Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Skaun kommune

Transkript

1 Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Skaun kommune Arkivsak: Møtedato/tid: Møtested: Deltagere: Forfall: Kopi: Sakliste

2 Godkjenning av protokoll fra møte Saken behandles i Kontrollutvalget i Skaun kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 001/12 Sverre B. Midthjell /32-1 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Protokollen godkjennes. Vedlegg Møteprotokoll Saksutredning Godkjenning av møteprotokoll. Protokollen er tidligere utsendt til utvalget.

3 Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Skaun kommune Møtedato/tid: kl. 09:00 11:30 Møtested: Rådhuset, F-sal Møtende medlemmer: Eva Overholt (leder) Eivind Stende Oddrun Husby Jan M. Leinum Ingrid M. Tørhaug-Skagseth Forfall: Møtende varamedlemmer: Andre møtende: Sverre B. Midthjell, KonSek (møtesekretær) Jon P. Husby, ordfører (sak 37-38) Inge Storås, Revisjon Midt-Norge (sak 35-38) Katrine Lereggen, rådmann (sak 35-37) Bodil Wilmann, enhetsleder hjemmetjenesten (sak 35-37) Saker til behandling: 035/11-040/11 Arkivsak: 11/245 NB! Møteprotokollen godkjennes i kontrollutvalgets neste møte Saksliste 035/11 036/11 037/11 038/11 039/11 040/11 Godkjenning av protokoll fra møte Referatsaker Orientering fra rådmannen Orientering om arbeidet med regnskapsrevisjon 2011 Møteplan for kontrollutvalget 2012 Eventuelt

4 Sak 035/11 - Godkjenning av protokoll fra møte Saken behandlet i Kontrollutvalget i Skaun kommune Møtedato Saknr Møtedato Saknr Møtedato Saknr Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Protokollen godkjennes. Protokoll Innstillinga ble enstemmig vedtatt Vedtak: Protokollen godkjennes. Sak 036/11 - Referatsaker Saken behandlet i Kontrollutvalget i Skaun kommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Referatsakene tas til orientering. Protokoll Følgende referatsaker ble presentert: 1. Invitasjon til NKRFs kontrollutvalgskonferanse. Innstillinga ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Referatsakene tas til orientering. Sak 037/11 - Orientering fra rådmannen Saken behandlet i Kontrollutvalget i Skaun kommune Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar rådmannens redegjørelse til orientering. Protokoll Enhetsleder Bodil Wilmann orienterte om hjemmetjenestens virksomhet. Rådmann Katrine Lereggen orienterte om åpenhet i Skaun kommune.

5 Innstillinga ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget tar rådmannens redegjørelse til orientering. Sak 038/11 - Orientering om arbeidet med regnskapsrevisjon 2011 Saken behandlet i Kontrollutvalget i Skaun kommune Møtedato Saknr Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar revisors redegjørelse til orientering. Protokoll Revisor Inge Storås orienterte. Innstillinga ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget tar revisors redegjørelse til orientering. Sak 039/11 - Møteplan for kontrollutvalget 2012 Saken behandlet i Kontrollutvalget i Skaun kommune Møtedato Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget vedtar følgende møteplan for 2012: Januar Juli Februar 14. August Mars September 11. April 20. Oktober Mai November 13. Juni 5. Desember 11. Protokoll Møtedato 14. februar ble foreslått endret til 9. februar. Endret forslag til møteplan ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget vedtar følgende møteplan for 2012: Januar Juli Februar 9. August Mars September 11. April 20. Oktober Mai November 13. Juni 5. Desember 11. Saknr

6 Sak 040/11 - Eventuelt Saken behandlet i Kontrollutvalget i Skaun kommune Møtedato Saknr Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges fram uten innstilling. Protokoll Elektronisk distribusjon av sakspapirer. Det ble informert om overgang til elektronisk distribusjon av sakspapirer. Det kjøpes inn lesebrett til de av utvalgets medlemmer som ikke allerede disponerer slikt. Fordeling av oppgaver i kontrollutvalget. Ansvar for å følge med på saker i utvalgene fordeles slik mellom kontrollutvalgets medlemmer: - Kommunestyret: Eva og Ingrid Administrasjonsutvalget: Eva Arbeidsmiljøutvalget: Ingrid Plan- og miljøutvalget: Oddrun Helse, kultur og oppvekstutvalget: Jan M. Formannskapet: Eivind Medlemmene orienterer fra sine utvalg i et eget punkt under referatsaker på hvert møte. Sekretariatet ber om at kontrollutvalget settes opp på epostlister for de politiske utvalgene. NKRF-konferansen Jan M. Leinum deltar på konferansen. Vedtak: Jan M. Leinum meldes på NKRFs kontrollutvalgskonferanse.

7

8 Referatsaker Saken behandles i Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Sverre B. Midthjell /32-2 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Vedlegg Saksutredning Saksnr

9 kommunal-rapport.no Premieavviket kan nå 50 milliarder Kommuneregnskapet kan bli kunstig forbedret med enorme summer de neste årene, fordi pensjonspremiene blir langt høyere enn det som føres i regnskapet, viser nye beregninger. 19. januar :13 (Oppdatert: 19. januar :55 ) Av Ole Petter Pedersen Fakta: Premieavvik ble innført som en ordning for ti år siden, da pensjonspremiene økte kraftig. I driftsregnskapet føres nå en teoretisk beregnet pensjonskostnad, med basis i forutsetninger Kommunaldepartementet setter. Regnestykket er slik: Innbetalt premie regnskapsført kostnad = premieavvik. Av 430 kommuner i 2010, var det bare 14 som hadde regnskapsført høyere kostnader enn det som faktisk var innbetalt i premie. Samlet hadde kommunene alene da et premieavvik på over 20 milliarder kroner. Oslo alene har et ekstremt høyt premieavvik på 6,1 milliarder kroner. Kommunene må ta premieavviket inn i driftsregnskapet fra og med året etter at premieavviket oppsto. Kommunene kan velge å gjøre dette på ett år, eller over tid (en kombinasjon av 10 og 15 år). Særlig de siste årene har systemet ført til at kommuneregnskapene framstår som langt bedre enn de i virkeligheten er. Meklerfirmaet AON Grieg har på oppdrag fra Kommunal Rapport beregnet hva de framtidige pensjonskostnadene kan bli, gitt ulik utvikling for lønnsvekst og avkastning på pensjonsmidlene. Mellomscenariet, som legger til grunn de ti siste års lønnsvekst og avkastning, tilsier en regnskapsført kostnadsøkning på nærmere 60 prosent fra 2011 til 2016, skriver Kommunal Rapport i sin papirutgave i dag. Beregningene fra AON Grieg anslår også hvor stor forskjellen blir på det som regnskapsføres og det som faktisk betales til pensjonsselskapet i premie. Denne differansen kalles premieavvik. I praksis skyves premieavviket fram i tid, slik at kommuneregnskapene her og nå ser bedre ut enn de i virkeligheten er. Per 2011 er det ventet at premieavviket vil ligge rundt 25 milliarder kroner for sektoren samlet. Det har også vært ventet at dette avviket vil synke i årene som kommer. Kan nå 50 milliarder i 2016/2017 Men beregningene fra AON Grieg tyder på at det motsatte vil skje. Med fortsatt høy premie de neste årene, og uten vesentlige endringer i hvordan den regnskapsførte kostnaden beregnes,

10 kan premieavviket nå en topp på nærmere 50 milliarder kroner i , før det sakte synker igjen. I kalkylene er det samlede avviket beregnet til å nå om lag 40 % av premiegrunnlaget (pensjonsgivende lønn) i Først da vil premieavviket flate ut. Det kan være store forskjeller mellom enkeltkommuner. AON Grieg understreker også at dette er beregninger og ikke en fasit. Mulig utvikling i premieavvik Samlet premieavvik som andel av pensjonsgivende lønn. Anslaget er usikkert. Det er Kommunalog regionaldepartementet som setter forutsetningene som skal brukes i beregningen av premieavviket. Om disse forutsetningene strammes til, vil premieavviket bli noe lavere - samtidig som direkte regnskapsført kostnad blir høyere. Kilde: AON Grieg. - Dersom tallet på 50 milliarder kroner er rett, vil jeg si det så sterkt som at dette vil få katastrofale følger for kommunesektoren, dersom man fortatt velger ikke å avsette positive premieavvik til et fond, sier generalsekretær Asbjørn O. Pedersen i Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK). Langt fra alle kommuner gjør nemlig det. Tall fra Statistisk sentralbyrås Kostra-base viser at per 2010 hadde om lag halvparten av kommunene mindre penger på disposisjonsfond, enn de hadde i premieavvik. Disse kommunene manglet da over 13 milliarder kroner på å sette av nok penger, slik Pedersen anbefaler. Et ukjent antall av kommunene som i 2010 hadde stort nok disposisjonsfond har også helt andre planer for bruken av dette, enn å dekke inn framtidige pensjonskostnader. Beregningene er naturligvis usikre, men det er fra før kjent at kommunene får en kraftig økning i pensjonspremien i Siden kostnadene som skal regnskapsføres ikke kommer til å stige like raskt, blir det en enorm vekst i premieavviket i år. Hvordan er det mulig? Jeg stiller meg undrende til hvordan det i hele tatt er mulig å komme opp i et netto positivt premieavvik i den størrelsesorden man nå snakker om. Er det noen som har bommet på de beregningstekniske forutsetningene, eller er pensjonsforpliktelsen for lavt vurdert? Det må være noen som snart må begynne å få forklaringsproblemer, mener Pedersen. NKK har lenge tatt til orde for å avvikle hele systemet med premieavvik, som altså fører til at kommuneregnskapene ser langt bedre ut enn de i virkeligheten er.

11 Jeg har i flere år sagt at premieavviket vil øke i årene framover, men har fått til svar at nå har det nådd toppen. Beregningene som nå framlegges tyder på noe helt annet. I høringen til endringene i pensjonsberegningen før jul uttalte NKK igjen at ordningen med premieavvik bør opphøre. Men så har ikke skjedd. Med de tall som nå antydes vil stadig flere kommuner gå tom for likviditet, mener Pedersen. Regnskapene blir for gode Konsekvensen av at premieavviket dobles de neste årene, er at kommuneregnskapene fortsatt vil gi et feil bilde av hvordan kommuneøkonomien faktisk er. Det er først når avviket slutter å øke, at netto driftsresultat i kommunen ikke lenger blir kunstig forbedret som følge av regnskapsreglene for pensjon.

12 kommunal-rapport.no Så mye mangler din kommune 191 kommuner har for lite penger på bok til å dekke framtidige kostnader knyttet til premieavvik på pensjon. Her finner du hele lista. 19. januar :15 (Oppdatert: 19. januar :29 ) Av Ole Petter Pedersen Som kommunal-rapport.no skriver i dag, kan det oppsamlede premieavviket nå 50 milliarder kroner i kommuneregnskapene om fem år, ifølge beregninger AON Grieg har gjort. Ved utgangen av 2010 var avviket på drøyt 20 milliarder kroner. Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK) anbefaler at kommunene setter av disse kunstige inntektene på fond, slik at driften ikke må lide når pengene i framtiden må tas inn i driftsregnskapene igjen. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 191 kommuner mangler over 13 milliarder kroner, på å skaffe seg en slik balanse. 6 milliarder kroner mangler til sammen i Oslo og Bergen alene. Tryggest er situasjonen i Asker, Bærum og Sandefjord. Til sammen 18 kommuner har over 100 millioner kroner mer på disposisjonsfond, enn de har i framtidige driftskostnader knyttet til premieavviket. Differanse mellom premieavvik og disposisjonsfond 2010 Knr Kommune Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Fylke Gruppe G14 G02 G05 G03 G02 G08 G05 G10 G01 G02 G06 G05 G11 G02 G02 G07 G11 Sum premieavvik Sum dispfond* Differanse Rang

13 Knr Kommune Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Fylke Gruppe G01 G10 G07 G07 G10 G07 G02 G16 Sum premieavvik Sum dispfond* Differanse Rang Tall i millioner kroner. * Disposisjonsfond er beregnet slik: Disposisjonsfond + udisponert overskudd udekket underskudd Differanse i minus betyr at kommunen ikke har satt av nok penger til å dekke framtidige driftsutgifter som følge av at premieavviket på sikt må føres inn i driftsregnskapet.

14 kommunal-rapport.no Bommer helt på pensjon i regnskapet Kommunene budsjetterer med altfor lave kostnader til pensjon i de neste årene, viser beregninger vi har fått gjort. 20. januar :37 (Oppdatert: 20. januar :03 ) Av Ole Petter Pedersen Kommunal Rapports papirutgave har denne uka en større sak om de framtidige pensjonskostnadene. Ifølge beregninger AON Grieg har gjort på oppdrag fra Kommunal Rapport, vil disse kostnadene øke med nærmere 60 prosent de neste årene. Bare en liten del av dette blir fanget opp av lønns- og prisstigningen. Men de færreste kommunene har budsjettert med kraftige økninger i pensjonskostnadene, ifølge en rundspørring kommunal-rapport.no har gjort til økonomisjefene rundt om i landet. Bare 8 prosent av de som har svart, har lagt inn en vekst i økonomiplanen på over 30 prosent. 31 prosent har ikke regnet med økning i det hele tatt. I den vedtatte økonomiplanen, hvordan utvikler regnskapsført pensjonskostnad seg fram til 2015, målt mot 2011 (faste priser)? Øker over 30 prosent Øker mellom 21 og 30 prosent Øker mellom 11 og 20 prosent Øker opp til 10 prosent Uendret 8% 12 % 23 % 26 % 31 % Går ned inntil 10 prosent Vet ikke 1% 1% På grunn av lavere grunnlagsrente og økte krav til bufferkapital i selskapene øker nå pensjonspremien kraftig. Med en normal lønnsvekst og avkastning, vil imidlertid også de kostnadene som skal føres i driftsregnskapet øke voldsomt selv om regnskapsreglene gjør at kommunene kan skyve enorme kostnader fram i tid. Av de 118 som har svart på våre spørsmål, er det imidlertid bare ni kommuner som tar høyde for så store økninger som beregningene tilsier. Økonomisjefene gir generelt uttrykk for stor frustrasjon i forhold til reglene knyttet til regnskapsføring av pensjon, som de mener er altfor vanskelige.

15 Hvor enkelt eller vanskelig synes du det er å budsjettere med pensjonskostnadene? 6 meget enkelt 2% meget vanskelig 5% 15 % 27 % 28 % 24 % Økonomisjefene som har svart på våre spørsmål, forventer også at staten kompenserer fullt ut for de økte pensjonskostnadene. Det kan ikke statssekretær Dag-Henrik Sandbakken (Sp) i Kommunaldepartementet garantere. Jeg skjønner økonomisjefene vil ha dekket kostnaden, men de vet også at vi ikke bevilger penger direkte til å dekke pensjonskostnadene. Økte kostnader som følge av lønnsoppgjøret dekkes av budsjettdeflatoren. Veksten ut over det må dekkes innenfor de frie inntektene. Økte overføringer som følge av økte pensjonskostnader vil ikke komme. Hva veksten blir i de frie inntektene framover, vet vi ikke ennå, sier Sandbakken til kommunal-rapport.no. Han har bitt seg merke i budsjettundersøkelsen KS la fram denne uka, som tyder på at kommunene budsjetterer med et driftsoverskudd omtrent som i fjor. Sandbakken er kjenner likevel at han forstår at økonomisjefene opplever det som vanskelig å budsjettere med reelle pensjonskostnader i økonomiplanen.

16 kommunal-rapport.no Sliter med samarbeidet Kommunene blir presset til å bruke statlige institusjoner, ifølge ny rapport fra NIBR og Telemarksforskning. 26. januar :39 (Oppdatert: 26. januar :53 ) Av Ole Petter Pedersen Kommunene mener institusjonstilbudet i barnevernet fortsatt er for lite differensiert og for dårlig tilpasset en del av barnas behov. Tilbudet av fosterhjem er for lavt og ventetiden for lang. Dette viser rapporten Den vanskelige samhandlingen Evaluering av forvaltningsreformen i barnevernet som er utarbeidet av NIBR i samarbeid med Telemarksforskning. I 2004 ble forvaltningsreformen i barnevernet gjennomført ved at staten overtok ansvaret for det som hadde vært fylkeskommunale barneverntjenester. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har iverksatt en større evaluering av reformen og denne rapporten er en av fem rapporter i evalueringen, skriver departementet i en pressemelding. Regjeringen er opptatt av en kunnskapsbasert utvikling av barnevernet. Målet er å få et bedre barnevern til barns beste. Vi er derfor glad for at vi nå har fått denne evalueringen og en rekke andre evalueringer, rapporter og utredninger som gir oss et godt kunnskapsgrunnlag for å vurdere eventuelle behov for endringer i oppgave- og finansieringsansvaret mellom stat og kommune, sier statssekretær i Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet Henriette Killi Westhrin. Forskerne finner blant annet dette: Samhandlingen mellom det statlige barnevernet og kommunene fungerer ikke godt nok totalt sett. Det er blant annet utfordringer knyttet til uklarheter i roller og ansvar mellom det kommunale og det statlige barnevernet. Kommunene mener at institusjonstilbudet fortsatt er for lite differensiert og for dårlig tilpasset en del av barnas behov og at tilbudet av fosterhjem er for lavt og ventetiden for lang.

17 Kommunene er i varierende grad fornøyd med fag- og tiltaksutviklingen i barnevernet. Systematisering av og forskning på tiltak som benyttes for det store flertall av barn i det kommunale barnevernet har vært lite prioritert. Kommunene formidler at fagutviklingsarbeidet bør organiseres slik at det i større grad tar høyde for behovene og ønskene til kommunene. Reformen har ført til bedre betingelser for å ivareta rettssikkerhet i barnevernet. Dette fordi fagteamene kan være en faglig støttespiller for kommunene. For små kommuner, som ofte har de mest sårbare barneverntjenestene, er dette spesielt verdifullt. Vi finner dårlig samarbeid, en faglig utvikling som er blitt skjev og et institusjonstilbud som ikke er differensiert nok, sier Trine Myrvold ved NIBR til Aftenposten. Ifølge henne har mange kommuner gode erfaringer med små, private institusjoner, som kommunene finner mer fleksible og flinkere til å tilpasse seg barnas behov. Hele rapporten:

18 Orienteringer fra rådmannen Saken behandles i Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saksutredning Møtedato Saksnr

19 Aktuelle saker fra utvalgene Saken behandles i Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saksutredning Møtedato Saksnr

20 Rapport fra forvaltningsrevisjon - KOSTRA-rapportering Saken behandles i Møtedato Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Vedlegg Rapport fra forvaltningsrevisjon - KOSTRA-rapportering Saksutredning Saksnr

21

22 Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon

23 Forarbeid til plan for selskapskontroll Saken behandles i Møtedato Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Vedlegg Oversikt analyse for selskapskontroll (Unntatt offentlighet, off.l. 23(4)) Faktaark for selskaper med analyse (Unntatt offentlighet, off.l. 23(4)) Saksutredning Saksnr

24

25 Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon

26

27 Eventuelt Saken behandles i Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Sverre B. Midthjell /32-3 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saksnr