FUGLEOBSERVASJONER PA REVTANGEN

Transkript

1 STAVANGER MUSEUM / ARBOK, ARC 75(1965), S FUGLEOBSERVASJONER PA REVTANGEN Av HOLGER HOLGERSEN Da Ornitologisk stasjon pa Revtangen hosten 1954 ble flyttet opp til veien pa Reve, kom stasjonen noe langt bort fra stranden og den viktige fangstplassen for vadere her. Til gjengjeld kunne arbeidet na forega mer uavhengig av flyvapenets ovelser, og ikke minst takket vasre skogplantningen ved siden av stasjonen pa dens nye tomt ble det na mer anledning til a gjore observasjoner over smafugl og fange slike for ringmerking. Da sa den nye bygning ble oppfort hosten 1955, ble stasjonens kapasitet betydelig utvidct, slik at en lettere kunne ta imot besokende, noe som igjen forte til utvidet aktivitet og storre resultater. I dc vel 10 ar som er gatt siden stasjonen ble nyetablert pa den navserende tomt, har observasjons- og merkingsarbeidet foregatt praktisk talt kontinuerlig i hostsesongen hvert ar ved konservator Bernhoft-Osa. Selv har jeg oppholdt meg pa sta sjonen til alle arstider, men pa grunn av det ordinrere arbeid pa museet sjelden mer enn en uke om gangen. Likevel er det i lopet av disse ar ved slike korte og ofte tilfcldige besok blitt gjort en lang rekke iakttagelser av interesse. For mer inngaende studier f. eks. over de enkelte arters ankomst og avreise, utstrekningen av trekket var og host m. m., er disse spredte observasjoner innen et sa begrenset tidsrom utilstrckkelige. Rent faunistisk er imidlertid mange iakttagelser verdifulle, fordi de gir opplysninger om mer eller mindre sjeldne arter, samtidig som vinterobservasjoner kan gi nye data om fugl som normalt betraktes som trekkfugler. En del slike funn er publisert i arenes lop, som f. eks. purpurhegre i oktober 1957 (femte norske), svart rodstjert i november-desember 1959, stork i februar 1961, sakhalinmyrsnipe i oktober 1961 (forste norske), rodhodevarsler i mai 1963 (fjerde norske), storjo, splitterne, svartkrake m. fl. I det folgende gjengis med kommentarer en del andre iakttagelser fra arene 101

2 Holger Holgersen Smdlom. Foto Emit Lutken Alt i alt har jeg pa basis av opplysninger i litteraturen, ringmerkingslister og egne iakttagelser notert ca. 220 arter som er funnet pa Revtangen fra bathavnen i nord til Ljoshaug i sor, vel det storste antall i landet pa et slikt begrenset omrade. Bade smalom, storlom og islom horer til de regelmessige overvintrere utenfor Jserkysten, omenn i sterkt vekslende antall. Det meste jeg har sett samtidig utenfor selve Revestranden var ca. 25 en marsdag i Islommcn synes a vaere den tallrikeste og sikreste og kan scs langt utover varcn, saledcs 3 fugl den 26. mai Et uvanlig tidspunkt var likevel 19. juti 1965, da to islommer, enna i vinterdrakt, var a finne her. Den ene ble om morgenen funnet druknet i et fiskcgarn, den andre ble sett utenfor stranden litt senere pa dagen. Et par observasjoner av sivhauk pa Reve er tidligerc omtalt i litteraturen. Upublisert er en iakttagelsc fra 22. og 23. mars 1959, da jeg et par ganger fikk se en hunnfugl like ved stasjonen. 102

3 Fujjleobservasjoncr pa Revtangen Dens nsere slektning myrhauken er ingen sjelden gjest under hosttrekket. En hunn sett like ost for stasjonen den 13. mars 1966 representerer et tilfclle av usedvanlig tidlig vartrekk. Fjellvaken er den av vare rovfugler som har de ostligste trekkveicr og det ostligste overvintringsomrade. Nar samtidig alle rugesteder for fuglen ligger ost for Jaerens lengdegrader, er det i grunnen litt underlig at fuglen er sapass vanlig her under hosttrekket. Forklaringen er nok at en del av fjellvakene fra Hardangervidda og andre av vare sorlige fjellomrader forst soker vest- og nedover og deretter folger kysten til sorspissen av landet. Via Jylland kommer de sa over i den mer normale trekkretning som forer fuglene til vinterkvarterene i de ostlige deler av Mellom-Europa. En ung fjellvak pa Reve 29. november 1958 er vel et eksempel pa sent hosttrekk, mens en pa Hodne den 9. januar 1955 og en ved Ljoshaug den 24. januar 1965 ma betraktes som overvintrere. Likeledes ved Ljoshaug saes 14. august 1963 en ungfugl av den betydelig fatalligere musvaken. Orner er sjeldne gjester pa Revtangen, og fra disse arcne har jeg bare to observasjoner. En havorn satt den 26. november 1961 i sandkulenc nede ved stranden og var gjenstand for en noksa patrengende oppmerksomhet fra et par ravner. En kongeorn slo seg den 14. november 1965 ned pa bredden av Orrevatnet, hvor den ble sittende en god stund. Ingen av de mange ender som la ved strandkanten og ute pa vannet, lot til a bry seg det ringeste om ornen, det gjorde bare noen kraker og undertegnede. Tarnfalken er hos oss overveiende trekkfugl, men enkelte kan overvintre. Observasjoner av slike overvintrende fugl er gjort 28. februar 1959, 24. januar 1965 og 12. desember 1965 (sistnevnte dato ogsa 1 ved Horpestad). Knekkanda er pavist rugende bare 2 ganger i Norge, derav 1 gang pa Jaeren (1954). Arten er imidlertid sett sapass ofte, at det er rimelig a anta at den har ruget flere ganger, selv om den neppe enna er arviss hekkefugl her. Fra Reve har jeg notert et par den 17. mai 1957 i kanalen nasr dagmerket, og to par den 8. juni 1963 ved Ljoshaug. Av boltit har museet 2 eksemplarer skutt pa Reve den 8. mai 1951 av preparant E. Hoist. Den 5. juni 1955 fikk jeg se et par som holdt til pa en beitemark straks ost for stasjonen. En annen vader av interesse ble oppdaget av ingenior Odd Carlsson om morgenen 10. april 1966 under trekkobservasjoner pa revet. Det var en hvitbrystlo, jaerlo som den tidligere kaltes, som holdt seg en times tid sammen med 4 5 sand- 103

4 Holgcr Holgersen RI/gende temmincksllipe; Porsanger Temmincks"ipa hekker i Nord-Norge og meget fåtallig; sørlige høyfjell. Pci Jæren er den en sjelclen trekkgjest. - Foto S. Schl1Ster (fra Stertlll bd. 6, 196./). loer på stranden noe nord for dagmerket. Til slutt fløy hvitbrystloen alene mot revspissen og derfra innover land og forsvant. Foruten av Carlsson ble fuglen sett også av Bjørn Storli og meg selv. Den manglet svart bånd på hodet og var således en hunnfugl. Hvitbrystloen er i Norge funnet rugende et par ganger på Jæren i forrige århundre, i 1884 og 1888, og sett noen få ganger til på sandstrendene på strekningen Nærland-Sola. Fra senere tid foreligger bare noen ganske få observasjoner avarten i mai og september, på J æren og Lista, og det er ingen ting som tyder på at arten nå ruger hos oss. Svarthalespoven har i de senere år vist seg ganske ofte på Jæren, noen ganger også andre steder i landet. Arten ble først konstatert som norsk i , da noen eksemplarer av den islandske rasen ble sett og skutt på Jæren. En gang er arten funnet rugende i Norge, på Andøya i Vesterålen i Fra de senere år kan jeg nevne følgende observasjoner på Revtangen: august 1957,12. mai 1961, 3. juni 1963, september 1964 og 9. august Den 5. juni 1965 fløyen svarthalespove omkring under fluktspill over en slette ved Orrevatnet, og dagen etter var her to fugl. De oppførte seg som et par ved innledningen til hekketiden, men de ble ikke sett senere og har således neppe hekket her. I mai-juni 1966 ble 3 fugl sett noen ganger på samme sted. - I tillegg kan nevnes en fugl sett ved Grudevatnet 13. april 1965, hvor arten er iakttatt flere ganger i årenes løp. Fra litteraturen er det kjent at temmincksnipa forekommer på Jæren, men meget fåtallig. Selv har jeg ikke identifisert den før hosten 1963, men det er alltid en mulighet for at den kan ha unngått oppmerksomheten hvis den har forekommet sammen med andre, mer tallrike småvadere. Den 5. august 1963 så og horte jeg forst 6 temmincksniper i flukt over strandområdet på Reve, og litt se- 104

5 Fugleobservasjoner på Revtangen nere kunne jeg iaktta 4 som gikk sammen med en del andre småvadere på taren i strandkanten. En enkelt av dem gikk lenge bare to-tre meter fra en dvergsnipe som ga sammenligningsgrunnlag. Temmincksnipa var tydelig mindre, mer kortbeint, og mørkere. Ellers hadde den samme korte nebb, men manglet selvsagt dvergsnipas karakteristiske V-tegning på ryggen, og hadde lyse bein. Den 24. august samme år så og hørte jeg igjen en enkelt temmincksnipe fly over. Om våren skal polarsnipa ifølge litteraturen forekomme bare fåtallig hos oss. På Jæren er den tross alt ikke så ganske sjelden, og av mine observasjoner på Reve kan jeg nevne følgende: 10. mai 1956, 18 fugl- 28. mai, april 1957, mai 1957, juni 1957, mai 1959, mai 1957, 20 og 12. april 1964, 7. I juli er nok nordgående trekk slutt, og de fugl som finnes fra begynnelsen av måneden utover, må kunne betraktes som oversomrende etter at storparten cr dratt tilbake til sine arktiske rugeområder. Allerede i siste del av juli begynner høsttrekket, og arten blir fra da av stadig tallrikere. Storparten av de trekkende vadere på Reve er jo knyttet til sjostranden, men enkelte arter finnes nesten utelukkende på land, langs kanaler og grøfter på markene, eller ved bredden av Orrevatnet. Her er således gluttsnipa en hyppig gjest særlig i august måned. De tidligste datoer jeg har notert for høsttrekket er 20. juli 1958 og 24. juli Ellers fordeler observasjonene seg utover hele august til midten av september med ofte fugl eller flere pr. dag. I siste halvdel av september blir arten igjen fåtallig, og siste dato jeg har notert den, er 27. september Om våren har jeg derimot bare sett den i 1 eksemplar hver gang den 4. juni 1955, 3. og 8. juni 1963 og 17. mai 1958, ved Orrevatnet. Innenfor omtrent samme tidsrom om høsten som gluttsnipa forekommer også skogsnipa, men betydelig sparsommere. Jeg har notert den noen ganger fra 16. juli til 4. september i et antall av bare 1 til 4 fugl hver gang. Svartterne er sett flere ganger på Reve både vår og høst, bl. a. er 2 fugl sett 11. mai 1961 (Sterna bd.4). Nevnes kan også at 5 stk. ble sett av ingeniør Odd Carlsson og meg over Grudevannet den 12. september 1965, og på ny en på nesten samme sted også den 21. september. Rørsangeren ble første gang med sikkerhet påvist som norsk fugl i et eksemplar skutt på Utsira i september Så dukket arten opp som rugefugl sommeren 1947 i Vestfold og har senere spredt seg ganske betydelig her og i tilgrensende strøk. Den 24. august 1963 fanget jeg en rørsanger på Revtangen, og arten opptrådte dermed på ny i Rogaland etter 26 år. Pussig nok, allerede neste 105

6 Holger Holgersen dag ble enda en rorsanger fanget der (Bernhoft-Osa 1963), og i Sokndal fanget og ringmerket Jostein Omdahl en tredje den 3. september samme høst. Med den ekspansjonsevne arten hittil har vist (rugende i Østfold, Vestfold, Telemark, Buskerud, Akershus og Aust-Agder), skulle det ikke være umulig at den snart kan slå seg ned også på Lista og Jæren, hvor det begge steder finnes passende biotoper for den, grunne vann med sivskog.,... ~~~/ >:;;'f.~~ Stork på Jærstranden i februar Foto Egil Helland Smørås (fra Stema bd..j, 1961). Den 26. mars 1966 fikk jeg se en svartstrupet buskskvett og kunne iaktta den en halvtimes tid ved veien like ved stasjonen. Fuglen var en hann, lite sky, og den satt lange stunder rolig på gjerdet eller på en bunker kloss i veikanten, helt uanfektet av passerende biler. I noen minutter kunne jeg til og med betrakte den på snaue 5 meters hold, så nær at kikkerten ikke kunne brukes. - Tidligere har jeg sett arten bare en gang på Reve, den 1. mars 1953, og alt i alt er fuglen ikke iakttatt mer enn 8-9 ganger her i landet. Av andre uvanlige småfugler kan nevnes en tornskate 27. mai 1962, en duetrost 12. oktober 1955, og en hortulan den 3. september denne siste var i plantningen like ved husene på stasjonen og forsøkte til og med å synge litt, men med dårlig resultat. Lerka overvintrer nokså regelmessig på Jæren og kan ses i småflokker rett som det er. En antydning om at det samlete antall er betydelig større enn disse 106

7 Fugleobservasjoner på Revtangen småflokkene på 6-8 fugl synes å vise, fikk Odd Carlsson og jeg da vi den 12. desember 1965 gikk over området mellom stasjonen og dagmerket. Innover Jæren lå det en del snø, men herute var det bare så vidt marken var hvit av et snølag ikke stort tykkere enn rim. På dette området tellet vi ca. 500 lerker (foruten ca. 200 gulspurv, 100 snøspurv, grønnfink og like mange bjørkefink). Ved et par besøk senere i samme måned, da snøen var forsvunnet også innover i land, hadde fuglene tydeligvis spredt seg, for nå var det herute bare lerker igjen. øyensynlig hadde snøen inne på Jæren den 12. desember tvunget fuglene ut til sjøkanten hvor marken var snøbar og mat derfor lettere å finne. FORTEGNELSE OVER DE ARTER SOM ER NEVNT I ARTIKKELEN, MED DERES SYSTEMATISKE NAVN holtit hjørkefink duetrost dvergsnipe fjellvåk glunsnipe grønnfink gulspurv havørn hortulan hvitbrystlo islom knekkand kongeørn lerke musvåk myrhauk polarsnipe purpurhegre ravn rodhodcyurslcr Eudromias mannellus Fringilla montifringilla Turdus viscivorus Ca/idris mimlta Buteo lagopus Tringa nebulana Chlaris chlaris Emberiza citrine11a Haliaetus albicilla Emberi::a hortulana Lellcopolius alexandrilliis Gavia immer Anm querquedula Aqllila chrysaetos Alauda arvelisis Bllteo buteo Circus cyallelts Calidris canutus Ardea purpurea Conms corax Lanills senator rorsanger sakhalinmyrsnipe sand lo sivhauk skogsnipe smålom snospurv splinerne storjo stork storlom svarthalespove svartkråke svart rodstjcrt svartstrupet buskskvett svurtternc temmincksnipc tornskatc tårnfalk Acrocepllaills scirpaceus Cal. alpina sak/mulla Charadrius Iriaticllla Circus aeruginosus Trillga ochroplis Gavia sul/ata Plectroplrena:.: nivalis Sterna salldvicensis Stercoranus skua Ciconia ncollia Gat/Ul arctica Limosa limosa COrvl'S c. corone PhoeniclI",s oelt",,,,s Sa;l;ico[a torqllala ChlidOllillS IIiger Calidris lemmillekii Lanius eol/urio Faleo titlllulicii[iis SUl\ll\lARY 'fhis paper gives information on selceted spccics of hirds recorded in the last dl.ocude in the area covered by Stavanger Museum's hird observatory at Revtangen (58 45' n.lat., 5 30' E. long.) in Klepp, on the coast of Jæren, Co. Rogaland, SW-Norway. Some of the species are rather rare in Norway, for others the reeords conccrn wintering of spccics usually considered migratory, early spring arrivals, or period of autumn migration. loi