Ombygging av 47 kv kraftledninger Kambo Moss

Transkript

1 Bakgrunn for vedtak Ombygging av 47 kv kraftledninger Kambo Moss Moss kommune i Østfold fylke

2 Tiltakshaver Hafslund Nett AS Referanse Dato Notatnummer KN-notat 13/2016 Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler Simen Sørlie Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

3 Side 1 Sammendrag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Hafslund Nett tillatelse til å flytte og bygge om 47 (132) kv kraftledninger mellom Kambo og Moss og Mosseporten transformatorstasjoner. Det betyr at kraftledninger mellom Kambo og Tigerplassen og øst for Mosseporten senter skal rives når de nye ledningene er satt i drift. Hva gir NVE tillatelse til? NVE gir tillatelse til å bygge om eksisterende 47 (132) kv dobbeltkurs kraftledning mellom Kambo transformatorstasjon og Tigerplassen. Den nye delstrekningen på 4,2 km skal hovedsakelig bygges med rundstålmaster, og traseen krysser fra Kambo over til østsiden av E6 og går langs E6 til Patterødtjernet. Der krysser kraftledningen igjen E6 etter trase 1.2 og følger i hovedsak innfartsveien til Tigerplassen. Det gis samtidig konsesjon til å flytte cirka 3,5 km av eksisterende kraftledning langs E6 fra Kambo til Solgård skog og bygge denne om til dobbelkursmast. Kraftledningen skal bygges med rundstålmaster. Ny trasé vil gå over Patterødtjernet og krysse E6 ved Kinnarpsbygget. Det gis også tillatelse til å utvide Mosseporten transformatorstasjon med en transformatorsjakt og ett 47 kv bryterfelt. De to masterekkene med tre ledninger som går mellom Kambo transformatorstasjon og Tigerplassen, skal rives sammen med eksisterende ledning på østsiden av Mosseporten senter. NVE har samtidig gitt Hafslund Nett ekspropriasjonstillatelse til erverv av grunn og rettigheter til bygging og drift av kraftledningene. Det forventes at Hafslund Nett forsøker å inngå minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere.

4 Side 2 Hvorfor gis det tillatelse til å flytte kraftledningene? Moss kommune har lenge ønsket å fjerne kraftledningene mellom Kambo og Tigerplassen for å frigjøre det arealet som disse beslaglegger i dag, og unngå at de går i nærheten av Nøkkeland skole. Ved Nøkkeland skole planlegger Moss kommune å bygge en svømmehall. Arealene som frigis ligger i et område som kommunen mener er viktig for videre byuvikling, noe som ligger til grunn for Moss kommunes initiativ for å få frigjort denne traseen. NVE mener det er godtgjort at traseene som Hafslund Nett har søkt om samlet har mindre negative virkninger for samfunn og miljø enn de ledningsstrekningene som rives. Investeringskostnaden for tiltakene deles mellom Hafslund Nett og Moss kommune da dette er en forskuttert reinvestering som er utløst av kommunen. Hvordan redusere de negative virkningene av kraftledningen? Selv om NVE mener at ulempene totalt sett reduseres sammenlignet med i dag, vil flyttingen av ledningene medføre ulemper for andre interesser enn de som berøres i dag. NVE mener de største ulempene av en ny trasé for kraftledningene mellom Kambo og Moss er knyttet til visuelle virkninger for den nærmeste bebyggelsen i Patterødveien, Solveigbakken og Peer Gynts vei og fra turstien som binder Gjerrebogen sammen med Mossemarka. NVE mener traséalternativ 1.2 ved krysningen av E6 ved Patterødtjernet gir mindre negative virkninger for bebyggelsen i Solveigbakken, da det gir økt avstand til kraftledningen og den blir mindre synlig fra Solveigbakken. Justeringen fører til at mer skog må hogges mellom Patterødveien og E6, som er uheldig for bebyggelsen i Patterødveien. NVE mener likevel alternativ 1.2 samlet er en bedre løsning. Det settes vilkår om at det skal utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan, som blant annet skal sikre at berørte interesser rådføres i detaljplanleggingen og i gjennomføringen av anleggsarbeid og skogrydding. Herunder skal det spesielt tas hensyn til vegetasjonsrydding ved turstien og nærliggende bebyggelse. NVE har også satt vilkår om at det ikke skal fylles grusmasser i Patterødtjernet ved etablering av en midlertidig anleggsvei.

5 Side 3 Innhold Sammendrag... 1 Innhold Søknaden Beskrivelse av anlegg som det søkes om å bygge Beskrivelse av anlegg som det søkes om å rive NVEs behandling og søknaden Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon Innkomne merknader NVEs vurdering av søknad etter energiloven Behov, tekniske og økonomiske forhold Alternative løsninger Arealbruk Visuelle virkninger Elektromagnetiske felt Virkninger for kulturminner og kulturmiljø Virkninger for naturmangfold Anleggets utforming og avbøtende tiltak Miljø-, transport- og anleggsplan NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven Oppsummering av NVEs vurderinger NVEs vedtak NVEs vurdering av søknader om samtykke til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Hjemmel Omfang av ekspropriasjon Interesseavveining Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gagn enn til skade NVEs samtykke til ekspropriasjon Forhåndstiltredelse Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess Vedlegg B Sammenfatning av høringsuttalelser... 29

6 Side 4 1 Søknaden Hafslund Nett søker ombygging av eksisterende 47 kv-ledninger i nye traseer inn mot Moss sentrum og påbygning i Mosseporten transformatorstasjon. Bakgrunnen for søknaden er at Moss kommune ønsker å frigjøre areal til utvikling av eiendommer i Moss, blant annet for å bygge svømmehall ved Nøkkeland skole. Det er begrenset med ledige arealer i kommunen og Moss kommune ønsker at kraftledningene skal gå langs E6 på strekningen fra Kambo til Patterødkrysset. Kraftledningen vil da gå i områder som i liten grad kan utnyttes i fremtiden, blant annet på grunn av veistøy og reguleringsbestemmelser. Med bakgrunn i at Moss kommune ønsker å flytte ledningene, er det også kommunen som skal betale en stor del av kostnadene. Hafslund Nett har samtidig vurdert den fremtidige systemløsningen inn mot Moss by og mot Rygge og søker om endringer i systemløsningen. Figur 1: Oversikt over hva som skal bygges og rives

7 Side Beskrivelse av anlegg som det søkes om å bygge Hafslund Nett søker om å bygge to nye masterekker med rundstålmaster fra Kambo transformatorstasjon og til østsiden av E6. Kraftledningenes trasé følger parallelt med E6 cirka 2 km sørover mot Patterødkrysset/Patterødtjernet. Her vil en masterekke gå mot Tigerplassen og videre til Moss/Nesset transformatorstasjon. Ved Tigerplassen og ved Patterødtjernet settes det opp ny vinkelmast for 47 kv Tegneby Moss 1 og 2. Den andre masterekken planlegges å fortsette langs E6 til den krysser E6 ved Dekkmann og inn på eksisterende kraftledning Mosseporten Øreåsen ved Solgård skog. Fra Kambo transformatorstasjon til Tigerplassen er den nye traseen cirka 4 km, og fra Kambo transformatorstasjon til Solgård skog cirka 4 km. Det er i dag kraftledninger i store deler av traseen. Følgende nye strekninger vil bli berørt av nye ledninger: Kambo transformatorstasjon til øst for E6 Patterødtjernet til Tigerplassen Over Patterødtjernet til Solgaard Skog 0,5 km 1,9 km 0,8 km Til sammen utgjør dette 3,2 km. Hafslund har vurdert flere alternative systemløsninger, som omtales i søknaden. Alternativene er forkastet av økonomiske eller tekniske grunner. Hafslund Nett har også vurdert flere traséjusteringer og omsøkt to alternativer (1.1 og 1.2) for kryssing av E6 ved Patterødtjernet. 1.2 Beskrivelse av anlegg som det søkes om å rive I konsesjonssøknaden søker Hafslund Nett om å rive tre ledninger på to masterekker fra Kambo transformatorstasjon inn til Nesset/Moss transformatorstasjon (Moss 1, 2 og 3). Kraftledningene går i dag fra Kambo transformatorstasjon langs Osloveien til Tigerplassen. Moss 3 kan rives i sin helhet videre fra Tigerplassen til Moss/Nesset transformatorstasjon, fordi den nye systemløsningen innebærer at Moss 3 ikke trenger å gå til Moss/Nesset transformatorstasjon, men vil gå til Mosseporten transformatorstasjon (Tegneby-Mosseporten). I tillegg går ledningen Tegneby-Øreåsen (Rygge 1) på østsiden av E6 i dag, og mastene vil rives for å bygge nye master som tåler to sett med liner (kurser) for å ha plass til Tegneby-Mosseporten og Tegneby-Øreåsen på samme masterekke. Eksisterende trasé for Tegneby-Øreåsen går mellom Patterødtjernet og Norevannet og øst for Mosseporten kjøpesenter. Hafslund Nett søker om en ny trasé, slik at kraftledningen her fjernes. Lengden på ledninger som vil rives i prosjektet er: 47 kv Tegneby Nesset/Moss 1 og 2 3,3 km 47 kv Tegneby Nesset/Moss 3 4,5 km 47 kv Tegneby Rygge 1 3,6 km Av dette vil følgende strekninger ikke lenger ha noen 47 kv kraftledninger: Fra Kambo transformatorstasjon til Tigerplassen Øst for Mosseporten kjøpesenter 3,3 km 1,4 km Dette utgjør totalt 4,7 km.

8 Side 6 De omsøkte tiltakene medfører at lengden trasé som berøres av master reduseres med 1,5 km. Arealbeslaget reduseres derfor som følge av de omsøkte tiltakene. 2 NVEs behandling og søknaden NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven og andre relevante lovverk. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A. 2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon Konsesjonssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for flytting og ombygging av 47 kv ledninger inn mot Moss og påbygning Mosseporten transformatorstasjon ble sendt på høring Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til Moss kommune ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort to ganger i Moss avis og Norsk lysingsblad. NVE arrangerte informasjonsmøte med Moss kommune og Østfold fylkeskommune og Fylkesmannen i Østfold var også invitert til dette møtet. Samme dag arrangerte NVE offentlig møte om saken på Nøkkeland skole. NVE gjennomførte også befaring av utvalgte områder langs traseene samme dag. 2.2 Innkomne merknader NVE mottok totalt 18 høringsuttalelser til konsesjonssøknaden. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Hafslund Nett kommenterte uttalelsene i brev av Fylkesmannen skriver at den omsøkte kraftledningen ikke vil komme i konflikt med lindeskogen ved Kambo, men viser til observerte eiker i området som kan være av den utvalgte naturtypen hule eiker, jf. naturmangfoldloven kap. VI. Fylkesmannen er positive til at kraftledningen bygges langs E6, fordi det hindrer oppsplitting av natur når inngrepene samles. Fylkeskommunen har gjennomført arkeologisk registrering og mener én mast er i direkte konflikt med en steinalderboplass og må flyttes noen meter. Fylkeskommunen foretrekker den omsøkte traseen nærmest E6 fremfor å opprettholde eksisterende trasé øst for Mosseporten kjøpesenter. Fylkeskommunen ønsker å samle infrastruktur og å unngå 4 nyregistrerte steinalderboplasser som er i nærheten av dagens trasé i dette området. Uttalelser fra grunneiere, lokale interesseorganisasjoner og privatpersoner tar opp forskjellige forhold knyttet til egne interesser ved at de ikke ønsker en kraftledning i sitt område, men også av mer allmenn karakter som innvirkning på naturmangfold. De fleste innspill er opptatt av området ved Kambo og der kraftledningen planlegges å krysse E6 ved Patterød, og ved Dekkmann/Movar. Flere er positive til riving av kraftledningene ved Nøkkeland skole og langs Osloveien. Ved Kambo har også flere vært opptatt av at lindeskogen og hule eiker ikke må bli berørt. Flere ønsker at kraftledningene nord for Kambo transformatorstasjon også burde flyttes til østsiden av E6. Det er et alternativ som er presentert i søknaden, men som Hafslund Nett ikke har søkt om.

9 Side 7 Ved Patterødtjernet, Solveigbakken/Grindvold og i Carl Sibbernsvei Borettslag er det flere beboere som mener de vil få de samme negative virkningene som de har ved Kambo i dag, først og fremst knyttet til visuelle virkninger og en bekymring for virkningene av magnetfelt. Ved Dekkmann mener grunneier SKOLT Eiendom at kraftledningen vil hindre fremtidig utvikling av næringsområdet. 3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering. Hafslund Nett søker om konsesjon til flytting av 47 kv ledningene Kambo-Moss og omlegging av systemløsningen inn mot Moss. Flyttingen planlegges ved at eksisterende 47 kv ledninger mellom Kambo og Tigerplassen rives og erstattes av cirka 8 km med nye kraftledninger fra Kambo via østsiden av E6 til Tigerplassen og til Solgård skog. De nye ledningene dimensjoneres for 132 kv, som muliggjør en spenningsoppgradering i fremtiden. Hafslund Nett søker om å drifte de nye kraftledningene på 47 kv inntil videre. I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Først gjøres en vurdering av behovet for tiltaket. Videre er de tekniske og økonomiske forholdene vurdert. I de neste kapitlene vurderes påvirkning på temaene friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø og naturmangfold. Til slutt er det et kapittel om anleggets utforming og vurderinger av avbøtende tiltak. I kapittel 4 er det en oppsummering med NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak, mens det i kapittel 5 er gjort en vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse. 3.1 Behov, tekniske og økonomiske forhold Behovet for de omsøkte endringene i ledningsnettet inn og rundt Moss, er utløst av Moss kommunes ønske om å frigjøre areal i nordre bydel nær Nøkkeland skole. Hafslund Nett har ikke et selvstendig behov for å endre/oppgradere ledningsnettet her nå. De aktuelle ledningene er imidlertid 58, 56 og 30 år og Hafslund har estimert at det vil være behov for reinvesteringer i løpet av 7-12 år. Hafslund Nett ser at det da vil være gunstig med endringer i systemløsningen for forsyning av Mosseregionen, og har derfor tatt hensyn også til dette når de har planlagt omlegging av ledningene i tråd med kommunens initiativ. NVE legger til grunn at behovet er utløst av Moss kommune. Vi synes det er fornuftig av Hafslund Nett planlegger for en fremtidsrettet forsyning av Mosseregionen og vurderer alternative systemløsninger samtidig med omlegging utløst av andre behov. Det går tre ledninger inn til Nesset/Moss i dag, og en av disse ønsker Hafslund Nett å legge til Mosseporten transformatorstasjon. Sammen med endringer som ble gjort i 2007, mener Hafslund Nett at de vil få en bedre systemløsning med de omsøkte tiltakene. Den nye systemløsningen innebærer at Mosseporten transformatorstasjon må utvides med et 47 kv felt. På grunn av byggets utforming mener Hafslund Nett at det er naturlig å etablere en transformatorsjakt samtidig, for å ha mulighet til å installere en ny transformator i fremtiden. Hafslund Nett søker om å isolere de nye ledningene for 132 kv, da de en gang i fremtiden sannsynligvis vil spenningsoppgradere nettet i regionen. Hafslund Nett søker om et nytt 47 kv felt for kraftledningen fra Tegneby transformatorstasjon og for å bygge en ny sjakt for en fremtidig tredje transformator.

10 Side 8 NVE mener løsningen med å legge en av de tre ledningene mellom Tegneby og Moss mot Mosseporten, vil øke forsyningssikkerheten. Årsaken er at det vil gi en ringforbindelse mellom Tegneby, Mosseporten og Nesset transformatorstasjoner og samtidig bli en ringforbindelse mellom Tegneby, Rygge, Øreåsen og Mosseporten transformatorstasjon. Ved å skille traseene geografisk, vurderer NVE det slik at risikoen reduseres for samtidig utfall av forsyningene til Moss. I kraftsystemutredningen fra 2014 er det beskrevet at ledningene fra Tegneby mot Mosseområdet er i ferd med å nå kapasitetsgrensen. Spesielt gjelder det ledningen mot Rygge. Belastningen vil lettes med ny 132 kv ledning fra Hasle til Råde som NVE ga konsesjon til i mai Fordi det normalt er mulig å oppgradere spenningen på eksisterende kraftledninger og bryteranlegg, vil det bli vurdert i hvert enkelt tilfelle om nye anlegg skal bygges for 132 kv spenning. Vurderingen baseres på sannsynligheten for når anlegget vil bli tatt i bruk på 132 kv og hvilke kostnader som er forbundet med å bygge om anlegget senere. Hafslund Nett søker om å benytte samme linetverrsnitt som dagens ledning, og tiltaket vil ikke endre tapskostnader. Kraftsystemet dimensjoneres for å tåle feil uten at strømmen går. Når det er «N-1» til et området betyr det at kraftsystemet kan tåle utfall av en komponent, uten at det blir avbrudd i strømforsyningen. Med «N-0» menes at kraftsystemet ikke er dimensjonert med reserve, og ved en feil på en kraftledning vil det bli avbrudd i strømforsyningen. I Mosseområdet vil det bli N-1 med 132 kvledningen fra Hasle til Råde som er under bygging. Det er med dagens last. Blir det en større forbruksøkning i Mosseområdet, kan det bli perioder med N-0 uten oppgradering av ledningene. NVE mener at når det først gjøres tiltak på kraftledningene, er det fornuftig å tilrettelegge for temperatur- og spenningsoppgradering. Det er Moss kommune som betaler for flyttingen av kraftledningene, og Hafslund Nett betaler for den oppgraderte systemløsningen. Investeringskostnadene er estimert til 47 MNOK, der andelen til Hafslund Nett er 9,5 MNOK og Moss kommune sin andel 37,5 MNOK. Driftskostnadene øker ikke som følge av tiltaket, og det forventes ingen endringer i flaskehalskostnader eller avbruddskostnader. NVE mener tiltaket legger til rette for forventet forbruksøkning både ved å tilrettelegge for utvidelse av kapasiteten i Mosseporten transformatorstasjon, ved at temperaturgrensene økes og at ledningene isoleres for en spenning på 132 kv. 3.2 Alternative løsninger Følgende alternative løsninger presenteres i konsesjonssøknaden, men er ikke omsøkt: Kabelanlegg fra Kambo transformatorstasjon er vurdert frem til Nøkkeland skole. Omfatter tre kabelsett med kabeltverrsnitt 3x1600 mm2 Al, lengde 1400 m og trasébredde 7,7 m. Kostnad anslått til 95 millioner kroner. Lavere nytte (frigjøring av eiendom) enn omsøkt løsning og dobbelt så stor kostnad. Et alternativ med sjøkabel og landkabler mellom Nesset og Kambo transformatorstasjoner. Anslått kostnad 550 millioner kroner og derfor ikke aktuelt for Moss kommune. Ombygging av dagens master for Tegneby Rygge 1 til dobbeltkurs. På den måten ville det kun vært behov for å sette opp en ny masterekke og dermed redusere kostnadene. Det viste seg at en ombygging av dagens master til dobbeltkurs ikke var mulig og alternativet innebærer derfor at det må settes opp to nye masterekker hvor en er til erstatning for dagens 47 kv Tegneby-Rygge. Det vil være en dyrere løsning og er ikke omsøkt.

11 Side 9 NVE konkluderer med at ingen av de alternative løsningene er aktuelle, fordi de har for høye kostnader og er dårligere tekniske løsninger enn den omsøkte. Nullalternativet er å beholde dagens nettstruktur. Den omsøkte løsningen er vurdert opp mot denne. Konsekvensene blir blant annet at arealet som eksisterende kraftledninger beslaglegger, ikke blir frigjort. Alternativ foreslått av grunneier Wankel: I tillegg har Hafslund Nett vurdert, men ikke omsøkt et alternativ som grunneier Wankel har foreslått. I praksis innebærer alternativet å flytte ca. 2 km mer enn omsøkt av luftledningene Tegneby-Moss 1,2,3 som i dag går nord for Kambo transformatorstasjon. Wankel ønsker å flytte kraftledningene som går langs Kambobekken over til østsiden av E6. Alternativet innebærer å legge ca. 600 meter kabel fra østsiden av E6 og inn til Kambo transformatorstasjon for å forsyne Kambo området med strøm. For kabelanlegget vil det bli lagt to sett 3x1x1600 mm 2 fra E6 inn til Kambo transformatorstasjon. Investeringskostnaden for Wankels forslag er anslått å koste millioner mer enn den Hafslund Nett har søkt om. Wankel har kommentert at hun ble forespeilet en merkostnad på 20 millioner kroner i Hafslund Nett har kommentert at kostnadene ble revidert før konsesjonssøknaden ble sendt inn. Hafslund Nett har ingen planer om å reinvestere denne strekningen før om cirka 15 år. Moss kommune og grunneier Wankel har hatt en dialog om å dele på denne ekstrakostnaden, men de har ikke lykkes med å komme til enighet. Moss kommune uttaler at de anser det som feil at kommunen skal dekke alle ekstrakostnadene for denne løsningen. NVE kan se at alternativet har flere fordeler for Wankel, som vil få mindre ulemper med kraftledningene enn dagens situasjon eller den omsøkte ombyggingen. Alternativet vil samle infrastruktur, ved at kraftledningene går langs E6 over et lengre strekk. Fylkesmannen og grunneier peker på at det vil være en fordel for ørreten i Kambobekken dersom kantvegetasjonen beholdes. Hafslund Nett har ikke søkt om dette alternativet, fordi de ikke har planer om å oppgradere denne ledningen på mange år. NVE støtter Hafslund i dette og mener at en ev forskuttering av oppgradering av denne strekningen vil kreve at de som har nytte av omleggingen betaler for den foreslåtte ombyggingen nord for Kambo. NVE vil allikevel presisere at de ombyggingene som Hafslund Nett nå søker om ikke vil hindre muligheten for å flytte kraftledningene ved Kambobekken når de en gang i fremtiden skal oppgraderes. 3.3 Arealbruk Tiltakene det søkes konsesjon for begrunnes i all hovedsak med at Moss kommune ønsker å frigjøre areal til utvikling av eiendommer i Kambodalen i Moss. Tiltaket innebærer å finne en alternativ trasé og løsning for å erstatte dagens kraftledninger gjennom Kambodalen. Kraftledningene som Hafslund Nett søker om å rive går i dag gjennom boligområder, næringsområder og skoleområder. Kraftledningene beslaglegger et byggeforbudsbelte på cirka 40 meter over en strekning på 3,3 km. Kraftledningen går nær Nøkkeland skole, der kommunen blant annet ønsker å bygge en svømmehall.

12 Side 10 Figur 2: Kraftledninger som er søkt om å rives ved Kambo for å frigjøre trasé. Moss kommune har i samarbeid med Hafslund Nett jobbet i mange år med å finne alternative traseer for å forsyne Moss med strøm. Den traseen som nå omsøkes går i stor grad langs E6. Dette er i et område som i liten grad kan utvikles til andre formål, grunnet veistøy og reguleringsbestemmelser. Hafslund Nett søker om å bygge to nye masterekker fra Kambo transformatorstasjon og langs østsiden av E6. En masterekke planlegges til Tigerplasssen og en masterekke til Solgård. Det går i dag en kraftledning langs østsiden av E6, som rives for å bygge ny. Kraftledningen Tegneby-Øreåsen går i dag på østsiden av E6 også nord for Kambo. Den vil kobles inn på samme masterekke som Tegneby-Mosseporten i mast ved Kambo på østsiden av E6. I konsesjonssøknaden var det opprinnelig tegnet at denne skulle inn på masterekken lengst vest, men den vil kobles inn på masterekken lengst øst for å unngå å krysse kraftledningen Tegneby-Moss. Det innebærer en mindre endring som gjør at ryddebeltet flyttes noen meter østover ved denne masten. Hafslund Nett har søkt om å endre traseen for Tegneby-Øreåsen som går til Solgård. I søknaden presenteres en trasé over Patterødtjernet og nærmere E6, i stedet for eksisterende trasé/kraftledning som går øst for Mosseporten kjøpesenter. Det er søkt om å krysse E6 ved Dekkmann. Her har Hafslund Nett vurdert flere løsninger for kryssing av E6. I søknaden presenteres to alternative krysninger, se figur 3. En løsning kommer i konflikt med Statens vegvesen sine planer om å utvide avkjørselen fra E6 til Moss. En annen løsning er å ha en skrå og lengre krysning over E6, men Hafslund ønsker en mest mulig rett krysning over E6. Denne løsningen vil krevd en større mast for å ivareta kravene til høyde over veien. SKOLT Eiendom skriver i sin høringsuttalelse at de ser for seg å kunne utnytte det området som kraftledningen beslaglegger ved den omsøkte traseen. På bakgrunn av innspill fra SKOLT Eiendom som er grunneier i området for den omsøkte løsningen, har Hafslund vurdert en trasé der de fører kraftledningen videre på østsiden av E6 før den krysser til dagens mast ved Solgård. Hafslund Nett har vært i kontakt med Movar IKS under befaringen av denne traseen og de ønsker ikke denne løsningen. Den vurderte traseen vil komme i konflikt med nytt bygg for håndtering av sigevann samt dagens arealer for sigevannsystemer. Traseen vil gå over et område som er regulert til skjermsone og godkjent deponiareal. En høyspentledning vil kreve at trærne i

13 Side 11 skjermsonen for avfallsplassen må fjernes. Høyspentledning vil komme inn på Movar sitt området og Movar bruker gravemaskiner som krever «leder for sikkerhet» (LFS) dersom gravemaskinen er nærmere enn 30 meter til høyspentledningen. Traseen over Movar IKS sitt område vil også være i konflikt med regulert grøntområde. Hafslund har på bakgrunn av at denne traseen har flere negative konsekvenser for Movar IKS, ikke omsøkt løsningen. NVE ser at omsøkte løsning kan legge begrensninger på eiendomsutnyttelsen til Skolt, men støtter Hafslund Nett sine vurderinger om at de andre vurderte krysningene av E6 har større negative virkninger enn den omsøkte. Figur 3: Vurderte alternativer for kryssing av E6 Med tiltakene vil det frigjøres areal som er regulert til bolig, offentlig institusjon, industri og næring. Det frigjøres areal som 4,7 km med kraftledning i dag båndlegger. Disse områdene vil etter tiltakene være uten kraftledninger og er i områder som kommunen mener har betydning for videre bydelsutvikling. Den nye traseen vil båndlegge (byggeforbudsbelte) 11 meter til hver side. Ryddebelte vil være 20 meter til hver side. Ryddebelte der det søkes om to kraftledninger over Kamboåsen vil bli 50 meter over en strekning på 250 meter. Langs E6 rives en kraftledning som går der i dag og to fremtidige kraftledninger her båndlegger noe mer areal enn dagens. Den nye traseen båndlegger områder som er regulert til jord- og skogbruk langs E6, offentlig friområder og friluftsområder. Det er cirka 3,2 km med kraftledning i nye områder og NVE legger til grunn at arealbehovet totalt sett reduseres som følge av de omsøkte tiltakene. NVE vurderer den omsøkte løsningen som bedre enn dagens med tanke på arealbruk. NVE legger til grunn gjeldende planer og mener det er fornuftig å bygge kraftledningen langs E6 for på den måten samle infrastrukturen og arealene som er nødvendig som «byggeforbudsbelte» for vei og strømnett.

14 Side Visuelle virkninger Den omsøkte traseen går hovedsakelig langs E6 og vil følgelig være synlig fra veien. Det er først tre og deretter fire kraftledninger på to masterekker som vil gå i parallell fra Kambo transformatorstasjon til Patterødtjernet. Fra Kambo transformatorstasjon til E6 vil kraftledningene kunne sees fra enkelte boliger i Stubbeløkkveien. Kraftledningen planlegges over det høyeste punktet på kollen ved Kambo, men vil skjules noe av skogen. Avstanden fra boligene i Stubbeløkkveien til kraftledningen vil være over 100 meter og det er ganske tett vegetasjon. NVE mener kraftledningen har små negative visuelle virkninger i dette området. Krysningen av E6 vil være synlig fra veien. Figur 4: Visualisering av to dobbeltkurs rundstålmaster på østsiden av E6, nord for Patterødkrysset Ved Patterødtjernet krysser kraftledningen Tegneby-Moss (1 og 2) E6 og går videre til Moss transformatorstasjon. Tegneby - Rygge og Tegneby-Mosseporten krysser E6 sør for Mosseporten kjøpesenter. Kraftledningene er visualisert i figur 4, der de planlegges langs E6 fra nord mot Patterødkrysset. I dette området har Hafslund Nett på bakgrunn av innspill under høringen av konsesjonssøknaden søkt om en alternativ trasé, der Tegneby Moss føres noe lenger sørover ved Patterødtjernet før den krysser E6. NVE vurderte at det ikke var behov for å sende dette alternativet på høring. Denne justeringen er vist som alternativ 1.2 i figur 5 under. Konsekvensene knyttes først og fremst til rydding av skog mellom boligene og E6. Den nye vurderte traseen gjør at det ikke er behov for å rydde skog mellom Solveigbakken og E6. Det er på den annen side behov for å rydde mer skog mellom Patterødtjernet og E6. Ved alternativ 1.2 vil Tegneby Moss gå mellom Tegneby-Øreåsen og E6. Bolighuset som ligger nærmest kraftledningen ligger i Solveigbakken 22, og avstanden til huset øker ved alternativ 1.2. NVE mener de visuelle virkningene av en kraftledning ved den nordlige enden av Patterødtjernet i seg selv ikke er så vesentlig, men mer skogrydding mellom Patterødtjernet og E6 vurderes som negativt for boligene i Patterødveien pga økt innsyn til E6. Trasé 1.2 vil på den annen side gi mindre ulemper for boligene i Solveigbakken, som får økt avstanden til kraftledningen, og det vil heller ikke være

15 Side 13 behov for å rydde skog mellom Solveigbakken og E6. På denne bakgrunn konkluderer NVE at alternativ 1.2 gir mindre visuelle ulemper enn 1.1. Figur 5: Alternativ trasé ved Solveigbakken og Patterødtjernet i blått. NVE har mottatt høringsuttalelse fra Carl Sibbernsvei Borettslag som mener det rent visuelt er uheldig for beboerne i borettslaget med en kraftledning i nærheten. Borettslaget uttaler at kraftledningen vil gå over en høy ås og vil synes fra hele byen. Borettslaget mener at begge traseer burde gå via Solgård skog. Hafslund Nett har kommentert at det ikke er teknisk mulig å føre en ny trasé slik borettslaget ønsker på grunn av for mye boliger og næringsbygg i området. NVE kan ikke se at det er bedre alternative traseer inn mot Moss og mener Hafslund Nett har funnet en akseptabel trasé mellom Peer Gynt sykehjem og den nordligste blokken i Carl Sibbernsvei Borettslag. NVE mener kraftledningen vil skjules noe av skogen som vi ser på bildet i figur 6. Det må likevel hogges skog under kraftledningen, slik at den blir synlig i terrenget og fra flere områder der den går over haugen og ned mot Tigerplassen. NVE vil ved en eventuell konsesjon føre tilsyn med byggingen av kraftledningen og be tiltakshaver om å ikke hugge mer skog enn det som er nødvendig for ledningens sikkerhet.

16 Side 14 Figur 6: Carl Sibbernsvei Borettslag, ny kraftledning omsøkt i skogen til venstre i bildet De omsøkte tiltakene (både bygging og riving) vil passere gjennom områder som brukes til friluftsliv og rekreasjon. Området på østsiden av E6 brukes til turgåing, riding med hest o.l. Ny ledning inn til Moss er planlagt i et relativt smalt grøntbelte langs vestsiden av E6 og her går Vannsjøstien som er en tursti som binder bolig- og byområdet sammen med turområdet Mossemarka på østsiden av E6. Ledningen vil bli godt synlig men det er etter NVEs vurdering et område som allerede er preget av inngrep. Det vil etter NVEs vurdering være viktig at kraftledningstraseen ikke er til hinder for en gjennomgående tursti her og vi mener at det er mulig å få til med god detaljplanlegging av mastepunkter, godt planlagt anleggsarbeid og forsiktig fjerning av vegetasjon. I dette området er det viktigere hvordan ledningen oppfattes fra tursti og nærliggende boliger, enn de visuelle fjernvirkningene fra øst av at ledningen er planlagt langs en ås. NVE vil i en eventuell konsesjon sette vilkår om at det skal være begrenset skogrydding i dette området. NVE har mottatt innspill om at kraftledningen kan legges som jordkabel sammen med fjernvarmeanlegget fra Peer Gynts vei og mot Tigerplassen. Hafslund Nett har kommentert dette og mener de ikke kan legge kabler i dette området fordi Statens vegvesen utreder mulig 4-felts vei og traseen er ikke bestemt. Det er usikkert om og når veien kommer og Hafslund Nett sier at en eventuell kabling må skje dersom mastene er i veien og kabler må legges i forbindelse med veiprosjektet. For kabling generelt er det en forvaltningsstrategi for kabling av kraftledninger som er beskrevet i Meld. St. nr. 14 ( ) «Nettmeldingen», som er behandlet av Stortinget. Den gjelder for slike anlegg i hele landet, og likebehandling er et viktig hensyn i forvaltningen. Regjeringen har i nettmeldingen presisert kriteriene for når det kan være aktuelt å fravike fra hovedregelen om at kraftledninger i regionalnettet (66 og 132 kv) skal bygges som luftledning:

17 Side 15 «Luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, som ved kryssing av sjø eller der den kommer nærmere bebyggelse enn tillatt etter gjeldende lover og forskrifter Luftledning vil gi særlig store ulemper for bomiljø og nærfriluftsområder der det er knapphet på slikt areal, eller der kabling gir særlige miljøgevinster Kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning, for eksempel der alternativet ville vært en innskutt luftledning på en kortere strekning av et kabelanlegg eller ved at kabling inn og ut av transformatorstasjoner kan avlaste av hensyn til bebyggelse og nærmiljø Kabling av eksisterende regionalnett kan frigjøre traseer til ledninger på høyere spenningsnivå og dermed gi en vesentlig reduksjon i negative virkninger av en større ledning, eller oppnå en vesentlig bedre trasé for den større ledningen Kablingen er finansiert av nyttehavere med det formål å frigjøre arealer til for eksempel boligområder eller næringsutvikling, samtidig som bruk av kabel for øvrig er akseptabelt ut fra andre hensyn». Bakgrunnen for forvaltningsstrategien er i hovedsak at kabling er betydelig mer kostnadskrevende enn å bygge luftledning, og det skal ikke bygges anlegg som påfører brukerne av kraftnettet større kostnader enn nødvendig. Kabelanlegg er både dyrere i innkjøp enn luftledninger og krever graving og sprengning av grøft. For 132 kv-ledninger er kabling i størrelsesorden 4-5 ganger dyrere som tommelfingerregel. I tillegg gir kabel beredskapsmessige utfordringer, da feil på kabelanlegg kan ta betydelig lengre tid å finne og rette enn feil på luftledninger. Statkraft Varme AS skriver i sin uttalelse at denne delen av nettet fra Sykehuset til Tigerplassen er hovedforbindelsen mellom Mosseporten Varmesentral og det øvrige produksjons- og distribusjonssystemet i hele Moss. Det er viktig at ikke kraftledningen reduserer deres tilgang til rørene og de tilhørende installasjonene for tilsyn. Her vil sannsynligvis kablene og fjernvarmerørene komme i konflikt om kraftledningen skal graves ned i samme grøft, da både Statkraft Varme AS og Hafslund Nett AS vil ha tilgang til sine anlegg. Kabling på denne strekningen vil medføre betydelig ekstrakostnader og kan medføre tekniske og arealmessige utfordringer pga mulig omlegging av vei. NVE mener at det omsøkte traseen gir akseptable visuelle virkninger, og kan ikke se at forvaltningsstrategien gir grunnlag for å pålegge kabling og økte kostnader på denne strekningen av hensyn til visuelle virkninger. 3.5 Elektromagnetiske felt Kraftledninger omgir seg med elektriske og magnetiske felt. De elektriske feltene øker med spenningen og kan forårsake oppladning av metallgjenstander som ikke er jordet, som kan gi elektrisk støt ved berøring. Slike støt er vanligvis ufarlige, men ubehagelige. Elektriske felt kan avskjermes av de fleste materialer, og anses derfor ikke som noe problem. Magnetfelt kan derimot vanskelig avskjermes, og mange føler usikkerhet om hvorvidt magnetfelt kan ha negative helsevirkninger. Magnetfeltet rundt en kraftledning er ikke avhengig av spenningsnivået, men av strømstyrken i ledningen, som varierer over døgnet og året. Statens strålevern er ansvarlig myndighet for problemstillinger knyttet til elektromagnetiske felt og helse. NVE forholder seg til anbefalinger fra Statens strålevern og forvaltningspraksis fastsatt av Stortinget. Forvaltningsstrategien for elektromagnetiske felt som er beskrevet i St.prp. nr. 66 (2005

18 Side ), baserer seg på en gjennomgang av forskningsstatus foretatt av en arbeidsgruppe nedsatt av Statens strålevern. Arbeidsgruppen framla i 2005 rapporten «Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg» (StrålevernRapport 2005:8), hvor forvaltningsstrategien foreslås. Statens strålevern sier at det ikke er dokumentert negative helseeffekter ved eksponering fra kraftledninger eller transformatorer. Internasjonalt er det ikke fastsatt grenseverdier for varig magnetfelteksponering på det nivået som kan oppstå ved kraftledninger, fordi de statistiske sammenhengene er svake, og risikoen for helseskade er minimal. Norge har heller ikke fastsatt slike grenseverdier. Forvaltningsstrategien anbefaler at det ved etablering av nye kraftledninger bør søkes å unngå nærhet til boliger, skoler, barnehager mv., ut fra et forsvarlighetsprinsipp. Ved planer om nye slike bygninger eller nye kraftledninger ved bygninger av denne typen stilles følgende utredningskrav: - Omfanget av eksponeringen for bygninger som kan få over 0,4 μt i årsgjennomsnitt skal kartlegges. - Mulige tiltak og konsekvenser ved tiltaket skal drøftes. - Det skal henvises til oppdatert kunnskapsstatus og sentral forvaltningsstrategi. Tiltak for å redusere magnetfelteksponeringen forutsetter små kostnader og må ikke medføre andre ulemper av betydning. Aktuelle tiltak er i første rekke traseendringer og endret lineoppheng. Kostnadskrevende kabling eller riving av hus anbefales ikke som forebyggingstiltak. Utredningsnivået på 0,4 μt betyr ikke at det ikke kan etableres nye kraftledninger som medfører at en bygning kan få en magnetfelteksponering over dette nivået. Forvaltningsstrategien gjelder på bygninger der mennesker har opphold over lengre tid, det vil i hovedsak si helårsboliger, skoler og barnehager. Fritidsbebyggelse vil normalt ikke omfattes av de bygninger der det skal vurderes tiltak, fordi en ikke oppholder seg her hele året og vurderingene gjøres på bakgrunn av gjennomsnittlig magnetfeltbelastning over året. Frykten for helseeffekter er like fullt til stede blant befolkningen. Dette tas på alvor, og det tilstrebes bl.a. derfor å legge kraftledninger i god avstand til boliger, dersom det er mulig uten at det oppstår andre ulemper av betydning. Ved å rive 47 kv kraftledninger på strekningen Kambo transformatorstasjon til Tigerplasssen vil boliger og leiligheter ikke lenger være eksponert for magnetfelt på over 0,4 μt. NVE understreker at det ikke er krav fra myndigheter (Statens strålevern, energimyndigheter) om at kraftledningen må flyttes pga. magnetfelt. Mellom Mosseporten senter og Tigerplassen vil nye områder bli berørt av 47 kv Tegneby Nesset/Moss 1 og 2. I dette området ligger et borettslag i Carl Sibberns vei og hus i Solveigbakken. NVE har mottatt en høringsuttalelse fra borettslaget, som uttrykker en bekymring for elektromagnetiske felt og ønsker en annen trasé. Hafslund Nett kommenterer at det er tett med bebyggelse i området og at den valgte traseen er den med lengst avstand til bebyggelse. Hafslund Nett har søkt om en justering av traseen som øker avstanden fra husene i Solveigbakken, se figur 5. Det er beregnet at gjennomsnittlig magnetfeltnivå vil være over 0,4 μt innenfor et belte som strekker seg cirka 22 meter til hver side fra kraftledningens senterlinje. Avstanden fra nærmeste hus i Bøygen og Knappstøperen er ca. 52 meter. Avstanden til nærmeste bolig i Solveigbakken (nr. 26) er ca. 30 meter med justeringen mot vest. Ved alternativ 1.2 vil det fortsatt være Solveigbakken 26 som er nærmest kraftledningen, men avstanden øker da til ca. 40 meter. Avstanden fra ny masterekke til

19 Side 17 blokka i Carl Sibberns vei vil være ca. 40 meter. Uavhengig av trasevalg er det ingen boliger langs den nye traseen som vil få magnetfelt over 0,4 μt. Ifølge konsesjonssøknaden kan enkelte næringsbygg få magnetfelt over utredningsnivået. NVE konkluderer med at de omsøkte tiltakene samlet sett har positive virkninger med tanke på elektromagnetiske felt. Det vil være boliger som etter tiltakene ikke lenger vil være eksponert for magnetfelt over utredningsnivået, og ingen nye boliger vil bli eksponert for magnetfelt over utredningsnivået. 3.6 Virkninger for kulturminner og kulturmiljø Østfold fylkeskommune har gjennomført arkeologisk registrering og har funnet 10 steinalderboplasser som kan bli berørt av tiltaket. Disse er automatisk fredet, jf. kulturminneloven 3. Traseen går hovedsakelig i områder som allerede er berørt av vei- og boligbygging, og fylkeskommunen mener sånn sett at de fleste boplassene ikke ligger i sitt opprinnelige miljø. Fylkeskommunen skriver i sin høringsuttalelse at det trolig kun er én mast som er i direkte konflikt med en boplass/kulturminne, og masten må derfor flyttes noen meter. Fylkeskommunen mener traseen mellom Patterødtjernet og E6 er en bedre trasé enn den eksisterende øst for Mosseporten kjøpesenter, med tanke på de nyregistrerte steinalderboplassene. NVE forutsetter at Hafslund Nett tar kontakt med fylkeskommunen for å avklare om mastene kommer i direkte konflikt med automatisk fredete kulturminner. NVE vil i en eventuell konsesjon sette vilkår om en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA), som skal godkjennes av NVE før oppstart. Her skal Hafslund Nett blant annet beskrive hvordan de skal unngå å berøre automatisk fredete kulturminner i anleggsfasen. NVE mener de omsøkte tiltakene har små virkninger for kulturminner og legger til grunn at direkte konflikt kan unngås. Steinalderboplassene på østsiden av Mosseporten kjøpesenter ligger mer i skjul av E6 enn de andre steinalderboplassene i området. NVE mener at å fjerne kraftledningen her kan bidra noe positivt til kulturmiljøet rundt disse steinalderboplassene. 3.7 Virkninger for naturmangfold Konsekvenser for naturmangfold ved bygging av kraftledninger av denne størrelsen knytter seg i hovedsak til risiko for fuglekollisjoner og direkte arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller viktig vegetasjon. I vår saksbehandling skal vi vurdere eventuelle tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt, jf. prinsippene i naturmangfoldloven 7 jfr Kravene til kunnskapsgrunnlaget skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget i denne saken baserer seg på: Søknad fra Hafslund Nett datert Norsk rødliste for arter 2015 Norsk rødliste for naturtyper 2011 Nettportalen til artsdatabanken Innkomne høringsuttalelser NVE mener kunnskapsgrunnlaget for landskap, naturtyper og fugl som berøres av tiltaket er tilstrekkelig for å fatte vedtak etter energiloven. Det er ikke behov for å legge føre-var-prinsippet til

20 Side 18 grunn, tatt i betraktning at vi mener at kunnskapsgrunnlaget er godt nok. For vurdering av samlet belastning etter naturmangfoldloven 10, legger NVE til grunn at det fjernes nesten like mye kraftledning som det bygges nytt. Norsk rødliste for arter 2015 er en sortering av arter i grupper etter graden av risiko for at de skal dø ut fra norsk natur. Artene deles inn i ulike kategorier ut fra hvor sårbar arten er. Rødlista er primært laget for å hjelpe forvaltningsorganer til å avveie hensyn til biologisk mangfold i Norge. Norsk rødliste er basert på dagens kunnskap om arter i Norge, og er benyttet for kategorisering av truede og sårbare arter. Artene i Norsk rødliste er plassert i én av seks kategorier, hvorav «truede arter» omfatter kategoriene CR kritisk truet, EN sterkt truet og VU sårbar. I tillegg til Norsk rødliste for arter finnes det en tilsvarende liste for naturtyper, kalt Norsk rødliste for naturtyper For naturtyper finnes det også en egen forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven som skal ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor utbredelsesområdet, med artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtypen. Tiltakene i konsesjonssøknaden innebærer å rive eksisterende kraftledninger og bygge nye, i både eksisterende og ny trasé. Det er cirka 3 kilometer med kraftledning i nye områder. Samtidig fjernes kraftledninger, slik at samlet er det cirka 4,7 km strekning som frigjøres for kraftledninger. Den omsøkte traseen krysser en rik edellauvskog ved Kambo. Med to parallelle ledninger, vil trasébredden her være ca 50 meter gjennom skogen. Fylkesmannen har vært på befaring i området og opplyser om at den verdifulle lindeskogen som er omtalt i søknaden ligger lenger nord enn det som er registrert i naturbase. Fylkesmannen skriver at den omsøkte kraftledningen ikke kommer i konflikt med lindeskogen. Ved den samme befaringen oppdaget Fylkesmannen at kollen nærmere Kambo transformatorstasjon inneholdt eiketrær og anmodet søker om å undersøke om disse inngikk i den utvalgte naturtypen hule eiker, jf. naturmangfoldloven kap VI. I den utvalgte naturtypen inngår eiketrær som har en omkrets på minst 200 cm, samt eiketrær som er synlig hule og med en omkrets på minst 95 cm målt 1,3 m over bakken. Hule eiker i produktiv skog er unntatt. De fleste eiketrærne er på nedsiden/vestsiden av kollen og ikke på toppen eller under traseen. Hafslund Nett skriver i kommentarer til merknaden fra Fylkesmannen at de mener de trenger å fjerne ett eiketre som står mellom kollen og Kambo transformatorstasjon. Treet har en omkrets på ca. 180 cm, og det er ikke synlig hult. NVE legger til grunn at utvalgte naturtypen hule eiker, jf. naturmangfoldloven kap VI, ikke berøres For å unngå inngrep i edellauvskogen må kraftledningen legges rundt hele skogen, som vil gi en meter lengre trasé og økte kostnader. Det er etter NVEs vurdering ikke aktuelt når det viser seg at lindeskogen er lenger nord enn først antatt og direkte inngrep i den utvalgte naturtypen hule eiker unngås. Ved Patterødtjernet/Mosseporten er det observert vepsevåk, sanglerke og tyrkerdue, som er registrert som VU - sårbar i rødlista, og flere fugler i kategori NT - nær truet. Sanglerke er ikke spesielt utsatt for kollisjon med kraftledninger. Det er ikke påvist hekkelokaliteter av vepsevåk eller tyrkerdue ved Patterødtjernet, kun enkeltobservasjoner hvorav den sist registrerte vepsevåk i naturbase er fra NVE mener ulempen for fugl er knyttet til anleggsfasen, da støyforstyrrelser og anleggsaktivitet kan fortrenge fugl bort fra området. Store deler at traseen er planlagt langs E6 og dermed blir støy fra anleggsarbeidet mindre relevant. Siden det ikke er påvist hekkelokaliteter av rødlistet fugl er det ingen behov for særlig tilpasning i anleggsperioden. NVE mener kraftledningen kan medføre kollisjonsrisiko for enkeltindivider av rødlistet fugl ved Patterødtjernet, men risikoen vurderes som liten og merking av linene i dette området vil øke synligheten fra boligene ved Patterødtjernet. NVE mener derfor at

21 Side 19 ulempene med å merke linene over Patterødtjernet oppveier for den eventuelle reduserte kollisjonsrisikoen for enkeltfugl. Patterødtjernet er del av det vernede vassdraget Mossevassdraget. Det er et rikt tjern med funn av vårøyenstikker og vannløperen Gerris paludum. NVE mener kraftledningen ikke vil påvirke vassdraget direkte eller insekter som lever i eller i tilknytning til tjernet. Det planlegges en mast mellom Patterødtjernet og E6, der det vil bli behov for en midlertidig anleggsvei for å komme inn til mastepunktet. Masten kan settes opp med helikopter, men det er behov for å kjøre inn til fundamentet. Hafslund Nett søker om å etablere en midlertidig anleggsvei fra nærmeste vei som er 200 meter fra mastepunktet og de søker om å etablere adkomsten i ryddebeltet til kraftledningen. Adkomstveien etableres med eventuell duk og innkjørte grusmasser. Veien skal fjernes når kraftledningen er bygd. NVE har mottatt høringsinnspill med bekymring om at denne adkomsten ikke er mulig å få til uten å fylle grus i sjøen. NVE vil ved en eventuell konsesjon sette vilkår om at det ikke skal fylles grus i sjøen og følge dette opp gjennom tilsyn i anleggsperioden. Hvis det viser seg at det ikke er mulig å etablere adkomst uten å fylle grusmasser i tjernet, må Hafslund Nett benytte helikopter for transport inn til fundamentet. Ved sykehjemmet i Per Gynts vei er det to observasjoner av skoghøymol, som er kritisk truet planteart. Det er ikke planlagt noen mastepunkter i direkte konflikt med disse forekomstene, men fordi skogen i ledningstraseen må ryddes er skoghøymolen utsatt for risiko. NVE mener kraftledningen i seg selv ikke vil ha noen konsekvenser for skoghøymol. NVE vil i en eventuell konsesjon sette vilkår om at området rundt lokaliteten skal merkes med sperrebånd under anleggsarbeidet. Det er skrevet i søknaden at for å beskytte plantene, vil Moss kommune selv rydde skogen på en mest mulig skånsom måte, uten bruk av anleggsmaskiner. NVE mener det med disse tiltakene er mulig å unngå å berøre skoghøymolen. Skånsom rydding i dette området er også sammenfallende med hensyn til turstien vurdert under visuelle virkninger. NVE mener kraftledningen går i områder som er preget av diverse inngrep, som veier, bygninger, kraftledninger. Kraftledningen vil gi noe økt belastning for fugl i området, i form av forstyrrelser og kollisjonsrisiko. Ved Patterødtjernet og Mosseporten går kraftledningen i nærheten av E6 og Mosseporten kjøpesenter. Vurdert opp mot den samlede belastningen i området, mener vi ulemper for fugl av omsøkte tiltak er små og ikke til hinder for den planlagte byggingen av kraftledningen. Etter NVEs vurdering vil ikke tiltakene samlet ha betydning for den regionale og nasjonale bestandsutviklingen av naturtyper, fugl- og plantearter, og vil dermed ikke påvirke forvaltningsmålene 4 og 5. Gjennom konsesjonsvilkår som skal sikre at det tas hensyn til naturmangfoldet under anleggsperioden og ved skogrydding, mener NVE at naturmangfoldloven 11 og 12 om kostnadene ved miljøforringelse, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, ivaretas. 3.8 Anleggets utforming og avbøtende tiltak NVE har, i medhold av energiloven, myndighet til å fastsette vilkår en kraftledning skal bygges eller drives etter. Vilkår om såkalte avbøtende tiltak tiltak som reduserer antatt negative virkninger vurderes konkret i hver sak basert på de opplysningene som foreligger om virkningene av kraftledningen. I mange tilfeller kan ulemper ved en kraftledning reduseres innenfor akseptable kostnadsrammer. NVE viser til energilovforskriften 3-5 som omhandler vilkår for konsesjon for elektriske anlegg. Under bokstav b) om miljø og landskap heter det: «Konsesjonæren plikter ved planlegging, utførelse og drift av anlegget å sørge for at allmennheten påføres minst mulig- og landskapsmessige ulemper i den grad det kan skje uten urimelige kostnader eller ulemper for konsesjonæren.»

22 Side 20 NVE har ansvar for å følge opp vilkår, jf. energilovforskriften 7-2. NVEs miljøtilsyn er ansvarlig for å følge opp at konsesjonsvilkår som omhandler natur og landskapsmessige forhold blir fulgt. NVE godkjenner miljø-, transport-, og anleggsplan, og vil ved besøk i anleggstiden følge opp at vilkår og godkjente planer følges av utbygger. NVE vil også følge opp at anleggsområdene blir ordentlig ryddet og satt i stand. Hafslund Nett ønsker å benytte rundstålmaster for de nye kraftledningene. Rundstålmaster er master som består av runde stålrør som er sveiset sammen til en konstruksjon. Dette er en mastetype som er brukt i området og som krever noe mindre areal enn alternativene. Tegneby-Øreåsen består i dag av en blanding av tremaster og rundstålmaster. Alternativt kunne det vært brukt fagverksmaster, tremaster eller komposittmaster. NVE mener den omsøkte rundstålmasten med fagverk vil egne seg i det omsøkte området da den har et lett visuelt uttrykk til å være en dobbeltkursmast Miljø-, transport- og anleggsplan Etter NVEs erfaring kan en miljø-, transport- og anleggsplan bidra til å redusere eller unngå negative miljøvirkninger ved bygging, drift og vedlikehold av kraftledning. NVE vil i en eventuell konsesjon sette vilkår om at Hafslund Nett utarbeider en slik plan, som det forutsettes at Hafslund Nett drøfter med berørt kommune, grunneiere/rettighetshavere før den skal godkjennes av NVE før anleggsstart. Planen skal omhandle nødvendig oppgradering, utbedring og vedlikehold av veier. Transportplanen skal også avklare hvilke kjøretøy som skal benyttes, når anleggstrafikken skal foregå, nødvendige tiltak for å redusere terrengskader og hvordan eventuelle terrengskader skal utbedres. Oppstår det konflikt med automatisk fredete kulturminner må transportplanen gi føringer på hvordan konflikter kan reduseres/unngås. Planen kan også gi føringer for spesielle hensyn til rydding av skog og opparbeiding av eventuelle anleggsveier med mer. Med bakgrunn i innspill til konsesjonssøknaden mener NVE at følgende vil være viktig å følge opp i en miljø-, transport-, og anleggsplan og at gjennomføring av anleggsarbeidet vil kunne redusere de faktiske ulempene for de som bor nærmest inngrepene. Denne spesifiseringen kommer i tillegg til det som fremkommer i veilederen for utarbeidelse av miljø-, transport- og anleggsplan. Følgende må omtales spesielt: En beskrivelse av hvordan rydding av skog skal begrenses for å tå hensyn til edelløvskogen ved Kambo, og skogen der Vannsjøstien går ved sykehjemmet. NVE mener det er viktig å ta hensyn til hvordan kraftledningen oppleves fra Vannsjøstien og boligene i nærheten. En beskrivelse av hvordan forekomster av arten skoghøymol skal beskyttes i anleggsfasen. En beskrivelse av hvordan den midlertidige anleggsveien fra sør for Patterødtjernet skal bygges uten å fylle masser i sjø. Dersom denne anleggsveien ikke er mulig å bygge med disse vilkårene må Hafslund Nett bruke helikopter. Hvordan turstien fra Gjerrebogen til undergangen under E6 skal ivaretas gjennom anleggsperioden og driftsfasen. 4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven NVE har vurdert Hafslund Netts søknad om riving og bygging av 47 kv kraftledninger inn mot Moss. NVE har også vurdert systemløsningen, med blant annet et nytt bryterfelt og en ny sjakt i Mosseporten transformatorstasjon. Vi har i dette notatet redegjort for vurderingsgrunnlag og tekniske, økonomiske, samfunns- og miljømessige virkninger.

23 Side 21 Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte tiltaket har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til tiltak som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de negative, jf. energiloven 1. Det er kun noen virkninger av tiltaket som kan tallfestes og som kan omtales som prissatte virkninger (investeringskostnader, endringer i taps- og avbruddskostnader osv.). De aller fleste virkningene ved etablering av kraftoverføringsanlegg, er såkalt ikke-prissatte virkninger (virkninger for landskap, kulturmiljø, friluftsliv, bomiljø, naturmangfold osv.). Slike virkninger kan vanskelig tallfestes, og de samlede konsekvensene kan dermed heller ikke summeres opp til et positivt eller negativt resultat i kroner og øre. NVEs vurdering av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er derfor en faglig skjønnsvurdering. 4.1 Oppsummering av NVEs vurderinger Moss kommune har lenge ønsket å fjerne kraftledningen for å frigjøre areal og unngå at den går i nærheten av Nøkkeland skole og omsøkte tiltaket er utløst av dette Kraftledningene forsyner Moss med strøm, og fremføring til Moss transformatorstasjon og Mosseporten transformatorstasjon er nødvendig. NVE mener det er fornuftig å tilrettelegge for økt kapasitet og bedre forsyningssikkerhet til Mosseregionen i forbindelse med omleggingen av ledningene. Tiltaket vil frigjøre areal i et attraktivt område for Moss kommune, og det blir en mer fremtidsrettet og bedre systemløsning for strømforsyning av Moss i fremtiden. Tiltaket medfører at ulemper flyttes fra et område til et annet. NVE mener de største ulempene av en ny trasé for kraftledningene mellom Kambo og Moss er knyttet til visuelle virkninger for den nærmeste bebyggelsen i Patterødveien, Solveigbakken og Peer Gynts vei. NVE mener traséalternativ 1.2 ved krysningen av E6 ved Patterødtjernet gir mindre negative virkninger for bebyggelsen i Solveigbakken, da det gir økt avstand til kraftledningen og den blir mindre synlig fra Solveigbakken. Justeringen fører til at mer skog må hogges mellom Patterødveien og E6, som er uheldig for bebyggelsen i Patterødveien. NVE mener likevel alternativ 1.2 samlet er en bedre løsning. NVE mener traseen som Hafslund Nett har søkt om samlet har mindre negative virkninger for lokalmiljø og natur enn de ledningsstrekningene som rives. NVE har etter en helhetlig vurdering funnet at de omsøkte tiltakene er samfunnsmessig rasjonelle. Investeringskostnadene skal deles mellom Hafslund Nett og Moss kommune. Under er en oppsummering av virkninger for allmenne miljø- og arealbruksinteresser som er basert på traseene NVE mener totalt sett vil ha minst negative virkninger for miljø- og arealbruksinteresser. For oversiktens skyld gis oppsummeringen i en tabell. Bakgrunnen for oppsummeringen under er i NVEs vurderinger gjort i kapitel 3. Vurderingskriterier Fordeler/nytte Ulemper/kostnad Investeringskostnader Totalt 47 MNOK, hvorav Hafslund Nett betaler 9,5 MNOK Tapskostnader Ingen endring Ingen endring Forsyningssikkerhet utover avbruddskostnader Blir noe bedre med en ny systemløsning Arealbruk/-beslag Frigjør areal som 4,7 km kraftledning i dag beslaglegger. Arealet er i et området kommunen ønsker å utvikle, og vil betale for å få frigjort. Utvida ryddebelte på store deler av strekningen. Cirka 3,2 km med kraftledning i nye områder. Byggeforbudsbelte er 22m.

24 Side 22 Visuelle virkninger Friluftsliv Kulturminner Naturmangfold Elektromagnetiske felt Kraftledningen vil ikke lenger være synlig for de som bor ved Kambo og langs Osloveien. Kraftledning fjernes ved Noretjernet Kraftledning fjernes i nærheten av steinalderboplasser, i områder som er mindre berørt av inngrep boliger og leiligheter vil ikke lenger være eksponert for magnetfelt over 0,4 mikrotesla. Ingen nye boliger, skoler eller barnehager blir berørt av magnetfelt over 0,4 mikrotesla. Kraftledningene blir synlige i nye områder, herunder enkelte boliger i Patterødveien, Solbakken og Peer Gynts vei. Berører Vannsjøstien visuelt men kan arealmessig kombineres. Vil være synlig fra kulturminner, men i områder som allerede er sterkt berørt av inngrep. Kraftledningen vil gå igjennom et område med edelløvskog, kan medføre kollisjonsrisiko for enkeltindiver av rødlistet fugl ved Patterødtjernet 4.2 NVEs vedtak I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å flytte og bygge om 47 (132) kv kraftledninger mellom Kambo og Moss og Mosseporten transformatorstasjoner i Moss kommune i Østfold fylke, ref. NVE : 1) Tegneby - Moss (1 og 2), tillatelse til å bygge cirka 4,2 km i ny trasé mellom Kambo og Tigerplassen. Ved krysning av E6 ved Patterødtjernet skal kraftledningen bygges etter alternativ ) Tegneby - Mosseporten, tillatelse til å bygge cirka 4 km i ny trasé fra Kambo til Mosseporten transformatorstasjon. 3) Tegneby - Rygge, tillatelse til å bygge cirka 3,5 km med kraftledning fra E6 ved Kambo og til Solgård Skog. Kraftledningen skal føres på samme masterekke som Tegneby Mosseporten på denne strekningen. 4) Mosseporten transformatorstasjon, tillatelse til å utvide Mosseporten transformatorstasjon med en transformatorsjakt og ett 47 kv bryterfelt. Disse nye delstrekningene gjør at det kan rives 3,3 km kraftledning mellom Kambo og Tigerplassen, og 4,5 km kraftledning melllom Kambo og Moss transformatorstasjon som i dag går langs Osloveien, og 3,6 km med kraftledning fra mast ved E6 Kambo langs østsiden av E6 og øst for Mosseporten til Solgård Skog. NVE gir samtidig tillatelse til å etablere en cirka 200 meter lang midlertidig anleggsvei inn til et mastepunkt ved Patterødtjernet. Veien skal fjernes etter at kraftledningen er satt i drift. Tillatelsen gis blant annet på følgende vilkår: En beskrivelse av hvordan rydding av skog skal begrenses for å tå hensyn til edelløvskogen ved Kambo, og skogen der Vannsjøstien går ved sykehjemmet. NVE mener det er viktig å ta hensyn til hvordan kraftledningen oppleves fra Vannsjøstien og boligene i nærheten.

25 Side 23 En beskrivelse av hvordan forekomster av arten skoghøymol skal beskyttes i anleggsfasen. En beskrivelse av hvordan den midlertidige anleggsveien fra sør for Patterødtjernet skal bygges uten å fylle masser i sjø. Dersom denne anleggsveien ikke er mulig å bygge med disse vilkårene må Hafslund Nett bruke helikopter. Hvordan turstien fra Gjerrebogen til undergangen under E6 skal ivaretas gjennom anleggsperioden og driftsfasen. 5 NVEs vurdering av søknader om samtykke til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning. Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler om avståelse av eiendom eller rettighet over eiendom. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. oreigningslova Hjemmel Hafslund Nett har i medhold av oreigningslova 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport. Oreigningslova 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere «så langt det trengst til eller for ( ) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.» Grunneier Vibeke Dons Wankel mener i sin høringsuttalelse at NVE ikke har hjemmel til å gi ekspropriasjonstillatelse for tiltakene i konsesjonssøknaden, fordi hun mener hovedformålet er noe annet enn å bygge og drive elektriske anlegg. Det anføres at formålet med søknaden er å frigjøre arealer til utvikling av eiendommer i Moss og å bygge svømmehall. Det er riktig at behovet for å legge om ledningene nå er utløst av kommunens ønske om å frigjøre areal. Hovedformålet med ledningene er allikevel å ha velfungerende elektriske anlegg for strømforsyning av Moss og omegn og ombyggingen tar også høyde for et mer fremtidsrettet strømnett ved å tilrettelegge for økt spenning og bedre forsyningssikkerhet. I medhold av energiloven vurderer NVE om dette er et samfunnsmessig rasjonelt tiltak, jf. energiloven 1-2. I medhold av oreigningslova 2 nr. 19 har NVE hjemmel til å vurdere og gi samtykke til ekspropriasjon av nødvendige arealer for etablering av det elektriske anlegget uavhengig av hva som utløser behovet. Et eventuelt samtykke til ekspropriasjon vil den gjelde for bruksrett for å bygge og drive en kraftledning i den traseen som Hafslund Nett har fått konsesjon til etter energiloven. Ekspropriasjonen er således knyttet direkte opp til å gjelde arealer som er nødvendige for etablering og drift av de elektriske anleggene, og gjelder ikke for areal eller bruksrett for å kunne bygge svømmehall eller utvikling av annen eiendom. Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrettigheter for å bygge og drive de omsøkte anleggene. Det er 23 grunneierne som blir berørt av rivingen av kraftledninger, og 17 grunneiere blir berørt av de nye traseene som NVE gir konsesjon til. 5.2 Omfang av ekspropriasjon

26 Side 24 Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og drift/vedlikehold av de omsøkte anleggene. Hafslund Nett søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer: Kraftledningsgaten Her vil nødvendig areal for fremføring av ledning bli klausulert. Hafslund Nett søker om et klausuleringsbelte på 20 meter fra kraftledningens senterlinje som innebærer 40 meter bred trasé. Retten omfatter også rydding av skog i traseen i driftsfasen. Lagring, ferdsel og transport Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og ledningsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til ledningsanleggene og terrengtransport i ledningstraseen. Bruksretten gjelder også for uttransportering av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget, og rett til å lande med helikopter. Riggplasser Rett til å etablere riggplasser. 5.3 Interesseavveining Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter oreigningslova 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen. Hafslund Nett har søkt om ekspropriasjon for alle traséalternativene det er søkt om konsesjon til. Løsningen det er gitt konsesjon til danner utgangspunktet for interesseavveiningen og vurderingen av om det skal gis samtykke til ekspropriasjon. Hafslund Nett og Moss kommune har forsøkt å komme til minnelige avtaler med alle grunneiere langs den nye traseen. Etter NVEs vurdering har Hafslund Nett og Moss kommune gjennomført et godt arbeid ved å prøve å komme til minnelige avtaler. Da de ikke har klart å komme til avtale med alle grunneiere og rettighetshavere, søkes det om samtykke til ekspropriasjon. Det er søkt om ekspropriasjon til midlertidige riggplasser. Søknaden beskriver ikke konkret hvor riggplassene skal ligge, og de er ikke merket på kart. NVE kan dermed ikke gi samtykke til ekspropriasjon for riggplasser, og forutsetter at Hafslund Nett skaffer seg nødvendige rettigheter til å etablere riggplasser gjennom avtaler med de berørte grunneiere og rettighetshavere. Når det gjelder valg av løsninger og trasé for fremføring av kraftledningene, vises det til vurderingene i kapittel 3 og 4. NVE mener at for grunneierne som blir berørt av ekspropriasjonsinngrepet er de negative virkningene betydelig mindre enn fordelene for samfunnet ved at 47 kv kraftledningene mellom Kambo og Moss bygges om. Etter NVEs vurdering gjelder dette også for grunneier Vibeke Dons Wankel. De omsøkte tiltakene berører eiendommen til Wankel fra Kambo transformatorstasjon til østsiden av E6. Dette er i ytterkant av eiendommen hennes, og vil etter NVEs syn ikke hindre jordbruksdriften. Kraftledningen vil videre ikke være synlig fra Wankels bolighus. Hun ønsker de resterende kraftledningene som går

27 Side 25 på eiendommen fjernet nå, ettersom det uansett skal gjøres tiltak med strømnettet mellom Kambo og Moss. Wankel har derfor foreslått et alternativ som Hafslund Nett har vurdert, men ikke søkt om, på bakgrunn av at ingen har sagt seg villig til å betale merkostnaden på MNOK. Alternativet er omtalt i kapittel 3.2. Hafslund Nett har søkt om klausuleringsbeltet på 20 meter fra senterlinje. Dette innebærer 40 meter bred trasé for en kraftledning. I søknaden er det beskrevet at ryddebeltet fra Kambo transformatorstasjon, og over åsen ved Kambo blir 50 meter bred. NVE vil i dette området gi Hafslund tillatelse til å rydde 50 meter bred trasé som gir plass til begge masterekkene. Videre har Hafslund opplyst at det er mye skog og høye trær på østsiden av E6 frem til Patterødtjernet. NVE mener det langs E6 i dette området er fornuftig med et ryddebelte 20 meter fra senterlinje. Det bredere ryddebelte har betydning kun på østsiden av kraftledningen da E6 går på den andre siden og det ikke er behov for å rydde ut i veien. På resten av kraftledningen kan ikke NVE se at det er behov for bredere ryddebelte enn normalt, ca 30 m Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gagn enn til skade Interesseavveiningen etter energiloven i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i forsyningssikkerhet avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand, se kapittel 3 og 4. Enkeltpersoner, grunneiere og rettighetshavere, blir i varierende grad direkte berørt av bygging og drift av de elektriske anleggene det er gitt konsesjon til. NVE mener at de samfunnsmessige fordelene ved dette tiltaket overstiger de ulempene som påføres den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres grunneiere og rettighetshavere. 5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon Det foreligger grunnlag etter oreigningslova 2 annet ledd, jf. 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon av nødvendige arealer for å bygge og drive de elektriske anleggene Hafslund Nett har søkt om. Det vises til vedtak om samtykke til ekspropriasjon, ref. NVE , der NVE gir samtykke til ekspropriasjon for: Kraftledningsgaten. Nødvendig areal for framføring av kraftledningen, inkludert mastefester. På strekningen fra Kambo transformatorstasjon til krysning av E6 gis det rettigheter til ryddebelte på en 50 meter bred trasé samlet for begge kraftledningene. Langs østsiden av E6 fra Kambo og til krysning av E6 ved Patterødtjernet gis det rett til å rydde inntil 20 meter fra ledningens senterlinje. For resten av traseene gis det tillatelse til ryddebelte som utgjør ca. 30 meter bred trasé. Nødvendig adkomst, ferdsel og transport. Dette gjelder blant annet rettigheter til adkomst, ferdsel og transport av utstyr, materiell og mannskap på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og lednings-/stasjonsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei fram til ledningsanleggene og terrengtransport i ledningstraseen. Bruksretten gjelder også for uttransport av tømmer som hugges i traseen, nødvendig transport som følge av riving av eksisterende ledninger og uttransport av gammelt materiell. Bruksretten gjelder også landing med helikopter. NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. oreigningslova 16.

28 Side 26 NVE forutsetter at Hafslund Nett forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn. 5.5 Forhåndstiltredelse Hafslund Nett søker også om samtykke til forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt. Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.

29 Side 27 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess A.1 Energiloven For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner. A.2 Oreigningslova Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter oreigningslova 2 nr. 19 er kraftledninger, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål. I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter oreigningslova. A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at: konsesjon kan gis uavhengig av planstatus det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven 2-1. Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven. Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger. Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for

30 Side 28 eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet. Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig. Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven. Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggetekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke Hafslund Nett søkt om slike byggverk. A.3.2 Kulturminneloven Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. 9. Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven. A.3.3 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft den. 1. juli 2009, og skal erstatte blant annet naturvernloven. Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen. Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning. Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.

31 Side 29 Vedlegg B Sammenfatning av høringsuttalelser Konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, ble sendt på høring Fristen for å komme med merknader ble satt til Moss kommune ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort etter gjeldende regler to ganger i Moss Avis og i Norsk lysingsblad. Følgende instanser fikk søknaden på høring: Moss kommune Fylkesmannen i Østfold Østfold fylkeskommune Fortidsminneforeningen i Østfold Forum for natur og friluftsliv Landbruksdirektoratet Miljødirektoratet Naturvernforbundet i Østfold Norkring NJFF Østfold Nøkkeland skole v/fau Statens vegvesen region øst Statnett Telenor kabelnett Østfold Bonde- og småbrukarlag Hafslund Nett orienterte berørte grunneiere og tekniske etater om søknaden og om fristen for å komme med uttalelser. Innkomne merknader NVE mottok 18 høringsuttalelser til konsesjonssøknaden. Samtlige uttalelser er sammenfattet under. Hafslund Nett kommenterte uttalelsene i brev av Kommentarene fra søker er sammenfattet under de respektive uttalelsene. Tore Strømme ( ) uttaler at traseen ligger tett opp mot bebyggelsen blant annet i Bøygen og Knappestøperen med mange eneboliger. Han utrykker bekymring for kreftfare ved kraftledninger. Strømme bemerker at det nylig er lagt rør for fjernvarme fra Peer Gynts vei til brannstasjonen og spør om ikke kablene kan legges i samme grøft. Hafslund Nett kommenterer at avstanden fra senterlinjen til omsøkte ledning til nærmeste hus i Bøygen og Knappestøperen er cirka 52 meter. Utredningsgrensen på 0,4 µt strekker seg 20 meter ut

32 Side 30 fra senter trasé. Husene er derfor ikke berørt av magnetfeltet fra kraftledningen. Videre viser Hafslund Nett til kabel som alternativ til luftledninger beskrevet i delkapittel i konsesjonssøknaden. Statens Vegvesen planlegger å utvide Innfartsveien til fire felt. Detaljene om utvidelsene er ikke bestemt, og Hafslund Nett kan derfor ikke legge luftledningen som kabel i dette området. Sindre W. Mork ( ) ønsker å få vurdert å legge traseen utenom lindeskogen på vei fra Kambo trafostasjon til østsiden av E6 for å unngå å dele skogteigen i to med en kraftgate. Videre mener han at traseen burde følge langs den gamle på strekningen nord for Patterød til Mosseporten for å unngå å komme i konflikt med Patterødtjernet og boligområdet langs tjernet. Dersom dette ikke vurderes som en god løsning, foreslår Mork å legge traseen øst for E6 sørover mot Solveigbakken, før den krysser over til vestsiden av E6, for å unngå at traseen blir liggende for nær bebyggelsen i Solveigbakken. Hafslund Nett kommenterer at Fylkesmannen har vært på befaring og skriver at den verdifulle lindeskogen er noe lenger nord enn det som fremgår av naturbase, og kraftledningen kommer således ikke i konflikt med lindeskogen. Videre har Hafslund Nett tidligere vurdert å følge dagens trasé nord for Patterød. Løsningen ble ikke omsøkt, fordi det var et ønske fra fylkeskommunen og fylkesmannen om å samle infrastruktur (motorvei og kraftledning) og å frigjøre areal bak Patterød og Mosseporten. På bakgrunn av innkomne merknader har Hafslund Nett vurdert og søkt om en trasé som går noe lenger sør før den krysser E6. Telenor ( ) skriver at master, inklusive jordinger av mastebein, må etableres med nødvendig separasjonsavstand, dvs. 20 meter til Telenors kabler og jording i området. Dette kan bli en utfordring for omsøkt trasé ved Mosseporten kjøpesenter. Her har Telenor rør og kanalanlegg nær omsøkte trasé. Hafslund Nett kommenterer at kravene til Telenor vil overholdes med hensyn til avstand fra jording av mastebein til Telenors anlegg. Det er ikke behov for å føre jordlinen i alle mastepunktene. Der Telenor har anlegg som ligger nærme foreslåtte mastepunkt, vil Hafslund Nett ikke føre ned jordlinen. Dette gjelder blant annet masten ved Mosseporten kjøpesenter. Kåre Wiktor Andersen ( ) skriver at kartene fra Rejlers er mangelfulle med hensyn til målestokk etc. De har derfor tatt ut et grunnkart for å hente inn diverse mål og kontrollere de med mottatt informasjon og har følgende merknader: Krysningspunktet fra østsiden til vestsiden av E6 ved Grindvold samsvarer ikke med det visualiserte bildet i søknaden. Bildet viser krysningspunkt lenger syd. Andersen mener at ved å krysse lenger syd som i bildet viser, kan konflikt med bebyggelsen i Solveigbakken/Grindvold unngås. Hafslund Nett kommenterer at på bakgrunn av innspillene fra Kåre W. Andersen og andre har de vurdert en trasé for 47 kv Tegneby-Nesset/Moss 1 og 2 noe lenger sør før den krysser E6. Løsningen er omsøkt i brev av Denne løsningen samsvarer mer med visualiseringen som Andersen viser til og ønsker. Familien Egge ( ) er grunneier i området som berøres av rivingen av 47 kv Tegneby Rygge 1/Mosseporten. De støtter det omsøkte alternativet, som innebærer at ledningen legges langs E6 og dagens ledning bak Mosseporten fjernes. De mener det åpner for en god totalløsning i hele det området rundt Mosseporten senter, og at dette området omtales i kommunedelplanen som den framtidige «Porten til Moss». Carl Sibbernsvei Borettslag ( ) uttaler at de blir berørt av den planlagte traseen fra Tigerplassen og over Mosseporten tunell til E6 og Patterød. De mener det er visuelt uheldig, for beboerne i borettslaget og Moss by generelt, med en kraftledning over den høyeste åsen i øst som vil

33 Side 31 være synlig fra hele byen. De mener ulempene beboerne ved Kambo opplever flyttes over til blant annet Carl Sibbernsvei Borettslag med den nye traseen. Borettslaget skriver at det går en mye brukt tursti under kraftledningen som fører ut i Mossemarka. Carl Sibbernsvei Borettslag mener begge traseer burde flyttes til å gå via Solgård Skog. Hafslund Nett kommenterer at de har forsøkt å legge traseen mellom Peer Gynt sykehjem og borettslaget slik at det er god avstand til begge bygninger (cirka 43 m til nærmeste blokk). Vannsjøstien som går gjennom skogen og vil bli berørt at tiltaket er omtalt i konsesjonssøknaden kapittel kv Tegneby Nesset/Moss 1 og 2 må gå til Nesset/Moss transformatorstasjon. Det er ikke teknisk mulig å føre en ny trasé slik borettslaget ønsker, på grunn av for mye bebyggelse, boliger og næring i området. Det er veldig tett bebyggelse rundt hele området med unntak av den omsøkte traseen. Lund og Co som representant for Vibeke Dons Wankel ( ) skriver at de mener konsesjonssøknaden er mangelfull fordi det ikke fremgår om det finnes alternative areal som er like godt egnet til utvikling av eiendommer, eller om det finnes andre alternative tiltak som kan frigjøre areal i minst like stor grad. Wankel v/ Lund og Co mener konsesjonssøknaden av denne grunn ikke kan behandles etter energiloven 3-1 og oreigningslova 2 punkt 19. Lund og Co skriver at formålet med søknaden er å frigjøre areal og at det ikke er hjemmel for ekspropriasjon når hovedformålet er noe annet enn bygging av elektriske anlegg. Oreigningslova gir videre ikke hjemmel for ekspropriasjon når det ikke er eksproprianten, men en annen, som har helt eller vesentlig interesse av tiltaket. Lund og Co uttaler seg videre om at omleggingen er delvis begrunnet med at en kan få frigjort ledige arealer og mener det er feil at det er begrenset med ledige arealer i Moss kommune. Kambo gård har tidligere gitt en fem mål stor tomt til Moss kommune til idrett, Sportsplassen. Tomten ligger i gangavstand fra skolen og tomten egner seg godt for oppføring av svømmehall. Lund og Co mener at kraftledningene vil ha store negative virkninger på edelløvskogen ved Kambo. Hafslund Nett kommenterer at plasseringen av svømmehall har vært oppe til politisk behandling i Moss kommune. Hafslund Nett anser dette som en politisk diskusjon der bystyret har gjort sine avveininger og valgt den løsningen de foretrekker. Hafslund Nett viser til uttalelsen fra Fylkesmannen som mener den verdifulle lindeskogen ikke forringes av kraftledningen. Og det er ikke utredet og vurdert de negative konsekvensene anleggsperioden vil kunne ha for dyre-, plante og insektlivet i skogen. Statkraft Varme AS ( ) skriver i at de har fjernvarmerør nedlagt i bakken i området for den omsøkte traseen. På strekningen fra sykehuset, langs innfartsveien frem til Tigerplassen bruker kraftledningen og fjernvarmerørene samme trasé. Det viktigste hensynet for Statkraft Varme AS er at mastfundamenter til den nye kraftledningen blir planlagt og plassert i tilbørlig avstand fra fjernvarmerørene. Hva som er tilbørlig avstand vil variere med den enkelte plassering og grunnforholdene på stedet. Det er viktig at ikke kraftledningene reduserer tilgang til rørene for tilsyn og vedlikehold skriver Statkraft Varme AS. Hafslund Nett kommenterer at de i planleggingsprosessen har visst om Statkraft Varme sine planer for fjernvarmeanlegg, og Rejlers og Moss kommune har vært i kontakt med Statkraft Varme AS. Det ble oversendt kart mellom partene som viste masteplasseringer og fjernvarmetrasé. Forutsatt at Statkraft Varme AS har fulgt sine planer, skal deres anlegg være lagt i stien og ikke være i konflikt med masteplasseringene kommenterer Hafslund Nett.

34 Side 32 Advokat Tom Berger for SKOLT Eiendom AS ( ) skriver at både trasévalget og masteplasseringen i konsesjonssøknaden både i nåtid og framtid skaper problemer for Skolt Eiendom AS utnyttelse og utvidelse av egne næringsarealer. Masten etter E6-krysningen er tenkt plassert ved gjerdet i utkanten av det asfalterte uteområdet på SKOLT Eiendom sin tomt ved Solgård Skog. I tillegg til at masten gir et visuelt overveldende inntrykk, hindrer kraftledningen en utvidelse og en effektiv utnyttelse av eksisterende uteareal ved eiendommen på Solgård Skog 13. SKOLT eiendom har også planer om å bebygge Solgård Skog 98 med bebyggelse som vil delvis komme innenfor byggeforbudssonen for den nye traseen. SKOLT Eiendom AS er klar over at det langs deler av Solgård Skog 13 og Solgård Skog 98 er regulert et grøntbelte som er ment som skjermsone mot E6. Uten den planlagte kraftledningen mener SKOLT Eiendom AS at de vil ha gode muligheter for, gjennom en reguleringsendring eller dispensasjon, å få tillatelse til å utvide både bygnings- og bruksarealene inn i deler av grøntbeltet. De viser i den forbindelse til at en grunneier langs Vålerveien har fått tillatelse. Hafslund Nett kommenterer at masten etter krysningen av E6 vil bli godt synlig i området og fra E6. Området er allerede sterkt berørt av infrastruktur og industribygninger. Byggeforbudsbeltet til kraftledningen vil havne inne i det regulerte grøntområdet. Ut ifra dagens planer har den omsøkte traseen ingen konsekvenser for utbyggingsmulighetene. Hafslund Nett kommenterer at lenger sør er grøntbeltet blitt redusert til 25 meter. Med 25 meter bredde på grøntbeltet vil byggeforbudsbeltet på 11 meter til hver side fortsatt ikke strekke seg utover grøntbeltet. Miljøpartiet de grønne Moss ( ) mener Hafslund Nett ikke har søkt om den beste traseen når de skal flytte ledningen. De uttrykker en bekymring for lindeskogen og mener ledningen fra Kambo transformatorstasjon til øst for E6 burde graves ned i en anleggsvei langs Stubbeløkksveien. Eventuelt bør kraftledningen flyttes fra grensen mot Vestby kommune til Kambo over på østsiden av E6. Hafslund Nett kommenterer og viser til tidligere svar til Sindre W. Mork når det gjelder lindeskogen. Kabelløsningen er vurdert, men ikke omsøkt på grunn av veldig høye kostnader, jf. delkapittel 4.6 i konsesjonssøknaden. Flytting av et lengre strekk av ledningen til østsiden av E6 er vurdert, men heller ikke omsøkt på grunn av høye kostnader. Moss kommune ønsker ikke å dekke ekstrakostnadene ved dette alternativet. Statens Vegvesen (SVV) ( ) har tidligere godkjent masteplasseringene, men ønsker å ta opp igjen en masteplassering som står like ved Mosseporten kjøpesenter/ Patterrødkrysset. Masten som er plassert midt i Patterødkrysset, der fylkesveg 120 krysser under E6, er havnet nærme fylkesvei 120. SVV opplyser at rampene på E6 i dette området tidvis har problemer med å ta unna trafikken, slik at det dannes tilbakeblokkeringer ut på E6. Dette har ført til at SVV vurderer å bygge om Patterødkrysset med bussholdeplass og utvidelse av veien. Dette innebærer et stort arealbehov inntil vegen i dette området, og det vil være en fordel om masta mellom E6, fylkesveg 120 og parkeringsplassen for Mosseporten senter trekkes lengre unna fylkesveg 120 enn det som fremkommer i søknaden. Hafslund Nett kommenterer at de mener det på nåværende tidspunkt er for lite konkret hvor utvidelsen kommer i et fremtidig Patterødkryss. De mener det derfor er vanskelig å vite hvor langt de eventuelt skal flytte masten. Flytting av masten vil medføre negative konsekvenser for Mosseporten kjøpesenter, og Hafslund Nett ønsker ikke å flytte den lenger vekk fra veg/utvidelse enn nødvendig. Hafslund Nett mener derfor SVV bør flytte masten når de skal utvide vegen og bussholdeplassen.

35 Side 33 Østfold fylkeskommune ( ) skriver at de har gjennomført arkeologisk registrering og har funnet 10 steinalderboplasser som kan bli berørt av tiltaket. Disse er automatisk fredet, jf, kulturminneloven 3. Fylkeskommunen skriver videre at traseen hovedsakelig går i områder som allerede er berørt av vei- og boligbygging. Sånn sett ligger de fleste registrerte boplassene ikke lenger i sitt opprinnelige miljø, og fylkeskommunen mener en ny kraftledning kun i begrenset grad vil forringe kulturmiljøet ytterligere. Det er kun én mast som er i direkte konflikt med et automatisk fredet kulturminne, og den må trolig flyttes noen meter. Fylkeskommunen mener den omsøkte traseen nærmest E6 er å foretrekke fremfor å opprettholde eksisterende trasé øst for Mosseporten kjøpesenter. Fire av de nyregistrerte steinalderboplassene ligger mer skjermet fra E6 i dette området, og fylkeskommunen mener det vil være en gevinst om kraftledningen fjernes permanent herfra. Hafslund Nett kommenterer at de vil ta kontakt med fylkeskommunen når det foreligger mer detaljerte planer og kart. De vil be entreprenøren markere kulturminner for å unngå å berøre disse områdene under anleggsfasen. Beate Brucki og Solveig Haug Urdal ( ) ønsker Kambodalen fri for kraftledninger så raskt som mulig og utrykker en bekymring for om kraftledningen har helsemessige negative virkninger. De mener både beboere i Kambodalen, Moss kommune og Hafslund Nett vinner på det omsøkte tiltaket. Moss kommune, den minste i Østfold, vil få utvidet sitt utbyggingspotensial, og Hafslund Nett får et modernisert ledningsnett med utbyggingsmuligheter i fremtiden. Mari Tolkki ( ) protesterer mot trasévalget fra Kambo trafostasjon til østsiden av E6 pga. forringelse av utsyn nordover fra Stubbeløkkvegen og fare for verneverdig edellauvskog. Tolkki mener det beste alternativet er fra Tegneby rett til Mosseporten på østsiden av E6. Dersom ikke det er aktuelt, mener hun det er bedre å gå rundt lindeskogen på nordsiden i stedet for rett over den nærmeste kollen (Bjørnekollen). Hafslund Nett kommenterer at kraftledningen vil bli synlig fra Stubbbeløkkevegen, men at dagens master som fjernes også er synlige fra Stubbeløkksvegen og andre veier i området. Selv ved å legge kraftledningen fra Tegneby til Mosseporten på østsiden av E6 må det være en forsyning inn til Kambo transformatorstasjon for at beboerne i området skal få strøm. Traseen lenger nord som Tolkki ønsker kommer i konflikt med den delen av skogen som Fylkesmannen anser som mer verneverdig. Fylkesmannen i Østfold ( ) er positive til at kraftledningen omsøkes langs E6 fordi det hindrer oppsplitting av natur når inngrepene samles. Fylkesmannen informerer om at de har vært på befaring i området, og at den verdifulle Lindeskogen er noe lenger nord enn det som fremgår av Naturbase. Den omsøkte kraftledningen kommer derfor ikke i konflikt med lindeskogen. Ved den samme befaringen oppdaget Fylkesmannen at kollen nærmere Kambo transformatorstasjon inneholdt eiketrær. Fylkesmannen anmodet Hafslund Nett om å undersøke om noen av disse inngikk i den utvalgte naturtypen hule eiker, jf. naturmangfoldloven kap VI. Fylkesmannen mener det er positivt om det blir fugleavvisere på strekningen ved Patterødtjernet. Fylkesmannen mener ut ifra et rent miljøperspektiv at det det bedre om kraftledningen nord for Kambo transformatorstasjon også flyttes til østsiden av E6, dette for at kantvegetasjonen rundt kambobekken kan utvikle seg fritt og gi skygge for ørreten i Kambobekken. Snauhogsten under kraftledningen gir også mindre strøfall (næringstilførsel) til fisken både direkte og indirekte, ved at næringsdyra (innsektslarver m.m.) som ungfisken lever av blir redusert. Hafslund Nett kommenterer at de fleste eiketrærne på kollen ved Kambo transformatorstasjon er på nedsiden/vestsiden av kollen og ikke på toppen eller under traseen. På nåværende tidspunkt er det ikke grunn til at disse eikene må fjernes når kraftledningen bygges. Et unntak er et større eiketre, med

36 Side 34 omkrets ca. 180 cm, som står mellom kollen og Kambo transformatorstasjon. Hafslund Nett vil gjøre en konkret vurdering om det er behov for å kutte disse trærne og ha kontakt med Fylkesmannen om dette. Rødt Moss ( ) er kritisk til søknaden, først og fremst fordi det er lokal motstand fra beboere og grunneier. Siden dagens flertall i bystyret har gått for en løsning som grunneier ved Kambo motsetter seg, må det eksproprieres. Rødt Moss mener dette vil føre til en forsinkende prosess hvor utfallet av ekspropriasjonssøknaden er usikkert. Rødt Moss mener det vil være en bedre løsning å flytte et lengre strekk av kraftledningen til østsiden av E6. Det vil da vær mulig å få en minnelig avtale med grunneier. Rødt Moss mener dette vil være en fornyelse som skal gjøres uansett i fremtiden. Rødt Moss tar også opp konflikt med lindeskogen ved Kambo. Hafslund Nett kommenterer at det uansett søkes om ekspropriasjon for tiltaket da det er flere hjemmelshavere langs traseen. Vedrørende lindeskogen og alternativet med å flytte kraftledningen nord for Kambo til østsiden vises det til tidligere kommentarer. Marit og Ståle Bakke ( ) bor ved Patterødtjernet og ønsker ikke en kraftledning mellom Patterødtjernet og E6, da kraftledningen vil bli synlig fra bebyggelsen og for de som benytter seg av området for natur og friluftsopplevelser. Bakke skriver at området i dag er sterkt belastet av støy fra E6 og et pukkverk i øst. Dersom kraftledningen skal bygges som omsøkt må det hogges mye i nordenden av tjernet, og dette medfører at en siste og svært viktig støyskjerming mot E6 blir borte. Bakke er også bekymret for støyen i anleggsfasen, og sikkerheten til barn når anleggskjøretøy kjører frem og tilbake. Videre skriver Bakke at Patterødtjernet er et vernet tjern, med et rikt innhold av forskjellige dyr nettopp fordi det er koblet mot Noretjern, Mosseelva og til slutt Vannsjø. Hafslund Nett har tegnet inn en anleggsvei i sydenden av tjernet som Bakke mener vil ligge i selve tjernet, fordi det ikke er plass til den noe annet sted pga. de bratte kantene ned fra E6. Hafslund Nett kommenterer at mastene vil bli synlige, men at avstanden gjør at de ikke vil bli noe dominerende syn. Det er cirka 50 meter fra den omsøkte traseen til nærmeste bolighus. Hafslund Nett ønsker å bruke rundstålmaster som de mener gir et mindre visuelt inntrykk enn de eldre fagverksmastene. Hafslund er enig i at E6 bli mer synlig pga. ryddebeltet. Fra E6 til nærmeste bolig er det cirka 100 meter. Hafslund Nett kommenterer at ryddebeltet ikke vil ødelegge dyrenes habitat, da skogen mellom Patterødtjernet og E6 er begrenset. Når det gjelder anleggsveien i sør kommenterer Hafslund Nett at eventuelle inngrep vil være midlertidig og fjernes etter at kraftledningen er ferdig bygd. Hafslund Nett vil ikke bygge eller fylle noe i sjøen. Dersom de ikke kommer frem med anleggsmaskiner vil de eventuelt bruke helikopter til å frakte masten eller søke Statens Vegvesen om å senke masten ned fra E6 ved hjelp av mobil kran.