over 50 prosent av landets fagskoler er lokalisert i det sentrale østlandsområdet. Totalt ble det gitt tilbud om 744 forskjellige fagskoleutdanninger høsten 2013, herav 43 prosent av offentlige tilbydere og 57 prosent av private. Fagskolenes størrelse Om lag 44 prosent av fagskolene har under 50 studenter.8 fagskoler har over 500 studenter. Fagskoler som tilbyr humanistiske og estetiske fag, er ofte minst. Nær en tredjedel av fagskolestudentene går på skoler i Oslo og Akershus. Fagskolestudenter var det totalt fagskolestudenter, hvorav 56 prosent ved private og 44 prosent ved offentlige fagskoler. De mannlige fagskolestudentene er i overvekt, med om lag 60 prosent.. Om lag 68 prosent av de mannlige fagskolestudentene tar utdanninger innenfor naturvitenskaplige fag, håndverksfag og tekniske fag, og på disse fagene utgjør de om lag 94 prosent av studentmassen. De mannlige fagskolestudentene er i flertall på mediefag (59 prosent) og samferdselssikkerhetsfag og servicefag (74 prosent). Kvinnelige fagskolestudenter velger hovedsakelig helse-, sosial- og idrettsfag, humanistiske og estetiske fag og økonomisk-administrative fag. De er også i klart flertall på disse fagområdene, med hhv. 92, 72 og 73 prosent. Side170

171 Hovedpunkter om fagskolesektoren 12 Kandidater Om lag 10 prosent av fagskolekandidatene våren 2013 har fortsatt utdanningen sin på universitet eller høyskole. Ser en på kandidatene fra 2011, er 15 prosent registrert som studenter på universitet eller høyskole i Opptak Nær 66 prosent av fagskolestudentene er tatt opp på grunnlag av yrkesfaglig kompetanse, 20 prosent på grunnlag av generell studiekompetanse og de resterende 14 prosent er tatt opp på bakgrunn av realkompetanse eller annen bakgrunn. Gjennomføring Våren 2013 uteksaminerte fagskolene nær 5000 kandidater, hvorav 57 prosent menn og 43 prosent kvinner. Fleksibel utdanning I overkant av 20 prosent av utdanningstilbudet tilbys som fjernundervisning eller nettstudier. Forholdet mellom stedbasert og fjern-/nettundervisning er tilnærmet likt ved de private og de offentlige fagskolene. Side171

172 Fagskoler antall og eiere 13 2 Fagskoler antall og eiere Siden 2011 har det vært en moderat reduksjon i antallet fagskoler, fra 116 til 111 i Reduksjonen har i sin helhet vært blant de private fagskolene. Tallet på offentlige fagskoler holder seg dermed stabilt på 46, mens det nå er 65 private fagskoler (tabell 2.1). De private fagskolene utgjør litt under 60 prosent og de offentlige drøyt 40 prosent. Over halvparten av fagskolene er lokalisert i østlandsområdet. Bare i Oslo er det 28 fagskoler. I de tre nordligste fylkene er det 11 fagskoler, i trøndelagsfylkene 12, i innlandsfylkene 5, på Vestlandet 25, og i sørlandsfylkene er det 5 fagskoler (figur 2.1). Det er relativt store forskjeller i eierstrukturen for fagskolene fylkene i mellom. Slik det fremgår av tabell 1, dominerer private fagskoler i enkelte fylker, mens det i andre fylker er omvendt. Ser vi på Oslo, som med 28 er fylket med flest fagskoler, er hele 26 i privat eierskap. I Hordaland, som med 12 fagskoler er fylket med flest fagskoler etter Oslo, er flertallet offentlige. I Nordland og Troms er det ingen private aktører, mens alle sju fagskolene i Akershus er private. Som vi skal se i kapitlet om utdanningstilbud (kap. 3), har forskjellene fylkene imellom sammenheng med hvilke fagområder som tilbys i det enkelte fylket. Side172

173 Fagskoler antall og eiere 14 Figur 2.1 Fagskoler per region, Antall Oslo og Akershus Hedmark og Oppland Sør Østlandet Agder og Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord Norge Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side173

174 Fagskoler antall og eiere 15 Tabell 2.1 Fagskoler, fordelt på fylke og eierforhold, Antall Offentlig Privat Totalt Offentlig Privat Totalt Offentlig Privat Totalt Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Sum Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side174

175 Fagskoler antall og eiere 16 Side175

176 17 3 Fagskolenes størrelse De fleste fagskolene er relativt små målt i antall studenter. Kategorien fagskoler med færre enn 50 studenter er fremdeles størst (figur 3.1), selv om det har blitt noe færre av de minste fagskolene enn i Videre har 22 prosent av fagskolene 50 til 100 fagskolestudenter. Resten av fagskolene, 34 prosent, har over 100 fagskolestudenter. En liten andel, 7 prosent, har over 500 fagskolestudenter. Når en ser på den geografiske spredningen av fagskolene og størrelsen målt i studenttall, blir tallene for små til at det er mulig å se noen forskjeller mellom fylkene. I de to fylkene som har flest fagskoler, Hordaland og Oslo, er den relative fordelingen av små og store fagskoler tilnærmet lik den samlede relative fordelingen (tabell 3.1). Fagskolene som tilbyr humanistiske og estetiske fag, er gjerne de minste institusjonene. 41 prosent av disse fagskolene har under 50 fagskolestudenter (tabell 3.2). Også innenfor de andre fagområdene er det mange fagskoler med under 50 studenter. De to fagområdene som skiller seg fra de øvrige, er naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, samt helse-, sosial- og idrettsfag, hvor fagskolene har mellom 100 og 500 studenter. Dette er også fagområdene med flest fagskolestudenter. Side176

177 Fagskolenes størrelse 18 Figur 3.1 Fagskoler fordelt etter antall fagskolestudenter, Under Over 500 Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Figur 3.2 Fagskolestudenter per region, 2013 høst. Antall Antall studenter 0 Merknad: Tabellen viser antall studenter fordelt på region. Studentene er knyttet til regionen studiestedet befinner seg i, dersom de går på et stedbasert tilbud. Studentene er knyttet til regionen de bor i, dersom de går på et fjernundervisningstilbud. Dersom det i sistnevnte tilfelle mangler postnummer på studenten, er studenten knyttet til studiested. Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side177

178 Fagskolenes størrelse 19 Tabell 3.1 Fagskoler fordelt etter antall fagskolestudenter og fylke, Antall Andel Under Over 500 Totalt Under Over 500 Totalt Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord- Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Sum Merknad: Tilknytning til fylke er basert på fagskolens postnummer. Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side178

179 Fagskolenes størrelse 20 Tabell 3.2 Fagskoler fordelt etter antall fagskolestudenter og fagfelt, Antall Andel Under Over 500 Totalt Under Over 500 Totalt Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Mediefag Økonomisk-administrative fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag Uoppgitt fagfelt Sum Merknad: Kategorien "Uoppgitt fagfelt" består av Mesterfagskolen, som ikke har klassifisert sine utdanningstilbud etter fagområde. En fagskole kan tilby utdanninger innenfor flere fagfelt, derfor er det totale antall fagskoler her flere enn de 111 fagskolene som er registrert i DBH-F. Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side179

180 Utdanningstilbud ved fagskolene 21 4 Utdanningstilbud ved fagskolene Fagskolene har en sterk konsentrasjon i tekniske fag og helse- og sosialfag; tre av fire fagskoler er innenfor disse to fagfeltene (figur 4.2). Innenfor tekniske fag (inkludert naturvitenskaplige fag og håndverksfag) er det 46 fagskoler, og innenfor helse- og sosialfag (inkludert idrettsfag) er det 37 fagskoler. Videre er det relativt mange fagskoler som tilbyr utdanning i humanistiske og estetiske fag og samferdsels-, sikkerhets- og servicefag. Kun et fåtall fagskoler tilbyr utdanninger i pedagogiske fag, mediefag og primærnæringsfag. 1 Fagskolene kan tilby utdanninger på flere fagfelt. I gjennomsnitt tilbyr fagskolene utdanninger på1,5 fagfelt. Det betyr at flertallet av institusjonene tilbyr ett fagfelt. De offentlig eide fagskolene tilbyr i noe større grad enn de private utdanninger innenfor flere fagfelt. Det er i gjennomsnitt 1,6 fagfelt ved offentlige fagskoler, mot 1,4 ved private fagskoler. Likevel er det slik at de private fagskolene samlet tilbyr utdanninger på alle fagfeltene, mens de offentlige tilbyr utdanninger på alle fagfeltene bortsett fra pedagogikk. Private og offentlige fagskoler har noe forskjellige fagprofil. Offentlige fagskoler har en tydelig konsentrasjon rundt tekniske fag og helse- og sosialfag, i tillegg til samferdsels- og sikkerhetsfag og servicefag. I alt står disse fagfeltene for om lag 85 prosent av tilbudene ved disse skolene (vedleggstabell v5). De samme fagfeltene utgjør også en stor andel ved de private fagskolene (om lag 50 prosent). Altså er det større faglig spredning i utdanningstilbudene ved de private fagskolene enn ved de offentlige (vedleggstabell v6). Private fagskoler tilbyr i større grad utdanning i estetiske fag, økonomisk-administrative fag og 1 I klassifiseringen av utdanningstilbudet ved fagskolene brukes den såkalte NUS-koden (Norsk standard for utdanningsgruppering) som er tilordnet av SSB. NUS-koden er et klassifiseringssystem for samtlige norske utdanninger. Denne koden følger en internasjonal standard for utdanningsklassifisering, International Standard Classification of Education (ISCED). Utdanningens nivå i utdanningssystemet, lengde på utdanningen, studieretning og hvilken kompetanse utdanningen gir, er noen av kjennemerkene som benyttes i klassifiseringen. SSB bruker NUS-koden i produksjon av utdanningsstatistikk. Utdanningsinstitusjonene selv bruker også standarden i sin rapportering av utdanningstall til SSB. Side180

181 Utdanningstilbud ved fagskolene 22 mediefag. En mer detaljert oversikt over utdanningstilbudene fordelt på fylke ligger i vedleggstabellene. Ser vi nærmere på den geografiske spredningen av utdanningstilbud, framgår det av tabell 4.1 at det gis tilbud i tekniske fag (inkludert naturvitenskapelige fag og håndverksfag) i alle landets fylker unntatt Finnmark. For helse- og sosialfag er det også en god geografisk spredning: Disse fagene tilbys i alle fylkene unntatt Finnmark og Hedmark. Også humanistiske og estetiske fag, samferdsels- og sikkerhetsfag og servicefag, samt økonomiskadministrative fag har en relativt god geografisk spredning og tilbys i hhv. 12, 15 og 9 av landets fylker. De øvrige fagfeltene har en mer begrenset geografisk spredning. Side181

182 Utdanningstilbud ved fagskolene 23 Tabell 4.1 Offentlige og private fagskoler fordelt på fylke og fagfelt i Antall. Hum.es. Ped Media Øk.adm. Tek HS Primær SS Uoppgitt Totalt Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Sum Merknad: Tabellen viser antall fagskoler med utdanningstilbud innenfor et bestemt fagfelt. Én fagskole kan ha utdanningstilbud innenfor flere fagfelt. Kategorien "Uoppgitt fagfelt" består av Mesterfagskolen, som ikke har klassifisert sine utdanningstilbud. Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side182

183 Utdanningstilbud ved fagskolene 24 Tabell 4.2 Omkodingstabell: Fagfelt etter NUS-koder. Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Mediefag Økonomisk-administrative fag Hum.es. Ped Media Øk.adm. Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Tek Helse-, sosial- og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag Uoppgitt fagfelt HS Primær SS Uoppgitt Merknad: NUS-kode - Norsk standard for utdanningsgruppering Kategorien Samfunnsfag og juridiske fag er her omdefinert til Mediefag. Bakgrunnen er at det innenfor fagskolesektoren ikke tilbys samfunnsfaglige eller juridiske utdanninger; all utdanning i denne NUSkategorien gis i fagskolesektoren innenfor mediefag. Figur 4.1 Fagskoler fordelt etter fagfelt, offentlig/privat, Antall. Offentlig Privat Humanistiske og estetiske fag 2 25 Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Mediefag Økonomisk administrative fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Helse, sosial og idrettsfag Primærnæringsfag 2 4 Samferdsels og sikkerhetsfag og andre servicefag Uoppgitt fagfelt 0 1 Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side183

184 Fagskolestudentene 25 5 Fagskolestudentene Antall fagskolestudenter i 2013 er mens det var i 2012 og i Det innebærer en økning på 3,6 prosent fra 2012 (tabell 5.1), men et redusert tempo sammenholdt med økningen på 7 prosent fra 2011 til Økningen i studenttall er størst ved de offentlige fagskolene, hvor det er en økning på om lag 7 prosent, fra i 2012 til i Ved de private fagskolene er økningen på om lag 1 prosent, fra studenter i 2012 til i Naturvitenskaplige fag, håndverksfag og tekniske fag er det mest populære fagområdet, med 43 prosent av alle fagskolestudentene (tabell 5.2 og figur 5.2). Andre fagområder med relativt store andeler av fagskolestudentene er helse-, sosial- og idrettsfag (15 prosent), humanistiske og estetiske fag (15 prosent) og økonomisk-administrative fag (11 prosent). De resterende fagfeltene har alle en mindre andel av fagskolestudentene. Ved de offentlige fagskolene går om lag 74 prosent av studentene på naturvitenskaplige fag, håndverksfag og tekniske fag. Den resterende fjerdedelen fordeler seg hovedsakelig på helse-, sosial- og idrettsfag og samferdsels- og sikkerhetsfag og servicefag. Ved private fagskoler er det flest studenter på humanistiske og estetiske fag, med om lag 27 prosent, etterfulgt av økonomisk-administrative fag og naturvitenskaplige fag, håndverksfag og tekniske fag, hver med om lag 19 prosent av studentene. I tillegg har helse-, sosial- og idrettsfag om lag 17 prosent av studentene. I tråd med at det er flest fagskoler i Oslo, er det også flest fagskolestudenter i Oslo. Fagskolestudentene i Oslo utgjør om lag 29 prosent av det totale antallet. Det har imidlertid vært en betydelig nedgang i antallet fagskolestudenter i Oslo, fra i 2012 til i Reduksjonen kommer i sin helhet ved private fagskoler. Dette må også ses i sammenheng med at antallet private fagskoler i Oslo har blitt redusert siste år. Side184

185 Fagskolestudentene 26 Andre fylker med et større antall fagskolestudenter er Akershus, Hordaland og Rogaland. Akershus og Hordaland har hatt en økning i studenttallet på hhv. 37 og 15 prosent, mens antallet er stabilt i Rogaland. Over 90 prosent av fagskolestudentene i Akershus er ved private fagskoler. I Hordaland er bildet motsatt, der er 67 prosent av fagskolestudentene ved offentlige fagskoler. I Rogaland er det en tilnærmet 50/50-fordeling av fagskolestudentene på offentlige og private skoler. Menn er i flertall blant fagskolestudentene: det er 60 prosent menn og 40 prosent kvinner (tabell 5.3 og 5.4). Dette forholdstallet har holdt seg stabilt fra 2012 til Fagskolestudentenes utdanningsvalg er sterkt kjønnsdelte. Av de mannlige fagskolestudentene velger om lag 68 prosent naturvitenskaplige fag, håndverksfag og tekniske fag. På dette fagfeltet utgjør mannlige studenter 94 prosent av fagskolestudentene i Andre fagområder der mennene er i flertall, er mediefag, samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag. Kvinnelige fagskolestudenter velger hovedsakelig helse-, sosial- og idrettsfag (36 prosent), humanistiske og estetiske fag (27 prosent) og økonomisk-administrative fag (20 prosent). De er også i klart flertall på disse fagområdene. Det er relativt stor aldersspredning blant fagskolestudentene. Om lag 50 prosent av dem er mellom 21 og 30 år (tabell 5.5), og 22 prosent mellom 36 og 50 år. Aldersspredningen indikerer at fagskoleutdanning også er et alternativ etter flere års yrkesaktivitet. I gruppen over 36 år er det særlig mange på naturvitenskaplige fag, håndverksfag og tekniske fag og økonomisk- administrative fag. Mannlige fagskolestudenter er gjennomgående yngre enn kvinnelige fagskolestudenter, hhv. 67 prosent og 54 prosent er 30 år eller yngre. Aldersmedianen for fagskolestudentene er 27 år (tabell 5.6). Til sammenligning er aldersmedianen for studenter ved universitet og høyskoler om lag 25 år. Kun 2 prosent av studentmassen har annet statsborgerskap enn norsk (tabell 5.6). Til sammenligning er det om lag 8 prosent utenlandske statsborgere i høyere utdanning 2. Det er klart flest fagskolestudenter med utenlandsk statsborgerskap på humanistiske og estetiske fag. Om lag 61 prosent av dem med utenlandsk statsborgerskap er registrert på disse fagområdene (tabell 5.7). Flertallet av de utenlandske fagskolestudentene kommer fra Filippinene, Sverige og India. Oslo International Bible College skiller seg ut ved at alle studentene i 2013 kommer fra andre land (tabell 5.9). Andre fagskoler med større andeler fagskolestudenter med utenlandsk statsborgerskap er Frelsesarmeens offisersskole AS (57 prosent), Fredrikstad Fag Akademi (35 prosent) og Hald internasjonale Senter (33 prosent). Flere fagskolestudenter fortsetter på universitet eller høyskole etter endt utdanning. Av de som avsluttet en fagskoleutdanning i 2013, har 503, eller om lag 10 prosent, fortsatt utdanningen sin ved et universitet eller en høyskole i løpet av 2013 (tabell 5.10). Tar en utgangspunkt i kandidatene fra 2011, har om lag 15 prosent fortsatt med utdanning ved universitet eller høyskole. Det gjelder særlig fagskolekandidater i humanistiske og estetiske 2 Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning, Side185

186 Fagskolestudentene 27 fag, mediefag og økonomisk-administrative fag. Vi vet imidlertid ikke om de fortsetter innenfor samme fagområde eller om de velger et nytt fagområde for sin videre høyere utdanning. Andelen av 2013-kullet fagskolekandidater som går videre til høyere utdanning, kan forventes å øke de nærmeste årene. Noen går også motsatt vei: Andelen fagskolestudenter som tidligere har vært registrert ved universitet eller høyskole, har økt fra 7 prosent i 2011 til 10 prosent i 2013 (tabell 5.11). Det er særlig fagskolestudenter på humanistiske og estetiske fag, mediefag, økonomiskadministrative fag og primærnæringsfag som tidligere har vært studenter ved universitet eller høyskole. Også her er det slik at vi ikke vet om de fortsetter innenfor samme fagområde, eller om de velger et nytt fagområde for sin videre fagskoleutdanning. Side186

187 Fagskolestudentene 28 Tabell 5.1 Fagskolestudenter i offentlige og private fagskoler, fordelt på fylke Antall Offentlig Privat Totalt Offentlig Privat Totalt Offentlig Privat Totalt Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Sum Merknad: Tabellen viser antall studenter fordelt på fylke. Studenten er knyttet til det fylket studiestedet befinner seg i. Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side187

188 Fagskolestudentene 29 Tabell 5.2 Fagskolestudenter fordelt på fagfelt, offentlig og privat Antall Offentlig Privat Totalt Offentlig Privat Totalt Offentlig Privat Totalt Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Mediefag Økonomisk-administrative fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag Uoppgitt fagfelt Sum Merknad: Kategorien "Uoppgitt fagfelt" består av Mesterfagskolen, som ikke har klassifisert sine utdanningstilbud. Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side188

189 Fagskolestudentene 30 Tabell 5.3 Fagskolestudenter fordelt på fagfelt og kjønn i Antall og andel. Menn Kvinner Antall Andel Antall Andel Totalt Humanistiske og estetiske fag Mediefag Økonomisk-administrative fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag Uoppgitt fagfelt Sum Merknad: Kategorien "Uoppgitt fagfelt" består av Mesterfagskolen, som ikke har klassifisert sine utdanningstilbud. Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Figur 5.1 Andel fagskolestudenter fordelt etter fagfelt i Humanistiske og estetiske fag 1 % 15 % 7 % 4 % 15 % 4 % 11 % Mediefag Økonomisk administrative fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Helse, sosial og idrettsfag 43 % Primærnæringsfag Samferdsels og sikkerhetsfag og andre servicefag Uoppgitt fagfelt Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side189

190 Fagskolestudentene 31 Tabell 5.4 Fagskolestudenter fordelt på kjønn og fylke i Antall og andel. Menn Kvinner Antall Andel Antall Andel Totalt Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Svalbard Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Sum Merknad: Tabellen viser antall studenter fordelt på fylke. Studentene er knyttet til det fylket studiestedet befinner seg i, dersom de går på et stedbasert tilbud. Studentene er knyttet til det fylket de bor i, dersom de går på et fjernundervisningstilbud. Dersom det i sistnevnte tilfelle mangler postnummer på studenten, er studenten knyttet til studiested. Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side190

191 Fagskolestudentene 32 Tabell 5.5 Studenter fordelt på alder og fagfelt i Antall. Under Over 50 Totalt Humanistiske og estetiske fag Mediefag Økonomisk-administrative fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag Uoppgitt fagfelt Sum Relativ fordeling Merknad: Tabellen viser antall distinkte studenter (antall hoder) etter alder og fagfelt. Kategorien "Uoppgitt fagfelt" består av Mesterfagskolen, som ikke har klassifisert sine utdanningstilbud. Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Tabell 5.6 Studentprofil, offentlige og private fagskoler, Andel utenlandske studenter Andel utenlandske studenter Kvinneandel Aldersmedian Kvinneandel Aldersmedian Kvinneandel Aldersmedian Andel utenlandske studenter Offentlig Privat Totalt Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side191

192 Fagskolestudentene 33 Tabell 5.7 Fagskolestudenter fordelt på statsborgerskap, Antall. Norsk statsborgerskap Annet statsborgerskap Totalt Sum Merknad: Tabellen viser antall distinkte studenter (antall hoder) fordelt på statsborgerskap. Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Tabell 5.8 Topp ti oppgitte utenlandsk statsborgerskap blant fagskolestudentene i 2013, fordelt etter fagfelt. Hum.es. Media Øk.adm. Tek HS SS Totalt Filippinene Sverige India Danmark Kenya Polen Russland Island Finland Tyskland Øvrige Uoppgitt / Ukjent Sum Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side192

193 Fagskolestudentene 34 Tabell 5.9 Fagskoler med høy andel utenlandske studenter, Andel Oslo International Bible College Frelsesarmeens offisersskole AS Fredrikstad Fag Akademi AS Hald Internasjonale Senter Fagskolen Troms, avd. Harstad tekniske fagskole Kunstskolen i Rogaland Fagskolen Troms, avd. Breivang videregående skole Dykkerutdanningen ved Høgskolen i Bergen Norsk Vinfagskole Skolen for Samtidsdans TITAN teaterakademi Stiftelsen Norges Byggskole Moteskolen AS, ESMOD OSLO European Helicopter Center AS Merknad: Tabellen viser andelen studenter med utenlandsk statsborgerskap av totalt antall aktive studenter i prosent. Tall for høstsemesteret. Personer med ukjent statsborgerskap er regnet som utenlandske. Fagskoler med over 10 prosent utenlandske studenter i 2013 vises. Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side193

194 Fagskolestudentene 35 Tabell 5.10 Fagskolekandidater senere registrert ved universitet eller høyskole, Antall og andel. Kandidater Herav senere Andel Kandidater reg. UH Herav senere Andel Kandidater reg. UH Herav senere Andel reg. UH Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Mediefag Økonomiskeadministrative fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag Uoppgitt fagfelt Sum Merknad: Tabellen viser antall beståtte utdanningstilbud et gitt år (både vår og høst), og finner ved hjelp av fødselsnummeret hvor mange av disse kandidatene som var registrert på en UH-institusjon samme semester, eller senere. Kategorien "Uoppgitt fagfelt" består av Mesterfagskolen, som ikke har klassifisert sine utdanningstilbud. Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side194

195 Fagskolestudentene 36 Tabell 5.11 Fagskolestudenter tidligere registrert ved universitet eller høyskole, Antall og andel Herav Studenter tidl. reg. Andel Studenter UH Herav tidl. reg. UH Herav Andel Studenter tidl. reg. Andel UH Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Mediefag Økonomiskeadministrative fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag Uoppgitt fagfelt Sum Merknad: Tabellen tar utgangspunkt i antall aktive fagskolestudenter i høstsemesteret for et gitt år, og finner ved hjelp av fødselsnummeret hvor mange av disse studentene som var registrert på en UHinstitusjon semesteret før, eller tidligere. Kategorien "Uoppgitt fagfelt" består av Mesterfagskolen, som ikke har klassifisert sine utdanningstilbud. Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side195

196 Opptaksgrunnlag 37 6 Opptaksgrunnlag Opptak til fagskoleutdanning krever fullført videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Vi ser at det er noen forskjeller i opptaksgrunnlaget mellom fagfeltene. Nær to av tre fagskolestudenter er i 2013 tatt opp på grunnlag av yrkesfaglig kompetanse. Av de øvrige har 20 prosent generell studiekompetanse 3, mens 7 prosent er tatt opp på grunnlag av realkompetanse. 5 prosent har annen bakgrunn. Fagskoleutdanning er en yrkesrettet og spesialisert utdanning og et alternativ til en utdanning på universitets- og høyskolenivå. Videre gir en rekke fagskoleutdanninger grunnlag for å søke om mesterbrev. At en betydelig andel av fagskolestudentene tas opp på grunnlag av yrkesfaglig kompetanse, er derfor naturlig. Sammenlignet med årene før har både antallet og andelen som er tatt opp på grunnlag av yrkesfaglig kompetanse, økt merkbart, fra 56 i 2012 til 67 prosent i Tilsvarende har andelen som er tatt opp på grunnlag av generell studiekompetanse, gått ned fra 30 prosent i 2012 til 20 prosent i 2013 (tabell 6.1 og figur 6.1). Ser vi på opptaksgrunnlaget på de ulike fagområdene, er drøyt 7000 (80 prosent) av fagskolestudentene på naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag tatt opp på grunnlag av yrkesfaglig kompetanse (tabell 19). Videre er yrkesfaglig kompetanse 3 GSK: Generell studiekompetanse - kvalifikasjon for opptak til høyere utdanning. Man kan oppnå generell studiekompetanse på ulike måter: studieforberedende utdanningsprogram fra videregående opplæring (inkl. studieforberedende 3.-år på yrkesfag), fag-/svennebrev pluss ett år teoretisk påbygg (i norsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag, historie, engelsk) og 23/5-modellen (søkere på minimum 23 år kan få GSK på bakgrunn av 5 års utdanning og/eller yrkeserfaring og de seks fagene nevnt over). YRK: Yrkesfaglig kompetanse - personer som søker på grunnlag av yrkesfaglig utdanning og relevante fagbrev. ANN: Annet kompetansegrunnlag. Dersom fagskolen er av en slik art at det i tillegg kreves spesifikke opptaksprøver for å bli tatt opp som student, så skal ikke dette opptakskravet tas hensyn til i registreringen i dette datafeltet. Det betyr at man må bruke én av de gyldige verdiene over. REA: Realkompetanse - personer som ikke har fullført videregående opplæring eller tilfredsstiller andre formelle opptakskrav, kan søke på grunnlag av realkompetanse fra annen utdanning, yrkeserfaring, frivillig arbeid, etc.. Side196

197 Opptaksgrunnlag 38 opptaksgrunnlaget for 90 prosent av studentene på helse- og sosialfag og idrettsfag. Dette indikerer at fagskoleutdanning er en relevant påbygging og videre kvalifisering for personer med fagbrev og annen yrkesfaglig utdanning og kompetanse. Tabell 6.1 Fagskolestudenter etter opptaksgrunnlag, fordelt på fylke, Antall. GSK REA YRK ANN Totalt Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Svalbard Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Sum Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side197

198 Opptaksgrunnlag 39 Tabell 6.2 Fagskolestudenter etter opptaksgrunnlag, fordelt på fagfelt, Antall. GSK REA YRK ANN Totalt Hum.es Ped Media Øk.adm Tek HS Primær SS Uoppgitt Sum Merknad: Kategorien "Uoppgitt fagfelt" består av Mesterfagskolen, som ikke har klassifisert sine utdanningstilbud. Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side198

199 Opptaksgrunnlag 40 Figur 6.1 Fagskolestudenter etter opptaksgrunnlag, Antall GSK REA YRK ANN Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side199

200 Gjennomføring 41 7 Gjennomføring Våren 2013 ble det uteksaminert nær 5000 fagskolekandidater, hvorav 57 prosent menn og 43 prosent kvinner (tabell 7.1 og 7.2). Denne fordelingen er tilnærmet lik kjønnsfordelingen blant studentene (tabell 10) og innebærer at det ikke er noen forskjell mellom kjønnene med hensyn til gjennomføring av fagskoleutdanning. Tallet på uteksaminerte kandidater har holdt seg stabilt de siste tre årene. Strykprosenten ved fagskoleutdanningene i avsluttende vurdering av emner er på 6 prosent våren 2013 (tabell 7.3). Dette er en økning på 2 prosentpoeng fra våren Men samtidig har antallet avsluttende vurderinger økt med om lag 15 prosent fra våren At andelen som vurderes til stryk øker, kan av den grunn forventes. Strykprosenten ved fagskolene er fortsatt noe lavere enn ved universitetene og høyskolene, hvor den er om lag 8 prosent (Tilstandsrapporten høyere utdanning 2013:side 71). Antallet avlagte fagskolepoeng er med i årets rapport for første gang som følge av ny forskrift om fagskoleutdanning som ble fastsatt i august Rapporteringen til DBH-fagskolestatistikk har inkludert fagskolepoeng også forut for innføringen av forskriftsbestemmelsen. Slik har en et begrenset sammenligningsgrunnlag med rapporteringen fra Det er imidlertid beheftet med usikkerhet pga stor variasjon i det som har blitt rapportert til DBH-F. Rapporteringen av fagskolepoeng for 2013 viser kun våren 2013, mens 2012-rapporteringen viser hele året (tabell 7.4, 7.5 og 7.6) er det første året med komplett rapportering av fagskolepoeng. Side200

201 Gjennomføring 42 Tabell 7.1 Fagskolestudenter som har bestått et utdanningstilbud våren 2013, fordelt etter kjønn og fylke. Antall. Menn Kvinner Totalt Andel menn Andel kvinner Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Sum Merknad: Tabellen viser antall studenter fordelt på fylke. Studenten er knyttet til det fylket studiestedet befinner seg i. Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side201

202 Gjennomføring 43 Tabell 7.2 Fagskolestudenter som har bestått et utdanningstilbud våren 2013, fordelt på fagfelt. Antall. Menn Kvinner Totalt Andel menn Andel kvinner Humanistiske og estetiske fag Mediefag Økonomisk-administrative fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag Uoppgitt fagfelt Sum Merknad: Kategorien "Uoppgitt fagfelt" består av Mesterfagskolen, som ikke har klassifisert sine utdanningstilbud. Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Tabell 7.3 Strykprosent i avsluttende vurdering av emner våren Antall Andel Bestått Ikke bestått Merknad: Det er tatt utgangspunkt i standpunktkarakter. Eksamenskarakter er kun tatt med dersom studenten ikke er innrapportert med standpunktkarakter i emnet. Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side202

203 Gjennomføring 44 Tabell 7.4 Fagskolepoeng, Offentlig Privat Totalt Offentlig Privat Totalt Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Mediefag Økonomisk-administrative fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag Uoppgitt fagfelt Sum Merknad: Tabellen viser antall heltidsekvivalenter, dvs. summen avlagte fagskolepoeng per år delt på 60 for å gi "60-fagskolepoengsenheter". Gjentak av tidligere bestått resultat er holdt utenom. Det er tatt utgangspunkt i standpunktkarakter. Eksamenskarakter er kun tatt med dersom studenten ikke er innrapportert med standpunktkarakter i emnet. Kategorien "Uoppgitt fagfelt" består av Mesterfagskolen, som ikke har klassifisert sine utdanningstilbud. Merk at poengproduksjonen for 2013 kun gjelder første halvår. Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side203

204 Gjennomføring 45 Tabell 7.5 Fagskolepoeng per heltidsekvivalent, fordelt på fagfelt og eierforhold, Offentlig Privat Totalt Offentlig Privat Totalt Humanistiske og estetiske fag 46,5 48,1 48,0 54,3 33,0 33,2 Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk - 35,8 35, Mediefag 60 45,4 45,9 30,7 30,2 30,2 Økonomisk-administrative fag 41,4 34,7 34,9 63,4 22,3 23,5 Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag 51,1 38,2 48,5 44,1 22,3 39,2 Helse-, sosial- og idrettsfag 46,6 31,9 37,3 29,2 21,9 24,8 Primærnæringsfag 55,5 59,9 57,7 21,0 24,7 22,7 Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag 51,0 38,5 45,9 41,8 23,1 34,1 Uoppgitt fagfelt Sum 50,7 41,8 45,6 42,5 28,2 34,6 Merknad: Merk at poengproduksjonen for 2013 kun omfatter vårsemesteret. Fagskolepoeng er sum nye beståtte fagskolepoeng for hele året. Ett års fullført og bestått utdanning på heltid tilsvarer 60 fagskolepoeng. Det er tatt utgangspunkt i standpunktkarakter. Eksamenskarakter er kun tatt med dersom studenten ikke er innrapportert med standpunktkarakter i emnet. Gjentak av tidligere beståtte vurderinger holdes utenfor. Heltidsekvivalenter er antallet aktive studenter, omregnet ved å multiplisere med utdanningstilbudets andel av heltid. For 2012 er tall for vår- og høstsemesteret summert og delt på to for å finne gjennomsnittet for hele året. Kategorien "Uoppgitt fagfelt" består av Mesterfagskolen, som ikke har klassifisert sine utdanningstilbud. Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side204

205 Gjennomføring 46 Tabell 7.6 Poeng per heltidsekvivalent i fagskolesektoren og universitet- og høyskolesektoren, Fagskole UH Fagskole UH Allmenne fag - 62,7-43,1 Humanistiske og estetiske fag 48,0 41,7 33,2 24,0 Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk 35,8 48,9-32,6 Samfunnsfag og juridiske fag 45,9 43,2 30,2 22,9 Økonomisk-administrative fag 34,9 42,0 23,5 21,7 Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag 48,5 43,6 39,2 21,7 Helse-, sosial- og idrettsfag 37,3 52,1 24,8 31,2 Primærnæringsfag 57,7 47,6 22,7 21,4 Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag 45,9 27,1 34,1 10,9 Uoppgitt fagfelt - 42,6-12,2 Sum 45,6 45,1 34,6 25,2 Merknad: Merk at poengproduksjonen for 2013 kun omfatter vårsemesteret. For fagskolesektoren er beregningen gjort på samme måte som i tabell 24. For UH-sektoren er beregningen gjort på følgende måte: Sum egenfinansiert andel studiepoeng for hele året deles på antall egenfinansierte registrerte heltidsekvivalenter i høstsemesteret. Formelen for heltidsekvivalenter i UH-sektoren er: Dersom Studiepoeng/Andel av heltid <= 30: Antall registrerte studenter * Studiepoeng * (Prosent Egenfinansiering/100) / 30 Ellers: Antall registrerte studenter * Andel av heltid * (Prosent Egenfinansiering/100) Det tas utgangspunkt i studieprogrammet som studenten er tatt opp på ved eksamenstidspunktet (rapportert i "Eksamen"). Gjentak (eksamener som er bestått tidligere i samme emnet) blir ikke regnet med. Både teller og nevner inkluderer studentkategoriene Studenter (S) og Andre (A), og ekskluderer studieprogrammer på nivåene "Forskerutdanning" og "Annet". Kategorien "Uoppgitt fagfelt" består av Mesterfagskolen, som ikke har klassifisert sine utdanningstilbud. Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side205

206 Fleksibel utdanning 47 8 Fleksibel utdanning Fagskoleutdanning er tilgjengelig som stedbaserte tilbud i alle landets fylker. I tillegg er det en rekke utdanningstilbud som gis som fleksible og nettbaserte utdanninger. Det er den stedbaserte undervisningen som dominerer både ved de offentlige og de private fagskolene. Det samme utdanningstilbudet kan av en fagskole gis både som stedbasert og fjern- eller nettundervisning i tillegg kan utdanningstilbudet gis både som heltids- og deltidsstudium. I en samlet fremstilling av antall utdanningstilbud kan dermed samme utdanningstilbud telles i flere kategorier (tabell 8.1 og 8.2). De 111 fagskolene rapporterer om til sammen utdanningstilbud. Fagskoleutdanninger som tilbys på flere studiesteder over flere fylker, blir her telt flere ganger. Ser vi på fordelingen mellom stedbasert og fjern- og nettundervisning, reduseres antallet utdanningstilbud til 744. Det gir et mer korrekt bilde av antallet utdanningstilbud, selv om det fortsatt vil være en viss andel dobbelttelling. Både ved de offentlige og de private fagskolene er i underkant av 80 prosent av utdanningstilbudet stedbasert. I 2012 var de tilsvarende andelene på hhv. 88 og 75 prosent. En annen form for fleksibilisering vises i skillet mellom heltids- og deltidsutdanning (tabell 8.3, 8.4 og 8.5). Av totalt 744 utdanningstilbud gis 48 prosent på heltid og 52 prosent på deltid. Ved de offentlige fagskolene tilbys om lag 38 prosent av utdanningstilbudet på heltid, mens de private fagskolene i større grad tilbyr heltidsutdanninger, 56 prosent. Forklaringen på denne forskjellen ligger i fordelingen av fagfelt mellom offentlige og private fagskoler. Offentlige fagskoler tilbyr i større grad utdanninger i helse- og sosialfag, hvor 93 prosent av utdanningene tilbys på deltid. Naturvitenskaplige fag, håndverksfag og tekniske fag, som er det største fagfeltet, har en 50/50-fordeling mellom heltid og deltid. Noe av bakgrunnen for den store forskjellen i tilbudet av deltidsutdanninger mellom fagområdene ligger i at helse- og sosialfagsutdanninger ofte etterspørres av yrkesaktive som ønsker å ta utdanning parallelt med arbeid. I tillegg, eller kanskje nettopp av den grunn, er mange av disse utdanningene basert på at studentene kan utføre prosjekter på egen arbeidsplass, og at det er en vekselvirkning mellom teori i utdanningen og praksis fra det daglige arbeidet. Side206

207 Fleksibel utdanning 48 Utdanningstilbud som gis som fjern- eller nettundervisning, har normalt innslag av samlinger hvor det legges opp til felles studentaktiviteter. Høsten 2013 er det gjennomsnittlige antallet samlingsdager 30 (tabell 8.5). Det er flest samlingsdager i utdanninger i primærnæringsfag, med 88, og færrest i økonomisk-administrative fag, med én dag. Tabell 8.1 Utdanningstilbud på heltid eller deltid fordelt på fylke i Antall. Antall heltid Antall deltid Totalt Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Sum Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side207

208 Fleksibel utdanning 49 Tabell 8.2 Stedbasert utdanning eller fjern- og nettundervisning, 2013, fordelt på eierforhold. Antall utdanningstilbud. Offentlig Privat Totalt Stedsbasert undervisning Fjernundervisning/nettstudier Sum Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Tabell 8.3 Heltids- og deltidsstudier fordelt på fagfelt i Antall. Antall heltid Antall deltid Totalt Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Mediefag Økonomisk-administrative fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag Uoppgitt fagfelt Sum Merknad: Kategorien "Uoppgitt fagfelt" består av Mesterfagskolen, som ikke har klassifisert sine utdanningstilbud. Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Tabell 8.4 Heltids- og deltidsstudier fordelt på eierforhold i Antall. Antall heltid Antall deltid Totalt Offentlig Privat Sum Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side208

209 Fleksibel utdanning 50 Tabell 8.5 Gjennomsnittlig antall samlingsdager for fjern- og nettundervisning fordelt på fagfelt, Vår Høst Vår Høst Vår Høst Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Mediefag Økonomisk-administrative fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag Gjennomsnitt Merknad: Fjernundervisningstilbud der det ikke er rapportert inn samlingsdager, er tatt med i beregningen av gjennomsnitt med verdien 0. Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side209

210 Finansiering av fagskolene 51 9 Finansiering av fagskolene Fagskolesektoren finansieres i dag gjennom flere kanaler: over Kunnskapsdepartementets budsjett, i regi av fylkeskommunene og gjennom en egen tilskuddsordning for helse- og sosialutdanninger. Det er også enkelte fagskoler som mottar driftstilskudd over andre departements budsjettposter. I tillegg er det en rekke private fagskoler som ikke mottar driftsstøtte fra det offentlige. I forbindelse med statsbudsjettet for 2012 ble det etablert en tilskuddspost over Kunnskapsdepartementets budsjett (kap. 276 post 72), hvor det nå er 16 fagskoler som mottar tilskudd. Fagskolene som mottar tilskudd over denne budsjettposten er rammefinansiert, noe som innebærer at de mottar et fast beløp uten at det legges noen sats til grunn for hver enkelt student. Finansieringen av fagskoleutdanning ble overført fra Kunnskapsdepartementet til fylkeskommunene i 2010 som et resultat av forvaltningsreformen 4. Fylkeskommunene gir nå tilskudd til om lag 37 prosent av fagskoleplassene det bevilges offentlig tilskudd til (tabell 9.1). Fagskolene som mottar offentlig tilskudd, har samlet om lag 58 prosent av den samlede studentmassen. Finansieringen av fagskoleutdanningen i fylkeskommunene baserer seg på fylkeskommunenes rapporterte studenttall til DBH-F per 1. oktober to år før budsjettåret. Fordelingen av midler for 2014 gjøres altså på bakgrunn av studenttall per 1. oktober Finansieringsordningen har noen fellestrekk med den ordningen Kunnskapsdepartementet praktiserte i perioden En viktig endring er at midlene nå er en del av fylkeskommunenes frie inntekter. 4 Fagskoleutvalget skal blant annet vurdere dagens finansieringsordning for fagskoler og utrede alternative modeller for gjeninnføring av statlig finansiering av fagskolene. Side210

211 Finansiering av fagskolene 52 Tilskuddsordningen for de helse- og sosialfaglige fagskoleutdanningene forvaltes av Helsedirektoratet. Tilskuddet er rammestyrt og beregnes to ganger i året etter enhetlige satser per student som multipliseres med antallet registrerte studenter. Fylkeskommunen må sette grenser for hvor mange studenter den enkelte tilbyder kan få tilskudd til, slik at bevilgningsrammen overholdes. Grensene skal settes slik at påbegynte studieløp blir videreført for den enkelte student. Dersom tilbyder reduserer antallet studenter i forhold til tidligere tilskudd, skal de frigjorte midlene søkes omfordelt. De fylkeskommunale tilskuddene gis i stor grad til utdanninger innenfor naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag (tabell 9.2). Fylkeskommunene gir også tilskudd til utdanninger innenfor fagfeltene helse-, sosial- og idrettsfag, samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag, økonomisk-administrative fag og primærnæringsfag. Tilskuddene fra staten, hovedsakelig fra Kunnskapsdepartementet, er betydelig mindre i omfang enn tilskuddene fra fylkeskommunene. De statlige tilskuddene er konsentrert til humanistiske og estetiske fag, men også til utdanningstilbud innenfor naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, primærnæringsfag, samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag, mediefag og økonomisk-administrative fag. De fleste private fagskolene mottar ikke offentlig driftstilskudd. Godkjenning som fagskoleutdanning er en forutsetning for å kunne få offentlig tilskudd som fagskole, men det følger ingen rett til driftstilskudd med godkjenningen. Fagskoleutdanningene er imidlertid automatisk godkjent for støtte gjennom Lånekassen når de er godkjent av NOKUT. Ved de private fagskolene uten offentlig tilskudd er aktiviteten blant annet finansiert av egenbetalinger fra studentene. Det er stor variasjon i studentbetalingen ved de ulike utdanningene (figur 9.2). Lavest gjennomsnittlig egenbetaling er det for utdanningstilbud innenfor primærnæringsfag, om lag kroner for hele utdanningstilbudet (tabell 9.3). Høyest gjennomsnittlig egenbetaling har utdanningstilbud innenfor samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag, med om lag kroner for hele utdanningstilbudet. Gjennomsnittlig egenbetaling per fagskolestudent i 2013 er på kroner. Forskjellen i egenbetalingen mellom offentlige og private fagskoler er på om lag kroner, høyest ved de private (tabell 9.5). Årene før var denne forskjellen betydelig større, i 2012 var den gjennomsnittlige egenbetalingen ved private fagskoler over kroner høyere enn ved offentlige fagskoler. Aller høyest er egenbetalingen for trafikkflygerutdanning, på kroner (tabell 9.6). Side211

212 Finansiering av fagskolene 53 Tabell 9.1 Fagskolestudenter fordelt etter fylke og tilskudd høsten Antall. Med Tilskudd KD 1) Med tilskudd fylkeskommune 2) Statlige fagskoler 3) Støtte helsedirektoratet 4) Uten tilskudd 5) Totalt Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord- Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Svalbard Sør- Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Sum Merknad: 1) Tilskudd KD: 16 fagskoler får tilskudd direkte fra KD. 2) Tilskudd fylke: Alle fylkeskommunale fagskoler. 3) Statlige: Vea, Norsk Jernbaneskole og Dykkerutdanningen ved Høgskolen i Bergen. 4) Helsedirektoratet: Fagskoler som er omfattet av tilskuddsordningen. 5) Uten tilskudd: Private fagskoler som ikke inngår i kategori 1. Merknad: Tabellen viser antall studenter fordelt på fylke. Studentene er knyttet til det fylket studiestedet befinner seg i, dersom de går på et stedbasert tilbud. Studentene er knyttet til det fylket de bor i, dersom de går på et fjernundervisningstilbud. Dersom det i sistnevnte tilfelle mangler postnummer på studenten, er studenten knyttet til studiested. Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side212

213 Finansiering av fagskolene 54 Figur 9.1 Gjennomsnittlig studentbetaling for hele utdanningstilbudet fordelt på fagfelt (basert på utdanningstilbud 2013). Gjennomsnittlig studentbetaling for alle fagfelt Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Mediefag Økonomisk administrative fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Helse, sosial og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels og sikkerhetsfag og andre servicefag Uoppgitt fagfelt Merknad: Gjennomsnittet er for både vår og høst, begrenset til tilbud med verdi for studentbetaling større enn 0. Kun private fagskoler. Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side213

214 Finansiering av fagskolene 55 Tabell 9.2 Fagskolestudenter fordelt etter fagfelt og tilskudd høsten Antall. Med Tilskudd KD 1) Med tilskudd fylkeskommune 2) Statlige fagskoler 3) Støtte helsedirektoratet 4) Uten tilskudd 5) Totalt Humanistiske og estetiske fag Mediefag Økonomiskadministrative fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag Uoppgitt fagfelt Sum Merknad: 1) Tilskudd KD: 16 fagskoler får tilskudd direkte fra KD. 2) Tilskudd fylke: Alle fylkeskommunale fagskoler. 3) Statlige: Vea, Norsk Jernbaneskole og Dykkerutdanningen ved Høgskolen i Bergen. 4) Helsedirektoratet: Fagskoler som er omfattet av tilskuddsordningen. 5) Uten tilskudd: Private fagskoler som ikke inngår i kategori 1. Kategorien "Uoppgitt fagfelt" består av Mesterfagskolen, som ikke har klassifisert sine utdanningstilbud. Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side214

215 Finansiering av fagskolene 56 Tabell 9.3 Gjennomsnittlig studentbetaling for hele utdanningstilbudet fordelt på fagfelt, Gj.snitt Laveste Høyeste Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Mediefag Økonomisk-administrative fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag Uoppgitt fagfelt Private fagskoler samlet Merknad: Tabellen viser gjennomsnittskostnaden ved hele utdanningstilbudet, basert på utdanningstilbudet 2013 (både vår og høst). Uttaket er begrenset til tilbud med verdi for studentbetaling større enn 0. Kategorien "Uoppgitt fagfelt" består av Mesterfagskolen, som ikke har klassifisert sine utdanningstilbud. Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Tabell 9.4 Gjennomsnittlig studentbetaling per student i 2013, fordelt på fagfelt. Gj.snitt Laveste Høyeste Humanistiske og estetiske fag Mediefag Økonomisk-administrative fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag Uoppgitt fagfelt Private fagskoler samlet Merknad: Beløpet studenten skal betale i skolepenger for rapporteringssemesteret, er oppgitt i hele kroner. Uttaket inkluderer både vår- og høstdata og er begrenset til studenter innrapportert med studentbetaling større enn 0. Kategorien "Uoppgitt fagfelt" består av Mesterfagskolen, som ikke har klassifisert sine utdanningstilbud. Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side215

216 Finansiering av fagskolene 57 Tabell 9.5 Gjennomsnittlig studentbetaling per fagskolestudent, Offentlig Privat Sektoren samlet Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Tabell 9.6 Utdanningstilbud med høyest egenbetaling, Fagskole Tilbud Skolepenger European Helicopter Center AS ATP(H)/IR Integrert trafikkflygerutdanning Pilot Flyskole ATP(A) Integrert trafikkflygerutdanning European Helicopter Center AS CPL(H) integrate course Luftfartsskolen AS Trafikkflyger - Helikopter Luftfartsskolen AS Trafikkflyger - Fly Petroleum, boreteknikk Petroleumsteknologi, boreteknikk Noroff Instituttet 3D filmproduksjon Noroff Instituttet 3D spillproduksjon Noroff Instituttet Filmproduksjon Noroff Instituttet Lyd- og musikkproduksjon Merknad: Tabellen viser skolepenger i antall kroner for de 10 dyreste utdanningstilbudene som har aktive studenter i Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side216

217 Finansiering av fagskolene 58 Side217

218 Arbeidsmarkedet for fagskolekandidater Arbeidsmarkedet for fagskolekandidater Etter samråd med Nasjonalt fagskoleråd har Kunnskapsdepartementet - initiert og finansiert en ny kandidatundersøkelse. Dette er den andre kandidatundersøkelsen om fagskolestudenter. Den første ble utført i 2012 (Caspersen et al 2012), og begge undersøkelsene har blitt utført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Kandidatundersøkelsen 2013 er en spørreskjemaundersøkelse blant dem som avsluttet fagskoleutdanning våren 2012 (Waagene og Støren 2013). Undersøkelsen er gjennomført trekvart år etter avsluttet utdanning. I alt 1585 personer deltok, og det tilsvarer en svarandel på 41 prosent, mot 32 prosent i 2012-undersøkelsen. De viktigste funnene i undersøkelsen er at fagskolekandidatene gjennomgående klarer seg godt på arbeidsmarkedet, men at det er veldig stor forskjell mellom fagområdene både når det gjelder arbeidsløshet, ufrivillig deltid, jobbens relevans i forhold til utdanningen og tilbøyeligheten til videre utdanning. Det er også store kjønnsforskjeller. Hva gjør de fagskoleutdannede trekvart år etter endt utdanning? Av dem som besvarte undersøkelsen er nær 70 prosent i arbeid, 23 prosent tar videre utdanning og 8 prosent er arbeidsløse. Arbeidsløsheten er noe høyere enn for kandidatene og en god del høyere enn det som gjelder for befolkningen totalt. Samtidig er nyutdannede oftere arbeidsledige enn andre. I NIFUs kandidatundersøkelse for høyere utdanning , er til sammenligning andelen arbeidsledige av arbeidsstyrken på nær seks prosent 5 NIFU-rapport Arbeidsmarkedssituasjon og tilfredshet med utdanningen blant ulike grupper nyudannede Side218

219 Arbeidsmarkedet for fagskolekandidater 60 En viktig endring fra til 2013-undersøkelsen er at antallet kandidater fra økonomisk-administrativ fagskoleutdanning har økt markant, og at andelen med helseog sosialfaglig utdanning har gått ned. Det har medført en økning i antallet arbeidsløse. Arbeidsledigheten blant dem med økonomisk-administrativ fagskoleutdanning er hele 23 prosent. På dette fagområdet er det mange med innvandrerbakgrunn, og blant dem som er født utenfor Norge, er arbeidsledigheten hele 44 prosent. Ledigheten er 17 prosent for de øvrige økonomisk-administrative kandidatene. I tillegg arbeider 26 prosent av de sysselsatte på dette området deltid, 38 prosent av disse fordi de ikke hadde fått full stilling. I alt 83 prosent av de sysselsatte fagskolekandidatene er i fast stilling og hele 92 prosent av helse- og sosialfagskandidatene. Tallene er mye lavere for dem med utdanning i mediefag og humanistiske og estetiske fag, henholdsvis 54 og 66 prosent. En fjerdedel av de sysselsatte kandidatene jobber deltid. Her er andelen høyest (60 63 prosent) blant dem med helse- og sosialfag, mediefag og humanistiske og estetiske fag. Nær halvparten av de deltidsansatte med helse- og sosialfaglig bakgrunn oppgir at de arbeider deltid fordi det ikke er mulig å få full stilling. Den ufrivillige deltiden er lavere, 25 prosent, for humanistiske og estetiske fag, fordi det i denne gruppen er mange som holder på med videre utdanning. Både i og 2013-undersøkelsen er kandidatene i mediefag den gruppen som skårer lavest på utdanningens relevans for arbeidslivet, og som oftest er i (ufrivillig) irrelevant arbeid. De er imidlertid faglig dedikerte. Kandidatene med fagskoleutdanning i humanistiske og estetiske fag (54 %) og mediefag (43 %) tar oftest videre utdanning: 61 prosent er i høyere utdanning, 24 prosent i videre eller annen fagskoleutdanning, og 3 prosent holdt på med videregående opplæring. De viktigste årsakene for videre utdanning er økt interesse for faget og ønsket om flere valgmuligheter på arbeidsmarkedet. Blant dem med økonomisk-administrativ utdanning oppgir flere problemer med å finne en relevant jobb som grunn til å studere videre. I alt 53 prosent av fagskolekandidatene i undersøkelsen (61 prosent blant mennene) planlegger ikke å ta utdanning utover fagskolenivået, mens 47 prosent planlegger å ta minimum bachelorgrad (44 prosent av kvinnene og 24 prosent av mennene). Motivasjon: 72 prosent av respondentene i undersøkelsen har krysset av for faglig innhold som viktigste drivkraft for å ta fagskoleutdanning, mens ønsket om å gå inn i et spesielt yrke kommer nest høyest (49 prosent avkrysning). Sysselsettingsbakgrunn: 85 prosent av respondentene var i arbeid før de begynte på fagskoleutdanningen. Økonomisk støtte: 28 prosent av mennene og 17 prosent av kvinnene i undersøkelsen, hadde fått støtte av arbeidsgiver til å ta fagskoleutdanning. Side219

220 Fagskoleutvalg og ekspertgruppe Fagskoleutvalg og ekspertgruppe 11.1 Fagskoleutvalget Kunnskapsdepartementet oppnevnte i august 2013 et offentlig utvalg som skal gjennomgå fagskolesektoren. Utvalget skal avgi endelig rapport i form av en NOU senest innen utgangen av Utvalgets mandat omfatter følgende hovedpunkter: Fagskolens plass i utdanningssystemet Utdanningskvalitet, synlighet og status for fagskolen Arbeidslivets kompetansebehov nå og i fremtiden, samt fagskolenes rolle i å dekke disse behovene Finansiering av fagskoleutdanning Opptaksgrunnlag Samspill med universitets- og høyskolesektoren Utvalget ledes av professor Jan Grund og består i tillegg av 13 representanter for fagskolene, universitets- og høyskolesektoren, fylkeskommunene, studentene og partene i arbeidslivet. Kunnskapsdepartementet er sekretariat for utvalget. Mandatet fastsetter at utvalget skal ha en åpen og inkluderende arbeidsform. Utvalget har derfor hatt utbredt dialog med interessenter og aktører, samt invitert til fire regionale innspillsmøter. Les mer om fagskoleutvalget her: Side220

221 Fagskoleutvalg og ekspertgruppe Ekspertgruppe for tilsyn og kontroll med private høyskoler og fagskoler Kunnskapsdepartementet har etablert en ekspertgruppe som skal utrede regelverket for private høyskoler og fagskoler. Arbeidet skal ferdigstilles i løpet av Ekspertgruppen skal: Klargjøre innholdet i universitets- og høyskolelovens og fagskolelovens bestemmelser om at statlig tilskudd og egenbetaling skal komme studenter til gode, herunder utrede behovet for nødvendige presiseringer og endringer i regelverket for å sikre formålet. Utrede departementet tilsynsansvar, jf. universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven. Klargjøre departementets tilsynsansvar og foreslå eventuelle endringer for å sikre en hensiktsmessig gjennomføring av tilsyn. Utrede alternativer og foreslå hvordan tilsynet bør utføres og organiseres. Minst ett av forslagene skal kunne gjennomføres med uendret ressursbruk. Ekspertgruppen ledes av Marianne Andreassen, direktør ved Statens lånekasse for utdanning, og består i tillegg av fem medlemmer inkludert studentrepresentant samt observatør. Kunnskapsdepartementet er sekretariat for utvalget. Les mer om ekspertgruppen her: Side221

222 Forskrift om fagskoleutdanning Forskrift om fagskoleutdanning Forskrift om fagskoleutdanning ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. august Den inneholder bestemmelser om innpassing og fritak dvs. muligheten til å godkjenne annen bakgrunn som del av fagskoleutdanning, om tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål, fagskolepoeng og felles vurderingsuttrykk (karakterer). Bakgrunnen for forskriften er at fagskoleloven ble endret i desember Bestemmelsene om innpassing og fritak og fagskolepoeng er viktige for å legge til rette for mobilitet mellom fagskoler og mellom annen utdanning og fagskoleutdanning. I tillegg åpner de for at det kan gis fritak for del av fagskoleutdanning på bakgrunn av realkompetansevurdering. Frem til forskriften ble vedtatt, var det bare mulig for fagskolene å vurdere realkompetanse i forbindelse med opptak. Forskriftens bestemmelse om innpassing er en skal-bestemmelse. Det betyr at fagskolene har plikt til å godkjenne hverandres utdanninger så sant de passer inn faglig. Fritaksbestemmelsen gjelder godkjenning som del av fagskoleutdanning for annen type utdanning og kompetanse, inkl. realkompetanse. Den er en kan-bestemmelse. Grunnen er at fritaksvurderinger innebærer mer bruk av skjønn enn innpassing av utdanning fra annen fagskole. Bestemmelsen om tilknytningskrav skal sikre at fagskolene kjenner studentene som får vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført og bestått utdanning. Innføringen av felles vurderingsuttrykk gjør det obligatorisk for fagskolene å enten bruke karakterskalaen A F eller bestått/ikke bestått. Med hensyn til bruk av karakterskalaen står det i forskriften at karakteren C skal gi uttrykk for en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder, og karakteren A for en fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Det er fordi de fleste fagskoleutdanningene har så få studenter at det har liten hensikt å operere med fordeling i henhold til Gausskurven. 6 Prop. 161 L ( ), Innst. 64 L ( ) og lovvedtak 27 ( ). Side222

223 Forskrift om fagskoleutdanning 64 Forskriften med merknader ble sendt ut i Rundskriv F-05/2013 av 1. august 2013 og trådte i kraft samme dag. Den er også tilgjengelig på Lovdata. Bestemmelsen om fagskolepoeng gjelder imidlertid fra 1. august 2011, fordi fagskolene siden høsten 2011 har rapportert fagskolepoeng til DBH-F-databasen. Side223

224 Figur og tabellvedlegg 65 Figur- og tabellvedlegg Figur V 1 Fagskoler fordelt på fagfelt, offentlig/privat, Antall. Offentlig Privat Humanistiske og estetiske fag 3 26 Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk 0 4 Mediefag 1 4 Økonomisk administrative fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Helse, sosial og idrettsfag Primærnæringsfag 2 4 Samferdsels og sikkerhetsfag og andre servicefag Uoppgitt fagfelt 0 1 Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side224

225 Figur og tabellvedlegg 66 Figur V Andel fagskolestudenter ved offentlige fagskoler fordelt etter fagfelt i 1 % 14 % 0 % 0 % 1 % 9 % Humanistiske og estetiske fag Mediefag Økonomisk administrative fag 75 % Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Helse, sosial og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels og sikkerhetsfag og andre servicefag Uoppgitt fagfelt Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Figur V Andel fagskolestudenter ved private fagskoler fordelt etter fagfelt i Humanistiske og estetiske fag Mediefag 0 % 5 % 6 % 17 % 19 % 19 % 27 % 7 % Økonomisk administrative fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Helse, sosial og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels og sikkerhetsfag og andre servicefag Uoppgitt fagfelt Kilde: NSD DBH-Fagskolestatistikk Side225

Møteinnkalling Utval: Fagskolestyret i Møre og Romsdal Møtestad: Fagskolen i Ålesund Dato: Tid: 11:00

Møteinnkalling Utval: Fagskolestyret i Møre og Romsdal Møtestad: Fagskolen i Ålesund Dato: Tid: 11:00 Møteinnkalling Utval: Fagskolestyret i Møre og Romsdal Møtestad: Fagskolen i Ålesund Dato: 10.10.2013 Tid: 11:00 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf. 71 25 88 56 eller e- post:

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Fagskolestyret i Møre og Romsdal I sak FAG 15/17 Økonomirapportering vart det fatta slikt samrøystes vedtak:

Saksnr Utval Møtedato Fagskolestyret i Møre og Romsdal I sak FAG 15/17 Økonomirapportering vart det fatta slikt samrøystes vedtak: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 09.11.2017 136698/2017 Melvin Tornes Saksnr Utval Møtedato Fagskolestyret i Møre og Romsdal 16.11.2017 Fagskolane - økonomirapportering Bakgrunn I sak FAG

Detaljer

FAGSKOLETILBOD I HORDALAND HAUSTEN 2010

FAGSKOLETILBOD I HORDALAND HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200800905-71 Arkivnr. 522 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 27. mai, 2010 FAGSKOLETILBOD I HORDALAND HAUSTEN 2010 SAMANDRAG

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Møteinnkalling. Utval: Fagskolestyret i Møre og Romsdal Møtestad: 102 Fylkeshuset, Molde Dato: 11.05.2016 Tid: 10:30

Møteinnkalling. Utval: Fagskolestyret i Møre og Romsdal Møtestad: 102 Fylkeshuset, Molde Dato: 11.05.2016 Tid: 10:30 Møteinnkalling Utval: Fagskolestyret i Møre og Romsdal Møtestad: 102 Fylkeshuset, Molde Dato: 11.05.2016 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik, tlf 71 25 88 56 eller politikk@mrfylke.no,

Detaljer

Handlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse

Handlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.01.2016 3917/2016 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato UD 2/16 Utdanningsutvalet 04.02.2016 Fylkesrådmannens tilråding 17.02.2016 Fylkesutvalet

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

Samanslåing av Hordaland helsefagskole og Fagskolen i Hordaland

Samanslåing av Hordaland helsefagskole og Fagskolen i Hordaland OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/11453-89 Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 29.08.2017 Utval for opplæring og helse 05.09.2017 Fylkesutvalet

Detaljer

Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Bjarne Storfold Elde Leiar Utdanningsutvalet Paul-Gustav Remøy Toril Røsand

Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Bjarne Storfold Elde Leiar Utdanningsutvalet Paul-Gustav Remøy Toril Røsand Møteprotokoll Utval: Fagskolestyret i Møre og Romsdal Møtestad: 101, Fylkeshuset i Molde Dato: 21.11.2013 Tid: 10:30 Protokoll nr: 5/2013 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Bjarne Storfold

Detaljer

TILSKOT TIL FAGSKULEUTDANNING INNAN HELSE- OG OPPVEKSTFAG - HAUSTEN 2013

TILSKOT TIL FAGSKULEUTDANNING INNAN HELSE- OG OPPVEKSTFAG - HAUSTEN 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Drift- og utviklingsseksjonen Arkivsak 201202560-20 Arkivnr. 135 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 16.04.2013 TILSKOT TIL

Detaljer

TILBUDSSTRUKTUR FOR FAGSKOLANE I HORDALAND - TEKNISK FAGSKOLE 2013/14

TILBUDSSTRUKTUR FOR FAGSKOLANE I HORDALAND - TEKNISK FAGSKOLE 2013/14 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Drift- og utviklingsseksjonen Arkivsak 201112362-76 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Opplærings- og helseutvalet Møtedato

Detaljer

TILBODSSTRUKTUR FOR FAGSKULANE I HORDALAND FOR SKULEÅRET 2012/13

TILBODSSTRUKTUR FOR FAGSKULANE I HORDALAND FOR SKULEÅRET 2012/13 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Drift og utviklingsseksjonen Arkivsak 201013633-100 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

MERKNADER TIL INNKALLINGA

MERKNADER TIL INNKALLINGA MØTEBOK Hordaland fagskulestyre Dato: 12. september 2013 Kl.: 10.00-11.15 Stad: Fylkeshuset, Agnes Mowinkelsgt. 5 møterom 367 et. Saknr.: 15/13-18/13 MØTELEIAR Stenseide, Roald (FRP) DESSE MØTTE Stenseide,

Detaljer

Styret meiner at Møre og Romsdal med sine 450 fagskolestudentar er ei naturleg eining med tilstrekkeleg omfang til å stå på eigne bein.

Styret meiner at Møre og Romsdal med sine 450 fagskolestudentar er ei naturleg eining med tilstrekkeleg omfang til å stå på eigne bein. Behandling i Fylkesutvalet - 24.03.2015 Toril Røsand (H) fremma utdanningsutvalet sitt vedtak i punkt 3 Eigerskap og regional organisering (tiltak 13,14) «3 Eigerskap og regional organisering (tiltak 13,14)

Detaljer

Opplærings- og helseutvalet Innstilling til fylkesutvalet behandles i møte vedtak ettersendes.

Opplærings- og helseutvalet Innstilling til fylkesutvalet behandles i møte vedtak ettersendes. Opplærings- og helseutvalet 16.01.07 Innstilling til fylkesutvalet behandles i møte 25.01.07 vedtak ettersendes. INNSTILLING Hordaland fylkeskommune er positiv til ei lovendring som klargjer fagskoleutdanninga

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 01.10.2014 60985/2014 Maria Bolstad Dale Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 22.10.2014 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 18.11.2014 Fylkestinget

Detaljer

Side 1 av 1 Fylkesrådmannen postmottak@kd.dep.no. Sakshandsamar: Ina Therese Sørfonden E-post: Ina.Sorfonden@sfj.no Tlf.: 41530709 Vår ref. Sak nr.: 15/5202-5 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt

Detaljer

Oppretting av nye klassar hausten 2015 ved Hordaland helsefagskole

Oppretting av nye klassar hausten 2015 ved Hordaland helsefagskole OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2014/2-79 Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Hordaland fagskulestyre 07.05. Oppretting av nye klassar hausten ved Hordaland

Detaljer

«Nytt punkt: Fagskulen skal framleis ligge til fylkeskommunen/regionale nivå.»

«Nytt punkt: Fagskulen skal framleis ligge til fylkeskommunen/regionale nivå.» Behandling i Utdanningsutvalet - 05.03.2015 Bjarne Storfold Elde (AP) fremma Fagskolestyret si tilråding til vedtak. Gunn Berit Gjerde (V) fremma følgjande tilleggsforslag: «Nytt punkt: Fagskulen skal

Detaljer

Høyring forslag om overgang frå Vg1 studiespesialiserande til yrkesfaglege programområde på Vg 2

Høyring forslag om overgang frå Vg1 studiespesialiserande til yrkesfaglege programområde på Vg 2 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2017/3318-1 Saksbehandlar: Gerd Kjersti Ytre-Arne Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 02.05.2017 Utval for opplæring og helse 09.05.2017 Fylkesutvalet

Detaljer

Møteinnkalling. Side1. Utval: Fagskolestyret i Møre og Romsdal Møtestad: 102 Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10.30

Møteinnkalling. Side1. Utval: Fagskolestyret i Møre og Romsdal Møtestad: 102 Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10.30 Møteinnkalling Utval: Fagskolestyret i Møre og Romsdal Møtestad: 102 Fylkeshuset, Molde Dato: 27.02.2014 Tid: 10.30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf. 71 25 88 56 eller politikk@mrfylke.no,

Detaljer

Reglement for Ungdommens fylkesting og Ungdommens fylkesutval. Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider:

Reglement for Ungdommens fylkesting og Ungdommens fylkesutval. Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: Reglement for Ungdommens fylkesting og Ungdommens fylkesutval Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: Reglement 7 Utarbeidd av: Godkjend dato: Revidert dato: Arkivsak: Ungdommens fylkesutval 1

Detaljer

Undersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område:

Undersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.05.2015 35299/2015 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet Ung i Møre og Romsdal - rapport Bakgrunn Som eit ledd i UNG-programmet

Detaljer

Elev- og lærlingombod i HFK

Elev- og lærlingombod i HFK OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2014/22610-3 Saksbehandlar: Laila Christin Kleppe Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Y-nemnda 25.05.16 Utval for opplæring og helse 02.06.16 Fylkesutvalet 23.06.16

Detaljer

Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Bjarne Storfold Elde. Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer

Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Bjarne Storfold Elde. Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Møteprotokoll Utval: Fagskolestyret i Møre og Romsdal Møtestad: 102, Fylkeshuset, Molde Dato: 17.11.2016 Tid: 10:30 Protokoll nr: 6/2016 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Bjarne Storfold

Detaljer

Årsmelding FitjarFagskule Helsefag Eldreomsorg 1-årig fulltid over 2 år.

Årsmelding FitjarFagskule Helsefag Eldreomsorg 1-årig fulltid over 2 år. Årsmelding FitjarFagskule - 01 Helsefag Eldreomsorg 1-årig fulltid over år. Årsmeldinga frå Fitjar fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane som vart

Detaljer

Dato: 14. september 2011 Kl.: 10.00 11.30 Stad: Bergen maritime vid. skole, V. Strømkai 10, Bergen Saknr.: 12/11-18/11

Dato: 14. september 2011 Kl.: 10.00 11.30 Stad: Bergen maritime vid. skole, V. Strømkai 10, Bergen Saknr.: 12/11-18/11 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Hordaland fagskulestyre Dato: 14. september 2011 Kl.: 10.00 11.30 Stad: Bergen maritime vid. skole, V. Strømkai 10, Bergen Saknr.: 12/11-18/11 MØTELEIAR Stenseide, Roald

Detaljer

Møteinnkalling. Utval: Fagskolestyret i Møre og Romsdal Møtestad: 102 Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10:30

Møteinnkalling. Utval: Fagskolestyret i Møre og Romsdal Møtestad: 102 Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10:30 Møteinnkalling Utval: Fagskolestyret i Møre og Romsdal Møtestad: 102 Fylkeshuset, Molde Dato: 16.11.2017 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik, tlf 712 80157 eller politikk@mrfylke.no,

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.10.2017 131735/2017 Laila H. T. Nielsen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 13.11.2017 Fylkesrådmannens tilråding 14.11.2017 Fylkesutvalet 21.11.2017

Detaljer

Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Bjarne Storfold Elde. Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer.

Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Bjarne Storfold Elde. Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer. Møteprotokoll Utval: Fagskolestyret i Møre og Romsdal Møtestad: 102, Fylkeshuset, Molde Dato: 11.05.2016 Tid: 10:30 Protokoll nr: 2/2016 Faste medlemer som møtte: Funksjon Representerer Bjarne Storfold

Detaljer

Reglement for Ungdommens Fylkesting og Ungdommens Fylkesutval

Reglement for Ungdommens Fylkesting og Ungdommens Fylkesutval 1 Heimelsgrunnlag og formål 1.1 Gjennom Ungdommens fylkesting og Ungdommens fylkesutval skal ungdom i Hordaland ha reel medverknad, kunne påverke politiske saker i fylket og auke ungdomens samfunnsengasjement.

Detaljer

Regional plan for kompetanse og arbeidskraft HANDLINGSPLAN

Regional plan for kompetanse og arbeidskraft HANDLINGSPLAN Regional plan for kompetanse og arbeidskraft HANDLINGSPLAN Kapittel 4: Nye krav til kunnskap Tiltak 4.1 Utvikle etter- og vidareutdanningstilbod og nye utdanningar Fremje ordningar for å identifisere kompetansebehov

Detaljer

Høyringsuttale - Forslag til endringar i fagskulelova og studiekvalitetsforskrifta

Høyringsuttale - Forslag til endringar i fagskulelova og studiekvalitetsforskrifta OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/8234-2 Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 10.11.2015 Fylkesutvalet 18.11.2015 Høyringsuttale

Detaljer

Økonomisk situasjon ved Hordaland helsefagskole

Økonomisk situasjon ved Hordaland helsefagskole OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/11453-4 Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Hordaland fagskulestyre 26.11.2015 Økonomisk situasjon ved Hordaland helsefagskole

Detaljer

Saksprotokoll. Tittel : Knutepunktoppdrag - høyringsuttale. Organ : Hovudutval for kultur Møtedato : Sak: 39/07.

Saksprotokoll. Tittel : Knutepunktoppdrag - høyringsuttale. Organ : Hovudutval for kultur Møtedato : Sak: 39/07. Saksprotokoll Organ : Hovudutval for kultur Møtedato : 29.08.2007 Sak nr.: 07/3032-3 Internt 1.nr. 16625/07 Sak: 39/07 Tittel : Knutepunktoppdrag - høyringsuttale Behandling: Dette gir følgjande endeleg

Detaljer

UPU skal vere referansegruppe i fylkeskommunen sitt arbeid med planar og saker som vedkjem barn og unge.

UPU skal vere referansegruppe i fylkeskommunen sitt arbeid med planar og saker som vedkjem barn og unge. Vedtekter for ungdomspolitisk utval (UPU) i Sogn og Fjordane Vedtatt på fylkesting for ungdom på Skei i Jølster den 0.0.0. Endra på fylkesting for ungdom på Skei i Jølster den.0.0. 1 Føremål Ungdomspolitisk

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR MELAND KOMMUNE STRATEGISK DEL

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR MELAND KOMMUNE STRATEGISK DEL MELAND KOMMUNE KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR MELAND KOMMUNE 2012 2015 STRATEGISK DEL Vedteke i Administrasjonsutvalet sak 042/11 24.08.11 s.1 Innhald: Innleiing Hovudmål 8 fokusområde: 1. Leiaropplæring

Detaljer

MØTEREGLEMENT FOR ADMINISTRASJONSUTVAL

MØTEREGLEMENT FOR ADMINISTRASJONSUTVAL Side 1 av 6 MØTEREGLEMENT FOR ADMINISTRASJONSUTVAL Innhald: 1. Val og samansetting 2. Mynde og oppgåver 3. Førebuing av saker 4. Innstillingsrett - møterett 5. Innkalling sakliste kunngjering 6. Forfall

Detaljer

Kvalitetsmelding for Fagskolane i Hordaland 2014

Kvalitetsmelding for Fagskolane i Hordaland 2014 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2014/2-71 Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Hordaland fagskulestyre 27.01.2015 Kvalitetsmelding for Fagskolane i Hordaland

Detaljer

Møteprotokoll. Utval: Hordaland fagskulestyre Møtestad: Hordaland helsefagskole, Fusa Dato: Tidspunkt: 10:

Møteprotokoll. Utval: Hordaland fagskulestyre Møtestad: Hordaland helsefagskole, Fusa Dato: Tidspunkt: 10: Møteprotokoll Utval: Hordaland fagskulestyre Møtestad: Hordaland helse, Fusa Dato: 10.05.2016 Tidspunkt: 10:00 13.30 Følgjande faste medlemmer møtte: Namn Funksjon Representerer Steffan Wetherell Medlem

Detaljer

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Framlegg til vedtak frå fylkesrådmannen: 1. Følgjande reglar skal gjelde for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg,

Detaljer

Ny vurdering av tilbod som ikkje vert sett i gang skoleåret 17/18 (UD-12/17)

Ny vurdering av tilbod som ikkje vert sett i gang skoleåret 17/18 (UD-12/17) saksframlegg Dato: Referanse Vår saksbehandlar: 28.04.2017 54223/2017 Laila H. Tretnes Nielsen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 11.05.2017 Ny vurdering av tilbod som ikkje vert sett i gang skoleåret

Detaljer

MØTEBOK. Hordaland fagskulestyre

MØTEBOK. Hordaland fagskulestyre HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Hordaland fagskulestyre Dato: 25. november 2010 Kl.: 10.30 11.30 Stad: Fylkeshuset, Agnes Mowinkelsgt. 5 møterom 367 3. etg. Saknr.: 8/10-13/10 MØTELEIAR Stenseide, Roald

Detaljer

Oppdatert kvalitetssystem og mål for Fagskolane i Hordaland

Oppdatert kvalitetssystem og mål for Fagskolane i Hordaland OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2014/2-34 Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Hordaland fagskulestyre 06.05.2014 Oppdatert kvalitetssystem og mål for Fagskolane

Detaljer

HØYRINGSUTTALE - RAPPORT FRÅ ARBEIDSGRUPPE MED FRAMLEGG OM ENDRINGAR I OPPLÆRINGSLOVA NÅR DET GJELD FAG- OG YRKESOPPLÆRINGA

HØYRINGSUTTALE - RAPPORT FRÅ ARBEIDSGRUPPE MED FRAMLEGG OM ENDRINGAR I OPPLÆRINGSLOVA NÅR DET GJELD FAG- OG YRKESOPPLÆRINGA Kunnskapsdepartementet Postbokds 8119 Dep 0032 Oslo Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: MR 16971/2006/A50/&13 Anita Steinbru,71 25 86 95 13.09.2006 - HØYRINGSUTTALE - RAPPORT

Detaljer

MERKNADER TIL REGLEMENTA FOR HOVUDUTVALA I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE

MERKNADER TIL REGLEMENTA FOR HOVUDUTVALA I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE MERKNADER TIL REGLEMENTA FOR HOVUDUTVALA I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Justert som følgje av vedtak i fylkestinget i sak T-88/02 og T-8/03. INNLEIING Etter vedtak i fylkestinget i sak T-38/90 har fylkeskommunen

Detaljer

Utval: Hordaland fagskulestyre Møtestad: Nordhordland, 4. etg, Fylkeshuset, Agnes Mowinckelsgate 5 Dato: Tidspunkt: 09:00 11.

Utval: Hordaland fagskulestyre Møtestad: Nordhordland, 4. etg, Fylkeshuset, Agnes Mowinckelsgate 5 Dato: Tidspunkt: 09:00 11. Møteprotokoll Utval: Hordaland fagskulestyre Møtestad: Nordhordland, 4. etg, Fylkeshuset, Agnes Mowinckelsgate 5 Dato: 16.02.2017 Tidspunkt: 09:00 11.30 Følgjande faste medlemmer møtte: Namn Funksjon Representerer

Detaljer

Fordeling av tilskot til fagskuleutdanning innan helse- og sosialfag - 2016

Fordeling av tilskot til fagskuleutdanning innan helse- og sosialfag - 2016 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2014/12978-72 Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 28.04.2016 Fordeling av tilskot til fagskuleutdanning

Detaljer

Fordeling av tilskot til fagskuleutdanning innan helse- og sosialfag

Fordeling av tilskot til fagskuleutdanning innan helse- og sosialfag OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2017/1383-12 Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 19.04.2017 Fordeling av tilskot til fagskuleutdanning

Detaljer

Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtektene regulerer verksemda til organisasjonen. 1 Innhald DEL 1 FORMÅL OG MEDLEMSKAP... 3 1 Formål... 3 2 Medlemskap... 3 DEL 2 STYRINGSSTRUKTUR...

Detaljer

Regional plan for kompetanse og arbeidskraft HANDLINGSPLAN

Regional plan for kompetanse og arbeidskraft HANDLINGSPLAN Regional plan for kompetanse og arbeidskraft HANDLINGSPLAN Kapittel 4: Nye krav til kunnskap Tiltak 4.1 Utvikle etter- og vidareutdanningstilbod og nye utdanningar Fremje ordningar for å identifisere kompetansebehov

Detaljer

Reglement for Ungdommens fylkesting og Ungdomspanelet i Møre og Romsdal

Reglement for Ungdommens fylkesting og Ungdomspanelet i Møre og Romsdal REVISJON 22032010 Reglement for Ungdommens fylkesting og Ungdomspanelet i Møre og Romsdal Vedteke av fylkestinget i møte 22.03.2010. T-sak 11/10 (U-sak 32/10). 1 Heimelsgrunnlag og formål 1.1 Ungdommens

Detaljer

Vurdering av eit tilbod innan blått naturbruk på Nordmøre

Vurdering av eit tilbod innan blått naturbruk på Nordmøre saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 03.01.2018 466/2018 Geir Løkhaug Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 22.03.2018 Vurdering av eit tilbod innan blått naturbruk på Nordmøre Bakgrunn I

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS)

SAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS) Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2012/1597-12483/2013 Sakshandsamar: Unni Rygg Dato: 04.06.2013 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 30/13 Ungdommens kommunestyre 11.06.2013 72/13 Kommunestyret 20.06.2013

Detaljer

REVIDERING AV REGLEMENTET FOR FAGSKOLANE I HORDALAND

REVIDERING AV REGLEMENTET FOR FAGSKOLANE I HORDALAND HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Drift- og utviklingsseksjonen Arkivsak 201112362-74 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 20.11.2012 REVIDERING AV REGLEMENTET

Detaljer

Følgjande varamedlemmer møtte: Namn Møtte for Representerer Rasmus L. Rasmussen Alexander Fosse Andersen A

Følgjande varamedlemmer møtte: Namn Møtte for Representerer Rasmus L. Rasmussen Alexander Fosse Andersen A Møteprotokoll Utval: Hordaland fagskulestyre Møtestad: Nordhordland, 4.etg., Fylkeshuset Dato: 13.03.2014 Tidspunkt: 10:00 11:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Namn Funksjon Representerer Roald Stenseide

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

NOU 2014 : 14 FAGSKOLEN - ET ATTRAKTIVT UTDANNINGSVALG

NOU 2014 : 14 FAGSKOLEN - ET ATTRAKTIVT UTDANNINGSVALG NOU 2014 : 14 FAGSKOLEN - ET ATTRAKTIVT UTDANNINGSVALG HØYRINGSUTTALE FRÅ ROGALAND FYLKESKOMMUNE, VEDTATT AV FYLKESUTVALGET DEN 17-03.2015. 1 INNLEIING Rogaland fylkeskommune (RFK) vil innleiingsvis gi

Detaljer

0032 OSLO Arbeidsutvalget i Vestlandsrådet vedtok på sitt møte 19. mars 2015 følgende høringsuttalelse:

0032 OSLO Arbeidsutvalget i Vestlandsrådet vedtok på sitt møte 19. mars 2015 følgende høringsuttalelse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO 24.03.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Odd Erik Hansgaard Saksnr. 15/6796-1 Direkte innvalg: +4791322463 Løpenr. 20004/15 Arkivnr. NOU 2014:14 FAGSKOLEN-ET

Detaljer

Følgjande medlemmer hadde meldt forfall: Namn Funksjon Representerer Aslaug Hellesøy Medlem FL KRF/R/SV Steffan Wetherell Medlem STUD

Følgjande medlemmer hadde meldt forfall: Namn Funksjon Representerer Aslaug Hellesøy Medlem FL KRF/R/SV Steffan Wetherell Medlem STUD Møteprotokoll Utval: Hordaland fagskulestyre Møtestad: Fylkesutvalsalen, 3. etg., Fylkeshuset Dato: 26.11.2015 Tidspunkt: 10:00 11.45. Følgjande faste medlemmer møtte: Namn Funksjon Representerer Roald

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret

Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret Aurland kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda 06.09.2012 112/12 Kommunestyret 06.09.2012 Saksansvarleg: Jan Olav Møller Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 12/771-3 K1-120,

Detaljer

Råd og utval i fagskulesektoren, og medlemskap i RFF

Råd og utval i fagskulesektoren, og medlemskap i RFF OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/11453-28 Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Hordaland fagskulestyre 17.03.2016 Råd og utval i fagskulesektoren, og medlemskap

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.03.2016 18413/2016 Geir Løkhaug Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 12.05.2016 YSK-tilbodet i Møre og Romsdal Bakgrunn Bruken av omgrepa TAF, SAF

Detaljer

Handlingsprogram for Fagopplæringsnemnda i Sogn og Fjordane

Handlingsprogram for Fagopplæringsnemnda i Sogn og Fjordane Handlingsprogram for Fagopplæringsnemnda i Sogn og Fjordane 2012 2015 Fagopplæringsnemnda er fagopplæringa sitt utøvande faglege organ i fylket. Paragrafane 12-3 og 12-4 i opplæringslova omhandlar kva

Detaljer

2. Kort omtale av utgreiinga (ev. sentrale utfordringar og dilemma i konsekvensvurderingane)

2. Kort omtale av utgreiinga (ev. sentrale utfordringar og dilemma i konsekvensvurderingane) Utgreiing om kostnadsreduksjon 1. Bakgrunn for saka Vedtak for SFJ 2019 er: Driftsrammer for Fagskulen i Sogn og Fjordane (#20) justering av utgreiingsramme. Fylkesrådmannen viser til førebels tilbakemelding

Detaljer

REGLEMENT FOR SEKTORUTVAL FOR SKULE- OG KULTUR

REGLEMENT FOR SEKTORUTVAL FOR SKULE- OG KULTUR REGLEMENT FOR SEKTORUTVAL FOR SKULE- OG KULTUR VEDTEKE AV STRYN KOMMUNESTYRE 07.09.99. 1. VAL OG SAMANSETTING Sektorutvalet for skule- og kultur skal ha 7 medlemer valde av kommunestyret mellom kommunestyret

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Arkivsak:12/167 Løpenummer: 12/6303 Utval: Ungdomsrådet Møtestad: Kommunetunet Møtedato: Tid: 11:30 14:15

MØTEPROTOKOLL. Arkivsak:12/167 Løpenummer: 12/6303 Utval: Ungdomsrådet Møtestad: Kommunetunet Møtedato: Tid: 11:30 14:15 FUSA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Arkivsak:12/167 Løpenummer: 12/6303 Utval: Ungdomsrådet Møtestad: Kommunetunet Møtedato: 18.09.2012 Tid: 11:30 14:15 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova.

Detaljer

Brukarutvalet i Sogn og Fjordane

Brukarutvalet i Sogn og Fjordane SOGN OG FJORDANE Brukarutvalet i Sogn og Fjordane Retningsliner for felles brukarutval for Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane Fastsett av koordineringsrådet, 04.10.12 1. Innleiing Dette dokumentet

Detaljer

Følgjande medlemmer hadde meldt forfall: Namn Funksjon Representerer Anette Netteland Dybvik Medlem H Signe Olga Gangsøy Medlem TILSETT

Følgjande medlemmer hadde meldt forfall: Namn Funksjon Representerer Anette Netteland Dybvik Medlem H Signe Olga Gangsøy Medlem TILSETT Møteprotokoll Utval: Hordaland fagskulestyre Møtestad: Austevoll, Bergen maritime fagskole, avd. Austevoll Dato: 27.01.2015 Tidspunkt: Følgjande faste medlemmer møtte: Namn Funksjon Representerer Toralv

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Medlem Medlem. Følgjande medlemmer hadde meldt forfall: Namn Funksjon Representerer Toralv Mikkelsen Medlem A Anette Netteland Dybvik Medlem H

Medlem Medlem. Følgjande medlemmer hadde meldt forfall: Namn Funksjon Representerer Toralv Mikkelsen Medlem A Anette Netteland Dybvik Medlem H Møteprotokoll Utval: Hordaland fagskulestyre Møtestad: Bergen tekniske fagskole Dato: 10.09.2015 Tidspunkt: 10:00 11.00 Følgjande faste medlemmer møtte: Namn Funksjon Representerer Roald Stenseide Leiar

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 24.04.2017 51768/2017 Anne Marte Ostad Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 08.05.2017 Entreprenørskapsløype fase III i 2017-2019 Bakgrunn

Detaljer

Fortid & notid for framtid

Fortid & notid for framtid Fortid & notid for framtid Arkiv og kulturformidling Reglement for styret - Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal IKS, Godkjent representantskapsmøte 28.03.2017 1. FORMÅL Formålet med reglement for

Detaljer

SKODJE KOMMUNE. Reglement for kontrollutvalet jf. Kommunelova kap. 12 med tilhøyrande forskrift og rettleiar

SKODJE KOMMUNE. Reglement for kontrollutvalet jf. Kommunelova kap. 12 med tilhøyrande forskrift og rettleiar SKODJE KOMMUNE Reglement for kontrollutvalet jf. Kommunelova kap. 12 med tilhøyrande forskrift og rettleiar Vedtatt i kommunestyret 24.05.2016 Innhald 1. Føremål... 2 2. Etikk... 2 3. Val og samansetjing...

Detaljer

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret TELEMARK FYLKESKOMMUNE Saksframlegg Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret Arkivsaksnr.:13/1766 Arkivkode:A44 Saksbehandlar:

Detaljer

Følgjande medlemmer hadde meldt forfall: Namn Funksjon Representerer Roald Stenseide Leiar FRP

Følgjande medlemmer hadde meldt forfall: Namn Funksjon Representerer Roald Stenseide Leiar FRP Møteprotokoll Utval: Hordaland fagskulestyre Møtestad: Fylkesutvalsalen, Fylkeshuset Dato: 06.05.2014 Tidspunkt: 10:00 11.45 Følgjande faste medlemmer møtte: Namn Funksjon Representerer Toralv Mikkelsen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer

Uttale - Høyring forslag til endring i organisering av skuleåret i vidaregåande opplæring

Uttale - Høyring forslag til endring i organisering av skuleåret i vidaregåande opplæring OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2019/2185-1 Saksbehandlar: Birthe Andersen Haugen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 12.03.2019 Uttale - Høyring forslag til endring i

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda.

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda. Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon55 23 99 42 Telefaks55 23 99 49 Voss 10. juni 2008 Hordaland fylkesting sitt møte på Voss 10. juni 2008: Byggjer

Detaljer

Tilbod som ikkje blir sett i gang skoleåret

Tilbod som ikkje blir sett i gang skoleåret saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.03.2018 39032/2018 Laila H. T. Nielsen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 22.03.2018 Tilbod som ikkje blir sett i gang skoleåret 2018-2019 Bakgrunn

Detaljer

VERKSEMDSBASERT VURDERING OG OPPFØLGING AV DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE

VERKSEMDSBASERT VURDERING OG OPPFØLGING AV DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201102938-1 Arkivnr. 520 Saksh. Wanvik, Torill Iversen Saksgang Y- nemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 29.03.2011 05.04.2011-06.04.2011

Detaljer

3Vaksne i fagskoleutdanning

3Vaksne i fagskoleutdanning VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Vaksne i fagskoleutdanning Hausten 2013 tok 16 420 vaksne fagskoleutdanning i Noreg. 61 prosent var over 25 år. 111 offentleg godkjende fagskolar hadde

Detaljer

OPPLÆRINGSAVDELINGA. Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse

OPPLÆRINGSAVDELINGA. Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2017/416-1 Saksbehandlar: Birthe Andersen Haugen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 07.02.2017 Høyring- endringar i opplæringslova Direkte

Detaljer

Tor Solheim rektor 01.10.2013

Tor Solheim rektor 01.10.2013 Tor Solheim rektor Fagskulelova 1 Formål og virkeområde «Med fagskuleutdanning meinast korte yrkesretta utdanningar som bygger på vidaregåande opplæring eller tilsvarande realkompetanse.» «Med yrkesretta

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Johnny Heggestad SAKA GJELD: Helse 2035

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Johnny Heggestad SAKA GJELD: Helse 2035 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 28.04.2017 SAKSHANDSAMAR: Johnny Heggestad SAKA GJELD: Helse 2035 ARKIVSAK: 2017/407 STYRESAK: 054/17 STYREMØTE: 11.05. 2017 FORSLAG TIL VEDTAK

Detaljer

Strategiplan for fag- og yrkesopplæringa i Hordaland

Strategiplan for fag- og yrkesopplæringa i Hordaland OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/9089-1 Saksbehandlar: Ragnhild Ravna Skjærvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 22.09.2015 Opplærings- og helseutvalet 29.09.2015 Strategiplan

Detaljer

VALORDNING FOR STUDENT- OG TILSETTREPRESENTANT I HORDALAND FAGSKULESTYRE

VALORDNING FOR STUDENT- OG TILSETTREPRESENTANT I HORDALAND FAGSKULESTYRE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Seksjon for drift og utvikling Arkivsak 201112362-3 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 27.01.2012 VALORDNING FOR STUDENT-

Detaljer

Søknad om godkjenning av ny privatskole - Ålesund Toppidrettsgymnas og Molde Toppidrettsgymnas

Søknad om godkjenning av ny privatskole - Ålesund Toppidrettsgymnas og Molde Toppidrettsgymnas saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.05.2013 32077/2013 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato Ud-18/13 Utdanningsutvalet 06.06.2013 Fylkesutvalet 01.07.2013 Søknad om godkjenning av

Detaljer

Finansiering av dei offentlege fagskolane

Finansiering av dei offentlege fagskolane Saksutredning: BREV FRÅ VESTLANDSRÅDET TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM FAGSKOLEUTDANNINGA Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg:... Sett inn saksutredningen under denne linja Finansiering av dei offentlege

Detaljer

Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtektene regulerer verksemda til organisasjonen. 1 Innhald DEL 1 FORMÅL OG MEDLEMSKAP... 3 1 Formål... 3 2 Medlemskap... 3 DEL 2 STYRINGSSTRUKTUR...

Detaljer

UngData Orientering om arbeidet med UngData, ved avdelingsleiar Rita Valkvæ, Kompetansesenter Rus Midt-Norge

UngData Orientering om arbeidet med UngData, ved avdelingsleiar Rita Valkvæ, Kompetansesenter Rus Midt-Norge Møteinnkalling Utval: Rusforebygging God Helse Møtestad: Møterom 102, Fylkeshuset, Molde Dato: 16.12.2016 Tid: 10:00 Forfall skal meldast til utvalssekretariatet, epost politikk@mrfylke.no, som kallar

Detaljer

Yrkesopplæringsnemnda

Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda Møteinnkalling Sted: Hedmark fylkeshus møterom: Femunden 1.etasje Dato: 15.10.2015 kl. 09:00-12:00 Forfall meldes snarest til elisabeth.firing@hedmark.org eller tlf. 62 54 45 73 Vararepresentanter

Detaljer

Årsmelding Fitjar vgs. Fagskulen i helsefag Fagskuleutdanning i eldreomsorg, nettstøtta på deltid over to år.

Årsmelding Fitjar vgs. Fagskulen i helsefag Fagskuleutdanning i eldreomsorg, nettstøtta på deltid over to år. Årsmelding Fitjar vgs. Fagskulen i helsefag - 011 Fagskuleutdanning i eldreomsorg, nettstøtta på deltid over to år. Årsmeldinga frå Fitjar vgs. Fagskulen i helsefag gjev ein oppsummering av dei viktigaste

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP)

Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) VEDTEKTER FOR LANDSLAGET FOR LOKAL- OG PRIVATARKIV (LLP) 1 Føremål Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) sitt føremål er å fremje vern og formidling av kommunalt

Detaljer

POLITISK SAKSHANDSAMINGSREGLEMENT FOR HÆGEBOSTAD KOMMUNE

POLITISK SAKSHANDSAMINGSREGLEMENT FOR HÆGEBOSTAD KOMMUNE POLITISK SAKSHANDSAMINGSREGLEMENT FOR HÆGEBOSTAD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret den 02.02.2017 For sakshandsaming i folkevalte organ gjeld reglane i kommunelova (KL) med følgjande utfyllande føresegner

Detaljer

Kap 1 Innleiande fastsettingar

Kap 1 Innleiande fastsettingar Kap 1 Innleiande fastsettingar 1-1 Organisasjon og virkeområde Namnet til klubben er Kvam Hundeklubb, og vert forkorta til KHK. Klubben er sjølvstendig rettssubjekt og er å rekna som eiga juridisk eining.

Detaljer

MØTEBOK. Fylkeshuset - møterom Sygna. Møtedato Kl

MØTEBOK. Fylkeshuset - møterom Sygna. Møtedato Kl MØTEBOK Organ Møtestad Planutvalet Fylkeshuset - møterom Sygna Møtedato 03.06.2015 Kl. 09.00 Faste medlemer til stades: Åshild Kjelsnes, Ap Nils P. Støyva, Ap Jenny Følling, Sp Karen Marie Hjelmeseter,

Detaljer

SOGNDAL KOMMUNE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALET UTKAST

SOGNDAL KOMMUNE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALET UTKAST SOGNDAL KOMMUNE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALET UTKAST 1 REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALET...3 1. VAL OG SAMANSETTING......3 2. MØTEPLAN OG MØTEPRINSIPP... 3 3. ARBEIDSOPPGÅVER/MYNDE......3 4. SAKSHANDSAMINGSREGLAR......4

Detaljer