Stavanger Museums Årshefte, Årg. 51( , s
|
|
- Håvar Finstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Stavanger Museums Årshefte, Årg. 51( , s FRA FUGLELIVET PA JÆREN. I Stavanger Museums &hefte for ) har jeg skrevet cm noen sjeldnere fugler på Jæren, og i det folgcnde skal gis ei bidras til Rogalands fticlefauna vedrørende noen mer vanlige arter. Kaie (Coloeus m. monedula). Ifolge adjunkt Bahr (({Stavanger Muscuns Aarsbcretningr, 1895) hadde et kaiepar for en del år tilbzke bygget reir i tårnet p3 dcrkirkcn i Stavanger, Men reiret ble plyndret og fuzlene forsvrnt. - S-ncre foreiiggcr ikke noc som tyder på at kaien har hekket her i Rogaland for i året Da observerte jeg et par ved Lutsivatnet, og senere 3 cksrmplarcr. Det var i midten av juni og det lot til at fuglene hekket i nzrheten. I de samme trakter fant Holger Holgerscn i juni 1935 en kaie-koloni i en bergvegg ved Dybingen. Ialt si han omlag 25 kaier, og i april 1937 var der minst 30 stykker. Den 12. april 1938 fikk jeg melding om noen orare)) fugler som ((holdt på 5 brekke greiner av trærneo i parken ved Breiavatnet. Det viste seg 3 vare 6 kaier som var i ferd med å bygge reir på taket av telefonsentralen. Fra dcnne bygning forsvant fuglene riktignok, men de ruget i selve byen denne sommer. Og senere har noen par ruget i Stavanger hvert år. -Bide våren 1941 og 1942 har mange kaier hekket på Storhaug skole. I luftkanaler og åpninger mellom murene på den brannherjede bygning er der ypperlige reirplasser for denne fugleart. En del kaier overvintrer irlig i byens nærhet. En flokk på ca. 50 stykker har s5ledes holdt til i Hillevsg vinteren Og et og annet eksemplar var til stadighet å se blant fuslene ved Breiavatnet. l) I dentie artikkel er det et par trykkfeil. Side 143 star 2. juni 1934 i avsnittet om knekanden, det skal være 2. juni Under skjeand, side 143 og 144, er nevnt arstallet 1934 mens det rette er 1935.
2 Riigotcrrena for gulerle ved Orre. Fol. A. Bcrnholl-Osa. Funikrossnebb (Loxia p. pytyopsittacus). Høsten 1930 viste en del krossnebb seg i traktene rundt Stavanger, og blant disse så jeg også noen flokker furukrossnebb. Vinteren forekom det noen grankrossnebb i Stokkaskogen, og her var det også en flokk på 12 furukrossnebb den 28. desember Stavanger Museum har et eksemplar av denne art som er datert: Stavanger 19. november Sivepurv (Emberiza s. schoeniclus). I ({Stavanger Museums Aarsberetningn for 1895 oppfører adjunkt Bahr sivspurven som meget sjelden her på Jæren. Han nevner bare to funn fra Varhaug, derav ett eksemplar datert 16. januar Stavanger Museum har en reirgruppe fra Tangervatnet på Jæren, I. juli Og den 23. juni 1923 fant konservator Schaanning arten rugende ved Mosvatnet i Stavanger. Etter mine egne iakttagelser er sivspurven blitt mer vanlig som rugefugl i de aller siste år. På flere steder, hvor man for en 10 år siden lette forgjeves etter
3 denne art, forekommer den nå hver sommer. Den ruger i spredte par ved ymse vatn hvor der vokser høyt siv. Således følgende steder: Mosvatnet i Stavanger, Madlaforen, Lille Stokkavatnet, Harvelandsvatnet, Grudevatnet, Horpestadvatnet og Smukkevatnet ved Hognestad. Under høsttrekket forekommer sivspurven hyppig på Utsira. Gulerle (Motacilla f. flaua). I Stavanger Museums Årshefte omtalte jeg to iakttagelser fra de senere år av rugende gulerler på Jæren. Sommeren 1941 var arten mer vanlig enn ellers, og man kan nesten si at den hadde et qmgelin her i distriktet. PA samme sted ved Orre, hvor et par ruget i 1939, observerte jeg den 30. juni I941 to par og fant et reir med 5 friske egg. Disse har følgende mil: 20 X I4,5-19,s x Y x x Eggene ble ombyttet med noen egg av heipiplerke, men erlene forlot reiret. Rugestedet var et typisk marehalmfelt på sydsiden av Orrevatnet. Og selve reiret i3 som bildet viser, godt skjult i marehalmen. Nærmet man seg stedet fl0y hunfuglen av reiret på lang avstand. Og i. flere tilfeller lettet den straks, når en radstilk som holdt til i nærheten begynte å skrike. Den 3. juli 1941 fant jeg to par gulerler ved Lille-Stokkavatn (tett ved Stavanger by- " grense]. Det ene av disse par viste seg Gulerlo-reir ved Orre Fot. A. DrrntioIt-Osa.
4 senere å ha tilhold p3 myrene ved Lassatjernet, ca. I km. fra ovennevnte sted; Ved Lassatjernet ble ikke gjort noe reirfunn, men den 5. juli 1941 fant Harald Lahn et reir med 5 egg ved Lille-Stokkavatn. Som rugested hadde paret i dette tilfelle valt cn våt myr omgitt av hayt trøyr)r, Selve reiret var byggct mellom ganske lavt myrgras, men det lå likevel meget godt skjult. På samme måte som ved Orre fløy fuglen som oftest av reiret nir rødstilkene varslet at noen kom ut på myra. Her ved Stokkavatnet delte gulerlene oppholdssted med følgende arter: sivspurv, rødstilk, mekrega&, sivhøne, sothøne, lattermåke og stokkand. Ved begge disse reir viste hanfuglen seg bare en sjelden gang i de dqer hunfuglen ruget. Ved Børaunen i Randaberg ruget også et p r guierler denne scmmer, så det foreligger altså sikre observasjoner av minst 5 par i juli I andre Ar kan man ferdes vidt omkring uten å se et eneste eksemplar av arten. Spettmeise (Sitta e. europaea). I tiden fra september og utover i slutten w november pleier spettmeisen enkelte ar å vise seg nokså ofte i parkene og hagene her i Stavanger. Særlig var den tallrik høsten Rugende innenfor bygrensen eller i byens nærmeste, omegn har jeg hittil bare funnet den to ganger. I mai 1941 ruget et par i et gammelt tre tett ved Stavanger Museum. Og nu i april 1942 holder et par på å bygge reir i en ventil som farer inn til Museets pattedyrsamling. Kjottmeis (Parus m. major). I hagene rundt Byhaugen i Stavanger pleier det hver vinter å holde seg noen kjøttmeiser. Man ser sjelden mer enn 5-6 stykker samtidig. Men så km det enkelte dager i slutten av mars eller fcrrst i april plutselig vise seg påfallende mange kjøttmeiser. Fuglene holder seg i samlet flokk og streifer fra tre til tre og fra hage til hage - slik som man ser det om hosten. Og like hurtig som flokken viser seg er den igjen forsvunnet. Særlig påfallende var dette den 18. mars 1940 i g-tiden om morgenen. Da kom en slik nieiseflokk (bare kjøttmeiser) flyvende langs en skråning på sydsiden av Byhaugen. I lapet av et par minutter kunde jeg telle ca. 200 stykker. Da terrenget var helt spent og fuglene etter hvert forsvant innover mot byen, er det utelukket at noen av dem ble tellet flere ganger. Det hele virket som et slags ((trekk*, enten det nå var bare en rent lokal foreteelse eller om meisene kom mer langveis fra. - En av de første dager i april 1941 gjentok nøyaktig det samme seg, bare at denne gang bestod flokken ikke mer etin av ca. 50 individer.
5 Grnnsanger (Pylloscopus collybita abietinus). I 1929 påviste konservator Sch.unnir?g at eransongcrcn ruget i Stavanger by. Og i 1930 fant han et reir nøyaktig på samme stcd som aret før - i cfeucn pi en husvegg. (Norsk Ornithologisk Tidsrkrift, scrie 111.) Scmmcrcn 1933 var denne fugl mcgct v~nlig i ~arkcr og hagcr rundt cm i Stav2nger, cg jeg herte mimt ra :yngcr.de hec~cr. I fcrbicdelse hcrmcd kan nevncs, at i juni 1933 cbservcrte jcg likelcdcs Fåfdlccde mange granrangcre i Nygårdsparken i Bergcn. I arene har grtrs:cgcrcn cck fcrekcmmet i Stavanger by, men i skiftende antall cg aldri d railrik ccm i Sangsvane (Cygnus c. cygnus). Som bekjent overvintrer mange Sangsvaner hver vintcr her i Rogaland. De har tilhold ved ymse vatn som ikke fryser helt til. For A nevne noen eksenipler, så kunne man vinteren stadig se en flckk på ikke mindre cnn ca. IOO stykker i en råk i Fraylandsvatnet tett ved Bryne. I midten av mars 1941 gikk daglig 50 sangsvaner og cbeitet)) på et jorde ved gården Ogård i Nærbø. Ved Foss-Egeland var der i Figgjo en flokk på 20, og den 5. april 1941 talte jeg her 50 eksemplarer. I jatuar og februar 1942 v2r der ca. 75 sangsvaner i Fotlandsforen i Time, og ved Nasheim i Nærto 10. Pi det sistnevnte sted holdt fuglene seg i Håelva, men da en av dem tørnet mot en hoyspent ledning og slo seg ihjel, forsvant hele flokken, etter hva Gabriel Nærland opplyser. Senere viste fuglen seg ikke pti dette sted. Ringglis (Tadorna tadorna). Denne art betegner Bahr i 1866 som temmelig almintielig på Jacren. Han fant ringgåsreir ikke bare r-~der store steiner, men også under gulvene i naust og kvernhuser. Gabriel Nærland sier at ringgåsa forck3m i msser rundt cm p3 Jæren inntil den i likhet med heiloen avtok svarrt i zntall undcr dcn forrige verdenskrig. I 1919 di jeg ikke mangc par pi Jsren, men i de sencrc 5r kar fuglen øket til igjen. Noe som for en stor del sikkert skyldcs at dcn cr totalfredet. Nå hender det ofte at man (f. eks. på Borauncn) kzn se opp til 50 stykker i flokk om vjren. Men det later til at ringgåsa ofte har vanskelig for i finne seg høvelige rugeganger. For dersom man lager til kunstige reir, er det som oftest ikke lenge før de blir tatt i bruk eller i det minste undersøkt av fuglene.
6 Kunstig rtbirgnng for ringgis. Fol. A. BernlioIt-Osa. På bildet ser man en kunstig reirgang ved Smukkevatnet som var bebodd i juni En slik gang bør lages ca. 2 meter dyp, og må helst bøye av i en vinkel, så at selve reiret blir liggende i mørke. Gangen lages ca. 25 cm. høy og bred, mens selve reirhullet innerst inne må være ca. 40 cm. i diameter. Reirgangen bør ligge i en tørr bakkeskråning og helle litt framover, slik at regnvannet ikke renner inn i reiret. Det letteste er å spa reirgangen opp, og så dekke den til med flate steiner og etterpå legge godt med grastorv over. Det hele må virke naturlig og bare inngangen bør være synlig. Før i tiden (altså før ringgåsa ble fredet!) var det vanlig å lage slike kunstige reir og ta en del egg ettersom fuglen la. Topp-and (Fuligula f uligula). For en del Ar tilbake begynte noen toppender å overvintre i Breiavatnet inne i Stavanger by. Og nå vender de tilbake hver høst og tilbringer vinteren sam-
7 men med svanene og de tamme endene. Til vanlig er der mellom 100 og 150 toppender, men vinteren var det en tid ca. 300 stykker. - Enkelte bergender (Fuligula marila) og noen ville stokkender (Anas platyrhyncha) ses og4 av og til i Breiavatnet. Og vinteren hadde også 4 A g lyngender (Anas penelope) tilhold her. PA varparten, når vannene rundt om Stavanger igjen blir isfri, drar toppendene dit. Og der kan man se dem i småflokker før de trekker bon. (Den 20. april 1941 mange par i Lille-Stokkavatn, og 4. mai 1941 en flokk på Smukkevatnet ved Hognestad). For et par år siden ble en toppand-han værende igjen i Breiavatnet sommeren over. Den lot til å være i full vigør, og holdt seg i lag 1 O I45
8 med en gulhvit hun av vanlig tamand. Til enhver tid kunde man se de to fuglene sammen, hun svømmende foran med den vesle hannen etter seg. I en isråk i elva ved Bryne holder der seg også hver vinter en del toppender. Der talte jeg ca. IOO stykker den 5. april 1941, foruten en hel del andre ender (stokkender, lyngender og enkelte kvinender.) Ærfugl (Somateria m. molissima). Ærfuglen er en av de fugler som har øket bra i de siste år her i Rogaland. Dette skyldes sikkert fredningen. Særlig ute ved Kvitsøyene er der mange ærfugl. Her så jeg, for å nevne et eksempel, i juni 1936 ikke mindre enn 50 stykker samtidig i en liten bukt, og på et sted lå der ikke mindre enn 4 reir med noen få meters mellomrom. Også ut over Jæren beretter folk, at de nå ser mer ærfugl enn for noen få år tilbake. Dette stemmer med mine egne observasjoner. Topp-skarv (Phalacrocorax a. aristotelis). I ((Stavanger Museums Aarsberetningv 1895 skriver Bahr, at kolonien av topp-skarv på Rott holder seg ((i uforandret Tilstand, uagtet omtrent 800 Unger aarlig ((halshuggess og nedsaltes til Vinterbruge. Hos Collett ((Norges Fugler)) 1921, gjengis ca. 900 unger som det årlige utbytte av skarvebestanden på Rott. I ((Stavanger Aftenblad, for 5 oktober 1935 opplyser los Racin Rott, at for en år siden kunne man ta opp til 1600 skarvunger pr. sesong. Omtrent det samme antall ble nevnt av befolkningen, da jeg i 1919 for første gang var der ute. Racin Rott antar at omlag fjerdeparten av skarvungene ikke ble funnet og således fikk vokse opp. Og for å verne om bestanden ble det hvert fjerde år overhodet ikke tatt en eneste unge. Da var fugleværet helt fredet. Retten til a nytte ut været var delt etter brukenes størrelse. De største kunne samle egg og unger hvert qde år, andre hvert 8de år og andre igjen bare hven 12te ir. Racin Rott mener at fuglene hele tiden har vært beskattet etter regler som har vært praktisert i uminnelige tider. Etter alt å dømme så har bestanden av skarv holdt seg omtrent uforandret i lange tider til bortimot året Og vi kan vel regne med at det til vanlig har ruget omlag 500 par toppskarv på Rott. - Men så kommer da den katastrofale nedgang. Det gikk så fort, at i 1929 fant cand. real. H. Holgersen bare 4 reir. I 1933 så konservator Schaanning og jeg ikke mer enn 2-3 reir, og av voksne fugl var der om lag 20 stykker. Det siste par topp-skarv ruget p5 Rott i 1935.
9 Årsaken til at topp-skarven og lomvien er utryddet, og at lundefuglen og klubb-alken omtrent helt er forsvunnet, har vært mye diskutert. Oppsitterne på Rott skylder på rovjakt. Folk fra fastlandet kom utover i motorbåter og knallet ned for fote. Ja, det ble skutt fugl i rugetida i selve fugleværet av tilreisende. Og ute på holmene ble skarvene om nettene fanget i garn ved hjelp av blenlykter, sier Racin Rott. Videre har rotteplagen gjort sitt til å ødelegge Norges sydligste fuglevær, mener folk der ute. Hva angår de to alkearter, så vil los Racin Rott vite, at disse ikke ble beskattet i rugetiden i det hele tatt. Og lundefuglen har fått være i fred i det minste i den siste mannsalder. Rottene kom ut i fugleværet i årene De fulgte antagelig med en gammel båt som i lengere tid lå i havnen på Rott. Det er gjort forsøk på å rydde ut skadedyret, men dess verre er der fremdeles masser av rotter. I årene så jeg hver eneste sommer rotter ute i fugleværet. Og særlig i 1934 var der påfallende mange døde og halvspiste måkeunger som viste at rottene tar sin del av fugleungene. I flere tilfeller inneholdt oppgylp av sildemåkene (Larus fuscus) rester som viste at måkene tar rotter. Og det hendte noen ganger under ringmerkningen at halvstore sildemåke-unger gylpet opp rotter som de var blitt foret med. Vi kan vel regne med at for sterk beskatning av fuglebestanden og rotteplagen er de egentlige årsaker til at fugleværet på Rott er en saga blott. - Sølvreven har ingen skyld når det gjelder Rott. Dette for våre sjøfugler så skjebnesvangre dyr var ikke kommet på mote i' Rogaland, da nedgangen for alvor begynte. I 1935 ble det gjort opptak til at Rott og øyene rundt om ble totalfredet etter naturfredningsloven for et tidsrom av ro år. Og det er å håpe at det ikke var for sent. Topp-dykker (Podiceps cristatus). Denne dykker ruger som bekjent i en del vatn utover Jæren. I de senere år har jeg funnet den bl. a. ved følgende vatn: Harvelandsvatnet, Orrevatnet, Horpestadvatnet, Søylandsvatnet, Nesedammen ved Nese og Smukkevatnet. I Nesedammen pleier det å være et eller to par hvert år. Den 13. mai 1935 var der ikke mindre enn 7 stykker, men dette var fugl som ennå ikke hadde oppsekt sine rugeplasser i andre vatn. Ved Horpestadvatnet var der minst 3 par sommeren Og på en holme i ~ø~landsvatnet undersøkte jeg den 18. juni 1940 et reir med 4 egg, et med 2 egg og et reir med et nylagt egg.
10 Det synes som om stammen på Jæren holder seg omtrent uforandret fra år til år, selv om den i enkelte vatn et gått noe tilbake eller er forsvunnet som rugefugl. I Grudevatnet ruger topp-dykkeren ikke mer etter at vatnet for noen år siden ble senket en del. Men til gjengjeld har bestanden av andre jærfugler aket bra etter senkningen. Dette gjelder i særlig grad de ymse andearter og småvadere. -,-a..-a? Klubb-uike (Alca torda). - I fugleværet på Rott var der i sin tid en koloni klubb-alker, som dog kun bestod av noen få individer. (Bahr i {(Stavanger Museums Aarsberetninga, 1895). Det samme gjengis i Collett: ((Norges Fugler~, Det stemmer med det jeg selv så der ute i noen hundre eksemplarer. I 1933 observerte konservator Schaanning og jeg på selve Rott ca. xoo stykker, og i 1935 var bestanden (ifølge H. Holgersen) minket til et halvt hundre. I juni 1939 lot det ikke til å være igjen mer enn i hqden 10 par. Lomvi (Uria au. aalge). Av denne art har der tidligere vært en liten koloni på Rott, men omkring ~goo var den nesten forsvunnet. Ennå så sent som i 1919 fant jeg en del lomvier, men i 1926 observerte konservator Schaanning ikke mer enn 5 stykker. I årene ble arten ikke funnet på Rott i rugetiden, med unntagelse av at jeg så et enkelt individ den 21. jtini Lundefugl (Fratercula a. arctica). På Rott og Kjørholmene fantes der omkring 1895 i tusenvis av lundefugl, og i 1919 så jeg mange rugende par, selv om deres antall ikke kom opp mot det Bahr og Collett nevner fra tidligere tider. Men også for denne arts vedkommende har tilbakegangen vært sørgelig. I 1933 observertes på selve Rott ca. 80 stykker, i 1935 ca. 50 og i 1939 var tallet kommet ned i ca. 30. Det så dog ut som om bestanden på Kjørholmene var noe større enn på Rott. Ringdue (Columba p. palumbus). Etter som plantningene ut over Jæren vokser opp, er det flere fuglearter som øker sterkt i tall og stadig utvider sitt rugeområde. Dette er tilfelle med ringduen. Men også andre arter følger med. For eksempel: gråtrost, måltrost, tornirisk, toppmeise og granmeise (Parus ater).
11 Adjunkt Bahr så det første eksemplar av ringdue her fra distriktet i Og han opplyser i +Stavanger Museums Aarshefte~ for 1895, at han senere har observert flere ringduer, og at det just er i de senere år at arten har vunnet sin største utbredelse. Og siden den gang har denne dua øket enda mer og rliger alle steder hvor det fins høvelige trær. I Stokkaskogen ved Stavanger f. eks. ruget der sommeren 1941 ikke mindre enn ca. ro par på en strekning av meter som er bevokset med større grantrær. - En del ringduer overvintrer stundom ogsa her i Fot. L\. Ili-rnliofl-Osa. traktene. Vinteren ningducuiipc, :$ ukaer giiniiiirl. hadde en flokk på 80 stykker tilhold ved Stokkavatnet. - Bildet viser en 3 uker gammel ringdueunge som var falt ut av reiret i Stokkaskogen den 3. juli Den klarte bare t fly noen få meter ad gangen. Etter at jeg hadde båret dueungen en stund på hånden, ' roet den seg snart og lot seg fotografere. Lattermbke (Larus r. ridibundus).. Som kjent har denne art i de senere år stadig utvidet sitt rugeområde i Norge. Hva Rogaland angår, så er lattermåken nå blitt meget alminnelig, og nye rugekolonier oppstår rundt om på Jæren. Således bl. a. ved Madlaforen og Lille- Stokkavatn tett ved Stavanger bygrense. En del eksemplarer overvintrer også her i vårt distrikt. Ved Hillevdgsvatnet f. eks. ses de til stadighet så lenge der er dpent vatn. Ved Nese, på en liten holme i Orrevatnet, undersøkte jeg i juni rgrg ca. 70 reir. Dette var visstnok den sommer den eneste koloni som fantes pi Jæren. Noen få lattedker ble samtidig observert ved Skadsmyra, men det ble ikke gjort
12 noe reirfunn der, - Reirene i kolonien på Nese var bygget på grasbakken pi samme måte som fiskemåken pleier å legge reiret sitt. I sivet ved Nesedammen ruget dette år ingen lattermåker, men i 1933 og de følgende år holdt fuglene helst til der. Kolonien var oket bra siden Dette kom vel helst av at Kristian Nese, som eier holmen, sørget for at det ikke ble tatt egg av lattermåken, etter at jeg hadde gjort ham oppmerksom på at fuglen den gang var sjelden her i vårt land. Nese opplyste, at de første lattermåker viste seg ved Nesegården i 1914, og i 1916 ble der funnet en del reir, I de senere år er kolonien ved Nese stadig blitt plyndret av uvedkommende eggravere. Både egg og unger gikk, etter hva det opplyses, i sølvreven. I juni 1941 fant jeg bare et eneste par lattermåker ved Nese. Heilo (Pluvialis a. apricaria). I trekktiden forekommer heiloen utover Jæren - om høsten ofte i flokker på flere hundre eksemplarer. På selve Flat-Jæren er den nå visstnok helt forsvunnet som rugefugl. I årene har jeg i hvert fall ikke observert et eneste rugende par. Sommeren 1919 så jeg et par som ruget ved Klepp, og den 30. juni 1919 en flokk på 6 heiloer ved Nærland og en på g stykker ved Grude. Etter hva Gabriel Nærland opplyser, så ruger fremdeles enkelte heilopar langt inne på Høg-Jzren. Adjunkt Bahr skriver i 1866, at heiloen ((forekommer i overordentlig Mængde)), og i 1895 sier han, at fuglen hekker over hele Jæren, så vel i de høyere liggende deler, samt på øyene i omegnen. - Gabriel Nærland meddeler, ar i årene minket bestanden at heilo slik at den omtrent helt var forsvunnet. Han mener at årsaken til dette har vært en altfor sterk beskatning i Mellom- og Syd-Europa i disse krigsår. Men senere har flokkene under høsttrekket igjen tatt seg bra opp. Høsten 1934 var det således mer heilo på gjennomtrekk enn noen gang i de siste 20 år. Også andre iakttagere har meddelt meg, at det var i årene bortimot 1920 at heiloen forsvant som rugefugl på Flat-Jæren. Vipe (Vanellus vanellus). Vipa er ikke bare Jærens mest karakteristiske fugl, men også ved siden av stæren og lerken den tallrikeste. Og den populære fugl blir da ogsi vernet om av befolkningen. Vipa er i våre dager blitt en ajordbrukets fugl)), som med forkjærlighet velger kornåkrene til rugeplass. Etter hva eldre folk forteller, så holdt vipa seg før i tiden mer i utmarken enn på dyrket jord. Viper som ruger
13 på grasmark eller lyngmark pleier ofte å føre ungene sine inn på en nyspiret komiker, om en slik finnes i nærheten. Adjunkt Bahr skriver i 1866 i sin avhandling ((Stavanger Omegns Fugle((, at vipa forekommer i mengder på myrstrekningene og lyngmarkene utover Jæren. Men han klager over at i byens nærhet er ((deres Antal i de senere Aar betydelig aftageti), på grunn av at folk var begynt å samle inn vipe-egg i stor målestokk. Og han vil vite, at en vår ble det sendt en 3 A 4000 vipe-egg fra Jæren til Egersund, hvor de ble solt til oppkjøpere. Og en gutt røvet ikke mindre enn 300 egg et år her ved Stavanger. I ((Stavanger Museums Aarshefteo for 1895 pataler Bahr også den skjendige vårjakt som ble drevet av enkelte hensynsløse skyttere. ajeg har saaledes hørt en rose sig af at have nedlagt 50 Stykker paa en Dag midt i Yngletiden.)) Men tidene forandrer seg, og det fins neppe den som i våre dager ville våge å drive den slags ((sport)) her i Rogaland. Dertil er forståelsen for fredningsarbei- det blitt for stor. Et bevis for befolkningens økende interesse er nettopp vipa. I 1941 begynte vipetrekket omkring den 7. mars, og i midten av mars lot det til at storparten var ankommet til Jæren. Men i de siste dager av mars satte det inn med snøstorm og kulde. Overalt lå dyp snø, og ute ved sjøen var strendene dekte av store ismasser, si det ble harde dager for vipene. Og de vakre fuglene ble dagens samtaleemne blant folk. Vipene søkte inn til husene pa gardene, og selv inne i hagene og gatene i Stavanger så man mange mltne viper. Saledes observerte jeg (28. mars 1941) flere hundre stykker i en kolonihage og i skråningene rundt Byhaugen, hvor det var noen snøbare flekker. - Snøværet varte i flere dager, og vi må regne med at det dsde i tusenvis av viper her i fylket. Noen tall av de rapporter som jeg mottok viser dette. Således meddelte Gabriel Nærland, at bare i Obrestad-brekka ved Obrestad lå der go døde viper. S. Bemer-Johnsen talte et dusin døde viper på en liten åker, og så ellers massevis av dde eksemplarer langs veier og grøfter ved Nærland. Ved Bryne fant Alf Øglænd over 20 viper p% en kort strekning i stranden ved Frøylandsvatnet, og han opplyste, at det ellers lå dsde viper utover markene. Den 5. april 1941 samlet jeg ihop stykker bare i en bakkeskraning på girden Hauge i Klepp. I de første dager etter at snøen var smeltet bort igjen var det lite viper rundt om pi Jæren etter hvad det normalt pleier a være. Men utover i april tok bestatiden seg en del opp igjen. Noe som kan tyde pi at en hel del viper enni ikke hadde nidd fram til Jæren da uværsdagene inntraff.
14 Sivhone (Gallinula c. chloropus). Som meddelt i ((Stavanger Museums hshefteo s. 145, har sivhena i de senere år øket ganske sterkt i tall her på Jæren, men sommeren 1941 var fuglen pafallende sjelden. Ved enkelte vatn, hvor det før om årene ruget flere par, manglet arten helt. Årsaken til dette er sikkert den strenge kulde i januar og februar 1941 som krevde mange ofre blant sivhønene. Også oppe ved Bergen har de siste strenge vintre gitt hardt utover bestanden av sivhøner. Således skriver cand. mag. J. F. Wilgohs i et brev bl. a. følgende: ([Jeg kan nevne at sivhøna som i de senere år var blitt temmelig alrnindelig og stasjonær i en rekke vann i Bergens omegn, nesten helt er forsvunnet fra nevnte vann etter frostvinteren I et av disse vann, hvor det i 1938 året rundt var ca. 20 eksemplarer, fant jeg ifjor høst ett eneste individ. Likeledes ser det ut til at vannrikse-bestanden er sterkt desimert de siste årenen. Rapphone (Perdix perdix). I 1890-årene ble det gjort flere forsøk på å innføre rapphøns til Rogaland, men resultatet ble negativt. - I 1935 og 1936 satte Jeger- og Fiskerforeningen ut ca. IOO rapphøns på Jæren. Fuglene var innført fra Ungarn. Flere rugende par ble iakttatt, men fuglene minket likevel stadig i antall, og man gikk helst ut fra at stammen var forsvunnet. Imidlertid meddeler Ingebert I. Gmde, at ved en av Grudegårdene holdt det seg 4 rapphøns ifjor, og nå siste vinter ( ) var der 6 stykker. Stavanger Museum i april A. BERNHOFT-OSA.
NAr ornitologen kommer til Jæren er det kanskje særlig noen bestemte arter av den stedegne fauna som han gjerne ville få høve til å studere nærmere.
Stavanger Museums Årshefte, Årg. 50( 1939-40), s. 141-146 NOEN SJELDNERE FUGLER PÅ JÆREN. NAr ornitologen kommer til Jæren er det kanskje særlig noen bestemte arter av den stedegne fauna som han gjerne
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
DetaljerDAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS
BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet
DetaljerNasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål
Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles
DetaljerJarstein naturreservat
Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål
Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles
DetaljerKartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat
Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat 2018-16 NOF BirdLife Norway E-mail: nof@birdlife.no Rapport til: Bodø kommune, Gildeskål kommune Publikasjonstype: Digitalt dokument
DetaljerVannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet
Vannskikjøring på Mjær Konsekvenser for fuglelivet En oppfølging til undersøkelsen fra 1995 Trond Aspelund Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oslo og Akershus Sluttrapport 15.10.2000 - 1 - FORORD Etter
DetaljerNasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk
Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for
DetaljerMarit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig
Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen Illustrert av Per Dybvig 2009, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25574-8
DetaljerTUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007
TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerSjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2007
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 27 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Frådende hav ved Mølen. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø Forord Siden
DetaljerÅrsrapport Sundåsen 2013
Årsrapport Sundåsen 2013 Foto: Terje Axelsen Totalt 127 arter observert i løpet av året. Av disse 4 nye: sandlo, skogsnipe, grønnstilk, nattergal, møller, tornsanger, lappspurv og snøspurv. Artslisten
DetaljerHistorien om universets tilblivelse
Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var
DetaljerTekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget
SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere
DetaljerVidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn
Vidar Kvalshaug Det var en gang en sommer Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Tilegnet Olav, Iver og Alma Å bygge en båt som flyter En fire år gammel gutt var lei av å være inne i
Detaljerandsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi
r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et
DetaljerFAKTA. Vintertemperaturene i perioden
8/1995 13-06-95 08:45 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210
DetaljerAtle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask
Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten
DetaljerObservasjoner av fiskeørn
Observasjoner av fiskeørn Rapport fra et fiskeørnreir i Kongsberg kommune for sesongen 2008 Rapporten er en del av Fiskeørnprosjekt Buskerud 2007-2011 Kjell A. Dokka 8/10-08 Rapport hekking fiskeørn 2008
DetaljerNULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER
NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon
DetaljerÅkerriksa er en kritisk truet fugleart
Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som
DetaljerKartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune
Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar
DetaljerØstensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, Av Hans Petter Kristoffersen. Foto Hans Petter Kristoffersen
Foto Hans Petter Kristoffersen Østensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, 2009 2010 Av Hans Petter Kristoffersen Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
DetaljerSYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE
Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene
DetaljerKarin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet
Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv
DetaljerVannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010
Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 En oppfølging av undersøkelsene fra 1995 og 2000 Makrellterne. Foto Michael Hilditch Av Trond Aspelund Forord Undertegnede har på oppdrag
DetaljerMidtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen
Foto Google Street View Midtsjøvann naturreservat Kartlegging av fuglelivet, hekkesesongen 2009 2010 Av Morten Gaathaug Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk
Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.
Detaljerer mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.
FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er
DetaljerOvervåking av takhekkende måker i Stavangerregionen
Ecofact rapport 41 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2010-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-039-0 Overvåking av takhekkende
DetaljerBEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.
SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ
DetaljerFORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring
FORSLAG TIL Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2017 31. mars 2022 Høring 2016-352 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim 31. AUGUST 2016 RONNY WOLLERT
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål
DetaljerCharlie og sjokoladefabrikken
Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre
DetaljerMANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.
NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.
DetaljerUglekasse for haukugle og perleugle
Perleugle Aegolius funereus Haukugle Surnia ulula Uglekasse for haukugle og perleugle Kasse som passer for perleugle og haukugle. Husk å fylle ca 10 cm med kutterflis i kassa da uglene ikke bygger reir.
DetaljerÅrsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008
Bastøy sett fra Horten (foto Svend Aage Madsen) Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Arild Andersen I løpet av 2008 (6.januar 7.desember) tok undertegnede 30 turer til en eller flere av de aktuelle
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerDet nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst
Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen
Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite
DetaljerForslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner
Forslag om vern av Flakstadmåsan i Nes og Ullensaker kommuner Hortulan Ill. Trond Haugskott FORSLAG OM VERN AV FLAKSTADMÅSAN I NES OG ULLENSAKER KOMMUNER Høgmyrer (torvmyrer) er en truet naturtype på grunn
DetaljerSjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2017
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 217 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Fra fiskemåkekolonien på Mølen. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Morten Bergan og Geir S. Andersen Sammendrag
DetaljerVibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014
Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot
DetaljerKollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009
Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Av Geir S. Andersen og Håkan Billing Foto Håkan Billing Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og
DetaljerAskeladden som kappåt med trollet
Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans
DetaljerKATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.
KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte
DetaljerHorndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth
Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps
DetaljerMaria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.
Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene
DetaljerHVORFOR LAGE FUGLEKASSER?
HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? Da blir det lettere for oss å studere fugler som hekker. Mange steder kan det være mangel på gode reirplasser blant annet fordi det kan være få gamle trær igjen i skogen. Mange
DetaljerDet blir varmt! Eller iskaldt!
FRIPENN Det blir varmt! Eller iskaldt! Vinteren blir rekordkald eller riktig fin og mild. Oljeprisen skal opp eller ned, det samme skal boligprisene. Dette er ganske sikkert, vi har spurt ekspertene. PUBLISERT:
Detaljer3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...
ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen
DetaljerHalimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham
I Allah's navn den barmhjertige den nåderike Profetens ammemor حلمية بنت أيب ذؤيب السعدية ريض هللا عهنا Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham Oversatt av Abu
DetaljerFuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu. Tilleggsdata. Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing. Gjersrudtjern. Stensrudtjern.
Fuglelivet i området Gjersrud Stensrud-Maurtu Tilleggsdata Gjersrudtjern Stensrudtjern Maurtu Alle foto Håkan Billing Sammenstilt av Simon Rix og Håkan Billing Tillegg til kartlegging i 2011 I 2011 foretok
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerU Ute Vår. Vårjubel. Når våren endelig kommer, er det bare å løpe. Være. Skrike. TEKST Sigri Sandberg FOTO Tom A. Kolstad. 6. mai 2016 a-magasinet 51
U Ute Vår Vårjubel Når våren endelig kommer, er det bare å løpe. Være. Skrike. TEKST Sigri Sandberg FOTO Tom A. Kolstad 6. mai 2016 a-magasinet 51 U Ute Vår Plutselig en dag ser du at vinduene er skitne,
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
Detaljer17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen.
Side 1 av 5 Av Gøril Huse 19.06.06 13:59, ny 19.06.06 15:13 17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. TV 2 Nettavisen følger
DetaljerMulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak
Foto Roger Nesje Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, 2015 Utført på oppdrag fra Asplan Viak Feltarbeid ved Roger Nesje Oppdrag I forbindelse med
DetaljerDet skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.
Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.
Detaljer«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å
Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett
DetaljerBenedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå
Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer
DetaljerMarsjen sørover startet kl Tall fra Gullichsensletta ( felt A på kartet ) kl 19.00
Gåsetelling Hyttevika 31.05-04.06 2006 Stig Hammer og Bjørn Frantsen Kom til hytta ca.kl.16.00, og etter mye strev, men med god hjelp fra pilotene, kom vi oss inn i hytta. Det som møte oss var et sørgelig
Detaljer"Tjærebrenning i Troms".
"Tjærebrenning i Troms". "Det brennes ennå en del tjære omkring i landet, etter den gamle og velprøvde metoden. Her bringer "Skogeieren" en reportasje fra Dividalen i Troms. Jordskiftelandmåler Kristian
DetaljerCecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat
Cecilia Gaathe bor på Perlen pensjonat sammen med faren sin, Alan W. Gaathe, som eier og driver stedet. Moren Iselin Gaathe druknet på mystisk vis i Skutebukta forrige sommer. Leo Bast har nettopp flyttet
DetaljerInghill + Carla = sant
Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg
DetaljerTelleforholdene for vannfugl var ikke optimale på tidspunktet forsøket ble gjennomført, men gode nok til at resultatene er pålitelige.
NOTAT Vår ref.: Dato: 2. februar 2015 Brettseiling og fugl Nordhasselvika den 7.12.2014 Bakgrunn Ecofact har vært engasjert av Fylkesmannen i Vest-Agder for å få belyst hvordan vannfugler reagerer på brettbaserte
DetaljerTor Åge Bringsværd. Panama
Tor Åge Bringsværd Panama PA «Oh Tiger,» sagte jeden Tag der kleine Bär, «wie gut es ist, dass wir Panama gefunden haben, nicht wahr?» Janosch: Oh wie schön ist Panama, 1979 Hva er det du har på puten
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet oktober 2014 Heisann! November er også fløyet forbi, og plutselig så var desember og juletiden over oss igjen. Utrolig hvor fort det går. Vi har fått gjort masse spennende
DetaljerMamma er et annet sted
Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg
DetaljerEt [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,
- Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som
DetaljerJørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman
Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo
DetaljerGrammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger
Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om
DetaljerB Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.
OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon
DetaljerHvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?
Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon
DetaljerMÅNEDSBREV FOR FEBRUAR
MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR I januar har vi ført og fremst kost oss masse med snøen som endelig kom. Barna på sør har gledet seg til å gå ut og har spurt om vi ikke snart skal ut å leke. Vi har akt i akebakken
DetaljerVår-nytt fra Stjerna SPRÅK:
Vår-nytt fra Stjerna Endelig er våren her! Mai står foran oss og nå er det bare å se etter de første vårtegnene. Snøen smelter bort og fram kommer deilig sand og jord. Små fingre uten store votter som
Detaljer1. januar Anne Franks visdom
1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer
DetaljerHennie 10 år og Stammer
Hennie 10 år og Stammer Hennie stammer - derfor synes hun det er skræmmende at skulle holde foredrag for klassen. Men hun gør det alligevel. Side 1 af 2 Hennie 10 år... og stammer Hopper du først? Vil
DetaljerHvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?
Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har
Detaljerfokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom
Februar I februar skjer det litt av hvert og vi starter opp med et nytt prosjekt! Dette kommer vi nærmere inn på etter vi forteller om hvordan vi har hatt det i januar. Januar har vært en oppstartsmåned
DetaljerBjørn Arild Ersland Illustrert av Per Dybvig
Bjørn Arild Ersland Illustrert av Per Dybvig Pi er en gammel dame. Hun er 12 år. Får hun leve til hun blir 15, vil dyrlegen si at hun er blitt en olding. For en katt kan 12 år være mer enn nok. Pi bryr
DetaljerHekkende sjøfugl på Flat- og Tuskjær, Bunnefjorden i Ås Ornitologiske registreringer.
Hekkende sjøfugl på Flat- og Tuskjær, Bunnefjorden i Ås 2006 - Ornitologiske registreringer. Morten Bergan 2006 Tuskjær - svabergformet med hettemåker i sør og fiskemåker i nord Flatskjær flatt skjær med
DetaljerElvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune
uten serienummer Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune Ulla P. Ledje www.ecofact.no Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer www.ecofact.no Referanse til rapporten: Ledje, U.
DetaljerDersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.
"FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger
DetaljerHekkende sjøfugl i Buskerud 2015 Drøbaksund og Vestfjorden
Hekkende sjøfugl i Buskerud Drøbaksund og Vestfjorden Ærfuglkall som løper i gang før oppflukt. Foto Morten Bergan. Av Geir S. Andersen og Morten Bergan Sammendrag Årets tellinger viste en oppgang på %
DetaljerLewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp
Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil
Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,
DetaljerKLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad.
KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. Velger å begynne med oppladningen til turen, som ikke gikk helt smertefritt fra
DetaljerNOTAT. Brettseiling og fugl Bauskjevika den
NOTAT Vår ref.: Dato: 2. februar 2015 Brettseiling og fugl Bauskjevika den 13.12.2014 Bakgrunn Ecofact har vært engasjert av Fylkesmannen i Vest-Agder for å få belyst hvordan vannfugler reagerer på brettbaserte
DetaljerVelkommen til minikurs om selvfølelse
Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse
DetaljerKOS 5. - 13. JUNI 2014
KOS 5. - 13. JUNI 2014 Tirsdag den 10. juni kjørte vi vestover på øya igjen. Her står jeg utenfor leiebilen i en liten by som heter Mastihari. Enda en link. Restauranter og butikker nede ved havnen. Fra
DetaljerHUBRODAG FYLKESMANNEN I NORDLAND MARTIN PEARSON.
HUBRODAG FYLKESMANNEN I NORDLAND 20.04.2017 MARTIN PEARSON. Ungeproduksjon Hitra Frøya 1999-2012 25 20 Antall tvillingkull Totalt antall unger Antall kontrollerte territorier 15 10 5 0 1999 2000 2001 2002
DetaljerETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...
ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at
DetaljerEt eventyr av den danske forfatteren H.C. Andersen. Det var en deilig dag ute på landet. Det var sommer og varmt, det var
DEN STYGGE ANDUNGEN Et eventyr av den danske forfatteren H.C. Andersen. (på lett norsk) Kilde: minskole.no Det var en deilig dag ute på landet. Det var sommer og varmt, det var blomster i alle farger,
DetaljerHøg-Jæren Energipark:
1 Høg-Jæren Energipark: Fugleregistreringer ved biodammer 2013 og en sammenligning med 2012 Torgrim Breiehagen Dr. Scient. Notat til Jæren Energi AS 30. januar 2014 Side 1 av 12 2 1) Innledning. Restaurering
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerI meitemarkens verden
I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om
Detaljer