Birøkt i Norge. Norsk birøkt. Organisering. Trond Gjessing

Transkript

1 Norsk birøkt Trond Gjessing Seniorrådgiver Norges Birøkterlag Birøkt i Norge Ca birøktere (ca medlemmer) Ca bikuber bier tonn honning 0-60 kg honning pr. bifolk Organisering Norges Birøkterlag (4,5 årsverk) Fylkeslag og 120 lokale birøkterlag Honningcentralen (samvirke) Ca 1000 andelshavere omsetter honning Butikk med utstyr til birøktere Liten FoU-aktivitet ved universiteter og høyskoler Mattilsynet 1

2 Norges Birøkterlags sekretariat Åse W. Holen Kontorsekretær (50 %; man tor) (medlemsregister, kontingent, kursmateriell, bestillinger) Eli Åsen Seniorrådgiver (organisasjon, hjemmeside, opplæring, fag) Trond Gjessing Seniorrådgiver (driftsøkonomi/-teknikk, regelverk, sykdom, fag) Bjørn Dahle Seniorrådgiver (avl, sykdom, forebyggende helse, fag) Heidi Kirkeby Generalsekretær (organisasjon, politikk, drift og informasjon) Interesse for norsk birøkt Totalt antall medlemmer i NB siste 15 år Interesse for norsk birøkt Eksplosiv økning i interessen for å drive birøkt Nye kursmedlemmer hvert år de siste 7 år

3 Statistikk Produksjonstilskudd/kubetilskudd Søknadsår/ Utbet.år Antall søkere Antall søkere Antall berettiget bikuber tilskudd for oppgitt i bikuber søknad Antall bikuber hos søkere berettiget tilskudd for bikuber Sats Beregnet tilskudd for bikuber 2009/ / / / / / / Tallene for 2015/2016er oppgitt av Landbruksdirektoratet Dette er omsøkt og ikke innvilgede Honningbienes betydning Honningproduksjon Verdien av den norske honningproduksjonen er på om lag 120 millioner kroner. Markedet, dvs dagligvare, industri, storhusholdning og direktesalg er på nærmere tonn. Av dette er kun 50 % norsk honning. Markedet etterspør mer norsk honning, og markedet er trolig minst dobbelt så stort som det som produseres i dag. Honningcentralen SA har de siste årene økt produsentprisen kraftig. Budsjettnemndas beregninger viser at snittpris pr.kg honning tatt ut på direktesalg til forbruker (Bondens Marked o.l.) også har økt de siste årene. Honningbienes betydning Pollinering Den årlige verdien av pollinering av frukt, bær, oljevekster m.m. for norsk landbruk ble beregnet til 150 millioner kroner i 2008 nå trolig overkant av 230 mill. Totalt antall bikuber/bifolk har de siste årene vært ca , mens behovet for bienes pollineringsarbeid i norsk landbruk er beregnet til langt over bikuber/bifolk. 3

4 Muligheter i norsk birøkt Stort behov for flere bier til pollinering av frukt, bær, oljevekster og ellers i naturen Norges Birøkterlag opplever: Mangel på norsk honning - økende konsumentetterspørsel Muligheter for større produktspekter mot konsummarkedet Stort behov for bifolk - avlsmateriale for å dekke økt etterspørsel fra nye birøktere God helsetilstand, og gode naturgitte forhold Folk strømmer til nybegynnerkurs Medlemstall ( ) er nye kursmedlemmer i nye kursmedlemmer i 2015 Signaler om stor interesse også i 2016 Utfordringer i norsk birøkt Høy alder blant produsenter med den største produksjonen Skape en robust næring Store produsenter gir seg i raskere takt (pga av alder) enn nye produsenter utvider Ikke god nok lønnsomhet Stort investerings- /mekaniseringsbehov Stor variasjon i honningproduksjon fra år til år Sjukdommer og parasitter Fou og forskningsvirksomhet med en stabil mengde birøktere som henter deler eller hele inntekten fra birøkt Honningcentralen SA Honningcentralen etablert i fast ansatte + innleide i sommersesongen Eid av ca norske birøktere Omsetning i 2015: 116 mill, tonn honning 78 % markedsandel hos dagligvaren (Norgesgruppen, Coop og Rema) En del av Norsk Landbrukssamvirke 12 4

5 Kort om Honningcentralen Skal ta i mot honning fra sine andelseiere, pakke dette i salgsenheter, distribuere og selge på det norske markedet I tillegg importerer Honningcentralen honning fra hele verden 13 HC - mottak av norsk honning (antall tonn) Norsk Utvikling av HC sitt honningsalg i Norge (tonn) Import Norsk

6 Honningcentralens salg av syrer til bekjempelse av varroa Salg av oksalsyre fra HC År Kunder Bifolk Salg av maursyre fra HC År Kunder Liter/Bifolk / /4950 Norges Birøkterlags arbeid relatert til friske bier 6

7 Frisk yngel Det friske bifolket Store flater av forseglede celler, enkelte tomme innimellom Lyse eller mørke cellelokk/ celleforseglinger som buer oppover Ingen døde eller inntørkede larver Ingen eller frisk lukt Perlemorsaktige, butte larver Det friske bifolket Friske bier Farge avhenger av rase og alder, fra gulbrun til grå Nykrøpne bier har mer behåring enn eldre bier Ekskrementene er brune til sortbrune, og slippes normalt utenfor kuben Droneslaget, der dronene hives ut og drepes, er ikke et tegn på sykdom Et lovverk utarbeidet i samarbeid med næringen Forskrift om birøkt av Forskrift om fortegnelse over sjukdommer som omfattes av matloven Forskrift om opprettelse av soner for å bekjempe åpen yngelråte av 20. august

8 Sykdommmer og parasitter som omfattes av lovverket B-sykdommer: Lukket yngelråte Åpen yngelråte Steinyngel Den lille kubebillen Tropilaelapsmidd Viktig strategi i bekjempelse av alvorlige bisykdommer Lukket yngelråte Forekomst av sykdommen til 2015 (endret strategi fra rundt tusenårsskiftet) Antall bigårder

9 År Antall prøver analysert Åpen yngelråte Antall driftsenheter Antall driftsenheter med M. plutonius Antall bifolk sanert * 0 *Kun påvist i noen få miljøprøver 2011: 18,9 mill 2012: 13,6 mill 2013: 1,1 mill 9

10 Varmebehandling av voks - et viktig tiltak mot lukket yngelråte 8.Drift av bigård - 2. ledd: Det er kun tillatt å bruke bieprodukter i bigården som kommer fra egne bigårder med unntak av bivoks dersom denne har vært varmebehandlet til minst 120 grader i 30 minutter. Unntak for utbygde vokstavler i henhold til 11 første ledd. Sertifiseringskurs - birøkterne blir sertifiserte til å selv foreta sykdomskontroll Norges Birøkterlag har utarbeidet kursmateriell på oppdrag fra Mattilsynet: Lærebok/hefte på 68 sider 12 t studieringskurs arrangert av lokallaget Spørsmål til bruk i studieringsdiskusjoner 3 timers foredrag arrangert av fylkeslaget Eksamensoppgave (avholdes siste kurskveld individuelt) Pris kr. 700,- 10

11 Sykdommmer og parasitter som omfattes av lovverket C-sykdommer: Nosemasyke Varroamidd (-region C og D) Trakémidd (- sone B1) Forsiden av Birøkteren april

12 Bekjempelsesmetoder Fjerning av droneyngel Avleggere Oksalsyre Maursyre Melkesyre Pesticider Bekjempelsesstrategi Vedtak i organisasjonen (først styret og så årsmøte i 1993) om at bekjempelse av varroa skulle skje ved bruk av biotekniske metoder organiske syrer. Dette har vært ledende og avgjørende for organisasjonen og norske birøkteres bekjempelse av varroa i alle år. Bekjempelseskonsept Fjerning av droneyngel Maursyre Oksalsyre korttid Ma Juni Juli August September Oktober November/desember Naturlig nedfall >3 midd Kontroll av nedfall 12

13 Fjerning av droneyngel ca 1800 celler (dvs. ca 900 på hver side) 13

14 Undersøkelse av middetrykket Korttidsbehandling 1-5 døgn 60% evt 85% maursyre C 1,5-2 ml pr ramme (avhengig av årstid og styrke på syren) Gjentatte behandlinger om høsten Behandling med fri maursyre Bruk hansker og briller 2 ml 60 % maursyre/ramme (12-25 C) eller 3 ml 60 % maursyre/ramme (15-25 C) eller 2 ml 85 % maursyre/ramme (12-15 C) 14

15 Oksalsyre Behandling med oksalsyre lunken oksalsyreløsning oksalsyre : sukker : vann = 7,5:100:100 (vekt) dryppes direkte på biene med en doseringssprøyte yngelfrie bifolk på høsten utetemperatur ned til 0º C EN behandling 3,5 ml løsning per tavle fylt med bier på begge sider Bruk hansker og beskyttelsesbriller Ved mistanke om midd (i region A og B) Provosert nedfallsprøve Større sikkerhet på prøvene Lite skadelig for biene Enkelt og raskt Trenger ikke å sendes inn annet enn ved sertifisering (dersom man ikke er sertifisert birøkter) Dugnadsarbeid!! 15

16 2016 Provosert nedfallsprøve 12-25oC Diagnosebrett / varroaskuff Duk av sugende materiale 1,5 ml 60% maursyre per ramme Legg duken på toppen av tavlelistene Etter 1-2 dager kan duken tas bort. Undersøk nedfallet (2-14 dager) Api-Bioxal (Norges Birøkterlag anbefaling) Api-Bioxal Feil konsentrasjon og dosering i Norge 16

17 Fremtiden Bidød pga varroa er unødvendig i Norge Hver enkelt birøkter ansvarlig for seg selv Hjelp de som ikke føler de mestrer det Hvordan skal vi få til dette? Dugnad i lokal- og fylkes lag Hvordan skal vi få til dette? Ny leverandør av AMO Varroxal 85% maursyre (Norges Birøkterlags anbefaling) 17

18 Svar på spørreundersøkelse Årstall Antall røktere Vintertap i % 2015/ ,1 2014/ ,0 2013/ ,0 2012/ ,2 2011/ ,2 2010/ ,8 2009/ ,6 2008/ ,0 2007/ ,7 2006/ ,0 2005/ ,6 2004/ ,1 2003/ ,0 2002/ ,9 2000/ ,0 1998/ ,3 1997/ ,6 18