Helse Bergen HF. Energi- og klimaregnskap Anskaffelser i helsesektoren. Haukeland universitetssjukehus. Utført av

Transkript

1 Helse Bergen HF Haukeland universitetssjukehus Anskaffelser i helsesektoren Utført av CEMAsys.com AS, november 2018

2 PROSJEKTBESKRIVELSE Den følgende rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Haukeland universitetssjukehus som ønsker et totalt energi- og klimaregnskap som inkluderer alle anskaffelser. Rapporten gis ut annet hvert år med oppdaterte underlagsdata som grunnlag for analysen. Dette er den 4. utgaven av rapporten. Rapporten er utarbeidet av CEMAsys.com AS ved Senior Rådgiver og Konsulentsjef Elisa Dahl Walderhaug og Junior Rådgiver Karin Thobro Schiøtz. Kristin Blehr Patterson har bidratt med nødvendig underlagsdata for analysen. Oslo, 3. Desember

3 INNHOLD Sammendrag... 4 Nøkkeltall energi og klimaindikatorer... 5 Klimastrategi... 8 Innkjøp i Helse Bergen HF Energi- og Klimaregnskap Utvidelse av rammer for klimaregnskapet Ingen nye enheter i 2015 eller Endringer i utslippsfaktorer Resultat per scope Scope Scope Elektrisitetens klimapåvirkning Scope Økologiske varer Hva tilsvarer Haukeland Universitetssjukehus sine utslipp? Metode Rapportering i henhold til GHG Protokollen Rapportering av fysiske og økonomiske data Generell metodisk tilnærming for utslippsfaktorer i Scope Lav karbon / høy karbon intensive tjenester Fysiske data i Scope Begrensninger og usikkerhet Scope 3 usikkerhet Togradersmålet Utvikling uten nye tiltak Klimaregnskap som verktøy for klimastrategi Forbedringspotensialet til klimaregnskapet Mål og Tiltak Mål i Haukeland universitetssjukehus Energiforbruk mål på 10 % reduksjon Kjølemedium i bygg Grønne innkjøp forslag til fremtidig strategi Forslag til hvordan grønne innkjøp kan kvantifiseres og måles over tid Dypdykk Konklusjon Referanser

4 SAMMENDRAG Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHGutslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Rapporten omfatter hele Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak for å redusere sitt energiforbruk, forbruk av varer og tjenester, og andre aktiviteter som fører til klimagassutslipp. Energiog klimaregnskapet legger til grunn for at klimafotavtrykket av både aktiviteter og innkjøpte produkter og tjenester langs hele verdikjeden fanges opp. Klimaregnskapet er inndelt i tre nivåer (Scopes) som består av både direkte (Scope 1) og indirekte (Scope 2 og 3) utslippskilder. Scope 1 inkluderer all forbrenning av fossilt brensel, samt prosessutslipp, Scope 2 inkluderer indirekte utslipp fra innkjøpt energi fra elektrisitet og fjernvarme/kjøling, og Scope 3 er indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer og tjenester. Denne rapporten gjør organisasjonen i stand til å måle nøkkeltall og dermed evaluere seg selv over tid. I forhold til totalt utslipp, er andelen i Scope 1; 6 % i både 2013 og 2014, 7 % i 2015, og 6% i Det er ikke utarbeidet et klimaregnskap i Scope 2 sin andel er redusert fra 16 % i 2013, til 10 % i 2014, 7 % i 2015, og 6 % i Scope 3 har en andel på 78 % i 2013, 84 % i 2014, 86 % i 2015, og 88 % i Resultatene fra 2017 følger utviklingen for å nå togradersmålet i 2050 i henhold til scope 1 og 2 der utslippene har redusert. Scope 3 har på den andre siden økt utslippene i 2017 som et følge av blant annet økte anskaffelser Scope 1 Scope 2 Scope Figur 1. Utslipp (tco2e) per Scope

5 Nøkkeltall energi og klimaindikatorer Nøkkeltallene gir oss en indikator på klimagassutslipp og energiforbruk i forhold til Haukeland universitetssjukehus sine aktiviteter over tid. Her kan man sammenligne seg selv år for år. Vi måler indikatorene ut ifra pasientbehandlingsdager, antall årsverk, omsetning (mill. kr) og oppvarmet areal (m2). Tonn CO2e per pasientbehandlingsdager Figur 2. Kg CO2e per pasientbehandlingsdager i (inkl. Scope 1, 2 og 3). Utslipp per pasientbehandlingsdag har økt med 8 % fra 2013 til 2017 og 15 % fra 2015 til 2017, mens antall pasienter er redusert med 2 % fra 2015 til 2017, men økt med 0,4 % i perioden Utregningen inkluderer alle utslipp i klimaregnskapet. Tonn CO2e per årsverk Figur 3. Tonn CO2e per årsverk i (inkl. Scope 1, 2 og 3). Utslipp per årsverk er økt med 11 % fra 2015 til 2017 og antall årsverk har økt med 4 % fra 2015 til I perioden er utslipp per årsverk det samme, mens antall årsverk har økt med 12 %. Utregningen inkluderer alle utslipp i klimaregnskapet. Utviklingen er naturlig i forhold til en økning av årsverk, hvor gjerne energiforbruk og aktiviteter ikke øker i tilsvarende grad. 5

6 Tonn CO2e per omsetning Figur 4. Tonn CO2e per omsetning i millioner kroner i (inkl. Scope 1, 2 og 3). Utslipp per omsetning i millioner kroner er redusert med 11 % fra 2013 til 2017, mens omsetning er økt med 15 % fra 2013 til Utslipp per omsetning i millioner kroner har økt med 14 % fra 2015 til 2017, mens omsetning er tilnærmet lik. Utregningen inkluderer alle utslipp i klimaregnskapet. KWh per oppvarmet areal (m2) Figur 5. KWh per oppvarmet areal (m2) i (inkl. Scope 1: Stasjonær forbrenning og Scope 2). Energiforbruk (kwh) per oppvarmet areal (m2) har økt med 2 % fra 2015 til 2017, mens oppvarmet areal har økt med 6 %. Ser man på andel per energikilde for Haukeland universitetssjukehus har en fordeling på 61 % elektrisitet, 26 % fjernvarme og 13 % naturgass i Ut ifra et klimaperspektiv er det mer gunstig å benytte fjernvarme og elektrisitet enn naturgass, samt den høyfossile fyringsoljen. Fyringsoljen benyttes i dag til nødstrøm hvor det gjøres månedlige testinger og står for 0,2 % av energiforbruket i Fyringsolje fases nå ut i norske husstander, og vi vil se en overgang til mer klimavennlig energi om noen år for Haukeland universitetssjukehus. I perioden ble kwh/m2 redusert med 4 %, mens oppvarmet areal økte med 6 %. 6

7 Fyringsolje 0,2 % Naturgass 13 % Fjernvarme 26 % Elektrisitet 61 % Figur 6. Energibruk per energitype i prosentandel, 2017 (inkl. Scope 1: Stasjonær forbrenning og Scope 2). 7

8 Klimastrategi Togradersmålet er en målsetting som kan benyttes for å sette ambisjonsnivå i egen klimastrategi. Målet er dermed i tråd med det nivået som er nødvendig for å holde den globale temperaturøkningen under 2 C i forhold til førindustrielle temperaturer. For hvert år man utsetter arbeidet med å nå sine reduksjonsmål, vil det være nødvendig å redusere klimagassutslippene raskere for å nå det sluttelige målet i Haukeland universitetssjukehus har økt sine utslipp fra til tco2e fra 2013 til Denne økningen kommer blant annet av økte anskaffelser som investeringer i medisinsk utsyr og innkjøp av nye medisiner. Resultatene fra 2017 følger delvis utviklingen for å nå togradersmålet i De totale utslippene fra scope 1 og 2 er redusert mens utslippene fra scope 3 har siden økt utslippene i 2017 som et følge av blant annet økte anskaffelser. Dersom Haukeland universitetssjukehus hadde fortsatt som i 2013, uten et fokus på grønne innkjøp og andre tiltak, vil de i forhold til framtidsutsikter for utslipp fortsette i samme bane som driftsbudsjettet frem mot % År Scope 1 Scope 2 Scope 3 HB's to gradersmål HB's BAU Figur 7. To-graders målet og utvikling uten nye tiltak (Business as usual, BAU). I rapporten vises prosessen videre for hvordan identifisere reduksjonstiltak og det gis eksempel på konkrete anbefalinger til tiltak som kan bedre klimafotavtrykket. 8

9 Innkjøp av varer og tjenester Haukeland universitetssjukehus største utslippskilde er innkjøp av varer og tjenester og det er i den her kategorien Haukeland universitetssjukehus kan gjøre store tiltak gjennom å sette spesifikke miljøog klimakrav ved kjøp av varer og tjenester. I avsnitt Grønne innkjøp forslag til fremtidig strategi gis forslag på hvordan utarbeide miljø- og klima strategi på innkjøp. Energiforbruk og kjølemedium i bygg Beregningen av utslippsfaktor for elektrisitet baseres på om virksomheten benytter seg av fornybar energikilde eller valgt å kjøpe opprinnelsesgarantier. Installasjon av fornybare kilder for eget bruk gir en utslippsfaktor på 0 gram CO2e per kwh. Ved kjøp av opprinnelsesgarantier, dokumenterer leverandøren at kjøpt elektrisitet kommer fra kun fornybare kilder. Haukeland universitetssjukehus har ikke installert noen fornybar energikilde for eget bruk og kjøper ikke opprinnelsesgarantier. Det er to kjølegassene som er mulig å bytte ut med gasser uten klimapåvirkning og dersom Haukeland universitetssjukehus gjorde dette i 2017, ville utslippet blitt redusert med 58 tonn CO2e. Mat- og drikkevarer Mat- og drikkevarer står for 9 % i 2013, 8 % i 2014 og 2015, og 10 % i 2017, av Haukeland universitetssjukehus sitt totale klimaregnskap. Mat er en forbruksvare hvor tilknyttet klimautslipp er mulig å redusere i stor grad. Mørkt kjøtt er den matvaren med desidert høyest klimagassutslipp av alle matvarer, fordi produksjon av mørkt kjøtt krever store mengder fôr og gir høye metanutslipp under dyrets levetid. Dersom all forbruk av mat gikk over til tilsvarende økologiske varer, hadde Haukeland universitetssjukehus redusert sitt utslipp fra mat tilsvarende en reduksjon på mindre enn 1% for Haukeland universitetssjukehus totale årlige klimaregnskap. Økologisk matproduksjon har åpenbare miljømessige fordeler. Dette skyldes i hovedsak vesentlige reduksjoner i bruken av plantevernmidler og fosfor. 9

10 SAMFUNNSANSVAR I ANSKAFFELSER Sykehusinnkjøp HF ble opprettet 1.desember 2016 og skal utøve en spesialisert og profesjonell innkjøpstjeneste for spesialisthelsetjenesten. Foretaket er delt inn i seks divisjoner; Divisjon Nasjonale tjenester, divisjon Legemidler, divisjon Nord, divisjon Midt-Norge, divisjon Sør-Øst og divisjon Vest.. Dette betyr at flere anskaffelser gjennomføres på nasjonalt nivå, noen regionalt og noen lokalt alt ettersom behov og type anskaffelser. Anskaffelsesorganisasjonen har blitt noe mer komplekst for sykehusene, men samtidig vil en stor, profesjonell og koordinert anskaffelsesorganisasjon sannsynligvis bidra til klima- og miljøgevinster i et lengre perspektiv. Sykehusinnkjøp HF skal bl.a. etterleve følgende prinsipp: Helseforetaket skal sørge for at anskaffelsene skjer på korrekt og samfunnsansvarlig måte. Helseforetaket skal være en pådriver for etisk handel og miljøvennlige innkjøp 1. Vedtekter, Sykehusinnkjøp HF Haukeland universitetssjukehus har ferdigstilt utviklingsplanen for 2035 som også annet nevnerviktigheten av anskaffelser og innkjøp når det gjelder samfunnsansvar. Dette innebærer blant annet; - Fokus på å sikre og utvikle egen kompetanse, prioritering og koordinering innen anskaffelser og innkjøp - Etablering av nasjonal handlingsplan for klima og miljø i anskaffelser i samarbeid med Sykehusinnkjøp HF Videre er ytre miljø et fast punkt på taktisk innkjøpsforum. Taktisk innkjøpsforum er samarbeidsmøter mellom Sykehusinnkjøp og Haukeland universitetssjukehus der det arbeides med systematikk og metodikk for å ivareta ytre miljø i anskaffelsesprosessene. I anskaffelsesplanen for 2018 er det satt opp prioriterte anskaffelser for samfunnsansvar som inkluderer ytre miljø. For de prioriterte anskaffelsene skal det spesielt legges vekt på det ytre miljø med bakgrunn i vurderinger i markedet og miljøbelastningen av anskaffelsen. 1 Kilde: sykehusinnkjøp.no 10

11 ENERGI- OG KLIMAREGNSKAP Haukeland universitetssjukehus sitt totale klimaregnskap i tonn CO2e utgjør; i 2013, i 2014, i 2015 og i Dette er en økning på tonn CO2e fra 2015 til 2017, tilsvarende 14 %. I perioden er dette en økning på 10 % % Total økning av klimagassutslipp (Scope 1, 2 og 3) i perioden , tilsvarende tco2e Figur 8. Totalt utslipp (tco2e)

12 I Tabell 1 vises utslippet i tonn CO2e detaljert per utslippskategori i 2013 og Tabell 1. Totalt utslipp (tco2e) per utslippskategori Utslippskategorier Medisinsk & helse (medisiner (OECD), utstyr (OECD), proteser, senger, blod og plasma, implantater, ambulanse, stenter, radioterapi) Endring % Tjenester (renhold, høy/lav karbon intensive tjenester, vedlikehold, investeringer, lokaler leie, tjenesteyting) Labratorieutstyr Medisinske forbruksvarer Røntgenutstyr, MTU, CT-skanner, ultralys % % % % Mat & måltid % Elektrisitet % Stasjonær forbrenning % Flyreiser % Andre reiser (tog, taxi, ferge, hotell, kmgodtgjørelse, passasjertransport) % Kontorutstyr, IKT (rekvisita, inventar, møbler, IKT-utstyr) % Fjernvarme % Kjemisk, gasser (nitrogen, oksygen, helium, argon) Prosessutslipp (CO2, lystgass, SF6) Transport (ambulanse, interntransport, tjenestereiser, bilforvaltning) Avfall (rest, gjenvunnet, spesial, farlig) % % % % Stoffer & klær % Vannforbruk % Økologisk mat (fløte, melk, egg) Ikke med % Papirforbruk % Kjølegasser Ikke med % Pendling (bilkjøring) % Totalt utslipp % 12

13 Klimagassutslipp per utslippskilde i tonn CO2e vises i figuren under for alle utslippskilder over 1000 tonn CO2e fra 2013 til Medisinsk & helse (medisiner (OECD), utstyr (OECD), proteser, senger, blod og plasma, implantater, ambulanse, stenter, radioterapi) Tjenester (renhold, høy/lav karbon intensive tjenester, vedlikehold, investeringer, lokaler leie, tjenesteyting) Labratorieutstyr Medisinske forbruksvarer Mat & måltid Røntgenutstyr, MTU, CT-skanner, ultralys Elektrisitet Stasjonær forbrenning Flyreiser Andre reiser (tog, taxi, ferge, hotell, kmgodtgjørelse, passasjertransport) Kontorutstyr, IKT (rekvisita, inventar, møbler, IKT-utstyr) Fjernvarme Kjemisk, gasser (nitrogen, oksygen, helium, argon) Prosessutslipp (CO2, lystgass, SF6) Transport (ambulanse, interntransport, tjenestereiser, bilforvaltning) Avfall (rest, gjenvunnet, spesial, farlig) Figur 9. Utslipp (tco2e) per utslippskilde større enn 1000 tonn CO2e i

14 De ti største utslippskildene er vist i tabell 2 per utslippskilde. Sammenligningen mellom 2015 og 2017 for de ti største utslippskildene viser at Naturgass ikke lenger er på listen, mens røntgenutstyr har kommet inn i listen. Ellers er utslippskildene de samme i denne listen for begge år, men i noe ulik rekkefølge. Tabell 2. De ti største utslippskildene I 2017 er de fem største utslippskildene; Laboratorieutstyr (12 %), Medisiner (OECD Europa) ( 11 %), Medisinske forbruksvarer (10 %), Mat gjsn miks (10 %) og Medisinsk utstyr (OECD Europa). Av totalt utslipp for Haukeland universitetssjukehus står de fem største utslippskildene for 52 % i

15 Tabell 3. De ti største kostnadskildene Investeringer, bygninger Medisiner (OECD Europa) 2. Medisiner (OECD Europa) Investeringer, bygninger 3. Tjenester-lav karbon intensive IKT-tjenester 4. Medisinske forbruksvarer Tjenester-lav karbon intensive 5. IKT-tjenester Medisinske forbruksvarer 6. Laboratorieutstyr Laboratorieutstyr 7. Tjenesteyting Medisinsk utstyr 8. Taxi Vedlikeholdstjenester 9. Vedlikeholdstjenester Lokaler, leie 10. Lokaler, leie Taxi Sammenligning mellom 2015 og 2017 for de ti største kostnadene, viser at tjenesteyting er gått ut av listen, mens investeringer i Medisinsk utstyr har kommet inn i listen i Ellers foreligger samme liste, med noe ulik rekkefølge for 2015 og Resultatet fra topp ti viser en klar sammenheng mellom høye økonomiske innkjøp og høye utslipp. 15

16 UTVIDELSE AV RAMMER FOR KLIMAREGNSKAPET INGEN NYE ENHETER I 2015 ELLER 2017 I Tabell 4 forklares dette i forhold til endringen fra 2013 til I 2015 og 2017 er det ikke lagt til noen nye enheter for utslipp. Endringen i klimagassutslipp fra 2013 til 2014 skyldes: - Utvidelse av rammene for hvilke utslippskilder som skal inkluderes i klimaregnskapet (Tabell 6), her er altså flere typer utslippsdata rapportert i 2014 enn i Endringer i utslippsfaktorer fra 2013 til 2014 (Tabell 7). - Faktiske reelle endringer av Haukeland universitetssjukehus sitt forbruk i 2014 knyttet til klimagassutslipp. De nye utslippskildene tilfører 430 tonn CO2e til Klimaregnskapet i 2014, tilsvarende tall for 2013 er ikke tilgjengelig og dermed ikke justert eller oppdatert historisk. Endrede utslippsfaktorer reduserer klimaregnskapet med tonn CO2e i 2014, tonn CO2e i 2015 og 847 tonn CO2e i Som følge av mer fornybar energi i produksjonen av elektrisitet (-18 % i 2014, -30 % i 2015, -19 % i 2017) og fjernvarme (- 72 % i 2014, 0 % i 2015 og -12 i 2017). Dette betyr at dersom endringene ikke ble gjort og man fortsatte med samme rammer og utslippsfaktorer så hadde vi sett en økning på tonn CO2e, tilsvarende 3 % fra 2013 til Tabell 4. Forklaring av utslippsendringer som skyldes nye enheter og faktorendring Forklaring Total endring Endring Endring som skyldes nye enheter Endring som skyldes faktorendring Total endring Totalt utslipp i klimaregnskapet % Totalt utslipp uten endringene % Videre går vi detaljert inn på endringene i forhold til hva de skyldes i Tabell 5 til 8. Når det gjelder de faktiske reelle endringene i utslipp tar vi for oss dette for hvert scope. Her kan det i noen tilfeller være vanskelig å vise til direkte forklaringer på endringer av forbruk og dermed utslipp. Variasjoner i forbruk kan svinge fra år til år, være avviksbasert eller forårsaket av endringer i Haukeland universitetssjukehus sine aktiviteter. Det er dermed viktig å se på endringer i klimaregnskapet fra år til år sammen med nøkkeltall og klimaindikatorer, se også kapittel Nøkkeltall Energi og klimaindikatorer. Tabell 5. Utslipp (tco2e) fra nye utslippskilder. Utvidelsen av rammer fra nye enheter fører til + 0 % økning av det totale klimaregnskapet, tilsvarende 0 tco2e. Scope Kategori Utslippskilde 2014 (tco2e) 2015 (tco2e) 2017 (tco2e) Scope 1 Kjølegasser HFC134a R-407 C Prosessutslipp SF CO Scope 2 Ingen endring Scope 3 Kjemisk, gasser Argon Totalt utslipp fra nye utslippskilder Ingen Ingen 430 endring endring 16

17 ENDRINGER I UTSLIPPSFAKTORER Utslippsfaktorer for elektrisitet og fjernvarme endres årlig, som følge av forandringer i miksen av andel fornybar og fossile brensler ved produksjon. Dette gjelder spesielt i Scope 2 ved forbruk av innkjøpt energi. Utslippsfaktorer i Scope 2 er redusert som følge av mer fornybare kilder. Det er derfor viktig å se forskjellen på det faktiske forbruket og utslipp i sammenheng. - I 2014 ble to utslippsfaktorer i Scope 2 endret; Elektrisitet Nordisk miks og Fjernvarme Bergen. - I 2015 ble en utslippsfaktor endret i Scope 2; Elektrisitet Nordisk miks. - I 2017 ble to utslippsfaktorer i Scope 2 endret; Elektrisitet Nordisk miks og Fjernvarme Bergen. Tabell 6. Endring i utslipp (tco2e) for utslippskilder med endret utslippsfaktor. Scope Kategori Utslippskilde Endring Scope 2 Elektrisitet Elektrisitet Nordisk miks % Fjernvarme Fjernvarme Bergen % Scope 2 Totalt % Tabell 7 viser en endring i forbruk av elektrisitet og fjernvarme i MWh. Forbruket av elektrisitet har økt med 8 % og forbruket av fjernvarme har blitt redusert med 6 %. Til sammen blir det en økning på 3 % fra 2013 til Tabell 7. Endring i forbruk (MWh) for utslippskilder med endret utslippsfaktor. Scope Kategori Utslippskilde Endring Scope 2 Elektrisitet Elektrisitet Nordisk miks % Fjernvarme Fjernvarme Bergen % Scope 2 Totalt % Tabell 8. Scope 2: Endringer i utslippsfaktorer i forhold til endringer i forbruk Scope Kategori Utslippskilde Utslippsendring (tco2e) Utslippsendring (%) Forbruksendring (MWh) Forbruksendring (%) Endring som skyldes faktorendring (tco2e) Scope 2 Elektrisitet Elektrisitet Nordisk miks % % Fjernvarme Fjernvarme Bergen % % -121 Scope 2 Totalt % % Energiforbruk er økt med MWh fra 2015 til 2017, tilsvarende 10 %. Mens utslipp er redusert med 8 % i samme periode, noe som skyldes endring i utslippsfaktorene for elektrisitet og fjernvarme. I de neste underkapitlene ser du detaljerte utslipp per scope. For hver av de vises utslippskilde som kategori og forbruk, egendefinerte funksjoner, forbruksdata i oppgitt enhet, energidata i MWh, samt utslipp i tonn CO2e. 17

18 RESULTAT PER SCOPE Utslipp er delt inn i tre Scope: Scope 1 Direkte utslipp fra egne produksjonsmidler, Scope 2 Indirekte utslipp fra innkjøpt energi, og Scope 3 Indirekte utslipp fra forbruk av varer og tjenester. Dette vises i tonn CO2e i Figur 10. Direkte utslipp (Scope 1) er knyttet til transport, stasjonær forbrenning og prosessutslipp. Det utgjør tonn CO2e i 2015 og tonn CO2e i 2017, tilsvarende en reduksjon på 4 % fra 2015 til Indirekte utslipp (Scope 2) knyttet til innkjøpt energi i form av elektrisitet og fjernvarme utgjør tonn CO2e i 2015 og tonn CO2e i 2017, tilsvarende en reduksjon på 8 % fra 2015 til Indirekte utslipp (Scope 3) knyttet til innkjøpte varer og tjenester utgjør tonn CO2e i 2015 og tonn CO2e i 2017, tilsvarende en økning på 17 % fra 2015 til Scope 1 Scope 2 Scope 3 Figur 10. Utslipp (tco2e) per Scope Av det totale utslippet, er andelen i Scope 1; 7 % i 2015 og 6 % i Scope 2 er redusert fra 7 % i 2015 til 6% i Scope 3 har en andel på 86 % i 2015 og 88 % i

19 SCOPE 1 Obligatorisk rapportering inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har Scope 1 er redusert med -2 % tilsvarende 85 tco2e fra operasjonell kontroll. Scope 1 inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk eller transportbehov (egeneide eller leasede kjøretøy, oljekjeler etc.). Videre inkluderes bruk av klimagasser. I Scope 1 er alle data rapportert fysisk. Direkte utslipp (Scope 1) knyttet til transport, stasjonær forbrenning og bruk av klimagasser utgjør tilsvarende tonn CO2e i 2015 og tonn CO2e i Dette er en reduksjon på 2 % fra Tabell 9. Scope 1 utslipp (tco2e) per kategori og utslippskilde Kategori Utslippskilde Stasjonær forbrenning Endring Fyringsolje % Naturgass % Propan (NO) Ikke med Ikke med Stasjonær forbrenning Total % Kjemisk prosess CO2 (Carbon dioxide) Ikke med Ikke med Ikke med Lystgass (N2O) >100% SF6 Ikke med % Kjemisk prosess Total % Transport Diesel (B5) % Bensin % Transport Total % Kjølegasser R-134a Ikke med % R-404 A Ikke med % R-407 A Ikke med 0 37 Ikke med Ikke med R-407 C Ikke med 147 Ikke med 32 Ikke med R-407 F Ikke med 0 Ikke med 2 Ikke med R-410 A Ikke med % Kjølegasser Total Ikke med % Scope 1 total % Bruk av type kjølegasser varierer med etterfylling av lekkasjer, og dette gjøres ikke nødvendigvis hvert år. Man vil derfor se sporadisk og ujevn bruk av de forskjellige typene. Kjølegassene er mulig å bytte ut med gasser uten klimapåvirkning. 19

20 SCOPE 2 De indirekte utslippene knyttet til innkjøpt energi i form av elektrisitet og fjernvarme (Scope 2) utgjør tonn CO2e i 2015 og tonn CO2e i Dette er en Scope 2 er redusert med reduksjon på 8 % fra 2015 til I Scope 2 er alle data rapportert fysisk. -59 % tilsvarende tco2e fra Utslippsfaktorene for både elektrisitet Nordisk miks og fjernvarme Bergen er redusert fra 2013 til 2017, til sammen en reduksjon på 59 %, som følge av mer fornybare kilder i produksjonen av disse energikildene. Tabell 10. Scope 2 utslipp (tco2e) per kategori og utslippskilde Kategori Utslippskilde Endring Elektrisitet Elektrisitet Nordisk miks % Fjernvarme Fjernvarme Bergen % Scope 2 total % - Elektrisitet: er redusert med 50 %, tilsvarende tonn CO2e fra 2013 til Fjernvarme: er redusert med 77 %, tilsvarende tonn CO2e fra 2013 til Elektrisitetens klimapåvirkning I januar 2015 ble GHG Protokollens (2015) nye retningslinjer for beregning av utslipp fra elektrisitetsforbruk publisert. Her åpnes det for todelt rapportering av elektrisitetsforbruk. I praksis betyr det at virksomheter som rapporterer sine klimagassutslipp skal synliggjøre både reelle klimagassutslipp som stammer fra produksjonen av elektrisitet, og de markedsbaserte utslippene knyttet til kjøp av opprinnelsesgarantier. Hensikten med denne endringer er på den ene siden å vise effekten av energieffektivisering og sparetiltak (fysisk), og på den annen siden å vise effekten av å inngå kjøp av fornybar elektrisitet gjennom opprinnelsesgaranti (marked). Dermed belyses effekten av samtlige tiltak som en virksomhet kan gjennomføre knyttet til forbruk av elektrisitet. Fysisk perspektiv (lokasjonsbasert metode) Denne utslippsfaktoren er basert på faktiske utslipp knyttet til elektrisitetsproduksjon innenfor et spesifikt område. Innenfor dette området er det ulike energiprodusenter som benytter en miks av energibærere, der de fossile energibærerne (kull, gass, olje) medfører direkte utslipp av klimagasser. Disse klimagassene reflekteres gjennom utslippsfaktoren og fordeles dermed til hver enkelt forbruker. Her benyttes en utslippsfaktor for Nordisk miks. I 2015 var denne 64 gram CO2e/kWh, mens den i 2017 var 52 gram CO2e/kWh, redusert med 19 % siden Dette som følge av mer fornybare kilder i den fysiske miksen. Markedsbasert perspektiv Beregningen av utslippsfaktor baseres på om virksomheten velger å kjøpe opprinnelsesgarantier eller ikke. Ved kjøp av opprinnelsesgarantier dokumenterer leverandøren at kjøpt elektrisitet kommer fra kun fornybare kilder, som gir en utslippsfaktor på 0 gram CO2e per kwh. Haukeland 20

21 universitetssjukehus kjøper ikke opprinnelsesgarantier, hvis de gjorde dette ville altså utslippet ved markedsbasert perspektiv vært 0 tonn CO2e, tilsvarende 100 % reduksjon. Elektrisitet som ikke er knyttet til opprinnelsesgarantier får en utslippsfaktor basert på produksjonen som er igjen etter at opprinnelsesgarantiene for fornybar andel er solgt. Dette kalles residual miks. Nordisk elektrisitets rest-/residualmiks har en utslippsfaktor på 293 gram CO2e per kwh i 2015 og 275 gram CO2e per kwh i 2017 (referanse: RE-DISS), en reduksjon på 6 %. Det er denne Haukeland universitetssjukehus benytter i tabellen under. I tabellen under vises utslipp fra elektrisitetens klimapåvirkning ved bruk av de ulike metodene for Haukeland universitetssjukehus. Tabell 11. Utslipp (tco2e) for elektrisitet iht. fysisk og markedsbasert metode. Metode Endring tco2e ved fysisk/lokasjonsbasert metode % tco2e ved markedsbasert metode % Forbruk i MWh % Dette vil altså ved markedsbasert metode gi et annet utslipp enn den tradisjonelle fysiske/ lokasjonsbaserte metoden som er brukt gjennom hele dette Klimaregnskapet. Forskjellen vises i figuren under hvor totalt utslipp for Haukeland universitetssjukehus ved bruk av de ulike metodene. Tabell 12. Totalt utslipp (tco2e) i Scope 1, 2 og 3 iht. fysisk og markedsbasert metode. Metode Endring Totalt tco2e ved fysisk/lokasjonsbasert metode % Totalt tco2e ved markedsbasert metode % SCOPE 3 Scope 3 er økt med + 24 % tilsvarende tco2e fra Indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer og tjenester (Scope 3) er det største scopet i Haukeland universitetssjukehus sitt klimaregnskap, og utgjør tonn CO2e i 2013, tonn CO2e i 2014, tonn CO2e i 2015 og tonn CO2e i Dette gir en total økning på 24 % fra 2013 til 2017, og en økning på 17 %, tilsvarende tonn CO2e, fra 2015 til

22 Pendling Økologisk mat Papirforbruk Vann Stoffer & klær Avfall Kjemisk, gasser Flyreiser Andre reiser Kontorutstyr, IKT Mat & måltid Tjenester Medisinsk & helse Figur 11. Scope 3 utslipp (tco2e) per kategori

23 I Scope 3 er det lagt til nye utslippskilder i 2014, som følge av en utvidelse av rammene for hvilke utslippskilder som skal inkluderes i klimaregnskapet. Dette er forklart i detalj i Tabell 5. Dette gjelder både nye utslippskilder, samt økt bakgrunnsdata for forbruk av matvarer som er økologiske i 2014, forklart i tabell 14. Nye utslippskilder i Scope 3, som ikke var med i 2013, utgjør kun 9 tonn CO2e i 2014 og 12 tonn CO2e i 2015 og 0 tonn CO2e i 2017: - Ferge, Bilpassasjerer - Ferge Fotpassasjerer - Argon (flytende) Tabell 13. Scope 3 utslipp (tco2e) per kategori og utslippskilde Medisin & helse Navn på utslippsfaktor Endring Ambulanse % Blod og plasma % CT scanner % Implantater % Laboratorieutstyr % Medisiner (OECD Europa) % Medisinsk teknisk utstyr % Medisinsk utstyr (OECD Europa) % Medisinske forbruksvarer % Proteser % Radioterapi % Røntgenutstyr % Senger Sykehus % Stenter % Ultralyd (medisinsk) % Medisinsk & helse Totalt % Tjenester Navn på utslippsfaktor Endring IKT-tjenester % Investeringer, bygninger % Lokaler, leie % Renhold, vaskeritjenester % Tjenester- høy karbon % Tjenester- lav karbon % Tjenesteyting % Vedlikeholdstjenester % Tjenester Totalt % Flyreiser Navn på utslippsfaktor Endring Flyreiser % Flyreiser Totalt % 23

24 Andre reiser Navn på utslippsfaktor Endring Ferge - Bilpassasjerer Ikke med Ferge - Fotpassasjerer Ikke med Hotell, Norden % Km-godtgjørelse diesel/bensin bil % Km-godtgjørelse el-bil >99 % Km-godtgjørelse motorsykkel % Passasjertransport % Taxi % Tog Norden Andre reiser Totalt % Pendling Navn på utslippsfaktor Endring Bilkjøring % Pendling Totalt % Avfall Navn på utslippsfaktor Endring EE-avfall, gjenvinning % Farlig avfall, forbrenning Glass, gjenvinning Metall, gjenvinning Organisk, gjenvinning Papir, gjenvinning % Plast, gjenvinning Restavfall, forbrenning % Spesialavfall Tre avfall, forbrenning % Avfall Totalt % Kjemiske gasser Navn på utslippsfaktor Endring Argon Ikke *378 % med Helium % Nitrogen % Oksygen % Kjemisk, gasser Totalt % Kontorutstyr IKT Navn på utslippsfaktor Endring IKT-utstyr % Inventar møbler, kontor % Kontorrekvisita % Kontorutstyr, IKT Totalt % 24

25 Stoffer & klær Navn på utslippsfaktor Endring Tekstiler-klær % Stoffer & klær Totalt % Papir Navn på utslippsfaktor Endring Papirforbruk % Papirforbruk Totalt % Vann Navn på utslippsfaktor Endring Vannforbruk % Vann Totalt % Mat Navn på utslippsfaktor Endring Mat gjennomsnitt miks % Mat Totalt % Økologisk mat Navn på utslippsfaktor Endring Økologisk egg Ikke med *0 % Økologisk fløte Ikke med *-11 % Økologisk melk Ikke med *9 % Økologisk mat Totalt Ikke med *2 % *viser endring

26 Økologiske varer I 2014 er økologisk mat inkludert i regnskapet for første gang, mens i 2013 ble all mat lagt under en samlet faktor kalt Mat gjennomsnitt miks. Kostnaden av økologiske varer er trukket ut fra utslippsfaktoren Mat gjennomsnitt miks i beregningen for 2014, for å ikke få en dobbeltelling. I figur 12 ser vi at andel rapportert økologisk mat er 1 % av total kostnad av matvarer i 2017, mens økologisk mat ikke ble rapportert i % 0% 1 % 3% Figur 12. Andel rapportert økologisk mat Økologisk melkeproduksjon er et lavproduksjons jordbrukssystem, og har åpenbare miljømessige fordeler. Dette skyldes i hovedsak vesentlige reduksjoner i bruken av plantevernmidler og fosfor. Her ser vi at utslippet fra økologisk melk, kefir og rømme er 8 % lavere enn konvensjonelle produkter, mens utslipp fra økologiske egg er 14 % lavere enn konvensjonelle egg. Figur 13. Forskjell på utslipp fra konvensjonell og økologisk lettmelk, lettrømme, kefir og egg. 26

27 I Tabell 14 ser vi at andel økologisk mat står for 109 tonn CO2e i 2017, som er en andel på 2 % av totalt utslipp fra mat. Det totale utslippet for økologisk mat er redusert med 2 % fra 2014 til 2017 og utslippet for gjennomsnittlig mat er redusert med 8 % fra Fra 2013 til 2017 er utslipp fra all type mat redusert med 9 %. Tabell 14. Utslipp (tco2e) for matvarer Utslippskilde Endring Økologisk egg % Økologisk fløte -kefir % Økologisk fløte -lettrømme % Økologisk melk % Økologisk mat totalt utslipp Ikke med % Mat gjennomsnitt miks % Totalt utslipp for all type mat % Dersom all forbruk av mat gikk over til tilsvarende økologiske varer, hadde Haukeland universitetssjukehus redusert sitt utslipp fra mat med 9%. 27

28 HVA TILSVARER HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS SINE UTSLIPP? Figur 14. Tilsvarende totalt utslipp (tco2e) i 2017 for diverse sammenligninger. *Tallene er omtrentlig beregnet og kan avvike noe 28

29 METODE Informasjonen som benyttes i dette klimaregnskap stammer både fra eksterne og interne kilder, og blir omregnet til tonn CO2-ekvivalenter. Analysen er basert på den internasjonale standarden "A Corporate Accounting and Reporting Standard", som er utviklet av "the Greenhouse Gas Protocol Initiative" - GHG protokollen. Dette er den mest anvendte metoden verden over for å måle virksomheters utslipp av klimagasser. ISO standard I er basert på denne. Analysen i denne rapporten er utført iht. A Corporate Accounting and Reporting Standard Revised edition, én av fire regnskapsstandarder under GHG-protokollen. Standarden omfatter følgende klimagasser, som omregnes til CO2-ekvivalenter: CO2, CH4 (metan), N2O (lystgass), SF6, HFK og PFK gasser. Analysen er basert på «operasjonell kontroll» som innebærer at utslippskilder som organisasjonen fysisk kontrollerer, men ikke nødvendigvis eier, inkluderes. Utslippskilder som organisasjonen eier, men ikke har kontroll over (f.eks. det er leietaker som rapporterer strømforbruket i scope 2, ikke utleier) inkluderes ikke. RAPPORTERING I HENHOLD TIL GHG PROTOKOLLEN Klimaregnskapet er inndelt i tre nivåer (scopes) som består av både direkte og indirekte utslippskilder. Figur 15. Metode klimaregnskap iht. GHG Protokollen. Kilde: Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting and Reporting, Supplement to the GHG Protocol Corporate Accounting and Reporting Standard Scope 1 Obligatorisk rapportering inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk eller transportbehov (egeneide, leiede eller leasede kjøretøy, oljekjeler etc.). Videre inkluderes eventuelle direkte prosessutslipp (av de seks klimagassene). 29

30 Scope 2 Obligatorisk rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi; elektrisitet eller fjernvarme/-kjøling. Dette gjelder f.eks. for bygg som man leier og ikke nødvendigvis eier. Utslippsfaktorene som benyttes i rapporten for elektrisitet er basert på nasjonale produksjonsmikser, historisk treårs rullerende gjennomsnitt (IEA Stat). Den nordiske miksfaktoren dekker produksjonen i Sverige, Finland, Norge og Danmark og reflekterer det felles nordiske markedsområdet (Nord Pool Spot). I forhold til utslippsfaktorer på fjernvarme benyttes enten faktisk produksjonsmiks basert på innhentet informasjon fra den enkelte produsent, eller gjennomsnittsmikser basert på IEA statistikk (se kildehenvisning). Scope 3 Rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer eller tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter, men som foregår utenfor deres kontroll (derav indirekte). Scope 3 deles in i 15 ulike utslippskategorier og forekommer både oppstrøms og nedstrøms i organisasjonen. Typisk scope 3 rapportering vil inkludere flyreiser, logistikk/transport av varer, avfall, forbruk av ulike råstoff etc. Utslippsfaktorer for avfall inkluderer klimapåvirkning fra transport og behandling av avfallet frem til det stadiet der det defineres som nytt produkt/ressurs. For materialgjenvinning innebærer dette at utslippet inkluderer transport frem til gjenvinningsanlegg. For restavfall inkluderes også forbrenning på grunn av at restavfall blir til ny ressurs (varme/strøm) først etter forbrenningsprosessen. Denne metodeforandringen reflekterer ny LCA-standard og viser den totale effekten av avfallsbehandlingen hvor reduserte utslipp fra bruken av ressursen som gjenvinnes ikke er inkludert (forskjell fra tidligere benyttet metode). Det kan noteres her at selve produksjonsutslippet av det som er blitt avfall ikke er inkludert. RAPPORTERING AV FYSISKE OG ØKONOMISKE DATA Man kan enten bruke fysiske eller økonomiske data ved rapportering: - Fysiske/forbruks data: Data rapportert i volum/størrelse som for eksempel antall liter bensin, antall kwh eller antall tonn. - Økonomiske data: Data rapportert i kostnad/pris på en vare, varegruppe eller tjeneste levert. Fysiske/forbruks data er benyttet i Scope 1 og 2, disse er ikke delt inn per avdeling og kan dermed kun sees på overordnet nivå. Dette er lagt inn under Drift-/teknisk divisjon. I tillegg er Propan og CO2 forbruk rapportert økonomisk i Scope 1. For Scope 3 er det benyttet økonomiske data, men noen unntak listet under i «Fysiske data i Scope 3». GENERELL METODISK TILNÆRMING FOR UTSLIPPSFAKTORER I SCOPE 3 Indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer og tjenester (Scope 3) er hentet fra Haukeland universitetssjukehus sin standardiserte kontoplan i Norske kroner. Dette er en effektiv måte å få en oversikt over alle innkjøp. Her brukes en fikset utslippsintensitet per utslippskilde (CO2e/NOK) basert på prisantagelser og volum. I tillegg er fysiske data supplert i analysen der det er hensiktsmessig, disse er listet i fysiske data i Scope 3. Listen over utslippsfaktorer for innkjøpte varer og tjenester er basert på en kombinasjon av en mengde inputs med Livsløpsanalyser der det er mulig å hente relevante data fra kilder: - Gjennomgang av ulike databaser: EcoInvent, GaBi, ELCD, ADEME, DEFRA, GHG Protocol - Forskning, analyser og studier - Publiserte analyser - Forenklet programvarebasert livsløps-modellering og analyse (SimaPro) - Relevante miljø studier eller LCA arbeid hos klienter 30

31 - Konsultasjoner med sykehusteam gjort av EcoAct - Tidligere EcoAct studier, anmeldelser og publikasjoner - Studie av Haukeland universitetssjukehus kontoplan og innhold i forhold til enhet, kostnad og konsum - Studie av økologiske varer sammenlignet med konvensjonelle varer For produktrelatert metodikk, er ISO kjernereferanse for dokumentering, men mange metodiske problemstillinger løses på lignende måter (uten praktiske forskjeller) over følgende standarder eller retningslinjer: - ISO 14044: Miljøstyring Livsløpsvurdering krav og retningslinjer - ILCD: International Reference Life Cycle Data System: Product and Supply Chain Standards Greenhouse Gas Protocol (WRI/ WBCSD); - ISO 14067: Carbon Footprint of product; - UK Product Carbon Footprint (PAS 2050) ; - French Environmental Footprint (BPX ). For liste over faktorer tilknyttet hver artskonto se vedlegg 1. Lav karbon / høy karbon intensive tjenester «Lav Karbon» tjenester vil si tjenester der det ikke er noe form for solid produkt eller transport inkludert men tjenester som bistår bedrifter med kompetanse, regnskap, lovgivning og opplæring, for eksempel: - Intellektuelle tjenester, forskning og studier - Handlinger og utgifter til administrative tjenester - Forsikringspremier - IKT-programvare - Utdanning og kursing - Sikkerhet og vakthold «Høy Karbon» tjenester dvs. tjenester med høyt nivå av utstyr/arbeid med industrielle enheter eller krever spesielle inputs, for eksempel: - Reklamekampanjer eller ekstern kommunikasjon, trykking eller produkter - Landskapsarkitektur - Telekommunikasjon - Rengjøring - Vedlikehold av bygg Her dekkes alt fra materialer og utstyr til vedlikehold og drift. Fysiske data i Scope 3 For Haukeland universitetssjukehus er alle innkjøpte varer og tjenester (Scope 3) inkludert i rapporteringen. Her er de fleste utslippskildene i Scope 3 rapportert i norske kroner gjennom egen kontoplan, men fysiske data som er lett tilgjengelig har supplert analysen der det er hensiktsmessig. Dette ble avgjort gjennom en vurdering av rom for forbedringer i datakvaliteten hvor stikkprøver viste til mulighet for å benytte fysiske forbruksdata. Fysiske data som er hentet inn gjelder: - Km.godtgjørelse per vanlig personbil, elektrisk bil og motorsykkel - Gtravel, hvor egen reiserapport er benyttet for flyreiser, hotell, taxi og leiebil. Her er også tilsvarende resterende utslipp fra like utslippskilder rapportert økonomisk på de som ikke gjelder fra Gtravel, men ved intern fakturering. - Avfallsrapport med fordelte fraksjoner i kg - Papirforbruk 31

32 - Pendling i form av bilkjøring rapportert per km - Vannforbruk - Økologiske matvarer For Haukeland universitetssjukehus er alle innkjøpte varer og tjenester (Scope 3) inkludert i rapporteringen, med unntak av 6 % i 2013, 6 % i 2014, 7 % i 2015 og 9 % i 2017 som er ekskludert. Dette gjelder kontoer med innhold som ikke er knyttet til klimautslipp, samt kontoer som er meget variable og det blir vanskelig å sette et fast utslipp på alt innhold. Fysisk data som er benyttet i rapporten er ikke inndelt per ansvarsområde og presenteres som totale tall for hele Haukeland universitetssjukehus. Mange data i kontoplanen skiller ikke mellom hvilken type forbruk som inngår i hver faktura. Her er for eksempel forskjellig type transport, forbruk og typer produkter lagt som en faktura, og det er ingen spesifisering av hva som inngår her. Her er noen eksempler på områder dette gjelder: - Reiseregninger: fly, tog, mat og diverse på en faktura - Forbruk av gasser: transport, flaskeleie og forbruk gass på en faktura - Velferdstiltak, kursutgifter/materiell og møtekostnader - Annen kostnad, annet driftsmateriale Alle kontoene er i tillegg gjennomgått for å få en forståelse av innhold og utslippsfaktor er valgt på bakgrunn av dette innholdet. Kartleggingsarbeidet fremstår som noe av det tyngste arbeidet ressursog tidsmessig for store organisasjoner som skal innføre klimaledelse. Se vedlegg 2 for utslippsfaktorer knyttet til hvert kontonummer i Haukeland universitetssjukehus sin kontoplan. BEGRENSNINGER OG USIKKERHET Klimaregnskapet gir en god indikasjon på hvilke innkjøpsområder Haukeland universitetssjukehus bør ha fokus på, men vil ikke fange opp spesifikke tiltak som f.eks. å skifte fra en leverandør til en annen. For å fange opp den typen tiltak må det brukes spesifikke livsløpsanalyser, eller eventuelt en spesifikk faktor knyttet til leverandørens leveranse. Noe av usikkerheten er knyttet til at innkjøp grupperes i for store grupper, og at disse gis en felles utslippsfaktor. For å tydeligere knytte tiltak til utslipp må innkjøpene grupperes i mindre og mer presise grupper, eller grønne innkjøp skilles ut fra gruppen. Scope 3 usikkerhet For å beregne klimautslippet i Scope 3 vurderes innkjøp av alle varer og tjenester ved hjelp av Haukeland universitetssjukehus kontoplan. Dette er en effektiv måte å gi en oversikt på, og man kan sette fokus på områder hvor utslipp er størst. Informasjon i den økonomiske kontoplanen sammen med utslippsstatistikk er benyttet, for å kunne kalkulere alle indirekte Scope 3 utslipp (CO2ekvivalenter per NOK). Fordi pris, produksjon, sted og tid på varer og tjenester varierer i stor grad, vil det også ligge en usikkerhet bak beregningsfaktorene for utslippsberegningene. Dermed bør ikke analysen ukritisk benyttes som vurdering av måloppnåelse eller som vurdering av spesifikke tiltak, men som en indikator. Allikevel er metodikk utviklet betraktelig de siste årene, og gode studier og systemer ligger til grunn for beregning av utslippsfaktorene. Usikkerhetsmomenter i Scope 3 er: 32

33 - Innhold per konto i kontoplan (feilkilder). Grunnen til dette kan være at artskonto er upresist definert eller at registrering av varelinjer blir feil utført. - Variasjon av innhold per artskonto med felles utslippsfaktor - Gjennomsnittspris per vare/tjeneste (variasjon i pris) - Produksjonsmetode per konsumert vare/tjeneste - Produksjonssted per konsumert vare/tjeneste (Tilholdssted/avstand og transport/logistikk valg) Fremgangsmåte for faktorvalg: - Valg av faktor for hver konto i kontoplanen gjennom analyse og stikkprøver - Valg av fysiske data istedenfor kroner i kontoplan der tilgjengelig og noen utvalgte utslippskilder hvor enhet er oppgitt (for eksempel forbruk av oksygen, nitrogen og helium) 33

34 TOGRADERSMÅLET Tograders målet er et mål i tråd med det nivået som er nødvendig for å holde den globale temperaturøkningen under 2 C i forhold til førindustrielle temperaturer, som beskrevet i den 5. hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPPC, 2014). Vitenskapelige studier har gitt oss kontinuerlige advarsler om at det globale utslippet utgjør en stor risiko og bør derfor stabiliseres for å forhindre farlig menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. Det internasjonalt politiske ambisjonsnivået arbeider med målsettingen om å stabilisere konsentrasjonen av CO2 og begrense jordens oppvarming til 2 C temperaturøkning over førindustrielt nivå. Hvis ingen tiltak gjennomføres kommer menneskeskapte klimagassutslipp å overstige 100 GtCO2e i 2100 med en økning av den globale middeltemperaturen mellom 3,7-4,8 C. Et økende antall bedrifter tar initiativ til å samordne sine utslippsmål med hva klimamodeller forteller oss er nødvendig for 2 C målet. Metoden The Sector Decarbonization Approach (SDA, 2014) er benyttet til utregning av reduksjonsmål for klimagassutslipp for Haukeland universitetssjukehus. SDA er en vitenskapsinformasjons metode som gir selskaper muligheten til å sette reduksjonsmål for klimagassutslipp innenfor en 2 grader temperaturstigning over førindustrielle nivåer. Metoden er basert på International Energy Agency (IEA, 2014) 2 graders scenarier modellert i Energy Technology Perspectives rapport. Denne samsvarer med scenario fra IPCC s femte hovedrapport (2014), som gir den høyeste sannsynligheten for å holde seg innenfor To-graders målet. IEA (2014) anslår et samlet karbonbudsjett på GtCO2 frem til Metoden deler inn klimautslippene i sektorer (Her 14 inndelinger: energi generering, jern og stål, sement, kjemikalier og petrokjemikalier, aluminium, pulp og papir, produksjon av passasjertransport kjøretøyer, annen industri, luftfart transport, lett veitransport, tung veitransport, togtransport, annen transport og service bygninger) og sektoren som er benyttet i denne beregningen er for service bygninger (for mer informasjon se SDA, 2014). For Haukeland universitetssjukehus er første året for fullstendig klimaregnskap benyttet som basisår, altså Det kortsiktige målet er lagt til 2020, mellommål er lagt til 2025, langsiktig mål er lagt til 2035, og tograders målet er i Tabellen under viser at selv om de totale utslippene har økt med 10 % i 2017, har enkeltresultatene for scope 1 og 2 blitt redusert og oppfyller dermed målene for Resultatene for scope 1 i 2017 følger utviklingen som er satt for å nå togradersmålet i 2050, og resultatene for scope 2 overoppfyller ønsket mål i Den totale økningen i klimaregnskapet er grunnet blant annet økninger i anskaffelser, transport og tjenester i scope 3. Tabell 15. Tograders målet. Scope Basisår Dagens status mål tco2e tco2e Endring tco2e Endring tco2e Endring tco2e Endring tco2e Endring Scope % % % % % Scope % % % % % Scope % % % % % Totalt % % % % % 34

35 2017 START + 10 % % % % MÅL - 58 % År Scope 1 Scope 2 Scope 3 HB's to gradersmål Figur 16. To-graders målet (tco2e). I Figur 16 vises reduksjonsmål fra basisåret 2013 frem mot Her må Haukeland universitetssjukehus sitt totale utslipp reduseres med tonn CO2e, tilsvarende 58 % før 2050, for å nå deres tograders mål. UTVIKLING UTEN NYE TILTAK Det er også gunstig å legge til rette en analyse dersom Haukeland universitetssjukehus fortsetter som før, altså utvikling uten tiltak (Business as usual, BAU). Dersom Haukeland universitetssjukehus forsetter som i 2013, uten fokus på grønne innkjøp, vil de i forhold til framtidsutsikter for utslipp fortsette i samme bane som driftsbudsjettet frem mot Dette sikter seg på samme utslippsfaktorer som basisåret hele veien frem mot 2050, det vil si at resten av samfunnet også fortsetter som før i sine utslippsbaner og ingen utslippsfaktorer vil endre seg. 35

36 År Scope 1 Scope 2 Scope 3 HB's to gradersmål HB's BAU Figur 17. To-graders målet og utvikling uten nye tiltak (Business as usual, BAU). I figur 17 vises reduksjonsmål for Haukeland universitetssjukehus sammen med BAU med utgangspunkt i basisåret BAU kurven viser en økning på 16 % i 2020, 30 % i 2025, 60 % i 2035 og 115 % i Totalt tonn CO2e per omsetning er lik 8,5 i 2013, på lik linje med nøkkelindikatoren i 2013 (Tabell 15). Dette tallet er brukt sammen med driftsbudsjettet frem til 2020, for å vurdere BUA. Fra 2020 til 2050, er gjennomsnittsøkningen i driftsbudsjettet benyttet for fullstendige tall. Dette betyr at vi legger til rette for en forutsetning om at det er en lineær sammenheng mellom aktivitetsutsiktene i form av driftsbudsjett og utslippsforventningene. For hvert år man utsetter arbeidet mot å nå sine reduksjonsmål vil det være nødvendig å redusere klimagassutslippene raskere for å nå målet i

37 KLIMAREGNSKAP SOM VERKTØY FOR KLIMASTRATEGI Haukeland universitetssjukehus fører et fullstendig klimaregnskap som inkluderer alle indirekte utslipp (Scope 3). Rapporten skal øke bevisstheten om hvilke utslipp som finnes knyttet til daglig drift. Dette kan hjelpe med å identifisere utslipp som er mulig å redusere ved hjelp av både kortsiktige og langsiktige tiltak. På bakgrunn av dette vil Haukeland universitetssjukehus ha mulighet til å kartlegge eget utslipp i forhold til sine aktiviteter og legge en strategi for fremtidige utslippskutt. Et klimaregnskap er først og fremst et langsiktig verktøy hvor man vurderer seg selv år for år i forbindelse med driftsaktiviteter og tiltak til reduksjoner. Her viser sammenligning en klar likhet i klimagassutslipp mellom de tre årene, men også endringer som skyldes endring i forbruk og kostnader per utslippskilde. Det er her gunstig å kartlegge hvorfor endringer har skjedd, hva det skyldes og hvordan man eventuelt kan hindre eventuelle avvik og økninger. CEMAsys anbefaler Haukeland universitetssjukehus å gjøre en intern vurdering av aktiviteter når det gjelder forbruk og innkjøp: Forbedringer til rapportering til neste år (som beskrevet under «Forbedringspotensialet til klimaregnskapet») Mål for reduksjoner Intern analyse av fokusområder og identifisering av mulige klimatiltak på kort, mellomlang og lang sikt Klimahandlingsplaner Grønne innkjøpsplaner En generell veileder for klimatiltak med tilknyttede mål ligger vedlagt, se vedlegg 3. Denne er til inspirasjon for Haukeland universitetssjukehuss videre arbeid. FORBEDRINGSPOTENSIALET TIL KLIMAREGNSKAPET Nedenfor følger en punktvis oppsummering av hvilke tiltak som skal til for å forbedre rapporteringen til klimaregnskapet, både på økonomiske og fysiske data. Tiltakene er kun forslag til forbedringer som kan gjøres, og som vil gjøre klimaregnskapet mer presist. Tiltakene gjennomføres i den grad det er mulig. Økonomiske data (Kontoplan) Forbedre kontoplan ved å øke antall artskontoer Jobbe med å øke presisjon ved føring til konto i regnskapet Påse at fakturaer er detaljerte nok til å spore kostnad til konkrete produkter og tjenester Fysiske data Optimalisere fysiske data i Scope 1 og 2: Vurdering av rom for forbedringer i datakvalitet gjøres når data leveres hvert år for å benytte seg av fysiske data. Levering av AGA gass rapport bør vurderes for neste års rapportering. Det vil her være mer gunstig å rapportere volum forbruk enn kroner kostnad, fordi ulike priser er fremtredende. Man kan også skille klarere mellom hva som er levert av ulike gasser og hva som går til leie av flasker, transport av gass og andre tjenester levert. CEMAsys går gjennom en faktoranalyse av utslippsfaktorer knyttet til innkjøpte varer og tjenester. Her går alle faktorer gjennom kontinuerlige forbedringer og inndelinger. Optimalisere de data som er fysiske i Scope 3. Hva bør suppleres som fysiske data i tillegg i Scope 3 (for eksempel AGA rapport for bruk av gasser). 37

38 MÅL OG TILTAK MÅL I HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS Energiforbruk mål på 10 % reduksjon Haukeland universitetssjukehus arbeider med å implementere energiledelse i sykehuset. Et overordnet mål er å redusere energiforbruket med 10 % innen 2020 med utgangspunkt i energiforbruket i En reduksjon i energiforbruket på 10 % vil gi over 8,7 millioner kr i reduserte driftskostnader per år. Med utgangspunkt i et reduksjonsmål på 10 % av elektrisitet- og fjernvarmeforbruk, må det totalt reduseres med MWh fra 2013 til ,7 % - 6,3 % 3,2 % % % - 59 % Fjernvarme Elektrisitet Utslipp fra energiforbruk (tco2e) 0 Figur 18. Tiltak: 10 % reduksjon i energiforbruk fra Totalt for hele Haukeland universitetssjukehus ser vi en reduksjon på 3 % i energiforbruket fra 2013 til 2017, og en reduksjon på 59 % i tonn CO2e. Dersom Haukeland universitetssjukehus reduserer energiforbruket i forhold til målet på 10 %, vil dette redusere utslippet med tonn CO2e fra 2013 til 2020 (med tilsvarende utslippsfaktor). Dette vil gi en reduksjon på 7 % i det totale klimaregnskapet. Allikevel kan vi si at der er stor sannsynlighet for at den Nordiske elektrisitetsmiksen blir mer fornybar frem mot 2020, og at utslippet vil reduseres ytterliggere. Antibiotika mål på 30 % reduksjon Internasjonale og nasjonale rapporter viser at forekomsten av antibiotikaresistens er økende, og antibiotikaresistens har utviklet seg til å bli et av de viktigste globale helseproblemene i vår tid. I den forbindelse har regjeringen lansert Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens ». Som et ledd i denne strategien er det utarbeidet et utkast til handlingsplan for 30 % redusert 38

39 antibiotikaforbruk i befolkningen innen utløpet av Med utgangspunkt i dette kan det være interessant å se på reduksjonen av klimagassutslipp hvis Haukeland universitetssjukehus ville klare å redusere sitt antibiotikaforbruk med 30 %. Det er vanlig å måle antibiotikaforbruket i DDD/100 liggedøgn, mens vi her har brukt kostanden som utgangspunkt for klimagassberegningene. Antibiotika utgjør 10,3 millioner kroner, tilsvarende 2,5 % av kostandene for legemidler (faktornavn medisiner (OECD Europa) i Dette tilsvarer et utslipp fra antibiotika på 251 tonn CO2e i En reduksjon på antibiotikaforbruk på 30 % fra 2013 til 2020 tilsvarer ca 75 tonn CO2e, og vil redusere utslipp fra Medisiner med 1 %. Her er det tatt utgangspunkt i utslippsfaktoren for Medisiner (OECD Europa) som er felles for alle kategorier av medisiner % % Totalt medisiner (tco2e) Antibiotika (tco2e) Figur 19. Tiltak: 30 % reduksjon i antibiotikaforbruk fra

40 I figur 20 viser en utslippsøkning fra medisiner på 30 % fra 2013 til % 21 % 19 % Figur 20. Utslipp (tco2e) fra medisiner Noe av økning skyldes at artskonto 4003 er tatt med i rapporten. Dette er kostander som Folketrygden dekket mens nå er overført til helseforetakene. Økologisk mat mål på 15 % andel i 2020 Haukeland universitetssjukehus arbeider med å øke andelen økologisk mat og ønsker å støtte opp om det nasjonale målet om 15 % økologisk mat innen Haukeland universitetssjukehus har innført økologisk melk, egg og rømme som står for 5 % av kostnadene på mat i 2014, og 3 % i 2015 og Mat- og drikkevarer står for 9 % i 2013 og 8 % i 2014 og 2015, og 10 % i 2017, av Haukeland universitetssjukehus sitt totale klimaregnskap. Studier viser at en fullstendig overgang fra konvensjonell til økologiske matvarer vil gi en effekt på ca 10 % utslippsreduksjon (Sonesson et. al. 2009). Dette betyr at for hver million kroner man bruker på konvensjonell mat gir dette et utslipp på 96 tonn CO2e, mens tilsvarende økologisk mat gir 86 tonn CO2e per million kroner. Dersom all forbruk av mat gikk over til tilsvarende økologiske varer, hadde Haukeland universitetssjukehus redusert sitt utslipp fra mat med ca 10 %, tilsvarende en reduksjon på mindre enn 1 % for Haukeland universitetssjukehus sitt totale klimaregnskap. Økologisk matproduksjon har åpenbare miljømessige fordeler, som i hovedsak skyldes vesentlige reduksjoner i bruken av plantevernmidler og fosfor. I forhold til studiene kan man anta at ved en økt andel av økologisk mat på 15 % fra 2013 til 2020, vil utslipp fra mat reduseres med 1,5 % (i forhold til dagens forbruk). Men videre analyse av matvarer kreves for å gi mer nøyaktige tall, fordi dette avhenger av en rekke parametere og valg i forhold til type matvare. I kapittelet Dypdykk går vi nærmere inn på valg av mat med klimamessige fordeler. Innkjøp av varer og tjenester Klimagassregnskapet gir oss også mulighet til å få oversikt over klimagassutslipp fra klinikker og avdelinger for scope 3 (innkjøp av varer og tjenester). I rapporteringsverktøyet er det mulig å ta ut data i Excel for videre analyse. Målet er å finne fram til en god arbeidsform hvor enhetene først får oversikt over sine kilder til klimagassutslipp og videre finne fram til gode miljø- og 40

41 klimatiltak i forhold til sin drift. Årlig klimarapportering gir muligheten til å vurdere om gjennomførte tiltak har hatt ønsket effekt for avdelinger og klinikker samt for sykehuset totalt. Kjølemedium i bygg Det er to kjølegasser som det er mulig å bytte ut med kilder uten klimapåvirkning og dersom Haukeland universitetssjukehus gjorde dette, ville utslippet blitt redusert med 58 tonn CO2e i Videre vil klare krav til leverandører og produkter kan bidra til kjøp av varer og tjenester med mindre energi og ressursforbruk, mindre avfall og mindre bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier. 41

42 Grønne innkjøp forslag til fremtidig strategi Figur 21. Kartlegging av de største utslippskildene i tco2e, Med utgangspunkt i dagens klimaregnskap, plukke ut 5-10 leverandører som medfører størst klimabelastning og kostnader for anskaffelser. Disse leverandørene identifiseres dermed ut fra tilknyttende kostnader, samt største utslippskilder. For vurdering av grønne innkjøp tilknyttet både utslippskilder og kostnader bør man benytte vedlegg 1 og Vurdere hvilke klima/miljø-krav som kan implementeres som innkjøpskriterier i henhold til lov om offentlige anskaffelser 3. Leverandørvurdering gjennom «screening» ved bruk av spørreundersøkelser for alle aktuelle ledd i forsyningskjeden - utfordre/påvirke leverandører til økt klimaprofil. 4. Kartlegge leverandører som har: a. Miljøsertifisering (ISO14001, EMAS, Miljøfyrtårn etc.) b. Dokumenterer sine klimagassutslipp c. Svanemerkede produkter d. Lavutslippsprodukter/tjenester (publiserte LCA/EPD) 5. Implementere dette som innkjøpskriterier og stille miljøkrav til leverandører og produkter 6. Vurdere en tilpasning av kontoplan i henhold til grønne innkjøp 7. Valg av leverandører som bør skiftes ut og hvilke man ønsker å samarbeide med for å oppnå forbedring 8. Motivere, kommunisere og gi ansatte nødvendige kunnskaper for å ta klimahensyn ved innkjøp 42

43 9. Innføre rutiner og prosedyrer som gjør det enklere for ansatte å ta klimahensyn ved innkjøp 10. Forebygging og reduksjon av svinn. Dette ved at vi unngår miljøbelastende produksjon av for eksempel mat som ikke blir spist, dette i tillegg til reduserte vare- og avfallskostnader. Her bør man også ved kjøp av nytt utstyr benytte returordninger som er etablert for det utstyret som skal byttes ut Figur 22. Hierarkiet for klimaledelse. Forslag til hvordan grønne innkjøp kan kvantifiseres og måles over tid For å måle grønne innkjøp i klimaregnskapet, behøves en metode for hvordan disse skal vises i klimaregnskapet i fremtiden. Her er det i mange tilfeller behov for beregninger knyttet til hver grønn leverandør som benyttes for å identifisere klimagassutslippet til de relaterte innkjøpene. Ved grønne innkjøp bør leverandør stille med spesifikk informasjon omkring deres produkter og tjenester. Når denne informasjonen er gitt vil det opprettes ny utslippsfaktor for spesifikt grønt innkjøp og denne vil vises i klimagassregnskapet som «grønn». Dagens klimaregnskap gir en indikasjon på hvilke varer og tjenestegrupper som man bør sette søkelys på i forbindelse med grønne innkjøp. Klimaregnskapet kan ikke angi om en leverandør er bedre enn en annen, det vil si om de har et lavutslippsprodukt eller ikke. Dette fordi dagens konto/innkjøpsplan ikke skiller mellom lavutslipps-produkter og vanlige produkter. For å identifisere et grønt innkjøp behøves informasjon fra leverandør, i tillegg må man kunne registrere grønne innkjøp for å skille de ut fra vanlige innkjøp. Innkjøpsprosesser for grønne innkjøp krever en kvantifisering av leverandører for å få til dette i fremtiden. 43

44 DYPDYKK Kategorien Medisinsk og Helse står for 47 % av totalt utslipp i 2014 og 45 % av totalt utslipp i Det er foreløpig få LCA-analyser for medisinske produkter tilgjengelig og det kan være en krevende prosess både å finne leverandører og å kartlegge utslippsfaktorer. Det finnes en rekke andre utslippskildene som krever mindre investeringer og innsats. Allikevel er det for de fleste anskaffelser mulig å gjennomføre reduksjon, ombruk og eksklusjoner ved å endre vaner. Det anbefales å ta dette i betraktning sammen med løsninger og valg av mer klimavennlige anskaffelser som er beskrevet videre Poteter totalt Poteter Klimavennlige kortreiste poteter Figur 23. Eksempel på kartlegging av klimavennlige anskaffelser. Med bakgrunn i dette anbefaler CEMAsys å ta for seg: Mat- og drikkevarer Innkjøpt transport og reisetjenester Inventar, møbler, kontorrekvisita og IKT-utstyr Mange av disse såkalte «lavt-hengende fruktene» er forbruksvarer som anskaffes hyppig i høyt volum i løpet av et år. Disse forbruksvarene er også anskaffet i alle deler av organisasjonen og av alle typer ansatte. Her kan det være gunstig å inkludere hvor i helseforetaket de største utslippene ligger for å ta tak i de avdelingene hvor anskaffelser er størst for hver seksjon og ansvarsområde. Rapport per avdelingsnivå og seksjonsnivå finnes i rapporteringsverktøyet Her er det mulig å ta ut all data i Excel for videre analyse. I slike anskaffelser skal man dekke et behov man har i sin drift. I mange tilfeller kan behovet dekkes ved substituerende anskaffelser, uavhengig av størrelse på klimagassutslipp. Allikevel kan andre faktorer spille inn ved sine valg, som for eksempel kostnad, tidsbruk, tilgang og anvendelse som også bør tas i betraktning. For eksempel kan det være mindre gunstig å transportere en pasient med en tidkrevende transport som tog i forhold til en som går raskt som helikopter. Foruten å gjøre tiltak for reduksjon, ombruk eller ekskludere anskaffelser ved å endre vaner, finnes to metoder for å dekke et behov på en mer klimavennlig måte: 1. Velge produkter, tjenester og leverandører som viser til at de er mer klimavennlige enn tilsvarende andre produkter, tjenester og leverandører. For eksempel velge kortreiste produkter produsert i land med fornybar energi, fremfor langreiste produkter produsert i land med fossil energi. 44

45 Figur 24. Eksempel på kartlegging av klimavennlige leverandører. 2. Velge produkter, tjenester og leverandører som dekker det samme anskaffelsesbehovet man har, men som ikke nødvendigvis er tilsvarende den anskaffelsen man gjør i dag. For eksempel velge tog fremfor fly, eller å velge grønnsaker fremfor kjøtt. Det finnes mange substituerende varer som dekker det samme anskaffelsesbehovet for de såkalt lavthengende fruktene. Her kan Haukeland universitetssjukehus øke sine krav til leverandører gjennom punktene for Grønne innkjøp forslag til fremtidig strategi. For valg av lavutslippsleverandører foreslår vi dialog med lokale innkjøpere, for å kartlegge markedet. Her har Hordaland Fylkeskommune for eksempel gode forlag til krav til leverandører i offentlige anbud. I tillegg kan det finnes leverandører på markedet som leverer LCA for sine produkter og tjenester. Forslag til prosess for dypdykk er beskrevet videre for hver av anskaffelseskategoriene. Her anbefaler CEMAsys å lage egne klimaregnskaper for å igangsette tiltak for å redusere klimagassutslipp direkte knyttet til hver av dem, med fokus på både leverandører og substitutter. Mat- og drikkevarer Mat- og drikkevarer står for 9 % i 2013 og 8 % både i 2014 og 2015 og 10 % i 2017, av Haukeland universitetssjukehus sitt klimaregnskap. I dette klimaregnskapet er alle innkjøp knyttet til én utslippsfaktor for et gjennomsnittlig måltid, mens det i 2014, 2015 og 2017 også er rapportert økologiske egg og melkeprodukter som står for 0,1 % av totalt utslipp. Det er dermed stor usikkerhet i om forbruk av konkrete typer mat og drikke stemmer, og om hvert måltid inneholder en gjennomsnittlig mengde og koster en viss pris. For å løse dette kan det gjøres dypdykk for hver enkelt mat- og drikketype for å finne et mer pålitelig klimautslipp. Det finnes mange tusen LCAutslippsfaktorberegninger og det er mulig å definere klimagassutslipp av matvarer i stor grad ved å dykke lenger ned i kontoplanen. I enkelte tilfeller vil det også ligge offentlig tilgjengelig analyser som er gjort for kjente leverandører med internasjonale matvarer som er mulig å benytte i kartleggingsprosessen allerede, og man har her allerede et godt utgangspunkt før en eventuell leverandørscreening gjøres. Dette kan være verdifullt i prosessen videre mot klimareduksjoner og tiltak for grønne anskaffelser. Her kan man fokusere på tre ulike områder når det gjelder utslipp forbundet med mat og drikke: 1. Valg av konkrete mat- og drikkevarer i dietten 2. Valg av leverandører 45

46 3. Overvåkning av innkjøpt mengder som går til spille Valg av konkrete mat- og drikkevarer i dietten: Hva Haukeland universitetssjukehus velger å servere sine pasienter og ansatte kan endres til en mer klimavennlig profil. Mat er en forbruksvare hvor tilknyttet klimautslipp er mulig å redusere i stor grad. Her kan man dekke behovet for mat på en like god måte uavhengig om man velger et lavutslippsprodukt eller et høyutslippsprodukt. I de fleste tilfeller er lavutslippsmat også den som ansees som den beste næringskilden, men samme vare kan også ha forskjellig utslipp i forhold til valg en leverandør tar. Figur 25. Klima og mat hierarkiet. Hierarkiene over viser klimagassutslipp tilknyttet ulike typer matvarer sammenlignet med anbefalt andel i sin diett. Mørkt kjøtt er den matvaren med desidert høyest klimagassutslipp av alle matvarer, fordi produksjon av mørkt kjøtt krever store mengder fôr og gir høye metanutslipp under dyrets levetid. På den andre siden finner vi grønnsaker som krever mye mindre energi å produsere. Det er viktig å vite at beregningene i pyramiden over er basert på et gjennomsnitt, og at det finnes en rekke faktorer som avhenger av metode og energibruk i produksjon, transport og prosessering. Det kan være store variasjoner i klimautslipp for tilsvarende like matvarer, og det er mulig å velge de mer klimavennlige. Her kommer valg av leverandører og merker inn. Valg av leverandører: Den største klimapåvirkningen fra mat, cirka 80 %, kommer fra selve produksjonen. Dette avhenger som nevnt av metode og energibruk i produksjon, i tillegg til valg av logistikk og prosessering. I tillegg viser studier at hele 45 % av klimautslippet kommer fra produksjon av mat som aldri blir spist. Slike mat-tap er en veldig viktig del av klimautslippet og representerer store muligheter for reduksjoner hos leverandøren. For at Haukeland universitetssjukehus skal få en forståelse av anskaffelser av matvarer og deres tilknyttede klimautslipp er det behov for LCA-analyser fra leverandørene sine. Her er det viktig å sette krav til leverandører som nevnt i Grønne innkjøp forslag til fremtidig strategi. Mye av den maten vi spiser i dag blir transportert over store distanser med en rekke transportmidler. Hele 50 % av maten hos de største leverandørene er transportert fra utlandet. Såkalte mat-mil kommer både av inn og ut transport for leverandører som produserer, prosesserer og emballerer mat, samt distribusjon til markedet. Dette står for mellom 10 og 30 % av matens utslipp, avhengig av land og distanser. Å redusere mat-mil kan hjelpe, men kun dersom de oppfyller behovet de dekker når de kommer til sin destinasjon. Det er altså slik at store mengder mat blir fraktet med fly fordi de spises 46

47 ferskt, og har en høy verdi per kg. Her er det for eksempel mulig å velge kortreist mat for å kutte klimautslipp tilknyttet transport. Overvåkning av innkjøpt mengder som går til spille og indirekte utslipp knyttet til mat: På en indirekte måte kan man også redusere en rekke andre klimautslipp som oppstår ved matinnkjøp, dette kan for eksempel være preparering av maten, eller oversikt over hvor mye som havner i søpla og går til spille. Mellom 10 % og 25 % av totale matforsyningers klimautslipp kommer fra forbrukerens side. Det er dermed også viktig å fremme tiltak mot overforbruk. En slik analyse kan være den enkleste og mest kosteffektive måten å redusere matanskaffelser sitt klimaspor. En helhetlig analyse av prosessen rundt alle matanskaffelser kan dermed redusere mer enn bare det direkte utslippet som kommer fra innkjøpet. Innkjøpt transport og reisetjenester Innkjøpt transport og reisetjenester for Haukeland universitetssjukehus står for over 4 % av totalt klimagassutslipp. Her er det ikke inkludert all transport forbundet med anskaffelser, fordi de i mange deler av kontoplanen inngår i fakturaer i kontoer som inkluderer flere typer av anskaffelser. Her anbefaler CEMAsys et dypdykk som både beror seg på hvilke typer anskaffelser som gjøres for å spore mulige endringer fra transportmidler med høyt utslipp til lavt utslipp. Det finnes en rekke substituerende og reduserende tiltak for transport og reiser, men det er også mulig å velge leverandører med analyser som viser at deres tjenester er mer klimavennlige enn andre. Her er selvfølgelig den enkleste og mest kostnadseffektive måten å reise mindre. Dette kan man inkludere i et eventuelt dypdykk, men i hovedsak bør denne fokusere mest på valg av transport- og fremkomstmiddel og leverandør: - Redusere transport- og reisevaner - Effektivisere transport- og reisevirksomhet - Endre transport- og fremkomstmiddel - Endre valg mot mer klimavennlige leverandører - Endre pendlingsmønster og vaner hos ansatte I kontoplanen er oversikten over hvilke typer transporttjenester som er benyttet uoversiktlig, og dagens klimaregnskap går både på gjennomsnitt av flere typer sammen med spesifikke typer der mulig. Et dypdykk ha mulighet til å kartlegge med større nøyaktighet konkrete transportmidler som benyttes. Allikevel kan det være vanskelig å skille ut de leverandørene som for eksempel har mer klimavennlige tilsvarende transportmidler enn andre. For eksempel kan en flytype ha mindre utslipp enn et annet, men for fly beregnes et gjennomsnitt per distanse og tar ikke i betraktning om dette er et gammelt eller relativt nytt fly. Inventar, møbler, kontorrekvisita og IKT-utstyr Produkter som inventar, møbler, kontorrekvisita og IKT-utstyr har lange leverandørkjeder og vi har lite innflytelse over deres fokus på klimareduksjoner. LCA-analyser for slike produkter begynner å bli mer vanlig, men er fortsatt kun tilgjengelig i liten grad. 47

48 Figur 26. Eksempel på LCA-analyse. I det presenterte klimaregnskapet er det benyttet felles kontoplan og gjennomsnittlige utslippsfaktorer for en rekke produkter innen inventar, møbler, kontorrekvisita og IKT-utstyr. Her kan det være gunstig å gjøre dypdykk ned på et mer detaljert nivå. Her bør det settes fokus på LCAanalyser av flere produktkategorier ut fra kontoplan, samt leverandørers og merkers profil, og mindre på alternativer til å kjøpe nye produkter: - LCA-analyser av spesifikke produktkategorier - Leverandørers eventuelle klima profil - Produktets levetid og kvalitet 48

49 KONKLUSJON Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over Haukeland universitetssjukehus sine klimagassutslipp som følge av drift og innkjøp og vil inngå som en integrert del av en overordnet klimastrategi i arbeidet med å lage klimahandlingsplaner og effektive utslippskutt. Resultatet viser et samlet utslipp på tonn CO2e i 2017, som er en total økning på 10 % siden Likevel er utslippene i scope 1 redusert med 2 % og scope 2 redusert med ytterlige 59 %. Markedet og andre virkemidler bidrar til en reduksjon i utslippsfaktorene for elektrisitet Nordisk miks og fjernvarme Bergen, for eksempel grunnet mer fornybare energikilder som blir brukt. Scope 1 og 2 oppfyller dermed utviklingen for utslipp i 2020 i henhold til togradersmålet i Utslippene for scope 3 har økt med 24 % siden basisåret Dette skyldes blant annet en økning i kategoriene for anskaffelser, reiser og tjenester. Anskaffelser innenfor medisiner og utstyr står for store deler av økningen. På den andre siden har utslippene fra avfall og papirforbruk i scope 3 blitt redusert siden Tabell 16. Tograders målet. Scope Basisår Dagens status mål tco2e tco2e Endring tco2e Endring tco2e Endring tco2e Endring tco2e Endring Scope % % % % % Scope % % % % % Scope % % % % % Totalt % % % % % Scope 1 og 2 utslipp styres i stor grad av helseforetaket selv, det er lett å rapportere fysiske data, og dermed lettere å synliggjøre effekten av tiltak. Scope 3 er mer kompleks fordi det er flere elementer og produkter som inngår i en samlet økonomisk post, som gjør det vanskelig å både måle effekten i et klimaregnskap og utføre tiltak. Til denne rapporteringen er det benyttet fysiske/forbruks data til Scope 1 og 2 og økonomiske data for Scope 3. Data til Scope 3 er hentet fra Haukeland universitetssjukehus standardiserte kontoplan. All data i denne rapporten er kun på overordnet nivå or er ikke delt inn per avdeling. En viktig del av arbeidet er også å vurdere datagrunnlaget og hvilke forbedringer som kan gjøres slik at datakvaliteten kan forbedres. Klimaendringer er en av vår tids største utfordringer. Alle må bidra, både enkeltmennesker, lokalsamfunn og bedrifter. Enhver virksomhet har en innvirkning på klimaet, og har dermed mulighet til å redusere den. Bekjempingen av klimaendringene er ikke et endelig mål, men en kontinuerlig prosess. I løpet av de neste årene er det dermed nødvendig å ha et fokus på å kontinuerlig redusere utslippene for virksomheten. 49

50 REFERANSER ADEME, Agence de l'environnement et de la Maîtrise de l Energie. BSI (2012). UK Product Carbon Footprint (PAS 2050); DEFRA (2017). Environmental reporting guidelines: Including mandatory greenhouse gas emissions reporting guidance env-reporting-guidance.pdf DEFRA (2014) guidelines to DEFRA/DECC s GHG conversion factor for company reporting (updated ). Produced by AEA for the Department of Energy and Climate Change (DECC) and the Department for Environment, Food, and Rural Affairs (DEFRA). Carlsson, B., Sund, V. & Cederberg, C. (2009). GWP-analys av ekologisk production av egg och griskott. SIK Rapport. EcoInvent (2012). ver 2.2. ELCD, European Platform on LCA. Environ. Sci. Technol. (2008) GaBi Software: Life Cycle Assessment LCA Software. Henriksson, M. (2014). Greenhouse gas emissions from Swedish milk production Towards climatesmart milk production. Swedish University of Agriculture Science, Alnarp, Sweden. IEA (2017). CO2 emission from fuel combustion, International Energy Agency (IEA), Paris. IEA (2017). Electricity information, International Energy Agency (IEA), Paris. IES (2013). French Environmental Footprint (BPX ). ILCD (2011), International Reference Life Cycle Data System: Product and Supply Chain Standards Greenhouse Gas Protocol (WRI/ WBCSD). ISO (2004). Environmental management -- Life cycle assessment -- Requirements and guidelines. ISO (2013) Carbon Footprint of products. IPCC (2014). IPCC fifth assessment report: Climate change 2013 (AR5 updated version November 2014). OFV (2017). Bilstatistikk Opplysningsrådet for Veitrafikken, RE-DISS (2017). Reliable disclosure systems for Europe Phase 2: European residual mixes. SSB (2013). Energibruk. SDA (2015). A method for setting corporate emission reduction targets in line with climate science. A product of the Science Based Targets Initiative: Driving ambitious corporate climate action. SimaPro (2014). Ecoinvent (3.version). SimaPro life cycle analysis version 8 (software). Sonesson, U., Cederberg, C. & Berglund, M. (2009). Greenhouse gas emissions in egg production Decision support for climate certification. Klimatmarkning for mat, Report 2009, 7. SSB (2011). Energiforbruk etter bygningstype og energiprodukt. STF (2014). WBCSD/WRI (2004). The greenhouse gas protocol. A corporate accounting and reporting standard (revised edition). World Business Council on Sustainable Development (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Resource Institute (WRI), Washington DC, USA, 116 pp. WBCSD/WRI (2015). GHG protocol Scope 2 guidance: An amendment to the GHG protocol corporate standard. World Business Council on Sustainable Development (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Resource Institute (WRI), Washington DC, USA, 117 pp. 50

51 Wintergreen, J. & Delaney, T. (2009). ISO 14064: International standard for GHG emissions inventories and verification (2009 review). Raleigh, NC: 16th Annual International Emissions Inventory Conference. 51