Bakterielle og mykotiske infeksjoner hos bier

Transkript

1 Bakterielle og mykotiske infeksjoner hos bier Ane Mohn Bjelland Bakteriologisk avdeling NMBU Veterinærhøgskolen Juni 2016

2 Lukket yngelråte/lukket bipest (Amerikansk bipest) Forekomst Sporadisk i Østfold og på Sørlandet Forekommer hele larvesesongen De senere år flere steder på Østlandet, i 2012 i Kviteseid, Telemark Smitte Larvene smittes hovedsakelig av ammebiene innen 24 timer etter klekking ammebiene smittes mens de er pussebier i sine første dager som bier Lite smitte via pollen, honning og rensede celler Røving av svake bifolk med lukket yngelråte kan også spre smitte Dronninglarver er mer mottagelige enn arbeiderlarver

3 Lukket yngelråte/lukket bipest (Amerikansk bipest) Symptomer Larvene viser symptomer og dør fra dager etter klekking Omdannes til en trådtrekkende, kaffebrun masse Cellene er forseglet etter 6 dager og cellelokkene blir brune og synker inn enkelte blir åpnet og innholdet fjernet Det lukter fiskelim av de døde larvene Årsak Paenibacillus larvae ss larvae (Bacillus larvae) Sporedannende Gram-positiv stav Aerob Sporene kan overleve mer enn 35 år infisert materiell er et problem

4 Lukket yngelråte/lukket bipest (Amerikansk bipest) Patogenese Sporer kommer bakover i tarmen ph stiger sporer germinerer bakterier går over tarmveggen til hemolymfen transporteres rundt i vevene sporulerer kraftig fra dag 11 i larvas liv toksinproduksjon Forløp Mer enn 100 celler med døde larver fører nesten alltid til at bifolket går til grunne

5 Lukket yngelråte/lukket bipest (Amerikansk bipest) Diagnostikk Vurdering av yngel og celler, lukt og utseende og trådtrekkende konsistens på døde larver

6 «Fyrstikk-testen» for Lukket yngelråte

7 Lukket yngelråte/lukket bipest (Amerikansk bipest) Diagnostikk Vurdering av yngel og celler, lukt og utseende og trådtrekkende konsistens på døde larver Direkte mikroskopi av larverester

8 Gram-farging direkte utstryk fra syke larver med Lukket yngelråte

9 Lukket yngelråte/lukket bipest (Amerikansk bipest) Diagnostikk Vurdering av yngel og celler, lukt og utseende og trådtrekkende konsistens på døde larver Direkte mikroskopi av larverester Dyrkning av Paenibacillus larvae ss larvae på MYPG P-agar ved 37ºC i 7 dager i 5-10 % CO 2 -atmosfære Vanligvis renkultur av grå kolonier G+ staver Aerobe Katalase negative

10 Dyrkning av P. larvae ss larvae fra Lukket yngelråte på blodagar

11 Gram-farging av P. larvae ss larvae etter vekst på agarskål

12 Lukket yngelråte/lukket bipest (Amerikansk bipest) Diagnostikk Vurdering av yngel og celler, lukt og utseende og trådtrekkende konsistens på døde larver Direkte mikroskopi av larverester Dyrkning av Paenibacillus larvae ss larvae på MYPG P-agar ved 37ºC i 7 dager i 5-10 % CO 2 -atmosfære PCR Vanligvis renkultur av grå kolonier G+ staver Aerobe Katalase negative

13 Diagnostikk av P. larvae ss larvae med PCR basert på spesifikt virulensgen

14 Lukket yngelråte/lukket bipest (Amerikansk bipest) Behandling Brenning og desinfeksjon Sulfabehandling og ombygging 2 gram Na-sulfathiazol i 5 liter sukkersirup Sukkersirup er 5 kg sukker i 3 liter vann Bitilsynsmannen avgjør hva som skal gjøres i det enkelte tilfelle

15 Åpen yngelråte (Europeisk bipest) Forekomst Forekommer over store deler av verden Sjelden eller aldri i Norge fram til 2010 Utbrudd i Agder påvist august 2010 Høsten 2010: 3000 bifolk destruert basert på kliniske symptomer, dyrkning og PCR Fra 2011: Smittesporing basert på real-time PCR på voksnedfall 2011: 7000 bifolk undersøkt 47 bigårder sanert. Klinisk sykdom ikke påvist 2012: 5 bigårder sanert. Klinisk sykdom ikke påvist 2013: 5 bigårder sanert. Klinisk sykdom ikke påvist 2014: 8 bigårder sanert. Klinisk sykdom ikke påvist 2015: 6 bigårder sanert. Klinisk sykdom ikke påvist Påvisning av smitte settes alltid i sammenheng med utbruddet i 2010

16 Åpen yngelråte (Europeisk bipest) Symptomer Smittsom tarmsjukdom hos larvene Larvene dør når de er 4-5 dager gamle Opptrer som regel tidlig på sommeren under stor yngelproduksjon Sjuke larver blir liggende unormalt i uforseglede celler Larvene utvikler ofte synlige luftrør Larvene dør raskt og utvikler en brunfarge råtner enkelte ganger med en råtten/sur lukt (sek.infeksjon) Pleiebiene kaster ut angrepne larver så fort de oppdages mange tomme celler i yngelleiene kan observeres

17 Yngelleie med Åpen yngelråte

18 Ulike stadier av yngel med Åpen yngelråte

19 Alvorlig syk larve med Åpen yngelråte

20 Yngeltavle med Åpen yngelråte

21 Åpen yngelråte (Europeisk bipest) Årsak Melissococcus plutonius Avlang, Gram-positiv bakterie avfarger lett Ikke sporedanner, men svært miljøresistent Forekommer i kjeder av varierende lengde, i klaser eller enkeltvis Smitte Inntas med kontaminert fôr Vokser opp i midttarmen mikroaerofile / anaerobe forhold Enkelte larver overlever og vil utskille sterkt kontaminert feces smitte i cellene som kan holde seg i rammene i flere år

22 Åpen yngelråte (Europeisk bipest) Kontroll og behandling Bisamfunnet kan leve i balanse med M. plutonius i lang tid uten at sykdommen oppdages Behandles best med tetracykliner hvis det oppstår kraftig utbrudd Vanligvis oppnås god kontroll med Ombygging i yngelrommet om høsten Sterke bifolk Mulighet til å ha gode og lange trekkperioder

23 Åpen yngelråte (Europeisk bipest) Sekundærinfeksjoner "Bacillus eurydice" (ligner Actinomyces pyogenes) kan aksellerere sykdommen Streptococcus faecalis - sur lukt Bacillus alvei Diagnostikk Spesialmedium cystein eller cystin Mikroaerofil eller anaerob atmosfære ved inkubering PCR diagnostikk basert på 16S rdna genet Standard PCR Real-time PCR

24 Andre bakterieinfeksjoner hos bier Hafnia alvei (enterobakterie) vanligste sekundærinfeksjon til virus-angrep Yersinia pseudotuberculosis og Pseudomonas fluorescens kan være sekundærinfeksjoner til virus-angrep Pseudomonas apiseptica Serratia marcescens Bacillus pulvifaciens Spiroplasma melliferum Spiroplasma apis

25 Soppinfeksjoner hos bier Kalkyngel Forårsaket av den tvekjønnede soppen Ascosphaera apis Larvene smittes lettest tre til fire dager gamle via fôret Sporene fra soppen germinerer i tarmen vokser ut gjennom tarmvegg gjennomvokser hele larven Larven dør som oftest etter forseglingen Sporene er svært tallrike smitte overføres ved hjelp av pleiebiene Angrepne larver fjernes ofte av pleiebiene "hullete" yngelleier Døde larver kan tørke inn i sterkt angrepne kuber "rasler" når en rister på rammene

26 Soppinfeksjoner hos bier Kalkyngel Forekomst Forekommer hyppig i Norge Skaper ikke mye sykdom i veldrevne bigårder Økende tendens siste få år Disponerende faktorer Kaldt og fuktig vær om våren Soppen vokser i larvene når temperaturen faller til 30ºC Normalt er det 35ºC i en larve

27 Soppinfeksjoner hos bier Kalkyngel Dyrkning Ascosphaera apis dyrkes på potetdekstrose-agar ved 30ºC i 10% CO 2 -atmosfære Behandling Ingen Forebyggende: Høy nok temperatur og god ventilasjon i yngelrom God hygiene i bigården er viktig Brenning av sterkt angrepne tavler anbefales

28 Soppinfeksjoner hos bier Steinyngel Ikke påvist i Norge Årsak Aspergillus flavus Både larver og voksne bier kan angripes Mennesker og andre dyr kan også angripes av samme sopp Patogenese Soppens sporer kan germinere på larvens overflate vokser inn i larven Sporer kan også inntas med fôret spirer i tarmen og gjennomvokser larven derfra Larven dør av toksinproduksjonen fra soppen som oftest etter forsegling

29 Soppinfeksjoner hos bier Steinyngel Symptomer Døde larver blir først hvite av soppens mycel senere blir de grønne av soppens sporer Harde og innskrumpne larver Voksne bier: Flygemusklene lammes Bakkropp og bryst blir steinhardt Sporer kan sees på overgang bryst og bakkropp hos døde bier Bekjempelse Hvis sjukdommen kommer til Norge vil angrepne bisamfunn sannsynligvis bli krevd destruert Honning fra angrepne bifolk kan inneholde aflatoksin meget potent nyretoksin og karsinogen

30 Oppsummering SYKDOM ÅRSAK SYMTOMER/DIAGNOSE BEHANDLING LUKKET YNGELRÅTE (Lukket bipest) ÅPEN YNGELRÅTE STEINYNGEL (Ikke sett i Norge, sjelden i Danmark) KALKYNGEL Paenibacillus larvae (Bacillus larvae) Larven får i seg sporene via føden, sporene germinerer og spres i larven som dør og råtner Melissococcus pluton (Streptococcus pluton) evt. Bacillus alvei. Larvene får i seg bakterien via føden, kraftig oppformering i larvetarmen. Larven dør. Aspergillus sp. (oftest A. flavus) Larvene: Sporene spirer på larvens hud. Hyfer vokser inn i larven som drepes av toksiner fra soppen. Voksne bier: Flyvemuskulaturen lammes. Ascosphaera apis. Larven opptar soppsporene via maten. Sporene spirer i larvetarmen og sopphyfene gjennomvokser larven som dør. Mørke og innsunkne cellelokk, ofte med hull i. Kaffebrun, svært seig (kan trekkes ut til flere cm.) masse i cellene. Rikelig med sporer ved direkte mikroskopi av larverestene. Dyrkning (MYPGP agar) i 7 døgn: Sporedannende Gram positiv stav som er katalase negativ. Oftest på forsommeren. Døde, fløtefargede og slappe larver i uforseglede celler. Ofte mange tomme celler. Dyrkning (gram positiv kokk). Hvis B. alvei Ofte også forseglede cellelokk og celleinnhold som er svart og noe seigt. Dyrkning viser at B. alvei er katalase positiv. Døde larver vanligvis i forseglede celler. Hvite larver vattaktige (mycelet), senere (når soppen danner sporer) grønnaktige harde og innskrumpne larver. Voksne bier: Steinhardt bryst og bakkropp. Dyrkning Ofte vår/forsommer. Mange gjennombitte cellelokk. Hvite og muggaktige (hyfer) larver, senere gråsvarte, harde og kalkaktige. Dyrkning. Brenning Sulfa. Sulfa og ombygging Terramycin Ombygging Brenning Ingenting Bedre isolering Brenning

31 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 31