Energi- og klimaregnskap 2015 Helse Bergen HF Anskaffelser i helsesektoren

Transkript

1 Helse Bergen HF Anskaffelser i helsesektoren Utført av CO2focus AS September 2016

2 PROSJEKTBESKRIVELSE Den følgende rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Helse Bergen HF som ønsker et totalt energiog klimaregnskap som inkluderer alle anskaffelser. Rapporten gis ut én gang per år med oppdaterte underlagsdata som grunnlag for analysen. Dette er den 2. utgaven av rapporten. Rapporten er utarbeidet av CO2focus AS ved senior klimarådgiver Elisa Dahl Walderhaug. Kristin Blehr Patterson og Bjørn Tony Myrmellom har bidratt med nødvendig underlagsdata for analysen. Oslo, 29. september

3 INNHOLD Sammendrag... 4 Nøkkeltall energi og klimaindikatorer... 4 Klimastrategi... 8 Energi- og Klimaregnskap Utvidelse av rammer for klimaregnskapet Ingen nye enheter i Endringer i utslippsfaktorer Resultat per scope Scope Scope Elektrisitetens klimapåvirkning Scope Økologiske varer Hva tilsvarer Helse Bergen HF sine utslipp? Metode Rapportering i henhold til GHG Protokollen Rapportering av fysiske og økonomiske data Generell metodisk tilnærming for utslippsfaktorer i Scope Lav karbon / høy karbon intensive tjenester Fysiske data i Scope Begrensninger og usikkerhet Scope 3 usikkerhet Tograders målet Utvikling uten nye tiltak Klimaregnskap som verktøy for klimastrategi Forbedringspotensialet til klimaregnskapet Mål og Tiltak Mål i Helse Bergen Energiforbruk mål på 10 % reduksjon Kjølemedium i bygg Grønne innkjøp forslag til fremtidig strategi Forslag til hvordan grønne innkjøp kan kvantifiseres og måles over tid dypdykk Konklusjon Referanser

4 SAMMENDRAG Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHGutslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Rapporten omfatter hele Helse Bergen HF. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak for å redusere sitt energiforbruk, forbruk av varer og tjenester og tilhørende GHG-utslipp. Energi- og klimaregnskapet legger til grunn for at klimafotavtrykket av både aktiviteter og innkjøpte produkter og tjenester langs hele verdikjeden fanges opp. Klimaregnskapet er inndelt i tre nivåer (Scopes) som består av både direkte (Scope 1 og indirekte (Scope 2 og 3) utslippskilder. Scope 1 inkluderer all forbrenning av fossilt brensel, samt prosessutslipp, Scope 2 inkluderer indirekte utslipp fra innkjøpt energi fra elektrisitet og fjernvarme/kjøling, og Scope 3 er indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer og tjenester. Denne årlige rapporten gjør organisasjonen i stand til å måle nøkkeltall og dermed evaluere seg selv over tid. I forhold til totalt utslipp, er andelen i Scope 1; 6 % i både 2013 og 2014, og 7 % i Scope 2 er redusert fra 16 % i 2013, til 10 % i 2014, og 7 % i Scope 3 har en andel på 78 % i 2013, 84 % i 2014, og 86 % i Scope 1 Scope 2 Scope Figur 1. Utslipp (tco2e) per Scope I forhold til totalt utslipp, er andelen i Scope 1; 6 % i både 2013 og 2014, og 7 % i Scope 2 er redusert fra 16 % i 2013, til 10 % i 2014, og 7 % i Scope 3 har en andel på 78 % i 2013, 84 % i 2014, og 86 % i Nøkkeltall energi og klimaindikatorer Nøkkeltallene gir oss en indikator på klimagassutslipp og energiforbruk i forhold til Helse Bergen HF sine aktiviteter over tid. Her kan man sammenligne seg selv år for år. Vi måler indikatorene utifra antall pasienter, antall årsverk, omsetning (mill. kr) og oppvarmet areal (m2). 4

5 kgco2e/årsverk kgco2e/pasient Energi- og klimaregnskap 2015 Kg CO2e per pasient Figur 2. Kg CO2e per pasient i (inkl. Scope 1, 2 og 3). Utslipp per pasient er redusert med 6 % fra 2013 til 2015, mens antall pasienter er økt med 2 % fra 2013 til Utregningen inkluderer alle utslipp i klimaregnskapet. Kg CO2e per årsverk Figur 3. Kg CO2e per årsverk i (inkl. Scope 1, 2 og 3). Utslipp per årsverk er redusert med 10 % fra 2013 til 2015, mens antall årsverk er økt med 8 % fra 2013 til Utregningen inkluderer alle utslipp i klimaregnskapet. Reduksjonen er naturlig i forhold til en økning av årsverk, hvor gjerne energiforbruk og aktiviteter ikke øker i tilsvarende grad. For eksempel er en norsk innbyggers gjennomsnittlige utslipp 12 tonn CO2e, men her er ikke Scope 3 inkludert. Tilsvarende tall for Helse Bergen (Scope 1 og 2) blir her 2,2 tonn CO2e per ansatt i 2013 og 1,5 tonn CO2e per ansatt i 2014, og 1,2 tonn CO2e per ansatt i

6 kwh/m2 kgco2e/omsetning Energi- og klimaregnskap 2015 Kg CO2e per omsetning Figur 4. Kg CO2e per omsetning i millioner kroner i (inkl. Scope 1, 2 og 3). Utslipp per omsetning i millioner kroner er redusert med 16 % fra 2013 til 2015, mens omsetning er økt med 15 % fra 2013 til Utregningen inkluderer alle utslipp i klimaregnskapet. KWh per oppvarmet areal (m2) Figur 5. KWh per oppvarmet areal (m2) i (inkl. Scope 1: Stasjonær forbrenning og Scope 2). Energiforbruk (kwh) per oppvarmet areal (m2) er redusert med 6 % fra 2013 til 2015, mens oppvarmet areal ble redusert med 1 %. Det gjennomsnittlige årlige forbruket av energi til oppvarming av areal for helsebygninger i Norge var i 2011 på 313 kwh per m2 (SSB). Her er tilsvarende forbruk for Helse Bergen 329 kwh per m2 i 2013, 314 KWh per m2 i 2014 og 312 kwh per m2 for Ser man på andel per energikilde for helsebygninger i Norge per 2011, består 72 % av elektrisitet, 23 % av fjernvarme og 5 % av annet. Helse Bergen har en fordeling på 58 % elektrisitet, 28 % fjernvarme og 14 % annet i Utifra et klimaperspektiv er det mer gunstig å benytte fjernvarme og elektrisitet enn naturgass, samt den høyfossile fyringsoljen. Fyringsoljen benyttes i dag til nødstrøm hvor det gjøres månedlige testinger. Fyringsolje fases nå ut i norske husstander, og vi vil se en overgang til mer klimavennlig energi om noen år for Helse Bergen. 6

7 Fyringsolje 1% Naturgass 13% Fjernvarme 28% Elektrisitet 58% Figur 6. Energibruk per energitype i prosent andel, 2015 (inkl. Scope 1: Stasjonær forbrenning og Scope 2). 7

8 Klimastrategi To-graders målet er en målsetting som kan benyttes for å sette ambisjonsnivå i sin klimastrategi. Målet er dermed i tråd med det nivået som er nødvendig for å holde den globale temperaturøkningen under 2 C i forhold til førindustrielle temperaturer. For Helse Bergen så innebærer dette at det i løpet av de fem neste årene ( ) er nødvendig å redusere totale utslipp med 7 % eller 7002 tonn CO2e. For hvert år man utsetter arbeidet med å nå sine reduksjonsmål, vil det være nødvendig å redusere klimagassutslippene raskere for å nå det sluttelige målet i Fra skyldes 1067 tonn CO2e eller 1,3 % av reduksjonen faktisk reduksjon i forbruk, mens resterende endring skyldes faktorendring og nye enheter, dette vises i Tabell 4. Dersom Helse Bergen HF forsetter som i 2013, uten fokus på grønne innkjøp og andre tiltak, vil de i forhold til framtidsutsikter for utslipp fortsette i samme bane som driftsbudsjettet frem mot % År Scope 1 Scope 2 Scope 3 HB's to gradersmål HB's BAU Figur 7. To-graders målet og utvikling uten nye tiltak (Business as usual, BAU). I rapporten vises prosessen videre for hvordan identifisere reduksjonstiltak og det gis eksempel på konkrete anbefalinger til tiltak som kan bedre klimafotavtrykket. Innkjøp av varer og tjenester Helse Bergens største utslippskilde er innkjøp av varer og tjenester og det er i den her kategorien Helse Bergen kan gjøre store tiltak gjennom å sette spesifikke miljø- og klimakrav ved kjøp av varer og 8

9 tjenester. I avsnitt Grønne innkjøp forslag til fremtidig strategi gis forslag på hvordan utarbeide miljøog klima strategi på innkjøp. Energiforbruk og kjølemedium i bygg Beregningen av utslippsfaktor for elektrisitet baseres på om virksomheten benytter seg av fornybar energikilde eller valgt å kjøpe opprinnelsesgarantier. Installasjon av fornybare kilder for eget bruk gir en utslippsfaktor på 0 gram CO2e per kwh. Ved kjøp av opprinnelsesgarantier, dokumenterer leverandøren at kjøpt elektrisitet kommer fra kun fornybare kilder. Helse Bergen HF har ikke installert noen fornybar energikilde for eget bruk og kjøper ikke opprinnelsesgarantier. Det er to kjølegassene som er mulig å bytte ut med gasser uten klimapåvirkning og dersom Helse Bergen HF gjorde dette i 2015, ville utslippet blitt redusert med 208 tonn CO2e. Mat- og drikkevarer Mat- og drikkevarer står for 9 % i 2013 og 8 % i 2014 og 2015, av Helse Bergen sitt totale klimaregnskap. Mat er en forbruksvare hvor tilknyttet klimautslipp er mulig å redusere i stor grad. Mørkt kjøtt er den matvaren med desidert høyest klimagassutslipp av alle matvarer, fordi produksjon av mørkt kjøtt krever store mengder fôr og gir høye metanutslipp under dyrets levetid. Dersom all forbruk av mat gikk over til tilsvarende økologiske varer, hadde Helse Bergen redusert sitt utslipp fra mat med 663 tonn CO2e, tilsvarende en reduksjon på mindre enn 1% for Helse Bergens totale årlige klimaregnskap. Økologisk matproduksjon har åpenbare miljømessige fordeler. Dette skyldes i hovedsak vesentlige reduksjoner i bruken av plantevernmidler og fosfor. 9

10 ENERGI- OG KLIMAREGNSKAP Helse Bergen HF sitt totale klimaregnskap i tonn CO2e utgjør; i 2013, i 2014, og i Dette er en reduksjon på tonn CO2e fra 2013 til 2015, tilsvarende 4 % % % - 4 % Total reduksjon av klimagassutslipp (Scope 1, 2 og 3) i perioden , tilsvarende tco2e Figur 8. Totalt utslipp (tco2e) Totalt utslipp for Helse Bergen HF reduserte med tonn CO2e eller 6 % fra 2014 til Fra 2013 til 2014 økte totalt utslipp med tonn CO2e eller 2 %, dette skyldes utvidelse av rammene for hvilke utslippskilder som skal inkluderes i klimaregnskapet, endringer i utslippsfaktorer fra 2013 til 2014, og faktiske reelle endringer av Helse Bergen HF sitt forbruk i 2014 knyttet til klimagassutslipp. I Tabell 1 vises utslippet i tonn CO2e detaljert per utslippskategori i 2013, 2014 og

11 Utslippskategorier Endring Transport (diesel, bensin) % Stasjonær forbrenning % Prosessutslipp (CO2, lystgass, SF6) % Kjølegasser Ikke med % Elektrisitet* % Fjernvarme % Andre reiser (tog, taxi, ferge, hotell, % kmgodtgjørelse, passasjertransport) Avfall (rest, gjenvunnet, spesial, farlig) % Kjemisk, gasser (nitrogen, oksygen, helium, % argon) Kontorutstyr, IKT (rekvisita, inventar, % møbler, IKT-utstyr) Mat % Medisinsk & helse (medisiner, utstyr, % proteser, senger, forbruksvarer, blod og plasma, implantater, røntgenutstyr, CTscannere, ultralyd, MTU, ambulanse, stenter, radioterapi, laboratorieutstyr) Papirforbruk % Pendling (bilkjøring) % Flyreiser % Tekstiler, klær % Tjenester (renhold, høy/lav karbon % intensive tjenester, vedlikehold, investeringer, lokaler leie, tjenesteyting) Vannforbruk % Økologisk mat (fløte, melk, egg) Ikke med % Totalt utslipp % Årlig total endring + 2 % Tabell 1. Totalt utslipp (tco2e) per utslippskategori *endring i utslippsfaktor Klimagassutslipp per utslippskilde i tonn CO2e vises i figuren under for alle utslippskilder over 1000 tonn CO2e fra 2013 til

12 Røntgenutstyr Oksygen (flytende) Fjernvarme Bergen IKT-tjenester Flyreiser IKT-utstyr Tjenester-lav karbon intensive Lokaler, leie Vedlikeholdstjenester Naturgass Medisinsk utstyr (OECD Europa) Elektrisitet Nordisk miks Mat gjsn miks Medisinske forbruksvarer Laboratorieutstyr Investeringer, bygninger Medisiner (OECD Europa) Figur 9. Utslipp (tco2e) per utslippskilde større enn 1000 tonn CO2e i

13 De ti største utslippskildene er vist i tabell 2 per utslippskilde. Sammenligningen mellom 2013 og 2015 for de ti største utslippskildene viser at Fjernvarme Bergen ikke lenger er på listen, mens vedlikeholdstjenester og lokaler, leie har kommet inn i listen. Ellers er utslippskildene de samme i denne listen for begge år, men i noe ulik rekkefølge. De ti største utslippskildene står for 72 % av totalt utslipp i 2013, og 76 % av totalt utslipp i både 2014 og Tabell 2. De ti største utslippskildene Medisiner (OECD Europa) Medisiner (OECD Europa) Medisiner (OECD Europa) 2. Elektrisitet Nordisk miks Investeringer, bygninger Investeringer, bygninger 3. Mat gjsn miks Laboratorieutstyr Laboratorieutstyr 4. Laboratorieutstyr Medisinske forbruksvarer Medisinske forbruksvarer 5. Medisinske forbruksvarer Elektrisitet Nordisk miks Mat gjsn miks 6. Investeringer, bygninger Mat gjsn miks Elektrisitet Nordisk miks 7. Medisinsk utstyr (OECD Europa) Medisinsk utstyr (OECD Europa) Medisinsk utstyr (OECD Europa) 8. Fjernvarme Bergen Naturgass Naturgass 9. Medisinsk teknisk utstyr Medisinsk teknisk utstyr Vedlikeholdstjenester 10. Naturgass Vedlikeholdstjenester Lokaler, leie I 2015 er de fem største utslippskildene; Medisiner (OECD Europa) ( 15 %), Investeringer Bygninger (13 %), Laboratorieutstyr (9 %), Medisinske forbruksvarer (9 %) og Mat gjsn miks (8 %) av totalt utslipp for Helse Bergen HF står de fem største utslippskildene for 48 % i 2013, 53 % i 2014, og 55 % i

14 Tabell 3. De ti største kostnadskildene Medisiner (OECD Europa) Investeringer, bygninger Investeringer, bygninger 2. Investeringer, bygninger Medisiner (OECD Europa) Medisiner (OECD Europa) 3. Medisinske forbruksvarer IKT-tjenester Tjenester-lav karbon intensive 4. IKT-tjenester Medisinske forbruksvarer Medisinske forbruksvarer 5. Tjenester lav karbon intensive Tjenester lav karbon intensive IKT-tjenester 6. Laboratorieutstyr Laboratorieutstyr Laboratorieutstyr 7. Vedlikeholdstjenester Taxi Tjenesteyting 8. Lokaler, leie Vedlikeholdstjenester Taxi 9. Medisinsk utstyr (OECD Europa) Tjenesteyting Vedlikeholdstjenester 10. Tjenesteyting Lokaler, leie Lokaler, leie Sammenligning mellom 2013 og 2014 for de ti største kostnadene, viser at investeringer i Medisinsk utstyr er gått ut av listen, mens Taxi har kommet inn i listen i Ellers foreligger samme liste, med noe ulik rekkefølge for 2014 og Resultatet fra topp ti viser en klar sammenheng mellom høye økonomiske innkjøp og høye utslipp, hvor fem av ti kilder finnes for alle år i perioden. 14

15 I Tabell 4 forklares dette i forhold til endringen fra 2013 til I 2015 er det ikke lagt til noen nye enheter for utslipp. Endringen i klimagassutslipp fra 2013 til 2014 skyldes: - Utvidelse av rammene for hvilke utslippskilder som skal inkluderes i klimaregnskapet (Tabell 6), her er altså flere typer utslippsdata rapportert i 2014 enn i Endringer i utslippsfaktorer fra 2013 til 2014 (Tabell 7). - Faktiske reelle endringer av Helse Bergen HF sitt forbruk i 2014 knyttet til klimagassutslipp. De nye utslippskildene tilfører 430 tonn CO2e til Klimaregnskapet i 2014, tilsvarende tall for 2013 er ikke tilgjengelig og dermed ikke justert eller oppdatert historisk. Endrede utslippsfaktorer reduserer klimaregnskapet med 2 044,9 tonn CO2e i 2014, og 4035 tonn CO2e i Som følge av mer fornybar energi i produksjonen av elektrisitet (-18 % i 2014, -30 % i 2015) og fjernvarme (- 72 % i 2014). Totalt medfører disse metodiske endringene en reduksjon i Klimaregnskapet på tonn CO2e siden Dette betyr at dersom endringene ikke ble gjort og man fortsatte med samme rammer og utslippsfaktorer så hadde vi sett en reduksjon på 1067 tonn CO2e, tilsvarende 1,3 % fra 2013 til Tabell 4. Forklaring av utslippsendringer som skyldes nye enheter og faktorendring Forklaring Total endring Endring Endring som skyldes nye enheter ,5 % Endring som skyldes faktorendring ,9 % Total endring ,4 % Totalt utslipp i klimaregnskapet ,7 % Totalt utslipp uten endringene ,3 % Videre går vi detaljert inn på endringene i forhold til hva de skyldes i Tabell 5 til 8. Når det gjelder de faktiske reelle endringene i utslipp tar vi for oss dette for hvert scope. Her kan det i noen tilfeller være vanskelig å vise til direkte forklaringer på endringer av forbruk og dermed utslipp. Variasjoner i forbruk kan svinge fra år til år, være avviksbasert eller forårsaket av endringer i Helse Bergen sine aktiviteter. Det er dermed viktig å se på endringer i klimaregnskapet fra år til år sammen med nøkkeltall og klimaindikatorer, se også kapittel Nøkkeltall Energi og klimaindikatorer. UTVIDELSE AV RAMMER FOR KLIMAREGNSKAPET INGEN NYE ENHETER I 2015 I 2014 er det introdusert utslippskilder som ikke var inkludert i klimaregnskapet i Tilsvarende tall for 2013 er ikke tilgjengelig og dermed ikke justert eller oppdatert historisk i denne rapporten. I 2015 er det ikke lagt til nye enheter, og man bruker de samme enhetene som i

16 Tabell 5. Utslipp (tco2e) fra nye utslippskilder. Utvidelsen av rammer fra nye Scope Kategori Utslippskilde (tco2e) (tco2e) enheter fører til + 0,5 % Scope 1 Kjølegasser HFC134a 18 R-407 C 147 Prosessutslipp SF6 225 CO2 31 økning av det totale Scope 2 Ingen endring klimaregnskapet, tilsvarende 430 Scope 3 Kjemisk, gasser Argon 9 tco2e. Totalt utslipp fra nye utslippskilder Ingen 430 endring Totalt utgjør utvidelse av klimaregnskapets grenser en økning på 430 tonn CO2e i 2014, som fører til en 0,5 % økning av det totale klimaregnskapet. I tillegg har vi lagt til økologiske matvarer i Når det gjelder økologiske varer blir dette trukket fra faktoren for mat gjennomsnittlig miks og spesifikke bakgrunnsinformasjon gjelder. ENDRINGER I UTSLIPPSFAKTORER Utslippsfaktorer for elektrisitet og fjernvarme endres årlig, som følge av forandringer i miksen av andel fornybar og fossile brensler ved produksjon. Dette gjelder spesielt i Scope 2 ved forbruk av innkjøpt energi. Endringer i utslippsfaktorer fra 2013 til 2015 fører til - 8 % reduksjon av det totale klimaregnskapet, tilsvarende tco2e. Utslippsfaktorer i Scope 2 er redusert som følge av mer fornybare kilder. Det er derfor viktig å se forskjellen på det faktiske forbruket og utslipp i sammenheng. I 2014 ble to utslippsfaktorer i Scope 2 endret; Elektrisitet Nordisk miks og Fjernvarme Bergen. I 2015 ble en utslippsfaktor endret i Scope 2; Elektrisitet Nordisk miks. Tabell 6. Endring i utslipp (tco2e) for utslippskilder med endret utslippsfaktor. Scope Kategori Utslippskilde Endring Scope 2 Elektrisitet Elektrisitet Nordisk miks % Fjernvarme Fjernvarme Bergen % Scope 2 Totalt % Resultatet i tonn CO2e i Tabell 6 viser en reduksjon av klimagassutslipp for elektrisitet og fjernvarme på 38 % i 2014, og 55 % i

17 Tabell 7. Endring i forbruk (MWh) for utslippskilder med endret utslippsfaktor. Scope Kategori Utslippskilde Endring Scope 2 Elektrisitet Elektrisitet Nordisk miks % Fjernvarme Fjernvarme Bergen % Scope 2 Totalt % Tabell 7 viser en endring i forbruk av elektrisitet og fjernvarme i MWh. Til sammen er dette en reduksjon av elektrisitet og fjernvarme på 6 % fra 2013 til Tabell 8. Scope 2: Endringer i utslippsfaktorer i forhold til endringer i forbruk Scope Kategori Utslippskilde Utslippsendring Forbruksendring Endring som skyldes faktorendring (tco2e) Endring som skyldes faktorendring (%) Scope 2 Elektrisitet Elektrisitet Nordisk miks -46 % -6 % % Fjernvarme Fjernvarme Bergen -74 % -8 % % Scope 2 Totalt -55 % -6 % % Totalt for hele klimaregnskapet (Scope 1, 2 og 3) tilsvarer endringer av utslippsfaktorer en reduksjon på 8 %, tilsvarende tonn CO2e. I de neste underkapitlene ser du detaljerte utslipp per scope. For hver av de vises utslippskilde som kategori og forbruk, egendefinerte funksjoner, forbruksdata i oppgitt enhet, energidata i MWh, samt utslipp i tonn CO2e og prosentvis endring fra

18 RESULTAT PER SCOPE Utslipp er delt inn i tre Scope: Scope 1 Direkte utslipp fra egne produksjonsmidler, Scope 2 Indirekte utslipp fra innkjøpt energi, og Scope 3 Indirekte utslipp fra forbruk av varer og tjenester. Dette vises i tonn CO2e i Figur 10. Direkte utslipp (Scope 1) er knyttet til transport, stasjonær forbrenning og prosessutslipp. Det utgjør tonn CO2e i 2013, tonn CO2e i 2014, og tonn CO2e i 2015, tilsvarende en økning på 3 % fra 2013 til Indirekte utslipp (Scope 2) knyttet til innkjøpt energi i form av elektrisitet og fjernvarme utgjør tonn CO2e i 2013, tonn CO2e i 2014, og tonn CO2e i 2015, tilsvarende en reduksjon på 55 % fra 2013 til Indirekte utslipp (Scope 3) knyttet til innkjøpte varer og tjenester utgjør tonn CO2e i 2013, tonn CO2e i 2014, og tonn CO2e i 2015, tilsvarende en økning på 6 % fra 2013 til Scope 1 Scope 2 Scope 3 Figur 10. Utslipp (tco2e) per Scope

19 I forhold til totalt utslipp, er andelen i Scope 1; 6 % i både 2013 og 2014, og 7 % i Scope 2 er redusert fra 16 % i 2013, til 10 % i 2014, og 7 % i Scope 3 har en andel på 78 % i 2013, 84 % i 2014, og 86 % i

20 SCOPE 1 Obligatorisk rapportering inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har Scope 1 er økt med + 1 % tilsvarende 38 tco2e fra Tabell 9. Scope 1 utslipp (tco2e) per kategori og utslippskilde operasjonell kontroll. Scope 1 inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk eller transportbehov (egeneide eller leasede kjøretøy, oljekjeler etc.). Videre inkluderes bruk av klimagasser. I Scope 1 er alle data rapportert fysisk. Direkte utslipp (Scope 1) knyttet til transport, stasjonær forbrenning og bruk av klimagasser utgjør tilsvarende tonn CO2e i 2013, og tonn CO2e i 2014, og tonn CO2e i Dette er en økning på 2 % fra og 3 % fra Kategori Utslippskilde Endring Endring Kjølegasser HFC134a Ikke med >99 % Ikke med R-404 A Ikke med Ikke med R-407 A Ikke med Ikke med R-407 C Ikke med Ikke med R-410 A Ikke med Ikke med Kjølegasser Totalt Ikke med % Ikke med Prosessutslipp Lystgass % -47 % CO2 Ikke med % Ikke med SF6 Ikke med % Ikke med Prosessutslipp Totalt % 48 % Stasjonær forbrenning Fyringsolje >99 % 87 % Naturgass % -9 % Propan % -95 % Stasjonær forbrenning Totalt % -5 % Transport Bensin % 178 % Diesel (B5) % -8 % Transport Totalt % 2 % Scope 1 totalt % 3 % Årlig endring 2 % *Dersom alle utslippskilder var med i 2013, ville det vært en reduksjon av utslipp i Scope 1 på ca 6 % fra I Scope 1 er det lagt til nye utslippskilder i 2014, som følge av en utvidelse av rammene for hvilke utslippskilder som skal inkluderes i klimaregnskapet. Dette gjelder: - Kjølegasser - Prosessutslipp Se Tabell 5 for mer detaljer omkring disse endringene. Dersom man benytter de samme rammene for klimaregnskapet for alle år, ville utslipp i Scope 1 vært tonn CO2e i 2015, en reduksjon på 320 tonn CO2e tilsvarende 6 % siden Bruk av type kjølegasser varierer med etterfylling av lekkasjer, og dette gjøres ikke nødvendigvis hvert år. Man vil derfor se sporadisk og ujevn bruk av de forskjellige typene. Kjølegassene er mulig å bytte ut med gasser uten klimapåvirkning, og dersom Helse Bergen HF gjorde dette, ville utslippet blitt redusert med 208 tonn CO2e. 20

21 For resterende utslippskilder er endringene slik fra : - Lystgass (N2O): Rapporteres fysisk i kg. Utslipp er redusert med 47 %. - Fyringsolje: Rapporteres fysisk i liter. Fyringsolje er brukt i større grad i 2015, hvor det brukes som nødstrøm med månedlig testing. Helse Bergen har ingen direkte påvirkning på forbruket, hvor Bergen Kommune styrer bruk av nødstrøm og testing. Utslipp er økt med 87 % på grunn av frafall av gass. - Naturgass: Rapporteres fysisk i m3. Utslipp er redusert med 9 %. - Propan: Rapporteres økonomisk i kroner. Utslipp er redusert med 95 %. - Transport: Rapporteres fysisk i antall liter. Utslipp fra drivstofforbruk (diesel og bensin) har økt med 2 %. Her ser vi en liten overgang fra diesel til bensin. SCOPE 2 De indirekte utslippene knyttet til innkjøpt energi i form av elektrisitet og fjernvarme (Scope 2) utgjør tonn CO2e i 2013, tonn CO2e i 2014, og tonn Scope 2 er redusert med CO2e i Dette er en reduksjon på 55 % fra 2013 til I Scope 2 er alle data rapportert fysisk. -28 % tilsvarende tco2e fra Utslippsfaktorene for både elektrisitet Nordisk miks og fjernvarme Bergen er redusert i 2014 og 2015, som følge av mer fornybare kilder i produksjonen av disse energikildene. Tabell 10. Scope 2 utslipp (tco2e) per kategori og utslippskilde Kategori Utslippskilde Endring Elektrisitet Elektrisitet Nordisk miks % Fjernvarme Fjernvarme Bergen % Scope 2 totalt % Årlig endring -38 % -28 % - Elektrisitet: er redusert med 46 %, tilsvarende 4025 tonn CO2e fra 2013 til Fjernvarme: er redusert med 74 %, tilsvarende tonn CO2e fra 2013 til Elektrisitetens klimapåvirkning I januar 2015 ble GHG Protokollens (2015) nye retningslinjer for beregning av utslipp fra elektrisitetsforbruk publisert. Her åpnes det for todelt rapportering av elektrisitetsforbruk. I praksis betyr det at virksomheter som rapporterer sine klimagassutslipp skal synliggjøre både reelle klimagassutslipp som stammer fra produksjonen av elektrisitet, og de markedsbaserte utslippene knyttet til kjøp av opprinnelsesgarantier. Hensikten med denne endringer er på den ene siden å vise effekten av energieffektivisering og sparetiltak (fysisk), og på den annen siden å vise effekten av å inngå kjøp av fornybar elektrisitet gjennom opprinnelsesgaranti (marked). Dermed belyses effekten av samtlige tiltak som en virksomhet kan gjennomføre knyttet til forbruk av elektrisitet. Fysisk perspektiv (lokasjonsbasert metode) Denne utslippsfaktoren er basert på faktiske utslipp knyttet til elektrisitetsproduksjon innenfor et spesifikt område. Innenfor dette området er det ulike energiprodusenter som benytter en miks av energibærere, der de fossile energibærerne (kull, gass, olje) medfører direkte utslipp av klimagasser. 21

22 Disse klimagassene reflekteres gjennom utslippsfaktoren og fordeles dermed til hver enkelt forbruker. Her benyttes en utslippsfaktor for Nordisk miks. I 2013 var denne 112 gram CO2e/kWh, mens den i 2014 var på 91 gram CO2e/kWh, redusert med 19 %, og i 2015 var den 63 gram CO2e/kWh, redusert med 40 % siden Dette som følge av mer fornybare kilder i den fysiske miksen. Markedsbasert perspektiv Beregningen av utslippsfaktor baseres på om virksomheten velger å kjøpe opprinnelsesgarantier eller ikke. Ved kjøp av opprinnelsesgarantier dokumenterer leverandøren at kjøpt elektrisitet kommer fra kun fornybare kilder, som gir en utslippsfaktor på 0 gram CO2e per kwh. Helse Bergen HF kjøper ikke opprinnelsesgarantier, hvis de gjorde dette ville altså utslippet ved markedsbasert perspektiv vært 0 tonn CO2e, tilsvarende 100 % reduksjon. Elektrisitet som ikke er knyttet til opprinnelsesgarantier får en utslippsfaktor basert på produksjonen som er igjen etter at opprinnelsesgarantiene for fornybar andel er solgt. Dette kalles residual miks. Norsk elektrisitets rest-/residualmiks har en utslippsfaktor på 502 gram CO2e per kwh i 2013 og 2014, og 473 gram CO2e per kwh i 2015 (referanse: RE-DISS), en reduksjon på 6 %. Det er denne Helse Bergen HF benytter i tabellen under. Grunnen til at denne er så høy er fordi Norge selger det meste av elektrisiteten med opprinnelsesgarantiene til utenlandske forbrukere. Det innebærer markedsmessig at norsk vannkraft blir erstattet med en miks av fossil energi. I tabellen under vises utslipp fra elektrisitetens klimapåvirkning ved bruk av de ulike metodene for Helse Bergen HF. Tabell 11. Utslipp (tco2e) for elektrisitet iht. fysisk og markedsbasert metode Endring tco2e ved fysisk/lokasjonsbasert metode % tco2e ved markedsbasert metode % Forbruk i MWh % Dette vil altså ved markedsbasert metode gi et annet utslipp enn den tradisjonelle fysiske/lokasjonsbaserte metoden som er brukt gjennom hele dette Klimaregnskapet. Forskjellen vises i figuren under hvor totalt utslipp for Helse Bergen HF ved bruk av de ulike metodene. Tabell 12. Totalt utslipp (tco2e) iht. fysisk og markedsbasert metode Endring Totalt tco2e ved fysisk/lokasjonsbasert metode % Totalt tco2e ved markedsbasert metode % 22

23 SCOPE 3 Scope 3 er redusert med - 4 % tilsvarende tco2e fra Indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer og tjenester (Scope 3) er det største scopet i Helse Bergen HF sitt klimaregnskap, og utgjør tonn CO2e i 2013, tonn CO2e i 2014, og tonn CO2e i Dette er en økning på 10 %, tilsvarende tonn CO2e fra 2013 til Mens i 2014 til 2015 ble Scope 3 redusert med 4 %, tilsvarende 2574 tonn CO2e. Fra 2013 til 2015 er dette en økning på 6 %, tilsvarende tonn CO2e. Andre reiser Avfall Flyreiser Kjemisk, gasser Kontorutstyr, IKT Mat & måltid Medisinsk & helse Papirforbruk Pendling Stoffer & klær Tjenester Vann Økologisk mat Figur 11. Scope 3 utslipp (tco2e) per kategori

24 I Scope 3 er det lagt til nye utslippskilder i 2014, som følge av en utvidelse av rammene for hvilke utslippskilder som skal inkluderes i klimaregnskapet. Dette er forklart i detalj i Tabell 5. Dette gjelder både nye utslippskilder, samt økt bakgrunnsdata for forbruk av matvarer som er økologiske i 2014, forklart i tabell 14. Nye utslippskilder i Scope 3, som ikke var med i 2013, utgjør kun 9 tonn CO2e i 2014 og 12 tonn CO2e i 2015: - Ferge, Bilpassasjerer - Ferge Fotpassasjerer - Argon (flytende) Tabell 13. Scope 3 utslipp (tco2e) per kategori og utslippskilde Medisinsk & helse Navn på utslippsfaktor Endring Ambulanse % Blod og plasma % CT scanner % Implantater % Laboratorieutstyr % Medisiner (OECD Europa) % Medisinsk teknisk utstyr % Medisinsk utstyr (OECD Europa) % Medisinske forbruksvarer % Proteser % Radioterapi % Røntgenutstyr % Senger Sykehus % Stenter % Ultralyd (medisinsk) % Medisinsk & helse Totalt % Tjenester Navn på utslippsfaktor Endring IKT-tjenester % Investeringer, bygninger % Lokaler, leie % Renhold, vaskeritjenester % Tjenester- høy karbon % Tjenester- lav karbon % Tjenesteyting % Vedlikeholdstjenester % Tjenester Totalt % Flyreiser Navn på utslippsfaktor Endring Flyreiser % Flyreiser Totalt % 24

25 Andre reiser Navn på utslippsfaktor Endring Ferge - Bilpassasjerer Ikke med 0 0 Ferge - Fotpassasjerer Ikke med 0 0 Hotell, Norden % Km-godtgjørelse diesel/bensin bil % Km-godtgjørelse el-bil >99 % Km-godtgjørelse motorsykkel % Passasjertransport % Taxi >99 % Tog Norden % Andre reiser Totalt % Pendling Navn på utslippsfaktor Endring Bilkjøring % Pendling Totalt % Avfall Navn på utslippsfaktor Endring EE-avfall, gjenvinning % Farlig avfall, forbrenning % Glass, gjenvinning Metall, gjenvinning % Organisk, gjenvinning % Papir, gjenvinning % Plast, gjenvinning % Restavfall, forbrenning % Spesialavfall <-99 % Tre avfall, forbrenning % Avfall Totalt % Kjemiske gasser Navn på utslippsfaktor Endring Argon Ikke med 9 12 Helium % Nitrogen % Oksygen % Kjemisk, gasser Totalt % Kontorutstyr IKT Navn på utslippsfaktor Endring IKT-utstyr % Inventar møbler, kontor % Kontorrekvisita % Kontorutstyr, IKT Totalt % 25

26 Stoffer & klær Navn på utslippsfaktor Endring Tekstiler-klær % Stoffer & klær Totalt % Papir Navn på utslippsfaktor Endring Papirforbruk % Papirforbruk Totalt % Vann Navn på utslippsfaktor Endring Vannforbruk % Vann Totalt % Mat Navn på utslippsfaktor Endring Mat gjennomsnitt miks % Mat Totalt % Økologisk mat Navn på utslippsfaktor Endring Økologisk egg Ikke med *0 % Økologisk fløte Ikke med *-11 % Økologisk melk Ikke med *-3 % Økologisk mat Totalt Ikke med *-5 % *viser endring Økologiske varer I 2014 er økologisk mat inkludert i regnskapet for første gang, mens i 2013 ble all mat lagt under en samlet faktor kalt Mat gjennomsnitt miks. Kostnaden av økologiske varer er trukket ut fra utslippsfaktoren Mat gjennomsnitt miks i beregningen for 2014 og 2015, for å ikke få en dobbeltelling. I figur 12 ser vi at andel rapportert økologisk mat er 5 % av total kostnad av matvarer i 2014, mens økologisk mat ikke ble rapportert i

27 0% 5% 3% Figur 12. Andel rapportert økologisk mat Økologisk melkeproduksjon er et lavproduksjons jordbrukssystem, og har åpenbare miljømessige fordeler. Dette skyldes i hovedsak vesentlige reduksjoner i bruken av plantevernmidler og fosfor. Her ser vi at utslippet fra økologisk melk, kefir og rømme er 8 % lavere enn konvensjonelle produkter, mens utslipp fra økologiske egg er 14 % lavere enn konvensjonelle egg. Figur 13. Forskjell på utslipp fra konvensjonell og økologisk lettmelk, lettrømme, kefir og egg. I Tabell 14 ser vi at andel økologisk mat står for 107,1 tonn CO2e i 2014, som er en andel på 1,5 % av totalt utslipp fra mat. Det totale utslippet for all mat er redusert med 2,5 % fra 2013 til Fra 2013 til 2015 er utslipp fra mat redusert med 9 %. 27

28 Tabell 14. Utslipp (tco2e) for matvarer Utslippskilde Endring Økologisk egg % Økologisk fløte -kefir % Økologisk fløte -lettrømme % Økologisk melk % Økologisk mat totalt utslipp Ikke med % Mat gjennomsnitt miks % Totalt utslipp for all type mat % Dersom all forbruk av mat gikk over til tilsvarende økologiske varer, hadde Helse Bergen redusert sitt utslipp fra mat med 9%. 28

29 HVA TILSVARER HELSE BERGEN HF SINE UTSLIPP? 2015 Totalt tco2e Figur 14. Tilsvarende totalt utslipp (tco2e) i 2015 for diverse sammenligninger. *Tallene er omtrentlig beregnet og kan avvike noe 29

30 METODE Informasjonen som benyttes i dette klimaregnskap stammer både fra eksterne og interne kilder, og blir omregnet til tonn CO2-ekvivalenter. Analysen er basert på den internasjonale standarden "A Corporate Accounting and Reporting Standard", som er utviklet av "the Greenhouse Gas Protocol Initiative" - GHG protokollen. Dette er den mest anvendte metoden verden over for å måle virksomheters utslipp av klimagasser. ISO standard I er basert på denne. Analysen i denne rapporten er utført iht. A Corporate Accounting and Reporting Standard Revised edition, én av fire regnskapsstandarder under GHG-protokollen. Standarden omfatter følgende klimagasser, som omregnes til CO2-ekvivalenter: CO2, CH4 (metan), N2O (lystgass), SF6, HFK og PFK gasser. Analysen er basert på «operasjonell kontroll» som innebærer at utslippskilder som organisasjonen fysisk kontrollerer, men ikke nødvendigvis eier, inkluderes. Utslippskilder som organisasjonen eier, men ikke har kontroll over (f.eks. det er leietaker som rapporterer strømforbruket i scope 2, ikke utleier) inkluderes ikke. RAPPORTERING I HENHOLD TIL GHG PROTOKOLLEN Klimaregnskapet er inndelt i tre nivåer (scopes) som består av både direkte og indirekte utslippskilder. Figur 15. Metode klimaregnskap iht. GHG Protokollen. Kilde: Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting and Reporting, Supplement to the GHG Protocol Corporate Accounting and Reporting Standard Scope 1 Obligatorisk rapportering inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk eller transportbehov (egeneide, leiede eller leasede kjøretøy, oljekjeler etc.). Videre inkluderes eventuelle direkte prosessutslipp (av de seks klimagassene). 30

31 Scope 2 Obligatorisk rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi; elektrisitet eller fjernvarme/-kjøling. Dette gjelder f.eks. for bygg som man leier og ikke nødvendigvis eier. Utslippsfaktorene som benyttes i rapporten for elektrisitet er basert på nasjonale produksjonsmikser, historisk treårs rullerende gjennomsnitt (IEA Stat). Den nordiske miksfaktoren dekker produksjonen i Sverige, Finland, Norge og Danmark og reflekterer det felles nordiske markedsområdet (Nord Pool Spot). I forhold til utslippsfaktorer på fjernvarme benyttes enten faktisk produksjonsmiks basert på innhentet informasjon fra den enkelte produsent, eller gjennomsnittsmikser basert på IEA statistikk (se kildehenvisning). Scope 3 Rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer eller tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter, men som foregår utenfor deres kontroll (derav indirekte). Scope 3 deles in i 15 ulike utslippskategorier og forekommer både oppstrøms og nedstrøms i organisasjonen. Typisk scope 3 rapportering vil inkludere flyreiser, logistikk/transport av varer, avfall, forbruk av ulike råstoff etc. Utslippsfaktorer for avfall inkluderer klimapåvirkning fra transport og behandling av avfallet frem til det stadiet der det defineres som nytt produkt/ressurs. For materialgjenvinning innebærer dette at utslippet inkluderer transport frem til gjenvinningsanlegg. For restavfall inkluderes også forbrenning på grunn av at restavfall blir til ny ressurs (varme/strøm) først etter forbrenningsprosessen. Denne metodeforandringen reflekterer ny LCA-standard og viser den totale effekten av avfallsbehandlingen hvor reduserte utslipp fra bruken av ressursen som gjenvinnes ikke er inkludert (forskjell fra tidligere benyttet metode). Det kan noteres her at selve produksjonsutslippet av det som er blitt avfall ikke er inkludert. RAPPORTERING AV FYSISKE OG ØKONOMISKE DATA Man kan enten bruke fysiske eller økonomiske data ved rapportering: - Fysiske/forbruks data: Data rapportert i volum/størrelse som for eksempel antall liter bensin, antall kwh eller antall tonn. - Økonomiske data: Data rapportert i kostnad/pris på en vare, varegruppe eller tjeneste levert. Fysiske/forbruks data er benyttet i Scope 1 og 2, disse er ikke delt inn per avdeling og kan dermed kun sees på overordnet nivå. Dette er lagt inn under Drift-/teknisk divisjon. I tillegg er Propan og CO2 forbruk rapportert økonomisk i Scope 1. For Scope 3 er det benyttet økonomiske data, men noen unntak listet under i «Fysiske data i Scope 3». GENERELL METODISK TILNÆRMING FOR UTSLIPPSFAKTORER I SCOPE 3 Indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer og tjenester (Scope 3) er hentet fra Helse Bergen sin standardiserte kontoplan i Norske kroner. Dette er en effektiv måte å få en oversikt over alle innkjøp. Her brukes en fikset utslippsintensitet per utslippskilde (CO2e/NOK) basert på prisantagelser og volum. I tillegg er fysiske data supplert i analysen der det er hensiktsmessig, disse er listet i fysiske data i Scope 3. Listen over utslippsfaktorer for innkjøpte varer og tjenester er basert på en kombinasjon av en mengde inputs med Livsløpsanalyser der det er mulig å hente relevante data fra kilder: - Gjennomgang av ulike databaser: EcoInvent, GaBi, ELCD, ADEME, DEFRA, GHG Protocol - Forskning, analyser og studier - Publiserte analyser - Forenklet programvarebasert livsløps-modellering og analyse (SimaPro) - Relevante miljø studier eller LCA arbeid hos klienter 31

32 - Konsultasjoner med sykehusteam gjort av EcoAct - Tidligere EcoAct studier, anmeldelser og publikasjoner - Studie av Helse Bergen kontoplan og innhold i forhold til enhet, kostnad og konsum - Studie av økologiske varer sammenlignet med konvensjonelle varer For produktrelatert metodikk, er ISO kjernereferanse for dokumentering, men mange metodiske problemstillinger løses på lignende måter (uten praktiske forskjeller) over følgende standarder eller retningslinjer: - ISO 14044: Miljøstyring Livsløpsvurdering krav og retningslinjer - ILCD: International Reference Life Cycle Data System: Product and Supply Chain Standards Greenhouse Gas Protocol (WRI/ WBCSD); - ISO 14067: Carbon Footprint of product; - UK Product Carbon Footprint (PAS 2050) ; - French Environmental Footprint (BPX ). For liste over faktorer tilknyttet hver artskonto se vedlegg 1. Lav karbon / høy karbon intensive tjenester - «Lav Karbon» tjenester. Dette betyr tjenester der det ikke er noe form for solid produkt eller transport inkludert men tjenester som bistår bedrifter med kompetanse, regnskap, lovgivning og opplæring, for eksempel: - Intellektuelle tjenester, forskning og studier - Handlinger og utgifter til administrative tjenester - Forsikringspremier - IKT-programvare - Utdanning og kursing - Sikkerhet og vakthold «Høy Karbon» tjenester dvs. tjenester med høyt nivå av utstyr/arbeid med industrielle enheter eller krever spesielle inputs, for eksempel: - Reklamekampanjer eller ekstern kommunikasjon, trykking eller produkter - Landskapsarkitektur - Telekommunikasjon - Rengjøring - Vedlikehold av bygg Her dekkes alt fra materialer og utstyr til vedlikehold og drift. Fysiske data i Scope 3 For Helse Bergen HF er alle innkjøpte varer og tjenester (Scope 3) inkludert i rapporteringen. Her er de fleste utslippskildene i Scope 3 rapportert i norske kroner gjennom egen kontoplan, men fysiske data som er lett tilgjengelig har supplert analysen der det er hensiktsmessig. Dette ble avgjort gjennom en vurdering av rom for forbedringer i datakvaliteten hvor stikkprøver viste til mulighet for å benytte fysiske forbruksdata. Fysiske data som er hentet inn gjelder: - Kmgodtgjørelse per vanlig personbil, elektrisk bil og motorsykkel - ViaEgencia, hvor egen reiserapport er benyttet for flyreiser, hotell, taxi og leiebil. Her er også tilsvarende resterende utslipp fra like utslippskilder rapportert økonomisk på de som ikke gjelder fra Via Egencia, men ved intern fakturering. - Avfallsrapport med fordelte fraksjoner i kg - Papirforbruk - Pendling i form av bilkjøring rapportert per km 32

33 - Vannforbruk - Økologiske matvarer For Helse Bergen HF er alle innkjøpte varer og tjenester (Scope 3) inkludert i rapporteringen, med unntak av 6 % i 2013, 6 % i 2014 og 7 % i 2015 som er ekskludert. Dette gjelder kontoer med innhold som ikke er knyttet til klimautslipp, samt kontoer som er meget variable og det blir vanskelig å sette et fast utslipp på alt innhold. Fysisk data som er benyttet i rapporten er ikke inndelt per ansvarsområde og presenteres som totale tall for hele Helse Bergen. Mange data i kontoplanen skiller ikke mellom hvilken type forbruk som inngår i hver faktura. Her er for eksempel forskjellig type transport, forbruk og typer produkter lagt som en faktura, og det er ingen spesifisering av hva som inngår her. Her er noen eksempler på områder dette gjelder: - Reiseregninger: fly, tog, mat og diverse på en faktura - Forbruk av gasser: transport, flaskeleie og forbruk gass på en faktura - Velferdstiltak, kursutgifter/materiell og møtekostnader - Annen kostnad, annet driftsmateriale Alle kontoene er i tillegg gjennomgått for å få en forståelse av innhold og utslippsfaktor er valgt på bakgrunn av dette innholdet. Kartleggingsarbeidet fremstår som noe av det tyngste arbeidet ressursog tidsmessig for store organisasjoner som skal innføre klimaledelse. Se vedlegg 2 for utslippsfaktorer knyttet til hvert kontonummer i Helse Bergen HF sin kontoplan. BEGRENSNINGER OG USIKKERHET Klimaregnskapet gir en god indikasjon på hvilke innkjøpsområder Helse Bergen HF bør ha fokus på, men vil ikke fange opp spesifikke tiltak som f.eks. å skifte fra en leverandør til en annen. For å fange opp den typen tiltak må det brukes spesifikke livsløpsanalyser, eller eventuelt en spesifikk faktor knyttet til leverandørens leveranse. Noe av usikkerheten er knyttet til at innkjøp grupperes i for store grupper, og at disse gis en felles utslippsfaktor. For å tydeligere knytte tiltak til utslipp må innkjøpene grupperes i mindre og mer presise grupper, eller grønne innkjøp skilles ut fra gruppen. Scope 3 usikkerhet For å beregne klimautslippet i Scope 3 vurderes innkjøp av alle varer og tjenester ved hjelp av Helse Bergens kontoplan. Dette er en effektiv måte å gi en oversikt på, og man kan sette fokus på områder hvor utslipp er størst. Informasjon i den økonomiske kontoplanen sammen med utslippsstatistikk er benyttet, for å kunne kalkulere alle indirekte Scope 3 utslipp (CO2ekvivalenter per NOK). Fordi pris, produksjon, sted og tid på varer og tjenester varierer i stor grad, vil det også ligge en usikkerhet bak beregningsfaktorene for utslippsberegningene. Dermed bør ikke analysen ukritisk benyttes som vurdering av måloppnåelse eller som vurdering av spesifikke tiltak, men som en indikator. Allikevel er metodikk utviklet betraktelig de siste årene, og gode studier og systemer ligger til grunn for beregning av utslippsfaktorene. Usikkerhetsmomenter i Scope 3 er: - Innhold per konto i kontoplan (feilkilder). Grunnen til dette kan være at artskonto er upresist definert eller at registrering av varelinjer blir feil utført. 33

34 - Variasjon av innhold per artskonto med felles utslippsfaktor - Gjennomsnittspris per vare/tjeneste (variasjon i pris) - Produksjonsmetode per konsumert vare/tjeneste - Produksjonssted per konsumert vare/tjeneste (Tilholdssted/avstand og transport/logistikk valg) Fremgangsmåte for faktorvalg: - Valg av faktor for hver konto i kontoplanen gjennom analyse og stikkprøver - Valg av fysiske data istedenfor kroner i kontoplan der tilgjengelig og noen utvalgte utslippskilder hvor enhet er oppgitt (for eksempel forbruk av oksygen, nitrogen og helium) 34

35 TOGRADERS MÅLET Tograders målet er et mål i tråd med det nivået som er nødvendig for å holde den globale temperaturøkningen under 2 C i forhold til førindustrielle temperaturer, som beskrevet i den 5. hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPPC, 2014). Vitenskapelige studier har gitt oss kontinuerlige advarsler om at det globale utslippet utgjør en stor risiko og bør derfor stabiliseres for å forhindre farlig menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. Det internasjonalt politiske ambisjonsnivået arbeider med målsettingen om å stabilisere konsentrasjonen av CO2 og begrense jordens oppvarming til 2 C temperaturøkning over førindustrielt nivå. Hvis ingen tiltak gjennomføres kommer menneskeskapte klimagassutslipp å overstige 100 GtCO2e i 2100 med en økning av den globale middeltemperaturen mellom 3,7-4,8 C. Et økende antall bedrifter tar initiativ til å samordne sine utslippsmål med hva klimamodeller forteller oss er nødvendig for 2 C målet. Metoden The Sector Decarbonization Approach (SDA, 2014) er benyttet til utregning av reduksjonsmål for klimagassutslipp for Helse Bergen HF. SDA er en vitenskapsinformasjons metode som gir selskaper muligheten til å sette reduksjonsmål for klimagassutslipp innenfor en 2 grader temperaturstigning over førindustrielle nivåer. Metoden er basert på International Energy Agency (IEA, 2014) 2 graders scenarier modellert i Energy Technology Perspectives rapport. Denne samsvarer med scenario fra IPCC s femte hovedrapport (2014), som gir den høyeste sannsynligheten for å holde seg innenfor Tograders målet. IEA (2014) anslår et samlet karbonbudsjett på GtCO2 frem til Metoden deler inn klimautslippene i sektorer (Her 14 inndelinger: energi generering, jern og stål, sement, kjemikalier og petrokjemikalier, aluminium, pulp og papir, produksjon av passasjertransport kjøretøyer, annen industri, luftfart transport, lett veitransport, tung veitransport, togtransport, annen transport og service bygninger) og sektoren som er benyttet i denne beregningen er for service bygninger (for mer informasjon se SDA, 2014). For Helse Bergen HF er første året for fullstendig klimaregnskap benyttet som basisår, altså Det kortsiktige målet er lagt til 2020, mellommål er lagt til 2025, langsiktig mål er lagt til 2035, og tograders målet er i Tabell 15. Tograders målet. Scope Basisår mål tco2e tco2e Endring tco2e Endring tco2e Endring tco2e Endring Scope % % % % Scope % % % % Scope % % % % Totalt % % % % 35

36 2015 START % % % % MÅL - 58 % År Scope 1 Scope 2 Scope 3 HB's to gradersmål Figur 16. To-graders målet (tco2e). I Figur 16 vises reduksjonsmål fra basisåret 2013 frem mot Her må Helse Bergen HF sitt totale utslipp reduseres med tonn CO2e, tilsvarende 58 % før 2050, for å nå deres tograders mål. Over de to årene som har gått siden basisåret, er utslipp redusert med 4 %. Frem mot 2020, på 5 år, må det reduseres ytterligere 7 % for å nå det første målet som er satt. UTVIKLING UTEN NYE TILTAK Det er også gunstig å legge til rette en analyse dersom Helse Bergen HF fortsetter som før, altså utvikling uten tiltak (Business as usual, BAU). Dersom Helse Bergen HF forsetter som i 2013, uten fokus på grønne innkjøp, vil de i forhold til framtidsutsikter for utslipp fortsette i samme bane som driftsbudsjettet frem mot Dette sikter seg på samme utslippsfaktorer som basisåret hele veien frem mot 2050, det vil si at resten av samfunnet også fortsetter som før i sine utslippsbaner og ingen utslippsfaktorer vil endre seg. 36

37 År Scope 1 Scope 2 Scope 3 HB's to gradersmål HB's BAU Figur 17. To-graders målet og utvikling uten nye tiltak (Business as usual, BAU). I figur 17 vises reduksjonsmål for Helse Bergen HF sammen med BAU med utgangspunkt i basisåret BAU kurven viser en økning på 16 % i 2020, 30 % i 2025, 60 % i 2035 og 115 % i I figur 16 er tonn CO2e per omsetning lik 8,5 i 2013, på lik linje med nøkkelindikatoren i 2013 (Tabell 15). Dette tallet er brukt sammen med driftsbudsjettet frem til 2020, for å vurdere BUA. Fra 2020 til 2050, er gjennomsnittsøkningen i driftsbudsjettet benyttet for fullstendige tall. Dette betyr at vi legger til rette for en forutsetning om at det er en lineær sammenheng mellom aktivitetsutsiktene i form av driftsbudsjett og utslippsforventningene. Fordi Klimaregnskapet til Helse Bergen HF er økt fra 2013 til 2014, er det nødvendig å redusere utslipp frem mot det kortsiktige målet (2020) i en større grad, for å nå tograders målet. I løpet av de seks neste årene ( ) er det dermed nødvendig å redusere utslipp med 13 % i forhold til dette. For hvert år man utsetter arbeidet mot å nå sine reduksjonsmål vil det være nødvendig å redusere klimagassutslippene raskere for å nå målet i

38 KLIMAREGNSKAP SOM VERKTØY FOR KLIMASTRATEGI Helse Bergen HF fører et fullstendig klimaregnskap som inkluderer alle indirekte utslipp (Scope 3). Rapporten skal øke bevisstheten om hvilke utslipp som finnes knyttet til daglig drift. Dette kan hjelpe med å identifisere utslipp som er mulig å redusere ved hjelp av både kortsiktige og langsiktige tiltak. På bakgrunn av dette vil Helse Bergen HF ha mulighet til å kartlegge eget utslipp i forhold til sine aktiviteter og legge en strategi for fremtidige utslippskutt. Et klimaregnskap er først og fremst et langsiktig verktøy hvor man vurderer seg selv år for år i forbindelse med driftsaktiviteter og tiltak til reduksjoner. Her viser sammenligning en klar likhet i klimagassutslipp mellom de tre årene, men også endringer som skyldes endring i forbruk og kostnader per utslippskilde. Det er her gunstig å kartlegge hvorfor endringer har skjedd, hva det skyldes og hvordan man eventuelt kan hindre eventuelle avvik og økninger. CO2focus anbefaler Helse Bergen å gjøre en intern vurdering av aktiviteter når det gjelder forbruk og innkjøp: Forbedringer til rapportering til neste år (som beskrevet under «Forbedringspotensialet til klimaregnskapet») Mål for reduksjoner Intern analyse av fokusområder og identifisering av mulige klimatiltak på kort, mellomlang og lang sikt Klimahandlingsplaner Grønne innkjøpsplaner En generell veileder for klimatiltak med tilknyttede mål ligger vedlagt, se vedlegg 3. Denne er til inspirasjon for Helse Bergens videre arbeid. FORBEDRINGSPOTENSIALET TIL KLIMAREGNSKAPET Nedenfor følger en punktvis oppsummering av hvilke tiltak som skal til for å forbedre rapporteringen til klimaregnskapet, både på økonomiske og fysiske data. Tiltakene er kun forslag til forbedringer som kan gjøres, og som vil gjøre klimaregnskapet mer presist. Tiltakene gjennomføres i den grad det er mulig. Økonomiske data (Kontoplan) Forbedre kontoplan ved å øke antall artskontoer Jobbe med å øke presisjon ved føring til konto i regnskapet Påse at fakturaer er detaljerte nok til å spore kostnad til konkrete produkter og tjenester Fysiske data Optimalisere fysiske data i Scope 1 og 2: Vurdering av rom for forbedringer i datakvalitet gjøres når data leveres hvert år for å benytte seg av fysiske data. Levering av AGA gass rapport bør vurderes for neste års rapportering. Det vil her være mer gunstig å rapportere volum forbruk enn kroner kostnad, fordi ulike priser er fremtredende. Man kan også skille klarere mellom hva som er levert av ulike gasser og hva som går til leie av flasker, transport av gass og andre tjenester levert. CO2focus går gjennom en faktoranalyse av utslippsfaktorer knyttet til innkjøpte varer og tjenester. Her går alle faktorer gjennom kontinuerlige forbedringer og inndelinger. Optimalisere de data som er fysiske i Scope 3. Hva bør suppleres som fysiske data i tillegg i Scope 3 (for eksempel AGA rapport for bruk av gasser) 38

39 MÅL OG TILTAK MÅL I HELSE BERGEN Energiforbruk mål på 10 % reduksjon Helse Bergen arbeider med å implementere energiledelse i sykehuset. Et overordnet mål er å redusere energiforbruket med 10 % innen 2020 med utgangspunkt i energiforbruket i En reduksjon i energiforbruket på 10 % vil gi over 8,7 millioner kr i reduserte driftskostnader per år. Med utgangspunkt i et reduksjonsmål på 10 % av elektrisitet- og fjernvarmeforbruk, må det totalt reduseres med MWh fra 2013 til ,7 % - 6,3 % Mål: - 10 % % - 55 % MWh Fjernvarme Elektrisitet Utslipp fra energiforbruk (tco2e) 0 tco2e - Figur 18. Tiltak: 10 % reduksjon i energiforbruk fra Totalt for hele Helse Bergen ser vi en reduksjon på 6 % i energiforbruket fra 2013 til 2015, og en reduksjon på 55 % i tonn CO2e (49 % av reduksjonen skyldes reduksjon i utslippsfaktor). Dersom Helse Bergen reduserer energiforbruket videre i forhold til målet på 10 %, vil dette redusere utslippet med tonn CO2e fra 2013 til 2020 (med tilsvarende utslippsfaktor). Dette vil gi en reduksjon på 7 % i det totale klimaregnskapet. Allikevel kan vi si at der er stor sannsynlighet for at den Nordiske elektrisitetsmiksen blir mer fornybar frem mot 2020, og at utslippet vil reduseres ytterliggere. 39

40 Antibiotika mål på 30 % reduksjon Internasjonale og nasjonale rapporter viser at forekomsten av antibiotikaresistens er økende, og antibiotikaresistens har utviklet seg til å bli et av de viktigste globale helseproblemene i vår tid. I den forbindelse har regjeringen lansert Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens ». Som et ledd i denne strategien er det utarbeidet et utkast til handlingsplan for 30 % redusert antibiotikaforbruk i befolkningen innen utløpet av Med utgangspunkt i dette kan det være interessant å se på reduksjonen av klimagassutslipp hvis Helse Bergen ville klare å redusere sitt antibiotikaforbruk med 30 %. Det er vanlig å måle antibiotikaforbruket i DDD/100 liggedøgn, mens vi her har brukt kostanden som utgangspunkt for klimagassberegningene. Antibiotika utgjør 10,3 millioner kroner, tilsvarende 2,5 % av kostandene for legemidler (faktornavn medisiner (OECD Europa) i Dette tilsvarer et utslipp fra antibiotika på 251 tonn CO2e i En reduksjon på antibiotikaforbruk på 30 % fra 2013 til 2020 tilsvarer ca 75 tonn CO2e, og vil redusere utslipp fra Medisiner med 1 %. Her er det tatt utgangspunkt i utslippsfaktoren for Medisiner (OECD Europa) som er felles for alle kategorier av medisiner % % Totalt medisiner (tco2e) Antibiotika (tco2e) Figur 19. Tiltak: 30 % reduksjon i antibiotikaforbruk fra I figur 20 viser en utslippsøkning fra medisiner på 19 % fra 2013 til

41 +21 % +19 % Figur 20. Utslipp (tco2e) fra medisiner Økologisk mat mål på 15 % andel i 2020 Helse Bergen arbeider med å øke andelen økologisk mat og ønsker å støtte opp om det nasjonale målet om 15 % økologisk mat innen Helse Bergen har innført økologisk melk, egg og rømme som står for 5 % av kostnadene på mat i 2014, og 3 % i Det vil også være økologisk grøtris til pasientene og salg i Cafè3 i Mat- og drikkevarer står for 9 % i 2013 og 8 % i 2014 og 2015, av Helse Bergen sitt totale klimaregnskap. Studier viser at en fullstendig overgang fra konvensjonell til økologiske matvarer vil gi en effekt på ca 10 % utslippsreduksjon (Sonesson et. al. 2009). Dette betyr at for hver million kroner man bruker på konvensjonell mat gir dette et utslipp på 96 tonn CO2e, mens tilsvarende økologisk mat gir 86 tonn CO2e per million kroner. Dersom all forbruk av mat gikk over til tilsvarende økologiske varer, hadde Helse Bergen redusert sitt utslipp fra mat med ca 10 %, tilsvarende en reduksjon på mindre enn 1 % for Helse Bergen sitt totale klimaregnskap. Økologisk matproduksjon har åpenbare miljømessige fordeler, som i hovedsak skyldes vesentlige reduksjoner i bruken av plantevernmidler og fosfor. I forhold til studiene kan man anta at ved en økt andel av økologisk mat på 15 % fra 2013 til 2020, vil utslipp fra mat reduseres med 1,5 % (i forhold til dagens forbruk). Men videre analyse av matvarer kreves for å gi mer nøyaktige tall, fordi dette avhenger av en rekke parametere og valg i forhold til type matvare. I kapittelet Dypdykk går vi nærmere inn på valg av mat med klimamessige fordeler. Innkjøp av varer og tjenester Klimagassregnskapet gir oss også mulighet til å få oversikt over klimagassutslipp fra klinikker og avdelinger for scope 3 (innkjøp av varer og tjenester). I rapporteringsverktøyet er det mulig å ta ut data i excel for videre analyse. Målet er å finne fram til en god arbeidsform hvor enhetene først får oversikt over sine kilder til klimagassutslipp og videre finne fram til gode miljø- og klimatiltak i forhold til sin drift. Årlig klimarapportering gir muligheten til å vurdere om gjennomførte tiltak har hatt ønsket effekt for avdelinger og klinikker samt for sykehuset totalt. 41

42 Kjølemedium i bygg Det er to kjølegasser som det er mulig å bytte ut med kilder uten klimapåvirkning og dersom Helse Bergen gjorde dette, ville utslippet blitt redusert med 208 tonn CO2e i Videre vil klare krav til leverandører og produkter kan bidra til kjøp av varer og tjenester med mindre energi og ressursforbruk, mindre avfall og mindre bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier. 42

43 Grønne innkjøp forslag til fremtidig strategi Figur 21. Kartlegging av de største utslippskildene i tco2e, 2015 (De ti største merket i rosa). 1. Med utgangspunkt i dagens klimaregnskap, plukke ut 5-10 leverandører som medfører størst klimabelastning og kostnader for anskaffelser. Disse leverandørene identifiseres dermed ut fra tilknyttende kostnader, samt største utslippskilder. For vurdering av grønne innkjøp tilknyttet både utslippskilder og kostnader bør man benytte vedlegg 1 og Vurdere hvilke klima/miljø-krav som kan implementeres som innkjøpskriterier i henhold til lov om offentlige anskaffelser 3. Leverandørvurdering gjennom «screening» ved bruk av spørreundersøkelser for alle aktuelle ledd i forsyningskjeden - utfordre/påvirke leverandører til økt klimaprofil. 4. Kartlegge leverandører som har: a. Miljøsertifisering (ISO14001, EMAS, Miljøfyrtårn etc.) b. Dokumenterer sine klimagassutslipp c. Svanemerkede produkter d. Lavutslippsprodukter/tjenester (publiserte LCA/EPD) 5. Implementere dette som innkjøpskriterier og stille miljøkrav til leverandører og produkter 6. Vurdere en tilpasning av kontoplan i henhold til grønne innkjøp 7. Valg av leverandører som bør skiftes ut og hvilke man ønsker å samarbeide med for å oppnå forbedring 43

44 8. Motivere, kommunisere og gi ansatte nødvendige kunnskaper for å ta klimahensyn ved innkjøp 9. Innføre rutiner og prosedyrer som gjør det enklere for ansatte å ta klimahensyn ved innkjøp 10. Forebygging og reduksjon av svinn. Dette ved at vi unngår miljøbelastende produksjon av for eksempel mat som ikke blir spist, dette i tillegg til reduserte vare- og avfallskostnader. Her bør man også ved kjøp av nytt utstyr benytte returordninger som er etablert for det utstyret som skal byttes ut Figur 22. Hierarkiet for klimaledelse. Forslag til hvordan grønne innkjøp kan kvantifiseres og måles over tid For å måle grønne innkjøp i klimaregnskapet, behøves en metode for hvordan disse skal vises i klimaregnskapet i fremtiden. Her er det i mange tilfeller behov for beregninger knyttet til hver grønne leverandør som benyttes for å identifisere klimagassutslippet til de relaterte innkjøpene. Ved grønne innkjøp bør leverandør stille med spesifikk informasjon omkring deres produkter og tjenester. Når denne informasjonen er gitt vil det opprettes ny utslippsfaktor for spesifikt grønt innkjøp og denne vil vises i klimagassregnskapet som «grønn». Dagens klimaregnskap gir en indikasjon på hvilke varer og tjenestegrupper som man bør sette søkelys på i forbindelse med grønne innkjøp. Klimaregnskapet kan ikke angi om en leverandør er bedre enn en annen, det vil si om de har et lavutslippsprodukt eller ikke. Dette fordi dagens konto/innkjøpsplan ikke skiller mellom lavutslipps-produkter og vanlige produkter. For å identifisere et grønt innkjøp behøves informasjon fra leverandør, i tillegg må man kunne registrere grønne innkjøp for å skille de ut fra vanlige innkjøp. Innkjøpsprosesser for grønne innkjøp krever en kvantifisering av leverandører for å få til dette i fremtiden. 44

45 DYPDYKK Kategorien Medisinsk og Helse står for 47 % av totalt utslipp i 2014 og 45 % av totalt utslipp i Det er foreløpig få LCA-analyser for medisinske produkter tilgjengelig og det kan være en krevende prosess både å finne leverandører og å kartlegge utslippsfaktorer. Det finnes en rekke andre utslippskildene som krever mindre investeringer og innsats. Allikevel er det for de fleste anskaffelser mulig å gjennomføre reduksjon, ombruk og eksklusjoner ved å endre vaner. Det anbefales å ta dette i betraktning sammen med løsninger og valg av mer klimavennlige anskaffelser som er beskrevet videre Poteter totalt Poteter Klimavennlige kortreiste poteter Figur 23. Eksempel på kartlegging av klimavennlige anskaffelser. Med bakgrunn i dette anbefaler CO2focus å ta for seg: Mat- og drikkevarer Innkjøpt transport og reisetjenester Inventar, møbler, kontorrekvisita og IKT-utstyr Mange av disse såkalte «lavt-hengende fruktene» er forbruksvarer som anskaffes hyppig i høyt volum i løpet av et år. Disse forbruksvarene er også anskaffet i alle deler av organisasjonen og av alle typer ansatte. Her kan det være gunstig å inkludere hvor i helseforetaket de største utslippene ligger for å ta tak i de avdelingene hvor anskaffelser er størst for hver seksjon og ansvarsområde. Rapport per avdelingsnivå og seksjonsnivå finnes i rapporteringsverktøyet Her er det mulig å ta ut all data i Excel for videre analyse. I slike anskaffelser skal man dekke et behov man har i sin drift. I mange tilfeller kan behovet dekkes ved substituerende anskaffelser, uavhengig av størrelse på klimagassutslipp. Allikevel kan andre faktorer spille inn ved sine valg, som for eksempel kostnad, tidsbruk, tilgang og anvendelse som også bør tas i betraktning. For eksempel kan det være mindre gunstig å transportere en pasient med en tidkrevende transport som tog i forhold til en som går raskt som helikopter. Foruten å gjøre tiltak for reduksjon, ombruk eller ekskludere anskaffelser ved å endre vaner, finnes to metoder for å dekke et behov på en mer klimavennlig måte: 1. Velge produkter, tjenester og leverandører som viser til at de er mer klimavennlige enn tilsvarende andre produkter, tjenester og leverandører. For eksempel velge kortreiste produkter produsert i land med fornybar energi, fremfor langreiste produkter produsert i land med fossil energi. 45