Sykdom og hygiene hos bier Kompetansekurs i birøkt
|
|
- Adrian Aune
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sykdom og hygiene hos bier Kompetansekurs i birøkt Trond Gjessing Norges Birøkterlag 2017 Lovverk Forskrift om birøkt av Forskrift om fortegnelse over sjukdommer som omfattes av matloven Forskrift om opprettelse av soner for å bekjempe åpen yngelråte av 20. august 2010 Lovverk Forskrift om avlsfremmende tiltak på bier av Reinavlsområder Parestasjoner (restriksjoner på flytting ut og inn) Forskrift om tiltak mot pærebrann av Flytterestriksjon i visse områder Dyrevelferdsloven Sykdommmer og parasitter som omfattes av lovverket B-sykdommer: Lukket yngelråte Åpen yngelråte Steinyngel Den lille kubebillen Tropilaelapsmidd Sykdommmer og parasitter som omfattes av lovverket C-sykdommer: Nosemasyke Varroamidd (-region C og D) Trakémidd (- sone B1) Merke bigårder med navn m.v. Birøkterens plikter 1
2 Registreringsplikt Melde fra om opprettelse og nedleggelse av bigårdsplasser Sjekk registreringen din ved å kontakte Mattilsynet (06040) eller gå inn på internett ( Skjema Skjematjenester - Pålogging via Altinn) Registrere bigårdsplasser Registrer stasjonære bigårds-/vandreplasser Få papirskjema fra Mattilsynet (ligger også på internett følger med utsendelsen til kurset). (Gjelder ikke foreløpig: Evt. registrer via internett: og Altinn) Ved å registrere bigårdsplasser blir en automatisk registrert som honningprodusent Finn kartkoordinater på UTM32 Hold oversikt selv Birøkteren skal selv holde rede på hvor bifolkene er til en hver tid. Dvs. bikubene må merkes med nummer (Hygienekrav i forbindelse med honningproduksjon) Sertifisering Vilkår for å flytte bier og utbygde tavler Klinisk undersøkelse (yngelråte, steinyngel, kubebille) Prøve av varroamidd (i region A og B) og trakémidd (i sone B2) Birøkteren kan selv gjøre undersøkelse dersom han er sertifisert (gått kurs og bestått en eksamen), unntagen trakemidd Flytting av kubemateriell Brukt kubemateriell (uten bier) kan flyttes dersom det er rengjort og ikke huset levende bier de siste 10 dager (gjelder ikke utbygde tavler) Flytting av utbygde tavler krever sertifisering 2
3 Svermer Birøktere med sertifisert bigård kan opprette svermebigård (registreres) Svermfangerkuber kan plasseres i sertifisert bigård eller svermebigård 1. mai til 31. juli. Fangete svermer skal bygges om etter 4 dager Svermer kan tas inn i vanlig bigård etter kontroll 10. Kompetansekurs for birøktere Person over 18 år som gjennomgår og består kompetansekurs for birøktere godkjent av Mattilsynet, er sertifisert til å utføre helsekontroll i egen bigård. Sertifiseringen gjelder for 10 år og kan fornyes ved å avlegge ny prøve. Sertifiseringskurs NB har utarbeidet kursmateriell på oppdrag fra Mattilsynet: Lærebok/hefte på 68 sider 12 t studieringskurs arrangert av lokallaget Spørsmål til bruk i studieringsdiskusjoner 3 timers foredrag arrangert av fylkeslaget Eksamensoppgave (avholdes siste kurskveld individuelt) Pris kr. 700,- Egenkontroll Når det nå innføres egenkontroll har birøkteren et stort ansvar for egne bier og andres bier p.g.a. smittefaren Sykdommmer og parasitter i bifolket Virus Bakterier Sopp Protozoer Midd Insekter Bifolk Varmt, fuktig og mørkt Biene Resistens og toleranse Biskitt Sverming Sterke bifolk Pass på bienes proteinstatus 3
4 Spredning av sykdommer og parasitter Birøkterens gjøremål Svermer Røving og feilflyvning Urent fôr/vannkilder Spredning av birøkteren Gammelt materiell kjøp/salg Dårlig hygiene Materiell tilgjengelig for biene Flytting av rammer Tilføringer av dronninger i parekassetter Vandring Felles slyngerom Spredning med biene Birøkteren skal gjennomføre egnede tiltak for å hindre spredning av sykdommer, herunder forebygge sverming fra bigården Sverming er naturlig for biene Kontroll en gang i uken i svermperioden Røving Feilflukt Desertering Spredning via fôr Importert honning Honning og pollen fra andres bigård Vaskevann som settes ut i bigården Tavler som skal slikkes rene Forebyggende arbeid Bør inngå som en naturlig del av den daglige birøkten Er like viktig for alle birøktere uansett kubeantall Er viktig for andre birøktere i nærområdet, ikke bare for deg selv Fordrer samarbeid og lagånd 4
5 Et viktig prinsipp Forebyggende arbeid er enklere, billigere og gir bedre resultat enn behandling av allerede syke bifolk! Forebygging av sykdom er også den viktigste faktoren for å hindre spredning av smittsomme sykdommer! Forebyggende arbeid sikrer at vi produserer et rent produkt honning! Hygiene Birøkteren skal vise aktsomhet i forhold til innslep av sykdommer som kan ramme bigården og samtidig sørge for god hygiene og nødvendig rengjøring av kuber og kubemateriell og utskifting av vokstavler Biene evne til å holde rent/sterke bifolk Plassering av bigården Tiltak i bigården Rengjøring og desinfisering Hyppig voksskifte Sommerbier Sommerbier kryper om våren og et stykke ut i juli Lever dager Fysiologisk sett ligner kubebier vinterbier, kan leve lenge dersom de hindres i å omdanne seg til trekkbier Trekkbier blir raskt mekanisk og fysiologisk nedbrutt, lever 4 14 dager Sommerbier Total levetid sommerbier avhenger av når overgangen fra kube- til trekkbier skjer Trekkbier: lavt nivå av totalt protein og vitellogenin lavt nivå av normale immunaktive celler (hemocytter) Vinterbier Kryper sist i juli august Lever 6 8 måneder Høyt proteininnhold inkl. vitellogenin Høyt innhold av normale immunaktive celler (hemocytter) som danner det cellebaserte immunsystem hos bier Hvordan sørge for unge vinterbier: Ynglingen må være opprettholdt gjennom ettersommeren Lyngtrekk Lusetrekk Drivfôring (sukker og pollenerstatning) Unge dronninger 5
6 Unge dronninger Unge dronninger er mer produktive enn gamle Større eggleggingsaktivitet stimulerer bifolket til større aktivitet God proteinballanse Lav proteinballanse gir lavt innhold av hemolymfe-proteiner inkl. vitellogenin dårligere immunforsvar kortere levetid dårlige vinterbier Bifolket står i fare for å dø ut eller bli kraftig svekket i løpet av vinteren Varroamidd gir lav proteinballanse i bifolket Plassering av bigård Klimatiske forhold Feilflukt Drikkevannskilder Smitte på bakken Rengjør foran kuben Bytt bigårdsplass Vinterplassering av kuber Viktig at biene får ro under vinteren. Unngå: steder som gir lang innesittingstid, trekkfulle steder, fuktige og rå steder ved elv el.l. tungtrafikk nær kubene, sprengningsarbeid, etc. I skogen unngå følgende: snøras, drypp på kubetak fra store grantrær, greiner som slår borti kuber, oppstilling ved dyretråkk. Unngå all aktivitet som stresser bifolkene. Tiltak i bigården Plass til tavler Vårrengjøring Bukløp Bytt dronning/reservedronninger Døde bifolk Forening av bifolk Avliving av bifolk 6
7 Svake bifolk kan være sykdomsbærere! Unngå ukritisk sammenslåing av svake eller dronningløse bifolk med normale bifolk. Tiltak i bigården Del driften Godt vinterfôr Personlig hygiene Solvokssmelter Unngå knusing av bier ved stell Unngå å stresse biene God overvintring og vårutvikling krever at man: gir biene gode trekkforhold i sesongen, har god kontroll på varroasituasjonen, unngår innvintring av for svake bifolk, sørger for god hygiene i bigården, gir tilstrekkelig fôr av god kvalitet, sørger for god overvintringsplass, innskrenker plassen tidlig på våren, sørger for god pollen- og vanntilgang. Unngå sult! Rengjøring og desinfisering Sortering av tavler og materiellet Skraping (mekanisk) Flambering Vasking med kaustisk soda Virkon S Kombinasjon av metoder 7
8 Rengjøring og desinfisering Rengjøring av redskap, bygning, bil, m.v. Rengjøring av honningbehandlingsutstyr Rengjøring av klær Maling Rammevask Skifte av voks (hyppig) Temperatur og tid for å ødelegge P. larvae sporer Temp. C Tid, min. Vann Voks Honning " " ,6 Honning White, 1920; 2. Kostecki & Jelinski, 1977; 3.Calesnich & White, 1952; 4. Hansen & Rasmussen, Eddiksyrebehandling Eddiksyrebehandling av tavlelageret Eddiksyre i fôret har ingen effekt mot Nosema!! Eddiksyrebehandling er også effektivt mot voksmøll Husk å lufte godt før materiellet tas i bruk plast 3/4 dl 80% eddiksyre per 10 rammer Bruk hansker og briller plast Helsemessige fordeler av voksfornyelse Yngelråte: Voksskifte senker risikoen for infeksjon. Varroa: Midden foretrekker gamle tavler. Årsak: inneholder substanser som tiltrekker seg midden? Nosema: Gamle tavler øker risikoen for nosemainfeksjon. Gamle tavler signifikant korrelert med vintertap. Kalkyngel: Nivået av kalkyngel høyest på gamle, mørke tavler. Byggevoks eller utbygde tavler ved innvintring Fordeler Får utbygd et stort antall tavler Jevn utbygging uten dronebygg Lettere å kontrollere bisykdommer Ulemper Belastning på biene om høsten Ingen pollenreserver for tidlig yngling Krever mer fôr ved innvintring (Anbefaler innvintring på lyse utbygde tavler)? 8
9 Lukket yngelråte Paenibacillus larvae Sporedannende bakterie Svært motstandsdyktige sporer Sporene kan overleve i brukt materiell m.m. i flere tiår Lukket yngelråte Sertifisering av bigårder krever klinisk kontroll for lukket yngelråte Sporene kan finnes i bifolk uten kliniske symptomer Trådtrekkende larvemasse Fyrstikktesten Må verifiseres i laboratorium Symptomer Screening i honningprøver hentet ut fra leveranser til Honningcentralen (lynghonning) Analysert ved Norges Veterinærhøgskole 5 g honning fortynnes i vann PCR (Nested (flettet) polymerase chain reaction) Resultater 7 av 538 prøver (1,3%) inneholdt sporer av yngelråte (2 Akershus, 1 Hedmark, 1 Oppland, 2 Telemark og 1 Møre og Romsdal) Påvisning av sporer betyr ikke at det finnes kliniske sykdomstegn i bifolkene! Forekomsten av sporer i honningen lavere enn i andre land 55% positive prøver i Argentina 30% positive prøver i Danmark 9
10 Ved mistanke Lukket yngelråte er en meldepliktig B-sykdom Birøkteren/hjelpetilsynsmannen skal melde fra til Mattilsynet umiddelbart Mattilsynet avgjør hvordan et evt sykdomsutbrudd skal håndteres i hvert enkelt tilfelle Norges Birøkterlag vil gjerne varsles for å kunne ivareta birøkternes interesser Lukket yngelråte Forekomst av sykdommen til 2016 Antall bigårder Åpen yngelråte Melissococcus pluton En ikke sporedannende bakterie Larvene er mottagelige for bakteriene i ca 48 timer Bakterien inn med larvematen, formerer seg i mellomtarmen Bakterien konkurrerer med larven om næringen?? abnormt behov for fôr Symptomer Larvenes luftrør ses tydelig Larvene blir fløtefargede og slappe, senere brunsvarte Trådtrekkende larvemasse kan forekomme Tørker inn skorper som ofte fjernes av biene Kan lukte syrlig og ubehagelig 10
11 Virulens norske isolat Dødelighet % Sveitsisk høy v Sveitsisk lav v Norsk I Norsk II År Antall prøver analysert Åpen yngelråte Antall driftsenheter Antall driftsenheter med M. plutonius Antall bifolk sanert * *Kun påvist i noen få miljøprøver 2011: 18,9 mill 2012: 13,6 mill 2013: 1,1 mill Steinyngel Aspergillus flavus Angriper både voksne bier og larver Mycel gror i larven De fleste larvene dør i forseglede celler Voksne bier kan smittes når som helst 11
12 Smitte til mennesker Soppene som er årsak til sykdommen kan angripe våre slimhinner og fremkalle allergiske lidelser Noen av stammene produserer toksiner som kan påvirke mennesker som spiser honning fra slike bifolk Liten kubebille Aethina tumida Hører naturlig hjemme i det sørlige Afrika Lever der i afrikanske bifolk (A. m. scutellata, A. m. capensis) Ikke påvist i Norge Larvene Kremhvite til gule Ligner voksmøllens larver (Galleria mellonella) Tre par ben tett ved hodet Tornede utvekster langs hele kroppen Opp til 1,2 cm lange og 0,15 cm tykke Tropilaelaps-midd Med i EU-regelverket Ikke aktuell i Norge p.g.a. vil ikke overleve yngelfrie perioder (slik vi kjenner den i dag) Nosema Nosema apis/nosema ceranae Encellet, sporedannende organisme Sporene inn i voksne bier med maten Ødelegger bienes tarmceller Avføringen inneholder store mengder sporer sprer seg lett med urent materiell!! Nosema ceranae Nosema apis - er 5 µm 12
13 Effekter på biene Redusert proteinomsetning redusert fôrsaftproduksjon svekket vårutvikling Redusert livslengde redusert honningutbytte Økt vintertap Symptomer Flygelammelser, oppsvulmet bakkropp Døde eller kravlende bier på flybrettet og utenfor kuben Redusert bistyrke Uvanlig stor vinterdødelighet Ubetydelig til rikelig med ekskrementklatter i kuben og/eller på flybrettet (bukløp) Bukløp Bukløp Forebygging og bekjempelse Kraftig angrepne bifolk bør avlives!! Unngå stress Unngå for tidlig yngelproduksjon Riktig utvidelse av plassen i kuben Gode pollenkilder nær bigården Fôring i trekkpauser Varroamidd Varroa destructor (V. jacobsoni) Opprinnelig vert Apis cerana Spredt til Apis mellifera Mangel på balanse mellom ny vert og parasitt Krav til sertifisering i landet (bortsett i fra C og D) 13
14 Varroamidd Ekstern parasitt Lever av hemolymfe Reproduserer bare i forseglet yngel Foretrekker droneyngel fremfor arbeideryngel Bare parede hunner lever fritt i bifolket Symptomer Symptomene er forbundet med sekundære infeksjoner Deformerte og uutviklede vinger, samt forkrøplede bakkropper Forseglet og av og til åpen yngel kan i hardt angrepne bifolk være skadet Oppformering av midd Fordobbling av antall midd pr 25. døgn i yngelsesongen dobbling på en sesong 10-dobbling fra sesong til sesong 1 midd/dag i nedfallet = 120 midd i bifolket 14
15 Provosert nedfallsprøve Større sikkerhet på prøvene Lite skadelig for biene Enkelt og raskt Trenger ikke å sendes inn annet enn ved sertifisering (dersom man ikke er sertifisert birøkter) Dugnadsarbeid!! Provosert nedfallsprøve Tillaging av 60%maursyre Ved fortynning av syrer: Husk alltid å helle syre i vann, ikke omvendt!! Bland 7 deler 85% maursyre i 3 deler vann. Provosert nedfallsprøve o C Diagnosebrett / varroaskuff Duk av sugende materiale 1,5 ml 60% maursyre per ramme Legg duken på toppen av tavlelistene Etter 1-2 dager kan duken tas bort. Undersøk nedfallet (2-14 dager) Undersøkelse av nedfall Sprittest Tørket nedfall Rødsprit til 2 cm over nedfallet Rør godt Kontroll av det som flyter Tilsett litt vann og rør godt igjen Ny kontroll av det som flyter 15
16 Påvise varroa Viktig med tidlig påvisning av spredning: Starte bekjempelse tidlig Holde middtrykket nede 16
17 Sannsynligheten for å finne midd Antall midd 1-10 < 100 <1000 >1000 Kjemisk diagnostikk Nedfall sommer Nedfall vinter Droneyngel? Voksne bier? Arbeideryngel Bekjempelsesmetoder Fjerning av droneyngel Avleggere Pesticider Oksalsyre Maursyre Melkesyre Kliniske symptomer Efter Ritter, 1984 Produksjonsdyr og legemidler Bier er matproduserende dyr honningproduksjon må følge regelverket ( ) Reseptpliktige legemidler skal foreskrives av veterinær Ingen legemidler foreløpig med markedsføringstillatelse for bier søke fritak Oksalsyre: Anbefaler Api-bioxal OBS: Bruk NORSK konsentrasjon og dosering! Bifolkets og varroamiddens utvikling J F M A M J J A S O N D Bekjempelseskonsept Undersøkelse av middetrykket Fjerning av droneyngel Maursyre (AMO Varroxal 85%) korttid Oksalsyre (Api-bioxal) Ma Juni Juli August September Oktober November/desember Naturlig nedfall >3 midd Kontroll av nedfall 17
18 Reinvasjon Middpopulasjonens utvikling ved ulike forutsettninger Bekjempelse på høsten med 99% effekt ingen invasjon 5 midd per dag 1 juli - 15 sept. (=380 st.) 10 midd per dag 1 juli - 15 sept. (=760 st.) år 1 år 2 år 3 år 4 Problemer med varroa skyldes: Sekundære infeksjoner Manglende behandling Gal behandling Uvirksom behandling Midden får overtaket Behandlingskonsept er nødvendig!! Varroamidden kan påvirke både forekomst og spredning av virus aktivering av latente infeksjoner overføre virus fra en bie til en annen Bier Varroa Virus Virus på bier Varroa og bivirus kan gi bitap Skadeterskelen har endret seg fra: midd pr bifolk til kanskje midd pr bifolk skyldes følgesykdommer særlig virus Bidød i Norge Årstall Antall røktere Vintertap i % 2015/ ,1 2014/ ,5 2013/ ,0 2012/ ,1 2011/ ,2 2010/ ,8 2009/ ,6 2008/ ,0 2007/ ,7 2006/ ,0 2005/ ,6 2004/ ,1 2003/ ,0 2002/ ,9 2000/ ,0 1998/ ,3 1997/ ,6 18
19 CCD Colony Collapse Disorder Bifolks sammenbrudds forstyrrelse 23% av birøkterne i USA er berørt og de har tapt 45% av sine bifolk Sveits tap på 23% Tyskland 15-25% Sverige 20-35% CCD Colony Collapse Disorder Parasitter Virus Pesticider Dårlig næringsgrunnlag (trekkforhold) Stress Sammenhengen diskuteres: Hva er årsak og hva er virkning? Biene er i dårlig kondisjon! CCD -symptomer Ingen gamle bier i bifolket Ingen eller svært få døde bier i bikuben eller foran kuben. Forseglet yngel i kuben (på den tiden av året der dette er naturlig) Dronninga er tilstede Pollen og honning i kuben (hvis det er naturlig i forhold til sesongen) Ingen røving Ingen voksmøll eller andre skadegjørere Er CCD årsaken til bitapene i Europa? Mue av bitapene i Europa kan neppe forklares ved CCD Og hva med USA? Totaltap : 29% ( :30%, : 35%) Viktigste tapsårsaker: 1. Dronningtap 2. Sult 3. Varroa 4. CCD Forskning Mye forskning rundt i verden f.eks. en studie i Pennsylvania: CCD-bifolk har et høyere antall sykdomsfrembringende mikroorganismer som nosema og virus 55% av CCD-bifolkene hadde 3 eller flere virus mot 28% i IKKE-CCD-bifolk Trakémidd Acarapis woodi Svært liten midd Lever og reproduserer seg i bienes luftrør (trakéer) Bifolk med mer enn 30% angrepne bier har redusert mulighet til å overvintre 19
20 Diagnostisering For sertifisering i sone B2 er det krav om diagnostisering ved NMBU Avhengig av laboratorieanalyse (Mulig også å bruke PCR, men det er foreløpig ikke tatt i bruk ved NMBU) Diagnostisering 20
21 Trakémidd et problem? Spørreundersøkelse i 2005 og 2008 viste at trakémidd ikke er et problem for birøkten i Sogn og Fjordane Hva hvis midden sameksisterer med varroa? Videre undersøkelse Birøkterne i Sogn og Fjordane har tatt ut prøver og sendt inn vinteren 2009/2010 Sent ut til vel 50 birøktere Fått prøver fra 19 birøktere (20 bigårder) 2 bigårder positive Ny fullscreening i 2013/2014 ikke 100% oppslutning, men bare noen få funn Sopp (heterotalisk) Larvene får i seg sporene gjennom fôret Døde larver gjennomvokses og dekkes av mycel Kalkyngel Ascosphaera apis Døde, kalkfargede, svulne larver fyller cellene Larvene tørker inn og krymper til harde, hvite, grå eller svarte mumier som biene hiver ut Mumier på bunnbrettet og utenfor kuben Symptomer Frisk yngel Det friske bifolket Store flater av forseglede celler, enkelte tomme innimellom Lyse eller mørke cellelokk/ celleforseglinger som buer oppover Ingen døde eller inntørkede larver Ingen eller frisk lukt Perlemorsaktige, butte larver 21
22 Det friske bifolket Friske bier Farge avhenger av rase og alder, fra gulbrun til grå Nykrøpne bier har mer behåring enn eldre bier Ekskrementene er brune til sortbrune, og slippes normalt utenfor kuben Droneslaget, der dronene hives ut og drepes, er ikke et tegn på sykdom Tips ved inspeksjon Ved ankomst bigården bør en kontrollere aktiviteten før en håndterer kubene. Det skal være passende (væravhengig) aktivitet i alle kubene. Tips ved inspeksjon Dersom noen kuber ikke viser tilstrekkelig aktivitet kan det være pga sykdom. Dersom det er markant røving i en kube kan dette skyldes svekkelse pga sykdom. Aktuelle kuber undersøkes i løpet av inspeksjonen. Tips ved inspeksjon Kontroller at det ikke er kravlende bier utenfor kubene, både nede på bakken og på høyere gressvegetasjon. Lammede, kravlende bier kan være et sykdomstegn. Finnes slike bier, sjekk vingestillingen. Sitrende, strittende vinger i K-formasjon kan være et tegn på trakémidd. Tips ved inspeksjon Undersøk kuber som har utmerket seg negativt. Velg ut over dette tilfeldige kuber selv, slik at du får sett i et tilstrekkelig antall (minst 20% av kubene). Velg både sterke og svake kuber, men sørg for å undersøke alle de som er svake uten skjellig grunn. Tips ved inspeksjon Ha øynene oppe for biller og lignende i det kuben åpnes og eksponeres for lys. Eksemplarer av liten kubebille vil være vanskelig i se, ettersom de er svært lyssky og svært raske. 22
23 Tips ved inspeksjon Sjekk kuben for mistenkelig lukt. Kubene skal lukte friskt eller ikke ha noen lukt. Lukt av hornlim kan skyldes yngelråte, lukt av mugg kan skyldes steinyngel eller andre soppsykdommer. Tips ved inspeksjon Sjekk alltid yngelrommet!! Det er her vi finner yngelsykdommene!! Dronninga skal være i fin egglegging. Yngelen skal se frisk og fin ut. Tips ved inspeksjon Sjekk for symptomer på lukket yngelråte, fjern forseglingen fra mistenkelige celler. Ta evt fyrstikktesten. Det skal ikke finnes død yngel i cellene, verken i forseglede eller åpne celler. Særlig mistenkelig er celler som står igjen med ukrøpet yngel etter at cellene rundt har krøpet. Tips ved inspeksjon Kontroller hjørnene på tavlene og sprekker i materiellet for klynger med egg. Slike klynger kan skyldes liten kubebille. Tips ved inspeksjon Kontroller også tavlene for ganger i voksen og kravlende larver. Biene vil i stor grad rense ut larver av voksmøll, mens larver av kubebille kan forekomme i enorme antall og noen vil derfor kunne finnes i kubene. Tips ved inspeksjon Ved mistanke om liten kubebille, sjekk slyngerommet og lageret. Angrep av liten kubebille vil antagelig være mulig å se her. Dersom det er behov for å stille diagnose for varroa og trakemidd ta ut nødvendige prøver 23
24 Uttak av prøver Dersom en har misstanke om meldepliktige sykdommer SKAL en varsle Mattilsynet Prøver av yngel Send inn en hel tavle (evt. skjær ut håndflate store tavlebiter) med syk eller død yngel. Avtal med laboratorium Legg prøvene i tett emballasje og send inn umiddelbart. Prøver av nedfall Bruk spesialkonstruert bunnbrett som samler opp nedfall eller innskuddsbrett Ved behov må nedfallet tørkes Nedfall som ikke oppbevares i plast kan holde seg i lang tid før det analyseres. Prøver av bier til trakemiddundersøkelse 60 fullt utviklede bier tatt jevnt fordelt fra bigården Legg dem i pappeske/stor fyrstikkeske. Ikke bruk plast da råtner biene Legges i fryseren over natten Sendes med en gang til NMBU (mandagtirsdag) sammen med utfylt skjema Prøver for nosema 50 gamle (ikke nykrøpne) bier fra bifolket som skal undersøkes ved rutinekontroll gjerne om våren. Avlives ved å legge dem i fryseren over natten. 24
25 Melding til Mattilsynet Pass på å meld fra til Mattilsynet om at bigården er sertifisert Bruk skjema Registrering /Sertifisering av bigård/bigårdsplass Sjekkes minst hvert annet år. Noter selv! Egensertifisering gir oss et stor ansvar! 25
Sykdom og hygiene hos bier Kompetansekurs i birøkt. Sykdommmer og parasitter som omfattes av lovve rket
Sykdom og hygiene hos bier Kompetansekurs i birøkt Trond Gjessing Norges Birøkterlag 2015 Lovverk Forskrift om birøkt av 06.04.09 (Opphevet: Forskrift om tiltak mot sjukdommer på bier og Forskrift om import
DetaljerBirøkt i Norge. Norsk birøkt. Organisering. Trond Gjessing
Norsk birøkt Trond Gjessing Seniorrådgiver Norges Birøkterlag Birøkt i Norge Ca 4.000 birøktere (ca. 3.500 medlemmer) Ca 50.000 bikuber 3.000.000.000 bier 1.500 tonn honning 0-60 kg honning pr. bifolk
DetaljerParasitter i norsk birøkt
Parasitter i norsk birøkt Kristoffer Tysnes, Parasittologisk laboratorium, NMBU DNV fagkurs; Kurs i bisykdommer for veterinærer, 10 juni 2016 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Oversikt -
DetaljerSYKDOM OG HYGIENE HOS BIER
SYKDOM OG HYGIENE HOS BIER Kompetansekurs i birøkt Hygieniske tiltak og forebyggende sykdomsarbeid hos bier UTGIVER Utgitt av Norges Birøkterlag, Dyrskuevegen 20, 2040 Kløfta. Tlf: 63 94 20 80. E-post:
DetaljerBekjempelse av bisykdommer i Norge. - Bekjempelse av bisykdommer i Norge
Bekjempelse av bisykdommer i Norge Kurs ved NMBU veterinærhøgskolen 10.06.2016 - Bekjempelse av bisykdommer i Norge Karin Lillebostad Mattilsynet avdeling Agder Mattilsynet - organisering 2 nivå-organisering:
DetaljerSykdomssituasjonen i Agder Hvilke restriksjoner gjelder - Åpen yngelråte. Jørn Weidemann DK Aust-Agder
Sykdomssituasjonen i Agder Hvilke restriksjoner gjelder - Åpen yngelråte Jørn Weidemann DK Aust-Agder «Utbrudd» 2009 Mistenkelig klinisk bilde i 2 bigårder i Arendalsområdet. Ingen påvisning av åpen yngelråte
DetaljerTerapianbefaling. Behandling av bier for bekjempelse av Varroa destructor
Terapianbefaling Behandling av bier for bekjempelse av Varroa destructor Statens legemiddelverk 2016 Innhold 1. Innledning... 3 2. Parasittologi... 3 3. Symptomer ved Varroa-infeksjon... 3 4. Diagnostikk...
DetaljerJanuar 1. Biene må ikke forstyrres. 2. Det skal være en rolig, jevn brus i kubene.
Ett års arbeid i bigården FAGINFORMASJON kapittel 4 Januar 1. Biene må ikke forstyrres. 2. Det skal være en rolig, jevn brus i kubene. 3. Kuber som viser tegn til uro undersøkes første godværsdag biene
DetaljerVEILEDER KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 bokmål
KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 10 - Honning Foto: Eli Åsen KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til sjekklisten
DetaljerSTATENS DYREHELSETILSYN Sentralforvaltningen Dato: Vår ref.: S-1174/01 Saksbeh.: Marianne Kristiansen Arkivnr.: Deres ref.
STATENS DYREHELSETILSYN Sentralforvaltningen Dato: 29.05.2001 Vår ref.: S-1174/01 Saksbeh.: Marianne Kristiansen Arkivnr.: 727.0 Deres ref. : Statens dyrehelsetilsyn fylkesveterinærene VEILEDNING OM PRAKTISERING
DetaljerBakterielle og mykotiske infeksjoner hos bier
Bakterielle og mykotiske infeksjoner hos bier Ane Mohn Bjelland Bakteriologisk avdeling NMBU Veterinærhøgskolen Juni 2016 Lukket yngelråte/lukket bipest (Amerikansk bipest) Forekomst Sporadisk i Østfold
DetaljerBienes forunderlige verden og birøktens betydning i deres region. Trond Gjessing Seniorrådgiver Norges Birøkterlag
Bienes forunderlige verden og birøktens betydning i deres region Trond Gjessing Seniorrådgiver Norges Birøkterlag Norges Birøkterlag presentasjon 06.02.2019 Bier og blomster Samspill i naturen Selbestøvende
DetaljerNorges birøkterlags forsøgsarbejde 2015
Droneyngelfjerning hvor effektivt er det og produksjon av droneyngel? Dette er et dobbelt forsøk: Formålet med forsøket er å studere effekten av droneyngelskjæring på varroamiddens bestandsvekst i bifolket.
DetaljerDette vedlegget gjelder som et tillegg til driftsbeskrivelsen for økologisk primærproduksjon, Generell del (DB).
Driftsbeskrivelse for økologisk birøkt Navn på virksomhet/produsent: Driftsbeskrivelsen er utarbeidet (dato og årstall): Dette vedlegget gjelder som et tillegg til driftsbeskrivelsen for økologisk primærproduksjon,
DetaljerKSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Bokmål 10 HONNING. Sjekkliste med veiledning Matmerk
KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober 2017 - Bokmål 10 HONNING Sjekkliste med veiledning 2017 Matmerk Sjekklistespørsmål med veiledning Ja * Sjekklistespørsmål hvor det kreves skriftlig dokumentasjon
DetaljerHøringssvar fra Norges Birøkterlag - ny forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i planteog husdyrproduksjon
Dyrskuevegen 20 N-2040 KLØFTA Tlf.: +47 63 94 20 80 E-post@norbi.no Bankgiro: 2650 25 26285 Foretaksnr: NO 940469465MVA Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Kløfta 18.03.2016 Høringssvar fra
DetaljerVEILEDER KSL-STANDARD Honning. Versjon 12, oktober 2016 bokmål
KSL-STANDARD Versjon 12, oktober 2016 bokmål VEILEDER 10 - Honning Foto: Inger Eide Nordseth/Matmerk KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning
DetaljerTrond Gjessing Norges Birøkterlag
Trond Gjessing Norges Birøkterlag Birøkt i Norge Ca 3.000 birøktere (ca. 2.500 medlemmer) Ca 50.000 bikuber 3.000.000.000 bier 1.500 tonn honning 0-60 kg honning pr. bifolk 1 Verdien av birøkt i Norge
DetaljerRETTLEIAR KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 nynorsk
KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk RETTLEIAR 10 - Honning Foto: Eli Åsen KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon. Rettleiing til sjekklista
DetaljerHonningbehandling. Hvordan behandle honning fra høsting til ferdig produkt Av: Tora Snorradottir, kvalitetssjef i Honningcentralen
Honningbehandling Hvordan behandle honning fra høsting til ferdig produkt Av: Tora Snorradottir, kvalitetssjef i Honningcentralen 1 Hva er honning? Honning er overmettet løsning som er laget av nektar
DetaljerBjørn Gjerde. 12. utgåve
Kompendium i veterinærmedisinsk parasittologi Parasittar hos bier av Bjørn Gjerde 12. utgåve Føreord Dette kompendiet gjev eit oversyn over dei viktigaste parasittane hos bier, med hovudvekt på omtalen
DetaljerDRONENE BIFOLKETS HANNBIER
DRONENE - BIFOLKETS HANNBIER 1 DRONENE BIFOLKETS HANNBIER Bifolkets hannbier dronene blir av de fleste birøktere sett på som en belastning i bisamfunnet, idet de spiser mye honning uten å bidra med noe
DetaljerByBi aktivitetsplan 2018 bybi.no facebook instagram BYBIoslo
ByBi aktivitetsplan 2018 bybi.no facebook instagram BYBIoslo ByBi er et lokallag i Oslo under Norges Birøkterlag. Vi er en medlemsforening basert på frivillig innsats og har vært aktive siden 2012. Kjernen
DetaljerBehandling av varroamiddinfeksjon (Varroa destructor, parasitt på Apis mellifera).
1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Api-bioxal, 886 mg/g pulver til bikubeoppløsning til honningbier 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hvert gram inneholder: Virkestoff: Oksalsyredihydrat 886 mg (tilsvarer
DetaljerDeres ref: Vår ref: Dato: 5151/BD Høring om nye regler for reinavlsområder og opprettholdelse/nedleggelse av reinavlsområder
Dyrskuevn. 20, N-2040 Kløfta Tlf.: + 47 63 94 20 80 Fax.: + 47 63 94 20 81 Bankkontonr.: 9365 16 49755 Foretaksnr.: NO 940469465 MVA Norges Birøkterlags fylkeslag/ fylkeskontakter Honningcentralen SA Buckfast
DetaljerINTRODUKSJON TIL økologisk BIRØKT
INTRODUKSJON TIL økologisk BIRØKT KR. 50,- NORGES BIRØKTERLAG Dette er et introduksjonshefte til økologisk birøkt. Oppdatert og utfyllende regelverk finner du på debio.no. UTGIVER 2011 Utgitt av Norges
DetaljerSAMMENLIGNINGSFORSØK MED TRE BIRASER Brune, Carnica- og Buckfastbier
SAMMENLIGNINGSFORSØK MED TRE BIRASER Brune, Carnica- og Buckfastbier Av A. Kristian Stigen Disse sammenligningsforsøkene ble utført i tidsrommet fra 1974 til 1984 med tre forskjellige biraser; brune bier,
DetaljerElektronisk Kubekort ver 2.24 Brukerveiledning. Elektronisk Kubekort. Brukerveiledning. Norsk
Elektronisk Kubekort Norsk Versjon 2.24 April 2019 Elektronisk Kubekort 1. Innledning... 1 2. Pålogging... 1 3. Registrering av bigårdsplasser, kuber og dronninger.... 1 3.1. Registrering av bigårdsplass....
DetaljerAvlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED
Bjørn Dahle Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED Seniorrådgiver Norges Birøkterlag Førsteamanuensis II Institutt for Husdyrfag og Akvakulturvitenskap Norges Miljø og Biovitenskapelige
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerHumler, Produksjon, Import og Importforbud Hva kan Sverige lære av Norge? Av Atle Mjelde Biolog Alnarp 6. desember 2018
Humler, Produksjon, Import og Importforbud Hva kan Sverige lære av Norge? Av Atle Mjelde Biolog Alnarp 6. desember 2018 2 Norsk humle oppdrett og import Tiden er knapp, så Jeg har valgt å dele foredraget
DetaljerKSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Nynorsk 10 HONNING. Sjekkliste med rettleiing Matmerk
KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober 2017 - Nynorsk 10 HONNING Sjekkliste med rettleiing 2017 Matmerk Sjekklistespørsmål med rettleiing Ja * Sjekklistespørsmål der det krevst skriftleg dokumentasjon
DetaljerElektronisk kubekort ver 1.9 Brukerveiledning. Elektronisk kubekort. Brukerveiledning. Norsk
Elektronisk kubekort Norsk Versjon 1.9 Mars 2017 Elektronisk kubekort Innhold: 1. Innledning... 1 2. Pålogging... 1 3. Registrering av bigårdsplasser, kuber og dronninger.... 1 3.1. Registrering av bigårdsplass....
DetaljerParasitten Gyrodactylus salaris
Parasitten Gyrodactylus salaris Ektoparasitt(haptormark), 0,5 mm. Formerer seg ukjønnet(og kjønnet), kan doble antallet hver 3.-4.dag ved 13-19 g C. Ved 13-19 g C kan en parasitt tenkes å gi opphav til
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE
RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.
DetaljerSmåfe og varslingsplikt
1 Småfe og varslingsplikt Du har plikt til å varsle oss Du som eier småfe har plikt til å varsle oss i Mattilsynet dersom du har: 1. Levende, avliva eller døde småfe som viser eller har vist nevrologiske
DetaljerHonningkvalitet og KSL
Honningkvalitet og KSL Hva er KSL og hvorfor skal jeg bry meg. Av: Tora Snorradottir, kvalitetssjef i Honningcentralen Februar 2016 1 Hvorfor skal jeg bry meg om KSL? KSL er et fiks ferdig system for å
DetaljerFlått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau
Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,
DetaljerBrita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no
God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk
DetaljerSekretariatet betydelig styrket
Honnemøtet 2016. Sekretariatet betydelig styrket Ny generalsekretær Heidi Kirkeby 4 heltidsansatte Heidi Trond Bjørn og Eli Tillegg 01.01.16 50% sekretær Totalt 4,5 stillinger 2015 >900 nye gått kurs 83
DetaljerVANLIGE SYKDOMMER HOS BARN
VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.
Detaljer26.1.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 26. april 2007
Nr. 5/105 KOMMISJONSVEDTAK 2012/EØS/5/10 av 26. april 2007 om endring av vedlegg E til rådsdirektiv 92/65/EØF slik at det omfatter ytterligere helsetiltak for handel med levende bier, og for å ajourføre
DetaljerKoksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU
Koksidiose hos lam Resistens og forebygging 03.03.2018 Ane Odden, stipendiat NMBU Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Om meg Ane Odden Fra Folldal, Nord-Østerdal Utdannet
DetaljerParasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal
Parasitten og regelverket Åndalsnes 18.04.2012 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten Gyrodactylus salaris Parasittisk flatmark, størrelse 0,3 0,7 mm.
DetaljerSporbarhet og merking
Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet
DetaljerÅ beskytte honningbier utfordringer og løsninger
Å beskytte honningbier utfordringer og løsninger ALT OM BIEN Det er ingen tvil om at honningbier må beskyttes slik at de fortsatt kan produsere honning, og utføre pollinering som er svært viktig for matproduksjonen.
DetaljerTrygg mat. Grunnleggende hygiene for serveringssteder
Trygg mat Grunnleggende hygiene for serveringssteder Hver dag blir folk syke av maten de spiser. Matforgiftninger kan unngås hvis maten håndteres riktig. Her får du noen råd om god hygiene for serveringssteder.
DetaljerRETTLEIAR KSL-STANDARD Honning. Versjon 12, oktober 2016 nynorsk
KSL-STANDARD Versjon 12, oktober 2016 nynorsk RETTLEIAR 10 - Honning Foto:Foto: IngerAnimalia/Grethe Eide Nordseth/Matmerk Ringdal KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal
DetaljerProsjekt kompetanse og utvikling av birøkt i Nord-Norge
Prosjekt kompetanse og utvikling av birøkt i Nord-Norge Prosjekteier: Nordland Birøkterlag. Org nr: 911 689 367 Innhold 1. Innledning 2. Bakgrunn 3. Hovedmål 4. For å nå disse målene må disse delmålene
DetaljerElektronisk kubekort Brukerveiledning
Elektronisk kubekort Brukerveiledning Innhold: 1. Innledning... 1 2. Pålogging... 1 3. Registrering av bigårdsplasser, kuber og dronninger.... 1 3.1. Registrering av bigårdsplass.... 1 3.1.1. Opprettelse
DetaljerMiljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?
Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,
DetaljerInformasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage
Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage For å få dette til er vi fortsatt helt avhengig av et tett samarbeide med dere foreldre. Gammel myte sier at barn blir sterkere av å ha infeksjoner,
DetaljerMaur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no
Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler Maur Larver som små arbeidere, dronninger og hanner som voksne Maur i Norge svermer (flygemaur) Reir kan være for seg selv eller henge sammen med andre,
DetaljerLANGTIDSPLAN HANDLINGSPLAN 2010
LANGTIDSPLAN 2010-2014 & HANDLINGSPLAN 2010 2010-2014 Norges Birøkterlags målsetting er fastsatt i formålsparagrafen i vedtektene: «Innenfor de naturgitte produksjonsvilkår i landet og de samfunnspolitiske
DetaljerInfiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.
http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos
DetaljerKarianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes
MENY RAMMET: Karianne Viken fikk type 1-diabetes som femåring. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes Det var aller siste utvei men
Detaljer1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. AviPro THYMOVAC Lyofilisat til bruk i drikkevann 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN AviPro THYMOVAC Lyofilisat til bruk i drikkevann 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 dose inneholder: Virkestoff: levende kyllinganemivirus (CAV*), stamme Cux-1: 10
DetaljerHVORDAN LYKKES MED ROGNINNLEGGET
HVORDAN LYKKES MED ROGNINNLEGGET Ragnhild Hanche-Olsen, fiskehelseansvarli g PRODUKSJON AV ROGN Vær obs på modningsgrad! STRYKING LEVERING La rogna være i fred! 300 ddg Uke 0 Uke 7 1.Befruktning 2.Vasking
DetaljerParasittar hos bier. av Bjørn Gjerde. 2007 Bjørn Gjerde 1
Parasittar hos bier av Bjørn Gjerde 2007 Bjørn Gjerde 1 Parasitt/vert - definisjon Ein parasitt (snyltar) er ein organisme som er avhengig av å leva hos, og ta opp næring frå, ein annan organisme (verten)
DetaljerVIRKON OG PERASAFE Tredje generasjons desinfeksjonsmidler
VIRKON OG PERASAFE Tredje generasjons desinfeksjonsmidler 1 Mikroorganismer er et økende problem Farlig bakterie på Ullevål - avdeling stengt En hel avdeling er stengt av på Ullevål universitetssykehus
DetaljerHvorfor gidder noen å drive med stikkende insekter? Fredag kveld på Honnemøtet 8. januar 2016
Hvorfor gidder noen å drive med stikkende insekter? Fredag kveld på Honnemøtet 8. januar 2016 Biene viser deg en helt egen verden Hvordan begynner du? To ting er avgjørende Kurs Det er her du begynner
DetaljerInformasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen
Informasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen Rein i Nordfjella, April 2016 Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i
DetaljerAvdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet
Anders Aak Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet Stokkmaurens biologi Skogstokkmaur Camponotus herculeanus (Linnaeus, 1758) Jordstokkmaur Camponotus ligniperda (Latreille, 1802) Sotstokkmaur
DetaljerNy dyresjukdom påvist hos vilt i Norge
Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge CWD chronic wasting disease Juni 2016 Rein i Nordfjella Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i Europa Døde etter merking med helikopter
Detaljerhonningbier vandring Dersom et av disse tre eller bikuben ved å bikuben ark med
2015 C.S.I. Pollen: Hvordan undersøkee pollenmangfold hos honningbier 1. Velg 3 bifolk forundersøkelsen Velg helst stasjonære bifolk (dersom de er på vandring på tidspunktet for en prøvetaking så skal
DetaljerHonnemøtet Fagdelen, lørdag 9. januar 2016
Honnemøtet Fagdelen, lørdag 9. januar 2016 «Velsignet være han som fatter seg i korthet. Han vil bli invitert på nytt». Gammelt kinesisk ordtak Begynnelsen for min del Sverre trodde på hulder og ubeskjerte
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 6. mai 2010
Nr. 76/363 KOMMISJONSBESLUTNING 2015/EØS/76/46 av 6. mai 2010 om endring av del 1 og 2 i vedlegg E til rådsdirektiv 92/65/EØF med hensyn til modellene for helsesertifikater for dyr fra driftsenheter og
DetaljerForekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013
Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Tuberkulose-statistikk: Kilder - MSIS-og tuberkuloseregisteret, foreløpige tall fra 2012. www.fhi.no.
DetaljerSmitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom
Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom Hege Clemm Idrettslege NIMF, OLTV Hvorfor blir vi syk? Mikrober Virus og bakterier via luft og overflater, mat. Beskyttende barriere Eks. hud, slimhinner
DetaljerSARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN
SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp
DetaljerNr. 3/62 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 10. september 1999
Nr. 3/62 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 17.1.2002 NORSK utgave KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,
DetaljerNYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK.
NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK www.flattvett.pfizer.no HVORFOR KAN FLÅTT VÆRE FARLIG FOR MENNESKER? Når en flått biter seg fast for å suge blod, kan
DetaljerMiljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo
Miljøenheten Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo Foto: Carl-Erik Eriksson Rune Berg, rådgiver Miljøenheten Ansatt i Miljøenheten siden 15.aug. 2013 Bakgrunn fra Mattilsynet Jobbet som kvalitetskoordinator
DetaljerInformasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå?
Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå? KCS (Kerato Conjunctivitis Sicca) skyldes at enkelte celler i hundens eget immunforsvar angriper tårekjertlene. Dette fører til redusert
DetaljerFramtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar
Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning
DetaljerHvorfor er valg av desinfeksjonsmiddel så vanskelig? Geir Utigard, Siv. Ing. Kjemi. CMC Manager, SoftOx Solution AS
Hvorfor er valg av desinfeksjonsmiddel så vanskelig? Geir Utigard, Siv. Ing. Kjemi. CMC Manager, SoftOx Solution AS Agenda 1. Rengjøring, desinfeksjon og sterilisering 2. Verdens beste desinfeksjonsmiddel
DetaljerBrunskogsnegl. Arion vulgaris. Opprinnelse, bekjempelse og tiltak
Brunskogsnegl Arion vulgaris Opprinnelse, bekjempelse og tiltak Brunskogsnegl (Arion vulgaris) Brunskogsnegl er en innført og uønsket art som er vurdert med svært høy økologisk risiko i Artsdatabankens
DetaljerBeredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød
Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød Forord og beredskapssystemet Beredskapsplanen skal bidra til å ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner. Den skal bidra til å oppdage
DetaljerNeglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M
Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp
DetaljerTap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd
Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras
DetaljerMedisinering til bier, godkjenning og registrering
Medisinering til bier, godkjenning og registrering Helene Seljenes Dalum Veterinær 10. Juni 2016 Bakgrunn Honningbier er en matproduserende dyreart Viktig at honning ikke inneholder skadelige legemiddelrester
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket
DetaljerDemodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl
Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Det er parasitten Demodex canis som formerer seg og fører til sykdommen demodikose eller hårsekkmidd. Demodex midden lever i hårsekkene og
DetaljerPASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT
PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva
DetaljerRevens dvergbendelmark
Revens dvergbendelmark jorn.daltorp@havass.skog.no 14.februar i år kom nyheten om at revens dvergbendelmark var påvist ved Udevalla i Sverige, ca.10 mil fra norskegrensa. Dette er første gangen dvergbendelmarken
DetaljerInfluensaovervåking , uke 7
Influensaovervåking 2012-13, uke 7 Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende sykdom i uke 7 for landet som helhet gikk noe ned sammenliknet med uken før. Antall viruspåvisninger har
DetaljerDyrehelseforskriften er endret: Nye regler for flytting av sau og geit!
NSG - Norsk Sau og Geit Dyrehelseforskriften er endret: Nye regler for flytting av sau og geit! Forfatter Bente Fjermestad-Eie, Mattilsynet Sammendrag 1. juli i år ble den reviderte dyrehelseforskriften
DetaljerElementærmikrobiologi
Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer
DetaljerInfluensaovervåking , uke 6
40 42 44 46 48 50 52 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 % pasienter med ILS % of patients with ILI Influensaovervåking 2012-13, uke 6 Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende sykdom i uke
DetaljerReiseguide. Nyttig å vite om MALARIA
Reiseguide Nyttig å vite om MALARIA Hva er malaria? Malaria er en smittsom sykdom, som finnes i tropiske og subtropiske områder av Afrika, Asia og Syd Amerika. Sykdommen skyldes en parasitt, som overføres
DetaljerMattilsynets rolle i rovviltproblematikken
Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Møte Rovviltnemnda i Nordland Bodø 01.12.2016 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Region Nord Mattilsynets rolle i rovviltforvaltningen Sikre
DetaljerSkråblikk fra grasrota
STRATEGIPLAN (STP) FOR NORGES BIRØKTERLAG (NB) 2016-2020 Skråblikk fra grasrota Av Sigurd Huseby, - tanker delt med BFB-årsmøtet 2017-02-09 Jeg vil primært si noe om strategiplaner som Verktøy og det
DetaljerGod klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016
God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016 Gevinster med god klauvhelse Dyrevelferd Enklere arbeidsdag Økt melkeytelse Økt fruktbarhet Økt trivsel Slaktekvalitet god klauv
Detaljer1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.
Vedlegg 1: Utkast 31. juli 2014 (Vedlegg til LES-plan) Utkast til MAL til: Forskrift om kontrollområde for å bekjempe listeført eksotisk sykdom hos akvakulturdyr, [xx] kommune, [xx]. Hjemmel: Fastsatt
DetaljerCUSTUS YRS. - Et verktøy for å kontrollere smittepress i vann. Lofotseminaret Cyril Frantzen
CUSTUS YRS - Et verktøy for å kontrollere smittepress i vann Lofotseminaret 2019 Cyril Frantzen CUSTUS YRS - Et verktøy for å kontrollere smittepress fra Yersinia ruckeri. Inneholder naturlig forekommende
DetaljerSjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø
Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Reinen er i en mellomposisjon mellom totalt frie dyr og husdyr Fri, mobil og
DetaljerInfluensaliknende sykdom/influenza-like illness Uke/Week
40 42 44 46 48 50 52 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 % pasienter med ILS % of patients with ILI Influensaovervåking 2012-13, uke 5 Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende sykdom i uke
DetaljerRenholdskontroll for forbygging av Listeria 6. MARS 2018
Renholdskontroll for forbygging av Listeria 6. MARS 2018 Solveig Langsrud, Seniorforsker Nofima Unngå Listeria på produkt fire områder med ulike aktører Internasjonalt anerkjent regime for håndtering av
DetaljerDRONNINGHUMLA VÅKNER
DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange
DetaljerJ^Lp rll. M a i. J u n i I. Det er viktig med
Ett ars arbeid i bigarden J a n u a r 1. Biene ma ikke forstyrres. 2. Del skal vsere en rolig, jevn brus i kubene. 3. Ruber som viser tegn til uro undersokes forste godvsersdag biene er ute, men bring
Detaljer