Landbruk Nordvest BA. Dette er ein tidleg versjon av årsmeldinga som er tenkt bruka under behandlinga på medlemsmøta i februar.

Transkript

1 Landbruk Nordvest BA ÅRSMELDING 2011 www. landbruknordvest.no Dette er ein tidleg versjon av årsmeldinga som er tenkt bruka under behandlinga på medlemsmøta i februar. Årsmøtet i Landbruk Nordvest BA på Hotell Alexandra 17 april er for utsendingar valde på medlemsmøta.

2 Innhold Styreleiar har ordet... 2 Årsmøte, møteplan og sakliste... 3 Årsmelding Tillitsvalte Arbeidet i avdeling Tenester... 8 Arbeidet i avdeling Rådgjeving Desse støtta oss økonomisk Prosjektarbeid Oppsummering av vekstsesongen 16 Årsmøte Årsmøtet er Landbruk Nordvest sitt høgste organ. Årsmøtet blir gjennomført etter 6 i vedtektene. På årsmøtet møter utsendingane valt av medlemsmøta, leiar, styremedlemar og valnemnda. Årsmøtet blir halde. 17.april kl i Hotell Alexandra i Molde Møteplan: Kl Registrering og kaffe Kl Årsmøtesaker, sjå sakliste nedom. Kl Matpause Kl Møtet tek til att Kl Slutt Sakliste 1. Godkjenne innkalling og sakliste 2. Velje referent og 2 medlemar til å skrive under møteboka saman med møteleiar 3. Handsame årsmelding og revidert rekneskap 4. Fastsette kontingentsatsar for Få framlagt styret sitt forslag til budsjett og arbeidsplan for inneverande år 6. Handsame saker nemnde i innkallinga. a. Vedtekter tilpassa Samvirkelova 7. Halde val som er førebudd av valnemnda i følgje valnemndinstruksen: a. Val av styreleiar for 1 år b. Val av 2 styremedlemar for 2 år. c. Val av nestleiar for 1 år mellom styremedlemane d. Val av 2 varamedlemar i nummerorden til styret for 1 år (4 viss vedtektsendring) e. Val av leiar, nestleiar (for 1 år) og 1 medlem (for 3 år) i valnemnda. f. Val av 3 personlege varamedlemar i valnemnda for 1 år. g. Val av møteleiar med varamedlem for neste år. h. Årsmøtet vel revisor for eit år om gongen etter forslag frå styret. Styret foreslår: Ole Enge Botten AS Alle personval under punkt 7 a c skal vere skriftlege. Andre val blir skriftlege dersom nokon krev det. 8. Handsame innkomne saker. Desse må være sendt styret seinast ein månad før årsmøtet vert halde. 9. Fastsetje godtgjersle til tillitsvalde etter innstilling frå valkomiteen. 3

3 Årsmelding 2011 Landbruk Nordvest er den største organisasjonen som tilbyr rådgiving og tjenester til landbruket i Møre og Romsdal. Landbruk Nordvest har som målsetting å bli førstevalget for alle bønder når de trenger driftstjenester og faglige råd. Landbruk Nordvest har forretningsadresse Sunndalsøra. Landbruk Nordvest er en sammenslutning av fire tidligere landbrukstjenester/avløserlag og tre forsøksringer. Vi har rådgivings og/ eller tjenestevirksomhet i 32 av fylkets kommuner. Landbruk Nordvest er organisert med en rådgivingsavdeling ledet av Jon Geirmund Lied og en tjenesteavdeling ledet av Nina Bjørnstad. Daglig leder er Ivar Bakken. Landbruk Nordvest har en desentralisert struktur med avdelingskontor i Molde, Elnesvågen, Valldal og Volda. Vi har lokalkontor på Tustna, Tingvoll Batnfjordsøra, og Dragsund. Hovedkontoret ligger på Sunndalsøra. Formål Landbruk Nordvest BA skal tilby eit breitt og samordna teneste, utviklingsog veiledingstilbod til landbruket og til næringslivet elles, som medlemmene etterspør, eller styret bestemmer. Landbruk Nordvest BA skal etterstrebe høg kvalitet, god tilgjenge og kostnadseffektivitet i all si verksemd. Laget sitt hovudnedslagsfelt er Møre og Romsdal. Medlemmer Landbruk Nordvest hadde ved utgangen av 1587 året medlemmer. Vi har utført lønnsarbeid for 1018 medlemmer. Medlemsoversikt finn du bak i meldinga. Ansatte Landbruk Nordvest har pr kontoransatte. 11 personer med til sammen 9,6 årsverk på rådgivning og 6 personer med til sammen 5,6 årsverk på tjenester. I tillegg kommer daglig leder som organisatorisk er plassert i fellesavdelinga. Daglig leder har hatt 25 % av arbeidstida på rådgiving, hovedsakelig potet og prosjektet.. Det har vært en del utskiftninger i tjenesteavdelingen. Turid Øverås valgte å slutte etter endt permisjonstid. Som ny avdelingsleder fra 1. mars kom Nina Bjørnstad. Tone Lindseth sluttet hos oss 31.august. Ny lønningsansvarlig er Audhild Tundal som begynte hos oss 26. august. Tor Høstmark avslutta sitt arbeid for Landbruk Nordvest i desember. Arnar Lyche sluttet hos oss 1. september og begynte som organisasjonssjef i Møre og Romsdal Bondelag. Sverre Heggset har jobbet i 1/3 stilling for Landbruk Nordvest og resten av tida som fagkoordinator maskinteknikk i Norsk Landbruksrådgiving (NLR). Sverre er tilbake i 90 % stilling i LNV fra Arbeidet i styret Stryet har hatt 10 styremøte og behandlet 74 saker. De viktigste har vært: Økonomisk utvikling og resultat Landbruk Nordvest hadde i sine to første leveår (2009 og 2010) resultat kring 0, med et lite skattemessig overskudd. Årsregnskapet for 2011 er ikke heilt ferdig. Pr dato ligg det an til et større underskudd på kr Det blir sannsynligvis et underskudd men vi håper på at dette vil endre seg i positiv retning når regnskapet er ferdig avslutta. Forutsetning for fortsatt drift Etter styrets oppfatning er forut setningen for fortsatt drift til stede. Årsregnskapet for 2011 er satt opp under denne forutsetning. Arbeidsmiljøet Etter gjeldende lover og forskrifter fører virksomheten oversikt over totalt 4 sykefravær blant de ansatte. I 2011 var sykefraværet på 2,6 % blant de administrativt ansatte og rådgiverne. Dette er etter styrets mening et godt tall når en vet at arbeidssituasjonen det siste året har vært preget av omstilling og stort arbeidspress. Det har ikke vært ulykker som har ført til skade på kontoransatte eller materiell i Samlet sykefravær blant avløserne ligger på 2 % av lønnsmassen. Det har blitt meldt inn??yrkesskader. Dette er mindre skader og uhell som for det meste har skjedd under avløser -arbeid. Det ikke meldt om alvorlige arbeidsulykker dette året. HMShåndbok for avløsere i landbruket blir rutinemessig delt ut til nye avløsere. Landbruk Nordvest er medlem av Landbrukets HMS tjeneste. Landbruk Nordvest er omfattet av IA-avtale. Ytre miljø Virksomheten som drives av Landbruk Nordvest forurenser det ytre miljø i svært liten grad. Avfallshåndteringa blir gjennomført slik at kommunale krav blir oppfylt. Rådgivinga som utføres av Landbruk Nordvest blant medlemmene påvirker det ytre miljø sterkt i positiv retning. Mye av arbeidet går nettopp på å gi råd om rett gjødsling, fornuftig plantevern, vedlikehold av kulturlandskap, vern og stell av kulturminne, håndtering av avfall med mer. Under forsøksarbeid der det blir nytta kjemiske plantevernmiddel, blir arbeidet utført i samsvar med GEP-standard dokumentasjon. Likestilling i styret og blant de ansatte. Kjønnsfordelinga i styret er ikke tilfredsstillende. Av fem styremedlemmer er det kun en kvinne. De ansatte har en av hvert kjønn i styret.

4 Arbeidsområde Rådgivingsavdelinga arbeider med forsøksarbeid, rådgiving innen jord- og plantekultur, jord- og planteprøve taking, gjødslingsplanlegging, grøfte-/ dreneringsplaner, hjelp med SMIL søknader og annet som medlemmene trenger hjelp til. To av våre ansatte arbeider med bygningsplanlegging, mens vår økonom bistår med hjelp i økonomiske spørsmål, driftsplaner, bedriftsrådgivning og prosjektledelse, Vi arrangerer kurs, møter, fagturer og markdager om aktuelle tema. Vi gir råd i forbindelse med omlegging til økologisk drift, utfører testing av åkersprøyter og vi er med på ulike varslingssystem for gjødsling og sprøyting. Arbeid med utviklingsprosjekt utgjør en betydelig del av aktiviteten i rådgivingsavdelingen. Tjenesteavdelingens arbeidsområde er hovedsakelig avløsertjenester, landbruksvikar, klauvskjæring, vikar tjenester, komplett lønningsregnskap, dokumentasjon av avløserutgifter, velferdsordninger i landbruket og HMS i landbruket. Ringreven Ringreven er medlemsbladet til Landbruk Nordvest. Bladet kom med 5 nummer i 2011 i tillegg til årsmeldinga. Inntekter fra salg av annonser dekket 58 % av utgiftene til trykking og porto. Medregna arbeid er kostnaden pr blad ca 60 kr. Tillitsvalgte 2011 Styreleder Ivar Aae Averøy Styremedlemmer, valgt for 2011 og Knut Strand Eide 2. Per Bjarne Skarstein Volda Styremedlemmer, valgt for Gunnhild Overvoll Stranda 5. Svein Skar Aure Styremedlemmer, valgt for 2011 Repr. for de tilsette: Maud Grøtta LR / Tone Lindseth/ Morten Feiring LT (fra ) Nestleder Gunnhild Overvoll (permisjon fra ) Varamedlemmer i nummerorden valgt for Bente B. Solenes Gjemnes 2. Odd Harald Solheim Smøla Valgkomité 1. Leiar for 1 år Kari Roksvåg Sandve, Smøla (på valg i 2012) 2. Nestleder for 1 år Espen Gikling-Bjørnå, Sunndal (på valg i 2013) 3. Medlem for 3 år Dag Lianes, Ørskog (på valg i 2014) Personlige varamedlemmer til valgkomiteen, valgt for Lars Konrad Bolli, Eide for Kari Roksvåg Sandve 2. Lars Konrad Bolli, Eide for Espen Gikling-Bjørnå 3. Gunhild Foldal,Ørsta for Dag Lianes Møteleder med vara for 2012 Møteleiar: Petter Arne Ekroll, Skodje Vara til møteleiar Hallvard Hagen, Sunndal Revisor Nordmøre Revisjon, Ole Enge Botten AS Hjemmeside er felles hjemmeside for de to avdelingene. Fra denne sida kommer en videre til de mer spesialiserte delene av hjemmesida for hver av de to avdelingene våre. Direkte til rådgiving kommer du ved å bruke: Representasjon Vi har vært representert med stand under FK-uka i Molde i april 2011, og på Dyregoddagane på Batnfjordsøra i september. Vi har vært medarrangør av fagdag om fjøsbygging sammen med Bioforsk økologisk i det nye fjøset på Tingvoll gard. Vi var og med i Landbrukskonferansen i tilknytning til Årsmøtet i Møre og Romsdal bondelag. Organisasjoner Landbruk Nordvest er medlem i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) og Norske Landbrukstenester (NLT). NLR er paraplyorganisasjon for forsøksringene i Norge og NLT er paraplyorganisasjon for avløserlaga i Norge. Både NLR og NLT forhandler fram forsikringsordninger for ansvar og yrkesskade for medlemslagene. Ivar Aae og Endre Roaldset er utsendinger fra Møre og Romsdal til årsmøtet i NLT. På årsmøtet i NLR møtte Ivar Aae og John Helde. Som arbeidsgiver har laget vært medlem i LA og blir fra med LA inn i NHO Mat og Bio 5

5 Arbeidet i avdeling Tenester Landbruk Nordvest BA (LNV) avdeling Tjenester er avløserlag i Landbruk Nordvest sitt dekningsområde i Møre og Romsdal. Vår hovedoppgave er å formidle og administrere arbeidskraft til avløsning i forbindelse med ferie/fritid for bønder og ved sykdom. Vi formidler også arbeidskraft utenfor landbruksnæringen til andre typer oppdrag i vårt område. Avdelingen har arbeidsgiveransvaret for avløsere og landbruksvikarer, enten de er fast ansatt eller innleid midlertidig f.eks. i forbindelse med sesongarbeid eller i vikariat. Bonden er oppdragsgiver for avløseren og har ansvar for sikkerheten (HMS) på eget gårdsbruk og at avløseren samlet ikke jobber utover grensene for arbeidstid etter arbeidsmiljøloven. Bemanning og administrasjon i avdelinga I meldingsåret har det vært 7 kontor tilsatte i avdelingen. Til sammen utgjør dette 6,6 årsverk. Avdelingens ansatte har kontorplassering spredt rundt i Landbruk Nordvest sitt område. Se kart over avdelingen nedenfor. Lønnsarbeidet har siden i høst blitt utført fra hovedkontoret på Sunndalsøra. Nils Nekim Engdal og Tor Høstmark arbeider med økonomi og regnskap fra kontoret i Elnesvågen. Nils har vært på avdelingskontoret i Batnfjord på mandager og på Sunndalsøra på torsdager. May Therese Rishaug er på kontoret i Elnesvågen og arbeider med rekruttering og avløseradministrasjon. Morten Feiring arbeider ved kontoret i Volda. Han sørger for råd og veiledning til medlemmer i forbindelse med søknad og dokumentasjon av utgifter til avløsning ved sykdom. Knut Reinset er på kontoret på Sunndalsøra, og arbeider med formidling av arbeidskraft og oppfølging av medlemskontakt. Kontoret i Volda, i Elnesvågen og på Sunndalsøra er åpent 5 dager i uken, i mens kontoret i Batnfjorden har hatt åpent en fast dag. Morten har kontordag i Dragsund, Herøy hver onsdag. Økonomi og resultat Avdeling tjenester hadde i 2011 en omsetning på kr 59,1 mill. Av dette er det utbetalt 48 mill.kr. i lønn og feriepenger. Medlemsutvikling og utført arbeid. I 2011 er det ført lønn for 1018 medlemmer med rett til refusjon av utgifter til avløsning. Det vart dokumentert avløserutgifter gjennom laget for ca. 55,7 mill.kr. Det er i tillegg ca 15 andre foretak som har tilsette i LNV. Dette er beitelag og samdrifter som medlemmene er involvert i, og virksomheter som driver med skogsarbeid, entreprenørvirksomhet utenfor landbruksnæringen. Det er utført 190 årsverk totalt i laget. Det vart sendt lønns og trekkoppgave til 1726 personer (dvs lønn over kr 1000,-) Avløsersituasjonen I 2011 har vi rekruttert flere nye medarbeidere til midlertidige og faste stillinger som avløsere. Det er svært få norskspråklige søkere til stillinger vi lyser ut, noe som gir utfordringer både for bonden og for oss. Det å kunne kommunisere på samme språk er svært viktig. Vi arbeider fortsatt med etablering av nye avløserringer og annet samarbeid om å ansette avløsere i en stilling som de kan leve av. Dette sammen med tett oppfølging av eksisterende avløserringer og avløsere, noe som er vesentlig for å holde oppe tilbudet til brukerne. Avdeling Tjenester sine kontor i Landbruk Nordvest sitt område. 6

6 Vi har ved årets slutt 14 avløserringer med i alt ca. 60 brukere. I alt er det ca. 65 ansatte med mer enn 50% stilling blant avløserne. Det har vist seg at det er lettere å rekruttere når det er større stillingsprosenter eller full stilling. Vi merker på antallet generelle henvendelser om arbeid og søknader på stillinger vi lyser ut at arbeidsledigheten har økt i Europa. Mange av henvendelsene vi får er fra unge folk uten erfaring i fra landbruk. De utenlandske avløserne som blir ansatt om sommeren blir ofte lengre enn bare for sesongen. Dette er positivt med tanke på språk og kompetanse. Familiemedlemmer og deltidsavløsere utgjør likevel den store majoriteten av avløysere. Landbruksvikar Til sammen for kommunene som LNV dekker er det etter retningslinje grunnlag for 12,2 årsverk landbruksvikar. Tilskuddsrammen er på kr ,- for hvert årsverk. Av dette kan inntil kr ,- pr. årsverk regnes som administrasjon, kompetanseheving osv. Etter forskrifta kan kommunalt tilsette landbruksvikarer leies ut til landbruks tjenester som får tilskudd til ordninga. LNV har i 2011 en slik avtale med Ørsta kommune. I tillegg har vi 5 ansatte landbruksvikarer. I alt representerer dette ca. 5,5 årsverk. Disse kan umulig dekke hele LNV sitt område på sjukeavløsning. Vi kan bruke landbrusvikartilskuddet på andre avløsere som tar sjukdoms avløsing og dermed fungerer som landbruksvikarer i midlertidige stillinger. Det er viktig å kunne ha en del av tilskuddsrammen til slike oppdrag. Dette er med på å gjøre ordninga svært fleksibel. Når ordningen blir brukt til sykdomsavløsning, betaler bonden maks opp til dagsatsen for tilskudd til sykdomsavløsning pr dag. Oppdrag og finansiering av ordninga. Landbruksvikarene kan og benyttes til oppdrag ved ferie og fritid, for å få størst mulig stilling. Dette er med på å sikre at vi har landbruksvikarer tilgjengelig. Når landbruksvikaren blir brukt til avløsning ved ferie/fritid, betaler bonden der også bare opp til dagsats for sykeavløsning. Skal vi ha en god beredskap må vi ha folk i stillingene enten det er på heltid eller deltid. Etterspørselen fra brukerne vil være avgjørende for at vi skal lykkes med å få en god beredskap. Vår oppfordring er at alle bønder må se på Landbruk Nordvest som sitt redskap for å få en god sykdoms- og kriseberedskap. Klauvskjæring I 2011 har vi tilbudt klauvskjæring som en egen tjeneste. Vi har i dag en ansatt som er sertifisert som klauvskjærer og en som er under opplæring. Det er Geir Inge Almås, en av landbruksvikarene i Fræna, som arbeider med klauvskjæring. Han ble sertifisert i 2010 og har siden den gang vært mye rundt omkring i fylket. Carsten Prinz er ansatt som avløser og er i tillegg under opplæring for å bli sertifisert som klauvskjærer. Landbruk Nordvest har investert i en ny klauvboks med utstyr, som skal tas i bruk i løpet av vårmånedene i Den nye boksen er hydraulisk og gjør jobben enklere og mer behagelig for både dyr og klauvskjærer. Vi opplever økt etterspørsel etter klauvskjæring og med to klauvskjærere forventer vi å kunne ta unna enda flere oppdrag. Kurs- og kompetanseheving Kontoransatte i avdelingen har deltatt på fellessamling med kurs i regi av Norske Landbrukstjenester. Ansatte på lønn og regnskap har deltatt på oppdateringskurs i lønn- og personalarbeid. Ansatte har også deltatt på kurs i HMS for verneombud og ansatte. Vi har gjennomført et avløserkurs siste året. May T. Rishaug og Geir Inge Almås følger nøye med når kua får pedikyr i en moderne klauvboks. 7

7 Arbeidet i avdeling Rådgjeving Forsøksarbeid Vi har hatt 8 forsøk i Vi har hatt 3 forsøk med verdiprøving av kornsorter i Fræna. Vi har hatt 2 grovfôrfelt, eit forsøksfelt på Stranda der vi testar N- effekt av ulike kløvermengder i frøblandinga og eit i Tingvoll med grasprognoser. Det har vært 1 sortsforsøk med potet i Sunndal. I grønsaker har vi hatt eit storskalaforsøk der vi har prøvd ut ugrasmidlet Boxer hos en dyrkar i kålrot. Det er gjennomført eit forsøk i jordbær i 2011, eit forsøk med aktuelle tiltak mot Lêrróte i jordbær. Gjødslingsplanar og jordprøver I 2011 vart det utarbeidd om lag 270 gjødslingsplanar basert på jordprøvar uttekne hausten 2010 og våren Hausten 2011 vart det teke ut jordprøver på om lag 300 føretak. Markdagar/markvandringar/ fagmøte Vi vurderer at markdagar og markvandringar er ein effektiv måte å formidle kunnskap på. Ikkje minst dialogen mellom medlemmane under slike samkomer har stor verdi. Det er nok etter kvart noko mindre deltaking på slike samlingar, men vi trur likevel at verdien av slike fagsamlingar er stor for landbruksnæringa i fylket. I 2011 arrangerte vi 20 markdagar/markvandringar med ulike tema spreidd rundt i fylket. Vi arrangerte 35 fagmøte med ulike tema. Den faglege delen av medlemsmøta i Landbruk Nordvest var i stor grad lik rundt på alle møta. Grovfôr Det har vore 11 markdagar der tema m.a. har vore ugraskamp, reparasjon og fornying av eng, beite i utmark, utnytting av husdyrgjødsel og eksterne gjødsellagre. Lønsam utnytting av husdyrgjødsla var tema på alle dei 17 medlemsmøta før årsmøtet. I tillegg vart same tema diskutert på fleire våronnmøter. Det har vore 2 fagmøte på Aure og Smøla med tema drenering. Vi har tatt ut grovfôrprøver til analyse også i år. Korn Det har vore 2 fagdagar (møte/ markvandring) med tema plantevern med vekt på VIPS-ugras og gjødsling (Rauma og Surnadal), to markvandringar med tema plantevern og gjødsling (Fræna og Rauma) og en markdag i sortsfelta i Fræna. I tillegg eit møte på Åndalsnes i samarbeid med FKNR, med tema sortsval, gjødsling og erfaringar frå sesongen Poteter I potet har det vore to fagmøte og ein markdag der hovudtema har vore plantevern, kvalitet, dyrkingsteknikk og produksjonsplan. Potetrådgivaren vår er leid inn til å vera styremedlem i Sunndalspotet AS. Grønsaker I grønsaker har det vore 1 markvandring i egen regi og 2 saman med andre. «Hovudmarkdagen» i kålrotprosjektet vart arrangert i Levanger , men ingen gardbrukarar hadde tid til å bli med grunna oppstart av 1.slåtten. Rådgivar deltok. Planlagt fagtur/ fagmøte til Trøndelag i desember måtte dessverre avlysast pga. for dårleg vær. Bær Integrerte planteverntiltak for frukt og bær var hovudtema for vårmøtet i april. Torbjørn Takle frå Fylkesmannen i S&F hadde som vanleg ein grundig gjennomgang av planen. På forsommaren vart det gjennomført to markvandringar med fokus på integrerte tiltak mot Lêrróte i jordbær og sprøyteteknikk i bær. Haustmøtet i september hadde oppsummering etter sesongen som hovudtema, i tillegg var det eit interessant innlegg om industribær av Jan Audun Larsen frå Lerum. På vår- og haustmøte var det 25 frammøte, på markvandringane 15 dyrkarar. Det har elles vore gjennomført mange medlemsbesøk, utstrakt rådgjeving over telefon og i tillegg har det vore utsendt 5 bærbrev i løpet av sesongen Studieturar 11 sauebønder på indre Sunnmøre var i april på 2 dagars studietur til Oppdal der de besøkte 4 garder. Hovudtema for turen var bygg til sau. Fôring med fullfôrvogn, elektriske øyremerker, radiobjøller og lokalforedling var andre tema som vart med. Foredrag Fleire av dei tilsette er mykje nytta foredragshaldarar i andre organisasjonar både lokalt, regionalt og nasjonalt. Slike førespurnader kjem oftast innan dei fagområde der vedkomande har spisskompetanse. Det er ei målsetting at delar av kollegiet skal ha høve til å inneha nasjonal spisskompetanse på sitt fagfelt. Nationenrapportar Avisa Nationen ynskjer at kvar region i landet skriv inn ein rapport om ver og vekst kvar veke gjennom vekstsesongen. Rapporteringa går på omgang mellom rådgjevarane. I 2011 leverte vi 23 slike vekesrapportar frå april til ut september. Fagbladet Økologisk Landbruk Landbruk Nordvest er medeigar i Fagbladet Økologisk Landbruk som kjem med 4 nr i året. Medlemmar med økologisk produksjon får dette bladet som medlemsblad i tillegg til Ringreven. Andre medlemmer kan tinge det til sjølvkostpris. Til ikkjemedlemmar sel vi bladet med 8

8 forteneste. Vi har levert 5 artiklar og 1 stk. småstoff til Økologisk landbruk i Funksjonstesting av åkersprøyter Landbruk Nordvest eig utstyr for funksjonstesting av åkersprøyter. Vi leiger inn folk til å gjere denne jobben. På Nordmøre og i Romsdal er det Harald Vean frå Aure som gjer denne jobben. I ytre Romsdal er det Hallgeir Holm på Farstad og på Indre Sunnmøre er det Tor Arvid Remseth Andersen som utfører funksjonstestinga. Planleggingsarbeid Landbruk Nordvest gjev tilbod om utarbeiding av planar og søknader. Dette gjeld først og fremst bygningsplanar og driftsplanar/vegvalsrådgjeving (sjå eigne rapportar for desse). Dessutan gjev vi også tilbod om utarbeiding av miljøplanar, SMIL-søknader, Næringsfondsøknader, og søknader til Innovasjon Norge. Vi tilbyr også å gjennomføre vurderingar i samband med grøfting og nydyrking, samt bistand i samband med KSL revisjonar. Kurs Avdeling rådgjeving har i 2011 arrangert 33 kurs med 278 deltakarar. Omsetninga var på kr. Kursoversikt: Autorisasjon plantevern 18, maskinfører 3,Korn/potet/gras/bær. 5, bygg til sau 1. Vidare er det arrangert 6 kurs i regi av prosjekt Matmangfald. Landbruk Nordvest skal halde fram med å arrangere kurs som medlemmane etterspør, eller har behov for. Sertifiseringskurs er sjølvsagt prioritert, men vi meiner at det også er viktig å tilby kurs innan dei fagfelta Landbruk Nordvest skal arbeide med. På mange fagfelt har vi eigen kompetanse for å forelese på kurs. På område vi ikkje dekker, vil vi gjennom vårt store nettverk kunne knyte til oss gode eksterne forelesarar. Endringar i arbeidsstokken Olav Inge Edvardsen valde å slutte hos oss då permisjonstida var ute. Arnar Lyche har slutta hos oss og begynt som organisasjonssjef i Møre og Romsdal Bondelag. Sverre Heggset har i snitt arbeidd 30 % for oss og det resterande som fagkoordinator maskinteknikk i Norsk Landbruksrådgiving med heile landet som arbeidsfelt. Sverre kjem attende til oss frå Oddbjørn Kval-Engstad vart tilsett frå 1. april, med kontorstad Molde. Han har hovudansvar for Averøy, Eide, Fræna og Rauma, og for kornrådgivinga. Oddbjørn har mange års erfaring som ringleiar i Hedmark Forsøksring og kom frå stilling som grovfôrkoordinator i Norsk Landbruksrådgiving og Bioforsk. Økonomirådgiving Ansvarlig: Sivert Mauset Landbruk Nordvest opprettet rådgiving innen fagområdet økonomi i 2010, så fjoråret var første hele driftsår for økonomirådgivinga. Den positive trenden fra oppstartsåret 2010 fortsatte i 2011, med en stadig økende oppdragsmengde. Type oppdrag er varierende, fra enkle vurderinger og grovkalkyler, til større driftsplaner. I 2011 var oppdragene preget av at flere gardbrukere nå foretar enklere tiltak og utbygginger, og i mindre grad er det de store utbyggingene som dominerer. Oppdrag i forbindelse med større utbygginger skjer gjerne i samspill med våre bygningsteknikere. LNV har bidratt med økonomiforedrag på flere arrangementer og markdager i løpet av året, både i egen og andres regi. Et av områdene hvor vi opplever stor etterspørsel er innen grovfôrbasert kjøttproduksjon. Dette er produksjoner hvor vi har gode forutsetninger for å bidra på grunn av LNVs tverrfaglige kompetanse innen, bygg, jord- og plantekultur og økonomi. Økonomirådgiveren deltar nå i et etterutdanningsopplegg innen spesialisert storfekjøttproduksjon for å kunne imøtekomme kundene enda bedre i framtida. Økonomirådgiveren er leid inn som styreleder i to selskap knyttet til potetmiljøet i Sunndal, Grøa Eiendom AS og Sumar AS. Det er svært verdifullt og nyttig å kunne følge en kunde og et bestemt produsentmiljø så tett over tid. Det gir Landbruk Nordvest mulighet til å gjøre en bedre jobb for kunden, og bidrar samtidig til å øke 9

9 kompetansenivået hos oss. Et mål for Landbruk Nordvest er å bedre den tverrfaglige rådgivinga, slik at kundene opplever å få et helhetlig rådgivningstilbud, hvor blant annet økonomi inngår som en integrert del av øvrig rådgiving, f.eks. innen jord- og plantekultur. Dette arbeidet startet i 2011 og vil fortsette i I denne sammenhengen er det viktig at økonomirådgiving i samspill med annen rådgiving også kan benyttes på bruk i ordinær drift hvor det er ønske om å se etter mulige forbedringer, og ikke bare i forbindelse med utbygginger. På grunn av foreldrepermisjoner kunne vi ikke hjelpe alle kundene så raskt og så godt som ønskelig, og ikke alle som ønsket det fikk bistand. Målet må være en høyere servicegrad i Om den positive utviklinga fortsetter, vil det også være grunnlag for å vurdere opprettelsen av en ny stilling innen økonomi. Det arbeides med forbedringer innen vårt økonomitilbud, med bedre verktøy for driftsplaner, nytt opplegg for strategirådgiving og ny rådgivingsmetodikk som skal gi kunden et bedre og mer konkret utbytte av rådgivinga. Våre kunder opplever en økonomisk krevende hverdag. Det er derfor viktig at økonomirådgivinga er målretta og gir grunnlag for bedre lønnsomhet. Byggeteknisk planlegging Ansvarlig: Jon Kvisvik og Tore Wiik Byggeteknisk planlegging i regi av Landbruk Nordvest tok til 1.januar 2010 og har nå 2 driftsår bak seg. Avdelinga er sentralt lokalisert på 3. etasje i bygget til Nordmøre og Romsdal Felleskjøp i Molde og har Bondelaget som nærmeste nabo. Lokaliseringa er god i og med at vi skal betjene hele Møre og Romsdal og har medvirket til at vi har utviklet et godt samarbeid med Imekavdelinga ved Felleskjøpet NR. I året 2011 har Landbruk Nordvest tatt steget over i prosessen med å utvikle fagområdet prosjekt- / byggeledelse. Vi har søkt prosjektmidler hos Fylkesmannen for å kunne bli en helproff støttespiller til våre medlemmer og andre for å gjennomføre byggeprosjekta på en profesjonell måte med gode byggekontrakter og med det å unngå byggefeil og spare byggherren for kostnader. Gjennom året har vi hatt en jevn tilgang på byggetekniske oppdrag og har nådd budsjettmåla på kr 1.7 millioner i omsetning. Inntekter til avdelinga er gjennom honorar på oppdraga og gjennom starttilskudd fra Landbruksdepartementet. Dette tilskuddet var i 2011 på kr Arbeidsoppgavene er gjennom året fordelt på ca. 40 % planleggingsoppdrag og ca. 60 % ingeniøroppgaver. Vi har hatt en økning med bygg for kjøttproduksjon og en nedgang på store utbygginger for melkeproduksjon. Planleggingsoppdrag 2011: Byggesøknader 1 stk Nybygg - mjølkeproduksjon 14 stk Tilbygg - mjølkeproduksjon 11 stk Nybygg - ammeku Ombygg - ammeku Nybygg okser Ombygg okser Nybygg - sau Ombygg - sau Ombygg. geit Nybygg - gris Redskapshus Kostnadsoverslag/prosjekt- utgreiing uten tegninger Potetlager Gjødsellager Armeringsplaner Prosjektledelse Prosjekt Grønn omsorg Totalt 74 byggeprosjekt i stk 1 stk 2 stk 2 stk 4 stk 3 stk 1 stk 1 stk 5 stk 5 stk 2 stk 1 stk 12 stk 3 stk 1 stk 10

10 Desse støtta oss økonomisk Annonser i Ringreven Addcon Nordic Agrol AK-maskiner Eide AK-maskiner Ørsta Breivik Kalk AS EIK-senteret Surnadal EIK-senteret Ørsta FK Agri FK Nordmøre og Romsdal Franzefoss Gjenvinning Sunndal Franzefoss Miljøkalk AS Gjensidige Nordmøre og Romsdal Hustadmarmor AS JF-stoll/Jim Farstad Landbruksteknikk AS Langnes marmorbrudd Nesset Sparebank Norddal Rekneskapskontor AS NORGRO Nortura Orkel Sunndal Energi Sunndal Regnskap TINE Visnes kalk AS Yara Øye Maskin Kommunal støtte Norddal Smøla Sunndal Nesset Surnadal Tingvoll Fræna Vestnes Molde Rauma Averøy Eide Ørskog Stordal Aukra Halsa Støttemedlemskap Eik-senteret, Surnadal FK Nordmøre og Romsdal Norgesfôr Yara FK Agri Ekstra abonnement Ringreven

11 Prosjektarbeid Bonden som byggherre Ansvarleg Sivert Mauset Målet med prosjektet er en kurspakke som skal tilbys gardbrukere som vurderer en større utbygging. Tilbudet skal gjelde i hele landet, men utarbeidelsen skjer i regi av Landbruk Nordvest. Kurset skal dekke områdene økonomi, bygningsplanlegging og driftsledelse. Et av hovedmålene er å få større bevissthet rundt problemstillinger knyttet til økonomi og god økonomisk planlegging i forkant, og videre gjøre gardbrukeren bedre i stand til å oppnå målene i driftsplanen etter at nytt fjøs er tatt i bruk. Prosjektet er et samarbeid med Norsk landbruksrådgiving, og er i tillegg til egenfinansiering også finansiert med midler fra Landbruksdepartementet (som et såkalt KIL-prosjekt) og fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Prosjektet avsluttes sommeren 2012 Tiltak mot Lêrróte i jordbær Ansvarleg: Aksel Døving Lêrróte kan gjere stor skade enkelte år. Sorten Polka er særleg utsett. Smitten finst i jorda og spreier seg til bæra gjennom skvett frå kraftig regn eller vatning. Lêrróte gir ein sterk bismak på bæra og dette er svært uheldig i industribær. Det var i 2011 lagt ut to forsøk i prosjektet, eit i Valldal og eit i Sogn. I forsøka vart det prøvd halmdekke i tillegg til kjemiske soppmiddel. Trass i mykje styrtregn sist sommar var det lite Lêrróte både i praktisk dyrking og i forsøka. Derfor var det heller ikkje noko utslag av dei ulike behandlingane. Tidlegare forsøk og praksis har vist at både halm og soppmiddel har effekt, men det er behov for meir utprøving. I tillegg til forsøket har det vore gjennomført møte og markdag om Lêrróte i Valldal i mai. Det har også vore fokusert på lêrróte problemet gjennom rådgivinga. Derfor vert no aukande areal dekt med halm for å gi reinare bær og mindre risiko for Lêrróte. Prosjektet vil halde fram i Sortar av jordbær og bringebær som eignar seg til industriføremål Ansvarleg: Aksel Døving Dette er eit stort forskingsprosjekt med mange samarbeidspartnarar både industribedrifter, rådgiving og forskingsinstitusjonar. Prosjektet er eigd av Lerum. Målet er å finne fram til nye bærsortar som høver til industrien sine behov. Utprøvinga av sortane til industriføremål skjer hos industribedriftene og hos Nofima Mat. Ein stipendiat tilsett i Bioforsk arbeider i prosjektet. Vår innsats i prosjektet har vore rådgivingsarbeid generelt og planlegging av forsøksarbeid. Prosjektet varer ut Rettleiing og utvikling innan økologisk dyrking av jordbær og bringebær. Ansvarleg: Aksel Døving Jordbær og bringebær er viktige kulturar med ein svært liten økologisk produksjon. Prosjektet skal bidra til betre rettleiing, gjennom betre rettleiingsmateriell og kurs. I tillegg vert det gjennomført utprøving av dyrkingsmetodar på Sørlandet. Prosjekteigar er Bioforsk Økologisk, og landbruksrådgivinga er samarbeidspartnar. Det er utgitt mange tema-ark i prosjektet. Økologiske plantevernplanar og småskrifter er under arbeid. Det meste av rådgivingsmateriellet vert lagt ut på internett etter kvart ( Vårt bidrag har vore som medforfattar til dei ulike skriftene. Prosjektet vil halde fram i Produksjon og omsetnad av økologisk dyrka rips, solbær og stikkelsbær. Ansvarleg: Jon Geirmund Lied Dette er BU-prosjekt eigd av Landbruk Nordvest. Prosjektet starta i 2007 og vart avslutta i Det har vore prøvd ulike sortar av rips, solbær og stikkelsbær for konsumsal. Avling og kvalitet har vore registrert. Solbær gir størst avling, er lettast å hauste og lettast å omsette. Rips og stikkelsbær har det ikkje vore omsetnad på gjennom grossist, og industrilevering gir for dårleg lønsemd. Stikkelsbær er svært sein å hauste og dermed også kostbar å produsere. I dette prosjektet er bæra dyrka på enkeltståande busker, erfaringar frå andre forsøk viser at dyrking i hekk gir finare klasar. Utvikling og uttesting av utdanningspakke for utanlandske jordbruksavløysarar/landbruksvikarar Ansvarleg: Jon G. Lied Prosjektet starta opp hausten 2009, og har sin bakgrunn i at det er eit aukande tal polske og litauiske personar som tek seg arbeid som avløysarar/ landbruksvikarar. Ofte manglar dei formell landbruksfagleg utdanning og/ eller har liten kunnskap om norsk landbruk. Prosjektet er no inne i ein intensiv fase, der ein er i ferd med å få oversett aktuell litteratur, samt at ein no arbeider med å etablere gruppa som skal teste ut lærepakken. Landbruk Nordvest er eigar av prosjektet. Samarbeidspartnarar er TINE, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Storfjord landbrukstenester. Prosjektet skal avsluttast i oktober

12 Økologiske rådgivingsprosjekt Ansvarleg: Maud Grøtta Landbruk Nordvest har deltatt i de økologiske rådgivingsprosjektene som eies av Norsk Landbruksrådgiving. Disse består av Økologisk Førsteråd (tidligere kalt Gratis førsteråd), Rådgivingsavtaler, Grupperådgiving og utarbeiding av Økoplan. I 2011 er det gjennomført 6 Økologisk Førsteråd. En rådgivingsavtale er avslutta og en ny er starta opp. Det har vært gjennomført 3 gruppemøter. 3 gårdbrukere har fått hjelp med sin økoplan. Skjøtselsplaner for biologisk verdifull slåttemark Ansvarleg: Maud Grøtta På oppdrag frå Fylkesmannen si Miljøvernavdeling i Møre og Romsdal vart det i 2011 utarbeidd skjøtselsplaner for 10 lokaliteter med biologisk verdifull slåttemark i Rauma og Norddal kommunar. Oppdatering av opplysningane om lokalitetane i Naturbase var ein del av arbeidet. Resultatet er å finne på Skjøtselsplanene blir også lagt på Landbruk Nordvest si heimeside. Maud Grøtta har og vore med i referansegruppe for Miljøvernavdelinga sitt arbeid med Handlingsplan Slåttemark. Handlingsplan økologisk landbruk Ansvarleg Maud Grøtta Med midlar frå Handlingsplan for økologisk landbruk vart det i 2011 arrangert tre møter med tema økologisk landbruk, klimaproblematikk og verdens matvareforsyning. Det vart planlagt eit større seminar om økologisk landbruk, men dette måtte avlysast pga. for få påmeldingar. Seminaret blir arrangert i Vegetasjonseffekter av vegkantsprøyting Ansvarlig: Gunn Randi Fossland. LNV ønsket å se om sprøyting med selektive ugrasmidler kunne være en mulig løsning på ugrasproblemet langs veikanter. Ei strekning på Indre Averøy, mellom Mek og Mork, ble valgt ut. Forsøket starta i mai 2010 og ble avslutta i september Midla Ally og Harmony ble brukt. Ally i både normal og dobbel dose. Klebemiddel ble tilsatt for å få best mulig effekt. Det dominerende ugraset ved oppstart mai 2010 var marikåpe. Ulike grasarter utgjorde i gjennomsnitt 27 % for alle ruter. Den tredje «hovedplanta» var hundekjeks. Botanisering ved slutten av vekstsesongen 2011 viste at marikåpe og hundekjeks fortsatt er de dominerende ugrasartene, men nå er det langt mer gras på de fleste ledda. Det er minst marikåpe og hundekjeks på ledd med Ally i normal dose. Hvis en tar det mest plagsomme ugraset i vegkanten, hundekjeks, er den redusert til om lag 15 % der det ble sprøyta mot om lag 25 % på usprøyta ruter. Størst reduksjon har det imidlertid vært for marikåpe. Usprøyta ledd hadde 30 % marikåpe, mens de beste rutene nå er nede i under 5 % (sprøyta med Ally 2 x). Harmony har ikke virka like bra på marikåpa ser det ut for. Her var det ingen forskjell mellom usprøyta og sprøyta ledd. Dette stemmer med vår erfaring fra tidligere, Harmony har dårlig virkning på marikåpe i eng og beite. Statens vegvesen har støtta dette prosjektet økonomisk. Matmangfold Ansvarlig Stein Brubæk Matmangfold del II har hatt som visjon at Møre og Romsdal gjennom videreforedling av sine råvarer skal bli Norges beste fylke i å gi en matopplevelse som viser spennvidden av vår natur, kultur og egenart. Overordnede målsettinger i prosjektet har vært: Prosjektet skal stimulere og støtte enkeltprodusenter i alle faser av en etablering og produksjon, slik at de lykkes og har god inntjening ved å selge matvarer med høy kvalitet. Det skal spesielt arbeides med å øke mangfoldet innen de ulike produktgrupper. I tillegg skal det gjennom markedsarbeid og nettverk etableres god kontakt mellom produsenter og aktuelle markeder. I del II skal man ha et spesielt fokus på å etablere et samarbeide mellom hoteller, serveringsbedrifter og produsentene. Prosjektet skal ha fokus på støttefunksjoner som markedsarbeid, bestillingsfunksjoner og logistikkløsninger og initiere samarbeide mellom produsentene på alle plan. Prosjektet er nå avsluttet og her tar vi med enkelte punkter fra oppsummeringen: Arbeidet med lokal mat i Møre og Romsdal har kommet minst på nivå med andre fylker. Antallet produsenter er minst på samme nivå og aktiviteten målt på søknader til VSP-mat/ utviklingsprogrammet har i perioden utviklet seg til å bli det fylket i landet som har flest søknader Utfordringene videre er knyttet til det å få flere produsenter Det er flere satsingsområder som er helt avhengig av flere produsenter, bl.a. reiselivet. En viktig oppgave blir å få det etablerte rådgivningsapparatet til å engasjere seg i rådgivning og kompetansehevning overfor lokalmatprodusenter Matnorge.no Ansvarlig: Ragnhild Borchsenius Matnorge er ei internettside med database for presentasjon og sal av lokalmat. Målsettinga er at enda fleire skal få ta del i det store utvalet av velsmakande lokale produkt som finst i dag. Dette skal vi oppnå ved å gjera det mye enklare for butikkar og serveringsstadar å få oversikt over og bestille inn desse produkta. Matnorge.no gjer det også enkelt for den private forbrukar å finne informasjon om kvar ein kan få kjøpt 13

13 Forskingsresultat må takast i bruk i næringa om ein skal hente ut potensialet til forskinga. For å auke sjansen for dette, ønskjer næringa å spele ein meir aktiv rolle under planlegginga og prioriteringa av forskingsprosjekta. Meir bestilling og mindre velsigning av brukarstyrt forsking gjer næringa sjølv til ein meir reell samarbeidspartnar for forskingsmiljøa og forvaltninga. Gjennom Grønn forsking for Midtlokale matspesialitetar rundt omkring i landet. I 2010 har vi arbeidd mest med å gjere tilbodet kjent i andre delar av landet med tanke på å få produsentar i andre fylke etter tur til å ta i buk Matnorge. Dette er eit krevjande utviklingsarbeid. Vi har ikkje lukkast med å få finansiert vidare arbeid med dette, men arbeider med saka. Til og med 2010 var arbeidet støtta av Innovasjon Norge. I 2011 fekk vi større frå Fylkesmannen ved Landbruksavdelinga til dette arbeidet. Grønn forskning i Midt-Norge Ansvarleg Ivar Bakken Det er landbruksnæringa sjølv som har teke initiativ til å etablere Grønn forskning i Midt-Norge. Meir og tettare samarbeid mellom landbruksnæringa, forskingsmiljøa og forvaltninga skal bidra til eit meir innovativt landbruk. Norge skal landbruksnæringa bli ein premissleverandør for kunnskapen som skal utviklast. Grønn forsking for Midt-Norge har vore med og initiert eller støtta mange forskingsprosjekt også i Minst like viktig er det at vi gjennom Grøn forsking også sikrar at landbruksnæringa sjølv får vera med på å kvalitetssikre at forskinga i desse prosjekta gir resultat som er interessante for bonden og ikkje minst blir tilgjengelege for næringa. Landbruk Nordvest er aktivt med på dette. Vi arbeider 10 % av ei stilling for Grønn forskning i Midt-Norge Oppsummering av vekstsesongen Grovfôr v/jon Geirmund Lied Sommaren 2011 var våt. Så å seie samanhangande nedbør frå tidleg i mai til langt ut i oktober gav store utfordringar i grovfôrproduksjonen. Fleire gardbrukarar fekk ikkje sådd i attlegga sine. Store areal låg derfor utan å gje avling dette året. Eit subjektivt inntrykk var at det også vart gjennomført mindre ugraskamp på engareala. Grovfôravlingane i 2011 var lågare enn eit normalår. Det var til dels store variasjonar mellom distrikt. Somme område opplevde ein dramatisk avlingssvikt, då særleg på første slått, medan andre område fekk tilnærma normalavlingar. Klimaet gjennom vekstsesongen skulle, isolert sett, vere gunstig for grasveksten. Det kom jamt med nedbør gjennom heile vekstsesongen, dessutan var det gode temperaturar. Likevel fekk ikkje vi dei gode avlingane. Ei viktig årsak var nok at det kom for jamt med nedbør. Jorda stod vassmetta frå tidleg i mai til langt ut på seinhausten. Truleg var oksygentilgangen til planterøtene i minste laget i lange periodar gjennom sommaren. Ei anna viktig årsak til låge avlingar finn ein nok i at store areal var svekka av overvintringsskadar både frå sist vinter, men også frå vinteren Erfaringane frå dei siste to vekstsesongane tilseier at det er viktig å ha fokus vedlikehald og fornying av grassvoren. Skadane på grassvoren vil ikkje bli lega til komande sesong. Det er derfor viktig at ein til våren gjer grep for å heve avlingane igjen. Hydrotekniske tiltak som drenering og avskjeringskanalisering, vedlikehalds såing og fornying er viktige tiltak for å oppretthalde høge avlingar. I dei aller fleste tilfelle vil høge avlingar pr. daa gje best lønsemd i grovfôrproduksjonen. Grovfôrkvaliteten i 2011 må vel seiast å vere noko ringare enn det ein kunne tenke seg. Veret var grått og vått gjennom heile vekstsesongen. 14 Næringsinnhaldet i graset vart lågt Dessutan medførde det vanskelege innhaustingsforhold, med forseinka slått i forhold til utviklingsstadium på graset. Kort sagt; eit vanskeleg år. Kornåret 2011 v/oddbjørn Kval-Engstad En varm april med lite nedbør i siste halvdel la grunnlaget for relativt tidlig våronn i store områder, men det ble litt sein opptørking i ytre strøk. De som ikke ble ferdig før mai måtte vente med såinga til slutten av måneden, og en del ble sådd på juni. Kornet som ble sådd på i overkant våt jord sleit med dårlig etablering, og det var en del smålåten åker å se da det normalt var tid for ugrasbekjempelse. I indre strøk kom kornet stort sett i jorda i rett tid, men til dels intense nedbørsperioder i mai gjorde at vi anbefalte 3-4 kg nitrogen som supplering på lett jord. Mye av disse åkrene ble også stråforkorta, og jamt over sto de godt på beina fram til tresking. De fleste fikk bytta ut Banvel med

14 Starane som resistensbryter, med vesentlig bedre resultat. Enkelte kjørte ei ekstra sprøyting mot vassarve etter mislykka bekjemping i Vi tror det bør kjøres med effektiv resistensbryter to år etter hverandre før du kan ta ei lita pause. Været ga jamt gode forhold for angrep av soppsjukdommer, så vi anbefalte ofte halv dose soppmiddel ved ugras sprøyting fulgt opp med sprøyting mot spragleflekk ved skyting. Mange av de som ikke sprøyta mot sopp fikk til dels kraftige angrep og lite friske blad i toppen av planta til matinga. Treskinga starta midt i august i indre strøk, dels pga. tvangsmodning etter soppangrep. De som hadde holdt åkrene rimelig friske i indre strøk, fikk normalavling eller vel så det. Men utstrakt våronn ga også utstrakt tresking, og i ytre strøk ble mye treska i oktober. Her var nok avlingene godt under middels for de fleste. Selv om det kom korte tørrperioder der korn kunne treskes med forsvarlig vassinnhold var det mange som måtte la kornet stå utreska pga. at jorda ikke tillot trafikk. Det er nok rett å konkludere med at kornjord i ytre strøk bør være godt drenert og raskt kjørbar etter nedbør. Vanskelige treskeforhold gjorde at vi satte i gang et lite «nødbergings prosjekt» i Fræna, med høsting i rundball. Resultater fra dette blir å lese i seinere utgave av Ringreven Grønnsaker V/Gunn Randi Fossland Vekstsesongen 2011 har mildt sagt vært utfordrende! Våren kom i utgangspunktet til «normal» tid, sjøl om vinteren var lang, fra begynnelsen av november til langt ut i mars/april. Etter noen varme fine dager i begynnelsen av mai kom regnet! Resten av sesongen ble våt! På Smøla var det en del som var heldige og fikk sådd i løpet av de finværsdagene som var først i mai. Andre måtte vente et par uker før det igjen var mulig å komme ut på åkeren. Resten av sommeren regna det litt hver dag, ikke nødvendigvis så store mengder, men nok til at det meste av åkerarbeid ble vanskelig. Ugrassprøyting i kålrot og gulrot har vært svært vanskelig. I kålrot er det svært få ugrasmidler som er tillatt brukt. Dette er den store utfordringa for kålrotdyrkere! Kålflua har dyrkerne kontroll med ved bruk av insektgjerdet «Fence». Ugrasmidlet Boxer, som ble tillatt å bruke i kålrot i fjor (off-label), ble prøvd i en åker på Smøla. Midlet skal virke godt på en del «problemugras» som f.eks. vassarve. Noen meldinger om skade på nyspirte kålrotplanter på Østlandet førte til faglige diskusjoner i miljøet, men konklusjonen så langt var at dyrkerne ønska å ha dette midlet tilgjengelig sjøl om en under noen forhold vil kunne oppleve å få skade på småplantene. På Smøla kunne vi ikke se negative virkninger på spirende kålrotplanter ved bruk av Boxer. Midlet så ut til å virke brukbart mot vassarve i starten av vekstsesongen. Nå ble resten av sesongen svært våt, og vi hadde ideelle vekstforhold for vassarven i fjor. På Smøla er det svært få som fortsatt dyrker kålrot. I 2011 var arealet om lag 40 dekar. Avlingene var under gjennomsnittet i hovedsak på grunn av mye ugras og en våt sesong. Avlingskontroll i gulrot i midten av september så lovende ut. Det lå an til om lag 25 % større avlinger enn året før. Dette ble dessverre ikke resultatet da avlinga var i hus. Svært vanskelige innhøstingsforhold med mye regn og åkrer som delvis var umulig å høste maskinelt resulterte i at ikke alt kom i hus hos alle. Dyrkere melder også om mer problem med lagringssykdommer denne vinteren. Ugrasbekjempelse og tilgang på egna sorter og god frøkvalitet vil være viktige arbeidsområder i kålrot- og gulrotmiljøet. Et tettere samarbeid med grønsaksmiljøet i Sør-Trøndelag vil også stå på programmet i Bærsesongen v/aksel Døving Det var ein lang og kald vinter. I kuldeperioden på førejulsvinteren var det tynt og ujamt snødekke, noko som førte til vinterskade i ein del jordbærfelt. Enkelte felt hadde vinterskade andre året på rad og gav svært dårleg avling. I bringebær var det til dels store vinterskadar, i enkelte felt totalskade. Våren starta bra med fint ver i slutten av april og første dagane av mai. Frå om lag 12 mai og langt ut på hausten var det regn mest kvar dag i vårt distrikt. Det var fuktig luft og ingen soldagar som kunne tørke opp i bærfelta. Første del av jordbærsesongen såg det bra ut med fast og fin bær, men seinare vart det for vått og mykja bær vart for blaut med ein del gråskimmel. Trass i mykje styrtregn var det lite Lêrróte i det meste av sesongen, men det dukka opp ein del heilt i slutten av Florence-sesongen. Det var små angrep av jordbærsnutebille, truleg pga. det våte og kalde veret. Derimot viste det seg ein del skade av rotsnutebille utover sommaren. Det vedvarande regnet gav også symptom på drukning i somme felt. Svært våte forhold i felta gjorde det vanskeleg å få gjennomført alt arbeidet, fordi det var uråd å køyre med traktor. I bringbær dukka det opp uvanleg mykje gråskimmel og truleg vil det i slike år lønne seg å sprøyte meir enn det som har vore vanleg. Avlingane både for jordbær og bringebær kom på % av normalår, men med store skilnader frå felt til felt. Det har vore dyrka mykje Senga Sengana her i distriktet fordi det er denne sorten industrien vil ha. Det er no ein aukande andel Polka, men også noko Florence. I tillegg er det knytt mykje interesse til den nye Sonata, som aukar i dyrking både her til lands og i nabolanda. I bringebær vert det planta nesten berre Glen Ample. I andre distrikt er mykje av konsumbringebær dyrka i plasttunnel, men dette har vi lite av her. Industrien vil gjerne ha meir norsk bær, og det ser også ut til å vere 15

15 rom for større konsumproduksjon av både bringebær og jordbær Potet v/ivar Bakken Varm og tør april gav relativt tidleg våronn i potetåkrane trass i den lange og kald vinteren. Fuktige forhold og svært få dagar utan regn i lange periodar gjorde tørråtekampen vanskeleg. Tørråtesoppen dukka opp tidleg å år. Det gjorde det svært utfordrande å halde potetriset friskt, særleg i dei økologiske potetåkrane. Ein intensiv tørråtekamp mellom regnbygane førte til at dei fleste berga både avlinga og kvaliteten. førte med seg at nokre enkeltparti med potet utvikla så mykje blautråte på lager på grunn av raudråtesoppen at store mengder potet måtte kasserast. Så å seie all poteta vart berga før frosten kom. Det er alltid ein kamp mot tida og vêret å rekke det. Gode potetprisar og god drift ved Sunndalspotet kallar fram optimisme i leiren. Nedbøren var relativt jamt fordelt i tid slik at ein var berre i grenseland når det galdt behov for tilleggsgjødsling denne sesongen. Dei fleste fekk gode avlingar utan tilleggsgjødsling. Enkelte fekk ein rekordsesong medan dei fleste fekk bra avling men streva med kvaliteten i enkelte åkrar og sortar. Det var mykje stengelråte mange stadar. Fuktig ettersommar og haust med vanskelege forhold under opptakinga Markdag i økologisk korn hos Svein Sylte i Surnadal. 16

16 Byggteknisk planlegging i Landbruk Nordvest Mandat fra avtalepartene 2008: Norsk Landbruksrådgiving får dermed ansvaret for å tilby tjenester som dekker landbrukets behov for teknisk bygningsplanlegging i hele landet Fra 1. januar 2010 tilbyr vi Norges mest komplette miljø av bygningsplanleggere for landbruket Rådgivningstilbud før, under og etter byggefasen Du kan i: Idéfasen spare millioner Planfasen spare hundretusener Byggefasen spare titusener Planleggere i Møre og Romsdal: Tore Wiik, Jon Kvisvik tore.wiik@lr.no, jon.kvisvik@lr.no tlf tlf Kontortelefon Postadresse: Landbruk Nordvest, Postboks 2023, 6402 Molde Besøksadresse: Felleskjøpet NR, Fannestrandsv 63, Molde Grønt nummer: (f.o.m ) For mer informasjon: og 17