MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 RANA KOMMUNE Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orientering: - God sentrumsutvikling avtale med SIU v/bjørn Bech- Hanssen. - Regnskap Mo i Rana Havn KF pr. juli 2012 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 98/12 06/1154 O.T. OLSENS GATE - STRANDGATA AVTALE OM GJENNOMFØRING MAKEBYTTE. OPPFØLGING AV TIDLIGERE AVTALE SOM UTLØP I /12 11/146 BOLIGPOLITISK PLAN FOR RANA KOMMUNE /12 12/1788 TILLEGGSBEVILGNING - LÅNEOPPTAK FRA HUSBANKEN 101/12 12/925 STORTINGSVALG OG SAMETINGSVALG VALGDAG 102/12 12/1811 FORSLAG TIL ENDRING AV KOMMUNALE RETNINGSLINJER FOR BEHANDLINGER AV SØKNADER OM DISPENSASJON GITT FRA FORBUDET MOT MOTORISERT FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG 103/12 10/420 FORSLAG TIL ENDRING I VEDTEKTER FOR OSO - OVERORDNET SAMARBEIDSORGAN (TIDL. SAK 04/1942) 104/12 10/2236 UTTALELSE TIL BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN

2 105/12 12/1178 REGNSKAPSRAPPORTERING /12 12/1483 SYKEHJEMSBEHOV 107/12 12/1913 FEIE- OG TILSYNSAVGIFT /12 12/1761 OPPGRADERING AV SKOLEANLEGG I RANA 109/12 12/1801 OVERDRAGELSE AV KONSESJON DAM KVANNVATNET TIL SAGELVA MINIKRAFTVERK AS ORDFØREREN I RANA, 09. oktober 2012 Kai Henriksen Ordfører Tomas A. Bang Sekretær

3

4

5

6 RANA KOMMUNE Sak 98/12 O.T. OLSENS GATE - STRANDGATA AVTALE OM GJENNOMFØRING MAKEBYTTE. OPPFØLGING AV TIDLIGERE AVTALE SOM UTLØP I Saksbehandler: Sverre Å. Selfors Arkiv: REGPL 2068 Arkivsaksnr.: 06/1154 Saksnr.: Utvalg Møtedato 98/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 100/12 Vedtak: Vedlagte avtaleutkast AVTALE OM GJENNOMFØRING AV MAKEBYTTE mellom Rana kommune og SIU Utvikling AS godkjennes. Behandling: Espen Haaland(H) har erklært seg inhabil og trer ut av møtet. Votering: Enstemmig vedtatt, 12 0 Rådmannens innstilling: Vedlagte avtaleutkast AVTALE OM GJENNOMFØRING AV MAKEBYTTE mellom Rana kommune og SIU Utvikling AS godkjennes. Rådmannen i Rana, 11 september 2012 Side 3 av 91

7 Sak 98/12 Bakgrunn: Kommunestyret vedtok som K.sak 37/08 en avtale mellom kommunen og SIU Utvikling AS om makebytte av grunnareal mellom Ole Tobias Olsens gt. (OTO gt.) og jernbanen på strekningen mellom Mosenteret og Jernbanegata, samt sanering av bygget der jernbanekafeen var lokalisert. Avtalen tilrettela for grunnerverv og sanering av bebyggelse som er nødvendig for å gjennomføre den gang ønsket, nå regulert omlegging av OTO gt. Avtalen var i utgangspunktet gjeldende ut 2009 da man håpet at ny reguleringsplan for området kunne være ferdig. Reguleringsarbeidet for området var svært omfattende og tiltakshaver måtte fremskaffe en rekke utredninger før planforslag kunne legges ut til offentlig ettersyn og påfølgende sluttbehandling. SIU søkte derfor om å få avtalen forlenget. I K.sak 64/09 vedtok kommunestyret å forlenge avtalen ut Saksutredningen fra 2008 og 2009 og avtaleteksten følger denne saken som trykte vedlegg. Reguleringsplan for området, Plan 2117 Sentrum sørvest, Mobekken-Havmannaksen ble stadfestet av Rana kommunestyre Planen åpner for slik omlegging av OTO og sanering av Carolinebygget som var bakgrunnen for makebytteavtalen i Planen åpner for bebyggelse med høy utnyttelse for en rekke formål både på kommunens eiendom (der turistkontoret ligger), og på SIU sine eiendommer. Tidligere reguleringsplan hadde kun trafikkrelaterte reguleringsformål (parkering / bussterminal) og tillot ikke ny bebyggelse. Ny regulering tillater bygging også over regulert bussterminal og deler av regulert omlagt OTO gt. Gjennom rekkefølgebestemmelse er det betemt at bygging i det nordligste kvartalet (mrk.c i kartvedlegg) ikke tillates før OTO gt. er omlagt. Ny avtale: I september 2011 mottok kommunen brev fra adv. Trønsdal som på vegne av SIU skrev følgende: Jeg viser til samtaler og avtaler om denne saken mellom Rana kommune og SIU Utvikling AS. Reguleringsplanen for området er endelig godkjent i løpet av sommeren 2011, og planen ivaretar den intensjonen som var grunnlaget for partenes avtale om makebytte. SIU Utvikling AS vil ønske å påbegynne arbeidet med å gjennomføre partenes avtale om makebytte. Vi vil anta at dette arbeidet mest praktisk bør starte opp med et møte mellom partene, og vi ber Rana kommune om å ta initiativ til et slikt møte. Vi hører fra dem. Avtalen fra 2008 er utgått og det må inngås ny avtale før makebytte kan gjennomføres. Arbeidet med en slik ny avtale har ikke blitt prioritert av administrasjonen. SIU har konsentrert seg om byggeplaner i midtkvartalet sør for Kirkeaksen. Dette kan bebygges uavhengig av omlegging av O.T.O.gt. Det ble i vinter inngått en avtale i den sammenheng om at SIU kan ta i bruk atkomst fra sør over kommunens eiendom til midtkvartalet som forutsatt i reguleringsplanen. SIU har nå (våren 2012) anmodet om at kommunen snarest tar stilling til en fornyelse og gjennomføring av makebytteavtalen. Dette begrunnes med at SIU nå må bestemme seg for hva de skal gjøre med bebyggelsen på eiendommen 20/674 ( Carolinebygget ) som må rives når den regulerte omlegging av OTO gt. skal gjennomføres. SIU har tømt bygget med tanke Side 4 av 91

8 Sak 98/12 på å iverksette riving og rydding/klargjøring for gatebygging slik det var avtalt i den ikke lenger gjeldende avtalen fra Hvis det ikke blir inngått noen ny avtale som innebærer erverv og sanering så vurderer SIU å ta bygget i bruk igjen i påvente av at gateomleggingsprosjektet kommer til utførelse. De må da iverksette nødvendig vedlikehold av bygget. Plan- og bygningsloven tillater ikke nye søknadspliktige tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak i strid med reguleringsplan på et saneringsvedtatt bygg, men vedlikehold og nye leietakere i bygget vil være lovlige tiltak og vil kunne vanskeliggjøre og fordyre innløsning og riving av bygget når gateomleggingen skal gjennomføres. SIU ønsker å rive og rydde som avtalt med kommunen i Dette selv om dette ikke skjer i direkte sammenheng med byggetiltak for gateomlegging eller bygging på Turistkontortomta som var tanken bak avtalen fra SIU ønsker å berede grunn for en snarest mulig gjennomføring av gateomlegging. Deres byggeplaner sør for Kirkeaksen (hotelltomta) vil også tjene på en slik rydding og klargjøring. Oppstillingsplass for drosjene skal flyttes til området ved bussterminalen for å klargjøre midtkvartalet for bygging. Riving og rydding av det saneringsmodne bygget vil gi bedre plass her. Vurdering: Avtalen fra 2008 har vært behandlet av kommunestyret to ganger, i 2008 og i 2009, og ble begge gangene vedtatt med stort flertall. Avtalen fra 2008 tilrettela for gjennomføring av den da ønskede og nå regulerte gateomleggingen. I saksutredningen den gang var det vektlagt at det fra kommunens ståsted var ønskelig med en samlet og samordnet utbygging av hele FRIlastområdet. Makebytteavtalen innebærer et forutsigbart scenario og en oversiktlig resursinnsats sett fra kommunens side for grunnerverv og saneringen av bebyggelse som kreves for å muliggjøre gjennomføring av den regulerte gateomlegging. Kommunen bytter bort sin nå byggeklare tomt lengst sør på FRI-lastområdet, mot erverv av nødvendig grunn for gateomleggingen, samt innløsning og riving av bygget som ligger i regulert gatetrasé. SIU sitt ønske om å få en slik makebytteavtale med kommunen er begrunnet i ønske om å legge til rette for en samordnet og mest mulig samtidig utbygging og utvikling av området. Selv om kommunen i dag ikke kan si noe om når en gateomlegging kan gjennomføres (tiltaket finnes ikke i gjeldende økonomiplan ) så ønsker SIU avtalen fornyet og gjennomført. For kommunen vil et scenario hvor SIU tar i bruk og begynner å vedlikeholde det saneringsvedtatte bygget trolig innebære et både vanskeligere og dyrere grunnerverv en gang i framtiden. Kommunestyrets vedtak i 2008 og 2009 må tolkes slik at kommunestyret fant at avtalen var balansert og en god løsning for kommunen. Det er ikke tilkommet noen vesentlig nye momenter siden de to behandlingsrundene av den nå utgåtte avtalen. Reguleringsplanen som er vedtatt er i grove trekk blitt slik man så for seg da avtalen ble inngått i Muligens kan det anses som et nytt moment at planen åpner for å bygge over ikke bare bussterminalen, men også over deler av den omlagte OTO gt. nord for dagens jernbanestasjon. Dette gir mulighet for at myke trafikkanter kan krysse omlagt OTO gt. planfritt gjennom et bygg her, noe som åpner for kreativitet og samarbeide for å få til gode forbindelser og løsninger som reduserer gatas barrierevirkning mellom bussterminalen og Jernbanestasjonen. Side 5 av 91

9 Sak 98/12 I det nye avtaleforslaget som behandles her er den privatrettslige rett til å bygge over den nye gatetraséen slik reguleringsplanen åpner for tillagt SIU eller selskap som utleder sin rett fra SIU. Dette er for så vidt et nytt avtalepunkt i forhold til avtalen fra Kommunens behov knyttet til gateomleggingen er imidlertid fullt ut ivaretatt tilsvarende den utgåtte avtalen. Turistkontoret må flyttes når eiendommen som overdras fra kommunen skal bebygges. Dette er regulert gjennom nytt punkt i den nye avtalen. SIU har der akseptert å overta alle rettigheter som grunneier og bortfester i henhold til festekontrakt med Polarsirkelen reiseliv kontrakt tgl Kostnadsbildet omlegging OTO gt.: Omlegging av OTO gt. som byggetiltak er ikke med i kommunens vedtatte økonomiplan for perioden I saksfremlegget om avtalen i 2008 er det referert et kostnadsoverslag på 35,1 mill.kr. I dette beløpet var medtatt 26,2 mill.kr. til selve gatebyggingen, 2,3 mill.kr. for riving av Carolinebygget, 2,6 mill.kr. for omlegging av sovevognsporet til NSB samt 4 mill.kr. til parkbehandling og gågateopparbeidelse i dagens gatetrasé. Øvrig grunnerverv var ikke med i kalkylen. Rivingen av Carolinebygget foreslås her finansiert gjennom det her foreslåtte makebytte. For sovevognsporet ble det under reguleringsarbeidet funnet en betydelig rimeligere løsning. Dersom avtale om makebytte blir gjennomført kan det ut fra tallene presentert i 2008 antas at vegomlegging som regulert vil ha en kostnad på ca mill.kr. I prosjektkostnaden totalt vil verdien av kommunens eiendom 20/560 komme i tillegg. Overslaget for byggekostnadene må selvsagt gjennomgås og oppdateres når prosjektet tas inn i kommunens økonomiplan. Konklusjon: Omleggingen av OTO gt. vurderes fra kommunens ståsted som et svært viktig prosjekt for utvikling av sentrum. Tilrettelegging av nye gågate- og torgarealer som vegomleggingen frigjør, og oppgradering av bussterminalen som blir liggende i direkte sammenheng med gågateområdet er tiltak som bør samordnes med gateomleggingen. Også for SIU er det viktig at gateomleggingen iverksettes. Bygging og utvikling av bussterminalkvartalet som reguleringsplan 2117 åpner for er avhengig av at slik gateomlegging blir gjennomført. Dette er bundet opp gjennom en rekkefølgebestemmelse i reguleringsplanen. Ved å inngå foreliggende utkast til avtale om makebytte forskuddterer kommunen del av et investeringstiltak som pr. dags dato ikke ligger inne i kommunens handlingsplan for de neste fire årene. Det er imidlertid nå denne muligheten om makebytte foreligger, og det er liten tvil om at avtaleutkastet slik det foreligger vil berede grunn for, og forenkle en fremtidig gjennomføring av den regulerte gateomleggingen. Trykte vedlegg: - Avtaleutkast GJENNOMFØRING AV MAKEBYTTE dat Side 6 av 91

10 Sak 98/12 - Grunnkart som viser eiendomsforhold i området og kopi av gjeldende reguleringsplan Saksprotokoll K.sak 64/09, behandlet Saksutredning dat Avtaletekst dat Saksprotokoll K.sak 37/08 og F.sak 44/08. Saksutredning dat Mo i Rana, 11 september Sverre Å. Selfors Konst.tekn.sjef Side 7 av 91

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28 RANA KOMMUNE Sak 99/12 BOLIGPOLITISK PLAN FOR RANA KOMMUNE Saksbehandler: Sveinung Haugen Arkiv: 145 F17 Arkivsaksnr.: 11/146 Saksnr.: Utvalg Møtedato 99/12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Råd for funksjonsh /12 Miljø-,plan- og ressursutvalget /12 Helse- og omsorgsutvalget Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 98/12 Vedtak: 1. Rana kommune vedtar Boligpolitisk plan , datert , med tilhørende visjon, mål og strategier for kommunens samlede boligpolitikk for perioden. Måltaket for kommende tiårsperiode vil være at det planlegges og legges til rette for 1973 nye boliger i Rana innen I Tillegg legges det til rette for studentboliger for et stadig økende antall studenter i Rana. 2. Mål og strategier i planen innlemmes i kommuneplanen ved neste rullering av denne, og ellers i tråd med den planstrategien som kommunestyret bestemmer. Tiltak konkretiseres i fireårige handlingsplaner med årlig rullering i tilknytning til behandling av økonomiplan og budsjett. 3. Rådmannen sørger for årlig rapportering på oppfølging av mål og tiltak i egen sak til kommunestyret. Behandling: Geir Waage(Ap) fremmer følgende tilleggsforslag: Kommunestyret ber om at det tas kontakt med studentskipnaden for å få til et samarbeid som kan løse behovet for studentboliger. Votering: Utvalg for miljø-, plan- og ressurs sin innstilling ble tatt opp til votering. Innstillingen ble enstemmig vedtatt, 13 0 Geir Waages(Ap)tilleggsforslag ble tatt opp til votering. Geir Waage(Ap) sitt forslag falt, 7(H, FrP, SP, ML og V) mot 6(Ap, SV) stemmer. Behandling/vedtak i Råd for funksjonsh. den sak 17/12 Vedtak: Side 8 av 91

29 Sak 99/12 1. Rana kommune vedtar Boligpolitisk plan , datert , med tilhørende visjon, mål og strategier for kommunens samlede boligpolitikk for perioden. 2. Mål og strategier i planen innlemmes i kommuneplanen ved neste rullering av denne, og ellers i tråd med den planstrategien som kommunestyret bestemmer. Tiltak konkretiseres i fireårige handlingsplaner med årlig rullering i tilknytning til behandling av økonomiplan og budsjett. 3. Rådmannen sørger for årlig rapportering på oppfølging av mål og tiltak i egen sak til kommunestyret. Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt, 5 0 Behandling/vedtak i Miljø-,plan- og ressursutvalget den sak 69/12 Vedtak: 1. Rana kommune vedtar Boligpolitisk plan , datert , med tilhørende visjon, mål og strategier for kommunens samlede boligpolitikk for perioden. Måltaket for kommende tiårsperiode vil være at det planlegges og legges til rette for 1973 nye boliger i Rana innen I Tillegg legges det til rette for studentboliger for et stadig økende antall studenter i Rana. 2. Mål og strategier i planen innlemmes i kommuneplanen ved neste rullering av denne, og ellers i tråd med den planstrategien som kommunestyret bestemmer. Tiltak konkretiseres i fireårige handlingsplaner med årlig rullering i tilknytning til behandling av økonomiplan og budsjett. 3. Rådmannen sørger for årlig rapportering på oppfølging av mål og tiltak i egen sak til kommunestyret. Behandling: Forslag til tillegg til pkt. 1 i sak 69/12 fra H, FrP, Sp, Miljølista, V, KrF, A, SV : Måltaket for kommende tiårsperiode vil være at det planlegges og legges til rette for 1973 nye boliger i Rana innen I Tillegg legges det til rette for studentboliger for et stadig økende antall studenter i Rana. Votering: Enstemmig vedtatt (11-0) Behandling/vedtak i Helse- og omsorgsutvalget den sak 25/12 Vedtak: Side 9 av 91

30 Sak 99/12 4. Rana kommune vedtar Boligpolitisk plan , datert , med tilhørende visjon, mål og strategier for kommunens samlede boligpolitikk for perioden. 5. Mål og strategier i planen innlemmes i kommuneplanen ved neste rullering av denne, og ellers i tråd med den planstrategien som kommunestyret bestemmer. Tiltak konkretiseres i fireårige handlingsplaner med årlig rullering i tilknytning til behandling av økonomiplan og budsjett. 6. Rådmannen sørger for årlig rapportering på oppfølging av mål og tiltak i egen sak til kommunestyret. Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt, 10 0 Rådmannens innstilling: 1. Rana kommune vedtar Boligpolitisk plan , datert , med tilhørende visjon, mål og strategier for kommunens samlede boligpolitikk for perioden. 2. Mål og strategier i planen innlemmes i kommuneplanen ved neste rullering av denne, og ellers i tråd med den planstrategien som kommunestyret bestemmer. Tiltak konkretiseres i fireårige handlingsplaner med årlig rullering i tilknytning til behandling av økonomiplan og budsjett. 3. Rådmannen sørger for årlig rapportering på oppfølging av mål og tiltak i egen sak til kommunestyret. Rådmannen i Rana, 13. august 2012 Side 10 av 91

31 Sak 99/12 Saksutredning: Bakgrunn Oppstart av arbeidet med boligpolitisk plan ble vedtatt av kommunestyret den , i sak nr. 45/10 om inngåelse av fireårig partnerskapsavtale mellom Rana kommune og Husbanken. I den vedtatte partnerskapsavtalen heter det at: Rana kommune skal i tråd med øvrige overordnede planer etablere en boligpolitisk plan som skal legges til grunn for det videre arbeid i partnerskapet. Planen skal bl.a. inneholde mål med strategier knyttet til boligsosialt arbeid, utbyggingspolitikk, tomtepolitikk, boligforvaltning, universell utforming og miljø. Folkehelseperspektivet skal ivaretas. Mål, strategier og tiltak fra boligpolitisk plan forutsettes å inngå som sentrale element i kommunenes overordnede planverk. Rådmannen har etablert et prosjekt i perioden , der planarbeidet og oppfølging av partneskapssamarbeidet har vært prosjektets hovedformål. et er forankret i styringsgruppe utgått fra Rådmannens ledergruppe og ledelse i NAV, med omsorgssjef som prosjektansvarlig. Sveinung Haugen har vært tilsatt som prosjektleder. Behandling Planforslag legges fram til politisk behandling slik: Helse- og omsorgsutvalget den , MPR-utvalget den , Eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede den , Formannskapet den og Kommunestyret den Helse- og omsorgsutvalget innstiller til Formannskapet og Kommunestyret. Hvis behov kan rådmannen gi supplerende opplysninger etter utvalgenes behandling av forslaget. Saken omfatter et endelig planutkast til behandling og vedtak, se vedlegg. Planen er en temaplan uten krav til offentlig høring. Forslaget er behandlet internt i organisasjonen, og fagorganisasjoner er gitt anledning til å uttale seg. I prosjektperioden har prosjektleder orientert Helse- og omsorgsutvalget om planprosessen i utvalgets møter den og , samt gitt en felles orienterting til Eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede den Planforslagets visjon og målsetninger: Visjon og overordnede målsetninger som foreslås har utgangpunkt i nasjonale boligpolitiske mål, og representerer også en videreføring av lokalt vedtatte mål og strategier, slik disse på ulike måter er uttrykt i gjeldende Kommuneplan for Rana ( ), vedtatt i Visjon for Rana kommunes boligpolitikk: Rana skal være et sted der folk ønsker å bo og vil flytte til, og der alle innbyggere skal kunne oppleve en trygg og god bosituasjon. Innbyggere skal være stolte av å bo i Rana. Kommunen har et langsiktig mål om glade Ranværinger. Overordnede mål for Rana kommunes boligpolitikk : 1. Kommunens boligpolitikk skal medvirke til god boligforsyning og et godt fungerende boligmarked 2. Kommunens boligpolitikk skal medvirke til sosial boligfordeling og bosetting av vanskeligstilte Side 11 av 91

32 Sak 99/12 3. Kommunens boligpolitikk skal medvirke til god kvalitet, trygge boliger og bomiljø, og tilgengelige (universelt utformede) boliger. Boligbygging skal være preget av et miljøog ressursperspektiv De overordnede målsetningene følges av en handlingsplan med uttrykte delmål og tiltak. Ved revidering og rapportering skal oppmerksomheten være på tiltakene i handlingsplanen. Økonomi Økonomiske konsekvenser for tiltak som følger planforslaget konkretiseres ikke her. Det er på det rene at realisering av forslag utløser investeringsbehov og driftsmessige kostnader med konsekvenser for budsjettramme, og at mer konkrete forslag må innpasses i forbindelse med behandling av økonomiplan og budsjett. Særlig framheves at investeringsbehov for nye omsorgsboliger med tilhørende driftsutgifter er gitt høy prioritet i planforslaget. Det er etablert et tett samarbeid med Husbanken om bruk av ulike tilskuddsordninger, men det er vesentlig for utløsning av midler at investeringstiltak er forankret i politisk vedtatt plan. Arbeidet med planforslaget er gjennomført med støtte av Husbankens kompetansetilskudd, som et ledd i partnerskapssamarbeidet. Kompetansetilskuddet har i sin helhet dekket kostnader knyttet til prosjektledelse. Det bemerkes at Husbanken i tillegg har gitt tilsagn om tilskudd for videre oppfølging og implementering av tiltak i forbindelse med planvedtak og partnerskapssamarbeidet. Oppfølging, rullering og rapportering Planen er et strategisk, styrende dokument for kommunens boligarbeid. Mål og strategier i planen søkes innlemmet i kommuneplanen ved neste rullering av denne, og ellers i tråd med den planstrategien som kommunestyret bestemmer. Tiltak konkretiseres i fireårige handlingsplaner med årlig rullering i tilknytning til behandling av økonomiplan og budsjett. Som strategi for oppfølging av utbyggingspolitiske tiltak foreslås en gjeninnføring av årlig boligprogrammering som del av kommunens handlingsdel til kommuneplan/økonomiplan (fireårsplan med årlig rullering). Et vesentlig formål med planarbeidet har vært å bidra til tydeligere forankring og strategisk oppfølging av kommunens boligpolitikk, og at kommunen blir bedre på å koordinere og sette tiltak i sammenheng. Planforslaget tar til orde for at rådmannen iverksetter en organisatorisk prosess med sikte på å samle ansvar for oppølging og koordinering av kommunens boligarbeid. Rådmannen sørger for årlig rapportering på oppfølging av mål og tiltak i egen sak til kommunestyret. Planens tiltak For utdyping av mål og tiltak vises til vedlagte planforslag. Planforslaget inneholder også et sammendrag av hovedutfordringer og vesentlige moment i planforslaget. Vurdering: Foreliggende planforlag vurderes av rådmannen å gi et godt grunnlag for å videreutvikle kommunens boligpolitikk, og å være et redskap for å følge opp vedtatte tiltak på området. Planen peker på viktige hovedutfordringer og behovet for tydeligere forankring og bedre målstyring. Dette sikrer at status for vedtatte mål kommer tydelig til uttrykk ved rullering av kommuneplanen og i kommunens budsjett- og økonomiplanarbeid. Hovedutfordringene som presenteres i planeforslaget knytter seg til i særlig grad til: Side 12 av 91

33 Sak 99/12 - Forventet befolkningsvekst og endring i befolkningens sammensetning, herunder utfordringer knyttet til økende andel eldre, samt behov for å stimulere unge til å bosette seg i kommunen. - Utviklingstrekk ved boligmarkedet, herunder behov for å planlegge for økt utbygging og en boligsammesetning tilpasset befolkningens behov. - Boligsosiale utfordringer for vanskeligstilte på boligmarkedet, herunder økt behov for tjenester og botiltak, samt behov for bedre samordning av enkelte boligsosiale virkemidler. Planforslaget angir, i tillegg til strategiske og organisatoriske grep, en rekke tiltak som representerer økonomiske utfordringer knyttet til investeringer og drift. Ann Jorid Virik Omsorgssjef Svenn Harald Johannessen Rådmann Vedlegg: Planforslag m/egne vedlegg Partnerskapsavtale mellom Husbanken og Rana kommune Side 13 av 91

34 RANA KOMMUNE Sak 100/12 TILLEGGSBEVILGNING - LÅNEOPPTAK FRA HUSBANKEN Saksbehandler: Marianne Kibsgaard Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 12/1788 Saksnr.: Utvalg Møtedato 100/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 105/12 Vedtak: Rana kommune vedtar å ta opp en tilleggsbevilgning på 25 mill. kr. i startlån i Husbanken. Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt, 13 0 Rådmannens innstilling: Rana kommune vedtar å ta opp en tilleggsbevilgning på 25 mill. kr. i startlån i Husbanken. Rådmannen i Rana, Side 14 av 91

35 Sak 100/12 Saksutredning: Bakgrunn Startlån er et sentralt boligpolitisk virkemiddel. Låneordningen har som målgruppe de som sliter med å etablere seg i lånemarkedet eller har vanskeligheter med å beholde boligen sin. Dette er personer som ikke får lån fra private banker eller som mangler egenkapital for å fullfinansiere et boligkjøp. Både unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige personer med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte er grupper som kan søke startlån. Lånet kan brukes til toppfinansiering i kombinasjon med boliglån i private banker. Det kan også tildeles til fullfinansiering og refinansiering av gjeld dersom kommunen ønsker det. Utvikling Det har vært en betydelig økning i etterspørselen etter startlån de siste årene. Se understående tabell. Regnskap 2011 Regnskap 2010 Regnskap 2009 Regnskap 2008 Regnskap 2007 Regnskap 2006 Regnskap 2005 Husbanken - startlån Dette har blant annet sammenheng med at bankene er blitt mer restriktive med å gi fullfinansiering ved boligkjøp. Finanstilsynet har iverksatt innstramminger overfor bankene, og dette har resultert i økt kundemasse hos kommunene. Ordningen med startlån er godt kjent hos bankene i Rana, og samarbeidet oppleves som godt mellom bankene og kommunen. Det økte trykket gjenspeiles også i at inneværende år er opprinnelig bevilgning til Husbanken på 15 mrd. kr nær oppbrukt. Regjeringen, ved Kommunal- og regionaldepartementet, foreslo derfor 10. september 2012 å øke Husbankens ramme for tilsagn om lån inneværende år med fem mrd. kr. til totalt 20 mrd. kr. Ekstrabevilgningen fremmes i en egen stortingsproposisjon. Det behandles stadig flere saker der startlån søkes benyttet som toppfinansiering hos førstegangsetablerere. Det er også en økning i etterspørsel fra flyktninger og arbeidsinnvandrere som ønsker å kjøpe egen bolig. I tillegg oppleves et økende antall saker vedrørende refinansiering av gjeld. Disse sakene søkes løst i samarbeid med gjeldsrådgivere hos NAV. I 2010 lånte Rana kommune 45 mill. kr. fra Husbanken for videre utlån som startlån. I tillegg ble om lag 10 mill. kr. i udisponerte midler overført fra regnskapsåret 2009 til Ved årets slutt var der benyttet 55,5 mill. kr. I februar 2011 (sak 8/11) ble det innvilget en låneramme for startlån på 60 mill. kr. for Samme høst ble det innvilget en tilleggsbevilgning (sak 68/11) på 20 mill. kr., noe som gir en samlet låneramme for 2011 på 80 mill. kr. I mars 2012 vedtok Kommunestyret (sak 22/12) en låneramme på 75 mill. kr. for inneværende år. Per 1. september er det utbetalt 61 mill. kr. av inneværende års ramme. I tillegg er det gitt forhåndstilsagn på ca. 15 mill. kr. Samlet utgjør dette 151 saker, flere saker enn i hele Et forhåndstilsagn er gjeldende i tre måneder. Samlet låneramme for 2012 er dermed oppbrukt. Skal Rana kommune imøtekomme innbyggernes behov/etterspørsel må det gjennomføres et tilleggslåneopptak. Økes ikke lånerammen vil utlån/saksbehandling stoppe opp med umiddelbar virkning. Side 15 av 91

36 Sak 100/12 Oppfølging av lån Husbanken tilrettelegger administrative system, rutiner og forestår opplæring. Kommunen har faste rapporteringspunkt opp mot Husbanken. Startlån er behovsprøvde midler og før en sak ferdigbehandles så bes søker undersøke mulighet for annen finansiering. Rana kommune har fra 2012 en låneforvaltningsavtale med Lindorff. Per hadde kommunen ca. 600 aktive lån. Til tross for at antall lån har økt de siste årene så har det ikke vært en tilsvarende økning i antall saker til inkasso. Ved utgangen av 2011 var det iverksatt tiltak mot 63 lån, dvs. 9 % av lånemassen. 13,7 mill. kr. av lånene var under ulike tyngre innfordringstiltak. Innfordring av kommunale krav som startlån og tilskudd er beskrevet i kommunens økonomireglement. Generelt er det slik at selv om kommunene foretar grundige vurderinger av den enkelte søker har de begrensede muligheter til å vurdere den samlede risiko med utlån i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Finanstilsynets retningslinjer tilsier at låntakerne normalt skal ha minst 15 % egenkapital ved opptak av boliglån. Dette skal bidra til at innbyggerne kan betjene lån selv når renten stiger eller når arbeidsmarkedet blir vanskeligere. Startlån kan benyttes som toppfinansiering ut over bankenes grunnfinansiering. Høy gjeld i husholdningene og høye boligpriser innebærer risiko for hele økonomien. Får innbyggerne dårligere økonomi på grunn av inntektsreduksjon eller høyere rente, eller mindre boligformue som følge av et boligprisfall, vil de stramme inn på forbruket. Det vil ramme næringslivet samt at et større boligprisfall kan påføre bankene økte tap på utlånene samtidig som panteverdiene bak boliglånene reduseres. Annet arbeid tilknyttet startlånsordningen Ordningen inngår i boligpolitisk plan som er under politisk behandling. Kommunen har også igangsatt utarbeiding av retningslinjer for startlån i Rana kommune. Det tas sikte på at disse fremmes for politisk behandling i november Disse vil da være gjeldende fra 1. januar Målet er å sikre at de mest vanskeligstilte får hjelp samtidig som det reduserer sårbarhet i saksbehandling og gir et bedre utgangspunkt for dialog internt i kommunen om ordningen. Opptak av startlån for 2013 vil fremmes for politisk behandling i forbindelse med budsjett Vurdering Startlån er et av flere boligsosiale virkemidler fra Husbanken som forvaltes av kommunene. Stortinget innførte startlånsordningen i 2003, som en erstatning for kjøps- og etableringslån. Et av formålene med omleggingen var forenkling for lånekundene som nå kunne henvende seg til en offentlig instans, kommunene. Etter omleggingen av låneordningen er Husbanken tilrettelegger for kommunene, mens kommunene har overtatt rollen som administrator av låne- og tilskuddsordningene. Kommunene har rapporteringsplikt angående bruk av midlene til Husbanken. Staten ved Husbanken og kommunen deler tapsrisikoen for mislighold 75/25. Kommunen hefter med de første 25 % av tapet. Man kan si at kommunene tar normalrisikoen knyttet til startlån, mens staten dekker katastroferisikoen ved et eventuelt boligkrakk. Kommunene har hatt anledning til å bygge opp tapsfond ved hjelp av statlige boligtilskuddsmidler. Rana kommunes tapsfond er på 1,5 mill. kr., under 1 % av total lånemasse. Imidlertid har ikke låneordningen fra Husbanken påført kommunen vesentlige tap de siste årene, men en Side 16 av 91