Sluttrapport prosjekt boligpolitisk plan Rana kommune

Transkript

1 2012 Sluttrapport prosjekt boligpolitisk plan Rana kommune Prosjektleder: Sveinung Haugen, Rana Kommune Husbankens kompetansetilskudd: Saksnummer

2

3 Sluttrapport Prosjekt boligpolitisk plan for Rana kommune Innhold 1. Bakgrunn Organisering Roller og ansvar Prosjektplan og prosjektperiode Prosjekteier Prosjektansvarlig Styringsgruppe Prosjektleder Prosjektgruppe Øvrige roller Vurdering av forhold ved prosjektorganisasjonen Prosjektmål vurdering av måloppnåelse Overordnet mål for prosjektet Resultatmål for prosjektet Visjon og hovedmål som følger av kommunestyrets planvedtak Økonomi Sluttkommentar... 8 Oversikt over vedlegg:... 8

4 1. Bakgrunn Kommunestyret i Rana vedtok i september 2010 å inngå en fireårig partnerskapsavtale med Husbanken. Formålet med partnerskapsavtalen er å «etablere et langsiktig og forpliktende samarbeid, slik at kommunens boligpolitiske målsetninger kan nås». Som et ledd i partnerskapsarbeidet har rådmannen etablert et prosjekt for bl.a. å utarbeide en boligpolitisk plan som verktøy for videre boligpolitisk arbeid. Det er forutsatt i partnerskapsavtalen at mål, strategier og tiltak i boligpolitisk plan integreres i kommuneplanen og øvrig overordnet planverk. En forventning til planprosessen og partnerskapsavtalen har vært at disse skal legge til rette for kompetanseoppbygging innen forvaltning og organisering av boligpolitiske tiltak, og dermed sikre eierskap og forankring på politisk og administrativt nivå. Det er videre et mål i partnerskapsarbeidet å se kommunens bruk av Husbankens virkemidler i en helhetlig og planmessig sammenheng. Som en del av planarbeidet er det bl.a. gjennomført en analyse og kartlegging som danner grunnlag for vurdering av kommunens behov på ulike boligpolitiske områder. Husbanken har gitt bistand til analysearbeidet. Kommunen er tildelt kompetansetilskudd fra Husbanken for prosjektgjennomføring. Denne sluttrapporten er utarbeidet som en del av kommunens oppfølging av vilkårene for tilskuddet. Det er i tillegg utarbeidet tre halvårsrapporter knyttet til årlige arbeidsplaner for partnerskapsarbeidet, og som også rapporterer på planprosjektet. Boligpolitisk plan ble vedtatt av kommunestyret i Rana den 16. oktober 2012, og det ferdige plandokumentet inngår som en hovedkomponent i prosjektrapporteringen. 1 Sluttrapporten innledes med en beskrivelse av prosjektorganiseringen og en kort vurdering av denne (kap. 2). Deretter beskrives prosjektmålene, og måloppnåelse kommenteres fortløpende (kap.3). En oversikt over prosjektets økonomi presenteres i kap. 4, før rapporten avrundes med en kort sluttkommentar. 1 K.sak 99/2012. Saksprotokoll og plandokument vedlegges denne rapporten 1

5 2. Organisering Roller og ansvar 2.1. Prosjektplan og prosjektperiode Prosjektet har vært virksomt i perioden Ambisjonen var opprinnelig å utarbeide et ferdig planforslag innen utgangen av Oppgaven viste seg imidlertid mer omfattende en opprinnelig antatt, og perioden ble derfor utvidet med seks mnd. I tillegg til selve planarbeidet har prosjektet også befattet seg med beslektede oppgaver av betydning for kommunens boligpolitiske arbeid, herunder også oppfølging av partnerskapssamarbeidet. Prosjektplan ble utarbeidet av prosjektleder i løpet av prosjektets tre første mnd, vedtatt av styringsgruppa i mars I denne sluttrapporten er måloppnåelse knyttet til prosjektplanen gjenstand for kortfattet vurdering Prosjekteier Rådmannen har vært prosjekteier på vegne av kommunen, og har pekt ut styringsgruppens deltakere. Rådmannen er også formell søker av Husbankens kompetansetilskudd Prosjektansvarlig Omsorgssjef Ann Jorid Virik har hatt prosjektansvar for planarbeidet, og har samtidig vært kommunens kontaktperson i partnerskapssamarbeidet med Husbanken Styringsgruppe Styringsgruppen har bestått av: - Ann Jorid B. Virik, Omsorgssjef - Kåre Nordnes, Helse- og sosialsjef - (Bjørn Bech Hansen), Sverre Selfors Teknisk sjef. (konst.) - (Jack Inge Sørelv, Arbeids- og velferdssjef) Elin Skevik, nestleder NAV Rana - Marianne R. Nordvik, seniorrådgiver Husbanken Styringsgruppens rolle er i prosjektplanen beskrevet slik: - Godkjenne prosjektets resultater ved hver milepæl. - Bidra til at tiltak i prosjektplanen gjennomføres ved å avgi rette ressurser (personell og økonomi) til prosjektet. - I fellesskap søke etter løsninger på overordnete/prinsipielle problemstillinger, og fatte beslutninger på områder som har avgjørende betydning for prosjektets framdrift. Viktige beslutningspunkt for styringsgruppa har bl.a. vært godkjenning av prosjektplan, forslag til årlig arbeidsplan for partnerskapssamarbeidet, halvårsrapportering og godkjenning av planforslag til politisk behandling. I tillegg har styringsgruppas medlemmer deltatt på avtalt, årlig evalueringsmøter med Husbankens ledelse Prosjektleder Sveinung Haugen har vært tilsatt som prosjektleder. Prosjektleders ansvarsområde er i prosjektplanen beskrevet slik: - Ledelse av prosjektet og prosjektgruppens arbeid - Utarbeidelse av prosjektbeskrivelse og plan - Være bindeledd mellom styringsgruppe, prosjektgruppe og andre interesseaktører - Forberede og planlegge møter i styringsgruppe og prosjektgruppe - Ha ansvar for prosjektets løpende styring og fremdrift, inkl. statusrapportering - Tilføre nødvendig kompetanse for prosessen - Bidra til kvalitetssikring av endelig resultat 2

6 2.6. Prosjektgruppe Prosjektgruppen har bestått av: - Sveinung Haugen, Prosjektleder - Elin Skevik, NAV - (Tonje Olsen) Sissel Haugen, Rustjenesten - Anabel Ånonli, Flyktningetjenesten - Vidar Slettjord, Avd. for psykisk helsearbeid - Elisabeth Skogseth, Miljøterapeutisk avd. - Julia Gruben, Omsorgskontoret - Ole Bjørn Morisbak, Boligavdelingen Rådet for funksjonshemmede var invitert, men hadde dessverre ikke anledning til deltakelse i prosjektgruppa. I prosjektplanen er forventninger til prosjektgruppa beskrevet slik: - Bidra til å kartlegge, analysere og beskrive behov i tilknytning til boligpolitiske tema som beskrevet i partnerskapsavtale med Husbanken. - Foreslå mål og strategier for kommunens boligpolitikk, med basis i gjennomført kartlegging og analyse. - Foreslå oppfølging av rapport om kommunens boligforvaltning - Bidra med kompetanse fra egen organisasjon og i forhold til eget fagfelt. - Bidra til kvalitetssikring - Aktiv deltagelse i prosjektet 2.7. Øvrige roller Husbanken har vært en sentral bidragsyter i prosjektet, både gjennom økonomisk støtte, deltakelse i styringsgruppa, samt generell faglig oppfølging og støtte i prosjektperioden. Kommunens folkevalgte har behandlet planforslaget, og det er kommunestyret som har fattet endelig planvedtak. Det har i løpet av prosjektperioden vært kommunevalg, der Rana fikk ny politisk ledelse. Prosjektleder har hatt orienteringer for hovedutvalg for helse- og omsorg, rådet for funksjonshemmede og eldrerådet. Disse har også hatt planforslaget til formell behandling, i tillegg til hovedutvalg for miljø- plan og ressurs, samt formannskapet Vurdering av forhold ved prosjektorganisasjonen Eierskapet for prosjektet har lagt til rådmannen, og det er derfor ikke til å unngå å nevne den såkalte «Rådmannssaken» i Rana. Kort tid etter prosjektstart ble det kjent at rådmann Sigmund Johnsen ble siktet for grov korrupsjon, og tiltale ble tatt ut i januar Johnsen ble i juni 2012 frifunnet i retten. Han har vært permittert og ble senere avskjediget av kommunestyret i forbindelse med saken. Svenn Harald Johannessen ble konstituert som rådmann i slutten av januar Rådmannssituasjonen må sies å ha bidratt til å sette sitt preg på styringen av prosjektet, samt på rådmannens engasjement i dette. Det er lagt vekt på å gi prosjektet forankring i kommunens øverste administrative ledelse, og sammensetning av styringsgruppe gjenspeiler dette. Denne forankringen har bidratt til å gi prosjektet den nødvendige tyngde, samt til engasjement i organisasjonen for øvrig. Kontinuiteten i styringsgruppa har ikke vært helt optimal. To av gruppas fem medlemmer har sluttet i sine stillinger i løpet av prosjektperioden, med nye personer som erstattere. Mot slutten av 3

7 prosjektperioden ble det kjent at også prosjektansvarlig, og kommunens kontaktperson i partnerskapssamarbeidet, sluttet i sin stilling. Prosjektgruppa anses å ha fungert og bidratt som forutsatt i prosjektplanen. Gruppa er tverrfaglig sammensatt, med medarbeidere fra ulike avdelinger i kommuneorganisasjonen. I ettertid ser en at gruppa har hatt en viss boligsosial slagside, og at tilførsel av ressurser fra for eksempel kommunens planavdeling ville gitt andre innspill av betydning for planforslaget. Prosjektlederstilling i hel stilling har gitt rom for fordypning og dedikasjon til oppgaven, samt for oppfølging av partnerskapssamarbeidet. 3. Prosjektmål vurdering av måloppnåelse Prosjektmålene som her beskrives er tuftet på rådmannens søknad om kompetansetilskudd, samt de mål som er beskrevet i prosjektplanen, vedtatt av styringsgruppa i mars I det følgende presenteres hovedmål og resultatmål som har vært styrende for prosjektet. Det gis fortløpende en kort vurdering av måloppnåelse for de enkelte mål. I tillegg refereres visjon og hovedmål i 3.1. Overordnet mål for prosjektet Prosjektet har hatt som overordnet mål å utarbeide en boligpolitisk plan for Rana kommune. I rådmannens søknad om kompetansetilskudd er målsetningene for planprosjektet utdypet slik: Planen skal gi godt grunnlag for politisk og administrativ målbevissthet, prioritering og styring med boligutviklingen i Rana. Den boligpolitiske planen skal bl.a. inneholde mål med strategier knyttet til: - Boligsosialt arbeid - Utbyggingspolitikk - Tomtepolitikk - Boligforvaltning - Universell utforming og miljø - Ivaretakelse av folkehelseperspektiv I tillegg har sentrale målsetninger for prosjektet vært å øke samhandling og kompetanse om boligpolitiske tema, samt å gjøre organisasjonen dyktig til å se egne tjenester og virkemiddelbruk i samspill med spesielt Husbankens virkemidler. Visjoner og overordnede målsetninger i boligpolitisk plan skal innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel ved kommende rullering av denne, og vil også legge premisser for kommunens arealplanlegging. Planen skal bl.a. inneholde en boligsosial handlingsplan, og skal gis tydelig forankring i organisasjonen. Planlagte tiltak innarbeides i kommunens økonomiplaner og årsbudsjett. Prosjektets hovedmål anses oppnådd gjennom kommunestyrets vedtak 16.oktober 2012 om Boligpolitisk plan for Rana kommune

8 3.2. Resultatmål for prosjektet Resultatmålene som her presenteres refererer seg til målene slik disse er formulert i prosjektplanen. Enkelte av målene er knyttet til effekt av tiltak i boligpolitisk plan, og er derfor noe vanskelig å gi en konkret vurdering av før planen er iverksatt. «Prosjektet skal bidra til å gi en god beskrivelse av dagens situasjon og utvikling for planområdet de senere år, bl.a. ved å gjennomføre en boligsosial kartlegging og analyse. Kartleggings- og analysemetoder bør utvikles med tanke på behov for jevnlige behov for oppdateringer» Boligpolitiske forhold i kommunen er beskrevet i flere sammenhenger, og på ulike måter, i løpet av prosjektperioden. Ved oppstart av prosjektet presenterte Husbanken sin boligpolitiske analyse, med beskrivelser av en rekke ulike forhold i kommunen. Det er gjennomført en boligsosial kartlegging der BOKART er tatt i bruk som dataverktøy. Prosjektgruppa og prosjektleder har hatt et spesielt ansvar for å bidra til dette. Prosjektet har hatt et særlig fokus på boligsosiale forhold, mens mer generelle boligpolitiske forhold nok er har fått mindre oppmerksomhet enn det en så for seg ved prosjektstart. En forklaring på dette er at kommunens planavdeling ikke har vært representert i prosjektgruppa, bl.a. grunnet kapasitetsforhold i planavdelinga. I ettertid kan en se at det ville styrket prosjektet å dra større veksler på planavdelingens kompetanse. Vedtatt plan anses å gi en grundig beskrivelse av situasjonen, spesielt boligsosiale forhold. «Øke samhandling og tverrfaglighet i kommunens boligpolitikk og boligsosiale arbeid. Sikre at boligsosiale virkemidler sees i sammenheng» Det er lagt vekt på bred faglig tilnærming til prosjektet, jfr. bl.a. prosjektgruppas sammensetning, og forankring i strategisk ledergruppe. Som nevnt i punktet over, ville en sterkere involvering av kommunens planavdeling bidratt til å styrke den tverrfaglige tilnærmingen ytterligere. Planforslaget tar til orde for organisatoriske endringer med sikte på å samle utvalgte boligsosiale virkemidler i en egen avdeling, og at en slik avdeling utgjør et strategisk redskap i realisering av kommunens boligpolitiske mål. «Øke kompetansen om, og bruken av husbankens virkemidler herunder også utarbeide kommunale retningslinjer for tildeling av startlån og tilskudd» Gjennom partnerskapssamarbeidet har bevisstheten omkring virkemiddelbruken økt i organisasjonen. Bruken av startlån har over år vært jevnt økende i Rana, også i prosjektperioden. Det er etablert dialog om bruk av investeringstilskudd og tilskudd til utleieboliger for flere konkrete utbyggingsprosjekt Revisjon av kommunens egne retningslinjer for tildeling av startlån og tilskudd startet høsten 2012, og ventes å være ferdig revidert innen utgangen av året. 5

9 «Kvalitet og tydelighet i boligforvaltningen» Forvaltning av kommunens boligmasse er viet særlig oppmerksomhet i planprosjektet. Planvedtaket vil ventelig styrke kvaliteten på kommunens boligforvaltning, herunder også bygningsmessig oppfølging. Jfr. også neste punkt om kriterier for boligtildeling. «Utarbeide kriterier for tildeling av kommunal bolig» Prosjektgruppa har utarbeidet forslag til kriterier for tildeling av kommunal bolig. Det er innhentet eksempler fra en rekke andre kommuner, og prosjektet anbefaler at kriteriene utarbeides i forskrifts form. Det legges opp til å utarbeide egen sak til kommunestyret om retningslinjer/forskrift. «Utarbeide rutiner for tildeling av bolig» Rutiner for boligtildeling er grundig drøftet i prosjektgruppa. Det er identifisert svakheter i gjeldende forvaltningspraksis, og i forslag til tildelingskriterier for kommunal bolig legges det opp til rutiner som vil bedre denne. Det vises også til punkt over om kriterier for tildeling av bolig. Rutiner for boligtildeling vil være et tema som må behandles i vedtatt prosess med å etablere en ny organisatorisk enhet med et mer helhetlig forvaltningsansvar. «Utvikle strategier for universell utforming» Det er ikke utviklet særskilte strategier for universell utforming som følge av prosjektet. Den primære begrunnelsen har vært at kommunen i utgangspunktet har høyt fokus på temaet gjennom sin myndighetsutøvelse som følger av plan- og bygningsloven, nye byggeforskrifter mv. I planforslaget pekes det på at Rana har mange eldre boliger i kommunen, og på behov for tiltak som gjør det lettere for folk å bo i eksisterende, egen bolig. Aktiv bruk av hjelpemidler er nevnt som eksempel på tiltak. Fra Husbankens side er det anbefalt å gjennomføre særskilt opplæringsprogram rettet mot både folkevalgte og kommuneadministrasjonen, og det er relevant å vurdere dette nærmere når i sammenheng med mer konkrete handlingsplaner som følger av boligpolitisk plan. «Sikre politisk og administrativ forankring og oppfølging av kommunens boligpolitikk» Selve prosjektgjennomføringen har vært forankret hos rådmannen, med deltakelse i styringsgruppa fra strategiske ledergruppe. Planvedtak er gjort av kommunestyret den 16. oktober I kommunestyrets planvedtak bes rådmannen sørge for årlig rapportering av aktivitet og måloppnåelse knyttet til planinnholdet og handlingsplaner som følger av planen. 6

10 3.3. Visjon og hovedmål som følger av kommunestyrets planvedtak Visjon for Rana kommunes boligpolitikk: Rana skal være et sted der folk ønsker å bo og vil flytte til, og der alle innbyggere skal kunne oppleve en trygg og god bosituasjon. Innbyggere skal være stolte av å bo i Rana. Kommunen har et langsiktig mål om glade Ranværinger. Hovedutfordringene som beskrives i det vedtatte plandokumentet knytter seg i særlig grad til følgende forhold: - Forventet befolkningsvekst og endring i befolkningens sammensetning, herunder utfordringer knyttet til økende andel eldre, samt behov for å stimulere unge til å bosette seg i kommunen. - Utviklingstrekk ved boligmarkedet, herunder behov for å planlegge for økt utbygging og en boligsammensetning tilpasset befolkningen og den enkeltes behov. Kommunen har få tilgjengelige tomter regulert til omsorgsformål, noe som utgjør en kritisk faktor for realisering av mål og tiltak. - Boligsosiale utfordringer for vanskeligstilte på boligmarkedet, herunder økt behov for tjenester og nye botiltak, samt behov for bedre samordning av enkelte boligsosiale virkemidler. Planen angir tre overordnede, boligpolitiske målsetninger for kommunens boligarbeid. Disse har utgangpunkt i nasjonale boligpolitiske mål, og representerer også en videreføring av vedtatte mål og strategier, slik disse på ulike måter er uttrykt i gjeldende Kommuneplan for Rana ( ), vedtatt i Overordnede mål som legges til grunn for Rana kommunes boligpolitikk : 1. Kommunens boligpolitikk skal medvirke til god boligforsyning og et godt fungerende boligmarked 2. Kommunens boligpolitikk skal medvirke til sosial boligfordeling og bosetting av vanskeligstilte. 3. Kommunens boligpolitikk skal medvirke til god kvalitet, trygge boliger og bomiljø, og tilgengelige (universelt utformede) boliger. Boligbygging skal være preget av et miljø- og ressursperspektiv. Plandokumentet angir forslag til boligpolitiske strategier kommende tiårsperiode, og utdyper de overordnede målsetningene med en rekke delmål og tiltak. Ved revidering skal oppmerksomheten være på disse tiltakene. Det vises for øvrig til vedlagt plandokument. 7

11 4. Økonomi Den totale rammen for kompetansetilskudd fra Husbanken for dette prosjektet er kr For 2011 er det gitt tilsagn om inntil kr For perioden er det gitt tilsagn om inntil kr Regnskapet viser et samlet forbruk for hele prosjektperioden på kr Kommunen har mottatt delutbetaling av tilskudd fra Husbanken for perioden Bruk av tilskuddet er knyttet til direkte prosjektkostnader, primært lønnskostnader for prosjektledelse. Det er etablert separat regnskap i form av eget «frinummer» for posteringer i kommunens regnskap. Kommunal ressursbruk i form av ulike medarbeideres deltakelse i styringsgruppe, prosjektgruppe mv. er ikke knyttet til regnskapet, og er å betrakte som andel av budsjettert egeninnsats i prosjektet. Prosjektregnskap er forelagt Indre Helgeland kommunerevisjon i hht Husbankens tildelingskriterier for kompetansetilskudd. Regnskapet sammen med revisors uttalelse følger som egne vedlegg. 5. Sluttkommentar I sitt saksframlegg til kommunestyret om Boligpolitisk plan, vurderer rådmannen planen som et godt grunnlag for å videreutvikle kommunens boligpolitikk, og et viktig redskap for å følge opp vedtatte tiltak på området. Planen peker på viktige hovedutfordringer og på behovet for tydeligere forankring og bedre målstyring. Status for vedtatte mål vil komme til uttrykk ved rullering av kommuneplanen og i kommunens budsjett- og økonomiplanarbeid. Prosjektet har bidratt til læringsprosesser som vil være fruktbare å bygge videre på. Avslutningsvis i denne rapporten ønsker Rana kommune å gi Husbanken all mulig honnør for sitt bidrag til å realisere prosjektet. Kommunen ser fram til det videre partnerskapssamarbeidet med Husbanken ved implementering av de strategier som nå er vedtatt og forankret i Boligpolitisk plan for Rana kommune Oversikt over vedlegg: - Utskrift av saksprotokoll, kommunestyrets vedtak 99/2012 om boligpolitisk plan - Boligpolitisk plan for Rana kommune Prosjektregnskap - Revisoruttalelse, Indre Helgeland kommunerevisjon 8

12