POLITILEDEREN. Lensmannsbladet. Politimester Terje Nybøe: Liker å skape orden NR ÅRGANG 118

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "POLITILEDEREN. Lensmannsbladet. Politimester Terje Nybøe: Liker å skape orden NR. 4 2015 ÅRGANG 118"

Transkript

1 POLITILEDEREN NR ÅRGANG 118 Lensmannsbladet Politimester Terje Nybøe: Liker å skape orden

2 Stiftet 1893 Besøksadresse: Lakkegata 23, 0187 Oslo Postboks 9096 Grønland, 0133 Oslo Telefon: Mail: Hjemmeside: Forbundssekretær Geir Krogh Landsstyret Leder Jonny Nauste Sør-Vestlandet/nestleder Tore Salvesen Vara Anne Margrethe Ruud Østlandet Frank Gran Vara Jørn Arild Flatha Midt-Norge Elisabeth Eldegard Eriksen Vara Marit Fostervold Johansen Nord-Norge Karl Jonny Nilsen Vara Asbjørn Sjølie Lokallagene i Norges Politilederlag Akershus Østfold Elisabeth Bråten Engen Oslo Knut Kværner Hedmark Oppland Jørn Arild Flatha Buskerud Sjur Tandberg Vestfold Petter Aronsen Agder Asbjørn Skåland Rogaland Marit Ellingsen Hordaland Tore Salvesen Sogn og fjordane Webjørn Moa Sunnmøre Hans-Eirik Pettersen Nordmøre og Romsdal Hallvard Vermøy Sør-Trøndelag Rune Halvorsen Midt-Norge Walter Pedersen Hålogaland Asbjørn Sjølie Finnmark Tarjei Mathiesen Politilederen/Lensmannsbladet nr

3 innhold PORTRETTET Terje Nybøe, politimester i Asker og Bærum LEDELSE OG UTVIKLING De usynlige ekspertene «Bedriftsbesøk» på seksjon for volds- og seksualforbrytelser Kinderegget på Hadeland Flott ungdom med høy tillit Fremtidens politibetjenter FORSKNING Etterforskning på Forskningskonferansen 2015 Endringsstrategier da 13 driftsenheter ble til to i Follo politidistrikt En studie av politiets mellomledere Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer? SIVILE GJØREMÅL Vi brukte rekordmye av feriepengene til å betale inkassogjeld Underleverandører i oljebransjen sliter Sterk vekst i forbrukslån: Utvannet gjeldsregister på trappene Bokomtale: Brækhus` Omsetning og kredit 1 Bokomtale: Ny utgave av kommentarutgaven til Alkoholloven POLITIREFORMEN Debatt: Fremtidens lensmann For snever rekruttering av politimestere Dette mener medlemmene om politireformen ORGANISASJON Reduserte budsjetter gir dårligere tjenester Medlemsmøte i NPL Buskerud PORTRETTET Redaktørens hjørne nr Er politiet en lærende organisasjon? I dette nummer av bladet har forskning og kunnskap om politiet fått stor plass. Vi har publisert sammendrag fra flere forskningsprosjekt i forbindelse med doktor- og mastergradavhandlinger og en prosjektoppgave fra LOU2 på Politihøgskolen. Felles for alle er at det er forsket på ledelse i politiet på ulike nivå og funnene i undersøkelsene gir derfor nyttig kunnskap for politiledere. Samtidig er det nå endelig laget en egen akademisk bok om politiledelse. Rune Glomseth fra Politihøgskolen og Stig O. Johannnessen fra Høgskolen i Bodø har samlet et omfattende materiale med politispesifikk lederteori og praksis i den hensikt å beskrive og forklare politiledelse og politiets organisasjon. Boken vil åpenbart bli pensum på de kommende lederutdanningene ved Politihøgskolen. Flere av bidragene i boken Politiledelse beskriver, som nevnt, politiets praksis i et forsøk på å beskrive beste praksis. For mange er imidlertid den beste praksisen slik vi gjør det hos oss. Den lokale kulturen er sterk og mange mener at andre har mye å lære av hvordan de har organisert og løser oppgavene. For at ny kunnskap skal få verdi for en organisasjon som politiet må vi ha ledere som tør å utfordre eksisterende praksiser og teste ut nye måter å utføre og organisere oppgavene. Et eksempel på dette er samlokaliseringen av nødetatene på Hadeland, som er beskrevet i denne utgaven av bladet. POLITILEDEREN - LENSMANNSBLADET UTGIVER: Norges Politilederlag, Lakkegata 23, Oslo. Pb 9096 Grønland, 0133 Oslo Tlf E-post: FORBUNDSLEDER: Jonny Nauste E-post: tlf JOURNALIST/FREELANCE: Anne L Buvik Ordkløveriet E-post tlf ANSVARLIG REDAKTØR: Forbundssekretær Geir Krogh E-post: tlf PRODUKSJONSANSVARLIG: Grøset Trykk AS E-post: tlf ANNONSEANSVARLIG: Ekås Grafiske E-post: tlf FORSIDEFOTO: Anne L. Buvik Det å søke ny kunnskap og utfordre eksisterende praksis er viktige egenskaper for en lærende organisasjon. Ikke bare bør vi lære av egne og andres feil, men også utnytte hvordan andre løser hverdagens utfordringer. Skal politi- og lensmannsetaten bli en lærende organisasjon må vi ha et system for deling kunnskap og beste praksis, og en kultur hvor det er lov å prøve og feile. Politilederen/Lensmannsbladet nr

4 PORTRETTET Terje Nybøe har fått til sammen 16 måneder i denne stolen. Ved nyttår er han førstestatsadvokat igjen. Sommerferien er over for de fleste av oss og hverdagen er tilbake. En trøst er det at store deler av landet har hatt gode temperaturer i august måned. En fin forlengelse av sommeren. POLITIDISTRIKT NAVNEVALG Nærpolitireformen ble vedtatt med bred politisk oppslutning på Stortinget 10.juni. Vedtaket og debatten på Stortinget viser at Stortinget har høye ambisjoner på vegne av norsk politi. Jeg gjentar det som politidirektøren har sagt. «Vi har nå en unik mulighet til å forme fremtidens politi». Det er viktig å skynde seg langsomt og ha gode prosesser både sentralt og lokalt. Dere som er politileder er de viktigste endringsagentene i den kommende endringsprosessen. Veldig mye er bra med politireformen, men navnene på politidistriktene ble ikke gode. Dette ble en blanding av himmelretning, fylkesnavn, region og bynavn. En bagatell kan noen mene, men jeg tror det kan bety en del for prosessene som skal føre til sammenslåing av to eller flere politidistrikt til et nytt politidistrikt. Nybøe sier i bladet at navn skaper identifikasjon og nærhet. Det kan være en utfordring for ansatte i Asker og Bærum pd som blir en del av Oslo pd. Navnevalg har også vært tema i media i det siste i forbindelse med at ekteskap inngås. Det er følelser og identitet som blir berørt. Når Politidirektoratet senere skal velge sete for politimestrene vil tilhørigheten til det nye politidistriktet svekkes eller styrkes. Avhengig av hvor en har tilhørighet i politidistriktet. Jeg oppfordrer derfor Politidirektoratet til å rette opp navnene på politidistriktene slik at de blir likelydende og slik at alle ansatte kan identifisere seg med sitt nye politidistrikt. FORSKING OG UTVIKLING AV POLITIET Politi- og lensmannsetaten er flinke på analyser og rapportering. Her har New Public Management gjort oss til gode administratorer og byråkrater. Men har vi nok fokus på å forskning og utvikling i politiet? Forskning er en aktiv, grundig og systematisk granskning for å finne ny viten og øke kunnskapen, fikk vi vite på årets forskningskonferanse på Politihøgskolen. Viktige forutsetninger for å forstå etaten i dag og kunne gjøre lederer og ansatte i stand til å møte dagens og fremtidens behov er endring og utvikling. Blir det forsket nok innen våre fagfelt? Bruker vi den kunnskapen som er tilgjengelig? Er vi åpne for å lære og ta innover oss de funnene som forskningen gir oss? Jeg har ikke svarene på disse spørsmålene, men i dette nummer at Politilederen Lensmannsbladet er det gjengitt mange publikasjoner som kan være til nytte for å oss alle i arbeidet med å utvikle norsk politi. Forskningskonferansen på Politihøgskolen er et knutepunkt for utvikling og kunnskapsdeling. I år ble den arrangert for 19. gang, med etterforskning som tema. Konferansen hadde et godt faglig innhold og har blitt en arena for nettverksbygging. Vi må få flere slike arenaer, både sentralt og lokalt og innen alle fagfelt i politi- og lensmannsetaten. Jonny Nauste LIKER Politimesteren i Asker og Bærum, Terje Nybøe, går mot slutten av sin karriere som politimester. Når han går av ved årsskiftet, har han sittet siden 11. august i fjor. Mannen som liker å skape orden, har hatt en flott tid, og har samtidig fått oppfylt en drøm. TEKST OG FOTO: ANNE L. BUVIK 4 Politilederen/Lensmannsbladet nr

5 Å SKAPE ORDEN VI MØTER TERJE NYBØE på politistasjonen i Sandvika en regnvåt julidag. Norge er sommerstille, men her er det business as usual. Terje Nybøe gir spontant inntrykk av å være en mann på hugget, energisk, våken og snakkesalig, som man gjerne venter av en bergenser. Mange år borte fra byen mellom de sju fjell har ikke ødelagt dialekten, opphavet skinner klart og tydelig igjennom. Og som bergensere flest har han mye på hjertet og mange meninger. Samt en uvanlig allsidig bakgrunn fra politiet og påtalemyndigheten, fra Beredskapstroppen til jobb som førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet. Til politimesterkontoret i fjerde etasje i Sandvika kom førstestatsadvokaten i fjor sommer, etter at Ingrid Wirum sluttet i politidistriktet. Det lå i kortene at Nybøes karriere som politimester skulle være kort, stillingen var kun lyst ut til utgangen av Han har permisjon fra Riksadvokatembetet i samme periode. Og nei, av ulike grunner har han har ikke søkt noen av de utlyste stillingene, selv om han synes politimesterjobben er strålende. STERK TILHØRIGHET - Så hvordan startet din yrkeskarriere i politiet? - Jeg valgte politiyrket litt tilfeldig, medgir Terje Nybøe. - Jeg avtjente verneplikten ved Brigaden i Nord-Norge, og min mor hadde lest en annonse i avisen om opptak til politiskolen. Hun ringte meg og sa: «Terje, dette må være noe for deg». Jeg tenkte på det og fant ut at hun hadde rett. Det var noe for meg, og det har det vært siden. Det er jo slik at man er litt søkende når man skal finne ut hva slags utdannelse man skal velge, men jeg Politilederen/Lensmannsbladet nr

6 PORTRETTET Mer Bærum enn Sandvika blir det ikke! Terje Nybøe på kaia ved Kalvøya. fant snart ut at jeg kunne identifisere meg sterkt både med politiet og senere også med påtalemyndigheten. - Jeg var ferdig utdannet i 1987, og jobbet ved Oslo politidistrikt på ulike avdelinger frem til 1996, blant annet fem år i Beredskapstroppen. Våren 1995 tok jeg juridisk embetseksamen, og fra 1996 begynte jeg å jobbe i påtalemyndigheten i Oslo politidistrikt. Jeg jobbet også i sekretariatet for daværende politimester Ingelin Killengreen frem til jeg ble dommerfullmektig ved Ringerike Sorenskriverembete i Det ble to flotte år og deretter retur til påtalemyndigheten, og som statsadvokat i Oslo fra Fra 2007 til 2008 var jeg i Afghanistan, og etterpå begynte jeg å jobbe ved Riksadvokatembetet Fra 11. august i fjor tiltrådte jeg som politimester i Oslo og Bærum, og er altså konstituert ut 2015, redegjør Nybøe for en karriere som spenner over mye, fra skarpe oppdrag til skrivebordsarbeid. Og han liker alt sammen: - Jeg liker det operative politiarbeidet, påtalearbeidet, ja faktisk liker jeg hele spekteret. Politiets samfunnsoppdrag tiltaler meg. Det handler om våre felles verdier. Vi bidrar til den sosiale ro i samfunnet, det er først og fremst politiet og påtalemyndigheten som gjør den jobben, ingen andre Jeg liker å ta ansvar, liker å ordne opp, liker å skape orden. SUPER JOBB - Jobben som politimester i Asker og Bærum handlet kanskje også om å skape orden? - Stillingen som politimester i distriktet ble ledig etter at Wirum sluttet. Hun jobber forresten hos riksadvokaten nå, slik at vi nesten byttet jobber. Jeg har alltid hatt hjertet mitt i politiet, og har opprettholdt god kontakt med de som jeg jobbet med i politiet, spesielt de fra tiden ved Beredskapstroppen. Det er rart med det, blant de som har jobbet der etableres det sterke bånd. Jeg har alltid hatt lyst til å være politimester! Og Asker og Bærum var faktisk et drømmedistrikt, som jeg kjente godt fra min tid som operativ, men også gjennom flere saker som statsadvokat. Dessuten var det nært til Oslo. Det er passe stort med to stasjoner, og er sånn sett enkelt å administrere. Man kan faktisk kjøre utrykning gjennom hele distriktet på knappe 15 minutter. Samtidig er det et krevende publikum som venter mye av politiet. - Så hvordan har det vært å være politimester? Terje Nybøe riktig lyser opp ved spørsmålet. Ingen tvil om at forventningene har blitt innfridd. - Supert! Helt perfekt! Jeg ble tatt godt imot, og håper at jeg har fått god kontakt med de ansatte. Jeg har vært på alle enheter, har vært ute i ulike patruljer og har også prøvd å gjøre meg kjent med våre to kommuner. Dette er et veldrevet politidistrikt, med mange flinke ansatte som har vært her lenge. DET ER ORDEN I SYSAKENE Men det var mye å sette seg inn i for en som ikke har så mye administrativ ledererfaring. Mitt tidligere lederskap har vært mer av praktisk art, men jeg har også vært leder av statsadvokatenes forening. Det ble mye nytt, ja! Derfor er det godt å ha en dyktig administrasjon rundt seg, et team som kan bidra til å ta korrekte strategiske avgjørelser. En politimester må heller ikke kunne alle detaljer om alt. Samtidig er det en jobb med et utrolig stort spenn, fra små bagatellmessige avgjørelser til store saker, konstaterer han. Det er et stort ansvar. UTFORDRINGER - Hvilke utfordringer møtte du? - Det viktigste er jo å få til en velfungerende ledergruppe. Å jobbe med en ledergruppe var jo nokså nytt for meg, så det har 6 Politilederen/Lensmannsbladet nr

7 jeg brukt tid på. Vi har blant annet gjennomført et ledertreningsprogram, og det var lærerikt. Det er også ganske tøft å komme inn i en ny jobb og måtte ta avgjørelser fra dag én, uten å kjenne folkene du jobber med eller historiene bak. Det var også en overgang å komme fra en jobb hos riksadvokaten hvor du på mange måter var «din egen herre», og så skulle bli en del av en ledergruppe hvor det var ditt ansvar å få den til å fungere godt. Det er ikke bare å være «sjef» og fatte beslutninger. Beslutningene må forankres på en måte som gjør at alle føler eierskap. - Dessuten har budsjettsituasjonen vært meget utfordrende. Det er krevende å gjøre omfattende kutt i gode tiltak for å få budsjettet i balanse. Vi har imidlertid hatt fokus på sikkerhet og drift, og brukt mye penger på å sikre politivaktene med glass for å hindre at noen kan hoppe over skrankene, sier han med tanke på sommerens skyte-episode i Stavanger, som er i nyhetene den dagen intervjuet finner sted. Disse tiltakene er kostbare. EN ROLLEMODELL Men å være politimester handler ikke bare om beslutninger og økonomi. Det er først og fremst viktig å kunne håndtere mennesker. - Alle har behov for å bli sett. Det kan høres ut som en floskel, men jeg erfarer at det er viktig. Det slår meg at behovet er mye større enn man tror, og det skal ikke undervurderes. Som flere andre politimestere gjør, prøver jeg også å sende ut e-poster til alle ansatte direkte fra meg. Det synes jeg har vært nyttig, og jeg når alle direkte med informasjon, noen egne betraktninger og synspunkter. Det er også en måte å være synlig på. Jeg har en sterk oppfatning om at en politimester skal være en god rollemodell. Da må han også være til stede. Dessuten må man legge litt arbeid i taler i ulike sammenhenger. Talen er et godt virkemiddel for å formidle verdier, understreker han. - Jeg har lagt vekt på å prøve å treffe alle, og oppsøke dem der de er. Alle er sikkert ikke fornøyde, men jeg prøver å snakke med etterforskere, juristene, de sivile, innsatsledere, operasjonsleder og arrestforvarerne. Jeg må understreke at arrestforvarere har en meget viktig funksjon. Spesialenhetens erfaring er at der det ofte går galt i politiet, har tilknytning til arresten, med blant annet oversitting eller dødsfall. Derfor er det viktig med gode folk som har et menneskelig og rettssikkehetsperspektiv på jobben de skal gjøre. De blir på mange måter den innsattes «nærmeste». Det finnes ellers mange ansatte i en politiorganisasjon som har en anonym Arrestforvarerne er særdeles viktige personer på en politistasjon, hevder Terje Nybøe. Her sammen med arrestforvarer Dag Ronny Tresland. Terje Nybøe har tvilt seg frem til et nytt syn på bevæpning. Politioverbetjent og innsatsleder Tomm Berger har våpenet med. rolle, men som gjør en uhyre viktig jobb. De må man ikke overse, og de må få anerkjennelse for den jobben de gjør, sier han med ettertrykk. Respekt for ulik kunnskap, rolle og erfaring er avgjørende. Det gjelder i samspillet mellom politi og påtalemyndighet, og i hele organisasjonen. POLITIREFORMEN - Og etter 1. januar er din tid som politimester over? Eller har du søkt på de ledige stillingene? - Nei, jeg har ikke søkt. Jeg har fast jobb hos riksadvokaten, en jobb som jeg også er svært glad i. Men hva som skjer i fremtiden, vet ingen. Fremtiden er usikker for meg som for alle andre, sier Nybøe med et skuldertrekk. Med utlyste PM-stillinger som samtaleemne, er det naturlig at samtalen glir over på politireformen. Terje Nybøe tar en tenkepause. Hvor skal han starte? Eller skal han starte i det hele tatt? - Hva skal jeg egentlig si om dette? Mange tog er gått, og nå er strukturreformen ved- Politilederen/Lensmannsbladet nr

8 PORTRETTET tatt. Jeg ser ikke noen stor hensikt å dra i gang debatter om gårsdagens vedtak. Det er ikke noen hemmelighet at jeg synes det ble få distrikter, men 12 er i hvert fall bedre enn seks. Personlig synes jeg det er synd at mange politimesterstillinger forsvinner. Jeg mener politimesteren er en viktig samfunnsfigur, og at politimesteren bør være synlig og kjenne sitt distrikt. Og i debatten om reformen er «robust» blitt et forslitt uttrykk. Jo, størrelse og robusthet er bra, men det fines sannelig mange eksempler på at også små enheter kan fungere utmerket og gjøre en glimrende jobb. Dedikasjon til jobben er kanskje den viktigste faktoren med tanke på om det blir suksess eller ikke. Men som sagt, det er en avsluttet diskusjon. Når det gjelder reformens innhold for øvrig, synes jeg det er mye bra, påpeker Nybøe. Han har likevel et viktig innspill å komme med: - Jeg håper vi kan få gjort noe med navnevalgene på de nye distriktene. Nå er det likt og ulikt; noen distrikter har fått fylkesnavn, noen har fått navn etter himmelretninger og ett har fått regionnavn (Innlandet). Navn skaper identifikasjon og nærhet, og jeg synes det må gå an å få til likelydende navn. De klarte det bra i Danmark. Man skal ikke undervurdere navnevalget i slike prosesser, det har faktisk betydning. Når Oslo og Asker og Bærum nå ble slått sammen, kunne man for eksempel kalle distriktet Oslo, Asker og Bærum politidistrikt, ikke bare Oslo, sier Nybøe, som har skrevet et brev til POD og bedt om at man tar navnevalgene opp til ny vurdering. BEKYMRET OVER NEDSNAKKING Politireformen kommer i etterkant av flere år med nedsnakking av politiet i den offentlige debatten. Det bekymrer politimesteren: - Det har vært veldig uheldig, og jeg kan ikke fri meg fra tanken om at de har blitt vel mye svartmaling. Politiet selv har også bidratt til en negativ vinkling, og mange blir slitne og lei av jevnlig å høre hvor dårlig det angivelig står til. Det virker demotiverende. Jeg mener at kritikken etter 22/7 ble for bastant og massiv. Vi må prøve å snu på dette, selv om det er vanskelig. Jeg synes vi må tørre å erkjenne at det i alle operasjoner vil være et element av flaks og uflaks som kan utgjøre forskjellen på fiasko og suksess. Selvfølgelig skal vi anstrenge oss for at dette elementet skal være så lite som mulig, men det vil alltid være der. I forhold til 22/7 er dette en vanskelig debatt å ta. - Politiet gjør veldig mye riktig og bra. Det blir viktig å sette fokus på dette, og jobbe for å nyansere bildet av et «ubrukelig» politi, Mange lurer på veien videre for politimester Terje Nybøe. Fremtiden er like usikker for meg som for alle andre, sier han med et skuldertrekk. understreker Nybøe, og fortsetter: - Vi må ikke bli for selvkritiske, eller drive intern selvpisking hele tiden. Å bruke uttrykk som at «etterforskningsfaget er sykmeldt» er uheldig og bygger opp under dårlig selvfølelse. Vi har mange utrolig flinke etterforskere. Vi må ta vare på og løfte frem det som er bra, og etter mitt syn er dette en viktig jobb som først og fremst er et lederansvar. Vi har mye god kultur og mange fine tradisjoner i politiet. Det er viktig å ta vare på dette og løfte det frem. Det er for øvrig også en av grunnene til at jeg synes det er fint å være med i Norges Politilederlag. Foreningen er en sterk tradisjonsbærer for mye av det beste i politiet, påpeker Nybøe. MONIKA-SAKEN 22/7 og Gjørv-kommisjonenes rapport er en ting. Men det har vært nok av andre ting også. Ferskest er Monika-saken i Bergen. - Denne saken har preget politiet i hele landet. Ofte er det slik at når en spesiell hendelse skjer i et enkelt distrikt, er det i hovedsak dette distriktet som får belastningen. Men denne saken har skapt mye engasjement på landsbasis. Det er lett å merke; folk har blitt redde for å gjøre feil, sier han. I etterkant har flere tiltak blitt foreslått. Terje Nybøe vet ikke helt om at han synes at forslaget om å innføre en ekstern «kontrollør» i etterforskninger har så mye for seg: - Jeg tror det er viktigere at man setter sammen etterforskningsgrupper på en måte som gjør at man får kritiske innspill underveis, en intern «djevelens advokat». Det tror jeg er mer virkningsfullt enn at det kommer en ekstern vurdering inn fra sidelinjen. Det er underveis man har mest bruk for korreksjoner og innspill, hevder han. - Etterforskingen må være preget av en kultur for å si fra, og det må ikke være slik at man unnlater å komme med innspill fordi etterforskingslederen for eksempel regnes som erfaren eller er en politifaglig autoritet, tilføyer han. Men Monika-saken handler ikke bare om feil begått i etterforskningen, men like mye om varsler-rollen. - I politiet har nok ikke varsler-regelverket vært godt nok kjent, og det tror jeg vi må ta inn over oss. Alle bør sette seg inn i dette litt utilgjengelige regelverket. Så på dette området har saken vært en vekker for oss. Som politimester må jeg selv si at dette har jeg vært nokså blank på. Vi har ikke vært vant til å tenke slik, jeg mener, om en etterforsker kommer inn på kontoret og ber om en samtale, og der uttrykker betenkeligheter i forbindelse med en sak, har vel de færreste av oss tenkt på vedkomne som en «varsler». Selv om sammenlikningen er for enkel i forhold til faktum i saken fra Bergen, er det likevel tankevekkende, sier Terje Nybøe, som selv har lest Robin Schaefers bok om saken som kom ut i vår. Han understreker imidlertid at saken ikke har fått sin endelige avslutning, blant annet skal Spesialenheten etterforske eventuelle brudd på arbeidsmiljøloven. SEKSUALISERT VOLD Vårens serie om seksualisert vold i Aftenposten har også satt fokus på politiets rolle. - Hvordan opplever du bildet som er tegnet av et politi som ikke prioriterer etterforskning av seksualisert vold? 8 Politilederen/Lensmannsbladet nr

9 PORTRETTET Terje Nybøe rister på hodet: - Jeg kjenner meg ikke igjen i det heller. La oss slå fast med én gang: Dette er vanskelige saker å etterforske, men det er stor forskjell på overfallsvoldtekter og relasjonsvoldtekter. Å bevise relasjonsvoldtekter er ofte vanskeligere, og det ligger i sakens natur at noen av disse sakene vil ende i frifinnelser. Men det faktum at de blir etterforsket og det blir reist tiltale, selv om mange ender i frifinnelse, mener jeg tyder på at vi ikke har en for høy terskel for å ta ut tiltale, og slett ikke for å etterforske! Det er vanskelig når det kun står ord mot ord. Men selv i slike saker skjer det likevel at det tas ut tiltale som ender med fellende dom. «The golden hour» er avgjørende i disse sakene, jo raskere politiet får kunnskap om saken, jo bedre er det i forhold til bevissikring og innhenting av forklaringer, sier han. Terje Nybøe avviser også bestemt at etterforskning av voldtekt har lav prioritet eller er noe bare kvinnelige etterforskere prioriterer: - Slett ikke! Det er en forbrytelse som alle i politiet tar på største alvor, hevder han bestemt. Og etterlater ingen tvil om at han mener det. BEVÆPNING - Vi skal vel snakke om bevæpning? Spør Nybøe forventningsfullt et stykke ut i samtalen. Han lener seg fremover på stolen, nesten litt på spranget. Man trenger ikke være etterforsker for å skjønne at dette har han lyst til å snakke om. Veldig lyst. - OK, da. Fyr løs. - Et ubevæpnet politi har stor verdi i seg selv. Jeg har alltid vært tilhenger av et ubevæpnet politi ut fra to hovedgrunner. Jeg har ment at et bevæpnet politi ville påvirke vår rolle og vår måte å opptre på, og at det ville endre publikums oppfatning av oss, og dermed høyne terskelen for å ta kontakt. Men nå har vi vært bevæpnet en stund, og jeg observerer at ting er som tidligere. Politifolk opptrer som de har gjort før, mentalt er det som om de fortsatt er ubevæpnet. De truer ikke mer med våpen, og det har ikke blitt avfyrt flere skudd i perioden. Og publikum leer knapt på et øyelokk over bevæpningen. Mentaliteten og holdningen er dermed nokså uendret. Så kanskje jeg tok feil. Om vi klarer å opprettholde restriktive og defensive holdninger til våpenbruk, kan vi kanskje leve med permanent bevæpning. Jeg har tvilt meg frem til den konklusjonen, understreker Terje Nybøe. I hvert fall er det hans konklusjon så lenge trusselsituasjonen er som den er, og han synes at det er ganske tungvint stadig å måtte forholde seg til tidsavgrensede perioder og nye forlengelser. Han mener at tiden nå er kommet for å ta en mer permanent avgjørelse, men er fullt på det rene med at det politiske flertall ikke tilsier et væpnet politi. - Det har også vært fremmet politiske forslag om at politiet bare skal være bevæpnet i spesielle situasjoner eller i spesielle områder. Det ville blitt fryktelig vanskelig å etterleve; om politiet er bevæpnet i Oslo sentrum, men kanskje ikke i skal være det i Asker og Bærum, det er ikke mulig å gjennomføre i praksis, sier han bestemt. Den foreliggende trusselvurdering gir heller ikke støtte for slik ulik vurdering. Han er imidlertid klart på at vi ikke skal komme dit at en uniformert person, enten fra politi eller forsvar, MÅ være bevæpnet med en gang de viser seg på offentlige steder. At det skal være mulig å bære uniform på offentlig sted uten bevæpning er derfor understreket i distriktets lokale instruks om bevæpning. - Jeg synes primært det er innsatspersonell som skal bære våpen fast. Andre må kunne vurdere tid og sted, og differensiere ulike oppdrag. Det gjør vi allerede i dag. Da jeg var med tjenestemenn fra ungdomspatruljen vår ute for å arbeide med russen i vår, ønsket de å gå ubevæpnet. Slike tilfeller har vi flere av, der tjenestemennene vurderer at våpenet skal av. Slik bør det være. Vi skal ikke endre totalt på hvordan vi jobber og skal ikke la fryktens logikk råde! PLATONS FIRE DYDER Terje Nybøe sitter i styret på PHS. Han har tanker om utdannelsen: - Yrkesstolthet må inn fra begynnelsen. Vi må ha stolte politifolk med gode idealer og normer. Jeg er glad i filosofen Platons fire dyder, og referer ofte til dem: Rettferdighet, visdom, måtehold og styrke. Det er veldig mye god politifilosofi her! Sammen med Medarbeiderplattformen til politiet utgjør de et storartet verdigrunnlag. Jeg setter veldig stor pris på de studentene vi har i praksis her i distriktet. Jeg prioriterer å treffe dem, og har lagt opp til tre møter i løpet av den tiden de er her. Det er mye flotte folk med høyt refleksjonsnivå, sier han entusiastisk. - Det snakkes mye om etterforsking? Etterforsking på stedet, straksetterforsking, noe som nå er kommet inn i utdanningen på PHS? - Vi må slutte å dele opp etterforskingsbegrepet i straksetterforsking og det som skjer senere. Etterforsking er etterforsking, den starter umiddelbart etter en hendelse og skal videreføres i etterkant, ikke påbegynnes på nytt. Vi skal alltid tenke etterforsking, og jeg ser det som en stor fordel at tjenestemenn på orden også har etterforskingserfaring. Kanskje burde vi hatt mer fokus på dette også i rekrutteringen? Det blir kanskje vel mye fokus på det fysiske, slik at kravene til 3000 meteren gjør at vi går glipp av folk som har andre evner som er vel så viktige, undrer Nybøe. - Ikke det, jeg mener absolutt at en som er politi, også skal være i stand til å gjøre en fysisk inngripen. Men kanskje differensiere litt? Eventuelt opprette to linjer på PHS, en egen etterforskerlinje? Kanskje tre? Kanskje noe for analytikere og uten fysiske krav? Vi har jo tross alt heller ikke fysiske krav som skal opprettholdes etter man er uteksaminert. Jeg skal innrømme at tanken på å slakke på fysiske krav sitter langt inne hos meg, men av og til må man tørre å tenke nytt, understreker Nybøe. SPENNENDE PIZZA Men selv prøver han å opprettholde fysisk aktivitet. Trening er fortsatt en høyt skattet aktivitet, han løfter vekter, løper, sykler og klatrer. Om vinteren er det ski, og de siste årene mer og mer toppturer. Men ambisjonene om å sykle til Sandvika fra hjemmet i Ullevaal Hageby hver dag, har ikke helt blitt innfridd. - Det var tanken, men jeg må innrømme at det er blitt flere turer på motorsykkel enn på tråsykkel. Jeg skammer meg litt over det, medgir han. Så mange hobbyer utenom dette har ikke den avtroppende politimesteren. Han hadde i mange år en gammel trebåt, en Risør-skøyte, liggende i Bergen, et veritabelt penge- og tidssluk. - Moro, men I fjor solgte jeg den. De sier at trebåteiere har to lykkelige dager i sitt liv, den dagen de kjøper båten, og den dagen de selger den. Det kan jeg skrive under på, flirer han. Ikke så mange hobbyer, altså, men Terje Nybøe setter pris på gode venner og samværet med dem. Det er viktig for meg, fastslår han. Dessuten liker han å lage mat. Jeg har ekstra en sving på ulike former for pizza, avslører han. Så ikke vær redd for å få servert nye, spennende ingredienser av Terje Nybøe. Også på pizzaen. 10 Politilederen/Lensmannsbladet nr

10 ADVOKAT TOR ERIK HEGGØY: Jeg har kjent Terje i mange år. Vi har samme bakgrunn, først politiskolen og deretter en spesialavdeling i Oslo politidistrikt og jusstudier ved siden av, før ferden gikk videre til påtalemyndigheten. Jeg fikk Terje som fadder da jeg begynte som politiadvokat, han var da politiinspektør på Sentrum politistasjon. Jeg oppdaget raskt at han var «hel ved» og en mann med svært høy personlig og faglig integritet. Han sier det han mener og står for det, selv når det kanskje er mest behagelig å snu kappen etter vinden. Jeg er imponert over hva han har fått til i Asker og Bærum politidistrikt. At han har lykkes så godt mener jeg henger sammen med at han vet hva som skal til i den daglige tjenesten, er tydelig, har et sterkt driv og høy evne til å få ting til å skje, samtidig som hans bakgrunn gir ham særskilt troverdighet i ethvert politidistrikt. I Terje vet både jurister og tjenestemenn at de har en sjef som kjenner deres arbeidshverdag og som vet hva de trenger for å få jobben gjort. Terje er brennende engasjert i politiet og oppriktig glad i etaten. Jeg synes det er synd at han ikke søker en av de ledige politimesterstillingene. Politiet trenger toppledere som kan faget og som samtidig våger å være synlige og tydelige, også utad. Derfor trenger politiet Terje. Advokat Tor Erik Heggøy (foto: privat) Riksadvokat Tor-Aksel Busch RIKSADVOKAT TOR-AKSEL BUSCH: Terje er en meget avholdt medarbeider ved Riksadvokatembetet, og hvor han har «basecamp». Hans unike erfaringsbakgrunn kombinerer betydelige operative kunnskaper og et solid juridisk skjønn. Dette har vært til stor nytte ved en rekke vanskelige og kompliserte avgjørelser her ved kontoret. Han er uredd, meget rettskaffen, med høy integritet og en sikker verdibasert forankring, en person du kan stole på og som alltid svarer til forventningene. Terje er opptatt av mennesker, et godt utgangspunkt for å lede. Sitt betydelige kontaktnett i norsk politi bruker han med vett og forstand og han har kunnskaper om etaten som få andre. Etter min vurdering kombinerer han ledelse og fag på en utmerket måte. PER CHR. OTTESEN, STASJONSSJEF BÆRUM POLITISTASJON OG STABSSJEF: Jeg kjente ikke Terje Nybøe før han begynte som politimester i fjor sommer. Jeg er med i ledergruppa, og vi jobber tett sammen daglig. Det har vært et veldig spennende og flott bekjentskap. Han kom inn her som et friskt pust, med sterkt engasjement og interesse. Vi samarbeider godt, han er enkel å forholde seg til, og jeg er veldig fornøyd med hans inntreden. Han har mye kunnskap og en allsidig bakgrunn, noe som gjør ham verd å lytte til, om alt fra beredskap til juss. Han involverer seg med tyngde på alle områder. Politistasjonssjef i Bærum Per Chr. Ottesen (foto: budsktikka.no) POLITIINSPEKTØR OLAV VALLAND, STASJONSSJEF BERGEN SENTRUM POLITISTASJON: Jeg ble kjent med Terje da vi jobbet sammen i Politidirektoratet for noen år siden, og vi har holdt kontakten senere. Han er en solid og uredd fyr, som tør å ha egne, selvstendige meninger om ting, også når det går på tvers av gjengs oppfatning. Han evner å se på ting med ny vikling, og har egne tanker han gjerne deler. Det er en veldig ryddig fyr, som er usedvanlig faglig kompetent med sin allsidige bakgrunn. Han har masse humor, troverdighet og integritet. Han er også utrolig flink til å følge opp dem han har forpliktelser overfor, ikke minst egen familie, men også venner. Politistasjonssjef i Bergen Sentrum Olav Valland (foto: politiet) Politilederen/Lensmannsbladet nr

11 LEDELSE OG UTVIKLING Torsdag 18. juni var forbundslederne fra NPL, PF og Juristforbundet invitert til seksjon for voldsog seksualforbrytelser. Fra venstre: Avsnittsleder Stein Olav Bredli, Karianne Lid, Beate Brinch Sand og seksjonsleder Grete Lien Metlid. Seksjonslederen er ofte å se i ulike mediekanaler. Her jubler hun over stillingsøkningen i juni i et intervju på Østlandssendingen. «Bedriftsbesøk» på seksjon for volds- og seksualforbrytelser Torsdag 18. juni inviterte seksjonsleder Grete Lien Metlid ledere for fagorganisasjonene til et bedriftsbesøk. Sammen med sine avsnittsledere, Karianne Lid (avsnitt for seksualforbrytelser) og Stein Olav Bredli (voldsavsnittet) og påtaleleder Beate Brinch Sand, orienterte hun om aktiviteten på landets mest hektiske og profilerte etterforskningsseksjon. 18 NYE ANSATTE Forbundslederne Jonny Nauste (NPL), Sigve Bolstad (PF) og Curt A. Lier, leder for juristforbundet fikk høre en fornøyd seksjonsleder som nettopp hadde fått styrket bemanningen med 18 nye ansatte (9 ny og 9 vakanser som blir fylt opp). Det har vært en lang mars for å få til dette og vi er svært glade for styrkingen, fortalte Metlid, Hun la til at det er nok av saker å ta tak i, med årlig 8-10 drap, ca 400 dødsfall med ukjent dødsårsak i året, ca 200 voldtekter/forsøk og ca 150 seksuelle overgrep mot barn. REKRUTTERING OG KOMPETANSE Med 95 medarbeidere fra før blir seksjon for vold- og seksualforbrytelser nå større enn de fleste andre etterforskningsseksjoner i landet, med totalt 113 ansatte. - Utfordringen er å rekruttere de rette og utvikle dem til gode etterforskere, fortsatte Metlid. - Det er vanskelig å få gode søkere, både etterforskere og påtaleadvokater. Det er en hard konkurranse om de beste fagfolkene i Osloregionen innrømmer Metlid. Hun fikk støtte fra påtaleledere for seksjonen, Beate Brinch Sand, som viste til at det ble verre etter at statsadvokatene fikk et betydelig løft i fjorårets lønnsoppgjør. Grete Metlid brøt inn og skrøt av påtalegruppa som er tilknyttet seksjonen. Beate har de mest kompetente påtalejuristene innen fagfeltene, hevdet hun. Det er derfor de rekrutteres til statsadvokatembetene. VANSKELIG Å BEHOLDE DE GODE ETTERFORSKERNE Avsnittsleder Karianne Lid var også bekymret for kompetansen. Her på Østlandet er det nærmest en intern kannibalisme om de gode etterforskerne. - Det hender ofte at nyutdannede betjenter blir hentet direkte til andre særorgan før vi får rekruttert dem hit, sa hun. I tillegg fører systemet i Oslo, med at alle begynner på almen etterforskning før de kan komme på ordensseksjonen, til at det er få som søker pb1 stilling på spesialseksjonene. I tillegg har lønnsgapet mellom turnusarbeidere og etterforskere økt. Avsnittsleder Stein Olav Bredli la til at noe av problemet er å beholde folk som begynner å opparbeide seg kompetanse. Han har nettopp begynt på seksjonene og har erfaring fra å lede både etterforskning og ordensseksjoner i Drammen og har i flere år opplevd konkurransen mellom politidistrikter og særorgan. Vi må være konkurransedyktige fortsatte Metlid, men spesielt gjelder dette i forhold til de andre fagområdene i politiet. Kanskje vi det burde være egne stillingskoder for etterforskere? - I så fall må dette inn på A-tabellen, sa Bredli, det vil bli mest ryddig. Dette vil også heve statusen for etterforskningsfag. Samtidige er dagens arbeidstidsbestemmelser både for etterforskere og leder for snever, la Metlid til. Det må også gjøres noe med lønns- og arbeidsvilkår for lederne innen etterforskning. Avslutningsvis takket de tre forbundslederne for orienteringen og innspillene. De var enige i at besøket gav stor nytteverdi for de kommende prosessene med politireform og ikke minst de politiske ønskene om økt satsning på etterforskning. 12 Politilederen/Lensmannsbladet nr

12 LEDELSE OG UTVIKLING DE USYNLIGE EKSPERTENE Vi hører ofte om eksperter i politiet, enten det er beredskapstroppen eller avhørs- og fingeravtrykkseksperter på Kripos. Ikke alle ekspertene er like synlige. Nasjonalt ID-senter er et av de nye ekspertorganene i politiet som mange kjenner lite til. Vi avla dem derfor et besøk mandag 24. august. Nasjonalt ID-senter holder til i Møllergata i Oslo. Vi ble møtt av kommunikasjonssjef Wenche Bjørngaard og leder Arne Isak Tveitan. De kunne stolt presentere sitt nye strategidokument for perioden kalt; «Veien til helhetlig ID-forvaltning». HELHETLIG ID-ARBEID - Egentlig er det en revitalisering av strategien vår. Målet har vært det samme siden oppstarten 15. november 2010, nemlig å styrke arbeidet med å avklare i identiteten til utlendinger som kommer til eller oppholder seg i Norge, sa Wenche Bjørngaard. Det handler om å sikre et helhetlig ID-arbeid, styrke kvalitet og øke kompetansen, informasjonsutvekslingen og metodeutviklingen innen fagfeltet. - Vi jobber for å bli Norges kompetansesenter for alle som jobber med ID, fortsatte Bjørngaard. Vi opplever å ha bidratt til økt kompetanse og interesse for ID-arbeid blant politiet og andre etater. - Nå er det 2470 registrerte brukere på portalen vår, men bare halvparten er fra politiet, røper hun. Siden 2013 har 2335 personer gjennomført ID-opplæring i regi av Nasjonalt ID-senter, og i fjor bisto vi i 1560 saker. FOR LITE SAMORDNING - ID arbeidet er fortsatt ikke godt nok samordnet, forklarte sjefen for Nasjonalt ID-senter, Arne Isak Tveitan. Det er dessverre lav grad av samhandling og lav integrasjon og lite helhetlig ID-arbeid. Men samtidig ser vi etter hvert resultater av kartleggingen og rådgivningen vår, og ID-arbeidet er bl.a. omtalt i St.prp. Nr /15, sier Tveitan. Siden oppstarten i 2010 med fem ansatte, har våre 38 medarbeidere blitt en betydelig ressurs i politiet. Det har derfor vært viktig for oss å øke bevissthet om ID-arbeidet i politiet, men vi opplever like stor interesse fra andre offentlige etater, fortsatte Tveitan. Denne uken har vi bl.a. kontrollører fra Vegvesenet på kurs. - Vi har en litt artig historie fra i fjor hvor vi var på opplæring av vegvesenet i Mo i Rana, forklarte Tveitan med begeistring. Like etterpå dukket det opp Kommunikasjonssjef i Nasjonalt ID-senter Wenche Bjørngaard informerte om den nye strategien. mange oppslag i media i Nordland med falske førerkort. - Kunnskapen ble satt direkte ut i praksis, slo han fast. FIRE SATSNINGSOMRÅDER Wenche Bjørngaard forklarer videre at de nå konsentrer seg om fire satsningsområder, nemlig ID-skolen, ID-bistand, ID-metoder og ID-nettverket. ID-skolen skal øke ID-kunnskapen i offentlig forvaltning (www.nidsenter.no) og de håper å få det inn som eget fag på grunnutdanningen ved Politihøgskolen. Det er viktig å stille opp med råd og bistand når vi blir forespurt, fortsetter Bjørngaard. Derfor er ID-bistand et satsningsområde. Vi er et ekspertorgan, enten det er å vitne i rettsaker eller kartlegge ID-utfordringene for å bistå myndighetene i regler og politikkutforming.»imposter» problematikken, dvs å bruke ekte dokumenter til personer som ligner, er et av problemene Nasjonalt ID-senter er opptatt av. Området, ID-metoder, består både av å avdekke ulike metoder utlendinger bruker for å forfalske identiteten og ikke minst hvordan man kan avdekke det. Her jobber vi mye internasjonalt, forklarte hun. - Det er mange aktører i Norge som arbeider med ID, fortsetter Bjørngaard. ID-nettverket består i dag av 15 etater og fungerer som en møteplass som bidrar til økt koordinering og samhandling. Nasjonalt ID-senter har bygd opp et omfattende materiale på sine hjemmesider For eksempel kan du få svar på om et aktuelt dokument er ekte, forklarte Bjørngaard. Informasjonen speiles mot KODE i politiet. ID-SKOLEN VIRKER Prosjektleder Camilla E. Dahlin har ansvaret for ID-skolen og kan fortelle at opplæringen blir svært godt tatt imot i politiet. Blant annet stoppet en UP patrulje mange førere etter at de hadde vært på kurs hos Nasjonalt ID-senter, fortalte hun. Med en enkel lupe og ny kunnskap sjekket de førerkortene og resultat ble over 20 beslaglagte førerkort. - De visste hva de skulle se etter, sa Dahlin. Man trenger ikke et laboratorium i førstelinjen hvis mannskapene er trygge nok til å stille de kritiske spørsmålene, hevder hun. Dahlin forklarer videre at de nå jobber aktivt for å bygge opp en 2. linje tjeneste i politidistriktene. - I dag er vi helt avhengig av ildsjelene, og når han eller hun slutter forsvinner kompetansen, forklarte hun. Det bør være noen i politidistriktene som ivaretar og koordinerer kompetansen, og som kan foreta intern opplæring i ID-arbeid. Vi bistår allerede noen politidistrikt med å bygge opp en andrelinje, slik som Nord- og Sør Trøndelag, Rogaland, Hordaland og Oslo. HIGH TECH Besøket ble avsluttet med en omvisning på laben hos Nasjonalt ID-senter. Dokumentgransker Yoran Sandanger orienterte Politilederen/Lensmannsbladet nr

13 FORSKNING om utstyret og hvilke muligheter som lå i teknologien. Alt fra mikroskop, skannere og røntgenapparater stod klare for dokumentgranskerne. En av funksjonalitetene var bla et system hvor de kunne kommunisere med operatører ute i felt. Via et USB mikroskop og internett kunne Yoran se det samme som avsenderen, og analysere dokumentet. Laben blir «flyttet» ut i felten. - Dette er en topp moderne lab for dokumentgransking, forklarte Tveitan. Forbundsleder Jonny Nauste var tydelig imponert, og takket for et interessant besøk og gode orienteringer. Prosjektleder for ID-skolen, Camilla E. Dahlin orienterte om arbeidet med å lære opp ansatte i det offentlige i ID-arbeid. Leder for Nasjonalt ID-senter Arne Isak Tveitan og Jonny Nauste fulgte interessert med. ETTERFORSKNING på Forskningskonferansen 2015 Dette er den 19. forskningskonferansen i rekken, sa rektor Nina Skarpenes ved åpningen 13. august. Hun var glad for at etterforskning var årets tema og kunne samtidig opplyse om at Politihøgskolen nå venter på godkjenning av et masterprogram innen etterforskning. Programmet besto av mange forelesere fra Politihøgskolen, men også flere andre, både nasjonale og internasjonale bidragsytere. Statssekretær Gøran Kallmyr (Frp) innledet med hilsninger fra Justis- og beredskapsdepartementet. - Verden utvikler seg og kriminalitetsutfordringene er mer komplisert og det handler om «the battle og knowledge», sa han blant annet. Han håpet det ville bli litt tøffere å være kriminell etter at konferansen var gjennomført. Politidirektør Odd Reidar Humlegård ønsket deltageren velkommen tilbake fra ferie. Han mente vi har nok rapporter og kunnskap om hva som mangler på etterforskningsområde og har derfor opprettet et Politidirektøren var opplagt og ønsket deltagerne velkommen tilbake fra ferie og til årets Forskningskonferanse. Han mente vi har nok rapporter og kunnskap om hva som mangler på etterforskningsområde og har derfor opprettet et eget prosjekt i Politidirektoratet for å styrke etterforskningsområdet. eget prosjekt i Politidirektoratet for å styrke etterforskningsområdet. Det skal være attraktivt å være etterforsker, sa Humlegård. Det var mange gode forelesninger med forskning innen etterforskningsfaget og metodeutvikling. Vi nevner spesielt foredraget til høgskolelektor Ivar Fahsing med temaet: Jakten på den fødte etterforsker. Fahsing arbeider med en doktoravhandling i psykologi ved Universitet i Gøteborg og dette er en del av hans studie. Fahsing forsøker å finne ut om det er noe spesielle kjennetegn ved gode etterforskere og hvordan man kan bli god. I fjor høst publiserte han en artikkel som blant annet fikk presseoppslag. VG hadde et oppslag 17. oktober med overskriften: «Forskning: Drapsetterforskere dårligere jo lenger de har vært i jobben» Fahsing fant ut at nyutdannede i Norge gjorde det bedre enn etablerte drapsetterforskere. Sammenlignet med England var det imidlertid stikk motsatt. - Forskjellen ligger antagelig at norsk politiutdanning er meget god, mente han. I løpet av konferansen delte Politihøgskolen ut sin utdanningspris. Ass. rektor Tor Tanke Holm utdelte «Formidlingsprisen 2015» til professor Tor-Geir Myhrer. Han har formidlet fagkunnskap til politiet og samfunnet for øvrig og han deltar i den offentlige debatten i tide -men ikke i u-tide, sa Holm ved overrekkelsen. Forskningskonferansen var fulltegnet og holdt et høyt faglig nivå, samtidig er det også en møteplass for politiledere og fagpersoner både innenfor og utenfor politiet. Politihøgskolen skal ha honnør for initiativet og gjennomføringen. 14 Politilederen/Lensmannsbladet nr

14 FORSKNING Ny forskning: En studie av politiets mellomledere Tatanya Ducran Valland har skrevet en doktoravhandling om mellomledere i politiet. (Foto: Twitter.com) Tatanya Ducran Valland disputerte 18. juni ved Høgskolen i Oslo og Akershus med en avhandling kalt «Lojalitet og profesjonell standard. En studie av politiets mellomledere. Oppgaven omhandler hvordan mellomledere i politiet oppfatter og håndterer de ofte motstridende forventningene om lojalitet, og hvordan forholder disse forventningene seg til mellomledernes forståelse av profesjonell standard? HER ER ET SAMMENDRAG Ledelse, beslutningsprosesser og medarbeidernes status er i liten grad behandlet i politisosiologien. Ved bruk av politisosiologi, normativ teori om lojalitetens status, teori om forholdet mellom profesjoner og organisasjoner undersøker jeg mellomledernes operasjonalisering av lederrollen, håndtering av rolleforventninger og refleksjon rundt praksisavveininger knyttet til å opprettholde en god tjeneste. Denne etnografiske studien består av feltarbeid ved et politidistrikt i fem måneder, ledelsesstudie ved Politihøgskolen over åtte måneder, samt dybdeintervjuer og en survey-undersøkelse. FRUSTRASJON OVER BARE REAKTIVE OPPGAVER Hvordan mellomledere i politiet håndterer forventninger om lojalitet med hensyn til profesjonell standard, har jeg satt i sammenheng med virksomhetens arbeidsoppgaver og struktur. En av deres hovedoppgaver var å tilrettelegge for «det gode politiarbeidet». Frustrasjon over å reduseres til en reaktiv etat var påtakelig. «Vakt & beredskap» er et minimum som ligger under det som er ønsket profesjonell standard for polititjenesten. At personalomsorg og sikkerhet vektlegges, spesielt med hensyn til profesjonell risikohåndtering og kontroll, er en av flere innganger til å forstå hva profesjonell standard betyr i praksis. Undertematisert i denne sammenhengen er frykten for feil. MINIMUMSLOJALITET Lojalitet er ikke bare en uuttalt sosial forventning, men er også formalisert gjennom et regelverk som skal være styrende for virksomheten. Det jeg vil betegne som en minimumslojalitet å holde seg innenfor instruks og regelverk (lydighet) - kan ses i kontrast til en aktiv innsats ved å jobbe for de felles mål og det man oppfatter som forventninger. Skillet er betydelig, ikke minst for hvor aktive roller mellomledere har i beslutningsprosessen. OMKAMPER OG SKYVING En del av ledernes rolle er å sørge for at eget fagområde prioriteres fordi det interne arbeidet i politiorganisasjonen tidvis er preget av sektortenkning, noe som spesielt synliggjøres under omkamper og skyving. Ved skyving, hvor saksbehandlingen av straffesaker forflyttes fra én driftsenhet eller seksjon til en annen uten gode faglige begrunnelser, blir aktørenes motiv trukket i tvil. Fenomenet er ikke i samsvar med samhandlingens ideal, men et utslag av sektorisering hvor det lille fellesskapet prioriteres av ledere over det store fellesskapet. JEG VIL, DU SKAL VS AUTONOMI OG MEDVIRKNING Det ligger en spenning mellom respekten for den suverene lederen, forpliktelsen til ledelsesfellesskapet og inkludering i beslutningsprosessen. Lojalitetsforventningene signaliseres, både under ordinære situasjoner som ansettelsesintervju, og under særskilte hendelser som Politikonflikten. Politikonflikten tjener som illustrasjon av hva som skjer når lojaliteten settes på prøve og fagforeningen utfordrer ledelsens lydighetsideal: Parallelle lojalitetssystemer er i konflikt med hverandre. Der «jeg vil, du skal»-ledelsen forutsetter absolutt etterfølgelse, preges hverdagen ellers av den autonome profesjonsutøveren som selv gis makt til å definere sine profesjonelle arbeidsoppgaver. Disiplinen som forutsettes for å gjennomføre koordinert samhandling i forbindelse med aksjoner som razzia eller i forbindelser med trafikkulykker og ran, fungerer ikke i en sammenheng hvor det er diskusjoner om utviklingen av organisasjonen over tid. Det er et avvik mellom idealene og realitetene: Kunnskapsmedarbeideren har en institusjonalisert rolle gjennom medvirkning, som skal innlemmes i prosesser og utvikle «eierskap», men blir brysom når det stilles spørsmål ved grunnlag for endringer. PROSESS- ELLER BESLUTNINGSLOJALITET Ledernes forventning om det jeg beskriver som «prosesslojalitet», erstattes delvis med ønske om «beslutningslojalitet», selv om det går på bekostning av eierskapet til prosessene. Lojalitet er deltakelse i prosesser, også når det er uenighet om hva som er best for organisasjonen. Deltakelse i prosesser kan innebære redefinering av spilleregler, også i form av omkamper utført av ulydige ledere. Spørsmålet er hvem som skal avgjøre hva som har verdi i tjenesteutførelsen, og hvilke midler som er de beste for å nå målene. Kunnskap om idealer er ikke det samme som å omsette det i praksis, men lederne gjenkjenner det når det spiller seg ut: Den fremste honnørbetegnelse, hel ved, er forbeholdt de få lederne som personifiserer den profesjonelle standarden. PROFESJONSBYRÅKRATI ELLER MASKINBYRÅKRATI Mellomlederen i et politibyråkrati settes i politisosiologien i liten grad i sammenheng med de organisasjonsinterne betingelsene for profesjonsutøving. Lojalitetsforventninger og politifaglige diskusjoner handler om en internpolitisk kamp, et spørsmål om både jurisdiksjon og ressurskamp. Idealet er at de ulike aktørene, spesialisert etter funksjon og fagområde, skal forenes til felles innsats. Systemet forutsettes å fungere som et profesjonsbyråkrati, men politiets styringsverktøy (PSV) og målene som trafikktall og kort saksbehandlingstid peker mer i retning av et maskinbyråkrati. 16 Politilederen/Lensmannsbladet nr

15 FORSKNING ETT POLITI - rustet til å møte fremtidens utfordringer? Anita Stokkeland og Ann Sigrund Eikrem har forsket på politiets evne til å møte endringer. ANITA STOKKELAND - Seksjonssjef forvaltning ved Sandnes Politistasjon. Tidligere relevant erfaring: 5 år som lensmann i Randaberg. ANN SIGRUN EIKREM VIGNES - Lærer ved Skeiene ungdomsskole, etter at masteren nå er ferdig blir hun lektor samme sted. Mastergradsstudentene Ann Sigrund Eikrem Vignes og Anita Stokkeland ved Universitet i Stavanger har foretatt et fremsynstudie av politiet. Det har resultert i en interessant mastergradsavhandling med problemstillingen: Hva kjennetegner politiet i 2050? HER ER KLIPP FRA SAMMENDRAG OG OPPSUMMERING: Tema for denne avhandlingen er organisasjonsfremsyn. Besvarelsen er en case-studie hvor vi har intervjuet respondenter fra 3 politidistrikt: Hordaland og Sunnhordaland, Agder og Rogaland. Politiet i Norge står overfor store utfordringer med tanke på at de skal gjennom et omfattende reformarbeid de kommende årene (Prop. 61 LS ( )). For at et slikt endringsarbeid skal kunne bidra til at politiet står bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer, er det avgjørende at en evner å gjøre hensiktsmessige tilpasninger som fører til at en beveger seg i ønsket retning. ORGANISASJONSFREMSYN ER VERDIFULLT FOR DET STRATEGISKE ARBEIDET Vårt ønske i denne sammenhengen var å kunne bidra til ny kunnskap og meningsskaping knyttet til kjennetegn ved politiet sett i et langsiktig perspektiv. I et slikt arbeid blir blant annet viktig at en er i stand til å forestille seg ulike fremtider, diskutere dem og identifisere drivere og faktorer som kan bli betydningsfulle for organisasjonen i fremtiden. Videre vil det er være viktig å omsette denne kunnskapen til strategiske beslutninger, planer og tiltak som hjelpe virksomheten til å bevege seg mot en ønsket fremtid. Her kan organisasjonsfremsynet være et nyttig verktøy. Denne metodikken innebærer at en tenker ut alternative fremtider, en diskuterer og evaluerer disse, og en benytter ny kunnskap som oppstår til å forme og skape fremtidene. Organisasjonsfremsyn kan med andre ord bidra til bedre og mer hensiktsmessige tilpasninger i nåtiden, og det kan dermed være en verdifull bidragsyter i organisasjoners strategiske arbeid (Karlsen og Øverland 2010). KJENNETEGN I 2050 Vi har valgt å undersøke nærmere problemstillingen «Hva kan kjennetegne politiet i 2050?». Dette er et vidt spørsmål, så her ble det viktig å skape gode og hensiktsmessige rammer for diskusjonen og fremtidsarbeidet. Målet var at fremsynsarbeidet skulle omhandle både politiets fortid knyttet til reformarbeid, det nåtidige perspektivet knyttet til arbeidet med nærpolitireformen og byggingen av scenariene som skulle hjelpe oss med å forestille oss fremtiden. Vi tok utgangspunkt i disse tre forskningsspørsmålene: Hvilke muligheter/begrensninger ligger i den forestående reformen med tanke på å skape en mer robust politiberedskap i fremtiden? Hvordan kan ledere på strategisk nivå i politietaten håndtere de nært forestående endringer? Hvilket handlingsrom har de? Hvordan vil en robust politiberedskap kunne se ut i fremtiden, og hvilke tilpasninger bør gjøres nå for å bevege seg mot et «idealpoliti» i 2050? NI RESPONDENTER Studien vår et er en kvalitativ casestudie. Metoden vi har benyttet oss av er åpne intervjuer med lav struktureringsgrad. Vi har intervjuet ni respondenter fra tre ulike politidistrikt. Respondentene våre ga innspill til hva som skal til for å skape en robust beredskap og hva som kan bidra til at en lykkes med nærpolitireformens målsetting. I tillegg bidro de til byggingen av idealbildet av politiet i 2050, de ga innspill til alternative fremtidsbilder. De ga også uttrykk for hvilke trender og drivkrefter de mener påvirker politiet og som dermed kan få betydning for fremtidens politi. BEVEGELSE MOT ET IDEALBILDE Selv om vi har tenkt og diskutert fremtiden, kan vi selvsagt ikke forutsi hva som kommer til å skje. Ulike fremtider kan oppstå, og fremtiden er usikker, kompleks og tvetydig. Likevel har vi sett for oss en ønsket fremtid ved å skape idealbildet, og respondentene kom med innspill til strategiske tilpasninger som kan gjøres for at politiet skal bevege seg i riktig retning. ADEKVATE TEKNOLOGISKE LØSNINGER Respondentene var samstemte i at det var viktig for etaten å få adekvate teknologiske løsninger på plass i arbeidet med nærpolitireformen. Dette aspektet ble fremhevet som avgjørende for å klare å dekke spenningen mellom å være et desentralisert politi med lokalkunnskap og et politi med sentraliserte spesialistfunksjoner. Det å ha tett kontakt med publikum ble fremhevet som avgjørende for å skape tillit til politiet også i fremtiden, og de teknologiske løsningene ble sett på som en nøkkelfaktor også her. Det å løse disse utfordringene og sørge for å ivareta disse aspektene, vil i følge respondentene være avgjørende for å skape en robust politiberedskap i fremtiden. LEDERKOMPETANSE OG HANDLINGSROM Viktigheten av å utvikle og styrke lederne i politiet ble også sett på som sentralt i arbeidet med å utvikle politi-etaten i ønsket retning. Respondentene pekte på viktige elementer knyttet til bevisst og kompetent endringsledelse i møte med reformarbeidet som ligger foran. Det ble hevdet at politiledere har handlingsrom som de her kan benytte for å påvirke utfallet av endringsprosessene. Her ble også utfordringen knyttet til det å jobbe med kulturen trukket fram, og vi ser at sammen med de aspektene respondentene har vært inne på, støtter dette opp om at et bevisst arbeid på de ulike strategiske arenaene vil være viktig her. NØDVENDIG MED TRENING PÅ FREMTIDSTENKNING I denne avhandlingen spiller tidsperspektivet en tydelig rolle. Dette er nemlig med på å gi retning og mening til de beslutningene som tas i nåtiden. Det vil være viktig å fortsette med å ha fokus på tidsaspektet i fremtiden. Politiet opererer i omskiftelige omgivelser som vil tvinge Side 113 av 121 frem endringer på kort, mellomlang og lang sikt. Skal en kunne være et fremtidsrettet og proaktivt politi, må en skaffe seg kunnskap om slike drivere og faktorer. For å trene seg opp til å bli fremtidsvare og kunne ta slike signaler og tegn på alvor, er det viktig med et bevisst og målrettet arbeid knyttet til fremtidsperspektivet. Last ned mastergradsavhandlingen på politilederen.no. 18 Politilederen/Lensmannsbladet nr

16 SIVILE GJØREMÅL Vi brukte rekordmye av feriepengene til å betale inkassogjeld Klipp fra Hegnar.no: Nordmenn brukte rekordmye av årets feriepenger til å betalte ned inkassogjeld, viser tall fra Lindorff. ARTIKKEL AV: STEIN OVE HAUGEN (HEGNAR.NO - PUBLISERT ) I løpet av juni kvittet nordmenn seg med hele 586 millioner kroner i inkassogjeld. Det var 108 millioner kroner mer enn i gjennomsnittsmåneden tidligere i år og er en økning på 23 prosent. Til sammen var det over personer som betalte inkassosaker i juni. Størst økning var det i Aust-Agder og Oppland, som betalte inn hhv 62 prosent og 42 prosent mer enn i fjor. PUSTEROM - Feriepenger er et etterlengtet pusterom for mange med anstrengt økonomi, og det er heldigvis mange som benytter denne muligheten til å kvitte seg med inkassogjeld, sier kommunikasjonsdirektør Stig Inge Eikemo i Lindorff Norge, i en pressemelding. Innbyggerne i Akershus kvittet seg med mest inkassogjeld. I Akershus ble det betalt inkassosaker for bortimot 65 millioner kroner i juni. Akershus inntar dermed topplasseringen i Norge, etterfulgt av Oslo og Hordaland. Ser man på innbetaling per person med inkassosak, er det også innbyggere i Akershus som topper innbetalings-statistikken. På de neste plassene kommer Oppland og Finnmark, mens innbetalingene er minst i Telemark og Sør Trøndelag, fremgår det av pressemeldingen. HOLDNINGSENDRING BLANT YNGRE De yngre (18-30 år) har hatt en økning i inkassoinnbetalingene på hele 190 prosent sammenlignet med juni for fem år siden. Totalt betalte gruppen inn 78 millioner kroner i juni. - Vi har sett en klar holdningsendring blant de yngre aldersgruppene, når det gjelder å betale regningene i tide. Denne utviklingen ser man også for bruken av feriepenger, der de unge utmerker seg positivt, forteller Eikemo. Underleverandører i oljebransjen sliter Misligholdet stiger blant underleverandørene til oljebransjen, og høytlønte sliter mer med regningene enn tidligere. Andre utgave av Lindorffanalysen i 2015 er klar. Last ned analysen, og les om inkasso- og misligholdsutviklingen på lindroff.no. AV: ANETTE WILLUMSEN ADMINISTRERENDE DIREKTØR LINDORFF AS Klipp fra lindorff.no publisert På overflaten ser misligholdstallene bekymringsfrie ut, men rett under overflaten blir oljeeffekten blir stadig tydeligere. Misligholdet har ikke først og fremst vist seg på Sør-Vestlandet, men i støttebransjene til oljeindustrien. Når oljelokomotivene drar i bremsene, så merkes det godt for leverandørene. Vi så tidlig at misligholdet steg for tekniskvitenskapelig næring, det vil blant annet si ingeniører og konsulenter. Siden har i tillegg bemannings- og IT-selskaper fulgt opp med stor økning i både mislighold og konkurser. Selskapene som går konkurs er som regel de mindre aktørene som er avhengig av noen få og gjerne store leverandører, men vi ser også at de store selskapene i disse bransjene sliter mer. Tall fra NHO viser at ingeniør-, konsulent-, IT- og bemanningsselskapene er blant de som har sagt opp flest medarbeidere det siste året. Totalt viser dette at disse bransjene har møtt langt tøffere tider, og lite tyder på at dette vil snu med det første. Geografisk har misligholdet ikke slått ut i Rogaland ennå, og mye av grunnen er at underleverandørene til oljeindustrien ligger over hele landet. Samtidig er Rogalandsregionen mer direkte avhengig av oljeindustrien enn resten av landet, og vi ser at arbeidsledigheten stiger mest i Rogaland, tett fulgt av fylkene langs kysten fra Hordaland til Telemark. Med økt arbeidsledighet følger ofte høyere mislighold. Det er derfor trolig at fylkene fra Telemark til Hordaland vil oppleve en økning i inkassosaker for privatpersoner om arbeidsledigheten fortsetter å stige fremover. Andre områder som også opplever økt lokal arbeidsledighet, vil trolig få større mislighold av betalingene. Så lenge ledigheten ikke når et veldig høyt nivå eller vi får en markant renteøkning, vil vi trolig ikke se noen sterk inkassoøkning for norske konsumenter totalt. En del av bransjene som sliter tyngre og derfor reduserer arbeidsstokken, er typiske høytlønnsbransjer. Høy lønn og mye kreditt henger ofte sammen, og dette gjør at disse gruppene kan være utsatt for mislighold ved langvarig arbeidsledighet. Vi har over tid sett en økning i misligholdet blant de høytlønte, noe som trolig vil fortsette. 20 Politilederen/Lensmannsbladet nr

17 SIVILE GJØREMÅL Sterk vekst i forbrukslån: Utvannet gjeldsregister på trappene Nytt gjeldsregister kan bli en vekker for flere av bankene som spesialiserer seg på forbrukslån. Samtidig vokser det svært lukrative lånemarkedet mot nye høyder. AV: JOAKIM BIRKELI JACOBSEN Klippet fra Dagens Perspektiv, Publisert Bransjen for forbrukslån vokser heftig for tiden. Og nordmenns appetitt på gjeld ser ikke ut til å avta selv ikke med økende arbeidsledighet. Nå starter snart enda en ny bank for smålån opp virksomhet her i landet. Og i september møter finansbransjen regjeringen for å diskutere opprettelsen av det nye private gjeldsregisteret. Selv i noen svært gode år for bankbransjen, som har levd godt på forskjellen mellom sentralbankens lave innskuddsrente og utlånsrentene i markedet, er det banker som Komplett Bank, Bank Norwegian, Ya Bank, Opp Finans og Nordax Finans som har levert de beste resultatene. BANK NORWEGIAN Tidligere i år meldte Bank Norwegian om et resultat på 113,6 millioner kroner for første kvartal. Det var nesten en dobling fra samme kvartal Slike resultater får man enkelt når man låner inn penger for 2,2 prosent og låner dem ut igjen til 11 prosent. Bare siden oppstarten i 2007 har banken skapt eierne 1 milliard i overskudd, og investorene tror det vil bli mer, mye mer. Siden nyttår er Bank Norwegian-aksjen steget med 75 prosent. Og det er ikke hvem som helst som har parkert pengene sine i norske forbrukslån. Etter Norwegian Air Shuttle selv er den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs største eier med 8,66 prosent av aksjene. GJELDSHUNGRIGE NORDMENN Og bransjen tror på videre vekst. Lars Gulbrandsen, forsker ved NOVA, utførte i fjor en rapport hvor han så på husholdningenes formue og gjeld. Tallene hans viste at det i 2012 var 89 prosent av norske husholdninger som disponerte minst ett kredittkort. Ti prosent hadde mer enn fem ulike kort. Noen hadde sågar flere enn ti. Ifølge Finanstilsynet har nordmenn i overkant av 75 milliarder i usikrede forbrukslån. Og det tallet har vokst jevnt og trutt de siste ti årene. Selv om utlånsveksten riktignok sank kraftig i kriseårene 2009 og 2010 fra boblenårene 2007 og 2008, har det aldri vært snakk om nedgang (se figur). I 2015 ligger utlånsveksten an til å nå nye høyder, til tross for økende arbeidsledighet. FORTSATT LITE Likevel er ikke den norske forbruksgjelden dominerende i det store gjeldsbildet. I dag utgjør forbrukslån omlag 3 prosent av husholdningenes totale gjeld, som hovedsakelig består av boliggjeld. Men selv om forbruksgjelden er liten sammenlignet med boliggjeld, dominerer den totalt i gjeldsordninger. 93 prosent av personer i Oslo med gjeldsordning har minst ett forbrukslånskrav mot seg. I 2011 var snittet på slike krav på kroner blant de som den gang søkte gjeldsordning. Christian Poppe, forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) er bekymret for den videre utviklingen. - Vi tror forbruksgjeld finansierer fattigdom og holder folk med dårlig gjeld flytende mye lengre før de ender opp hos Namsmannen. Vi ser at problemet vokser, fordi forbruket er gjeldsdrevet, sier han. Og nå etableres enda en bank som skal spesialisere seg på forbrukslån. Tidligere direktør i Skandiabanken, Bent Gjendem, har samlet et team som nå prøver å få investorer til å spleise på 200 millioner i kapital til enda en forbruksbank. - Slik vi vurderer det, er forbruksfinansiering et bra område for en bank i dag. Mange tror det er mange aktører i dette markedet, men det er det ikke. Det er store muligheter. Markedet er stort og økende, uttalte Gjendem til Finansavisen i mai. GJELDSREGISTER, ENDELIG Som en del av regjeringens såkalte boligstrategi, en pakke med tiltak som har til hensikt å bremse prisveksten i boligmarkedet, ble det like før sommeren åpnet for privat etablering av gjeldsregister i Norge. Det var ikke en ny idé. Et gjeldsregister har vært under utredning i mange år. Den rødgrønne regjeringen hadde faktisk klare planer for et offentlig gjeldsregister som Solveig Horne stoppet da hun tok over departementet i Horne mente den gang at det ikke var godt nok utredet. Da revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem tidligere i år, lå det inne en skisse for et gjeldsregister, men som VG meldte ble registeret et tema i forhandlingene mellom regjeringen og støttepartiene. Arbeiderpartiet var skuffet over at registeret ikke ble offentlig. De fryktet for at sensitive personopplysninger skulle komme på avveie. Nå skal finansforetakene kunne få adgang til å gi informasjon om kunders gjeldsforhold videre til kredittopplysnings-selskapene. Disse opplysningene skal kunne inngå i kredittvurderingen av den enkelte kunde. Det er i første omgang gitt tillatelse til å registrere forbrukskreditter som kredittkortgjeld og usikrede forbrukslån. Men på sikt kan ordningen utvides med andre typer gjeld, er tanken. Finans Norge har mottatt en invitasjon til å være med på et møte med statsråd Solveig Horne 3. september for å diskutere veien videre. Etter det Ukeavisen kjenner til, har også en rekke av aktørene i inkassobransjen mottatt invitasjonen. FACEBOOK VIL KREDITTVURDERE Facebook kommer antagelig ikke til å dele sine data med det nye gjeldsregisteret. Nylig patenterte nettgiganten en teknologi som skal sette det i stand til å vurdere betalingsvilligheten din basert på vennene dine på Facebook. Nå er det trolig lite aktuelt at Facebook vil kunne gjøre dette i Norge, det vil uansett kreve konsesjon hos det norske Datatilsynet som ikke er overbegeistret for den typen datainnsamling som det her er snakk om. Likevel indikerer Facebooks patent tydelig hvilken vei det går. De som betaler for det, vil få vite stadig mer om oss. SVAKT REGISTER Tanken er at registeret skal stoppe gjeldsslaver for å grave seg enda lengre ned. Men det registeret som man i dag seg for seg vil nok ikke være komplett med alle skyldnere, og det skal være frivillig for kreditorene å rapportere til registeret. Politilederen/Lensmannsbladet nr

18 SIVILE GJØREMÅL I dag er det mulig at noen av bankene har lånt ut mer penger til gjeldsslaver enn de egentlig ønsker. Med et register vil det plutselig kunne bli tydelig at deler av utlånsporteføljen har mye lavere sannsynlighet for å bli betalt tilbake enn hva man antar i dag. - Svakheten med det norske lånemarkedet er at bankene ikke har tilgang på all tilgjengelig informasjon. Nå blir dette bedre. Kanskje noen av bankene vil få seg en og annen overraskelse? sier forsker Christian Poppe ved SIFO. Han har studert markedet for forbrukslån i mange år og har merket seg det voksende markedet. Poppe er positiv til at det nå opprettes et gjeldsregister, men er avventende til hva et eventuelt frivillig gjeldsregister kan oppnå. - Det gjenstår å se hvordan dette vil bli. Ideelt sett skulle registeret vært offentlig, da hadde myndighetene fått mer direkte styring. Frivilligheten kan også skape noen hull som ellers ikke ville være der. Det er viktig at registeret blir mest mulig komplett, sier han. YA TAKK Administrerende direktør i Ya Bank, Robert Berg, ønsker gjeldsregisteret velkommen. Helt generelt er vi positive til et gjeldsregister. Vi ser det som positivt både for oss som aktører og mener også det er positivt for enkeltindivider, så vi ønsker det velkommen, sier han. Berg avviser heller ikke at mer informasjon kan gi noe lavere rente for kundene. - Helt teoretisk kan risikoen gå noe ned, det er ikke utenkelig. Det kan få innvirkning på rentesettingen i markedet. Da vil jeg tro at det også vil kunne komme kundene til gode, sier han. UPPLYSNINGSCENTRALEN Regjeringen har antagelig sett til Sverige da de valgte å få for en privat løsning. I Sverige har man den private Upplysningscentralen, som i tillegg til å holde styr på kredittverdigheten til bedrifter, også overser privatpersoners gjeldsbelastning. Upplysningscentralen eies av de største bankene og samarbeider med flere kredittopplysnings-leverandører i Europa, blant annet Experian i Norge. Informasjonen kommer fra en rekke private og offentlige kilder, blant annet Skatteverket, Folkhälsoinstitutet, Tullverket, Tingsrätten og bankene selv, i tillegg til flere andre. I sum dannes et svært detaljert bilde av personene i registeret. Her får bankene umiddelbart innsyn i hva en bankkunde har søkt om i andre banker. UC bidrar også til å senke lånekostnadene for de kundene som har god kredittverdighet. Noe informasjon deles også med allmennheten. Mens om lag 80 prosent av velorganiserte svensker i Bankeryd ved Vätterns bredder har utmerket kredittverdiget, har hele 57 prosent av innbyggerne i Stockholmsforstaden Hägersten svak evne til å betjene lån. FORSKNING UTVIKLING BOKLANSERING 18. AUGUST: Politiledelse Som en av to redaktører av boken Politiledelse kunne Rune Glomseth stolt fortelle om arbeidet med boken Politiledelse - Dette er den første akademiske boken om politiledelse i Norge og derfor en merkedag for politi- og lensmannsetaten sa redaktørene Stig O Johannessen og Rune Glomseth under lanseringen 18. august. De har selv bidratt med flere kapitler i boken, men også utfordret ledere og fagpersoner som «har skoene på», både i og utenfor politiet. Hele 21 forfattere bidrar i boken, erfarne og kjente politiledere, forskere, journalister og en tidligere høyesterettsdommer. Arbeidet har tatt om lag ett år. Boken gir en god innsikt i ledelsespraksiser i politiet og i politiets organisasjon. Videre gir den et godt innblikk i politiets rolle og samfunnsoppdrag. Hovedtyngden i boken er naturlig nok ledelse, både strategisk og operativ ledelse. Den har en god balanse mellom ledelse generelt og operativ faglig ledelse. Samtidig berører forfatterne både kontekstuelle forhold og styring og ledelsessystemer. Avslutningsvis er det tatt inn flere artikler om utviklingsarbeid i politiet, hvor også fagforeningens rolle beskrives. Dette er ingen «How to do book», sa Rune Glomseth under lanseringen, men en bok om å beskrive og begripe praksisen politiledelse Flere av forfatterne holdt innlegg under lanseringen med smakebiter fra sine artikler. Etter er rask gjennomsyn er vi enige med redaktørene i at dette virkelig er milepæl for utvikling av ledelse i politiet. Glomseth og Johannessen har virkelig klart å samle mye kunnskap og relevant ledelsesteori på de nesten 500 sidene. 22 Politilederen/Lensmannsbladet nr

19 SIVIL RETTSPLEIE BOKOMTALE: Brækhus Omsetning og kredit 1 Tvangsfullbyrdelse og konkurs av Vibeke Irene Løvold Brækhus`Omsetning og Kreditt er en fremstilling av de prosessuelle reglene om gjeldsforhandling om kurs etter konkursloven og gjeldsordningsloven, og reglene om utlegg og arrest i tvangsfullbyrdelsesloven og tvisteloven. Herunder behandles også vilkårene for å åpne konkurs og gjeldsforhandling, tvangsfullbyrdelseslovens regler etter regler om tvangsgrunnlag og virkningene av at gjeldsforfølging er iverksatt. Gjennom en mannsalder integrerte Sjur Brækhus ( ) fremstillingen av den dynamiske tingsretten, panterett og den materielle konkurs- og eksekusjonsretten i forelesningsserien: Omsetning og Kreditt». Denne utgaven er ajourført av lagdommer Vibeke Løvold. Løvold har tidligere vært lovrådgiver i Justisdepartementet. Hun ga ut boken «Utleggstrekk» i Vi anbefaler boken som en god og lettfattelig oppslagsverk for namsfullmektig. Boka har ikke namsmannen spesielt som målgruppe. Den har likevel en slags «hvem hva- hvor» løsning som kan være nyttig for de som jobber med tvangsfullbyrdelse og gjeldsordning. Boken er gitt ut på Universitetsforlaget. FORVALTNING BOKOMTALE: Ny utgave av kommentarutgaven til Alkoholloven Advokat Christian J. Aubert har revidert kommentarutgaven til Alkoholloven, bl.a. med bakgrunn i endringer i loven fra Boken gir en gjennomgang av alkoholloven og alkoholforskriften, oppdatert med nyeste lovgivning og rettspraksis og praktiske eksempler. FRA FORORDET SITERER VI: «De nye endringene representerer i det vesentlige nye og strengere krav til de aktører som skjenker eller selger alkohol. På andre områder representerer endringene en liberalisering som er et direkte resultat av en nødvendig EU-tilpasning. Det er bevisst brukt eksempler i kommentarene, slik at stoffet skal være tilgjengelig ikke bare for jurister os saksbehandlere i offentlige etater, men også for de personer som utøver salgs- og skjenkebevillinger, og for dem som skal avlegge kunnskapsprøven. Alkohollovens tekst er inntatt i sin helhet og kommentert. Når deg gjelder forskriftene, er det kun alkoholforskriften som er kommentert i sin helhet.» Vi anbefaler boken og ikke minst forfatterens egne synspunkter om bl.a. inndragning av bevillinger i innledningen. Boken er utgitt av Universitetsforlaget. Politilederen/Lensmannsbladet nr

20 LEDELSE OG UTVIKLING KINDEREGGET på Hadeland For to år siden ble Nødetatsbygget på Gran på Hadeland tatt i bruk. I et unikt samlokaliseringsprosjekt ble politi, ambulansetjeneste og brannvesen samlet i ett og samme bygg. Et skikkelig Kinderegg, med andre ord. TEKST OG FOTO: ANNE L. BUVIK Denne vei for alle nødetater! Historien til samlokaliseringsprosjektet går langt tilbake i tid, nærmere 15 år er det siden tanken ble født. Æren for at den ble til virkelighet, tilskrives først og fremst «gammellensmannen» på Gran, Harald Leifsen, og brannsjefen i Lunner og Gran, Arne Mosknes. Men det er dagens lensmann, Frank Magne Sletten, som møter oss og byr på omvisning i det nye Nødetatsbygget. Bygget ligger plassert sentrumsnært i Gran, den største av kommunene på Hadeland (Jevnaker tilhører Nordre Buskerud politidistrikt). Det er lett synlig fra hovedveien, med et spennende ytre og en heldig arkitektur og materialvalg. Med andre ord, et tiltalende bygg som vekker interesse, og som er inndelt på en måte som gjør det lett å finne veien dit man skal. Bygget inneholder også legevakt i tillegg til nødetatene. SPENNENDE PROSESS - Det har vært en spennende prosess å være med på, og vi er godt fornøyd med resultatet, sier lensmann Frank Magne Sletten, når han henter oss i resepsjonen. Inngangspartiet er kundevennlig og minner om en «ordentlig» politistasjon, med kølapper og betjening for dem med sivile gjøremål, samt en luke hvor det alltid sitter en politibetjent. - Det har tatt lang tid fra prosessen ble påbegynt for ca. femten år siden, og fram til i dag, og i mellomtiden har politiet blitt omorganisert. Det betyr at vi også måtte gjøre endringer i planleggingen og de ulike løsninger underveis, sier Sletten. Blant annet har to lensmannskontorer (Gran og Lunner) blitt til ett, de sivile gjøremål er skilt ut, og flere avdelinger er omorganisert. Det betyr blant annet at det også sitter noen i stedsplasserte stillinger i bygget. Enheten har ellers 19,5 politistillinger og fem sivile. I tillegg kommer fem studenter fra politihøgskolen. Lensmannskontoret har hatt effektive prosesser de senere år. Oppklaringsprosenten er høy og antallet kriminalsaker går ned. - Vi jobber mye forebyggende, blant med med ukentlige besøk på Hadeland videregående skole, som ligger like ved. Men selvsagt er ikke alt bare idyll, vi har våre utfordringer, ikke-planlagte endringer vil alltid være der og må alltid kunne håndteres. Vi må gjøre det beste ut av de ressursene vi har tilgjengelig, understreker Sletten. Det er med andre ord en ganske stor og aktiv enhet som befolker politiets del av Nødetatsbygget på Gran. Frank Magne Sletten tar oss med på en guidet tur. I første Lensmann Frank Magne Sletten foran det tiltalende trebygget hvor alle tre nødetatene nå holder hus sammen. Samarbeidet går ikke riktig så langt som til å kjøre samme bil på utrykninger, men det er blitt nærere bånd mellom brannvesenet, her representert ved brannsjef Arne Moksnes (t.v.) og lensmann Frank Magne Sletten. 24 Politilederen/Lensmannsbladet nr

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland 09.11.15 VARSLING Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland Politiets Fellesforbund Medlemi UNIO-hovedorganisasjonenfor Universitets-oghøyskoleutdannede. Den største fagforening i politiet

Detaljer

Politilederundersøkelsen 2008-2010

Politilederundersøkelsen 2008-2010 Politilederundersøkelsen 2008-2010 En studie av politiledere og deres oppfatning om vilkår for ledelse i politiet Presentasjon av et utsnitt Norsk Politilederlag Gardermoen, 16.6.2010 Rune Glomseth Politihøgskolen

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning?

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Resultater fra en spørreundersøkelse til IP-godkjente 1-5 Rapport til Bevæpningsutvalget 12. oktober 2012 Professor Liv Finstad Noen hovedresultater Undersøkelsen

Detaljer

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

VOLDTEKTSUTVALGET NOU 2008:4

VOLDTEKTSUTVALGET NOU 2008:4 Justisdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 0030 Oslo Sendes også på e-post til; postmottak@jd.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 200801226-/Ibf PEL/swb,jof Mandag 16. juni 2008 VOLDTEKTSUTVALGET

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1395-19-AAS 28.04.2009 Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til As klage

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN)

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) POLITIDIREKTORATET Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300608-3 8.9.2013 HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) 1. Innledning

Detaljer

POLITI- OG LENSMANNSETATENS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2013 HOVEDRAPPORT

POLITI- OG LENSMANNSETATENS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2013 HOVEDRAPPORT POLITI- OG LENSMANNSETATENS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2013 HOVEDRAPPORT 1 OM UNDERSØKELSEN 2013 Undersøkelsesperiode: Januar-Februar 2013 Metode: Elektronisk web-undersøkelse (CAWI) Samlet svarprosent: 75

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

Strategi 2012-2016. Politiets utlendingsenhet

Strategi 2012-2016. Politiets utlendingsenhet Strategi 2012-2016 Politiets utlendingsenhet FORORD Politiets utlendingsenhet ble etablert i 2004 for å effektivisere, styrke og samordne politiets innsats på utlendingsfeltet. Våre hovedoppgaver er å

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

LØSNINGER FINNES 2 3

LØSNINGER FINNES 2 3 BLI KJENT MED OSS LØSNINGER FINNES 2 3 BLI EN AV OSS NÅR DU SKAL VELGE ARBEIDSSTED, ER DET MYE SOM ER VIKTIG. Advokatfirmaet Haavind er ett av Norges ledende advokatfirmaer, og vi er stadig i vekst. Vi

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 HKI-forum 25.10.06 Toni Benterud, seniorrådgiver i OU-seksjonen i Politidirektoratet Agenda Hvorfor medarbeiderundersøkelse? Forberedelsesfasen

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer

Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere

Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011 1. Innledning I enhver organisasjon av en viss

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Etikk i. Filmkraft Rogaland as Orgnr.: 990 279 772 Arkitekt Eckhoffs gate 1 4010 STAVANGER

Etikk i. Filmkraft Rogaland as Orgnr.: 990 279 772 Arkitekt Eckhoffs gate 1 4010 STAVANGER Etikk i Filmkraft Rogaland as Orgnr.: 990 279 772 Arkitekt Eckhoffs gate 1 4010 STAVANGER 1 1. Innhold 1. Innhold... 2 2. Generelt... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3. Vi som arbeider i Filmkraft...

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Referat fra representantskapsmøte. 22.5.2014 kl 10-14. Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen

Referat fra representantskapsmøte. 22.5.2014 kl 10-14. Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen Referat fra representantskapsmøte 22.5.2014 kl 10-14 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen REFERAT Nr Sak Saksordfører Vedlegg 1 Åpning av representantskapsmøtet Leder 2 Navnopprop Leder 3 Godkjenning

Detaljer

OFFENTLIG SØKERLISTE (Offentlig tilgjengelig)

OFFENTLIG SØKERLISTE (Offentlig tilgjengelig) OFFENTLIG SØKERLISTE (Offentlig tilgjengelig) Politimester i Agder 2 Karlsen, Runar 48 Visepolitimester Porsgrunn 3 Parnemann, Ole Petter 53 Politiinspektør Bærum 4 Lier, Curt A. 43 Forbundsleder Oslo

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Lederskap eller tjenerskap?

Lederskap eller tjenerskap? Lederskap eller tjenerskap? Rektor og professor Handelshøyskolen BI Foredrag på SMB dagen 29. september 2011 Lederrollen Ledelse er å bidra til virksomhetens mål gjennom medarbeidere Tilrettelegge: Motivere,

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

- ansvarlig, åpen og fremtidsrettet

- ansvarlig, åpen og fremtidsrettet Fagorganisasjonen for ledere i politi- og lensmannsetaten - ansvarlig, åpen og fremtidsrettet Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Organisasjon... 3 Visjon... 3 Verdigrunnlag... 3 Mål... 3 Tiltak... 4 Politisk

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Etiske regler. for. CatoSenteret

Etiske regler. for. CatoSenteret for CatoSenteret Utgave 1 - november 2012 Hvorfor etiske regler God etikk på CatoSenteret handler om at vi skal kunne stå for de valgene vi gjør i jobben. Verdigrunnlaget for CatoSenteret har 5 kjerneord:

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer.

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer. 1 Riksadvokaten Postboks 8002 Dep 0030 OSLO TLF.: +47-22 47 78 50 EPOST: postmottak@riksadvokaten.no Asker, 19. juni 2014 SCANDINAVIAN STAR Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15.

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Dokument og skriftundersøkelser i Norge

Dokument og skriftundersøkelser i Norge Dokument og skriftundersøkelser i Norge Av politiavdelingssjef Oddmund Dahle. I en artikkel i Årsskriftet for 2001 omtalte jeg utviklingen av de såkalte rettsvitenskapelige undersøkelser i Norge. Denne

Detaljer

111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3. Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato KMK

111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3. Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato KMK 111#589 aaaobc0ca6829-4afb-93ef-10d173af3f1b 3 BERGEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Rådhusgaten 10 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: 05556 beredskap@bergen.kommune.no vmwvzbergenkommuneno

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Politiet må være forberedt på å håndtere et bredt spekter av

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå

Detaljer

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar

Detaljer

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. 1 Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Om QuestBack-undersøkelsen Utvalg: 542 respondenter Svar: 151 Målgruppe: Alle som har vært brukere av Dramatikkens hus

Detaljer

Holdninger, etikk og ledelse

Holdninger, etikk og ledelse Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014 PKF-konferansen 2014 Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen Gardermoen, 12. mars 2014 Politianalysens definisjon av forebygging Holdningsskapende arbeid blant ungdom gjennom tett oppfølging av personer

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no Lord Vidar Fagerholt har gått til sak mot politifolk i Bergen etter psykopat-uttalelse i internt dokument. Foto: RUNE JOHANSEN Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner Lord

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Klage på likelønn mellom kvinnelige og mannlige spesialister i politiet

Klage på likelønn mellom kvinnelige og mannlige spesialister i politiet Klage på likelønn mellom kvinnelige og mannlige spesialister i politiet En kvinnelig politibetjent X med spesialistutdannelse sammenligner seg med fire mannlige politibetjenter som lønnes høyere. Kvinnen

Detaljer

Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt

Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt Sakspapir Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 15/7641 Ronny Frekhaug Tlf: 70 16 20 15 JournalID: 15/73481

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Mye dårligere Dårligere Som Bedre Mye bedre enn forventet enn forventet forventet enn forventet enn forventet

Mye dårligere Dårligere Som Bedre Mye bedre enn forventet enn forventet forventet enn forventet enn forventet 24.08.06 Høgskolen i Hedmark, Elverum Sykepleierutd. 3. kl ca. 90 tilstede kl. 10.00 ca. 90 tilstede kl. 14.45. 75 innleverte skjema. ----------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

GROnett seminar 6. Desember 2010: Ledelse på godt og vondt - min lederhverdag

GROnett seminar 6. Desember 2010: Ledelse på godt og vondt - min lederhverdag GROnett seminar 6. Desember 2010: Ledelse på godt og vondt - min lederhverdag Sted: Rica Nidelven Hotel. 75 medlemmer var påmeldt! Innspill etter Marit Collin`s innlegg: 1. Lede gjennom andre, mer av det

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Fagledelse i Sterilsentralen - Sett fra et overordnet nivå

Fagledelse i Sterilsentralen - Sett fra et overordnet nivå Fagledelse i Sterilsentralen - Sett fra et overordnet nivå Aina Hauge Avdelingssjef Operasjonsavdelingen Kirurgisk Klinikk Stavanger Universitetssjukehus Lederutfordringer på overordnet nivå Felles mål

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Ledelse i Skatteetaten

Ledelse i Skatteetaten Ledelse i Skatteetaten 1 2 3 Hensikten med plattform for ledelse Å synliggjøre og tydeliggjøre: hva som er god ledelse i Skatteetaten hvilke krav og forventninger vi stiller til ledere i Skatteetaten hvordan

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar.

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar. Vår ref. 03/20362-3707/09 Konflikthåndtering Retningslinjer Meløy Kommune: 1. FORMÅL Retningslinjene viser saksgang i konfliktsaker i Meløy kommune, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike instanser

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer