Regulering Ødegården Lørenskog kommune 2012 Miljøfaglig evaluering og hensyn til dammer med amfibier

Transkript

1 Regulering Ødegården Lørenskog kommune 2012 Miljøfaglig evaluering og hensyn til dammer med amfibier Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester

2 Forord Et nytt boligfelt, Ødegården (del av gn/br 106/196), er under planlegging i Lørenskog kommune, Akershus fylke. På bakgrunn av formelle innsigelser og kommentarer fra offentlig høring ønsker Selvaag Bolig ASA, v/spor Arkitekter AS, en evaluering og kvalitetssikring av eksisterende dokumentasjon av forhold som faller inn under Lov om Naturmangfold. Denne rapporten inneholder en slik evaluering og kvalitetssikring av eksisterende dokumentasjon i forhold til nye krav til utredning som følger av Naturmangfoldloven. Arbeidet baserer seg på tilsendte rapporter, notater, møte og befaringer. Ordinært feltarbeid med konkrete undersøkelser inngår ikke. Solåsen, Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester kjell.sandaas@gmail.com Mobil: Innhold Side Innledning 3 Biologisk mangfold 3 Tiltak eksisterende dammer 5 Forslag til erstatningsdammer 7 Oppsummering 9 Litteratur 9 Vedlegg 10 2

3 Innledning I e-post datert fra Spor Arkitekter AS vises det til at reguleringsplanen for Ødegården har vært på offentlig høring som har resultert i innsigelser og kommentarer. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av stiller i 7 opp prinsipper for offentlig beslutningstaking ( 8-12) er retningslinjer for hvordan saksfremstilling og vurderinger skal bygges opp. Oppdragsgiver ønsker og at foreliggende utredninger, med hovedvekt på amfibier, evalueres og kvalitetssikres i lys av ny Lov om Naturmangfold. Videre ønsker oppdragsgiver en vurdering av og forslag til arealer for erstatningsdammer. Under arbeidet ble også en tredje dam funnet. Biologisk mangfold 8, 9, 10 - kunnskapsgrunnlaget, føre-var prinsippet og samlet belastning på økosystemet Amfibier I følge Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning er det pr registrert 25 forekomster av småsalamander i Lørenskog kommune. Kun en av disse Svarttjern - ligger i nærheten av planområdet. En naturlig vannforekomst som Svarttjern, kan være en opprinnelig kjernelokalitet i området som bidrar til å holde liv i eller opprette nye bestander når f. eks. vannforekomster som gårdsdammer graves. I tillegg til naturbasens oversikt, kommer Røsok og Blindheims (2006) 2 funn innenfor planområdet. På Kartverkets kartportal finnes en tredje dam rett vest for gårdstunet. Den ble bekreftet på befaring med Spor Arkitekter AS (Arne Sunde og Aashild Mariussen) Dammen har en størrelse og tilstand som tilsier at den sannsynligvis har bestand av småsalamander på linje med de øvrige dammene i området. I følge foreliggende forslag for gårdstunet vil denne dammen bli gjenfylt og erstattet med en annen dam m lengre nord-vest (den omtalte erstatningsdammen for eksisterende dam øst for gårdstunet). Den sydvestvendte og frodige helningen fra Svarttjern og ned mot Lørenskog stasjon nord i kommunen har derved 3-4 viktige dammer som huser småsalamander. Hovedutbredelsen til småsalamander i Lørenskog i dag er inne i Østmarka syd i kommunen. For øvrig forekommer alle 5 aktuelle arter av amfibier i Lørenskog kommune. Disse er padde Bufo bufo, buttsnutefrosk Rana temporaria, spissnutefrosk Rana arvalis, småsalamander Triturus (Lissotriton) vulgaris og storsalamander Triturus cristatus. Storsalamander, småsalamander og spissnutefrosk er oppført på Norsk rødliste (Kålås m. fl. 2010) for truete og sårbare arter. Ut fra dagens kjente utbredelse i området er kun småsalamander berørt i dette tilfellet. 3

4 Amfibienes liv kretser om ynglelokaliteten, en dam eller et tjern, men de søker store deler av året (sommerhalvåret) etter næring og dagskjul på land. Overvintringen skjer hovedsakelig på land på frostfrie steder. Amfibier kan vandre langt, eksempelvis padde opptil en mil og storsalamander mer enn en km. Vår kunnskap i dag peker i retning av at de aller fleste dyrene oppholder seg og overvintrer adskillig nærmere dammen/tjernet, opp til noen hundre meter eller mindre. Akkurat hvor artene har sine næringsområder og overvintringsområder har vi stadig begrenset kunnskap om, men vi antar at frodige skogområder med falne trær, steinrøyser, museganger og ellers et uryddig landskap (gamle kjellermurer er flotte) er vel egnet. Innen et større område som Ødegården kan amfibier på vandring forekomme hvor som helst på veier, i hager og i skogen uten at det alltid er mulig å peke ut et område som mer verdifullt enn et annet med mindre det finnes en dam eller et tjern i området. At amfibier av flere arter krysser, oppholde seg eller overvintre i og reproduserer innenfor planområdet, er dokumentert av bl.a. Røsok og Blindheim (2006), Naturbasen og i Artskart. Vandringsavstander mellom yngledam og overvintringsområder er svært kritisk for amfibiene, og den vil variere med arten. Avstand mellom de tre eksiterende dammene er godt innenfor normal vandringsavstand for småsalamander. Det sammen gjelder for avstanden til/fra bestanden i Svarttjern. Disse avstandene er ingen hindring for ynglevandring eller spredning i landskapet. Fysiske barrierer som er uoverstigelige eller medfører dødelighet, vil endre dette forholdet. Bygninger, bratte høydeforskjeller i terrenget og veier er typiske eksempler på slike. Avbøtende tiltak er i en del tilfeller mulig å sette inn. Erstatningsdammer kan være et av disse. For aktuelle tiltak, anleggelse og skjøtsel av erstatningsdammer finnes eksempler i vedlagte rapporten som også finnes i litteraturoversikten; Sandaas (2008, 2010 a og b). Til sammen utgjør de 3-4 kjente forekomstene av småsalamander i og nær planområdet en såkalt metapopulasjon som kan ligge avsondret fra andre tilsvarende metapopulasjoner i kommunen eller i tilgrensende kommuner. Det bærende prinsippet er at populasjonen er robust og vil tåle påkjenninger og bestå over tid. Den virker imidlertid å være liten i antall potensielle ynglelokaliteter, men har i dagens situasjon et stort og naturlig leveområde. Dette vil endre seg dramatisk når kommunedelplanens ulike biter faller på plass. Den bærende naturlige infrastrukturen av ulike naturtyper (herunder rennende og stillestående vann/dammer) må planlegges og bygges opp samtidig som utbyggingen av området tar til. Når yngledammer som har vært i bruk i lange tider, ofte 100 år eller mer, forsvinner og nye dammer graves andre steder, må amfibiene tilpasse seg et nytt vandringsmønster. Dette tar tid og medfører økt dødelighet. I tillegg har man ingen garanti for at et tilsvarende liv som det man utrydder, vil kunne gjenoppstå på et nytt sted. Kvaliteten på erstatningsdammer er svært viktig og vandringsveier må planlegges for å unngå en ofte betydelig trafikkdødelighet når amfibiene må krysse trafikkerte veier. ÅDT på de nye veiene i dette området vil bli høyere enn tidligere. Det finnes god dokumentasjon på at en paddebestand nesten utraderes ved krysning av vei med en bil pr minutt (Fog m. fl. 1997). 4

5 Tiltak eksisterende dammer Det aller beste tiltaket er å la eksisterende dammer blir hvor de er og gjennomføre restaureringstiltak i disse. Hvor og hvordan nye dammer anlegges er derfor helt avgjørende for at resultatet skal bli godt nok til å kunne opprettholde genmassen eller egenskapene i en liten populasjon som vil bli «innestengt» av veier og isolert fra inn- og utvandring. Av disse grunner vil jeg sterkt fraråde å redusere antall dammer i området fra 3 til 1-2. Snarere synes det nødvendig å styrke områdets amfibier ved å anlegge flere dammer i og rundt planområdet. Eksisterende dammer For beskrivelse av de 2 kjente dammene i området henvises til Røsok og Blindheim (2006). En ny tredje dam ble konstatert på befaring vest for gårdstunet. Dammen er om lag 3x3 m, ca, 0,5 m dyp og sterkt gjengrodd. Registrert damvegetasjon var skogsivaks, lyssiv og småandemat i tette matter mellom gras. Vannkvaliteten virket god med klar vannfarge og uten lukt eller grums. Dammen ble ikke nærmere undersøkt, men brukes sannsynligvis av småsalamanderbestanden i området. Det er følgelig hensynet til livet i 3 dammer som skal ivaretas, jf. figur 1. Alternativer for tiltak rettet mot dammene i området ble diskutert på befaringen I forslag til arealbruk på gårdstunet er erstatningsdam for dam (1), ved veien øst for tunet, vist litt nord-vest for tunet. En plassering nede ved bekken, der den nye gangveien kommer, vurderes som en bedre lokalisering med hensyn til et naturlig og permanent vannspeil, naturlig terreng som terrestrisk (land) habitat rundt dammen og grad av forstyrrelse. Nærhet til gangveien gjør også dammen lett tilgjengelig for allmenheten. Areal under luftspenn har også restriksjoner i forhold til hva som tillates. Den nyoppdagete dammen (3) som ikke ligger inne i planene, men som vil forsvinne når gårdstunet opparbeides ihht til forslag, bør også erstattes. Dette kan enkelt gjøres ved at det anlegges 2 dammer nær hverandre ved bekken. Slik opprettholdes antall livsmiljøer samtidig som dette gir økt sikkerhet i forhold til utilsiktede hendelser. Disse dammene må skjermes mot flom i bekken, og ellers ikke ha noen forbindelse med rennende vann og fisk, jf. Sandaas (2010a). For dam (2), på jordet ved Margaretalia i øst, er en erstatningsdammen foreslåtte nord i området nær Svartdalsbekken. Dammen vil her bli liggende i bratt skogsterreng og er mindre egnet til å bli en god og produktiv dam. Dammen bør ligge i eller i tilknytning til kulturmark med rikere og mindre permeable sedimenter som silt/leire. En optimal løsning vil være å la eksisterende dam bestå og sjakte ut en større dam (jf. Sandaas 2010a) der den delvis gjengrodde (jf. figur 2) ligger i dag. Det forutsetter imidlertid en endring i planforslaget. Røsok og Blindheim (2006) beskriver naturtyper i ravinedalen langs Djupdalsbekken (lokalitet 7), i den bratte Margaretalia (lokalitet 8) og dammen ved Margaretalia (lokalitet 2). I følge forslag til arealbruk på skoletomta blir både dammen og deler av Margaretalia berørt dersom planen gjennomføres. Denne dammen er imidlertid den klart største og viktigst for damlivet og amfibiene i området. Forslaget som er skissert ovenfor og vist som prinsipp i 5

6 Område for lokalisering av 2 erstatningsdammer for dam 1 og 3. Dam 3. Prinsippavgrensning for 3 delområder; dam, ravine og skråning som henger sammen. Dam 1. Dam 2. Figur 1. Kart over det sentrale området med eksisterende dammer, område for lokalisering av 2 erstatningsdammer og prinsipiell avgrensning av område for bevaring av bekkeravine, skråning og eksisterende dam. figur 1, gir en stor, bevart dam med godt egnet landhabitat som er nødvendig når hele nærområdet for øvrig blir utbygd og får betydelig trafikk. Dersom denne løsningen avvises bør en erstatningsdam plasseres i tilknytning til ravinedalen og Margaretalia. 6

7 Figur 1. Eksisterende dam (2) ved Margaretalia (skoletomta) slik den ser ut i dag. Dammen er kraftig gjengrodd i de senere år og trenger restaurering. Foto: Kjell Sandaas, Forslag til erstatningsdammer De ovennevnte alternativene er lite ønskelige som lokaliseringer. Utbygger og kommune finner at lokaliseringene kan bli konfliktfylte med tanke på skole og fremtidig arealdisponering i området. Ny feltbefaring ble gjennomført (kun undertegnede deltok) og møte avholdt hos Spor Arkitekter AS (Arne Sunde og undertegnede) for å diskutere nye alternativer basert på forslag fra arkitektene. Disse lokaliseringene er bare delvis knyttet til nærhet til sentralt beliggende eksisterende dammer, og de er lagt til foreløpig ikke planlagte områder langs periferien av reguleringsgrensen. Et område ligger øst for Steinerud, ett ligger nokså midt inne i planområdet nær eksisterende boliger i Ødegårdsveien og det siste i nord mot Svarttjernsbekken. Mulige dammer er ikke planlagt i detalj, men kun antydet innenfor områder som må undersøkes med hensyn til sikkerhet for et permanent vannspeil. Nødvendige krav til erstatningsdammer er minimum tilsvarende overflateareal. De 2 minste dammene er små og eventuelle erstatningsdammer bør gjøres vesentlig større og dypere. Det er usikkert om beliggenheten til de eventuelt nygravde dammene vil gi like høy produksjon av næringsdyr og amfibier som de eksisterende dammene pga mulig mindre næringsrike forhold på stedet. Omkringliggende landskap må åpnes og skjøttes for å oppnå 7

8 god eksponering mot syd og vest. Nærmere beskrivelse av nøyaktig plassering og utforming må utarbeides når sikker lokalisering er vedtatt. Erstatningsdammer må klargjøres et år i forkant av gjenfylling av eksisterende dammer og tiltak for å flytte substrat og dyr fra gamle dammer til nye må gjennomføres. Figur 3 nedenfor viser foto av de tre lokaliseringene og figur 4 plasserer disse omtrentlig på kartet. A B C Figur 3. Bildene viser fra venstre mot høyre: Øst for Steinerud (A), nord mot Svarttjernsbekken (B) og sentralt ved Ødegårdsveien (C). Alle foto: Kjell Sandaas B C A Figur 4. Kart over den sentrale delen av planområdet som viser plasseringen av de vurderte lokaliseringene for eventuelle erstatningsdammer. 8

9 Oppsummering Formål biologisk mangfold, jf. nml 3 (definisjoner), pkt. c biologisk mangfold: mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengende mellom disse komponentene. En praktisk tilnærming i denne saken kan uttrykkes slik: Hovedmålet er å sikre funnene der de er funnene viser at her overlever artene slik det er i dag, i alle fall på kort sikt. Videre er det nødvendig å sikre en overordnet sammenheng i naturmiljøet, og å unngå fragmentering eller oppstykking i mindre områder som gradvis mister sin verdi pga negative kanteffekter. De eksisterende rapportene som dekker naturmiljø (Røsok og Blindheim 2006) og tilgjengelighet til natur- og friområder (Stigen 2006), vurderes som faglig gode og dekkende. I forhold til naturmiljø, med hovedvekt på dammer, er situasjonen oppdatert og vurdert i en større sammenheng slik Lov om naturmangfold krever. Behov for erstatningsdammer er vurdert og ulike løsninger for lokalisering og tiltak er foreslått. Litteratur Fog, K., Schmedes, A. og Rosenørn de Lasson, D Nordens padder og krypdyr. ISBN Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjeseth, S. (red) Norsk rødliste for arter Artdatabanken, Norge. Lov om forvaltning av naturens mangfold. Røsok, Ø. og Blindheim, T Konsekvensutredning for Skårerødegården. Lørenskog kommune, Akershus. Deltema naturmiljø. Siste Sjanse rapport sider. Sandaas, K Boligprosjektet Urtehagen Fjellstrand Nesodden kommune Rapport til Bo-klok AS, 21 sider. (prosjektet pågår fremdeles med oppfølging i 2010 og 2012). Sandaas, K a. Ny dam på To gård. Nesodden kommune. Akershus fylke Rapport til Nesodden kommune. 9 sider. Sandaas, K b. Søndre Rånåsdam. Skjøtselsplan for en amfibiedam. Frogn kommune. Akershus fylke Rapport til Frogn kommune. 7 sider. Stigen, Henrik Konsekvensutredning for nye utbyggingsområder ved Lørenskog stasjon. Temautredning tilgjengelighet til natur- og friområder. Sundt og Thomassen. Notat , 26 sider. 9

10 Vedlegg 3 rapporter: Sandaas, K Boligprosjektet Urtehagen Fjellstrand Nesodden kommune Rapport til Bo-klok AS, 21 sider. (prosjektet pågår fremdeles med oppfølging i 2010 og 2012). Sandaas, K a. Ny dam på To gård. Nesodden kommune. Akershus fylke Rapport til Nesodden kommune. 9 sider. Sandaas, K b. Søndre Rånåsdam. Skjøtselsplan for en amfibiedam. Frogn kommune. Akershus fylke Rapport til Frogn kommune. 7 sider. 10