Energi- og klimaregnskap 2014 Helse Bergen HF Anskaffelser i helsesektoren

Transkript

1 Helse Bergen HF Anskaffelser i helsesektoren Utført av CO2focus AS Desember 2015

2 PROSJEKTBESKRIVELSE Den følgende rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Helse Bergen HF som ønsker et totalt energiog klimaregnskap som inkluderer alle anskaffelser. Rapporten gis ut én gang per år med oppdaterte underlagsdata som grunnlag for analysen. Dette er den 2. utgaven av rapporten. Rapporten er utarbeidet av CO2focus AS ved senior klimarådgiver Elisa Dahl Walderhaug. Kristin Blehr Patterson og Bjørn Tony Myrmellom har bidratt med nødvendig underlagsdata for analysen. Oslo, 2. desember

3 INNHOLD Sammendrag... 5 Nøkkeltall energi og klimaindikatorer... 6 Klimastrategi... 6 Energi- og Klimaregnskap Utvidelse av rammer for klimaregnskapet - Nye enheter i Endringer i utslippsfaktorer Resultat per scope Scope Scope Elektrisitetens klimapåvirkning Scope Økologiske varer Hva tilsvarer Helse Bergen HF sine utslipp? Metode Rapportering i henhold til GHG Protokollen Rapportering av fysiske og økonomiske data Generell metodisk tilnærming for utslippsfaktorer i Scope Lav karbon / høy karbon intensive tjenester Fysiske data i Scope Begrensninger og usikkerhet Scope 3 usikkerhet Tograders målet Utvikling uten nye tiltak Klimaregnskap som verktøy for klimastrategi Forbedringspotensialet til klimaregnskapet Tiltak Tiltak i Helse Bergen Energiforbruk mål på 10 % reduksjon Kjølemedium i bygg Grønne innkjøp forslag til fremtidig strategi Forslag til hvordan grønne innkjøp kan kvantifiseres og måles over tid dypdykk Konklusjon Referanser

4 4

5 SAMMENDRAG Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHGutslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Rapporten omfatter hele Helse Bergen HF. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak for å redusere sitt energiforbruk, forbruk av varer og tjenester og tilhørende GHG-utslipp. Energi- og klimaregnskapet legger til grunn for at klimafotavtrykket av både aktiviteter og innkjøpte produkter og tjenester langs hele verdikjeden fanges opp. Klimaregnskapet er inndelt i tre nivåer (Scopes) som består av både direkte (Scope 1 og indirekte (Scope 2 og 3) utslippskilder. Scope 1 inkluderer all forbrenning av fossilt brensel, samt prosessutslipp, Scope 2 inkluderer indirekte utslipp fra innkjøpt energi fra elektrisitet og fjernvarme/kjøling, og Scope 3 er indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer og tjenester. Denne årlige rapporten gjør organisasjonen i stand til å måle nøkkeltall og dermed evaluere seg selv over tid. Klimaregnskapet for 2014 viser følgende: Figur 1. Kartlegging av de største utslippskildene i tco2e, I forhold til totalt utslipp, er andelen i Scope 1; 6 % i både 2013 og 2014, Scope 2 er redusert fra 16 % i 2013, til 10 % i 2014, og Scope 3 har en andel på 78 % i 2013, og 84 % i I Scope 1 er det lagt til nye utslippskilder i 2014, som følge av en utvidelse av rammene for hvilke utslippskilder som skal inkluderes i klimaregnskapet. Dette gjelder: - HFC134a - R-407 C - SF 6 5

6 - CO2 Nye utslippskilder i Scope 3 for 2014 utgjør kun 9,2 tonn CO2e, og gjelder for: - Ferge, Bilpassasjerer - Ferge Fotpassasjerer - Argon (flytende) Nøkkeltall energi og klimaindikatorer Tabell 1. Nøkkelindikatorer Navn på Nøkkelindikatorer Endring Tonn CO2e per årsverk 9,9 9,7-2,0 % Tonn CO2e per omsetning (MNOK) 8,5 8,6 1,2 % Kg CO2e per pasient 136,8 141,1 3,1 % KWh per oppvarmet areal (Fyringsolje + Scope 2) 329,4 314,0-4,7 % Tabell 2. Nøkkelinformasjon Navn på Nøkkelinformasjon Endring Årsverk (antall) ,2 % Pasienter (antall) ,0 % Omsetning (MNOK) ,3 % Oppvarmet areal (m2) ,6 % Nøkkeltallene gir oss en indikator på klimagassutslipp og energiforbruk i forhold til Helse Bergen HF sine aktiviteter over tid. Her kan man sammenligne seg selv år for år: - Årsverk: Utslipp (tco2e) per årsverk er redusert med 2,0 %, og dette er naturlig i forhold til en økning av årsverk, hvor gjerne energiforbruk og aktiviteter ikke øker i tilsvarende grad. For eksempel er en norsk innbyggers gjennomsnittlige utslipp 12 tonn CO2e, men her er ikke Scope 3 inkludert. Tilsvarende tall for Helse Bergen (Scope 1 og 2) blir her 2,2 tonn CO2e per ansatt i 2013 og 1,5 tonn CO2e per ansatt i Omsetning: Utslipp (tco2e) per omsetning er økt med 1,2 %, mens omsetningen er økt med 0,3 % siden Pasienter: Utslipp (kgco2e) per pasient er økt med 3,1 %, mens antall pasienter er redusert med 1,0 %. - Oppvarmet areal: Årlig forbrukt kwh for kontorvirksomheter i Norge var i 2013 på 221 kwh per m2 (SSB). Her er tilsvarende forbruk for Helse Bergen 329,4 kwh per m2 i 2013, og 314 KWh per m2 i 2014 for energiforbruk i form av fjernvarme, elektrisitet og fyringsolje til bygg. Dette er en reduksjon på 4,7 %. Klimastrategi To-graders målet er en målsetting som kan benyttes for å sette ambisjonsnivå i sin klimastrategi. Målet er dermed i tråd med det nivået som er nødvendig for å holde den globale temperaturøkningen under 2 C i forhold til førindustrielle temperaturer. For Helse Bergen så innebærer dette at det i løpet av de seks neste årene ( ) er nødvendig å redusere totale utslipp med 13 %. For hvert år man utsetter arbeidet med å nå sine reduksjonsmål, vil det være nødvendig å redusere klimagassutslippene raskere for å nå det sluttelige målet i

7 Dersom Helse Bergen HF forsetter som i 2013, uten fokus på grønne innkjøp og andre tiltak, vil de i forhold til framtidsutsikter for utslipp fortsette i samme bane som driftsbudsjettet frem mot År Scope 1 Scope 2 Scope 3 HB's to gradersmål HB's BAU Figur 2. To-graders målet og utvikling uten nye tiltak (Business as usual, BAU). I rapporten vises prosessen videre for hvordan identifisere reduksjonstiltak og det gis eksempel på konkrete anbefalinger til tiltak som kan bedre klimafotavtrykket. Innkjøp av varer og tjenester Helse Bergens største utslippskilde er innkjøp av varer og tjenester og det er i den her kategorien Helse Bergen kan gjøre store tiltak gjennom å sette spesifikke miljø- og klimakrav ved kjøp av varer og tjenester. I avsnitt Grønne innkjøp forslag til fremtidig strategi gis forslag på hvordan utarbeide miljøog klima strategi på innkjøp. Energiforbruk og kjølemedium i bygg Beregningen av utslippsfaktor for elektrisitet baseres på om virksomheten benytter seg av fornybar energikilde eller valgt å kjøpe opprinnelsesgarantier. Installasjon av fornybare kilder for eget bruk gir en utslippsfaktor på 0 gram CO2e per kwh. Ved kjøp av opprinnelsesgarantier, dokumenterer 7

8 leverandøren at kjøpt elektrisitet kommer fra kun fornybare kilder. Helse Bergen HF har ikke installert noen fornybar energikilde for eget bruk og kjøper ikke opprinnelsesgarantier. Det er to kjølegassene som er mulig å bytte ut med gasser uten klimapåvirkning og dersom Helse Bergen HF gjorde dette i 2014, ville utslippet blitt redusert med 164,7 tonn CO2e. Mat- og drikkevarer Mat- og drikkevarer står for 9 % i 2013 og 8,5 % i 2014, av Helse Bergen sitt totale klimaregnskap. Mat er en forbruksvare hvor tilknyttet klimautslipp er mulig å redusere i stor grad. Mørkt kjøtt er den matvaren med desidert høyest klimagassutslipp av alle matvarer, fordi produksjon av mørkt kjøtt krever store mengder fôr og gir høye metanutslipp under dyrets levetid. Dersom all forbruk av mat gikk over til tilsvarende økologiske varer, hadde Helse Bergen redusert sitt utslipp fra mat med 662,7 tonn CO2e, tilsvarende en reduksjon på mindre enn 1% for Helse Bergens totale klimaregnskap i Økologisk matproduksjon har åpenbare miljømessige fordeler. Dette skyldes i hovedsak vesentlige reduksjoner i bruken av plantevernmidler og fosfor. 8

9 ENERGI- OG KLIMAREGNSKAP Totalt utregnet klimaregnskap for Helse Bergen HF utgjør ,3 tonn CO2e i 2013 og ,9 tonn CO2e i Dette er en økning 1 747,6 tonn CO2e, tilsvarende 2,1 % fra 2013 til , ,9 +2,1 % Total økning av klimagassutslipp i perioden , tilsvarende 1 747,6 tco2e Figur 3. Totalt utslipp (tco2e) Økningen fra 2013 til 2014 skyldes utvidelse av rammene for hvilke utslippskilder som skal inkluderes i klimaregnskapet, endringer i utslippsfaktorer fra 2013 til 2014, og faktiske reelle endringer av Helse Bergen HF sitt forbruk i 2014 knyttet til klimagassutslipp. Dette er forklart videre i Tabell 5. 9

10 I Figur 4 vises utslippet i tonn CO2e detaljert per utslippskategori i 2013 og % Total økning av klimagassutslipp i perioden , tilsvarende Figur 4. Totalt utslipp (tco2e) per utslippskategori *endring på utslippsfaktor Transport (Diesel B5, Bensin) Stasjonær forbrenning (Naturgass, Propan, Fyringsolje) Prosessutslipp (CO2, Lysgass, SF6) Kjølegasser (HFC134a, R-407 C) 165 Elektrisitet* Fjernvarme/kjøling* Andre reiser (Tog, Taxi, Ferge, Hotell, Kmgodt., Passasjertransport) Avfall (rest-, gjenvunnet-, spesial-, farlig-avfall) Kjemisk, gasser (nitrogen, oksygen, helium, argon) Kontorutstyr, IKT (kontorrekvisita, inventar møbler, IKT-utstyr) Mat gjsn miks Medisinsk & helse (medisiner, utstyr, proteser, senger, forbruksvarer, blod og plasma, implantater, røntgenutstyr, CTscannere, ultralyd, MTU, ambulanse, stenter, radioterapi, laboratorieutstyr) Papirforbruk Pendling (Bilkjøring) 1 2 Flyreiser Tekstiler, klær Tjenester (renhold, høy/lav karbon, vedlikehold, investeringer, lokaler leie, tjenesteyting) Vannforbruk Økologisk mat (fløte, melk, egg)

11 Klimagassutslipp per utslippskilde i tonn CO2e vises i figuren under for alle utslippskilder over 1000 tonn CO2e i 2013 og Oksygen (flytende) Fjernvarme Bergen Flyreiser IKT-utstyr IKT-tjenester Lokaler, leie Røntgenutstyr Vedlikeholdstjenester Medisinsk teknisk utstyr Naturgass Medisinsk utstyr (OECD Europa) Mat gjsn miks Elektrisitet Nordisk miks Medisinske forbruksvarer Laboratorieutstyr Investeringer, bygninger Medisiner (OECD Europa) Figur 5. Utslipp (tco2e) per utslippskilde større enn 1000 tco2e

12 De ti største utslippskildene er vist i tabell 3 per utslippskilde. Sammenligningen mellom 2013 og 2014 for de ti største utslippskildene viser at Fjernvarme Bergen ikke lenger er på listen, mens vedlikeholdstjenester har kommet inn i listen i Ellers er utslippskildene de samme i denne listen for begge år, men i noe ulik rekkefølge. De ti største utslippskildene står for 78,9 % av totalt utslipp i Tabell 3. De ti største utslippskildene Medisiner (OECD Europa) Medisiner (OECD Europa) 2. Elektrisitet Nordisk miks Investeringer, bygninger 3. Mat gjsn miks Laboratorieutstyr 4. Laboratorieutstyr Medisinske forbruksvarer 5. Medisinske forbruksvarer Elektrisitet Nordisk miks 6. Investeringer, bygninger Mat gjsn miks 7. Medisinsk utstyr (OECD Europa) Medisinsk utstyr (OECD Europa) 8. Fjernvarme Bergen Naturgass 9. Medisinsk teknisk utstyr Medisinsk teknisk utstyr 10. Naturgass Vedlikeholdstjenester I 2014 er de fem største utslippskildene; Medisiner (OECD Europa) ( 14,7 %), Investeringer Bygninger (11,5 %), Laboratorieutstyr (9,4%), Medisinske forbruksvarer (9,1 %) og Elektrisitet Nordisk miks (8,4 %). De står for 53,1 % av totalt utslipp for Helse Bergen HF i Tabell 4. De ti største kostnadskildene Medisiner (OECD Europa) Investeringer, bygninger 2. Investeringer, bygninger Medisiner (OECD Europa) 3. Medisinske forbruksvarer IKT-tjenester 4. IKT-tjenester Medisinske forbruksvarer 5. Tjenester lav karbon intensive Tjenester lav karbon intensive 6. Laboratorieutstyr Laboratorieutstyr 7. Vedlikeholdstjenester Taxi 8. Lokaler, leie Vedlikeholdstjenester 9. Medisinsk utstyr (OECD Europa) Tjenesteyting 10. Tjenesteyting Lokaler, leie Sammenligning mellom 2013 og 2014 for de ti største kostnadene, viser at investeringer i Medisinsk utstyr er gått ut av listen, mens Taxi har kommet inn i listen i Ellers foreligger samme liste, med noe ulik rekkefølge her også. Resultatet viser en klar sammenheng mellom høye økonomiske innkjøp og høye utslipp, hvor fem av ti kilder ligger på begge listene både i 2013 og 2014 på topp ti. 12

13 Endringen i klimagassutslipp fra 2013 til 2014 skyldes: - Utvidelse av rammene for hvilke utslippskilder som skal inkluderes i klimaregnskapet (Tabell 6), her er altså flere typer utslippsdata rapportert i 2014 enn i Endringer i utslippsfaktorer fra 2013 til 2014 (Tabell 7). - Faktiske reelle endringer av Helse Bergen HF sitt forbruk i 2014 knyttet til klimagassutslipp. I Tabell 5 forklares dette i forhold til endringen fra 2013 til De nye utslippskildene tilfører 429,6 tonn CO2e til Klimaregnskapet i 2014, tilsvarende tall for 2013 er ikke tilgjengelig og dermed ikke justert eller oppdatert historisk. Endrede utslippsfaktorer reduserer klimaregnskapet med 2 044,9 tonn CO2e i 2014, som følge av mer fornybar energi i produksjonen av elektrisitet og fjernvarme. Totalt medfører disse metodiske endringene en reduksjon i Klimaregnskapet på 1 615,3 tonn CO2e siden Dette betyr at dersom endringene ikke ble gjort og man fortsatte med samme rammer og utslippsfaktorer så hadde vi sett en økning på 3 362,9 tonn CO2e, tilsvarende 4,1 %. Tabell 5. Forklaring av utslippsendringer Forklaring Endring Endring som skyldes nye enheter - 429,6 0,5 % Endring som skyldes faktorendring ,9-2,4 % Total endring som følge av nye enheter og faktorendring ,3-1,9 % Totalt utslipp i klimaregnskapet , ,9 2,1 % Totalt utslipp dersom man ikke hadde endret noe , ,2 4,1 % Andel faktisk endring uten nye enheter og faktorendring ,9 - Videre går vi detaljert inn på endringene i forhold til hva de skyldes i Tabell 6 og 8. Når det gjelder de faktiske reelle endringene i utslipp tar vi for oss dette for hvert scope. Her kan det i noen tilfeller være vanskelig å vise til direkte forklaringer på endringer av forbruk og dermed utslipp. Variasjoner i forbruk kan svinge fra år til år, være avviksbasert eller forårsaket av endringer i Helse Bergen sine aktiviteter. Det er dermed viktig å se på endringer i klimaregnskapet fra år til år sammen med nøkkeltall og klimaindikatorer, se også kapittel Nøkkeltall Energi og klimaindikatorer. UTVIDELSE AV RAMMER FOR KLIMAREGNSKAPET - NYE ENHETER I 2014 I 2014 er det introdusert utslippskilder som ikke var inkludert i klimaregnskapet i Tilsvarende tall for 2013 er ikke tilgjengelig og dermed ikke justert eller oppdatert historisk i denne rapporten. Tabell 6 Utslipp (tco2e) fra nye utslippskilder i Utvidelsen av rammer fra nye enheter fører til + 0,5 % økning av det totale klimaregnskapet, tilsvarende 429,6 tco2e. Scope Kategori Utslippskilde Scope 1 Kjølegasser HFC134a - 18,2 R-407 C - 146,5 Prosessutslipp SF6-224,8 CO2-30,9 Scope 2 Ingen endring - - Scope 3 Andre reiser Ferge, Bilpassasjer - 0,2 Andre reiser Ferge, Fotpassasjer - 0,0 Kjemisk, gasser Argon (flytende) - 9,0 Totalt utslipp for nye utslippskilder 429,6 13

14 Totalt utgjør utvidelse av klimaregnskapets grenser en økning på 429,6 tonn CO2e i 2014, som fører til en 0,5 % økning av det totale klimaregnskapet. I tillegg har vi lagt til økologiske matvarer. Når det gjelder økologiske varer blir dette trukket fra faktoren for mat gjennomsnittlig miks og spesifikke bakgrunnsinformasjon gjelder. Dette forklares under i Tabell 15. ENDRINGER I UTSLIPPSFAKTORER Utslippsfaktorer for elektrisitet og fjernvarme er endret i Utslippsfaktorer endres årlig som følge av endringer i miksen av andel fornybar og fossile brensler ved produksjon. Dette gjelder spesielt i Scope 2 ved forbruk av innkjøpt energi. Endringer i utslippsfaktorer fra 2013 til 2014 fører til -2,4 % reduksjon av det totale klimaregnskapet, tilsvarende 2 044,9 tco2e. I 2014 ble utslippsfaktorer for elektrisitet Nordisk miks og fjernvarme i Bergen redusert som følge av mer fornybare kilder. Det er derfor viktig å se forskjellen på det faktiske forbruket og utslipp i sammenheng. I 2014 ble to utslippsfaktorer endret i forhold til 2013, herunder Scope 2: - Elektrisitet Nordisk miks - Fjernvarme Bergen Tabell 7. Endring i utslipp (tco2e) for utslippskilder med endret utslippsfaktor i Scope Kategori Utslippskilde Endring Scope 2 Elektrisitet Elektrisitet Nordisk miks 8 741, ,0-18,8 % Fjernvarme Fjernvarme Bergen 4 255,2 993,5-76,7 % Scope 2 Totalt , ,5-37,8 % Resultatet i tonn CO2e i Tabell 7 viser en reduksjon av klimagassutslipp for elektrisitet og fjernvarme på 37,8 %. For Scope 2 fører dette til en reduksjon som følge av endring i utslippsfaktoren på 32,1 % siden Tabell 8. Endring i forbruk (kwh) for utslippskilder med endret utslippsfaktor i Scope Kategori Utslippskilde Enhet Endring Scope 2 Elektrisitet Elektrisitet Nordisk miks kwh ,1 % Fjernvarme Fjernvarme Bergen kwh ,9 % Scope 2 Totalt kwh , ,0-5,7 % Tabell 8 viser en endring i forbruk av elektrisitet og fjernvarme i kwh. Til sammen er dette en reduksjon av elektrisitet og fjernvarme på 5,7 % siden Tabell 9. Scope 2: Endringer i utslippsfaktorer i forhold til endringer i forbruk Scope Kategori Utslippskilde Utslippsendring Forbruksendring Endring som skyldes faktorendring (tco2e) Endring som skyldes faktorendring (%) Scope 2 Elektrisitet Elektrisitet Nordisk miks -18,8 % -0,1 % ,5-18,7 % Fjernvarme Fjernvarme Bergen -76,7 % -16,9 % -714,4-59,8 % Scope 2 Totalt -37,8 % -5,7 % ,9-32,1 % 14

15 Totalt for hele klimaregnskapet tilsvarer endringer av utslippsfaktorer en reduksjon på 2,4 %, tilsvarende 2 044,9 tonn CO2e. I de neste underkapitlene ser du detaljerte utslipp per scope. For hver av de tre scopene vises utslippskilde som kategori og forbruk, egendefinerte funksjoner, forbruksdata i oppgitt enhet, energidata i MWh, samt utslipp i tonn CO2e og prosentvis endring fra

16 RESULTAT PER SCOPE Utslipp er delt inn i tre Scope: Scope 1 Direkte utslipp fra egne produksjonsmidler, Scope 2 Indirekte utslipp fra innkjøpt energi, og Scope 3 Indirekte utslipp fra forbruk av varer og tjenester. Dette vises i tonn CO2e i Figur 6. De direkte utslippene (Scope 1) er knyttet til transport, stasjonær forbrenning og prosessutslipp utgjør 5 131,5 tonn CO2e i 2013, og 5 238,6 tonn CO2e i 2014, tilsvarende en økning på 2,1 %. De indirekte utslippene (Scope 2) knyttet til innkjøpt energi i form av elektrisitet og fjernvarme (Scope 2) utgjør ,6 tonn CO2e i 2013, og 8 089,5 tonn CO2e i 2014, tilsvarende en reduksjon på 37,8 %. De indirekte utslippene knyttet til innkjøpte varer og tjenester (Scope 3) utgjør ,2 tonn CO2e i 2013, og ,8 tonn CO2e i 2014, tilsvarende en økning på 10,2 % , ,8 + 10,2% 5 131, , , ,5 + 2,1% -37,8 % Scope 1 Scope 2 Scope Figur 6. Utslipp (tco2e) per Scope I forhold til totalt utslipp, er andelen i Scope 1; 6 % i både 2013 og 2014, Scope 2 er redusert fra 16 % i 2013, til 10 % i 2014, og Scope 3 har en andel på 78 % i 2013, og 84 % i

17 SCOPE 1 Obligatorisk rapportering inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har Scope 1 er økt med +2,1 %, tilsvarende 107,1 tco2e fra Tabell 10. Scope 1 utslipp (tco2e) per kategori og utslippskilde operasjonell kontroll. Scope 1 inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk eller transportbehov (egeneide, leide eller leasede kjøretøy, oljekjeler etc.). Videre inkluderes bruk av klimagasser. I Scope 1 er alle data rapportert fysisk. De direkte utslippene (Scope 1) knyttet til transport, stasjonær forbrenning og bruk av klimagasser utgjør tilsvarende 5 131,5 tonn CO2e i 2013, og 5 238,6 tonn CO2e i Dette er en økning på 107,1 tonn CO2e, tilsvarende 2,1 %. Scope Kategori Utslippskilde Endring Scope 1 Kjølegasser HFC134a 18,2 - R-407 C 146,5 - Prosessutslipp Lystgass (N2O) 269,7 158,1-41,4 % SF6 224,8 - CO2 30,9 - Stasjonær forbrenning Fyringsolje 257,6 94,6-63,3 % Naturgass 3 695, ,1 0,9 % Propan (NO) 89,0 5,0-94,4 % Transport Bensin 44,0 122,9 179,3 % Diesel (B5) 775,6 708,5-8,7 % Scope 1 Totalt 5 131, ,6 2,1 % I Scope 1 er det lagt til nye utslippskilder i 2014, som følge av en utvidelse av rammene for hvilke utslippskilder som skal inkluderes i klimaregnskapet. Dette gjelder: - HFC134a - R-407 C - SF 6 - CO2 Se Tabell 5 for mer detaljer omkring disse endringene. Dette øker klimagassutslipp i Scope 1 med 420,4 tonn CO2e i Dersom man benytter de samme rammene for klimaregnskapet i 2014 og 2013, ville utslipp i Scope 1 vært 4 818,2 tonn CO2e i 2014, en reduksjon på 313,3 tonn CO2e tilsvarende 8,0 % siden De to kjølegassene er mulig å bytte ut med gasser uten klimapåvirkning, og dersom Helse Bergen HF gjorde dette i 2014, ville utslippet blitt redusert med 164,7 tonn CO2e. For resterende utslippskilder er endringene slik fra : - Lystgass (N2O): Rapporteres fysisk i kg. Utslipp er redusert med 111,6 tonn CO2e, tilsvarende 41,4 %. - Fyringsolje: Rapporteres fysisk i liter. Utslipp er redusert med 163,0 tonn CO2e, tilsvarende 63,3 %. - Naturgass: Rapporteres fysisk i m3. Utslipp er økt med 33,5 tonn CO2e, tilsvarende 0,9 %. 17

18 - Propan: Rapporteres økonomisk i kroner. Utslipp er redusert med 84,0 tonn CO2e, tilsvarende 94,4 %. - Transport: Rapporteres fysisk i antall liter. Utslipp fra drivstofforbruk (diesel og bensin) har økt med totalt 11,8 tonn CO2e, tilsvarende 1,4 %. Her ser vi en liten overgang fra diesel til bensin, hvor utslippsfaktor for bensin er mer klimavennlig og dermed reduserer utslippet noe. SCOPE 2 De indirekte utslippene knyttet til innkjøpt energi i form av elektrisitet og fjernvarme (Scope 2) utgjør ,6 tonn CO2e i 2013, og 8 089,5 tonn CO2e i Dette er Scope 2 er redusert med en reduksjon på 37,8 % eller 4 907,1 tonn CO2e. I Scope 2 er alle data rapportert fysisk. -37,8 %, tilsvarende 2 044,9 tco2e fra Utslippsfaktorene for både elektrisitet Nordisk miks og fjernvarme Bergen er redusert i 2014, som følge av mer fornybare kilder i produksjonen av disse energikildene. Fordi de to utslippsfaktorene benyttet i Scope 2 har en endret utslippsfaktor er dette beskrevet i Tabell 7, 8 og 9, med forbruk i forhold til utslipp og endringer. Tabell 11. Scope 2 utslipp (tco2e) per kategori og utslippskilde Scope Kategori Utslippskilde Endring Scope 2 Elektrisitet Elektrisitet Nordisk miks 8 741, ,0-18,8 % Fjernvarme Fjernvarme Bergen 4 255,2 993,5-76,7 % Scope 2 Totalt , ,5-37,8 % - Elektrisitet: er redusert med tonn 1645,4 tonn CO2e, tilsvarende 18,8 %. Her kommer 18,7 % av reduksjonen fra endring i utslippsfaktoren Elektrisitet Nordisk miks, og 0,1 % av reduksjonen kommer fra redusert forbruk av elektrisitet. - Fjernvarme: er redusert med 3 261,7 tonn CO2e, tilsvarende 76,7 %. Her kommer 59,8 % av reduksjonen fra endring i utslippsfaktoren Fjernvarme Bergen, og 16,9 % av reduksjonen kommer fra redusert forbruk av fjernvarme. Elektrisitetens klimapåvirkning I januar 2015 ble GHG Protokollens (2015) nye retningslinjer for beregning av utslipp fra elektrisitetsforbruk publisert. Her åpnes det for todelt rapportering av elektrisitetsforbruk. I praksis betyr det at virksomheter som rapporterer sine klimagassutslipp skal synliggjøre både reelle klimagassutslipp som stammer fra produksjonen av elektrisitet, og de markedsbaserte utslippene knyttet til kjøp av opprinnelsesgarantier. Hensikten med denne endringer er på den ene siden å vise effekten av energieffektivisering og sparetiltak (fysisk), og på den annen siden å vise effekten av å inngå kjøp av fornybar elektrisitet gjennom opprinnelsesgaranti (marked). Dermed belyses effekten av samtlige tiltak som en virksomhet kan gjennomføre knyttet til forbruk av elektrisitet. Fysisk perspektiv (lokasjonsbasert metode) Denne utslippsfaktoren er basert på faktiske utslipp knyttet til elektrisitetsproduksjon innenfor et spesifikt område. Innenfor dette området er det ulike energiprodusenter som benytter en miks av energibærere, der de fossile energibærerne (kull, gass, olje) medfører direkte utslipp av klimagasser. Disse klimagassene reflekteres gjennom utslippsfaktoren og fordeles dermed til hver enkelt forbruker. Her benyttes en utslippsfaktor for Nordisk miks. I 2013 var denne 112 gram CO2e/kWh, mens den i 18

19 2014 var på 91 gram CO2e/kWh, den er redusert med 18,7 % som følge av mer fornybare kilder i den fysiske miksen. Markedsbasert perspektiv Beregningen av utslippsfaktor baseres på om virksomheten velger å kjøpe opprinnelsesgarantier eller ikke. Ved kjøp av opprinnelsesgarantier dokumenterer leverandøren at kjøpt elektrisitet kommer fra kun fornybare kilder, som gir en utslippsfaktor på 0 gram CO2e per kwh. Helse Bergen HF kjøper ikke opprinnelsesgarantier, hvis de gjorde dette ville altså utslippet ved markedsbasert perspektiv vært 0 tonn CO2e, tilsvarende 100 % reduksjon. Elektrisitet som ikke er knyttet til opprinnelsesgarantier får en utslippsfaktor basert på produksjonen som er igjen etter at opprinnelsesgarantiene for fornybar andel er solgt. Dette kalles residual miks. Norsk elektrisitets rest-/residualmiks har en utslippsfaktor på 502 gram CO2e per kwh (referanse: RE- DISS 2014), og det er denne Helse Bergen HF benytter i tabellen under. Grunnen til at denne er så høy er fordi Norge selger hoved andelen av opprinnelsesgarantier til utenlandske forbrukere. Det innebærer markedsmessig at norsk vannkraft blir erstattet med en miks av fossil energi. I tabellen under vises utslipp fra elektrisitetens klimapåvirkning ved bruk av de ulike metodene for Helse Bergen HF. Tabell 12. Utslipp (tco2e) for elektrisitet iht. fysisk og markedsbasert metode Endring tco2e ved fysisk/lokasjonsbasert metode 8 741, ,0-18,8 % tco2e ved markedsbasert metode , ,0-0,1 % Forbruk i KWh , ,0-0,1 % Dette vil altså ved markedsbasert metode gi et annet utslipp enn den tradisjonelle fysiske/lokasjonsbaserte metoden som er brukt gjennom hele dette Klimaregnskapet. Forskjellen vises i figuren under viser totalt utslipp for Helse Bergen HF ved bruk av de ulike metodene. Tabell 13. Totalt utslipp (tco2e) iht. fysisk og markedsbasert metode Endring Totalt tco2e ved fysisk/lokasjonsbasert metode , ,0 3,5 % Totalt tco2e ved markedsbasert metode , ,0 4,0 % SCOPE 3 Indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer og tjenester (Scope 3) er det største scopet i Helse Bergen HF sitt klimaregnskap, og utgjør ,2 tonn CO2e i 2013 og Scope 3 er økt med ,8 tonn CO2e i Dette er en økning på 10,2 %, tilsvarende 6 547,6 tonn CO2e i ,2 %, tilsvarende 6 547,6 tco2e fra I Scope 3 er det lagt til nye utslippskilder i 2014, som følge av en utvidelse av rammene for hvilke utslippskilder som skal inkluderes i klimaregnskapet. Dette er forklart i detalj videre i Tabell 5. Dette 19

20 gjelder både nye utslippskilder, samt økt bakgrunnsdata for forbruk av matvarer som er økologiske i 2014, forklart i tabell 15. Nye utslippskilder i Scope 3 for 2014 utgjør kun 9,2 tonn CO2e, og gjelder for: - Ferge, Bilpassasjerer - Ferge Fotpassasjerer - Argon (flytende) 20

21 Tabell 14. Scope 3 utslipp (tco2e) per kategori og utslippskilde Scope Kategori Utslippskilde Endring Scope 3 Andre reiser Hotell, Norden 280,5 351,6 25,3 % Km-godtgj.bil(NO) 112,5 109,5-2,7 % Km-godtgj.el-bil(NO) 0,1 0,3 200,0 % Km-godtgj.motorsykkel 0,5 0,7 40,0 % Passasjertransport 141,3 264,2 87,0 % Taxi 115,0 878,1 663,6 % Tog Norden 0,4 0,1-75,0 % Ferge, Bilpassasjer 0,2 - Ferge, Fotpassasjer 0,0 - Avfall EE-avfall,gjenvinning 2,8 3,6 28,6 % Farlig avfall,forbrenning 411,6 78,0-81,0 % Glass,gjenvinning 0,3 0,3 0,0 % Metall,gjenvinning 2,0 3,1 55,0 % Organisk,gjenvinning 6,4 5,6-12,5 % Papir,gjenvinning 10,6 14,0 32,1 % Plast,gjenvinning 2,2 2,6 18,2 % Restavfall,forbrenning 740,5 843,5 13,9 % Spesialavfall 0,3 1,6 433,3 % Treavfall,forbrenning 3,2 3,9 21,9 % Kjemisk, gasser Helium (flytende) 118,4 89,3-24,6 % Oksygen (flytende) 1 116,8 989,6-11,4 % Nitrogen (flytende) 162,0 161,5-0,3 % Argon (flytende) 9,0 - Kontorutstyr, IKT IKT-utstyr 1 391, ,9-5,9 % Inventar møbler, kontor 266,9 228,3-14,5 % Kontorrekvisita 54,7 48,9-10,6 % Mat & måltid Mat gjsn miks 7 357, ,0-4,0 % Medisinsk & helse Ambulanse 134,1 105,3-21,5 % Blod og plasma 0,9 0,8-11,1 % CT scanner (med) 56,6 86,1 52,1 % Implantater (medisinsk/helse) 15,3 16,0 4,6 % Laboratorieutstyr 7 181, ,4 9,4 % Medisiner (OECD Europa) , ,4 21,2 % Medisinsk teknisk utstyr 3 879, ,8-7,3 % Medisinsk utstyr (OECD Europa) 4 947, ,4-10,0 % Medisinske forbruksvarer 6 981, ,3 9,3 % Proteser (medisinsk/helse) 3,4 3,4 0,0 % Radioterapi 3,6 2,3-36,1 % Røntgenutstyr 3 620, ,6-24,6 % Senger Sykehus 98,3 88,1-10,4 % Stenter (medisinsk) 190,0 306,7 61,4 % Ultralyd (medisinsk) 133,3 3,7-97,2 % Papirforbruk Papir,øvrig GHG 144,0 187,0 29,9 % Pendling Bilkjøring 1,1 1,5 36,4 % Reiser med fly Flyreiser 1 038, ,2 1,1 % Stoffer & klær Tekstiler-klær 151,7 198,3 30,7 % Tjenester IKT-tjenester 1 038, ,2 38,6 % Investeringer, bygninger 6 355, ,6 52,8 % Lokaler, leie 1 337, ,2 11,7 % Renhold, vaskeritjenester 4,2 30,3 621,4 % Tjenester-høy karbon intensive 420,2 460,8 9,7 % Tjenester-lav karbon intensive 783,8 839,0 7,0 % Tjenesteyting 394,7 460,7 16,7 % Vedlikeholdstjenester 2 553, ,6 10,1 % Vann Vannforbruk 150,7 179,6 19,2 % Økologisk mat Økologisk egg 14,7 - Økologisk fløte 34,7 - Økologisk melk 57,7 - Scope 3 Totalt , ,8 10,2 % 21

22 Fysiske rapporterte data i Scope 3 viser disse endringene : - Kmgodtgjørelse: Utslipp fra kmgodtgjørelse er rapportert fysisk per type kjøretøy i Helse Bergen HF sitt regnskap, per vanlig personbil, elektrisk bil og motorsykkel. Utslippet er redusert med 2,6 tonn CO2e tilsvarende 2,3 %. Her ser vi en liten nedgang i antall kjørte km på 813 km totalt, samt en overgang fra vanlig bil til elektrisk bil og motorsykkel. I 2014 er det totale utslippet fra kmgodtgjørelse 110,5 tonn CO2e. Dersom all kmgodtgjørelse hadde blitt gjort med elektrisk bil i 2014, ville utslippet vært 10,7 tonn CO2e, og man ville spart nærmere 100 tonn CO2e. - Tog Norden: Togreiser er rapportert fysisk fra Via Egencia sin rapport i personkm, og vi ser en reduksjon på 0,3 tonn CO2e, tilsvarende 75 %. - Avfall: Rapporteres fysisk i kg per avfallsfraksjon, samt behandlingsmetode av avfallet. Utslipp fra avfall er redusert med 223,7 tonn CO2e, tilsvarende 18,9 %. - Papirforbruk: Rapportert fysisk i forhold til papiravfall. Utslipp fra papirforbruk er økt med 43,0 tonn CO2e, tilsvarende 29,9%. - Pendling: Rapportert fysisk for bilkjøring, hvor utslipp er økt med 0,4 tonn CO2e, tilsvarende 25 %. - Flyreiser: Rapportert fysisk fra Via Egencia sin rapport i tco2e. Her ser vi en økning på 11,8 tonn CO2e, tilsvarende 1,1 %. - Vannforbruk: Rapportert fysisk i m3, hvor utslipp fra vannforbruk er økt med 28,9 tonn CO2e, tilsvarende 19,2 %. - Økologisk mat: Rapportert fysisk i forhold til volum. Her gjelder spesielle forhold, og dette er forklart i Tabell 14. For resterende kategorier i Scope 3 er data rapportert i NOK og beregning er basert på kgco2e per kostnad og kategori. Økologiske varer I 2014 er økologiske varer inkludert i regnskapet for Helse Bergen HF, mens all mat i 2013 ble lagt under en samlet faktor kalt Mat gjennomsnitt miks. Kostnaden av økologiske varer er trukket ut fra utslippsfaktoren Mat gjennomsnitt miks i beregningen for 2014, for å ikke få en dobbeltelling. I figur 7 ser vi at andel rapportert økologisk mat er 5 % av total kostnad av matvarer i 2014, mens økologisk mat ikke ble rapportert i

23 100% 95% 0% 5% Andel Konvensjonell mat Andel Økologisk mat Figur 7. Andel rapportert økologisk mat Økologisk melkeproduksjon er et lavproduksjons jordbrukssystem, og har åpenbare miljømessige fordeler. Dette skyldes i hovedsak vesentlige reduksjoner i bruken av plantevernmidler og fosfor. Her ser vi at utslippet fra økologisk melk, kefir og rømme er 8 % lavere enn konvensjonelle produkter, mens utslipp fra økologiske egg er 14 % lavere enn konvensjonelle egg. Figur 8. Forskjell på utslipp fra konvensjonell og økologisk lettmelk, lettrømme, kefir og egg. I Tabell 15 ser vi at andel økologisk mat står for 107,1 tonn CO2e i 2014, som er en andel på 1,5 % av totalt utslipp fra mat. Det totale utslippet for all mat er redusert med 2,5 %, tilsvarende 186,6 tonn CO2e fra 2013 til

24 Tabell 15. Utslipp (tco2e) for matvarer Kategori Utslippskilde Forklaring Endring Mat & måltid Mat gjsn miks 7 357, ,0-4,0 % Økologisk mat Økologisk egg - 14,7 - Økologisk fløte Kefir - 32,1 - Økologisk fløte Lettrømme - 2,6 - Økologisk melk - 57,7 - Økologisk mat totalt utslipp - 107,1 - Totalt utslipp for all type mat 7 357, ,1-2,5 % Dersom all forbruk av mat gikk over til tilsvarende økologiske varer, hadde Helse Bergen redusert sitt utslipp fra mat med 662,7 tonn CO2e, tilsvarende 9% for mat gjennomsnitt miks i

25 HVA TILSVARER HELSE BERGEN HF SINE UTSLIPP? Figur 9. Tilsvarende totalt utslipp (tco2e) i 2014 for diverse sammenligninger. *Tallene er omtrentlig beregnet og kan avvike noe 25

26 METODE Informasjonen som benyttes i dette klimaregnskap stammer både fra eksterne og interne kilder, og blir omregnet til tonn CO2-ekvivalenter. Analysen er basert på den internasjonale standarden "A Corporate Accounting and Reporting Standard", som er utviklet av "the Greenhouse Gas Protocol Initiative" - GHG protokollen. Dette er den mest anvendte metoden verden over for å måle virksomheters utslipp av klimagasser. ISO standard I er basert på denne. Analysen i denne rapporten er utført iht. A Corporate Accounting and Reporting Standard Revised edition, én av fire regnskapsstandarder under GHG-protokollen. Standarden omfatter følgende klimagasser, som omregnes til CO2-ekvivalenter: CO2, CH4 (metan), N2O (lystgass), SF6, HFK og PFK gasser. Analysen er basert på «operasjonell kontroll» som innebærer at utslippskilder som organisasjonen fysisk kontrollerer, men ikke nødvendigvis eier, inkluderes. Utslippskilder som organisasjonen eier, men ikke har kontroll over (f.eks. det er leietaker som rapporterer strømforbruket i scope 2, ikke utleier) inkluderes ikke. RAPPORTERING I HENHOLD TIL GHG PROTOKOLLEN Klimaregnskapet er inndelt i tre nivåer (scopes) som består av både direkte og indirekte utslippskilder. Figur 10. Metode klimaregnskap iht. GHG Protokollen. Kilde Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting and Reporting, Supplement to the GHG Protocol Corporate Accounting and Reporting Standard Standard Scope 1 Obligatorisk rapportering inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk eller transportbehov (egeneide, leiede eller leasede kjøretøy, oljekjeler etc.). Videre inkluderes eventuelle direkte prosessutslipp (av de seks klimagassene). 26

27 Scope 2 Obligatorisk rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi; elektrisitet eller fjernvarme/-kjøling. Dette gjelder f.eks. for bygg som man leier og ikke nødvendigvis eier. Utslippsfaktorene som benyttes i rapporten for elektrisitet er basert på nasjonale produksjonsmikser, historisk treårs rullerende gjennomsnitt (IEA Stat). Den nordiske miksfaktoren dekker produksjonen i Sverige, Finland, Norge og Danmark og reflekterer det felles nordiske markedsområdet (Nord Pool Spot). I forhold til utslippsfaktorer på fjernvarme benyttes enten faktisk produksjonsmiks basert på innhentet informasjon fra den enkelte produsent, eller gjennomsnittsmikser basert på IEA statistikk (se kildehenvisning). Scope 3 Rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer eller tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter, men som foregår utenfor deres kontroll (derav indirekte). Scope 3 deles in i 15 ulike utslippskategorier og forekommer både oppstrøms og nedstrøms i organisasjonen. Typisk scope 3 rapportering vil inkludere flyreiser, logistikk/transport av varer, avfall, forbruk av ulike råstoff etc. Utslippsfaktorer for avfall inkluderer klimapåvirkning fra transport og behandling av avfallet frem til det stadiet der det defineres som nytt produkt/ressurs. For materialgjenvinning innebærer dette at utslippet inkluderer transport frem til gjenvinningsanlegg. For restavfall inkluderes også forbrenning på grunn av at restavfall blir til ny ressurs (varme/strøm) først etter forbrenningsprosessen. Denne metodeforandringen reflekterer ny LCA-standard og viser den totale effekten av avfallsbehandlingen hvor reduserte utslipp fra bruken av ressursen som gjenvinnes ikke er inkludert (forskjell fra tidligere benyttet metode). Det kan noteres her at selve produksjonsutslippet av det som er blitt avfall ikke er inkludert. RAPPORTERING AV FYSISKE OG ØKONOMISKE DATA Man kan enten bruke fysiske eller økonomiske data ved rapportering: - Fysiske/forbruks data: Data rapportert i volum/størrelse som for eksempel antall liter bensin, antall kwh eller antall tonn. - Økonomiske data: Data rapportert i kostnad/pris på en vare, varegruppe eller tjeneste levert. Fysiske/forbruks data er benyttet i Scope 1 og 2, disse er ikke delt inn per avdeling og kan dermed kun sees på overordnet nivå. Dette er lagt inn under Drift-/teknisk divisjon. I tillegg er Propan og CO2 forbruk rapportert økonomisk i Scope 1. For Scope 3 er det benyttet økonomiske data, men noen unntak listet under i «Fysiske data i Scope 3». GENERELL METODISK TILNÆRMING FOR UTSLIPPSFAKTORER I SCOPE 3 Indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer og tjenester (Scope 3) er hentet fra Helse Bergen sin standardiserte kontoplan i Norske kroner. Dette er en effektiv måte å få en oversikt over alle innkjøp. Her brukes en fikset utslippsintensitet per utslippskilde (CO2e/NOK) basert på prisantagelser og volum. I tillegg er fysiske data supplert i analysen der det er hensiktsmessig, disse er listet i fysiske data i Scope 3. Listen over utslippsfaktorer for innkjøpte varer og tjenester er basert på en kombinasjon av en mengde inputs med Livsløpsanalyser der det er mulig å hente relevante data fra kilder: - Gjennomgang av ulike databaser: EcoInvent, GaBi, ELCD, ADEME, DEFRA, GHG Protocol - Forskning, analyser og studier - Publiserte analyser - Forenklet programvarebasert livsløps-modellering og analyse (SimaPro) - Relevante miljø studier eller LCA arbeid hos klienter 27

28 - Konsultasjoner med sykehusteam gjort av EcoAct - Tidligere EcoAct studier, anmeldelser og publikasjoner - Studie av Helse Bergen kontoplan og innhold i forhold til enhet, kostnad og konsum - Studie av økologiske varer sammenlignet med konvensjonelle varer For produktrelatert metodikk, er ISO kjernereferanse for dokumentering, men mange metodiske problemstillinger løses på lignende måter (uten praktiske forskjeller) over følgende standarder eller retningslinjer: - ISO 14044: Miljøstyring Livsløpsvurdering krav og retningslinjer - ILCD: International Reference Life Cycle Data System: Product and Supply Chain Standards Greenhouse Gas Protocol (WRI/ WBCSD); - ISO 14067: Carbon Footprint of product; - UK Product Carbon Footprint (PAS 2050) ; - French Environmental Footprint (BPX ). For liste over faktorer tilknyttet hver artskonto se vedlegg 1. Lav karbon / høy karbon intensive tjenester - «Lav Karbon» tjenester. Dette betyr tjenester der det ikke er noe form for solid produkt eller transport inkludert men tjenester som bistår bedrifter med kompetanse, regnskap, lovgivning og opplæring, for eksempel: - Intellektuelle tjenester, forskning og studier - Handlinger og utgifter til administrative tjenester - Forsikringspremier - IKT-programvare - Utdanning og kursing - Sikkerhet og vakthold «Høy Karbon» tjenester dvs. tjenester med høyt nivå av utstyr/arbeid med industrielle enheter eller krever spesielle inputs, for eksempel: - Reklamekampanjer eller ekstern kommunikasjon, trykking eller produkter - Landskapsarkitektur - Telekommunikasjon - Rengjøring - Vedlikehold av bygg Her dekkes alt fra materialer og utstyr til vedlikehold og drift. Fysiske data i Scope 3 For Helse Bergen HF er alle innkjøpte varer og tjenester (Scope 3) inkludert i rapporteringen for 2013 og Her er de fleste utslippskildene i Scope 3 rapportert i norske kroner gjennom egen kontoplan, men fysiske data som er lett tilgjengelig har supplert analysen der det er hensiktsmessig. Dette ble avgjort gjennom en vurdering av rom for forbedringer i datakvaliteten hvor stikkprøver viste til mulighet for å benytte fysiske forbruksdata. Fysiske data som er hentet inn gjelder: - Kmgodtgjørelse per vanlig personbil, elektrisk bil og motorsykkel - ViaEgencia, hvor egen reiserapport er benyttet for flyreiser, hotell, taxi og leiebil. Her er også tilsvarende resterende utslipp fra like utslippskilder rapportert økonomisk på de som ikke gjelder fra Via Egencia, men ved intern fakturering. - Avfallsrapport med fordelte fraksjoner i kg - Papirforbruk - Pendling i form av bilkjøring rapportert per km 28

29 - Vannforbruk - Økologiske matvarer For Helse Bergen HF er alle innkjøpte varer og tjenester (Scope 3) inkludert i rapporteringen, med unntak av 5,62 % i 2013 og 5,84 % i 2014 som er ekskludert. Dette gjelder kontoer med innhold som ikke er knyttet til klimautslipp, samt kontoer som er meget variable og det blir vanskelig å sette et fast utslipp på alt innhold. Fysisk data som er benyttet i rapporten er ikke inndelt per ansvarsområde og presenteres som totale tal for hele Helse Bergen. Mange data i kontoplanen skiller ikke mellom hvilken type forbruk som inngår i hver faktura. Her er for eksempel forskjellig type transport, forbruk og typer produkter lagt som en faktura, og det er ingen spesifisering av hva som inngår her. Her er noen eksempler på områder dette gjelder: - Reiseregninger: fly, tog, mat og diverse på en faktura - Forbruk av gasser: transport, flaskeleie og forbruk gass på en faktura - Velferdstiltak, kursutgifter/materiell og møtekostnader - Annen kostnad, annet driftsmateriale Alle kontoene er i tillegg gjennomgått for å få en forståelse av innhold og utslippsfaktor er valgt på bakgrunn av dette innholdet. Kartleggingsarbeidet fremstår som noe av det tyngste arbeidet ressursog tidsmessig for store organisasjoner som skal innføre klimaledelse. Se vedlegg 2 for utslippsfaktorer knyttet til hvert kontonummer i Helse Bergen HF sin kontoplan. BEGRENSNINGER OG USIKKERHET Klimaregnskapet gir en god indikasjon på hvilke innkjøpsområder Helse Bergen HF bør ha fokus på, men vil ikke fange opp spesifikke tiltak som f.eks. å skifte fra en leverandør til en annen. For å fange opp den typen tiltak må det brukes spesifikke livsløpsanalyser, eller eventuelt en spesifikk faktor knyttet til leverandørens leveranse. Noe av usikkerheten er knyttet til at innkjøp grupperes i for store grupper, og at disse gis en felles utslippsfaktor. For å tydeligere knytte tiltak til utslipp må innkjøpene grupperes i mindre og mer presise grupper, eller grønne innkjøp skilles ut fra gruppen. Scope 3 usikkerhet For å beregne klimautslippet i Scope 3 vurderes innkjøp av alle varer og tjenester ved hjelp av Helse Bergens kontoplan. Dette er en effektiv måte å gi en oversikt på, og man kan sette fokus på områder hvor utslipp er størst. Informasjon i den økonomiske kontoplanen sammen med utslippsstatistikk er benyttet, for å kunne kalkulere alle indirekte Scope 3 utslipp (CO2ekvivalenter per NOK). Fordi pris, produksjon, sted og tid på varer og tjenester varierer i stor grad, vil det også ligge en usikkerhet bak beregningsfaktorene for utslippsberegningene. Dermed bør ikke analysen ukritisk benyttes som vurdering av måloppnåelse eller som vurdering av spesifikke tiltak, men som en indikator. Allikevel er metodikk utviklet betraktelig de siste årene, og gode studier og systemer ligger til grunn for beregning av utslippsfaktorene. Usikkerhetsmomenter i Scope 3 er: - Innhold per konto i kontoplan (feilkilder). Grunnen til dette kan være at artskonto er upresist definert eller at registrering av varelinjer blir feil utført. 29

30 - Variasjon av innhold per artskonto med felles utslippsfaktor - Gjennomsnittspris per vare/tjeneste (variasjon i pris) - Produksjonsmetode per konsumert vare/tjeneste - Produksjonssted per konsumert vare/tjeneste (Tilholdssted/avstand og transport/logistikk valg) Fremgangsmåte for faktorvalg: - Valg av faktor for hver konto i kontoplanen gjennom analyse og stikkprøver - Valg av fysiske data istedenfor kroner i kontoplan der tilgjengelig og noen utvalgte utslippskilder hvor enhet er oppgitt (for eksempel forbruk av oksygen, nitrogen og helium) 30

31 TOGRADERS MÅLET Tograders målet er et mål i tråd med det nivået som er nødvendig for å holde den globale temperaturøkningen under 2 C i forhold til førindustrielle temperaturer, som beskrevet i den 5. hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPPC, 2014). Vitenskapelige studier har gitt oss kontinuerlige advarsler om at det globale utslippet utgjør en stor risiko og bør derfor stabiliseres for å forhindre farlig menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. Det internasjonalt politiske ambisjonsnivået arbeider med målsettingen om å stabilisere konsentrasjonen av CO2 og begrense jordens oppvarming til 2 C temperaturøkning over førindustrielt nivå. Hvis ingen tiltak gjennomføres kommer menneskeskapte klimagassutslipp å overstige 100 GtCO2e i 2100 med en økning av den globale middeltemperaturen mellom 3,7-4,8 C. Et økende antall bedrifter tar initiativ til å samordne sine utslippsmål med hva klimamodeller forteller oss er nødvendig for 2 C målet. Metoden The Sector Decarbonization Approach (SDA, 2014) er benyttet til utregning av reduksjonsmål for klimagassutslipp for Helse Bergen HF. SDA er en vitenskapsinformasjons metode som gir selskaper muligheten til å sette reduksjonsmål for klimagassutslipp innenfor en 2 grader temperaturstigning over førindustrielle nivåer. Metoden er basert på International Energy Agency (IEA, 2014) 2 graders scenarier modellert i Energy Technology Perspectives rapport. Denne samsvarer med scenario fra IPCC s femte hovedrapport (2014), som gir den høyeste sannsynligheten for å holde seg innenfor Tograders målet. IEA (2014) anslår et samlet karbonbudsjett på GtCO2 frem til Metoden deler inn klimautslippene i sektorer (Her 14 inndelinger: energi generering, jern og stål, sement, kjemikalier og petrokjemikalier, aluminium, pulp og papir, produksjon av passasjertransport kjøretøyer, annen industri, luftfart transport, lett veitransport, tung veitransport, togtransport, annen transport og service bygninger) og sektoren som er benyttet i denne beregningen er for service bygninger (for mer informasjon se SDA, 2014). For Helse Bergen HF er første året for fullstendig klimaregnskap benyttet som basisår, altså Det kortsiktige målet er lagt til 2020, mellommål er lagt til 2025, langsiktig mål er lagt til 2035, og tograders målet er i

32 År Scope 1 Scope 2 Scope 3 HB's to gradersmål Figur 11. To-graders målet (tco2e). I Figur 11 vises reduksjonsmål fra basisåret 2013 frem mot Her må Helse Bergen HF sitt totale utslipp reduseres med tonn CO2e, tilsvarende 58 % før 2050, for å nå deres tograders mål. Tabell 16. Tograders målet. Scope Basisår mål oppnådd tco2e tco2e Endring tco2e Endring tco2e Endring tco2e Endring Scope % % % % Scope % % % % Scope % % % % Totalt % % % % UTVIKLING UTEN NYE TILTAK Det er også gunstig å legge til rette en analyse dersom Helse Bergen HF fortsetter som før, altså utvikling uten tiltak (Business as usual, BAU). Dersom Helse Bergen HF forsetter som i 2013, uten fokus på grønne innkjøp, vil de i forhold til framtidsutsikter for utslipp fortsette i samme bane som driftsbudsjettet frem mot Dette sikter seg på samme utslippsfaktorer som basisåret hele veien frem mot 2050, det vil si at resten av samfunnet også fortsetter som før i sine utslippsbaner og ingen utslippsfaktorer vil endre seg. 32

33 År Scope 1 Scope 2 Scope 3 HB's to gradersmål HB's BAU Figur 12. To-graders målet og utvikling uten nye tiltak (Business as usual, BAU). I figur 12 vises reduksjonsmål for Helse Bergen HF sammen med BAU med utgangspunkt i basisåret BAU kurven viser en økning på 16 % i 2020, 30 % i 2025, 60 % i 2035 og 115 % i I figur 12 er tonn CO2e per omsetning lik 8,5 i 2013, på lik linje med nøkkelindikatoren i 2013 (Tabell 15). Dette tallet er brukt sammen med driftsbudsjettet frem til 2020, for å vurdere BUA. Fra 2020 til 2050, er gjennomsnittsøkningen i driftsbudsjettet benyttet for fullstendige tall. Dette betyr at vi legger til rette for en forutsetning om at det er en lineær sammenheng mellom aktivitetsutsiktene i form av driftsbudsjett og utslippsforventningene. Fordi Klimaregnskapet til Helse Bergen HF er økt fra 2013 til 2014, er det nødvendig å redusere utslipp frem mot det kortsiktige målet (2020) i en større grad, for å nå tograders målet. I løpet av de seks neste årene ( ) er det dermed nødvendig å redusere utslipp med 13 % i forhold til dette. For hvert år man utsetter arbeidet mot å nå sine reduksjonsmål vil det være nødvendig å redusere klimagassutslippene raskere for å nå målet i

34 KLIMAREGNSKAP SOM VERKTØY FOR KLIMASTRATEGI Helse Bergen HF fører et fullstendig klimaregnskap som inkluderer alle indirekte utslipp (Scope 3). Rapporten skal øke bevisstheten om hvilke utslipp som finnes knyttet til daglig drift. Dette kan hjelpe med å identifisere utslipp som er mulig å redusere ved hjelp av både kortsiktige og langsiktige tiltak. På bakgrunn av dette vil Helse Bergen HF ha mulighet til å kartlegge eget utslipp i forhold til sine aktiviteter og legge en strategi for fremtidige utslippskutt. Et klimaregnskap er først og fremst et langsiktig verktøy hvor man vurderer seg selv år for år i forbindelse med driftsaktiviteter og tiltak til reduksjoner. Her viser sammenligning en klar likhet i klimagassutslipp mellom 2013 og 2014, men også endringer som skyldes endring i forbruk og kostnader per utslippskilde. Det er her gunstig å kartlegge hvorfor endringer har skjedd, hva det skyldes og hvordan man eventuelt kan hindre eventuelle avvik og økninger. CO2focus anbefaler Helse Bergen å gjøre en intern vurdering av aktiviteter når det gjelder forbruk og innkjøp: Forbedringer til rapportering til neste år (som beskrevet under «Forbedringspotensialet til klimaregnskapet») Mål for reduksjoner Intern analyse av fokusområder og identifisering av mulige klimatiltak på kort, mellomlang og lang sikt Klimahandlingsplaner Grønne innkjøpsplaner En generell veileder for klimatiltak med tilknyttede mål ligger vedlagt, se vedlegg 3. Denne er til inspirasjon for Helse Bergens videre arbeid. FORBEDRINGSPOTENSIALET TIL KLIMAREGNSKAPET Nedenfor følger en punktvis oppsummering av hvilke tiltak som skal til for å forbedre rapporteringen til klimaregnskapet, både på økonomiske og fysiske data. Tiltakene er kun forslag til forbedringer som kan gjøres, og som vil gjøre klimaregnskapet mer presist. Tiltakene gjennomføres i den grad det er mulig. Økonomiske data (Kontoplan) Forbedre kontoplan ved å øke antall artskontoer Jobbe med å øke presisjon ved føring til konto i regnskapet Påse at fakturaer er detaljerte nok til å spore kostnad til konkrete produkter og tjenester Fysiske data Optimalisere fysiske data i Scope 1 og 2: Vurdering av rom for forbedringer i datakvalitet gjøres når data leveres hvert år for å benytte seg av fysiske data. Levering av AGA gass rapport bør vurderes for neste års rapportering. Det vil her være mer gunstig å rapportere volum forbruk enn kroner kostnad, fordi ulike priser er fremtredende. Man kan også skille klarere mellom hva som er levert av ulike gasser og hva som går til leie av flasker, transport av gass og andre tjenester levert. Optimalisere de data som er fysiske i Scope 3. Hva bør suppleres som fysiske data i tillegg i Scope 3 (for eksempel AGA rapport for bruk av gasser) 34

35 CO2focus går gjennom en faktoranalyse av utslippsfaktorer knyttet til innkjøpte varer og tjenester. Her går alle faktorer gjennom kontinuerlige forbedringer og inndelinger. 35

36 TILTAK TILTAK I HELSE BERGEN Energiforbruk mål på 10 % reduksjon Helse Bergen arbeider med å implementere energiledelse i sykehuset. Et overordnet mål er å redusere energiforbruket med 10 % innen 2020 med utgangspunkt i energiforbruket i En reduksjon i energiforbruket på 10 % vil gi over 8,7 millioner kr i reduserte driftskostnader per år. Med utgangspunkt i et reduksjonsmål på 10 % av elektrisitet- og fjernvarmeforbruk, må det totalt reduseres med MWh fra 2013 til Reduksjonstiltak på 10 % fra energiforbruk tilsvarer - 6,5 % av totalt utslipp % % MWh - 38 % - 43 % tco2e - Utslipp fra energiforbruk (tco2e) Energiforbruk (MWh) Figur 13. Tiltak: 10 % reduksjon i energiforbruk fra Noen energitiltak er allerede satt i verk på teknisk sentral, hvor gjennomførte tiltak har gitt reduksjoner på fjernvarmeforbruk på 1000 MWh, tilsvarende 60 % fra 2013 til 2014 for teknisk sentral (se Vedlegg 4). Totalt for hele Helse Bergen ser vi en reduksjon på MWh eller 6 % i energiforbruket fra 2013 til 2014, og en reduksjon på tonn CO2e eller 38 % på selve utslippet (32 % av reduksjonen skyldes reduksjon i utslippsfaktor). Dersom Helse Bergen reduserer energiforbruket videre i forhold til målet på 10 %, vil dette redusere utslippet med tonn CO2e fra 2013 til 2020 (med tilsvarende utslippsfaktor). Dette vil gi en reduksjon på 7 % i det totale klimaregnskapet. Allikevel kan vi si at der er stor sannsynlighet for at den Nordiske elektrisitets miksen blir mer fornybar frem mot 2020, og at utslippet vil reduseres ytterliggere. 36

37 Antibiotika mål på 30 % reduksjon Internasjonale og nasjonale rapporter viser at forekomsten av antibiotikaresistens er økende, og antibiotikaresistens har utviklet seg til å bli et av de viktigste globale helseproblemene i vår tid. I den forbindelse har regjeringen lansert Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens ». Som et ledd i denne strategien er det utarbeidet et utkast til handlingsplan for 30 % redusert antibiotikaforbruk i befolkningen innen utløpet av Med utgangspunkt i dette kan det være interessant å se på reduksjonen av klimagassutslipp hvis Helse Bergen ville klare å redusere sitt antibiotikaforbruk med 30 %. Det er vanlig å måle antibiotikaforbruket i DDD/100 liggedøgn, mens vi her har brukt kostanden som utgangspunkt for klimagassberegningene. Antibiotika utgjorde 10,3 millioner kroner, tilsvarende 2,5 % av kostandene for legemidler (faktornavn medisiner (OECD Europa) i Dette tilsvarer et utslipp fra antibiotika på 251 tonn CO2e i En reduksjon på antibiotikaforbruk på 30 % fra 2013 til 2020 tilsvarer ca 75 tonn CO2e, og vil redusere utslipp fra Medisiner med 1 %. Her er det tatt utgangspunkt i utslippsfaktoren for Medisiner (OECD Europa) som er felles for alle kategorier av medisiner % % Totalt medisiner (tco2e) Antibiotika (tco2e) Figur 14. Tiltak: 30 % reduksjon i antibiotikaforbruk fra Økologisk mat mål på 15 % andel i 2020 Helse Bergen arbeider med å øke andelen økologisk mat og ønsker å støtte opp om det nasjonale målet om 15 % økologisk mat innen Helse Bergen har innført økologisk melk, egg og rømme som står for 5 % av kostnadene på mat i 2014, og ønsker å starte med økologisk grøtris til pasientene og salg i Cafè3. Mat- og drikkevarer står for 9 % i 2013 og 8,5 % i 2014, av Helse Bergen sitt totale klimaregnskap. 37

38 Studier viser at en fullstendig overgang fra konvensjonell til økologiske matvarer vil gi en effekt på ca 10 % utslippsreduksjon (Sonesson et. al. 2009). Dette betyr at for hver million kroner man bruker på konvensjonell mat gir dette et utslipp på 96 tonn CO2e, mens tilsvarende økologisk mat gir 86 tonn CO2e per million kroner. Dersom all forbruk av mat gikk over til tilsvarende økologiske varer, hadde Helse Bergen redusert sitt utslipp fra mat med ca 10 %, tilsvarende en reduksjon på mindre enn 1 % for Helse Bergen sitt totale klimaregnskap i Økologisk matproduksjon har åpenbare miljømessige fordeler, som i hovedsak skyldes vesentlige reduksjoner i bruken av plantevernmidler og fosfor. I forhold til studiene kan man anta at ved en økt andel av økologisk mat på 15 % fra 2013 til 2020, vil utslipp fra mat reduseres med 1,5 % (i forhold til dagens forbruk). Men videre analyse av matvarer kreves for å gi mer nøyaktige tall, fordi dette avhenger av en rekke parametere og valg i forhold til type matvare. I kapittelet Dypdykk går vi nærmere inn på valg av mat med klimamessige fordeler. Innkjøp av varer og tjenester Klimagassregnskapet gir oss også mulighet til å få oversikt over klimagassutslipp fra klinikker og avdelinger for scope 3 (innkjøp av varer og tjenester). I rapporteringsverktøyet er det mulig å ta ut data i excel for videre analyse. Målet er å finne fram til en god arbeidsform hvor enhetene først får oversikt over sine kilder til klimagassutslipp og videre finne fram til gode miljø- og klimatiltak i forhold til sin drift. Årlig klimarapportering gir muligheten til å vurdere om gjennomførte tiltak har hatt ønsket effekt for avdelinger og klinikker samt for sykehuset totalt. Tabell 17. Eksempel fra Revmatologisk avdeling med utslippstall fra 2013 og Oversikt over de største utslippskildene Mat og måltid totalt 3,3 3,5 Medisinsk forbruksmateriell 1,1 2,3 Medisinsk teknisk utstyr 0,2 3,2 Laboratoriemateriell 0,5 25 Medisinsk og helse totalt 1,9 30,6 Kontormateriell 0,4 0,3 Kontormøbler 6,8 5,4 IKT og elektronisk utstyr 0,7 2,1 Kontorutstyr, IKT totalt 8 7,8 tco2e totalt Tabellen viser utslipp fra ulike typer kjøp av varer og tjenester gjennomført på Revmatologisk avdeling for årene 2013 og Videre er det viktig å fokusere på at Helse Bergens største utslippskilde er innkjøp av varer og tjenester og det er i den kategorien at Helse Bergen kan gjøre store tiltak gjennom å sette spesifikke miljø- og klimakrav ved kjøp av varer og tjenester. I avsnitt Grønne innkjøp forslag til fremtidig strategi gis forslag på hvordan utarbeide miljø- og klima strategi for innkjøp. Kjølemedium i bygg Det er to kjølegasser som det er mulig å bytte ut med kilder uten klimapåvirkning og dersom Helse Bergen gjorde dette i 2014, ville utslippet blitt redusert med 164,7 tonn CO2e. Videre vil klare krav til leverandører og produkter kan bidra til kjøp av varer og tjenester med mindre energi og ressursforbruk, mindre avfall og mindre bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier. 38

39 Grønne innkjøp forslag til fremtidig strategi Figur 15. Kartlegging av de største utslippskildene i tco2e, Med utgangspunkt i dagens klimaregnskap, plukke ut 5-10 leverandører som medfører størst klimabelastning og kostnader for anskaffelser. Disse leverandørene identifiseres dermed ut fra tilknyttende kostnader, samt største utslippskilder. For vurdering av grønne innkjøp tilknyttet både utslippskilder og kostnader bør man benytte vedlegg 1 og Vurdere hvilke klima/miljø-krav som kan implementeres som innkjøpskriterier i henhold til lov om offentlige anskaffelser 3. Leverandørvurdering gjennom «screening» ved bruk av spørreundersøkelser for alle aktuelle ledd i forsyningskjeden - utfordre/påvirke leverandører til økt klimaprofil. 4. Kartlegge leverandører som har: a. Miljøsertifisering (ISO14001, EMAS, Miljøfyrtårn etc.) b. Dokumenterer sine klimagassutslipp c. Svanemerkede produkter d. Lavutslippsprodukter/tjenester (publiserte LCA/EPD) 5. Implementere dette som innkjøpskriterier og stille miljøkrav til leverandører og produkter 6. Vurdere en tilpasning av kontoplan i henhold til grønne innkjøp 7. Valg av leverandører som bør skiftes ut og hvilke man ønsker å samarbeide med for å oppnå forbedring 8. Motivere, kommunisere og gi ansatte nødvendige kunnskaper for å ta klimahensyn ved innkjøp 9. Innføre rutiner og prosedyrer som gjør det enklere for ansatte å ta klimahensyn ved innkjøp 10. Forebygging og reduksjon av svinn. Dette ved at vi unngår miljøbelastende produksjon av for eksempel mat som ikke blir spist, dette i tillegg til reduserte vare- og avfallskostnader. Her bør 39

40 man også ved kjøp av nytt utstyr benytte returordninger som er etablert for det utstyret som skal byttes ut Forslag til hvordan grønne innkjøp kan kvantifiseres og måles over tid For å måle grønne innkjøp i klimaregnskapet, behøves en metode for hvordan disse skal vises i klimaregnskapet i fremtiden. Her er det i mange tilfeller behov for beregninger knyttet til hver grønne leverandør som benyttes for å identifisere klimagassutslippet til de relaterte innkjøpene. Ved grønne innkjøp bør leverandør stille med spesifikk informasjon omkring deres produkter og tjenester. Når denne informasjonen er gitt vil det opprettes ny utslippsfaktor for spesifikt grønt innkjøp og denne vil vises i klimagassregnskapet som «grønn». Dagens klimaregnskap gir en indikasjon på hvilke varer og tjenestegrupper som man bør sette søkelys på i forbindelse med grønne innkjøp. Klimaregnskapet kan ikke angi om en leverandører er bedre enn en annen, det vil si om de har et lavutslippsprodukt eller ikke. Dette fordi dagens konto/innkjøpsplan ikke skiller mellom lavutslipps-produkter og vanlige produkter. For å identifisere et grønt innkjøp behøves informasjon fra leverandør, i tillegg må man kunne registrere grønne innkjøp for å skille de ut fra vanlige innkjøp. Innkjøpsprosesser for grønne innkjøp krever en kvantifisering av leverandører for å få til dette i fremtiden. DYPDYKK Kategorien Medisinsk og Helse står for 46,7 % av totalt utslipp i Det er foreløpig få LCA-analyser for medisinske produkter tilgjengelig og det kan være en krevende prosess både å finne leverandører og å kartlegge utslippsfaktorer. Det finnes en rekke andre utslippskildene som krever mindre investeringer og innsats. Allikevel er det for de fleste anskaffelser mulig å gjennomføre reduksjon, ombruk og eksklusjoner ved å endre vaner. Det anbefales å ta dette i betraktning sammen med løsninger og valg av mer klimavennlige anskaffelser som er beskrevet videre Poteter totalt Poteter Klimavennlige kortreiste poteter Figur 16. Eksempel på kartlegging av klimavennlige anskaffelser. Med bakgrunn i dette anbefaler CO2focus å ta for seg: Mat- og drikkevarer Innkjøpt transport og reisetjenester Inventar, møbler, kontorrekvisita og IKT-utstyr 40