Læringssenteret ved HiO Årsmelding 2010

Transkript

1 Læringssenteret ved HiO Årsmelding 2010 KORT OPPSUMMERING AV Økning på 34 % i bruk av Læringssenterets digitale kilder. Særlig nedlasting av fulltekstdokumenter øker. Gjennomsnittet er 11,79 nedlastede artikler pr bruker, dvs ansatte og studenter ved HiO, mens gjennomsnittet for høgskolene var 5,47 i Papir-mediesamlingen blir fortsatt redusert gjennom systematisk kassering, likevel er utlånet svært høyt og øker med 4 %. Gjennomsnittlig nittlig utlån er 21,6 mens gjennomsnittet for høgskolene var 13,8 i Utlånet er på 180 % av samlingen, det vil si at hver bok lånes ut 1,8 ganger i et år, mens gjennomsnittet for høgskolene var 55 % i 2008 dvs at hver bok lånes ut ca hvert annet år. - Egendekning av samlingen øker jevnt. Innlån fra andre bibliotek øker, men økningen i totalt utlån er større. Utlånet til andre bibliotek øker mer enn vårt innlån. - Lån og bruk av AV-utstyret øker også. - Besøket til Læringssenteret synker litt, men er fortsatt svært høyt med 71,5 besøk pr år pr bruker. - ODA som er HiOs digitale vitenarkiv, er etablert med tilgang til 275 dokumenter. Fra oppstarten i juni har ODA hatt besøk av 3084 unike brukere fra 93 forskjellige land og ca sidevisninger. - Bedre tilbud av digitale tjenester samt mange faglige utviklingsprosjekter er i Læringssenteret. Dette dokumentet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Unported Lisens

2 Innhold: Kort oppsummering av Organisasjon... 3 Samarbeid med HiAk om fusjon... 3 Bruk av Læringssenterets ressurser... 3 Besøk... 3 Mediesamling... 4 Bruk av elektroniske ressurser... 5 Tjenester fra Læringssenteret... 5 Undervisning/ veiledning... 5 Filmproduksjon... 7 Prosjekter, nye tilbud og tjenester i 2010:... 8 Nye databaser... 8 ODA, HiOs digitale vitenarkiv... 8 Publiseringsverktøy for digitale tidsskrift... 9 Læringssenteret på mobiltelefon... 9 Enklere tilgang hjemmefra... 9 Hyllekart Veiledning i blogg og wiki Bibsyskurs i Fronter Drop-in på enkeltkurs Drop-in veiledningspunkt i LS PP Studieverkstedet i P Les og lån e-bøker Lesebrett i Læringssenteret Samarbeid med NIFU Læringslab en Latina Utstillinger Regnskap

3 ORGANISASJON Læringssenterdirektør hadde permisjon fra november til juni I hans fravær delte enhetslederne i PP/P35 og P48 på oppgavene. Etter sommeren 2010 overtok LS ansvaret for førstebibliotekarmodulen. Dosent Helge Høivik ble overført fra Pedagogisk Utviklingssenter til Læringssenteret. Det betyr også at læringslab en LATINA nå er et prosjekt bare under Læringssenteret. I forbindelse med budsjett 2010 og høgskolens universitetsambisjoner opprettet vi en ny stilling som universitetsbibliotekar. Stillingen er plassert i LS P35 og skal arbeide særlig mot avdeling Samfunnsfag som fikk NOKUT-godkjenning for sin PhD-utdanning i Det er også opprettet en ny spesialbibliotekarstilling i P48. Stillingen er blant annet tillagt ansvaret for å være kontaktbibliotekar mot Lærerutdanningen, som var den siste avdelingen som får på plass en slik bibliotekar. SAMARBEID MED HIAK OM FUSJON HiO har vedtatt at man skulle arbeide for en fusjon med Høgskolen i Akershus. Det endelige fusjonsvedtaket ble fattet av høgskolens styre i desember Før det hadde det blitt gjennomført utredninger om en rekke forhold, blant annet en utredning om den administrative organiseringen. I den anledning ble det satt ned en egen undergruppe for Bibliotek og Læringssenter. Gruppa besto av ledelsen ved LS Oslo og biblioteket ved Akershus, samt tillitsvalgte og en studentrepresentant. Under denne gruppa har det arbeidet to andre grupper med ansvar for digitale tjenester og en gruppe med ansvar for øvrige brukertjenester. Det har vært levert en rekke innspill til UADM-gruppa. I tillegg har de to lederne ved LS og Biblioteket i Akershus laget et forslag til intern organisering. Dette ble presentert og drøftet på en felles personaltur til Sunne i Sverige i november. Fra og med januar 2011 har vi besluttet å ha felles ledermøter for virksomheten som vi kaller Læringssenter og bibliotek forkortet LSB. Endelig vedtak om administrativ organisering vil først bli fattet av høgskolenes styrer i mars BRUK AV LÆRINGSSENTERETS RESSURSER BESØK LS P * LS P LS PP Sum

4 NB: Besøkstelleren ved hovedinngangen i P48 var ute av drift i deler av august, hele september og deler av oktober. Tallene er basert på besøkstall i 2009, nedjustert tilsvarende nedgangen ved de øvrige besøkstellerne i P48. MEDIESAMLING Tilvekst i 2010 Kassering i 2010 Mediesamling pr AV dette AV-dokumenter Musikk CDer E-bøker UTLÅN BØKER Utlånet av bøker har økt 4% fra 2009 til INNLÅN FRA ANDRE BIBLIOTEK Antall dokumenter (Bøker og kopier) Herav fra utlandet UTLÅN TIL ANDRE BIBLIOTEK (FJERNLÅN) Antall dokumenter (bøker og kopier) Herav til utlandet DEKNING FRA EGNE SAMLINGER VS. INNLÅN Utlån fra egne samlinger Innlån Sum lån, egne lånere Dekning fra egne samlinger 94,3% 94,8% 95,4% 95,57% 96,01% 96,17% UTLÅN E-BØKER Vi har hatt 3940 utlån av ebøker fra Ebrary, samt 148 utlån fra Dawsonera som ble introdusert høsten UTLÅN AV-UTSTYR Utlån av AV-utstyr

5 BRUK AV ELEKTRONISKE RESSURSER Nedlasting fra internasjonale databaser øking på 34 % Resultatmål 2010 Oppslag og nedlastinger fra internasjonale databaser Søk i databaser Referansedatabaser Fulltekstdatabaser Andre databaser* Totalt antall søk *Under andre databaser finnes: Ordnett, Journal Citation Report og Anatomy-TV, altså også norske databaser. Nedlastede artikler Antall nedlastede artikler Antall pr. bruker ,8 2,7 5,36 6,17 7,05 11,79 Statistikk for Læringssenterets nettsider: Totalt antall sidevisninger norske sider Totalt antall sidevisninger engelske sider Samlet antall sidevisninger TJENESTER FRA LÆRINGSSENTERET UNDERVISNING/ VEILEDNING AV-UNDERVISNING/KURS: AV-tjenesten har hatt 1193 timer undervisning for Avdeling JBI i Undervisningen dekker den praktiske siden av Medier og Kommunikasjonsutdanningen. Det har blitt holdt en rekke felleskurs, og en rekke personlige en-til-en-kurs i bruk av auditorier og u.rom, og diverse kurs i fototeknikk, videoteknikk og redigering. 5

6 UNDERVISNING I DATABASE-SØK OG ENDNOTE Statistikken nedenfor viser antall timer undervisning for studenter ved enhetene P48, PP og P35. Oversikt: Antall timer undervisning for studenter Antall studenter som har deltatt på undervisning Antall ansatte som har deltatt på undervisning (EndNote) 40 (AFI) Antall timer med studentundervisning fordelt på utdanning: SU HF SAM LUI EST JBI IU Antall deltatte studenter fordelt på utdanning: SU HF SAM LUI EST JBI IU INDIVIDUELL / TILPASSET VEILEDNING Dette er bestillinger av 1-1 veiledning via tjenesten Bestill en bibliotekar. Tjenesten viser en ganske stabil bruk, men ingen oppgang. Nedgangen kan delvis skyldes at Læringssenteret PP erstattet 1-1 veiledning av bachelorstudenter med drop-in i eget veiledningspunkt, jfr. beskrivelse i kapitlet Prosjekter, nye tilbud og tjenester 2010 nedenfor Antall bestillinger totalt Total veiledningstid 204,5 148 Antall bestillinger fra studenter Total veiledningstid studenter 89 timer 88 timer 124 timer 82 timer Antall bestillinger fra tilsatte Total veiledningstid tilsatte 80,5 timer 65 timer 6

7 FILMPRODUKSJON AV-enheten i Læringssenteret har i 2010 produsert følgende filmer: Studieveiledning: Reklamefilm for Pedagogisk Utviklingssenter Skriveuka/Skriveverkstedet: Reklamefilm i to versjoner for Pedagogisk Utviklingssenter. Reseptarutdanningen: Jubileumsfilm i forbindelse med Reseptarutdanningens 50 års jubileum. Oppdragsgiver: Avdeling Helsefag. Førskolelærerutdanningen 75 år: Dokumentarfilm. Oppdragsgiver: Bruna Bruce, LUI/FLU og Kunnskapsdepartementet. Alle har gått i barnehage: Rekrutteringsfilm. Oppdragsgiver: Bruna Bruce, LUI/FLU. Sykegrep: læremiddelproduksjon for Mensendieckutdanningen, seniorprosjekt ved Kristina Lingsten og Greta Halvorsen. Høsten 2010 har AV-tjenesten i samarbeid med IT-tjenesten gjort opptak av og/eller streamet sju allmøter og ett styremøte i høstsemesteret. LYDPRODUKSJONER: - Språkprosjekt for Liv Bøyesen, LUI: Leseprøver for barn med minoritetsbakgrunn: 40 timer, 8 språk. - Eventyresken: Lesetrening for barn med språklig minoritetsbakgrunn. Oppdragsgiver: Margareth Sandvik, LUI. 30 timer. BILDEPRODUKSJON: Flere fotooppdrag, bl.a. for Læringssenteret, Interkult og PLUSS-prosjektet 7

8 PROSJEKTER, NYE TILBUD OG TJENESTER I 2010: NYE DATABASER Læringssenteret utvidet i 2010 sitt tilbud av elektroniske kilder med fem nye databaser/tidsskriftpakker innen ulike fagområder: TAYLOR & FRANCIS TIDSSKRIFTPAKKE Tidsskriftpakken fra forlaget Taylor & Francis omfatter 430 titler innen området Naturvitenskap, teknikk og medisin og 820 titler innen Humaniora og samfunnsfag. RETTSKILDER Gyldendals rettsdata leverer et brukervennlig verktøy for løsning av juridiske problemstillinger. Samlingen inneholder Norsk lovkommentar og en rekke spesialfag baser. Rettsdata gir også tilgang til andre rettskilder, som bl.a. forskrifter og forarbeid til lovene. INFORMATIKK, IT OG TELEKOMMUNIKASJON ACM digital library fra Association of Computing Machinery er en fulltekstdatabase rettet spesielt mot ingeniørutdanningen. Basen omfatter artikler og konferansepublikasjoner og inneholder verdens største samling informasjon innenfor informatikk, IT og telekommunikasjon. MATEMATIKK, STATISTIKK OG TEORETISK INFORMATIKK MathSciNet er en referansedatabase fra American Mathematical Society som dekker fagområdene matematikk, statistikk og teoretisk informatikk. Basen gir tilgang til anmeldelser, artikkelsammendrag og bibliografisk informasjon som dekker store deler av det som utgis på fagområdet. EMNER I SKJØNNLITTERATUREN Emner i skjønnlitteraturen for grunnskolen gjør det enkelt å finne ny skjønnlitteratur for barn og unge i grunnskolen. Man kan søke i om lag 100 emner innenfor barne- og ungdomslitteraturen (tegneserier og bildebøker inkludert). Basen retter seg spesielt mot bibliotek- og lærerutdanningene. ODA, HIOS DIGITALE VITENARKIV ODA som er HiOs digitale vitenarkiv, åpnet medio juni Gjennom arbeidet med det digitale vitenarkivet ODA gir HiO omverdenen tilgang til 275 dokumenter, deriblant 93 artikler, 26 bokkapitler og én bok skapt som et ledd i utdanning og forskning ved HiO. ODA har siden oppstarten hatt besøk av 3084 unike brukere fra 93 forskjellige land og ca sidevisninger. Over 50% av trafikken har kommet via søkemotorer som Google/Google Scholar, Kvasir og Bing. Det mest leste dokumentet i ODA er lastet ned over 200 ganger. Publiserte tidsskriftsartikler som lastes inn i ODA, gis full uttelling av publiseringspoeng i høgskolens interne modell for fordeling av forskningsinsentiver, mens publikasjoner som ikke lastes inn i ODA bare gis halv uttelling. (S-sak 3/2010). Høgskolen i Oslo er den første i Norge til å innføre denne type insentivordning knyttet til vitenarkiv. Prosentandelen av innleverte tidsskriftsartikler er svært høy, beregnet til minst 80%, sannsynligvis høyere. 8

9 155 masteroppgaver er hittil publisert i ODA. Noe av innleveringen skjer via et forsøksprosjekt i Fronter, mens resten kommer inn fra studentene selv. En egen innleveringsportal i FS/Studentweb er under utvikling og vil forhåpentligvis være på plass i Adressen til ODA er: ODA har som formål å: Gi en sikker, digital langtidslagring for Høgskolen i Oslos produksjon av kvalitetsvurderte forskningsarbeider. Gjøre forskningsarbeider gratis tilgjengelig for alle via internett. Arkivet er søkbart i NORA, og innen kort tid vil det også være mulig å søke opp dokumentene fra store søkemotorer som Google/Google Scholar. PUBLISERINGSVERKTØY FOR DIGITALE TIDSSKRIFT På tampen av 2010 tilbød Læringssenteret å bygge opp kompetanse på programvaren Open Journal System (OJS) og tilby en støttetjeneste som kan bidra med ferdig teknisk løsning for utgivelse av digitale, vitenskapelige tidsskrifter. Det er stor interesse for denne tjenesten i de ulike fagmiljøene ved høgskolen. 6 tidsskrifter er under planlegging. LÆRINGSSENTERET PÅ MOBILTELEFON Prosjektet med å lage egne mobilvennlige sider for LS ble startet i Sidene er laget i XHTML og CSS, og ligger foreløpig på URL: Serveren driftes av IT, mens LS legger inn alt av innhold. Mobilsidene inneholder enkel informasjon som brukerne har behov for å finne raskt; åpningstider, kontaktinformasjon, kurs-informasjon, kart over campus og lignende. En betaversjon av mobilsiden lanseres primo februar ENKLERE TILGANG HJEMMEFRA Læringssenteret har lansert nye databaselister som gjør det enklere å finne aktuelle databaser. De nye listene inneholder mer informasjon om hver database. I tillegg lanserte Læringssenteret en ny og enklere løsning for ekstern tilgang til mange av våre elektroniske ressurser. Brukernavn og passord til hver enkelt base er der erstattet med en innlogging hvor studenter og ansatte bruker samme innlogging som på HiOs maskiner. 9

10 HYLLEKART I august lanserte LS et elektronisk hyllekart. Det betyr at når man søker i Læringsseneterts base og finner en bok, får man også opp et kart som viser hvor i Læringssenteret boka befinner seg. Hvis du for eksempel søker på Knausgård på Læringssenterets hjemmeside, finner du ut at Læringssenteret har Knausgårds Min kamp som papirbok, lydbok på cd og MP3-bok. Kartet vil vise deg hvor den enkelte boka står. VEILEDNING I BLOGG OG WIKI Læringssenteret PP har prøvd ut veiledning i blogg og wiki i samarbeid med faglærere på Avdeling for sykepleierutdanning og praksisveiledere på Langerud sykehjem. Det er studenter i 1. år på bachelorutdanningen som har vært i praksis på dette sykehjemmet som har fått denne typen veiledning i Det har vært en del av utprøvingen i utviklings- og forskningsprosjektet Langerudmodellen: en læringsmodell i verdi- og kunnskapsbasert sykepleie. Denne typen veiledning har vært til nytte for studentenes arbeid. Det har vært positivt med tverrfaglig veiledning for bedre studentoppgaver og bedre tilgjengelig veiledning for studentene. Alle parter hadde til enhver god oversikt over studentenes arbeid og kunne gi veiledningen bedre kvalitet. Tjenesten skal videreutvikles. BIBSYSKURS I FRONTER Læringssenteret ønsket å utvikle en selvlæringsressurs for BIBSYS i Fronter, da vi observerte at mange studenter bruker Fronter som et naturlig verktøy i studiehverdagen. Slik kunne vi utforske nye digitale undervisningstjenester, og samtidig avlaste den ordinære undervisningen. Siden presset på undervisning er størst ved Avdeling for sykepleierutdanning (SU), ble det bestemt at en gruppe ved Læringssenteret PP skulle utarbeide et BIBSYS-kurs i Fronter i samarbeid med SU. Kurset er i form av en Læringssti, dvs informasjonssider med instruktive bilder hvor det er lagt inn prøver studentene må besvare mellom sidene. Hver prøve må besvares for å gå videre i kurset, men etter endt kurs kan studentene når som helst gå tilbake til enkeltsider hvis de ønsker det. I første omgang ble kurset lagt inn i Fronterrommene til 1. klasse heltid, men flere lærere ved SU ønsket det i sine rom, så nå ligger det i 11 klasserom. Ved årsskiftet hadde 307 studenter vært innom, og 117 studenter gjennomført hele kurset. 10

11 DROP-IN PÅ ENKELTKURS Læringssenteret startet med drop-in kurs med 1 times varighet. Kurstilbudet ble fordelt på de tre enhetene P48, P35 og PP. Det var totalt 259 deltakere på kursene. De mest populære kursene var kursene i de medisinske databasene Cinahl, Medline og Cochrane. I tillegg var EndNotekursene meget godt besøkt. Avholdt antall ganger Besøk Academic Search Premier 8 11 Atekst 4 1 Bibsys Cinahl 4 33 Cochrane 6 54 EndNote Helsebiblioteket 4 17 Medline 9 64 Norart 14 6 Norart / Idunn 10 4 Finne fulltekstartikler 4 0 Lage søkelogg 3 2 DROP-IN VEILEDNINGSPUNKT I LS PP Læringssenteret PP startet opp med nytt veiledningstilbud for studenter og ansatte på Avdeling for estetiske fag og Avdeling for sykepleierutdanning tirsdag 2. september Det er et veiledningspunkt som befinner seg bakerst i læringssenteret og består av et langbord, stoler til åtte personer, fire bærbare PC-er og en skjerm på veggen. Veiledningspunktet har vært åpent tirsdager og torsdager kl Det er ikke tilbud om timebestilling, men drop-in. Vi veiledet 86 studenter og en ansatt i perioden 2. september til 21. desember. Over halvparten var bachelorstudenter på sykepleierutdanningen, mens over 20 % var studenter på videreutdannings- eller masternivå på samme utdanning. To av studentene var studenter på estetiske fag. Noen studenter kommer enkeltvis, mens andre kommer i grupper. Det kan variere fra én til ni studenter per gang. Vi har kun opplevd at ingen møtte til veiledning én av gangene. De fleste studentene har hatt formulerte problemstillinger som de ønsker søkeveiledning i forhold til. Andre har ønsket mer generell veiledning om Læringssenterets tilbud, eller konkret veiledning i forhold til å søke i bestemte databaser, bruke ordbøker eller skrive litteraturlister. Veiledningstiden per person har variert, men over halvparten av studentene har blitt veiledet i over en time. Bibliotekarene har bedre tid til veiledning når tiden(vakten) er avsatt kun til det. Dermed kan bibliotekaren sette seg bedre inn i studentenes ståsted og følge studentene med veiledning over tid (1-2 timer). Bibliotekarene synes de får en nærere kommunikasjon med studentene ved å veilede dem rundt et bord. Tilbakemeldingen fra bibliotekarene er at veiledningen blir bedre. Det er tilfredsstillende å kunne se at studentene har forstått det som har blitt forklart på en helt annen måte enn når en underviser i klasserommet. 11

12 STUDIEVERKSTEDET I P48 I to år har Læringssenteret drevet et studieverksted som et prosjekt sammen med pedagogisk Utviklingssenter og Studieseksjonen. Fra årsskriftet 2010/2011 overføres dette ansvaret til Læringssenteret for varig drift. Studieverkstedet var først etablert i 1. etasje i P48 og i Læringssenteret P35. Fra høsten 2010 fikk det tilholdssted i 3. etasje i P48. Det har vært engasjert en prosjektkoordinator, en fast veileder samt studenter som har fått opplæring til å være skrivementorer. Alle studenter kan få veiledning på arbeid med tekst og oppgaveskriving av en skrivementor, uansett hvor i skriveprosessen en er. I tillegg arrangeres det kurs som for eksempel skrivekurs, kurs i studieteknikk og stressmestring. LES OG LÅN E-BØKER Læringssenteret har lansert en tjeneste der lånerne kan laste ned digitale utgaver av bøker til egen PC. Når lånetida er ute, forsvinner boka. Det kjekke med e-bøker er at det alltid er eksemplarer nok så kan du låne boka igjen når du vil. Bøkene kommer fra Dawson som er vår leverandør av engelskspråklig litteratur. Det brukes Feideinnlogging for å laste ned bøkene. I tillegg abonnerer LS på Ebrary, som består av engelskspråklige e-bøker som bare kan leses på nettet. LESEBRETT I LÆRINGSSENTERET Lesebrett var et tema på Læringssenterets personalseminar i I 2010 har vi gått til innkjøp av 15 IPAD er. De har vært utlånt til personalet i LS samtidig som det har vært kjørt innføringskurs i og om IPAD. Lesebrettene skal brukes i to prosjekter der masterstudenter på henholdsvis sykepleie- og bibliotekstudiene får låne brettene for å bruke dem til å lese pensumlitteratur og annen bruk av dem i studiene. SAMARBEID MED NIFU I desember 2010 undertegnet Læringssenteret en samarbeidsavtale med stiftelsen NIFU (Nordisk Institutt for forskning om utdanning). Det er opprettet en prosjektstilling for en bibliotekar som skal drifte NIFUs bibliotek og utvikle nærmere samarbeid om bibliotekstjenesten. LÆRINGSLAB EN LATINA Med digitaliseringen endres fagbibliotekenes funksjon og selvforståelse. De går fra en mer underordnet støttefunksjon til det å være en likeverdig partner for å skape læring og innovasjon. LATINA/lab er et læringsog FoU-laboratorium i Læringssenteret med dette som utgangspunkt. LATINA står for Learning and Teaching in a Digital World. Laboratoriet har nettopp avsluttet prosjektet Daily Planet, der Læringssenteret har fått et nytt fellesareal - et digitalt vindu mot verden med tre samtidige nyhetsstrømmer fra CNN i USA, CCTV i Kina og det arabiske Al Jazeera. 12

13 I prosjektet NettBrett utvikles forståelsen og den praktiske håndtering av virtuelt papir som en digital arbeidsflate der en kan lese, skrive og vise fram innhold på tvers av PC, mobiltelefon, nettbrett og fjernsynsskjermen i stua. LATINA/lab har bidratt til å utvikle HiOs sommerskole med et kurs i I 2011 holdes kurset ved Makerere University Library i Kampala, Uganda. Flere av ressurspersonene derfra har fått digital opplæring de to foregående somrene i Oslo. Laboratoriet har en permanent knoppskyting ved Hainan Normal University i Sør-Kina. Laboratoriet har også vært praksisarena for førstebibliotekarprogrammet med de to utviklingsprosjektene ACHRON (Art and Cultural Heritage ON-line) og Lære.Verk. Det første dreier seg om å styrke bibliotekarenes ferdigheter i kursutvikling, konkret ved å utvikle et nytt mastergradskurs. Det andre sikter mot en bedre og mer praksisbasert forståelse av nye former for lærebøker og undervisningsmateriell. Lære.Verk forener undervisning med FoU og arbeid i auditorium med selvstudier og praksisutplassering. 13

14 UTSTILLINGER JANUAR 2010: UTDANNING I UTVIKLINGSLAND Fotoutstilling i samarbeid med SAIH. FRAGMENTER GJENSTANDER FRA DEN KVINNELIGE INDUSTRISKOLEN I mars 2010 viste Læringssenteret P48 utstillingen Fragmenter - gjenstander fra Den Kvinnelige Industriskolen i Kristiania. Industriskolen var forløperen for det som i dag er Avdeling for estetiske fag ved HiO. Skolen ble startet for 135 år siden. Den var en pionerinstitusjon når det gjaldt å gi kvinner utdanning slik at det var mulig å få et yrke som en kunne leve av. VEV OG BRODERI En gjenfortelling av tidligere historier eller et nyskapende selvstendig uttrykk. Utstilling i Læringssenteret P48 12 oktober november. En utstilling av vev- og broderiarbeider i forbindelse med jubileum ved Avdeling for estetiske fag. Utstillere er høgskolelektor Ingri Juul, førstelektor Eva Strøm og førsteamanuensis Edith Skjeggestad. JULAS NYE BØKER I LÆRINGSSENTERET P48 Tradisjonell utstilling av julas nye bøker. 14

15 REGNSKAP Læringssenteret hadde inntekter på ca 33 millioner i Lønnsutgiftene tene utgjorde 22 millioner mens driftskostnader inkludert mediebudsjett utgjorde 10,9 millioner. Andre kostnader som omfatter tjenestereiser, kurs og seminaravgifter utgjorde Dette dokumentet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Unported Lisens 15