GVD-prosjektet Strategier for ledningsfornyelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GVD-prosjektet Strategier for ledningsfornyelse"

Transkript

1 Strategier for ledningsfornyelse Bachetomta - Lierstranda, 3400 Lier Tlf: Fax: Lier, januar 2008

2 2 av 39 Innholdsfortegnelse : 1.0 Arbeidsopplegg Oppdraget 1.2 Organisering 1.3 Møtevirksomhet 1.4 Omfang 2.0 NoDig-metoder og -markedet Begrep 2.2 Metodeoversikt 2.3 Ledningsfornyelse i Norge 2.4 NoDig i Norge 3.0 Erfaringer fra andre kommuner Kommunal kompetanseheving 3.2 Noen utvalgte kommuner 3.3 Noen entreprenører har blitt svært gode 3.4 Prekvalifisering i Bergen 3.5 Betenkelig PE-utvikling 3.6 NoDig-beskrivelser 3.7 SSTT - Den totale NoDig-bransje i Norge 3.8 Oppsummering 4.0 Ulike strategier for ledningsfornyelse Hovedplaner / Saneringsplaner 4.2 Område-fornyelse 4.3 Streknings-fornyelse 4.4 Utvelgelse 4.5 Private stikkledninger 5.0 Status for De 5 kommuner + Glitrevannverket Statistikk 5.2 Kontroll med ledningsnettet 5.3 Tiltak på ledningsnettet 5.4 Noen fremtidsvyer 6.0 Økonomi og ambisjonsnivå Kreativ samling - Oppsummering Veien videre - Strategier for ledningsfornyelse Planlegging 8.2 Prosjektering 8.3 Metodevalg / NoDig 8.4 Byggeledelse 8.5 Fremtidig forvaltning, drift og vedlikehold 9.0 Forslag til samarbeids-prosjekt GVG - Ledningsnettgruppe 9.2 Samordning av saneringsplaner 9.3 Felles VA-norm 9.4 konkurransegrunnlag (Felles mal) 9.5 Ledningskartverket 9.6 Erfaringsbank 9.7 Prekvalifisering / Rammeavtaler 9.8 Byggelederskolen 9.9 Faglige temadager 10.0 Avslutning 39

3 3 av 39 Vedlegg: 1 Kontrakt av Forhåndsutsendt spørsmålsskjema: Momenter til forberedelse av besvarelser. 2-2 Møtereferat av Møtereferat av Møtereferat av Møtereferat av Møtereferat av Møtereferat av Artikkel fra Kommunalteknikk nr. 8/ Håndtering av private stikkledninger i Drammen kommune.

4 4 av Arbeidsopplegg 1.1 Oppdraget VA teknikk as (VAtek) ble tildelt oppdraget i brev fra GVG-prosjekktet , og kontrakt inngått (Se vedlegg 1). Fra utgjør gamle VA teknikk as det 20. avdelingskontor i Norge i Asplan Viak AS, og sluttrapporteres i ny drakt. 1.2 Organisering Oppdragsgivers representanter er Dag Lauvås og Renè Astad Dupont, mens Arild D. Moen har vært involvert i sluttfasen. Hos VAtek har Hans Jørgen Haugen vært sentral i oppdragets første del, og Arve Hansen har foretatt oppsummeringer og sluttrapportering. 1.3 Møtevirksomhet Det har i perioden vært avholdt 6 separate møter med kommunene Røyken, Drammen, Nedre Eiker, Lier og Sande, foruten Glitrevannverket IKS (Møtereferat inngår i rapporten som vedlegg 2.2). Disse møtene ble gjennomført ut fra et forhåndsutsendt spørsmålsskjema, se vedlegg 2.1. Avslutningsvis ble samtlige 6 aktører samlet på Haugestad i Lier Dette er spesielt omtalt i kap En lydhør forsamling på Haugestad, Omfang Rapporten søker å gjenspeile aktivitetsnivået innenfor ledningsfornyelse hos Glitrevannverket og kommunene Røyken, Lier, Drammen, Sande og Nedre Eiker. Rapporten inneholder også noen erfaringer fra landet forøvrig, som tips og innspill til dette forprosjekt, og det videre arbeid.

5 5 av NoDig-metoder og -markedet 2.1 Begrep Det er litt virvar i den daglige omtale av begrep, men i denne rapport benyttes bevisst: Ledningsfornyelse = Utskifting + NoDig. Uansett om vannledninger graves opp og skiftes ut, eller man for eksempel benytter utblokking / PE-innføring, har ledningseier foretatt ledningsfornyelse. I dette kapittel omtales både vann- og avløpsledninger, fordi firma og metoder stort sett er de samme. 2.2 Metodeoversikt NoDig-aktiviteter har pågått i Norge fra tidlig på1980-tallet, hvor de første PEinnføringer ble utført. Mange metoder er utprøvd og flere enn 50 firma har vært involvert i slike arbeider på landsbasis, i tillegg til en betydelig innsats i kommunal egenregi. Pr. i dag er følgende metoder i bruk som NoDig-metoder på norske hovedvannledninger: - PErør-innføring - Utblokking m/perør-innføring - Innvendig belegging (Polyuretan, PU-Liner) - Tettilsluttet rør (CompactPipe) - Strømpe-utfòring - TubeIn-slange - Retningsstyrt boring m/ PErør-innføring De seks første metodene tar utgangspunkt i den gamle ledningen, mens retningsstyrt boring benyttes i jomfruelige grunnforhold. 2.3 Ledningsfornyelse i Norge Følgende tabell illustrerer et antydet volum for ledningsfornyelse (Utskifting + NoDig) av vann- og avløpsledninger i Norge (Statistikk SSB 2007) : Vannledninger Avløpsledninger Kommune Fornyelse Fornyelse Antall Totalt 3 siste år, % Totalt 3 siste år, % innbyggere (km) gj.snitt/år av total (km) gj.snitt/år av total (m) (m) Oslo , ,5 Bergen , ,5 Trondheim , ,4 Bærum , ,9 Porsgrunn , ,9 Nesodden , ,5 Sum , ,7 % av total er beregnet ut fra tall ifølge SSB-oversikter pr De utvalgte kommuner er nærmere omtalt i kap 3.0. Disse kommuner utgjør i overkant av 1,1 millioner innbyggere, har ca 10 % av det totale vannledningsnett i Norge og ligger på det offisielle landsgjennomsnitt når det gjelder fornyelse av vannledninger (Oddvar Lindholm, 2004 : Midlere fornyelse av vannledningsnettet er

6 6 av 39 0,64 %). Til orientering anslås total lengde avløpsledninger i Norge til km, og tilsvarende tall for drikkevannsledninger er km. 2.4 Ledningsfornyelse i Norge På landsbasis forutsettes 0,64 % fornyelse av drikkevannsnettet, og tilsvarende tall for avløpsnettet settes til 1 %. Videre antas en %-fordeling mellom utskifting og NoDig. Dette gir en uoffisiell landsoversikt : Ledningsfornyelse pr år (km) Utskifting pr år (km) NoDig pr år (km) Vannledninger (80%) 60 (20%) Avløpsledninger (70%) 120 (30%) Sum Med et antydet volum på 180 km NoDig à kr 3.000,- pr meter, gir dette en NoDigomsetning i Norge på i størrelsesorden ca mill. kroner. Vi skulle gjerne hatt enda bedre opplysninger om vannledningens innvendige liv. Men vi er på gang!

7 7 av NoDig - erfaringer fra andre kommuner 3.1 Kommunal kompetanseheving Utover på 1990-tallet avtok utførelse i kommunal egenregi i betydelig grad. Dette beklages, fordi mange "spenstige" prosjekt ble gjennomført, og det ligger svært mange interessante og gode referanseprosjekt i NoDig-utførelser rundt om i kommune-norge. Dette ble i stor grad gjennomført med kommunalt driftspersonell som utførende enhet, med innleie av spesialistfirma. "På grøftekanten" ble det fremdiskutert og gjennomført arbeider med høy risiko, og i stor grad etter "prøve- / feile-metoden. Den store motivasjonsfaktoren var driftspersonellets ønske om å fornye "sitt eget ledningsnett" til lavest mulig kostnad, og man hadde stor grad av frihet til å eksperimentere. Mange NoDig-entreprenører har fått gode idéer og utviklet sitt utstyr i denne type kombinasjonsjobber. Pr. i dag er det kun Oslo kommune som i særlig grad "dyrker" denne type arbeidsopplegg i et systematisk fornyelsesarbeid for sine hovedvannledninger ved utblokking m/ PErør-innføring. Kommunens personell administrerer prosjektet, og ivaretar punkt-graving, provisorisk vannforsyning og koplings- og kumarbeider. Spesialentreprenør utfører utblokking m/perør-innføring, inklusive levering og sveising av rørene. Mange kommuner har i dag relativt brukbar oversikt over metoder og firma innenfor NoDig. Terskelen for å ta disse metoder i bruk viser seg å være relativt høy, og dette skyldes ofte manglende innsikt i metoders muligheter og begrensninger. 3.2 Noen utvalgte kommuner Det har gjennom de siste år utviklet seg noen NoDig-prinsipp i de forskjellige storbyer / kommuner, og noen karakteristikker oppsummeres : - Oslo: Saneringsplan Vann har spesielt bidratt til prekvalifisering av firma / metoder, heving av kompetansen for utblokking av duktile støpejernsrør / PE-materialet og samarbeidsmodellen kommunal egenregi / innleie av spesialentreprenør. Utvelgelse av strekninger baseres stort sett på bruddhyppighet, hvor kumstrekninger med mer enn 2 brudd / lekkasjeutbedringer føres opp på en tiltaksliste for prioritering. Kommunen har også i flere år vært involvert i et utviklingsprosjekt for en bedre dokumentasjon av rørenes korrosjonsangrep. En pipescanner føres gjennom vannledningen, og man får en tilstandsvurdering utfra korrosjonsangrep, se Innvendig belegging av vannledninger utføres også, med anslagsvis 3 km pr år. På avløpssystemet har kommunen lang erfaring med spesielt strømper, og oppfølging av kvalitet på forskjellige "hatt-installasjoner" er meget interessant. Oslo har også erfaringer med et større OmegaLiner-prosjekt (Avløp). En av utfordringene i Oslo er, som i mange andre kommuner, hvilket ambisjonsnivå man bør legge seg på i forhold til private stikkledningseiere. På grunn av det høye aktivitetsnivået i Oslo, har de også utviklet en dyktig stab av byggeledere, foruten prosjekteringskompetansen.

8 8 av 39 - Trondheim: Spesielt avløpssystemet i Midtbyen har gitt kommunen gode og dårlige erfaringer ved bruk av forskjellige strømpeinstallatører. Videre har de gjennomført flere utblokkings-prosjekt på vannledninger, hvor det først etableres et PE-varerør som deretter "relines" med PE-medierør. Det er Hadak as som er "metode-utvikler", og dette skjer i samråd med kommunen. - Bergen: Det foreligger mest erfaring på avløpsrenovering, med noen spredte forsøk på vannledninger med variabelt resultat. Spesielt interessant er kommunens prekvalifiserings-prinsipp og rammeavtaler med entreprenører. Bergen kommune har også lederen i SSTT (Scandinavien Society for Trenchless Technology) for både Norge og Norden, Magnar Sekse. Han uttaler: Vi forsøker først å vurdere NoDigløsninger ved enhver ledningsfornyelse, men hvis dette ikke er mulig velges konvensjonell utskifting. Dette er en meget offensiv uttalelse, som flere bør ta lærdom av. - Bærum: Kommunen har høy kompetanse på mange metoder, etter flere års aktiviteter med det samme "kommune-mannskap". Spesielt nevnes rammeavtale for CompactPipe (Vann) og de første vellykkede forsøk med PU-belegging av hovedvannledninger. Videre jobber Bærum kommune aktivt med å utvikle nye NoDig-beskrivelser. - Porsgrunn: De har hatt "årspakker" med strømperenovering på avløp i snart 15 år med vellykket resultat. For første gang ble det i 2006 inngått rammeavtale også for utblokking / PErør-innføring for både vann og avløp. Porsgrunn har også hatt stabilt "kommune-mannskap i mange år. De har også klarest "markedsført" i bransjen, at de kun rèåpner tilkoplingspunktet fra private stikkledninger på avløp, uten å engasjere seg ytterligere i fornyelse av private stikkledninger. - Kristiansand: De har foretatt betydelige PErør-innføringer i avløpsnettet i egenregi. Disse erfaringer er bl.a. interessante i forholdet til valg av strømpe, PErør-innføring eller utblokking m/ PErør-innføring i avløpssystemet. Kristiansand har også høyt fokus på stikkledningene. - Nesodden: Dette er den minste av de omtalte kommuner, og representeres ved "personligheten" Arne Johansen. Rørleggerutdannet avdelingsingeniør med lang "fartstid" i kommunen, og har innført prinsippet "Så mye PE som mulig på vann og avløp, med full oppfølging overfor private stikkledningseiere". Bakgrunnen for stor fokus på PE-rør, er primært at man unngår de utette skjøter. Han er også en "kumdødare" på vannledningsnettet, og tar aktivt i bruk nye og gode "nedgravningsvarianter". Dette er ingen "dybde-vurdering" av de forskjellige kommuner, men viser forskjellige utviklingstrekk som bør være svært interessante med tanke på erfaringsutveksling. Spisskompetanse hos forskjellige kommune-representanter, vurderes som et betydelig potensiale for NoDig-Norge. Bl.a. nevnes utvelgelseskriterier, innkjøpsordninger, intern-organisering, håndtering av private stikkledninger og ikke minst kompetanse om den enkelte metode.

9 9 av Noen entreprenører har blitt "svært gode" - Kristian Olimb as fremstår som den største NoDig-entreprenøren i Norge, med en årsomsetning på godt over 100 mill kr fordelt på bl.a. tre betydelige metoder (InsituForm, CompactPipe, styrt boring i løsmasser). De startet med den første InsituForm-installasjon i Norge i 1977, og har pr i dag etablert et landsdekkende nettverk med 10 lokale samarbeidspartnere i "Rørfornying - Norge". - Sandum as er den entreprenøren som har utviklet høyest spisskompetanse på utblokking og PErør-innføring for både vann- og avløpssystem, foruten stålrørstrykking under veier og bane. Årsomsetning er ca 25 mill kroner. Med hele 14 utblokkere kan de utføre arbeider helt opp til DN 1000mm. Firmaet gjør seg mest gjeldende på Østlandet, men har oppdrag i hele Sør-Norge. - NCC Construction as aspx har vært involvert med sin spesialavdeling for ledningsfornyelse i Norge i mange år, og benytter ofte sitt nettverk i Sverige og Danmark for den praktiske utførelse. Med sine spesial-metoder InPipe (Avløpsstrømpe) og PU-Liner (Innvendig vannrør-belegging), foruten utblokking og retningsstyrt boring i løsmasser, fremstår de med et bredt metodespekter. NCC har også utført større oppdrag i Norge, som for eksempel GRPinstallsjon på større vannledninger for IVAR (Rogaland). - Berotecnic as ble startet i 2005, og eies likt av Entreprenørteknikk as (Maskinentreprenør i Vestfold), Hordaland Aquatecnic as (PE- / NoDig-firma, Bergen) og Hadak as (Kontroll av VA-system og NoDigentreprenør, Trondheim), som også hver for seg er lokale NoDig-entreprenører. Firmaene har bemannet en installasjonsbil, som utfører installasjon av BerolinaLiner (Avløpsstrømpe) i hele Norge. Med et volum i 2005 på ca 6000 meter, og en forventet dobbling i 2006, tyder mye på at de har lykkes med sin satsing. Kombinasjonen av lokal tilhørighet / landsdekkende aktivitet er antakeligvis en godt egnet struktur i Norge. - TT-Teknikk as er lokalisert rett nord for Oslo, og har primært sine aktiviteter på Østlandet. Omsetningen i 2005 var ca 15 mill kroner, fordelt med 1/3 på hovedledninger og 2/3 på private stikkledninger. De arbeider for tiden med en spennende strømpe-utvikling for både vannledninger ( NordiPipe ) og avløpssystem ( NordiWall ) med hatt-modul for avgreningspunkt. Firmaet ser et betydelig potensiale i stikkledningsmarkedet, inkludert innvendige ledninger i boligblokker etc. Lokalt i vårt distrikt kan vi også nevne: - AS Rehab - Fred P. Holland AS - Styrt Boring AS - Båsum Boring AS - Vann- og Avløpsteknikk AS I en gjennomgang av forskjellige entreprenører er det verdt å merke seg den betydelige utviklingen innenfor stikkledningsmarkedet. Boligblokker og rekkehus bygget på 60-tallet står nå foran betydelige rehabiliteringsarbeider. Flere firma har utviklet gode NoDig-systemer, helt fra de kommunale ledninger og "opp i baderommet". I løpet av kort tid forventes omsetningen for dette markedet å ligge på omtrent samme nivå som hovedledninger.

10 10 av Prekvalifisering i Bergen Bergen kommune har utviklet et system for prekvalifisering av entreprenører og metoder. Dette arbeidet startet i 2000, og pr. i dag er følgende firma / metoder Godkjent for NoDig ifølge Bergen kommunes hjemmeside Godkjent NoDig-metoder Båsum Boring as Utblokking, styrt boring Hordaland Aquatecnic as Utblokking vann/avløp, PE-innføring vann/avløp, BerolinaLiner, PP-kortrør, kumrenovering NCC Construction as InPipe, belegging vannrør, utblokking vann/avløp, PE-innføring, retningsstyrt boring, Subline PE-rør, sementisolering, RollDown-PE, kumrenovering Fyllingen Maskinstasjon as RenoForm, InsituForm, Flexoren, utblokking vann/avløp, PE-innføring, epoxy, retningsstyrt boring, kumrenovering Tertnes Entreprenør as OmegaLiner (Avløp), Flexoren (Avløp), utblokking vann / avløp, Profuse, kumrenovering Halvorsen Grave- og Transportselskap as Godkjent med Hordaland Aquatecnic as som underleverandør Sandum AS Utblokking, rørtrykking Kristian Olimb as InsituForm, CompactPipe, styrt boring VAtek hadde et oppdrag for Bergen kommune i 2006, med å gjennomgå prekvalifiserings-ordningen, konkurransegrunnlag, metode-utførelser etc., og angi hva er bra hva kan bli bedre. Først oppsummeres noen positive effekter: - God markedsføring: Gjennom prekvalifiseringsgrunnlaget markedsfører Bergen kommune på en god måte sitt fornyelsesbehov for VA-systemet. Entreprenører og leverandører får oversiktlig informasjon om kommunens ambisjonsnivå, og kan derfor bygge opp sin utstyrs- / mannskaps-situasjon deretter. Det angis at ca 25 % av ledningsnettet trenger fornyelse, og at det er avsatt 50 mill. NOK for perioden Pr i dag opererer man med en fornyelse av avløpsledninger på ca 1 % (Ca 11 km / år), og tilsvarende for vannledninger er ca 0,6 % (Ca 5 km / år). Tallene gjelder for ledningsfornyelse totalt sett, altså både konvensjonell utskifting og NoDig-utførelse. - Grundige søknadskrav: De konkrete krav til entreprenør-besvarelser er definert i 13 punkt, i tillegg til at man oppfordrer til å presentere eventuelle brosjyrer, prøver eller video. Dette er en ganske omfattende prosess for entreprenørene, men skal gi kommunen god dokumentasjon på leverandørenes tekniske kvalifikasjoner og finansielle og økonomiske stilling (Ref Anskaffelsesforskriften 12-5). Det ble ikke foretatt noen vurderinger av kvaliteten på entreprenørenes besvarelser. Men kommunen oppgir relativt store variasjoner og noe mangelfull dokumentasjon.

11 11 av 39 - God informasjon på hjemmesiden: På kommunens hjemmeside fremgår det til enhver tid en oversikt over prekvalifiserte firma. Dette er også med på å sikre det viktige prinsipper iht. Anskaffelsesloven 5 : Oppdragsgiver skal sikre at hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet ivaretas.... Videre viser dette en stor grad av ryddighet overfor involverte firma, konkurrenter, leverandører og abonnentene. Det er også gøy for bransjefolk å se at NoDig har kommet inn i faste former i kommunens strategi for å møte forfallet i ledningsnettet. Men det ble også angitt to forhold, som kan forbedres: - Graving er også ledningsfornyelse: Entreprenører godkjennes for NoDigutførelse, tradisjonell graving, eller en kombinasjon av dette. Det er litt uvanlig å blande denne kompetansen, men dersom man vurderer tradisjonell graving som en fornyelses-metode, kan det forsvares å ta inn denne metoden i prekvalifiseringsgrunnlaget. Men ut fra de 13 punkt det stilles krav om i prekvalifiseringsgrunnlaget, synes hovedpoenget å få fram kompetanse, kvalitet og kapasitet orientert mot NoDig-utførelse. Det anbefales derfor en rendyrking av prekvalifiseringsgrunnlaget, kun mot NoDig-utførelser. - Godkjenning av metoder: Etter hvert som kommunen får erfaringer med de forskjellige firma og metoder, foreslås en evaluering av den totale utførelse. Med dette menes både entreprenørens ryddighet og fremdrift, spesielt i forhold til abonnenter, publikum og trafikk, og kvaliteten på det utførte arbeid. Resultatet = Mannskap + Metode. Med dette menes at gode metoder kan gjøres dårlige ved lite trenet mannskap. Det er heller ingen hjelp i godt mannskap, dersom metoden ikke holder mål. Det er derfor viktig at kommunen lar entreprenørene bli gode" på sine metoder, basert på trening og god oppfølging. Erfaringsmessig bør man derfor søke å begrense antall metoder, inntil man har oppnådd de gode erfaringene. Det anbefales derfor at prekvalifiseringsordningen også i sterkere grad inkluderer godkjenning av de enkelte NoDig-metoder. Dermed får kommunen god trening i å ta i bruk kjente metoder, og entreprenørene får god trening i installasjonsarbeidet. Nye metoder vil dukke opp, og da kan man åpne for kortere strekninger med prøveinstallasjoner, som evalueres før eventuell godkjenning. 3.5 Betenkelig PE-utvikling I løpet av de siste to år har vi hatt tre kjente tilfeller av feil bruk av elektrosveisemuffer. Dette gjelder prosjekter i kommunene Sørum, Askim og Sarpsborg. Uten at vi går i dybden på disse tre prosjekt, er fellesnevner bruk av avløps-el.muffer på PEtrykkrør til hovedvannledninger. Antakeligvis blir elektrosveisemuffer m/ strekkoder definert montasjemessig, som så enkelt at alle kan gjøre det. I de angitte tilfeller tyder det på at rør og el.muffer er kjøpt via rørgrossist, hvor man kjøper inn rør og rørdeler etter prinsippet handle der det er billigst. Da kan man få situasjoner hvor el.muffer SDR 17,6 benyttes til å sammensveise PE-rør SDR 11, med fatale konsekvenser. Bare i Askim-prosjektet var det ca 1 mill kroner i rèetableringskostnader på grunn av dette.

12 12 av 39 Vi anbefaler kommuner bl.a. følgende PE-krav, se også I det enkelte prosjekt dimensjoneres PE-rørets SDR-verdi, eventuelt også med beskyttelseskappe. - PE-rør og deler leveres fra samme leverandør. - Elektrosveisemuffer skal minst ha samme SDR-verdi som PE-røret, eller lavere. - PE-sveiser skal være sertifisert. - PE-sveisemaskin skal være kalibrert. - All PE-sveising skal foregå i telt eller container (Oppvarmet ved temperatur < -5 grader C). Eksempler på feil utført elektromuffesveis. Hva tror du er årsakene? 3.6 NoDig-beskrivelser - NoDig-konsulenter: Etterhvert som NoDig-aktivitetene øker, øker også antall konkurransegrunnlag. På SSTT-konferansen i Stockholm 2006 deltok hele fire rådgiverfirma fra Norge, bl.a. Sweco Grøner as, Norconsult as, AsplanViak as og VA teknikk as. På SSTT-konferansen i Oslo mai 2007 var hele 16 rådgiverrepresentanter fra Norge i salen. I tillegg til rådgivende ingeniørfirma, er det også flere kommuner som utarbeider egne beskrivelser.

13 13 av 39 - NoDig-beskrivelser spriker : Gjennom årelang kontakt med NoDigentreprenørene, gis det uttrykk for en forholdsvis stor sprik i det materialet som mottas og prises. Dette medfører nok at entreprenørene utvikler forskjellige kvalitetsnivå på sine installasjoner, alt etter hvor dyktig og streng ledningseiers rådgiver og byggeleder er. Spesielt innenfor prosjekt med PE-rør og deler er det ekstreme forskjeller. - Norsk NoDig-struktur: I Danmark har man Kontrollordning for renoveringsmetoder, en form for sertifiserte metoder / firma, administrert av et nasjonalt organ. Det er et håp for Norge at vi slipper denne type byråkratisk ordning, som nok også er et velegnet system for de store firma, og spesielt av hensyn til de lange avstander vi har i vårt land. Men dette forutsetter at man lykkes med utviklingen av en norsk NoDig-struktur gjennom arbeidet i bl.a. SSTT, basert på de mange kommune- og entreprenør-erfaringer. - Modifisert totalentreprise : Kommuner benytter normalt NS 3430 eller NS 8406, som kontraktsbestemmelser ved NoDig-utførelser. Disse standarder er best egnet for tradisjonelle bygg- og anleggskontrakter. For NoDig-kontrakter har VA teknikk as utviklet et prinsipp som kan kalles modifisert totalentreprise. Denne praktiseres i svært mange kommuner i dag. Dette baserer seg på at entreprenøren sitter på metodikk-ekspertisen, og ledningseier stiller kun tekniske krav og krav til ferdig resultat med sluttdokumentasjon. Hvorvidt en entreprenør graver en grop på 15 m 3, eller greier å begrense det til 6 m 3, skal for oppdragsgiver være økonomisk uinteressant. I gjeldende beskrivelse defineres en grop som rundsum, og det søkes til entreprenørens kreativitet om å begrense graveomfang, ulemper for publikum / trafikk, overflateinngrepet etc. Men sett i forhold til ressursbruk og miljømessige ulemper, er kommunen forpliktet til å vurdere slike forhold ved anskaffelsen. Ifølge Anskaffelseslovens 6 skal man ivareta kravet til ressurs- og miljøbevisste anskaffelser : kommunale organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Det står ikke kan, men skal (Særskilt poengtert av adv. Hans Cappelen ved NoDig-seminar). Denne lovteksten passer utmerket for NoDig-prosjekt, og er innarbeidet som en del av begrepet modifisert totalentreprise. Det er derfor ekstra positivt når Bergen kommune v/ Magnar Sekse uttaler (Fritt oversatt) : Ved ledningsfornyelse vurderes først NoDig-utførelse, og hvis ikke det er mulig velges tradisjonell graving. Temaet ble berørt av advokat Guttorm Jakobsen (Advokatfirmaet Haavind Vislie) under SSTT-konferansen i Oslo mai 2007, relatert til Naboloven og ulemper for forretninger. Han hevder bl.a. at en rettssak vunnet av kommunen overfor handelsstanden på 1980-tallet, på grunn av betydelige graveulemper over lang tid, antakeligvis i dag ville blitt vurdert annerledes. Begrunnelsen er den betydelige utvikling på NoDig-metoder, og muligheter til å løse vanskelige, tekniske utfordringer ved minimale graveinngrep.

14 14 av SSTT - "Den totale NoDig-bransje i Norge" Foreningen har fungert i Norge i over 15 år. Det mest imponerende er den felles "arena" som er skapt av og for både ledningseiere, entreprenører, konsulenter, materialleverandører og forskning / undervisning. Hvert år brukes det mye energi på markedsføring og faglige oppdateringer, i tillegg til årlige konferanser med svensker og dansker. Som en kuriositet nevnes den årlige, nordiske NoDig-konferansen, som i år ble arrangert i Oslo mai, med 220 deltakere fra de tre nordiske land. Kanskje litt skuffende at kun Svein Pettersen fra Sande kommune representerte regionens ledningseiere. Det antas at foredragene blir lagt ut på hjemmesiden til Norsk Rørsenter as, Det er imidlertid et håp at de mest aktive ledningseiere innenfor NoDig i Norge kan utvikle klarere kravspesifikasjoner overfor entreprenører, og da helst innenfor SSTTsystemet. Det er på tide at ledningseierne tar sterkere styring, så vi ikke opplever kumlokk-syndromet ( Hver kommune sitt kumlokk Det blir kostbart ). 3.8 Oppsummering VA teknikk as v/arve Hansen har vært delaktig i denne bransjen fra midt på tallet. Gjennom nær kontakt med både entreprenører, ledningseiere og materialleverandører, oppleves 2007 som et spennende tidsskille. Det er både spennende kommuner, spennende metoder, spennende entreprenører og spennende prosjekt i ovennevnte omtale. For å heve den kommunale kompetansen innenfor NoDig-fagfeltet, bør man gjennomføre prosjekter systematisk over en lenger tidsperiode, og være aktiv med å presentere resultat og erfaringsutveksle med resten av VA-Norge. De kommunene som kommer nærmest denne "definisjonen" pr. i dag mener vi er kommunene Oslo, Bergen, Trondheim, Bærum, Porsgrunn, Kristiansand og Nesodden. Flere kommuner gjennomfører selvfølgelig NoDig-prosjekt, men disse er ikke like aktive med "å dele sine erfaringer" med resten av bransjen. I og med at denne rapporten gjelder Drammens-regionen, gjør vi oss samtidig noen NoDig-refleksjoner. Mens Drammen kommune satt i NoDig-førersetet i Noge på starten av 90-tallet, har både nabo-kommuner og resten av VA-Norge passert. Dette har selvfølgelig noe med økonomiske prioriteringer og satsingsområder å gjøre, men er allikevel en realitet på ledningsnettsiden innenfor NoDig. Det ble bygget opp en betydelig NoDig-kompetanse i Drammensregionen under Kloakkrammeplanen ( ). Og med NoDig-kompetanse i denne sammenheng menes både kompetanse til utvelgelse av strekninger, prosjektering, kontrahering, byggeledelse, utførelse og sluttdokumentasjon. Mye av denne kompetanse har i dag dessverre forsvunnet. Lokalt kan det nevnes fire gamle utviklings-prosjekt i Drammen kommune, som fortsatt kan presenteres som skryte-jobber innenfor NoDig i Norge:

15 15 av 39 - Trerenna på Gulskogen (1992): Utblokking av trerenne (firkantet, 70 x 80 cm) og innføring av DN 630mm PE-rør med utstøping av mellomrom. I dette tilfellet ble Drammenselva benyttet som innføringsgrop. Utstøpingen ble gjennomført ved innpumping via et PE-rør, som på forhånd var trukket inn sammen med hovedrøret. Kom ikke å si at Åge Kjeksrud og Dag Lauvås ikke tar i et tak. - Senkebrønner i Elias Kræmers vei (1992): 6 senkebrønner (DN1000mm stålrør) ble slamsugd ned til 4 meter, for tilkopling av vannstikkledninger i hager (Umulig å komme til med graving). Ved hjelp av supersuger ble pukk blåst i 30 meter lang slange og opp i senkebrønner, før de ble trukket opp av mobilkran.

16 16 av 39 - Styrt boring på Pukerud (1992): Den første styrte boring i løsmasser ( Bananboring ) i Norge ble utført av Stefan Mårlind fra Lundby Systemer AB. På tre seksjoner à 150 meter ble det installert en vannledning, DN 160mm PE-rør. Det var stor oppmerksomhet rundt prosjektet den gang, med en mengde kommunebesøk fra fjern og nær. - Skumbetong på Drammen Havn (1993): Innføring av DN 500 mm PE-rør i eksisterende DN 1000 mm betongrør, og deretter utstøping av mellomrommet. Utfordringen var betong med så høy egenvekt som mulig, for å fortrenge grunnvannet i mellomrommet. Men så lav egenvekt som mulig, for å redusere oppdriften på PE-røret. Dette ble et spennende skumbetong-prosjekt, hvor egenvekten ble styrt til ca 0,75.

17 17 av Ulike strategier for ledningsfornyelse 4.1 Hovedplaner / Saneringsplaner Kommuner har normalt brukbare tiltaksplaner for avløp, mens det ikke er uvanlig at vannledninger har fått et noe lavere fokus. Det er derfor ikke uvanlig at vannledninger tas med samtidig, når det utføres avløpstiltak, gateopprusting etc. De kommuner som har opparbeidet seg kunnskap om visse NoDig-metoder muligheter og begrensninger, som utblokking / PE-innføring, retningsstyrt boring etc., benytter disse ved daglige akutt-behov, såkalte blålys-jobber. I 2006 hadde Porsgrunn kommune et vannledningsbrudd på en ledning nært opp til flere næringsbygg i en bygate. Istedenfor lokal lekkasje-utbedring, valgte man utblokking m/ PErør-innføring på hele kumstrekningen som et umiddelbart tiltak. Med etablert provisorisk vannforsyning, kunne man arbeide uforstyrret i 2 uker, og prosjektet var ferdig. Kommunen hevder at en konvensjonell utskifting på samme strekning ville utløst en betydelig gaterehabilitering og en prosjektperiode på minst 3 måneder. Bergen kommune v/ Ole Henning Fosse gir uttrykk for at : Vi lar forfallet gå altfor langt, så vi må grave opp i stor grad. Vi må komme mer i forkant av problemene. Dette gjelder nok primært avløpssystem, men er verdt å merke seg også for vannledninger. Mange kommuner har gode hovedplaner og saneringsplaner, og er flinke med oppdateringer i rulleringsarbeidet. Etter hvert som man får mer kunnskap om metoder for ledningsfornyelse, vil opplysninger med viktighet for slike arbeider bli innarbeidet. Eksempler på dette er grunnforhold (korrosiv grunn, bløte grunnforhold, fjell, grunnvannsnivå), trykkforhold og kapasitet (flaskehalser), slukkevannsbehov, sårbare abonnenter etc. 4.2 Område-fornyelse Noen kommuner har utviklet en praksis, hvor område-fornyelse prosjekteres og konkurranseutsettes i separate kontrakter. Dette er nok på et tidlig stadium i Norge. Men i visse områder i de større byer benyttes dette prinsippet for både vann og avløp, og da i kombinasjoner mellom utskifting og NoDig. Fordelen er at man gjør seg ferdig i delområder i løpet av relativt kort tid, noe som er smertefullt i prosessen, men reduserer ulemper for beboere, publikum og trafikkanter på sikt. Det henvises igjen til innlegg av advokat Guttorm Jakobsen (Advokatfirmaet Haavind Vislie) under SSTT-konferansen i Oslo mai 2007, relatert til Naboloven og ulemper for næringslivet. Vi er synlige i bybildet.

18 18 av Streknings-fornyelse Dette er den mest vanlige kontrahering, hvor utvalgte strekninger konkurranseutsettes i separate kontrakter. Basert på grundig tilstandsvurdering av aktuelt ledningsstrekk, vurdering av naboledninger, overflate og andre anlegg i grunnen, ber man om tilbud på konkret NoDig-metode. Det kan også legges opp til konkurranse mellom flere metoder, hvor konvensjonell graving også kan være aktuelt. 4.4 Utvelgelse De fleste ledningsfornyelser på vannledninger i dag er mer utbedring av defekte strekninger, enn forebyggende innsats. Oslo kommune velger fortsatt ut sine vannlednings-objekt, basert på bruddhyppighet. I de siste år har de også tatt i bruk innvendig belegging på duktile støpejernsrør lagt fra midt på 60-tallet uten innvendig sementmørtel-fòring. Sistnevnte er et godt eksempel på forebyggende tiltak, ved bruk av innvendig belegging med PU-Liner (Belegg av polyuretan, tykkelse inntil ca 5mm). De kommuner som arbeider med fortløpende og systematisk ledningsfornyelse hvert år, har etter hvert fått så god oversikt over sitt ledningsnett, at de kommer over på mer forebyggende tiltak. Men dette er også et resultat av systematiske undersøkelser på ledningsnettet. Som eksempler nevnes sonevannmålere på vannledningsnettet, og rørinspeksjon på avløpsnettet. 4.5 Private stikkledninger Dette er den evige gjenganger i diskusjoner om ledningsfornyelse. Ved konvensjonelle gravearbeider i gater, praktiserer kommuner normalt legging av nye stikkledninger ut av gate. Dette begrunnes med ønsket om ingen graving i nyasfaltert gate på de nærmeste år. Kommunen dekker ofte kostnader for de private stikkledninger, og den subsidiering dette medfører blir betraktet som mer fornuftig, enn å inndrive småbeløp i rettferdighetens navn. For avløpssystemet har man Forurensningslovens 26, hvor kommunen kan kreve tilsvarende kvalitet på stikkledninger, som for hovedledninger. Dette benyttes av de fleste kommuner som ris bak speilet, når ledningsfornyelse forberedes for den kommunale hovedavløpsledning. For vannledninger har ikke kommuner den samme lovhjemmel, men normalt er det enklere å motivere private stikkledningseiere til å fornye sin vannledning, enn det er å fornye avløpssystemet. Som en kuriositet nevnes en rettssak vunnet av Drammen kommune i 1992, se artikkel i Kommunalteknikk nr. 8/1992 i vedlegg 4. I både planlegging, prosjektering og gjennomføring av fornyelsestiltak, hvor de private abonnentene er involvert, gir alle aktører klar beskjed om et betydelig innsatsbehov. At utbedring av stikkledninger for vann er en mer spiselig kostnad for abonnenter, enn stikkledninger for avløp, forteller prosjektet i Einar Aass vei (Drammen-1990). Stikkledninger for avløp var defekte, og abonnenter ble tilbudt en rehabilitering for kr ,-. Ingen aksepterte tilbudet. Men tilbud om utblokking og innføring av både vann- og avløpsledning for kr ,- ble akseptert av 5 av 6 abonnenter. Èn abonnent uttalte : Avløpet fra mitt hus har aldri vært noe problem, men jeg betaler gjerne kroner for godt vann med og skikkelig vanntrykk Takk skal dere ha.

19 19 av Status for De 5 kommuner + Glitrevannverket Dette kapittel er en oppsummering av de separate møter vi har hatt med de involverte, med noen kompletteringer fremskaffet pr. telefon og mail i ettertid. 5.1 Statistikk Materialoversikt Det er store forskjeller mellom kommunene, når det gjelder materialfordeling i eksisterende ledningsnett. Som ytterligheter nevnes at i Drammen og Røyken er støpejernsledninger dominerende, sett i forhold til Sande som bare har 25 % støpejernsledninger. PVC er en god del brukt i Nedre Eiker, Lier og Sande og i mindre grad i Drammen og særlig Røyken (bare 2 %). Røyken og Sande har fremdeles en del AC-ledninger, mens de øvrige har nesten ingen. Glitrevannverket har en god del stålledninger Alder på ledningsnettet Ledningsnett lagt etter 1971 og frem til i dag: Drammen Nedre Eiker Lier Røyken Sande Glitre 31 % 41 % 46 % 52 % 18 % 89 % Ledningsdimensjon: Ledninger større enn DN 250 mm: Drammen Nedre Eiker Lier Røyken Sande Glitre 9 % 10 % 18 % 5 % 13 % ca 75 % "Ensom vannledning" kontra fellesgrøft Her har alle en fordeling i størrelsesorden % "ensom vannledning" og % fellesgrøft, bortsett fra Røyken og Glitrevannverket som har hhv. ca 50 og 30 % "ensom vannledning". Materialvalg ved nyanlegg: Drammen Nedre Eiker Lier Røyken Sande Glitre K9 PVC + K9 PVC K9 (ikke PVC) PVC K9 + stål Kummer Alle har hovedsakelig separate vannkummer, bortsett fra Nedre Eiker, hvor det er ca 25 % separate vannkummer. Alle er i utgangspunktet imot bruk av nedgravde ventiler. Lier bruker litt nedgravde ventiler under grunnvannstand. For fremtiden ønsker alle kun å bygge separate vannkummer.

20 20 av Personell Personell fordelt på "forvaltning (inne)" + "drift og vedlikehold (ute)". Drammen Nedre Eiker Lier Røyken Sande Glitre 12, ,5 + 3, , , , Økonomi Hovedsaklig ca budsjett-tall i millioner kr. Investeringer Drift og vedlikehold Drammen 33,0 33,6 33,3 31,3 31,3 Nedre Eiker 19,5 20,3 21,9 16,1 7,9 Lier Røyken Sande Glitre 13,6 14,9 7,7 17,5 20,6 7,8 8,8 5,5 8,7 8,6 22,3 5,1 4,9 11,7 12,5 13,7 2,3 6,0 5,5 1,4 0,65 0,65 0,65 0,65 Kjøp av vann (Glitre) 6,8 5,3 0, Lekkasjer 33,2 10,0 62,0 10,0 Drammen Nedre Eiker Lier Røyken Sande Glitre Ant. lekk (2005) km / lekk 4,6 6,5 6,1 18,1 88,0 22,5 Alle lekkasjer på offentlige ledninger blir registrert, bortsett fra hos Sande, som ønsker å komme igang med dette. Registrerte lekkasjer legges inn i Gemini VA, og lar seg hente frem og visualiseres der. De fleste har litt etterslep på registreringen. Nedre Eiker har overlatt til driftspersonalet å legge inn driftsdata i Gemini VA og har lite etterslep. De vil investere i bærbar PC og trådløs overføring for registrering av driftsforstyrrelser direkte inn i ledningsdatabasen. Flere av de øvrige kommunene vurderer tilsvarende løsninger Ajourføring og kvalitetskontroll av ledningskart og database Glitre har kvalitetssikret ledningsdataene for modellering, dvs "at ledningene henger sammen" hos de fleste. Ledningskartet er generelt i ferd med å bli bedre, men det står igjen en del arbeid ennå. På nyanlegg har man brukbar kvalitetsikring / kontroll, mens gamle data blir i liten grad kontrollert. 8,0

21 21 av Kontroll med ledningsnettet Vannforbruket Alle har måling av vann inn i kommunen / forsyningsområdet og har eller er i ferd med å opprette flere målesoner. Målingene overføres til driftskontrollsystemet som kan gi en mengde rapporter og grafer om forbruket. Glitre-kommunene har målsetting om 100 % dekning med husvannsmålere i løpet av Sande vil utrede dette. For industri / næring / landbruk er det 100 % dekning med vannmålere Rengjøring av vannledningsnettet Drammen Nedre Eiker Lier Røyken Sande Glitre Planmessig av hele nettet. Intervall: 5 år. Hovedsaklig myke rensepl. Kombinasjon innleie og egenregi. Planmessig av hele nettet. Intervall: 5 år. Renseplugg + noe spyling. Kombinasjon innleie og egenregi. Planmessig endebutt spyl. Intervall: 1 år. Kombinasjon innleie og egenregi. Lite klager. Planmessig av hele nettet. Intervall: 1 år Vannspyling i egenregi. Planmessig av hele nettet. Intervall: 1 år Vannspyling i egenregi. I samarbeid med komm. Intervall: varierer. Kombinasjon innleie og egenregi. Nedre Eiker og Sande vil bygge om for mer pluggkjøring. Glitre vil trolig legge seg på et gjentaksintervall på 3-4 år. De øvrige er fornøyd med tingenes tilstand Abonnentklager Drammen Nedre Eiker Lier Røyken Sande Glitre Registreres i Gemini VA. 30 stk i 2006 Ingen reg. Ingen reg. Kjører brukerundersøkelse Ingen reg. Ingen reg. Håndteres av kommunene. Nedre Eiker planlegger et registreringssystem. Glitre vil ta over registreringen selv etter hvert Tidligere utførte tilstandsundersøkelser Normalt vurderes ledninger ved brudd / oppgraving. Røyken har fått undersøkt 2 ACledninger. Ut over dette er det ikke fremlagt noe dokumentasjon på tilstand. Sande vil undersøke sine AC-ledninger. Drammen vil forsøke å ta mer bilder og samle inn ytterligere dokumentasjon i Gemini VA Materialkrav til private stikkledninger Det stilles ikke krav til materialvalg eller bruk av peiletråd. Det kreves normalt innmåling av anboringspunkt og utvendig stoppekran. Nedre Eiker krever også innmåling av ledningstraséen. Lier legger jordingskabel i grøfta. Trolig et svakt punkt hos de fleste, som kan egne seg for samarbeid / lik håndtering innenfor GVG.

22 22 av Systemer for innrapportering av avvik og innsamling og bruk av tilstandsdata Generelt brukes Gemini VA for innrapportering. Det er jobbet lite med innsamling og bruk av tilstandsdata. Maler i Gemini VA til uthenting av temakart og annen informasjon brukes i en viss grad. Flere signaliserte at dette med bruk av tilstandsdata kan være et viktig område, som bør drøftes videre. Hva bør vi samle på, og hva er mulig å håndtere? Her er det ønskelig med innspill utenifra Involvering i FOU-prosjekter Ikke noe særlig engasjement så langt, men fellesprosjekter med andre kan være aktuelt. Oppgaver og utfordringer må defineres. Andre må være hovedfinansiør. Røyken og Sande har ikke ressurser eller behov for denne type prosjekter Leveringssikkerhetsvurderinger / analyser Alle kommunene har utført ROS-analyser ifm. beredskapsplan for vannforsyning. Leveringssikkerheten vurderes generelt som god, og vil bli bedre via GVG. 5.3 Tiltak på ledningsnettet Reparasjoner Alle har brukbare prosedyrer for utførelse av reparasjoner på nettet, for å unngå å få forurensning inn i ledningen. Drammen hadde en episode i Kobbervikdalen i 2007, som ble ivaretatt med kokevarsel til abonnenter og desinfeksjon / vannprøver på nettet. For øvrig har ingen registrert noe problem med forurensning på nettet ifm reparasjoner. Drammen tar alltid vannprøve ved reparasjon. De øvrige gjør det normalt ikke, hvis det ikke er mistanke om forurensning Omfang av utskifting / renovering pr år Drammen Nedre Eiker Utskifting ca 1,6 km ca 2 km ca 20 VK Renovering m 0 Lier Røyken Sande Glitre ca 3 km Til sammen ca 3,5 km 1 mill kr Til sammen ca 0,5 km Renoveringsmetoder og erfaringer Benyttede renoveringsmetoder: Drammen Nedre Eiker Lier Røyken Sande Glitre PE - innføring Utblokking / PE innf Retn styrt boring+pe Tettilsluttet rør TubeIn Nedre Eiker og Lier graver normalt. Man har gjennomgående gode erfaringer med metodene, entreprenører og rådgivere, bortsett fra Drammen som har dårlige erfaringer med TubeIn.

23 23 av Fornyelsesplaner og utvelgelsesteknikk Drammen Nedre Eiker Lier Røyken Sande Glitre San.plan-Vann: Nei. San.plan-Vann: Ja, fra San.plan-Vann: Nei. San.plan-Vann: Nei. San.plan-Vann: Ja, San.plan-Vann: Nei. Skal utarbeides innen 2-3 år, oppfølging av GVG. Tiltak styres av andre forhold. Målsetting om 2000 m/år. Skal rev. i Vurderer samkjøring med avløp. Har san.plan for avløp. Tiltak styres av andre forhold. Har en handlingsplan vann. Utvelgelse etter beste skjønn av lokalkjente. Skal bruke 1 mill kr/år primært rettet mot AC-ledn. Utvelgelse ut fra erfaring + lekk.- kontroll + kapasitetsbehov mm Drammen har målsetting om utarbeidelse av Saneringsplan Vann i løpet av 2-3 år, som en oppfølging av GVG-arbeidet. Nedre Eiker vil revidere sin saneringsplan vann til neste år. De har gode erfaringer med eksisterende plan, som har gitt fine anlegg. Samtlige antyder at utvelgelse og tiltak ofte styres av andre forhold som avløpsog vei-tiltak, omlegging i forbindelse med private utbygginger etc. Samtlige forteller også om strategiske valg som systematisk utskifting av ACrør, omlegging av risikoledninger ved bruddsituasjoner, omlegging av flaskehalser, problemstrekninger etc Korrosjonsbeskyttelse Alle kommunene legger PVC-ledninger ved korrosive grunnforhold, bortsett fra Røyken som benytter PE i disse tilfellene. Glitre utreder korrosjonsbeskyttelse i hvert enkelt prosjekt og har omfattende kvalitetssikring av rørdeler og gjennomføring "Infiserte" investeringsmidler til vann Andel investeringsmidler som er "infisert" / styrt av andre forhold: Drammen Nedre Eiker Lier Røyken Sande Glitre % % ca 80 % % ca 30 % Minimalt De fleste har ambisjoner om å endre på dette om 5-10 år, når disse "andre forholdene" er gjennomført / utbedret.

24 24 av Noen fremtidsvyer Felles opplegg i regi av GVG Respons på foreslåtte tema for fellesopplegg: Strategier / Fornyelsesplaner Prekvalifisering av entr + leverandør + rådg Rammeavtaler med entr + leverandør + rådg Aktivitet og gjennomføring Løsninger og normer ved renovering / utskift Kompetansehevning og byggeledelse Drammen Ja Nedre Eiker Enkelte områder Lier Røyken Sande Glitre Ja Enkelt områder Vurderes Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Vurderes Vurderes Tja Tja Tja Ja Ja Nei Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei Ja Tja Ja Private stikkledninger De fleste antyder at overtakelse av private stikkledninger vurderes som lite aktuelt, pga store konsekvenser knyttet til drift og økonomi. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at dette tema skal utredes i et eget GVG-prosjekt. Det er en del forskjeller mellom deltakerne, i forhold til hvordan de går frem overfor abonnenter ved fornyelsesprosjekter. Dette gjelder bl.a. kartlegging av rørtilstand, kostnadsdekning, oppfølging / informasjon, pålegg, eventuelt finansieringsopplegg etc Andre innspill Drammen nevnte at slukkevannskravet er oppe til vurdering i et samarbeid mellom GVG-kommunene og Drammensregionens Brannvesn IKS. Det kan være aktuelt å øke avstand mellom brannkummer fra 75 m til 300 m, som i Oslo. En konsekvens av dette kan bli større avstand mellom avstengningsmulighetene og at flere blir berørt ved vannavslag, rørbrudd og lekkasjer. Lier savner et overordnet system i forhold til trykksoner, som ikke er styrt av kommunegrenser. Mer samkjøring er ønskelig. Det foreslås en gjennomgang i alle kommuner. Sande og Røyken føler behov for mer kartlegging av tilstand for eksisterende ACledninger. Glitre er opptatt av vannkvalitet og tester ut vannglass. Dette kan være aktuelt for hele Glitre-sonen.

25 25 av Økonomi og ambisjonsnivå Med bakgrunn i det tallmaterialet som fremgår av kap. 5 og vedlegg 2 (Møtereferat fra Glitrev.v. + 5 kommuner), sammenstilles dagens aktivitetsnivå (Gjennomsnitt for ). Ledningsfornyelse VL-invest pr. m Hoved-VL (~km) VL-invest (~Mill. kr./år) Utskifting/NoDig (~km/år) % av total ledn.fornyelse (~Kr./m) Drammen ,5 2,0 0,7 % ,- Nedre Eiker ,1 2,0 1,4 % ,- Lier ,3 3,0 2,0 % 3.800,- Røyken 181 7,2 3,2 1,8 % 2.250,- Sande 88 4,2 0,8 0,9 % 5.250,- Glitrevannv ,6 0,5 0,6 % ,- SUM: ,9 11,5 ~ 1,2 % ~ 8.600,- - Ledningsfornyelsens %-andel : I kap. 2.3 ligger kommunene og landsgjennomsnittet på 0,6 0,64 %. I vår region er gjennomsnittet 1,2 %. Dette tyder på en relativt brukbar utskiftingstakt. Etter at de innmeldte tall er kvalitetssikret, bør det foretas en beregning av vannledningenes levetid i hver kommune. Denne statistikk anbefales fulgt opp i de nærmeste år, for å kunne følge utviklingen, søke den optimale utskiftingstakten / fornyelses-%. - Nivå på ledningsfornyelse : I sine oversikter opererer GVG-prosjektet med en ivestering pr. år i ledningsfornyelse for regionen på ca 50 mill. kr. I forhold til sum ledningsfornyelse pr. år på 11,5 km, gir dette en meter-pris på i overkant av kr 4.300,-. Som en gjennomsnittskostnad synes dette å være i overensstemmelse. - Fordeling mellom utskifting / NoDig : Bergen kommune v/ Magnar Sekse har tidligere vært nevnt som en offensiv NoDig-mann. Han hevder nå at forholdet mellom utskifting / NoDig i Bergen er hhv. 30 / 70 %. Dersom dette forhold overføres til vår region, snakker vi om meter utskifting og meter NoDig. Slike sammenligninger er ikke presise, da forutsetningene i de forskjellige kommuner varierer svært mye. Men som nøkkeltall kan det være et godt statistikk-materiale. - Investering pr. meter ledningsfornyelse : Tallene er på mange måter irrelevante, men viser ledningseiernes oppgitte investeringskostnader pr. år, relatert til respektives totale ledningsnett. Vi vurderer de oppgitte investeringer som sekke-poster for alle typer investeringer på transportsystemet, inkludert kostbare målekummer, store rørdiametere etc. hos spesielt Glitrevannverket, foruten investeringer infisert av avløp, vei etc. Ovennevnte tall viser store variasjoner i VL-invest. / meter, fra kr 2.250,- til kr ,-. På sikt vil dette nøkkeltallet være av stor interesse, men det forutsetter at ren ledningsfornyelse spesifiseres i regnskap og budsjett.

26 26 av Kreativ samling Oppsummering Det ble arrangert en samling på Haugestad Dette ble et godt eksempel på de forskjellige ledningseieres kunnskap, og deres vilje og evne til å dele gode og dårlige erfaringer med kollegaer. Både Sande kommune v/ Svein Pettersen og Røyken kommune v/ Ingar Solum var gode eksempler på dette i sine spesial-innlegg. Vi hadde følgende program for dagen: 09:00 Innledning og forventninger v/ Renè + Dag. 09:15 Røyken-prosjektet i kortversjon v/ Kristian Tjugum. Fra 4 AC til 6 PE m/ utblokking, sparte oss for 1 mill. kroner i skogsterreng/over dyrket mark. 09:30 Sande er kanskje Norgesmester i retningsstyrt boring i løsmasser v/ Svein Pettersen. Sande komm + Sande Vannverk as har snart utført 0,5 meter styrt boring pr. innbygger. 09:45 Rapporteringsstatus v/ VA teknikk as Arve Hansen. 10:30 Beinstrekk og røykepause. 10:45 Gruppearbeid m/ innlagt rundstykker til lunsj. 11:30 Gruppearbeid presenteres. 12:30 Oppsummering, og veien videre. 13:00 Avslutning. En viktig del av dagen var gruppearbeid og diskusjoner. Dette er en fin diskusjonsarena, og både erfaringsutveksling og idèinnspill kommer lett fram. De konkrete spørsmål ble besvart stikkordsmessig : 1) Ledningskart: Ledningskartet er det viktigste verktøy til god planlegging innenfor mange felt. a) 2 årsaker til vårt mangelfulle ledningskart. Viktigste. b) 2 eksempler på god ledningskart-satsing....og her er vår konklusjon: Skille mellom Eldre og Nyere ledningsnett. a) - Digitalisering av gamle papirark, ikke tatt seriøst nok. - Prosjektledere med pengesekken sette krav til entreprenør. Gi beskjed til entreprenør når posten for innmåling er for liten. - Lite ressurser til ledningskart. b) - Sette av penger i budsjett til eksterne aktører til kartlegging, eks. NEK / VA tek, ca ,-/kum. - Måler inn / følger anlegg fra A til Å, tar bilder fortløpende.

27 27 av 39 2) Målbare verdier: Når vi nå skal øke fornyelsestakten på vannledningsnettet, er det viktig for egen organisasjon og overfor politikere, at resultatene rapporteres med enkle, målbare verdier. Dette skal motivere til videre arbeid, og fortelle om at investeringene er gode. a) Hvordan kan lekkasjevann og ledningsalder benyttes? b) Er det andre målbare verdier?...og her er vår konklusjon: a) Lekkasjevann: - Direkte resultat, rel. lett å måle, pedagogiske. - Visualiseres: lekk. ifht. Glitres kapasitet, kap. på ledninger. Ledningsalder: - Synling, målbart, pedagogisk, lett å forstå nødvendigheten. - Faktisk fornyelsestakt ifht. forventet varighet på ledningen. b) Andre målbare verdier: - Slipper ulempe ved enkeltoppgravinger / vannskader i forbindelse med lekkasjer. - Vannkvalitet ifht. innsug i utette ledninger. - Kapasitet og trykk: Ledningen kan være for liten / Forbedret kapasitet: En fordel. - Sammenheng med fornyelse av andre elementer: Andre ledninger i samme trasé / Kabler / Vei. 3) Planlegging og utvelgelse av de rette ledninger: a) Hva er viktig ved overordnet planlegging? b) Hvilken utvelgelses-teknikk kan vi benytte?...og her er vår konklusjon: a) Skaffe en helhetlig plan som viser alder, lengde og dimensjon på ledninger med tiltaksplan for svake og utsatte ledningsstrekk. b) I forhold til registrering av ledningsnettet må det lages en prioritert utskiftingsplan. Basere utskifting på ledninger med resultater for lekkasjesøk. 4) Prosjektering av ledningsfornyelse: a) Bør den enkelte kommune stå fritt, ha et visst samarbeid, eller samordne prosjektering i GVG-samarbeidet. b) Hvordan kan man best bygge opp en NoDig-norm?...og her er vår konklusjon: a) Samarb. v/rammeplaner og ved prosj. v/kommunegrenser. Detaljprosj. bør foregå i den enkelte kommune - Stort, uoversiktlig, overdim., dyrt. b) Ligger godt til rette for utarbeidelse i GVG-regi.

28 28 av 39 5) Utførelse og byggeledelse: a) Vil du foretrekke enkeltstående konkurranser i prosjektene, rammeavtaler i den enkelte kommune, eller samlet rammeavtale for GVG-kommuner. b) Hvordan kan byggeleder-kompetansen heves?...og her her vår konklusjon: a) Rammeavtale sammen m/gvg-kommuner = God målsetting. (Ref. byggeorientert samarb. = Lier + Røyken + Hurum + ØEK + NEK). Eks: - Prosjektering (Spisskompetanse). - Prekval. entreprenører. Fordeler: Sparer tid / penger, slipper DOFFIN hver gang. Samordne spisskompetanse. b) Lier har relativt god byggeleder-komp., men er sårbare. Denne kompetansen bør også utvikles i et større miljø, eks. GVG. 6) Gevinster ved GVG-samarbeid: Pkt. 1-5 inneholder hovedpunktene i et mulig GVG-samarbeid. a) Sett opp disse punktene i prioritert rekkefølge, hvor det første punkt er det du mener din kommune vil få mest igjen for. b) Kom med en begrunnelse for hvorfor du satte ditt første punkt....og her her vår konklusjon: Viktigst: At vi samarbeider for å bli bedre til å lære av hverandre. 2. Målbare verdier: Grunnlaget. 1. Ledn.kart: Fundamentalt. Spare penger. Ressurs. Stort pot. mht. tekn. utv. planl. 4. Felles rammeavtale: Informere hverandre om prosj. 5. Felles rammeavtale. På sikt: evt. egen byggh.org? 3. Todelt. Felles: Strategi. Kommuneplan / Den enkelte kommune: prior. konkret.

29 29 av Veien videre Strategier for ledningsfornyelse I og med at dette er et forprosjekt, har vi også forsøkt å gi et inntrykk av andre kommuners satsing på ledningsfornyelse. Markedets entreprenører og de mest vanlige NoDig-metoder er omtalt, for å gi et inntrykk av aktivitetsnivået i Norge. Strategier for ledningsfornyelse i vår region bør velges ut fra egne og andre kommuners erfaringer. Det er liten tvil om at man i vårt område har betydelige erfaringer med både utvelgelse av strekninger, detaljkunnskap om konkrete metoder / entreprenører og gjennomføringskompetanse. Men som for mye annet innenfor vårt fagfelt, sitter denne kunnskapen i hodet på enkeltpersoner hos ledningseierne. Utviklingen videre vil være sterkt påvirket av kompetansen i den enkelte organisasjon, lokale forhold og økonomiske prioriteringer. Men med et relativt våkent sideblikk på andre kommuner, og systematisering av egne erfaringer, kan store gevinster oppnås ved en samordnet utvikling. Vi har i det etterfølgende valgt å gjennomgå de viktigste moment ved ledningsfornyelse, fra planlegging til fremtidig drift og vedlikehold. I de nærmeste år vil disse aktiviteter skje hos den enkelte ledningseier, men det er flere aktiviteter hvor samarbeid på tvers av kommunegrenser vil gi åpenbare fordeler. 8.1 Planlegging Saneringsplaner Med henvisning til kap 5.3.4, er det opplistet relativt store forskjeller mellom de forskjellige kommuner. Samtlige antyder at utvelgelse og tiltak ofte styres av andre forhold som avløps- og vei-tiltak, omlegging i forbindelse med private utbygginger etc. Men det fortelles også om strategiske valg som systematisk utskifting av AC-rør, omlegging av risikoledninger ved bruddsituasjoner, omlegging av flaskehalser, problemstrekninger etc. I dette prosjekt har det vært gjort forsøk på en fordypning i gjeldende tiltaksplaner, men en noe ufullstendig tilbakemelding gjør en systematisk oppstilling vanskelig. Fra Nedre Eiker kommunes Saneringsplan for vannledningsnett fra 1998 sakses to meget interessante saker : 1) Driftserfaringene skal legges til grunn for å finne det riktige omfanget på fornyelsen av ledningsnett. 2) Som en kuriositet nevnes funnet av en 3,1 meter lang trestokk, som blokkerte mesteparten av rørtverrsnittet i en DN 150mm vannledning, under rensepluggkjøring i Trykkmålinger har vist betydelige trykktap på strekningen. Nå er det forsvarlig brannvannsforsyning i området. Trestokken har antakelig bodd i vannledningen fra rørleggingen på 1950-tallet.

30 30 av 39 Det interessante i disse to sakene, oppsummeres i to viktige innspill: Driftspersonellets kompetanse, og de daglige hendelser, må tilbakeføres til planleggingsbordet. Og rundt dette bordet sitter både ute- og inne-personell. Det vil fortsatt ta noen år, før ledningsnettet er direkte overførbart til datamodeller. Alle ledningseiere bør ha oppdaterte saneringsplaner, som et styrende dokument for all planlegging av ledningsfornyelse Ledningskartverket Alle ledningseiere ser behovet for ytterligere oppdatering av ledningskartverket. Dette blir også av mange nevnt som en suksess-faktor for god planlegging generelt, og ikke minst ved nett-modellering. Nedre Eiker kommune v/ Ole A. Karlsen har satt fokus på Ressursbehov for oppdatering av ledningskartverket i et utvalgt område. Disse erfaringer, og hans daglige aktiviteter med fortløpende oppdateringer, bør deles med øvrige ledningseiere i regionen Utvelgelse av strekninger De kommuner som innrapporterer lekkasjer og brudd på sitt ledningskartverk, sitter på en meget god dokumentasjon om hvor forfallet har kommet svært langt. Bruddstatistikk er for eksempel Oslo kommunes eneste gode utvelgelsesteknikk ved ledningsfornyelse foreløpig. Mange kommuner har også dyktig driftspersonell, som i løpet av kort tid kan fortelle hvor tiltak haster. Men etter hvert som utbedringer foretas, vil det bli vanskeligere å velge de rette strekninger, altså prioriteringer blir mer utfordrende. I denne fasen vil selvfølgelig sonevannmålere gi viktige opplysninger om hvilke områder som bør prioriteres. Ved økt erfaring med vannforbruk, trykkforhold etc., vil man også avdekke flaskehalser. I mange kommuner er ønsket om oppdimensjonering, i kombinasjon med relativt dårlig rørkvalitet, en av de mest vanlige grunner til valg av utblokking. I denne forbindelse nevnes Røyken kommune, og utblokking av en 4 km lang 4 AC-rør til 6 PE-rør opp til et høydebasseng. I tillegg til behov for bedre kapasitet og rørkvalitet, var det også et motiv å kvitte seg med rørmaterialet asbest/cement i kontakt med drikkevann. Flere kommuner arbeider aktivt med rutinespylinger av drikkevannsnettet Temakart Temakart bør stå sentralt i en saneringsplan. Dette er en pedagogisk god fremstilling av dagens situasjon og tiltaksbehov de nærmeste år. Vi oppsummerer noen vesentlige tema, som bør visualiseres: - Primærledninger / Sekundærledninger. - Vanntrykk / Kapasitet. - Risikoledninger. - Ledningsbrudd / Lekkasjeutbedringer. - Flaskehalser. - Abonnentklager (Farge, lukt, smak, trykk).

31 31 av Prosjektering Forprosjekt (FPR) Det anbefales at ethvert detaljprosjekt baseres på et relativt grundig forprosjekt. I denne fasen foretas en kontroll av eksisterende rørsystem, med bl.a. kumregistreringer (kumfoto) og befaring langs trasèen (Overflatefoto av kritiske punkt). Når man for eksempel skal angripe og fornye et 80 år gammelt vannledningssystem, bør man tenke på hvordan dette har fungert i alle disse årene: - Grøfteorienterte opplysninger : - Har ledningen fått en annen rolle i dag, enn da den ble bygget (Trykk, kapasitet, viktighet)? - Ligger ledningen rettlinjet mellom kummer, eller er det ukjente avvinklinger? - Hvordan er forankringer ivaretatt, i kummer og i grøft? - Hvilke typer brudd / lekkasjer har oppstått, og ikke minst hvorfor? - Hvilke reparasjonsteknikker har vært benyttet? - Hvorfor ligger kummene akkurat der de er plassert? - Hvor ligger alle anboringene, og hvem forsynes? - Hvilke anboringsteknikker har vært benyttet? - Hva med slukkevannsdekning og abonnentforsyning under tiltaksfasen? - Er vannledningen ensom, eller har den naboledninger? - Hva med grunnforholdene: Smal fjellgrøft, korrosive løsmasser, grunnvannsstand etc.? - Driftspersonells erfaringer ved reparasjonsarbeid og anboringer? - Hva er årsakene til fornyelsesbehovet? - Trasèmessige vurderinger: I tillegg til ovennevnte grøfteorienterte opplysninger, dukker det etter hvert opp behov for å vurdere om ledningen har en fornuftig trasè. Det er mange eksempler på at bolig- og næringsutbygginger har utviklet seg helt andre steder, enn det som opprinnelig var planlagt. Vannledningen kan også være plassert i en opprinnelig beskjeden lokalvei, som etter hvert er utbygd til en viktig hovedvei. Utviklingen kan også ha gått i retning av store, felles lednings- / kabel-korridorer, hvor det er svært kostbart å foreta reparasjoner og anboringer. I slike situasjoner kan det være aktuelt å vurdere alternative trasèer for ny hovedvannforsyning. Østre Akervei i Oslo er et godt eksempel på dette, hvor kommunen i dag har en viktig transport- og distribusjonsledning liggende i midtrabatten i en 4-felts sterkt trafikkert hovedvei. Her vurderes hovedvannledningen erstattet av èn hovedvannledning på hver side av hovedveien, etablert ved retningsstyrt boring i løsmasser og nye anboringer for tilknyttede abonneter orientert i fortausareal. - Metode-vurderinger: Aktuelle metoder beregnet med kostnader og fordeler / ulemper inngår som en vesentlig del av forprosjektet. Generelt anbefales det at man fremdiskuterer og vurderer et begrenset antall metoder til NoDig-utførelse. På denne måten får man god trening med den enkelte metode, det utvikles gode detaljløsninger og man har et forutsigbart ledningsnett for fremtidig drift og vedlikehold som for eksempel fremtidige reparasjoner, anboringer etc.

32 32 av 39 - Konkurranseformer / Kontraktstyper: Foreløpig vil det være aktuelt å konkurranseutsette delprosjekt, eller en pakke med flere delprosjekt. Etter hvert blir det forhåpentligvis aktuelt med rammeavtaler, og da en form for prekvalifisering av firma / metoder. De kommuner som har innført dette, angir bl.a. fordeler som ressursbesparende kontrahering i det enkelte prosjekt, og utvikling av bedre tekniske løsninger og rutiner i samråd med entreprenør. Kontraktsbestemmelser for NoDig-prosjekt følger normalt bygg- og anleggsstandarden NS 3430eller NS På dette området er det et sterkt behov for en gjennomgang, da NoDigprosjekt ikke er som andre prosjekt. Ref. bl.a. begrepet modifisert totalentreprise i kap Bl.a. er punktet om overtakelse sentralt, da NS 3430 beskriver dette som Tar byggherren kontraktarbeidet i bruk uten overtagelsesforretning, går risikoen for kontraktarbeidet over fra entreprenøren til byggherren i det øyeblikk dette tas i bruk. Dette er dramatisk i forhold til ledningsfornyelse, da det er normal fremdrift å føre vann inn på nye ledninger, mens arbeidet pågår og før overtagelsesforretning gjennomføres. Derfor har det vært viktig med en endring av dette forhold. I NS 8406 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt er dette punkt endret til bl.a. Kontraktarbeidet overtas av byggherren ved overtakelsesforretning Byggherren kan overta deler av kontraktarbeidet dersom dette er særskilt avtalt. Dette vurderes som en ryddigere bestemmelse i forhold til overtakelse, og kun et punkt om å ta deler av ledningsanlegget i bruk mens arbeidet pågår, uten at dette er å betrakte som overtakelse må være med. Et godt gjennomarbeidet forprosjekt er det beste grunnlag for ledningseierens gjennomgang og beslutning for den videre detaljprosjektering. Erfaringsmessig kan det være fornuftig å bruke ressursfordelingen 60/40 % eller 70/30 % i forholdet mellom FPR / DPR Detaljprosjekt (DPR) - Modifisert totalentreprise : Alle viktige kapittel i detaljprosjektet skal være et tilbakelagt stadium i et forprosjekt. Nå gjenstår et klart og entydig konkurransegrunnlag overfor entreprenørene. Og det er i denne situasjonen vi hevder at NoDig-prosjekt ikke er som vanlige graveprosjekt. For graveprosjekt utarbeides mengdeoppstilling med regulèrbare masser iht. NS Denne standard inneholder ingen kvalitetskrav til NoDig-utførelse, bortsett fra rigg- og driftsposter, som anbefales priset som %-andel av det enkelte delprosjekt. For selve NoDig-utførelsen anbefales modifisert totalentreprise. Her defineres eksisterende forhold så grundig som mulig, spesifiserte tekniske krav til utførelsen og entydig krav til sluttdokumentasjon og ferdig anlegg. Målsettingen er at ledningseiers krav skal være utgangspunkt for entreprenørens kreativitet og prosjektløsning. - Tildelingskriterier: I tillegg til konkurransegrunnlagets kvalifikasjonskrav, bør det legges stor vekt på tildelingskriteriene. Vi anbefaler at pris kun utgjør %, og at resterende vurderes mot entreprenørens dokumenterte løsningsforslag i det enkelte prosjekt, fremdriftsopplegg, smarte løsninger, beslaglagt areal etc. I flere prosjekt vi har vært involvert i, har mange ganger den prismessige nr. 2 eller 3 blitt kontrahert til utførelsen. Både kriterier, vektlegging og poengberegning må klart fremgå av konkurransegrunnlaget, og anbudsvurderingen gjennomgås i et detaljert

33 33 av 39 notat med alle beregninger og vurderinger, og klarert for distribusjon til entreprenørene. Noen ganger har vi fått tilbakemeldingen: Takk for poengteringen, vi skal skjerpe oss neste gang. - Avkorting og premiering Pisk og gulrot : Vi har vært involvert i noen NoDigprosjekt, hvor det har vært benyttet avkorting og premiering, effekten pisk og gulrot. Avkorting av kontraktssum kan være aktuelt, når resultatet ikke er i henhold til tekniske krav, utbedringen er uforholdsmessig kostbar eller umulig, og avviket skyldes entreprenøransvar. Eksempelvis store folder ved herdet strømpe, svanker på PE-ledning ved retningsstyrt boring etc. Avkortingens forutsetninger og konsekvenser må være godt spesifisert i konkurransegrunnlaget. Når en entreprenør kan bli straffet for avvik i utførelsen, mener vi det er motiverende og riktig å eventuelt kompensere med premiering. Dette må også defineres godt i konkurransegrunnlaget, slik at entreprenør kan bli målt underveis i prosjektet. I et prosjekt i Sande kommune v/ Svein Pettersen, ble dette prinsippet gjennomført med stor suksess. Entreprenøren markedsførte premieringens forutsetninger og beløp overfor sine ansatte, og la dette inn som et eventuelt sosialt arrangement etter overtakelse. Dette viste seg å bli en motivasjonsfaktor i prosjektet, og både avkorting og premiering ble praktisert. Premieringen bestod bl.a. i entreprenørens service overfor berørte naboer, ryddighet på anleggsplass, varslinger med oppfølging overfor kommunen etc. - VA-norm for NoDig: Av viktig prosjektgrunnlag nevnes plantegning, med angivelse av trasè, kummer, anboringer, provisorisk vannforsyning etc. Profil kan droppes, når det skal gjøres tiltak på eksisterende rørsystem. Men profil er av stor betydning ved retningsstyrt boring, for å vise grunnforhold, fjell, grunnvannsstand etc. God fotodokumentasjon av kummer (Dybder ref. HMS og plassbehov) og overflate (Atkomst, trafikk etc.), har vist seg å være nyttig for entreprenørene både under anbudsregning og under selve utførelsen. Videre er det svært viktig med entydige typetegninger for kummer, anboringer etc. Det nevnes i denne forbindelse Bærum kommunes arbeid med ny VA-norm for NoDig-utførelse. Kummer nevnes spesielt i denne forbindelse, fordi dette normalt er en viktig detalj og fordi det gjøres ofte feil. Det er avgjørende at forankringer i kum og fleksible / vanntette gjennomføringer i kumvegg ivaretas korrekt. Videre ser vi en halsbrekkende bruk av feil rørdeler benyttet på PE-rør, såkalte strekkfaste spareflenser og flensemuffer, som spiser seg inn i rørveggen, på det røret vi har kjempet for økt rørvegg med sikkerhetsfaktor 1,6. Vår erfaring er at det syndes i stor grad med kum-renoveringer. Kommunene bør derfor bli mye flinkere til å stille kvalitetskrav til dette viktige driftspunktet på ledningsnettet.

34 34 av Konkurranseutsetting - Tradisjonelle anbud / tilbud: Samtlige ledningseiere i vår region er godt kjent med konvensjonell konkurranseutsetting gjennom mangeårige anbuds- / tilbudskonkurranser. For konvensjonelle gravearbeider er det gode beskrivelsestekster og måleregler i NS 3420, det er mange dyktige byggeledere og det er mange dyktige graveentreprenører. Kommunene er også godt kjent med den betydelige arbeidsinnsats det kreves ved anbuds- / tilbudskonkurranser, ikke minst i forhold til Anskaffelsesloven og Forskrift for offentlige anskaffelser. - Modifisert totalentreprise : Innenfor NoDig er kunnskapen mye mer begrenset, og de få entreprenørene i markedet kan kalles spesialentreprenører. Vi anbefaler derfor konkurranseformen omtalt i kap Rammeavtaler: Av ressursmessige og tidsmessige grunner, for å oppnå større forutsigbarhet for entreprenørene og sikre god kvalitet på utførelsen, anbefales utvikling av rammeavtaler for NoDig-utførelser i regionen. Aktørene har erfaring fra dette på beslektede områder, foruten en betydelig erfaring for NoDig-rammeavtaler i bl.a. Oslo, Bærum, Porsgrunn og Bergen. 8.3 Metodevalg / NoDig - Erfaringsbank: I vår region er det utført en mengde NODig-prosjekt på både vann- og avløpssystem. Utførte prosjekt bør snarest sammenstilles i en erfaringsbank, mens involverte personer fortsatt husker noe og før de blir pensjonister. En slik erfaringbank vil kunne fortelle om driftserfaringer, metoders fordeler og ulemper, gode tips for senere utførelser etc. Så vidt vi vet er dette et tema, som er diskutert i mange regioner, uten at man har kommet videre. Kanskje vår region kan være fødselshjelper for et nasjonalt SSTT-register. - Metode-mangfoldet: NoDig-metoder kan inndeles i ikke-strukturelle, delvis strukturelle og strukturelle. Metodevalget gjøres i forhold til det gamle rørets restlevetid og ønsket kapasitet. Av metoder angitt i kap. 2.2, vil vi anbefale følgende metoder tatt i bruk som standardiserte metoder : - Ikke-strukturell: PU-Liner, som er et innvendig polyuretanbelegg med tykkelse ca 5mm. Metoden har en viss lekkasjetettende effekt, men forutsetter god restlevetid på det gamle røret. Hovedønsket er å forsegle drikkevannet fra rørets overflate, dvs. stoppe innvendig korrosjon. Resultatet er minimal reduksjon av rørdimensjonen, og en betydelig lavere ruhet. Dette er den eneste originale NoDig-metode, da alle stikkledninger kan passeres uten oppgraving og installasjonen kan foretas fra kummer. Det er ingen begrensninger i fremtidig lekkasjelytting, reparasjonsarbeid eller anboringsarbeid. - Delvis strukturell: I denne kategorien anbefales CompactPipe, et PE-rør med sikkerhetsfaktor kun 1,25, som foldes ut mot røroverflaten ved varme og trykk. Metoden krever oppgraving og rètilknytning av alle stikkledninger, men kan føres inn via eksisterende kummer. Resultatet er en forholdsvis beskjeden reduksjon av rørdimensjonen, og en betydelig lavere ruhet.

35 35 av 39 Anboringsløsninger og endekoplinger baseres på standardiserte el.-sveisemuffer. Det er knyttet en viss usikkerhet til fremtidig lekkasjelytting for metoden, og både reparasjoner og anboringer må betraktes som spesialutførelse. - Strukturell: Dette omfatter PE-rør benyttet til vanlig innføring, ved utblokking eller ved retningsstyrt boring. For kvalitet og utførelse av PE-arbeider, henvises det til kap De to første metoder krever graving av innføringsgrop og oppgraving ved anboringer. PE-rør til vannledninger bør dimensjoneres med sikkerhetsfaktor min. 1,6. I de senere år er det også utviklet PE-rør med utvendig PP-kappe, slik at man ikke gjennom transport og håndtering spiser av rørets sikkerhetsfaktor. Mange norske kommuner krever PP-kappe ved NoDigprosjekt, spesielt for vannledninger. Ved bruk av PE-rør kan kapasitetsbehovet reguleres. Ønskes større kapasitet, benyttes utblokking. Metoden har gjennomgått en betydelig utvikling de siste år, og splitting / utblokking av stålrør og duktile støpejernsrør er ikke lenger noen begrensning. Den hittil største utblokking av vannledninger i Norge : Eksist. DN 175mm Gråjernsrør erstattet av DN 355mm PE-rør m/ PPkappe, en rèell, arealmessig oppdimensjonering på ca 400 %. Men dette stiller helt bestemte forutsetninger til omgivelsene. Retningsstyrt boring er en spesiell gjennomføring, og omtales ikke nærmere. - Registrering i ledningskartverket: Utførte NoDig-metoder må fremgå entydig av ledningskartverket med standardiserte forkortelser. Eksempelvis er det viktig at anleggsår, innvendig diameter og eventuelle begrensninger ved fremtidige anboringer, reparasjoner etc. fremgår. Ved for eksempel en rørleggeranmeldelse på en vannledning fornyet med CompactPipe, bør dette utløse en spesialprosedyre overfor rørlegger. Hvert prosjekt bør være dokumentert på èn A4-side, en standardisert rapportering, og være tilgjengelig i ledningsnettdatabasen. 8.4 Byggeledelse Alle NoDig-metoder krever spesiell kunnskap av byggeleder. Man bør nødvendigvis ikke kjenne alle produktenes sammensetninger og egenskaper, men de installasjonsmessige prinsipper må beherskes. Vi kjenner kun eksempler fra kommunene Oslo, Bergen og Trondheim, hvor man har rendyrket byggelederfunksjonen for NoDig-arbeider. Dette gir flere positive utviklingstrekk, etter diskusjoner mellom byggeleder og entreprenør. Eksempelvis nevnes PE-rør på kveilvogn utviklet i samarbeid mellom Oslo kommune, utblokkingsentreprenøren og rørleverandøren. Hensikten var selvfølgelig å unngå oppsveisede PE-rør liggende over flere trafikkerte gater. Fra Drammen nevnes ofte viktigheten av kunnskap også ved tradisjonelle nyanlegg. Det er svært mange detaljer som skal følges opp, for eksempel rørtekniske detaljer, kumutførelse, grøftedetaljer, HMS, trafikkavvikling, tilknytning til eksisterende anlegg, sluttdokumentasjon etc. Kompetanseutvikling innenfor byggeledelse er nok

36 36 av 39 nedprioritert mange steder, og er bare èn av mange brikker på vei mot et ledningsnett med over 100 års levetid. 8.5 Fremtidig forvaltning, drift og vedlikehold Viktigheten av NoDig-metoder innmeldt korrekt i ledningskartverket er nevnt i kap Men det er flere grunner til at detaljer om den enkelte metode er kjent : - Ved nettmodellering må innvendig rørdiameter være kjent. Ved lekkasjesøking må NoDig-metode og rørmaterialet være kjent. (Det er komplisert å utføre lekkasjesøking på PE-rør innført i for eksempel et stålrør, se VAtek-rapport Lekkasjesøking på vannledninger renovert med plastrør. Bærum Ved reparasjoner må akseptable reparasjonsmetoder være kjent orientert til den enkelte NoDig-metode. Det henvises til SSTT-konferansen i Oslo mai 2007, hvor Kenth Olsson fra Stockholm Vatten fokuserte på fremtidige utfordringer ved nye rørprodukter, når det skal foretas reparasjoner og tilkoplinger. - Ved anboringer må man ha kunnskap om benyttet NoDig-metode, for å løse tilkoplingen på en tilfredsstillende måte.

37 37 av Forslag til GVG-samarbeid VA teknikk as har vært involvert i prosjekt hos samtlige ledningseiere, som omfattes av denne rapport, både konvensjonelle anlegg og NoDig-utførelser. Med vårt eksterne ståsted, føler vi oss derfor kvalifiserte til å komme med noen råd om samarbeid om ledningsfornyelse i regionen. Dette skal være en vinn vinn situasjon, dvs den enkelte ledningseier skal kunne fremføre sine gode og dårlige erfaringer i en forsamling med likesinnede diskusjonspartnere. Det vurderes som en styrke, at hver enkelt ledningseier forvalter sitt vannledningsnett, og bringer til torgs tema som kan bidra til en raskere utvikling i regionen. 9.1 GVG-Ledningsnettgruppe Det etableres en GVG-Ledningsnettgruppe, med representanter fra regionens ledningseiere. Her skal kun problemstillinger i tilknytning til ledningsfornyelse diskuteres. Gruppen bør møtes 2 dager i februar hvert år, for innlevering av 1) fjorårets statistikk, 2) erfaringsutveksling og 3) aktivitetsplan for inneværende år. I det etterfølgende oppsummeres aktuelle aktiviteter. 9.2 Samordning av saneringsplaner - Utvikle en god mal for rapport og temakart. - Den kommune med de beste erfaringer, kan være inspirator for de øvrige. 9.3 Felles VA-norm - Utgangspunktet er VA-/Miljø-blad, Drammen kommunes VAnorm (struktur), Bærum kommunes NoDig-VAnorm og kommuners generelle erfaringer. - De enkelte NoDig-metoder spesifiseres, nærmest en lærebok for utvalgte metoder. - Drammen kan stå sentralt i dette arbeidet, med fyrtårnet Yngvar Heimstad. 9.4 Konkurransegrunnlag (Felles mal) - Konkurranseregler. - Kontraktsbestemmelser. - Tekniske bestemmelser. - Mengdeoppstilling. - Typetegninger. (Det er viktig å skille på konvensjonelle graveprosjekt og NoDig-prosjekt). 9.5 Ledningskartverket - Et godt ledningskartverk er avgjørende for god planlegging og nettmodellering. - De utvalgte NoDig-metoder skal ha felles tekstinnmelding. Ref. bl.a. anbefalinger fra Powel ASA og benyttet praksis. - Nedre Eiker har et fyrtårn på dette i Ole A. Karlsen.

38 38 av Erfaringsbank - Alle utførte ledningsfornyelses-prosjekt i regionen oppsummeres på et standardisert A4-ark. Dette blir viktig statistikkmateriale for fremtiden. Rapporteringen kan for eksempel legges inn som prisbærende post i entreprenørens kontrakt. - Her bør det også fokuseres på gode-/ dårlige løsninger, med forbedringer inn i pkt Prekvalifisering / Rammeavtaler - Samtlige ledningseiere uttrykker ønsket om samarbeid på disse områder, bl.a. for å spare tid ved anbudskonkurranser. - Dette omfatter både rådgivere, entreprenører og leverandører. - Gjerne søke samarbeid med andre kommuner med erfaringer, eks Porsgrunn, Bærum og Bergen (Se kap.3.4). - Bør søke juridisk bistand. 9.8 Byggelederskolen - Kartlegge interessen for byggeledelse, både hos ledningseiere og i private firma. - Gjennomføre erfaringsutveksling med eks. kommunene Oslo og Bergen om byggeledelse. Det ville også de satt stor pris på. - Konsentrere temaet om konvensjonell ledningsutskifting og utvalgte NoDig-metoder. - Fremdiskutere en trinnvis utdanning ved Norsk Rørsenter AS. 9.9 Faglige temadager - Maks. 1 2 pr år, arrangert i en lett tone, primært med diskusjoner i salen. - Av temaer kan nevnes byggeledelse, presentasjon av interessante prosjekt, nye idèer fra ledningseiere, inviterte foredragsholdere til kort-innlegg etc.

39 39 av Avslutning Vi håper at denne rapporten innfrir de forventninger som er stilt til Strategisk ledningsfornyelse i regionen. Mye av innholdet orienterer seg mot NoDig, fordi disse metoder egner seg svært godt til ledningsfornyelse av vannledninger. Men også fordi disse metodene kan være svært aktuelle å ta i bruk i tilknytning til de konvensjonelle utskiftingsarbeider, som er høyst aktuelle i mange sammenheng. Drammen kommune sier på sin Godt Vann -side: Utskifting av gamle rør skal i stor grad baseres på NoDig-teknologi. Uansett om ledningsfornyelse skjer ved konvensjonell utskifting, og / eller ved en eller annen NoDig-metode, må det innarbeides en strategisk tankegang hos ledningseiere. Mens en felles, strategisk tankegang innarbeides, vil man kunne høste betydelige erfaringer i et regionalt samarbeid. Og dette mener vi best utvikles gjennom en strukturert og trinnvis utvikling, hvor man under veis ser seg tilbake og oppsummerer de gode og dårlige erfaringer. Eier-forholdet til de gode løsninger kan skapes i samarbeidsforumet GVG- Ledningsnettgruppe, og vi tror det kan kalles : Kompetanseheving mot strategisk ledningsfornyelse. Det er solnedgang i Sande, boreriggene jobber døgnet rundt for VA-systemet,.akkurat som du og jeg! Med hilsen VA teknikk as Lier, Arve Hansen O:\ GVG - Strategier for ledningsfornyelse (64200)\Produksjon - Rapporter\Rapport04_10_07.doc

(13) Grøftefrie løsninger. NoDig.

(13) Grøftefrie løsninger. NoDig. (13) Grøftefrie løsninger. NoDig. Bruk av NoDig-metoder for å redusere graveomfang og anleggsvarighet Magnar Sekse, VA-etaten - Bergen kommune Infrastrukturdagene 2010, 11.febr.ms 1 Hva kjennetegner NoDig-løsninger.

Detaljer

Metoder for rehabilitering av Vannledninger Bærum erfaringer gjennom 10 år

Metoder for rehabilitering av Vannledninger Bærum erfaringer gjennom 10 år Metoder for rehabilitering av Vannledninger Bærum erfaringer gjennom 10 år - Aktuelle metoder for ulike rørmatrialer - Tilknytning av stikkledninger/anboringer - Hvilke ledningsdimensjoner er mest aktuelle

Detaljer

Rehabilitering/ fornying av ledninger ved NoDig metoder

Rehabilitering/ fornying av ledninger ved NoDig metoder VA-dagene på Vestlandet 2015 10. september 2015 Rehabilitering/ fornying av ledninger ved NoDig metoder Trym Trovik siv.ing Prosjekt/ byggeleder Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune Fornying av ledninger

Detaljer

Gravefrie rørleggingsmetoder - Miljøvennlig og rimelig

Gravefrie rørleggingsmetoder - Miljøvennlig og rimelig Gravefrie rørleggingsmetoder - Miljøvennlig og rimelig arve.hansen@asplanviak.no Høstkonferansen - Molde. 04.11.2010 10.11.2010 VA-dagene i Midt-Norge 27.10.2010 10.11.2010 VA-dagene i Midt-Norge 27.10.2010

Detaljer

NoDig! Hva? Hvorfor? Hvordan? Martina Bergh Svedahl VA-ingeniør og gruppeleder Vann og Miljø Asplan Viak i Drammen

NoDig! Hva? Hvorfor? Hvordan? Martina Bergh Svedahl VA-ingeniør og gruppeleder Vann og Miljø Asplan Viak i Drammen NoDig! Hva? Hvorfor? Hvordan? Martina Bergh Svedahl VA-ingeniør og gruppeleder Vann og Miljø Asplan Viak i Drammen Forme samfunnet se menneske HVORDAN UNNGÅ DETTE??? Kvalitet fra A til Å! Så: Hva ER egentlig

Detaljer

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger hvordan fastlegge tilstand /kvalitet på eksisterende ledningsnett valg av aktuelle metoder og løsninger oppgraving eller

Detaljer

Slik jobber Glitrevannverket/Godt vann Drammensregionen.

Slik jobber Glitrevannverket/Godt vann Drammensregionen. Slik jobber Glitrevannverket/Godt vann Drammensregionen. Informasjonsflyt - mangler og muligheter Krav til entreprenør og rådgivende ingeniør Mulighet for å levere ut informasjon Forhåpninger til ny Ledningsmodell-standard

Detaljer

Fra drikkevann til avløpsvann

Fra drikkevann til avløpsvann Vannpris-foredraget: Helsa er skjør Historiske NoDig-øyeblikk Personlige relasjoner Fra drikkevann til avløpsvann «Du er legen Ledningene er dine pasienter». Diagnose + Behandling Avløpet blokkert «Kloakkstopp»

Detaljer

UTBLOKKING RØRPRESSING BORING VA-renovering uten graving. SANDUM AS. www.sandum.no

UTBLOKKING RØRPRESSING BORING VA-renovering uten graving. SANDUM AS. www.sandum.no UTBLOKKING RØRPRESSING BORING VA-renovering uten graving. SANDUM AS Sandum AS Haakon Magnussen Ingeniør 32 77 85 53 haakon@sandum.no Sandum AS Dagens ordtak Man lærer aldri noe av sine feil. Det er først

Detaljer

FORNYELSE VA-NETT SKEDSMO KOMMUNE

FORNYELSE VA-NETT SKEDSMO KOMMUNE SKEDSMO KOMMUNE 2016-01-25 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 1 2016-01-25 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 2 2016-01-25 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 3 245 km vannledningsnett 100 km grått støpejern 1945

Detaljer

Forfallet skal stanses

Forfallet skal stanses Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Forfallet skal stanses Saneringsplan for vannledningsnettet i Oslo Vann- og avløpsetaten (VAV) vil stanse forfallet i vannledningsnettet. Målet er å opprettholde en god

Detaljer

RENOVERING AV AVLØPSLEDNINGER OG RENOVERNIG AV GRENPUNKT

RENOVERING AV AVLØPSLEDNINGER OG RENOVERNIG AV GRENPUNKT RENOVERING AV AVLØPSLEDNINGER OG RENOVERNIG AV GRENPUNKT AV TOR TØRNES Oslo 13.02.2008 1 STRØMPER 2 HATTER 3 GRAVEFRIE METODER FOR RENOVERING AV AVLØPSLEDNINGER PE-INNFØRING I EKS. RØR STRØMPEINSTALLASJON

Detaljer

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland VA-dagene for innlandet 2010 Furnes, 10. november 2010 Hovedemne: Ledningsnett: Status og utfordringer for dagens VA-nett Dagens fornyelsestakt sparer

Detaljer

Presentasjon av resultater fra pågående prosjekt om lekkasjesøking

Presentasjon av resultater fra pågående prosjekt om lekkasjesøking Presentasjon av resultater fra pågående prosjekt om lekkasjesøking Av sivilingeniør Asle Flatin, Asplan Viak Erfaringssammenstilling lekkasjesøking Hensikten med prosjektet Erfaringssammenstilling lekkasjesøking

Detaljer

14.11.2014 25?? VA-systemet i Norge. Vi jobber med noe av det viktigste i vårt samfunn Opp med selvtilliten! Rørinspeksjon Hovedledninger

14.11.2014 25?? VA-systemet i Norge. Vi jobber med noe av det viktigste i vårt samfunn Opp med selvtilliten! Rørinspeksjon Hovedledninger Kurs i kvalitetskontroll Vann / Avløp: Stikkledninger, bunnledninger og innvendig røropplegg Garder kurs- og konferansesenter, 5. 7. november 2014 VA-systemet i Norge Arve Hansen, VA teknikk as arve@va-teknikk.no

Detaljer

NoDig-løsninger. Agenda. Metoder for renovering av VA-ledninger. Krav til forundersøkelser. Hva skjer i NoDig-bransjen for tiden?

NoDig-løsninger. Agenda. Metoder for renovering av VA-ledninger. Krav til forundersøkelser. Hva skjer i NoDig-bransjen for tiden? 1 2 Agenda Krav til forundersøkelser De mest sentrale stikkord Hva skjer i NoDig-bransjen for tiden? Litt om trender og utvikling Spørsmål og kommentarer! 3 Inndeling av metoder 1) Renovering: Strukturelle

Detaljer

VA/Miljø-blad og VA-norm Status og videre utvikling. Sivilingeniør Odd Lieng Norsk Rørsenter

VA/Miljø-blad og VA-norm Status og videre utvikling. Sivilingeniør Odd Lieng Norsk Rørsenter VA/Miljø-blad og VA-norm Status og videre utvikling Sivilingeniør Odd Lieng Norsk Rørsenter 1 Hva er VA/Miljø-blad? Stiftelse hvor formålet er å utarbeide veiledende normer innen VA faget Beste praksis

Detaljer

Hvordan velge riktig utskiftingstakt på ledningsnettet?

Hvordan velge riktig utskiftingstakt på ledningsnettet? Hvordan velge riktig utskiftingstakt på ledningsnettet? Seniorforsker Jon Røstum Jon.rostum@sintef.no Teknologi for et bedre samfunn 1 Hva er riktig fornyelsesbehov? 2 %? 1 %? Kilde: VAV årsrapport 2011

Detaljer

Ledningsfornyelse i norske kommuner

Ledningsfornyelse i norske kommuner Hallingtreff 2016 Ledningsfornyelse i norske kommuner 1 v/toril Hofshagen, Norsk Vann Holder kommunene høyt nok tempo? Nei, ikke på landsbasis 2 Status nasjonalt (KOSTRA 2014) 43.800 km komm. vannledninger

Detaljer

Gravefrie løsninger (NoDig) i stadig utvikling.

Gravefrie løsninger (NoDig) i stadig utvikling. Gravefrie løsninger (NoDig) i stadig utvikling. Bruk av NoDig-metoder for å redusere graveomfang og anleggsvarighet Fagdirektør Magnar Sekse, Bergen kommune, VA-etaten Infrastrukturdagene 2014 NoDig ms

Detaljer

1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010

1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010 1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010 DAG 2: Sanering/rehabilitering av ledningsnett Tittel: Akseptabel utskiftingstakt på ledningsnettet Steinkjer kommune, avd for plan og natur v/arne

Detaljer

Hvordan beholde god vannkvalitet på nettet Sikre produkter mot tilbakeslag av forurenset vann/v trykkløst nett. Mosjøen 13 og 14 febr.

Hvordan beholde god vannkvalitet på nettet Sikre produkter mot tilbakeslag av forurenset vann/v trykkløst nett. Mosjøen 13 og 14 febr. Hvordan beholde god vannkvalitet på nettet Sikre produkter mot tilbakeslag av forurenset vann/v trykkløst nett Mosjøen 13 og 14 febr. 2013 Erfaringer med praktiske tiltak for å sikre vannkvaliteten ved

Detaljer

Godt Vann Drammensregionen (GVD)

Godt Vann Drammensregionen (GVD) (GVD) Samarbeidsprosjekt om vann og avløp Hurum kommune Røyken kommune Lier kommune Drammen kommune Sande kommune Svelvik kommune Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Modum kommune Glitrevannverket Fakta

Detaljer

NoDig: Miljø- og kostnadseffektiv ledningsfornyelse. VA-dagene i Midt-Norge, 27.10.2010. arve.hansen@asplanviak.no

NoDig: Miljø- og kostnadseffektiv ledningsfornyelse. VA-dagene i Midt-Norge, 27.10.2010. arve.hansen@asplanviak.no NoDig: Miljø- og kostnadseffektiv ledningsfornyelse arve.hansen@asplanviak.no VA-dagene i Midt-Norge, 27.10.2010 10.11.2010 10.11.2010 10.11.2010 10.11.2010 10.11.2010 Miljøregnskap NoDig vs. åpen grøft

Detaljer

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Av Odd Atle Tveit Odd Atle Tveit er sivilingeniør ansatt i Trondheim kommune

Detaljer

VA-miljøkalkulator. Geir Henning Hansen Asplan Viak AS. Norsk vannforening 10.03.2011

VA-miljøkalkulator. Geir Henning Hansen Asplan Viak AS. Norsk vannforening 10.03.2011 VA-miljøkalkulator Geir Henning Hansen Asplan Viak AS Norsk vannforening 10.03.2011 Utblokking Retningsstyrt boring Strømperenovering PU-Liner Ved NoDig oppnås Minimale inngrep Økonomiske besparelser Raskere

Detaljer

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 20.9.2012 May Britt Dahle Seniorrådgiver/prosjektleder Mattilsynet

Detaljer

Fokus på private vassleidningar: Held dei mål? Tirsdag 15. oktober 2013 arve@va-teknikk.no

Fokus på private vassleidningar: Held dei mål? Tirsdag 15. oktober 2013 arve@va-teknikk.no Fokus på private vassleidningar: Held dei mål? Tirsdag 15. oktober 2013 arve@va-teknikk.no Nei!!! «Fokus på anboringer» Før 1900 Terje Mellingen Bergen Vann KF Etter 2010 Hvorfor har utviklingen stått

Detaljer

Sluttrapport fra Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsnettfornyelse

Sluttrapport fra Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsnettfornyelse Sluttrapport fra Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsnettfornyelse Mandat og sammensetning Arbeidsgruppe ledningsnettfornyelse ble opprettet i desember 2011, og hadde sitt første møte 27.01.2012. Gruppa

Detaljer

NYTT SRA UTFORDRINGER I BYGGEFASEN Fremdrift Økonomi - Kvalitet ENEBAKK KOMMUNE

NYTT SRA UTFORDRINGER I BYGGEFASEN Fremdrift Økonomi - Kvalitet ENEBAKK KOMMUNE NYTT SRA UTFORDRINGER I BYGGEFASEN Fremdrift Økonomi - Kvalitet Prosjektutfordringer Enheten for Eiendom og kommunalteknikk med 5 personer 4 på drift skal fungere normalt Liten BH org; PL og ass PL, AsplanViak

Detaljer

Fordeler og ulemper m/ utblokking v/ Dag Espen Båsum

Fordeler og ulemper m/ utblokking v/ Dag Espen Båsum Fordeler og ulemper m/ utblokking v/ Dag Espen Båsum 1952 Båsum Boring AS Utvikling 1980 1952-2014 1975 2002 2005 Startet med gjennomboring i 1975 Norges største borerigg med kapasitet ned til 1500 meter

Detaljer

Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006. Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR. Avløpsnett

Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006. Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR. Avløpsnett Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006 Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR Avløpsnett Av Jørund Ofte, Steinar Skoglund, Ragnar Storhaug og Terje Wikstrøm 05.04.06 1 Foredrag avløpsnett - Innhold

Detaljer

Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsnettet

Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsnettet Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsnettet Seniorforsker Jon Røstum Jon.Rostum@sintef.no Teknologi for et bedre samfunn 1 KOSTRA: årlig fornyelse pr 2012 Avløp 0,48 % Vann - 0,66 % Nasjonalt mål

Detaljer

Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling. Kriterier for utskifting av ledningsnett

Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling. Kriterier for utskifting av ledningsnett Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling Kriterier for utskifting av ledningsnett Husk å presentere deg Trondheim kommune Temaer: 1. Parametre som legges til grunn for utskifting/rehabilitering 2.

Detaljer

«Vann på avveie» - Innovative løsninger.

«Vann på avveie» - Innovative løsninger. Stikkledninger: Ansvar og teknisk utforming. «Vann på avveie» - Innovative løsninger. Onsdag 15. mai 2013 arve.hansen@asplanviak.no Private ledninger =. Hovedledninger Innomhus Stikkledninger Bunnledninger

Detaljer

REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HBE-09/4426-1 K23 &18 23434/09 27.04.2009. Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HBE-09/4426-1 K23 &18 23434/09 27.04.2009. Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HBE-09/4426-1 K23 &18 23434/09 27.04.2009 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging

Detaljer

1. PRIVATE STIKKLEDNINGER. Privat stikkledning kan betjene èn eller flere eiendommer (Privat fellesanlegg).

1. PRIVATE STIKKLEDNINGER. Privat stikkledning kan betjene èn eller flere eiendommer (Privat fellesanlegg). 1. PRIVATE STIKKLEDNINGER. Privat stikkledning kan betjene èn eller flere eiendommer (Privat fellesanlegg). 1.1. Generelt. 1.1.1 Regelverket. Denne norm gir utfyllende regler til Plan- og bygningsloven

Detaljer

Hva skal vi snakke om GVD Kvalitetssikring av VA-GIS data GIS er en forutsetning for god VA drift! mangelfullt kart = Stort hull! Om os Kart som Driftssystem COWI rapporten/prosjektet GIS som info til

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet Hvorfor kartlegge risikofaktorer 1 Hvordan kartlegge/simulere problemer Områder med høyt vannforbruk, lavt trykk, høybrekk med mer

Detaljer

Velger vi ut de riktige prosjektene for ledningsfornyelse? v/ Dag Lauvås, VA-virksomheten, Drammen kommune

Velger vi ut de riktige prosjektene for ledningsfornyelse? v/ Dag Lauvås, VA-virksomheten, Drammen kommune Moderne innkjøp av ledningsfornyelse Har vi nok fagfolk med kompetanse? Kan vi gjøre innkjøpene smartere? Velger vi ut de riktige prosjektene for ledningsfornyelse? Hallingtreff 13. 15. januar 2016 v/

Detaljer

Foto Flemming Larsen. GVD Sommerseminar, velkommen!

Foto Flemming Larsen. GVD Sommerseminar, velkommen! Foto Flemming Larsen GVD Sommerseminar, velkommen! Dagens program: Kl Tema Ansvarlig 11.00- LUNSJ 11.45 11.45 Velkommen - Status i GVD-programmet Fruene Haugestad Arild Eek og Ragnhild Leirset 12.00 Fordeler

Detaljer

(16) Slokkevannforsyning og sprinkling slik gjør vi det i Drammensregionen!

(16) Slokkevannforsyning og sprinkling slik gjør vi det i Drammensregionen! (16) Slokkevannforsyning og sprinkling slik gjør vi det i Drammensregionen! - Retningslinjer og veiledning - Service til sprinklereiere og utbyggere - Vurderinger av forsyningskapasitet og leveringssikkerhet

Detaljer

Beredskapsøvelse 19.04.07 - Oppsummering

Beredskapsøvelse 19.04.07 - Oppsummering NOTAT Samarbeidsprosjektet GODT VANN Til: Prosjektstyret Fra: Jarle Eirik Skaret supplert av Christen Ræstad Kopi: DATO: DRAMMEN, 23. APRIL 2007 GVG GJENNOMFØRINGSFASEN Drammen, Lier, Nedre Eiker, Røyken,

Detaljer

Lekkasjesøking og lekkasjekontroll 13.06.12

Lekkasjesøking og lekkasjekontroll 13.06.12 Lekkasjesøking og lekkasjekontroll 13.06.12 Vanndamman Vannforsyning i Kristiansund Kvernberget Ørnvika Bolgvatnet krisevannkilde Freifjorden Storvatnet behandlingsanlegg Freiåsen Storvatnet hovedkilde

Detaljer

Stemmer ikke kartet med terrenget?

Stemmer ikke kartet med terrenget? Hvordan vi arbeider i Nesodden kommune for å få VA-kartet til å stemme med terrenget: Datafangst og dokumentasjon av det rehabiliterte ledningsnettet Arne Johansen og Einar Kjesbu Virksomhet Infrastruktur

Detaljer

Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsne5et

Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsne5et Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsne5et Går det an å bli god på fornyelse av VA- ledningsne7 når man ikke vet hvilke ledninger man har, ei heller har oversikt over

Detaljer

Årsmelding 2005 Forslag datert: 15. februar 2006

Årsmelding 2005 Forslag datert: 15. februar 2006 Årsmelding 2005 Forslag datert: 15. februar 2006 1 Årsmelding 2005 GODT VANN Gjennom samarbeid med Glitrevannverket utarbeidet kommunene i Drammen, Lier, Nedre Eiker og Røyken en felles Hovedplan for vannforsyningen.

Detaljer

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Kommunalteknikk 2008 Odd Atle Tveit Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Prosedyrer i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva

Detaljer

Private stikkledninger praksis i Bærum

Private stikkledninger praksis i Bærum Private stikkledninger praksis i Bærum Pålegg Samarbeid ved ledningsfornyelse Private vannlekkasjer Produktkvalitet Råd/krav 15.04.2011 1 Grensesnitt mellom offentlige og private ledninger 15.04.2011 2

Detaljer

Ledningsfornyelse i Norge: Forvalter vi ressursene riktig?

Ledningsfornyelse i Norge: Forvalter vi ressursene riktig? SSTT, Oslo 2016 Ledningsfornyelse i Norge: Forvalter vi ressursene riktig? 1 v/toril Hofshagen, Norsk Vann Nei. Men vi har erkjent utfordringene. Og vi er i gang med jobben. Men vi må skru opp tempoet.

Detaljer

Lekkasjesøker Arnt Olav Holm

Lekkasjesøker Arnt Olav Holm Lekkasjesøker Arnt Olav Holm «Feil på nyanlegg»: Med dagens kunnskap om produkter, utførelse og levetid: Tidspress i anleggsfasen må ikke ødelegge VAsystemets kvalitet. Hva med opplæring av gutta i grøfta

Detaljer

Vi møtes i Stavern: Justissektorens kursog konferansesenter www.stavernjko.no. Nytt og gammelt VA-ledningsnett:

Vi møtes i Stavern: Justissektorens kursog konferansesenter www.stavernjko.no. Nytt og gammelt VA-ledningsnett: Nytt og gammelt VA-ledningsnett: Spyling / Rørinspeksjon Tetthetsprøving / Desinfeksjon Lekkasjekontroll / Trasésøk Målgruppe: Kommuner og interkommunale selskap Rådgivende ingeniører Rørleverandører /

Detaljer

Fornyelse av private vann-/ avløpsledninger

Fornyelse av private vann-/ avløpsledninger Fornyelse av private vann-/ avløpsledninger Temadag RIN SSTT, 14. April 2011 Live Johannessen Virksomhetsleder Vann og avløp i Drammen kommune Kommunens praksis Drammen Kommunen som myndighet og veileder

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit Tiltak for sikker drift av vannledningsnett Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Våre rutiner i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva gjør vi

Detaljer

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...

Detaljer

FORPROSJEKT VANN OG AVLØP FOR RENÅFJELLET FB-G, H OG I

FORPROSJEKT VANN OG AVLØP FOR RENÅFJELLET FB-G, H OG I FORPROSJEKT VANN OG AVLØP FOR RENÅFJELLET FB-G, H OG I 21.mars 2013 INNLEDNING I forbindelse med reguleringsplan arbeidet og Renåfjellet delfelt FB-G, H og I i Rendalen kommune, har vi utarbeidet ett VA

Detaljer

VA fagsamling Helgeland Driftsassistanse VA. Thon Hotel Brønnøysund 3. og 4. februar 2010

VA fagsamling Helgeland Driftsassistanse VA. Thon Hotel Brønnøysund 3. og 4. februar 2010 VA fagsamling Helgeland Driftsassistanse VA Thon Hotel Brønnøysund 3. og 4. februar 2010 1 Deltagerliste hotell skyss m.v.. Sjekk om alt stemmer på lista i forhold til det dere har bestilt Sjekk hvilket

Detaljer

Dato: 11. juni 2014 KFVANN 23/14. Styret for Bergen Vann KF. Anskaffelse av TV-bil BV-5404-200414651-101. Hva saken gjelder:

Dato: 11. juni 2014 KFVANN 23/14. Styret for Bergen Vann KF. Anskaffelse av TV-bil BV-5404-200414651-101. Hva saken gjelder: Dato: 11. juni 2014 KFVANN 23/14 Styret for Bergen Vann KF Anskaffelse av TV-bil JOTA BV-5404-200414651-101 Hva saken gjelder: Bergen Vann KF (BV) disponerer i dag to biler med TV-utstyr for rørinspeksjon

Detaljer

Enebakk bruker 140 mill. kr for å redde sårbar resipient

Enebakk bruker 140 mill. kr for å redde sårbar resipient Enebakk bruker 140 mill. kr for å redde sårbar resipient Kjell Terje Nedland, Asplan Viak, byggherrerådgiver Enebakk kommune har tre tettsteder med hvert sitt renseanlegg: Flateby, Mekanisk kjemisk anlegg

Detaljer

ÅRSMØTE I RØRINSPEKSJON - NORGE, 25. AUGUST 2010 SAK 2/2010

ÅRSMØTE I RØRINSPEKSJON - NORGE, 25. AUGUST 2010 SAK 2/2010 Side 1/6 ÅRSMØTE I RØRINSPEKSJON - NORGE, 25. AUGUST 2010 ÅRSBERETNING 2009 SAK 2/2010 Styret Styret har hatt følgende sammensetning i 2009: Leder Finn Jenssen, Skien kommune Medlem Arnt Olav Holm, Vestfold

Detaljer

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

Anlegg. Drift. Kontroll

Anlegg. Drift. Kontroll Anlegg Drift Kontroll BEDRIFTEN Etablert: 1973 Lokalisering: Ansatte: Lokaler: Eikelandsosen i Fusa Kommune 8 personer Egne lokaler på 3.400 m2 tomt 234 m2 kontor 886 m2 verksted/lager 360 m2 lagerhall

Detaljer

Godt Vann Drammensregionen [GVD] Presentasjon av GVD programmets prosjekter, Lekkasjekontroll, Strategi og gjennomføring i 9 kommuner

Godt Vann Drammensregionen [GVD] Presentasjon av GVD programmets prosjekter, Lekkasjekontroll, Strategi og gjennomføring i 9 kommuner Godt Vann Drammensregionen [GVD] Presentasjon av GVD programmets prosjekter, Lekkasjekontroll, Strategi og gjennomføring i 9 kommuner Godt Vann Drammensregionen (GVD) Samarbeide mellom 9 kommuner Innen

Detaljer

Sjekkliste for kommunal overtakelse av anlegg se pkt om Gemini VA Rutinesamling Skjema Skjema for registrering av stikkledninger

Sjekkliste for kommunal overtakelse av anlegg se pkt om Gemini VA Rutinesamling Skjema Skjema for registrering av stikkledninger Revisjon nr.0 Utarbeidet av: agk Dato: 11.03.14 Side 1 av 5 1 Hensikt/sammendrag Sikre at alt anlegg som bygges og leveres blir registrert i Gemini VA Sikre god kvalitet på de opplysninger som legges inn

Detaljer

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims Disse deltar på møtet fra Sandnes kommune: Monica N. Nesse, forurensningsmyndighet og myndighetsutøvelse E-post: monica.nesse@sandnes.kommune.no,

Detaljer

Ål kommune Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg. Utgave: 1 Dato: 2009-01-22

Ål kommune Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg. Utgave: 1 Dato: 2009-01-22 Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg Utgave: 1 Dato: 2009-01-22 Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til

Detaljer

Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side. Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund

Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side. Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Maskinentreprenørens forbund Stiftet 1948 En frittstående bransje-

Detaljer

Planlegging og prosjektering av rehabiliteringsprosjekter Norsk Vannforening 13.02.2008

Planlegging og prosjektering av rehabiliteringsprosjekter Norsk Vannforening 13.02.2008 Planlegging og prosjektering av rehabiliteringsprosjekter Norsk Vannforening 13.02.2008 Egen bakgrunn Espen Killingmo, avdelingsleder / VA-ingeniør 20 års erfaring fra planlegging, prosjektering og byggeledelse

Detaljer

VA ledningsnettet 2012 Normer, beskrivelse og utførende grøftearbeid.

VA ledningsnettet 2012 Normer, beskrivelse og utførende grøftearbeid. Normer, beskrivelse og utførende grøftearbeid. Ole H Bævre, Pipelife Norge AS 1 Normer, beskrivelse og utførende grøftearbeid. 2 Normer, beskrivelse og utførende grøftearbeid Hva er status på dagens VA

Detaljer

RIN Temadager - Stavern 16.08.2012 arve.hansen@asplanviak.no Kumsikkerhet «Det startet med Kåre Aabye»:

RIN Temadager - Stavern 16.08.2012 arve.hansen@asplanviak.no Kumsikkerhet «Det startet med Kåre Aabye»: RIN Temadager - Stavern 16.08.2012 arve.hansen@asplanviak.no Kumsikkerhet «Det startet med Kåre Aabye»: 1 «Dødsulykken» illustrerer faren: Betongklossen var ingen forankring, kun understøttelse. Ensidig

Detaljer

Juleseminar 2013, velkommen!

Juleseminar 2013, velkommen! Juleseminar 2013, velkommen! Dagens program: Kl Tema Ansvarlig 1100 Lunsj Fruene Haugestad 11.45 Velkommen - Nytt siden sist - GVD s hovedutfordringer i 2014 Ragnhild Leirset, GVD, Arild Eek, GVD-styreleder

Detaljer

DIVA digitalt verktøy for VA-forvaltning

DIVA digitalt verktøy for VA-forvaltning The image part with relationship ID rid2 was not found in the file. DIVA digitalt verktøy for VA-forvaltning FoU-samarbeide for utvikling av en ny type forvaltningsstøtte for utarbeidelse av hovedplaner

Detaljer

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Thomas G. Naalsund Bygg- og anleggsanskaffelser, 16. oktober 2014 Introduksjon Dagens temaer 3 Generelt om forhandlingsadgang ved offentlige anskaffelser Grensen

Detaljer

Bruk av NO dig/utblokking i Eid kommune - erfaringar. Eid kommune v/ Per Bøen

Bruk av NO dig/utblokking i Eid kommune - erfaringar. Eid kommune v/ Per Bøen Bruk av NO dig/utblokking i Eid Eid kommune v/ Per Bøen Eid kommune har hatt 4 prosjekt der det har vore gjennomført utblokking/krekking av vasslinje. Alle desse prosjekta er knytt til Kaldekloven vassverk,

Detaljer

Tilstandsbarometeret 2013

Tilstandsbarometeret 2013 Tilstandsbarometeret 2013 Frogn kommune OPPDRAG Kartleggingsdugnad 2013 EMNE Tilstand og vedlikeholdsstatus i kommunal og fylkeskommunal bygningsmasse DOKUMENTKODE 124829-TVF-RAP-001-215 Med mindre annet

Detaljer

Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema

Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema VA-konferansen 2008 Driftsassistansen VA Møre og Romsdal Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema Bakgrunn og motivasjon for å gå i gang Systemoppbygging Personell Hvordan har

Detaljer

VA-dagene Innlandet 201 10. november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG?

VA-dagene Innlandet 201 10. november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG? VA-dagene Innlandet 201 10. november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG? Av adm. dir. Peter Batta Huseiernes Landsforbund Interesseorganisasjon for alle som eier bolig HVILKE KRAV BØR ABONNENTENE

Detaljer

Analyse av kapasitet i vannforsyningsnettet i forbindelse med utbygging/fortetting

Analyse av kapasitet i vannforsyningsnettet i forbindelse med utbygging/fortetting Vedlegg V7 Hamar kommune Analyse av kapasitet i vannforsyningsnettet i forbindelse med utbygging/fortetting Bydel Hamar Nord, Sentrum, Ingeberg og Trehørningen. Oppdragsgiver: Hamar komune Formell oppdragstittel:

Detaljer

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann...

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann... Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 604361-01 VA Skrimsletta 25.11.2015 Revisjon A Frank Jacobsen Knut Robert Robertsen VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA INNHOLD Innledning...

Detaljer

Kvaltetsikring av ledningsanlegg og innstallasjoner Bruk av produkter som sikrer mot tilbakeslag av forurenset vann v/trykkløst nett

Kvaltetsikring av ledningsanlegg og innstallasjoner Bruk av produkter som sikrer mot tilbakeslag av forurenset vann v/trykkløst nett Kvaltetsikring av ledningsanlegg og innstallasjoner Bruk av produkter som sikrer mot tilbakeslag av forurenset vann v/trykkløst nett Hans Hatmyr Fra behandlingsanlegget VIVA i Trondheim Fra behandlingsanlegg

Detaljer

Vurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold.

Vurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold. Fylkesmannen i Vestfold Miljøvernavdelingen Postboks 2076 3103 Tønsberg Att.: Berit Løkken Jernbanealleen 17 3210 Sandefjord Telefon: 335 222 60 Telefax: 335 222 61 Mail: firmapost@vaconsult.no Hjemmeside:

Detaljer

Båsum Boring AS Utvikling

Båsum Boring AS Utvikling 1952 Båsum Boring AS Utvikling 1980 1952-2013 2001 2006 2002 2005 Anskaffelse av utblokkingsutstyr og oppdrag innen dette Norges største borerigg med kapasitet ned til 1500 meter Båsum Boring as etablert

Detaljer

Helgeland og HEWA s årskonferanse 2011. Ledningskartverk

Helgeland og HEWA s årskonferanse 2011. Ledningskartverk Driftsassistansen i Østfold IKS Helgeland og HEWA s årskonferanse 2011 Ledningskartverk Driftsassistansen i Østfold og Gemini VA. Av Tron-Sverre Johansen DaØ 2011 1 Driftsassistansen i Østfold DaØ Driftsassistansen

Detaljer

Stavanger kommune har vedtatt å overta ansvaret for stikkledninger ut av offentlig veggrunn.

Stavanger kommune har vedtatt å overta ansvaret for stikkledninger ut av offentlig veggrunn. Mai 2013 Kristin Sinnes Stavanger kommune har vedtatt å overta ansvaret for stikkledninger ut av offentlig veggrunn. Hvilke tekniske og økonomiske konsekvenser har dette hatt i praksis? Gjennomføring

Detaljer

Overtakelse av private stikkledninger i Stavanger

Overtakelse av private stikkledninger i Stavanger Overtakelse av private stikkledninger i Stavanger 05.05.09 Kommunalstyret for miljø og utbygging gjør følgende vedtak: Kommunalstyret ber VA- verket om å utrede overtakelse av private stikkledninger Kommunalstyresaken

Detaljer

Fagrådets driftseminar

Fagrådets driftseminar Fagrådets driftseminar GVD Lekkasjekontroll Hvordan gjør vi? Godt Vann Drammensregionen Lekkasjekontroll Godt Vann Drammensregionen (GVD) Samarbeide mellom 9 kommuner 171.000 innbyggere 156.000 har kommunalt

Detaljer

Norm for installasjon av vannmålere i Berg kommune

Norm for installasjon av vannmålere i Berg kommune Saksnr: 205/06 Gjeldende fra 1. april 2006 Norm for installasjon av vannmålere i Berg kommune Berg kommune, Plan & Næring, 9385 Skaland Tlf. 77 85 90 00, Faks: 77 85 90 01 E-post: postmottak@berg.kommune.no,

Detaljer

Nye organisasjonsformer i VAsektoren. Kan en løse utfordringene bransjen står overfor gjennom utvidet kommunalt samarbeid?

Nye organisasjonsformer i VAsektoren. Kan en løse utfordringene bransjen står overfor gjennom utvidet kommunalt samarbeid? Nye organisasjonsformer i VAsektoren. Kan en løse utfordringene bransjen står overfor gjennom utvidet kommunalt samarbeid? Seminar i Molde 6. april 2005 Side 1 Utfordringer for VA-verkene. Mulige modeller

Detaljer

Veileder i kontrahering av byggeledere. Hvordan unngå byggeskandaler?

Veileder i kontrahering av byggeledere. Hvordan unngå byggeskandaler? Veileder i kontrahering av byggeledere. Hvordan unngå byggeskandaler? Sivilingeniør Erling Malm NKF - Bygg og eiendom Norsk Kommunalteknisk Forening Ideell medlemsforening ingen eiere MÅL : Informasjons-

Detaljer

Teknologi og betydning for individuelle kontra kollektive løsninger

Teknologi og betydning for individuelle kontra kollektive løsninger Teknologi og betydning for individuelle kontra kollektive løsninger Bruk av NO-DIG Når passer det og når passer det ikke? 6 kommuners samarbeid mellom store byer i Norden Variasjoner i strategier Frode

Detaljer

Trykkluft lekkasje kontroll

Trykkluft lekkasje kontroll Trykkluft lekkasje kontroll Tilbud/nyhetsbrev på utførelse av trykkluft lekkasje kontroll. 3 motivasjons faktorer for å utføre trykkluft lekkasje kontroll: Registrering og utbedring av lekkasjer er enøk

Detaljer

Kommunalteknikk Ansvarsområder

Kommunalteknikk Ansvarsområder Kommunalteknikk Ansvarsområder Kommunal vannforsyning Kommunal avløpshandtering Kommunale veger Trafikksikkerhet Parkeringsordning Parker Damsikkerhet Hoklingen Kommunalteknikk Magne Magne Farstad Farstad

Detaljer

X, Y og Z Bergen 2015 Over og Under Bakken

X, Y og Z Bergen 2015 Over og Under Bakken X, Y og Z Bergen 2015 Over og Under Bakken Oddbjørn Andersen Vann- og avløpsetaten Prosjektleder sentrumsprosjekter + Representerer Va-etaten i Graveklubben GRAVEKLUBBEN I BERGEN KOORDINERING I GRUNNEN

Detaljer

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Komite KMBY 06.12.11 VA 1 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no VA-etatens oppgaver er å sørge for: God, tilstrekkelig

Detaljer

14.11.2014. Jeg har jobbet i bransjen siden 1994. Prøver å gjøre så godt jeg kan, men. Jeg lykkes ikke alltid! Rapportering - Avløpsledninger

14.11.2014. Jeg har jobbet i bransjen siden 1994. Prøver å gjøre så godt jeg kan, men. Jeg lykkes ikke alltid! Rapportering - Avløpsledninger Kurs i kvalitetskontroll Vann / Avløp: Stikkledninger, bunnledninger og innvendig røropplegg Garder kurs- og konferansesenter, 5. 7. november 2014 Forundersøkelser og tilstandskontroll: Rapportering -

Detaljer

NO-DIG LØYSINGAR. Jon Sigve Sundnes Avdelingsleder Byentreprenøren. NCC Construction Anlegg Vest - DK Bergen

NO-DIG LØYSINGAR. Jon Sigve Sundnes Avdelingsleder Byentreprenøren. NCC Construction Anlegg Vest - DK Bergen NO-DIG LØYSINGAR Jon Sigve Sundnes Avdelingsleder Byentreprenøren NCC Construction Anlegg Vest - DK Bergen NCC i kortversjon Eit av Nordens leiande entreprenørog eigedomsutviklingsselskap Sverige, Norge,

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Invitasjon til kurs i rørinspeksjon med videokamera på HOVEDLEDNINGER (Det avholdes eget kurs for stikkledninger)

Invitasjon til kurs i rørinspeksjon med videokamera på HOVEDLEDNINGER (Det avholdes eget kurs for stikkledninger) Invitasjon til kurs i rørinspeksjon med videokamera på HOVEDLEDNINGER (Det avholdes eget kurs for stikkledninger) Sted: Tid: 27. - 29. januar 2015 Påmeldingsfrist: 12.12.2014 Rørinspeksjon-Norge (RIN)

Detaljer