Dokumentasjon av slamavskillere med eget slamlager

Transkript

1 Stord vatn og avlaup Bilag 3, KDP avløp og vassmiljø, Dokumentasjon av store slamavskiljarar Dokumentasjon av slamavskillere med eget slamlager

2 Utkast til rapport Y.Johansen JIN/TIN Y.Johansen Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 228, NO-9253 Tromsø Sjøgata 39, NO-9008 Tromsø Side 2 av 46

3 Innhold 1 Bakgrunn 5 2 Beskrivelse av anleggene hvor renseeffekten er dokumentert Hoveddata for anleggene Slamavskiller Evenskjer Slamavskiller Sørreisa 6 3 Opplegg for prøvetaking Innledning Beskrivelse 9 4 Resultat fra prøvetaking ved anleggene Generelt Resultater Tørrgrunnen Sørreisa Resultater Evenskjer - skånland Overløpsvann fra slamlageret 21 5 Oppsummering og drøfting Renseeffekt suspendert stoff Oppsummering av hovedtall fra måling av renseeffekt ved anleggene Kommentar og drøfting av resultatene Oppsummering organisk stoff Oppsummering av hovedtall fra måling av renseeffekt ved anleggene Måleusikkerhet og krav om 20 % renseeffekt for BOF Kommentar og drøfting av resultatene 27 Vedlegg 1 - Instruks for prøvetaking av slamavskillere med separat slamlager Vedlegg 2 - Registreringer fra prøvetakingen Vedlegg 3 - Analysebevis Side 3 av 46

4 Sammendrag Stord Vatn og Avlaup (SVA) vurderer å bygge store slamavskillere med eget slamlager som en del av løsningen for å oppfylle primærrensekravet på avløp. Kostnadene for å bygge primærrenseanlegg basert på finsiler eller mer høygradige avløpsrenseløsninger er betydelig. Sammenlignet med disse kan bruk av slamavskiller med eget slamlager representere en vesentlig kostnadsreduksjon for kommuner som fortsatt ikke har bygd påkrevde primærrenseanlegg. I denne forbindelse er det gjennomført prøvetaking ved 2 eksisterende slamavskillere med eget slamlager i Sørreisa og Skånland. Dokumentasjonen er gjennomført i ukene 8, 9, 10 og 11 i I måleperioden har det vært varierende værforhold fra ekstrem tørrvær i starten til ekstreme nedbørforhold slik at foreligger dokumentasjon for varierende belastninger og oppholdstider. Gjennomsnittlige renseeffekter ved begge anleggene har vært godt over rensekravene for primærrensing Overløpsvannet fra slamlageret er også analysert. Dette innvirket i liten grad på renseeffekten i måleperioden. For suspendert stoff ville begge anleggene ha oppfylt primærrensekravet, men det er mer uklart om kravet til organisk stoff ville ha blitt oppfylt. For organisk stoff BOF 5 medfører kravene fra myndighetene til hvordan rensekravet skal dokumenteres betydelige utfordringer. I praksis må primærrenseanleggene ha en betydelig høyere renseeffekt enn rensekravet på 20 % for at dokumentasjonskravet skal overholdes. Dersom ikke myndighetene endrer sine krav til dokumentasjon kan det være behov for tiltak for eksempel felling for å overholde rensekravet til organisk stoff Side 4 av 46

5 1 Bakgrunn Generelt Stord Vatn og Avlaup (SVA) vurderer å bygge store slamavskillere med eget slamlager som en del av løsningen for å oppfylle primærrensekravet på avløp. Kostnadene for å bygge primærrenseanlegg basert på finsiler eller mer høygradige avløpsrenseløsninger er betydelig. Sammenlignet med disse kan bruk av slamavskiller med eget slamlager representere en vesentlig kostnadsreduksjon for kommuner som fortsatt ikke har bygd påkrevde primærrenseanlegg. Det er i dag etablert 2 anlegg i Norge med slamavskiller med eget slamlager som en kjenner til, men renseeffekten har vært dårlig dokumentert slik at det hersker usikkerhet hvorvidt slike anlegg oppfyller rensekravet. Stord Vatn og Avlaup (SVA) har derfor gjennomført et eget prosjekt hvor renseeffekten ved disse anleggene er dokumentert. Prosjektet er gjennomført over en begrenset tidsperiode tilpasset øvrig framdrift i utredningsarbeidene for Stord Vatn og Avlaup. Prosjektet er i hovedsak finansiert av Stord Vatn og Avlaup med bidrag fra Tromsø kommune og Norconsult AS. Det rettes spesielt takk til kommunene Sørreisa, Tromsø og Målselv for å ha lånt oss nødvendig prøvetakingsutstyr slik at prosjektet kunne gjennomføres samt takk til Sørreisa og Skånland kommune for å ha stilt anleggene til disposisjon for gjennomføringen av prosjektet Side 5 av 46

6 2 Beskrivelse av anleggene hvor renseeffekten er dokumentert 2.1 HOVEDDATA FOR ANLEGGENE Slamavskiller Evenskjer Anlegget er dimensjonert for 1000 pe som også er dagens belastning. Renseanlegget mottar kommunalt avløp fra kommunesenteret, dvs boligbebyggelse, offentlig virksomhet og næringsvirksomhet. Sedimenteringsdelen er 110 m 3 ( 70 m m 3 ). Slamlageret er 125 m 3, og dette er dimensjonert for 2 slamtømminger pr år. Maksimal vannmengde tilført anlegget om lag 24 l/s. Oppholdstid ved maksimal belastning er ca 1,3 timer. Slam overføres med gravitasjon. Det er 18 uttakspunkter for slam. 3 uttakspunkter/ledninger er koblet sammen til en slamoverføringsledning hvor overføringen styres av en ventil. Det brukes vannstyrte ventiler og totalt 6 stykker. Overløpet fra slamlageret føres direkte til utslipp Slamavskiller Sørreisa Anlegget er dimensjonert for 2300 pe. Belastning i dag er noe over 1000 pe. Av spesiell tilførsel kan nevnes er stort vaskeri som vasker for forsvaret. Tilførselen fra dette er ikke kartlagt over tid slik at totalt antall pe tilknyttet vil være noe usikkert. Sedimenteringsdelen er 170 m 3 Slamlager er 146 m 3 og er dimensjonert for 4 slamtømminger pr år. Maksimal vannmengde tilført anlegget er omlag 30 l/s. Oppholdstid ved maksimal belastning ca 1,5 timer. Slam overføres med gravitasjon. Det er 18 uttakspunkter for slam. 3 uttakspunkter/ledninger er koblet sammen til en slamoverføringsledning hvor overføringen styres en ventil. Det brukes trykkluftstyrte ventiler og totalt 6 stykker. Overløpet fra slamlageret føres direkte til utslipp Side 6 av 46

7 Figur 2.1 Illustrasjon av anlegget på Evenskjer. Figur 2.1 viser hovedelementene i anleggskonseptet. For anlegget på Skånland består hovedelementene av: Sedimenteringstank 110 m 3 med steinfelle i innløpet på tanken Rørsystem for overføring av slam med 1 meters avstand mellom sugepunkt i bunnen av sedimenteringstanken Overføring av slam hver ½ time og hver 1 time avhengig av uttakspunkt i sedimenteringstanken. Overføring ved selvfall ved bruk av høydedifferansen mellom vannivå i sedimenteringstank og slamlager. Vannstyrte ventiler for tidstyring av overføring av slam. Slamlager 125 m 3 - dimensjoner for 2 slamtømminger pr år. Overskuddsvannet fra slamlageret føres direkte til utslippskummen. Eget servicebygg med ventilkum og styring av slamuttak Side 7 av 46

8 3 Opplegg for prøvetaking 3.1 INNLEDNING Opprinnelig prosjektplan var basert på bruk av mengdeproporsjonale prøvetakere med tilhørende vannmengdemålere leid fra en av de største aktørene innen salg av prøvetakere og måleutstyr. Underleverdøren deres som leverte prøvetakere gikk konkurs og de klarte ikke å skaffe forutsatt måleutrustning til planlagt måleperiode. Prosjektet er derfor gjennomført med lånte prøvetakere fra kommunene Sørreisa, Tromsø og Målselv. Ulike typer utstyr gjorde det vanskelig å få på plass mengdeproporsjonal måling på 6 punkter for uttak av prøver. Det ble derfor besluttet å gå over til tidsproposjonal prøvetaking. Oppstilling av prøvetakere på anlegget i Sørreisa. Bildet ovenfor viser oppstillingen av utstyr på anlegget i Sørreisa. Til venstre 2 slangepumper for uttak av inn- og utløpsprøver. Midt på bilde en vanlig prøvetaker av typen Bȕ hler for uttak av overløpsvann fra slamlageret. Til høyre for denne prøvetakeren en timer(bak flaskene) for styring av start og stopp av prøvetakerne Side 8 av 46

9 3.2 BESKRIVELSE Generelt Vedlegg 1: "Instruks for prøvetaking av slamavskillere med separat slamlager" beskriver i detalj gjennomføringen og dokumentasjon av prøvetakingen. I det etterfølgende omtales viktige elementer av betydning for vurdering av resultatene. Tidsproporsjonale prøver Innløpet pumpes på begge anleggene til en spesiell sirkulær steinfelle montert i innløpet på slamavskilleren jfr figuren nedenfor. Dette gir en mulighet til å forbedre fordelingen av uttaket av prøver over døgnet på innløpet til anlegget. Figur 3.1 Plassering av prøvetakingsslange ved innløp i steinfellen Etter hver pumpesyklus tømmes steinfellen ved at vannet siger tilbake inn i pumpeledningen dvs det er kun vann i steinfellen når pumpestasjonen går. Ved å plassere sugeslangen til innløpsprøvetakeren høyt i steinfellen tas prøver kun når det pumpes inn vann. Alle prøvetakerne (innløp, overløp slamlager og utløp) tar ut prøver hvert 20 min. I praksis betyr dette for uttak av innløpsprøver at det tas ut betydelig færre prøver når pumpestasjonen går mindre(tom steinfelle når prøven tas), dvs dette gir en viss tilnærming til mengdeproporsjonal prøvetaking på innløpet. Ved uttak av prøver fra utløpet av slamlageret og sedimenteringsdelen vil det være en utjevning og forsinkelse pga av høy oppholdstid. Mengdeproporsjonal og tidsproporsjonal prøvetaking vi i større grad gi samme resultater for disse analysene. Tilført avløpsmengde Avløpsmengdene tilført anleggene er registrert ved avlesning av gangtider på pumpestasjonene og måling av pumpekapasiteter. Dette gir god nøyaktighet på tilførte avløpsmengder ved lave og normale avløpsmengder. Usikkerheten er betydelig større på maksimale tilførseler da en ikke har kapasitetsmålinger når flere pumper går samtidig. Her er det brukt normale erfaringsverdier. Dette gir usikkerhet mht kapasitet, og det vil også være usikkerhet mht hvor ofte flere pumper går samtidig Side 9 av 46

10 Overløpsvann fra slamlageret På begge anleggene ledes overløpsvannet dekanteringsvannet fra slamlageret direkte til utslippskummen. (Merknad: Dette bør optimaliseres med retur til innløp på nye anlegg (også kommentert senere i rapporten)) Slammet overføres i tidssykluser fra sedimenteringsdelen til slamlageret med selvfall ved bruk av trykkstyrte ventiler. Mengde og konsentrasjon av overløpsvannet er viktig å registrere da dette inngår som en del av det totale utslippet fra anleggene. Konsentrasjonene i overløpsvannet er registrert ved uttak av tidsproporsjonale prøver som er analysert sammen med de øvrige prøvene tatt ut ved anleggene. Mengde slam som overføres med tilhørende overløpsvann fra slamlageret er beregnet ved kontrollmåling av høydedifferansen mellom vannspeil og slamlager, samt modellering av overføringen ved å legge ledninger fra slamuttak til slamlager inn i modelleringsprogram. Modelleringen er utført som tidssimulering, dvs den håndterer endringen i overføringskapasiteten fra ventilen blir åpnet fram til full overføringskapasitet. Utførte beregninger vurderes å gi akseptabel nøyaktighet på mengden som overføres. Prøvetakingsutstyr Prøvetakingsutstyret har bestått av 2 slangepumper og 1 tradisjonell prøvetaker på hvert anlegg. De vanlige prøvetakerne var av typen Bȕ hler BL 1027 og Sampler 780 fra MJK. Begge de vanlige prøvetakerne ble brukt til uttak av analyser fra overløpsvannet fra slamlageret. For inn- og utløp fra sedimenteringsdelen er det brukt slangepumper for uttak av prøver. Slangepumpene er koblet til egne timere laget for prosjektet som styrer tidspunkt for uttak av prøver og gangtid på slangepumpene. På begge anleggene er det slanger ut fra servicebygget til innløp og utløp av sedimenteringsenheten. Disse ga noe ulik pumpetid for uttak av prøve med riktig volum. Timeren er derfor brukt til individuell innstilling av gangtid på slangepumpene for hvert prøvepunkt Side 10 av 46

11 4 Resultat fra prøvetaking ved anleggene 4.1 GENERELT Prøvene er sendt til akkreditert laboratorium Toslab AS i Tromsø for analyse. For å få til en akseptabel logistikk og akseptabel tid fra prøvene er tatt til disse ble analysert, er det tatt prøver fra søndag til torsdag.. Analysene er oppbevart i kjøleskap på anlegget i Sørreisa og i kjølig rom fra søndag til mandag på anlegget i Skånland. Prøvene er sendt i isolerte kasser for å holde disse kjølig under forsendelsen. Prøvene er analysert for suspendert stoff på fredag Med hensyn til organisk stoff er det analysert på KOF da laboratoriet ennå ikke gjennomfører akkrediterte BOF 5 analyser. For å etablere nødvendig forholdstall mellom KOF og BOF 5 har Toslab AS fått analysert BOF 5 ved et annet laboratorium. KOF BOF 5 Fig 4.1 Forholdet KOF BOF 5 Det er analysert for 3 prøver for hvert anlegg for KOF og BOF 5. Regresjonsanalyse av forholdet KOF og BOF 5 gir KOF = 35,5 + 2,39 * BOF 5. Dette forholdet er brukt for omregning fra KOF til BOF 5 for begge anleggene. Måleusikkerheten ved laboratoriet er 20 % for KOF og 15 % for suspendert stoff(ss) og BOF 5. (Merknad: Virker høy, er dette normal måleusikkerhet?) I tabellene for oppsummering av analyseresultatene er overløpsvannet fra slamlagerer som i fagtermologien er et dekanteringsvann betegnet som rejekt. Beregnet renseeffekt i tabellene inkluderer utslippene fra overløpsvannet fra slamlageret. Rensekravet for primærrenseanlegg er reduksjon av 50 % suspendert stoff SS og 20 % BOF 5 eller utslippskonsentrasjon lavere enn 60 mg/l SS og 40 mg/bof Side 11 av 46

12 Uke 8- Tørrgrunnen Dokumentasjon av slamavskillere med eget slamlager I tabellene med oppsummering av analyseresultater er utslippskonsentasjoner lavere enn utslippskravet merket med rødt. Det gjøres også oppmerksom på at prøvetakingsdøgnet er fra kl forutgående dag til kl den dagen analyseverdien oppgis for. Værdata er fra kl 00 til RESULTATER TØRRGRUNNEN SØRREISA (Merknad: Er ikke helt med på beregningen av renseeffekt for BOF, jeg får ca. 2 % bedre enn i tabellene) Tabell 4.1 Resultater Tørrgrunnen uke 8 Dato Type SS [mg/l] KOF [mg/l] BOF 5 [mg/l] SS red BOF red Avløpsmengde) Innløp SS mg/l (m 3 /døgn pe pe Innløp BOF Innløp % 57 % MANDAG Utløp Rejekt Innløp % 29 % TIRSDAG Utløp Rejekt Innløp % -4 % ONSDAG Utløp Rejekt Innløp % 13 % TORSDAG Utløp Rejekt Gjennomsnitt uke 8(døgnprøver/antall døgn): 62 % 24 % Gjennomsnitt uke 8(beregnet mengde/avløpsmengde): 60 % 28 % Værdata for måleperioden og oppholdstid i sedimenteringstanken Middeltemperatur ºC - 0,5 0,2-3,3-6,5 Nedbør (mm) 0,2 1 0,2 0 Gjennomsnittlig oppholdstid (timer)* * mer usikkert anslag for lave oppholdstider pga avløpsmengde når alle pumpene går ikke målt Høy tilførsel første prøvetakingsdøgn pga høyt sjøvannsnivå og sjøvannstilførsel gjennom overløp i pumpestasjon. Gjennomsnittlig oppholdstider i området 5-9 timer i prøvetakingsuken med periodevise belastninger i området 3 timer når det pumpes. Vesentlig kortere oppholdstid første prøvetakingsdøgn når sjøvann kom inn gjennom overløp i pumpestasjonen Side 12 av 46

13 Prøvene viser stabil høy renseeffekt for suspendert stoff, mens stor variasjon for organisk stoff. Gjennomsnittlig renseeffekt for organisk stoff for de 4 prøvetakingsdøgnene er over kravet på 20 % renseeffekt Side 13 av 46

14 Uke 9- Tørrgrunnen Dokumentasjon av slamavskillere med eget slamlager Tabell 4.2 Resultater Tørrgrunnen uke 9 Dato Type SS [mg/l] KOF [mg/l] BOF 5 [mg/l] SS red BOF red Avløpsmengde) Innløp SS mg/l (m 3 /døgn pe pe Innløp BOF Innløp % 18 % MANDAG Utløp Rejekt Innløp % 40 % TIRSDAG Utløp Rejekt Innløp % 41 % ONSDAG Utløp Rejekt Innløp % 23 % TORSDAG Utløp Rejekt Gjennomsnitt uke 9(døgnprøver/antall døgn): 63 % 31 % Gjennomsnitt uke 9(beregnet mengde/avløpsmengde): 62 % 31 % Værdata for måleperioden og oppholdstid i sedimenteringstanken Middeltemperatur ºC 4,1 4,5 1,3 0 Nedbør (mm) 3 5 0,1 0 Gjennomsnittlig oppholdstid (timer)* 4,3 3,4 3,5 4,5 * mer usikkert anslag for lave oppholdstider pga avløpsmengde når alle pumpene går er ikke målt Gjennomsnittlig oppholdstider i området 3-4 timer i prøvetakingsuken med periodevise belastninger med vesentlige kortere oppholdstider. Mildvær og noe nedbør gir noe tilførsel av fremmedvann. Prøvene viser stabil høy renseeffekt for suspendert stoff og organisk stoff Side 14 av 46

15 Uke10- Tørrgrunnen Dokumentasjon av slamavskillere med eget slamlager Tabell 4.3 Resultater Tørrgrunnen uke 10 SS KOF BOF 5 SS BOF Avløps- Innløp Innløp Dato [mg/l] [mg/l] [mg/l] red red mengde) SS BOF5 mg/l (m 3 /døgn pe pe Innløp % 57 % MANDAG Utløp Rejekt Innløp % 28 % TIRSDAG Utløp Rejekt ingen data ingen data ingen data Innløp ONSDAG Utløp Rejekt ingen data ingen data Innløp % 14 % TORSDAG Utløp Rejekt Gjennomsnitt uke 10(døgnprøver/antall døgn): 47 % 33 % Gjennomsnitt uke 10(beregnet mengde/avløpsmengde): 51 % 35 % Værdata for måleperioden og oppholdstid i sedimenteringstanken Middeltemperatur ºC -2,2-4,0-1,5 4,4 Nedbør (mm) 0 0 0,0 0 Gjennomsnittlig oppholdstid (timer) 5 4,6 4,8 5,3 Gjennomsnittlig oppholdstider i slamavskilleren i området 5 timer i prøvetakingsuken med periodevise belastninger med vesentlige kortere oppholdstider når begge pumpestasjonene går samtidig. Noe tilførsel av fremmedvann trolig fra mildværsperioden uka før som antas å ha løftet grunnvannspeilet. Innløpet tett 3.prøvetakingsdøgn slik at det foreligger ikke innløpsanalyser fra dette prøvetakingsdøgnet. Prøvene viser stabil høy renseeffekt for organisk stoff. For suspenderte stoff er det noe variasjon og gjennomsnitt omkring rensekravet. Alle utløpsprøvene for suspendert stoff langt under kravet til utslippskonsentrasjon Side 15 av 46

16 Uke 11- Tørrgrunnen Dokumentasjon av slamavskillere med eget slamlager Tabell 4.4 Resultater Tørrgrunnen uke 11 Dato SS [mg/l] KOF [mg/l] BOF 5 [mg/l] SS red BOF red Avløpsmengde) Innløp SS mg/l (m 3 /døgn pe pe Innløp BOF Innløp * 54 % 26 % MANDAG Utløp * Rejekt * Innløp % 40 % TIRSDAG Utløp Rejekt Innløp % 3 % ONSDAG Utløp Rejekt Innløp % 30 % TORSDAG Utløp Rejekt Gjennomsnitt uke 11(døgnprøver/antall døgn): 32 % 25 % Gjennomsnitt uke 11(beregnet mengde/avløpsmengde): 57 % 30 % * analysert verdi Værdata for måleperioden og oppholdstid i sedimenteringstanken Middeltemperatur ºC 4,0 2,9 3,3 1,8 Nedbør (mm) ,5 5 Gjennomsnittlig oppholdstid (timer)* 1,6 2,2 1,7 2,0 * mer usikkert anslag for lave oppholdstider pga avløpsmengde når alle pumpene går er ikke målt Gjennomsnittlig oppholdstider for tilført avløp til slamavskilleren i området 2 timer i prøvetakingsuken med belastninger ned i mot 1.6 timer. Periodevise belastninger med kortere oppholdstider. Ekstremt regnvær gir svært høy tilførsel av fremmedvann. Prøvene viser varierende renseeffekt for organisk stoff. For suspenderte stoff er det noe variasjon i renseeffekt. Gjennomsnittlig renseeffekt over rensekravet ved beregning av renseeffekt ut i fra mengder tilført og sluppet ut. Alle utløpsprøvene for organisk stoff og suspendert stoff langt under kravet til utslippskonsentrasjon Side 16 av 46

17 Uke 8 - Evenskjer Dokumentasjon av slamavskillere med eget slamlager 4.3 RESULTATER EVENSKJER - SKÅNLAND Tabell 4.5 Resultater Evenskjer uke 8 Dato SS [mg/l] KOF [mg/l] BOF 5 [mg/l] SS red BOF red mg/l Innløp % 43 % TIRSDAG Utløp Rejekt Innløp % 14 % ONSDAG Utløp Rejekt Innløp % -39 % TORSDAG Utløp Rejekt Gjennomsnitt uke 8(døgnprøver/antall døgn): 19 % 6 % Værdata for måleperioden Middeltemperatur ºC 1,2-1,2-4 Nedbør (mm) 1,2 0,5 0,1 Mangelfull registrering av gangtider for pumper gjør at det mangler avløpsmengder for perioden. Værdata gir grunnlag for å forvente en del fremmedvann i starten av perioden. Prøvene viser varierende renseeffekt for suspendert stoff og organisk stoff. Alle utløpsprøvene for suspendert stoff godt under kravet til utslippskonsentrasjon. For organisk stoff er et analysedøgn under kravet til utslippskonsentrasjon, mens de 2 andre døgnene er like over Side 17 av 46

18 Uke 9 - Evenskjer Dokumentasjon av slamavskillere med eget slamlager Tabell 4.6 Resultater Evenskjer uke 9 Dato SØNDAG SS [mg/l] KOF [mg/l] BOF 5 [mg/l] SS red BOF red Avløpsmengde) Innløp SS mg/l (m 3 /døgn pe pe Innløp BOF5 Innløp % 59 % Utløp Rejekt Innløp % 51 % MANDAG Utløp Rejekt Innløp % -34 % TIRSDAG Utløp Rejekt Innløp % 33 % ONSDAG Utløp Rejekt Innløp % 58 % TORSDAG Utløp Rejekt Gjennomsnitt uke 9(døgnprøver/antall døgn): 41 % 33 % Gjennomsnitt uke 9(beregnet mengde/avløpsmengde): 43 % 46 % Værdata for måleperioden og oppholdstid i sedimenteringstanken Middeltemperatur ºC 2,6 5,2 4,3 2,9 1,9 Nedbør (mm) 1,9 7,5 7,3 6 3,9 Gjennomsnittlig oppholdstid (timer)* 6,3 1,1 0,8 4,4 6,4 * mer usikkert anslag for lave oppholdstider pga avløpsmengde når begge pumpene går er ikke målt Gjennomsnittlig oppholdstider for tilført avløp til slamavskilleren i området 1 til 6 timer i prøvetakingsuken. Første og siste prøvedøgn har oppholdstider omkring 6 timer, mens døgn 2 og 3 er like under og over 1 time. For døgnene med lang oppholdstid vil det være perioder med belastninger med kortere oppholdstider Side 18 av 46

19 Uke10- Evenskjer Dokumentasjon av slamavskillere med eget slamlager når begge pumpene går. Regnvær gir høy tilførsel av fremmedvann spesielt i døgn 2 og 3 i prøvetakingsperioden. Prøvene viser varierende renseeffekt for organisk stoff og suspenderte stoff. Alle utløpsprøvene for organisk stoff og suspendert stoff under kravet til utslippskonsentrasjon. Tabell 4.7 Resultater Evenskjer uke 10 SS KOF BOF 5 SS BOF 5 Avløps- Innløp Innløp Dato Type [mg/l] [mg/l] [mg/l] red red mengde) SS BOF 5 mg/l (m 3 /døgn pe pe Innløp % 63 % MANDAG Utløp Rejekt Innløp % 39 % TIRSDAG Utløp Rejekt Innløp % 75 % ONSDAG Utløp Rejekt Innløp % 92 % TORSDAG Utløp Rejekt Gjennomsnitt uke 10(døgnprøver/antall døgn): 67 % 67 % Gjennomsnitt uke 10(beregnet mengde/avløpsmengde): 67 % 82 % Værdata for måleperioden og oppholdstid i sedimenteringstanken Middeltemperatur ºC 0,6-1,4 1,6 3,9 Nedbør (mm) 0, Gjennomsnittlig oppholdstid (timer)* * mer usikkert anslag for lave oppholdstider pga avløpsmengde når begge pumpene går er ikke målt Gjennomsnittlig oppholdstider i slamavskilleren i området 6 til 10 timer i prøvetakingsuken med periodevise belastninger med vesentlige kortere oppholdstider. Prøvene viser høy renseeffekt for organisk stoff og suspenderte stoff. Alle utløpsprøvene for organisk stoff og suspendert stoff under kravet til utslippskonsentrasjon. Det kan stilles spørsmål ved innløpsverdien for organisk stoff siste prøvetakingsdøgn. Denne er usannsynlig høy Side 19 av 46

20 Uke 11- Evenskjer Dokumentasjon av slamavskillere med eget slamlager Tabell 4.8 Resultater Evenskjer uke 11 SS KOF BOF 5 SS BOF 5 Avløps- Innløp Innløp Dato [mg/l] [mg/l] [mg/l] red red mengde) SS BOF 5 mg/l (m 3 /døgn pe pe Innløp * 67 % 36 % MANDAG Utløp * Rejekt * Innløp % 78 % TIRSDAG Utløp Rejekt Innløp % 26 % ONSDAG Utløp Rejekt Innløp % 36 % TORSDAG Utløp Rejekt Gjennomsnitt uke 11(døgnprøver/antall døgn): 68 % 44 % Gjennomsnitt uke 11(beregnet mengde/avløpsmengde): 71 % 61 % * analysert verdi Middeltemperatur ºC 4,0 3,1 3,1 2,5 Nedbør (mm) 23,2 14,5 6,9 6,7 Gjennomsnittlig oppholdstid (timer)* 1 1,2 3 3 * mer usikkert anslag for lave oppholdstider pga avløpsmengde når begge pumpene går er ikke målt Gjennomsnittlig oppholdstider for tilført avløp til slamavskilleren i området 1 til 3 timer i prøvetakingsuken. Ekstremt regnvær gir svært høy tilførsel av fremmedvann. Prøvene viser høy renseeffekt for både suspendert stoff og organisk stoff. Alle utløpsprøvene for organisk stoff og suspendert stoff langt under kravet til utslippskonsentrasjon Side 20 av 46

21 4.4 OVERLØPSVANN FRA SLAMLAGERET(DEKANTERINGSVANN) Når slam overføres til slamlageret går tilsvarende avløpsmengde i overløp fra slamlageret til utslippskummen. Konsentrasjon og mengde av overløpsvann har vært kartlagt da dette inngår som en del av den totale renseeffekten for slamavskilleren. I beregnet renseeffekt i avsnittene foran er overløpsvannet med tilhørende konsentrasjoner lagt inn i beregningene. I tabell 4.9 sammenstilles nøkkeltall for å drøfte hvilken betydning overløpsvannet kan ha for renseeffekten for disse anleggene. Tabellen viser hvor stor volumandel av avløpet som tilføres som overføres til slamlageret og går til utslipp som overløpsvann fra slamlageret. Det er også satt opp resultatet av en beregning som viser hvordan andelen suspendert stoff og organisk stoff i overløpsvannet påvirker den total renseeffekten. Tabell 4.9 Mengde overløpsvann fra slamlageret innvirkning på samlet renseeffekt. Dato % overløpsvann av avløpsmengde Tørrgrunnen Evenskjer Utslag på total Utslag på total renseeffekt % overløpsvann renseeffekt av avløpsmengde SS BOF 5 SS BOF % 0,3% 1,5% % 0,2% 2,8% 0,4% 0,5% % 0,4% -0,4% 1,7% 2,2% % 2,0% 0,5% 5,4% 1) 8,3% 1) ,4% 3,0% % 1,2% 2,3% 2 % 0,5% 0,6% % 0,9% 2,4% 2 % 2,0% 2) 8,1% 2) % 0,8% 2,4% 8 % 3,1% 5,2% % -0,4% -0,3% 12 % 2,6% 3,3% % 0,1% 2,3% 17 % 6,3% 6,8% % 0,6% 4,3% 19 % 7,6% 9,3% % 19 % 5,0% 5,5% % 0,8% 0,3% 12 % 1,3% 1,4% % 0,2% 1,8% 2 % 0,5% 0,9% % 0,8% 0,1% 2 % 0,4% 0,5% % 11,9% 1) 1,1% 5 % 7,5% 11,8% % -0,3% 0,3% 5 % 1,5% 2,1% Gj.snitt 6 % 1,3% 1,4% 9 % 1,9 % 4,3 % 1) negativ renseeffekt 2) ekstremt tynt vann og negativ renseeffekt organisk stoff Fotnote 1 og 2 i tabellen omfatter dager med hvor overløpsvannet gir unormalt høye utslag pga negativ renseeffekt eller spesielt tynt avløpsvann.. For disse dagene er det et forholdsvis normalt konsentrasjonen på overløpsvannet som vanligvis ikke vil påvirke renseeffekten i særlig grad. Begge anleggene har likt slamoverføringssystem med samme antall ledninger og ventiler selv om sedimenteringstanken i Sørreisa er noe større 170 m 3 mot 110 m 3. Slamlageret i Sørreisa er 146 m 3 mot 125 m 3 i Skånland Side 21 av 46

22 Sørreisa, Tørrgrunnen For anlegget på Tørrgrunnen i Sørreisa kan følgende oppsummeres når det gjelder overløpsvannet fra slamlageret: Andelen overløpsvann er begrenset i forhold til tilført avløpsmengde. Forholdsvis liten forskjell mellom konsentrasjonen på utløpet fra sedimenterinstanken og overløpsvannet fra slamlageret jfr tabell 4.1 til 4.4. Tabell 4.9 viser at overløpsvannet har svært begrenset effekt på den samlede renseeffekten for anlegget med i overkant av 1 % i snitt for både organisk stoff og suspendert stoff. Skånland, Evenskjer For anlegget på Evenskjer i Skånland kan følgende oppsummeres når det gjelder overløpsvannet fra slamlageret: Andelen overløpsvann er begrenset i forhold til tilført avløpsmengde, men noe høyere enn for anlegget i Sørreisa. Dette er som forventet da det overføres samme mengde slam på begge anleggene og anlegget på Evenskjer er dimensjonert for et lavere antall pe og lavere avløpsmengde. Generelt noe større forskjell mellom konsentrasjonen på utløpet fra sedimenteringstanken og overløpsvannet fra slamlageret jfr tabell 4.5 til 4.8. Tabell 4.9 viser at overløpsvannet har begrenset effekt på den samlede renseeffekten for anlegget omkring 2 % for suspendert stoff og i overkant av 4 % for organisk stoff. Gjennomsnittlig påvirkning på renseeffekten påvirkes i betydelig grad av uke 10 med svært høye renseeffekter hvor utslippet av overløpsvann ikke vil ha betydning i forhold til rensekravet. Drøfting og kommentar begge anleggene: Målingene av forurensingsmengden i overløpsvannet fra slamlagerene ved disse 2 slamavskillerne indikerer at overløpsvannet kan slippes direkte fra slamlageret til utslipp. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på følgende: Slamlageret i Sørreisa er tømt i januar og er 146 m 3. Det overføres om lag 50 m 3 med slam og slamvann pr døgn, dvs en oppholdstid på om lag 3 døgn ved tomt slamlager hvor oppholdstiden på vannfasen avtar etterhvert som slamlageret fylles opp. Slamlageret på Skånland er tømt i slutten av november og er 125 m 3. Dette slamlageret har ved tomt slamlager noe kortere oppholdstid enn tilsvarende slamlager i Sørreisa. Målingene ved anleggene i Sørreisa og Skånland er utført med delfylte slamlager litt over halvfullt i Skånland og noe under halvfullt i Sørreisa. Det er grunn til å anta at overløpsvannet får dårligere kvalitet når slamlageret fylles mer eller helt opp. Ved bygging av nye anlegg bør det for sikkerhets skyld legges til rette for å kunne pumpe overløpsvannet fra slamlageret tilbake til innløpet på sedimenteringsenheten. For disse anleggene vil dette tilsvare 0,6 l/s i snitt, dvs returpumpingen vil være uten betydning for hydraulisk belastning av sedimenteringsenheten. I tabellene i kapittel 4.2 og 4.3 er ikke beregnet en samlet utslippskonsentrasjon for utløp og overløpsvann, men kun oppgitt disse verdiene for utløp og overløp slamlager(betegnet rejekt i tabellene). En slik beregning vil ikke påvirke hvorvidt prøvedøgn ligger over eller under kravene til tillatt utslippskonsentasjon Side 22 av 46

23 5 Oppsummering og drøfting 5.1 RENSEEFFEKT SUSPENDERT STOFF Oppsummering av hovedtall fra måling av renseeffekt ved anleggene Tabell 5.1 Sammenstilling av måling av suspendert stoff Tørrgrunnen Renseeffekt Utslippskonsentrasjon Samlet vurdering Ihht krav Over krav Ihht krav Over krav Døgn basis Uke basis Døgn basis Døgn basis Døgn basis Uke 8 OK OK OK Uke 9 OK OK OK Uke 10 1 OK* 2 OK OK Uke 11 3 OK* 1 OK OK *Basert på beregnet blandprøve fra døgnprøver (Merknad: litt uklart hva som menes med "tallene" i tabellene) Tabell 5.2 Sammenstilling av måling av suspendert stoff Evenskjer Renseeffekt Utslippskonsentrasjon Samlet vurdering Ihht krav Over krav Ihht krav Over krav Døgn basis Uke basis Døgn basis Døgn basis Døgn basis Uke 8 0 Nei 3 OK OK Uke 9 2 Nei 2 OK OK Uke 10 OK OK* OK OK Uke 11 OK OK* OK OK *Basert på beregnet blandprøve fra døgnprøver Beregning av gjennomsnittlig renseeffekt for suspendert stoff for prøvetakingsperioden beregnet ut i fra mengde suspendert stoff tilført og sluppet ut gir følgende renseeffekt for anleggene: Skånland, Evenskjer 55 % Sørreisa. Tørrgrunnen 57 % Side 23 av 46

24 5.1.2 Kommentar og drøfting av resultatene Begge anleggene har hatt en gjennomsnittlig renseeffekt over rensekravet for perioden som helhet. Dette på tross av perioder med ekstremvær og svært tynt avløpsvann. I forhold til rensekravet er alle døgnblandeprøvene under kravet til tillatt utslippskonsentrasjon. Ser en isolert på renseeffekt pr døgn har også de fleste enkeltdøgnene over 50 % renseeffekt - 13 av 15 døgn for anlegget i Sørreisa og 10 av 16 døgn i Skånland. De fleste av disse døgnene hvor kravet til renseeffekt overskrides, men ikke alle, kan forklares med svært høye avløpsmengder og tynt vann som gjør det vanskelig å holde en høy renseeffekt. Som nevnt innledningsvis oppfyller imidlertid anleggene rensekravene mht tillatt utslippskonsentrasjoner i disse ukene. Anlegget i Sørreisa ville også oppfylle rensekravet i % ved beregnet gjennomsnittlig renseeffekt for hver måleuke basert på utslippsmengder. Generelt er det en sammenheng mellom renseeffekt i % og oppholdstid. Foreliggende analyser gir ikke grunnlag til å trekke entydige konklusjoner mht sammenhengen mellom oppholdstider og renseeffekt. Dette vil kreve et betydelig større datagrunnlag og vannmålere på anleggene. Følgende kan oppsummeres: I måleperioden har kravene til renseeffekt blitt overholdt enten som % renseeffekt eller som krav til utslippskonsentrasjoner. Generelt går renseeffekten ned når oppholdstidene blir svært lave. I disse periodene har avløpet inn til anleggene i de fleste tidsperiodene også hatt konsentrasjoner som i utgangspunktet er lavere enn utslippskravet dvs svært tynt avløp. I disse periodene har også oppholdstiden vært lavere enn hva som etter vår vurdering er aktuelle oppholdstider for Q maksdim ved bygging av slamavskiller med eget slamlager som primærrenseanlegg. Det minnes her om at anleggene i Sørreisa og Skånland er bygget etter andre rensekrav og i dag skal oppfylle kravet til "passende rensing". Undersøkelsen av anleggene i Sørreisa og Skånland gir grunnlag for å forvente at slamavskiller med eget slamlager med hensiktsmessig dimensjonering skal kunne oppfylle primærrensekravet mht utslipp av suspendert stoff. I praksis vil det bli anbefalt noe høyere oppholdstid for Q dim enn det som er brukt på anleggene i Sørreisa og Skånland. Sammenhengen mellom konsentrasjon og mengder avløpet for det enkelte anlegg kan også være aktuelt å vurdere nærmere i dimensjoneringen av de aktuelle slamavskillerne spesielt sett i forhold til valg av dimensjonerende oppholdstid ved Q maksdim Side 24 av 46

25 5.2 OPPSUMMERING ORGANISK STOFF Oppsummering av hovedtall fra måling av renseeffekt ved anleggene Tabell 5.3 Sammenstilling av målinger av organisk stoff Tørrgrunnen Renseeffekt Utslippskonsentrasjon Samlet vurdering Ihht krav Over krav Ihht krav Over krav Døgn basis Uke basis Døgn basis Døgn basis Døgn basis Uke 8 2 OK* OK* Uke 9 3 OK* OK* Uke 10 2 OK* 1 4 OK Uke 11 3 OK* 1 OK OK *Basert på beregnet blandprøve fra døgnprøver Tabell 5.4 Sammenstilling av måling av organisk stoff Evenskjer Renseeffekt Utslippskonsentrasjon Samlet vurdering Ihht krav Over krav Ihht krav Over krav Døgn basis Uke basis Døgn basis Døgn basis Døgn basis Uke 8 1 Nei Ikke OK Uke 9 4 OK* 1 OK OK Uke 10 OK OK* OK OK Uke 11 OK OK* OK OK *Basert på beregnet blandprøve fra døgnprøver Beregning av gjennomsnittlig renseeffekt for organisk stoff(bof 5 ) for prøvetakingsperioden beregnet ut i fra mengde organisk stoff tilført og sluppet ut gir følgende renseeffekt for anleggene: Skånland, Evenskjer 63 % Sørreisa. Tørrgrunnen 30 % Begge anleggene har hatt en gjennomsnittlig renseeffekt over rensekravet for perioden som helhet. Dette på tross av perioder med ekstremvær og svært tynt avløpsvann. Anlegget i Skånland har eksempler på ekstreme tilførsler av organisk stoff som er høyere enn hva en kan forvente i normalt kommunalt avløp. Til dels faller disse sammen med høy fremmedvannmengde og mulig tilførsler fra terreng eller avleiringer i ledningsnettet. Når en ser nærmere på enkeltdøgn framkommer store variasjoner i renseeffekt. I det etterfølgende kommenteres problemstillinger knyttet til analyser og renseeffekt når det stilles krav om lav renseeffekt. Måleresultatene drøftes også nærmere Side 25 av 46

26 Uke 8 Evenskjer Dokumentasjon av slamavskillere med eget slamlager Måleusikkerhet og krav om 20 % renseeffekt for BOF5 For aktuelle primærrenseanlegg basert på slamavskiller med eget slamlager vil det normalt bli stilt krav om uttak av 12 ukeblandprøver hvorav det aksepteres at 2 analyser kan overskrider rensekravet. I tillegg er det gitt åpning for å forkaste analyser med ekstreme verdier dersom disse skyldes uvanlige forhold, for eksempel kraftig nedbør. Hovedproblemet er at måleusikkerhet og øvrig usikkerhet knyttet til prøvetakingen kan slå ekstremt ut når det skal måles på svært lave renseeffekter. Generelt er det usikkerhet knyttet til alle delprosesser som inngår i uttak av prøver, analyse og beregning av renseeffekt. Her nevnes noen elementer det er knyttet usikkerhet til: Punkt for uttak av analyse. Kan gi betydelig måleusikkerhet spesielt på innløp da det er vanskelig å plassere punkt for uttak av prøve korrekt i et rør ved varierende vannhastigheter og strømningsbilder. Driftsstabilitet på prøvetaker(riktig type prøvetaker, slange med tilfredsstillende dimensjon etc). Uttak av representative prøver over døgnet. Korrekt innstilling. Oppbevaring og forsendelse av prøver. Analyse av prøven på laboratoriet. I det etterfølgende illustreres hvordan måleusikkerheten på laboratoriet kan innvirke på renseeffekten for organisk stoff. Det er her tatt utgangspunkt i KOF analyser som er regnet om til BOF 5 med beregnet omregningsforhold jfr punkt 4.1. Måleusikkerhetene for KOF analyser er +/- 20 %. I tabell 5.5 er dette illustrert for basisverdi på analysebevis og begge ytterpunktene, dvs det er lagt til og trukket fra verdier tilsvarende maksimal måleusikkerhet. Tabell 5.5 Illustrasjon av måleusikkerheten mht renseeffekt for organisk stoff. Basisverdi Innløp + 20 % og utløp - 20 % Innløp - 20 % og utløp + 20 % BOF 5 BOF BOFred 5 BOF BOFred 5 Dato [mg/l] [mg/l] [mg/l] BOFred Innløp % % % TIRSDAG Utløp Innløp % % % ONSDAG Utløp Innløp % % % TORSDAG Utløp Gjennomsnitt uke 8(døgnprøver/antall døgn): 6 % 40 % -36 % Beregningene viser at bare på grunn av måleusikkerheten på laboratoriet kan renseeffekten variere fra + 40 % til 36 % for gjennomsnittet for disse døgnprøvene. Basisverdien er 6 %. Poenget med denne illustrasjonen er å få fram måleusikkerheten og den øvrige usikkerhet knyttet til prøvetaking når det opereres med lave renseeffekter. Dette gjør det svært vanskelig å overholde rensekravet selv om anlegget har en akseptabel renseeffekt Side 26 av 46

27 Dersom en går inn i resultatene fra analyseperioden vil en finne flere resultater som er helt usannsynlig og som best kan forklares ut i fra de utslag måleusikkerheten gir på lave renseeffekter. Dette gjelder både svært lave og høye renseeffekter for organisk stoff. Normalt vil det være et noenlunde stabilt forhold mellom renseeffekt for suspendert stoff og organisk stoff på et sedimenteringsanlegg. Når renseeffekten er lav eller negativ for organisk stoff samtidig som denne er høy for suspendert stoff er det grunnlag for å anta at dette skyldes de forventede variasjoner analysemetodene gir. Tilsvarende for unormalt høye renseeffekter for organisk stoff som ikke skal være mulig i et sedimenteringsanlegg. Det kan nevnes at en rekke analyser fra silanlegg bygd som primærrenseanlegg viser samme problemstillingen med usannsynlige forhold mellom renseeffekt for suspendert stoff og organisk stoff som for eksempel negativ renseeffekt for organisk stoff samtidig som anlegget har høy renseeffekt for suspendert stoff. Det er grunn for å anta at de som har fastsatt kravene til dokumentasjon av rensekravene til denne type anlegg ikke har satt seg inn i hvordan normal måleusikkerhet og øvrig usikkerhet slår ut ved krav om lave renseeffekter. I praksis må primærrenseanleggene holde en vesentlig høyere gjennomsnittlig renseeffekt enn det som kreves for å overholde rensekravet til organisk stoff slik dette er utformet i dag. I den grad det er mulig bør myndighetene påvirkes slik at kravene til dokumentasjon endres, for eksempel til i større grad å fokusere på en gjennomsnittlig renseeffekt. Dette bør også gjelde for suspendert stoff selv om måleusikkerheten der slår ut i mindre grad Kommentar og drøfting av resultatene Renseresultatene for organisk stoff er betydelig mer sammensatt og komplisert å vurdere enn resultatene for suspendert stoff. En betydelig del av forklaringen kan være å finne i avsnitt hvor det illustreres i hvor stor grad måleusikkerheten bare på analysene i laboratoriet slår ut når en opererer med lave renseeffekter. Ser en på de resultatene som foreligger kan følgende oppsummeres: Beregnes renseeffekter for den enkelte prøveuke med mengder organisk stoff tilført og sluppet ut oppfylles rensekravet for 7 av 8 uker. For den siste uken foreligger ikke registreringer av avløpsmengde og her oppfylles rensekravet for 2 av de 3 døgnene som det foreligger døgnanalyser for. Det tredje døgnet har for lav renseeffekt og også en utslippskonsentrasjon over rensekravet, dvs for dette døgnet overskrides utslippskravet. Samlet sett gir oppsummeringen basert på beregning av renseeffekter for den enkelte prøveuke grunnlag for å konkludere med at det er sannsynlig at kravet til renseeffekt overholdes (det minnes om at av 12 ukeblandprøver pr år kan 2 uker være over kravet). Dersom en går ned på døgnverdier vil en se at antall analyser hvor kravet overskrides vil være høyere enn det antallet som aksepteres. For anlegget i Sørreisa oppfyller 11 døgnverdier kravene, mens 4 overskrider disse. Tilsvarende tall for anlegget i Skånland er 15 døgnverdier i hht utslippskravene, mens en verdi overskrider kravet Side 27 av 46

28 Samlet sett vil det være usikkerhet knyttet til hvorvidt en klarer å overholde rensekravet til organisk stoff selv om renseeffekten må forventes å bli noe høyere på et nytt anlegg med noe lavere oppholdstider enn de anleggene det er målt på. Dette skyldes til dels de utfordringene som er knyttet til måten rensekravet er stilt på. Typisk anleggsstørrelse gir uttak av 12 ukeblandprøven hvor 2 kan overskride krav. Dette vil være svært vanskelig å få til ved renseeffekter kun noe høyere enn kravet jfr pkt I praksis må renseeffekten bare på grunn av måleusikkerheten i laboratoriet ligge betydelig høyere for å være sikker på at antall prøver som overskrider kravet ikke blir for høyt. Aktuelle tiltak for vil være: Tilrettelegge for felling dersom det oppstår problemer med å oppfylle rensekravet slik det er formulert i dag. Felling med lave menger polymer har vist seg å gi god effekt ved forsøk. Påvirke myndighetene til å endre måten rensekravet skal dokumenteres på. Det kan også være verd å undersøke om det finnes løsninger for å redusere måleusikkerheten i laboratoriet. Tabell 5.6 Hvordan kan 20 % måleusikkerhet på laboratoriet påvirke beregnet renseeffekt. Basisverdi Innløp + 20 % og utløp - 20 % Innløp - 20 % og utløp + 20 % BOF 5 [mg/l] BOFred BOF 5 [mg/l] BOFred BOF 5 [mg/l] BOFred Innløp % % % Utløp Tabell 5.6 illustrerer at regelverket er en større utfordringen for å oppfylle primærrensekravet mht renseeffekt for BOF5 enn utforming og design av anlegget. I tillegg kommer andre usikkerheter knyttet til uttak av analyser som ytterligere øker den samlede usikkerhet. Tromsø. 03, Yngve Johansen (medforfatter Kristian Holstad) Side 28 av 46

29 Vedlegg Vedlegg 1 - Prøvetakingsplan Vedlegg 2 - Registreringer fra prøvetakingen Vedlegg 3 - Analysebevis Side 29 av 46

30 Vedlegg 1 Instruks for prøvetaking av slamavskillere med separat slamlager Side 30 av 46

31 PRØVETAKINGSPLAN FOR SLAMAVSKILLER MED SEPARAT SLAMLAGER Side 31 av 46

32 1.1 FORMÅL MED PRØVETAKINGEN Stord vatn og avlaup KF i Stord kommune er i gang med oppgradering av sine avløpsanlegg. Avløpsanleggene skal etter oppgraderingen oppfylle gjeldene rensekrav som er krav til primærrensing. I denne forbindelsen utarbeides ny hovedplan avløp hvor ulike løsninger utredes og vurderes. Det har tidligere vært utarbeidet forstudier for et eller to sentrale avløpsrenseanlegg for Stord. Kostnadene for en slik løsning er betydelig og Stord vatn og avlaup KF ønsker å vurdere alternative løsninger som kan gi en mer fleksibel utbyggingsstruktur og lavere kostnader. Slamavskiller med eget slamlager er en slik løsning som kan bidra til å redusere kostnader og tilrettelegge for en trinnvis og fleksibel utbygging. I andre kommuner er det bygd 2 slike slamavskillere på henholdsvis 1000 pe og 2300 pe hvor driftserfaringene er gode, men det foreligger ikke tilstrekkelig dokumentasjon om disse oppfyller primærrensekravet. Forutsatt at primærrensekravet oppfylles vurderes det som aktuelt å bygge slamavskillere med eget slamlager med størrelse på pe. Løsningen vil være aktuell for flere av de kommunene som i dag ikke har bygd primærrenseanlegg i henhold til gjeldene lovverk. Hovedmålsettingen med prøvetakingen er å skaffe nødvendig dokumentasjon for å avklare om slamavskiller med eget slamlager kan brukes som primærrenseanlegg (eventuelt med mindre tilpasninger og forbedringer). Bruksområdet for slamavskiller med eget slamlager vil være begrenset mht hvor store anlegg som kan bygges, men slamavskiller med eget slamlager vil i det aktuelle bruksområdet kunne redusere kostnadene betydelig sammenlignet med alternative avløpsrenseløsninger som oppfyller primærrensekravet. Alternative renseløsninger vil i første rekke være silanlegg og tradisjonelle høygradige avløpsrenseanlegg Side 32 av 46

33 1.2 UTSTYRSLISTE 3 stk. slangepumper 3 stk. slanger til prøvetakingspunkt: o o o Rejektvann Innløp i steinfelle i sedimenteringstank Utløp fra sedimenteringstank Tidsrele for start/ stopp og intervaller Digital uketimer for prøvetakingsdøgnene 48 stk. flasker for labanalyse (1 liter) 3 per dag 48 stk. etiketter til flasker 3 stk. nye plastdunker a liter med tett kork. Fortrinnsvis med literskala som viser hvor mange liter som har kommet i hver dunk. Dette kan alternativt tegnes på med sprittusj Trakt for helling fra dunk til prøvetakingsflasker 1 stk. litermål Kjøleskap for oppbevaring av 12 stk.(en uke) prøvetakingsflasker. Alternativt kan kaldgarasje eller lignende benyttes som holder temperatur på ca. 5 grader (NB: må ikke fryse) 4 stk. kjølebag/ esker som rommer 12 stk. literflasker for forsendelse inkl. merkelapp Side 33 av 46

34 1.3 OPPSETT AV PRØVETAKINGSUTSTYR OG KONTROLL AV PUMPEKAPASITET Montering/ justering av prøvetakingspunkt: 1. Innløpspunkt i steinfelle Steinfellen skal før prøvetakingen iverksettes være rengjort for slam/ skitt og andre fremmedlegemer. Prøven skal tas i ringen der pumpen pumper og ikke i overløpet til slamlageret. Prøvetakingspunktet plasseres ca. 10 cm ned på overløpsrøret. Se skisse under. Figur 1. Plassering av prøvetakingsslange ved innløp i steinfellen 2. Utløp fra sedimenteringstank Utløp fra sedimenteringstank tas i mannhull på slamavskiller der utløpet er plassert. Slangen tynges ned ei vekt slik at prøven tas ca. 10 cm under vannoverflaten. NB: det er viktig at prøven ikke tas for dypt og ikke under skumskjermen på utløpet. 3. Rejektvann (utløp fra slamlager) Rejektvannprøven tas inne i overbygget i kummen til rejektvann. Prøven tas ca.5 cm under vannoverflaten. Det er viktig at slangen ikke tar prøver i nærheten av bunnen der sedimentering pågår Side 34 av 46

35 1.3.2 Montering av utstyr i overbygg: Før prøvetaking monteres det nye myke gummislanger på slangepumpene. Hver slangepumpe merkes med henholdsvis innløp/utløp/rejekt. Hver plastdunk a liter merkes med innløp/utløp/rejekt. Derom dunkene ikke har literskala tegnes dette på med sprittusj Slangene kobles opp og trekkes til hver av de respektive plastdunkene Innstilling av prøvetakingsutstyret: Det vil være 2 enheter som styrer prøvetakingsprogrammet: 1. Tidsstyrt rele som styrer tidsintervallene mellom hver prøvetaking og lengden av hver prøvetaking. 2. Uketimer som starter og stopper det tidsstyrte releet til de riktige prøvetakingsdøgnene Det skal tas prøver hvert 20 min. Det vil si at det blir tatt 72 enkeltprøver i løpet av et døgn. Da hver plastdunk ikke rommer mer enn ca. 20 liter er det viktig at ikke hver prøve er større enn 20/72= 2.7 dl. Man må altså teste hver pumpe (ferdig oppkoblet til prøvetakingspunktet) for å finne ut hvor mange sekunder hver av pumpene bruker på å fylle et litermål med ca. 2,7 dl. Alle pumpene skal være innstilt på maks når denne testen utføres. Tiden noteres ned i vedlegg 3. Tiden til den av de tre pumpene som bruker kortest tid på å fylle 2,7 dl vil være gjeldende tidsinnstilling og det tidsstyrte releet stilles inn med denne prøvetakingslengden og med 20 min intervall Uketimeren skal starte søndag kl og stoppe torsdag kl Denne innstillingen skal være gjentakende for hver uke. Det bør benyttes en digital timer til dette formål NB: Ved første oppkobling er det viktig å kontrollere at vann ikke renner tilbake gjennom røret i løpet av 20 minutt. Dersom det er tilfelle må testen gjøres på nytt og da er tiden inkludert oppfylling av prøvetakingsrøret gjeldende innstilling på det tidsstyrte releet Side 35 av 46