Rotenonbehandling av amfibietjern på Holumskog Overvåking av dyrelivet

Transkript

1 1

2 Rotenonbehandling av amfibietjern på Holumskog Overvåking av dyrelivet Jeroen van der Kooij & Keith Redford Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Nittedal kommune Alle foto er tatt av Jeroen van der Kooij Slattum, januar 2012 Naturformidling van der Kooij Naturformidling, konsekvensutredning og forskning Rudsteinveien 67 NO-1480 Slattum Tlf: / E-post: jvdkooij@onlineno 2

3 Forord Denne rapporten er et resultat av feltundersøkelser utført i 2009, 2010 og 2011 ved tjernet på Holumskog, Nittedal Dette er den tredje fagrapporten fra området Den første omhandlet kartlegging av de voksne salamandernes trekkorridorer og estimering av populasjonsstørrelse for storsalamander (VAN DER KOOIJ OG REDFORD 2009), den andre omhandlet kartlegging av salamandernes landområder (VAN DER KOOIJ OG REDFORD 2010) begge arbeidene gir innsikt i hvordan landområdene bør forvaltes når man ønsker å ta vare på amfibiene ved tjernet Denne rapporten evaluerer effekten av rotenonbehandling på introdusert mort, på amfibielivet og på noen utvalgte grupper av innvertebrater I vedlegget er også varslingsarbeidet og innvolveringen av media og elevgrupper omtalt En foreløpig og kortfattet erfaringsrapport (VAN DER KOOIJ 2009) gikk forut for denne rapporten Et notat som omhandler konsentrasjonsmengde og nedbrytingshastighet av rotenon ble laget av Veterinærinstitutet og oversendt Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere Statens forurensningstilsyn) høsten 2009 (BARDAL 2009) Undersøkelsene vil publiseres i internasjonale fagtidsskrift Der vil også den tilgjengelige litteraturen få en større plass enn hva som er tilfelle i denne rapporten 3

4 Sammendrag 24 september 2009 ble et lite tjern på Holumskog i Nittedal kommune (Akershus fylke) behandlet med rotenon Målet var å fjerne mort (Rutilus rutilus) fra tjernet som innehar ynglende populasjoner av storsalamander (Triturus cristatus), småsalamander (Lissotriton vulgaris), buttsnutefrosk (Rana temporaria) og spissnutefrosk (R arvalis) Tiltaket var det første i Norge der en amfibielokalitet ble renaturert ved hjelp av fiskegiften rotenon Dyrelivet i tjernet ble overvåket i de to påfølgende år Garnfiske, rusefelle- og ledegjerdefangst, nattlige befaringer med lommelykt, observasjoner på dagtid og telling av froskenes eggklaser ble brukt som metode Undersøkelsene viste at morten ble fjernet med inngrepet og at de undersøkte organismegruppene amfibier, øyenstikkere, vannkalver og vannteger tilsynelatende ikke tok skade av giftbruken Dyrelivet blomstret tvert i mot opp allerede første påfølgende vår Undersøkelsene i 2010 viste at begge salamanderartene hadde en rekordstor reproduksjon 4

5 Innholdsfortegnelse FORORD 3 SAMMENDRAG 4 1 INNLEDNING 6 2 UNDERSØKELSE AV DYRELIVET 8 21 REGISTRERINGER RETT ETTER FULLFØRT ROTENONBEHANDLING 8 22 GARNFISKE 9 23 RUSEFELLEFANGST9 24 LEDEGJERDEFANGST10 25 LOMMELYKTBEFARINGER OBSERVASJONER PÅ DAGTID 12 Øyenstikkere 12 Salamanderlarver og mort TELLING AV EGGKLASER 13 Buttsnutefrosk14 Spissnutefrosk15 3 KONKLUSJON 16 4 TAKKSIGELSER 17 5 LITTERATUR 18 VEDLEGG 19 VEDLEGG 1 POSTER TIL KONFERANSE 20 VEDLEGG 2 VARSLING AV ROTENONBEHANDLINGEN, PUBLISITET OG ELEVDELTAGELSE 21 5

6 1 Innledning Storsalamander (Triturus cristatus) er listet som «Sårbar» på den norske rødlisten Antall dammer i kulturlandskapet på Østlandet er blitt redusert med ca 30 % på 10 år, og denne trenden fortsetter (DOLMEN 2010) Trusselfaktorer er bla gjenfylling av dammer, utsetting av fisk og ødeleggelse av landhabitater For å snu den negative trenden er det viktig å ta vare på de gjenværende forekomster, samt å gjøre flere dammer attraktive for denne arten slik at de kan (re)koloniseres På Gjelleråsen i Nittedal kommune har det vært flere vannansamlinger (Figur 1) Ett av de gjenværende - tjernet på Holum skog - har vist seg å huse ynglende bestander av storog småsalamander (Lissotriton vulgaris) samt butt- og spissnutefrosk (Rana temporaria og R arvalis) og ikke ynglende bestander av padde (Bufo bufo) Tjernet er dermed spesielt artsrikt og har regional bevaringsverdi Figur 1 Detalj av Gjelleråsen Vannansamlinger med amfibieforekomster er angitt med røde sirkler Ortofoto: Teknisk/Geodataavdelingen i Nittedal kommune Tjernet har ennå ikke blitt navnsatt av kommunen I våre tidligere rapporter ( VAN DER KOOIJ OG REDFORD 2009, VAN DER KOOIJ 2009) har vi av praktiske hensyn kalt tjernet for «Lille Mortetjern» (det arealmessig dominerende «Mortetjernet» ligger kun 250 m fra dette tjernet) Navngivingen oppleves nå litt malplassert I avvente på en endelig navngiving omtaler vi tjernet denne rapporten som «tjernet på Holum skog» 6

7 På grunn av tjernets rike amfibieliv har Nittedal kommune båndlagt området og dets umiddelbare omgivelser Feltarbeid utført ved og i tjernet i 2009 og 2010 har gitt en tilstrekkelig avklaring på hvordan området bør reguleres videre (se VAN DER KOOIJ OG REDFORD 2010) Forfatterne oppdaget i 2007 fiskearten mort (Rutilus rutilus) i tjernet Mort spiser amfibielarver og deres føde Forekomsten var dermed en alvorlig trussel for amfibiene Kommunen satte derfor i gang tiltak for å fjerne morten Høsten 2009 ble det utført en rotenonbehandling av tjernet Dette var første gang at man brukte rotenon for å ivareta de rødlistede amfibiene Det er av den grunn stor interesse for hvilken effekt giften hadde på morten og på det øvrige dyrelivet i tjernet Undersøkelsene våre prøver å belyse dette Dyrelivet i tjernet ble overvåket både før, under og etter rotenonbehandlingen Fokuset lå på forekomst og yngling av mort, stor- og småsalamander og butt- og spissnutefrosk Det ble også registrert forekomster av innvertebrater (virvelløse dyr) Dette begrenset seg til gruppene øyenstikkere, vannkalver (fra 10 mm størrelse til stor vannkalv på 35 mm størrelse) og vannteger Forekomst av hesteigler ble konstatert både før og etter rotenonbehandlingen, men ikke systematisk notert 7

8 2 Undersøkelse av dyrelivet 21 Registreringer rett etter fullført rotenonbehandling Under selve rotenonbehandlingen den og timene etter ble det samlet inn rundt 2800 mort De aller fleste dyr ble samlet inn ved østenden av tjernet Den ble ytterliggere 133 mort samlet inn Så godt det lot seg gjøre ble årsyngelen samlet inn (de er tatt med i ovennevnte telling) På grunn av tjernets beskaffenhet og årsyngelens størrelse (ca 2 cm) var det imidlertid ikke mulig å samle inn alle disse individer Dyrene ble, med unntak av en mindre stikkprøve som ble frosset ned for aldersbestemmelse, samlet og destruert av Veterinærinstituttet Figur 2 Innsamling av død mort etter avsluttet rotenonbehandling Ved opptelling av de døde fiskene ble det funnet flere levende, tilsynelatende upåvirkede, øyenstikkerlarver og vannteger Det ble også observert levende buttsnutefrosk både kvelden før og rett etter behandlingen Dagen etter rotenonbehandlingen ( ) ble en juvenil buttsnutefrosk (årsunge) observert ved vannet og et voksent individ av samme art ble observert i oktober 2009 i tjernet Ingen av disse viste unormal atferd og virket derfor upåvirket av giften 8

9 Figur 3 Levende øyenstikkerlarver ble fanget med håv da død fisk ble samlet inn Garnfiske Fra den 12 til den 13 oktober 2009 altså etter rotenonbehandlingen ble det satt ut garn langs tjernets nordlige bredd Ingen fisk ble fanget i garnet 23 Rusefellefangst Rusefeller ble brukt for å fange amfibier og fisk i tjernet (Tabell 1) Fellefangsten ble stort sett gjennomført med Ortmannfeller (10l- og 15l-feller, så vel som 5l-feller) I 2010 ble fiskeruser også i begrenset omfang brukt For en beskrivelse av metodikken henvises det til VAN DER KOOIJ & REDFORD 2009 og SKEI MFL 2010 Fangstinnsatsen og felleplasseringen varierte, men i hvert av de tre undersøkelsesårene ble det utført fellefangst både langs hele tjernets bredde og konsentrert langs sørsiden av tjernet Figur 4 Mort fanget i en Ortmannfelle

10 befant seg flere typer vanninsekter (vannteger, vannbiller, øyenstikker- og vannbillelarver) i rusefellene De to sistnevnte puster gjennom gjeller Tydeligvis hadde disse ikke tatt skade av giften Det ble også funnet én buttsnutefrosk i en av rusefellene (34 åring) Tabell 1 Rusefellefangst i amfibietjernet står for påvist forekomst gjerne av flere eller mange dyr, «1» står for påviste enkeltdyr Dato Rusetyper Rusetimer Mort Storsalamander Småsalamander Øyenstikker Vannkalv Vanntege samlet voksen larve voksen larve larve voksen O10, O 15 O10, O 15 O10, O 15 O10, O 15 O10, O 15 O5, O10, O 15 O10, O 15 SUM O5, O10, F O5, O10, O 15, F O5, O15 O15 O15 O10, O 15 O10, O 15 O10, O 15 O10, O 15 O10, O 15 SUM O5, O10, O O10, O Mort ble ikke fanget etter rotenonbehandlingen Voksne storsalamandere ble funnet vesentlige lengre i tjernet etter at morten var blitt fjernet Fangstene viser også at ynglingen raskt tok seg opp igjen etter avsluttet behandling Det ble i tillegg fanget flere innvertebrater og av et større mangfold etter at fisken ble borte 24 Ledegjerdefangst Både i 2009 og 2010 ble salamandernes vandringsveier og landleveområder kartlagt ved hjelp av ledegjerder For beskrivelse av metodikk og resultater henvises det til van DER KOOIJ & REDFORD 2009, 2010 og SKEI MFL 2010 Ledegjerdenes plassering og sammenlagt lengde var ulikt mellom disse to årene Det gjør det vanskelig å sammenligne antall innfangede amfibier Men aktiviteten av amfibier langs ledegjerdene var ikke mindre i 2010 enn i 2009 Sommeren 2010 ble det installert et ledegjerde rundt hele tjernet Dette gjerdet ble satt opp og ble tatt ned Gjerdet bidro dermed til å dokumentere utvandring av froskeyngel og salamanderlarver etter fullført metamorfose Figur 5 viser antall registrerte små- og storsalamandere fanget langs ledegjerdet i fangstperioden Til sammen ble 1482 ungdyr av storsalamander, 2192 ungdyr av småsalamander, 236 ungdyr av buttsnutefrosk fanget på innsiden av gjerdet Det ble imidlertid konstatert at noen 10

11 ungdyr klatret over gjerdet slik at det faktiske antallet som forlot tjernet var enda høyere (se VAN DER KOOIJ & REDFORD 2010 for en nærmere presentasjon) Ledegjerdefangst salamandere ungdyr Holum skog - sommer 2010 Storsalamander Småsalamander 250 Antall Figur 5 Samlet fangst av unge stor- og småsalamandre langs ledegjerdene rundt tjernet sommeren 2010 Figur 6 Småsalamanderlarver fra et fangstkar ved ledegjerdet

12 25 Lommelyktbefaringer Forekomst av amfibier og fisk ble også dokumentert gjennom nattlige befaringer med lommelykt (Tabell 2) For en beskrivelse av metodikken henvises det til SKEI MFL 2010 Våren 2009 var det mindre fokus på fisken og kun iøyenfallende mengder ble notert Verken i 2010 og 2011 ble det konstatert mort under de nattlige befaringer Voksne stor- og småsalamander ble registrert i hvert av de tre undersøkelsesårene I 2010 holdt de voksne storsalamandere seg i vannet langt ut i juli- og august, mens de i 2009 forlot vannet i begynnelsen av juni (se også Tabell 1) Tabell 2 Oppsummering av lommelyktbefaringer ved amfibietjernet står for påvistforekomst Dato Mort Storsalamander Småsalamander Observasjoner på dagtid Arbeidet med ledegjerdene og rusefellene, samt annen feltaktivitet i området muliggjorde regelmessige observasjoner av dyrelivet på dagtid Øyenstikkere Øyenstikkere ble jevnlig observert ved tjernet I 2009 og 2010 lyktes det oss å ta bilder av noen av dyrene Fotografiene ble sendt til Kjell Magne Olsen og Finn Ove Mosti, som artsbestemte dyrene Resultatet er vist i Tabell 3 Det viser at det både før og etter rotenonbehandlingen var aktivitet av voksne øyenstikkere Disse kan imidlertid ha vært klekt andre steder Dyrene som sommeren 2010 beviselig klekket må ha overlevd rotenonbehandlingen året før Langs ledegjerdet som var satt opp rundt tjernet sommeren 2010 ble det også fanget utvokste øyenstikkerlarver som var på vei til å bli klekt Dette viser at de øyenstikkerlarvene (eller i hvert fall en del av dem) som ble observert rett etter rotenonbehandlingen (se ovenfor) overlevde frem til neste vår og frem til påfølgende klekking 12

13 Tabell 3 Dokumentert forekomst av øyenstikkere ved tjernet i 2009 og 2010 Art Brun øyenstikker Aeshna grandis Voksen Blågrønn øyenstikker Aeshna cyanea Vanlig øyenstikker Aeshna juncea Smaragdøyenstikker Cordulia aenea Firflekklibelle Libellula quadrimaculata Svart høstlibelle Sympetrum danae Vanlig metallvannymfe Lestes sponsa Egglegging Klekking Figur 7 En nylig klekt firflekklibelle Libellula quadrimaculata Salamanderlarver og mort Før rotenonbehandlingen ble det kun ved én anledning ( ) observert én salamanderlarve Påfølgende sommersesonger ble larver av både stor- og småsalamander observert nærmest ved hvert eneste besøk Mort ble utelukkende observert før rotenonbehandlingen 27 Telling av eggklaser Både buttsnute- og spissnutefrosk yngler på Holumskog For å overvåke froskepopulasjonen på Holumskog har vi siden 2007 gjennomført årlige tellinger av eggklaser ved de ulike vannforekomstene En utveksling av individer mellom de ulike vannforekomstene kan ikke utelukkes og dermed er det hensiktsmessig å se på alle ynglesteder for å vurdere bestandsstørrelse og bestandsendringer Buttsnutefrosk er på 13

14 Holumskog som regel ferdig med gytingen sin i siste uke av april Spissnutefrosk gyter som regel en uke senere I 2007 og 2008 ble dammene sjekket to ganger en gang i fm gyting til buttsnutefrosk og en gang i fm gyting til spissnutefrosk I årene ble det i forbindelse med annet feltarbeid fra medio april til medio mai holdt jevnlig øye med dammene og utvikling av antall eggklaser Buttsnutefrosk Fangst av frosker i rusefellene på høsten (september/oktober 2009) gjorde det sannsynlig at en del av froskene overvintret i salamandertjernet Funn av døde frosker etter isgangen i 2009 og 2011 underbygget dette: i 2009 ble det fisket ut 309 døde buttsnutefrosker, hvorav 72 var drektige hunndyr, mens det i 2011 ble fisket ut 87 døde buttsnutefrosker hvorav 34 var drektige hunndyr Tallene viser at salamandertjernet blir brukt som overvintringssted for buttsnutefrosk på Holumskog Telling av eggklaser i de to årene viser også en lavere reproduksjon (Tabell 4) Tabell 4 Registrerte eggklasser hos buttsnutefrosk Rana temporaria på Holumskog Kun funn fra tilsvarende samme periode er gjengitt Avvikende tall senere i sesongen er oppført under tabellen Buttsnutefrosk Rana temporaria Salamandertjern 1 Froskedam2 Onninendam Würth-pryddam SUM Holumskog ikke sjekket? ikke sjekket Salamandertjern ble rotenonbehandlingen gjennomført Vinteren 2008/2009: 309 døde buttsnutefrosker registrert 72 av disse var drektige hunndyr Vinteren 2010/2011: 87 døde buttsnutefrosker registrert 34 av disse var drektige hunndyr 1 Froskedammen eggklaser eggklaser 2 At buttsnutefrosken overvintrer i tjernet kunne ha gjort den sårbar for rotenonbehandlingen Giften påvirker oksygenopptaket i gjeller, dermed burde dette likevel være uproblematisk for voksne frosker Rett etter rotenonbehandlingen ble det ikke funnet døde frosker i tjernet Levende dyr ble registrert i vannet både før og etter behandlingen Våren 2010 ble det heller ikke funnet døde frosk etter isgangen og vellykket gyting foregikk i tjernet samme år En negativ innvirkning av rotenonbehandlingen på de voksne buttsnutefroskene (og deres larver) kunne dermed ikke konstateres Sammenlagt var 2010 det beste reproduksjonsåret i undersøkelsesperioden 14

15 Spissnutefrosk Blant de døde froskene som ble funnet i tjernet i 2009 og 2011 (se ovenfor) var ingen spissnutefrosk Våren 2009 og 2010 ble det fanget spissnutefrosk langs ledegjerdene og i alle år har vi observert dyr på land (på asfalten) som vandret til tjernet Vi er derfor nokså sikre på at spissnutefrosken ikke overvintrer i tjernet Det er dermed usannsynlig at rotenonbruken ville påvirke denne arten negativt, noe som heller ikke kunne konstateres Tabell 5 Registrerte eggklasser hos spissnutefrosk Rana arvalis på Holumskog Stedene ved Mortetjern ble ikke like intensiv undersøkt, men gytingen hos denne arten strakte seg over en kortere tidsperiode enn hos buttsnutefrosk Spissnutefrosk Rana arvalis Salamandertjern Würth-pryddam Mortetjern bekkeutløp Mortetjern NV Mortetjern S SUM Holumskog ikke sjekket ikke sjekket ikke sjekket ikke sjekket ikke sjekket

16 3 Konklusjon Hos de av oss undersøkte organismegruppene fisk, amfibier, vannteger, vannkalver og øyenstikkere og med de av oss brukte registreringsmetoder hadde rotenonbruken kun en målbar negativ effekt på fisken Fisken ble fjernet gjennom rotenonbehandlingen og de intensive og varierte registreringsforsøkene viser at det er lite sannsynlig at noen fisker har overlevd denne Fjerning av fisken hadde en positiv effekt på de øvrige undersøkte organismegruppene En sterk reproduksjon av stor- og småsalamander, samt buttsnutefrosk kunne etter flere års fravær allerede påfølgende vår påvises Behandlingstidspunktet var tilsynelatende optimalt for dyrelivet i tjernet 16

17 4 Takksigelser Medvirkende i dette prosjektet har, foruten forfatterne, har vært Rune Jenshus, Lisa Redford og Lars C Østerby, samt biologielevene ved Bjertnes videregående skole («Russ 2011» og to «Russ 2010») og deres faglærere Mads Farner, Jan Gulbrandsen og Knut Hermundstad Østmoe Elevene i 7 klasse (avgangskullet 2009 og 2010) og deres faglærere ved Holumskogen skole har også medvirket aktivt i prosjektet Mange personer, unge og voksne, norske og utenlandske har vært med for å delta i fellesjekken Kjell Magne Olsen og Finn Ove Mostli har vært behjelpelig med å artsbestemme øyenstikkerne Henning Pavels og Åge Brabrand ved Naturhistorisk Museum i Oslo har vært behjelpelig med å aldersbestemme morten Helge Bardal og Asle Moen ved Veterinærinstituttet har gjennomført selve rotenonbehandlingen og stått for analysen og overvåkningen av rotenonkonsentrasjonen i tjernet etter gjennomført behandling Brannvesenet i Nittedal var behjelpelig med utleie av båt Statens forurensningstilsyn (nå Klima- og forurensningsdirektoratet) og Direktoratet for naturforvaltning ga tillatelse til rotenonbehandlingen W rth-norge har gitt tillatelse til gjennomføring av undersøkelsene på deres eiendom Administrerende direktør Svein Oftedal i W rth-norge har fulgt prosjektet og støttet opp om det Miljøvernrådgiver Guro Haug i Nittedal kommune har vært en aktiv pådriver og har støttet forfatterne, både med ord, midler og handling Magnar Eriksen hos Teknisk/geodataavdelingen i kommunen ordnet med ortofoto og karter for området Nittedal kommune og Direktoratet for naturforvaltning har støttet salamanderundersøkelsene og rotenonbehandlingen Ingrid Regina Reinkind hos Direktoratet for naturforvaltning har vært behjelpelig med fangsttillatelser Lokalavisa «Varingen», samt NRKs «Østlandssendingen» og NRK-programmet «Ut i Naturen» har fulgt prosjektet Sammen har de bidratt til en økt oppmerksomhet og bevissthet hos befolkningen, lokalpolitikere og forvaltningsmyndighetene En stor takk rettes til alle disse! 17

18 5 Litteratur BARDAL, H 2009 Resultat av rotenonbehandling av skogsdam (Lille Morttjern) i Nittedal kommune Fra: Veterinærinstituttet, seksjon for miljø og smittetiltak til Statens forurensningstilsyn (SFT)2 s BARDAL, H, VAN DER KOOIJ, J, REDFORD, K OG MOEN, A2010 Preserving endangered amphibians by chemical eradication of introduced fish species NEOBIOTA 2010 Conference Biological Invasions in a Changing World from Science to Management 6th NEOBIOTA Conference Copenhagen, Denmark, September 2010 Poster DOLMEN, D 2010 Amfibier, reptiler Amphibia, Reptilia I: Kålås, JA, Viken, Å, Henriksen, S og Skjelseth, S (red) 2010 Norsk rødliste for arter 2010 artsdatabanken, Norge SKEI, JK, DERVO, B, VAN DER KOOIJ, JOG KRAABØL, M J 2010 Evaluering av registreringsmetoder for nasjonal overvåkning av storsalamander Triturus cristatus i Norge - NINA Rapport s + vedlegg KOOIJ, J 2009 Rotenonbehandling av Lille Mortetjern Varsling og publisitet, samt biologisk for- og etterarbeid Rapport Naturformidling van der Kooij 6 s VAN DER KOOIJ, J 2010 Behandling av salamandertjern med rotenon PowerPointpresentasjon Kan lasted ned her: VAN DER KOOIJ, J & REDFORD, K 2009 Salamanderundersøkelser ved «Lille Mortetjern» på Holum Skog, Nittedal Rapport for Nittedal kommune 35 s VAN DER KOOIJ, J & REDFORD, K 2010 Landområder for storsalamandere Kartlegginger på Holum skog i Nittedal Rapport for Nittedal kommune 31 s + vedlegg VAN DER 18

19 Vedlegg 19

20 Vedlegg 1 Poster til konferanse 20

21 Vedlegg 2 Varsling av rotenonbehandlingen, publisitet og elevdeltagelse Varsling av rotenonbehandlingen Veterinærinstituttet sperret dagen før behandlingen ( ) området av med bånd Kommunen og Naturformidling van der Kooij laget varselplakater som ble festet til båndet og på lyktestolper nær tjernet Båndet og varselskilter ble fjernet ei uke etter gjennomført behandling Befolkningen i nærområdet ble varslet gjennom et oppslag i lokalavisa «Varingen» (se nedenfor) Den nærliggende skolen og barnehagen og de omliggende bedrifter ble varslet separat Informasjon om behandling av tjernet ble lagt ut på kommunens og fylkesmannens internettsider Området rundt tjernet ble satt av med bånd og varselplakater Publisitet Selve rotenonbehandlingen ble behørig omtalt i media En pressemelding fra Nittedal kommune ble sendt ut 22 september 2009 til de viktigste mediene på Østlandet Parallelt ble Norsk Telegram Byrå kontaktet De sendte ut en melding til alle landets medier Det var forhåndsomtale av saken i både lokalavisa («Varingen») og riksdekkende avis (Aftenposten) En rekke aviser og nettsteder trykket NTB-meldingen den (bla Nationen, Politikkno, Forskningno, FOUno) NRK Østlandssendingen (fjernsyn) var til stede under behandlingen av tjernet og sendte et innslag om aksjonen samme dag NRKs «Ut i naturen» gjorde opptak under gjennomføringen av tiltaket og fulgte utviklingen av dyrelivet i tjernet påfølgende sesong De filmet også Bjertnes elevenes deltagelse (se under) Ordfører i Nittedal kommune og representant fra Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Oslo og Akershus var til stede under gjennomføringen av tiltaket Lokalavisa «Varingen» trykket en reportasje av selve rotenonbehandlingen 21

22 Miljøvernrådgiver fra Nittedal kommune intervjues av NRK Østlandssendingen under rotenonbehandlingen Da det høsten 2010 var tydelig at aksjonen var vellykket og at salamandernes leveområder på land ikke kom i konflikt med utbyggingsplanene (VAN DER KOOIJ & REDFORD 2010) inviterte grunneier W rth-norge og Nittedal kommune de sentrale aktørene i prosjektet til en markering med bløtkake og saft Markeringen fant sted 20 august 2010 Blant deltagerne var tidligere elever ved Holumskogen skole, biologielevene fra Bjertnes videregående, Heidi Sørensen fra Miljøverndepartementet, fylkesmiljøvernsjef Anne-Marie Vikla og Rune Aslaksen fra Nittedal kommune Denne markeringen ble også fulgt opp av media, deriblant NRKs Østlandssendingen, Romerikes Blad og Varingen Markering av vellykket redningsaksjon med bla (fra venstre til høyre) Würth-direktør Svein Oftedal, fylkesmiljøvernsjef Anne-Marie Vikla (delvis skjult), Statssektretær Heidi Sørensen fra Miljøverndepartementet og fungerene ordfører i Nittedal Rune Aslaksen 22

23 Veterinærinstitutet og Naturformidling van der Kooij utarbeidet en poster med noen av resultatene fra en vellykket behandling Denne ble presentert på en konferanse om innførte arter i København september 2010 (BARDAL MFL 2010, se vedlegg 1) 22 oktober 2010 la Naturformidling van der Kooij frem en presentasjon om prosjektet for referansegruppa for storsalamander Denne presentasjonen (VAN DER KOOIJ 2010) er gjort tilgjengelig på nettsidene til Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Nittedal kommune Elevdeltagelse Biologielever fra Bjertnes videregående deltok aktivt i prosjektet De var på befaring etter avsluttet behandling, var med å måle og aldersbestemme morten og undersøkte tjernet for dyrelivet og salamanderyngling påfølgende vår NRKs «Ut i naturen» filmet elevenes undersøkelser og sendte dette som et eget magasin Biologielevene fra Bjertnes videregående, Miljøvernrådgiver Guro Haug fra Nittedal kommune (til venstre) og Helge Bardal og Asle Moen fra Veterinærinstituttet Forran på bakken ligger rundt 2800 innfanget mort 23

24 Morten ble målt og dissekert av elevene ved Bjertnes vidergående NRK «Ut i Naturen» følger biologielevene under arbeidet med ledegjerdene 24