Stavanger Museums Årshefte, Årg. 51( , s

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stavanger Museums Årshefte, Årg. 51( 1940-411, s. 139-152"

Transkript

1 Stavanger Museums Årshefte, Årg. 51( , s FRA FUGLELIVET PA JÆREN. I Stavanger Museums &hefte for ) har jeg skrevet cm noen sjeldnere fugler på Jæren, og i det folgcnde skal gis ei bidras til Rogalands fticlefauna vedrørende noen mer vanlige arter. Kaie (Coloeus m. monedula). Ifolge adjunkt Bahr (({Stavanger Muscuns Aarsbcretningr, 1895) hadde et kaiepar for en del år tilbzke bygget reir i tårnet p3 dcrkirkcn i Stavanger, Men reiret ble plyndret og fuzlene forsvrnt. - S-ncre foreiiggcr ikke noc som tyder på at kaien har hekket her i Rogaland for i året Da observerte jeg et par ved Lutsivatnet, og senere 3 cksrmplarcr. Det var i midten av juni og det lot til at fuglene hekket i nzrheten. I de samme trakter fant Holger Holgerscn i juni 1935 en kaie-koloni i en bergvegg ved Dybingen. Ialt si han omlag 25 kaier, og i april 1937 var der minst 30 stykker. Den 12. april 1938 fikk jeg melding om noen orare)) fugler som ((holdt på 5 brekke greiner av trærneo i parken ved Breiavatnet. Det viste seg 3 vare 6 kaier som var i ferd med å bygge reir på taket av telefonsentralen. Fra dcnne bygning forsvant fuglene riktignok, men de ruget i selve byen denne sommer. Og senere har noen par ruget i Stavanger hvert år. -Bide våren 1941 og 1942 har mange kaier hekket på Storhaug skole. I luftkanaler og åpninger mellom murene på den brannherjede bygning er der ypperlige reirplasser for denne fugleart. En del kaier overvintrer irlig i byens nærhet. En flokk på ca. 50 stykker har s5ledes holdt til i Hillevsg vinteren Og et og annet eksemplar var til stadighet å se blant fuslene ved Breiavatnet. l) I dentie artikkel er det et par trykkfeil. Side 143 star 2. juni 1934 i avsnittet om knekanden, det skal være 2. juni Under skjeand, side 143 og 144, er nevnt arstallet 1934 mens det rette er 1935.

2 Riigotcrrena for gulerle ved Orre. Fol. A. Bcrnholl-Osa. Funikrossnebb (Loxia p. pytyopsittacus). Høsten 1930 viste en del krossnebb seg i traktene rundt Stavanger, og blant disse så jeg også noen flokker furukrossnebb. Vinteren forekom det noen grankrossnebb i Stokkaskogen, og her var det også en flokk på 12 furukrossnebb den 28. desember Stavanger Museum har et eksemplar av denne art som er datert: Stavanger 19. november Sivepurv (Emberiza s. schoeniclus). I ({Stavanger Museums Aarsberetningn for 1895 oppfører adjunkt Bahr sivspurven som meget sjelden her på Jæren. Han nevner bare to funn fra Varhaug, derav ett eksemplar datert 16. januar Stavanger Museum har en reirgruppe fra Tangervatnet på Jæren, I. juli Og den 23. juni 1923 fant konservator Schaanning arten rugende ved Mosvatnet i Stavanger. Etter mine egne iakttagelser er sivspurven blitt mer vanlig som rugefugl i de aller siste år. På flere steder, hvor man for en 10 år siden lette forgjeves etter

3 denne art, forekommer den nå hver sommer. Den ruger i spredte par ved ymse vatn hvor der vokser høyt siv. Således følgende steder: Mosvatnet i Stavanger, Madlaforen, Lille Stokkavatnet, Harvelandsvatnet, Grudevatnet, Horpestadvatnet og Smukkevatnet ved Hognestad. Under høsttrekket forekommer sivspurven hyppig på Utsira. Gulerle (Motacilla f. flaua). I Stavanger Museums Årshefte omtalte jeg to iakttagelser fra de senere år av rugende gulerler på Jæren. Sommeren 1941 var arten mer vanlig enn ellers, og man kan nesten si at den hadde et qmgelin her i distriktet. PA samme sted ved Orre, hvor et par ruget i 1939, observerte jeg den 30. juni I941 to par og fant et reir med 5 friske egg. Disse har følgende mil: 20 X I4,5-19,s x Y x x Eggene ble ombyttet med noen egg av heipiplerke, men erlene forlot reiret. Rugestedet var et typisk marehalmfelt på sydsiden av Orrevatnet. Og selve reiret i3 som bildet viser, godt skjult i marehalmen. Nærmet man seg stedet fl0y hunfuglen av reiret på lang avstand. Og i. flere tilfeller lettet den straks, når en radstilk som holdt til i nærheten begynte å skrike. Den 3. juli 1941 fant jeg to par gulerler ved Lille-Stokkavatn (tett ved Stavanger by- " grense]. Det ene av disse par viste seg Gulerlo-reir ved Orre Fot. A. DrrntioIt-Osa.

4 senere å ha tilhold p3 myrene ved Lassatjernet, ca. I km. fra ovennevnte sted; Ved Lassatjernet ble ikke gjort noe reirfunn, men den 5. juli 1941 fant Harald Lahn et reir med 5 egg ved Lille-Stokkavatn. Som rugested hadde paret i dette tilfelle valt cn våt myr omgitt av hayt trøyr)r, Selve reiret var byggct mellom ganske lavt myrgras, men det lå likevel meget godt skjult. På samme måte som ved Orre fløy fuglen som oftest av reiret nir rødstilkene varslet at noen kom ut på myra. Her ved Stokkavatnet delte gulerlene oppholdssted med følgende arter: sivspurv, rødstilk, mekrega&, sivhøne, sothøne, lattermåke og stokkand. Ved begge disse reir viste hanfuglen seg bare en sjelden gang i de dqer hunfuglen ruget. Ved Børaunen i Randaberg ruget også et p r guierler denne scmmer, så det foreligger altså sikre observasjoner av minst 5 par i juli I andre Ar kan man ferdes vidt omkring uten å se et eneste eksemplar av arten. Spettmeise (Sitta e. europaea). I tiden fra september og utover i slutten w november pleier spettmeisen enkelte ar å vise seg nokså ofte i parkene og hagene her i Stavanger. Særlig var den tallrik høsten Rugende innenfor bygrensen eller i byens nærmeste, omegn har jeg hittil bare funnet den to ganger. I mai 1941 ruget et par i et gammelt tre tett ved Stavanger Museum. Og nu i april 1942 holder et par på å bygge reir i en ventil som farer inn til Museets pattedyrsamling. Kjottmeis (Parus m. major). I hagene rundt Byhaugen i Stavanger pleier det hver vinter å holde seg noen kjøttmeiser. Man ser sjelden mer enn 5-6 stykker samtidig. Men så km det enkelte dager i slutten av mars eller fcrrst i april plutselig vise seg påfallende mange kjøttmeiser. Fuglene holder seg i samlet flokk og streifer fra tre til tre og fra hage til hage - slik som man ser det om hosten. Og like hurtig som flokken viser seg er den igjen forsvunnet. Særlig påfallende var dette den 18. mars 1940 i g-tiden om morgenen. Da kom en slik nieiseflokk (bare kjøttmeiser) flyvende langs en skråning på sydsiden av Byhaugen. I lapet av et par minutter kunde jeg telle ca. 200 stykker. Da terrenget var helt spent og fuglene etter hvert forsvant innover mot byen, er det utelukket at noen av dem ble tellet flere ganger. Det hele virket som et slags ((trekk*, enten det nå var bare en rent lokal foreteelse eller om meisene kom mer langveis fra. - En av de første dager i april 1941 gjentok nøyaktig det samme seg, bare at denne gang bestod flokken ikke mer etin av ca. 50 individer.

5 Grnnsanger (Pylloscopus collybita abietinus). I 1929 påviste konservator Sch.unnir?g at eransongcrcn ruget i Stavanger by. Og i 1930 fant han et reir nøyaktig på samme stcd som aret før - i cfeucn pi en husvegg. (Norsk Ornithologisk Tidsrkrift, scrie 111.) Scmmcrcn 1933 var denne fugl mcgct v~nlig i ~arkcr og hagcr rundt cm i Stav2nger, cg jeg herte mimt ra :yngcr.de hec~cr. I fcrbicdelse hcrmcd kan nevncs, at i juni 1933 cbservcrte jcg likelcdcs Fåfdlccde mange granrangcre i Nygårdsparken i Bergcn. I arene har grtrs:cgcrcn cck fcrekcmmet i Stavanger by, men i skiftende antall cg aldri d railrik ccm i Sangsvane (Cygnus c. cygnus). Som bekjent overvintrer mange Sangsvaner hver vintcr her i Rogaland. De har tilhold ved ymse vatn som ikke fryser helt til. For A nevne noen eksenipler, så kunne man vinteren stadig se en flckk på ikke mindre cnn ca. IOO stykker i en råk i Fraylandsvatnet tett ved Bryne. I midten av mars 1941 gikk daglig 50 sangsvaner og cbeitet)) på et jorde ved gården Ogård i Nærbø. Ved Foss-Egeland var der i Figgjo en flokk på 20, og den 5. april 1941 talte jeg her 50 eksemplarer. I jatuar og februar 1942 v2r der ca. 75 sangsvaner i Fotlandsforen i Time, og ved Nasheim i Nærto 10. Pi det sistnevnte sted holdt fuglene seg i Håelva, men da en av dem tørnet mot en hoyspent ledning og slo seg ihjel, forsvant hele flokken, etter hva Gabriel Nærland opplyser. Senere viste fuglen seg ikke pti dette sted. Ringglis (Tadorna tadorna). Denne art betegner Bahr i 1866 som temmelig almintielig på Jacren. Han fant ringgåsreir ikke bare r-~der store steiner, men også under gulvene i naust og kvernhuser. Gabriel Nærland sier at ringgåsa forck3m i msser rundt cm p3 Jæren inntil den i likhet med heiloen avtok svarrt i zntall undcr dcn forrige verdenskrig. I 1919 di jeg ikke mangc par pi Jsren, men i de sencrc 5r kar fuglen øket til igjen. Noe som for en stor del sikkert skyldcs at dcn cr totalfredet. Nå hender det ofte at man (f. eks. på Borauncn) kzn se opp til 50 stykker i flokk om vjren. Men det later til at ringgåsa ofte har vanskelig for i finne seg høvelige rugeganger. For dersom man lager til kunstige reir, er det som oftest ikke lenge før de blir tatt i bruk eller i det minste undersøkt av fuglene.

6 Kunstig rtbirgnng for ringgis. Fol. A. BernlioIt-Osa. På bildet ser man en kunstig reirgang ved Smukkevatnet som var bebodd i juni En slik gang bør lages ca. 2 meter dyp, og må helst bøye av i en vinkel, så at selve reiret blir liggende i mørke. Gangen lages ca. 25 cm. høy og bred, mens selve reirhullet innerst inne må være ca. 40 cm. i diameter. Reirgangen bør ligge i en tørr bakkeskråning og helle litt framover, slik at regnvannet ikke renner inn i reiret. Det letteste er å spa reirgangen opp, og så dekke den til med flate steiner og etterpå legge godt med grastorv over. Det hele må virke naturlig og bare inngangen bør være synlig. Før i tiden (altså før ringgåsa ble fredet!) var det vanlig å lage slike kunstige reir og ta en del egg ettersom fuglen la. Topp-and (Fuligula f uligula). For en del Ar tilbake begynte noen toppender å overvintre i Breiavatnet inne i Stavanger by. Og nå vender de tilbake hver høst og tilbringer vinteren sam-

7 men med svanene og de tamme endene. Til vanlig er der mellom 100 og 150 toppender, men vinteren var det en tid ca. 300 stykker. - Enkelte bergender (Fuligula marila) og noen ville stokkender (Anas platyrhyncha) ses og4 av og til i Breiavatnet. Og vinteren hadde også 4 A g lyngender (Anas penelope) tilhold her. PA varparten, når vannene rundt om Stavanger igjen blir isfri, drar toppendene dit. Og der kan man se dem i småflokker før de trekker bon. (Den 20. april 1941 mange par i Lille-Stokkavatn, og 4. mai 1941 en flokk på Smukkevatnet ved Hognestad). For et par år siden ble en toppand-han værende igjen i Breiavatnet sommeren over. Den lot til å være i full vigør, og holdt seg i lag 1 O I45

8 med en gulhvit hun av vanlig tamand. Til enhver tid kunde man se de to fuglene sammen, hun svømmende foran med den vesle hannen etter seg. I en isråk i elva ved Bryne holder der seg også hver vinter en del toppender. Der talte jeg ca. IOO stykker den 5. april 1941, foruten en hel del andre ender (stokkender, lyngender og enkelte kvinender.) Ærfugl (Somateria m. molissima). Ærfuglen er en av de fugler som har øket bra i de siste år her i Rogaland. Dette skyldes sikkert fredningen. Særlig ute ved Kvitsøyene er der mange ærfugl. Her så jeg, for å nevne et eksempel, i juni 1936 ikke mindre enn 50 stykker samtidig i en liten bukt, og på et sted lå der ikke mindre enn 4 reir med noen få meters mellomrom. Også ut over Jæren beretter folk, at de nå ser mer ærfugl enn for noen få år tilbake. Dette stemmer med mine egne observasjoner. Topp-skarv (Phalacrocorax a. aristotelis). I ((Stavanger Museums Aarsberetningv 1895 skriver Bahr, at kolonien av topp-skarv på Rott holder seg ((i uforandret Tilstand, uagtet omtrent 800 Unger aarlig ((halshuggess og nedsaltes til Vinterbruge. Hos Collett ((Norges Fugler)) 1921, gjengis ca. 900 unger som det årlige utbytte av skarvebestanden på Rott. I ((Stavanger Aftenblad, for 5 oktober 1935 opplyser los Racin Rott, at for en år siden kunne man ta opp til 1600 skarvunger pr. sesong. Omtrent det samme antall ble nevnt av befolkningen, da jeg i 1919 for første gang var der ute. Racin Rott antar at omlag fjerdeparten av skarvungene ikke ble funnet og således fikk vokse opp. Og for å verne om bestanden ble det hvert fjerde år overhodet ikke tatt en eneste unge. Da var fugleværet helt fredet. Retten til a nytte ut været var delt etter brukenes størrelse. De største kunne samle egg og unger hvert qde år, andre hvert 8de år og andre igjen bare hven 12te ir. Racin Rott mener at fuglene hele tiden har vært beskattet etter regler som har vært praktisert i uminnelige tider. Etter alt å dømme så har bestanden av skarv holdt seg omtrent uforandret i lange tider til bortimot året Og vi kan vel regne med at det til vanlig har ruget omlag 500 par toppskarv på Rott. - Men så kommer da den katastrofale nedgang. Det gikk så fort, at i 1929 fant cand. real. H. Holgersen bare 4 reir. I 1933 så konservator Schaanning og jeg ikke mer enn 2-3 reir, og av voksne fugl var der om lag 20 stykker. Det siste par topp-skarv ruget p5 Rott i 1935.

9 Årsaken til at topp-skarven og lomvien er utryddet, og at lundefuglen og klubb-alken omtrent helt er forsvunnet, har vært mye diskutert. Oppsitterne på Rott skylder på rovjakt. Folk fra fastlandet kom utover i motorbåter og knallet ned for fote. Ja, det ble skutt fugl i rugetida i selve fugleværet av tilreisende. Og ute på holmene ble skarvene om nettene fanget i garn ved hjelp av blenlykter, sier Racin Rott. Videre har rotteplagen gjort sitt til å ødelegge Norges sydligste fuglevær, mener folk der ute. Hva angår de to alkearter, så vil los Racin Rott vite, at disse ikke ble beskattet i rugetiden i det hele tatt. Og lundefuglen har fått være i fred i det minste i den siste mannsalder. Rottene kom ut i fugleværet i årene De fulgte antagelig med en gammel båt som i lengere tid lå i havnen på Rott. Det er gjort forsøk på å rydde ut skadedyret, men dess verre er der fremdeles masser av rotter. I årene så jeg hver eneste sommer rotter ute i fugleværet. Og særlig i 1934 var der påfallende mange døde og halvspiste måkeunger som viste at rottene tar sin del av fugleungene. I flere tilfeller inneholdt oppgylp av sildemåkene (Larus fuscus) rester som viste at måkene tar rotter. Og det hendte noen ganger under ringmerkningen at halvstore sildemåke-unger gylpet opp rotter som de var blitt foret med. Vi kan vel regne med at for sterk beskatning av fuglebestanden og rotteplagen er de egentlige årsaker til at fugleværet på Rott er en saga blott. - Sølvreven har ingen skyld når det gjelder Rott. Dette for våre sjøfugler så skjebnesvangre dyr var ikke kommet på mote i' Rogaland, da nedgangen for alvor begynte. I 1935 ble det gjort opptak til at Rott og øyene rundt om ble totalfredet etter naturfredningsloven for et tidsrom av ro år. Og det er å håpe at det ikke var for sent. Topp-dykker (Podiceps cristatus). Denne dykker ruger som bekjent i en del vatn utover Jæren. I de senere år har jeg funnet den bl. a. ved følgende vatn: Harvelandsvatnet, Orrevatnet, Horpestadvatnet, Søylandsvatnet, Nesedammen ved Nese og Smukkevatnet. I Nesedammen pleier det å være et eller to par hvert år. Den 13. mai 1935 var der ikke mindre enn 7 stykker, men dette var fugl som ennå ikke hadde oppsekt sine rugeplasser i andre vatn. Ved Horpestadvatnet var der minst 3 par sommeren Og på en holme i ~ø~landsvatnet undersøkte jeg den 18. juni 1940 et reir med 4 egg, et med 2 egg og et reir med et nylagt egg.

10 Det synes som om stammen på Jæren holder seg omtrent uforandret fra år til år, selv om den i enkelte vatn et gått noe tilbake eller er forsvunnet som rugefugl. I Grudevatnet ruger topp-dykkeren ikke mer etter at vatnet for noen år siden ble senket en del. Men til gjengjeld har bestanden av andre jærfugler aket bra etter senkningen. Dette gjelder i særlig grad de ymse andearter og småvadere. -,-a..-a? Klubb-uike (Alca torda). - I fugleværet på Rott var der i sin tid en koloni klubb-alker, som dog kun bestod av noen få individer. (Bahr i {(Stavanger Museums Aarsberetninga, 1895). Det samme gjengis i Collett: ((Norges Fugler~, Det stemmer med det jeg selv så der ute i noen hundre eksemplarer. I 1933 observerte konservator Schaanning og jeg på selve Rott ca. xoo stykker, og i 1935 var bestanden (ifølge H. Holgersen) minket til et halvt hundre. I juni 1939 lot det ikke til å være igjen mer enn i hqden 10 par. Lomvi (Uria au. aalge). Av denne art har der tidligere vært en liten koloni på Rott, men omkring ~goo var den nesten forsvunnet. Ennå så sent som i 1919 fant jeg en del lomvier, men i 1926 observerte konservator Schaanning ikke mer enn 5 stykker. I årene ble arten ikke funnet på Rott i rugetiden, med unntagelse av at jeg så et enkelt individ den 21. jtini Lundefugl (Fratercula a. arctica). På Rott og Kjørholmene fantes der omkring 1895 i tusenvis av lundefugl, og i 1919 så jeg mange rugende par, selv om deres antall ikke kom opp mot det Bahr og Collett nevner fra tidligere tider. Men også for denne arts vedkommende har tilbakegangen vært sørgelig. I 1933 observertes på selve Rott ca. 80 stykker, i 1935 ca. 50 og i 1939 var tallet kommet ned i ca. 30. Det så dog ut som om bestanden på Kjørholmene var noe større enn på Rott. Ringdue (Columba p. palumbus). Etter som plantningene ut over Jæren vokser opp, er det flere fuglearter som øker sterkt i tall og stadig utvider sitt rugeområde. Dette er tilfelle med ringduen. Men også andre arter følger med. For eksempel: gråtrost, måltrost, tornirisk, toppmeise og granmeise (Parus ater).

11 Adjunkt Bahr så det første eksemplar av ringdue her fra distriktet i Og han opplyser i +Stavanger Museums Aarshefte~ for 1895, at han senere har observert flere ringduer, og at det just er i de senere år at arten har vunnet sin største utbredelse. Og siden den gang har denne dua øket enda mer og rliger alle steder hvor det fins høvelige trær. I Stokkaskogen ved Stavanger f. eks. ruget der sommeren 1941 ikke mindre enn ca. ro par på en strekning av meter som er bevokset med større grantrær. - En del ringduer overvintrer stundom ogsa her i Fot. L\. Ili-rnliofl-Osa. traktene. Vinteren ningducuiipc, :$ ukaer giiniiiirl. hadde en flokk på 80 stykker tilhold ved Stokkavatnet. - Bildet viser en 3 uker gammel ringdueunge som var falt ut av reiret i Stokkaskogen den 3. juli Den klarte bare t fly noen få meter ad gangen. Etter at jeg hadde båret dueungen en stund på hånden, ' roet den seg snart og lot seg fotografere. Lattermbke (Larus r. ridibundus).. Som kjent har denne art i de senere år stadig utvidet sitt rugeområde i Norge. Hva Rogaland angår, så er lattermåken nå blitt meget alminnelig, og nye rugekolonier oppstår rundt om på Jæren. Således bl. a. ved Madlaforen og Lille- Stokkavatn tett ved Stavanger bygrense. En del eksemplarer overvintrer også her i vårt distrikt. Ved Hillevdgsvatnet f. eks. ses de til stadighet så lenge der er dpent vatn. Ved Nese, på en liten holme i Orrevatnet, undersøkte jeg i juni rgrg ca. 70 reir. Dette var visstnok den sommer den eneste koloni som fantes pi Jæren. Noen få lattedker ble samtidig observert ved Skadsmyra, men det ble ikke gjort

12 noe reirfunn der, - Reirene i kolonien på Nese var bygget på grasbakken pi samme måte som fiskemåken pleier å legge reiret sitt. I sivet ved Nesedammen ruget dette år ingen lattermåker, men i 1933 og de følgende år holdt fuglene helst til der. Kolonien var oket bra siden Dette kom vel helst av at Kristian Nese, som eier holmen, sørget for at det ikke ble tatt egg av lattermåken, etter at jeg hadde gjort ham oppmerksom på at fuglen den gang var sjelden her i vårt land. Nese opplyste, at de første lattermåker viste seg ved Nesegården i 1914, og i 1916 ble der funnet en del reir, I de senere år er kolonien ved Nese stadig blitt plyndret av uvedkommende eggravere. Både egg og unger gikk, etter hva det opplyses, i sølvreven. I juni 1941 fant jeg bare et eneste par lattermåker ved Nese. Heilo (Pluvialis a. apricaria). I trekktiden forekommer heiloen utover Jæren - om høsten ofte i flokker på flere hundre eksemplarer. På selve Flat-Jæren er den nå visstnok helt forsvunnet som rugefugl. I årene har jeg i hvert fall ikke observert et eneste rugende par. Sommeren 1919 så jeg et par som ruget ved Klepp, og den 30. juni 1919 en flokk på 6 heiloer ved Nærland og en på g stykker ved Grude. Etter hva Gabriel Nærland opplyser, så ruger fremdeles enkelte heilopar langt inne på Høg-Jzren. Adjunkt Bahr skriver i 1866, at heiloen ((forekommer i overordentlig Mængde)), og i 1895 sier han, at fuglen hekker over hele Jæren, så vel i de høyere liggende deler, samt på øyene i omegnen. - Gabriel Nærland meddeler, ar i årene minket bestanden at heilo slik at den omtrent helt var forsvunnet. Han mener at årsaken til dette har vært en altfor sterk beskatning i Mellom- og Syd-Europa i disse krigsår. Men senere har flokkene under høsttrekket igjen tatt seg bra opp. Høsten 1934 var det således mer heilo på gjennomtrekk enn noen gang i de siste 20 år. Også andre iakttagere har meddelt meg, at det var i årene bortimot 1920 at heiloen forsvant som rugefugl på Flat-Jæren. Vipe (Vanellus vanellus). Vipa er ikke bare Jærens mest karakteristiske fugl, men også ved siden av stæren og lerken den tallrikeste. Og den populære fugl blir da ogsi vernet om av befolkningen. Vipa er i våre dager blitt en ajordbrukets fugl)), som med forkjærlighet velger kornåkrene til rugeplass. Etter hva eldre folk forteller, så holdt vipa seg før i tiden mer i utmarken enn på dyrket jord. Viper som ruger

13 på grasmark eller lyngmark pleier ofte å føre ungene sine inn på en nyspiret komiker, om en slik finnes i nærheten. Adjunkt Bahr skriver i 1866 i sin avhandling ((Stavanger Omegns Fugle((, at vipa forekommer i mengder på myrstrekningene og lyngmarkene utover Jæren. Men han klager over at i byens nærhet er ((deres Antal i de senere Aar betydelig aftageti), på grunn av at folk var begynt å samle inn vipe-egg i stor målestokk. Og han vil vite, at en vår ble det sendt en 3 A 4000 vipe-egg fra Jæren til Egersund, hvor de ble solt til oppkjøpere. Og en gutt røvet ikke mindre enn 300 egg et år her ved Stavanger. I ((Stavanger Museums Aarshefteo for 1895 pataler Bahr også den skjendige vårjakt som ble drevet av enkelte hensynsløse skyttere. ajeg har saaledes hørt en rose sig af at have nedlagt 50 Stykker paa en Dag midt i Yngletiden.)) Men tidene forandrer seg, og det fins neppe den som i våre dager ville våge å drive den slags ((sport)) her i Rogaland. Dertil er forståelsen for fredningsarbei- det blitt for stor. Et bevis for befolkningens økende interesse er nettopp vipa. I 1941 begynte vipetrekket omkring den 7. mars, og i midten av mars lot det til at storparten var ankommet til Jæren. Men i de siste dager av mars satte det inn med snøstorm og kulde. Overalt lå dyp snø, og ute ved sjøen var strendene dekte av store ismasser, si det ble harde dager for vipene. Og de vakre fuglene ble dagens samtaleemne blant folk. Vipene søkte inn til husene pa gardene, og selv inne i hagene og gatene i Stavanger så man mange mltne viper. Saledes observerte jeg (28. mars 1941) flere hundre stykker i en kolonihage og i skråningene rundt Byhaugen, hvor det var noen snøbare flekker. - Snøværet varte i flere dager, og vi må regne med at det dsde i tusenvis av viper her i fylket. Noen tall av de rapporter som jeg mottok viser dette. Således meddelte Gabriel Nærland, at bare i Obrestad-brekka ved Obrestad lå der go døde viper. S. Bemer-Johnsen talte et dusin døde viper på en liten åker, og så ellers massevis av dde eksemplarer langs veier og grøfter ved Nærland. Ved Bryne fant Alf Øglænd over 20 viper p% en kort strekning i stranden ved Frøylandsvatnet, og han opplyste, at det ellers lå dsde viper utover markene. Den 5. april 1941 samlet jeg ihop stykker bare i en bakkeskraning på girden Hauge i Klepp. I de første dager etter at snøen var smeltet bort igjen var det lite viper rundt om pi Jæren etter hvad det normalt pleier a være. Men utover i april tok bestatiden seg en del opp igjen. Noe som kan tyde pi at en hel del viper enni ikke hadde nidd fram til Jæren da uværsdagene inntraff.

14 Sivhone (Gallinula c. chloropus). Som meddelt i ((Stavanger Museums hshefteo s. 145, har sivhena i de senere år øket ganske sterkt i tall her på Jæren, men sommeren 1941 var fuglen pafallende sjelden. Ved enkelte vatn, hvor det før om årene ruget flere par, manglet arten helt. Årsaken til dette er sikkert den strenge kulde i januar og februar 1941 som krevde mange ofre blant sivhønene. Også oppe ved Bergen har de siste strenge vintre gitt hardt utover bestanden av sivhøner. Således skriver cand. mag. J. F. Wilgohs i et brev bl. a. følgende: ([Jeg kan nevne at sivhøna som i de senere år var blitt temmelig alrnindelig og stasjonær i en rekke vann i Bergens omegn, nesten helt er forsvunnet fra nevnte vann etter frostvinteren I et av disse vann, hvor det i 1938 året rundt var ca. 20 eksemplarer, fant jeg ifjor høst ett eneste individ. Likeledes ser det ut til at vannrikse-bestanden er sterkt desimert de siste årenen. Rapphone (Perdix perdix). I 1890-årene ble det gjort flere forsøk på å innføre rapphøns til Rogaland, men resultatet ble negativt. - I 1935 og 1936 satte Jeger- og Fiskerforeningen ut ca. IOO rapphøns på Jæren. Fuglene var innført fra Ungarn. Flere rugende par ble iakttatt, men fuglene minket likevel stadig i antall, og man gikk helst ut fra at stammen var forsvunnet. Imidlertid meddeler Ingebert I. Gmde, at ved en av Grudegårdene holdt det seg 4 rapphøns ifjor, og nå siste vinter ( ) var der 6 stykker. Stavanger Museum i april A. BERNHOFT-OSA.

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden 8/1995 13-06-95 08:45 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT 2002 MORTEN GÜNTHER Tranefamilie i Pasvikdalen Foto: M. Günther Vannfugltellinger i Pasvik naturreservat 2002 av Morten Günther Innledning Vårtellingene av vannfugl

Detaljer

Jarstein naturreservat

Jarstein naturreservat Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3

Detaljer

LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN

LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN STAVA'NGER MUSEUM ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116 LTT OM RNGTROSTEN Av HOLGER HOLGERSEN Av våre seks hekkende trostearter er ringtrosten, Turdus torquatus, nest etter duetrosten den minst tallrike, selv

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør Vårtrekket 2008 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Medlemmene av Norsk Ornitologisk Forening har vært aktive siden opprettelsen av det første lokallaget i Troms midt på1970-tallet,

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 41 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2010-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-039-0 Overvåking av takhekkende

Detaljer

INNHOLD. Side. Rettelse: S. 67, linje 3 nedenfra, står høststormene, skal stå havs tromene. Artikler:

INNHOLD. Side. Rettelse: S. 67, linje 3 nedenfra, står høststormene, skal stå havs tromene. Artikler: INNHOLD Artikler: Side Edv. K. Barth: Måker og andre sjøfugler... 1 Aage Wildhagen: Om forsøk på innplantning av fremmede pattedyrarter i Norge... 11 Arnold Årebrot-Olsen: Fra fuglelivet ved Haugesund

Detaljer

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER?

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? Da blir det lettere for oss å studere fugler som hekker. Mange steder kan det være mangel på gode reirplasser blant annet fordi det kan være få gamle trær igjen i skogen. Mange

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007

REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007 REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007 Carl Erik Kilander 21.06.2007 Den 31. mai og 1. juni 2007 gjennomførte undertegnede og Mathias Bjerrang ringavlesninger

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

F O R V A L T N I N G S P L A N

F O R V A L T N I N G S P L A N Gårdsparken FORVALTNINGSPLAN 2004 Registrerte viltarter i Gårdsparken, Bergen 2001 Sammen med det tilstøtende Rambjøra landskapsvernområde kan Gårdsparken skilte med en av

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

"Tjærebrenning i Troms".

Tjærebrenning i Troms. "Tjærebrenning i Troms". "Det brennes ennå en del tjære omkring i landet, etter den gamle og velprøvde metoden. Her bringer "Skogeieren" en reportasje fra Dividalen i Troms. Jordskiftelandmåler Kristian

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

IJFokstumyra IMATHIS KVÆRNE (tekst og bilder)

IJFokstumyra IMATHIS KVÆRNE (tekst og bilder) IJFokstumyra IMATHIS KVÆRNE (tekst og bilder) Egentlig skal man ikke be skribenter om gratis stoff, det er som å invitere en elektriker i selskap og så be ham sette opp ledninger for en. Dette sa vi da

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 125 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2011-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-123-6 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO)

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 08.05.15 Riktig bruk av aktiviteter Første bud for at en observasjon skal bli registrert

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - forskerspiren Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 Forskerspiren Forskerspiren Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram ( - Naturfag i vidregående opplæring)

Detaljer

Utkast per november 2014

Utkast per november 2014 Forvaltningsområde 12 -Steinodden plante- og fuglefredningsområde Formålet med fredningen er å bevare en rik og variert flora med plantenes vokseplasser, det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området,

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla.

Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla. Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla. I samarbeid med franske forskere ble fem voksne av 34 grågjess som ble halsmerket på Smøla 8. juli også påsatt en gps-sender. Det er et bilde av en av dem på skrivet

Detaljer

Perseidene 2015 fra Norge

Perseidene 2015 fra Norge Perseidene 2015 fra Norge Av Birger Andresen, Trondheim Astronomiske Forening (www.taf-astro.no) 2015 antas å bli et godt år for den flotte meteorsvermen Perseidene, i hvert fall for de som bor så langt

Detaljer

Stavanger Museums Årshefte, Årg. 47(1936-1937), s. 89-97

Stavanger Museums Årshefte, Årg. 47(1936-1937), s. 89-97 Stavanger Museums Årshefte, Årg. 47(1936-1937), s. 89-97 VINTERFUGL PÅ REVTANGEN. Der hvor Jærens milelange sandstrender skyter et nes av blankskurte ruilestein lengst ut i Nordsjøen, ligger nå Stavanger

Detaljer

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s 2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s w w w. b i r d w a t c h. n o f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m d y r i n g. c o m 2 0 1 1 b i r d w a t c h er en organisasjon som vil tilby unike

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

MORGENSTEMNING VED MOSVATNET. FOTO: ROY MANGERSNES/WILDPHOTO.NO

MORGENSTEMNING VED MOSVATNET. FOTO: ROY MANGERSNES/WILDPHOTO.NO PÅ TORSDAG Mostun natursenter MORGENSTEMNING VED MOSVATNET. FOTO: ROY MANGERSNES/WILDPHOTO.NO Foredrag på Mostun høsten 2012 TORSDAG 20. SEPTEMBER KL. 19. Hva vil Stavanger kommune med Mosvatnet? TORSDAG

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR

MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR I januar har vi ført og fremst kost oss masse med snøen som endelig kom. Barna på sør har gledet seg til å gå ut og har spurt om vi ikke snart skal ut å leke. Vi har akt i akebakken

Detaljer

Metodevalg: a) Samtaler med barna med utgangspunkt i det barna kan fra før, og bygge videre på dette med faktakunnskaper ( vise bøker / bilder)

Metodevalg: a) Samtaler med barna med utgangspunkt i det barna kan fra før, og bygge videre på dette med faktakunnskaper ( vise bøker / bilder) Rapport Vann i lokalt og globalt perspektiv Høsten 2005 MÅL FOR TEMA-ARBEIDET: Froland friluftsbarnehage har valgt VANN som tema for hele barnehageåret 2005-2006. Vi ønsker at barna skal lære om og bli

Detaljer

Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon?

Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon? Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon? A. Ja B. Nei C. Ja, dersom jaktkameraten skyter først 2. Spørsmål Du er på

Detaljer

STOUPA I PELOPONNES 7. - 14. AUGUST 2010

STOUPA I PELOPONNES 7. - 14. AUGUST 2010 STOUPA I PELOPONNES 7. - 14. AUGUST 2010 Vi hadde tenkt å reise til Helsinki denne uken, men da vi så på værvarslet, viste det seg at det skulle bli pøsregn i Helsinki alle de dagene vi skulle være der.

Detaljer

MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra. Vi tok fergen hit. Hagar Qim og Mnajdra

MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra. Vi tok fergen hit. Hagar Qim og Mnajdra MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra Vi tok fergen hit Hagar Qim og Mnajdra Hagar Qim og Mnajdra ble bygget flere århundrer før Stonehenge og

Detaljer

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Rapport 2013-35 Forsidebilde Toppskarv utenfor kolonien i Skarveura i Flakstad kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2013. RAPPORT

Detaljer

URBPOP-rapport nr. 1. Feltarbeid og ringmerking av måker i norske byer i 2011.

URBPOP-rapport nr. 1. Feltarbeid og ringmerking av måker i norske byer i 2011. URBPOP-rapport nr. 1 Feltarbeid og ringmerking av måker i norske byer i 2011. URBPOP-rapport nr 1 Tittel: Feltarbeid og ringmerking av måker i norske byer i 2011 Forfattere: Alf Tore Mjøs, Arild Breistøl,

Detaljer

NoF Travel-tur til Øland 2. 5.oktober 2008

NoF Travel-tur til Øland 2. 5.oktober 2008 NoF Travel-tur til Øland 2. 5.oktober 2008 Øland er en av Sveriges flotteste og mest besøkte fuglelokaliteter. Strategisk plassert i Østersjøen, mellom Stockholm og Falsterbo, byr øya på mange biotoper

Detaljer

Fuglenotiser fra Bjåen i Setesdal og Norefjell i Buskerud. Av A. Bernhoft-Osa I: Stavanger Museum I Årbok, årg. 66(1956), s.

Fuglenotiser fra Bjåen i Setesdal og Norefjell i Buskerud. Av A. Bernhoft-Osa I: Stavanger Museum I Årbok, årg. 66(1956), s. Fuglenotiser fra Bjåen i Setesdal og Norefjell i Buskerud Av A. Bernhoft-Osa I: Stavanger Museum I Årbok, årg. 66(1956), s. 159-164 FUGLENOTISER FRA BJÅEN I SETESDAL OG NOREFJELL I BUSKERUD I I Stavanger

Detaljer

Nr. 5/114 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 13. april 2007

Nr. 5/114 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 13. april 2007 Nr. 5/114 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK 2012/EØS/5/11 av 13. april 2007 om gjennomføringen av overvåkingsprogrammer i medlemsstatene når det gjelder aviær influensa hos

Detaljer

Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen

Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen Håkan Nesser Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson Til minne om Gunnar I 1 Dette som jeg nå gir meg i kast med, skal handle om Det Forferdelige, selvsagt skal

Detaljer

Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten

Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten av Spitsbergen* Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten av Spitsbergen

Detaljer

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Flom i gråor-heggeskogen i område Flagstadelva nord den 3. juni. Alle fotos: JB Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Jon Bekken Oktober 2014 Biolog Jon Bekken,

Detaljer

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI ADRESSE COWI AS Torget 6 3256 Larvik TLF +47 02694 WWW cowi.no MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Til fartøyeiere, museer og andre.. 30.04.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Ingvar Kristiansen Saksnr. 15/8015-1 Direkte innvalg: 51 51 69 08 Løpenr. 25614/15 Arkivnr. UTARBEIDELSE

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet oktober 2014 Heisann! November er også fløyet forbi, og plutselig så var desember og juletiden over oss igjen. Utrolig hvor fort det går. Vi har fått gjort masse spennende

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Skolepresentasjon om marin forsøpling: Manus til PowerPoint/pdf

Skolepresentasjon om marin forsøpling: Manus til PowerPoint/pdf Skolepresentasjon om marin forsøpling: Manus til PowerPoint/pdf [1] Drømmen om rene strender [2] Tenk deg at du skal på en utflukt til en lokal strand. Du har gledet deg lenge til sol, frisk sjøluft og

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder Jakt påp sjøfugl Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner hengig aktuelle arter og metoder 1 Versjon 2, juni 2007 Sikkerhet som grunnlag Sikkerhet

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

TORREVIEJA NOVEMBER 2012 APRIL 2013

TORREVIEJA NOVEMBER 2012 APRIL 2013 TORREVIEJA NOVEMBER 2012 APRIL 2013 Denne vinteren hadde vi bestilt en leilighet i Torrevieja i Alicante-regionen. Vi hadde kjøpt flybilletter den 29. november, men vi fikk influensa med forkjølelse og

Detaljer

Vandrefalk (falco peregrinus)

Vandrefalk (falco peregrinus) Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2002 STEINAR WIKAN og GENNADY KATAEV Vanlig spissmus Foto: J. van der Kooij 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV

FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV FUGLELIVET I SØR-VESTRE DEL AV TYRIFJORDEN OG BERGSJØ VURDERING AV VERNEVERDIER OG AKTUELLE TILTAK av Bjørn Harald Larsen Utgitt av Norsk Ornitologisk Forening, avd. Buskerud SAMMENDRAG Fuglelivet i sør-vestre

Detaljer

LOGG FOR MAGNUS ØVERBY 4 H - OPPGAVE FUGLEKASSER

LOGG FOR MAGNUS ØVERBY 4 H - OPPGAVE FUGLEKASSER LOGG FOR 4 H - OPPGAVE FUGLEKASSER Kasse 6 er uglekasse og kasse 8 er stærkasse. Ellers er alle andre kasser meisekasser. Alle kassene unntatt glasskassene har avtagbart lokk. Kasse 4, 11 og 12 har vindu

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer

Nyttårsdagen 1951 gikk Johan Schilling på jakt i skogene ved

Nyttårsdagen 1951 gikk Johan Schilling på jakt i skogene ved forbi men mor syntes visst at vi kjørte litt for fort for hver gang vi var kommet ned frå vola kom hun bortover til oss og sa at huff jeg var rent redd jeg men likevel var hun nok ikke så redd som den

Detaljer

Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange

Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange Hekkefugltaksering på Fautøya og Rossholmens vesttange Sesongrapport 2010 Nordre Øyeren Fuglestasjon Innholdsfortegnelse Metodikk - revirkartering... 2 Fautøya - oppsummering... 4 Revirplott for Fautøya...

Detaljer

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet 4. klassetrinn Utarbeidet av Christine Sunding (Oslo og Omland Friluftsråd) Finn A. Gulbrandsen og Audun Brekke Skrindo (foto) (Østensjøvannets Venner) Finansiert

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

Faunaobservasjoner i Atnasjøfeltet.

Faunaobservasjoner i Atnasjøfeltet. Faunaobservasjoner i Atnasjøfeltet. Av Edvard K. Barth og Yngvar Hagen. I løpet av de siste 17 år har flere zoologer besøkt Atnasjøfeltet, som består av deler av herredene Sollia, Folldal og Alvdal i Hedmark

Detaljer

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Vidar Kvalshaug Det var en gang en sommer Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Tilegnet Olav, Iver og Alma Å bygge en båt som flyter En fire år gammel gutt var lei av å være inne i

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Fotokalender 2013 et fotoår av Bodil

Fotokalender 2013 et fotoår av Bodil Fotokalender 2013 et fotoår av Bodil Nok et år har gått, og siden oktober 2011 har jeg tatt over 10.000 bilder. Et lite utvalg er brukt i kalender for 2013, men har også tatt frem noen gamle bilder som

Detaljer

NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP

NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP Tittel: Kartlegging av hubro på Høg-Jæren hekkesesongen 2007 Oppdragsgiver: Lyse Produskjon AS, Shell Wind Energy, Fred Olsen Renewables, Statskog,

Detaljer

Stavanger Museums Aarshefte, Aarg. 35(1924-25), s. 1-5

Stavanger Museums Aarshefte, Aarg. 35(1924-25), s. 1-5 Stavanger Museums Aarshefte, Aarg. 35(1924-25), s. 1-5 STAVANGER MUSEUM 1877 1927. 8de mars 1927 er det 50 aar siden Stavanger Museum blev besluttet oprettet og Museforeningen i Stavanger blev stiftet.

Detaljer

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente... ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen

Detaljer

LÉSVOS 7. - 14. SEPTEMBER

LÉSVOS 7. - 14. SEPTEMBER LÉSVOS 7. - 14. SEPTEMBER Lésvos (Lesbos) er den tredje største øya i Hellas og den åttende største i Middelhavet. Her bor omtrent 90 000 mennesker og en tredjedel bor i hovedbyen Mytilene, som ligger

Detaljer

Vibrandsøy Vibrandsøy er i dag fellesbetegnelsen for en gruppe øyer like utenfor Haugesund. Den største delen av det vi kaller Vibrandsøy består av grønt uberørt kulturlandskap. Lengst i nord, det vil

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010

HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010 Skrift for Norges eneste(?) humleklubb: Beitostølen Humleklubb. HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010 Foto: B.Sonstad HUMLENES VERSTE FIENDE ER BILEN! Tusener ligger døde langs veiene. Redaktør: Bodvar Sonstad,

Detaljer