Årsmelding for Læringssenteret ved Høgskolen i Oslo 2008

Transkript

1 Årsmelding for Læringssenteret ved Høgskolen i Oslo 2008 Overordnet mål:... 2 Innledning... 2 En attraktiv arena for læring : Undervisning, læringsressurser, besøk... 3 Undervisning... 3 Fysiske læringsressurser... 5 Besøk... 6 Utstillinger og arrangementer... 7 Relevante og oppdaterte samlinger: Mediesamling og utlån... 8 Utlån av bøker og media... 8 Utlån til andre bibliotek... 9 Tabell over utlån av AV-utstyr... 9 Elektroniske samlinger Høy kvalitet på AV-bruk i auditorier og klasserom Relevante tjenester til forskerne Gjøre HiOs forskning fritt tilgjengelig: Etablering av elektronisk arkiv Utvikling av Læringssenterets nett-tjenester Bedre tilrettelegging for flerkultur og internasjonalisering Kompetanseheving av ansatte Tall om Læringssenteret Regnskap tall i hele Representasjon

2 OVERORDNET MÅL: Å utvikle Læringssenteret til et universitetsbibliotek med fokus på studentenes læring. Å følge opp høgskolens strategiske mål om satsing på flerkultur og forskning. INNLEDNING Læringssenteret ved Høgskolen i Oslo består av tre fysiske læringssentra: Pilestredet Park (PP), Pilestredet 48 og Pilestredet 35. Læringssenteret omorganiserte virksomheten sin noe i 2008 og består nå av følgende enheter med hver sin enhetsleder: PP og P35 P48 AV-tjenesten Enhet for digitale tjenester (ny). Læringsdirektør med stab Læringssenteret har som ansvar å tilby bibliotektjenester og ressurser for studentenes læring samt IKTveiledning til studenter. I tillegg har AV-tjenesten ansvaret for AV-service og utstyr i auditorier og undervisningsrom. AV-tjenesten driver også undervisning og filmproduksjon i tillegg til at Læringssenteret låner ut AV-utstyr. I tillegg til de fysiske enhetene er mye av den faglige virksomheten organisert i tre faggrupper med hver sin tilsatte leder: Faggruppe for undervisning og brukertjenester Faggruppe for samlingsutvikling Faggruppe for digitale tjenester I løpet av høsten har Læringssenterets ansatte jobbet med et forslag til en ny strategiplan for LS. Den vil gjelde fra Inndelingen i denne årsmeldinga tar likevel utgangspunkt i målene i forslaget til Strategiplan. I årsmeldingen kan vi melde om sterk økning i antallet besøk, samt økning både i utlån og bruk av Læringssenterets digitale ressurser. 2

3 EN ATTRAKTIV ARENA FOR LÆRING: UNDERVISNING, LÆRINGSRESSURSER, BESØK Mål: Rett undervisning til rett tid: Utprøving av differensierte metoder og undervisning i informasjonskompetanse integrert i fag. Høy kvalitet på veiledning og brukertjenester i Læringssenteret styrke ressursene og gi differensiert tilbud. Tilby læringsressurser som støtter alle læringsformer. UNDERVISNING BIBLIOTEKUNDERVISNING Antall timer med bibliotekundervisning har ikke endret seg nevneverdig. Nedenfor finnes en nærmere beskrivelse av undervisningens omfang og arbeid som er blitt gjort, spesielt med tanke på videreutvikling av undervisningstilbudet til studentene Antall timer undervisning for studenter 463 Antall studenter som har deltatt på undervisning 3477 Antall ansatte som har deltatt på undervisning 99 ANTALL TIMER MED STUDENTUNDERVISNING 2008 SU 238 HF 86 SAM 44 LU 40 JBI 13 EST 36 IU 6 AV-UNDERVISNING (TIMER) Undervisning for JBI (kurs for Medier og kommunikasjon og Journalistutdanninga) Brukerkurs Kurs for LUI 6 6 UNDERVISNING FOR STUDENTER I INFORMASJONSFERDIGHETER Undervisningen i informasjonskompetanse er integrert i hele studieløpet (inkludert videreutdanninger og master) ved Avdeling for sykepleierutdanning. Undervisningen er også godt integrert på Avdeling for helsefag, men i varierende grad i de andre utdanningene. En viktig sak som har blitt diskutert i Læringssenteret i 2008 har vært integrering av undervisning fra læringssenteret i alle studieløp. Dette er én av hovedsatsingene i den nye strategiplanen. Fokus har i hovedsak vært på undervisning i informasjonskompetanse. Målet er at undervisningstilbudet skal bli mer enhetlig og slik 3

4 at de fleste studentene har opparbeidet informasjonskompetanse innen eget fag ved avslutning av studiet. Det er viktig at undervisningen holder kvalitet både når det gjelder innhold og undervisningsmetoder. Kvalitet og læringsutbytte hos studentene henger også sammen med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, og stiller krav til dette. Læringssenteret har hatt møter med dekaner, rektorat og studieledere, samt høgskolens direktørgruppe der tema var integrering av undervisningen i informasjonskompetanse i studieløpene. Arbeidet går videre på den enkelte avdeling i kontakt med studieledere. Læringssenterets mål er å få dette gjennomført innen studieåret 2009/2010. UNDERVISNING FOR ANSATTE Undervisning i referansehåndteringsverktøyet EndNote har vært et tilbud til de tilsatte ved Høgskolen i Oslo. Det ble gjennomført 21 timer med undervisning for 72 tilsatte i referansehåndteringsverktøyet EndNote i De ansatte har også fått tilbud om undervisning i Helsebiblioteket, noe som utgjorde 3 timer for 15 ansatte ved Læringssenteret. Høsten 2008 fikk ansatte innen helsefagene og sykepleierfaget tilbud om orientering om programmet Anatomy.tv som finnes tilgjengelig fra Anatomirommet på Læringssenterets sider. Det kom 15 ansatte på orienteringen. BESTILL EN BIBLIOTEKAR Gjennom tjenesten Bestill en bibliotekar kan tilsatte og studenter få hjelp på egen arbeidsplass med å søke og finne bøker, artikler og annen relevant informasjon, eller de kan få veiledning i spørsmål om lån og artikkelkopier. Tjenesten Bestill en bibliotekar har i perioder ikke vært tilgjengelig, fordi den tekniske løsningen ikke har fungert tilfredsstillende. Det kan være grunnen til at antall henvendelser er lavere enn i Samtidig kan en se at antall timer brukt på veiledning har gått opp i forhold til antall henvendelser. Det kan bety at Læringssenteret bruker mer tid på veiledning per student eller ansatt enn tidligere Antall bestillinger totalt Antall bestillinger fra studenter Total veiledningstid 89 timer 88 timer IT-VEILEDNING Læringssenteret har ansvar for IT-veiledning for studenter. Det er ansatt studentassistenter med ansvar for dette. I P48 er veiledningsskranken betjent hverdager fra 8-21, 8-17 på fredager. I P og i PP mandag og onsdag, tirsdag og torsdag, fredag I alt har det vært engasjert 27 ulike studentassistenter i totalt 6823 timer. ÅPNINGSTIDER Ukentlig åpningstid for publikum (utenom ferier): Sted Timer/uke Lørdagsåpent Læringssenteret P48 50, 5 t. Ja Læringssenteret P35 47 t. Nei Læringssenteret PP 47 t. Nei AV-tjenesten 30 t. Nei I Læringssenteret P48 finnes i tillegg et døgnåpent datarom for studenter. AV/IT-support i 1. Etasje i P48 er betjent til kl. 21 på hverdager. 4

5 FYSISKE LÆRINGSRESSURSER GRUPPEROM Læringssenteret P48 2. etg. 16 grupperom Læringssenteret P35 17 grupperom Læringssenteret PP 10 grupperom Sum 43 grupperom PC-ARBEIDSPLASSER Det finnes totalt 195 PC-er til bruk for studenter i Læringssenteret. 95 PC-er i Læringssenteret-P48 34 PC-er i Læringssenteret P35 66 PC-er i Læringssenteret PP I tillegg administrerer Læringssenteret 3 PC-rom i P52 med til sammen 58 PC-arbeidsplasser. LESEPLASSER Læringssenteret disponerer 261 leseplasser (utenom sitteplasser i læringssenteret): P48: 24 leseplasser i tilknytning til PC-arbeidsplassene og 24 plasser i stille lesesal. 20 arbeidsplasser ved gruppebord i 3. Etasje. P35: 30 plasser i stille lesesal PP: 23 lese/arbeidsplasser i biblioteket I P52 : 140 leseplasser. ØVINGSROM TIL PRESENTASJONER I LS P48 og i P35 er det et grupperom som har samme utstyr som de store auditoriene, som kan brukes for å øve på presentasjoner/foredrag. REDIGERINGSROM AV-tjenesten tilbyr 2 redigeringsrom i P48 for bruk til produksjon av film. ANATOMIROM I P48 er det et Anatomirom, dvs. et arbeidsrom der ressurser knytta til læring om anatomi er samlet, dvs. modeller, dataprogram etc. Anatomirommet er et resultat av samarbeid med SU, LU og Læringssenteret. UNDERVISNINGSROM Ved alle tre læringssentrene er det rom med PC-er og projektor til bruk til Læringssenterets undervisning. Undervisningsrommet i Læringssenteret PP ble oppgradert med nye PC-er i 2008, mens undervisningsrommet i Læringssenteret P48 ble utstyrt med 25 bærbare PC-er og et Smart-board i LYDSTUDIO I løpet av høsten 2008 har AV-tjenesten fått bygd nytt TV- og lydstudio som tas i bruk januar AV-tjenesten har i samarbeid med HiOs kulturutvalg anskaffet en mobil PA-rigg til bruk ved kulturarrangementer, konserter med mer. VIDEOKONFERANSEROM I Læringssenteret P48 er det et eget videokonferanserom. Bruken av dette rommet har tatt seg mye opp i Blant annet er det avholdt eksamen via telekonferanse. Det brukes også av avdelinger ved HiO i kontakten med utenlandske samarbeidspartnere. 5

6 BESØK LS P LS P LS PP LS PP/ØKS/IU LS P52/JBI Totalt Besøket i Læringssenteret økte med 54 % fra 2007 til 2008 og er til nå det høyeste vi har hatt. Besøket i 2007 gikk noe ned pga. flytting. Deler av Læringssenteret vær stengt i til sammen3,5 måneder (LS P35: 1 måned, LS P48: 2,5 måneder) Totalt Besøk LS P48 Besøk LS P35 Besøk LS PP Besøk LS PP/ØKS/IU Besøk LS P52/JBI Oversikt over besøket fordelt på måneder Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Besøk i Læringssenteret året

7 UTSTILLINGER OG ARRANGEMENTER februar: " where the Baltic Sea and Baltic people meet Vist i forbindelse med seminaret "..where the Baltic Sea and Baltic people meet what are the options?" Det latviske utenriksdepartement i samarb med, Internasjonalt kontor, HiO v/anne Beate Aubert mars: "Cyberstorken". Nasjonalt medisinsk museum/norsk teknisk museum 1.april-13. mai: "Fra krenkelse til håp". Krisesenteret for kvinner i Vestfold. 15. september-31. oktober: NASJONENES BARN - barna Norge tok for å rense landet for tatere. Bernt Eide november. VIGELAND SCULPTURE PARK: SCULPTURE, NATURE, PEOPLE. Bilder og digitale fortellinger. Joanna Wróblewska's prosjekt fra HiO's sommerskole Latina Rektor Sissel Østberg og Joanna Wroblewska ved åpningen av utstillingen med bilder fra Vigelandsparken desember: Læringssenterets julebokutstilling FORSKERLUNSJ I LÆRINGSSENTERET MED INGE EIDSVÅG I forbindelse med Forskerdagene arrangerte Læringssenteret en av forskerlunsjene der Inge Eidsvåg 1. Oktober med stor entusiasme fortalte om egne og andres leseropplevelse under tittelen: "Gleden ved å lese om lesningens velsignelser, farer og fryd". De tre øvrige forskerlunsjene ble også arrangert i Læringssenteret. LÆRINGSSENTERKAMPANJE Den siste uka i oktober gjennomførte Læringssenteret en kampanje hvorde ansatte delte ut pastillesker såkalte Læringspiller og postkort med spørsmål om læringssenterets tjenester hver morgen foran de tre læringssentrene. Det var stor respons på spørrekonkurransen, som ikke var alt for krevende fordi fasiten sto på kortet. Men vi trakk en vinner som fikk et digitalt kamera. PRAKTIKANTER Læringssenteret er praksisbibliotek for bibliotekutdanninga ved HiO. Alle tre læringssentrene mottok 1. årspraktikanter i januar 2008, 4 2-års-praktikanter april-mai samt at mange studenter har vært innom til såkalt minipraksis høsten I tillegg mottok LS to praktikanter fra det internasjonale masterstudiet ved JBI (Master in Digital Library Learning). 7

8 RELEVANTE OG OPPDATERTE SAMLINGER: MEDIESAMLING OG UTLÅN Mål: Oppdatert samling av trykte kilder. Øke tilbudet av digitale kunnskapskilder Tilby samlinger av ulike mediebærere slik som dvd-er, digibøker, lydbøker Styrke og oppdatere samlingen av digitalt AV-utstyr TRYKTE OG ELEKTRONISKE SAMLINGER Samlingens størrelse er bind, brutto tilvekst er 6867, kassering er Det betyr at samlingen er redusert med Den har foregått et omfattende kasseringsarbeid særlig i P Bøker og trykte tidsskriftårganger Annet materiale Digitale dokumenter (bl.a. e-bøker) Enheter totalt UTLÅN AV BØKER OG MEDIA Utlån Utlånet av bøker har steget med 10,8 % fra 2007 til 2008 og er nå tilbake på samme høye nivå som i Bøker og media Bøker og media Utlån INNLÅN FRA ANDRE BIBLIOTEK Bøker og kopier Herav fra utlandet

9 Innlånet øker noe, men forholdsvis mindre enn utlånet av egne samlinger. Gjennom utbygging av våre digitale samlinger er det et mål å redusere innlånet fra andre bibliotek. Innlån er både personalkrevende og kostnadskrevende fordi vi betaler for kopier og for frakt tilbake av dokumenter. UTLÅN TIL ANDRE BIBLIOTEK Bøker og kopier Herav til utlandet DEKNING FRA EGNE SAMLINGER VS. INNLÅN Utlån fra egne samlinger Innlån Sum lån, egne lånere Dekning fra egne samlinger 94,5% 94,3% 94,8% 95,4% 95,57% TABELL OVER UTLÅN AV AV-UTSTYR 2008 Bærbar PC 13 Bærbar PC-dagslån 122 Bærbar høytaler 25 Bærbar CD/Kassettspiller 65 DVD-spiller 21 Headset 166 Kamera 35 mm. 3 Kamera-digitalt 124 Kamerastativ 229 Lerret 34 Lydopptaker 382 Lysbildefremviser 11 Mikrofon 142 Mikrofon m/høytaler 9 Mikrofonkabel 116 Mini-DVDspiller 15 Overhead-bærbar 12 Prosjektor 97 VHS-videospiller 15 Videokamera 367 Totalt 2024 Vi har ikke sammenlignbare tall for AV-utlån fra tidligere år. Et nytt tilbud i 2008 var utlån av bærbare Pcer som startet på høsten. 9

10 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Utlån AV-utstyr pr. måned Utlån AV-utstyr fordelt på avdeling: Utlån AV-utstyr ELEKTRONISKE SAMLINGER Oppslag i digitale media Søk i egen katalog har gått opp i forhold til tidligere år, det samme har søk i databaser Egen bibliotekkatalog Søk i databaser Referansedatabaser Fulltekstdatabaser Andre databaser* Totalt antall søk *Under andre databaser finnes: Ordnett, Store norske leksikon, Journal Citation Report og Anatomy-TV. 10

11 Søk i databaser Referansedatabaser Fulltekstdatabaser Andre databaser Totalt antall søk Antall nedlastede artikler Antall nedlastede artikler har økt med 19,4 % det siste året Antall nedlastede artikler Antall pr. bruker 3,8 2,7 5,36 6,17 Antall nedlastede artikler

12 HØY KVALITET PÅ AV-BRUK I AUDITORIER OG KLASSEROM Undervisning i bruk av AV-utstyr gjennomføres i nært samarbeid med avdelinger og brukere. Brukerstyrte AV-kurs for ansatte når det passer dem og pedagogisk veiledning på nett. Lik utforming av AV-utstyr i undervisningsrom med styringspanel. AV-tjenesten har i samarbeid med IT-tjenesten, begynt arbeidet med å koble styringspanelene i undervisningsrommene i nettverk. Først ute er P35. Ved å ha panelene på nett vil vi kunne overvåke når lamper i projektorer må skiftes, filtre renses og lignende. Det blir også mulig å drive fjernhjelp via pc og telefon med foreleser i undervisningsrom. RELEVANTE TJENESTER TIL FORSKERNE Differensiere tjenester til forskerne. Kontaktbibliotekarer til hver avdeling og enhet. Det er etablert kontaktbibliotekarer for 5 av høgskolens avdelinger. Høgskolen bruker Frida for rapportering av forsknings- og utviklingsaktiviteter. Hovedbibliotekar Tanja Strøm fikk høsten 2007 rollen som institusjonskontakt for HiO og sitter i den nasjonale Frida-arbeidsgruppen. HiO-forskerne registrerer selv sin forskningsaktivitet. FoU-koordinatorene er superbrukere på avdelingene og er behjelpelige med alle typer spørsmål forskerne har. FoU-koordinatorene følger opp at medarbeiderne på avdelingene husker å registrere og de går gjennom dataene på egen avdeling. Dekanene har ansvar for rapporteringen/kvaliteten på rapporteringen fra sine avdelinger. Kvalitetssikring av data i forbindelse med DBH-rapporteringen ligger hos avdelingene. Erfaringen er at det kreves en nøye gjennomgang av dataene før de rapporteres. Institusjonskontakten har opplæringsansvar for superbrukerne og er støttefunksjon for superbrukerne. Institusjonskontakten oversender dataene til DBH sammen med forskningsdirektøren. Læringssenteret har laget et nettsted for Frida-arbeidet ved høgskolen: KATEGORIFORDELING FOR HØGSKOLEN I OSLO Kategori ** Tidsskriftpublikasjon Konferansebidrag og faglig presentasjon Bok Rapport/avhandling Del av bok/rapport Oversettelsesarbeide Mediebidrag Kommersialisering Kunstnerisk og museal presentasjon Kunstnerisk produksjon Produkt SUM **Tallene for 2008 er fra 20.januar (korrigerte data kommer 1.mars) 12

13 GJØRE HIOS FORSKNING FRITT TILGJENGELIG: ETABLERING AV ELEKTRONISK ARKIV I 2007 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede etablering av et elektronisk arkiv. Arbeidsgruppa laget en utredning i 2008 som endte med styrevedtak i desember om tilslutning til etablering av et elektronisk arkiv bygd på programvaren Dspace. Arbeidet blir igangsatt i UTVIKLING AV LÆRINGSSENTERETS NETT-TJENESTER Nettstedet skal være en brukervennlig inngang til Læringssenterets tjenester. Økt multimediaproduksjon av læremidler fra AV-tjenesten Økt produksjon av veiledninger og faglig innhold til nettet. Valg av åpen kildekode og bruk av Creative Commmons-lisens BESØK PÅ NETTSIDENE Treff Besøk Besøkende Besøk pr. dag i gj.snitt Besøket på nettsidene har gått noe ned i forhold til Det kan skyldes at mange brukte nettsidene for å komme i kontakt med Læringssenteret mens LS var stengt. Sommeren 2008 ble det tilsatt en bibliotekar med spesielt ansvar for utviklingen av Læringssenterets vev-sider. Det er senere nedsatt en egen arbeidsgruppe som har startet en grunnleggende gjennomgang av vevsidene med tanke på nystrukturereing og fornying i Ved siden av fortløpende vedlikehold av dagens vevsider, har arbeidsgruppa startet fornyingsarbeidet med konkrete tiltak for å kartlegge brukernes ønsker og behov; heldags workshop med ansatte og studenter, og tilbakemeldingsfunksjon på veven. Videre er nye foto/illustrasjoner anskaffet og arbeidet med å dokumentere rammer for Læringssenterets vev er startet; mål, målgrupper, omfang, ambisjonsnivå, universell utforming osv. De engelskspråklige sidene på dagens vev er oppjustert med flere nye sider, som også brukes videre på fornyet vev. AV-tjenesten har produsert to undervisningsfilmserier i 2008: En for Ergoterapiutdanningen i samarbeid med Ullevål Universitetssykehus og en for Mensendieck-utdanningen. BEDRE TILRETTELEGGING FOR FLERKULTUR OG INTERNASJONALISERING Legge til rette for studenter med særskilte behov i samarbeid med andre aktører i høgskolen. Delta i utvikling og gjennomføring av kurs for internasjonale studenter. Økt deltakelse i internasjonalt samarbeid. Bruke både engelsk og norsk muntlig og i publikasjoner, skilting, veiledninger og på nettet. Læringssenteret, Studieseksjonen (Studentservice ved konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter) og PUS mottok midler i regi av Interkult og startet PLUSS-prosjektet. Prosjektets mål er bidra til et inkluderende 13

14 og flerkulturelt læringsmiljø ved HiO, i første omgang ved å kartlegge ulike studentstøttende tiltak, og utvikle et helhetlig system for studentstøtte ved HiO. Læringssenteret mottok internasjonale praksisstudenter fra Laos og India i 2008 (DILL-studenter). For første gang arrangerte HiO sommerskole i Det ble arrangert to kurs som begge hadde fysisk tilhold i Læringssenteret P48: Et filosofi-kurs og kurset LATINA Learning and teaching in a digital world. Læringssenteret var arrangør av LATINA i samarbeid med Pedagogisk Utviklingssenter og Avdeling for Journalistikk, informasjon og bibliotek (JBI). Kurset hadde 13 studenter fra KINA, Sudan og ulike land i Europa. Studenter og lærere ved LATINA 2008 LATINA vil bli arrangert også i 2009 i tillegg til at det blir et LATINA-vår-kurs. I oktober var Læringssenteret vertskap for 14 universitets- og høgskolebibliotekarer fra Ungarn som var her en uke. Formålet med besøket var å lære mer om norsk bibliotekvesen med særlig vekt på brukeropplæring. Læringssenteret har vedtatt at vi skal bruke både norsk og engelsk i vårt skriftlige materiale. Brosjyrer blir utarbeidet også med engelske sammendrag. Det er blitt jobbet med skilting på begge språk. Faggruppen for samlingsutvikling har utarbeidet maler for merking av hyller på både norsk og engelsk. Dette arbeidet er nå i full gang. Vevsidene er blitt styrket med flere sider med engelsk tekst. KOMPETANSEHEVING AV ANSATTE Målrettet kompetanseutvikling, særlig innen IKT, pedagogikk, språk og kulturforståelse. Øke andelen av tilsatte med kompetanse på master- og førstenivå. Samarbeide med PUS om utvikling av førstebibliotekarprogram med deltakelse fra LS. Læringssenteret har arrangert kurs i engelsk for hele personalet: Et dagskurs i engelsk for skranke- og veiledningspersonale og et to-dagers kurs for de som driver undervisning. 14

15 Læringssenteret har samarbeidet med Pedagogisk Utviklingssenter om etablering av en førstebibliotekarutdanning som en modul av førstelektorprogrammet. Modulen vil starte i Det er inngått en samarbeidsavtale med Pedagogisk Utviklingssenter om etablering av den såkalte LATINA-lab som skal jobbe med utviklingsprosjekter, sommerskole og førstebibliotekarprogrammet. Til dette arbeidet stiller PU med halv stilling for en dosent. Læringssenteret hadde en deltaker på Norinfolits sommerskole i Ulvik i Hardanger hvor temaet var kunnskapsbasert praksis. En AV-ansatt har gjennomført et kurs i redigering. 9. april dro hele personalet på studietur til Berlin. Der gjennomførte vi internt seminar og studiebesøk til Bundestagsbibliothek og Filmpark Babelsberg. Utover dette har mange av de ansatte deltatt på mindre kurs og seminarer. TALL OM LÆRINGSSENTERET REGNSKAP TALL I HELE 1000 Læringssenteret har både en biblioteksvirksomhet og en AV-tjeneste. Vi leverer statistikk til ABM-utvikling om biblioteksvirksomheten, slik at den er sammenlignbar med andre biblioteker. AV-tjenesten Lønn Utstyr Biblioteket Lønn Medieregnskap Herav elektronisk materiale BIBSYS biblioteksystem Lønnsutgiftene har økt med over 2 millioner, noe som skyldes et spesielt godt lønnsoppgjør særlig for bibliotekarene, samt lønnsglidning i form av forhandlinger og nyansettelser. Økningen i medieutgifter gjelder særlig elektronisk materiale hvor det har vært en sterk prisstigning (nesten 1,2 millioner) som følge av en svak kronekurs mot dollar og euro. Tilbudet av elektroniske kilder har ikke økt i

16 Bibsys Medieregnskap Lønn og sosiale kostnader Regnskapet viser en økning i medieutgifter. Det skyldes først og fremst en meget sterk økning i utgiftene til tidsskrifter og elektroniske medier pga en svak kronekurs. Prisøkningen ligger på opp mot 25 %. REPRESENTASJON Lars Egeland sitter i styringsgruppa for Interkult, har deltatt i arbeidsgruppa for Bibsys behovsanalyse i 2008, arbeidsgruppa for høgskolebibliotekledere, referansegruppa for førstebibliotekarstudiet, og styringsgruppa for Norinfolit. Solveig Hjelde deltar i Pluss-prosjektet. Tove Jacobsen ledet arbeidet med å utrede evt. scanningsfabrikk. Turid Midtbø deltar i Pluss-prosjektet, Flerkulturelt nettverk og læringsmiljøutvalget. Gry Moxnes deltar i Ressursgruppa for kunnskapsbasert praksis i Norge. Morten Reksten sitter i høgskolens kulturutvalg. Bente Schjødt-Osmo sitter i høgskolens vevråd, og i referansegruppa for enhetlig informasjon til studentene. Tanja Strøm sitter i den nasjonale arbeidsgruppa for Frida og forum for administrative mellomledere. Hun deltok i arbeidsgruppa for elektronisk publisering ved HiO. 16