NAr ornitologen kommer til Jæren er det kanskje særlig noen bestemte arter av den stedegne fauna som han gjerne ville få høve til å studere nærmere.

Transkript

1 Stavanger Museums Årshefte, Årg. 50( ), s NOEN SJELDNERE FUGLER PÅ JÆREN. NAr ornitologen kommer til Jæren er det kanskje særlig noen bestemte arter av den stedegne fauna som han gjerne ville få høve til å studere nærmere. - For eksempel:- toppdykker, skjeand, svartterne, sivhøne, brushane, jærlo, kornspurv, svartryggerle og flere andre. I det følgende skal jeg få nevne en del iakttagelser vedrørende noen av de mere sjeldne jærfugler. Disse notiser vil vise at mange fugler som ifølge litteraturen synes å forekomme relativt vanlig på enkelte lokaliteter - nå for tiden er store rariteter. * * * Stillits (Carduelis c. carduelis). I sin avhandling om fuglelivet ved Stavanger skriver adjunkt Bahr (I) at stillitsen er ((meget almindelig hos os og tilbringer ofte vinteren her.# - Denne oppgift finner vi igjen hos Collett (4). Dersom det ikke foreligger en feiltagelse, så må fuglen være forsvunnet fra Rogaland i de senere år. I det minste har jeg ikke sett stillitsen på disse kanter. Stavanger Museum har ikke noe eksemplar fra eldre tid, og konservator Schaanning opplyser, at i de siste tyve år foreligger det bare ett eneste funn her fra fylket, idet en hanfugl ble innsendt fra Vanvik i Ryfylke den 22. februar Kornspurv (Emberiza c. calandra). Som rugefugl er kornspurven kjent fra Lista og Jæren. Således ved Hårr, Kvalbein, Kvasheim, Nærland og Nesheim. Her fantes det i slutten av forrige århundre noen spredte kolonier. (6.) I de senere år har arten minket i antall, og det ser dess verre ut til at den kommer til å forsvinne fra Jærens fauna. I en interessant artikkel har Gabriel Nærland (5) fortalt om sine observasjoner av kornspurven frem til året 1926, og han befrykter også'at den vil bli utryddet fordi den legger sitt rede på dyrket mark og får det ødelagt når slåtten begynner.

2 I<I)PIISII~~V På en ekskursjon i mai 1939 fant jeg en enslig kornspurv ved Orrevatnet, i trakter hvor arten før har ruget. Den 18. juni 1939 var der et par på samme sted, og i løpet av dagen - så jeg også en tredje kornspurv. Den nærmet seg stedet hvor parret holdt til, men ble jaget vekk av hannen. De to kornspurvene satt helst på telefontrådene, når de ikke var nede på marken eller holdt til på steingjerdene. Hannen sang flittig, og ofte fløy den ((lekendei) etter hunfuglen. Herunder lot den beina henge rett ned mens den slo hurtig med vingene. Ellers kunne det gå lange fra.iw~cii I!II I. (sta\,. ~I~~~~~~~~~ J. stunder uten at jeg så noe til fuglene, som søkte føde i gresset eller på åkrene. - Rugningen var ikke begynt, men antagelig var redet ferdigbygget og inneholdt egg, for da jeg siste gang hadde høve til a besøke stedet, så jeg bare hannen, og det lyktes ikke å finne redet. Dette la etter alt å dømme i høyt gress på dyrket mark. I lag med Gabriel Nærland ble de samme trakter grundig gjennomsøkt den 7. juli 1940, uten at en eneste kornspurv ble observert. Siden 1926 har Nærland ikke sett noe til kornspurven. - Og Nærland (5) søkte forgjeves etter fuglen pi Lista i 1926, og heller ikke Mr. Mmters og jeg så i 1938 noe til den der nede. (3). Gukrle (Motacilla f. flaua). Hovedarten M. flava flaua skal ifølge litteraturen forekomme fåtallig på Jæren, hvor den ruger sporadisk. - Under mine turer i årene har jeg

3 stadig vært på utkikk etter gulerler. Enkelte eksemplarer ble sett under høsttrekket, men fra rugetiden har jeg hittil bare en eneste iakttagelse. I juni 1939 ruget et par ved sydenden av Orrevatnet. - Samme sommer fant Ingebert I. Grude et rede med egg ved Grudevatnet. Alpe-erle (M. c. cinerea). Ifølge konservator Schaanning (7) er alpe-erla funnet ialt godt og vel et halvt hundrede ganger i Skandinavia. Derav er 6 funn fra Rogaland, og av disse er 3 vinterobservasjoner - fra februar og mars. Den 18. januar 1941 så jeg et eksemplar som hadde tilhold ved en bekk ute ved Mosevannet i Stavanger. Bekken var ikke helt tilfrosset, og fuglen lot til å være i beste vigør trass i sne og kulde. Den holdt seg på samme sted i flere dager. Svartryggerle (M. alba yarrellii). Blant våre mest sjeldsynte fugler er også svartryggerla. Den er funnet rugende på Jæren (6). - Bare et par ganger har jeg sett arten. Således et eksemplar på Revtangen den 3. mai Fuglen (en han) ble skutt og oppbevares pi Stavanger Museum. Tornskate (Lanius c. collurio). Bahr (I) opplyser at han har fått tilsendt egg av denne varsler fra Ryfylke. - Fuglen forekommer ellers, ser det ut til, bare rent tilfeldig her i vårt fylke. Holger Holgersen så i sin tid et par under vårtrekket ved Grudevatnet. Selv har jeg bare en eneste observasjon fra Jæren, idet en lianfugl den 26. mai 1940 holdt seg i en hage på Goa i Randaberg. Knekand (Querquedula querquedula). Som bekjent er knekanda ennå ikke påvist som rugende i Norge, men ifølge Schaanning (6) er to par skutt på Jæren henholdsvis i juni 1867 og i juni Mens jeg den 2. juni 1934, sammen med Holger Holgersen, var på en tur til Grudevatnet, så vi et par knekender som holdt seg sammen med noen skjeender og lyngender. Parret kom flyvende og slo seg ned p5 Grudevatnet, og etter en halvtimes tid lettet de og forsvant. Skjeand (Spatula clypeata). Som tidligere meddelt ble skjeanda forste gang med sikkerhet pavist som norsk rugefugl, da jeg fant et rede med 10 egg ved Grudevatnet (2). I alt ruget ikke mindre enn 4 par der i Senere har arten antagelig årlig ruget ved

4 Grude, for hver sommer ser man skjeender, og siden 1934 er der funnet minst to reder til. - I juni 1939 sa jeg flere ganger en hunfugl med dununger i Horpestadvatnet lenger syd på Jæren. Turteldue (Streptopelia t. turtur). Ifølge opplysning fra Gabriel Nærland holdt der seg flere dager først i desember 1940 en turteldue ved Nesheim på Jæren, hvor den søkte føde pa en avhøstet kveiteåker. Denne dueart er ellers som bekjent i årenes løp flere ganger iakttatt i disse trakter. (6). Svartterne (Chlidonias n. nigra). Adjunkt Bahr (I) meddeler, at han har iakttatt svartterna noen fa ganger pa Hidlefjorden ved Stavanger. Og hos Collett (4) anføres at den 2. september 1877 ble et eksemplar skutt ved Harr pa Jæren, og uat arten senere har vist sig at besøge Jæderens flade sandstrekninger, særlig ved Orre og Orrevandet og pa Revtangen, dog i det hele ganske sparsomt og aldri rugende., I mai 1880 så prof. Collett en flokk pa 12 stykker på Revtangen. Fra de senere ar foreligger visstnok ingen observasjoner av svartterna Svnrllt,rtii. irii I~t*vl;iiip~~ri 1.5. juni ID^!). på Jæren, og til Stavanger Museum er ifølge konservator Schaanning ikke innkommet noe eksemplar. Selv har jeg hittil forgjeves holdt utkikk etter denne fugl, inntil jeg den 14. juni 1939 oppdaget et enkelt individ blant en flokk vanlige terner ute på Revtangen. Fuglen skilte seg godt ut fra de andre bade ved fargen og størrelsen. Flukten var dessuten mere urolig og flagrende

5 enn hos de andre. - Denne svartterna ble skutt og er nå pa Stavanger Museum. Det var en hunfugl, og de største ((egg)) i ovariet var 2,5 mm. Jaerlo (Charadrius a. alexandrinus). Hos Collett (4) heter det, at jærloen er funnet flere ganger i forskjellige år på strekningen mellom Nærland og Sola, og at den sikrest er å treffe på Revtangen. Observasjonene er fra tiden mai-juli, og en gang er funnet rede med egg og en annen gang nyklekte unger. Derimot er arten ikke påvist om høsten pi Jæren. Etter dette skulle man vente a få se jærloen på den nevnte lokalitet, men både konservator Schaanning og cand. real. Holgersen og jeg selv har hittil forgjeves lett etter denne vader. Så det ser ut til at den må være blitt meget sjelden i de senere tider - om den da ikke er helt forsvunnet. Brusliane (Philomachus pugnax). I trekktiden om hasten ser man ofte småflokker av brushøns pa Jæren. Men om arten for tiden også ruger her, har det ikke lykkes meg å finne ut. - I drene omkring 1920 var der ennu etter det Tsrres Hegre har opplyst, en koloni på Skadsmyra. Her kunne man se en lekende brushaner. Men etter at myra (og vannet) ble uttappet og tørrlagt er fuglene visstnok forsvunnet. Pa Lista ruger brushanen fremdeles. (3). Sivhone (Gallinula c. chloropus). For en del år tilbake var sivhana en sjelden fugl her i Rogaland. Men i den senere tid har den aket sterkt i antall, selv om den ikke er på langt nær så vanlig som sothøna. Sommeren 1919 fikk jeg ikke se en eneste sivhøne under et flere ukers opphold pi Jæren. Nå ruger arten ved de fleste vann med høvelig vegetasjon. - Således har jeg funnet den parvis - eller flere par - bl. a. ved Stokkavatnet, Madlaforen, Frøylandsvatnet, Grudevatnet, Orrevatnet, Horpestadvatnet, Søylandsvatnet og Smukkevatnet ved Hognestad, for å nevne noen steder. Om høsten har jeg tett ved Stavanger bygrense kunnet telle opp til 15 h 20 stykker - unge og gamle fugler i en flokk. - Og rett som det er besøker enkelte sivhøner Bredevannet midt i Stavanger by. Stavanger Museum, januar 1940.

6 LITTERATUR. I. Bahr, E. S.: Stavanger Omegns Fugle. (Stavanger Museums Aarsberetning, 1895.) 2. Bernhoft-Osa, A.: En ny rugefugl for Norge. (Stav. Mus. Ashefte, ) 3. - Fra fuglelivet pi Lista. ' (Stav. Mus. Arshefte ) 4. Collett, R., Norges Fugle (ved Ørjan Olsen) rgar. g. Nærland, Gabriel: Forsvinner kornspurven pi Jæren og Lister-land? (Norsk Ornithologisk Tidsskrift, Serie ) 6. Schaannhg, H. Tho. L.: Norges fuglefauna, Alpe-erlen i Skandinavien. (Norsk Omithologisk Tidsskrift, Serie 11, )