Levekårsprosjektet En breddesatsning for utsatte barn, unge og deres familier

Transkript

1 Levekårsprosjektet En breddesatsning for utsatte barn, unge og deres familier Sluttrapport fra styringsgruppen i hovedprosjektet September 2015

2 Innhold Forord BAKGRUNN LEVEKÅRSPROSJEKTETS HOVEDPROSJEKT PROSJEKTGRUPPENES FORSLAG TIL MÅLSETTINGER OG TILTAK Helhetlig tenkning og organisatoriske grep Målgrupper og tjenestetilbud Barn og unge av foreldre med psykiske vansker, lidelser eller rusproblemer Utsatte barn, unge og deres familier innenfor flyktning- og innvandrerbefolkningen Barn og unge deltakelse og innflytelse Mobilisering av ressurser i offentlig, privat og frivillig sektor Inkludering av utsatte barn og unge i organiserte fritidstilbud Utdanning, arbeid og inntekt Bolig Levekår i Kristiansund ved prosjektslutt Tilbakemeldinger fra arbeidsgruppelederne til styringsgruppen FINANSIERING AV HOVEDPROSJEKTET FORSLAG TIL HVORDAN LEVEKÅRSPROSJEKTET KAN VIDEREFØRES I VANLIG DRIFT

3 Forord Levekårsprosjektets hovedprosjekt ( ) ble vedtatt av bystyret Denne sluttrapporten er et svar på bystyrets vedtak i saken om at «Rådmannen legger frem sluttrapport fra hovedprosjektet med anbefalinger om hvordan prosjektets arbeid skal følges opp i vanlig drift for bystyret innen ». I denne rapporten gir styringsgruppen en redegjørelse for arbeidet som er lagt ned i hovedprosjektet. Videre presenterer styringsgruppen prosjektets målsettinger og forslag til tiltak før det avslutningsvis blir gitt anbefalinger om at levekårsprosjektets arbeid videreføres gjennom kommunens planarbeid. Bystyret har tidligere fått fremlagt rapport fra forprosjektet i tilknytning til behandlingen av forslaget til hovedprosjekt. Videre har bystyret vært orientert underveis i prosjektet gjennom løypemeldinger. Større rapporter fra forskningsmiljø og arbeidsgrupper, som har vært en del av kunnskapsgrunnlaget for forslag til tiltak, er tilgjengelig på kommunens hjemmeside Hovedvekten i denne rapporten vil derfor være på prosjektets målsettinger, forslag til tiltak og hvordan disse kan innlemmes i vanlig drift gjennom kommunens planarbeid. Rapporten er avgrenset til levekårsprosjektets innsatsområder og aktiviteter. Det er viktig å påpeke at det også skjer et omfattende og kontinuerlig levekårsarbeid i enheter, tjenester, bedrifter og organisasjoner uavhengig av levekårsprosjektet. Samtidig har mange ressurspersoner fra offentlig, privat og frivillig sektor også deltatt i prosjektet gjennom ulike arbeidsgrupper, dialogmøter og utprøving av tiltak. På denne måten har de bidratt til å styrke fokuset på hvordan man på tvers av fag og sektorer kan gjøre en felles innsats for levekårsutsatte barn, unge og deres familier. Styringsgruppen ønsker å takke Møreforsking Volda og Møreforsking Molde for viktige bidrag for å styrke kunnskapsgrunnlaget i prosjektet. Videre rettes en stor takk til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Møre og Romsdal fylkeskommune, Forskningsrådet og Regionalt forskningsfond for eksterne midler både til prosjektet i sin helhet og til konkrete delprosjekter. Takk til engasjerte politikere i bystyret og sist, men ikke minst: En varm takk til alle dere som har deltatt i prosjektets arbeidsgrupper, dialogmøter eller i arbeidet med utprøving av tiltak! Line Hatmosø Hoem Ordfører 2

4 1. BAKGRUNN Levekårsprosjektet er lokalt initiert og forankret i samfunnsdelen i Kommuneplan for Kristiansund I følge kommuneplanen skulle det blant annet igangsettes et større utredningsarbeid av levekårsutfordringene i kommunen. Arbeidet skulle ha et spesielt fokus på barn og unge, og tiltak og strategier som kunne bedre forholdene skulle drøftes. I forkant av levekårsprosjektets forprosjekt ( ) hadde Kristiansund i de senere årene hatt flere positive utviklingstrekk. Økt tilflytting, et blomstrende kulturliv og vekst i nye etableringer tydet på at kommunens attraktivitet var styrket som bo- og arbeidssted. Like fullt hadde Kristiansund også i en årrekke hatt vesentlige levekårsutfordringer og behov i deler av befolkningen, helsemessig og sosialt. Blant annet førte dette til en høy score på indeksen over levekårsproblemer (SSB s levekårsproblemindeks). Kristiansund hadde fortsatt den dårligste gjennomsnittsindeksen av kommunene i fylket. Kristiansund kom også relativt dårlig ut blant alle kommunene i hele landet. Dette i motsetning til Møre og Romsdal, som samlet sett er det tredje beste fylket i landet. (Halpern 2008, Møreforsking 2010). Som en del av levekårsprosjektets forprosjekt ble Møreforsking Volda engasjert for å kartlegge levekårene i Kristiansund. Møreforsking skrev blant annet følgende i sin rapport (2010:39): Vegen vidare krev såleis eit særskilt blikk på situasjonen blant barn og unge i Kristiansund. Skal ein tenkje på ei langsiktig endring av levekårssituasjonen, er dette eit naturlig utgangspunkt for vidare arbeid. Det er fleire tilbakemeldingar som peikar nettopp i ei slik retning. Vi har sett at det er ei bekymring for at relativt mange barn og unge har ein oppvekst som kan påverke deira utviklingspotensiale og gi den enkelte ei skeiv utvikling. Konkret blir utfordringane opplevd gjennom relativt mange barnevernsaker, mellom anna saker med unge foreldre der rus og psykiatri kan vere ein del av biletet. Også innslaget av unge mødrer med svake sosiale nettverk, svak tilknytning til arbeidslivet er ein del av dette bilete. Biletet blir ytterlegare forsterka ved at ein i skulen for det første registrerer ein relativt stor del barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, og for det andre opplever at fråfallet i vidaregåande også er relativt høgt. På bakgrunn av Møreforskings arbeid gjennomførte forprosjektet en tiltakskartlegging i 15 enheter og tjenesteområder som arbeider med utsatte barn, unge og deres familier. Tilbakemeldingene i denne kartleggingen var langt på vei i tråd med Møreforskings resultater. I Møreforskings anbefalinger om fremtidige satsningsområder ble det imidlertid ikke satt søkelys på innvandrer- og flyktningfamilier i levekårsarbeidet. Noe som av flere enheter og tjenester ble trukket frem som særlig viktig i tiltakskartleggingen. Både Møreforskings studie av levekår i Kristiansund og forprosjektets tiltakskartlegging la viktige føringer for satsningene i levekårsprosjektets hovedprosjekt. 3

5 2. LEVEKÅRSPROSJEKTETS HOVEDPROSJEKT I Kommuneplan for Kristiansund samfunnsdelen er en sentral målsetting at «Kristiansund skal ha en langsiktig befolkningsvekst og legge aktivt til rette for høy livskvalitet for sine innbyggere». Viktige strategier som blir nevnt i denne sammenhengen er blant annet: Tjenester av god kvalitet basert på forebygging fremfor reparasjon Godt oppvekstmiljø for barn og unge Gjennomføring og videreutvikling av levekårsprosjektet i et bredt folkehelseperspektiv I hovedprosjektet er det lagt til grunn en vid forståelse av begrepet levekår. Det betyr at levekår ikke bare handler om inntekt, utdanning, helse og bolig, men også om den kapasitet og evne den enkelte har til å benytte seg av de tilgjengelige ressursene og opplevelsen av livskvalitet (Møreforsking Volda 2010:5). Hovedprosjektet er følgelig en breddesatsning på tvers av fag og sektorer. Den overordnede målsettingen med hovedprosjektet er definert som «å gjennomføre et langsiktig arbeid som kan bryte de mekanismene som produserer og reproduserer helsemessige og sosiale belastninger, samt andre utfordringer hos utsatte barn, unge og deres familier». Med utsatte barn, unge og deres familier siktes det her til: Barn og unge av foreldre med psykiske vansker/lidelser eller rusproblemer (pilotgruppe) Barn og unge i minoritetsgrupper (pilotgruppe) Barn og unge i fattige familier Barn og unge med spesielle behov, herunder sykdom og funksjonshemminger Ungdom med atferdsproblemer eller som er involvert i vold og / eller kriminalitet Ungdom med rusproblemer Barn og unge som har vært utsatt for seksuelle, fysiske eller psykiske overgrep, eller som har opplevd vold og overgrep i nære relasjoner (Jfr. Helsedirektoratets veileder IS-1405) Hovedprosjektet har arbeidet for å identifisere tiltak som kan styrke samarbeidet og koordineringen både av tilbud internt i kommuneorganisasjonen og i forhold til eksterne samarbeidsparter. I dette ligger det også en tverrfaglig og sektorovergripende innsats i arbeidet med videreutvikling av eksisterende tiltak og utvikling av nye tiltak. Prosjektet er slik sett både et organisasjonsutviklingsprosjekt og et lokalsamfunnsprosjekt. Alle iverksatte tiltak i levekårsprosjektet er samarbeidstiltak, som involverer flere aktører og tjenester. Fokus på samarbeid og koordinering fordrer forankring og involvering. Prosjektet har søkt å ivareta dette behovet ved at politisk-administrativ ledelse har inngått i styringsgruppen og ved at personer fra ulike kommunale, interkommunale og statlige tjenester, samt fra næringslivet og frivilligheten har vært involvert i prosjektet gjennom ulike arbeidsgrupper. Ungdomsrådet og politiske ungdomsorganisasjoner har vært representerte i flere av disse arbeidsgruppene. Barn og unge har også blitt hørt ved at de har deltatt i tegnekonkurranser, utstillinger og brukerundersøkelse om fritidsaktiviteter. 4

6 Videre har ulike forskningsmiljø bistått prosjektet med kartlegging av levekår i Kristiansund (Møreforsking Volda), kartlegging av barn og unges deltakelse i organiserte fritidstilbud, innvandrerforeldres syn på barnas deltakelse i fritidsaktiviteter, frivillig sektors arbeid for å rekruttere, tilrettelegge og inkludere barn og unge med innvandrerbakgrunn, samt arrangement av dialogmøte mellom offentlig, privat og frivillig sektor (Møreforsking Molde). For perioden har det vært nedsatt flere arbeidsgrupper som skulle ha et særskilt fokus på hvordan man kan styrke samarbeidet og koordineringen av tilbudet til pilotgruppene: Barn og unge av foreldre med psykiske vansker/lidelser eller rusproblemer Barn og unge i minoritetsgrupper (her forstått som flyktning- og innvandrerfamilier med levekårsutfordringer) Disse arbeidsgruppene har fokusert på følgende tema: Helhetlig tenkning og organisatoriske grep (punkt 3.1) Målgrupper og tjenestetilbud (punkt 3.2) Barn og unges deltakelse og innflytelse (punkt 3.3) Mobilisering av ressurser i offentlig, privat og frivillig sektor (punkt 3.4) De ulike arbeidsgruppene har hatt forskjellige mandat etter tema og målgruppe. Felles for alle arbeidsgruppene er imidlertid at de har jobbet med å styrke kunnskapsgrunnlaget om målgruppene, kartlegge utfordringer og foreslå tiltak. Denne sluttrapporten gir en samlet oppsummering av overordnede målsettinger og forslag til tiltak, som er meldt inn fra disse arbeidsgruppene. Ellers vises det til arbeidsgruppenes delrapporter for mer utfyllende informasjon om mandatet og kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for forslagene til tiltak: I 2015 er også flere grupper i arbeid. Disse arbeidsgruppene er knyttet til pågående delprosjekter og tiltak som: VENDE- et tilbud til ungdom som har falt ut av videregående opplæring, Twist rekruttering og inkludering av arbeidsledige foreldre med flyktningeller innvandrerbakgrunn i arbeidslivet, samt arbeidet med å styrke samhandlingen mellom kommunen og frivilligheten om inkludering av utsatte barn, unge og deres familier i organiserte fritidstilbud. Videre har det også vært nedsatt en tverrfaglig og sektorovergripende arbeidsgruppe som har gitt innspill til hvordan prosjektets forslag til tiltak på sikt kan innlemmes i vanlig drift gjennom kommunens planarbeid. 5

7 Tabell 1: Prosjektorganisering for levekårsprosjektets hovedprosjekt. Styringsgruppen ( ) Per Kristian Øyen, Line H. Hoem fra sept.-15 Anne E. Nilssen Roger A. Kjøl Rita Høgseth Ståle Tangen Helge A. Carlsen til juni-15 Christine Reitan Karl Kjetil Skuseth Geir Ole Kanestrøm, Målfrid Beate Mork fra mai-15 Ann-Kristin Sæther Margrete Magerøy Ordfører, leder (Ap) Vara for leder (Ap) Opposisjonen (Høyre) Opposisjonen (Frp) Brukerrepresentant Kommunalsjef prosjektledelsen Kommunalsjef prosjektledelsen fra juni-15 Kommunalsjef Hovedtillitsvalgt Vara for hovedtillitsvalgt Prosjektleder, sekretariat Prosjektgruppen, arbeidsgruppeledere Arbeidsgrupper ( ) Margrete Magerøy, leder Ressurser i offentlig, privat og frivillig sektor Pål Jakobsen og Joakim Varvin Styring, organisering og kompetanse Åse K. Jægtvik Målgruppen: Barn og unge av foreldre med psykiske vansker, lidelser eller rusproblemer Sigve Torland Målgruppen: Utsatte flyktning- og innvandrerfamilier Reidun Myrstad Barn og unge deltakelse og innflytelse 3. PROSJEKTGRUPPENES FORSLAG TIL MÅLSETTINGER OG TILTAK Nedenfor følger en oversikt over arbeidsgruppenes forslag til tiltak og forventede virkninger av disse tiltakene (effektmål) innenfor prosjektets satsningsområder. Alle arbeidsgruppelederne (prosjektgruppen) står samlet bak forslagene. Styringsgruppen gir sin vurdering av prosjektet og en anbefaling om hvordan dette arbeidet kan følges opp i vanlig drift under punkt 5 i rapporten. De forebyggende tiltakene som er foreslått dekker både universelle, selektive og indikative tiltak. Med universell forebygging siktes det her til strategier og tiltak som retter seg mot alle, mens selektiv forebygging er strategier og tiltak som rettes mot risikogrupper/situasjoner og indikativ forebygging er strategier og tiltak som rettes mot risikoutsatte enkeltpersoner ( De ovennevnte arbeidsgruppene skulle primært utarbeide målsettinger og forslag til tiltak. Gjennom bystyrets bevilgninger og eksterne tilskudd har prosjektet imidlertid også fått prøvd ut flere konkrete delprosjekter og tiltak Helhetlig tenkning og organisatoriske grep I henhold til mandatet skulle prosjektet utarbeide forslag til tverrfaglige og sektorovergripende mål og strategier, og komme med forslag til hvordan disse kunne forankres i kommunens planarbeid. Videre skulle prosjektet foreslå konkrete tiltak som vil styrke den helhetlige tenkningen rundt målgruppene. Effektmål Forventede virkninger forutsatt at målene blir innarbeidd i kommunens planer: Det er kartlagt/laget oversikt over relevant kompetanse. 6

8 Det er mer fleksibelt å flytte ressurser og kompetanse mellom enhetene Det er etablert en felles forståelse av førende begrep, som eksempelvis psykiske vansker/lidelser Familieperspektivet er tydeliggjort i enhetenes tjenestebeskrivelser Det er etablert et likeverdig tilbud om kommunale tjenester uavhengig av adresse Forankring av tverrfaglige og sektorovergripende mål i kommunens planarbeid Prosjektgruppen har samarbeidd med strategisk ledelse og saksbehandlere i sentraladministrasjonen om strategier for å innarbeide tverrfaglige målsettinger i kommunens planarbeid. Forslagene til strategier omhandler blant annet at tverrfaglige perspektiv på levekår og forebygging bør innarbeides i kommune- og økonomiplanen i tilknytning til målog resultatstyring. Videre at alle rammeområder formulerer tverrfaglige delmål knyttet til levekår og rapporterer på disse. Prosjektets forslag er oversendt rådmannen som skal ta med forslagene fra levekårsprosjektet inn i kommunens organisasjonstilpasningsarbeid (OU). Modell for bedre tverrfaglig innsats (BTI) Helsedirektoratet har prøvd ut en nasjonal samarbeidsmodell for bedre tverrfaglig innsats i flere norske kommuner (dansk modell). Målsettingen med metoden er å hindre oppfølgingsbrudd i arbeidet med sårbare barn og unge. Sluttrapporten fra denne studien er ikke ferdigstilt pr dato, men Kompetansesenter rus Midt-Norge opplyser at de har fått positive tilbakemeldinger fra deltakerkommunene og at det skal arrangeres en spredningskonferanse En eventuell iverksetting av denne samarbeidsmodellen vil være en videreutvikling SamBa (sammen om barna), som er en modell for tverrfaglig/tverrenhetlig samarbeid om barn 0-12 år i Kristiansund kommune. Prosjektgruppen foreslår at Kristiansund kommune, med utgangspunkt erfaringer som er gjort i pilotkommunene, vurderer om modellen kan være et redskap for å styrke det tverrfaglige og sektorovergripende arbeidet i Kristiansund kommune. Sjumilssteget - FNs barnekonvensjon i kommunen Sjumilssteget er en modell som skal sikre bedre etterlevelse av FNs barnekonvensjon i kommunene. Modellen tar utgangspunkt i råd og veiledningsoppgaver som ligger til Fylkesmannen, og er blant annet et verktøy for å gjennomføre en systematisk analyse av kommunens samlede tjenester til barn og unge. Sjumilssteget retter seg også mot lokale lag og foreninger, og til de unge som vokser opp i kommunen (Jfr. pkt. 3.3 og 3.4). Modellen er prøvd ut i Troms og i Sogn og Fjordane. Prosjektledelsen var i en tidlig fase i dialog med Fylkesmannen i Møre og Romsdal om mulig iverksetting av Sjumilssteget. Fylkesmannen har i samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune valgt å følge opp FNs barnekonvensjon med blant annet en kartlegging av oppvekstvilkårene for barn og unge (høsten 2015). Kristiansund kommune deltar i denne undersøkelsen. Prosjektgruppen foreslår at Kristiansund kommune bruker kartleggingen til å evaluere og kvalitetssikre tverrfaglige tiltak, som en del av Sjumilssteget. 7

9 3.2. Målgrupper og tjenestetilbud I henhold til mandatet skulle prosjektet blant annet utarbeide forslag til tiltak og delprosjekter, som kan bidra til en kvalitetsutvikling av tjenestetilbudet og tiltakene både internt i kommuneorganisasjonen og mellom første- og andrelinjetjenesten Barn og unge av foreldre med psykiske vansker, lidelser eller rusproblemer Hovedeffektmål «Kristiansund kommune har en systematisk oppbygget forebyggende tiltakskjede for å forhindre, så tidlig som mulig, skjevutvikling hos barn og unge av foreldre med psykiske vansker/lidelser eller rusproblemer, samt tiltak for allerede utsatte familier» Familiens hus Familiens hus/familiesenter er en samordningsmodell for kommunale tjenester som har ansvar for barn, unge og deres familier. Virksomheten omfatter ofte den lokalehelsestasjonen, inkludert svangerskapsomsorg, åpen barnehage, forebyggende pedagogisk-psykologisk tjeneste og helt eller delvis det kommunale barnevernet. Virksomheten skal drive både helsefremmende og forebyggende arbeid og bidra til at barn og familier får lett tilgang til godt koordinerte tjenester. (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord (RKBU Nord)) I følge RKBU Nord har Familiens hus sitt utspring i den svenske Familjecentral-modellen. RBUP Nord fikk i oppdrag av Helsedirektoratet å fremme og utvikle den svenske modellen til en norsk modell. Som en følge av ovennevnte, ble det gjennomført et forsøksprosjekt i seks norske kommuner : Bodø, Nordreisa, Fauske, Nes i Akershus, Ringsaker og Furuset bydel i Oslo. Utvalget av kommuner representer til sammen variasjoner blant norske kommuner med hensyn til størrelse, beliggenhet, næringsgrunnlag, etnografi m.v. I henhold til sluttrapporten fra forsøksprosjektet (2005) ble Familiens hus evaluert gjennom gruppeintervju av ledere og intervju av brukere. Modellen ble vurdert positivt og videreført i de seks kommunene. Høsten 2011 ble det gjennomført en nasjonal kartleggingsundersøkelse i regi av RKBU Nord. Formålet var å få en oppdatert oversikt over hvilke kommuner som har etablert Familiens hus eller lignende organisering av tilbudene til barn, unge og deres familier. Resultatene viste at det er 150 hus, senter eller lignende organisering av tilbudet rettet mot målgruppen, fordelt på 132 kommuner. Nesten alle de store byene i Norge og flere mellomstore byer hadde etablert Familiens hus eller familiesenterlignende virksomheter. Familiens hus har tidligere vært politisk behandlet i Utviklingsutvalget , bystyret og , og i administrativ styringsgruppe (kommunesammenslutningsprosjektet) og Siste vedtak av (administrativ styringsgruppe): 8

10 1. Sak om Familiens Hus og lokalisering på rådhusene i Kristiansund og Frei skilles som to saker 2. Sak om Familiens Hus, både mht. nytt forprosjekt og videre utredning, legges til side og må prioriteres sammen med andre tiltak i økonomiplanarbeidet før det igangsettes mer arbeid. 3. Administrative og politiske enstemmige vedtak om at tjenester tilhørende barn, familie og helse på helsehus/rådhus gjelder, og skal være en fast lokalisering på linje med andre lokaliseringer. 4. Lokaliseringsarbeidet skal gjennomføres slik at det blir minst mulig behov for doble lokaler i ny kommune. Prosjektgruppen vurderer samlokalisering av sentrale tjenester for barn og unge som svært viktig for å oppnå bedre samordning og helhetlige tiltakskjeder for målgruppen. Familiens hus vil kunne ha ansvar for all forankring av tiltak og oppfølgning av barn og unge i kommunen. Det vil kunne gi muligheter til et godt og bredt samarbeid for strategisk fagutvikling og effektiv drift på tvers av tjenestene. Bruk av BTI-modellen bør vurderes som modell for samarbeid og koordinering av tjenestetilbudet (Jfr. pkt. 3.1.). Prosjektgruppen foreslår at kommunen i første omgang samlokaliserer og samordner eksisterende tilbud innenfor dagens økonomiske rammer, som et første trinn mot Familiens hus. På lengre sikt ser prosjektgruppen det som ønskelig at det jobbes med en videreutvikling av felles tiltak, som kan innarbeides i økonomiplan Dette kan også skje gradvis ved at man i en tidlig fase prøver ut tilbudet ved Familiens hus til en avgrenset målgruppe. Eksempelvis brukere av Forsterket helsestasjon, som er tenkt inn som en integrert delt av tilbudet ved Familiens hus. Prosjektgruppen ser på Familiens hus som et tiltak som bør få 1. prioritet for barn og unge av foreldre som sliter med psykiske vansker, lidelser eller rusproblemer. Andre foreslåtte tiltak som prosjektgruppen vurderer som viktige for målgruppen: Styrket svangerskaps- og barselomsorg Ytterligere styrking av svangerskaps- og barselomsorgen. Dette for å sikre tidlig identifisering av gravide med risiko for å utvikle problemer, samt tidlig identifisering av rus, psykiske vansker eller lidelser i barseltiden. Aktuelle tiltak i tråd med Nasjonale faglige retningslinjer i barselomsorgen og svangerskapsomsorgen: Hjemmebesøk av jordmor innen timer etter hjemkomst og nytt hjemmebesøk innen en uke. Hjemmebesøk av helsesøster 7-10 dager etter hjemkomst og nytt hjemmebesøk etter 14 dager (Universelle/selekterte tiltak). Forsterket helsestasjon Styrking og videreutvikling av arbeidet med tidlig identifisering av familier med små barn som lever i en situasjon med risiko for å utvikle problemer. Dette for å gi rett hjelp til rett tid på lavest mulig omsorgsnivå (selekterte/indikerte tiltak). Pr i dag er målgruppen minoritetsspråklige barn og barn av foreldre med rusproblemer. Prosjektgruppen tilrår at målgruppen blir utvidet til også å gjelde barn av foreldre med psykiske vansker og lidelser. Tiltaksbank for foreldreveiledning 9

11 Det finnes flere godt dokumenterte foreldreveiledningsprogram som er anbefalt av Helsedirektoratet. Prosjektgruppen foreslår at kommunen bygger opp en robust, tverrfaglig og sektorovergripende tiltaksbank for barn og unge på selektert og indikert nivå. Konkrete forslag omhandler blant annet å styrke og videreutvikle International Child Development Program (ICDP). ICDP retter seg mot omsorgsgivere og skal styrke deres omsorgskompetanse. Programmet er allerede i bruk i Kristiansund kommune, men det er ønskelig å utdanne flere veiledere (ansatte) ved helsestasjonene, skoler, barnehager og PPT m.fl., samt at det vil være behov for midler til å drifte tiltaket. Andre program som er løftet frem er «Barnet mitt og meg», «De utrolige årene» og Cirkel og sequrity (COS). Psykisk helseprogram i alle barnehager Innføring av psykisk helseprogram i alle barnehager, som blant annet omhandler opplæring i sosial kompetanse, sinnemestring, følelser og tilpasset informasjon om vold i nære relasjoner (universelle tiltak). Tiltaket vil fordre en tverrfaglig ressursgruppe for iverksetting og oppfølging. Eksempler på konkrete program som er i bruk i dag er «Steg for steg» om sosial kompetanse, men det er ikke satt i system at det skal brukes i alle barnehagene. I kommunens styringsdokument «Småspor» for barnehagene er sosial kompetanse, språk, fysisk og psykisk helse definert som viktige satsningsområder. Psykisk helseprogram i barnehagene er et viktig tiltak for å styrke barnas psykiske helse. Psykisk helseprogram i barneskolene Zippys venner «Zippys venner» (1. og 2. trinn) - et skoleprogram som innbefatter både undervisningstimer og en kommunikasjonsmetode som kan brukes i alle dagligdagse situasjoner. Gjennom denne metoden for problemløsning lærer elevene selv å finne gode løsninger. De lærer å håndtere de situasjonene de kommer opp i, de får et språk for å si hvordan de har det og de lærer å støtte hverandre. Programmet harmoniserer med målene i læreplanverket og er evaluert av Nordlandsforskning med gode resultat. Det er satt ned en kommunal ressursgruppe som skal følge opp dette arbeidet. Gruppen består av kommunalsjef, skolefaglig rådgiver, leder PPT og tjenesteleder for Barn, familie og helse. Psykisk helsehjelp for barn Opplæring i «Psykologisk førstehjelp» for alle barn på 5. trinn. Metoden bygger på kognitiv teori og skal gi barna en styrket forståelse av sammenhengen mellom tanker, følelser og adferd. Metoden kan brukes både i klassesammenheng og i forhold til den enkelte. Grupperettede tiltak for barn 6-13 år Videreføring/styrking av: Barnegrupper 6-13 år for barn som pårørende/sorggrupper (Skolehelsetjenesten og BUP) Skilsmissegrupper (PIS-metode) tilgjengelig på alle skoler Styrket skolehelsetjeneste med økt tilstedeværelse. 10

12 Effektmål «Økt kunnskap hos ansatte i alle tjenester om barn og ungdom som pårørende. Herunder forståelse og gjenkjenning av symptomer og evne til handling» (Opplæring). Prosjektgruppen foreslår et systematisk arbeid for å styrke kompetansen om barn og unge som pårørende hos ansatte som jobber med denne målgruppen. Aktuelle arenaer og tiltak som gruppen mener bør vurderes: Opplæring Konferanser og kurs: Målgrupper er ansatte ved helsestasjon, barnehager, skoler og andre tjenester som jobber med barn. Tema: Symptomer hos barna ved omsorgssvikt, psykisk vold, fysisk vold, og forhold som kan skyldes rus i hjemmet. Den vanskelige samtalen med pårørende, barn og ungdom. Alle barnehager skal ha like prosedyrer på bekymring og handling (jfr. Handlingsplanen om å forebygge vold i nære relasjoner) Fagkafé Modell for kompetanseheving for assistenter og pedagoger i barnehagene. Tidligere driftet med to timer pr. mnd. Målgruppen er assistenter. Lokale forelesere fra kommunen og spesialisthelsetjenesten kostnadsfritt. Kompetanse- og veiledningskorps Tverrfaglig opplæring og veiledning til alle tjenester som er i kontakt med barn og ungdom. Kan gi veiledning til den enkelte barnehage ved behov m.v. Samtalepartnere for lærere Rektor og lærer kan drøfte saker anonymt med barnevernet. Effektmål «Økt informasjon om ulike vansker, tiltak og tilbud til ansatte og brukere» Informasjon til brukerne gjennom: Psykiske helseprogram, tegnefilmer (Sinnamann, Jesper), apper som inneholder informasjon - også om vold i nære relasjoner (fysisk/ psykisk vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt). Forankret i skolen. Kvalitetslosens årshjul: Alle tjenester, som er i kontakt med barn og unge, skal ha innlemmet i årshjulet en gjennomgang av prosedyrer vedrørende bekymring og handling ved symptomer på vold i nære relasjoner hos barn og unge. Styrket helsesøsterressurs. Helsesøster bør ha mer tid til å informere om overgrep, vold og konflikter i klasserommene. Barna trenger flere voksenpersoner å kunne gå til i hverdagen. Forankret i skolehelsetjenesten. En enkel og brukervennlig oversikt over tiltak til barn og unge i kommunen. Alternativt bygge videre på Ta grep -brosjyrene. Nettsiden til kommunen må være oppdatert på ulike tjenester og tiltak for barn og unge. 11

13 Styrke læringsmiljøet i skolen Styrke læringsmiljøet i skolen gjennom dialogkonferanser i klassene med fokus på mobbing (ved Ungdomsteamet). PPT opplyser at læringsmiljøtiltak har vært vellykket og bør benyttes mer. Effektmål «Kristiansund kommune skal innen 15 år ha færre barn som har behov for tiltak/- omsorgsovertakelser på bakgrunn av foreldre med rus og psykiske lidelser/ vansker». (ressurser). Styrke statistikkgrunnlaget Slik prosjektgruppen ser det har ikke kommunen et godt nok statistikkgrunnlag om målgruppen for å kunne måle resultater overtid. Gruppen foreslår at det iverksettes systematiske tiltak og plassering av ansvar for å styrke statistikkgrunnlaget på dette området. Styrke koordineringen og samordningen av tilbudet Prosjektgruppen ser det som helt nødvendig med bedre koordinering og samordning av tjenestene ovenfor de med mest kompliserte og sammensatte tilfellene. Dette for å kunne gi disse brukerne og familiene deres et godt og helhetlig tilbud Utsatte barn, unge og deres familier innenfor flyktning- og innvandrerbefolkningen Effektmål «Sikre lik behandling av innvandrere, redusere tilfeldighetene, gjennom dette forhindre at mangelfull informasjon/veiledning ligger til grunn for levekårsproblematikk. Sørge for at effektmålene knyttet opp mot de effektmålene som er tydeliggjort under pkt om helhetlig tenkning og organisatoriske grep, blir merkbare også innenfor denne målgruppen». Koordinator for innvandrere En kommunalt ansatt koordinator, som tar ansvar for å informere og gi råd til flyktninger og arbeidsinnvandrere om ulike enheter og hjelpeinstanser i kommunen. Herunder kommer også informasjon om plikter og rettigheter i forhold til skole og barnehage med mer. Koordinatoren bør videre kunne ta ansvar for blant annet oversikt og tildeling av tospråklige assistenter og tospråklige lærere til barnehager og skoler. Effektmål «Ivareta familieperspektivet, forhindre levekårsproblematikk med bakgrunn i manglende veiledning/opplæring». Foreldreskole for innvandrerfamilier Tilbud om grunnleggende veiledning til foresatte. Tiltaket startet opp våren 2014, som et utprøvings- og samarbeidstiltak mellom helsetjenesten og Kristiansund opplæring. Tema omhandler blant annet boforhold, kosthold, barneoppdragelse, sykdom, tannhelse og økonomi. Prosjektledelsen har mottatt rapporter om positive erfaringer og gode 12

14 tilbakemeldinger fra brukerne personer (6-7 språkgrupper) deltar i dette tilbudet. Dette tiltaket bør også sees i sammenheng med at bystyret i møte den sa ja til ekstra bosetting av flyktninger med henholdsvis 10 i 2015, 15 i 2016 og 15 i Foreldreskolen har en årlig kostnad på kr ,- og har i hovedsak vært finansiert av levekårsprosjektet. Både Kristiansund opplæringssenter og helsetjenesten ønsker å videreføre tiltaket, men har ingen midler til å finansiere dette innenfor egne budsjettrammer. I budsjett 2015 og økonomiplan er det lagt inn en årlig utgift på kr Levekårsprosjektet har derfor meldt inn basiskorrigeringer for de resterende kostnadene på kr i perioden og kr i Gratis barnehagetilbud Gratis barnehagetilbud til alle 4-6 åringer med annet morsmål enn norsk, som har behov for språktrening før skolestart Effektmål «Flere barn får mulighet til oppfølging for å mestre sine traumer». Ekspressiv gruppe Ekspressiv gruppe er et psykososialt tiltak for traumatiserte barn og / eller barn som av ulike grunner har en belastende livshistorie. Gjelder barn i innføringsklassen, behov for utvidelse. Effektmål Forhindre negativ utvikling med frafall i skolen, sikre at barna greier å følge klasseundervisningen klassens nivå. Leksehjelp Fast leksehjelpstilbud med pedagog til minoritetsspråklige barn og ungdommer. Effektmål Forhindre sosial ulikhet på grunn av manglende deltakelse i fritidsaktiviteter, og dermed øke livskvaliteten til de involverte barna. Opplevelseskortet Et kort som tilbys til familier som har sosialhjelp, kvalifiseringsprogram / introprogram eller AAP som hovedinntektskilde, som har barn mellom 3 og 16 år, og som er under oppfølging av Nav Kristiansund. Eksisterer, videreutvikles slik at flere kan få tilbud om dette. Se også punkt Barn og unge deltakelse og innflytelse I henhold til mandatet skulle prosjektet blant annet utarbeide forslag til hvordan kommunen kan styrke informasjonen til barn og unge, sikre at barn og unges stemme blir 13

15 hørt i lokale beslutningsorgan og skape møteplasser for aktivitet og engasjement for levekår blant barn og unge. Effektmål Barn og unge har god informasjon om offentlige tjenestetilbud gjennom ulike kanaler som enheter (undervisning m.v.), informasjonsbrosjyrer og nettsider. Informasjon til barn og unge er nedfelt i kommunens planer. Barn og unge blir hørt i saker som angår dem. Det er etablert rutiner for å innhente synspunkter fra barn og unge i saker som angår dem. Det er etablert en årlig barne- og ungdomskonferanse med fokus på lokale levekår. Barn og unge har en sentral plass i planlegging og gjennomføring av konferansen. Demokratiprogram for barn og unge Demokratiprogrammet skal gjøre det enklere for barn og unge å engasjere seg, påvirke og bli hørt i saker som er av interesse for dem. Demokratiprogrammet har tre viktige satsningsområder: Styrke informasjonen til barn og unge om offentlig tjenestetilbud og aktuelle saker Styrke demokratiopplæringen i skolen Etablere og videreutvikle gode rutiner for innhenting av synspunkter og medvirkning fra barn og unge i aktuelle saker Demokratiprogrammet er utviklet i levekårsprosjektet, vedtatt av bystyret (mai 2014), tildelt kr ,- skjønnsmidler (2014), forankret hos kulturenheten og iverksatt. Demokratiprogrammet er lagt inn i budsjett 2015 og økonomiplanen for med en årlig kommunal utgift på kr ,-. I første omgang har målgruppen i demokratiprogrammet vært barn og unge i skolealder. I tråd med prosjektbeskrivelsen i søknaden om skjønnsmidler (2014) foreslår prosjektgruppen at også barnehagene blir innlemmet i programmet da demokrati og barns medvirkning er en viktig del av barnehagens innhold (Jfr. barnehageloven, barnehagens rammeplan og FNs barnekonvensjon). Link til vedtatt demokratiprogram: Mobilisering av ressurser i offentlig, privat og frivillig sektor I henhold til mandatet skulle prosjektet blant annet utarbeide forslag til modeller for samhandling mellom offentlig, privat og frivillig sektor som kan bidra til at flere utsatte barn og unge deltar i fritidsaktiviteter og at flere arbeidsledige foreldre /foresatte kommer i ønsket arbeid. 14

16 Inkludering av utsatte barn og unge i organiserte fritidstilbud Effektmål Det er etablert en partnerskapsavtale mellom samarbeidsaktører i offentlig, privat og frivillig sektor, som skal sørge for å gi et tilbud om inkluderende fritidsaktiviteter til utsatte barn, unge og deres familier i Kristiansund. De ovennevnte samarbeidspartene har etablert felles tilpassede tilbud om fritidsaktiviteter til utsatte barn, unge og deres familier. Samhandling om folkehelse og integrering partnerskapsavtale Levekårsprosjektet har mottatt tilsagn om kr i lokalsamfunnsutviklingsmidler (LUK 2015) til et arbeid som skal styrke samhandlingen mellom offentlig, privat og frivillig sektor for å inkludere flere utsatte barn og unge i organiserte fritidstilbud. Konkret skal dette skje gjennom dialogmøter, inngåelse av partnerskapsavtaler og felles tilpassede tilbud til målgruppene. Prosjektperioden er I grunnlagsarbeidet for prosjektet har Møreforsking Molde vært engasjert for å kartlegge barn og unges deltakelse i organiserte fritidstilbud, intervjue innvandrerforeldre om deres syn på deltakelse, kartlegge frivillig sektors arbeid med rekruttering, tilrettelegging og inkludering av barn og unge med innvandrerforeldre og gjennomføre dialogmøte med offentlig, privat og frivillig sektor. Studien har hatt et særskilt søkelys på barn og unge i flyktning- og innvandrerbefolkningen (pilotgruppe). Link til Møreforskings rapport: Forslaget om dette delprosjektet er enstemmig vedtatt av hovedutvalg - helse, omsorg og sosial, hovedutvalg skole, barnehage og kultur og bystyret. Prosjektet starter opp høsten Link til saksframlegg og protokoll fra bystyrets behandling : Kompis kulturtiltak for flerkulturelle barn Kompis er et tiltak for å integrere elevene ved innføringsklassene i Kristiansund kommune i organiserte fritidsaktiviteter. Gjennom Kompis får elevene på trinn tilbud om gratis ukentlig aktivitet i Idrettsskolen i Braatthallen, mens elevene på trinn får tilbud om gratis ukentlige aktiviteter i Allanengen skole. I denne sammenhengen kommer også lag og organisasjoner til Allanengen skole for å presentere aktivitetene sine og barna får tilbud om å besøke organisasjonene for å få prøve ut aktivitetene. Kompis bruker blant annet metoden «Fritid med bistand» for å bistå deltakerne med kartlegging av interesser, valg og deltakelse i fritidsaktiviteter. Kompis forankret hos kulturenheten og iverksatt. Kompis har vært delfinansiert av levekårsprosjektet i 2013 og Kompis er lagt inn i budsjett 2015 og økonomiplanen med en årlig kommunal utgift på kr ,- Prosjektet foreslår styrking og videreutvikling av tilbudet, slik at tilbudet også kan gis til andre levekårsutsatte grupper av barn og unge (Jfr. forrige punkt om partnerskapsavtaler om inkludering av flere utsatte barn og unge i organiserte fritidstilbud). 15

17 Utdanning, arbeid og inntekt Effektmål Det er etablert samarbeidstiltak mellom offentlig, privat og frivillig sektor, som skal sørge for at arbeidssøkere med forsørgeransvar kommer ut i stabilt og tilpasset arbeid/aktivitet. Det er etablert samarbeidstiltak mellom offentlig, privat og frivillig sektor, som skal sørge for tilrettelagte og arbeidsrelaterte tilbud til ungdom, som har falt ut av videregående opplæring. VENDE - aktiv bruk av kommunen og næringslivet som skole-, arbeids- og inkluderingsarena for ungdom, som har falt ut av videregående opplæring. VENDE startet opp som et delprosjekt i levekårsprosjektet i mai Bakgrunnen for tiltaket var tilbakemeldinger fra Levende Vågen om at de ønsket bistand til å videreutvikle tilbudet slik at det også kunne inkludere flere jenter. VENDE gir blant annet bistand til kartlegging av interesser, styrking av ferdigheter, gjennomføring av mål i læreplan i videregående skole, hjelp til å finne praksisplass og oppfølging på praksisplassen. Det er ansatt en mentor i 80 % stilling som bistår deltakerne og praksisplassene. I tillegg har tiltaket en arbeidsgruppe med representanter fra NAV, Oppfølgingstjenesten, Helsetjenesten og Levende Vågen. VENDE holder til i trivelige lokaler i Vågen i Kristiansund. Prosjektet er basert på ordningen «arbeidspraksis i ordinær virksomhet». Erfaringer og tilbakemeldinger fra deltakerne tyder på at deltakerne opplever at VENDE er en base som gir trygghet og tilhørighet. Gruppen er relativt liten og mentor er lett tilgjengelig. VENDE har nådd målsettingen om at 10 ungdommer skal få dette tilbudet pr år. Det første året har målgruppen vært «ungdom med forsørgeransvar, som har falt ut av videregående opplæring og som ikke er i arbeid, utdanning eller andre aktive tiltak». VENDE er et velfungerende og godt etablert tilbud. Det gjør at prosjektet, fra høsten 2015, har valgt å utvide målgruppen til også å gjelde ungdom med psykiske vansker eller lidelser, som har falt ut av videregående opplæring (uavhengig av om de har barn eller ikke). Prosjektgruppen foreslår at VENDE blir et varig tilbud under Levende Vågen. VENDE har en årlig kostnad på kr og har i hovedsak vært finansiert av levekårsprosjektet. I budsjett 2015 og økonomiplan er det lagt inn en årlig kommunal utgift på kr Ved en sammenslåing av VENDE med Levende Vågen vil Levende Vågen kunne bidra med en årlig «egenandel» på kr Videre forventes en årlig inntekt på kr i form av refusjonskrav (NAV). Levekårsprosjektet har meldt inn basiskorrigeringer for VENDE med et årlig beløp på kr i tilknytning til budsjett 2016 og økonomiplan for å dekke de resterende kostnadene. Link til brosjyre om VENDE: 16

18 TWIST rekruttering og tilrettelegging med ny vri Aktivt samarbeid lokalt næringsliv og næringslivets organisasjoner Arbeidsrettet tilbud til flyktninger og arbeidsinnvandrere. Deltakerne får tilbud om praksisplass, men målet er at de skal ut i lønnet arbeid. Prosjektet skal også ha fokus på familieperspektivet og oppfølgingstiltak. TWIST er et pilotprosjekt rettet opp mot rekruttering og inkludering av flyktninger og innvandrere med forsørgeransvar bosatt i Kristiansund kommune. Tanken er å utvide dette til flere Nordmørskommuner etter endt pilot. Å bidra til at denne gruppen integreres i lokalsamfunnet, er en viktig del av samfunnsdeltakelsen som handler om å kunne livnære seg av eget arbeid. Det handler om blant annet økonomi, sosial tilhørighet, egenverd, nettverk, motivasjon og livskvalitet. Målet er å komme inn på arbeidsmarkedet, og dermed øke mulighetene for å gå inn i ordinær jobb etter endt løp. Twist-prosjektet er iverksatt. Prosjektlederansvaret er plassert hos Nordmøre næringsråd i nært samarbeid med NAV, næringslivet og Kristiansund kommune. Modeller for samhandling I tilknytning til arbeidet med mandatet, ( ) foreslå modeller for samhandling mellom offentlig, privat og frivillig sektor, som bidrar til at flere arbeidsledige foreldre kommer i ønsket arbeid ( ), fikk deler av prosjektet i oppdrag å igangsette et kartleggingsarbeid over ulike arbeidsrettede tiltak og prosjekter i Kristiansund kommune. En foreløpig oversikt viste ca. 17 forskjellige ordninger for ulike målgrupper fordelt på forskjellige arenaer, ansvarspersoner og utførere. Den foreløpige oversikten viste at det gjøres mye for å styrke arbeidsinkluderingen for utsatte grupper. Arbeidet ble ikke ferdigstilt før arbeidsgruppen avsluttet sitt arbeid. De involverte personene jobber nå videre med dette kartleggingsarbeidet i andre deler av kommuneorganisasjonen. Forslag til modeller for samhandling bør sees i lys av dette kartleggingsarbeidet. Prosjektgruppen mener imidlertid at følgende forhold er viktige i arbeidet med modeller for samhandling mellom offentlig, privat og frivillig sektor, som bidrar til at flere kommer i ønsket arbeid Kommunen som bedrift: Aktiv bruk av kommunen som arbeids- og inkluderingsarena for utsatte grupper Styrke inkluderingskompetansen i næringslivet Utvikle gode samhandlingsmodeller med frivillig sektor 3.5. Bolig Gode bo- og oppvekstforhold er svært viktig for utsatte barn, unge og deres familier. Levekårsprosjektet har imidlertid ikke gått spesielt inn i denne problematikken. Dette fordi kommunen har opprettet en tverrsektoriell bolig-sosial arbeidsgruppe som koordinerer kommunens innsats på dette området. I levekårsprosjektet har vi imidlertid hatt samtaler med representanter fra bolig-sosial arbeidsgruppe der vi har identifisert og drøftet ulike tiltak. De mest sentrale målene i denne sammenhengen er: Tilstrekkelig tilbud om kommunale boliger 17

19 Tilrettelegging for at målgruppene skal kunne eie egen bolig Kommunens satsninger er nedfelt bolig-sosial handlingsplan og kommunen har også utarbeidet en årlig handlingsplan, som et ledd i samarbeid med husbanken og husbankens programarbeid for å utvikle bolig-sosiale tiltak i utvalgte kommuner Levekår i Kristiansund ved prosjektslutt Utgangspunktet for levekårsprosjektet var som nevnt at Kristiansund i en årrekke hadde hatt vesentlige levekårsutfordringer og behov i deler av befolkningen, helsemessig og sosialt, og en høy score på indeksen over levekårsproblemer (SSB s levekårsproblemindeks). Kristiansund hadde fortsatt den dårligste gjennomsnittsindeksen av kommunene i fylket. Kristiansund kom også relativt dårlig ut blant alle kommunene i hele landet. Dette i motsetning til Møre og Romsdal, som samlet sett er det tredje beste fylket i landet (Jf. punkt 1). SSBs levekårsproblemindeks er ikke publisert etter 2009 grunnet metodiske svakheter. Det er følgelig heller ikke mulig å gjøre en «før og etter» måling av levekår med utgangspunkt i levekårsproblemindeksen, som forutsetter at de samme forholdene blir målt med de samme metodene. Prosjektet har imidlertid brukt andre kilder til innhenting av statistikk og data, som er lagt ut på prosjektets hjemmeside både i form av statistikkrapport og delrapporter fra arbeidsgruppene: Etter hovedprosjektet ble vedtatt i 2012 har prosjektet også hatt nytte av nye kilder for datainnhenting som folkehelseprofiler (fra 2012) og ungdataundersøkelsen (fra 2014). Prosjektet har hatt et spisset fokus på barn og unges deltakelse og innflytelse. Dersom man er opptatt av barn og unges levekår, må man også spørre dem om hvordan de har det. Her har Ungdata 2014 gitt oss mye gledelig lesning (Svarprosent: 89 % av alle på ungdomstrinnet). Sju av ti på ungdomstrinnet svarer at de er fornøyd med lokalmiljøet der de bor. 92 % på ungdomstrinnet opplyser at de trives på skolen. 61 % på ungdomstrinnet oppgir å ha vært med på en organisert fritidsaktivitet minst en gang den siste måneden. En av tre ungdommer i Kristiansund er svært fornøyd med egen helse. Kun 3 % på ungdomstrinnet oppgir at de røyker jevnlig. Tallene viser også at åtte av ti ungdomsskoleelever ikke har vært beruset i løpet av de siste 12 månedene og få har brukt hasj i løpet av det siste året. Når dette er sagt, så viser undersøkelsen også at mange ungdommer opplever press om å gjøre det bra på skolen. Andelen unge som rapporterer om psykiske plager er også svært høy, og her er det jentene som skiller seg ut. Dobbelt så mange jenter som gutter på ungdomstrinnet rapporterer at de er ganske mye eller svært mye plaget av depressivt stemningsleie Tilbakemeldinger fra arbeidsgruppelederne til styringsgruppen I et felles avslutningsmøte, mellom styringsgruppen og prosjektgruppen (arbeidsgruppelederne) den , ga arbeidsgruppelederne ulike tilbakemeldinger på hvordan det har vært å jobbe med mandatet i prosjektet. 18

20 I denne sammenhengen ble det blant annet nevnt at mandatet har vært omfattende og komplekst, og videre at det har vært utfordringer knyttet til datainnsamlingen på grunn av mangelfull statistikkregistering i enhetene. Det ble imidlertid også sagt at deltakerne har opplevd det som positivt å møte hverandre og at det er etablert et godt samarbeid «på tvers». Fra andre igjen ble det uttrykt tilfredshet med at prosjektet har satt i gang aktivitet og lagt til rette for utprøving av tiltak. 4. FINANSIERING AV HOVEDPROSJEKTET Bystyrets bevilgninger Bystyret har bevilget kr i 2012 og kr , for henholdsvis 2013, 2014 og 2015 til levekårsprosjektet. I tillegg ga bystyret ekstra bevilgninger til konkrete tiltak og delprosjekter i behandlingen av budsjett 2014 og Lønn av prosjektleder er ført utenfor prosjektet. En ekstra bevilgning på kr i budsjett 2014 ble brukt til igangsettelsen av VENDE og ansettelse av mentor. Ekstrabevilgningen ble imidlertid budsjettjustert til andre formål i kommunen ved bystyrets behandling av Økonomirapport 1. tertial 2014 i møte den En konsekvens av dette ble at VENDE, som da var igangsatt, måtte finansieres av midler som var tiltenkt tiltak for andre målgrupper i prosjektet. I behandlingen av budsjett 2015 og Økonomiplan ble flere tiltak som levekårsprosjektet har igangsatt eller vært involvert i ivaretatt. Dette gjelder VENDE (levekårsprosjektet), Foreldreskolen (Kristiansund opplæringssenter og helsetjenesten), Demokratiprogrammet og Kompis (kulturenheten). Jfr. punkt 3. Eksterne tilsagn og tilskudd Prosjektet har i tillegg fått tilsagn og tilskudd om eksterne midler både til levekårsprosjektet i sin helhet og til konkrete delprosjekter fra blant andre: Fylkesmannen i Møre og Romsdal (skjønnsmidler), Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennom Fylkeskommunen (lokal samfunnsutviklingsmidler), Forskningsrådet og Møre og Romsdal fylkeskommune (Virkemidler for regional FoU og innovasjon/vri-midler) og Regionalt forskningsfond (Jfr. tabell 2). 19

21 Tabell 2: Oversikt over bevilgninger og tilskudd hovedprosjektet Alle eksterne tilskudd i denne oversikten forutsetter egenfinansiering fra Kristiansund kommune. Tilsagn om tilskudd, inntil kr ,- Levekårsprosjektet VENDE Bevilgn., tilskudd LUK-midler 2011 (lokal samfunnsutvikling i kommunene) KMD og M&R fylkeskomm. Bevilgning, bystyret Ekstra bevilgning, bystyret (nytt tiltak) Budsjettjust. 1. tertial 2014 Ekstra bevilgning, bystyret (basiskorr.) Prosjektskjønn 2014, Fylkesmannen i M&R VRI-midler 2012, Norges forskningsråd og M&R fylkeskommune Tiltak 2012 Bevilgn., tilskudd Levekårsprosjektets hovedprosjekt, 2013 Bevilgn., tilskudd 2014 Bevilgn., tilskudd (delutb.) 2015 Foreldreskolen Demokratiprogrammet, Prosjektperiode: Engasjement av forskningsmiljø til delprosjektet «Deltakelse i organiserte fritidstilbud» RFF-midler, Regionalt forskningsfond LUK-midler 2015 Engasjement av forskning til delprosjektet «Mobilisering av offentlig, frivillig og privat sektor for økt deltakelse i organiserte fritidstilbud» Partnerskap med frivillig sektor. Tilsagn om tilskudd, inntil kr

22 5. FORSLAG TIL HVORDAN LEVEKÅRSPROSJEKTET KAN VIDEREFØRES I VANLIG DRIFT Styringsgruppen vurderer det slik at videreføring av igangsatte delprosjekter og tiltak må sees i lys av behandlingen av budsjett 2016 og økonomiplan Arbeidet med «Samhandling om folkehelse og integrering» videreføres i prosjektperioden ved hjelp av lokalsamfunnsutviklingsmidler (LUK-15) og egeninnsats fra kommunen og frivilligheten (Jf. Tabell 2). Tabell 3: Tiltak meldt inn i budsjett 2016 og økonomiplan Basiskorrigeringer er behov for ny finansiering. Tiltak Foreldreskolen Jf. punkt VENDE Jf. punkt Kompis Jf. punkt Demokratiprogrammet Jf. punkt 3.3 Budsjett og økonomiplan Øk.pl Basiskorr Sum Øk.pl Basiskorr Egenfinans Levende Vågen Ref. krav (NAV) Sum Øk.pl Sum Øk.pl Sum Når det gjelder forslag til tiltak, som ikke er iverksatt, så vil disse forslagene være tilgjengelige gjennom prosjektets delrapporter og sluttrapport både på kommunens hjemmeside under levekårsprosjektet og i kommunens saks- og arkivsystem (Ephorte). Disse rapportene kan benyttes av aktuelle tjenester og andre samarbeidsparter, som kunnskapsgrunnlag ved videreutvikling eller igangsetting av nye tiltak innenfor enhetenes og samarbeidspartenes egne budsjettrammer. For å sikre at tverrfaglige- og sektorovergripende perspektiv i prosjektet blir videreført i vanlig drift, foreslår styringsgruppen at tverrfaglige perspektiv på levekår og forebygging innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel og i økonomiplanen. Videre foreslår styringsgruppen at alle rammeområder, med utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel, formulerer tverrfaglige delmål om levekår og folkehelse i sine virksomhetsplaner, og rapporterer på disse. Målet blir da ikke en enkelt plan for levekår, men at levekårs- og folkehelseperspektivet innarbeides i alt kommunalt planarbeid. 21