Herregårdsveier for en ny tid

Transkript

1 Herregårdsveier for en ny tid Utsikt over den i dag private Brynveien fra Austrått til Brekstad og Storfosen Mål for prosjektet Prosjektet Herregårdsveier for en ny tid har som formål å gjenåpne og tilrettelegge historiske veiløp som nye opplevelsesveiergjennom herregårds- og naturlandskapet rundt Austrått. Vi ønsker i tillegg å gi disse traséene en mer praktisk tilleggsfunksjon som et nytt system av gang- og sykkelveier mellom kommunens største, støyfrie boligområder og koble kommunesenteret og kystbyen Brekstad til Ørlands viktigste historiske og naturbaserte attraksjoner. Gjennom landskapstilrettelegging og moderne formidlingsteknikker ønsker vi også å åpne de skulte fortellingene i herregårdslandskapet, områdets vernede og viktige våtmarksområder og sporene av historien i omgivelsene.

2 Beskrivelse av tiltaket og det aktuelle områdets historiske og naturlige resurser Noen av Norges eldste historisk dokumenterte veiløp har utgangspunkt i Austrått herregård. Langs mer enn halvparten av siktelinjen mellom herregården og Brekstad ligger den såkalte Brynveien som ble anlagt av en av Austråtts fogder som ride- og kjørevei mellom herregårdene Storfosen, Austrått og middelalderkirken på Brekstad på 1640-tallet. Langs denne veien gikk også fram til 1870-årene Norges eldste kjente allésystem som av Gerhard Schønning på 1770-tallet ble beskrevet som over 100 år gammel. (Magne Bruun: Norske hager gjennom 1000 år, 2007). Denne veien er i dag privat med ferdselsrett for gående, syklende og ridende. Brynveien og den tilkoblede stien til det statlige friområdet Bruholmen går også langs et av Ørlands fire RAMSARregistrerte våtmarksomårder, Hoffsfjæra, som i dag er tilrettelagt med et eget fugletårn og en naturscene. Dersom denne veien forlenges fra Bruholmen og helt til Brekstad sentrum vil den også gå langs fuglefeltet i Brekstadfjæra som nå skal utvikles til nok et tilrettelagt område i Ørland våtmarksystem. Herregårdslandskap og RAMSAR-områder side om side. Øverst i bildet sees en skogkledd odde som er det statlige friluftsområdet Bruholmen. Våtmarksområdene er RAMSAR-området Hoffsfjæra. Fastlandet deles av Balsneselva som markerer den gamle grensen til Austrått hovedgård. Den snorrette veien over åkrene i bildets nedre del er den såkalte Brynveien fra 1600-tallet som fram til 1870-årene hadde Norges eldste kjente allé av asketrær som strakk seg langs veien til tingstedet Balsnes. Det eksisterer i dag en opparbeidet gang- og sykkelvei fra Ottersbo til Austrått. Dersom man i tillegg kobler boligfeltet Skankegrenda på Brynveien og fullfører traséen

3 til Brekstad vil man knytte de mest folkerike tettstedene i støyfri sone med størst potensiale for eneboligutbygging til dette veisystemet. Dermed kan opplevelsesveien gjennom herregårdslandskapet og fuglevernområdene også bli en effektiv gang- og sykkelvei mellom Ørlands kommunesentrum og kommunens største eneboligfelt. Hele veien fra Brynveien, via Bruholmen samt den ønskede traséen til Brekstad er hovedsakelig privat, men med ferdselsrett for gående og syklende. Fra Austrått går også en gammel ridevei til Rusaset som var skogvoktergård på herregården fra til 1700-tallet. Langs Rusasetfjellet kan man se traséen til denne nå gjengrodde veien på grunn av store, delvis sammenraste steingjerder, som kan ha fungert som løpebaner for vilt (Terje Bratberg og Håkon Andersen: Austrått: En norsk herregårds historie, 2011). Sammenrast steingjerde langs Rusasetfjellet. Foto: Ivar Hopen Med enkle stikkveier kan denne veien kobles til tettstedene Ottersbo og Opphaug og med det lage en bilfri skolevei med gang- og sykkelstandard som vil være kortere for fotgjengere og sykelister enn den nåværende bilveien. Veien passerer da Rusasetvatnet som ble drenert i 1989, men som i dag underlegges en av Norges største naturrestaureringsprosjekter som Ørland kommune har støttet med 13,5 millioner kroner. Restaureringsprosjektet som ledes av Ørland kultursenter vil gjenetablere et meget viktig ferskvannsreservoar for Ørland våtmarkssystem og gjenskape en viktig komponent i kulturlandskapet rundt Austrått da vatnet ble demmet opp som mølledam for herregården på midten av 1600-tallet. I tillegg til kulturlandskapspleie og kulturhistoriske formidlingspunkt ønsker vi å utvikle dette området med egne fugletårn og naturscener og vil derfor også søke om støtte til oppkjøp av et areal til å bygge disse fasilitetene samt midler til å reise kikketårn og naturscene.

4 Restene av Rusasetvatnet i dag Planen for det restaurerte vatnet med fugleøyer Ved å gjenåpne herregårdens gamle rideveier kobler man Austrått sammen med gårdens gamle utmarksområder og etablerer en effektiv og opplevelsesrik forbindelse mellom Brekstad, Austrått og Ørland våtmarkssenters nå største satsningsområde Rusasetvatnet. Via en delvis opparbeidet vei langs Stamselva og Balsneselva vil man kunne etablere en fullverdig rundtrute som kobles på Brynveien og gang- og sykkelveien langs Hoffsfjæra til Brekstad ved Balsneselvas utløp. Stien langs Balsneselva passerer også herregårdens gamle møllested Dalebakken. Her er møllen fortsatt i drift og eierne har gått med på å istandsette fasaden på det gamle møllebygget fra 1870-årene dersom det her utplasseres et formidlingspunkt som setter mølla i sammenheng med Rusasetvatnet og herregården. Der veien langs elva møter Bryveien ligger herregårdens gamle enkesete, avlsgård og tingsted Balsnes hvor Ørland kultursenter i samarbeid med eieren nå arbeider med restaurering av Ørlands gamle tingstue fra 1700-tallet. Dette prosjektet ble i 2014 støttet med kr av Norsk kulturminnefond og eieren har godkjent at Tingstua brukes av Kultursenteret til museal virksomhet og som en formidlingsarena for lokaldemokrati for skolebarn. Ved enkesetet startet også alléen som Gerhard Schønning beskrev i 1770-årene. Sikring av veiløp og nærliggende terreng Austrått er det største friområdet i den støyfrie delen av Ørland kommune og vil følgelig bli brukt mer grunnet både tilflytting og endringer i bruksmønstret fra den eksisterende befolkningen når støybildet forandrer seg. Det er avgjørende å sikre flere opparbeidede ruter gjennom herregårdslandskapet både for gående og syklende for å avlaste Austråttlunden som i dag er det eneste tilrettelagte friområdet i den aktuelle sonen.

5 Vi vil tilrettelegging en trasé langs Balsneselva og Stamselva helt fra utløpet i Trondheimsfjorden og til Rusasetvatnet. Vei vil delvis følge den gamle veien mellom herregården Austrått og enkesetet Balsnes og deretter følge vassdraget forbi det gamle møllestedet Dalebakken og derfra til Rusasetvatnet. Traseen skal underlegges landskapspleie, utstyres med tilrettelagte sittergrupper og fiskeplasser samt kulturhistoriske formidlingspunkt. I det veien når Rusasetvatnet skal vi opparbeide en større tilrettelagt sone med parkeringsplass og en lett parkmessig opparbeidelse av skogen. I området veien skal gå mellom Stamselva og mølla finnes det også en rekke sammenraste steingjerder som vi ønsker å istandsette. Ved bredden av Rusasetvatnet skal det tilrettelegges for bading, settes opp toalettfasiliteter, etableres grillplass med et lett overbygg og settes opp kulturhistorisk skilting. Herfra kan det med letthet senere etableres en stikkvei til boligfeltet Røstadhaugan og tettstedet Opphaug. Fra Rusasetvatnet ønsker vi å sikre en trasé rundt sørsiden av vatnet fram til man møter på den gamle rideveien mellom Austrått og gården Rusaset som var skogvoktergård på herregården fra førreformatorisk tid og til stykke ut på 1700-tallet. På et punkt langs denne veien vil vi sette opp et fuglekillerskjul. I det veien når den gamle rideveien deler den seg i en trasé som følger fjellsiden på Rusasetfjellet og en som krysser myrene over mot Daleelva. Veien langs Rusasetfjellet er i dag gjenngrodd, men man kan følge et stort steingjerde langs fjellet hele veien til landemerket Pelkussteinen. Steingjerdet antas å være en løpebane for hjort som var en del av jaktparksystemet tilknyttet herregården på tallet. Langs fjellet er det også spesielt varmt klima og det finnes derfor et vel av rødlistede plantearter langs hele traseen. Vi ønsker å gjenåpne traseen helt til Pelkussteinen og derfra koble den på en eksisterende vei som går mot tettstedet Ottersbo. Steingjerdet skal istandsettes, det skal etableres sittegrupper, kulturhistorisk og naturfaglig skilting samt etableres en klatrevegg i begynnelsen på traseen hvor fjellet er spesielt godt egnet for friklatring. Veien som skal gå over myrene fra Rusasetvatnet går til tuftene av husmannsplassen Dalen ved Daleelva. Rett før veien når elva krysser den en bilvei og her skal det etableres en parkeringsplass. Ved tuftene av Dalen etableres det sittegruppe med grill- og fiskeplass samt et formidlingspunkt. Herfra vil veien gå i rideveiens gamle løp langs vassdraget Daleelva fram til den når husmannsgrenda Skjærset. Her skal veien krysse elva og det må der bygges en bro. På Skjærset ønsker vi å sette opp et formidlingspunkt

6 som forteller om dette stedets historie som husmannsgrend under herregården. Derfra fortsetter veien over åkrene mot Austrått langs et sammenrast steingjerde. Dette ønsker vi å sette i stand. I det rideveien når fylkesveien ved Austrått ønsker vi å etablere nok et formidlingspunkt som forteller veiens historie. Ved å sikre allmenne ferdselsrettigheter til de ønskede traséene vil vi også legge til rette for mer effektiv kommunikasjon mellom Brekstad og Rusasetvatnet som er Ørland kommunes storsatsning på natur- og kulturlandskapsrestaurering samt friluftsliv. Med gjenåpningen av veien mellom Rusaset og Austrått knytter vi sammen noen av herregårdslandskapets viktigste soner og ved å gjenåpne hjorteleden langs fjellet tilrettelegges en av sonene i Austråttområdet som er rikest på kulturminner og har størst biologisk mangfold. Denne vil også koble boligfeltet Ottersbo til de opparbeidede friområdene og Rusaset. Ørland Kultursenter, oktober 2014