Læringssenter og bibliotek Årsmelding 2011

Transkript

1 Læringssenter og bibliotek Årsmelding 2011 Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge lisens.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Fra HIO og HIAK til HIOA... 3 Regnskap og personale... 3 På vei mot Universitetsbibliotek... 3 Sammendrag resultater... 4 Besøk... 4 Mediesamling i papir... 4 Utlån bøker opp 2%... 5 Utlån av teknisk utstyr... 6 Digital mediesamling... 6 AV-produksjon... 7 Nye nettsider... 8 Sosiale media... 9 Mobilsider... 9 ODA Open Digital Archive... 9 Fagarkivet Forskningsstøtte Cristin Lukket arkiv Publiseringsplattformen Open Access Journals at HiOA Undervisning og veiledning Studieverkstedet Skriftserien LATINA Prosjekter: epub-prosjekt ipad-prosjekt Veiledning i Wiki Arrangementer Utstillinger i LS P

3 FRA HIO OG HIAK TIL HIOA Høgskolen i Oslo og Akershus ble etablert 1. august 2011, gjennom sammenslåingen av de to høgskolene i Oslo og Akershus. Etableringen av den nye høgskolen innebar også en ny organisering. De 11 avdelingene i de to høgskolene ble organisert i 4 fakulteter. Fellesadministrasjonen ble inndelt i fire avdelinger, og Læringssenter og bibliotek (LSB) ble en enhet i den nye avdelingen for Forskning og bibliotek. Avdelingen består av Seksjon for FoU, samt Læringssenter og bibliotek som igjen er oppdelt i fire seksjoner. Læringssenter og bibliotek ledes av en direktør med en stab som arbeider med digitale satsinger, utviklingsarbeid samt drift av høgskolens Studieverksted som er en veiledningstjeneste for studenter. I tillegg har staben en rådgiver som arbeider med økonomi og personalforvaltning. Denne funksjonen er blitt styrket med noe mer arbeidskraft. Tilsammen har Læringssenter og bibliotek bortimot 70 ansatte. Læringssenteret ved HiO og Biblioteket på Kjeller hadde samarbeidet tett lenge før fusjonen ble gjennomført. Blant annet hadde vi felles ledermøter fra januar Vi hadde felles seminar for de ansatte høsten 2010 hvor vi diskuterte organisering av virksomheten. Arbeidsgrupper ble nedsatt for å se på samordning av skranketjenester og rutiner, sammenslåing av Bibsys, sammenslåing av digitale tjenester og nye vev-sider. I løpet av høsten 2011 ble det arbeidet med anbud på digitale tjenester, slik at studentene fra nyttår 2012 kan søke felles i alle våre baser. På grunn av at de to høgskolene fortsatte med separate FS-baser, var det heller ikke mulig å slå sammen Bibsys-basene før fra januar Økonomisk fortsatte de to enhetene Læringssenteret ved HiO og Biblioteket ved Kjeller med egne budsjetter ut Nyorganiseringen av Fellesadministrasjonen gjorde at LSB overtok ansvaret for å etablere en ny felles skriftserie for HIOA. Vi fikk overført en stilling fra Høgskoledirektørens stab i HiO, samt en halv stilling fra FoU-seksjonen Kjeller. Personalet i Læringssenteret ved HiO og Biblioteket Kjeller ble for de flestes vedkommende overført som gruppe til nye stillinger i den nye høgskolen. Enhetslederne ved enhetene for Læringssenter P48, PP/P35 og AV-tjenesten ved HiO ble overført som seksjonssjefer i den nye organisasjonen. Det samme skjedde med seksjonssjefen for Biblioteket Kjeller. Enheten for digitale tjenester i HiO ble innlemmet som en del av staben i Læringssenter og bibliotek. Læringssenterdirektør for HiO ble overført som ny Direktør for Læringssenter og bibliotek. Den felles organiseringen av FoU-administrasjon og Læringssenter/bibliotek var ikke den organiseringa noen av partene ønsket. REGNSKAP OG PERSONALE Læringssenter og bibliotek hadde ved årsskiftet 2011/12 63 ansatte fordelt på 11 i stab, 8 i AV-seksjonen, 16 i LSB P48, 17 i LSB PP/P35 og 11 i Biblioteket Kjeller. I tillegg kommer studentassistenter og IT-assistenter. Regnskapet for Læringssenteret var på 35 millioner, hvorav 8,1 var media. Biblioteket Kjeller hadde et regnskap på 8,6 millioner med 2 millioner i medieutgifter. PÅ VEI MOT UNIVERSITETSBIBLIOTEK Den nye høgskolen har vedtatt en strategi for å bli profesjonsuniversitet. Det betyr at vi skal bli et Universitetsbibliotek. Hva innebærer det? Dette var tema for et personalseminar på Farris bad høsten Målet er å lage en langtidsplan for det nye Læringssenter og bibliotek som skal følge opp høgskolens strategier, og som kan være ferdig innen utgangen av Seminaret pekte på behovet for å spisse tjenestene mot forskning og forskerne. Det gjelder å kunne tilby forskerne tilstrekkelige kunnskapskilder, samt å bistå med publisering og formidling. Dette er vi godt i gang med i og med overtaking av ansvaret for utgivelse av høgskolens Skriftserie, støtte til manusproduksjon, ansvar for publisering av fagfellevurderte onlinetidsskrifter, utviklingen av Oda og det nye Fagarkivet, samt at vi har etablert Cristin-kontakter på alle fakulteter. Utviklinga mot universitet betyr imidlertid ikke at bachelor-studentene skal få dårligere tjenester. Det er et mål å utvikle enda bedre veiledningstjenester, en oppdatert mediesamling og enda flere og bedre arbeidsplasser og andre tilbud som legger til rette for deres læring. 3

4 SAMMENDRAG RESULTATER - Utlånet av bøker økte i Medie-samlingen på papir holdes på samme nivå, det vil si at det kasseres like mye som det kjøpes inn. I Oslo utnyttes medie-samlingen svært effektivt med utlån av hver bok gjennomsnittlig 2 ganger i året mot gjennomsnittet i høgskolene som er et utlån hvert halvannet år. - Vi bruker omtrent like mye av mediebudsjettet på digital tilgang som vi bruker på papir-bøker. Det har vært en strategisk satsing som gir som resultat at den digitale bruken øker. Digitalt utlån dvs. nedlasting av fulltekstdokumenter er nå omtrent like stort som utlån på papir, til tross for vekst også i papir-utlån. Digitale dokumenter erstatter altså ikke papir, men den totale bruken av kunnskapskilder øker og papirets andel synker! - Vi er en stor bidragsyter i samarbeidet mellom bibliotek, dvs. vi låner mye mer bøker til andre bibliotek enn vi låner fra dem. - Egendekningen øker sakte, 95 % av alle lån dekkes av egen mediesamling. - Besøket er svært høyt, men gikk ned 3% i Vi tror det skyldes at brukerne har fått bedre tilgang til LSBs datatjenester hjemmefra. - LSB har en omfattende undervisning og flere studenter og ansatte har deltatt i Det er mange prosjekter med utvikling av de digitale tjenestene, særlig rettet mot forskningsformidling. BESØK Læringssenteret P Læringssenteret P Læringssenteret PP Biblioteket Kjeller Sum Besøket gikk samlet ned med dvs. 3 % men er svært høyt i forhold til andre institusjoner. MEDIESAMLING I PAPIR Pilestredet Kjeller Tilvekst Kassering Mediesamling Av dette: AV-dokumenter E-bøker Mediesamling Av dette: AV-dokumenter E-bøker Sum Det er et mål at samlingene ikke skal økes, men holdes oppdatert gjennom nyinnkjøp og kassering. 28 4

5 DEKNING FRA EGNE SAMLINGER VS. INNLÅN STUDIESTED PILESTREDET Utlån fra egne samlinger Innlån Sum lån, egne lånere Dekning fra egne samlinger 95,39 % 95,46 % 95,93 % UTLÅN BØKER OPP 2% Pilestredet Kjeller Sum Utlån pr bruker i målgruppa 16.7 (Antall registrerte studenter og ansatte, i følgje DBH, ). For studiested Pilestredet aleine er gjennomsnittet 19,7 utlån pr student/ansatt. Utlånet i Pilestredet økte 2 %, men på Kjeller hele 22%. Gjennomsnittet for høgskolesektoren samlet var i ,7 utlån. I forhold til mediesamlingens størrelse ble bøkene i Oslo lånt ut 2 ganger pr år, mens Kjeller har en forholdsvis større samling og forholdsvis lavere utlån. Her blir hver bok lånt ut hvert 2,3 år. Tilsvarende gjennomsnitt for Universitets og høgskolesektoren var i år, men 1,4 år om vi ser bare på høgskolene. INNLÅN FRA ANDRE BIBLIOTEK Pilestredet Kjeller Sum DEKNING FRA EGNE SAMLINGER VS. INNLÅN STUDIESTED KJELLER 2011 Utlån fra egne samlinger Innlån 2437 Sum lån, egne lånere Dekning fra egne samlinger 93 % HiOA er en stor netto bidragsyter til andre bibliotek, dvs. vi låner mange flere bøker til andre bibliotek enn vi låner sjøl. Når det gjelder dekning av egne samlinger er den svakt økende. Det betyr at vi har en boksamling som tilfredsstiller brukernes behov. Dette er ikke nødvendigvis et mål på kvalitet, men kan også bety at brukerne ikke spør etter annen litteratur enn det vi har i våre samlinger. Innlån fører med seg store transportkostnader. På den annen side er det ikke meningen at vi skal ha en samling som tilfredsstiller avanserte forskeres behov. Målet må imidlertid være at bruk av digitale kilder erstatter innlån. UTLÅN TIL ANDRE STUDIESTED PILESTREDET Antall dokumenter (bøker og kopier) Herav til utlandet

6 UTLÅN AV TEKNISK UTSTYR Ved Læringssenteret P48 i Oslo er det et betydelig utlån av teknisk utstyr. Det har vært en liten nedgang dette utlånet i 2011: 2428 mot 2623 året før. Det er vanskelig å si hva grunnen er, men det kan nok blant annet skyldes at studenter i større grad har opptaksutstyr selv, særlig for videoopptak, i form av smarttelefoner o.l. Samtidig har utlånet av lydopptakere nesten doblet seg. Utlån pr. utstyrsgruppe: SØK I DATABASER STUDIESTED KJELLER 2011 Referansedatabaser Fulltekstdatabaser Andre databaser Totalt antall søk NEDLASTEDE ARTIKLER STUDIESTED PILESTREDET Nedlastede artikler Ant. pr. bruker 7,05 11,79 14,62 *DBH-tall 2011: reg. studenter, 1340 ansatte. Tidligere har vi sammenlignet med antall aktive lånere i biblioteket, nå sammenligner vi med det totale antallet registrerte studenter og ansatte. Nedlastinger av avisartikler fra Atekst ble tidligere regnet som søk i databaser, men er nå tatt med blant nedlastinger som vi mener er mer korrekt. Det er økning i antall nedlastede artikler også uten Atekst. NEDLASTEDE ARTIKLER STUDIESTED KJELLER Nedlastede fulltekstartikler Ant. pr. bruker 5,2 DIGITAL MEDIESAMLING Det er en betydelig vekst i antallet nedlastede fulltekstartikler på begge campus. HIAK hadde få fulltekstkilder i 2011 og dermed lavere nedlasting pr bruker. SØK I DATABASER STUDIESTED PILESTREDET Referansedatabaser Fulltekstdatabaser Andre databaser Totalt antall søk

7 AV-PRODUKSJON FILM-PRODUKSJON Det har vært høy aktivitet innen produksjon. Mentorfilmer: AV-tjenesten produserte tre rekrutteringsfilmer for PUS våren Alle filmene er tilgjengelig via YouTube: Det har blitt produsert korte og enkle produksjoner av typen promovideoer for styrekandidater og LATINA. To filmer for promotering av utenlandsopphold i studietiden ble laget med rektor og studentparlamentsleder foran kamera. «Fallskjermhopperen» I forbindelse med Magne Raundalens syttiårsdag ble det gjort opptak av en rekke forelesninger som ble holdt i Høyres hus. Dette håper vi kan bli et program på Kunnskapskanalen i løpet våren «Snowboard» OPPTAK OG STREAMING I løpet av 2011 har AV-tjenesten i samarbeid med IT-tjenesten hatt nitten produksjoner med opptak av og/eller streaming av allmøter/ styremøter/konferanser, bl.a. valgmøter, IFLAkonferanse fra Kjeller, kandidatpresentasjoner og høyreekstremistseminar ved LSB. I tillegg har vi gjort opptak av forelesninger i TVstudio, som senere har blitt brukt under helgesamlinger der foreleser ikke har kunnet delta. «Klatrevegg» Produktvisning for EST under åpen dag. AV-seksjonen produserte også visning for klesdesignerne ved avdeling EST. Denne har senere blitt brukt under åpningen av skoleåret, og ved andre anledninger som promotering av faget. 7

8 LYDPRODUKSJON Leseprøver og ferdighetstrening for barn med minoritetsbakgrunn: 11 språk. Språkprosjekt for Liv Bøyesen, NAFO og GROM Design. NYE NETTSIDER Trollskogen: Lesetrening for barn med språklig minoritetsbakgrunn. Versjonering på 15 språk. Oppdragsgiver: Margareth Sandvik, LUI. Innspilling og produksjon av annonsering på Gardermoen. Oppdragsgiver: YIT og OSL. Lydstudioet har vært brukt til lydetterarbeid på våre egne produksjoner, og på filmer produsert av studenter ved medier og kommunikasjonsfaget. Det har også vært utlånt til ansatte og studenter som har gått på kurs i produksjon av digitale historier. EVENT-PRODUKSJON AV-tjenesten har stått for lydleveranser til ca. 15 forskjellige konserter og konferanser, der vi har stilt med det store lydanlegget og tekniker(e). Blant mange kan vi nevne: The Rainmakers (USA), Jørn Simen Øverli med Karuzela, Machine Birds, Solveig Slettahjell og Siri Nielsen. ANNET AV-tjenesten har prøvd ut og igangsatt bruk av softwareløsninger for fjernundervisning i samarbeid med LUI og JBI, der en nå har faste ukentlige sendinger. Vi har hatt flere stillfoto-oppdrag for avdelinger og enheter, bl.a. JBI og LATINA. Det er satt i gang et omfattende arbeid med å samle inn fagstoff produsert på video, for å ha nok programmer til å kunne åpne en itunes Universitykonto. Målet er å åpne denne våren Nytt nettsted for Høgskolen i Oslo og Akershus ble lansert 1. august, inkludert nye nettsider for Læringssenter og bibliotek: De nye nettsidene er laget i ez Publish, som HiO også brukte tidligere. HiO og HiAks gamle sider har ligget tilgjengelig parallelt med de nye, men ble «slukket» rundt årsskiftet. Våren ble brukt til kartlegging og planlegging av nye sider og ny struktur, mens vi ventet på ny design, sidemaler og tilpasset versjon av ez Publish. Det praktiske arbeidet med å lage nye sider kunne først starte i juni, og LSBs nettredaksjon hadde en travel sommer for å få alle sider på plass til lanseringen 1. august. Målet for sidene er å gi enkel og oversiktlig tilgang til LSBs tjenester. Det jobbes kontinuerlig med å videreutvikle sidene. Vi ønsker også å brukerteste sidene våre i Med hensyn til statistikk venter vi på at Google Analytics fra sentralt hold skal bli satt opp for LSBs sider. Men ut fra tallene for hele er LSB blant de topp 10 mest brukte av HiOAs nettsider. Av LSBs undersider er det ikke overraskende en av database-sidene som er mest brukt, nemlig «Databaser og nettressurser ved studiested Pilestredet», og denne er blant HiOAs topp 20 meste brukte sider. Det har blitt avholdt foto- og PhotoShop-kurs for ansatte og studenter. AV-tjenesten har også holdt en rekke en-til-en kurs i bruk av auditorier og undervisningsrom. Kopiering og restaurering/digitalisering av VHSopptak og lydopptak på kassett har blitt en populær tjeneste. I 2011 har vi kopiert/restaurert opptak til bortimot 150 DVD-plater. 8

9 SOSIALE MEDIA XHTML og CSS. Serveren driftes av HiOAs ITavdeling, mens LSB legger inn alt av innhold. Mobilsidene planlegges videreutviklet i For bakgrunnsstoff og informasjon om prosjektet, se vår blogg Bibliotektjenester på mobil: I tillegg til nettsidene kan våre brukere også treffe oss på Facebook og Twitter, hvor vi legger ut tips og nyheter: En del innlegg er gjenbruk av nyhetssaker fra LSBs nettsider. Målet med er å være tilstede der brukerne er, men vi må også bli mer synlige. MOBILSIDER Vi har laget en egen mobilversjon av LSBs nettside: Siden inneholder de tjenestene man har mest bruk for på farten; som åpningstider, kontaktinformasjon og kart over campus. Prosjektet med å lage egne mobilvennlige sider for Læringssenteret ble startet i Sidene er laget i ODA OPEN DIGITAL ARCHIVE ODA er HiOAs vitenarkiv for vitenskapelige dokumenter og høyere grads studentarbeider, produsert av tilsatte og studenter ved institusjonen. Innholdet i ODA er først og fremst egenarkiverte vitenskapelige artikler, mastergradsoppgaver og doktoravhandlinger. Alt materialet i ODA er åpent og fritt tilgjengelig i fulltekst for alle. Hovedhensikten med vitenarkivet er å bidra til størst mulig spredning av den vitenskapelige produksjonen, til beste for videre forskning, for utdanning, for næringsliv, for media og for den alminnelig interesserte borger. Innholdet i ODA blir automatisk høstet av nasjonale og globale forskningsressurser som bl.a. NORA (Norwegian Open Research Archive), DRIVER (Digital Repository Infrastructure Vision for European Research), BASE (Bielefeld Academic Search Engine) og Google Scholar. Doktoravhandlinger som publiseres i ODA blir også automatisk gjort synlig i DART-Europe E-theses Portal som inneholder mer enn avhandlinger fra mer enn 300 europeiske universiteter. ODA er ikke en publiseringskanal, men en kanal for tilgjengeliggjøring av vitenskapelige dokumenter, inkludert artikler. Artikler som publiseres i tidsskrifter, kan gjøres tilgjengelige i ODA som en ekstra kanal for spredning av HiOAs forskning. Tilgjengeliggjøring i ODA vil da gjøres i henhold til tidsskriftenes policy for dette. Gjennom arbeidet med ODA gir HiOA omverdenen tilgang til 709 dokumenter, deriblant 249 artikler, 409 masteroppgaver som et ledd i utdanning og forskning ved HiOA. 9

10 ODA har i løpet av 2011 hatt besøk av unike brukere fra 132 forskjellige land og ca sidevisninger. Nærmere 55% av trafikken har kommet via søkemotorer som Google, Kvasir og Bing. Det mest leste dokumentet i ODA er lastet ned over 800 ganger. Artikkelen "Carrot or stick, incentives or mandates, or both" i tidsskriftet ScieCom info omhandler opprettelsen av ODA og presenterer insentivordningen knyttet til egenarkivering. Artikkelen kan lastes ned som PDF via tidsskriftets hjemmeside: o/article/view/5277 I 2010 ble 97 % av vitenskapelige artikler skrevet av forskere ved HiO egenarkivert i Cristin, slik at de videre kunne rettighetsklareres for publisering i ODA. Vi håper på like høye tall for HiOA Adressen til ODA er: FAGARKIVET Dette arkivet ble klart i desember Det er meningen at dette arkivet skal inneholde populærvitenskapelige dokumenter, konferansebidrag, undervisningsmateriell og muligens bacheloroppgaver. Målet er at de tilsatte skal kunne legge inn innhold selv, men at en person i LSB skal ha et visst overordnet ansvar for kvaliteten på det faglige innholdet. Fagarkivet er basert på programvaren DSpace. Serveren driftes av IT, mens utvikling og tilpasning ligger hos Digitale tjenester. Adressen til Fagarkivet er: FORSKNINGSSTØTTE CRISTIN LSB leder institusjonens CRISTIN-nettverk og arbeider mye med støtte til forskningsrapportering. LSB informerer om og har støttefunksjon for forskningsrapporteringssystemet. LSB bistår og lærer opp superbrukerne i systemet. I 2011 ble det etablert en tjeneste med CRISTIN superbrukere i LSB for alle fakulteter, i tillegg til fakultetenes egne superbrukere. LSB sender rapporterer til DBH. Les mer om Cristin ved HiOA: LUKKET ARKIV Vi har et eget lukket DSpace-arkiv der alt av vitenskapelige dokumenter som egenarkiveres via Cristin blir lagret og ivaretatt. I dette lukkede arkivet skjer alt av rettighetsklarering og metadataregistrering før eventuell publisering av dokumentet i ODA. Serveren driftes av IT, mens alt av utvikling og tilpasning ligger hos Digitale tjenester i LSBs stab. PUBLISERINGSPLATTFORMEN OPEN ACCESS JOURNALS AT HIOA VITENSKAPELIGE OPEN ACCESS-TIDSSKRIFTER Læringssenter og bibliotek har satt opp publiseringsplattformen Journals.hioa.no. Denne løsningen er basert på OJS Open Journal Systems og LSB tilbyr den tekniske løsningen og kompetansen som trengs for å publisere tidsskrifter. I tillegg til teknisk støtte til utgivelsene sørger LSB for at tidsskriftene blir indeksert i alle mulige databaser og søkemotorer slik at kjennskap om tidsskriftene spres. Når tidsskriftene er godkjent for nivå 1 vil de bli høstet av NORA. FORMakademisk: InFormation - Nordic Journal of Art and Research: Nordisk barnehageforskning: Professions & Professionalism: Reconceptualizing Educational Research Methodology (RERM): Techne Series: Research in Sloyd Education and Craft Science A: 10

11 Tre av seks tidsskrifter er på plass på plattformen. De tre siste kommer inn så raskt som mulig. Av de seks tidsskriftene er fire av dem tellende i finansieringsmodellen. Og de to siste har også mål om å bli tellende raskt. Et par av tidsskriftene har også mål om å bli tellende på nivå 2. OM OJS OPEN JOURNAL SYSTEM Open Journal Systems ( er en programvare basert på fri kildekode, og en mye brukt plattform for publisering av Open Access tidsskrifter. Serverens driftes av IT, mens Digitale tjenester gjør alt av utvikling, oppsett og tilpasning. AV-UNDERVISNING/VEILEDNING AV har undervist 1219 timer for studenter på medier og kommunikasjon. UNDERVISNING I DATABASESØK Statistikken nedenfor viser antall timer undervisning og antall deltatte studenter ved enhetene P48, PP og P35 i Pilestredet, samt enheten på Kjeller. Wiki for OJS-prosjektet: I Pilestredet ble det undervist 569,5 timer totalt, mens det på Kjeller ble undervist 251,5 timer. I Pilestredet ble det undervist 32,5 timer færre enn året før, men likevel deltok det 868 flere studenter, dvs. en økning på nesten 20 % fra året før. Det viser tabellen nedenfor: UNDERVISNING OG VEILEDNING Læringssenter og bibliotek tilbyr ulike typer kurs og veiledning. Kurs som er timeplanlagt sammen med utdanningen, lynkurs som er korte innføringskurs i databaser og verktøy, skrivekurs og EndNote-kurs. Studenter og tilsatte kan få veiledning i skranke, i Skriveverkstedet, i drop-in veiledning, eller bestille veiledning i tjenesten Bestill en bibliotekar. Undervisningen blir tilbudt som søkeverksted for mindre grupper i undervisningsrom, ved veiledningsbord eller som forelesninger i auditoriet. Måten undervisningen tilbys på, kan være forskjellig fra år til år. UNDERVISNING VED PILESTREDET: Antall Timer ,5 Studenter Til tross for mindre antall undervisningstimer, økte studentdeltakelsen i varierende grad ved alle utdanninger bortsett fra estetiske fag. Den generelle økningen i studentdeltakelse kan også skyldes at studentantallet er større. I hovedsak kan økningen skyldes større satsing på opplæring innen noen utdanninger. Som eksempel kan undervisningen overfor samfunnsfag (SAM) nevnes. Enhet P35 økte timetallet med 50 overfor SAM og studentdeltakelsen økte med 416 studenter (44 %) fra i fjor. 11

12 PILESTREDET STUDENTDELTAKELSE PR AVD: Utdanning SU HF SAM LUI EST JBI IU Ved noen av utdanningene underviste bibliotekarene flere studenter på færre timer. Et eksempel er opplæringen for sykepleierutdanningen (SU). Antall timer har blitt redusert med nesten 90 timer. Det skyldes undervisning av større grupper om gangen, men også at det er større oppmøte på hver kursbolk enn tidligere. Fordelingen av antall undervisningstimer viser hvordan det satses på opplæring i databasesøk på de ulike utdanningene, jfr. neste tabell. PILESTREDET TIMER PR. AVDELING: Antall timer SU HF SAM LUI EST JBI IU KJELLER TIMER PR. AVDELING: Antall timer 2011 HEL 154 AV 60,5 AY/YF 29 AP 8 BESTILL EN BIBLIOTEKAR Dette er veiledning som kan bestilles via tjenesten Bestill en bibliotekar. Det er enten 1-1-veiledning eller gruppevis veiledning fra bibliotekar. Tjenesten viser ganske stabil bruk ved både Pilestredet og Kjeller. At antall bestillinger fra studenter har gått ned noe, kan skyldes at enhet PP kun hadde tilbud for faglærere fra høsten Studentene i PP ble henvist til drop-in veiledningspunkt i stedet. PILESTREDET: Veiledningstid 204, ,5 Ant. studenter Ant. tilsatte KJELLER: Veiledningstid DROP-IN VEILEDNINGSPUNKT I LS PP Veiledningspunktet i Læringssenteret PP ble opprettet studieåret 2010/2011 på grunn av økt etterspørsel etter veiledning. Det var få ressurser til å veilede studenter 1-1 i tjenesten Bestill en bibliotekar og en måtte prøve en ny måte å veilede grupper. Denne typen veiledning kommer i tillegg til veiledning i skranke og undervisningsrom. Veiledningspunktet hadde åpent fire timer i uken. Det har plass til 8-10 studenter om gangen. Statistikken viser at 86 studenter og to tilsatte fikk veiledning høsten I 2011 fikk totalt 278 studenter og fem tilsatte hjelp til å søke i forhold til problemstillinger i ulike typer oppgaver. Veiledningstiden varierte, men som oftest varte veiledningen over en time. Dette viste seg å være en effektiv måte å drive veiledning, for en får veiledet mange flere studenter enn i Bestill en bibliotekar. LYNKURS Læringssenter og bibliotek har avholdt ulike typer lynkurs. Tilbudet i Pilestredet i 2011 ble rettet mot de kursene som hadde best oppmøte i 2010, og ble derfor redusert fra 40 til 6 kurstilbud. 12

13 PILESTREDET: Det ble avholdt lynkurs i hvordan bruke Cinahl, Medline, Cochrane og Anatomy-TV. Det ble også holdt kurs i hvordan bruke EndNote. Totalt 6 kurs med 40 deltagere. KJELLER: Det ble avholdt lynkurs om litteraturlister i APAstyle og hvordan bruke EndNote. Det ble også avholdt kurs i Bibsys, Cinahl, Medline, ISI og Scopus, ERIC, PsychInfo og Helsebiblioteket. Tilbudet omfattet også opplæring i hvordan finne fulltekstartikler. Totalt antall timer 43,5. EKSTERN UNDERVISNING Læringssenteret tilbyr også ekstern undervisning eller veiledning for samarbeidspartnere. Nedenfor kommer en oversikt over hvilke tjenester som er tilbudt i Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU): Læringssenteret har avtale om levering av bibliotektjenester til forskningsinstituttene AFI og NIFU. Avtalene omfatter også undervisning og veiledning for forskere og administrasjon i relevante verktøy og kilder. I 2011 har det vært arrangert kurs i EndNote for forskerne på begge institutter (vårsemesteret). I tillegg har det vært kjørt opplæring i bruk av forskningsdatabasen Cristin for alle ansatte, begge steder, i forbindelse med innføring av Cristin som rapporteringskanal for instituttsektoren. VEILEDNING OG KURS FOR TILSATTE Læringssenteret Pilestredet har tilbudt veiledning og kurs for tilsatte. Til sammen har det vært holdt kurs for 190 tilsatte i EndNote, totalt 31 timer. Ved SAM har seks stipendiater og tre forskere fått søkeveiledning fra Læringssenteret P35. Ved Læringssenteret PP ble det avholdt to kurs for 10 tilsatte ved sykepleierutdanningen. Det er avholdt en times informasjon for 80 nytilsatte. Ved AFI har det vært kurs i EndNote for 10 ansatte og Cristin for 30 ansatte. Ved NIFU har det vært EndNote kyrs for 25 ansatte og Cristin-kurs for 70 ansatte. I tillegg har det vært en god del individuell veiledning i begge systemer, samt i søketeknikk og bruk av informasjonskilder. Kontaktbibliotekaren har også vært tungt involvert i implementeringen av Cristin hos begge institutter. RADIUMHOSPITALET: Læringssenteret PP ble invitert til Radiumhospitalet av sykepleierutdanningen for å undervise totalt 60 studenter og sykepleiere i sykepleiefaglige databaser i fire timer. De deltok i et forskningsprosjekt med høgskolen. LANGERUD SYKEHJEM: Langerud sykehjem er den største praksisplassen for sykepleierutdanningen. Læringssenteret PP underviste en ressursgruppe på 10 personer i kunnskapsbasert praksis om sykepleiefaglige databaser og bruk av Wiki. 13

14 STUDIEVERKSTEDET SKRIFTSERIEN HIO og HiAks tidligere skriftserier har gått sammen i HIOAs nye Skriftserie som er delt i tre kategorier: HIOA Rapport, HIOA Avhandlinger og HIOA Tema utgivelser. LSB er ansvarlig for utgivelsen. Det ble gitt ut to rapporter høsten Skriftserien gjøres tilgjengelig på nettet i Studieverkstedet ble startet som en prosjekt i 2009 med mål om å gi generell studiestøtte til en mangfoldig studentmasse. I januar 2011 ble Studieverkstedet lagt inn under Læringssenteret som et fast tilbud. Her får studentene veiledning og kurs i oppgaveskriving, studieteknikk og stressmestring. Studieverkstedet drives av en koordinator som veileder sammen med syv skrivementorer (studenter) og en spesialpedagog. I høstsemesteret startet vi opp tilbudet på Kjeller og knyttet også til oss en engelskspråklig skrivementor. Studieverkstedet har økende besøk. Ennå gjenstår det å gjøre tilbudet vårt enda mer kjent blant studenter og lærere. Se og Følgende kurs er holdt i regi av Studieverkstedet: 3 kurs i studieteknikk 6 skrivekurs 1 lesestrategikurs 3 datakurs (grunnleggende IKT og behandling av store dokumenter) 1 kurs i presentasjonsteknikk Ant. veiledninger vårsemester 163 Ant. studenter vårsemester 174 Ant. veiledninger høstsemester 178 Ant. studenter høstsemester hvorav ant. på Kjeller var studenter fordelt på 34 veiledn. Totalt ant. veiledninger 341 Totalt ant. studenter var første år med drift av Studieverkstedet i LSB. I HiOs skriftserie ble det utgitt 19 rapporter i løpet av våren samlet salg av HiO-publikasjoner var i overkant av 2000 i I HIAKs skriftserie var det 4 publikasjoner i 2011.HiAks skriftserie ble etablert i 1999 i en tid da tellekant systemet ikke var aktuelt. Hensikten med etableringen av skriftserien i sin tid var å initiere utgivelser, videreutvikle manusideer eller å "dra" en bok ut av et manus. Denne måten å arbeide på er ført videre i den nye felles skriftserien. Utviklingen av manus foregår i tett samarbeid med forfatteren hvor redaktøren opptrer som kritisk leser og en slags "kollegial venn" i veiledningsprosessen. Manus blir bearbeidet ofte i flere omganger med tanke på innhold, layout og korrektur. Ut over manusbearbeiding blir skriftserieredaktøren nå også hyppig brukt som "veileder" i skriveprosessen av artikler og bedt om råd til publiseringskanaler for artikler. Ved HIAK ble det gjennomført skrivekurs for de vitenskaplige ansatte fortrinnsvis med tanke på engelske publikasjoner i tett samarbeid med engelskspråklige veiledere 14

15 LATINA Latina (Learning and Teaching in the digital world) er LSBs FoU- og læringslab med en dosent som ansvarlig. PROSJEKTER: EPUB-PROSJEKT Læringssenter har startet et prosjekt for å se nærmere på publisering i epub-format. Bakgrunnen er at både Skriftserien og de Open Access-tidsskriftene vi er ansvarlige for bør ha muligheten til å publisere i mer åpne formater enn PDF. Formålet er å se på ulike måter å lage epubdokumenter, og designe en arbeidsflyt for de aktuelle miljøene som ønsker å publisere i andre formater. IPAD-PROSJEKT Fra kurset i Gaza I 2011 gjennomførte Latina følgende prosjekter: - HIOs sommerskole introduksjon til blogging og digitale hjelpemidler for alle studentene på de ulike sommerkursene. - Latina Palestina. Høstkurs (blandingsmodus) med online forelesninger og to ukeskurs på Vestbredden og i Gaza samt ukeskurs i Oslo. Oppdragsgiver: Unesco. - Latina Winter. Kurs på Hainan Normal University i Haikou, Kina 1 uke. - Vinner av "Best Paper Award" på konferansen Social Technologies '11. ICT for Social Transformaton, Lithauen Tilsatte og stipendiater i førstebibliotekarprogrammet fikk godkjent 3 papere med tilsammen 2,1 publiseringspoeng i Det var planlagt å gjennomføre en måneds opplæring på Makerere University I Kampala, Uganda, for bibliotekarer fra Uganda, Sør-Sudan og det øvrige Øst-Afrika. Kurset måtte utsettes på grunn av manglende finansiering, men gjennomføres i LSB har kjøpt inn 15 ipader. Studentene på to masterstudier fikk utdelt en ipad hver til bruk i studiesituasjonen, i tillegg til et itunes gavekort på 100 kr. Pensum i de to fagene ble tilrettelagt for digital bruk. I tillegg lånes en ipad ut via AVutlånet: Formålet med prosjektet var blant annet å se på om nettbrett/lesebrett er noe Læringssenteret bør låne ut, få testet ut eksisterende e-ressurser, se på hvor kompatible de er med ny teknologi, og for å få hevet kompetansen blant egne ansatte. Det er opprettet en egen blogg: der det legges ut oppskrifter og triks til ipad'en, referat fra prosjektmøter, tanker, meninger og inspirasjon til prosjektet. VEILEDNING I WIKI Prosjektet med å prøve ut Wiki som veiledningsverktøy overfor førsteårsstudenter på sykepleierutdanningen ble avsluttet i Det var et samarbeidsprosjekt mellom bibliotekarer, faglærere og praksisveiledere ved Læringssenteret PP, sykepleierutdanningen i Pilestredet og en av de 15

16 største praksisplassene, Langerud sykehjem. Resultatene viste at deltakerne var positive til veiledningssamarbeid på denne måten. Bibliotekaren ble mer tilgjengelig for studenter og tilsatte. Det ble veiledet i forhold til studieoppgave med undervisning der studentene hadde krav om å finne nyere forskning. Studentene valgte problemstillinger og trengte hjelp til å velge søkeord og søke i databasene. Læringssenteret PP veiledet 150 studenter i Wiki i 2011, anslagsvis 15 timer totalt. Seminaret ble streamet og er tilgjengelig her: r=false&fcscontent=true&pbmode=normal UTSTILLINGER I LS P48 Studenter ved faglærerutdanningen, avd. EST, v/førstelektor Bente Ytterstad: "HÆRVERK og BYGGVERK" Anne Leseth/avd. HF, Alexandra Bartoszko/Senter for profesjonsstudier samt tegneserieskaper Marcin Ponomarew: "PUBLIC SPACE" - forskning i tegneserieformat, Seniorsenteret v/thor Scott Hansen: "NOEN GIR SEG IKKE" - synliggjøring av HiOs Seniorsenter, Høgskolelektor Bente Fønnebø/avd. LU: "BEVEGELSE", - kunstnerisk del av FoU-prosjektet "Visualisering av læreboka", ARRANGEMENTER BOKPRESENTASJON AV ÅRETS SKJØNNLITTERATUR 2011 Et utvalg av årets skjønnlitteratur ble presentert på Biblioteket Kjeller. Førstelektor Bente Ytterstad/Inst. EST: "MØTEROM" - del av doktorgradsprosjekt, Høgskolelektor Lillegerd Hansen/Inst. EST: "VOLUM", - FoU-prosjekt: volumer i tekstile materialer, SEMINAR: HVORDAN MØTE HØYRE- EKSTREMISME? Lars Gule, Kristian Bjørkelo og Øyvind Strømmen var innledere på et meget godt dagsseminar som LSB arrangerte om hvordan vi bør møte høyreekstremisme. Førsteamanuensis Edith Skjeggestad, førstelektor Eva Strøm/Inst. EST og dosent Helge Høivik/Achronprosjektet: "HISTORISKE FRAGMENTER - FYSISK OG VIRTUELT " Læringssenteret P48: "Julens bøker", Bildene i årsberetninga er tatt av Aslak Ormestad fra Pilestredet og av John Hughes fra Kjeller. 16