Namdalseid kommunestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid kommunestyre Møtested: Stua på ny sykeheim, Namdalseid helsetun Dato: Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon eller på e-post til: postmottak@namdalseid.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Agenda for møtet: Ungdomsrådets pressekonferanse knyttet til forsøk med stemmerett for 16- og 17åringer ved kommunestyrevalget Behandling av politiske saker Befaring på Namdalseid helsetun Steinar Lyngstad Ordfører Kjell Einvik Rådmann Side1

2 Side2

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 1/15 Innhold Referatsaker RS 1/15 Referat fra møte i Region Namdal RS 2/15 RS 3/15 PS 2/15 PS 3/15 PS 4/15 PS 5/15 PS 6/15 PS 7/15 PS 8/15 PS 9/15 PS 10/15 Orientering om vedtak - Hørings- og orienteringsinstanser. NVEs referanse: Oppnevning av dyrevernnemnda i Namdal for perioden Kommunereformen i Namdalseid Omsorgstjenestene, organisering og tildelingskriterier Revisjon av arbeidsgiverpolitikk i Namdalseid kommune Søknad fra Namdalseid Fjellstyre om fritak for eiendomsskatt i henhold til eiendomsskatteloven 7a Kraftselskap på Statland - avslutning av planene. Namdal Settefisk AS. Sletting av heftelse i grunneiendom. Statnett SF. 420 kv Namsos-Roan-Storheia-Trollheim. Miljø-, transport- og anleggsplan. Høring. Uttalelse - Forslag om endring av forskrift om foreldrebetaling i barnehager Ny behandling av behandlet klage i sak 42/14 på avslag om barnehageplass PS 11/15 Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten - Høring Lukket X Side3

4 PS1/15Referatsaker RS1/15ReferatframøteiRegionNamdal RS2/15Orienteringomvedtak-Hørings-ogorienteringsinstanser.NVEs referanse: RS3/15OppnevningavdyrevernnemndaiNamdalforperioden Side4

5 Namdalseid kommune Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Kommunereformen i Namdalseid Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre 2/ Rådmannens innstilling 1. Namdalseid kommune ønsker å delta i kommunereformen gjennom utredning av muligheter, fordeler og ulemper som del av en større kommune. Målet er å finne den beste løsningen for framtidig kommunestruktur som fremmer bolyst i kommunen. 2. Kommunestyret slutter seg til saksframleggets beskrivelse av utfordringsbilde for Namdalseid som utgangspunkt for utredningsarbeidet. 3. Namdalseid kommune ønsker å gå inn i en eventuell ny storkommune med hele kommunen, men er åpen for mindre grensejusteringer. 4. Namdalseid kommune ønsker å utrede følgende alternativ: 3a) Namdalseid som egen kommune som i dagens kommunestruktur 3b) Kommunesammenslåing med kommunene i Midtre Namdal Samkommune (MNS), dvs. Namdalseid, Namsos, Overhalla og Fosnes. 3c) Kommunesammenslåing med kommunene i Inn-Trøndelagsamarbeidet, dvs. Namdalseid, Steinkjer, Verran, Inderøy og Snåsa. Forutsetter nærmere avklaring med disse kommunene. 3d) Kommunesammenslåing mellom Namdalseid, Flatanger og Osen. 3e) Kommunesammenslåing mellom kommunene i Midtre og Indre Namdal, Flatanger og Osen, i alt 11 kommuner, dersom forprosjektet konkluderer med det. 5. Namdalseid kommune er åpen for at Flatanger og Osen slutter seg til utredningsalternativ 3b) og 3c) 6. Namdalseid kommune slutter seg til opplegget for prosessen slik det framgår i saksframlegget. 7. Forslag til organisering og mandat vedtas. 8. Rådmannen gis fullmakt til innkjøp av konsulentbistand innenfor rammen av tildelte midler fra fylkesmannen. Hjemmel for vedtaket er: Side5

6 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Invitasjon til å delta i reformprosessen Kommunal- og moderniseringsdep. I Kommunereformen i Nord- Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Trøndelag I Nytt rundskriv (H- 8/14) til lov Kommunal- og 15. juni 2001 nr 70 om fastsetjing moderniseringsdepartementet og endring av kommune- og fylkesgrenser ( inndelingslova). I Prosessplan for reformen i Nord- KS Trøndelag I Veileder - veien mot en ny KS kommune I Kommunereform - ressurser til reformprosessen Kommunal- og moderniseringsdep. X Referat fra utvalgsmøte I Kommunereformen og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag inndelingstilskuddet I Kommunereform og fjellstyrer Norges Fjellstyresamband X Notat X Møtereferat I Fylkesmannens forventninger til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag kommunene og nærmere om tildelte skjønnsmidler i 2014 knyttet til kommunereformen I Prosjektlederforum 20. januar - Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Kommunereformen i Nord- Trøndelag X Møtereferat Saksopplysninger Kommunestyret oppnevnte utvalg for å følge kommunereformen i møte den Utvalget består av formannskapets medlemmer samt 1 representant for de øvrige partier i kommunestyret. I tillegg er tillitsvalgte invitert med i utvalget. Utvalget ble gitt følgende mandat: 1. Avklare hva som skal utredes, dvs behov for beslutningsgrunnlag 2. Avklare innretning for et mulig samarbeid og aktuelle kommuner 3. Vurdere å ta initiativ til drøftinger med aktuelle kommuner 4. I samarbeid med administrativ ledelse gjennomføre drøftinger med aktuelle samarbeidspartnere 5. Planlegge involvering av innbyggerne 6. Eventuelt avklare hvilken framdriftsplan kommunen for egen del vil gå inn for 2 Side6

7 Utvalget har ingen formell rolle i den politiske prosessen, men er en diskusjonsarena og en forberedende arena. Utvalget har hatt 3 egne møter og 1 møte med kommunene Osen og Flatanger. Kommunereformen var tema på kommunestyremøtet i november. Her ble det gitt informasjon og veiledning fra fylkesmannen. I tillegg har ordfører og rådmann deltatt i møter i MNS, MNS og IN-kommunene, høstkonferansen i KS og fylkesmannens nyttårskonferanse der kommunereformen har vært et sentralt tema. Rådmannen som prosjektleder i kommunen deltar dessuten i prosjektledermøter i regi av fylkesmannen UTFORDRINGSBILDE FOR NAMDALSEID I lys av kommunereformen Befolkningsutviklingen Namdalseid er en liten kommune med ca 1670 innbyggere. Den største utfordringen knyttet til denne størrelsen er i første rekke utviklingen sammenliknet med landet for øvrig. Befolkningsnedgangen vi opplever har betydning for kommunens inntekter og dermed rammebetingelsene for å gi gode tjenester til innbyggerne. Befolkningsutvikling (prognose fom 2015) 1850 Innbyggere Den største nedgangen skjedde i perioden , mens prognosen tilsier en utflating videre fremover mot Inn- og utflytting har en vesentlig større innflytelse på utviklingen enn antall fødte/døde. Demografisk utvikling 700 Demografisk utvikling år år år år år 90 år og eldre Side7

8 I Namdalseid flater eldrebølgen ut fram til 2025 da andelen innbyggere over 80 år igjen øker. Kommunen vil allerede før 2020 merke en økning i befolkningsgruppen mellom 67 og 79 år. Det vil kunne bli en utfordring å legge forholdene til rette for og utvikle tjenestetilbud for gruppen unge eldre. Selv om trenden er at den eldre del av befolkningen er friskere må en anta at behovet for kommunale tjenester i form av pleie og omsorgstiltak vil øke. Tilsvarende vil andelen unge avta. Pleie- og omsorgsarbeidere vil derfor i større grad måtte rekrutteres utenfra. Det vil også være en utfordring å tilpasse ressursbruken til et lavere elevtall i skolene. Økonomisk soliditet Namdalseid kommune, brutto driftsinntekt og gjeld Driftsinnt Gjeld 12% Namdalseid kommune, netto driftsresultat og disp.fond i % av brutto driftsinntekt 10% 8% 6% 4% ND i % Dispfond i % 2% 0% Utviklingen i gjeldssituasjonen er sterkt påvirket av investeringer i ny sykeheim i 2013 og Det er anbefalt at gjeldsgraden i kommunene ikke bør overstige 100 % av brutto driftsinntekter. Namdalseid overstiger dette vesentlig i 2014 og noen år framover med de planene som er lagt. Kommunen har i de siste årene kommet stadig dårligere ut i forhold til rammevilkårene fra staten. Skatt og rammetilskudd har ikke kompensert for lønns- og prisvekst. Det er særlig vektleggingen av befolkningsutviklingen som har slått negativt ut for Namdalseid. Det er ingen automatikk i at driftsutgiftene reduseres i samme takt som inntektene når tallet på innbyggere minker. Kommunen har innført eiendomsskatt med nær høyeste skattesats. Med høy gjeldsgrad er en betydelig del av kommunens handlingsrom redusert. Så lenge renten er lav vil tilpasningen med en relativt stor andel av lånemassen på flytende rente bidra til å redusere belastningen med dette, men medfører også en betydelig finansiell risiko. En økning av rentenivået vil gi ytterligere reduksjon av handlingsrommet. Samtidig vil gjeldsgraden avta etter Dersom rentenivået ikke avviker vesentlig fra dagens i denne perioden har en antatt opplegget som forsvarlig. Namdalseid kommune har de nærmeste en sårbar økonomi. Det er begrensede reserver for å møte uforutsette behov. Høy gjeldsgrad medfører redusert handlingsrom på kort sikt. 4 Side8

9 Kommunen er prisgitt innretningen av kommunenes inntektssystem framover, samt renteutviklingen. I tidsperspektivet for kommunereformen må en anta at Namdalseid kommune vil ha tilnærmet de samme rammebetingelser som sammenlignbare kommuner. Hvis en antar at inntektene på lang sikt utvikler seg slik en har sett de siste årene, vil kommunen ha små muligheter til å møte uforutsette kostnader innen f.eks. barnevern, ressurskrevende brukere m.m. Kapasitet og kompetanse Med såpass stramme rammebetingelser som en ser i dag er kommunen nødt til å tilpasse bemanningen til denne situasjonen. Det er en utfordring å designe tjenestene slik at en redusert bemanning ikke medfører vesentlig reduksjon av tjenestekvalitet samtidig som ansatte skal ha realistiske arbeidsvilkår. Kommunen står dermed i en situasjon der effektiviseringsprosesser har stort fokus. Omstillingsarbeidet og utfordringene knyttet til arbeidet med kommunereformen båndlegger mye av den administrative kapasiteten i kommunen. Kommunen er i perioder avhengig av å kjøpe konsulentbistand, noe som belaster budsjettet ytterligere. Situasjonen medfører begrensning av kapasitet til annet utviklingsarbeid. Med bakgrunn i den demografiske utviklingen vil trolig kapasiteten innenfor pleie og omsorg bli en utfordring på sikt. Kompetansemessig ser en utfordringer innen enkelte sektorer, særlig innenfor teknisk område. Dette er en krevende sektor med mange ulike tjenester og omfattende lovverk. Kompetansebehovet løses i dag gjennom samarbeid internt og eksternt med andre kommuner og statlige etater samt kjøp av konsulentbistand. Bemanningsreduksjoner vil i noen grad skje ved reduksjon av stillingsstørrelser og dermed en økning i uønsket deltid. Kommunen har i dag god tilgang på kompetanse innen pleie og omsorg takket være en satsning på heltidsstillinger. En reduksjon vil kunne påvirke denne situasjonen negativt. Den demografiske utviklingen med færre arbeidsføre i forhold til antall eldre vil forsterke denne situasjonen. Interkommunalt samarbeid Kommunen har siden 2009 vært medlem av Midtre Namdal Samkommune (MNS). Dette utgjør i dag vel 7 % av kommunens budsjett. Oppgavene som er overført samkommunen har sin bakgrunn i oppgaver med behov for spesialkompetanse og ønske om større fagmiljø. Et viktig mål er i tillegg kommunenes behov for kostnadseffektivisering. Dette er i stor grad oppnådd, og samkommunen oppfattes i all hovedsak som en vellykket måte å løse disse utfordringene på. Samkommunen er vedtatt avviklet. Dersom oppgavene blir tilbakeført primærkommunene vil Namdalseid ha en stor utfordring med å løse dem i egenregi. Nye samarbeidsformer ville derfor etter all sannsynlighet blitt løsningen. Oppgaver i MNS: 5 Side9

10 I tillegg felles sentralbord, som utføres av Namdalseid kommune. Kommunen inngår ellers i interkommunale samarbeid både gjennom formaliserte IKS og gjennom uformelle fora. Det er en klar overvekt av IKS geografisk lokalisert til andre Namdalskommuner. Det klareste unntaket er brannberedskapen som inngår i IKS syd for kommunen, men både Røyrvik og Lierne samt Osen kommune er blitt medeiere. IKS som omfatter kommuner både nord og syd for kommunen er KomSek Trøndelag og KomRev Trøndelag. I Namdalen er kommunen med i MNA og Namdal Rehabilitering. Kommunens innflytelse i disse selskapene skjer gjennom representantskap og eventuelt styremedlemskap. Det er få politiske utfordringer knyttet til IKS-enes oppgaver. Ressursbruken styres gjennom representantskap. De fleste IKS kommunen er med i vil trolig bli videreført uavhengig av kommunestruktur. Det er etablert en god del uformelle samarbeid uten kompensasjon samt noe kjøp og salg av tjenester mellom kommunene. Begrunnelse for uformelle samarbeid er kvalitetsikring og kvalitetsutvikling gjennom samarbeid i tilsvarende fagmiljø, praktiske hensyn samt at ressurspersoner i kommunene benyttes i dialog på tvers av grensene. Samarbeidet oppveier i noen grad utfordringen med å være liten og oppleves som en kurant arbeidsmåte i saksbehandlingen. Næringsstruktur, samfunnsutvikling Namdalseid kommune har tradisjonelt vært en landbrukskommune, med over 40% av sysselsettingen rundt årtusenskiftet. Senere har sysselsettingen i primærnæringene gått ned og var i 2013 på 23%. Verdiskapingen ser imidlertid ut til å være stabil. Kommunen har noe sekundærnæring, et stort transportfirma og mange småbedrifter. Reiselivsnæringen er viktig og i positiv utvikling. Namdalseid kommune har utviklet seg til å bli en pendlerkommune. Såkalte «hverdagsregioner» for næringsliv og innbyggere strekker seg langt utover dagens kommunegrenser, både nordover og sørover, med en overvekt mot Namsos når det gjelder arbeidssted. Lokaldemokratiet I politiske fora er engasjementet stort, mens det kan være en utfordring å rekruttere kandidater til valglistene. Det er en tendens til at kandidater stiller på nytt. Partiene driver aktiv valgkamp før valg. Det avholdes rutinemessige partigruppemøter med stort engasjement. Kommunen har valgt ungdomsråd som møtes i forbindelse med politiske møterunder. Også her er engasjementet stort. Kommunen deltar for andre gang i forsøk med stemmerett for ungdom, med positiv erfaring. Dersom kommunereformen fører til en ny sammenslått kommune der alle dagens 4 kommuner i samkommunen deltar, vil overgangen kunne gjøres relativt ukomplisert og med relativt små kostnader. Løsninger der samarbeidet løses opp vil være langt mer komplisert og en må da kunne påregne betydelige kostnader. Eksempel på slike kostnader kan være juridisk bistand i forbindelse med ansattes rettigheter, kostnader knyttet til oppløsning av arkiv (fysisk og digitalt), felles maskin- og serverpark felles programvare, nedleggelse av eksisterende og nyopprettelse av tjenestesteder, kostnader i forbindelse husleiekontrakter, leasingavtaler og serviceavtaler osv. Utvalget er opptatt av lokaldemokratiets plass i en sammenslått storkommune. Kommunestyret i en ny storkommune vil naturlig nok få langt mindre representasjon fra distriktene. Regjeringen 6 Side10

11 har åpnet for utredning av grendeutvalg e.l., som skal ivareta innflytelse fra morkommunene i forhold til nytt kommunestyre. Dersom utvalgene gis noen form for myndighet vil dette også representere et 4. nivå, noe Regjeringen er imot. Utvalget oppfatter samkommunen som en vellykket organisering av oppgavene. Organiseringen imøtekommer mye av begrunnelsen for kommunereformen og ivaretar hensynet til lokaldemokratiet på en strukturert måte Konklusjon: Utfordringene Namdalseid kommune står overfor, samt usikkerheten knyttet til framtidige rammebetingelser for kommunen, gjør det interessant å utrede mulighetene, fordeler og ulemper for Namdalseid som egen kommune eller som del av en større kommune i framtida. Mål: Finne beste løsning for framtidig kommunestruktur som fremmer bolyst i Namdalseid kommune Aktuelle alternativ Dette spørsmålet ble behandlet av utvalget i møte den Forutsatt kommunesammenslåing er utvalget klar på at hele Namdalseid kommune skal inngå i en ny kommune. Det er dermed ikke ønskelig at kommunen deles på to eller flere nye kommuner. Utvalget ber om at mulige konsekvenser av en deling synliggjøres i utredningen. Mindre grensejusteringer kan derimot være aktuelle avhengig av hvilken løsning som til slutt blir valgt. Det ble lansert 3 alternativ: 1. Fortsette som egen kommune 2. Sammenslutning av MNS-kommunene, dvs Namdalseid, Namsos, Overhalla og Fosnes 3. Kommunene i Inn-Trøndelagssamarbeidet, dvs Steinkjer, Verran, Inderøy og Snåsa I møte den presiserte utvalget at det var hhv. Namsos og Steinkjer som var nøkkelkommuner i alternativene 2 og 3. Flatanger og Osen har i møter med Namdalseid signalisert interesse for å bli med Namdalseid i utredning både i det nordlige og sørlige alternativet, og dette er akseptert av utvalget. I møte den ble disse kommunene foreslått som et eget, selvstendig alternativ for utredning. Det utredes for øvrig om Midtre og Indre Namdal pluss Flatanger og Osen kan være et aktuelt utredningsalternativ. Dersom igangsatt forprosjekt konkluderer med at dette kan være aktuelt å utrede, vil dette inngå som et eget alternativ. Dialog med andre kommuner - Gjennom samarbeidet i samkommunen har rådmannsgruppen utvekslet møtereferat fra sine respektive kommuner, samt jevnlig drøftet kommunereformen. Det er ikke drøftet et eventuelt samarbeid om utredning i disse kommunene 7 Side11

12 - Det er avholdt 1 møte med ordførere og rådmenn i kommunene i samkommunen, Indre Namdal Region samt Flatanger og Osen kommuner, i alt 11 kommuner, for å drøfte om dette kan være et aktuelt utredningsalternativ. Det er satt i gang et forprosjekt som skal bidra til å avklare dette. - Flatanger og Osen har avholdt 1 møte med Namdalseid og drøftet mulig samarbeid i utredningsarbeidet opp mot ulike alternativ for sammenslåing. - Det er tatt kontakt med Steinkjer kommune på ordfører- og rådmannsnivå med sikte på å avklare mulig arena og organisering av utredningsarbeidet Utredningstema Regjeringens ekspertutvalg har i sin sluttrapport fra desember 2014 listet opp 10 samfunnsmessige hensyn med kriterier for en funksjonell kommune. Utredningsarbeidet går ut på å vurdere sterke og svake sider ved gjeldende struktur opp mot en større sammenslått kommune. Det er viktig å prioritere de momenter som er vesentligst for beslutningen kommunestyret skal ta. Dette kan være krevende på grunn av stor tilgang på informasjon. Det er derfor naturlig å trekke inn egne tema i tillegg til kriteriene som ekspertutvalget har fremhevet og som kommunen mener er særlig viktig å utrede før endelig beslutning. Dette kan eksempelvis være tjenestestruktur, viktige næringer, miljøhensyn, komplementære egenskaper, personalpolitikk m.m. Slike tema vil en søke å få fram i prosessen, bl.a. gjennom involvering av innbyggerne. Involvering Utvalget ønsker bred involvering i prosessen. Det planlegges folkemøter for å forankre reformarbeidet i befolkningen. Innbyggerne inviteres fortrinnsvis på grendenivå. Her vil det bli gitt faktainformasjon og åpnet for innspill. Det prioriteres å få fram momenter innbyggerne mener er de vesentligste for vurdering av kommunesammenslåing. Utvalget ønsker å kunne gi 8 Side12

13 best mulig informasjon, og disse møtene kommer derfor et stykke ut i prosessen, når utredningen er kommet i gang. Det anses viktig å engasjere ungdommene i spørsmålet om kommunestruktur. Utvalget foreslår å be ungdomsrådet organisere denne del av prosessen. Det legges dessuten opp til å invitere næringslivet samt lag og foreninger inn i prosessen. Ansatte involveres i første omgang gjennom tillitsvalgte og ledergruppa. Lenger ut i prosessen vil det bli gitt samlet informasjon til alle ansatte. Ved et eventuelt vedtak om sammenslåing vil reglene om virksomhetsoverdragelse komme til anvendelse. Senere i utredningsprosessen, vil det være aktuelt å engasjere innbyggerne på nytt. Det kan være aktuelt å gjennomføre en spørreundersøkelse. Spørsmålet om folkeavstemning vurderes i denne sammenheng. Kommunen står fritt til selv å velge på hvilken måte innbyggerne skal involveres. Kommunikasjon med innbyggerne Det er opprettet egen mappe benevnt Kommunereformen på kommunens hjemmeside. Her legges relevant informasjon om reformen samt referat og vedtak fra prosessen lokalt. I tillegg gis jevnlig informasjon i Melkrampa. Framdriftsplan Rammen for framdriftsplanen baseres på løp 1, dvs at kommunestyrets beslutning om framtidig kommunestruktur skjer høsten Dersom beslutningen innebærer sammenslåing med andre kommuner forutsettes det samtidig og likelydende vedtak i de andre kommunene. I og med at kommunene har ulike ambisjoner om framdrift og dermed tidspunkt for vedtak kan Namdalseids framdriftsplan måtte revurderes i løpet av året. Et viktig moment for valget av løp 1 var uklarhet omkring de økonomiske incentivene mellom løp 1 og 2. Det er nå avklart at dette ikke avhenger av valg av løp. Dette bør avklares før sommeren. Det er fortsatt en del usikkerhetsmomenter knyttet til innholdet i kommunereformen. Blant annet er framtidige oppgaver for kommunene så langt uavklart. Spørsmålet om alle skal være såkalte generalistkommuner er også viktig å få avklart. Utvalget har lansert mange alternativer for framtidig struktur. Det er naturlig at alternativer som viser seg mindre aktuelle i forhold til sentrale føringer i løpet av prosessen blir tillagt mindre vekt i utredningsarbeidet. Konkret framdriftsplan: : Kommunestyret vedtar rammene for prosessen, inklusive utfordringsbilde, utredningstema, alternativer for utredning, opplegg for involvering og kommunikasjon samt framdriftsplan. Status rapporteres til fylkesmannen. Februar-juni 2015: Første fase i utredningen. Avklaring med aktuelle kommuner om utredningssamarbeid. Evt innkjøp av konsulentbistand : Utvalgsmøte, planlegge involvering April 2015: Innbyggerinvolvering, inkl næringsliv, ansatte, samt lag og foreninger Mai 2015: Utvalgsmøte Juni 2015: Kommunestyret, revisjon av prosessplanen 9 Side13

14 Juni- desember 2015: Fullføre utredning, inkl ny involvering av innbyggerne. Desember 2015: Vedtak i kommunestyret Organisering Det foreslås at utvalget som ble oppnevnt den videreføres som prosjektgruppe fram til kommunevalget. Mandat: 1. Planlegge og organisere utredningsarbeidet 2. Koordinere utredning av alternativene for framtidig kommunestruktur 3. Planlegge og gjennomføre involvering av innbyggerne 4. Gjennomføre drøftinger med aktuelle kommuner 5. Vurdere behov for revurdering av prosessplanen Utvalget skal ha en koordinerende og forberedende funksjon. Alle beslutninger skjer i kommunestyret. Rådmannen er prosjektleder og sekretær for utvalget Fullmakt Utredningsarbeidet vil båndlegge mye ressurser på rådmannsnivået. Rådmannen ser det nødvendig å kjøpe inn konsulentbistand til deler av prosessen, særlig den del av utredningen som skal skje felles med andre kommuner. Det antas at kommunene kan samarbeide om dette og at kostnadene kan dekkes innenfor midlene fylkesmannen stiller til disposisjon i prosessen. Rådmannen bør få fullmakt til slikt innkjøp innenfor disse rammene. 10 Side14

15 Namdalseid kommune Saksmappe: 2015/953-1 Saksbehandler: Tore Brønstad Saksframlegg Omsorgstjenestene, organisering og tildelingskriterier Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 1/ Namdalseid kommunestyre 3/ Rådmannens innstilling 1. Styringsdatarapport for Namdalseid kommune tas til etterretning og benyttes som grunnlag for fremtidige helse- og omsorgstjenester i Namdalseid kommune 2. Forslag til organisering, bemanningsreduksjoner og driftsløsninger for kommunens omsorgstjeneste vedtas i hht. saksfremlegg, vedlegg til saksfremlegg og budsjett Veileder og kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester med følgende tjenestebeskrivelser vedtas: a. Langtidsopphold i institusjon b. Korttidsopphold i institusjon c. Avlastningsopphold i institusjon d. Rehabiliteringsopphold i institusjon e. Dagopphold i institusjon f. Kommunale botilbud disponert av helse- og omsorgstjenesten g. Hjemmesykepleie h. Hjemmehjelp og praktisk bistand i. Brukerstyrt personlig assistent (BPA) j. Omsorgslønn k. Frisklivstilbud/frisklivssentral l. Hverdagsrehabilitering m. Forebyggende hjemmebesøk n. Individuell plan o. Trygghetsalarm p. Støttekontakt q. Matombringing r. Hjelpemidler s. TT-kort (transportkort) t. Ledsagerbevis u. Parkeringstillatelse for forflytningshemmede (parkeringsbevis) 4. Ved utarbeidelse av ytterligere tjenestebeskrivelser legges disse frem for politisk behandling før iverksettelse. 5. Det iverksettes en prosess for å utarbeide tjenestestandarder i hht Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien). Side15

16 Behandling i Namdalseid formannskap Uttalelse fra arbeidsmiljøutvalget, eldrerådet og kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ble vedlagt saken før behandling. Endringsforslag fra ordfører: Tjenestebeskrivelse for Langtidsopphold, kulepunkt 1 under overskriften tjenestens innhold foreslås endret til: Pasienter med langtidsopphold tilbys enerom. Pasienter som selv ønsker det kan få tilbud om dobbeltrom (f.eks. ektepar) Tjenestebeskrivelse for langtidsopphold og korttidsopphold. Det opprettes nytt kulepunkt 2 under overskriften omsorg ved livets slutt med flg. innhold: Etter en faglig vurdering og dersom pasienten/pårørende selv ønsker det settes det inn fastvakt i terminalfase. Nils Johan Kaldahl, Sp. ba om gruppemøte Gruppemøte ble avholdt. Innstilling i Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling med endringsforslag fra ordfører enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling. Side16

17 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Vedlegg Nr. Tittel 1 Styringsdatarapport helse- og omsorgstjenestene 2 Veileder og kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester, Namdalseid kommune 3 Oppsummering prosjektgruppe 3 Saksopplysninger Gjennom budsjett 2014, økonomiplan ble det vedtatt at: Det gjennomføres en prosess sammen med ansattes organisasjoner innenfor hjemmebaserte tjenester med målsetting om bemanningsreduksjon på 2,3 årsverk. med virkning fra 2. halvår Prosessen skal vurdere følgende muligheter: Flytting av base hjemmebaserte tjenester, Namdalseid og effekter av dette Samlokalisering av base for hjemmebaserte tjenester Namdalseid/Statland Oppstramming og bruk av omsorgstrappen, dvs tydeliggjøring av grenser for tjenester før iverksetting av annet omsorgsnivå (eks. omsorgsbolig/ institusjonsplass) Omgjøring av distrikter og kjøreruter for hjemmebaserte tjenester Reduksjon av hjelpetiltak innenfor hjemmebaserte tjenester og effekter/ konsekvenser Tettere samarbeid med andre enheter for å oppnå effektivisering Andre effektiviseringstiltak Kommunestyret ba videre i vedtaket om at resultatet av prosessen ble lagt fram for kommunestyret. Med bakgrunn i dette ble det administrativt opprettet 4 prosjektgrupper. 3 av prosjektgruppene hadde et relativt enkelt mandat knyttet til utarbeidelse av nye bemanningsplaner/turnuser med målsetting om effektivisering/bemanningsreduksjon innenfor henholdsvis sykeheimen, skjermet enhet og hjemmesykepleien på Namdalseid. Den siste gruppen (kjent som prosjektgruppe 3) fikk et stort mandat som lød som følger: Prosjektgruppen skal gjennomgå omsorgstjenestene, vurdere nivå på tjenestene og foreslå muligheter for mer effektiv drift. Det er i budsjett 2014 satt inn en forventning om reduksjon av ca. 2,3 årsverk gjennom dette tiltaket (dette kan gjelde både institusjonsbaserte og hjemmebaserte tjenester). Gruppen skal i prosjektperioden utrede og utarbeide følgende: Vurdere organiseringen av helse- og omsorgstjenestene, herunder: o Lokalisering av base for hjemmebaserte tjenester Namdalseid o Tettere samarbeid/samlokalisering av hjemmetjenester på Namdalseid og Statland o Organisering/løsninger for brukerkontor/merkantile tjenester o Evaluere og vurdere eksisterende organisering og foreslå evt. endringer o Andre organisatoriske endringer Side17

18 Utarbeide omsorgstrappen for Namdalseid kommune Utarbeide tildelingskriterier og tjenestebeskrivelser for alle omsorgstjenester o Omsorgstrappen, tildelingskriterier og tjenestebeskrivelser må være så detaljerte at brukerkontoret kan gjøre en revurdering av alle vedtak om omsorgstjenester i Namdalseid kommune og vedtak fattes med bakgrunn i disse (individuelle behov skal hensyntas) Vurdere ulik bruk av tjenestetilbud o Hjemmesykepleie, omsorgslønn, BPA, hjemmehjelp, praktisk bistand, støttekontakt og andre tjenester opp mot hverandre o Vurdere hverdagsrehabilitering fremfor tradisjonelle omsorgstjenester o Vurdere velferdsteknologi istedenfor tradisjonelle omsorgstjenester Det ble lagt opp til bred medvirkning i prosjektgruppe 3. Gruppen har bestått av: - Sektorleder Tore Brønstad, helse- og omsorg (leder) - Fagleder Karen Giskås, institusjonsbaserte tjenester - Fagleder May Iren Anzjøn, hjemmebaserte tjenester Namdalseid - Fagleder Janne Sund Finanger, hjemmebaserte tjenester Statland - Fagforbundet v/anne Gunn Lie (oppnevnt av FTUV) - Sykepleierforbundet v/ellen Langstrand (oppnevnt av FTUV) - Ansattrepresentant sykepleiere Bente Sverkmo (oppnevnt av ansatte) - Ansattrepresentant fagarbeidere Jorunn Hansen (oppnevnt av ansatte) Enhetsleder omsorgstjenestene Marit Hatland tiltrådte prosjektgruppen ved tiltredelse fra september Rådmann Kjell Einvik og personalsjef Torgeir Skevik har deltatt som observatører på enkelte prosjektgruppemøter. Namdalseid kommune har vinteren/våren 2014 deltatt på kurs i analyse av styringsdata gjennom KS. Målet med styringskurset er å reflektere over eget forbruk av spesialisthelsetjenester og egen ressursinnsats tilknyttet helse, pleie og omsorg. Rapporten som kommunen utarbeider i forbindelse med kurset skal gi kommunen innsikt i å forstå egne styringsdata, vise hvordan indikatorer brukes riktig for å avklare egen strategi og vise forsknings- og erfaringsbaserte eksempler innen forebyggende tiltak som reduserer bruk av spesialisthelsetjenester. Styringsdatarapporten er benyttet også som grunnlagsmateriell for prosjektgruppe 3 og fremlegges for kommunestyret som grunnlagsdata for fremtidig organisering og drift av helseog omsorgstjenester i Namdalseid kommune. Vurdering Prosjektgruppe 3 bestående av ledere, tillitsvalgte og ansattrepresentanter innenfor omsorgstjenesten har hatt et meget omfattende og utfordrende/krevende mandat. Det er gjort et grundig arbeid og gruppen har lagt frem gode forslag og dokumentasjon på løsninger for organisering, bemanningsbehov, tjenestenivå og tjenestebeskrivelser for helse- og omsorgstjenester i Namdalseid kommune. Side18

19 Med bakgrunn i oppsummering fra prosjektgruppe 3, forslag til veileder og kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Namdalseid kommune legger rådmannen frem sitt forslag til fremtidig organisering, drift og tjenestebeskrivelser for helse- og omsorgstjenesten. Organisering Gjennom tilsettingsprosesser er prosjektgruppe 3 sitt forslag til organisering av omsorgstjenestene innført. Intern organisering av enheter er gjennom delegasjonsreglementet delegert til rådmannen og skal således ikke politisk behandles dersom det ikke medfører økonomiske konsekvenser. Bemanningsreduksjoner innenfor omsorgstjenesten Prosjektgruppe 3 ble høsten 2014 utfordret til å komme med innspill på mulige bemanningsreduksjoner innenfor omsorgstjenestene. Innspillene fra prosjektgruppen er innarbeidet i budsjett 2015, økonomiplan Selv om dette er relativt kraftige bemanningsreduksjoner og vil medføre reduserte tjenestetilbud innenfor helse- og omsorgstjenesten anser rådmannen at kommunen med disse reduksjonene fortsatt har gode og forsvarlige pleie- og omsorgstjenester. En vil uansett følge utviklingen tett og iverksette tiltak dersom bemanningsreduksjonene medfører uforsvarlige tjenestetilbud. Når det gjelder spesifisering av tiltak vises det til oppsummering fra prosjektgruppe3 (vedlagt saken), samt budsjett 2015, økonomiplan for Namdalseid kommune. Institusjonsplasser og boliger disponert av helse- og omsorgstjenesten Prosjektgruppe 3 har gjort en vurdering av fremtidig behov for institusjonsplasser og boliger disponert av helse- og omsorgstjenesten. Prosjektgruppens vurdering tas til etterretning. Rådmannen fant det nødvendig å ta med disse vurderingene i forbindelse med budsjett 2015, økonomiplan Gjennom budsjett 2015 er det vedtatt disponering i tråd med prosjektgruppens anbefaling. Når det gjelder alderspensjonatet på Statland anbefaler rådmannen at kommunen iverksetter en prosess for å avklare fremtidig bruk av alderspensjonatet på Statland. I den senere tid er det framkommet behov for boliger til unge som har problemer med å komme seg inn på boligmarkedet. Det kan være aktuelt å omdisponere boliger som i dag disponeres av helse og omsorgstjenesten til dette formålet. Veileder og tildelingskriterier for helse- og omsorgstjenester Prosjektgruppe 3 har utarbeidet forslag til veileder og kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Namdalseid kommune. Veilederen skal benyttes både av saksbehandlere, ansatte og aktuelle brukere/pårørende ved spørsmål/søknad om helse- og omsorgstjenester i Namdalseid kommune. I tillegg til tjenestebeskrivelser for de ulike helse- og omsorgstjenestene inneholder veilederen en orientering om lovverk, organisering av tjenestene og en veiledning ved søknad om helse- og omsorgstjenester i Namdalseid kommune. I tillegg er det veiledninger og saksgang ved evt. klage på tildelte helse- og omsorgstjenestene. Formålet med utarbeidelse av tjenestebeskrivelser for helse og omsorgstjenester i kommunen, er å medvirke til at bruken av disse er styrende for hvilke tjenester som skal gis til hvilke brukere og omfanget på tjenesteytingen. Dette vil legge fundamentet for vurderinger knyttet til kompetanse og ressursbruk i kommunens tjenestetilbud. Side19

20 Kommunens brukerkontor mottar søknader om helse og omsorgstjenester fra alle innbyggere, og med hjemmel i lovverket skal hver enkelt søknad underlegges en saksbehandling som i hovedsak følger forvaltningslovens regler for saksbehandling. Alle som søker kommunen om helsehjelp skal motta et enkeltvedtak som skriftlig svar på søknaden som er mottatt. Enkeltvedtaket skal sikre innbyggerne rettigheter som følger av forvaltningslovens regler, herunder bla. innsyn, informasjon og klagerett. Politisk vedtatte tjenestebeskrivelser vil være et redskap for kommunens saksbehandling, og samtidig angi bl.a. innhold og omfang av hva innbyggere kan forvente av helse og omsorgstjenestene. Forslag til kriterier går fram av eget vedlegg til saken, og i denne omgang omfatter det følgende tjenestetilbud; Langtidsopphold i institusjon Korttidsopphold i institusjon Avlastningsopphold i institusjon Rehabiliteringsopphold i institusjon Dagopphold i institusjon Kommunale botilbud disponert av helse- og omsorgstjenesten Hjemmesykepleie Hjemmehjelp og praktisk bistand Brukerstyrt personlig assistent (BPA) Omsorgslønn Frisklivstilbud/frisklivssentral Hverdagsrehabilitering Forebyggende hjemmebesøk Individuell plan Trygghetsalarm Støttekontakt Matombringing Hjelpemidler TT-kort (transportkort) Ledsagerbevis Parkeringstillatelse for forflytningshemmede (parkeringsbevis) Helse- og omsorgstjenester skal alltid være forsvarlige. Kravet innebærer en overordnet plikt til systematisk styring av virksomhetene i helse- og omsorgstjenesten, plikter for utøvende personell om forsvarlig yrkesutøvelse og et kvalitativt og kvantitativt krav til de tjenestene som ytes til den enkelte pasient eller bruker. For helsepersonell er dette ansvaret plassert på individnivå gjennom helsepersonelloven 4 ved at yrkesutøvelsen skal være i samsvar med de «krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig». Loven presiserer også at forsvarlighetsplikten forutsetter at kommunen tilrettelegger sine tjenester slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud og at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og personellet som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard. Det innebærer at innholdet bestemmes av normer utenfor loven. Forsvarlighetskravet for helse- og omsorgstjenesten er forankret i anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Innholdet i forsvarlighetskravet endrer seg dermed også i takt med utviklingen av fagkunnskap og endringer i verdioppfatninger. Forsvarlighetskravet har en dobbel funksjon. Det er en rettesnor for tjenesten og viser til normer som beskriver hvordan tjenestene bør være. Disse normene utgjør kjernen i forsvarlighetskravet og kan betegnes som god praksis. Samtidig danner normene utgangspunkt for å fastlegge hvor Side20

21 grensen mot det uforsvarlige går. Det vil si de konkrete vurderingene av hvor store avvik fra god praksis som kan aksepteres før avviket medfører at tjenesten blir uforsvarlig. Mellom god praksis, og forsvarlighetskravets nedre grense, vil det være rom for at kommunen kan utøve skjønn. Det følger imidlertid av forsvarlighetskravet at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. Plikten til å yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester er sentral i helselovgivningen. Kvalitet kan oppfattes som en dimensjon av forsvarlighetskravet. Plikt for enhver som yter helse- og omsorgstjenester til systematisk arbeid for kvalitetsforbedring, er imidlertid et prosesskrav og ikke et krav til et bestemt nivå av kvalitet. Prosesskravet stiller først og fremst et krav om systematisk styring og ledelse av den aktuelle tjenesten, og tydeliggjør at arbeid for systematisk kvalitetsforbedring er en viktig virksomhetsoppgave. Plikten vil harmonere godt med det store arbeidet som er nedlagt i alle deler av helse- og omsorgstjenesten. Forslagene som fremmes for kommunestyret i denne saken vurderes å holde seg innenfor det som følger av krav til forsvarlighet og som følger av lovverket i helse og omsorgstjenestene, pasient- og brukerrettighetene og for helsepersonellet. Rådmannen konkluderer med å innstille overfor kommunestyret om at de framlagte forslag til veileder og kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester vedtas. Tjenestebeskrivelsene er en informasjon til berørte parter om hva de ulike tjenestene inneholder og hvilket nivå en kan forvente i Namdalseid kommune. I tillegg til tjenestebeskrivelsene vil omsorgstjenestene utarbeide forslag til tjenestestandarder ihht forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien). Disse tjenestestandardene er mer detaljerte enn tjenestebeskrivelsene og går på enkelttiltak innenfor de ulike tjenestene og vil være et grunnlag for kvalitet på tjenestetilbudene og hvor ansatte kan rapportere avvik på. Side21

22 Helse og omsorgstjenesten Namdalseid kommune Rapport styringsdata Analyse av styringsdata i helse- og omsorgstjenestene mars-desember 2014 Side22

23 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Samhandlingsreformen... 4 Sammendrag samhandlingsreformen... 5 Befolkning Namdalseid kommune... 5 Befolkningssammensetning i kommunene i Midtre Namdal Befolkningsutvikling/prognose Namdalseid kommune Folkehelsebarometer for Namdalseid kommune... 8 Kommunens bruk av spesialisthelsetjenesten... 9 Antall innleggelser pr innbygger (2012)... 9 Utvikling i antall innleggelser Namdalseid kommune Utvikling liggetider i sykehus fordelt på aldersgrupper Utvikling DRG-poeng Namdalseid sammenlignet med landet DRG-poeng pr innbygger fordelt på aldersgrupper MNR Profil og ressursbruk helse, pleie og omsorg Behovsprofil og prioritering sammenlignet med andre kommuner Utvikling behovsprofil , Namdalseid kommune Netto driftsutgifter pleie- og omsorg, pr. innbygger over 80 år Fylkesoversikt Netto driftsutgifter, PLO over 80 år Tjenesteprofil for Pleie- og omsorgstjenestene Utvikling Netto driftsutgifter PLO pr. innbygger over 80 år Dekningsgrad langtidsplasser i institusjon Andel innbyggere over 80 år i institusjon eller bolig omsorgsbolig Omløpstid i institusjon Årsverk fysioterapeuter og leger pr. innbygger Lege- og fysioterapitimer i institusjon (2013) Volum hjemmetjenester (fordelt på aldersgrupper) Utgifter pr. plass i institusjon Omsorgstrappen Namdalseid kommune Tjenestebeskrivelser/standarder Vurdering av status Befolkningsutvikling/sykdomsutvikling Forbruk av sykehus Egne helse- og omsorgstjenester Nye mål og tiltak Nye tiltak for reduksjon bruk av spesialisthelsetjenesten Nye tiltak for effektivisering/bedring av tjenestetilbud pleie- og omsorg Kommentarer/utdypning av tiltak Kilder Vedlegg Veileder og kriterier (tjenestebeskrivelser) for tildeling av helse- og omsorgstjenester Side23

24 Innledning Bakgrunn Namdalseid kommune har vinteren/våren 2014 deltatt på kurs i analyse av styringsdata gjennom KS. Målet med styringskurset er å reflektere over eget forbruk av spesialisthelsetjenester og egen ressursinnsats tilknyttet helse, pleie og omsorg. I tillegg skal kurset bidra til å hjelpe kommunen til å sette retning, velge riktige tiltak og strategi for å redusere bruk av sykehus og øke velferden for kommunens innbyggere da dette er god samfunnsøkonomi. Det gjøres i den sammenheng oppmerksom på at det fra statlig hold er signalisert at kommunal medfinansiering kan opphøre fra Kurset skal gi kommunen innsikt i å forstå egne styringsdata, vise hvordan indikatorer brukes riktig for å avklare egen strategi og vise forsknings- og erfaringsbaserte eksempler innen forebyggende tiltak som reduser bruk av spesialisthelsetjenester. Innføringen av samhandlingsreformen har medført et økt behov for styringsinformasjon både for kommuner, regionale helseforetak og sentrale myndigheter. Dette innebærer både informasjon om innbyggernes helsetilstand, samt bruken av spesialisthelsetjenester. I tillegg har kommunen bruk for informasjon om hvordan egne kommunale tjenester er innrettet, for å kunne se hvilke tiltak som kan iverksettes for eventuelt å kunne dreie en utvikling i ønsket retning. I forbindelse med innføringen av samhandlingsreformen, er det utviklet og tilgjengeliggjort ulike typer helsestatistikk, som blant annet folkehelseprofilene og kommunenes bruk av spesialisthelsetjenester. Denne rapporten er basert på statistikk fra Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og SSB, supplert med noen egne data. Dette er også viktig grunnlagsmateriell som benyttes i forbindelse med kommunestyrets vedtak og å evaluere og konkretisere omsorgstrappen i Namdalseid kommune og utarbeide forslag til tjenestebeskrivelser for de helse- og omsorgstjenester Namdalseid kommune skal tilby sine innbyggere i fremtiden og nivået på disse. Både denne rapporten og omsorgstrappen med tjenestebeskrivelse skal presenteres og behandles av kommunestyret i Namdalseid i november På bakgrunn av dette har vi vektlagt viktigheten av indikatorer som bidrar til å analysere de utfordringene Namdalseid kommune står overfor de neste årene. Gjennom dette har vi hatt som mål å utvikle konkrete tiltak som gjør oss i stand til å møte morgendagens helse- og omsorgsutfordringer på en god og samfunnsøkonomisk måte. Gruppen som har arbeidet med denne rapporten er: Navn: Tore Brønstad Endre Mølsleth Jan Morten Høglo Tittel: Sektorleder helse- og omsorgstjenestene Enhetsleder helse og familie Økonomisjef Disse tre deltakerne har deltatt på styringskursene gjennom KS. I tillegg har prosjektgruppen som arbeider med omsorgstrappen, tjenestebeskrivelser og organisering av omsorgstjenesten i Namdalseid kommune blitt benyttet som «sparringspartner» i arbeidet. 3 Side24

25 Prosjektgruppen som har arbeidet med omsorgstrappen, tjenestebeskrivelser/standarder og organisering av omsorgstjenestene består av: Navn: Tore Brønstad Karen Giskås May Iren Anzjøn Janne Sund Finanger Anne Gunn Lie Ellen Langstrand Bente Sverkmo Jorunn Hansen Tittel: Sektorleder helse- og omsorgstjenestene Enhetsleder institusjonsbaserte tjenester Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Avdelingssykepleier hj.baserte tj. Statland Fagforbundet Sykepleierforbundet Ansattrepresentant sykepleiere Ansattrepresentant fagarbeidere Samhandlingsreformen Samhandlingsreformens mål Samhandlingsreformen ble innført 1. januar 2012 og de overordnede målsettingene med reformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre 1. Dette innebærer: a) en sterkere prioritering av folkehelse og forebyggende arbeid b) å behandle flere pasienter i kommunen i stedet for på sykehus For å nå disse målene er det opprettet følgende økonomiske virkemidler: a) Betaling for utskrivningsklare pasienter. Kommunene har betalingsplikt for sine innbyggere som er innlagt i sykehus i påvente av et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud. Betalingen for slike utskrivningsklare pasienter beregnes etter liggetid og i 2014 betaler kommunene kroner pr. døgn b) Kommunal medfinansiering. Kommunen betaler 20 % av DRG-kostnadene for somatiske pasienter fra egen kommune som innlegges i sykehus, med unntak av blant annet fødsler og kirurgiske inngrep. (Det er sommeren 2014 signalisert fra Statlige myndigheter at kommunal medfinansiering sannsynligvis opphører fra 2015). I statsbudsjett 2015 har regjeringen valgt å avvikle kommunal medfinansiering fra og med Dette er i tråd med regjeringsplattformen. - Vi mener at målene i samhandlingsreformen kan nås bedre med en justert virkemiddelbruk. Det er behov for bedre kompetanse og kvalitet til å forebygge, diagnostisere og behandle i kommunene. Utbygging av tjenester innen psykisk helse, rehabilitering og rus er derfor viktig, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Som en del av samhandlingsreformen ble det i 2012 innført kommunal medfinansiering av utgifter til spesialisthelsetjenesten for de somatiske pasientene, i tillegg til at det ble innført betalingsplikt for kommunene for utskrivningsklare pasienter med somatiske sykdommer. Det er bred politisk tilslutning til målene i samhandlingsreformen. Regjeringen er opptatt av at den ikke svekkes. Men vi mener den økonomiske risikoen som følger av kommunal medfinansiering er for stor for kommunene, sier Høie. 4 Side25

26 Dette betyr at det fra 2015 er svært begrensete insitamenter for å iverksette nye tiltak for å redusere bruk av sykehus finansiert fra forventet innsparinger forbruk sykehus. Nye tiltak som er tatt med i rapporten/hjemmeleksen må derfor finansieres over egen ramme, omdisponeringer i tjenesten/andre tjenester, eller dekket opp gjennom f.eks reduserte kostnader på tjenester pleie- og omsorg gjennom omlegging til med tidlig innsats, rehabilitering, forebygging. Hverdagsrehabilitering, fallforbygging, hjemmebesøk, friskere eldre gjennom fysisk aktivitet osv. Sammendrag samhandlingsreformen Samhandlingsreformen og de økonomiske virkemidlene knyttet til medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter utgjør om lag 1,8 % av norske kommuners bruttoutgifter. For pleie og omsorg utgjør dette ca. 5,1 % av utgiftene, hvorav betaling for utskrivningsklare pasienter er ca 0,5 %. Dette står i sterk kontrast til den oppmerksomheten som har vært rettet mot de utskrivningsklare pasientene, både nasjonalt og lokalt. I denne rapporten har vi valgt å se nærmere på hvilke konsekvenser samhandlingsreformen så langt har hatt for Namdalseid kommune. Dette synliggjøres gjennom forbruket vi har på sykehustjenester, hvilken profil vi har på egne helse- og omsorgstjenester og forslag til hvordan vi bør innrette tjenestene for å møte de utfordringene vi står overfor. Befolkning Namdalseid kommune Namdalseid er en liten og mangfoldig kommune, som ligger sentralt mellom fjell og kyst i Nord-Trøndelag. Her har vi et aktivt og spennende kulturliv, og et næringsliv der jordbruk, skogbruk, småindustri og reiseliv står sentralt. Namdalseid kommune har innbyggere (pr ) og har over tid hatt en svak og stabil nedgang i folketallet. Befolkningen i Namdalseid fordeler seg aldersmessig på følgende måte: I denne rapporten har vi valgt å se på egen utvikling over tid og utvikling sammenlignet med andre både når det gjelder befolkningsutvikling og tjenesteutvikling. Da Namdalseid kommune er den kommunen i Midtre Namdal Region som er valgt ut til dette prosjektet har vi 5 Side26

27 valgt å sammenligne oss med samarbeidende kommuner i regionen slik at nabokommuner kan ha utbytte av den rapporten som utarbeides. Kommunene i MNR er veldig ulike, hvor Namsos kommune er «storkommunen» med vel innbyggere, mens de andre kommunene (Namdalseid, Overhalla, Flatanger, Fosnes og Osen) er relativt små kommuner med ulikt bosettingsmønster. Kommunene Namdalseid, Flatanger, Fosnes og Osen er i KOSTRA sammenheng plassert i kommunegruppe 5 (sammenlignbare kommuner ut fra befolkningstall, geografi, bundne kostander pr. innbygger og frie disponible inntekter pr. innbygger) derfor er kommunegruppe 5 tatt med i de grafiske fremstillingene i rapporten. Befolkningssammensetning i kommunene i Midtre Namdal 2013 Denne grafen viser at Namdalseid kommune har få innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år) sammenlignet med øvrige kommuner i Midtre Namdal. I tillegg har Namdalseid et høyt antall eldre (over 80 år) i forhold til de øvrige kommunene. Dette gir føringer for hvilke tjenester kommunen bør satse på i årene fremover. 6 Side27

28 Befolkningsutvikling/prognose Namdalseid kommune år år år år Grafen viser at Namdalseid kommune har en generell befolkningsnedgang og da spesielt blant unge og innbyggere i yrkesaktiv alder. Den eldre del av befolkningen er relativt stabil frem til 2020 da Namdalseid kommune får en betydelig vekst i antall yngre eldre (fra 67 år). Aldersgruppe år år år år år år år år år Over 90 år Totalt Ut ifra disse prognosene, SSB-MMM ser vi at kommunen får en svak nedgang i barn i skolepliktig alder, mens en relativt dramatisk nedgang i innbyggertallet fra innbyggere i videregående opplæring/ høyskoleutdanning og yrkesaktiv alder. Den eldre del av befolkningen er relativ stabil frem til 2020 hvor kommunen får en veldig økning i antall yngre eldre (67-79 år) som kommunen bør være forberedt på. Denne økningen vil også medføre en voldsom vekst i antall eldre eldre (over 80 år) etter Dette er tilsvarende utviklingen i landet for øvrig. 7 Side28

29 Folkehelsebarometer for Namdalseid kommune Folkehelseinstituttet utarbeider hvert år folkehelseprofiler for alle kommunene i Norge. folkehelseprofilen skal være et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne, jamfør Lov om folkehelsearbeid. I folkehelseprofilen har folkehelseinstituttet utarbeidet et folkehelsebarometer for hver kommune. I folkehelsebarometret sammenlignes noen nøkkeltall i kommunen og fylket med landstall. I figuren og i tallkolonnene tas det hensyn til at kommuner og fylker kan ha ulik alders- og kjønnssammen-setning sammenlignet med landet. Statistikk uten alders- og kjønnsstandardisering finnes i Kommunehelsa statistikkbank, khs.fhi.no. Forskjellen mellom kommunen og landet er testet for statistisk signifikans, se Siste folkehelseprofil for Namdalseid er fra januar 2014 og i denne ser folkehelsebarometeret ut som følger: 8 Side29

30 Folkehelseprofilen for Namdalseid kommune 2014 viser at andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være høyere enn i landet som helhet. Folkehelseprofilen viser også at Namdalseid har vesentlig flere uføretrygdede mellom 18 og 44 år enn landet for øvrig. Når det gjelder helse- og omsorg viser folkehelsebarometeret at: Overvekt ser ut til å være mer utbredt på Namdalseid enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon Type2-diabetes og legemiddelbrukere for dette ser ut til å være mer utbredt på Namdalseid enn i landet som helhet Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt i Namdalseid enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege/legevakt. Leggemiddelbrukere for Kols og astma ser ut til å være mer utbredt på Namdalseid enn i landet som helhet Kommunens bruk av spesialisthelsetjenesten Antall innleggelser pr innbygger (2012) 90 år år år år år Overhalla Norge Namsos Flatanger Fosnes Namdalseid 0-17 år Denne grafen viser at har et relativt høyt antall innleggelser av innbyggere over 80 år. Når det gjelder resten av befolkningen har kommunen likt eller laver antall innleggelser som øvrige kommuner i MNR og landet for øvrig. Det høye antall innleggelser i den eldre del av befolkningen kan ha sammenheng med at Namdalseid har en eldre befolkning enn de øvrige kommunene (se tidligere graf), men kan også ha sammenheng med at kommunen har en lav andel institusjonsplasser enn øvrige kommuner (se senere graf). En annen årsak kan være at legedekningen i 2012 hvor det var mange vikarleger og at det er «lettere» for disse og legge inn pasienter i sykehus enn å ha oppfølging av pasienter som er ukjent for en vikarlege. 9 Side30

31 Utvikling i antall innleggelser Namdalseid kommune Utvikling antall innleggelser pr innbygger fordelt på aldersgrupper Namdalseid år år år år år 90 år + Grafen viser at antall innleggelser har gått nedover i den yngre del av befolkningen, mens antall innleggelser av innbyggere over 80 år viser en voldsom vekst i Dersom en ønsker nærmere svar på dette må dette i såfall utredes nærmere. Tall for 2013 kan ikke benyttes da det her foreligger tall bare for 1. og 2. tertial og er ikke sammenlignbar for helårsstatistikk for Utvikling liggetider i sykehus fordelt på aldersgrupper 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Gjennomsnittlig liggetid i sykehus fordelt på aldersgrupper 0-17 år år år år år 90 år Gjennomsnittlig liggetid i sykehus viser en nedgang innenfor aldersgrupper noe som er trenden på landsbasis. Dette medfører at kommunene ofte får pasienter som trenger tetter oppfølging og behandling enn tidligere og at den kommunale helse- og omsorgstjenesten må ta høyde for dette. Det må imidlertid påpekes at for Namdalseid kommune har aldersgruppen år en økning i liggetid i 2012 sammenlignet med tidligere år, men i og med at Namdalseid er en liten kommune kan enkelttilfeller som ligger lenge i sykehus fort slå ut på statistikken. Dersom en ønsker sikker kunnskap om dette må dette utredes nærmere. 10 Side31

32 Utvikling DRG-poeng Namdalseid sammenlignet med landet Forklaring/definisjon på DRG-poeng finnes på side 6 i rapporten DRG-poeng pr innbygger fordelt på aldersgrupper MNR Forklaring/definisjon på DRG-poeng finnes på side 6 i rapporten DRG-poeng pr innbygger fordelt på aldersgrupper MNR 90 år år år år år 0-17 år Overhalla Osen Norge Namsos Namdalseid Fosnes Flatanger Namdalseid ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder DRG-forbruk på innbyggere under 80 år, men ligger vesentlig høyere når det gjelder innbyggere over 80 år. En forklaring på dette kan være at Namdalseid kommune har et større antall eldre over 80 år enn sammenlignbare kommuner. I tillegg har Namdalseid kommune lav andel institusjonsplasser i forhold til antall eldre over 80 år og at sykehuset blir brukt for at det er vanskelig å få plass i institusjon. 11 Side32

33 Profil og ressursbruk helse, pleie og omsorg Behovsprofil og prioritering sammenlignet med andre kommuner ,9 12,4 4,7 10,3 5,4 6,9 14,6 14,8 4,9 9,8 8,4 15,3 6,6 12,8 Andel 80 år og over Andel år 0 Grafen viser at Namdalseid ligger litt under gjennomsnittet når det gjelder innbyggere mellom 67 og 79 år og litt over gjennomsnittet når det gelder innbyggere over 80 år sammenlignet med landet, KOSTRA gruppe 5 og øvrige kommuner i MNR (med unntak av Osen som er enda høyere). Utvikling behovsprofil , Namdalseid kommune Utvikling behovsprofil ,7 7,1 7,4 7,3 6, ,5 11,6 11,8 12,4 Andel 80 år og over Andel år 0 Grafen viser en viss økning av andel innbyggere i aldersgruppen år, men derimot en viss nedgang i andel innbyggere i aldersgruppen over 80 år. For Namdalseid kommune er det pleie- og omsorgstjenester spesielt aldersgruppen under 67 år som viser en vekst både i antall brukere og ressursbehov til hver enkelt bruker. Dette utfordrer pleie- og omsorgstjenesten på en annen måte enn tidligere. 12 Side33

34 Netto driftsutgifter pleie- og omsorg, pr. innbygger over 80 år Nettoutgift PLO pr. innbygger over 80 år 2013 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over, konsern Landet uten Oslo Netto driftsutgift = alle driftsutgifter, inkludert avskrivninger, minus driftsinntektene (øremerkede tilskudd mm) Driftsutgiftene på dette området er dominert av lønn og antall årsverk. Den grafiske fremstillingen viser at Namdalseid kommune ligger litt over landsgjennomsnittet og KOSTRA gruppe 5 på netto driftsutgifter til pleie- og omsorg pr. innbygger over 80 år. Namdalseid ligger også over andre kommuner i MNR med unntak av Flatanger som ligger vesentlig høyere. Faktorer som påvirker dette resultatet er: dekningsgrad hjemmetjenester for innbyggere over 80 år (Namdalseid har veldig høy dekningsgrad, men lite tjenester til hver enkelt bruker), dekningsgrad institusjon for innbyggere over 80 år (Namdalseid ligger her på snittet, mens Flatanger har meget høy institusjonsdekning som sannsynligvis er årsaken til at Flatanger kommer så høyt), andel plasser i institusjon som er avsatt til tidsbegrenset opphold, legetimer pr. uke pr. beboer i sykeheim (Namdalseid ligger høyt, men er på anbefalte timer fra helsedirektoratet) og bruttoutgifter pr. kommunal plass (her ligger Namdalseid høyt, men dette er feilrapportering da utgifter til drift av bygningsmasse også inngår og for Namdalseids vedkommende er bygningsmasse for legetjenesten, fysioterapi, helsestasjon, vaskeri mv også rapportert inn under omsorg). 13 Side34

35 Fylkesoversikt Netto driftsutgifter, PLO over 80 år Tabellen viser prioritering til innbyggere over 80 år (både institusjon og hjemmetjeneste) gjennom å beregne utgiftene til pleie- og omsorgstjenester pr. innbygger over 80 år korrigert for utgifter og brukere av hjemmetjenester under 67 år. Tjenesteprofil for Pleie- og omsorgstjenestene Andel av netto driftsutgifter til pleie- og omsorg Andel til aktivisering, støttetjenester (f234) Andel til tjenester til hjemmeboende (f254) Andel til institusjoner (f ) Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale plo-tjenester Denne grafen viser hvor stor andel av pleie- og omsorg som benyttes til institusjonsbasert omsorg, hjemmebaserte tjenester (hjemmesykepleie, hjemmehjelp, praktisk bistand, omsorgslønn osv) og aktivisering. Namdalseid kommune benytter en lav andel av PLObudsjettet til institusjonsbaserte tjenester og en høy andel til hjemmeboende (sammen med Overhalla og Namsos). Dette er nok pga. av at Namdalseid og Namsos er kommuner med lav institusjonsdekning pr. innbygger over 80 år, men en relativ høy andel av hjemmebasert omsorg (herunder omsorgsboliger, bofellesskap, bo- og servicesenter mv). 14 Side35

36 Dette vil nok endre seg når utbygging av Namdalseid helsetun er ferdig i 2015 hvor antall institusjonsplasser utvides fra 21 plasser i dag til 23 (24) plasser fra Som grafen viser er det Namdalseid kommune som benytter høyest andel av PLO-budsjettet til aktivisering. Dette er nok med bakgrunn i at Namdalseid kommune benytter relativt store ressurser på dagsentertilbud og aktivitetstilbud for psykisk utviklingshemmede i forhold til antall innbyggere. Utvikling Netto driftsutgifter PLO pr. innbygger over 80 år Utvikling driftsutgifter, PLO pr. innbygger over 80 år Namdalseid Kostragruppe Tabellen viser at Namdalseid kommune har brukt litt mindre og har hatt samme utvikling pr. innbygger over 80 år som sammenlignbare kommuner (Kostragruppe 5), men hadde en vesentlig vekst i Dette har nok sin årsak i at Namdalseid kommune hadde et veldig spesielt år med mange ressurskrevende brukere, høyt overbelegg og stor ressursinnsats i Dekningsgrad langtidsplasser i institusjon Anbefalt norm dekningsgrad for langtidsplasser er 18 senger pr. 100 innbyggere over 80 år. Namdalseid kommune har pr : 119 innbyggere over 80 år, noe som gir et antatt behov for 21 langtidsplasser. Namdalseid kommune har i dag 19 langtidsplasser (og 2 korttidsplasser) i institusjon, noe som gir en andel på 16 senger pr. 100 innbygger over 80 år. Utvikling dekningsgrad langtidsplasser i institusjon: Antall langtidsplasser Antall innbyggere over 80 år Langtidsplasser pr. 100 innbygger over 80 år I tabellen er det ikke tatt høyde for økning av langtidsplasser i forbindelse med utbygging av Namdalseid helsetun Namdalseid kommune har over mange år prioritert å bygge ut antall boliger med heldøgns bemanning (omsorgsboliger). Beboere i omsorgsboliger har ofte til dels svært komplekse og 15 Side36

37 sammensatte tjenestebehov. I «Morgendagens omsorg» hevder departementet at det bør skapes nye konsepter for sykeheim og omsorgsboliger. Kommunene bør opprettholde et tydelig skille mellom boform og tjenestetilbud, der tjenestetilbud og ressursinnsats knyttes til den enkeltes behov. Kommunene må våge/tørre å endre rutiner for slik bevisst å fange opp den enkelte beboers behov og møte disse. Ved behov bør kommunene kunne skape sykehjem i egen bolig og egen bolig i sykehjem (HOD, 2013). Andel innbyggere over 80 år i institusjon eller bolig omsorgsbolig ,5 16,4 0 33,3 Andel 80+ i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg 9,9 8,9 0 15,9 5,1 13,7 9,5 15,5 5,5 17,5 bolig med heldøgns bemanning (omsorgsbolig) Institusjon Grafen viser at Namdalseid kommune er sammenlignbar med andre kommuner når det gjelder andel institusjonsplasser pr. innbygger over 80 år (Namsos har vesentlig lavere institusjonsdekning). Det fremkommer også i diagrammet at Flatanger har bare (og mange) institusjonsplasser noe som sannsynligvis er årsaken til den høye kostanden PLO pr. innbygger i Flatanger kommune. Derimot har Namdalseid en vesentlig høyere andel plasser i heldøgns bemannede boliger (omsorgsboliger) sammenlignet med andre kommuner. Omløpstid i institusjon Ved innføring av samhandlingsreformen i 2012 ble tidligere ferdigbehandlede pasienter nå omdefinert som utskrivningsklare pasienter (USK). I følge Hermansen og Grødem (2013) forutsetter utskrivningsklare at pasienten får behandling et annet sted. Kommunen får behandlingsansvar, ikke bare pleieansvar. Mye av dette behandlingsansvar følges opp i korttidsavdelinger. Departementet argumenterer i Omsorgsplan 2015 for en økt og riktigere bruk av korttidsplasser, dette som en forutsetning for å kunne ta i mot utskrivningsklare pasienter fra sykehusene som ikke kan bo hjemme rett etter sykehusopphold, og dessuten for å kunne opprettholde innsatsen fra pårørende gjennom bedre avlastning, og for å sikre at hjemmetjenesten fungerer optimalt (HOD, 2006). I følge Hermansen og Grødem (2013) finnes det imidlertid lite forskning om hvilken funksjon korttidsplassene fyller i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Like fullt viser Hermansen og Grødem til at en gjennomgående konklusjon er at korttidsplasser bidrar til en mer effektiv ressursbruk, og at de bidrar til å bedre flyten mellom ulike nivåer i helse- og omsorgstjenestene innenfor kommunene. 16 Side37

38 I følge HOD (2006) reiste Statens Helsetilsyn allerede i 2003 spørsmål om kommunene har tilstrekkelig bufferkapasitet til å sikre tilbud om korttidsplasser i sykehjem og fleksibilitet i tiltakskjeden til å møte situasjoner med akutt hjelpebehov eller når det kommer nye pasienter med omfattende hjelpebehov. Statens helsetilsyn viser også til at tilstrekkelig kapasitet på korttidsplasser er nødvendig for å kunne gi pårørende med store omsorgsoppgaver tilbud om regelmessig avlastning (Staten helsetilsyn 10/2003, referert i HOD 2006). Når både sykehjem og omsorgsboliger i hovedsak disponeres til varig botilbud, er det liten mulighet for dynamikk i det kommunale tjenestetilbudet. Dette underbygges av forskning som viser at tilstrekkelig tilbud om korttidsopphold er viktig. Regjeringen understreker betydningen av et tilstrekkelig tilbud av korttidsplasser. Dette er viktig for å sikre god flyt og samhandling mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, for å opprettholde innsatsen fra pårørende gjennom bedre avlastning, og for å sikre at hjemmetjenestene fungerer godt (HOD, 2006). I følge Otterstad og Tønseth (2007) blir korttidsplasser det sentrale virkemiddelet for å unngå sykehjemkøer og har to virkefelt: Korttidsplassene fungerer som en mellomstasjon før en mer permanent plassering på et lavere nivå, dvs i et vanlig hjem eller en tilrettelagt bolig Under korttidsoppholdet kan man foreta en faglig fundert utvelgelse av pasienter som bør overføres til langtidsplass. Dette bidrar til en kvalitetssikring av inntaket til langtidsplassene I en studie av Hermansen og Grødem (2013) finner en at utstrakt bruk av korttidsplasser fører til lavere liggetid i sykehus for somatiske pasienter 80 år og eldre. Anbefalte normer for pasientsirkulasjon I en studie fra Vestfold, referert i Sykepleien (2008), vurderes tilstrekkelig volum korttidsplasser ut fra dekningsgrad, dvs. antall korttidsplasser pr 100 innbyggere 80 år +. Gjennomsnittlig dekningsgrad i Vestfold er i studien på 2,62 - noe forskerne mener er en tilstrekkelig dekning. Omregnet i tall for Namdalseid kommune viser at vi har en dekningsgrad på 3,52. Videre anbefaler forskerne i denne studien at det som norm settes av ca % av sykehjemsplassene til korttidsopphold. Namdalseid kommune har avsatt 2 plasser til korttidsopphold ved sykeheimen, noe som gir en andel på 10,5 %. Ved utbygging av Namdalseid helsetun som ferdigstilles i 2015 anbefales det at utvidelse av plasser avsettes til korttidsopphold. Dvs at Namdalseid kommune fra mars 2015 har 4 av 23 plasser avsatt til korttidsopphold (17,4 %). I følge studien til Hermansen og Grødem var i gjennomsnitt 20, 47 % av alle døgn i kommunale institusjoner avsatt som korttidsplasser, men at det var stor variasjon rundt gjennomsnittet (Hermansen og Grødem, 2013). Et annet mål på effektivitet og evne til å motvirke køer kan ut fra studien i Vestfold vurderes ut fra tall på pasientgjennomstrømningen i en sykehjemseng. Dette regnes ut fra antall sykehjemsplasser pr. 1.1 i et gitt år pluss antall utskrivinger i løpet av året dividert med antall plasser i løpet av en tidsenhet (Sykepleien, 2008). Jo høyere sirkulasjonsfaktor jo bedre gjennomstrømning og effektiv bruk av korttidsplassene. Vestfold hadde en gjennomsnittlig pasientgjennomstrømning på 3,74 med variasjoner kommuner i mellom fra 2,81 til 8, Side38

39 Med tall for Namdalseid kommune får vi følgende sirkulasjonsfaktor for 2013: (21 sykehjemsplasser, 53 utskrivninger) = 3, 52. Utvikling omløpstid i institusjon Antall institusjonsplasser Antall utskrivninger Pasientgjennomstrømning 3,57 4,24 3,52 I følge Otterstad og Tønseth (2007) viser deres studie at tilgjengeligheten til sykehjem primært er avhengig av pasientsirkulasjonen og i mindre grad av dekningen (volumet) av sykehjemsplasser. En eventuell kødannelse må i følge Otterstad og Tønseth derfor i første omgang vurderes i forhold til sirkulasjon i sykehjemmet og først deretter i forhold til dekningen av plasser. De mener tilgjengeligheten er bestemt av utskrivningsnivået fra korttidsplassene. Årsverk fysioterapeuter og leger pr. innbygger 25 Årsverk med lege og fysioterapeut pr innbygger Flatanger Namsos Namdalseid Fosnes Overhalla Osen Kostragruppe 05 0 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Grafen viser at Namdalseid kommune har en relativt god dekning av leger og fysioterapeuter sammenlignet med andre kommuner i Midtre Namdal, men er lavere en kommunegruppe 5 og Osen kommune når det gjelder legeårsverk. Når det gjelder fysioterapeuter har Namdalseid kommune høyest dekning av alle kommuner vi sammenligner oss med noen som burde gi store muligheter for et godt forebyggende helsearbeid (eksempelvis gjennom frisklivssentral som ble etablert i 2013 og innføring av hverdagsrehabilitering som en del av tjenestetilbudet i pleie- og omsorg). 18 Side39

40 Lege- og fysioterapitimer i institusjon (2013) Sosial- og helsedirektoratet ga i 2007 ut en veileder for kommunene angående legetjenester i sykehjem (SHDir, 2007). Veilederen beskriver en rekke forhold kommunen må vurdere for å kunne definere sykehjemslegens oppgaver og for å fastsette kvalitative og kvantitative resultatkrav. I sitt Policynotat Nr. 8/2012 anbefaler Den Norske Legeforening normer for hvordan gi bedre tilgang på legeressurser ved norske sykehjem: 1 uketime pr 3 langtidsplasser 1,5 uketimer pr korttidsplass for opphold av 3-4 ukers varighet 3 uketimer pr rehabiliteringsplass 0,5 uketime pr pasient i spesialavdelinger for demente med atferdsproblemer 5 uketimer per plass beregnet for palliativ behandling og/eller terminalomsorg Omregnet til antall timer offentlig legearbeid ved institusjonsbaserte tjenester Namdalseid gir dette følgende behov for antall timer legetjenester pr uke: Målgruppe Anbefalt norm DNL Uketimer pr plass Anbefalt norm DNL Namdalseid i dag Ant. Pas. Norm Ant. Pas. Norm Langtidsplasser 0, , ,94 Korttidsplasser 1, Demente / utagerende atferd 0,5 7 3,5 7 3,5 SUM 10,46 10,44 Som tabellen viser har Namdalseid kommune innrettet legetjeneste i sykeheim i tråd med anbefalinger fra Den Norske Legeforening. Dette ble gjort gjennom vedtak i kommunestyret. Når det gjelder øvrige kommuner i MNR, samt sammenlignbare kommuner (kostragruppe 5) er dette ikke innarbeidet. En oversikt fra Kostra viser følgende oversikt: 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 0,44 Namdalseid 0,32 0,17 0,17 0,19 Flatanger 0,29 0,31 0,3 Namsos Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fosnes 0,14 Overhalla 0,77 0,41 Osen 0,03 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,38 Kostragruppe 05 0,26 19 Side40

41 Det er store variasjoner på ressursbruk lege- og fysioterapitimer i institusjon i Midtre Namdal. Namdalseid ligger omtrent på landsgjennomsnittet og litt over gjennomsnittet for kommunegruppe 5 når det gjelder lege- og fysioterapitimer i institusjon, men samtidig vesentlig høyere enn en del andre kommuner i Midtre Namdal. Volum hjemmetjenester (fordelt på aldersgrupper) Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år. Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over. Grafen viser at Namdalseid kommune har en relativt lav terskel for tildeling av tjenester. I den yngste aldersgruppen (0-66 år) har Namdalseid høyest andel tildeling. Til den eldste aldersgruppen (over 80 år) har Osen, Namsos og Namdalseid størst andel tildelte tjenester (som sannsynlig henger sammen med lav institusjonsdekning pr. innbygger over 80 år). 20 Side41

42 Utgifter pr. plass i institusjon Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Grafen viser at Namdalseid kommune har de «dyreste plassene» i institusjon. Dette mener arbeidsgruppen er feilrapportering da korrigerte brutto driftsutgifter institusjon innbefatter KOSTRA funksjon 261 (bygningsmasse) og at inn under dette ligger bygningsdrift av både legekontor, helsestasjon, rehabiliteringstjenesten, vaskeri og en del andre tjenester/funksjoner på Namdalseid som ikke er en del av institusjonsdriften og at dette bildet vil se annerledes ut fra 2014 da legetjenesten/fysioterapeuter mv flyttet ut av institusjonslokalene. Omsorgstrappen Namdalseid kommune I budsjett 2014, økonomiplan ble det vedtatt at pleie- og omsorgstjenesten skulle utarbeide og visualisere omsorgstrappen i Namdalseid kommune, samt utarbeide tjenestebeskrivelser og nivå på disse for de tjenester kommunen kunne tilby sine innbyggere. I februar 2014 ble det nedsatt en prosjektgruppe bestående av ledere, tillitsvalgtrepresentanter og ansatterepresentanter som fikk dette som mandat. Prosjektgruppen har så langt utarbeidet omsorgstrappen (som er presentert nedenfor) og er nå i gang med utarbeidelse av tjenestebeskrivelser for de ulike helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Omsorgstrappen vli bli laget elektronisk og lagt ut på kommunens hjemmeside. Alle tjenester i omsorgstrappen vil være «klikkbar» og bringe brukeren direkte over til tjenestebeskrivelsen og søknadsskjema for tjenestene. Tjenestebeskrivelsene innarbeides i veileder og kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Namdalseid kommune. Veilederen gir innbyggere, politikere og ansatte en innføring hvilke tjenester kommunene kan tilby, saksgang, kriterier for å få tjenester og hvilket nivå tjenestene har. Gjennom veilederen blir det også signalisert hvor mye tjenester kommunen kan tilby før en bør over på annet omsorgsnivå. 21 Side42

43 Tjenestebeskrivelser/standarder Parallelt med styringsdatakurset i regi av KS har Namdalseid kommune opprettet en prosjektgruppe som har arbeidet med organisering av omsorgstjenestene, omsorgstrappen og tjenestebeskrivelser/standarder for helse- og omsorgstjenestene. Tidlig i prosessen ble det avdekket at disse to prosessene burde samkjøres da stryringsdatakurset kunne gi gode grunnlagstall og styringsdata som gjorde at Namdalseid kommune hadde et godt grunnlag for å kunne si noe om tjenestene i Namdalseid kommune, tjenestenivå og hvor kommunen brukte mye ressurser og hvilke tjenesteområder som kunne være fornuftig å styrke. Arbeidsgruppen startet med å utarbeide omsorgstrappen som er presentert i kapitelet overfor. Omsorgstrappen ble laget elektronisk og her ble alle helse- og omsorgstjenester som Namdalseid kommune kan tilby sine innbyggere presentert. Omsorgstrappen blir lagt ut på kommunens hjemmeside og hver enkelt tjeneste i omsorgstrappen er en hyperlink til tjenestebeskrivelse for den tjenesten. De ulike tjenestene er presentert i omsorgstrappen overfor. Tjenestebeskrivelsene innarbeides i veileder og kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Namdalseid kommune. Veilederen gir innbyggere, politikere og ansatte en innføring hvilke tjenester kommunene kan tilby, saksgang, kriterier for å få tjenester og hvilket nivå tjenestene har. Gjennom veilederen blir det også signalisert hvor mye tjenester kommunen kan tilby før en bør over på annet omsorgsnivå. Vurdering av status Befolkningsutvikling/sykdomsutvikling. Tall fra statistisk sentralbyrå (SSB) viser en befolkningsnedgang i Namdalseid kommune, spesielt blant unge og innbyggere i yrkesaktiv alder i årene fremover. Den eldre del av befolkningen er stabil frem til 2025 da kommunen får en betydelig vekst i antall yngre eldre (fra 67 år). 22 Side43

44 Samtidig ser en at sykdomsbildet på nasjonal basis endrer seg og at det andre utfordringer nå enn for noen år siden. Nasjonale mål innenfor helsetjenesten: 25 % reduksjon i for tidlig død av disse folkesykdommene før 2025 gjennom at: 1. Forekomsten av høyt blodtrykk skal reduseres med 25% 2. Tobakksforbruket skal reduseres med 30% 3. Saltinntaket skal reduseres med 30% 4. Andelen fysisk inaktive skal reduseres med 10% Usunn livsstil tar flere liv enn sult 60 % av tidlige dødsfall på verdensbasis skyldes livsstilssykdommer. Sykdommer relatert til livsstil forårsaker % av norske dødsfall. Årlig dør 36 millioner mennesker på verdensbasis av sykdom relatert til måten de lever på. 1 av 4 rekker ikke å fylle 60 år. Globalt sett er det røyking som dreper mest men overvekt haler innpå. Overvektige utvikler diabetes og det medfører høyere risiko for hjerte og karsykdommer. De 4 risikofaktorene for livsstilssykdommer er røyking, alkohol usunt kosthold og høy inaktivitet. 4 av 5 nordmenn dør av livsstilssykdommer. Dødeligheten synker med høyere utdanning. For Namdalseids vedkommende viser folkehelsebarometeret fra Folkehelseinstituttet at: Overvekt ser ut til å være mer utbredt på Namdalseid enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon Type2-diabetes og legemiddelbrukere for dette ser ut til å være mer utbredt på Namdalseid enn i landet som helhet Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt i Namdalseid enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege/legevakt. Leggemiddelbrukere for Kols og astma ser ut til å være mer utbredt på Namdalseid enn i landet som helhet Nye tiltak og mål i rapporten er satt opp med målsetting om å møte den fremtidige befolkningsutvikling og helseutfordring på en god måte. Forbruk av sykehus Kommunens bruk av sykehustjenester de siste årene og fremtidens helseutfordringer kombinert med dagens innretning av kommunens helsetjenester, viser at Namdalseid 23 Side44

45 kommune har behov for å ha større fokus på forebyggende helsearbeid for å på sikt kunne redusere/utsette behov for behandling. Namdalseid har en relativt høy innleggelsesrate av innbyggere over 67 år. Dette er nok med bakgrunn i lav institusjonsdekning i egen kommune, perioder med lav legedekning, samt ingen tilgjengelige Ø-hjelp-, korttids,- og eller rehabiliteringsplasser i egen kommune. Gjennom utbygging av Namdalseid helsetun, opprettelse av kommunale Ø-hjelp døgnplasser, samt stabilitet i legedekningen mener en å kunne redusere innleggelse i sykehus. Samtidig skal det nevnes at det er mange forhold kommunen har liten mulighet til å påvirke når det gjelder bruken av sykehustjenester. Dette gjelder blant annet innleggelser og henvisninger som skjer innad i spesialisthelsetjenesten. På den annen side viser bruken av DRG-poeng at det er livsstilssykdommer som forårsaker en stor del av innleggelsene. Dette innebærer at det bør være mulig å sette inn tiltak som retter seg mot utbredelse av sykdommer som følge av de fire store helsetyvene: inaktivitet, feil kosthold, alkohol og tobakk. Tiltak rettet mot disse sykdommene kan gi positive effekter både på kort og lang sikt. Nye mål og tiltak i rapporten beskriver tiltak som anbefales iverksatt for å redusere sykehusbruk. Egne helse- og omsorgstjenester Statistikken viser at Namdalseid kommune har ( ): Lav institusjonsdekning (endres ved utbygging Namdalseid helsetun) Høy dekning av boliger med heldøgns pleie- og omsorgstilbud (omsorgsboliger) Lav terskel for tildeling av helse og omsorgstjenester Godt aktivitetstilbud (dagsenter, aktivisering eldre- og funksjonshemmede, støttekontakt) Høye driftsutgifter til pleie og omsorg God dekning av leger og fysioterapeuter Gjennom budsjett 2014, økonomiplan er det vedtatt stillingsreduksjoner på 2,4 årsverk i 2014 og ytterligere bemanningsreduksjon på 4,8 årsverk fra Dette vil nok medføre endringer i tjenestenivået og statistikken både når det gjelder ressursbruk og personell. Prosjektgruppe 3 har i sitt arbeid sett på de helse- og omsorgstjenester kommunen tilbyr og organisering av tjenestene. I kapitel 7 i denne rapporten, samt i vedlegget «Veileder og kriterier for tildeling av helse- og omsorgtjenester i Namdalseid kommune» er det satt opp tiltak som vil endre på tjenestene, nivået på tjenestetilbudet og ressursbruken som er nødvendig for å utøve tjenestene. 24 Side45

46 Nye mål og tiltak Med bakgrunn i kartleggingene som er foretatt og i statusvurderingene som er foretatt er det satt følgende målsettinger for kommunens helse- og omsorgstjeneste: Hovedmål: 1) Hverdagsmestring skal være overordnet tankesett i helse- og omsorgstjenestene 2) Bruk av spesialisthelsetjenesten og innleggelse i sykehus skal reduseres 3) Livsstilsykdommer skal forebygges Delmål: a) Styrke den enkelte innbyggers mestringsevne for å unngå sykdommer som følge av livsstil b) Øke den forebyggende ressursinnsatsen innenfor den kommunale helse- og omsorgstjeneste c) Samordne tjenestetilbudene og øke effektiviteten og fleksibiliteten i tjenestene d) Avstemme forventningene til kommunale helse- og omsorgstjenester gjennom økt informasjon om kommunens helse- og omsorgstjenester til innbyggere og medarbeidere e) Etablere gode samarbeidsordninger med omkringliggende kommuner på områder hvor kommunen selv ikke har kompetanse, ressurser eller personell 25 Side46

47 Nye tiltak for reduksjon bruk av spesialisthelsetjenesten Tiltak: Oppstart: Ønsket mål/effekt: Målgruppe: Kostnad: Finansiering Tiltak 1 Etablering av kommunale Ø-hjelp døgnplasser mm Tiltak 2 Økt antall korttidsplasser i sykeheim Tiltak 3 Diabetes- Sykepleier i frisklivssentral % reduksjon av akuttinnleggelser i sykehus Unngå overliggere i sykehus Bedre tilbud om korttidsrehabiliterings-, opptreningsopphold Redusere/utsette behov for langtidsopphold i sykeheim Redusere antall innbyggere med diabetes2 Forebyggende helsearbeid God oppfølging av innbyggere med diabetes Pasienter med kjente diagnoser, Utskrivningsklare fra sykehus Innbyggere med behov for korttids-, rehabilitering eller avlastningsopphold Innbyggere med, eller som er i faresonen for å utvikle diabetes Ø-hjelp dekkes av statlig tilskudd. Øvrige kostnader fordeles etter innbyggertal l. Namdalseid: Ca ,- Kr ,- Eksternt tilskudd Kommunal andel innarbeides i budsjett 2016 Eksternt tilskudd kr Budsjett omdisp. kr Side47

48 Nye tiltak for effektivisering/bedring av tjenestetilbud pleie- og omsorg Tiltak: Oppstart: Ønsket mål/effekt: Målgruppe: Kostnad: Finansiering Tiltak 4 Endret organisering av omsorgstjenestene Tiltak 5 Etablering av frisklivssentral Tiltak 6 Utarbeide tjenestebeskri velser/standar der Tiltak 7 Reetablere lokalt brukerkontor / forvaltningsen het Tiltak 8 Etablere rehabiliterings team Medio Kommunestyret vedtok gjennom budsjett 2014, økonomiplan at det skulle reduseres med 2,3 årsverk i 2014 og ytterligere årsverk i 2015 innenfor omsorgstjenesten. Løsningene og konsekvensene for dette utredes høsten 2014 Forebyggende helsearbeid Redusere innleggelse i sykehus og polikliniske konsultasjoner. - avstemme tjenestetilbud/ forventninger - Tydelige kriterier ved tildeling av tjenester - Like tjenester for alle i kommunen uavhengig av bosted og saksbehandler - Lik praksis for alle ansatte i tjenestene Større nærhet til tjenesteutøvere og brukere - Øke lokal kompetanse - Like tjenester for alle i kommunen uavhengig av bosted og saksbehandler - større fleksibilitet i tjenesten Redusere/utsette behov for omsorgsbolig/ sykeheimsplass. Redusere/utsette langvarige behov for hjemmesykepleie / praktisk bistand Intensiv hjelp til selvhjelp Bedre livskvalitet/ Innbyggere som trenger hjelp til varig endring av levevaner, forebygging av livsstilssykdom mer og motivasjon til å ta ansvar for egen helse - Alle brukere av helse- og omsorgstj. - Ansatte i og brukere av omsorgstj. Innbyggere med behov for helsetjenester. reduksjon Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Innenfor eksisterende budsjett Innenfor eksisterende budsjett Innenfor eksisterende budsjett Omdisponering av innsparing i tiltak 4 overfor 27 Side48

49 mestringsfølelse Tiltak 9 Innføre hverdagsrehabilitering som tjeneste Forebygge sykehusinnleggelse Redusere/utsette innleggelse i sykeheim Innbyggere med behov for helsetjenester Se rehabiliterings team Omdisponering av innsparing i tiltak 4 overfor Redusere liggetid i sykehjem Tiltak 10 Forebyggende hjemmebesøk Tiltak 11 Innføring og bruk av velferdsteknol ogi Tiltak 12 Styrket oppfølging av barn/familier med overvekt Reduserte vedtakstimer med 10 % Redusere skade i hjemmet Forebygge sykehusinnleggelse Redusere/utsette innleggelse i sykeheim Redusere liggetid i sykehjem utsette behovet for helseog omsorgstjenester Fortløpende utsette behov for tilrettelagt bolig/institusjon Økt livskvalitet for den enkelte bruker «Sunne steg» - behandlings-tilbud til familier som ønsker endringer i livsstil for fremtidig god helse. Innbyggere over 75 år Brukere og ansatte omsorgstjenest en Barn/familier med overvekt. Inngår i tiltak 8 Kr ,- Budsjett 2015 Kr ,- Interkommunalt Tiltak 13 Aktivitetstilbud for hjemmeboende demente Tiltak 14 Etablering av skole-los (3-årig prosjekt) Å bygge opp under egenmestring tilpasset den enkeltes funksjonsevne At de som ønsker det skal kunne bo hjemme så lenge som mulig Å gi nødvendig avlastning for pårørende som står i en krevende omsorgssituasjon. Økt nærvær og reduksjon av dropout i skolen med 20% (14-18 år) Bedre skoleprestasjoner Hjemmeboende innbyggere med demens. Innbyggere i skolepliktig alder (14-18 år) Kr ,- Kr ,- Eksternt tilskudd kr ,- Egenfinansiering innenfor eget budsjett kr ,- Statlig tilskudd: Kr ,- Egenfinansiering: Kr ,- Omdisponeres innenfor eget budsjett 28 Side49

50 Kommentarer/utdypning av tiltak Tiltak 1 - Etablering av felles kommunale Ø-hjelpsplasser mm Etter samhandlingsreformen har kommunene et krav på seg til å opprette øyeblikkelig døgnhjelps-plasser. Ordningen skal innfases i perioden frem til Namdalseid kommune har sammen med Namsos, Flatanger og Osen kommune vedtatt å etablere 7 interkommunale døgnplasser, hvorav 3 plasser er øremerket øyeblikkelig hjelp. De øvrige plassene skal benyttes til kortids-/utrednings-/rehabiliteringsopphold før, istedenfor eller etter sykehusopphold. Det var videre en forutsetning av den interkommunale enheten samlokaliseres med interkommunal legevakt og skal ligge i tilknytning til sykehuset Namsos. I slutten på november 2014 ga helseforetaket tilbakemelding på at de ikke klarte å tilby kommunene midlertidig løsning for kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser i tilknytning til sykehuset Namsos fra høsten Det vurderes nå alternative løsninger for kommunene. Mulige løsninger legges frem for politisk behandling i desember Uavhengig av løsningen Planlegges det oppstart av kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud i Namdalseid fra høsten Tiltak 2 - Økt antall korttidsplasser i sykeheim Namdalseid er i gang med utbygging av Namdalseid helsetun. Gjennom dette øker Namdalseid kommune antall plasser i institusjon fra 21 plasser (herav 2 plasser avsatt til korttidsopphold) til plasser. Prosjektgruppen anbefaler at økningen i antall plasser avsettes til korttidsopphold. Dette også med bakgrunn i erfaringene Namdalseid kommune har med å ikke kunne ta i mot utskrivningsklare pasienter fra sykehus pga. at plassene er dekket med langtidsopphold. Prosjektgruppen anbefaler at kommunen ser videre på antall institusjonsplasser og da med en anbefaling om å drøfte og vurdere en nedbygging av antall langtidsplasser i institusjon og et økt fokus på korttidsplasser, avlastningsplasser, rehabiliteringsplasser samt hverdagsrehabilitering i hjemmet og andre tiltak som styrker evnen til å bo lengre hjemme. Tiltak 3 - Diabetessykepleier inn i frisklivssentral Ihht. folkehelseprofiler (se tidligere i rapporten) har Namdalseid kommune en vesentlig større andel av type2-diabetes, legemiddelbrukere, samt vesentlig høyere andel overvektige menn enn landet. Namdalseid ønsker og engasjere diabetessykepleier i frisklivssentral for å sette inn tiltak overfor disse brukergruppene. Namdalseid kommune ble sommeren 2014 tildelt tilskudd til dette formålet. 0,3 % årsverk diabetessykepleier engasjeres inn i frisklivssentral fra september Målsettingen med tiltaket er: Å redusere antall innbyggere med diabetes 2 29 Side50

51 Å gi innbyggere god oppfølging, veiledning og opplæring Å iverksette tiltak overfor innbyggere som er i faresonen for å utvikle diabetes Å drive informasjonsvirksomhet om diabetes Tiltak 4 - Endret organisering av omsorgstjenestene Gjennom budsjett 2014 og senere forarbeidet til budsjett 2015 er helse- og omsorgstjenestene gitt ganske store innsparingskrav. Oppdraget med å se på og vurdere organisering av omsorgstjenesten, samt vurdere bemanningsressurs og tjenestenivå er overlatt til prosjektgruppe 3. Dette har vært det vanskeligste og mest krevende diskusjonstemaet i prosjektgruppe3, da spesielt med tanke på at utgangspunktet er en forventning om at bemanningsressurs i omsorgstjenesten skal reduseres med % i forhold til Prosjektgruppe3 har vurdert bemanningsressurs for institusjonsbaserte tjenester i forbindelse med utbygging av Namdalseid helsetun, bemanningsressurs i hjemmebaserte tjenester sett ut fra forslag til nye tjenestebeskrivelser og nye og mer effektive måter og arbeide på, samt vurdert den totale bemanningsressursen på natt i helse- og omsorgstjenesten. Prosjektgruppe3 skulle gjerne sett muligheten for en styrking innenfor hjemmebaserte tjenester (spesielt med tanke på forebyggende helsearbeid), men mener at følgende bemanningsreduksjon innenfor omsorgstjenestene er forsvarlig: Antall nattevakter i reduseres fra 4 til 3 personer pr. natt (utgjør 1,8 årsverk) Antall årsverk i institusjonsbaserte tjenester reduseres med 1,8 årsverk Antall årsverk ved brukerkontoret reduseres med 0,5 årsverk Bemanningsressurser for hjemmebaserte tjenester på Namdalseid og hjemmebaserte tjenester på Statland ses under ett og reduseres med 1,5 årsverk Hjemmehjelp og praktisk bistand reduseres med 0,5 årsverk Forutsetningene for å lykkes med denne nedbemanningen er et tett samarbeid mellom avdelingene i omsorgstjenestene, samt mellom enhetene helse- og familie og omsorgstjenestene. Likeledes er det en viktig med en holdningsendring blant ansatte i omsorgstjenestene med større fokus på forebygging og at tjenester gis i tråd med tildelte vedtak. Tiltak 5 - Etablering av frisklivssentral Namdalseid kommune etablerte frisklivssentral i Målet er å fremme sunne levevaner i kommunen. Frisklivstilbudet retter seg mot personer som av helsemessige og sosiale årsaker har behov for å endre livsstil. Tilbudet er forankret og organisert under kommunehelsetjenesten i kommunen. Om frisklivssentralen Frisklivssentralen hjelper og støtter personer som ønsker å endre levevaner knyttet til fysisk aktivitet og kosthold gjennom individuelle samtaler, gruppebaserte og individuelle tilbud. Man trenger ikke å ha en diagnose eller være syk for å delta i frisklivssentralen. 30 Side51

52 Frisklivssentralen er pr. tiden bemannet med kommunal fysioterapeut i 40 % stilling. I tillegg leies inn ressurser for å gjennomføre Bra Mat-kurs, røykesluttkurs og aktivitetstilbud på kveldstid. Frisklivssamtalen Frisklivssamtalen er individuell og bygger på prinsipper for motiverende samtale, en metode som er dokumentert å være effektiv for endring av vaner. Fysisk aktivitet Det gis tilbud om fysisk aktivitet/gruppetilbud i 3 måneder (kan forlenges til 6 måneder). Treningene kan foregå både inne og ute og retter seg mot ulike grupper Frisklivssentralen kan også hjelpe innbyggere i gang med aktiviteter på egen hånd Kosthold og ernæring Frisklivssentralen arrangerer en gang pr. år Bra Mat-kurs med inntil 8 deltakere. Bra Mat er et inspirasjonskurs hvor det er fokus på å øke motivasjonen til å oppnå varig sunnere kosthold. Kurset går over 5 kvelder og har en egenandel på kr. 200,-. Røykeslutt I samarbeid med Namsos kommune tilbyr Frisklivssentralen røykesluttkurs for innbyggere i Namdalseid kommune Tiltak 6 - Utarbeide tjenestebeskrivelser/standarder Parallelt med styringsdatakurset i regi av KS har Namdalseid kommune opprettet en prosjektgruppe som har arbeidet med organisering av omsorgstjenestene, omsorgstrappen og tjenestebeskrivelser/standarder for helse- og omsorgstjenestene. Tidlig i prosessen ble det avdekket at disse to prosessene burde samkjøres da stryringsdatakurset kunne gi gode grunnlagstall og styringsdata som gjorde at Namdalseid kommune hadde et godt grunnlag for å kunne si noe om tjenestene i Namdalseid kommune, tjenestenivå og hvor kommunen brukte mye ressurser og hvilke tjenesteområder som kunne være fornuftig å styrke. Prosjektgruppens forslag til veileder og kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester følger som vedlegg til denne rapporten og behandles i kommunestyret tidlig i Tiltak 7 - Reetablere lokalt brukerkontor / forvaltningsenhet Namdalseid kommune har det siste 1,5 året hatt felles brukerkontor/forvaltningsenhet med Namsos kommune. Dette tiltaket reverseres og Namdalseid kommune oppretter 2. halvår 2014 eget brukerkontor/forvaltningsenhet. Dette med bakgrunn i at en ser større muligheter til å avstemme tjenestetilbud/forventninger og det kan utarbeides tydeligere kriterier for tildeling av tjenester (se vedlegg). I tillegg kan en gjennom dette sikre like tjenester for alle innbyggere i kommunen uavhengig av bosted og saksbehandler. 31 Side52

53 Gjennom reetableringen vil en også få større nærhet mellom brukerkontor, tjenesteyter og tjenestemottaker slik at en kan få større fleksibilitet i tjenestetildelingen/utøvelsen. Brukerkontoret styrkes med 0,5 årsverk mot tilsvarende reduksjon i kjøp av tjenester fra andre kommuner. Tiltak 8 - Etablere rehabiliteringsteam For å gjøre innbyggere i stand til å bo hjemme lengst mulig og forebygge og utsette behov for tjenester fra omsorgstjenesten, tilrettelagt botilbud og/eller institusjonsplass foreslås det å etablere rehabiliteringsteam. Rehabiliteringsteamet vil bestå av fysioterapeut, sykepleier representanter fra hjemmesykepleien og på sikt en ergoterapeut. Totalt avsettes det en ressurs på 0,8 årsverk til formålet. Oppgavene til rehabiliteringsteamet vil være: Veiledning og opplæring av innbyggere og andre ansatte i helse- og omsorgstjenestene, selvstendiggjøring, tilrettelegging, hjelpemidler, behandling/opptrening, forebyggende hjemmebesøk, fallforebygging, frisklivstilbud mv. I tillegg skal rehabiliteringsteamet gi ansatte i helse- og omsorgstjenestene, innbyggere og brukere opplæring og innføring i hverdagsmestring som ideologi. Målgruppen for rehabiliteringsteamet vil være innbyggere i alle aldre som har eller som ytrer et behov for helse- og omsorgstjenester, men som har et rehabiliteringspotensiale og som med veiledning/opplæring/trening selv vil være i stand til å klare seg selv. Tiltak 9 - Innføre hverdagsrehabilitering som tjeneste Namdalseid kommune ønsker å innføre hverdagsrehabilitering som en del av sitt tjenestetilbud innenfor helse- og omsorgstjenestene. Hverdagsrehabilitering er tidsavgrenset, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. En rehabiliteringsprosess må planlegges og gjennomføres ut fra brukerens individuelle behov. Selv om bistand fra helsepersonell og andre yrkesgrupper er nødvendig, er den beste rehabilitering i prinsippet den brukeren selv står for. Målsettingen med hverdagsrehabilitering er: Å øke mestringsevnen og livskvaliteten for den enkelte Å redusere behovet for hjemmesykepleie/hjemmehjelp/praktisk bistand Å utsette behov for omsorgsbolig/institusjonsplass Tjenesten hverdagsrehabilitering tildeles av brukerkontoret, administreres av rehabiliteringsteamet (når dette iverksettes) og utøves av rehabiliteringsteamet og hjemmebaserte tjenester i fellesskap. Tiltak 10 - Forebyggende hjemmebesøk 32 Side53

54 Namdalseid kommune startet våren 2014 med forebyggende hjemmebesøk til alle innbyggere over 75 år. Målet med besøkene er å gi veiledning og råd til eldre, for å forebygge behov for helsetjenester. Følgende tema blir tatt opp på besøkene: Egenhelse Kosthold og ernæring Fysisk aktivitet Fallforebyggende tiltak Boligen og sikkerhet i hjemmet Hobbyer/interesser/sosialt nettverk Informasjon om kommunale tilbud Forebyggende hjemmebesøk foretas i dag av kommunal fysioterapeut og en representant fra omsorgstjenesten. Oppgaven overføres til rehabiliteringsteamet når dette opprettes. Tiltak 11 - Innføring og bruk av velferdsteknologi Namdalseid kommune ønsker å ligge i front og utvide bruken av velferdsteknologi både innenfor institusjonsbaserte og hjemmebaserte tjenester. Nye Namdalseid sykeheim som ferdigstilles mars 2015 er tilrettelagt for velferdsteknologi og mange elementer vil bli tatt i bruk allerede ved innflytting. Også innenfor hjemmebaserte er det tatt i bruk velferdsteknologi. Namdalseid kommune ønsker å videreutvikle dette og er i den forbindelse i gang med utarbeidelse av overordnet strategiplan og tiltaksplan for velferdsteknologi i Namdalseid kommune. Målsettingen med tiltaket er å utsette behovet for helse- og omsorgstjenester, behov for tilrettelagt bolig/institusjon, samt økt livskvalitet for den enkelte bruker. Tiltak 12 - Styrket oppfølging av barn/familier med overvekt Sammen med de øvrige kommunene i Midtre Namdal og St. Olavs hospital gjennomfører Namdalseid kommune prosjektet «Sunne steg». Sunne Steg er et behandlingstilbud til familier som ønsker endringer i livsstil for fremtidig god helse. Tilbudet gis i form av samtale, utarbeidelse av målsetting og plan, motivasjonsarbeid og aktivitet. Tiltak 13 - Aktivitetstilbud for hjemmeboende demente Med tilskudd fra Helsedirektoratet oppretter Namdalseid kommune dagaktivitetstilbud for hjemmeboende demente med virkning fra Målsettingen med tiltaket er: Å bygge opp under egenmestring tilpasset den enkeltes funksjonsevne At de som ønsker det skal kunne bo hjemme så lenge som mulig Å gi nødvendig avlastning for pårørende som står i en krevende omsorgssituasjon Tilbudet gis ved dagsenteret, Namdalseid helsetun 2 dager pr. uke. Dagsenteret bemannes da med 2 ansatte og det arrangeres ulike aktiviteter tilpasset brukergruppen. 33 Side54

55 Tiltak 14 Innføring av skole-los Namdalseid kommune har fått støtte til ett treårig prosjekt til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom. I august 2014 ble det ansatt LOS i 65% stilling. Gjennom tett oppfølging på elevenes arenaer (hjem, skole og fritid) skal losen legge til rette for mer samordnede og tettere oppfølging av ungdom som er i en vanskelig livssituasjon. Målet er å styrke ungdommenes skoletilknytning, trivsel og mestring og skal gjennom dette bidra til bedre skoleprestasjoner og øke gjennomføringen i videregående skole. Kilder Helsedirektoratet: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Statistisk sentralbyrå (SSB/Kostra): ahoved&cmssubjectarea=offentlig-sektor&checked=true Diverse dokumentasjon utarbeidet av Geir Halstensen, Kommunenes Sentralforbund (KS) Vedlegg Veileder og kriterier (tjenestebeskrivelser) for tildeling av helse- og omsorgstjenester 34 Side55

56 VEILEDER OG KRITERIER FOR TILDELING AV HELSE- OG OMSORGSTJENESTER NAMDALSEID KOMMUNE Forslag til kommunestyret Side56

57 Innholdsfortegnelse INNLEDNING 4 LOVANVENDELSER 5 Forvaltningsloven 5 Lov om pasient- og brukerrettigheter 6 Lov om helse- og omsorgstjenester 6 ORGANISERING AV TJENESTETILDELINGEN I NAMDALSEID KOMMUNE 7 Brukerkontoret 7 Hjemmebaserte tjenester 8 Institusjonsbaserte tjenester 8 Helse- og familie 8 BRUKERMEDVIRKNING 9 VEDTAK 9 KLAGE 14 TILDELING AV TJENESTERETTER FUNKSJONSNIVÅ 16 Samtykke til helsehjelp 16 IPLOS 17 Faglig skjønn 18 Arbeidsmiljø i brukerens hjem 18 TJENESTEBESKRIVELSER 20 Langtidsopphold i institusjon * 20 Korttidsopphold i institusjon * 23 Avlastningsopphold i institusjon * 26 Rehabiliteringsopphold i institusjon * 28 Dagopphold i institusjon * 30 Kommunale botilbud 31 2 Side57

58 Hjemmesykepleie * 33 Hjemmehjelp og praktisk bistand * 36 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) * 39 Omsorgslønn * 41 Frisklivstilbud/frisklivssentral 43 Hverdagsrehabilitering * 44 Forebyggende hjemmebesøk 45 Individuell plan * 46 Trygghetsalarm * 48 Støttekontakt * 49 Matombringing 50 Hjelpemidler 51 TT-kort (transportkort) 53 Ledsagerbevis 55 Parkeringstillatelse for forflytningshemmede - Parkeringsbevis 56 3 Side58

59 Innledning Kommunens oppgave er å motta og behandle henvendelser og søknader, herunder fatte beslutninger og enkeltvedtak om tildeling av tjenester som omfattes av lov om helse- og omsorgstjenesten, 3-2, nr 6, bokstavene a-e, 3-6, 3-7 og 3-8 og 11-2, jf pasient- og brukerrettighetsloven 2-1, bokstav a, annet ledd, og 2-8. Forvaltningen arbeider innenfor rammen av lov og forskrift. Forvaltningen skal sikre innbyggernes rettsikkerhet i behandling av saker og tildeling av tjenester. Forvaltningen har et særlig ansvar for rettsikkerheten til de svakest stilte. F.eks. Verdighetsgarantien. Forvaltningens beslutninger baserer seg på oppdatert kunnskap i rettslige og faglige problemstillinger og bruk av faglig skjønn. Brukeropplevd kvalitet er et viktig element i resultatvurderingene/kvalitetsvurderingene. Økt fokus på brukerne og større brukermedvirkning er viktig for å kunne tilby brukertilpassede tjenester. Forvaltningen skal arbeide effektivt, og bidra til å sikre at kommunens tjenesteyting skjer på en ressursmessig rasjonell måte. Samhandling på tvers av fag- og sektorgrenser er lovgivers krav for å sikre den enkelte et best mulig tjenestetilbud, også der det kreves bruk av tjenester som i seg selv ikke er lovpålagt men som etter en helhetsvurdering av brukerens situasjon kan vurderes som det. Enkelte lovpålagte tjenester fattes det ikke vedtak om. Tjenestene skal i nært samarbeid med tjenesteyterne evalueres og dokumenteres løpende for å sikre at tjenestene til enhver tid er faglig forsvarlige. Vedtaksansvarlig er tillagt ansvar for å kontrollere at den løpende tjenesteyting er i samsvar med de beslutninger / enkeltvedtak som ligger til grunn for den individuelle tjenesteytingen til den enkelte rettighetsinnehaver (part). For å sikre at endringer i lov og forskrift tas opp i veilederen, vil en oppdatert veileder ligge på kommunens hjemmeside ( De tjenestene det fattes vedtak på i Namdalseid kommune er merket med * i dokumentet. 4 Side59

60 Lovanvendelser Forvaltningsloven 1. (lovens generelle virkeområde) Loven gjelder den virksomhet som drives av forvaltningsorganer når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov. Som forvaltningsorgan regnes i denne lov et hvert organ for stat eller kommune. Privat rettssubjekt regnes som forvaltningsorgan i saker hvor det treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift. Endret ved lover 27 mai 1977 nr. 40, 12 jan 1995 nr. 4 (ikr. 1 apr 1995). 2. (definisjoner). I denne lov menes med: a) vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter); b) enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer; c) forskrift, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer; d) offentlig tjenestemann, en embetsmann eller annen som er ansatt i statens eller en kommunes tjeneste; e) part, person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. f) dokument: en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, framføring, overføring eller lignende. g) skriftlig: også elektronisk melding når informasjonen i denne er tilgjengelig også for ettertiden; h) nedtegning, nedskriving og protokollering: også elektronisk nedtegning når dette oppfyller hensynene bak nedtegningen i like stor grad som nedtegning på papir. Avgjørelse som gjelder ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed eller forflytting av offentlig tjenestemann, regnes som enkeltvedtak. Det samme gjelder vedtak om å ilegge offentlig tjenestemann ordenstraff eller tilstå ham pensjon. Kongen kan bestemme hva som i tvilstilfelle skal regnes som enkeltvedtak etter dette ledd, eller at andre saker om offentlige tjenesteforhold skal regnes som enkeltvedtak. Som enkeltvedtak reknes også avgjørelser som gjelder avvising av en sak eller bruk av særlige tvangsmidler for å få gjennomført et vedtak. Et forvaltningsorgan likestilles med privat rettssubjekt ved anvendelse av første ledd dersom organet har samme interesse eller stilling i saken som private parter kan ha. 5 Side60

61 Lov om pasient- og brukerrettigheter Vilkåret for å få tjenester 2-1a Pasient og bruker har rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste. 2-8 De som har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan kreve at den kommunale helse- og omsorgstjeneste treffer vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden. Lov om helse- og omsorgstjenester 1-1 (Lovens formål) 1. Forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. 2. Fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd, likestilling og forebygge sosiale problemer. 3. Sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. 4. Sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud. 5. Sikre samhandling og at tjeneste tilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov. 6. Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges for den enkeltes integritet og verdighet. 7. Bidra til at ressursene utnyttes best mulig. 3-1 (Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester) Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. 3-2 første ledd nr.6 bokstav a-d a) Helsetjenester i hjemmet b) Personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt. c) Plass i institusjon, herunder sykehjem. d) Avlastningstiltak 3-6 Omsorgslønn 3-8 Brukerstyrt personlig assistanse 6 Side61

62 Organisering av tjenestetildelingen i Namdalseid kommune Brukerkontoret Brukerkontoret er ansvarlig for veiledning, mottak og saksbehandling av alle søknader om helse- og omsorgstjenester i Namdalseid kommune. Brukerkontoret er således forvaltningsmyndigheten for helse- og omsorgstjenestene i Namdalseid kommune og har kontor ved Namdalseid helsetun. Brukerkontoret har ansvar for å saksbehandle søknader og fatte vedtak om følgende tjenester: Hjemmesykepleie Psykisk helsetjeneste og kreftsykepleie Praktisk bistand og hjemmehjelp Brukerstyrt personlig assistanse og omsorgslønn Avlastningsopphold i og utenfor institusjon Sykeheimsplass (kort- og langtidsopphold, avlastnings- og rehabiliteringsopphold) Tildeling av kommunale botilbud (omsorgsbolig, trygdebolig og leilighet ved Kløvertun bofellesskap) Støttekontakt Individuell plan Trygghetsalarmer Matombringing TT-kort, ledsagerbevis og parkeringsbevis Ønsker du informasjon eller ønsker å søke om helse- og omsorgstjenester i Namdalseid kommune, ta kontakt med brukerkontoret ved Namdalseid helsetun. Alle søknader om helse- og omsorgstjenester behandles i inntaksutvalg som består av enhetsledere, fagledere, fysioterapeut og evt. andre aktuelle tjenester/tjenesteytere Hvordan søke på aktuelle tjenester? Søknadsskjema om tjenester finner du en link til på kommunens hjemmeside. Søknadsskjema kan også fås ved henvendelse til servicekontoret eller på Namdalseid helsetun. Ferdig utfylt skjema sendes til postadressen nedenfor (merkantile tjenester på helsetunet kan bistå med utfylling av søknad ved behov). Når søknaden er ferdigbehandlet, fattes skriftlig vedtak, som sendes søker. Saksbehandlingstid er inntil 3 uker. Ved akutt behov for tjenester kan tjenesten tildeles før vedtak er fattet. Dersom det gjelder revurdering av tidligere fattede vedtak utføres denne revurderingen av ansatte i helse- og omsorgstjenestene i Namdalseid kommune som rapporterer behov for endringer til brukerkontoret. Brukerkontoret kan være behjelpelig med råd, veiledning og utfylling av søknadsskjema dersom det er behov for det. 7 Side62

63 Kontaktinformasjon til brukerkontoret: Besøksadresse: Namdalseid helsetun Postadresse: Brukerkontoret, Namdalseid kommune, Gløttveien 2, 7750 Namdalseid Telefon: Åpningstider: Alle hverdager Hjemmebaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester utfører følgende tjenester: Kommunale botilbud til eldre (omsorgsboliger og trygdeboliger) Hjemmesykepleie Hjemmehjelp og praktisk bistand Hverdagsrehabilitering Omsorgslønn Dagsentertilbud Individuell plan Trygghetsalarmer Forebyggende hjemmebesøk Institusjonsbaserte tjenester Institusjonsbaserte tjenester ufører følgende tjenester: Langtidsopphold i institusjon (sykeheim og skjermet enhet) Korttidsopphold i institusjon Avlastningsopphold i institusjon Rehabiliteringsopphold i institusjon Dagopphold i institusjon Helse- og familie Helse- og familie består av følgende tjenester Legetjenesten Helsestasjon og skolehelsetjeneste Rehabiliteringstjenesten/fysioterapi Frisklivssentral Psykisk helsetjeneste Kreftomsorg Rusomsorg Brukerstyrt personlig assistent Brukere med særskilte behov Kommunale botilbud til brukere med særskilte behov (Kløvertun bofellesskap) Avlastningsopphold i kommunal bolig (Kløvertun) og i private hjem Støttekontaktordningen Individuell plan Hjelpemidler Syns- og hørselskontakter Forebyggende hjemmebesøk 8 Side63

64 Brukermedvirkning Brukermedvirkning er et begrep som har kommet inn i norsk lovgivning de senere år, men dette rettslige prinsippet er ikke nytt. Det er bl.a. brukermedvirkning det er snakk om når bl.a. forvaltningsloven har en uttrykkelig bestemmelse om skriftlig forhåndsvarsel før det eventuelt fattes omgjøringsvedtak til ugunst for en part (forvaltningsloven 16). Det samme er det er snakk om når forvaltningsloven 17 annet ledd krever at forvaltningen skal forelegge dokumenter, uttalelser m.v. for parten før førstegangsvedtak fattes, hvis disse opplysningene ikke støtter de krav og påstander som part eller partsrepresentant har kommet med ved førstegangs søknad. Pasientrettighetsloven 3-1 første og annet ledd har en bestemmelse, som i første rekke dreier seg om brukermedvirkning i pågående tjenesteforhold, herunder når tjenestetilbud eventuelt tenkes endret. Kvalitetsforskriften 3 første ledd tredje strekpunkt omhandler brukermedvirkning både under saksbehandlingsprosessen og under det løpende tjenesteforhold. Denne forskriften gjelder både helse- og omsorgstjenesten. Brukermedvirkning innebærer ikke krav på å få sine ønsker innfridd. Det må imidlertid foreligge vektige grunner for at ønsker ikke imøtekommes. Helse- og omsorgstjenesteloven har for øvrig en bestemmelse om brukermedvirkning i Denne bestemmelsen gjelder først og fremst ved kommunal planlegging m.v, ikke ved utføring og gjennomføring av det konkrete tjenestetilbud. Tjenestemottakere og potensielle tjenestemottakeres rett til å bli hørt er imidlertid styrket gjennom denne bestemmelsen. Vedtak Det fattes ikke enkeltvedtak for alle tjenester som omfattes av lov og forskrift. Enkeltvedtak er definert i forvaltningsloven 2 bokstav b: "b) enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer;" Når den kommunale forvaltning foretar vurdering av om det foreligger behov for (rettskrav) på helse- og/eller omsorgstjenester som følge av at lovenes vilkårsbestemmelser er oppfylt skal disse vurderingene ende opp som et enkeltvedtak. Vurderingen skal ta stilling til om: 1. Vilkårene for å ha rett til tjenester er oppfylt eller ikke 2. Hva som eventuelt skal tildeles av tiltak / tjenester for å dekke det konkrete, individuelle behov. Disse to vurderingene / beslutningene skal som nevnt ende opp i et enkeltvedtak. Krav til enkeltvedtak er inntatt i forvaltningsloven 23 til 25. De skal være skriftlig og de skal være begrunnet. Begrunnelsen (se forvaltningsloven 25) må inneholde tre elementer: 1. Hjemmelshenvisning: Dette innebærer: a) fullstendig lovhenvisning, b) hvilke vilkårsbestemmelser som har vært vurdert skal oppgis, og c) det skal oppgis hvilken 9 Side64

65 bestemmelse som tiltak / tjeneste er omtalt i, i loven. Lovbestemmelsene skal gjengis eller forklares. 2. Fakta redegjørelse: De faktiske forhold som vedtaket bygger på skal enten beskrives, eller det skal henvises til og legges ved andre dokumenter hvor de faktiske forhold fremgår. 3. Det skal redegjøres for skjønnet som er utvist: De faglige vurderinger som ligger til grunn for avgjørelsen skal fremgå. Når det er søkt om flere tjenester / tiltak: Hvis det er søkt om flere typer tjenester / tiltak skal hvert forhold avklares for seg, og det skal foreligge ett enkeltvedtak for hver av avgjørelsene. Eks: Marte Kirkerud har søkt om hjemmesykepleie for å få hjelp til å administrere legemidlene sine. I tillegg har hun søkt om praktisk bistand i hjemmet (hjemmehjelp) for å holde rent, og hun har også søkt om støttekontakt for å få bistand til å komme ut på sosiale aktiviteter. Alle disse tre tjenesten skal forvaltningen konkret ta stilling til. Underretningen om enkeltvedtaket er det dokument som sendes til part i saken, eller partsrepresentanten, med informasjon om hva vedtaket / vedtakene går ut på. Krav til hva slags informasjon som skal gis i underretninger er inntatt i forvaltningsloven 27. Som minimum skal det opplyses om: 1. Det skal fremgå hva saken omhandler (se forvaltningsloven 25 første ledd i.f: "... eller den problemstilling vedtaket bygger på". Med dette menes: Det skal oppgis hvem som har søkt, når og om hva. Hvis det er en partsrepresentant inne i saken skal det også oppgis hvilket rettsgrunnlag som foreligger for dette. 2. Enkeltvedtaket skal gjengis (se ovenfor). 3. Det skal opplyses om retten til innsyn i sakens dokumenter (herunder retten til å få kopi / utskrift av dokumentene). 4. Det skal opplyses om klageadgang. I saker hvor et omgjøringsvedtak er til ugunst for parten, og kan tenkes å være til skade for han eller henne, skal det også opplyses om muligheten for å anmode om oppsettende virkning (utsatt iverksettelse av omgjøringsvedtaket, før en endelig avgjørelse foreligger i klagesaken), se forvaltningsloven 27 tredje ledd og 42. I henhold til forvaltningsloven 27 fjerde ledd er det i noen tilfeller også aktuelt å opplyse om, men ikke rutinemessig: a. adgangen til å søke fritt rettsråd, b. forvaltningsorganenes veiledningsplikt etter 11 og forskrifter gitt i medhold av den, og c. adgangen til å få tilkjent sakskostnader etter 36. Bestemmelsen i forvaltningsloven 27 har bl.a. sin bakgrunn i forvaltningens informasjonsog veiledningsplikt etter samme lov Side65

66 I tilfeller hvor det er søkt om flere tiltak / tjenester kan underretningen inneholde informasjon om hvilken vurdering og avgjørelse som er tatt for samtlige enkeltvedtaks vedkommende. Se eksempelet ovenfor under "enkeltvedtak". Når det skal fattes omgjøringsvedtak til ugunst for parten må det alltid først sendes skriftlig forhåndsvarsel om hva forvaltningen har tenkt å foreta seg (se forvaltningsloven 16). Part eller partsrepresentant skal gis rimelig frist for å kommentere den planlagte endringen (en til to ukers frist) før et eventuelt omgjøringsvedtak fattes. Bestemmelsen er gitt for å gi part i saken mulighet for å ivareta sine egne interesser og påvirke saken (jf det kontradiktoriske prinsipp og øvrige krav om brukermedvirkning i norsk rett). Hvis det ikke er sendt forhåndsvarsel før det fattes omgjøringsvedtak til ugunst for parten, blir omgjøringsvedtaket ugyldig. Et omgjøringsvedtak til ugunst for parten er når det fattes vedtak om: 1. Opphør av tjenester / tiltak, økonomiske ytelser og det settes ikke inn noe alternativt. Dette kan det kun fattes vedtak om når vilkårene for tjenester ikke lenger er oppfylt. 2. Tjenestilbudet reduseres. Dette kan kun skje som følge av at hjelpebehovet er redusert, selv om vilkår for å ha rettskrav på tjenester fortsatt er oppfylt. Ved stopp i ytelser etter lov om sosiale tjenester, skal dette gjøres ved et vedtak om stopp som skal begrunnes. 3. Opphør av tjenester og det settes inn helt andre, alternative tiltak / tjenester. I slike tilfeller er vilkårene for å motta tjenester fortsatt oppfylt, men forvaltningen er av den oppfatning at hjelpebehovet må dekkes på en annen måte. Det er kun når det gjeldende vedtaket (som tenkes endret) inneholder en fakta beskrivelse at omgjøringsvedtak kan fattes. Hvis fakta beskrivelsen (se forvaltningsloven 25 annet ledd) mangler, har man ikke noe sammenligningsgrunnlag som viser at det har oppstått endringer i eller opphør av tjenestebehov. I tillegg må det gjeldende vedtaket som tenkes endret ha et konkret forbehold om at tjenestetilbudet må påregnes endret ved eventuelt endret hjelpebehov. Krav til enkeltvedtaket er stilt i forvaltningsloven (fvl.) kap. V stiller krav om at vedtaket skal være skriftlig. I forhold til fremmedspråklige, er det nødvendig å oversette vedtak til brukers morsmål. 24 stiller krav om at vedtaket skal begrunnes. Unntaket om at begrunnelsen ikke er nødvendig i de tilfelle vedtaket sammenfaller med partens ønsker er ikke anvendelig i helseog omsorgstjenesten, da det er påregnelig at vedtaket kan bli endret. Hvis et enkeltvedtak ikke er begrunnet, avskjæres muligheten for å fatte fremtidige omgjøringsvedtak til ugunst for parten. Et omgjøringsvedtak til ugunst for parten er når man vurderer å: 1) redusere tjenestetilbudet, stopp av utbetaling av stønad 2) ikke gi de tjenester som for tiden gis, men sette inn andre, alternative tiltak/tjenester, eller 3) fatte vedtak om at tjenester ikke lenger skal gis. Se omgjøring av vedtak uten forutgående klage. 11 Side66

67 25 stiller krav til begrunnelsens innhold. Begrepet "begrunnelse" er i forvaltningsretten gitt et bredere innhold enn hva en normalt legger i begrepet "begrunnelse" (grunnlag/årsak) og skal inneholde tre elementer: 1) hjemmelshenvisning (vise til bestemmelser i lov/forskrift), 2) beskrivelse av fakta som vedtaket bygger på, og 3) redegjørelse for det faglige skjønn som er utvist. Fvl. 25 første ledd stiller krav om hjemmelshenvisning. Dette innebærer: 1) fullstendig lov-/forskriftshenvisning, 2) angivelse av hvilken vilkårsbestemmelse som er vurdert og 3) angivelse av hvilke bestemmelser tiltak/tjeneste er omtalt i. Som følge av opplysnings- og veiledningsplikten (fvl. 11) skal man ikke bare henvise til bestemmelsene, men også sitere dem og/eller forklare hva bestemmelsene går ut på. Fvl. 25 annet ledd stiller krav om at de fakta vedtaket bygger på skal fremgå av vedtaket. Faktum skal bl.a. vise hvorfor søker oppfyller vilkåret for tjenester. Er de faktiske forhold beskrevet av parten selv, eller i et dokument som er gjort kjent for parten, kan man i stedet for å beskrive fakta i vedtaket, velge å henvise til beskrivelsen av fakta i andre dokumenter hvor dette fremgår. Hvis forvaltningsorganet velger dette alternativet, skal det, sammen med underretningen til parten, i så fall vedlegges kopi av denne fremstillingen. Fvl. 25 tredje ledd stiller krav om at det skal gis en redegjørelse for det faglige skjønn som er utvist (bestemmelsen bør tolkes som et krav i helse- og omsorgstjenestesaker). De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av skjønnet skal fremgå det skal fremgå hvorfor helse- og/eller omsorgstjenesten anser at nettopp de innvilgede tiltak/tjenester vil gi en faglig forsvarlig oppfyllelse av hjelpebehovet, eller hvorfor forvaltningen mener at vilkår for å motta tjenester ikke er oppfylt. Legalitetsprinsippet er grunnlovfestet. Legalitetsprinsippet går ut på at ingen kan gripe inn over for borgerne, mot deres vilje, med mindre man har uttrykkelig hjemmel for dette i lov. I så fall må lovens vilkår for å anvende tvang, maktbruk, beskyttelsestiltak m.v. være oppfylt. Bestemmelsene om vilkår for å anvende tvang er i tillegg supplert med andre rettsikkerhetsgarantier for den personen tvangen retter seg mot gjennom bestemmelser om kontroll, overprøving og klageadgang. I norsk helse- og omsorgstjeneste har vi få hjemler for tvangsbruk: Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven), kapittel 3, gir hjemmel for tvangsinnleggelse, tvangsmessig tilbakeholdelse og tvangs behandling av personer med psykiske lidelser. Denne loven gjelder kun for spesialisthelsetjenesten det psykiske helsevern. Unntaket er: Kommuneoverlegen har med hjemmel i psykisk helsevernloven hjemmel for å fatte vedtak om at lege skal foreta tvungen undersøkelse for å få bragt på det rene om det er grunnlag for tvangsinnleggelse i spesialisthelsetjenesten, det psykiske helsevern. 12 Side67

68 Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A gir hjemmel for å fatte vedtak om tvungen helsehjelp hvis man er stilt overfor personer over 16 år som mangler samtykkekompetanse, og som motsetter seg helsehjelp. Disse bestemmelsene kan kun anvendes for å yte somatisk helsehjelp. Smittevernloven gir hjemmel for å fatte tvangsvedtak overfor personer med allmennfaglig smittsom sykdom. I akutte, uforutsette situasjoner kan det tenkes å foreligge mulighet for å yte helsehjelp mot en pasients uttrykte eller formodede vilje i medhold av øyeblikkelig hjelp bestemmelsen i helsepersonell loven 7. Bestemmelsen må imidlertid anvendes med varsomhet. Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 gir hjemmel for å fatte tvangsvedtak overfor personer med diagnosen utviklingshemning. Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10 har tvangshjemler som kan anvendes overfor rusmisbrukere, herunder gravide rusmisbrukere av hensyn til det ufødte barn. Vedtak på tvang etter dette kapitlet fattes av NAV. Barnevernet har også enkelte tvangshjemler i medhold av barnevernloven. Man skal merke seg at hvis det anvendes tvang uten hjemmel i lov, er dette straffbart. Uhjemlet tvangsbruk er også i strid med menneskerettighetsloven. Bestemmelsene om nødrett og nødverge i straffeloven kan kun i helt spesielle tilfeller kunne tenkes å komme til anvendelse. Dette er imidlertid ikke bestemmelser som gir hjemmel for tvangsbruk, men er bestemmelser som gjør den ellers straffbare handlingen straffriende. 13 Side68

69 Klage Alle vedtak kan påklages. Saken vil da bli gjennomgått på nytt av den som har fattet vedtaket. Tjenester som har hjemmel i lov om helse- og omsorgstjenester av nr bokstav 6 a-d må fremsettes innen 4 uker fra vedtaket er mottatt jfr. lov om pasient- og brukerrettigheter 7-2. En klage som kommer etter fristen, kan likevel tas under behandling når det finnes rimelig at den blir prøvd. For øvrig gjelder forvaltningslovens regler om klage. Forvaltningsloven kapittel 6 er bestemmelsene om klageadgang. Hvem som har rett til å fremsette klage. Når part eller partsrepresentant har mottatt underretning om vedtaket, vil vedkommende kunne vurdere om man er misfornøyd med hele eller deler av vedtaket (se loven 28 første ledd). Det er bare part i saken, eller partsrepresentanten, som har adgang til å klage på vedtak. Hvis andre fremsetter klage skal klagen avvises (ikke realitetsbehandles). Part eller partsrepresentant kan ikke klage på at andre har mottatt tjenester. I underretningen om enkeltvedtaket skal det ha blitt gitt informasjon om: 1. at det er adgang til å klage på vedtaket, 2. gangen i en klagesak skal være beskrevet, og 3. det skal ha blitt gitt tilbud om hjelp fra forvaltningen til å fremsette eventuelle klager Formkrav til klager Det er ikke formkrav til eventuelle klager som fremsettes av part eller partsrepresentant i helse- og omsorgstjenestesaker, men de skal være skriftlig og undertegnet (pbrl 7-3). Det er tilstrekkelig at part eller partsrepresentant uttrykker at vedkommende ikke er tilfreds med vedtaket. Forvaltningen må da forsøke å finne frem til hvilke endringer part / partsrepresentant ønsker, og få dette skriftlig nedfelt. Se her forvaltningsloven 32 om hva klagen skal inneholde av opplysninger, som forvaltningen eventuelt må bistå med å fremskaffe. Frist for å fremsette klager Det er i pasient- og brukerrettighetsloven satt en frist på fire uker for å fremsette eventuelle klager på vedtak. Dette er en frist som ikke kan tas bokstavelig av helse- og omsorgsforvaltningen. Etter forvaltningsloven 31 første ledd bokstav b skal klagen behandles selv om fristen er oversittet hvis: "det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd". I saker med spørsmål om behov for helse- og/eller omsorgstjenester vil dette alltid være tilfellet, fordi det dreier seg om spørsmål om det foreligger rettskrav på tjenester. Det vil ofte også være spørsmål om det er tildelt konkret, individuelt behovsdekkende tjenester eller ikke. Forsvarlighetskravet ligger derfor til grunn for å hevde at det foreligger "særlige grunner" til å behandle klagen etter at fristen er oversittet, slik loven krever. Hvis det går mer enn ett år før klagen fremsettes skal saken ikke behandles som en klage, men som en ny søknad om tjenester (se forvaltningsloven 31 tredje ledd). Forvaltningen må 14 Side69

70 konkret vurdere om også andre klager, som ikke er ett år gamle, skal behandles som en ny søknad. Dette fordi det er påregnelig at et eventuelt hjelpebehov kan ha blitt endret før det er gått mer enn ett år siden vedtak ble fattet. Eventuelle nye vedtak i saken er det som ellers ordinær adgang til å påklage. Behandlingen av klager på vedtak Ved saksforberedelsen i klagesaker gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven kapittel IV og V (se 33). Klagen skal ha blitt fremsatt for den instans som har fattet vedtaket det er klaget på. Denne instansen vurderer om det foreligger klageinteresse (part eller partsrepresentant), og om det er grunn til å omgjøre vedtaket (er det grunnlag for å gjøre endringer)? Hvis den instans som har fattet vedtak mener at vedtaket skal opprettholdes, skal saken oversendes klageinstansen. Den instans som har fattet vedtaket skal lage et saksfremlegg av saken for klageinstansen (sammenfatning av hva som er skjedd og hva det klages på). Samtlige saksdokumenter i saken skal også oversendes klageinstansen i ordnet, kronologisk rekkefølge (jf god forvaltningsskikk). Det er ikke krav om at det er ny saksbehandler som skal saksforberede eventuelle klager på enkeltvedtak. Det bør imidlertid konkret vurderes om dette kan være gunstig, og det bør bl.a. skje hvis det i klagen f.eks. er fremsatt påstander om inhabilitet. Klageinstansen er Fylkesmannen 15 Side70

71 Tildeling av tjenester etter funksjonsnivå Samtykke til helsehjelp Utgangspunktet er at helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke, jf. Pasientrettighetsloven 4-1. For at samtykke skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Dette innebærer at pasienten må ha fått fyllestgjørende informasjon om formål, metoder, ventende fordeler og mulige farer i forbindelse med helsehjelpen. Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemning åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter, jf. Pasientrettighetsloven 4-3 annet ledd. Den manglende forståelsen må knytte seg til begrunnelsen for at helsehjelpen skal gis, dvs. tiltakets art og de nærmere konsekvensene av helsehjelpen. En mindre reduksjon i forstandsevnene, herunder lettere alderdomssvekkelse, er ikke tilstrekkelig. Brukerens ønsker og behov skal tillegges stor vekt i forhold til den hjelp som skal ytes. Hver enkelt sak skal behandles individuelt. Det er viktig å ha fokus på brukerens medbestemmelse når en vurderer en sak og fatter vedtak. Det er den som yter helsehjelp som avgjør om pasienten mangler kompetanse til å samtykke. Avgjørelse som gjelder manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig, og mulig straks legges frem for pasienten og dennes nærmeste pårørende. Opplysninger om pasientens samtykke skal nedtegnes i pasientjournalen av legen, jf. Forskrift om pasientjournal 8 første ledd bokstavene c og j. Når forvaltingen kommer i kontakt med en ny søker om tjenester, må det tidlig i saksbehandlingsprosessen tas stilling til om vedkommende har samtykkekompetanse eller ikke (helt eller delvis). Det samme må de som yter tjenester til en hjelpetrengende løpende vurdere. Samtykkekompetansen kan i et løpende tjenesteforhold gradvis falle bort, f.eks. ved demenssykdommer. Man skal også merke seg at en person kan ha samtykkekompetanse på noen områder, men ikke på andre. En diagnose er ikke ensbetydende med at en person ikke har samtykkekompetanse. Med samtykkekompetanse menes at personen forstår de spørsmål og problemstillinger som vedkommende blir forelagt seg, og at vedkommende forstår hvilke konsekvenser det får når man sier ja eller nei til noe. Det informerte samtykket For å kunne ta stilling til noe må personen (part i saken) få et beslutningsgrunnlag. Dette får vedkommende gjennom den informasjon som forvaltningen eller tjenesteytende ledd gir (fvl 11 og hpl 10). Her kan man stå overfor en pedagogisk utfordring. Se prinsippet i pasient- og brukerrettighetsloven 3-5, som også må kunne legges til grunn for både forvaltningen og helse- og omsorgstjenesten: 16 Side71

72 Tilbud om utredning og diagnostikk Er man i tvil om det foreligger samtykkekompetanse eller ikke, må forvaltningen se til at vedkommende gis tilbud om utredning og diagnostikk hos lege, jf forsvarlighetskravet i khol 4-1 Man skal imidlertid merke seg at en diagnose ikke er ensbetydende med at samtykkekompetansen er gått tapt, helt eller delvis. Kravet om tilbud om utredning og diagnostikk følger av forsvarlighetskravet, (khol 4-1 og hpl 4) for å få utelukket at det er somatisk eller psykisk lidelse som ligger til grunn for en eventuell manglende/mangelfull forståelse. Personer som ikke har samtykkekompetanse skal så snart som mulig på utpekt en partsrepresentant. Det må forvaltningen og den tjenesteytende sektor sørge for. Denne representanten skal være en person (ikke flere), med mindre det dreier seg om en part som er et barn. Da er det foreldrene, dersom de har delt foreldreansvar, som er partsrepresentanter for barnet. Også når barnet er mellom 16 og 18 år og mangler samtykkekompetanse i vil foreldre kunne representere barnet i fellesskap. IPLOS Iplos er systematisert standardinformasjon basert på individopplysninger om søkere og mottakere av kommunale sosial- og helsetjenester. Det er ett obligatorisk verktøy for saksbehandling, rapportering og statistikk for kommunen og sentrale myndigheter. Tjenester som omfattes av IPLOS er kommunale helse- og omsorgstjenester som ytes av kommunen uavhengig av alder og diagnose og hvor søker/tjenestemottaker oppholder seg. IPLOS har pr. i dag 17 funksjonsvariabler: 1 Utgjør ingen problem/utfordring 2 Ikke behov for bistand/assistanse 3 Middels behov for bistand og assistanse 4 Store behov for bistand og assistanse 5 Fullt behov for bistand og assistanse Ikke behov for personbistand Behov for personbistand IPLOS har i dag simpel vekting. Inndeling etter en skala som fra fagprogrammet PROFIL. Mye selvhjulpen Noe selvhjulpen Nokså hjelpetrengende Mye hjelpetrengende Svært hjelpetrengende 1,00 1,49 1,50 2,24 2,25 3,24 3,25 3,99 4,00 5,00 Ved første gangs hjemmebesøk skal IPLOS ( Individbasert Pleie og OmsorgsStatistikk) utfylles i gjeldende skjema for IPLOS kartlegging. Hvis part, eller partsrepresentant, i saken ikke ønsker IPLOS registrering må dette respekteres. Registrer da hjelpebehov på annen måte som er individuelt dekkende. Se bl.a. punktene i kvalitetsforskriften 3 annet ledd: Hvor foreligger det hjelpebehov i forhold til disse punktene? - eller hvor foreligger det hjelpebehov utover disse punktene (særlig viktig i forbindelse med psykisk helseproblematikk). I tillegg til IPLOS kartlegging må man også alltid kartlegge eventuelle andre forhold som IPLOS ikke dekker. Kvalitetsforskriften 3 annet ledd lister opp forhold som er aktuelle for kartlegging (eks behov for hjelp til sosiale aktiviteter), men det kan være aktuelt å 17 Side72

73 utarbeide eget skjema for å fange opp de forhold man mener IPLOS-kartlegging ikke dekker. Bl.a. kan dette være aktuelt i.f.m. psykisk helse, rus og kognitiv funksjonssvikt. Særskilte funksjonsproblemer som følge av psykisk lidelse, rusproblemer, økonomiske problemer og tjenestebehov hos barn er eksempler på tjenesteområder som ikke alltid dekkes fullt ut av IPLOS - kartleggingen. Faglig skjønn I tillegg til IPLOS registrering, må sakvurdering og vedtak bygge på et faglig skjønn sett fra et helhetlig perspektiv. Enhver søknad må behandles individuelt. Brukerens ønsker og behov skal tillegges stor vekt i forhold til den hjelp som skal ytes. Det er også viktig å ha fokus på brukerens medbestemmelse og selvstendighet. Det skal være fokus på brukerens ressurser, og det skal tas høyde for revitalisering av tidligere ferdigheter samt brukerens egne funksjoner. Individuelle tilpasninger, basert på faglig skjønn, skal i så måte ivareta et helhetlig perspektiv på tjenestetilbudet som skal ytes. Det er viktig at alle opplysninger blir belyst, og med dette som grunnlag, fatte ett vedtak som er riktig for den enkelte bruker. Veilederen er retningsgivende i forhold til utredning, vurdering og tildeling av tjenester. Bruk av faglig skjønn er en viktig del av vurderingene i saker etter helse- og omsorgstjenestelovens bestemmelser. Kommunen kan ikke vedta absolutte kriterier, som utelukker muligheten for å gjøre faglige vurderinger og bruke skjønn. Dette vil være i strid med lov og forskrift. Sentralt element i helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven, er den faglige skjønnsvurderingen av hva som er nødvendig helsehjelp. Disse vurderingene vil i enkelte tilfeller også innebærer faglig vurdering av ulike brukeres behov opp mot hverandre i forhold til tilgjengelige ressurser. Det vises for øvrig til lov og forskrifter. Arbeidsmiljø i brukerens hjem I forbindelse med kartlegging, vurdering av hjelpebehov (etter søknad om tjenester) skal det foretas en vurdering av arbeidsmiljøet i brukerens hjem. Ved tildeling av tjenester skal det være gjennomført en arbeidsplassvurdering sammen med bruker/ tjenestemottaker. Dette skal munne ut i en handlingsplan med tiltak for å sikre ansatte et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøtiltakene utformes som forventninger/ vilkår til bruker/ tjenestemottaker for å kunne levere tjenester i samsvar med vedtak og samtidig kunne ivareta ansattes arbeidsmiljø i brukerens hjem. o Forventningene/ vilkårene som stilles til tjenestemottaker for å motta konkrete tjenester kan være knyttet til Tilrettelegging av fysiske- og/ eller ergonomiske arbeidsmiljøforhold Medisinske, kjemiske eller biologiske arbeidsmiljøforhold Psykiske arbeidsmiljøforhold Andre forhold 18 Side73

74 o Forventninger og vilkår må ikke oppleves som særlig tyngende og påføre bruker/ tjenestemottaker store ekstrautgifter o Manglende oppfølging i forhold til å etablere standard for et forsvarlig arbeidsmiljø kan likevel medføre at tjenesten ikke blir levert slik som tjenestemottaker forventer. Et eksempel: En bruker som er fysisk tung og som ikke kan stå på beina selv, kan ikke kreve å bli løftet ut av senga av ansatte. Her vil kommunen kunne kreve at et løftehjelpemiddel blir montert for å ivareta ansattes helse, og at alternativet til bruker/ tjenestemottaker kan være å bli stelt i senga og ikke få muligheten til å komme seg opp. I alle slike situasjoner og avklaringer vil det være viktig med god informasjon fra tjenesteyter/ kommunen. Ved tildeling av tjenester vil brukerens helsetilstand og boligen bli gjennomgått. Ved en slik gjennomgang vil mal for arbeidsplassvurdering i brukers hjem utarbeidet av arbeidstilsynet bli benyttet. Skjema med veiledning finnes ved å klikke her: 19 Side74

75 Tjenestebeskrivelser Langtidsopphold i institusjon * Lovhjemmel: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 første ledd, pkt. 6 bokstav c Lov om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a Tjenesten ytes etter Forskrift for sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie, Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting, Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie og Forskrift om en verdig eldreomsorg. Formål: Langtidsopphold i institusjon er et tilbud om helhetlige helse- og omsorgstjenester og opphold til pasienter med omfattende funksjonssvikt. Tilbudet gis ved Namdalseid helsetun. Hvem kan få innvilget langtidsopphold i institusjon Personer med konstatert varige hjelpebehov som ikke kan ivaretas på lavere omsorgsnivå Personer som etter faglig vurdering ikke er i stand til å bo i eget hjem pga. sykdom og funksjonssvikt, og som har et omfattende behov for døgnkontinuerlig hjelp og tilsyn. Der det ikke kan gis et faglig forsvarlig tjenestetilbud i hjemmet eller i tilrettelagt bolig. Ved vurdering av søknad om langtidsopphold vil det bli lagt vekt på søkerens behov for medisinskfaglig oppfølging, søkerens evne til egenomsorg og søkerens mentale tilstand Tjenestens innhold Pasienter med langtidsopphold tilbys enerom. Pasienter kan få dobbeltrom Pasientens behov og ressurser skal danne utgangspunkt for utforming av en individuell mål- og tiltaksplan som ivaretar fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov. Et mål er å organisere institusjonen slik at pasienter med mest mulig sammenfallende behov bor samlet. Pasient og evt. pårørende tas med på råd ved utforming / endring av tjenestetilbudet Det skal gis nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, pleie og omsorg tilpasset den enkeltes behov Beboerrom er innredet med seng, nattbord, garderobeskap og nødvendige hjelpemidler. Øvrig innredning som f.eks. møbler, TV og evt. andre gjenstander må medbringes av beboeren selv. Ved møblering av beboerrom må det tas hensyn til plass for å motta bistand av pleierne og bruk av hjelpemidler. Pasienten skal ha frihet til å leve i samsvar med sitt livssyn. Pasientene kan motta besøk, men det skal tas hensyn til pasienten selv /andre pasienter Tilsynslege har visitt på institusjon 2 ganger per uke. Ved behov ut over dette kontaktes legekontor/legevakt Vasking av tøy som tilhører institusjon og beboertøy foregår på eksternt vaskeri og forutsetter at alt tøy er merket med for- og etternavn. Institusjon bistår med å formidle fotpleier og frisør. Disse tjenestene inngår ikke i tjenestetilbudet og betales av pasienten selv. Fysioterapeut er på institusjon 2 ganger pr. uke. Fysioterapeuten har fellestrim for beboere, samt har fysikalsk behandling av enkeltbrukere ved behov Institusjonen fører pasientregnskap for beboere som ønsker det, jfr. Forskrift om disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i sykehjem og boform for heldøgns pleie. 20 Side75

76 Det er ikke hjemmel for å benytte tvang. Ved behov kan det likevel iverksettes tiltak for å beskytte pasientene mot å skade seg selv, og for å beskytte andre pasienter jf Pasient og brukerrettighetsloven kap. 4A. Ved endring i hjelpebehov må beboere påberegne og bli flyttet til annen avdeling/ annet tjenestetilbud Når behov for langtidsopphold opphører, er hovedregelen at rommet skal være utflyttet innen 2 dager. Bistand ved alvorlig sykdom (rus, psykisk helse, kreft, demens mv) Ved alvorlig sykdom kan personalet gi bistand til: Å strukturere hverdagen / støttesamtaler Bistand til å koordinere nødvendige tiltak og tjenester Tilrettelegging og samarbeid med nødvendige instanser (eks. legetjenesten, spesialisthelsetjenesten, NAV eller andre). Omsorg ved livets slutt I terminalfaser gis pasienten best mulig pleie og omsorg i trygge omgivelser, omgitt av sine nærmeste dersom dette er ønskelig. I disse tilfeller skal bemanningen ta sikte på at: Vedkommende sikres best mulig pleie og stell Pasientens ønsker og behov skal så langt som mulig imøtekommes så lenge dette er faglig forsvarlig Det blir avklart samhandling med pårørende, bemanning i institusjon, behandlende sykehus og / eller fastlege. Det gis tilbud om smerte- og symptomlindrende behandling ved behov. Pårørende sikres nødvendig bistand til å kontakte begravelsesbyrå, og evt. bistand til stell av den døde frem til begravelsesbyrå overtar Egenbetaling Det belastes vederlag for langtidsopphold på grunnlag av pasientens inntekt, jf Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon mv. av Ved tildeling av langtidsopphold i institusjon betales vederlag etter forskrift om vederlag for opphold i institusjon. Krav om vederlag gjøres først gjeldende etter en måned fra innflyttingsdato. Ved flytting direkte fra annen institusjon eller ved overgang fra korttidsopphold til langtidsopphold skal tiden for disse oppholdene medregnes. Se betalingsregulativ for Namdalseid kommune. Hva inngår i vederlagsbetalingen Kost og losji og ivaretagelse av pasientens behov for pleie, medisinsk oppfølging og behandling, samt individuelt tilpasset aktiviteter Nødvendige medisiner under hele oppholdet 3 måltider samt kaffemåltid pr. dag Legevisitt to ganger pr. uke Tilbud og fotpleie for de som har rekvisisjon på dette. Pasienter som ikke har rekvisisjon får også tilbud, men må betale dette selv Tilsyn/opptrening/vedlikeholdstrening av fysioterapeut inntil to ganger pr. uke Vask av beboertøy så lenge dette er godt merket. Vask foregår pt. ved Flatanger vaskeri Reiseutgifter i forbindelse med behandling hos lege/tannlege/spesialisthelsetjenesten 21 Side76

77 Hva inngår ikke i vederlaget Utgifter til frisør, fotpleie (hvis ikke rekvisisjon) og annen helse- og velferdstilbud som ikke er en del av kommunens tjenestetilbud TV-/data og telefonsignaler på pasientrom (kan kjøpes av kommunen hvis ønskelig) Hygieneartikler (såper, Shampo, kremer, tannkrem, tannkost, parfyme mv) Tobakk, sjokolade og evt. andre matvarer enn det som leveres fra helsetunets kjøkken Forventninger til tjenestemottaker og pårørende: At det blir gitt nødvendig informasjon for å kunne tilby et faglig forsvarlig tilbud til bruker inkludert dokumenterte og oppdaterte medisinlister, om det er aktuelt. Opplysninger om fastlege må medsendes. Gir kontaktinformasjon om nærmeste pårørende under oppholdet. Klær og andre personlige eiendeler er merket med navn 22 Side77

78 Korttidsopphold i institusjon * Lovhjemmel: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 første ledd, pkt. 6 bokstav c Lov om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a Formål: Korttidsopphold er ett tidsavgrenset / ikke varig opphold i institusjon, for målrettet kartlegging, vurdering og oppfølging av brukers egen evne til å ivareta seg selv. Korttidsopphold i institusjon er et tidsavgrenset tilbud for å imøtekomme et behov for heldøgns pleie og omsorg. Tilbudet kan gis som: Observasjon/utredning av hjelpebehov Rekonvalesens etter sykehusopphold Lindrende behandling og pleie ved livets slutt Ett korttidsopphold tildeles for inntil/maksimalt 2 uker av gangen. Hensikt og kriterier for tildeling av korttidsopphold Korttidsopphold skal ha til hensikt å bedre pasientens funksjonsnivå, forhindre forverring av sykdom og/eller ytterligere funksjonssvikt. Ved tildeling av korttidsopphold vurderes følgende: Søkers behov for rehabilitering, etterbehandling eller opptrening etter sykehusopphold Søkers behov for pleie, ved kronisk sykdom eller vedkommende har sammensatte behov Søkers behov for opphold i påvente av plass ved rehabiliteringssenter e.l. Søkers behov for observasjon, utredning, kartlegging av funksjonsnivå for tilrettelegging av hjemmesituasjon Søkers behov for terminalpleie Den enkelte pasient skal gis tilbud på riktig omsorgsnivå, ut fra pasientens individuelle situasjon. Ved korttidsopphold gis enkeltvedtak. Tjenestens innhold Pasienter med korttidsopphold tilbys i hovedsak enerom, men kan også i enkelte tilfeller tilbys plass i dobbeltrom Det gis medisinsk undersøkelse og behandling, pleie og omsorg tilpasset den enkelte Beboerrom er innredet med seng, nattbord, garderobeskap og nødvendige hjelpemidler Pasienter kan motta besøk, men det skal tas hensyn til pasienten selv / andre pasienter Tilsynslege har visitt på institusjon 2 ganger per uke. Ved behov ut over dette kontaktes legekontor/legevakt Vasking av tøy som tilhører institusjon og beboertøy foregår på eksternt vaskeri og forutsetter at alt tøy er merket med for- og etternavn. Fysioterapeut er på institusjon 2 ganger pr. uke. Fysioterapeuten har fellestrim for beboere, samt har fysikalsk behandling av enkeltbrukere ved behov Det er ikke hjemmel for å benytte tvang. Ved behov kan det likevel iverksettes tiltak for å beskytte pasientene mot å skade seg selv, og for å beskytte andre pasienter jf Pasient og brukerrettighetsloven kap. 4A. 23 Side78

79 Bistand ved alvorlig sykdom (rus, psykisk helse, kreft, demens mv) Ved alvorlig sykdom kan personalet gi bistand til: Å strukturere hverdagen / støttesamtaler Bistand til å koordinere nødvendige tiltak og tjenester Tilrettelegging og samarbeid med nødvendige instanser (eks. legetjenesten, spesialisthelsetjenesten, NAV eller andre). Omsorg ved livets slutt I terminalfaser gis pasienten best mulig pleie og omsorg i trygge omgivelser, omgitt av sine nærmeste dersom dette er ønskelig. I disse tilfeller skal bemanningen ta sikte på at: Vedkommende sikres best mulig pleie og stell Pasientens ønsker og behov skal så langt som mulig imøtekommes så lenge dette er faglig forsvarlig Det blir avklart samhandling med pårørende, bemanning i institusjon, behandlende sykehus og / eller fastlege. Det gis tilbud om smerte- og symptomlindrende behandling ved behov Pårørende sikres nødvendig bistand til å kontakte begravelsesbyrå, og evt. bistand til stell av den døde frem til begravelsesbyrå overtar Egenbetaling For korttidsopphold og dag- eller nattopphold kreves betaling fra første dag etter forskrift for vederlag for opphold i institusjon. Se betalingsregulativ for Namdalseid kommune. Hva inngår i vederlagsbetalingen Kost og losji og ivaretagelse av pasientens behov for pleie, medisinsk oppfølging og behandling, samt individuelt tilpasset aktiviteter 3 måltider samt kaffemåltid pr. dag Legevisitt to ganger pr. uke Tilsyn/opptrening/vedlikeholdstrening av fysioterapeut inntil to ganger pr. uke Vask av beboertøy så lenge dette er godt merket. Vask foregår pt. ved Flatanger vaskeri Hva inngår ikke i vederlaget Utgifter til frisør, fotpleie (hvis ikke rekvisisjon) og annen pleie- og omsorg som ikke er en del av kommunens tjenestetilbud Medisiner under oppholdet TV-/data og telefonsignaler på pasientrom (kan kjøpes av kommunen hvis ønskelig) Hygieneartikler (såper, Shampo, kremer, tannkrem, tannkost, parfyme mv) Tobakk, sjokolade og evt. andre matvarer enn det som leveres fra helsetunets kjøkken Forventninger til tjenestemottaker og pårørende: At det blir gitt nødvendig informasjon for å kunne tilby et faglig forsvarlig tilbud til bruker inkludert dokumenterte og oppdaterte medisinlister, om det er aktuelt. Dersom tjenestemottaker har behov for administrering av medisiner under oppholdet skal være ferdig opplagt i medisindosetter for hele perioden. Opplysninger om fastlege må medsendes. Gir kontaktinformasjon om nærmeste pårørende under oppholdet. 24 Side79

80 Klær og andre personlige eiendeler er merket med navn. Evt. TT-kort, ledsagerbevis eller andre nødvendige eiendeler må følge med under oppholdet Evt. timer til lege/fysioterapeut eller andre behandlere skal være avklart og evt. ledsager i denne forbindelse skal være avklart. 25 Side80

81 Avlastningsopphold i institusjon *. Lovhjemmel: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 første ledd, pkt. 6 bokstav c Formål: Pårørende med omfattende omsorgsoppgaver for personer med kronisk sykdom eller funksjonshemming som har behov for omsorgsfrie perioder kan tilbys avlastningsopphold ved Namdalseid sykeheim eller ved Kløvertun bofellesskap. Personer med særlig tyngende omsorgsarbeid, jfr. Helse og omsorgstjenesteloven 3-2 kan søke om avlastningsopphold. Det forutsettes at den omsorgstrengende har ett behov, som gir rett på sosiale tjenester. Hensikt og kriterier for tildeling av avlastningsopphold Det er kommunen, som i samarbeid med søker bestemmer hvilke tjenester som skal/kan gis. Omsorgsarbeidet vurderes opp mot andre tjenester og tiltak, som kommunen kan iverksette for å dekke behovet for hjelp, som den omsorgstrengende har og som samtidig reduserer omsorgsbyrden for omsorgsyter. Tjenestens innhold Et avlastningsopphold ved Namdalseid sykeheim eller Kløvertun bofellesskap inneholder døgnkontinuerlig tilsyn og pleie tilsvarende det som den omsorgstrengende får i eget hjem samt tilrettelegging av måltider. Tjenesten tilrettelegges best mulig, ut fra individuelle behov og i samarbeid med bruker og omsorgsyter / pårørende. Et avlastningsopphold gis for maksimalt en uke av gangen. Pasienter på avlastningsopphold tilbys i hovedsak enerom, men kan også i enkelte tilfeller tilbys plass i dobbeltrom Beboerrom er innredet med seng, nattbord, garderobeskap og nødvendige hjelpemidler Pasienter kan fritt motta besøk, men det skal tas hensyn til pasienten selv og andre pasienter Ved behov for legetilsyn under avlastningsoppholdet kontaktes fastlege, evt. legevakt på ettermiddag/helg. Egenandel i denne forbindelse dekkes av pasienten selv Egenbetaling Avlastningsopphold ved Namdalseid sykeheim og Kløvertun bofellesskap er gratis. Hva inngår i avlastningsoppholdet Kost og losji og ivaretagelse av pasientens behov for pleie, medisinsk oppfølging og behandling 3 måltider samt kaffemåltid pr. dag Tilsyn/opptrening/vedlikeholdstrening av fysioterapeut inntil to ganger pr. uke enten i gruppe eller individuell behandling Vask av beboertøy så lenge dette er godt merket. Vask foregår pt. ved Flatanger vaskeri Hva inngår ikke i avlastningsoppholdet Bruker må selv holde medisiner, medisinsk engangsutstyr og andre nødvendige personlige artikler. Kommunen dekker ikke følge til sykehus, lege, tannlege, behandling hos fysioterapeut, fotpleier, frisør eller andre under oppholdet. Det samme gjelder reise til/fra behandling osv. Ved behov for legetilsyn under avlastningsoppholdet kontaktes fastlege, evt. legevakt på ettermiddag/helg. Egenandel i denne forbindelse dekkes av pasienten selv TV-/data og telefonsignaler på pasientrom (kan kjøpes av kommunen hvis ønskelig) Hygieneartikler (såper, shampo, kremer, tannkrem, tannkost, parfyme mv) Tobakk, sjokolade og evt. andre matvarer enn det som leveres fra helsetunets kjøkken 26 Side81

82 Forventninger til tjenestemottaker og pårørende: At det blir gitt nødvendig informasjon for å kunne tilby et faglig forsvarlig tilbud til bruker inkludert dokumenterte og oppdaterte medisinlister, om det er aktuelt. Dersom tjenestemottaker har behov for administrering av medisiner under oppholdet skal være ferdig opplagt i medisindosetter for hele perioden. Opplysninger om fastlege må medsendes. Gir kontaktinformasjon om nærmeste pårørende under oppholdet. Klær og andre personlige eiendeler er merket med navn. Evt. TT-kort, ledsagerbevis eller andre nødvendige eiendeler må følge med under oppholdet Evt. timer til lege/fysioterapeut eller andre behandlere skal være avklart og evt. ledsager i denne forbindelse skal være avklart. Det er brukeren selv eller dennes pårørende som skal bestille og ordne skyss til oppholdet. 27 Side82

83 Rehabiliteringsopphold i institusjon * Namdalseid kommune eier en andel i Namdal Rehabilitering på Høylandet. Her kan kommunens innbyggere med behov for rehabilitering søke om et rehabiliteringsopphold via sin fastlege, kommunal rehabiliteringskoordinator m.fl. Kommunen kan også tilby enkle rehabiliteringsopphold ved Namdalseid sykeheim, men da med en forenklet behandling/opptrening. Lovhjemmel: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Formål: Personer med funksjonsnedsettelse skal bedre eller opprettholde sitt funksjonsnivå, slik at de kan klare seg selv best mulig i hverdagen, og bo hjemme så lenge som mulig. Rehabiliteringsopphold skal bidra til at brukeren skal oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse sosialt og i samfunnet. Forutsetninger: Motivasjon og rehabiliteringspotensial Kognitivt i stand til å forstå hensikten med bevisst egeninnsats Hensikt og kriterier for tildeling av rehabiliteringsopphold Rehabiliteringsopphold skal ha til hensikt å bedre pasientens funksjonsnivå, forhindre forverring av sykdom og/eller ytterligere funksjonssvikt. Ved tildeling av rehabiliteringsopphold vurderes følgende: Søkers behov for rehabilitering, etterbehandling eller opptrening etter sykehusopphold eller søkere som på grunn av funksjonsproblemer har behov for intensiv, tverrfaglig, målrettet og tidsavgrenset rehabilitering. Søkere som trenger oppfølging etter sykdom, skade eller som et løft for å kunne fungere bedre fysisk, psykisk og sosialt Søkers behov for tilrettelegging og trening på å bo i egen bolig Hva inngår i et rehabiliteringsopphold Kost og losji og ivaretagelse av pasientens behov for pleie, medisinsk oppfølging og behandling Daglig tilsyn/opptrening/vedlikeholdstrening av fysioterapeut/ergoterapeut Legetilsyn ved behov 3 måltider samt kaffemåltid pr. dag Hva inngår ikke i avlastningsoppholdet Bruker må selv holde medisiner, medisinsk engangsutstyr og andre nødvendige personlige artikler. Hygieneartikler (såper, shampo, kremer, tannkrem, tannkost, parfyme mv) Tobakk, sjokolade og evt. andre matvarer som ikke leveres fra institusjonskjøkken 28 Side83

84 Forventninger til tjenestemottaker og pårørende: At det blir gitt nødvendig informasjon for å kunne tilby et faglig forsvarlig tilbud til bruker inkludert dokumenterte og oppdaterte medisinlister, om det er aktuelt. Dersom tjenestemottaker har behov for administrering av medisiner under oppholdet skal være ferdig opplagt i medisindosetter for hele perioden. Opplysninger om fastlege må medsendes. Gir kontaktinformasjon om nærmeste pårørende under oppholdet. 29 Side84

85 Dagopphold i institusjon * Lovhjemmel: Dagtilbud er ikke en lovpålagt tjeneste, men kan ytes for å dekke et hjelpebehov som gir rett til tjenesten etter helse- og omsorgstjenesteloven. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m 3-3 Lov om pasient- og brukerrettigheter kap. 7 Formål: Formålet med dagopphold er å gi brukeren mulighet til å bo i eget hjem lengst mulig. Gjennom dagopphold gis det mulighet til sosial omgang med andre, oppfølging av pleiepersonell, aktivisering, samt transport til/fra tjenestetilbudet. Hensikt og kriterier for tildeling av dagopphold Tjenesten tildeles ut fra en faglig vurdering og prioritering til brukere som trenger sosial stimulering, opptrening/vedlikeholdstrening og/eller har pårørende som trenger avlastning på dagtid. Tjenestens innhold Det kan gis tilbud om dagopphold inntil 5 dager pr. uke (hverdager). Det gis ikke tilbud om dagopphold på helge- og høytidsdager. Et mål er å organisere dagtilbudet slik at innbyggere med mest mulig sammenfallende behov tilbys dagtilbud sammen. Dagtilbud kan gis på Namdalseid helsetun. Det sosiale samværet med andre brukere og personalet er en viktig basis i dagoppholdet. I løpet av dagen arrangeres tilrettelagte aktiviteter tilpasset brukergruppen (f.eks. trim, baking, bingo, quiz e.l). Det serveres middag kl Dagoppholdet avsluttes kl og tjenestemottakeren blir kjørt hjem igjen etter oppholdet. Egenbetaling For korttidsopphold og dag- eller nattopphold kreves betaling fra første dag etter forskrift for vederlag for opphold i institusjon. Se betalingsregulativ for Namdalseid kommune. Eventuelle endringer fra helse- og omsorgsdepartementet vedrørende forskrift om vederlag for opphold i institusjon mv. vil til en hver tid være gjeldende for Namdalseid kommune. Hva inngår i egenbetalingen minimum 2 måltider pr. dag og ivaretagelse av pasientens behov for pleie, medisinsk oppfølging og behandling, samt tilrettelagte aktiviteter tilpasset brukergruppen Forventninger til tjenestemottaker og pårørende: At det blir gitt nødvendig informasjon for å kunne tilby et faglig forsvarlig tilbud til bruker inkludert dokumenterte og oppdaterte medisinlister, om det er aktuelt. Dersom tjenestemottaker har behov for administrering av medisiner under oppholdet skal være ferdig opplagt i medisindosetter Opplysninger om fastlege må medsendes. Evt. TT-kort, ledsagerbevis eller andre nødvendige eiendeler må følge med under oppholdet Evt. timer til lege/fysioterapeut eller andre behandlere skal være avklart og evt. ledsager i denne forbindelse skal være avklart. 30 Side85

86 Kommunale botilbud Kommunale boliger disponert av helse- og omsorgtjenesten Namdalseid kommune har mange boliger avsatt til pleie- og omsorgsformål. Alle disse boligene tildeles etter søknad av inntaksutvalget i kommunen. Alle søknader om kommunale botilbud behandles i inntaksutvalg som består av enhetsledere, fagledere, fysioterapeut og evt. andre aktuelle tjenester/tjenesteytere Omsorgsboliger, Namdalseid helsetun Namdalseid kommune har 27 omsorgsboliger i tilknytting til Namdalseid helsetun. 15 leiligheter er bygd i 1997 og er på ca 55 kvm og inneholder kombinert stue og kjøkken, samt bad med dusj og eget soverom. I tillegg er det egen terrasse på ca 5kvm. Det er elektrisk oppvarming og uttak for telefon og tv. 12 leiligheter er bygd i 2003 og er på ca 30 kvm og består av kombinert kjøkken og stue, bad med dusj og sovealkove. I tillegg er det uteplass på ca 5 kvm. Det elektrisk oppvarming og uttak for telefon og tv. Leiligheter ved Kløvertun bofellesskap Kløvertun bofellesskap består av 4 leiligheter og 2 avlastningshybler for brukere med særskilte behov. Leilighetene tildeles etter søknad. Trøavegen (gamle E-verkstomta) I forbindelse med utbygging av boligkompleks i Trøavegen (gamle E-verkstomta) kjøpte Namdalseid kommune 3 stk. leiligheter som leies ut til helse- og omsorgsformål. Trygdeboliger, Namdalseid helsetun Ved Namdalseid helsetun ligger 2 stk trygdeleiligheter. Leilighetene er bygd i 1984 og er på ca 70 m2. Lovhjemmel: Kommunal utleiebolig i form av trygdebolig, omsorgsbolig eller bolig i bofellesskap er ikke en lovpålagt tjeneste. Namdalseid kommune tilbyr likevel sine innbyggere dette for å sikre at eldreomsorgen tilrettelegges på en slik måte at dette bidrar til en verdig, trygg og meningsfull alderdom. Lovverk knyttet til boformen: Husleieloven og Forvaltningsloven Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 nr. 6, bokstav c) Forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 1 Formål: Tilrettelegge forholdene rundt bruker slik at han/ hun kan bo i eget hjem / egen bolig så lenge som mulig, og motta tjenester bruker har behov for. Målgruppe Kommunale boliger disponert av helse- og omsorgstjenesten kan tildeles de som har et vesentlig funksjonstap enten fysisk, psykisk og/eller sosialt, og som ikke får tilfredsstillende livskvalitet, trygghet og sosialt fellesskap i egen bolig. 31 Side86

87 Søker må ha nytte av egen leilighet og være i stand til å administrere sitt dagligliv. Kommunale boliger er behovsprøvd og tildeles etter en totalvurdering av helsesituasjonen, gjeldende bosituasjon, familiesituasjon og evt. andre forhold. Brukere med stort behov for hjemmebaserte tjenester prioriteres ved tildeling av bolig, noe som innebærer at et boligbehov alene ikke gir rett til bolig disponert av helse- og omsorgstjenesten. Kriterier for tildeling av bolig Kommunale utleieboliger disponert av helse- og omsorgstjenestene tildeles av inntaksutvalget ut fra en samlet vurdering av søkerens helse,- bo,- og familiesituasjon, herunder faglige opplysninger som ligger til grunn for søknaden og/eller blir innhentet i saksbehandlingsprosessen. Ved ledighet i bolig vil søker med størst hjelpebehov på tildelingstidspunktet bli tildelt boligen. Følgende forutsetninger legges til grunn ved tildeling: Søker må ha bostedsadresse i Namdalseid kommune. Søker må være i behov av hjemmebaserte tjenester, men det stilles samtidig krav om en viss evne til egenomsorg. Søker bør ved søknadstidspunktet antas å kunne fungere i boligen over noe tid Søker bør kunne bruke trygghetsalarm Følgende kriterier vektlegges ved tildeling av bolig: Mulighet for og fortsatt bo i sitt opprinnelige hjem med bistand fra hjemmebasert tjeneste skal være vurdert At tjenester er utprøvd, som for eksempel hjemmesykepleie, hjemmehjelp, BPA, praktisk bistand, dagsentertilbud, matombringing osv, og disse ikke er tilstrekkelig i opprinnelige hjem At søker ikke er i stand til å ivareta seg selv i sitt eget hjem, selv med tjenester som supplement i hjemmet, og andre tilpassede tjenester Søkers helsetilstand og funksjonshemming vektlegges. Andre forhold Underskrevet søknad må foreligge fra søker eller en som kan handle på søkers vegne (med fullmakt) Når behovet for omsorgsbolig opphører, skal leiligheten være utflyttet innen en uke Beboer selv eller dennes pårørende er ansvarlig for at leiligheten er vasket, strømavtale og evt. telefon oppsagt og alle nøkler er innlevert. Egenbetaling Husleie for de ulike boligtypene fastsettes hvert år av kommunestyret i Namdalseid og finnes i kommunens gebyrregulativ. 32 Side87

88 Hjemmesykepleie * LOVHJEMMEL Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Lov om pasient- og brukerrettigheter Lov om helsepersonell mv. (helsepersonelloven) Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern FORMÅL Det er et mål for omsorgstjenesten at den skal sette innbyggerne i stand til å bo hjemme og mestre hverdagen i egen bolig så lenge som mulig. Tjenestemottaker skal sikres trygghet i den livssituasjon han/ hun befinner seg i. Tjenesteutøvelsen skal ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser og bidra til at vedkommende opprettholder eller gjenvinner størst mulig grad av egenmestring. KRITERIER FOR TILDELING Hjemmesykepleie innvilges til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen og fyller vilkårene for å motta dette. TJENESTEN YTES I HENHOLD TIL FØLGENDE STANDARD: Tjenesten kan ytes i form av veiledning, opplæring, tilrettelegging og/eller behandling gitt av helsepersonell Ernæring De som har behov skal få tilbud om, og nødvendig bistand til væske/ernæring inntil 3 måltider pr. dag herav et 1 varmt måltid Bistand til tilberedning av middagsmat ytes gjennom levering fra kommunens institusjonskjøkken eller gjennom andre leverandører. Tilbudet er behovsprøvd Regelmessig oppfølging hvis ernæringsbehovet tilsier det. Personlig stell og omsorg Bistand til å stå opp og legge seg, samt personlig hygiene morgen og kveld Bistand til dusj/bad 1 gang pr. uke, inkl. vask og stell av hår. I forbindelse med dusj/bad gis det bistand til å klippe negler ved behov. Stell av vanskelige negler må foregå hos fotpleier og dekkes av den enkelte. Nødvendig bistand til daglig bruk av tannproteser, briller og høreapparat. Nødvendig bistand ved naturlige funksjoner som toalettbesøk ihht avtaler, bruk av inkontinensutstyr og stell av stomi Skifte og bruk av urinkateter dersom det medfører helsemessige ulemper for pasienten og selv komme seg til lege 33 Side88

89 Sårbehandling Hjelp til sårskift skal som hovedregel utføres hos fastlegen. Sår som henvises til hjemmetjenesten skal være vurdert av lege. Hjemmetjenesten bidrar kun med sårstell dersom det medfører helsemessige ulemper for pasienten selv å komme seg til lege og når det foreligger faglig begrunnelse for at sårstell må utføres av fagperson. Administrering av medisiner Nødvendig bistand til å administrere medisiner kan innvilges når: Pasienten må ha hjelp til å få lagt opp medisin i medisindosett og/eller ta medisiner til rett tid og på rett måte dersom pasienten selv ikke er i stand til dette Medisinsk behandling, prøver, undersøkelser mv Hjemmesykepleien kan bistå med medisinsk behandling (eks intravenøs/intramuskulær behandling, smertelindring e.l.) dersom dette er rekvirert og faglig begrunnet av lege og faglig forsvarlig. Prøver og undersøkelser mv skal som hovedregel foretas hos egen lege. Måling av blodtrykk, CRP, Hb og puls kan gjøres av hjemmesykepleien der det medfører helsemessige ulemper for pasienten selv å komme seg til lege. Målingene skal da være rekvirert av lege, være faglig begrunnet og tidsavgrenset. Hjemmesykepleien kan foreta måling av blodsukker der det er faglig begrunnet og rekvirert av lege Bistand ved alvorlig sykdom (rus, psykisk helse, kreft, demens mv) Ved alvorlig sykdom kan helse- og omsorgstjenesten gi bistand til: Å strukturere hverdagen / støttesamtaler Bistand til å koordinere nødvendige tiltak og tjenester Utarbeidelse av individuell plan Tilrettelegging og samarbeid med nødvendige instanser (eks. legetjenesten, spesialisthelsetjenesten, NAV eller andre). Omsorg ved livets slutt Det gis mulighet for at pasienter får dø i hjemmet, omgitt av sine nærmeste. I disse tilfeller skal tjenesten ta sikte på at: Vedkommende sikres best mulig pleie og stell Pasientens ønsker og behov skal så langt som mulig imøtekommes så lenge dette er faglig forsvarlig Det blir avklart samhandling med pårørende, behandlende sykehus og / eller fastlege. Det gis tilbud om smerte- og symptomlindrende behandling ved behov. Pårørende sikres nødvendig bistand til å kontakte begravelsesbyrå, og evt. bistand til stell av den døde frem til begravelsesbyrå overtar Vedtak om hjemmesykepleie vil bli revurdert fortløpende. Dersom tilbudet ikke lengre vurderes som faglig forsvarlig kan kommunen gi pasienten et tilbud på et høyere omsorgsnivå, eks: korttidsopphold/rehabiliteringsopphold i kommunal bolig, korttidsopphold/rehabiliteringsopphold i institusjon eller langtidsopphold i institusjon. 34 Side89

90 Forventninger til tjenestemottaker Tjenestemottaker må være til stede i hjemmet, og det forutsettes at det gis beskjed dersom tjenestemottaker ikke er hjemme til avtalt tid. Tjenestemottaker skal opptre høflig og ha respekt for tjenesteutøver som person. Når tjenestemottaker mottar tjenester i hjemmet, blir hjemmet automatisk tjenesteutøvers arbeidsplass. Det forventes at tjenestemottager bidrar til å skape en god arbeidsplass for tjenesteutøver jf. bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, samt retningslinjer i «Arbeidsmiljø i brukerens hjem» (se tidligere i veilederen). Praktisk bistand utøves ikke i situasjoner der tjenestemottaker eller andre i husholdningen viser trakasserende, truende eller voldelig adferd (med mindre tjenestebehovet er hjemlet i lov om pasient- og brukerrettighetsloven 4A-1, og helseog omsorgstjenesteloven kap.9). Tjenesteutøver vil melde fra til annen instans (eks. lege, spesialisthelsetjenesten eller politiet) dersom det vurderes at det er behov for det. Det forutsettes at det ikke røykes mens tjenesteutøver er på besøk, og at det eventuelt luftes ut før den kommer. Tjenestemottakere som har husdyr må sørge for at disse ikke er til sjenanse for tjenesteutøver. OPPGAVER SOM IKKE INNGÅR I TJENESTEN Bistand til timebestilling hos lege, tannlege, fysioterapeut, fotpleier, frisør o.l hvor tjenestemottaker kan gjøre dette selv eller har pårørende som kan utføre oppgaven Følge til lege, tannlege, sykehus eller korttidsopphold, annen behandling e.l. Tjenesteutøver har ikke anledning til å transportere pasienter i tjenestebil eller egen personbil. EGENBETALING Det er ingen egenandel for hjemmesykepleie 35 Side90

91 Hjemmehjelp og praktisk bistand * Lovhjemmel Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, pkt 6, bokstav b Lov om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a) Formål Det er et mål for omsorgstjenesten at den skal sette innbyggerne i stand til å bo i eget hjem så lenge som mulig. Tjenesteutøvelsen skal ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser og bidra til at tjenestemottaker opprettholder eller gjenvinner størst mulig grad av egenmestring. Tjenestemottaker skal sikres trygghet i den livssituasjon han/ hun befinner seg i. Praktisk bistand i hjemmet tildeles til innbyggere i kommunen som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie nødvendige gjøremål. Tjenesten kan ytes i form av veiledning, opplæring, tilrettelegging eller praktisk utførelse av oppgaver tjenestemottaker ikke kan klare selv. Oppgaven ytes av ulike tjenestegrupper i helse- og omsorgstjenesten. Tjenestens innhold: Planlegging og strukturering av egen hverdag Opplæring i dagliglivets aktiviteter. Lage struktur over daglige gjøremål ved bruk av dag- og ukeplan og ved bruk av velferdsteknologi. Sosiale aktiviteter/ ferdigheter Opplæring i selvbestemmelse /selvhevdelse, myndiggjøring og brukermedvirkning. Opplæring i sosiale ferdigheter og/eller adferds regulerende tiltak. Veiledning og realitetsorientering. Motivere til nettverksbygging. Motivering til å komme i gang/motivering til dagtilbud og fritidsaktiviteter. Nødvendige ærender Bistand til å bestille nødvendige hygieneprodukter fra apoteket Hjemmeboende kan få bistand til å bestille varer fra butikken en gang pr uke. Der hvor butikker ikke bringer ut varer kan hjemmehjelp bistå med henting av varer Nødvendig renhold Veiledende mal for tildeling av hjemmehjelp til rengjøring er 1,5 time annenhver uke Rengjøring i form av gulvvask, støvsuging, tørking av støv og vask av bad/wc og begrenses til rom som er i daglig bruk. Den individuelle vurderingen skal sikre at renholdet opprettholder tilfredsstillende hygienisk standard. I jul- og påskeukene samt andre helligdager bortfaller renhold. Etter en individuell vurdering kan enkelte få hjelp på annen dag. 36 Side91

92 Annet husarbeid Sengetøy skiftes minimum 1 gang pr. 2. uke, vurdert ut fra tjenestemottakers behov Nødvendig bistand til maskinvask av klær ytes inntil 1 gang pr. uke (ikke sengetøy etter besøkende). Tømming av søppel ved behov. Innvendig vindusvask kan utføres 2 ganger pr år. Dette inngår i de tildelte timer, så disse dagene kan tjenestemottaker forvente at vindusvask går på bekostning av annet renhold. Forventninger til tjenestemottaker Tjenestemottaker må være til stede i hjemmet, og det forutsettes at det gis beskjed dersom tjenestemottaker ikke er hjemme til avtalt tid. Tjenestemottaker skal opptre høflig og ha respekt for tjenesteutøver som person. Når tjenestemottaker mottar tjenester i hjemmet, blir hjemmet automatisk tjenesteutøvers arbeidsplass. Det forventes at tjenestemottager bidrar til å skape en god arbeidsplass for tjenesteutøver jf. bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Praktisk bistand utøves ikke i situasjoner der tjenestemottaker eller andre i husholdningen viser trakasserende, truende eller voldelig adferd (med mindre tjenestebehovet er hjemlet i lov om pasient- og brukerrettighetsloven 4A-1, og helseog omsorgstjenesteloven kap.9). Tjenesteutøver vil melde fra til annen instans (eks. lege, spesialisthelsetjenesten eller politiet) dersom det vurderes at det er behov for det. Det kreves at hjemmet er utstyrt med nødvendig og tilpasset utstyr i husholdningen til utførelse av arbeidsoppgaven. (Dette gjelder blant annet vaskemaskin og nødvendig vaskeutstyr). Tjenesteutøver kan være behjelpelig med å søke om nødvendige hjelpemidler. På vinteren må vei være brøytet og strødd slik at tjenesteutøver kan komme fram til ytterdør. Det oppfordres til å sette opp nøkkelboks når tjenesteutøver må låse seg inn. Det kreves at hjemmet er i en slik stand at tjenesteutøver kan utføre arbeidet. Dersom boligen er særdeles skitten, kreves det at det blir foretatt rundvask før kommunal bistand settes inn. Dette må besørges av den enkelte tjenestemottaker. God hygiene er viktig både for tjenestemottaker og tjenesteutøver. Det skal være flytende såpe/håndsprit og tørkepapir tilgjengelig. Det forutsettes at det ikke røykes mens tjenesteutøver er på besøk, og at det eventuelt luftes ut før den kommer. Tjenestemottakere som har husdyr må sørge for at disse ikke er til sjenanse for tjenesteutøver. 37 Side92

93 Oppgaver som ikke inngår i tjenesten Storrengjøring av tak og vegger, boning av gulv, dra ut store og tunge tepper, flytting av store og tunge møbler, puss av sølvtøy og kobber, innvendig vask av skap o.l. Huslige oppgaver i forbindelse med gjester og voksne, hjemmeboende barn. Hagearbeid; stell av blomsterbed, klippe gress o.l. Hjelp til snømåking gis som hovedregel ikke. Hjelp til husdyrhold. Hjelp til flytting. Hjelp til utvendig trappevask, og vask i felles arealer i f.eks blokk Følge til lege, sykehus, korttidsopphold med mindre det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig medisinsk oppfølging med tanke på tjenesteutøvelsen. Hjemmetjenesten yter ikke bistand som følge til handling eller andre sosiale aktiviteter. Hente medisiner på apotek der andre kan utføre dette. Tjenesteutøver håndterer ikke tjenestemottakers penger, eller bankkort. Strykning av tøy, samt reparasjon og sømarbeid utføres ikke. Tjenesteutøver har ikke anledning til å transportere tjenestemottaker i tjenestebil eller egen personbil. Egenbetaling Det betales egenandel for praktisk bistand på grunnlag av tjenestemottakers/husstandens samlede inntekt, jf Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester av , kap 2. Minstesats av egenbetaling er statlig fastsatt, de øvrige satsene fastsettes årlig av kommunestyret. 38 Side93

94 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) * Brukerstyrt personlig assistanse (heretter kalt BPA) er en alternativ måte å organisere personlig assistanse og praktisk bistand på beregnet til personer med et sammensatt og omfattende behov for tjenester. Tjenestemottaker organiserer selv arbeidet til den som yter bistand og styrer selv hva som skal gjøres av hvem innenfor det timetallet som tildeles. Kommunen har plikt til å ha ordningen, men avgjør selv innenfor rammen av kravet til nødvendige omsorgstjenester, hvilke tjenester som skal tilbys den enkelte og om tjenesten skal organiseres som BPA. I vurderingen vil det for eksempel kunne være relevant å ta hensyn til hvordan disse tjenestene kan bidra til å legge til rette for deltakelse i arbeidslivet, ivaretakelse av foreldreoppgaver i familier med barn med nedsatt funksjonsevne og lignende. Det foretas en helhetsvurdering av hvilke organisering av tjenestetilbudet kommunen anser som mest hensiktsmessig i hvert enkelt tilfelle, men det skal i vurderingen legges stor vekt på brukerens synspunkt/behov og ønsker. Lovhjemmel: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) 2-1a Rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Brukerstyrt personlig assistanse Formål: BPA skal bidra til at innbyggere i Namdalseid kommune med et sammensatt og omfattende behov for tjenester kan leve et aktivt og selvstendig liv i egen bolig. BPA tildeles personer som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål. Personer som har funksjonsnedsettelse med sammensatte og omfattende tjenestebehov. Personer som er i stand til å ta arbeidslederrollen eller trenger helt eller delvis assistert arbeidsledelse (verge/hjelpeverge). Personer som har egeninnsikt og ressurser til aktivt liv i og utenfor boligen. BPA gis fortrinnsvis til personer som går på skole, er yrkesaktiv, eller sosialt aktive. Namdalseid kommune vurderer det slik at et behov på under 20 timer pr uke generelt sett ikke kan anses som omfattende i denne sammenheng. Et behov på 20 timer er derimot ikke et vilkår i seg selv og et avslag kan ikke alene begrunnes med at behovet er mindre enn 20 timer. Namdalseid kommune vurderer det slik at BPA ordning fortrinnsvis vil være mest gunstig for personer under 67 år grunnet høyere nivå av aktivt liv utenfor egen bolig i form av samfunnsdelaktighet, jobb og skole. Aldersgrense 67 år er derimot ikke et vilkår i seg selv og et avslag kan ikke alene begrunnes med en øvre aldersgrense. Forutsetning for tildeling av BPA Skriftlig søknad og legeopplysninger om helsetilstand må foreligge Søker må bo i kommunen og være hjemmeboende Søker må ha et særlig omfattende hjelpebehov på grunn av sykdom og/eller funksjonsnedsettelse 39 Side94

95 Saksbehandler foretar en individuell helhetsvurdering av søkers helsetilstand, behov for omsorg og bistand. Det er kommunen, som i samarbeid med søker bestemmer hvilke tjenester som skal/kan gis. Egenbetaling Brukerstyrt personlig assistanse har en egenandel tilsvarende praktisk bistand og hjemmehjelp der prisen er basert på husstandens samlede inntekter. Betalingssatser fastsettes av kommunestyret. Forventninger til tjenestemottaker og pårørende: At bruker/arbeidsleder følger arbeidsmiljølovens bestemmelser. Brukeren/arbeidsleder må kunne definere egne behov, lære opp og veilede assistentene i forhold til hvordan hjelpen bør gis, sette opp og følge opp arbeidsplaner og ivareta andre forhold direkte knyttet til tjenesteutøvelsen. Må kunne kvalitetssikre egen arbeidslederfunksjon. Brukeren/arbeidsleder må delta på arbeidslederkurs. Tilrettelegger og administrerer hjelpen eventuelt med hjelp av hjelpeverge eller andre. Gir beskjed ved endringer i bistandsbehov, avtaletidspunkter med mer. Omsorg som ytes av pårørende og nærstående inngår ikke i BPA, men det er mulig å søke om omsorgslønn/avlastningstilbud. BPA tildeles ikke personer som bor i bolig med heldøgns pleie- og omsorgstjenester. BPA tildeles ikke for den tid man er på skole, arbeid med videre. BPA tildeles innenfor de samme rammer for bistand som kommunen elles ville tildelt bistand innenfor. Tjenester som krever omfattende behov for medisinsk faglig kompetanse inngår normalt ikke i vedtak om BPA. BPA kan kombineres med andre kommunale helse- og omsorgtjenester. 40 Side95

96 Omsorgslønn * Lovhjemmel: Omsorgslønn er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-6 kommunen skal ha tilbud om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Bestemmelsen pålegger kommunen å ha tilbud om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, men ingen har rettskrav på omsorgslønn. Det er kommunen som etter en helhetlig vurdering avgjør om omsorgslønn skal gis og i tilfelle hvor mange timer som blir innvilget. Rundskriv I-42/98 gir kriterier for utmåling og omfang av tjenesten. Formål/kriterier Det er et mål for omsorgstjenesten at den skal sette innbyggerne i stand til å bo i eget hjem så lenge som mulig. Tjenesteutøvelsen skal ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser og bidra til at brukeren opprettholder eller gjenvinner størst mulig grad av egenmestring. Brukeren skal sikres trygghet i den livssituasjonen han/hun befinner seg i. Omsorgslønn er en tjeneste som tildeles etter helhetlig vurdering, og tar utgangspunkt i Rundskriv I-42/98 og Tilleggsrundskriv I-1/93 til Lov om sosiale tjenester. Av særlig relevante momenter nevnes: Om omsorgsarbeidet er særlig tyngende. Om omsorgsarbeidet gjelder nødvendige omsorgsoppgaver. Om omsorg fra søkeren er det beste for den som trenger hjelp. Kommunens ressurser. Grunnprinsipp om omsorgslønn Ordningen omfatter både gifte og annen frivillig omsorgsyter uten omsorgsplikt, og foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn. For å sikre at den som trenger omsorg får dekket sine behov, må kommunen i hvert enkelt tilfelle vurdere om omsorgsyteren er i stand til å gi forsvarlig omsorg. Inntektstap er ikke noe vilkår for å få omsorgslønn. Det vil si at kommunen ikke skal ta hensyn til søkers økonomi i vurderingen av omsorgslønn. Omsorgslønn ytes ikke som en direkte kompensasjon time mot time for det omsorgsarbeidet som ytes. Forholdet til hjelpestønad Hjelpestønad er hjemlet i folketrygdloven 6-4. Rundskriv utarbeidet av Rikstrygdeverkets Uførhetskontor , Sist endret nov.2001, beskriver forholdet mellom hjelpestønad og omsorgslønn. Det vises til Ot.prp nr. 29 ( ) Det klargjøres at kommunal omsorgslønn er subsidiær i forhold til hjelpestønad, og at kommunen kan ta hensyn til dette. Det beskrives videre under 6-4 Sjette ledd annet punktum Kommunens adgang til å ta hensyn til hjelpestønad: 41 Side96

97 I praksis innebærer bestemmelsen at kommunen kan tilskynde at medlemmet fremsetter krav om hjelpestønad før man tar stilling til om og med hvilket beløp omsorgslønn skal ytes i tillegg til en eventuell hjelpestønad. Namdalseid kommune krever at alle søkere til omsorgslønn fremmer søknad om hjelpestønad før søknad om omsorgslønn behandles. Saksbehandler forplikter seg til å bistå søker i å fremme en slik søknad dersom søker ønsker det. For omsorgstrengende personer under 18 år, kreves at det søkes om forhøyet hjelpestønad. Kommunen tar hensyn til innvilget beløp for hjelpestønad ved utmåling av omsorgslønn. 42 Side97

98 Frisklivstilbud/frisklivssentral Hva er en frisklivssentral Frisklivssentralen i Namdalseid er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging for personer som ønsker å endre levevaner knyttet til fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Ved frisklivssentralen får du hjelp til å forebygge helseplager og endre dine levevaner. Du trenger ikke ha en sykdom eller diagnose for å være deltaker Hvem kan delta på Frisklivssentralen Frisklivssentralen er et kommunalt tilbud rettet mot deg som har behov for å endre levevaner gjennom fysisk aktivitet, bedre kosthold og/eller tobakksslutt, samt forebygge og mestre sykdom. Frisklivssentralen retter seg spesielt mot mennesker som har økt risiko for livsstilsykdommer. I første omgang er tilbudet rettet mot alle over 18 år. Lege, annet helsepersonell eller NAV kan henvise deltakere til Frisklivssentralen gjennom frisklivsresepten, men du kan også kontakte oss på eget initiativ. Tilbud i frisklivssentralen Fysisk aktivitet Du får veiledet hjelp til å komme i gang med aktivitet som er tilpasset deg og ditt nivå. Den fysiske aktiviteten på frisklivssentralene er variert. Målet etter oppholdet på frisklivssentralen er at deltakerne skal bli fysisk aktive i sin hverdag og få bedre helse på kort og lang sikt. Den fysiske aktiviteten foregår fortrinnsvis utendørs. Hensikten er å gi deltakeren økt kondisjon, styrke, balanse, bevegelighet, overskudd og ikke minst sosialt samvær. Kosthold Hver høst arrangerer frisklivssentralen Bra Mat-kurs. Bra mat er et inspirasjonskurs hvor det er fokus på å øke motivasjon til å oppnå et varig sunnere kosthold. Man får blant annet praktisk råd i forhold til kosthold i hverdagen, utveksler erfaringer med andre deltakere og lærer å lese varedeklarasjon. Kurset går over fem kurskvelder der temaet er bra mat teori og praksis. Det er ikke først og fremst et slankekurs, men passer for deg som ønsker å gjøre endringer i levevaner knyttet til kosthold. Røyke- og snuseslutt I samarbeid med Namsos kommune arrangerer frisklivssentralen Røyke- og snuseslutt kurs for innbyggere i Namdalseid kommune. Du vil jobbe med å endre vaner for å klare å slutte med røyk/snus. Erfaring viser at det ofte kan være lettere sammen med andre. I tillegg til kyndig veiledning av kursleder, gir gruppa støtte og motivasjon. Hvordan ta kontakt med frisklivssentralen? skriv en e-post: postmottak@namdalseid.kommune.no (merkes frisklivssentralen) ring oss på telefon for mer informasjon eller en avtale 43 Side98

99 Hverdagsrehabilitering * Hverdagsrehabilitering er en tidsbegrenset rehabilitering hvor opptrening i dagliglivets gjøremål skjer hjemme hos bruker/pasient. Et tverrfaglig team bestående av fysioterapeut, sykepleier, fagarbeider eller andre gjør en systematisk kartlegging av brukerens funksjon. Treningsinnsatsen vil være intensiv i begynnelsen og avta i takt med forbedring av brukers funksjon. Lovhjemmel: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Formål: Vi ønsker å bidra til at bruker er mest mulig selvhjelpen, slik at han/hun klarer å gjøre de hverdagslige aktiviteter som er viktige for han/henne. Hverdagsrehabilitering er et tilbud til den som har fått fysiske eller psykiske utfordringer, eller av andre årsaker trenger tidsbegrenset rehabilitering for å kunne utøve dagliglivets gjøremål fremfor å motta hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste. Tilbudet starter med at en representant fra kommunens helse- og omsorgstjeneste kommer hjem til deg for å kartlegge hva du trenger hjelp til, evt. hvilke hjelpemidler du har behov for og sammen med bruker foretar en gjennomgang av målsettinger og forventninger for hverdagsrehabiliteringen. Tilbudet gis i utgangspunktet for 3-5 uker med mulighet til forlengelse dersom målsettingene ikke er oppnådd. Egenbetaling Det er ingen egenbetaling for hverdagsrehabilitering. Forventninger til tjenestemottaker og pårørende: Det forventes at bruker/pasient er motivert til å gjøre en innsats for å gjenvinne det som vedkommende selv tidligere mestret, slik at en selv i størst mulig grad kan klare deg selv i dagliglivet. 44 Side99

100 Forebyggende hjemmebesøk Namdalseid kommune tilbyr forebyggende hjemmebesøk til eldre over 75 år. Fysioterapeut og representant fra hjemmebaserte tjenester forestår det forebyggende hjemmebesøket. Lovhjemmel: Forebyggende hjemmebesøk er ikke en lovpålagt tjeneste. Formål: Formålet med forebyggende hjemmebesøk er å skape trygghet og trivsel ved å gi råd og veiledning om helsebevarende og forebyggende tiltak, samt informere om aktiviteter i nærmiljøet, samt å informere om pleie- og omsorgstjenestens ulike tilbud. Det året en innbygger i Namdalseid fyller 75 år sender kommunens omsorgstjeneste ut et brev med tilbud om forebyggende hjemmebesøk. Det er frivillig for innbyggeren å ta imot dette tilbudet. Under det forebyggende hjemmebesøket vil vi informere om: Pleie- og omsorgstjenestens ulike tjenestetilbud Muligheter og fremgangsmåter for lån av hjelpemidler Forebygging av hjemmeulykker Mestring av egen hverdag i eget hjem ved å gi tips, råd og informasjon Fysisk aktivitet Kosthold Annet Egenbetaling Det er ingen egenbetaling for forebyggende hjemmebesøk. 45 Side100

101 Individuell plan * Individuell plan er brukerens egen plan som beskriver individets ressurser og behov for hjelp. Det er en lovregulert rettighet gitt til mennesker med sammensatte behov. IP er en arbeidsmetode som skal sikre et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Et arbeidsverktøy som ofte blir benyttet for å sikre at individuell plan (IP) oppfyller sin funksjon, er brukerens egen ansvarsgruppe. IP og ansvarsgruppe sine viktigste funksjoner er å sikre samarbeidet og dialogen mellom brukeren og profesjonene, og å dokumentere individets behov og tilretteleggerens ansvar. Lovhjemmel: Lov om pasient- og brukerrettigheter 2-5 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 7-1 Lov om helsepersonell 4 og 38a Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 28 Formål: Formålet med utarbeidelsen av en individuell plan er: a) Å bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, herunder å sikre at det til enhver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren b) Å kartlegge tjenestemottakerens mål, ressurser og behov for tjenester på ulike områder, samt å vurdere og koordinere tiltak som kan bidra til å dekke tjenestemottakerens bistandsbehov c) Å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og eventuelt pårørende, og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene. Hvem har rett på individuell plan (IP) Brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan dersom de ønsker det. Brukere som har behov for koordinering av tjenester fra 2 eller flere helse omsorgstjenester. Inntaksutvalget vil på bakgrunn av de opplysninger som fremkommer vurdere brukerens behov for koordinering av tjenester, og om det utløser en rett til IP. Alle anmodninger om IP blir individuelt vurdert i forhold til relevant lovverk. Individuell plan skal ikke utarbeides uten tjenestemottakerens samtykke. 46 Side101

102 Tjenestens innhold Namdalseid kommune benytter dataprogrammet SamPro ved utarbeidelse av individuell plan. SamPro er et web-basert samarbeids- og koordineringsverktøy som dekker de lovpålagte kravene til Individuell plan (IP). Løsningen setter brukeren i fokus og blir i praksis en viktig del av opplegget i en behandling eller rekonvalesens. I og med at SamPro er web-basert kan bruker og tjenesteutøvere ha tilgang til IP uavhengig av lokalisering eller tid på døgnet. Dette gjør at en også kan invitere inn f.eks. spesialisthelsetjenesten, Nav eller andre samarbeidspartnere i IP en. Egenbetaling Det er ingen egenbetaling for tjenesten individuell plan, men det krever at bruker og partene har tilgang til PC og nettverk. 47 Side102

103 Trygghetsalarm * Lovhjemmel: Trygghetsalarm er ikke lovpålagt og er å betrakte som et servicetilbud. Formål: Det er et mål for omsorgstjenestene at den skal sette innbyggerne i stand til å bo i eget hjem så lenge som mulig. Innbyggeren skal sikres trygghet i den livssituasjon han/ hun befinner seg i. Trygghetsalarmtjenesten skal bidra til dette. Ved hjelp av trygghetsalarm skal tjenestemottakeren ha mulighet til å tilkalle hjelp i en akuttsituasjon. Definisjon av: Hjelp i en akuttsituasjon : En akuttsituasjon er å forstå som en tilstand hvor pasienten får behov for akutt hjelp og har behov for hjelp av helsepersonell for å komme seg ut av denne situasjonen (fall, akutt sykdom e.l.). Kriterier for tildeling Det må foreligge søknad fra innbyggeren. Brukeren må være i stand til å forstå trygghetsalarmens funksjon og vurdere definisjonen på Hjelp i en akutt situasjon. Aleneboende prioriteres, men for omsorgstrengende i en familiesituasjon skal familiens totale situasjon vektlegges. Brukere som har redusert bevegelighet med fare for fallulykker. Brukere som føler stor grad av utrygghet Brukere med kronisk sykdom som hindrer bruk av vanlig telefon Betingelser for leie av trygghetsalarm fra Namdalseid kommune Brukere av trygghetsalarm er koblet opp mot Inntrøndelag brannvesen med videreformidling til hjemmesykepleien, Namdalseid. Bruker betaler månedsleie for trygghetsalarm. Sats fastsettes av kommunestyret. Vedlikehold og reparasjoner som følge av vanlig bruk dekkes av månedsabonnement. Bruker må selv betale skade eller tap som er påført som følge av uforsiktighet. Ved f.eks at trygghetsalarm og/eller smykke har blitt utsatt for søl av flytende væske (vann, kaffe etc) eller smykket er mistet. Kommunen kan inndra trygghetsalarmer som ikke brukes etter hensikten. Kvalitetskrav til trygghetsalarmtjenesten Bruker gis opplæring i bruk av trygghetsalarmen. Bruker skal motta svar fra hjemmesykepleie eller brannvesenet i løpet av 2 til 5 minutter etter utløst alarm. o Har brukeren behov for akutt hjelp, skal brukere få bistand i løpet av 1 time Det gjennomføres automatisk månedlig sjekk av overføring av signaler fra alle trygghetsalarmer. Egenbetaling Trygghetsalarm er en abonnementsordning. Egenandel pr måneden fastsettes årlig av kommunestyret. 48 Side103

104 Støttekontakt * Lovhjemmel: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 b. Formål: Formålet med støttekontakt/ treningskontakt er å bidra til at de som ikke selv klarer å få en aktiv, sosial og meningsfylt fritid kan få assistanse til dette. Støttekontakt/ treningskontakt kan gis individuelt, i gruppe eller i samarbeid med frivillige lag og foreninger. Kriterier for tildeling: tjenestemottaker må kunne benytte seg av tilbudet i form av deltakelse på ulike aktiviteter i nærmiljøet Støttekontakt gis i hovedsak for inntil 2 timer pr. uke, men kan ved individuelle vurdering økes ut over dette Timene skal brukes til deltakelse på kultur og fritidsaktiviteter, nettverksbygging, opplevelse og egenaktivitet Støttekontakt innvilges som hovedregel ikke til personer under 12 år, da denne gruppen sjelden har et selvstendig kultur- og fritidsliv uavhengig av foresatte Beboere ved institusjoner med heldøgns bemanning og personer med 1:1 bemanning prioriteres som hovedregel ikke ved fordeling av støttekontakttimer Egenbetaling: Det er ingen egenbetaling for tjenesten. 49 Side104

105 Matombringing Lovhjemmel: Tjenesten er ikke lovpålagt. Matombringing kan ytes for å dekke et hjelpebehov som gir rett på tjenesten. I slike tilfeller ytes tjenesten etter helse- og omsorgstjenesteloven. Formål: Sikre at tjenestemottakere får tilstrekkelig ernæring som selv ikke er i stand til å ivareta sitt ernæringsbehov på grunn av sykdom, alder eller av andre årsaker. Kriterier for tildeling Det må foreligge søknad fra innbygger, og vedkommende må bo eller oppholde seg i kommunen. Tjenestemottaker må ha et fysisk eller psykisk helseproblem som gjør det vanskelig å ivareta eget ernæringsbehov. Betingelser for å abonnere på ordningen Abonnenten må forplikte seg til å abonnere på minst 2 hovedretter pr uke, og med en varighet på minst 3 måneder. Matombringing tilbys ikke til personer som er i stand til å handle mat selv på butikken el. dersom tjenestemottaker eller dennes pårørende ikke kan åpne døren for sjåføren ved levering, må det monteres opp nøkkelboks for å sikre tilgang til boligen. Dersom tjenestemottaker har behov for hjelp til å varme maten, fattes det i tillegg enkeltvedtak på Helsehjelp i hjemmet og tjenesten utføres av hjemmetjenesten. Dersom tjenestemottaker har behov for hjelp til å varme maten, er det en forutsetning at tjenestemottaker har mikrobølgeovn. Servicegrad Maten produseres ved kjøkkenet, Namdalseid helsetun eller leveres av andre leverandører Hver porsjon er merket med varedeklarasjon og holdbarhetsdato Egenbetaling Satser for middagsmat og matombringing fastsettes hvert år av kommunestyret i Namdalseid og finnes i kommunens betalingsregulativ. 50 Side105

106 Hjelpemidler Alle kan i utgangspunktet søke om tekniske hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen, men det stilles krav til behovsutredningen og til en riktig begrunnet søknad. Hjelpemidlene skal være vurdert nødvendig og hensiktsmessige for å bedre evnen til å løse praktiske problemer i dagliglivet, dvs. i hjem, arbeid, skole og fritid. Personer som har varig (over 2 år) og vesentlig innskrenket funksjonshemming på grunn av sykdom, skade eller lyte, kan få stønad til hjelpemidler fra folketrygden. Kvalitetsmål: Alle brukere skal til enhver tid ha nødvendige og hensiktsmessige hjelpemidler. For syn og hørsel er det nødvendig med en uttalelse fra henholdsvis hørselsspesialist og øyelege. Kortidslager Kommunen har et kortidslager hvor innbyggere som trenger å låne hjelpemidler for en kortere periode kan henvende seg får og få lånt. Dette er utlån av utstyr ved kun midlertidig behov. Eksempler på dette er krykker, toalettforhøyere, gripehåndtak ol. Fremgangsmåte ved behov for hjelpemidler Når du eller noen av dine nærmeste får behov for et hjelpemiddel, kan du/dere ta kontakt med kommunal fysioterapeut på telefon Vi kan hjelpe med: Å formidle hjelpemidler Ta hjemmebesøk for kartlegging av behov Gi veiledning til brukere pårørende og samarbeidspartnere Være behjelpelig med søknad på hjelpemidler Gi opplæring og oppfølging i bruk av hjelpemidlene Privatpersoner kan også søke om hjelpemidler selv ved å gå inn på NAV sine hjemmesider: For å kunne søke om hjelpemidler er det en forutsetning at det er et varig behov. Noe av det du kan søke på SYN Luper, lupebriller, kikkertbriller Taleklokke Plass punkt belysning Ergonomisk utstyr Lese-TV HØRSEL Telefoner/telefonutstyr Lydoverføringshjelpemidler; teleslynge, dørklokkesender, vekkerklokke Samtaleforsterker Varslingshjelpemidler; røykvarslere Alarmsystemer BEVEGELSE Rullator Rullestol Seng Krykker Toalettforhøyere Scooter Rampe Trappeheis 51 Side106

107 Egenbetaling Det er ingen egenbetaling ved lån av hjelpemidler. Kontaktinformasjon Ansvarlig hjelpemidler: Kommunal fysioterapeut, tlf Synskontakt: Anita Anzjøn Brattgjerd Hørselskontakt: Oddgeir Derås Bevegelseskontakt: Kommunal fysioterapeut Ved behov for bistand, ta kontakt på telefon Side107

108 TT-kort (transportkort) Transporttjenesten for funksjonshemmede er et fylkeskommunalt ansvar, men administreres av fylkeskommunen og kommunen i fellesskap. Kommunen er den som har direkte kontakt med brukerne, og den som veileder og informerer. Antall brukere Den enkelte kommune kan godkjenne brukere inntil 1,5 % av befolkningen (for Namdalseid kommune betyr dette 26 brukere). 30 % av plassene(dvs 8 plasser) i ordningen reserveres brukere under 65 år. Dersom kommunen ikke har søkere under 65 år, kan kommunen unntaksvis fylle opp sin kvote med brukere over 65 år. Vurderingsprinsipper Transporttjenesten er et behovsprøvd tilbud. Søkere kan kun godkjennes som brukere dersom de er avhengig av dør-til-dør-transport. Yngre funksjonshemmede har erfaringsvis et større transportbehov enn de eldre, og denne gruppen skal prioriteres mht. godkjenning som bruker. Yngre funksjonshemmede plasseres i brukergruppe 1, og denne gruppen vil få et bedre tilbud. Funksjonshemmet som har fått stønad til bil etter lov om folketrygd, skal normalt ikke godkjennes som bruker. Tilbudet gjelder ikke midlertidige funksjonshemminger med varighet mindre enn 1 år. Ikke-relevante kriterier Følgende kriterier er ikke relevante for å bli godkjent som bruker av transporttjenesten: Høy alder Manglende rutegående transport i et område Avsides bosted Godkjenningsnemda vurderer søknadene ut fra de oppsatte kriterier. Legeerklæring/uttalelse fra lege skal betraktes som et hjelpemiddel ved vurderingen av den enkelte søker. Antall turer Fylkeskommunen fastsetter antall turer hvert år ut fra gjeldende budsjettrammer. Antall turer differensieres slik at yngre funksjonshemmede gis flest turer. Reisemål og reiselengde Tildelte turer kan benyttes til det formålet brukeren selv ønsker. Tilbudet gjelder for reiser start/stopp i Nord-Trøndelag. Turene bør ikke benyttes til transporter som dekkes av andre, f.eks. skoletransport, transport til/fra medisinsk behandling m.v. Reiseavstand pr tur begrenses oppad til 30 km en veg. Reiser inntil 60 km en veg vil bli registrert som to turer. Ved reiser over 60 km en veg må bruker selv dekke transportutgiftene for den delen av reisen som overstiger 60 km. Tur og retur er to turer. Reisebevis Brukerne får et reisebevis som gjelder sammen med tildelte turkort. Turkortene viser antall turer, og tildeles to ganger pr år. Reisebevis og turkort er strengt personlig, og kan ikke benyttes av andre. Kortene returneres når reiseretten opphører. 53 Side108

109 Egenandel Brukeren betaler på hver tur en egenandel som tilsvarer 20 % av de totale transportkostnadene. Barn (10-16 år) betaler halv egenandel, dvs. 10 % av totalkostnaden. Minstesats egenandel er kr 35. Nødvendig ledsager reiser gratis og må følge med til bestemmelsesstedet. Bruker bestemmer selv hvem som er ledsager. 54 Side109

110 Ledsagerbevis Ordningen med ledsagerbevis er for funksjonshemmede som har behov for følge eller assistent for å gå på f.eks. kino, idrettsarrangement, teater, konsert eller reise kollektivt. Den som eier kortet velger selv hvem hun eller han vil ha som ledsager. Ledsagerbeviset gjelder i hele landet, men vel å merke der arrangøren, transportselskap eller institusjoner som krever inngangspenger, har akseptert ordningen. Ikke alle som har gått med på ordningen, derfor må den enkelte selv ofte undersøke om beviset gjelder. Brukerkontoret (som utsteder kortet i Namdalseid kommune) kan gi informasjon om hvor kortet gjelder. Ledsagerbeviset gir ledsageren fri adgang til de stedene og arrangementene som aksepterer ordningen. Den funksjonshemmede som er eieren av beviset/kortet betaler selv gjeldende inngangspris. 55 Side110

111 Parkeringstillatelse for forflytningshemmede - Parkeringsbevis Lovhjemmel Forskrift om parkering for forflytningshemmede Kriterier for tildeling Namdalseid kommune gir etter søknad parkeringstillatelse for forflytningshemmet til: a) Fører av motorvogn som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde. b) Passasjer som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde. Søknader skal vedlegges legeattest. Avslag på søknad om parkeringstillatelse kan påklages til kommunestyret eller særskilt klagenemnd oppnevnt av dette. Vegdirektoratet er likevel klageinstans når vedtak om avslag er truffet i kommunestyret. Parkeringsbeviset Tillatelsen/ skal gis av kommunen for begrenset tid, maksimalt 5 år, men ikke for mindre enn 2 år. Ved periodiske behov kan det likevel gis tillatelse for kortere tid. Navn og bilde av den forflytningshemmede er plassert på bevisets bakside. Parkeringsbeviset skal ved parkering plasseres med forsiden godt synlig bak frontruten. Beviset skal forevises ved kontroll. Parkeringstillatelse for forflytningshemmede gir, i samband med transport av den som har fått tillatelsen, adgang til å parkere kjøretøy i hele landet: a) På reserverte parkeringsplasser for forflytningshemmede angitt ved offentlig trafikkskilt. b) På parkeringsplasser som er avgiftsbelagte etter forskrift av 1. oktober 1993 nr. 921 om parkeringsregulering og parkeringsgebyr, uten at avgift betales og utover fastsatt lengste parkeringstid c) Utover lengste tillatte parkeringstid hvor slik tid er fastsatt ved offentlig trafikkskilt. Dette gjelder likevel ikke dersom det også for forflytningshemmede er fastsatt lengste tillatte parkeringstid. d) På steder der det er innført boligsoneparkering 56 Side111

112 Omsorgstjenestene Organisering, tjenestenivå og fremtidige løsninger Oppsummering fra prosjektgruppe 3 Bakgrunn Gjennom budsjett 2014, økonomiplan ble det vedtatt at det skulle gjennomføres en prosess sammen med ansattes organisasjoner innenfor hjemmebaserte tjenester med målsetting om bemanningsreduksjon på 2,3 årsverk. med virkning fra 2. halvår 2014 med ytterligere bemanningsreduksjon på 2 årsverk fra Med bakgrunn i dette ble det opprettet en prosjektgruppe som skulle gjennomgå omsorgstjenestene, vurdere organisering, nivå på tjenestetilbudene og foreslå muligheter for mer effektiv drift. Høsten 2014 ble prosjektgruppen ytterligere utfordret da administrasjonen signaliserte at det var behov for ytterligere bemanningsreduksjoner fra 2015 og prosjektgruppen ble utfordret til å fremlegge alle mulig (og umulige) innsparingsmuligheter innenfor omsorgstjenesten. Nedenfor følger en oppsummering av resultatene av prosjektgruppens arbeid. Organisering Prosjektgruppen har vurdert flere ulike løsninger for fremtidig organisering. Gjennom prosessen er en vært innom mange ulike organisasjonsformer, landet til slutt på følgende løsning: Side112

113 Oppgave og ansvarsfordeling Enhetsleder (ren administrativ stilling, men kan gå i pleie i enkelte tilfeller) Enhetsleder har det administrative (inkl. personalansvar), økonomiske og faglige ansvaret ved enheten Fagledere (kombinasjonsstillinger administrasjon/pleie) Fagledere har det faglige ansvaret i sin avdeling 1 fagleder for institusjonsbaserte tjenester (40% administrasjonstid) 1 fagleder for hjemmebaserte tjenester, Namdalseid (60% administrasjonstid) 1 fagleder for hjemmebaserte tjenester, Statland (40% administrasjonstid) 1 fagleder for kjøkken Prosjektgruppe 3 har ved flere anledninger vurdert andel av administrativ ressurs til fagledere, om fagledere skal gå i turnus med eller uten helg. Det er delte oppfatninger om dette og prosjektgruppe 3 aksepterer at dette er arbeidsgivers styringsrett. Prosjektgruppe 3 anbefaler derfor at administrasjonsressurs og turnuser med/uten helg hos fagledere evalueres i løpet av Dagens bemanningsressurser ved skjermet enhet og sykeheimen slås sammen og det opprettes en felles turnus for institusjonsbaserte tjenester. Dagens bemanningsressurser ved hjemmebaserte tjenester på Statland slås sammen med bemanningsressurser for hjemmebaserte tjenester på Namdalseid får og få større effektivitet, bedre ressursutnyttelse og bedre utnyttelse av kompetanse. Det videreføres allikevel 2 baser for hjemmetjenesten på Namdalseid/Statland og at ansatte har hoved tilknytning til «sitt» distrikt, men bistår i hele kommunen ved behov. Det poengteres at det er en uenighet i prosjektgruppe 3 vedrørende faglederressurser hvor deler av prosjektgruppen mener at det bør være en fagleder for hjemmebaserte tjenester (felles bemanningsressurser som skal benyttes på tvers), mens andre mener at det bør opprettholdes to fagledere hvorav en fagleder for hjemmebaserte tjenester på Namdalseid og en fagleder for hjemmebaserte tjenester på Statland (da med begrunnelse i nærhet og kjennskap til brukeren er viktig). Prosjektgruppe 3 anbefaler derfor at ordningen med to fagledere videreføres, men ordningen evalueres før utgangen av Samarbeid/samhandling på tvers av avdelinger/enheter Foreslått organisering og tiltak er avhengig av tettere samarbeid mellom avdelingene og enhetene enn det det er i dag. Det forutsettes også bemanning kan arbeide på tvers av avdelinger/enheter og at ansatte settes i stand til dette. Gjennom en samlokalisering av tjenestene innenfor helse- og familie (fysioterapeut, legetjenesten, psykisk helsetjeneste og kreftkoordinator) og omsorgstjenestene forventes det en mye tettere dialog og samhandling. Dette vil kunne gi gode og effektive tjenestetilbud, og ikke minst medføre likelydende tjenester for alle innbyggere i Namdalseid uavhengig av alder og hvem som yter tjenesten. Prosjektgruppe 3 forventer at samhandlingen blir mye tettere ved samlokalisering av alle helse- og omsorgstjenester på Namdalseid helsetunet. Side113

114 Institusjonsplasser og boliger disponert av helse- og omsorgstjenesten Prosjektgruppe 3 her gjort en vurdering av fremtidige behov for institusjonsplasser og botilbud disponert av helse- og omsorgstjenesten. Situasjonen i dag er som følger: Botilbud Disponible plasser Tildelte plasser Ledige plasser Merknad Institusjon, langtidspl Institusjon, korttidspl av langtidsplassene benyttes til korttidsopphold. Antall korttidsplasser økes til 4 ved ny institusjon Omsorgsboliger Omsorgsboliger Omsorgsboliger Trygdebolig Trøavegen Statland alderspensj Ytterligere en oppsigelse fra 1/5-15 Totalt plasser Siste halvår har flere institusjonsplasser, omsorgsboliger og leiligheter ved alderspensjonatet Statland stått ledige og det er ikke avdekket behov for disse. Ved ferdigstilling/innflytting nytt helsetun foreslås det at dagens nivå for langtidsplasser i sykeheim opprettholdes (19 plasser). Antall korttidsplasser utvides fra 2 til 4 plasser (dvs. totalt 23 institusjonsplasser). Ved stort trykk på institusjonsplassene kan også behandlingsrom og pårørenderom tas i bruk som beboerrom med korttidsplasser. Videre anbefales det at kommunen opprettholder antall omsorgsboliger ved Namdalseid helsetun (27 stk), med unntak av 1 leilighet som omdefineres til visningsleilighet/korttidsutleie av omsorgsbolig. Leiligheter ved NTE-tomta (3 stk), trygdeboliger (2 stk) videreføres som i dag. Det foreslås at leiligheter ved alderspensjonatet, Statland (7 stk) avvikles som leiligheter disponert av pleie- og omsorgstjenesten. Kommunen gjennomfører en utredning som avklarer fremtidige behov for kommunale utleieboliger og bruk av alderspensjonatet i den forbindelse, eller om hele eller deler av alderspensjonatet skal utseksjoneres/selges til private. Uavhengig av hva som besluttes vedrørende alderspensjonatet må hjemmesykepleien på Statland ha en base/lokaler til hjemmesykepleien. Denne bør inneholde minimum, kontor, vaktrom (for inntil 4 ansatte), lager skyllerom og medisinrom. Enkelte medlemmer i prosjektgruppe 3 mener at det fortsatt er viktig å opprettholde et botilbud for brukere innenfor helse- og omsorgstjenestene på Statland. Bemanningsreduksjoner Prosjektgruppe 3 har gjort en grundig vurdering av bemanningsbehov. Dette med bakgrunn i vedtatt innsparingskrav gjennom budsjett 2014 og forarbeidet til budsjett Det er knyttet en del skepsis og bekymring rundt de foreslåtte bemanningsreduksjoner, men prosjektgruppe 3 har konkludert med at en må forsøke og heller gjøre fortløpende vurderinger av faglig forsvarlighet og sette inn tiltak dersom dette viser seg ikke å være faglig forsvarlig. Følgende bemanningsreduksjoner er vurdert: Institusjonsbaserte tjenester (reduksjon inntil 2,6 årsverk) Side114

115 Felles bemanningsplan/turnus ved institusjonsbaserte tjenester. Gir bedre utnyttelse av kompetanse og større fleksibilitet i bemanningen. Nye bemanningsplaner er presentert og gjennomgått med ansatte/tillitsvalgte og gir en bemanningsreduksjon på 2,6 årsverk. Det gjøres her oppmerksom på benevnelsene DF/AF fjernes fra bemanningsplaner/turnuser, men «faste vikarer» er innarbeidet i turnusen. Dvs at turnusene er lagt opp med 1 ekstra person ut over grunnbemanning på dag/kveld mandag-fredag. Hjemmesykepleie (reduksjon inntil 1,5 årsverk) Det foreslås felles bemanningsplan/turnuser for hjemmebaserte tjenester på Namdalseid og Statland. Dette gir muligheter for bedre ressursutnyttelse, bedre utnyttelse av kompetanse og større fleksibilitet i bemanningen. Det legges allikevel opp til at det er egen base for bemanningen ved Namdalseid og Statland, men ansatte vil måtte påberegne og benytte hele eller deler av vakt på Namdalseid/Statland. Noen av medlemmene i prosjektgruppe 3 er skeptiske til denne løsningen. Dette med bakgrunn i at enkelte ansatte kan føle utrygghet med å yte helse- og omsorgstjenester i andre distrikter/avdelinger og til andre brukere enn de en «er kjent med», samt en bekymring over at mye arbeidstid kan gå bort i kjøring mellom Namdalseid/Statland. En er imidlertid enig i at det er ressursbesparende med en samhandling mellom avdelingene og ønsker å prøve ut denne løsningen. Det er da viktig at personell gis nødvendig opplæring slik at ansatte er trygg på de oppgaver som skal utføres uavhengig av avdelingstilhørighet. Nye bemanningsplaner er presentert og gjennomgått med ansatte/tillitsvalgte og gir en bemanningsreduksjon på 1,5 årsverk. Det gjøres her oppmerksom på benevnelsene DF/AF fjernes fra bemanningsplaner/turnuser, men «faste vikarer» er innarbeidet i turnusen. Dvs. at turnusene er lagt opp med 1 ekstra person på dag/kveld mandag-fredag ut over grunnbemanningen. Hjemmehjelp (reduksjon 0,5 årsverk) Gjennom en omstrukturering av oppgaver og bedre fordeling av bemanningsressurser mellom Namdalseid og Statland foreslås det å redusere hjemmehjelpressursen med 0,5 årsverk. Nattjenesten (reduksjon 1,87 årsverk) For å kunne møte fremtidens økonomiske utfordringer foreslås det å redusere bemanningen på natt innenfor omsorgstjenestene. Endringene medfører at nattbemanningen reduseres med en person pr. natt (fra 4 til 3). Reduksjonen utgjør 1,87 årsverk og løses på følgende måte: 1 stk. nattevakt på ny sykeheim (23 plasser). Nattpatrulje vil bistå her store deler av natten 1 stk. nattevakt til hjemmeboende brukere, inkludert omsorgsboliger (nattpatrulje). Nattpatruljen har base i institusjon og bistår Kløvertun ved behov 1 stk. nattevakt på Kløvertun (bistår i institusjon/nattpatrulje ved behov) Tiltaket vil bidra til styrket samhandling mellom avdelingene/enhetene, men vil også medføre et redusert tilbud til brukere i institusjon, boliger og hjemmeboende gjennom at det bare vil bli gjennomført tilsyn etter vedtak og ved akutte hendelser. Tiltaket kan også medføre redusert tilstedeværelse ved Kløvertun bofellesskap i enkelte tilfeller hvor det er behov for bistand på sykeheim/omsorgsboliger. Gjennom bruk av nye teknologiske løsninger mener en at dette gir forsvarlige tjenester for alle brukergrupper i helse- og omsorgstjenesten. Side115

116 Denne reduksjonen er det knyttet skepsis til i prosjektgruppe 3 og det forutsettes at tiltaket utprøves før det evt. innføres på permanent basis. Det er også en forutsetning at det settes inn ekstra ressurser dersom det i perioder er økte behov som krever styrket bemanning på enkelte avdelinger. Brukerkontor (reduksjon 0,5 årsverk) Gjennom en flytting av oppgaver fra saksbehandler til fagledere foreslås det en stillingsreduksjon innenfor brukerkontoret fra 1,5 til 1,0 årsverk. Hverdagsrehabilitering og fagteam (økning 0,8 årsverk) Prosjektgruppe 3 anbefaler at omsorgstjenestene setter større fokus på forebygging og rehabilitering for å på sikt redusere sykehusinnleggelser, redusere/utsette behov for institusjonsplass, redusere behovet for «ordinære» omsorgstjenester og siste, men ikke minst, kunne gi brukere selv økt mestringsevne og økt livskvalitet. Prosjektgruppe 3 anbefaler derfor å innføre hverdagsrehabilitering som en del av sitt tjenestetilbud innenfor helse- og omsorgstjenestene. Videre anbefaler prosjektgruppe 3 at det opprettes ulike fagteam på tvers av avdelinger/enheter. Dette for å få en mest mulig effektiv drift og for å kunne utnytte kompetansen/interessen til den enkelte arbeidstaker. I første omgang opprettes det rehabiliteringsteam, psykiatrisk team, kreftteam og demensteam. Gjennom etablering av disse teamene er det viktig å involvere også andre enheter, og da spesielt helse- og familie og tjenestene fysioterapi gjennom kommunal fysioterapeut, psykisk helsetjeneste og kreftkoordinator. For å kunne få gode og effektive tjenestetilbud, samt å kunne tilby likelydende tjenester for alle innbyggere i Namdalseid er det behov for et mye tettere samarbeid mellom alle helse- og omsorgstjenester, på tvers av enheter enn det det er i dag. Prosjektgruppe 3 forventer at samhandlingen blir mye tettere ved samlokalisering av alle helse- og omsorgstjenester på Namdalseid helsetunet. Omsorgstrappen og tjenestebeskrivelser Prosjektgruppe 3 har hatt en gjennomgang og utarbeidet forslag til tjenestebeskrivelser for helse- og omsorgstjenester i Namdalseid kommune. Tjenestebeskrivelsene er innarbeidet i forslag til «veileder og kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Namdalseid kommune» og er tenkt benyttet både av saksbehandlere, ansatte og aktuelle brukere/pårørende ved spørsmål/søknad om helse- og omsorgstjenester i Namdalseid kommune. I tillegg til tjenestebeskrivelsene for de ulike helse- og omsorgstjenestene inneholder veilederen en orientering om lovverk, organisering av tjenestene og en veiledning ved søknad om helse- og omsorgstjenester i Namdalseid kommune. I tillegg er det veiledninger og saksgang ved evt. klage på tildelte helse- og omsorgstjenestene. Dette vil legge fundamentet for vurderinger knyttet til kompetanse og ressursbruk i kommunens tjenestetilbud. Side116

117 Politisk vedtatte tjenestestandarder vil være et redskap for kommunenes saksbehandling, og samtidig angi bl.a. innhold og omfang av hva innbyggere kan forvente av helse og omsorgstjenestene. Tjenestebeskrivelsene er også lagt til grunn for prosjektgruppens vurdering av tjenestenivå og bemanningsreduksjoner innenfor omsorgstjenestene. Dvs. at en del brukere vil gjennom vedtak av denne oppleve en reduksjon i tjenestetilbud i forhold til i dag, men fortsatt motta faglig forsvarlige tjenester. Dette også med bakgrunn i at det er avdekket noe ulik tildelingspraksis i dag, som vil bli korrigert gjennom vedtak av tildelingskriterier. Side117

118 Namdalseid kommune Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Torgeir Skevik Saksframlegg Revisjon av arbeidsgiverpolitikk i Namdalseid kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid administrasjonsutvalg 2/ Namdalseid kommunestyre 4/ Rådmannens innstilling Ny arbeidsgiverpolitikk for perioden vedtas. Hjemmel for vedtaket er: Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter Behandling i Namdalseid administrasjonsutvalg Uttalelse fra Arbeidsmiljøutvalget ble vedlagt saken før behandling. Administrasjonsutvalget slutter seg til uttalelsen fra Arbeidsmiljøutvalget. Innstilling i Namdalseid administrasjonsutvalg Administrasjonsutvalget fremmer følgende innstilling: 1. Ny arbeidsgiverpolitikk for perioden vedtas 2. Det utarbeides en kortversjon av dokumentet som deles ut og gjøres kjent blant ansatte Side118

119 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Gjeldende arbeidsgiverpolitikk U Arbeidsgiverpolitikk Kommunestyret U Ny arbeidsgiverpolitikk ut på høring- frist for uttalelse 15. januar Utdanningsforbundet Namdalseid v/sissel Hustad m.fl. Vedlegg Nr. Tittel 1 Arbeidsgiverpolitikk i Namdalseid kommune Statusrapport arbeidsgiverpolitikk desember Høringsuttalelse fra Delta, Utdanningsforbundet, Sykepleierforbundet og Fagforbundet Saksopplysninger Gjeldende arbeidsgiverpolitikk ble vedtatt i 2006, og det har lenge vært på trappene å revidere denne. Det er på bakgrunn av denne uttrykte ambisjonen kjørt en prosess høsten 2014 med etablering av ny politikk for arbeidsgiverområdet. Denne tiden har blitt benyttet til å utarbeide et grunnlagsdokument, og det har i dette arbeidet vært involvering av hele rådmannens ledergruppe, og det har vært gjennomført to drøftingsmøter med både Arbeidsmiljøutvalget og Administrasjonsutvalget. Det ferdige forslaget til ny arbeidsgiverpolitikk for perioden ble sendt ut på høring til organisasjonene og hovedverneombudet medio desember 2014, og med høringsfrist 15. januar Vurdering Det er mye bra i gammel arbeidsgiverpolitikk som en har valgt å bygge videre på. De overordnede føringene for arbeidet med strategisk kompetanseplanlegging er lagt inn i dokumentet. I dokumentet har vi videre forsøkt å integrere arbeidet med inkluderende arbeidsliv i arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. Arbeidet med å videreutvikle en bedriftskultur er en av grunnsteinene i ny arbeidsgiverpolitikk, og ved å bli enige om en felles ny visjon, «Namdalseid kommune, en helsefremmende arbeidsplass med fokus på trivsel og tilhørighet», har vi lagt sterke føringer for våre ambisjoner på det arbeidsgiverpolitiske området. Videre har vi samlet oss om de 4 verdiene tillit, respekt, åpenhet og lojalitet som beskriver det vi mener er viktig for oss. Side119

120 I tilknytning til vårt arbeid med verdiene har hele organisasjonen bidratt til å utarbeide noen felles regler for hva som skal kjennetegne oss og som viser at vi arbeider etter disse verdiene i hverdagen. Arbeidet med utvikling av ny arbeidsgiverpolitikk har fulgt følgende faser: Utarbeiding av en statusrapport for hvordan situasjonen er pr i dag på viktige arbeidsgiverområder Fastsetting av overordnede mål for prioriterte områder Beskrivelse av aktuelle strategier for å nå målene De områdene som er valgt som satsingsområder er følgende: Kontinuerlig utvikling av arbeidsmiljø Utvikling av ledere Utvikling av ledelse Utvikling av organisasjonskultur Aktivt arbeid for å øke nærværet Trygge og sikre arbeidsplasser Likebehandling Kompetanse, rekruttering og inkludering Utvikling og nyskaping Sammenhengen mellom økonomi, arbeidsmiljø og kvalitet på tjenestene Dokumentet er overordnet, og det ligger i kortene at det skal utarbeides andre dokumenter som følger arbeidsgiverpolitikken, så som Strategiske kompetanseplaner HMS- planer Kriterier i lønnspolitikken Ulike regler og retningslinjer Høringsutkastene fra organisasjonene er vedlagt saken, og det er tatt hensyn til innspillet på at statusrapporten kan følge som vedlegg, og ikke som del av hoveddokumentet. Dette har kortet ned dokumentet. Side120

121 Namdalseid kommune Arbeidsgiverpolitikk Side121

122 Innholdsfortegnelse: 1. Mål for samfunnsutviklingen (fra Kommuneplanen ) Hovedmål Delmål for de ulike tjenestene i kommunen Definisjon av og mål for arbeidsgiverpolitikken Definisjon av arbeidsgiverpolitikk Hovedmål for arbeidsgiverpolitikken Visjon og verdier Vår visjon i arbeidsgiverpolitikken Våre kjerneverdier Hovedmål, delmål og strategier for utvikling av arbeidsgiverpolitikk og arbeidsmiljø Hovedmål for arbeidsmiljøet Strategi for kontinuerlig utvikling av arbeidsmiljøet Aktivt trepartssamarbeid Aktiv medvirkning og informasjon på sektor og enhetsnivå Aktiv medvirkning for den enkelte arbeidstaker Etablere og videreutvikle en forbedringskultur Etablere struktur og kultur for refleksjon årig og årlig plan for IA- og HMS- arbeidet Årshjul for ledelse og styring i kontinuerlig utvikling av arbeidsmiljøet Delmål for og forventninger til ledere, ledelse og styring Strategi for utvikling av ledere, ledelse og styring Utvikling av ledere Utvikling av ledelsesprosessen Avklare og definere organisering, oppgaver og myndighet Delmål for økt nærvær og redusert frafall hos ansatte Strategier for å øke nærværet og redusere frafallet Videreutvikling av organisasjonskulturen ved styrket fokus på verdier Sette mål for nærvær på de ulike sektorer og enheter Innføre og forsterke kultur for helsefremmende arbeid og nærværsarbeid Tilrettelegge for mestring i hverdagen for alle ansatte Styrke arbeidet med kultur og sosiale tiltak som helsefremmende faktor Delmål for trygge og sikre arbeidsplasser Strategi for trygge og sikre tilsettingsforhold Side122

123 Fokus på helse, miljø og sikkerhet Arbeidsavtalen Delmål likebehandling Strategi for fastsetting av lønn og likebehandling Lønn, pensjon og forsikringsordninger Oppfølging av kommunens reglementer Heltid/ deltid Delmål for kompetanse, rekruttering og inkludering Strategi for å rekruttere, utvikle og beholde arbeidskraft Rekruttere og beholde Utvikle gjennom etter- og videreutdanning Utvikle og beholde gjennom å ta ansattes kompetanse i bruk Utvikle gjennom hospitering Utvikle gjennom deltakelse i ledernettverk og faglige nettverk årig plan for rekruttering og kompetanseutvikling Årlige handlingsplaner for rekruttering og kompetanseutvikling Delmål for utvikling og nyskaping Strategi for utvikling og nyskaping Etablering av en forbedringskultur og en innovasjonskultur Utvikle tjenester og arbeidsmiljø gjennom kunnskapsbasert praksis Benytte kommunen som forskningsarena Hente ny inspirasjon Delmål for arbeidsgiverpolitikkens samspill med budsjett og økonomiplan Strategi for samspillet med budsjett og økonomiplan Kilder, litteraturliste Side123

124 1. Mål for samfunnsutviklingen (fra Kommuneplanen ) 1.1. Hovedmål Kommunen vil legge til rette for gode levekår i alle livets faser gjennom et godt og variert botilbud, gode oppvekstvilkår, sikre arbeidsplasser, gode og tilgjengelige helsetjenester, brukertilpassete offentlige tjenester og et godt og variert fritidstilbud til alle Delmål for de ulike tjenestene i kommunen Delmål 1: Delmål 2: Botilbudet skal legges til rette for en positiv befolkningsutvikling Kommunen skal ha et trygt oppvekstmiljø som legger vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet Delmål 3: Delmål 4: Kommunen skal legge til rette for en bærekraftig næringsutvikling. Kommunen skal utvikle et kulturpreget sentrum til beste for innbyggernes og reisendes behov for service og handel, miljø og trivsel Delmål 5: Delmål 6: Kommunen skal yte bedre og mer tilgjengelige tjenester for innbyggerne Kommunens tjenesteproduksjonen skal utvikles og forbedres gjennom en videre utvikling av interkommunalt samarbeid Delmål 7: Arealforvaltningen skal baseres på en bærekraftig utvikling der hensynet til natur, miljø og friluftsliv veies opp mot næringsinteressene. 4 Side124

125 2. Definisjon av og mål for arbeidsgiverpolitikken 2.1.Definisjon av arbeidsgiverpolitikk «Arbeidsgiverpolitikk er de handlinger, holdninger og verdier som Namdalseid kommune står for og praktiserer overfor medarbeiderne hver dag. Arbeidsgiverpolitikken skal synliggjøre kommunens konkrete evne til å frigjøre den menneskelige energien i organisasjonen.» (etter KS sin arbeidsgiverstrategi mot 2020, «stolt og unik») 2.2. Hovedmål for arbeidsgiverpolitikken Ansatte er kommunens viktigste ressurs og innsatsfaktor for å levere gode tjenester til innbyggerne i kommunen. Det er derfor viktig å ha målrettet innsats rettet mot å videreutvikle ansatte og forbedre arbeidsforholdene gjennom en god arbeidsgiverpolitikk. Målet for arbeidsgiverpolitikken er: «Arbeidsgiverpolitikken i Namdalseid kommune skal skape forutsigbarhet og motivasjon for de ansatte i deres arbeidssituasjon. Trygge og engasjerte medarbeidere skal yte gode tjenester til innbyggerne basert på en effektiv ressursutnyttelse. Arbeidsgiverpolitikken skal bidra til Å klargjøre verdier og holdninger som grunnlag for vår atferd Å tydeliggjøre sammenhengen mellom innbyggernes behov, arbeidsgiverrollen og innsats Å avklare rammebetingelsene for de ansattes arbeid og utvikling Å sikre kommunen nødvendig kompetanse og kapasitet for å nå vedtatte mål Å fremheve lederrollens betydning på alle nivå i organisasjonen» (hentet fra Arbeidsgiverpolitisk dokument 2006) 3. Visjon og verdier 3.1. Vår visjon i arbeidsgiverpolitikken «Namdalseid kommune- en helsefremmende arbeidsplass med fokus på trivsel og tilhørighet.» 3.2. Våre kjerneverdier Verdier skaper normer, og etablerer dermed forventninger til atferd. Namdalseid kommune sin arbeidsgiverpolitikk er tuftet på fire sentrale verdier. 5 Side125

126 Disse er: Tillit Respekt Åpenhet Lojalitet De fire verdiene skal prege hele kommunens virksomhet. Det vil si både i forhold til den interne organisasjon, inn i de politiske organer og ut i hele tjenesteproduksjonen, mellom ulike sektorer og enheter og aller viktigst, i møtet med den enkelte innbygger. 4. Hovedmål, delmål og strategier for utvikling av arbeidsgiverpolitikk og arbeidsmiljø 4.1. Hovedmål for arbeidsmiljøet «Namdalseid kommune skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, og som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon utvikle arbeidsmiljøet kontinuerlig i tett dialog i et trepartssamarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere og i samarbeid med statlige myndigheter bidra til et inkluderende arbeidsliv» (Arbeidsmiljøloven 1) 4.2. Strategi for kontinuerlig utvikling av arbeidsmiljøet Aktivt trepartssamarbeid De viktigste verktøyene for å videreutvikle et aktivt trepartssamarbeid er gjennom Å styrke arbeidet i arbeidsmiljøutvalget (AMU) på inkluderende arbeidsliv (IA) og helse, miljø og sikkerhet (HMS), ved å skape en god struktur og kultur for det kontinuerlige forbedringsarbeidet Å trekke med bedriftshelsetjenesten og Nav arbeidslivssenter aktivt ved planlegging og evaluering av IA- og HMS- arbeidet Å etablere og styrke samarbeidsfora på den enkelte enhet Å involvere administrasjonsutvalget (ADMU) ved å informere, drøfte og ha dialog/ få innspill 6 Side126

127 En god praksis for håndtering av hovedavtalens og hovedtariffavtalens bestemmelser Gode rutiner for håndtering av informasjonsplikten og drøftingsplikten Gode rutiner for håndtering av interessetvister Aktiv medvirkning og informasjon på sektor og enhetsnivå De viktigste virkemidlene for medvirkning og informasjon på enhetsnivå er at kommunen etablerer og videreutvikler En god møtestruktur med faste arenaer og faste tidspunkter En god møtekultur med vekt på kommunens verdier En kultur for informasjons- og kunnskapsdeling En struktur og en kultur for selvstendig innhenting av informasjon for de som ikke har deltatt på møtene Dokumentasjon av beslutninger tatt på møter og en tilrettelegging av webløsninger for informasjonsinnhenting Aktiv medvirkning for den enkelte arbeidstaker De viktigste verktøyene i individuell oppfølging og aktiv medvirkning er at Lederen er til stede i hverdagen og ser den enkelte arbeidstaker Det gjennomføres jevnlige medarbeidersamtaler/ utviklingssamtaler Arbeidstakeren medvirker aktivt ved kompetansekartlegging Det er aktiv bruk av konstruktive tilbakemeldinger, ris og ros Det gjennomføres oppfølgingssamtaler og etableres gode oppfølgingsplaner for arbeidstakere for å forebygge helseplager eller følge opp ansatte med helseplager Det er aktiv medvirkning ved tilrettelegging og tilpasning av arbeidssituasjonen Etablere og videreutvikle en forbedringskultur Det anses som svært viktig å få etablert en kultur for avviksmeldinger og aktiv håndtering av meldinger i styringssystemet. Dette anses å ha stor betydning for arbeidsmiljøet og tas derfor inn i arbeidsgiverpolitikken. Det skal utvikles en felles definisjon av hva som er avvik på arbeidsmiljø og tjenestekvalitet Ledere og ansatte skal læres opp for å skape en felles plattform for o Hva et avvik er o Hvordan det meldes 7 Side127

128 Det skal videreutvikles en kultur for å melde avvik, og dette krever at leder gir tydelige og raske tilbakemeldinger på meldte avvik både på arbeidsmiljø og tjenestekvalitet Avvikene skal diskuteres med en fast frekvens på møter i de ulike enheter, og det skal reflekteres åpent rundt de ulike avvikene, samt lukking av avvikene for å sikre læring i enheten og derigjennom forbedre praksis Avvik på den enkelte enhet skal summeres opp i rapporter som bidrag til å styrke arbeidet med kontinuerlig forbedring/ utvikling. Sektorledere og enhetsledere skal levere tertialvise rapporter på oppsummerte avvik som grunnlag for rådmannens gjennomgang og rapportering til AMU og politisk nivå Rapportering på avvik gjennom året skal oppsummeres og inngå som en naturlig del av årsmeldingen Etablere struktur og kultur for refleksjon Refleksjon skal være jevnlig oppe som tema på ulike møtearenaer. o Refleksjonene kan gå rundt arbeidsmiljø, kommunens verdigrunnlag samt faglige og etiske spørsmål. o Ved å sette refleksjon på dagsorden vil dette bidra til større mestring for både enheten, den enkelte leder og den enkelte ansatte årig og årlig plan for IA- og HMS- arbeidet Kommunen skal ha en plan for IA- og HMS- arbeidet som går over 4 år og som prioriterer disse aktivitetene i årlige handlingsplaner med sikte på å øke nærværet opp til vedtatt mål, samt sikre et arbeidsmiljø i tråd med kommunens målsettinger. Planene skal settes opp i tett samarbeid med arbeidsmiljøutvalget, og i samspill med bedriftshelsetjenesten og Nav arbeidslivssenter. Planene skal også prioritere avsetning av budsjettmidler det enkelte år og i 4- årsperioden, og vil være et grunnlag for prioritering av hvordan en skal benytte bedriftshelsetjenesten og Nav arbeidslivssenter Årshjul for ledelse og styring i kontinuerlig utvikling av arbeidsmiljøet Ulike tema knyttet til arbeidsmiljø skal jevnlig være på agendaen i rådmannens interne ledermøter og på alle personalmøter i alle enheter, og disse møtene blir den viktigste arenaen for å utvikle arbeidsmiljøet på enhetsnivå. 8 Side128

129 AMU skal utvikles til å bli den viktigste arenaen for å utvikle arbeidsmiljøet på systemnivå/ for hele kommunen. Kommunen skal behandle rapporter på arbeidsmiljø sammen med rapporter på tjenestekvalitet og økonomisk situasjon i kommunen etter utgangen av hvert tertial, og ved den samlede årsmeldingen. Årsmeldingen skal bidra til å stake ut kurs for de ulike målområdene i arbeidsgiverpolitikken Arbeidsgiverpolitikken evalueres i arbeidsmiljøutvalget hvert år, og rapporteres til kommunestyret sammen med de øvrige årsmeldinger Delmål for og forventninger til ledere, ledelse og styring Ledere i Namdalseid kommune skal kjennetegnes av at de Inspirerer Involverer Informerer og kommuniserer Beslutter og iverksetter Ledere i Namdalseid kommune skal bidra til at kommunen setter mål for sin virksomhet til beste for innbyggerne og lokalsamfunnet gjennom engasjement, medvirkning og samarbeid har ansvar for å nå organisasjonens mål med de ressurser som stilles til disposisjon gjennom å inspirere og motivere ansatte til å forstå og gjennomføre sine arbeidsoppgaver skal arbeide helsefremmende ved å gi klart uttrykk for hva som forventes av den enkelte ansatte i jobben, å gi tilstrekkelig tilbakemelding på jobben som gjøres, og gi nødvendig støtte å ha innsikt i jobben som gjøres, å legge til rette for medarbeiderskap ved å involvere ansatte og være lydhør overfor den enkeltes synspunkter, å delegere oppgaver i forhold til den enkelte ansattes kapasitet (kompetanse, effektivitet, helsetilstand) å få synliggjort overfor den enkelte arbeidstaker de sammenhenger som er mellom innsatsen til den enkelte arbeidstaker og kommunens totale produksjon, å arbeide med relasjonene i arbeidstakergruppen, å ta spørsmål om verdier/ etikk på arbeidsplassen alvorlig. 9 Side129

130 skal være tilstede og synlig i de ansattes arbeidshverdag og arbeide for å styrke nærværet hos ansatte ved å bidra med tidlig dialog og tilrettelegging av arbeidet som alternativ til egenmelding og sykmelding skal være synlig og tilstede i omsorgsrollen hvis ansatte rammes av kriser og/ eller ved kriser på arbeidsplassen skal legge til rette systematisk og kontinuerlig kvalitetsforbedring av arbeidsmiljø og tjenester Ledelse og styring er den viktigste suksessfaktor for å lykkes med arbeidsgiverpolitikken, og er resultatet av et godt samspill i organisasjonen. Målene for kommunen, visjonen og verdiene skal danne grunnmuren for hvordan ledelse og styring utøves i denne samspillsprosessen. Ledelse og styring i Namdalseid kommunes skal kjennetegnes av et godt samspill blant politikere, ledere, tillitsvalgte og ansatte som sammen definerer oppgaver og utfordringer setter felles mål og sikrer forankring av disse planlegger og gjennomfører gode og effektive tiltak for å nå mål evaluerer resultat/ måloppnåelse justerer kurs ved behov, og setter nye mål Politikere i Namdalseid kommune skal kjennetegnes av at de tar et overordnet ansvar for å fastsette målene både innenfor arbeidsmiljø, tjenestekvalitet og økonomi tar et overordnet ansvar for å balansere forventninger til måloppnåelse i forhold til tildelte økonomiske rammer tar et overordnet ansvar for resultatene for arbeidsmiljø, tjenestekvalitet og økonomi Tillitsvalgte og verneombud i Namdalseid kommune skal kjennetegnes ved å bidra aktivt i ledelse gjennom at de skal være aktive rollemodeller i arbeidet med realisering av arbeidsgiverpolitikken, herunder i o arbeidet med helse, miljø og sikkerhet o arbeidet med inkludering og det å skape nærværskulturer og helsefremmende arbeidsplasser være aktive bidragsytere i å videreutvikle trepartssamarbeidet Ansatte i Namdalseid kommune skal kjennetegnes av at de bidrar aktivt i ledelse gjennom at de 10 Side130

131 arbeider etter fastsatte mål, visjon og verdier respekterer fordelingen av roller i sitt daglige virke deltar aktivt i kontinuerlig utvikling av tjenester og arbeidsmiljø innenfor definerte rammer, blant annet ved å delta på ulike møtearenaer deltar aktivt i å utvikle nærværskulturen og et helsefremmende arbeidsmiljø 4.4. Strategi for utvikling av ledere, ledelse og styring Utvikling av ledere Lederne i kommunen skal kartlegges for å avdekke kompetansebehov i forhold til å fylle kommunen sine forventninger til utøvelse av lederrollen Denne kartleggingen skal danne grunnlaget for et lederutviklingsprogram som går over flere år. Det skal avsettes årlige midler til lederutvikling, og det skal aktivt søkes om midler hos samarbeidspartnere som KS (OU- midler), Nav (ulike ordninger) og KLP (prosjektstøtte). Ledere som trenger veiledning i utøvelse av lederrollen skal få tilbud om dette Utvikling av ledelsesprosessen Ledere og ansatte skal trene sammen gjennom at ledelse er tema på møter, og ledere skal utfordre ansatte på hvordan de bidrar i ledelse gjennom praktiske eksempler fra hverdagen. Rådmann, sektorledere og enhetsledere skal jevnlig sette av tid på ledermøter til refleksjon rundt ledelse, etikk og arbeidsmiljø. For å vite om kommunen lykkes med å utvikle ledelse skal det utvikles indikatorer som ledere, ansatte og grupper av ansatte skal måles på. Disse indikatorene skal knyttes til graden av Måloppnåelse på tjenestekvalitet og kontinuerlig utvikling og forbedring av tjenester Innsats som bidrar til forebygging i tjenestene Måloppnåelse på nærvær, frafall og inkluderende arbeidsliv samt kontinuerlig utvikling av arbeidsmiljø Innsats for tilrettelegging av tiltak som virker forebyggende og helsefremmende på ansatte Måloppnåelse på ressursbruk det enkelte budsjettår og økonomiplanperioder Indikatorsettet skal inngå som kriterier i vurderingen av lønn knyttet til innsats og oppnådd resultat. 11 Side131

132 Avklare og definere organisering, oppgaver og myndighet Det er viktig å avklare hvem som har ansvar for hva både i forhold til arbeidsmiljøet, og i forhold til tjenesteutøvelsen. Det er derfor behov for å gå gjennom stillingsbeskrivelsene til ledere og ansatte på alle nivå for å sikre at arbeidsgiverpolitikken gjennomføres i praksis, samt at tjenestene blir levert i samsvar med de krav som settes fra sentrale myndigheter og kommunestyret/ lokal ledelse. Rådmannen skal gå gjennom kommunens organisering for å se om den er formålstjenlig i forhold til oppgaveløsningen. Rådmannen skal evaluere og redefinere oppgaver og myndighet for ledere på ulike nivå samt ansatte i kommunen. o Det skal som resultat av dette arbeidet etableres lederavtaler med sektorlederne Den enkelte ansatte skal gjøres kjent med og sette seg inn i hvordan den enkelte enhet er organisert og hvordan oppgaver og myndighet er fordelt mellom ulike roller både i forhold til arbeidsmiljø og tjenestekvalitet Delmål for økt nærvær og redusert frafall hos ansatte Namdalseid kommune skal innen utgangen av 2018 ha et nærvær samlet sett på minst 94 %. Med utgangspunkt i et nærvær på 88,7 % i 2013 (siste kjente tall) skal kommunen samlet øke nærværet med minst 12 % pr år i perioden (dekker delmål 1 i IA- avtalen) Årlig mål 90 % 91,3 % 92,6 % 94 % Namdalseid kommune skal skape et helsefremmende arbeidsmiljø med fokus på forebyggende arbeidsmiljøtiltak og styrking av nærvær (dekker delmål 2 i IAavtalen). Dette skal bidra til å hindre frafall fra arbeidslivet og til at våre ansatte i gjennomsnitt forlenger sin yrkesaktivitet med tre måneder i perioden 2015 til 2018 ut fra gjennomsnittlige avgangsalder i perioden 2005 til 2014 på 58,13 år for medlemmer i KLP og på 61,77 år for medlemmer i statens pensjonskasse (dekker delmål 3 i IA- avtalen). 12 Side132

133 4.6. Strategier for å øke nærværet og redusere frafallet Videreutvikling av organisasjonskulturen ved styrket fokus på verdier Kommunen har utviklet et verdigrunnlag i tett samarbeid mellom de ulike sentrale aktørene i organisasjonen. Det er gjennomført ledersamlinger, flere møter i arbeidsmiljøutvalget og administrasjonsutvalget samt at tillitsvalgte og ansatte har fått muligheten til å gi innspill. Vi har i dette arbeidet blant annet definert hva vi legger i verdiene, og hvilke forventninger vi med det også setter til oss selv som arbeidsgiver og til våre ansatte i forhold til atferd. Dette har gitt innspill til klare holdninger/ kjøreregler for hvordan hele organisasjonen ved politikere, ledere og ansatte skal opptre både internt og i forhold til innbyggere og samarbeidspartnere. Verdiene tillit, respekt, åpenhet og lojalitet har dermed fått et innhold, som følger: Verdien tillit: Tillitsforhold består av gjensidige forventninger som ennå ikke er realisert. Det å vise tillit er risikofylte handlinger, fordi det gjøres uten garantier og betingelser. Tillit er nødvendig for å sikre seg nok informasjon, og den setter de nødvendige betingelsene for og mobiliserer til riktig samhandling. Tillit er helt grunnleggende for ledere for å lykkes. Tillit er svært avhengig av åpenhet og ærlighet. Tillit føler vi: Når vi kan stole på hverandre i forhold til både evne og vilje Når våre forventninger til forutsigbar og rettferdig atferd blir oppfylt Når vi har trygghet for å dele fortrolig informasjon Når våre behov og interesser blir godt ivaretatt Når vi har frihet under ansvar Når det er samsvar mellom ord og handling Tillit viser vi: Når ansvar, oppgaver og myndighet blir delegert i samsvar med ansatte sin kompetanse og kapasitet - at ansatte får brukt det de kan Når vi etablerer gode rammer som grunnlag for å få utført oppgavene Verdien respekt: Å behandle andre mennesker med respekt er å vise dem aktelse ut fra deres menneskeverd. Ordet kommer fra latin og betyr «å se om igjen, se på ny». Respekt føler vi: Når vi blir sett og hørt, og anerkjent som den vi er Når vi blir tatt på alvor ved at våre meninger betyr noe 13 Side133

134 Når vi opplever likebehandling Når vi blir inkludert og involvert Respekt viser vi: Når vi erkjenner og aksepterer våre ulike roller i kommunen Når vi stiller krav, og samtidig gir handlingsrom for at ansatte kan benytte sin kompetanse fullt ut Når vi gir rom for/ har toleranse for at folk er forskjellige Når vi lar andres meninger og synspunkter komme til uttrykk Når vi inviterer til samhandling Når vi «framsnakker» personer i organisasjonen som har gjort en god innsats. Verdien åpenhet: I en åpen organisasjon er offentlighet og ytringsfrihet viktige prinsipper for å sikre innsyn og kontroll med kommunens virksomhet. I tillegg er det viktig at det er god flyt av informasjon som er viktig og nødvendig for å kunne utøve de ulike rollene med god kvalitet og utføre de ulike arbeidsoppgavene effektivt og både for politikere, ledere og ansatte. Åpenhet føler vi: Når vi får tilstrekkelig informasjon for å utføre jobben Når vi har god dialog, og kan komme med våre meninger Når vi opplever ærlighet Når vi kan bruke ytringsfriheten Åpenhet viser vi: Når vi snakker med og ikke om. Vi sier vår mening til riktig person, og i riktig fora Når vi byr på oss selv, og søker støtte ved behov Når vi deler informasjon og erfaring Når vi inkluderer, og ikke utestenger Når vi melder fra om ting som ikke fungerer, og varsler om kritikkverdige forhold Når vi tilrettelegger for innsyn i våre aktiviteter og forvaltning Når vi praktiserer ytringsfrihet for alle våre ansatte Verdien lojalitet Det foreligger en alminnelig og ulovfestet lojalitets- og troskapsplikt i ansettelsesforhold. I alle kontraktsforhold er det et krav om lojal opptreden fra kontraktspartenes side. Lojalitetsplikten er et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp og gjør seg gjeldende uavhengig av om partene uttrykkelig har avtalt en slik plikt. Det følger derfor av arbeidsavtalen at det gjelder en gjensidig lojalitetsplikt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. 14 Side134

135 Lojalitet føler vi: Når vi har tillit til at beslutninger og vedtak tas med grunnlag i best tilgjengelige kunnskap Når det er rom for åpenhet internt Når vi opplever respekt for den vi er og det vi kan Lojalitet viser vi når: Når vi følger opp og videreutvikler kommunens visjon og verdier, mål og strategier på en aktiv måte i samspill internt og med eksterne aktører Når vi gjennomfører de vedtak som er gjort politisk eller administrativt Når vi følger opp de oppgaver som er avtalt både i forhold til tid og omfang Når vi forholder oss til de eksisterende ressursrammer Når vi «framsnakker» kommunen både internt og overfor omverdenen Verdiene skal være på agendaen hver dag: For at verdiene skal være et godt verktøy for oss i hverdagen må vi bruke dem aktivt. Verdiene til kommunen skal være jevnlig på dagsorden i politiske møter, ledermøter og personalmøter i ulike enheter. Ledere skal ta ansvar for å sette refleksjon rundt verdier, etikk og praksis på dagsordenen Verdiene skal markedsføres aktivt ved oppslag på arbeidsplassene, innspill på hjemmesiden, på intranettet og i dialog med innbyggere og samarbeidspartnere Ledere skal måle ansatte i forhold til innsats og leveranse i forhold til kjerneverdiene på medarbeidersamtaler/ utviklingssamtaler, og ansatte skal måle lederne gjennom medarbeiderundersøkelser 2. hvert år Sette mål for nærvær på de ulike sektorer og enheter Rådmannen skal sette årlige mål for nærvær for de ulike sektorer/ enheter, og sektorledere skal sette mål for de ulike enhetene sammen med enhetsledere, samt gjennomføre de planmessige strategiene som gjør at kommunen samlet sett når målet om et stabilt nærvær på minst 94 % innen Innføre og forsterke kultur for helsefremmende arbeid og nærværsarbeid Arbeidet med økt nærvær skal gjennomsyre holdninger og handlinger hos alle ledere og alle ansatte i hele organisasjonen, slik at kommunen etablerer en nærværskultur der det er fokus på hva som gjør at folk er på jobb. Her skal fokus være på forebygging, nærvær, trivsel, verdsetting og løsninger 15 Side135

136 HMS- runder som gjennomføres i enhetene skal også ha fokus på det som fungerer, for å bygge gode løsninger basert på positive erfaringer Kommunen skal legge til rette med varierte, meningsfylte arbeidsoppgaver og innflytelse over egen arbeidssituasjon Ledere skal gjennomføre utviklingssamtaler med arbeidstakere ved behov Kommunen tilrettelegger for trening i arbeidstiden, og ansatte kan i dialog med sin leder avklare hvordan dette kan gjennomføres i arbeidshverdagen Kommunen forventer at ansatte går i tidlig dialog med nærmeste leder ved symptomer på arbeidsbelastning som kan gi sykdom, slik at arbeidsgiver kan bidra til å tilrettelegge før sykdom oppstår Kommunen forventer at ansatte som hovedregel møter på arbeid med sin sykmelding slik at arbeidsgiver sammen med arbeidstaker kan vurdere hvilken restarbeidsevne som finnes/ hvilke oppgaver som arbeidstaker kan løse Alle ansatte skal ved oppstart orienteres gjennom introduksjonsprogrammet om sin rolle og de forventninger som stilles overfor dem både faglig og i forhold til innsatsen for å etablere helsefremmende arbeidsplasser og en nærværskultur Kommunen skal ha et tett samarbeid med bedriftshelsetjenesten og Nav arbeidslivssenter og har en forventning om at de bidrar i arbeidet med å legge om fokuset fra å tenke behandling av sykefravær til styrking av nærvær med vekt på helsefremmende innsats Ledere skal rapporteres tertialvis til politisk nivå på nærvær samtidig med rapportering på økonomi/ regnskap og tjenestekvalitet Tilrettelegge for mestring i hverdagen for alle ansatte Ansatte i kommunen skal forvente at arbeidet så langt som mulig tilrettelegges i forhold til den enkelte ansattes kapasitet/arbeidsevne og kompetanse at leder tilrettelegger for kompetanseutvikling og personlig utvikling i tråd med de oppgaver den enkelte ansatte og den enkelte enhet har ansvar for å løse at oppfølgingsarbeidet og etablering av oppfølgingsplaner skjer i tett samarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og bedriftshelsetjeneste Styrke arbeidet med kultur og sosiale tiltak som helsefremmende faktor Kultur virker helsefremmende og det anses som viktig at ansatte i fritiden har tilgang til ulike kultur- og fritidsaktiviteter i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Kommunen har tidligere gjennomført kultursatsinger på arbeidsplasser i kommunen, og det er viktig at dette arbeidet videreføres i en eller annen form. 16 Side136

137 Det å møtes til sosiale arrangementer utenfor jobben kan sveise sammen ansatte, øke trivselen og dermed utvikle kulturen på arbeidsplassen. Ansatte og ledelse på den enkelte enhet utfordres herved til å skape arenaer for dette. Alle enheter bør etablere en plan for sosiale aktiviteter utenfor jobben Aktivitetene kan gjerne settes inn i avdelingens HMS- plan Arbeidsgiver vil legge til rette for at alle ansatte minst en gang i året får tilbud om å delta på felles sosiale tiltak på tvers av sektorer 4.7. Delmål for trygge og sikre arbeidsplasser Namdalseid kommune skal styrke fokuset på kontinuerlig forbedring i helse, miljø og sikkerhetsarbeidet Ansatte i Namdalseid kommune skal ikke bli skadet på arbeidsplassen eller av arbeidet Namdalseid kommune skal ha nulltoleranse for mobbing på arbeidsplassen Namdalseid kommune skal være en røykfri arbeidsplass Namdalseid kommune skal være en rusfri arbeidsplass 4.8.Strategi for trygge og sikre tilsettingsforhold Fokus på helse, miljø og sikkerhet Det skal etableres et årshjul som styrer aktivitetene for HMS- og IA- arbeidet for kommunen som helhet, og dette skal også være styrende for aktivitetene i den enkelte enhet En gang årlig skal lokal ledelse og verneombud gå gjennom risiko og sårbarhet, samt diskutere hvordan en kan forsterke ting som fungerer godt. Denne gjennomgangen kan gjennomføres som en vernerunde På grunnlag av denne gjennomgangen skal det settes opp en handlingsplan Tiltakene som gjennomføres og som koster penger utover det enhetene selv disponerer, må meldes inn til rådmannen for en overordnet prioritering inn mot budsjett og økonomiplan De ulike områdene/ tiltakene i arbeidsgiverpolitikken bør være gjenstand for evaluering på den årlige gjennomgangen etter de ulike enheters vurdering/ prioritering Det skal etableres og vedlikeholdes effektive varslingssystemer for ansatte som ønsker å varsle om farlig arbeidsmiljø, herunder også mobbing/ trakassering Det skal etableres konkrete krav og forventninger til ulike roller og gjennomføring som styrker ledelse av arbeidet Det skal være en aktiv håndtering og oppfølging av meldte avvik på arbeidsmiljøfeltet som sikrer at standarder for forsvarlig arbeidsmiljø blir ivaretatt og opprettholdt. 17 Side137

138 Det skal etableres tiltak for å gjøre kommunen til en røykfri arbeidsplass Det skal etableres en rusmiddelpolitikk Arbeidsavtalen Alle som får tilbud om arbeid i kommunen skal ha skriftlig arbeidsavtale. Arbeidsavtalene som utvikles og tilbys skal fylle kravene i gjeldende lov og avtaleverk. 4.9.Delmål likebehandling Namdalseid kommune skal Sikre lik lønn for likt arbeid gjennom en gjennomarbeidet lønnspolitikk og en god forvaltning av lønnspolitikken gjennom lokale forhandlinger. Sikre at ulike reglement håndteres og vurderes likt i hele organisasjonen. Arbeide aktivt for å etablere en heltidskultur og dermed redusere uønsket deltid Strategi for fastsetting av lønn og likebehandling Lønn, pensjon og forsikringsordninger Kommunen har definert en lønnspolitikk som skal underbygge arbeidsgiverstrategien. Lønnspolitikken skal drøftes og videreutvikles annethvert år som en del av lokale forhandlinger. Lønnspolitikken i kommunen legger tre kriterier i bunnen for å definere lønnsnivået: En basislønn basert på ansvar, arbeidsoppgaver og kvalifikasjonskrav Relevant kompetanse Innsats og resultat Kriteriene skal være tilgjengelig og kjent for ansatte, slik at de vet hva som ligger i bunnen for vurderingen ved fastsetting av lokale lønnstillegg. Kriteriene i lønnspolititikken skal gjennomgås og være gjenstand for revisjon ved hver lokale lønnsforhandling. Det skal utvikles indikatorer på innsats og resultat både på ledernivå, for ansatte som individ og det vil også bli utarbeidet for grupper av ansatte 18 Side138

139 Indikatorene skal være kjent og forstått, slik at både ledere og ansatte vet hva som kreves for å oppnå lønn knyttet til innsats og resultat. Relevant utdanning skal belønnes gjennom klare kriterier for hva som gir lønnsøkning Ansatte skal lønnes i samsvar med ervervet kompetanse Kommunen har en god pensjons- og forsikringsordning gjennom KLP. Det kan være aktuelt i løpet av perioden å vurdere endringer i ansatte sitt innskudd til pensjonsordningen, men da som del av en felles strategi for kommunesektoren Oppfølging av kommunens reglementer Felles holdninger blant ledere i praktiseringen av ulike reglementet skal bidra til at ansatte opplever at de behandles likt. Felles praksis oppnås gjennom jevnlig deling av eksempler og erfaringer på lederarenaer o Kommunen har et permisjonsreglement som følger arbeidsgiverpolitikken o Gavereglement og andre aktuelle reglement skal også følge arbeidsgiverpolitikken Heltid/ deltid Kommunen skal etablere en heltidskultur: Det skal arbeides aktivt i 3-partssamarbeidet lokalt for å se om en kan etablere turnus- og arbeidstidsordninger som gjør at det er mulig å etablere flere heltidsstillinger Kommunen skal ha som mål at stillinger som lyses ut skal være tilnærmet fulle stillinger Delmål for kompetanse, rekruttering og inkludering Namdalseid kommune skal Sikre rett kompetanse på rett plass til rett tid. Sikre at ledere har god kompetanse innenfor ledelse og styring, både i forhold til økonomi, personal og de fagspesifikke tjenestene. Sikre at ledere, tillitsvalgte og verneombud har en kompetanse innenfor HMS- og IA- arbeidet som bidrar til å skape trygge, sikre og helsefremmende arbeidsplasser Sikre at ansatte har kompetanse som gjør at de mestrer de daglige oppgavene og utfordringene med å levere gode tjenester 19 Side139

140 Sikre at ansatte til enhver tid innehar nødvendig faglig kompetanse som setter kommunen i stand til å nå sine mål med å levere gode tjenester og videreutvikle en helsefremmende arbeidsplass med en nærværskultur. Sørge for å legge til rette for tilstrekkelig med lærlingeplasser Sørge for en rekruttering som ivaretar inkludering av unge og andre som sliter på arbeidsmarkedet Bidra til å øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne. (delmål 2 i IA- avtalen) Strategi for å rekruttere, utvikle og beholde arbeidskraft Rekruttere og beholde Utvikle utlysingsteksten ved å innarbeide visjon og verdier Markedsføre kommunen gjennom framsnakking Videreutvikle lærlingeordningen Skape interessante og utviklende arbeidsplasser gjennom o En offensiv kompetansestrategi o Fokus på kontinuerlig forbedring o Fokus på økt nærvær og helsefremmende arbeid Tilrettelegge arbeidet for den enkelte ansatte i forhold til ulike livsfaser Utvikle gjennom etter- og videreutdanning Alle sektorer og enheter skal etablere og årlig evaluere strategiske planer for etterog videreutdanning som sikrer at ansatte har den kompetansen kommunen trenger for å løse oppgavene og nå de målsettingene som er satt for hele den kommunale tjenesteproduksjonen. Samarbeidet i Namdalen gjennom etterutdanningsnettverket (EINA) og samarbeidet med utdanningsinstitusjonene bør videreutvikles slik at kommunens behov for ulike etter- og videreutdanninger blir dekket opp lokalt Utvikle og beholde gjennom å ta ansattes kompetanse i bruk Medarbeiderne skal føle at de får brukt egen kompetanse for å prestere og nå kommunens mål. Det skal tilrettelegges mer aktivt for at ledere og ansatte kan dele sin kompetanse med andre ledere og ansatte ved at alle enheter etablerer system med årlig plan for internundervisning og temadager i tråd med de ulike enheters selvopplevde behov 20 Side140

141 Nærmeste leder har ansvar for at oppgavene til ulike ansatte står i samsvar med kompetansen Kompetansekartleggingen som er gjennomført må gjøres tilgjengelig på en måte som sikrer at alle ansatte i kommunen har en oversikt over hvem som kan hva, noe som vil gjøre kompetansen enda mer tilgjengelig i hverdagen Kommunen bør ta i bruk tillitsvalgte/ verneombudene sin kompetanse mer aktivt for å utvikle samspillet Utvikle gjennom hospitering Ansatte bør gis mulighet til å hospitere utenfor kommunen for å hente kompetanse som er viktig og nødvendig for at kommunen skal løse oppgavene på en god måte og for å sikre at ansatte bedre mestrer de oppgavene de er satt til å løse. Dette vil også bidra til at en kan hente nye ideer for hvordan arbeidet kan utføres og organisasjonen kan utvikles Dette skal avklares gjennom dialog mellom nærmeste leder og ansatte, gjerne som del av medarbeidersamtalen, og meldes som behov i kompetanseplanen Utvikle gjennom deltakelse i ledernettverk og faglige nettverk Ledere bør delta i ledernettverk i kommuneregionen og i fylket, og bør innimellom sikres ny inspirasjon og nye ideer gjennom studieturer Ansatte bør ha tilgang til faglige nettverk med nabokommuner og andre kommuner for å hente inspirasjon og nye ideer slik at en videreutvikler tjenestene som kommunen skal levere Målet er at ledere og ansatte gjennom slik deltakelse utvikler seg og motiveres til å gjøre en enda bedre jobb for kommunens innbyggere Det må foreligge en plan for deltakelse i nettverk som henger sammen med kommunens strategiske satsing på kompetanseheving årig plan for rekruttering og kompetanseutvikling Det skal utarbeides 4- årige handlingsplaner for strategisk kompetanseutvikling i alle enheter og som favner alle ansatte. Disse planene skal favne HMS- og IA- arbeid på alle nivå Spesifikk lederopplæring Opplæring på spesifikke fag Rekrutteringsbehov til de ulike sektorer Inntak av lærlinger 21 Side141

142 Disse planene skal oppsummeres på rådmannsnivå og fremmes for politisk behandling sammen med økonomiplanen for de neste 4 år. Planen som går til politisk behandling skal inneholde En spesifisering av kompetansebehov både på ledernivå, fagnivå og for tillitsvalgte En spesifisert plan for kommunens ulike sektorer og enheter En oversikt over kostnader for de ulike årene i perioden En tydeliggjøring av hvem i markedet som kan levere de kompetansetiltak som kommunen etterspør Strategiske 4- årige kompetanseplaner skal være på plass for alle sektorer/ enheter ved behandling av budsjett og økonomiplaner fra og med budsjettåret Årlige handlingsplaner for rekruttering og kompetanseutvikling Den 4- årige planen skal følges opp av årlige handlingsplaner for kompetanseheving. Den årlige planen skal følge behandlingen av årsbudsjettet Delmål for utvikling og nyskaping Namdalseid kommune skal være i fremste rekke i Nord-Trøndelag i å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsformer som kan bidra til å skape bedre kvalitet i tjenester og arbeidsmiljø samt effektivisere tjenesteproduksjonen. Gjennom å være utviklende og nyskapende skal Namdalseid kommune bygge opp et omdømme som gjør at vi vil være en attraktiv arbeidsgiver, en offensiv samarbeidspartner og en god leverandør av tjenester innenfor alle sektorer Strategi for utvikling og nyskaping Etablering av en forbedringskultur og en innovasjonskultur For å skape rom for utvikling og nyskaping skal kommunen utvikle en forbedringskultur som tillater at det gjøres feil setter nyskaping i system har kontinuerlig oppmerksomhet på utvikling og nyskaping etterspør nye løsninger og bringer forskjelligheter sammen 22 Side142

143 Kommunen skal utvikle en innovasjonskultur som kjennetegnes av at vi ser nye muligheter for organisasjonen tenker nytt og utradisjonelt melder og lærer av feil lærer av andre tar aktivt i bruk ny teknologi, nye arbeidsformer og nye arbeidsmetoder skaper oppmerksomhet, engasjement og entusiasme rundt og i kommunen. Dette kan skje eksempelvis gjennom jevnlig omtale i media. uttrykker et sterkt ønske om å ville få til noe, få utrette noe, utgjøre en forskjell viser styrke og er tydelig er smidig og løsningsorientert Utvikle tjenester og arbeidsmiljø gjennom kunnskapsbasert praksis Kommunen skal aktivt hente inn og bruke kunnskapen fra ledere, ansatte, tillitsvalgte og verneombud sammen med resultater fra forskning og kunnskap fra eksterne samarbeidspartnere som grunnlag for å utvikle arbeidsmiljøet Kommunen skal aktivt hente inn og bruke kunnskap fra forskning, fra ansatte og fra brukere av tjenestene for å utvikle tjenestene Benytte kommunen som forskningsarena Kommunen er benyttet som forskningsarena tidligere i forhold til konkrete prosjekter sammen med Høgskolen i Nord- Trøndelag Kommunen skal fortsatt være positiv til å bli benyttet som forskningsarena, og dette skal bidra til at ansatte får løftet sin kompetanse og interesse for å arbeide kunnskapsbasert for å sikre god kvalitet på tjenestene, og samtidig gjøre kommunen til en enda mer spennende arbeidsplass Kommunen bør videreutvikle samarbeidet med utdannings- og forskningsinstitusjoner i fylket og regionen, for å finne gode forsknings- og utviklingsprosjekt der kommunen kan være forskningsarena Hente ny inspirasjon For å utvikle egne samt få nye ideer skal vi hente inspirasjon gjennom deltakelse i fylkesnettverk og regionale nettverk på innovasjonsfeltet være åpen for nye ideer, nye løsninger og ny kompetanse reise ut og se hva andre gjør, se på gode eksempler 23 Side143

144 4.15. Delmål for arbeidsgiverpolitikkens samspill med budsjett og økonomiplan Det skal være et tett samspill mellom målsettinger i arbeidsgiverpolitikken, målsettinger for tjenesteproduksjon og prioritering av de økonomiske midler som avsettes i det enkelte budsjettår Strategi for samspillet med budsjett og økonomiplan Målene og strategiene i arbeidsgiverpolitikken skal danne grunnlaget for prioriteringen av de økonomiske midler kommunen avsetter til utvikling av kommunens arbeidsmiljø og kompetanse i de 4- årige økonomiplanperiodene De årlige handlingsplanene for utvikling av arbeidsmiljø og utvikling av kompetanse skal danne grunnlaget for prioritering av de midler kommunen avsetter i det enkelte budsjettår 24 Side144

145 5. Kilder, litteraturliste 1. «Skodd for framtida»? Kommunens interesseorganisasjon (KS) sin nye veileder for utforming av arbeidsgiverpolitikk 2. «Best sammen»- om å redusere sykefraværet. Et samarbeid mellom KS, LO kommune, Akademikerne, YS kommune og Unio. 3. «Helsefremmende arbeidsplasser»- en tekstsamling utarbeidet av Idebanken Overordnet HMS- plan for Namdalseid Arbeidsgiverpolitikk for Namdalseid kommune Kompetanseplan for Namdalseid kommune Rapport etter kartlegging av psykososialt arbeidsmiljø Namdalseid kommune Ny nasjonal IA- avtale samt ny lokal IA- avtale. 9. Hvilke holdninger og kulturer kan påvirke nærvær og fravær- Rapport fra International Research Institute of Stavanger Arbeidsgivermonitor for Namdalseid kommune Samtaler med tillitsvalgte, verneombud, Nav arbeidslivssenter og Aktimed. bedriftshelsetjeneste 12. Arbeidsmiljøloven med kommentarer (2005) 13. Forskrift for helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (1996) 14. Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (2011) 25 Side145

146 STATUSRAPPORT DESEMBER Statusbeskrivelse på viktige arbeidsgiverpolitiske områder Arbeidsgivermonitor for 2014 for Namdalseid kommune er utarbeidet av KS, og viser en del sentrale tall for kommunen i forhold til bemanningen og beskriver ulike trekk i arbeidsgiverpolitikken Antall ansatte og årsverk totalt pr desember 2013 samt fordelt på kjønn Kommunen hadde 208 ansatte fordelt på 166 årsverk i desember Vi har en kvinnedominert arbeidsplass, der 81,7 % av bemanningen er kvinner og 28, 3 % er menn. 1 Side146

147 1.2. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse Det er en gjennomsnittlig stillingsstørrelse samlet sett på 80 %, og som fordeler seg med 78 % for kvinner og 87 % for menn. Med disse tallene ligger kommunen noe høyere enn både landet, sammenlignbare kommuner og sammenlignet med snittet i nordtrønderske kommuner. Men det betyr likevel at det bør arbeides jevnlig med strategier for å løse utfordringen med ufrivillig deltid. 2 Side147

148 1.3. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse etter aldersgrupper, heltid-deltid. Denne tabellen viser at det er mest deltid for arbeidstakere under 30 år. Men kommunen ligger bedre an enn sammenlignbare kommuner og landet for øvrig. Det kommer ikke frem av statistikken hvor mye av deltidsarbeidet som kan defineres som uønsket deltid. 3 Side148

149 1.4.Aldersgruppers andeler av årsverk 46 % av alle årsverk i kommunen bemannes med personer over 50 år. Dette ligger 5 prosentpoeng over landet for øvrig, og 2 prosentpoeng over kommuner i fylket og kommuner i egen Kostra- gruppe. 4 Side149

150 1.5. Aldersfordeling i arbeidsstyrken i 2014 historisk og fremskrevet under og over sum Tallene er hentet fra personalsystemet, og viser historiske tall samt aldersutviklingen på den bemanningen vi har i dag. Tabellen fremover i tid tar ikke hensyn til «turnover»/folk som slutter, men den sier likevel noe om en trend i alderssammensetningen under og over Ovenfor er tallene fremstilt grafisk for hele kommunen/ alle ansatte, på tvers av sektorer. Det er ikke lagt ved tall for den enkelte sektor, men når en går detaljert inn i tallene som ligger bak dette så fremkommer det at antallet seniorer fremover vil være størst innenfor skolesektoren, innenfor teknisk sektor og innenfor omsorgssektoren. Dette setter krav til både strategisk kompetanseplanlegging og god tilrettelegging. 5 Side150

151 1.6. Gjennomsnittlig avgangsalder Aldersgrense for avgang til alderspensjon er normalt 65 år for helse- og omsorgspersonell (særaldersgrense) og 70 år for annet personell. Alle kan velge å gå til de fyller 70 år. En har gått inn i tallene for kommunens ulike pensjonsleverandører. Tall fra kommunal landspensjonskasse (KLP) viser at medlemmer i denne pensjonsordningen i perioden 2005 til 2014 hadde en gjennomsnittlig avgangsalder på 58,13 år. Tallet speiler både de som har gått ut med delvis pensjon og de med full pensjon. Tall fra statens pensjonskasse (lærerordningen) viser en gjennomsnittlig avgangsalder på 61,77 år (aldersgrense for pensjon er 70 år) på de som har sluttet helt eller delvis i perioden 2005 til Side151

152 1.7. Totalt sykefravær/ hele kommunen (PAI 2014) Tallene for de enkelte år gjelder fra 4. kvartal et år til 3. kvartal i påfølgende år. Namdalseid kommune sitt sykefravær har omtrent i hele denne perioden ligget et godt stykke over gjennomsnittet for alle kommuner i landet, kommuner i fylket og sammenlignbare kommuner/ kommuner i samme Kostra- gruppe (kommuner av samme størrelse). Det ble lagt ned ekstra innsats for å få ned fraværet i årene , og kommunen fikk et positivt år der kommunen var bedre enn landsgjennomsnittet, fylkesgjennomsnittet og andre sammenlignbare kommuner. Siden har fraværet steget til godt over landsgjennomsnittet. 7 Side152

153 1.8. Utviklingen i sykefravær i helse- og sosialsektoren, skolesektoren og barnehagene Sykefraværet i skolene i kommunen har ligget gledelig lavt i hele perioden, sågar under gjennomsnittet på landsbasis. Det er først og fremst sykefraværet i helse- og omsorgstjenesten og barnehagene som har ligget høyt over andre kommuner i en del år av perioden, senere i perioden så nærmet kommunen seg landsgjennomsnittet for begge tjenesteområdene. Omsorgstjenesten sliter også i slutten av perioden, mens barnehagene har greid å redusere fraværet. 8 Side153

154 1.9. Gjennomførte kartlegginger Kartlegging av psykososialt/ organisatorisk arbeidsmiljø Siste kartlegging av psykososialt arbeidsmiljø (2011) viser et generelt behov for: synlige og tydelige ledere å skape bedre oversikt over hvem som har ansvar for hva å legge til rette for bedre informasjon og kommunikasjon Det må arbeides videre med disse funnene Kartlegging av uønsket deltid Kartlegging av uønsket deltid bør gjennomføres strukturert annethvert år, og skjer gjennom at enhetsledere og sektorledere rapporterer inn til rådmannen. Dette krever at sektorledere og enhetsledere har oversikt over sine ansattes ønske om stillingsutvidelser, noe de kan sette på agendaen som et av de faste tema i medarbeidersamtaler/ utviklingssamtaler. Namdalseid kommune har gjort en kartlegging av uønsket deltid i 2012, og har gjennomført en prosess med stillingsutvidelser etter dette Kartlegging av kompetansebehov og kompetansegap Kommunen har arbeidet for å sette dette i system, har kartlagt ansattes kompetanse og etablert plan med prioriteringer for perioden Dette er planer som må være «levende» og som bør rulleres og eventuelt justeres hvert år Innspill på status fra sentrale aktører september Ansattes representanter Det er gjennomført et møte med hovedtillitsvalgte og et møte med hovedverneombud for å innhente deres synspunkt på områder det bør satses på fremover for å videreutvikle arbeidsmiljøet. Innspillene fra ansattes representanter oppsummeres kort her: 9 Side154

155 Det er behov for styrket ledelse o Det er behov for sterkere strategisk ledelse med mer vekt på målstyring og kontinuerlig kvalitetsutvikling o Det er behov for sterkere faglig ledelse og samordning o Strategisk kompetanseplanlegging må settes mer i system Det er behov for kompetanseutvikling hos ledere o Ledere bør inneha kompetanse både innenfor arbeidsmiljø, tjenestekvalitet og økonomi o Enkelte enheter arbeider godt med arbeidsmiljøet og har høyt nærvær, her kan det være erfaringer som kan overføres til andre enheter o Arbeidstidsplanlegging er viktig for mange ansatte, og det er enkelte ganger det oppleves som at omlegginger går for raskt og med for liten dialog o Ledere bør oppdatere kompetansen både i forhold til sentrale lover som eksempelvis ferielov og arbeidsmiljølov, samt sentrale avtaler som hovedavtale og hovedtariffavtale Samarbeidet med eksterne aktører som Nav arbeidslivssenter og BHT bør bedres Det fysiske arbeidsmiljøet og tilretteleggingsarbeidet bør ha sterkere fokus o Det fysiske arbeidsmiljøet i skole og kommunehus kan bli bedre både i forhold inneklima, areal (skolen) og lydisolasjon (kommunehuset) o Leiebilene er en viktig del av arbeidsmiljøet i hjemmetjenesten, og det bør legges mer vekt på komfort og fremkommelighetsevne i anbudsprosessene rundt anskaffelse av kjøretøy fremover o Det er i dag utfordringer i enkelte enheter knyttet til å finne meningsfulle oppgaver til ansatte som har behov for tilrettelegging Nav arbeidslivssenter og bedriftshelsetjenesten Det er gjennomført møter med Nav arbeidslivssenter og Aktimed/ bedriftshelsetjenesten for å avdekke hva de mener er de største utfordringene Namdalseid kommune har som arbeidsgiver, og da først og fremst i forhold til inkluderende arbeidsliv (IA). Men samtidig skal IA og HMS- arbeid (helse, miljø- og sikkerhetsarbeid) ses mer sammenkoplet fremover, noe som vil gi et tettere samarbeid mellom arbeidslivssenteret og bedriftshelsetjenesten. Det fremkommer av statistikk fra Nav at de fremste årsakene til sykmeldinger i kommunen er muskel- og skjelettlidelser samt psykiske lidelser. Det er samsvar med det en finner på fylkes- og landsnivå. Disse årsakene utgjør i vår kommune tilsammen nærmere 65 % av det totale fraværet i siste kvartal Det er i denne sammenheng litt usikkert om noen av de psykiske lidelsene blir feilplassert rent diagnostisk, for de utgjør normalt en større prosentandel enn de nærmere 17 % som er registrert i kommunen i 4. kvartal Side155

156 Det som fremheves i statusbeskrivelsen av kommunen fra Nav arbeidslivssenter og Aktimed/ bedriftshelsetjenesten er at Kommunen bør etablere en bedre struktur og forankring av IA- arbeidet og HMSarbeidet o på overordnet nivå/ rådmannen o på enhetsnivå ved å etablere samarbeidsfora mellom ledere, verneombud og tillitsvalgte for å jobbe med IA og HMS, det vil mer spesifikt si diskutere, vurdere, planlegge og evaluere. Kommunen bør etablere en bedre struktur for arbeidet med IA og HMS i arbeidsmiljøutvalget (AMU) og i den enkelte enhet Kommunen bør følge opp det psykososiale arbeidsmiljøet mer aktivt Arbeidslivssenteret mener imidlertid at kommunen har løftet seg i løpet av de siste årene, men at det fremover bør satses mer på Kompetanseheving på ledernivået Kompetanseheving i trepartssamarbeidet, spesielt gjennom arbeidet i AMU Styrking av dialogen og samarbeidet med fastlegene Å klargjøre ledere, tillitsvalgte og verneombudenes ansvar og oppgaver i IA- og HMS- arbeidet Utnytte støtteordningene som Nav har, både i forhold til opplæring og veiledning samt økonomiske virkemidler Benytte BHT (bedriftshelsetjenesten) mer aktivt i oppfølgingssamtaler på konkrete enkeltansatte som sliter med arbeidshelsa Legetjenesten og fysioterapitjenesten Det er ingen overraskelser i helseplagene hos ansatte som fysioterapeutene behandler. Det handler om slitasje og belastningsskader, og når det gjelder belastningsskader så er det mange som sliter med muskulatur i nakke, skuldre og rygg. Legene peker på at det i de aller fleste tilfeller er sykdom som er hovedårsak til sykmeldinger, og som kan kompliseres med lang helsekø, lang utrednings tid og behandling som ikke blir igangsatt raskt. Av og til utvikler symptomer og sykdommer seg pga stor arbeidsbelastning, mye ansvar og lite støtte eller forståelse fra omgivelser. Det er andre årsaker som kan være med på å skape/utvikle sykdom, slik som alvorlig familie sykdom, økonomi osv. 11 Side156

157 / Namdalseid Høringsuttale lse Arbeidsgi verpolitikk Dokumentet er grundig gjennomarbeidet, gir et godt innblikk i dagens situasjon og er en lenge etterlengta revisjon av arbeidsgiverpolitikken vår. Det er tatt tak i mange positive ting, som: Pkt Avvik/avvikssystem Pkt. 5.3 Delmål/forventninger til ledere Pkt. 5.6 Verdier - pkt. om tillit/respekt er spesielt viktig Mm. Det foreslås at hele teksten i pkt. 4, slik det framstår vedlegg til planen. i planen, i sin helhet tas med som Pkt. 4 danner grunnlaget for utarbeidelse av selve arbeidsgiverpolitikken og vi mener det ikke er en del av selve dokumentet. Med denne endringen vil også dokumentet bli mer lesbart/brukervennlig. Pkt. 4 kan stå, med en kortfattet tekst med orientering om status og henvisning til vedlegg. En del punkter kan drøftes videre/evt. forbedres: Pkt Positivt at det er satt fokus på ledelsesansvaret og synlige/tydelige ledere. Dette pkt. må henge sammen med lønnspolitikken, jfr. pkt Pkt felles sosialt tiltak på tvers av sektorer - når en av 10 ansatte ikke Ønsker å delta på det ene årlige tiltaket, som i dag er julebord, må vi se på om det finnes andre tiltak som kan virke mer forlokkende for de ansatte. Det er diskutert en del mulige tiltak, bl.a. et familiearrangement utendørs, karneval m.m. Pkt Innsats/resultat - ikke alle er like fornøyd med at vi skal ha avlønning på bakgrunn av innsats og resultat, ut over ledersjiktet. Kriterier for måling må diskuteres. Pkt Kompetanse/rekruttering og inkludering - her savnes verktøy for tilgjengelighet i forhold til oversikt over den enkeltes kompetanse. Hvordan benytte kompetanse vi allerede har i organisasjonen uten verktøy? Ønsker å få på plass rutiner i forbindelse med rekruttering til stillinger og utlysing i forhold til om vi allerede har kompetanse i egne rekker. Pkt Positivt at vi skal være i fremste rekke i å ta i bruk ny teknologi og arbeidsformer Vi må, om ikke i planen i dag, kunne konkretisere «ny teknologi» og nye arbeidsformer - vet vi hva dette er? Dokumentet inneholder for Øvrig mye tekst, det er en del gjentakelser, kan dokumentet komprimeres slik at det blir mer brukervennlig? I forhold til endringskompetanse hvordan takler vi hverdagen i forbindelse med nedskjæringer og oppsigelser? Burde vi ha hatt et punkt om dette i dokumentet? Side 1 57

158 Vi føler at dokumentet mangler noe av «VI-følelsen» som er viktig for å få ansatte til å forstå at dette er «vårt» og det er viktig i forbindelse med omdømmet vårt, lojalitet, framsnakking FrIv. Det er for øvrig viktig at den enkelte ansatte gis gode rammebetingelser for å kunne levere gode tjenester innenfor sitt fagområde. Dersom planen følges opp, på alle plan, skal dette kunne være mulig. Lederne må få, og ta ansvaret, og vi tillitsvalgte skal bidra til å nå målene. Dokumentet er gjennomgått på FTUV-møte den Mvh 111;lANNINGS delto 0 FDPRUNUIT NORSK SYKEPLEIERFORBUND FAGFORBUNDET Tove Fossland (s) Sissel Flustad (s) Ellen Langstrand (s) Anne Gunn Lie (s) Side158

159 Namdalseid kommune Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Jan Morten Høglo Saksframlegg Søknad fra Namdalseid Fjellstyre om fritak for eiendomsskatt i henhold til eiendomsskatteloven 7a Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 2/ Namdalseid kommunestyre 5/ Rådmannens innstilling Namdalseid Fjellstyre gis fritak for eiendomsskatt for sine eiendommer i kommunen. Behandling i Namdalseid formannskap Ingen nye forslag til innstillingen. Innstilling i Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling. Side159

160 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om fritak Namdalseid Fjellstyre Vedlegg Nr. Tittel Saksopplysninger Namdalseid Fjellstyre søkte den om fritak for hytterenovasjon og eiendomsskatt for sine eiendommer samt refusjon av betalt eiendomsskatt for 2013 og Behandlingen av søknad om fritak for renovasjonsavgift er delegert til MNA i henhold til kommunens renovasjonsforskrift som ble vedtatt i K-sak 46/13. Søknad om fritak for renovasjonsavgift er oversendt MNA for behandling. Kommunestyret har vedtatt innføring av eiendomsskatt med hjemmel i eiendomsskatteloven. (Lov om eigedomsskatt til kommunane, ) I medhold av eiendomsskatteloven 7 kan kommunestyret velge å frita følgende eiendommer helt eller delvis for eiendomsskatt: 7a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde. c) Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. Tidligere har kommunestyret gitt fritak for eiendomsskatt for følgende eiendommer: Tøtdal Ungdomshus gnr 181/29 Tøtdal Misjonsforening (Solberg bedehus) gnr 180/15 Den Evangeliske Lutherske Frimenighet gnr 181/1/1 Gryta Vel gnr 155/2/1 Sjøåsen Ungdomslag gnr 157/3/1 Namdalseid kulturminnelag gnr 152/1/4 Solhaug Grendehus gnr 138/9 Lyngen Skytterlag gnr 157/3/2 Musikkhallen AS gnr 183/30/2 Generelt om fritak etter eiendomsskatteloven 7 Fritakskompetansen Kommunestyret er det organ som har kompetanse til å fatte vedtak om helt eller delvis fritak, og denne kompetansen kan ikke delegeres til andre instanser, for eksempel et særskilt utvalg. Side160

161 Vurdering I hht. eiendomsskatteloven 7a, er fritak opplagt når en eiendom eies av stiftinger eller institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten. Fjellstyrets virksomhet kan karakteriseres som allmennyttige, men dette er i seg selv ikke et vilkår for adgangen til å frita. Det er imidlertid en forutsetning at hovedformålet ikke er å gi forretningsmessig overskudd. I utgangspunktet står kommunestyre fritt i å avgjøre om fritak i det hele tatt skal innrømmes, eventuelt i hvilket omfang det skal skje. Kommunestyre kan gi fritak for eiendommer i forhold til stiftinger og eiendommer som tar sikte på å gagne kommunen, samtidig som likebehandlingsprinsippet ivaretas for hele kommunen. Fritak gis etter søknad og gjøres for 1 år i gangen. En har undersøkt praksis i enkelte nabokommuner og kan fastslå at det praktiseres ulikt i de enkelte kommunene. Rådmannen mener Fjellstyrets virksomhet kan karakteriseres som allmennyttig og således er innenfor rammene av det loven angir som grunnlag for at fritak kan gis. På bakgrunn av dette mener rådmannen at Fjellstyret bør gis fritak for eiendomsskatt for sine eiendommer i kommunen. En finner det ikke riktig å imøtekomme søknaden om å tilbakebetale eiendomsskatt som er betalt for tidligere år da en ikke kan se at det foreligger faktiske feil i taksering eller utskriving av skatt. Side161

162 Midtre Namdal samkommune Utvikling Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Odd Arne Flasnes Saksframlegg Kraftselskap på Statland - avslutning av planene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 3/ Namdalseid kommunestyre 6/ Rådmannens innstilling: Planene om iverksettelse av et kraftselskap på Statland skrinlegges på grunn av beregninger som viser at en utbygging er ulønnsom og at anleggene ikke har noen økonomisk verdi for Namdalseid kommune. Behandling i Namdalseid formannskap Endringsforslag fra ordfører: Beregning viser at utbyggingen på nåværende tidspunkt er ulønnsom. Arbeidet med etablering av kraftselskap avsluttes. Frist for igangsettelse av kraftproduksjon er i h.h.t. konsesjon fra NVE i år Før konsesjonen går ut i 2020 foretas det en ny vurdering med bakgrunn i at det kan skje endringer i bl.a. markedet og lønnsomhet. Innstilling i Namdalseid formannskap Forslag fra ordfører enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling. Side162

163 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Kraftselskap på Statland - avslutning av planene. Vedlegg 1 Verdivurdering Statlandanleggene Saksopplysninger I forbindelse med planer om iverksettelse av kraftproduksjon på Statland har Namdalseid kommune gjennom to behandlinger fattet vedtak i denne saken. I K-sak 75/13 av heter det: Namdalseid kommunestyre gir administrasjonen fullmakt til å forhandle fram et forslag til intensjonsavtale med Namdal Settefisk AS som legges fram for kommunestyret til godkjenning. Dersom det ikke oppnås enighet om en intensjonsavtale, må det foretas ny utlysning med tilhørende kravspesifikasjon. En intensjonsavtale med Namdal Settefisk AS ble inngått den og ny behandling fant sted i K-sak 10/14 der det ble fattet følgende vedtak: Intensjonsavtale datert mellom Namdal Settefisk AS og Namdalseid kommune godkjennes. Administrasjonen gis fullmakt til å inngå en samarbeidsavtale som skal munne ut i etablering av kraftselskap. Et grunnlag for etablering av et kraftselskap med tilhørende vedtekter og eierandeler legges fram for endelig behandling i kommunestyret innen utgangen av året. En søknad om forlengelse av fristen for igangsettelse av kraftproduksjon ble sendt i januar 2014 da det viste seg at konsesjonen gikk ut i Med brev av gir NVE forlengelse av fristen for oppstart til For å ha et grunnlag for en samarbeidsavtale ble det bestemt at kommunen skulle engasjere Multiconsult AS på Steinkjer til å foreta nødvendige nåverdiberegninger av forventede investeringer, utgifter og inntekter i forbindelse med reguleringsanleggene i Statlandsvassdraget. Nedenfor vises beregninger av to alternativer der det ene dreier seg om at kommunen driver anleggene som i dag, mens det andre alternativet er at kommunens rettigheter og forpliktelser i vassdraget overføres til et selskap som utnytter vassdraget til kraftproduksjon. Beregningene viser at for Namdalseid kommune er begge de to alternativene ulønnsomme i tillegg til at anleggene ikke har noen verdi for kommunen. Som utgangspunkt for beregningene har Multiconsult AS lagt til grunn følgende: - Kalkulasjonsrente 7 % - Lånerenter 7 % - Nedbetalingstid lån 20 år - Økonomisk levetid for investeringer 40 år - Kraftpris 0,26 kr/kwh - Igangsettelse av kraftproduksjon før 2020 gir muligheter for grønne sertifikater. Markedspris for disse er forventet å være 0,16 kr/kwh. - Det er ikke tatt hensyn til inflasjon - Investeringskostnadene for nye anlegg er tatt fra kostnadsoverslaget i konsesjonssøknaden, men antas å være for lave - Investeringsbehov for reguleringsanlegg er estimert Side163

164 - Løpende driftsutgifter for reguleringsanlegg og kraftverk er estimert - Antatt produksjon i GWh er korrigert for pålagt minstevassføring. Alternativ 0. Fortsette driften som i dag uten kraftutbygging. Nåverdien er beregnet til minus10,5 mill.kr Det må foretas investeringer i størrelsesorden 10 mill. kroner for ombygging av Sjålidammen som forutsettes lånefinansiert. Om dette skal bli lønnsomt for kommunen må enten vannavgiften økes betraktelig eller så må Namdal Settefisk AS ta hele eller deler av investeringskostnadene på reguleringsanleggene. Alternativ 1. Overføring av fallrettigheter og reguleringsanlegg til et kraftselskap. Nåverdien er beregnet til minus 18,7 mill. kr Det forutsettes at selskapet overtar alle forpliktelser som kommunen har i dag og at selskapet også driver reguleringsanlegg og bygger nye produksjonsanlegg i henhold til konsesjonen som er innvilget fra NVE. I og med at disse opplysningene ble kjent før jul i fjor opphørte intensjonsavtalen og følgelig grunnlaget for inngåelse av en samarbeidsavtale med Namdal Settefisk AS. Dette ble meddelt ledelsen i Namdal Settefisk AS i møte Vurdering Gjennom dette prosjektet har kommunen hatt et oppriktig ønske om å skape grunnlag for videre vekst av eksisterende virksomhet samt grunnlag for ny aktivitet på Statland. Planene er ikke av ny dato, men har gjennom det siste året materialisert seg gjennom et mulig samarbeid med Namdal Settefisk AS. Nå er det gjennom møter med Multiconsult AS kommet fram opplysninger basert på spørsmål ved lønnsomheten ved å etablere kraftproduksjon med gjeldende strømpriser. I forbindelse med den opprinnelige konsesjonssøknaden kan en i ettertid anta at det er benyttet vel optimistiske forventninger i forhold til kraftpriser. I og med at rapporten fra Multiconsult AS er så tydelig med hensyn til at det ikke under noen omstendigheter verken med alternativ 0 eller alternativ 1 med de gitte kraftpriser er økonomisk forsvarlig for Namdalseid kommune å gå videre med denne saken, foreslås å skrinlegge planene om et kraftselskap på Statland. Det tas imidlertid ikke stilling til spørsmål om en eventuell framtidig kraftutbygging nå, i tilfelle det skulle skje endringer i markedet. Den gitte konsesjonen fra NVE har frist for igangsettelse av kraftproduksjon i år Side164

165 RAPPORT Verdivurdering Statlandanleggene OPPDRAGSGIVER Midtre Namdal Samkommune / Namdalseid kommune EMNE Verdivurdering DATO / REVISJON: 4. november 2014 / DOKUMENTKODE: ADM-RAP-001 Side165

166 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver ADM-RAP november 2014 / Side 2 av 7 Side166

167 RAPPORT OPPDRAG Verdivurdering Statlandanleggene DOKUMENTKODE ADM-RAP-001 EMNE Verdivurdering TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Midtre Namdal Samkommune / Namdalseid kommune OPPDRAGSLEDER Karl Arne Støvik KONTAKTPERSON Odd Arne Flasnes UTARBEIDET AV Karl Arne Støvik KOORDINATER SONE: XXX ØST: XXXX NORD: XXXXXX ANSVARLIG ENHET 3081 Midt Vannkraft GNR./BNR./SNR. X / X / X / SAMMENDRAG Det er i rapporten gjennomført en nåverdiberegning av forventede investeringer, utgifter og inntekter i forbindelse med reguleringsanleggene i Statlandvassdraget. To alternativer er vurdert. Alt. 0, kommunen driver anleggene som i dag og Alt.1 Kommunens rettigheter og forpliktelser i vassdraget overføres til et selskap som utnytter vassdraget til kraftproduksjon. Beregningene viser at for Namdalseid kommune er begge alternativene ulønnsomme og atanleggene ikke har noen økonomisk verdi for Namdalseid kommune. REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sjøfartsgata 3 Postboks 2070, 7708 Steinkjer Tlf multiconsult.no Side167 NO MVA

168 Verdivurdering Statlandanleggene Verdivurdering multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Metodikk Generelt Forutsetninger Alternativ 0. Fortsette driften som i dag Alternativ 1. Overføring av fallrettigheter og reguleringsanlegg til et eget Selskap Resultater Lønnsomhet Verdi Konklusjon ADM-RAP november 2014 / Side 4 av 7 Side168

169 Verdivurdering Statlandanleggene Verdivurdering multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning Namdalseid kommune eier/leier fallrettigheter og reguleringsanlegg I Statlandvassdraget. I vassdraget har det tidligere vært 3 små kraftverk. Disse er nedlagt og har vært ute av drift i mange år. Reguleringene har imidlertid blitt drevet og det er inngått avtaler om levering av vatn til oljelager og oppdrettsanlegg. Den første avtalen ble betalt med et engangsbeløp for snart 40 år siden. Avtale om levering av vann til oppdrettsanlegg for fisk ble fornyet for få år siden. Oppdrettsanlegget betaler en årlig sum for rett til uttak av vatn i nedre deler av vassdraget. Inngåtte avtaler om bruk av fallrettighetene, med grunneiere i vassdraget og drift og vedlikehold av reguleringsanleggene, medfører årlige kostnader for kommunen. Gjeldende avtaler dekker en vesentlig del av kommunens kostnader, slik situasjonen er i dag, men det vil ikke være rom for større vedlikeholdsarbeider eller investeringer i forbindelse med reguleringsanleggene. Det vil i løpet av kort tid være behov for betydelige investeringer i Sjålidammen, som følge av nødvendige tiltak etter revurdering. Dammen oppfyller ikke dagens forskrifter med hensyn på damsikkerhet.. Med forventninger om høye priser på strøm, ble det for en tid tilbake besluttet å søke konsesjon for å utnytte anleggene til kraftproduksjon. Kommunen fikk konsesjon og planlagt produksjon er ca. 3,6 GWh. Kommunen ønsker ikke å sitte som kraftverkseier og har inngått en intensjonsavtale med Namdal Settefisk AS, om å opprette et eget selskap som skal bygge og drive kraftverkene. Kommunen kan eventuelt være med i selskapet med en mindre andel. Denne rapporten skal gi en vurdering av de verdier anleggene har for kommunen. 2 Metodikk 2.1 Generelt Verdifastsettelsen gjøres ved en nåverdibetraktning av forventede investeringer, driftsutgifter og driftsinntekter. Om mulig beregnes internrente. Investeringer forutsettes lånefinansiert. På dette stadium tas det ikke hensyn til økonomiske forhold, i for eksempel et AS. 2.2 Forutsetninger Kommunen har søkt og fått konsesjon for anleggene. Kommunen disponerer fallrettighetene i vassdraget i hht avtaler inngått i Kommunen betaler ca kr./år for rettighetene. Det forutsettes at leiekostnaden for fallrettighetene forblir på samme nivå. Det foreligger en avtale med Forsvarsdepartementet om «stedsevarig rett» til uttak av vatn. Avtalen ble betalt med et engangsbeløp for snart 40 år siden. Rett til uttak fortsetter sannsynligvis etter de første 40 år, men det skal ikke medføre andre kostnader for Namdalseid kommune enn tap av noe vatn. Mengden er så liten at den har liten betydning for eventuell kraftproduksjon ADM-RAP november 2014 / Side 5 av 7 Side169

170 Verdivurdering Statlandanleggene Verdivurdering multiconsult.no 2 Metodikk Det foreligger en avtale med Namdal Settefiskanlegg AS om uttak av vatn i nedre del av anlegget, der kommunen har forpliktet seg til å drive reguleringene i tråd med behovet til Namdal Settefisk AS. Avtalen gjelder for 25 år med mulighet for fornyelse for 10 år av gangen. Kommunen mottar en godtgjørelse for avtalen på kr./år. I verdivurderingen legges følgende parametere til grunn: Kalkulasjonsrente 7 %. Lånerenter 7 %. Nedbetalingstid på lån 20 år. Økonomisk levetid or investeringer 40 år. Kraftpris i hht forventninger i spotmarkedet 0,26 kr./kwh. Eventuelle kraftverk kommer i drift før 2020 slik at anleggene kan få «grønne sertifikater». Forventet markedspris på sertifikater er ca 160 kr./mwh eller 0,16 kr./kwh. Det tas ikke hensyn til inflasjon, da det forutsettes at økning i kraftpris har samme inflasjon som øvrige innsatsfaktorer. Dette er en forenkling som er konservativ, hvis kraftprisen stiger mer enn øvrige innsatsfaktorer. Investeringskostnad for nye anlegg tas fra kostnadsoverslag i konsesjonssøknad. Disse er da noe for lave, da det er noen år siden de ble utarbeidet. Investeringsbehov i reguleringsanlegg er estimert. Sjålidammen må forsterkes / ombygges i nær framtid. Løpende driftsutgifter på reguleringsanlegg er estimert. Driftsutgifter for kraftverkene er estimert. Antatt produksjon i GWh er korrigert for pålagt minstevassføring. To alternativer for utnyttelse av anleggene vurderes. Alternativ 0. Fortsette driften som i dag, med nødvendige investeringer for å opprettholde reguleringene. Alternativ 1. investering i nye produksjonsanlegg som eies og drives av et eget selskap. 2.3 Alternativ 0. Fortsette driften som i dag Anleggene eies og drives av kommunen. Inntekter får fra avtale med Namdal Settefiskanlegg AS. Driftsutgifter består av tilsyn med anlegg og nødvendig vedlikehold av reguleringsanlegg. I tillegg må det påregnes en del ekstra vedlikeholdsarbeider i forbindelse med opprydding av nedlagte anlegg, så som kraftstasjoner, tilløpsrør til Storfossen kraftverk og plombering av tunnel ved Strupin. I tillegg vil det være snarlig behov for ombygging av Sjålidammen. Kostnad er estimert til å være i størrelsesorden 8 til 10 millioner kr., men det er ikke utført noe forprosjektering slik at estimatet er meget grovt. I nåverdiberegningen er det lagt inn en investering på 10 mill. kr. som forutsettes lånefinansiert. På bakgrunn av dette er det beregnet en nåverdi av dette alternativet: NV Alt 0 = - 10,5 mill kr. Skal dette alternativet bli lønnsomt for kommunen, må enten vannavgiften økes mye eller så må Namdal Settefisk AS ta hele eller deler av investeringskostnaden på reguleringsanleggene. Den avtalte vannavgiften dekker ikke dagens driftskostnader ADM-RAP november 2014 / Side 6 av 7 Side170

171 Verdivurdering Statlandanleggene Verdivurdering multiconsult.no 3 Resultater 2.4 Alternativ 1. Overføring av fallrettigheter og reguleringsanlegg til et eget Selskap. Det forutsettes at Selskapet overtar alle forpliktelser kommunen i dag har. Det forutsettes at Selskapet bygger og driver reguleringsanlegg og bygger nye produksjonsanlegg i henhold til innvilget konsesjon. Det forutsettes at selskapet overtar kommunens avtale om «salg» av vatn og at den videreføres. Det forutsettes at Selskapet for øvrig ikke har andel i verdiskapningen i Namdal Settefiskanlegg AS. Investeringene finansieres med lån. Skattemessige forhold i Selskapet er ikke vurdert. Med disse forutsetningene er en negativ nåverdi beregnet til : NV Alt.1 = - 18,7 mill. kr. Internrenten er beregnet til IR= -6,5 %. Dette viser at dette alternativet ikke er lønnsomt. Skal en utbygging av kraftproduksjon være lønnsom for Selskapet, må det ha andre inntekter. 3 Resultater 3.1 Lønnsomhet. Ingen av alternativene er lønnsomme med de gitte forutsetninger og medføre løpende utgifter for kommunen. 3.2 Verdi. Ut fra forutsetningene har ikke anleggene økonomisk verdi for kommunen. Ut fra en økonomisk vurdering alene, burde kommunen søke om å legge ned reguleringsanleggene. Det vil også ha en kostnad, men tapene kan begrenses. Andre forhold knyttet til reguleringsanleggene er ikke vurdert i denne sammenheng. Anleggene kan ha en tilleggsverdi for Namdal Settefisk AS. Disse må da ligge i vesentlig høyere verdi på tilgang på vann og eventuell mulighet for å utnytte anleggene til dekning av eget strømforbruk. Hvilke verdier dette er snakk om er ukjent. 4 Konklusjon For Namdalseid kommune vil reguleringsanleggene være en løpende kostnad. Hvis kommunen kan finne en aktør som er villig til å overta alle forpliktelser i forbindelse med fallrettigheter, konsesjon drift og vedlikehold, bør anleggene overdras vederlagsfritt, noe som kan spare kommunen for investeringer i størrelsesorden 10 mill.kr samt kostnader i forbindelse med drift av anleggene ADM-RAP november 2014 / Side 7 av 7 Side171

172 Namdalseid kommune Saksmappe: 2015/595-1 Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Namdal Settefisk AS. Sletting av heftelse i grunneiendom. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 4/ Namdalseid kommunestyre 7/ Rådmannens innstilling Heftelsen som gjelder Namdalseid kommunes forkjøpsrett knyttet til gnr. 183 bnr 86, hjemmelshaver Namdals Settefisk AS, slettes Behandling i Namdalseid formannskap Ingen nye forslag til innstillingen. Innstilling i Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling. Side172

173 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Vedlegg Nr. Tittel Saksopplysninger Statland Settefisk AS har henvendt seg til kommunen med sikte på å få slettet en heftelse knyttet til grunneiendom og anlegg på Saltbuodden der selskapet driver settefiskproduksjon. Det er morselskapet Namdal Settefisk AS som innehar hjemmelen i grunnboka. Heftelsen, som ble tatt inn den , har følgende ordlyd: Rettighetshaver Namdalseid kommune. Forkjøpsrett til en pris av kr for tomtegrunn og kr for anlegget pluss dokumenterte verdier Namdals Smolt har tilført anlegget. Anlegget på Statland har hatt flere eiere. I sak i kommunestyret fra møte den går det fram at heftelsen ble opprettet i forbindelse med at kommunen som eier solgte anlegget til Namdals Smolt AS i desember Hensikten var: «å sikre mot eventuell fremtidig «slakting» av anlegget og mot at det ble solgt til andre formål enn fortsatt drift av smoltanlegg.» Denne saken gjaldt frafall av forkjøpsretten i forbindelse med at Namdals Smolt AS ville selge anlegget til Frøya Holding AS. Siden har heftelsen fulgt eiendommen uendret. Statland Settefisk opplyser at det er vesentlig større verdier i anlegget i dag enn de angitte verdiene knyttet til forkjøpsretten i heftelsen. Samtidig står selskapet foran betydelige investeringer på stedet for å bygge opp produksjonen til den konsesjonsgitte mengde på 7,5 mill smolt/år. Dette vil øke verdien ytterligere. Selskapet oppfatter heftelsen som en risiko for de investerte verdiene og en bremsekloss i forhold til planene om nye investeringer i anlegget på Statland. Vurdering Rådmannen har forståelse for at selskapet ønsker heftelsen vedrørende forkjøpsretten slettet. Prisene i heftelsen står ikke i noe rimelig forhold til verdiene i anlegget i dag. Rådmannen kan ikke se at begrunnelsen brukt i 1994 er relevant i dag, og kan heller ikke se andre grunner til at kommunen skal ha forkjøpsrett til anlegget. Rådmannen tilrår at heftelsen slettes. Side173

174 Namdalseid kommune Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Statnett SF. 420 kv Namsos-Roan-Storheia-Trollheim. Miljø-, transport- og anleggsplan. Høring. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 5/ Namdalseid kommunestyre 8/ Rådmannens innstilling Følgende vedtas som Namdalseid kommunes uttalelse: «Fremlagte plan for miljø-, transport og anlegg er i samsvar med den presentasjon som ble gitt på Statnetts møte med administrasjonen i Namdalseid kommune og Miljø og landbruk ved tidligere anledning i De få kommentarer til planen som ble gitt på dette møte ser ut til å være hensyntatt. Planen ser ut til å være godt gjennomarbeidet og aktuelle problemstillinger belyst. Planen må vurderes å være i samsvar med planens formål.» Behandling i Namdalseid formannskap Ingen nye forslag til innstillinga. Innstilling i Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling. Side174

175 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Statnett SF. 420 kv Namsos- Roan-Storheia-Trollheim - Oversendelse av anleggskonsesjon Norges vassdrags- og energidirektorat I Vedrørende anleggskonsesjon Statnett SF I Klagesak Det kongelige olje- og energidepartement I kv kraftledning fra Namsos til Storeheia - dialogmøter med berørte kommuner om bygge- og anleggsfase. NVEs referanse: I Oppfordring om å gi uttalelse ved ekspropriasjonsskjønn I Avtale om tiltredelse samt invitasjon til åpne kontordager U SV: Forespørsel på vegne av italiensk selskap - deltagelse i anbudsrunde. NVE Inntrøndelag Tingrett Statnett SF 'Bengt-Arild Nilsen' I Avklaring av linetverrsnitt NVE - Norges vassdrags- og energidirektorat I Vedtak om endring av Statnett SF linetverrsnitt I SV: Namsos-Roan Espen Horgmo Viken I Referat fra møte om ny 420 kv NVE kraftledning Namsos Storheia I Statnett SF - søknad om samtykke til forhåndstiltredelse - høring Olje- og energidepartementet I Statnett SF - Begrenset høring av miljø-, transport- og anleggsplan for ny 420 kv kraftledning Namsos Storheia X Kommentar til høring, Statnett miljø-, transport og annleggplan for ny 420kV kraftledning Namsos - Storheia NVE Vedlegg Nr. Tittel 1 Statnett SF - Begrenset høring av miljø-, transport- og anleggsplan for ny 420 kv kraftledning Namsos Storheia med vedlegg Side175

176 Saksopplysninger Norges vassdrags- og energidirektorat gav den 7. juni 2010 Statnett SF konsesjon til en ny 420 kv kraftledning fra Namsos til Storheia via Roan. Konsesjonen gir tillatelse til bygging og drift av ny kraftledning, samt nye transformatorstasjoner i Roan og på Storheia. Konsesjonsvedtaket ble påklaget og oversendt Olje- og energidepartementet (OED) for endelig avgjørelse. I klagevedtak av 26. august 2013 gav OED tillatelse til tiltaket. I henhold til konsesjonen skal det utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) som skal godkjennes av NVE før anleggsstart. En MTA skal beskrive hvordan anlegget skal bygges og drives iht. den konsesjonen som er gitt, og sikre at utbygger og entreprenør under bygging og drift av anlegget tar hensyn til krav satt i konsesjonen og miljøinformasjon som er kommet frem i konsekvensutredningene. Planene er tilgjengelig under overskriften «Miljø-, transport- og anleggsplan og «Kartblad MTA» på denne nettsiden: Storheia/Dokumenter/. I forarbeidet til planen har Statnett hatt møter med kommunen og presentert planen samt åpnet for synspunkter og innspill. Endelig plan er sendt kommunen til uttalelse. Vurdering Rådmannen har forelagt MTA-planen for Miljø og landbruk i MNS som har gitt følgende uttalelse: «Fremlagte plan for miljø, transport og anlegg er i samsvar med den presentasjon som ble gitt på Statnetts møte med adm. i Namdalseid kommune og Miljø og landbruk ved tidligere anledning i De få kommentarer til planen som ble gitt på dette møte ser ut til å være i hensyntatt. Planen ser ut til å være godt gjennomarbeidet og aktuelle problemstillinger belyst. Planen må vurderes til å være i samsvar med planen formål.» Rådmannen anbefaler denne uttalelsen som kommunens uttalelse til planen. Side176

177 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 617 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Olav Haaverstad Statnett SF - Begrenset høring av miljø-, transport- og anleggsplaner for ny 420 kv kraftledning Namsos Storheia Norges vassdrags- og energidirektorat gav den 7. juni 2010 Statnett SF konsesjon til en ny 420 kv kraftledning fra Namsos til Storheia via Roan. Konsesjonen gir tillatelse til bygging og drift av ny kraftledning, samt nye transformatorstasjoner i Roan og på Storheia. Konsesjonsvedtaket ble påklaget og oversendt Olje- og energidepartementet (OED) for endelig avgjørelse. I klagevedtak av 26. august 2013 gav OED tillatelse til tiltaket. I vedtak av samme dag gav OED også endelig tillatelse til ny kraftledning videre til Trollheim og flere vindkraftverk på Fosen og i Snillfjordområdet. I henhold til konsesjonen skal det utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) som skal godkjennes av NVE før anleggsstart. En MTA skal beskrive hvordan anlegget skal bygges og drives iht. den konsesjonen som er gitt, og sikre at utbygger og entreprenør under bygging og drift av anlegget tar hensyn til krav satt i konsesjonen og miljøinformasjon som er kommet frem i konsekvensutredningene. Anleggene er i hovedsak unntatt fra plan- og bygningsloven iht. 1-3, og NVE følger opp bygging av anleggene gjennom behandling av detaljerte planer og tilsyn. Med unntak av Namsos kommune har NVE avholdt møter med alle berørte kommuner, og vært på befaring av ledningstraseene og arealene for transformatorstasjon. NVE har mottatt MTA-planer for behandling fra Statnett SF. Det er utarbeidet en MTA for kraftledningen fra Namsos til Storheia og egne MTA for Roan og Storheia transformatorstasjoner. Statnett har også sendt inn en konsesjonssøknad (tilleggssøknad) for utvidelse av Roan transformatorstasjon, etablering av massedeponier og tekniske endringer på transformatorstasjonene. Denne søknaden er på høring fra NVE med frist 15. januar, men Statnett har lagt de tilleggssøkte endringene til grunn for MTA forutsatt at de får konsesjon. Gjennom denne høringen av de innsendte MTA ønsker NVE å motta synspunkter på planene. På grunn av størrelse på dokumentene ber vi om at høringspartene selv laster ned dokumentene fra Statnett sine nettsider. Planene er tilgjengelig under overskriften «Miljø-, transport- og anleggsplan og «Kartblad E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR Side177

178 Side 2 MTA» på denne nettsiden: Storheia/Dokumenter/. Dersom planene ønskes oversendt på annen måte ber vi om at dere tar kontakt. Uttalelser må sendes NVE innen 28. januar Med hilsen Øyvind Leirset seksjonssjef Olav Haaverstad overingeniør Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Mottakerliste: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Namdalseid kommune Namsos kommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Osen kommune Overhalla kommune Reinbeitedistrikt 10 - Østre Namdal / Tjåehkere Sijte (Luvlie-Njåavmesje) Reinbeitedistrikt 6 - Fosen / Fovsen Njaarke Reindriftsavdeling Nord-Trøndelag Roan kommune Samediggi/Sametinget Sør-Trøndelag fylkeskommune Åfjord kommune Kopi: Statnett SF Side178