Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune

Transkript

1 Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune Arkivsak: 12/2 Møtedato/tid: , kl. 14:00 Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Deltagere: Ola Huke, leder Magne A. Thomassen, nestleder Oddvar Horg Sidsel Bodsberg Ingrid Gangås Opedal Forfall: Kopi: Varamedlemmer til orientering Ordfører Rådmann Revisjon Midt-Norge IKS Sakliste 001/12 002/12 003/12 004/12 005/12 006/12 007/12 008/12 009/12 Godkjenning av protokoll fra møte den Orientering fra rådmannen vedr. budsjettprosessen i Melhus kommune Forvaltningsrevisjonsrapport - Forebyggende arbeid for barn og unge Kultur og fritid Bestilling av forvaltningsrevisjon Referatsaker Kontrollutvalget - åpne eller lukkede møter? Retningslinjer for kontrollutvalget i Melhus kommune Kontrollutvalgets årsmelding 2011 Eventuelt Eventuelle forfall meldes til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS v/ Eva J. Bekkavik på telefon , eller e-post: eva.bekkavik@konsek.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trondheim, Ola Huke (sign.) Leder av kontrollutvalget Eva J. Bekkavik konsulent, KonSek Side 1 av1 1

2 Godkjenning av protokoll fra møte den Saken behandles i Kontrollutvalget i Melhus kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 001/12 Eva J. Bekkavik 033, &17 12/2-1 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte godkjennes. Utrykt vedlegg: Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte (utsendt tidligere) Saksutredning Godkjenning av møteprotokoll. 2

3 Orientering fra rådmannen vedr. budsjettprosessen i Melhus kommune Saken behandles i Kontrollutvalget i Melhus kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 002/12 Eva J. Bekkavik /16-1 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar rådmannens redegjørelse til orientering. Vedlegg Orientering til kontrollutvalget Saksutredning Som det fremgår av Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner skal kontrollutvalget føre et løpende tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltningen. Kontrollutvalget kan kreve enhver opplysning, redegjørelse eller ethvert dokument og foreta de undersøkelser som det finner nødvendig for å gjennomføre oppgavene. På kontrollutvalget møte 12. desember 2011 i sak 42/2011 Eventuelt, gjorde kontrollutvalget følgende vedtak: Kontrollutvalget ønsker en orientering fra rådmannen vedr. budsjettprosessen i Melhus kommune på sitt første møte i Kontrollutvalgets sekretariat har sendt brev til rådmannen, datert (vedlagt), og bedt om en orientering på kontrollutvalgets møte 20. februar. Kontrollutvalgets sekretariat viser for øvrig til rådmannens orientering i møtet. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat viser til rådmannens orientering i møtet og anbefaler kontrollutvalget å ta redegjørelsen til orientering. 3

4 Vår saksbehandler: Eva J. Bekkavik, tlf E-post: Deres ref.: Vår ref.: 11/ Oppgis ved alle henvendelser Vår dato: Melhus kommune Rådhuset 7224 MELHUS Orientering til kontrollutvalget På kontrollutvalgets møte ble det under sak 42/2011 Eventuelt, vedtatt å be rådmannen om en orientering vedr. budsjettprosessen i Melhus kommune. Kontrollutvalget fattet enstemmig følgende vedtak: Kontrollutvalget ønsker en orientering fra rådmannen vedr. budsjettprosessen i Melhus kommune på sitt første møte i Kontrollutvalget har berammet sitt møte til mandag 20. februar 2012 kl på rådhuset. Orienteringen fra rådmannen vil bli lagt til starten av møtet. Under henvisning til kontrollutvalgets vedtak i sak 42/2011, ber vi herved om at rådmannen i Melhus kommune orienterer på kontrollutvalgets møte Med hilsen Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Eva J. Bekkavik konsulent Besøksadresse: Kongensgt. 9, 4.etg Trondheim Postadresse: Kongensgt. 9, 4. etg. Postuttak 7004 Trondheim Telefon: Telefaks: Bank: Org.nr:

5 Forvaltningsrevisjonsrapport - Forebyggende arbeid for barn og unge - Kultur og fritid Saken behandles i Kontrollutvalget i Melhus kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 003/12 Eva J. Bekkavik 11/166-9 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar rapporten til etterretning og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Forebyggende arbeid for barn og unge kultur og fritid til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen utgangen av oktober Vedlegg Forebyggende arbeid for barn og unge - kultur og fritid Saksutredning Departementets definisjon av forebyggende arbeid, som kommer fram i Rundskriv Q16/20072, er at forebygging innbefatter alt fra det som gjøres for å skape gode og trygge lokalsamfunn, til innsats som spesielt retter seg mot å begrense, stanse eller snu en negativ utvikling. Melhus kommune har i sine styringsdokumenter pekt på en del sentrale utfordringer som angår forebyggende virksomhet, og da i særdeleshet barn og unge. - flere barn med behov for hjelp - vanskeligere oppvekstvilkår og økende omsorgssvikt stadig flere unge med komplekse behov for hjelp med sin psyke flere unge som faller utenom ordinært opplæringstilbud og arbeidsliv økt behov for individuelle planer for barn NAV-reformen Psykiatri flere ressurskrevnde brukere Integrering av flyktninger Økt etterspørsel etter ergo-og fysioterapi (kan gå på bekostning av kvalitet på tjenestene) Økt innbyggertall økt press på kulturtilbud Økende press på idretts- og nærmiljøanlegg Ved utarbeidelse av plan for forvaltningsrevisjon var dette forhold som lå til grunn for at barn og unge ble pekt på som en spesielt sårbar og risikoutsatt gruppe, som det var ønskelig å ha fokus på i arbeidet med forvaltningsrevisjon. 5

6 Plan for forvaltningsrevisjon for ble vedtatt av kommunestyret i sak 2/10. Revisjon Midt-Norge har avgitt sin forvaltningsrevisjonsrapport den Kontrollutvalgets bestilling Kontrollutvalget har i sin vurdering av risiko og vesentlighet i Melhus kommune vurdert forebyggende arbeid for barn og unge kultur og fritid i Melhus kommune som et viktig område å se nærmere på i Med bakgrunn i plan for forvaltningsrevisjon for foretok kontrollutvalget en bestilling av prosjektet hos Revisjon Midt-Norge IKS på møte den 4. mai Med bakgrunn i kontrollutvalgets bestilling har Revisjon Midt-Norge IKS formulert følgende problemstillinger for prosjektet: 1. Er kommunens målsettinger for det forebyggende arbeidet innen kultur og fritid for barn og unge fulgt opp på en tilfredsstillende måte innad i kommunen? 2. Er kommunens målsettinger for det forebyggende arbeidet innen kultur og fritid for barn og unge fulgt opp på en tilfredsstillende måte utad, i samarbeid med frivillige organisasjoner? Problemstillingene peker både på den oppfølgingen som har skjedd internt i de kommunale tjenestene, og det som har skjedd i samarbeid med eksterne aktører, og spesielt frivillige organisasjoner. Revisjonens konklusjon Er kommunens målsettinger om det forebyggende arbeidet innen kultur og fritid for barn og unge fulgt opp på en tilfredsstillende måte innad i kommunen? Melhus kommune har høye målsettinger når det gjelder forebyggende arbeid for barn og unge innen kultur og fritid. Målsettingene er forankret sentralt i kommunens styrende dokument og i politisk og administrativ ledelse. Barne- og ungdomsplanen er ikke politisk revidert siden 2009, i påvente av rullering av kommuneplanens areal- og samfunnsdel. Det er virksomhetene for Kultur og fritid (KF) og Familie og forebygging (FF) som vi har rettet undersøkelsen inn mot. Ledelse og ansatte ved disse enhetene ser ut til å ha høy bevissthet rundt forebyggende arbeid. Vi vil spesielt trekke fram virksomheten ved KF, som vi mener har mye oppmerksomhet på forebyggende arbeid i sine tjenester og arbeidsprosesser. Vi vil dessuten trekke fram samarbeidet mellom de to virksomhetene (KF og FF), og vår informasjon tyder på at det i hovedsak er et tett og godt samarbeid mellom de to virksomhetene. Eksempler på tjenester og tiltak som fungerer som gode eksempler på forebyggende arbeid er kulturskolen mangfoldige tilbud. Det gjelder mangfold av aktiviteter (musikk, dans, teater sirkus o.s.v.), og mangfold innen den enkelte aktivitet (mange ulike instrument, vokal o.s.v.). Virksomheten ved kulturskolen er målrettet med tanke på å inkludere mange. Kommunen har fem fritidsklubber, og vi har besøkt to av dem. Virksomheten ved disse to er på hver sin måte gode eksempler på målrettet forebyggende arbeid ut mot alle ungdommer. Tilbudet er etterspurt, og besøkstallene har vært økende. Til slutt vil vi trekke fram SLT-samarbeidet og Restorative Justice, som KF har ansvar for, i samarbeid med FF og flere andre tjenester innenfor og utenfor kommunen. 6

7 Vi har likevel funnet noen eksempler på utfordringer kommunen har i sine tjenester for barn og unge, og som gjør at kommunen ikke oppfyller sine målsettinger. Det er forholdsvis lange ventelister i kulturskolen, og kommunen har ikke oppfylt målsettingen om åpent opptak og tilgjengelighet for alle. Åpningstidene ved fritidsklubbene er ikke tilfredsstillende i forhold mål og behov, og det gjelder særlig Ungdomstorget. Barnevernet har utfordringer når det gjelder kapasitet til å drive forebyggende arbeid på primær og sekundærnivå, og har begrensa mulighet til å delta i samarbeidende tiltak innad og utenfor kommunen. Rapporteringene av de ulike tjenestene og tiltakene skjer gjennom nasjonale registre og interne rapporteringssystem. Ulike samarbeidsorgan og møtepunkt internt i organisasjonen og utad mot eksterne aktører er viktige arenaer for å framskaffe kunnskap om behov og tiltak, herunder om tiltakene fungerer etter hensikten. Er kommunens målsettinger om det forebyggende arbeidet innen kultur og fritid for barn og unge fulgt opp på en tilfredsstillende måte utad, i samarbeid med frivillige organisasjoner? I Melhus kommunes overordna målsettinger framgår det også at samarbeidet med de frivillige organisasjonene skal styrkes, for å legge til rette for barn og unge som ikke driver med organiserte aktiviteter. Kommunen har om lag 50 frivillige organisasjoner som retter sin aktivitet mot barn og unge. Dette er i hovedsak tradisjonelle organisasjonsaktiviteter. Kommunen yter økonomisk tilskudd til de frivillige organisasjonene. Det er ikke knyttet spesielle betingelser til disse tilskuddene når det gjelder tilrettelegging for flere, eller forebyggende arbeid. Kommunen ser ikke ut å ha lykkes med å få de frivillige organisasjonene, særlig innen idretten, til å utvikle tilbud som gjør at færre slutter, eller at flere blir inkludert. Det har skjedd en omfattende utbygging av idrettsanlegg i kommunen de siste årene. Til tross for det, er det fortsatt en utfordring å få kapasitet til flere aktiviteter enn den ordinære organiserte idrettsaktiviteten. Kommunens målsettinger når det gjelder åpen gymsal og andre idrettsanlegg er derfor ikke fulgt opp tilfredsstillende. Vi vil likevel trekke fram at idrettsrådet og ungdomsrådet har jobbet aktivt, og fått gjennomslag for at det blir lagt til rette, arealmessig, for alternative ungdomsaktiviteter. Videre vil vi nevne forumet for folkehelse, som har som mål å forebygge overvekt, og få flere i aktivitet og bevegelse. Innen musikk, sang, og teater er det noen arrangement i kommunen, der det jobbes med å inkludere et bredt spekter av ungdommer. Vi nevner som eksempel UKM og Vampyrfestivalen. De frivillige organisasjonene rapporterer økonomi- og aktivitetsinformasjon i forbindelse med tilskudd. Vår informasjon tyder ikke på at det bes om spesiell rapportering på tiltak som oppfyller kommunens målsettinger om forebyggende arbeid for barn og unge. Revisors anbefalinger: For at kommunen skal være en kulturkommune for barn og unge, med tjenester og aktiviteter for alle brukergrupper anbefales rådmannen å: - rullere og oppdatere sentrale planer, som Barne- og ungdomsplanen finne virkemidler for betydelig reduksjon av ventelistene ved kulturskolen sørge for at fritidsklubbene har gode rammebetingelser og hensiktsmessige åpningstider finne virkemidler for å styrke samarbeidet med, og oppmuntre de frivillige organisasjonene til å beholde og inkludere barn og ungdommer som ikke finner seg til rette i de organiserte aktivitetene 7

8 - styrke samarbeidet med de ulike rådene, og gi de like rammebetingelser for arbeidet sitt sikre at det blir innhentet systematisk informasjon om tiltakene som settes i gang gir ønsket virkning Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat anser forvaltningsrevisjonsrapporten Forebyggende arbeid for barn og unge kultur og fritid" for å gi nyttig informasjon og den signaliserer punkter kommunen må ha fokus på i det videre arbeidet. Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å ta rapporten til etterretning og legge den frem for kommunestyret med forslag om at revisjonens anbefalinger følges opp av rådmannen. 8

9 Bestilling av forvaltningsrevisjon Saken behandles i Kontrollutvalget i Melhus kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 004/12 Eva J. Bekkavik 12/34-1 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling 1. Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for og bestiller et forvaltningsrevisjonsprosjekt med fokus på... Prosjektet gjennomføres innenfor en ressursramme på inntil.. timer. Kontrollutvalget ber om at endelig prosjektrapport ferdigstilles med oversendelse til kontrollutvalgets sekretariat innen Kontrollutvalget gir sekretariatet fullmakt til å følge opp prosjektet på vegne av utvalget. Vedlegg Plan for forvaltningsrevisjon Saksutredning Generelt Viser til Kontrollutvalgsbokens kapittel 7 om forvaltningsrevisjon, som gir en god oversikt over prosessen knyttet til forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at kommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon. I dette ligger det at kontrollutvalget har ansvar for at det blir gjennomført forvaltningsrevisjon. Selv om det er revisor som gjennomfører forvaltningsrevisjonene, har kontrollutvalget en sentral rolle gjennom hele forvaltningsrevisjonsprosessen. Fasene i et forvaltningsrevisjonsprosjekt, sett fra kontrollutvalgets ståsted, vil være: bestilling og valg av tema, formål og problemstillinger holde seg orientert underveis behandling av forvaltningsrevisjonsrapport rapportering til kommunestyret oppfølging av vedtak Revisor utfører forvaltningsrevisjoner på vegne av kontrollutvalget, og er ansvarlig for at gjennomføringen er i samsvar med regelverk og standard for forvaltningsrevisjon. I revisjonsprosessen er det viktig med en god dialog mellom kontrollutvalget, sekretariatet og revisor. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget og kommunestyret har gjennom utarbeidelsen og vedtak av plan for forvaltningsrevisjon for Melhus kommune for lagt premissene for 9

10 forvaltningsrevisjonsarbeidet ut Da planen ble vedtatt gikk revisjonsåret 2011 ut april Gjeldende plan for forvaltningsrevisjon ble vedtatt av kommunestyret på møte den , sak 2/2010, etter forutgående innstilling fra kontrollutvalget. Følgende prosjekt gjenstår som prioritert i planen, når vi ser bort fra Forebyggende arbeid for barn og unge kultur og fritid, som vil bli behandlet på kontrollutvalgets møte 20. februar 2012: 1. Barnehagesektor pedagogisk innhold 2. Flyktningetjenesten bosetting, arbeidsliv, integrering 3. Psykiatri oppfølging av opptrappingsplan for psykisk helse Forvaltningsrevisjon 2012 Melhus kommune har 517 timer til rådighet til forvaltningsrevisjon i For å nyttiggjøre seg disse timene fullt ut er det viktig at det blir bestilt en forvaltningsrevisjon i dagens møte. Kontrollutvalget har i sin vurdering av risiko og vesentlighet i Melhus kommune vurdert blant annet barnehagesektoren, flyktningetjenesten og Psykiatri som viktige områder å se nærmere på i Vi gjengir omtalen av prosjektene: Barnehagesektor pedagogisk innhold Barnehagesektor tjenestekvalitet. Var også prioritert i forrige plan for forvaltningsrevisjon (2008), men ikke gjennomført. Flyktningetjenesten bosetting, arbeidsliv, integrering Flyktningetjenesten - drives tjenesten i tråd med forutsetninger og bestemmelser? Var også prioritert i forrige plan for forvaltningsrevisjon (2008), men ikke gjennomført. Psykiatri oppfølging av opptrappingsplan for psykisk helse Nytt fokusområde i plan for forvaltningsrevisjon Litt om fokusområdene Barnehagesektor pedagogisk innhold Barnehagen har en viktig rolle som oppvekst- og læringsarena for barn under opplæringspliktig alder. Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppen utfordringer. Den skal gi et individuelt tilpasset og likeverdig tilbud og bidra til en meningsfull oppvekst uansett funksjonsnivå, bosted, sosial, kulturell og etnisk bakgrunn. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Barnehagens innhold er delt inn i sju fagområder, fagområdene er i stor grad de samme som barn senere møter som fag i skolen. Gode opplevelser, erfaringer og læring innenfor disse områdene i barnehagen vil kunne gi barn et positivt forhold til fagene og motivasjon for å lære mer. 10

11 For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen Flyktningetjenesten bosetting, arbeidsliv, integrering Flyktningtjenesten er den enheten i Melhus som har ansvaret for å koordinere bosetting og integrering av flyktninger. Flyktningetjenesten legger til rette for bosetting slik at flyktningene skal få muligheter til å delta i samfunnsliv, arbeidsliv og utdanning på lik linje med andre innbyggere i Melhus. Introduksjonsprogrammet er et 2-årig kvalifiseringsprogram der deltakerne tilegner seg nødvendig kunnskap for å kunne få jobb eller ta videre utdanning. Aktuelle tiltak kan være norskopplæring, utdanning eller arbeidspraksis. Flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforente med disse som kan delta. Psykiatri oppfølging av opptrappingsplan for psykisk helse Psykisk helsevern har vært et satsingsområde på nasjonalt nivå med en storstilt opptrappingsplan over flere år. Etter hvert som opptrappingsplanen har virket kan det være aktuelt å kartlegge hva opptrappingsplanen har betydd i Melhus kommune og om brukerne får tilgang til den behandlingen man har rett på. I den sammenhengen kan det også være aktuelt å se nærmere på hvordan samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten og 2. linjehelsetjenesten fungerer. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Melhus kommune har 517 timer til rådighet til forvaltningsrevisjon i For å nyttiggjøre seg disse timene fullt ut må kontrollutvalget ta stilling til om fokusområdene fortsatt er relevant, og i så fall, bestille en forvaltningsrevisjon innen barnehagesektoren, flyktningetjenesten eller innen psykiatri. Melhus kommune sin kontaktperson på forvaltningsrevisjon i Revisjon Midt-Norge IKS, Anna Ølnes, vil være tilstede under kontrollutvalgets behandling av saken for å bistå utvalget med mulige innfallsvinkler og problemstillinger. Kontrollutvalget må i tillegg diskutere og avklare ressursramme og tidspunkt for ferdigstillelse av forvaltningsrevisjonen. 11

12 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Vedtatt i kommunestyret

13 BAKGRUNN I henhold til kommunelovens 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger. Dette innebærer et ansvar for at følgende oppgaver utføres: regnskapsrevisjon forvaltningsrevisjon selskapskontroll For å sikre at kontrollutvalget foretar de riktige bestillingene, skal kommunestyret vedta plan for forvaltningsrevisjon, hvor det angis prioriteringer for forvaltningsrevisjon i en gitt periode. Kontrollutvalgsforskriften 10 fastslår at overordnet analyse skal bygge på (...) risikoog vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter. Et naturlig utgangspunkt for vurderingene er kommunens egne målsettinger for sin virksomhet. Med henblikk på at forvaltningsrevisjonen skal bidra til økt måloppnåelse må de vedtatte målene være grunnlaget når det skal vurderes hvilke områder det er mest hensiktsmessig å gjennomføre prosjekter på. UTARBEIDELSE AV PLANEN Til grunn for prosjektområdene som er prioritert i denne planen ligger drøftinger i kontrollutvalget, og med politisk og administrativ ledelse. En overordnet analyse ble utarbeidet og forelagt kontrollutvalget som grunnlag for nærmere vurdering av utvalgte områder. I analysen ble det pekt på sentrale målsettinger og utfordringer i kommunens virksomhet, og innen hvilke områder det er risiko for å ikke nå vedtatte mål eller fare for at virksomheten ikke drives i tråd med lover og bestemmelser eller på en ressurseffektiv måte. Samtaler med politisk og administrativ ledelse har gitt nyttige innspill til hvilke områder som oppfattes som mest relevant å iverksette forvaltningsrevisjon på. Med tanke på at kontrollutvalget fører tilsyn på vegne av kommunestyret vurderer utvalget signaler fra politisk ledelse som vesentlige for at forvaltningsrevisjon skal fungere som kommunestyrets verktøy i tilsynsfunksjonen. PLANENS TIDSPERSPEKTIV Planen skal i henhold til forskriftene legges frem for kommunestyret minimum en gang i løpet av valgperioden, men med mulighet for det enkelte utvalg å gjøre dette hyppigere. Denne planen er utarbeidet for perioden Det legges opp til en rullering av planen midt i perioden. For å ivareta behov for fleksibilitet og mulighet til å foreta endringer gir kommunestyret kontrollutvalget anledning til å omprioritere på prosjektene i planperioden. 2 13

14 GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJON Kommunens valgte revisor er Revisjon Midt-Norge IKS. De vil stå for den praktiske utføringen av forvaltningsrevisjonsprosjektene, i tråd med kontrollutvalgets bestillinger. RAPPORTERING OM GJENNOMFØRT FORVALTNINGSREVISJON I tråd med tidligere praksis videreføres en fortløpende rapportering til kontrollutvalget og deretter kommunestyret, etter hvert gjennomført forvaltningsrevisjonsprosjekt. Kontrollutvalget skal videre etter gjennomført forvaltningsrevisjon påse at kommunestyrets vedtak i tilknytning til behandlingen av rapporter om forvaltningsrevisjon følges opp. Forskrift om kontrollutvalg 12. Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporter Kontrollutvalget skal gi rapport til kommunestyret eller fylkestinget om hvordan kommunestyrets eller fylkestingets merknader til rapport om forvaltningsrevisjon er blitt fulgt opp. Det skal også rapporteres om tidligere saker som etter utvalgets mening ikke er blitt fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Rapportering til kommunestyret om oppfølging av forvaltningsrevisjon vil skje gjennom en fremleggelse av status for hvordan kommunestyrets vedtak i de enkelte prosjekter er fulgt opp. OM GRUNNLAGET FOR PRIORITERING AV PROSJEKTER I PLANEN Et viktig utgangspunkt for valg av forvaltningsrevisjonsområder er kommunens målsettinger, både i form av sentralt gitte føringer for virksomheten og kommunestyrets vedtak. Gjennom lovbestemmelser og regelverk er kommunen gitt oppgaver og krav til hvordan disse skal utføres. Fra kommunelovens overordnede krav om funksjonsdyktig folkestyre, effektiv ressursforvaltning, bærekraft og etikk, til bestemmelser om oppgaveutførelse innen de ulike fagområdene gis det føringer for hvordan den kommunale virksomheten skal drives. Gjennom kommuneplan, økonomi- og handlingsplan, planer innen enkeltområder og andre vedtak gir kommunestyret rammer for arbeidet i kommunen, og hvilke mål det skal styres etter. Oppfølging av kommunestyrets vedtak og vurdering av eventuelle områder der det er fare for manglende måloppnåelse er således vesentlig i utvelgelsen av aktuelle prosjektområder. I prioritering av prosjektr tas det også hensyn til hvilke områder som har vært gjenstand for forvaltningsrevisjon i den senere tid, informasjon fra regnskapsrevisjonen og til fylkesmannens gjennomførte og planlagte tilsyn. 3 14

15 MELHUS KOMMUNES OVERORDNEDE MÅL JFR KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Melhus kommunes visjon: Melhus kommune er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig Samfunnsutvikling Melhus kommune skal ha et aktivt lokaldemokrati og lokalsamfunn der mange engasjerer seg. Kommunen skal ha en samfunnsutvikling som sikrer livsgrunnlag og trivsel og fremmer utvikling av gode og trygge lokalsamfunn både for dagens og kommende generasjoner. Langsiktige miljøvurderinger skal legges til grunn for beslutninger som tas. Det skal legges til rette for utvikling og vekst i hele kommunen og det skal satses på regional og interkommunalt samarbeid der det er hensiktsmessig og til beste for innbyggerne og samfunnet. Kommunen som organisasjon Melhus kommune skal være en åpen kommune som gir god service og godt tilbud til innbyggerne innenfor tilgjengelig teknologi og økonomiske rammer. Kommunen skal være en arbeidsplass med godt omdømme og med dyktige og myndiggjorte medarbeidere. Kommunens tjenestetilbud Melhus kommune skal ha et godt tjenestetilbud for alle brukergrupper. Det skal satses på forebyggende arbeid, og å ivareta vanskeligstilte grupper spesielt. Barn og unge Melhus kommune skal være en god kommune å vokse opp i. Kommunen skal ha et tjenestetilbud som har god kvalitet i forhold til barn og unges behov. Det skal legges vekt på forebyggende arbeid og å komme tidlig inn og gi et helhetlig tilbud til de som trenger spesiell hjelp. Eldre Melhus kommune skal være en god kommune å bli gammel i. Kommunen skal legge til rette for at innbyggerne har en aktiv, verdig og trygg alderdom. FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER BEHANDLET SISTE 2 ÅR Byggesaksbehandling Undersøkelse med fokus på hvorvidt det er lagt til rette for god byggesaksbehandling i kommunen, og om byggesaksbehandlingen skjer i tråd med god forvaltningsskikk. Behandles i kontrollutvalget og kommunestyret i desember

16 Barnevernsområdet - Undersøkelse rettet mot barnevernstjenestens ressurser, samarbeid med andre og mot overholdelse av tidsfrister. Behandlet i kontrollutvalget og kommunestyret i september Skolereformen Kunnskapsløftet Fokus på kommunens oppfølging av kompetansestrategien som del av skolereformen. Behandlet i kontrollutvalget i april og i kommunestyret i mai Melhus kommunes arbeid med etikk - Vurdering av hvordan kommunen behandler etikkspørsmål generelt, etterlevelse av etiske retningslinjer og hvordan kommunen ellers forebygger uønskede hendelser. Rapport behandlet i kontrollutvalget februar 2008 og kommunestyret mars PRIORITERTE PROSJEKTOMRÅDER I PLANPERIODEN Med bakgrunn i vurderinger som er gjort i arbeidet med ny plan for forvaltningsrevisjon pekes det på følgende områder der det skal prioriteres å gjennomføre forvaltningsrevisjonsprosjekter på i planperioden: VAR-området beregning av selvkost. Spesialundervisning Barn og unge forebygging. Barnehagesektor pedagogisk innhold Flyktningetjenesten bosetting, arbeidsliv, integrering Psykiatri oppfølging av opptrappingsplan for psykisk helse Innfallsvinkel til de ulike områdene vil bli spesifisert nærmere i forbindelse med kontrollutvalgets vedtak om oppstart av prosjektene. 5 16

17 Referatsaker Saken behandles i Kontrollutvalget i Melhus kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 005/12 Eva J. Bekkavik 033, &17 12/2-2 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar referatsakene til orientering. Vedlegg Årsrapport 2011 Kemnerkontoret Engasjementsbrev regnskapsåret 2011 Her kutter kommunene i 2012 Skal vurdere bostøtten til kommunale leietakere Dette krever kommunen av de fattigste Bommer helt på pensjon i regnskapet Premieavviket kan nå 50 milliarder Så mye mangler din kommune - Vedlegg til premieavviket Sliter med samarbeidet Saksutredning Kontrollutvalget har fått seg forelagt følgende dokumenter som referatsaker: 1. Kemneren i Melhus kommune, Årsrapport for Engasjementsbrev revisjon, brev fra Revisjon Midt-Norge til Melhus kommune. 3. De største sektorene skjermes i årets budsjetter, viser ny undersøkelse fra KS. Nesten halvparten budsjetterer med dårligere resultat. Kommunal Rapports nettavis Boutgiftene til leietakere som får statlig bostøtte og bor i kommunale boliger har økt med 8 prosent på to år. Kommunal Rapports nettavis Kommunene budsjetterer med altfor lave kostnader til pensjon i de neste årene, viser beregninger som AON Grieg har gjort (vedlegg 5, 6 og 7). Kommunal Rapports nettavis Kommunene blir presset til å bruke statlige institusjoner, ifølge ny rapport fra NIBR og Telemarksforskning. Kommunal Rapports nettavis Muntlig orientering i møtet fra oppdragsansvarlig sekretær, om forbruk av tid sekretariatstjenester

18 Kontrollutvalgets sekretariat viser til de vedlagte dokumentene som legges frem som referatsaker. 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 40

41 Kommunal Rapport - nettavis Her kutter kommunene i 2012 De største sektorene skjermes i årets budsjetter, viser ny undersøkelse fra KS. Nesten halvparten budsjetterer med dårligere resultat. 18. januar :44 (Oppdatert: 18. januar :42 ) Av Ole Petter Pedersen KS' nye budsjettundersøkelse, som kommunal.rapport.no har fått tilgang til, viser et klart skille mellom små og store. Mens de folkerike kommunene venter et uendret eller et bedre økonomisk resultat i år enn i fjor, forventer de små kommunene svakere utvikling. 45 prosent av de som har svart på undersøkelsen tror det går dårligere i år men de utgjør bare 23 prosent av folketallet. 36 prosent av kommunene, med 44 prosent av innbyggerne, tror på bedre økonomisk resultat. De fleste budsjetterer med et lite netto driftsoverskudd, mens 16 prosent har budsjettert med driftsunderskudd, som må dekkes av oppsparte midler. Bare 13 prosent av kommunene budsjetterer med minst 3 prosent i overskudd, nivået staten og KS er enige om representerer en sunn kommuneøkonomi. Disse kommunene har samtidig hele 31 prosent av landets innbyggere. Effektiviserer Direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide, mener undersøkelsen indikerer at kommunene effektiviserer uten at det går ut over kvaliteten på de sentrale tjenestene. Eide sier det er påtakelig at kommunene forventer større etterspørsel etter tjenester, utover det endring i befolkningen tilsier. Kommunene venter blant annet flere saker i barnevernet og flere ressurskrevende brukere både over og under 67 år, som er grensen for når staten slutter å bidra med tilskudd. Det viser et betydelig press på de kommunale velferdstjenestene. Når det ikke slår ut i dårligere netto driftsresultat, må det være mange kommuner som gjennomfører effektiviseringstiltak. En nærliggende tolkning er at man effektiviserer framfor å kutte i tjenestene. KS er bekymret for kommuneøkonomien, og Eide hadde forventet at undersøkelsen ville vise et dårligere budsjettert resultat. Vi pustet litt lettet ut da vi så at det ikke var noen svekkelse i netto driftsresultat. Det ville vi kanskje forventet i utgangspunktet. Isolert sett er det positivt. 41

42 Kutter i sosialtjenesten Det er særlig i sosialtjenesten at kommunene nå kutter. Om det innebærer kutt i velferdsordningene til innbyggerne, eller er forventninger om at færre oppsøker sosialkontoret fordi det kommer til å gå bedre for landet i 2012, gir ikke undersøkelsen svar på. 44 prosent av innbyggerne bor i en kommune som nå kutter i sosialbudsjettet, mens bare 13 prosent bor i et område der budsjettet øker. Omtrent samme profil er det på tildelingen av penger til kultur. 17 prosent av innbyggerne bor i en kommune som øker bevilgningene i år, mens 36 prosent bor i en kuttkommune. Innen vedlikehold på vei og bygg er det også flere innbyggere som bor i kommuner som kutter, enn som sier de skal øke disse postene i år. Vi ser nok en gang at det ikke er vedlikehold det satses på, selv om mange mener det burde vært prioritert høyere. Med det presset kommunene har på driftstjenestene, er det nærmest umulig å få til et slikt løft, erkjenner Eide. Barnehage blir vinneren? Ifølge undersøkelsen blir barnehagesektoren vinneren i år. Hele seks av ti innbyggere bor i en kommune der budsjettene øker. Tilskuddet til private barnehager øker også i de fleste kommunene. I 14 prosent av kommunene blir imidlertid tilskuddet redusert. Det har vært til dels hard strid mellom Private barnehagers landsforbund og kommunene gjennom hele fjoråret, om hvor store tilskudd de private har rett på. Om tallene som er rapportert til KS er gjeldende for hele landet, betyr det at nær 60 kommuner kutter i støtten i år. Omsorgsboliger framfor sykehjem Det blir ikke mange flere gamle over 80 år i år, og det merkes også på lysten til å bygge ut nye sykehjemsplasser. Bare om lag en av seks kommuner har planer om å ha flere sykehjemsplasser i år. Drøyt hver fjerde vil imidlertid utvide antall plasser med heldøgns omsorg. Noen småkommuner reduserer faktisk antallet plasser, men det går ikke fram av undersøkelsen om det skyldes færre gamle innbyggere enn før. Stor investeringslyst De siste månedene har den ekstreme veksten i kommunenes brutto gjeld begynt å avta, men budsjettundersøkelsen fra KS viser at det fortsatt er stor iver etter å investere. Andelen som øker og reduserer investeringene er omtrent like store. Det framgår ikke hvor store endringer kommunene akter å gjøre. Imidlertid kommer de fleste til å låne pengene over halvparten av kommunene vil finansiere minst tre firedeler av investeringene med låneopptak. 60 prosent av kommunene har deltatt i undersøkelsen. 42

43 Skal vurdere bostøtten til kommunale leietakere Tallene Kommunal Rapport presenterer tyder på at enkelte kommuner tar seg litt for godt betalt for sine utleieboliger, mener statssekretær Guri Størvold (Sp). 26. januar :24 (Oppdatert: 26. januar :36 ) Av Vegard Venli Boutgiftene til leietakere som får statlig bostøtte og bor i kommunale boliger har økt med 8 prosent på to år, skriver Kommunal Rapports papiravis i dag. Forskjellene fra kommune til kommune er imidlertid større. Den største økningen målt i kroner finnes i Hobøl kommune. 28 av kommunens leietakere mottok i snitt kroner statlig bostøtte i fjor. Med en gjennomsnittlig husleie på kroner hadde dermed hver enkelt kroner i gjennomsnittlig reell boutgift. Dette er en økning på hele kroner fra 2009, året da staten styrket bostøtteordningen. Vil legge fram ny melding Kommunal- og regionaldepartementet var forberedt på at enkelte kommuner til en viss grad ville bruke pengene til andre formål enn bare bolig. Dette var forventet, fordi en del av kostnadene ved at bostøtteordningen ble styrket, ble dekket inn ved trekk i kommunenes rammetilskudd. Men de tallene dere viser fram, kan tyde på at enkelte kommuner tar seg litt for godt betalt, sier statssekretær Guri Størvold (Sp) til kommunal-rapport.no. Hun forteller at Kommunal- og regionaldepartementet tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om det boligsosiale området mot slutten av året. Her vil vi blant annet bli nødt til å se på forholdet mellom bostøtte og kommunale boliger. Reagerer på utbytte Ifølge statssekretæren har departementet innhentet rapporter som viser at styrkingen av bostøtteordningen i 2009 var virkningsfull. Vi har dokumentert at omleggingen har bidratt til å redusere fattigdom. Det betyr ikke at ordningen ikke kan bli bedre. Reformen var ikke et punktum i arbeidet mot fattigdom, men et komma, sier Størvold. En annen problemstilling som departementet vil vurdere, er det forhold at enkelte kommuner henter ut store overskudd fra utleien av kommunale boliger. Klassekampen skrev rett etter 43

44 nyttår at Oslo og Bergen i år planlegger å ta ut henholdsvis 216 og 38 millioner kroner i utbytte fra boligene. Disse to kommunene har organisert utleien i egne utleiebedrifter, som kommunen henter overskudd fra. Det kan nok tenkes at dette overskuddet brukes på andre områder i kommunen. Dette er også et tema vi vil drøfte i stortingsmeldingen. Gir grunn til undring Statssekretæren vil være varsom med å kommentere enkeltkommuner. Det er mange forhold som spiller inn. Det er viktig at det er samsvar mellom pris og kvalitet. Og selv om en kommune øker leien, kan den samtidig også ha gitt økt sosialhjelp eller innført en kommunal bostøtteordning. På direkte spørsmål om tallene fra Hobøl kommune, svarer statssekretæren: Når veksten i en kommune blir så stor som dette, gir det jo grunn til undring omkring hvorvidt kommunen har hatt den enkelte familie eller husholdning i bakhodet da budsjettene ble fastsatt. Men igjen, det er vanskelig for oss å vite nøyaktig hva en slik økning skyldes. Statsekretæren mener bruken av kommunale utleieboliger vil være et viktig virkemiddel mot fattigdom i årene som kommer: - Vi har i dag personer som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Det vil kreves en større innsats fra kommunene på dette området i årene som kommer. 44

45 Dette krever kommunen av de fattigste leietakere i kommunale boliger mottar bostøtte fra staten. Sjekk hvor mange som bor i din kommune, hva kommunen krever i husleie, og hva staten gir i bostøtte. 26. januar :10 (Oppdatert: 26. januar :42 ) Av Vegard Venli Boutgiftene til leietakere som får statlig bostøtte og bor i kommunale boliger har økt med 8 prosent på to år, skriver Kommunal Rapports papirutgave i dag. Kommunal-rapport.no presenterer her en samlet oversikt på kommunenivå for årene 2009 og Det som vises er antallet leietakere i kommunale boliger som har mottatt bostøtte fra Husbanken. Når leietakerne søker bostøtte, oppgis husleie i henhold til leiekontrakt med kommunen. Ved å trekke gjennomsnittlig utbetalt bostøtte fra husleien slik vi har gjort i tabellen, kan man få et overordnet bilde på situasjonen i sin kommune. Før du sjekker din kommune, kan det være greit å vite at tallene også har begrensninger: Det er ikke nødvendigvis de samme som har fått bostøtte i 2011 som i 2009, og det kan også være endringer i den kommunale boligmassen, påpeker avdelingsdirektør Are Sauren i Husbanken. Han forteller at i mindre kommuner kan dermed små endringer gi uforholdsmessig store utslag i en sammenligning lik den som vises under. Tallene forteller heller ikke noe om hva som er normale leiepriser i kommunen for øvrig, om leietakernes betalingsevne, eller om kommunens boligmasse som sådan, understreker Sauren. 10 kommuner vises ikke i tabellen. Årsaken er at kommunen ikke har leietakere som mottok bostøtte de aktuelle årene. Kommuner som vises med tegnet ( - ) har 5 eller færre mottakere, og Husbanken ønsker ikke å gi ut så små tall av hensyn til personvernet. 45

46 Boutgifter, leietakere i kommunale boliger Sør-Trøndelag fylke Knr Kommune Antall med bostøtte Bostøtte Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Husleie 2009 Bostøtte 2011 Husleie 2011 Reell utgift 2009 * Reell utgift 2011 Økt boutgift fra 2009 Økning. % % -2 % -4 % 0% 1% 15 % 7% 5% 14 % 21 % 25 % 15 % 14 % 4% 10 % 1% 11 % % % 8% 8% 9% 11 % - Tabellen gir informasjon om totalt leitakere i kommunale boliger som i 2009 eller 2011 har mottatt bostøtte én eller flere ganger fra Husbanken, samt gjennomsnittet av husleie og utbetalt bostøtte i kommunen. * Korrigert for prisvekst , 3,7 prosent. 46

47 Kommunal rapport - nettavis Bommer helt på pensjon i regnskapet Kommunene budsjetterer med altfor lave kostnader til pensjon i de neste årene, viser beregninger vi har fått gjort. 20. januar :37 (Oppdatert: 20. januar :03 ) Av Ole Petter Pedersen Kommunal Rapports papirutgave har denne uka en større sak om de framtidige pensjonskostnadene. Ifølge beregninger AON Grieg har gjort på oppdrag fra Kommunal Rapport, vil disse kostnadene øke med nærmere 60 prosent de neste årene. Bare en liten del av dette blir fanget opp av lønns- og prisstigningen. Men de færreste kommunene har budsjettert med kraftige økninger i pensjonskostnadene, ifølge en rundspørring kommunal-rapport.no har gjort til økonomisjefene rundt om i landet. Bare 8 prosent av de som har svart, har lagt inn en vekst i økonomiplanen på over 30 prosent. 31 prosent har ikke regnet med økning i det hele tatt. I den vedtatte økonomiplanen, hvordan utvikler regnskapsført pensjonskostnad seg fram til 2015, målt mot 2011 (faste priser)? Øker over 30 prosent Øker mellom 21 og 30 prosent Øker mellom 11 og 20 prosent Øker opp til 10 prosent Uendret 8% 12 % 23 % 26 % 31 % Går ned inntil 10 prosent Vet ikke 1% 1% På grunn av lavere grunnlagsrente og økte krav til bufferkapital i selskapene øker nå pensjonspremien kraftig. Med en normal lønnsvekst og avkastning, vil imidlertid også de kostnadene som skal føres i driftsregnskapet øke voldsomt selv om regnskapsreglene gjør at kommunene kan skyve enorme kostnader fram i tid. Av de 118 som har svart på våre spørsmål, er det imidlertid bare ni kommuner som tar høyde for så store økninger som beregningene tilsier. Økonomisjefene gir generelt uttrykk for stor frustrasjon i forhold til reglene knyttet til regnskapsføring av pensjon, som de mener er altfor vanskelige. 47

48 Hvor enkelt eller vanskelig synes du det er å budsjettere med pensjonskostnadene? 6 meget enkelt 2% meget vanskelig 5% 15 % 27 % 28 % 24 % Økonomisjefene som har svart på våre spørsmål, forventer også at staten kompenserer fullt ut for de økte pensjonskostnadene. Det kan ikke statssekretær Dag-Henrik Sandbakken (Sp) i Kommunaldepartementet garantere. Jeg skjønner økonomisjefene vil ha dekket kostnaden, men de vet også at vi ikke bevilger penger direkte til å dekke pensjonskostnadene. Økte kostnader som følge av lønnsoppgjøret dekkes av budsjettdeflatoren. Veksten ut over det må dekkes innenfor de frie inntektene. Økte overføringer som følge av økte pensjonskostnader vil ikke komme. Hva veksten blir i de frie inntektene framover, vet vi ikke ennå, sier Sandbakken til kommunal-rapport.no. Han har bitt seg merke i budsjettundersøkelsen KS la fram denne uka, som tyder på at kommunene budsjetterer med et driftsoverskudd omtrent som i fjor. Sandbakken er kjenner likevel at han forstår at økonomisjefene opplever det som vanskelig å budsjettere med reelle pensjonskostnader i økonomiplanen. 48

49 Kommunal Rapport - nettavis Premieavviket kan nå 50 milliarder Kommuneregnskapet kan bli kunstig forbedret med enorme summer de neste årene, fordi pensjonspremiene blir langt høyere enn det som føres i regnskapet, viser nye beregninger. 19. januar :13 (Oppdatert: 19. januar :55 ) Av Ole Petter Pedersen Fakta: Premieavvik ble innført som en ordning for ti år siden, da pensjonspremiene økte kraftig. I driftsregnskapet føres nå en teoretisk beregnet pensjonskostnad, med basis i forutsetninger Kommunaldepartementet setter. Regnestykket er slik: Innbetalt premie regnskapsført kostnad = premieavvik. Av 430 kommuner i 2010, var det bare 14 som hadde regnskapsført høyere kostnader enn det som faktisk var innbetalt i premie. Samlet hadde kommunene alene da et premieavvik på over 20 milliarder kroner. Oslo alene har et ekstremt høyt premieavvik på 6,1 milliarder kroner. Kommunene må ta premieavviket inn i driftsregnskapet fra og med året etter at premieavviket oppsto. Kommunene kan velge å gjøre dette på ett år, eller over tid (en kombinasjon av 10 og 15 år). Særlig de siste årene har systemet ført til at kommuneregnskapene framstår som langt bedre enn de i virkeligheten er. Meklerfirmaet AON Grieg har på oppdrag fra Kommunal Rapport beregnet hva de framtidige pensjonskostnadene kan bli, gitt ulik utvikling for lønnsvekst og avkastning på pensjonsmidlene. Mellomscenariet, som legger til grunn de ti siste års lønnsvekst og avkastning, tilsier en regnskapsført kostnadsøkning på nærmere 60 prosent fra 2011 til 2016, skriver Kommunal Rapport i sin papirutgave i dag. Beregningene fra AON Grieg anslår også hvor stor forskjellen blir på det som regnskapsføres og det som faktisk betales til pensjonsselskapet i premie. Denne differansen kalles premieavvik. I praksis skyves premieavviket fram i tid, slik at kommuneregnskapene her og nå ser bedre ut enn de i virkeligheten er. Per 2011 er det ventet at premieavviket vil ligge rundt 25 milliarder kroner for sektoren samlet. Det har også vært ventet at dette avviket vil synke i årene som kommer. Kan nå 50 milliarder i 2016/2017 Men beregningene fra AON Grieg tyder på at det motsatte vil skje. Med fortsatt høy premie de neste årene, og uten vesentlige endringer i hvordan den regnskapsførte kostnaden beregnes, 49

50 kan premieavviket nå en topp på nærmere 50 milliarder kroner i , før det sakte synker igjen. I kalkylene er det samlede avviket beregnet til å nå om lag 40 % av premiegrunnlaget (pensjonsgivende lønn) i Først da vil premieavviket flate ut. Det kan være store forskjeller mellom enkeltkommuner. AON Grieg understreker også at dette er beregninger og ikke en fasit. Mulig utvikling i premieavvik Samlet premieavvik som andel av pensjonsgivende lønn. Anslaget er usikkert. Det er Kommunalog regionaldepartementet som setter forutsetningene som skal brukes i beregningen av premieavviket. Om disse forutsetningene strammes til, vil premieavviket bli noe lavere - samtidig som direkte regnskapsført kostnad blir høyere. Kilde: AON Grieg. - Dersom tallet på 50 milliarder kroner er rett, vil jeg si det så sterkt som at dette vil få katastrofale følger for kommunesektoren, dersom man fortatt velger ikke å avsette positive premieavvik til et fond, sier generalsekretær Asbjørn O. Pedersen i Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK). Langt fra alle kommuner gjør nemlig det. Tall fra Statistisk sentralbyrås Kostra-base viser at per 2010 hadde om lag halvparten av kommunene mindre penger på disposisjonsfond, enn de hadde i premieavvik. Disse kommunene manglet da over 13 milliarder kroner på å sette av nok penger, slik Pedersen anbefaler. Et ukjent antall av kommunene som i 2010 hadde stort nok disposisjonsfond har også helt andre planer for bruken av dette, enn å dekke inn framtidige pensjonskostnader. Beregningene er naturligvis usikre, men det er fra før kjent at kommunene får en kraftig økning i pensjonspremien i Siden kostnadene som skal regnskapsføres ikke kommer til å stige like raskt, blir det en enorm vekst i premieavviket i år. Hvordan er det mulig? Jeg stiller meg undrende til hvordan det i hele tatt er mulig å komme opp i et netto positivt premieavvik i den størrelsesorden man nå snakker om. Er det noen som har bommet på de beregningstekniske forutsetningene, eller er pensjonsforpliktelsen for lavt vurdert? Det må være noen som snart må begynne å få forklaringsproblemer, mener Pedersen. NKK har lenge tatt til orde for å avvikle hele systemet med premieavvik, som altså fører til at kommuneregnskapene ser langt bedre ut enn de i virkeligheten er. 50

51 Jeg har i flere år sagt at premieavviket vil øke i årene framover, men har fått til svar at nå har det nådd toppen. Beregningene som nå framlegges tyder på noe helt annet. I høringen til endringene i pensjonsberegningen før jul uttalte NKK igjen at ordningen med premieavvik bør opphøre. Men så har ikke skjedd. Med de tall som nå antydes vil stadig flere kommuner gå tom for likviditet, mener Pedersen. Regnskapene blir for gode Konsekvensen av at premieavviket dobles de neste årene, er at kommuneregnskapene fortsatt vil gi et feil bilde av hvordan kommuneøkonomien faktisk er. Det er først når avviket slutter å øke, at netto driftsresultat i kommunen ikke lenger blir kunstig forbedret som følge av regnskapsreglene for pensjon. 51

52 Kommunal Rapport - nettavis Så mye mangler din kommune 191 kommuner har for lite penger på bok til å dekke framtidige kostnader knyttet til premieavvik på pensjon. Her finner du hele lista. 19. januar :15 (Oppdatert: 19. januar :29 ) Av Ole Petter Pedersen Som kommunal-rapport.no skriver i dag, kan det oppsamlede premieavviket nå 50 milliarder kroner i kommuneregnskapene om fem år, ifølge beregninger AON Grieg har gjort. Ved utgangen av 2010 var avviket på drøyt 20 milliarder kroner. Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK) anbefaler at kommunene setter av disse kunstige inntektene på fond, slik at driften ikke må lide når pengene i framtiden må tas inn i driftsregnskapene igjen. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 191 kommuner mangler over 13 milliarder kroner, på å skaffe seg en slik balanse. 6 milliarder kroner mangler til sammen i Oslo og Bergen alene. Tryggest er situasjonen i Asker, Bærum og Sandefjord. Til sammen 18 kommuner har over 100 millioner kroner mer på disposisjonsfond, enn de har i framtidige driftskostnader knyttet til premieavviket. Differanse mellom premieavvik og disposisjonsfond 2010 Knr Kommune Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Fylke Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Gruppe G14 G02 G05 G03 G02 G08 G05 G10 G01 G02 G06 G05 G11 G02 G02 G07 G11 Sum premieavvik Sum dispfond* Differanse Rang